nr årgang NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "nr. 1. 2005 29.04.2005 7. årgang NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2"

Transkript

1 NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2 Ny arbeidsmiljølov er underveis side 10 Fire problemstillinger knyttet til foreldelse side 11 Side 1 av 25

2 Leder av generalsekretær Thor A. Andersen Våren er kommet I hvert fall i Sandefjord. Båtpussen er startet. Bøndene er i full gang med våronna og utestua er klar til bruk. Det skal bli godt! Siden forrige nummer at NIFnytt har det skjedd en masse. Jeg skal prøve å oppdatere dere litt: Kredittopplysningsbransjens tilknytning til inkassobransjen Siden samarbeidsavtalene med kredittopplysningsbransjen opphørte i fjor våres har det vært en rekke samtaler og møter mellom partene. I skrivende stund ser det ikke ut som vi kan komme til en direkte enighet og foreningen har derfor valgt å sette en fast pris på samarbeid og tilgang til møter/arrangementer. Det gjenstår da å se om prisfastsettelsen på dette faller i smak. Vi har uansett satt av mulig tale- og presentasjonstid på vårt neste arrangement. Bankpower tilbud til medlemmene Arbeidet med å forhandle frem nye priser og løsninger for medlemmene både på sikkerhet så vel som øvrige forsikringer er nå i ferd med å sluttføres. Så langt, etter mitt møte med Norwegian Broker forleden ser det meget bra ut. Prosjekt: Informasjonsuke på videregående skole Styret i NIF har vurdert et opplegg som ACA International kjører i U.S.A. hvor de informerer ungdom på videregående skole nivå om kreditt- og inkassoproblematikk. I arbeidet med dette har styret fått tilgang til materiale som Lindorff har benyttet på det samme nivået. Dette vil nå bearbeides og tilrettelegges for våre medlemmer, slik at de kan kjøre tilsvarende informasjonsopplegg på sine lokale videregående skoler. DSF Det Sentrale Folkeregister endring i oppslagsmuligheter Som alle nå vet har vi i lengre tid hatt samtaler med Finansdepartementet og bransjens oppslagmuligheter i DSF. Jeg sitter igjen med forholdsvis positive inntrykk fra disse samtalene, men er selvfølgelig noe bekymret over at det tar såpass lang tid. Nytt saksbehandlingssystem for Namssaker fra Vi er i løpende dialog med Statens Innkrevingssentral som kommer til å bli inngangsportalen på fremtidens elektroniske begjæringer. Vi er bekymret over at det Side 2 av 25

3 så langt ikke har vært mulig å få oppgitt de såkalte Record Lay out ene slik at vi kan begynne å tilpasse vår egen programvare. Det arbeides derfor med å få til et møte i Oslo hvor standard programvareleverandører, byråer som egenutvikler programvaren og eventuelle dataansvarlige og interesserte for øvrig kan delta. Møte bør kunne arrangeres i løpet av juni. Rettsgebyret 2005 Som dere alle har sett har vi brukt mye tid og ressurser på oppfølgingen av den ekstreme økningen i rettsgebyrene de siste årene. Med bistand fra Gambit og Lindorff har vi nå vært i kontakt med flere politikere i forbindelse med landsmøtene som har vært avholdt. Det arbeides videre med fortsatt dialog med sentrale stortingspolitikere og grupper da det nå nærmer seg tiden for revidert statsbudsjett. Generalforsamling og Inkassofagdager 2005 Med undertegnede og Lise inkludert var det 116 personer registrert til årets arrangement på Gardermoen. Vi har fått en rekke positive tilbakemeldinger og ser frem til neste års generalforsamling allerede. Styret har i sin evaluering besluttet at det skal legges større vekt på den åpne debatten, med profesjonell møteledelse, mulighet for forskuddsvis innsendelse av temaer og spørsmål samt noe mer fokus på praktiske, individuelle problemstillinger som berør medlemmene i det daglige. Budsjettmøte og Bransjetreff 2005 Så har vi det neste arrangementet. Budapest i oktober. Umiddelbart etter at invitasjonen var sendt ut pr. epost kom de første påmeldingene. Her og nå håper jeg at vi har reservert nok flybilletter. Programmet, faglig og sosialt skulle være i tråd med tidligere ønsker og vi har satt av noe tid til eventuelle samarbeidspartnere. Datatilsynets anmodning om uttalelse om inkassobyråers bruk og behov av kredittopplysninger Foreningen har brukt noe tid på dette. Lovutvalget har vært inne i bildet og formannen, Tor Ukkelberg har formulert en meget bra uttalelse fra foreningen. Bør bransjen / NIF tilstrebe en bransjenorm vedr. "Objektive bevis for tapsføring av fakturakrav i henhold til IFRS? Dette var spørsmålet som styret stilte seg. Det viste seg da at flere av våre medlemmer allerede hadde begynt å arbeide med saken. Medlemmer som ikke hadde noe i mot å dele sine erfaringer med resten av bransjen. På siste styremøte vedtok derfor styret å benytte denne muligheten og vi vil på det nærmeste kunne sende ut Norske Inkassobyråers Forenings bransjenorm. Høringsnotat Forslag om endringer i reglene om konkurskarantene Foreningen har avgitt uttalelse i saken. Denne og andre høringsuttalelser vil nå bli lagt ut på foreningens hjemmesider under Medlemsservice. Side 3 av 25

4 Nye Odelstingsproposisjoner Ot.prp.nr. 51 ( ) Om lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Ot.prp.nr. 53 ( ) Om lov om endringer i lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet). Ot.prp.nr. 63 ( ) Om lov om endringar i inkassolova (krav om å vere eigna m.m.) Ot.prp.nr. 66 ( ) Om lov om endringar i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og andre lover Dette er fire sentrale proposisjoner som berører alt fra omorganiseringen av forliksrådene og namsmennen, direkte tvangsinndrivelse avuimotsagte krav, egnethetsvurdering av eiere og styre i inkassobyråene til tinglysing av alle utleggsforretninger, inklusive de negative. Kopi av disse i PDF format kan fåes ved henvendelse til generalsekretæren. Med dette ønsker jeg dere alle en fortsatt fin vår! Vil du ha inn en kunngjøring, noe du vil dele med andre, en annonse eller annet i NIFnytt? Ta kontakt med oss pr. telefon , eller send oss en e-post: Side 4 av 25

5 Innholdsfortegnelse: Leder side 2 Møtekalender våren/høsten side 5 Kurskalender høsten side 5 Formannens hjørne...side 6 Våre medlemmer, Vest Inkasso AS. side 9 Ny arbeidsmiljølov er underveis..side 10 Fire problemstillinger knyttet til foreldelse når kravet er pantsikret side 11 Budsjettmøte/bransjetreff Budapest side 21 ErgoEphorma s spalte...side 22 Møtekalender våren 2005 Inkassoklagenemnda Lovutvalget Inkassoklagenemnda Styremøte 23. mai 26. mai 13. juni 14. juni Kurskalender høsten 2005 Kurs 1 Kurs II Kurs III Kurssted september november 31. januar 2006 (merk dato) Kurs I og III avholdes hos Lindorff AS på Skøyen i Oslo Kurs II avholdes på Gabels Hus (et Choicehotell i Oslo) Påfyllingskurs oktober 2005 Kielfergen Kronprins Harald Påfyllingskurs Dato ikke fastsatt ennå Namsmannen i Oslo Side 5 av 25

6 Formannen av Baard Sig. Bratsberg KrediNor AS Personvern til besvær I august 2003 mottok KrediNor fra en av våre oppdragsgivere et oppdrag som ikke skulle vært oversendt til inkasso. Kravet var før forfall betalt av skyldner, men betalingen var hos vår oppdragsgiver reskontromessig feilført. Etter utsendt inkassovarsel fra KrediNor fremsatte skyldner en innsigelse hvoretter feilen ble avdekket og saken rutinemessig avsluttet hos KrediNor som dementert/feilsendt sak. Skyldner mottok beklagelse fra vår oppdragsgiver og mottok informasjon fra oss om at saken var avsluttet som dementert. I ettertid krevde skyldner at saken skulle slettes fra vårt register da saken ikke skulle vært sendt til inkasso i første instans. I KrediNors saksbehandlingssystem finnes det imidlertid ingen rutine for fysisk å slette en sak. Jeg vil anta at dette gjelder de øvrige saksbehandlingssystem som bransjen benytter. Årsaken er at det påligger oss, i henhold til Regnskapslovens bestemmelser, å kunne dokumentere økonomiske transaksjoner i 10 år og da vårt saksbehandlingssystem er en integrert del av vårt økonomisystem, vil en sletting av saken medføre at også eventuelle økonomiske transaksjoner ble borte. Vi meddelte skyldner om at vi ikke kunne etterkomme kravet om å slette selve saksdokumentasjonen, men forsikret at saken var behørig dementert og avsluttet og at innsyn for ettertiden var svært begrenset. Skyldner opprettholdt imidlertid sitt krav om sletting. Med bakgrunn i at KrediNor fra tid til annen mottar oppdrag som av forskjellige årsaker trekkes tilbake kort tid etter oversendelsen hadde saken en noe mer prinsipiell side. Vi oversendte derfor i august 2003 en anmodning om uttalelse fra Datatilsynet om hvordan vi skulle forholde oss i slike saker. I januar 2004 forelå Datatilsynets uttalelse hvor Datatilsynet sier: Side 6 av 25

7 For de tilfeller der saker tilbaketrekkes fra oppdragsgivere, er det Tilsynets oppfatning at KrediNor må slette personopplysningene, jfr. Personopplysningslovens ledd. Vi kan ikke se at De i slike tilfeller har et saklig behov for å oppbevare opplysningene, verken med hjemmel i Pol. eller Inkassolovens 15. Dette idet formålet som antas å være inndrivelse av kravet er bortfalt. Pol. hindrer imidlertid ikke at De oppbevarer opplysninger om oppdragsgiver med tilhørende kode på oppdraget. Da undertegnede anså en slik prosedyre på generell basis å være svært lite etterrettelig rent forretningsmessig, herunder i strid med dokumentasjonskravet i regnskapslovgivingen, anmodet vi Kredittilsynet i februar 2004 om en uttalelse om det var konflikt mellom pålegget fra Datatilsynet og den dokumentasjonsplikt som fremkommer av regnskapslovgivingen. En slik uttalelse har prinsipiell betydning og Kredittilsynet valgte derfor i september 2004 å anmode Finansdepartementet om en redegjørelse for Departementets syn på den eventuelle oppståtte konflikt mellom krav i henhold til Pol. og dokumentasjonskravet i regnskapslovgivingen. Finansdepartementets redegjørelse forelå i begynnelsen av 2005 hvor Finansdepartementet uttaler: Behandling av personopplysninger reguleres av Pol. om ikke annet følger av særskilt lov jfr. Pol. 5. Et krav om sletting etter Pol. må dermed vike hvis personopplysningene må oppbevares etter reglene i Regnskapsloven. Datatilsynet har uttalt at reglene i Pol. tilsier at personopplysningene i saken må slettes jfr. Datatilsynets uttalelse i brev av 29/1-04 til KrediNor. Finansdepartementet har vurdert om inkassoselskapet er pliktig til å oppbevare personopplysningene etter bestemmelsene i Regnskapsloven. Regnskapslovgivingen omhandler ikke denne type opplysninger direkte. Etter Regnskapsloven av 1977 og Regnskapsloven av 1998 med tilhørende forskrifter er det ikke noe krav om at personopplysninger om skyldneren skal fremkomme av regnskapet. Det er derfor i denne type saker ikke noen oppbevaringsplikt med hensyn til personopplysninger etter Regnskapsloven som gir grunnlag for å fravike kravet om sletting av de samme opplysninger etter Pol. Departementet vil understreke at det utelukkende er opplysningene som skal slettes og ikke hele saken. Med bakgrunn i foranstående tok KrediNor en full gjennomgang av så vel vårt historiske register som det aktive register og anonymiserte saker. All informasjon vedrørende skyldner ble slettet. Side 7 av 25

8 Parallelt med avslutning av foranstående mottar KrediNor et brev fra Datatilsynet med bakgrunn i at Datatilsynet har mottatt en klage på bl.a. KrediNor fra en person som hevder at KrediNor har fremmet et krav mot vedkommende på grunn av navneforveksling eller feilidentifisering. Datatilsynet hevder, som korrekt er, at vi etter Pol. 11 e plikter å sørge for at personopplysninger som behandles skal være korrekte og oppdaterte. Dersom vi har registrert feilaktige opplysninger om vedkommende skyldner i vårt register ber Datatilsynet i tråd med Pol. 44 om redegjørelse for våre rutiner for å sikre at man til enhver tid har slike oppdaterte og korrekte opplysninger som Pol. krever. Det kan formodentlig være riktig at KrediNor har fått eller innhentet feil informasjon ved identifisering av en skyldner, slik at et krav urettmessig er fremmet mot feil person. Normal avdekkes slik feil identifisering raskt og i henhold til våre rutiner avsluttes saken som dementert/feilsendt. Med de rutiner for anonymisering som vi nå er pålagt vil det i fremtiden ikke være mulig å besvare et slikt spørsmål, verken fra Datatilsynet, Kredittilsynet eller skyldner, hvis ikke inkassonummeret foreligger. Man vil verken kunne bekrefte eller avkrefte om og i hvilken utstrekning man har gjort noe feil. Jeg er fremdeles av den oppfatning at slike udokumenterte relasjoner er uheldige, - men et pålegg er et pålegg. Det er snart vår og da er det mye annet man kan glede seg over, derfor oversendes en vårlig hilsen til alle. Baard Sig. Bratsberg Side 8 av 25

9 Våre medlemmer, Vest Inkasso AS av adm. direktør Hugo Mølmesdal Vest Inkasso ble stiftet i 1987 i Sogndal, den gang under navnet Sogn Inkasso og Auksjon AS. På den tiden var kundegrunnlaget vårt det lokale næringslivet i Indre Sogn. Etter hvert etablerte vi flere avdelinger i andre fylker ut fra samme tankegang nærhet til skyldner og oppdragsgiver. Siden den gang har vi vokst både i størrelse og spesialisering, og i 2003 ble vi kåret til Gaselle-bedrift av Dagens Næringsliv og Dun & Bradstreet. Vi teller nå 40 ansatte, hvorav 25 jobber ved hovedkontoret vårt i Førde. Her finnes funksjoner som økonomi, administrasjon, marked og kundesenter som er betjent fra 0800 til 2100 hver ukedag. Men, vi beholder det lokale fotfestet vårt med avdelingskontorer i Oslo, Bergen, Hamar og Stord. Selskapet ledes av to aktive eiere: Hugo Mølmesdal og Bernt W. Bertelsen. Bernt og Hugo i vante omgivelser på jakt etter nye oppdragsgivere (eller var det skyldnere) Bernt er selskapets gründer, styreformann og største aksjonær, og en dynamisk drivkraft for innovasjon, spesielt på IT-fronten hvor vi har gått gjennom store, spennende omstillinger. I 2004 skiftet vi IT-system til Procasso, noe som vi lærte mye av. I år lanserte vi Vestlink som et unikt produkt til våre kunder. Hugo er selskapets administrerende direktør, og deltar aktivt i den daglige driften. Hans filosofi er at Vest Inkasso skal være en endringsorganisasjon - et selskap som søker forandring for forandringens skyld! Hugo er en markeds- og målrettet leder, og har ledet Vest Inkasso gjennom mange år med vekst. Styreformann Bernt og bedrigftsrådgiver Marius skubber i gang saksbehandlerteamet i Oslo (gummiringen er kun for sikkerhets skyld ) Det som kjennetegner oss som jobber i Vest Inkasso er et samhold og en stolthet over vårt selskap. Spesielt stolte er vi over at vi nå står på egne bein eiermessig. Side 9 av 25

10 I år 2000 ble svenske Varbergs Finans deleier i selskapet, i et samarbeid hvor vi overtok deres norske portefølje. Høsten 2003 ønsket imidlertid Varbergs Finans å eie sin egen representant i Norge med 100 prosent. Da aksjonærene i Vest Inkasso ikke ønsket å selge selskapet ble samarbeidet avviklet ved nyttår I dag er Vest Inkasso fortsatt en utfordrer i inkassobransjen, og vi ser på fremtiden med spenning og forventning. Steptrening på kundesenteret gir flere betalingsavtaler Ny arbeidsmiljølov er underveis av advokat Astrid M. Svele Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon Stortinget skal før sommeren trolig behandle det nylig fremlagte forslaget til ny arbeidsmiljølov. Lovforslaget som ble fremmet gjennom Ot.prp. nr. 49 ( ) er kontroversielt og innebærer mange endringer i forhold til nåværende arbeidsmiljølov. Av de mer kontroversielle lovforslagene er bl.a. forslaget om å utvide adgangen til midlertidige ansettelser og forslaget om å innføre en fortrinnsrett for deltidsansatte til økt stillingsstørrelse. Nevnes skal også lovforslaget om å kunne videreføre sin kollektive tjenestepensjon ved virksomhetsoverdragelse og forslaget om å endre bestemmelsen om i retten til å stå i stilling ved tvist om saklig oppsigelse. HSH har gjennom hele lovprosessen arbeidet aktivt både overfor lovgiverne, Regjeringen og media for å synliggjøre de behov arbeidsgiverne og virksomhetene har. I Arbeidslivlovutvalget som fremla NOU en om ny arbeidsmiljølov var også HSH representert. For HSH har det vært særlig viktig å få dokumentert behovet for å endre dagens lovgivning om midlertidige ansettelser. Før jul foretok derfor HSH en medlemsundersøkelse som viste at HSHs medlemmer mener det sannsynligvis vil føre til flere faste ansettelser dersom det gis økt adgang til å ansette midletidig, herunder at flere i såkalte svake arbeidssøkergrupper får økt adgang til arbeidsmarkedet. HSH mener derfor det er veldig positivt at Regjeringen følger Side 10 av 25

11 dette opp ved å foreslå endringer i gjeldende rett slik at det bl.a. åpnes for å kunne ansette midlertidig for en periode på totalt 12 måneder, uansett grunn. HSH har også arbeidet for å få endret dagens regel hvor arbeidstaker gis rett til å stå i stilling mens oppsigelsessaken behandles i retten. Lovforslaget innebærer også her en lenge tiltrengt endring. Det foreslås nå at retten til å stå i stilling knyttes til resultatet av tingrettens dom. Retten til å stå i stilling bortfaller dersom tingretten kommer til at oppsigelsen var saklig. Innen utgangen av mai vil Stortinget få forelagt seg lovinnstillingen for behandling, og slik at en ny arbeidsmiljølov trolig vil kunne tre i kraft allerede fra Som arbeidsgiver- og interesseorganisasjon følger HSH nøye denne lovprosessen, og vil orientere medlemmene så snart loven er vedtatt. Dersom HSHs medlemmer har spørsmål om lovforslaget kan dette rettes til HSH-advokat Astrid M. Svele på tlf Fire problemstillinger knyttet til foreldelse når kravet er pantsikret av advokat Rune Stavenes styreformann i Kreditorforeningen i Vest Det er tradisjon for å skille mellom foreldelse av pengefordringen som sådan, og foreldelse av panteretten som pengekravet er knyttet til. Den sentrale rettskilden for foreldelsesspørsmål er foreldelsesloven (fl.) av nr. 18. Hovedregelen i forholdet mellom foreldelse av en fordring, og panterett/tilbakeholdsrett, finnes i fl. 27 nr. 3. Det fremgår her at foreldelse av selve fordringen ikke har innflytelse på panterett eller tilbakeholdsrett. Advokat Rune Stavenes Side 11 av 25

12 Fl. 27 lyder slik: 27. (Pant m.m.) 1. Når fordringen foreldes, bortfaller: a) lovbestemt underpant som ikke er tinglyst eller registrert i særskilt rettsregister, b) underpant i henhold til skadesløsbrev til sikkerhet for mulig inntredende gjeldsansvar, c) underpant for krav på rente eller annen ytelse som forfaller med bestemte mellomrom og ikke er avdrag på en skyldig hovedstol. 2. Rett etter eiendomsforbehold til eller salgspant i levert løsøre faller bort når fordringen på kjøpesummen foreldes. Dette gjelder likevel ikke når retten i medhold av lov er tinglyst eller registrert i særskilt rettsregister. 3. Ellers har foreldelse ingen innflytelse på panterett og tilbakeholdsrett. 4. Av rettighet som hviler som grunnbyrde på fast eiendom, foreldes bare de enkelte ytelser. Unntak fra hovedregelen finnes i 27 nr. 1 og 2, såkalt aksessorisk foreldelse, og i nr. 4 finnes en særregel for rettigheter som hviler som en grunnbyrde på fast eiendom. I denne artikkelen skal jeg ta for meg 4 problemstillinger som knytter seg til foreldelse og pant; 1. Foreldelse av salgspant 2. Foreldelse av utleggspant som ikke er registrert i et realregister 3. Bortfall av rettsvern for utleggspant registrert i realregister. 4. Pantesikring av renter som tilleggskrav Reglene som vil bli behandlet går på foreldelse og bortfall av pantesikring, og er spesialbestemmelser i forhold til foreldelseslovens regler. En som innfordrer pengekrav med pant, må således ha kunnskap om både foreldelse av pengekrav og foreldelse/bortfall av pant og rettsvern. 1. FORELDELSE AV SALGSPANT Reglene som skal omtales, må sees i sammenheng med den bestemmelse som er redegjort for ovenfor, nemlig foreldelsesloven 27, nr. 2, som bestemmer at der hvor salgspantet ikke er tinglyst eller registrert i et særskilt rettsregisteret, vil salgspantet falle bort, dersom selve pengefordringen på kjøpesummen er foreldet, jfr. fl. 2 og 3 hva gjelder den alminnelige foreldelsesfrist. Side 12 av 25

13 Panteloven (pl.) av nr. 2, 3-21 lyder slik: Foreldelse. (1) Salgspant faller i alle tilfelle bort ett år etter den avtalte forfallstid for det krav panteretten skal sikre, og senest 5 år etter at salgstingen ble overgitt til kjøperen. Skal kjøpesummen eller lånet betales i avdrag, regnes ettårsfristen fra forfallstiden for det siste avdraget. Salgspant til sikkerhet for lån etter folketrygdloven 10-7 første ledd bokstav h til anskaffelse av motorvogn registrert i henhold til vegtrafikkloven 18. juni 1965 nr. 4 15, jf. 16, faller likevel bort senest 10 år etter at motorvognen ble overgitt til den stønadsberettigede. (2) Fristene i første ledd avbrytes ved at begjæring om tvangssalg eller tilbakelevering etter tvangsfullbyrdelsesloven kommer inn til namsmyndigheten eller ved at det blir reist søksmål for å kreve tingen utlevert. Fristene avbrytes også når det er åpnet gjeldsforhandling etter konkursloven eller gjeldsordningsloven eller konkurs hos skyldneren og salgspant uttrykkelig påberopes i fordringsanmeldelsen. Ved gjeldsordning etter gjeldsordningsloven skjer ingen foreldelse i gjeldsordningsperioden. Bestemmelsene i lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer 3 nr. 3, 10, 21 nr. 1 og 22 nr. 1, jfr. 15 nr. 1 og 2 og 17 nr. 1 og 2, gjelder tilsvarende så langt de passer. Loven har vært gjenstand for en rekke lovendringer, senest lov av , nr. 1, ikrafttrådt Frister Det er viktig å merke seg at denne bestemmelsen slår fast at salgspantet bortfaller når foreldelse inntrer. Det vi taler om her, er en selvstendig foreldelse av salgspantet som sådan. Hvorvidt det underliggende pengekrav er foreldet, må søkes avklart i de alminnelige regler for foreldelse av fordringer, herunder reglene om fristavbrudd i fl. 14 f.f. Hovedregelen i 3-21 nr. 1, 1. punktum, er at salgspantet foreldes 1 år etter det avtalte forfallstidspunkt, for det pengekravet panteretten skal sikre. Det man her sikter til, er den opprinnelige avtalte forfallstid, mao. det som ble avtalt ved etableringen av selve pantet. Det vil her som ellers, bli nødvendig med en konkret gjennomgang hva som er den avtalte forfallstid. Det som må legges til grunn, er at partene etter inngåelse av den opprinnelig avtale, ikke kan avtale endringer, eller for den saks skyld betalingshenstand, med den virkning at fristen forskyves. Av den grunn er det særlig i banknæringen uvilje mot å refinansiere lån, sikret med salgspant, idet man da kan risikere at salgspantet bortfaller, før kunden i den underliggende avtale plikter å innfri. En absolutt yttergrense i forhold til hva partene kan avtale mht. forfallstidspunkt, ligger i bestemmelsen om at salgspantet senest faller bort 5 år etter at salgstingen ble overgitt til kjøperen. Dette betyr at man innenfor dette tidsrom må ha forfall på kravet. Dette er særlig praktisk i tilfeller hvor kjøpesummen skal betales i avdrag. Da følger det av 3-21, 2. Side 13 av 25

14 punktum, at ett-årsfristen nevnt ovenfor, skal regnes fra det siste avdragets opprinnelige forfallstid. Der finnes spesialregler for salgspant som sikkerhet lån etter folketrygdloven 10-7, 1. ledd, bokstav h, som jeg ikke ser det hensiktsmessig å gå nærmere inn på her Fristavbrudd Hvordan avbrytes så fristene? For å avbryte salgspantets foreldelsesfrist, fremgår det av pl nr. 2, at det for det første skjer ved begjæring om tvangssalg eller begjæring om tilbakelevering etter tvangssfullbyrdelsesloven. Det er tidspunktet for når begjæringen kommer inn til namsmyndigheten, som er skjæringspunktet. For det andre avbrytes foreldelse når det tas ut søksmål med krav om tilbakelevering. Det er viktig å være klar over at rettslige skritt for å inndrive selve pengekravet ikke avbryter foreldelsen av salgspantet. Søksmålet må inneholde et selvstendig krav på tilbakelevering. Ved søksmål er det dagen for når forliksklage eller stevning blir postlagt, som er skjæringspunktet. Hvorvidt man kan begjære tvangssalg/tilbakelevering, eller må ta ut søksmål for å få tilbakelevering, avhenger av selve salgspantavtalen, hvilke opplysninger den inneholder og hvorvidt det er et forbrukerkredittkjøp eller ikke, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven (tvfbl.) 8-1, jfr. kap. 9. Videre avbrytes foreldelsesfristen når det åpnes gjeldsforhandling etter konkursloven, etter gjeldsforhandlingsloven, eller konkurs åpnes. Salgspant må uttrykkelig påberopes i fordringsanmeldelsen, se 3-21 nr. (2), 2. pkt.. Når det gjelder gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, skjer der ingen foreldelse i gjeldsordningsperioden. Det er derfor viktig for de som har salgspant å gjøre gjeldende i en slik situasjon, at det blir sagt uttrykkelig i fordringsanmeldelsen, at vedkommende kreditor vil påberope seg salgspant. Dette er en bestemmelse som i alt for liten grad er kjent blant kreditorer og deres representanter. Ikke sjelden mottas anmeldelser i konkursboer hvor salgspant er nevnt i den underliggende dokumentasjon, uten at det er uttrykkelig påberopt i selve fordringsanmeldelsen. Her er det grunn til å mane til større bevissthet på kreditorsiden. Hvorvidt salgspantet blir godkjent i den etterfølgende prøving, er et annet spørsmål som ikke vil bli behandlet nærmere her. Det er også en fordel for boet, så tidlig som mulig, å få rede på om noen kreditorer vil påberope seg salgspant. Særlig gjelder dette dersom boet har planer om å iverksette drift etter konkursåpning. Gitt at salgspantet er gyldig og har rettsvern, vil boet måtte foreta et oppgjør med salgspanthaver, så langt salgspantet er i behold. 2. FORELDELSE AV NAMSUTLEGG I FORMUESGODER SOM IKKE ER REALREGISTRERT, PL Bestemmelsen lyder slik: Side 14 av 25

15 5-13. Foreldelse av namsutlegg i formuesgoder som ikke er realregistrert. (1) Et namsutlegg som ikke er registrert i et realregister, faller bort dersom det ikke er begjært tvangsdekning innen tre år etter at panteretten ble stiftet. Dersom det ikke har vært lovlig adgang til å begjære tvangsdekning, faller utlegget likevel ikke bort dersom begjæringen fremsettes innen en måned etter at hindringen falt bort. (2) Regelen i første ledd gjelder ikke namsutlegg for krav på skatt og offentlig avgift. Innledningsvis påpekes at også dette er en regel om selvstendig foreldelse av pant, nærmere bestemt om namsutleggspant som ikke er realregistrert. Det følger av pl. 1-1 nr. 4 at man med realregistre i panteloven mener grunnboken for fast eiendom, skipsregister (herunder NIS), luftfartsregisteret og lignende rettighetsregister ordnet etter de formuesgoder som rettigheten gjelder (petroliumsregisterert og kraftledningsregisteret). Verdipapirregistre og Løsøreregisteret regnes ikke som realregistre. Dette er også et unntak fra hovedregelen om at pant ikke er gjenstand for selvstendig foreldelse. Bortfall etter bestemmelsen her gjelder således selve pantesikkerheten og har for øvrig ingen innflytelse på det personlige krav som panthaver måtte ha mot kjøperen. Her, som ovenfor under pkt. 1, vil det avgjørende være hvorvidt underliggende pengekrav er foreldet etter reglene i fl Virkeområde frister Det er å merke seg at 5-13 gjelder namsutleggspant og ikke andre pantetyper, herunder skifteutlegg og vanlig avtalepant. Det er altså utlegg etablert av namsmyndigheten som ikke er registret i realregistre, som omfattes. Fristen er 3 år. En bør merke seg at det er stiftelsestidspunktet som er start for denne 3-årsfristen. Stiftelsestidspunktet er således det tidspunkt da namsmannen avholder sin utleggsforretning. Den dato som fremgår av utleggsprotokollen, er således den dagen man må ta utgangspunkt i når man skal beregne foreldelsesfristen Fristavbrudd Avbrytelse av denne foreldelsesfristen skjer kun ved at man begjærer tvangsdekning (tvangssalg, tvangsauksjon, tvangsbruk). Her er det avgjørende når begjæring om tvangsdekning ble postlagt. Dette i motsetning til begjæring om tvangsfullbyrdelse som fristavbrudd for salgspant, hvor det avgjørende var når begjæringen kom inn til namsmyndigheten. Man kunne spørre seg om det var nok at en pantekreditor begjærte tvangsdekning, og om denne aksjonen var fristavbrytende for de øvrige pantekreditorene i samme panteobjekt. Side 15 av 25

16 Min oppfatning, basert på gjennomgang av teori og rettspraksis, er at den enkelte pantekreditor selv må inngi begjæring for å avbryte foreldelsesfristen på eget utlegg. Med andre ord hjelper det ikke for hans del, at en annen har begjært tvangssalg i samme panteobjektet. Pantekreditor må således gjøre seg opp en mening om hva som er verdien på panteobjektet i forhold til foranstående panteheftelser. Er der dekningsadgang må man, for å unngå foreldelse, begjære tvangsdekning, eventuelt begjære inntrede i en pågående tvangssalgssak, typisk ved tvangssalg av adkomstdokumenter. I motsatt fall risikerer man at panteheftelsen er foreldet før kjøpesummen blir fordelt. Her må den enkelte kreditor/kreditors medhjelper, vurdere risiko og kostnader i de konkrete tilfeller. En god saksbehandlingsregel bør være at man i rimelig god tid før utløpet av 3-årsfristen vurderer hvorvidt man skal ta kostnaden med fristavbrudd tvangsdekningsbegjæring eller å la kravet gå i foreldelse. Særlig vil dette kunne ha aktualitet i tilfeller hvor man har utleggspant i adkomstdokumenter, hvor det har vært prisstigning den siste tiden. Det følger av 5-13 nr. 1, 2. punktum, at dersom det ikke har vært lovlig adgang til å begjære tvangsdekning, faller utlegget ikke bort, dersom man fremsetter en begjæring innen 1 måned etter at hindringen falt bort. Begrepet lovlig adgang må tolkes snevert. Det omfatter ikke de tilfeller hvor det foreligger faktiske hindringer eller andre grunner som gjør at en ikke finner det hensiktsmessig å begjære tvangsfullbyrdelse, herunder kreditors egen oppfatning av forholdet mellom pantets verdi og foranstående heftelser. Det må altså være den rettslig adgang til å begjære tvangsdekning, som er avskåret, for at unntaksbestemmelsen skal komme til anvendelse. Typisk eksempel på en slik lovlig hindring, vil være gjeldsordningsloven (gol.) 3-4, 1. ledd, bokstav d), som fastsetter et forbud mot å begjære tvangsdekning i 3 måneder, etter at det er innledet gjeldsforhandling. Det fremgår av 5-13, 2. ledd, at bestemmelsen ikke gjelder for namsutlegg for krav på skatt og offentlig avgift. Offentlig avgift for eksempler være toll, mva., vann- og kloakkavgift, eiendomsskatt m.m. Man må her skille mellom de rene avgifter, og krav som må ansees som vederlag for varer og tjenester det offentlige yter Virkningen av foreldelse Virkningen av foreldelsen er at panteretten som sådan faller bort. Kreditor er således henvist til å begjære utlegg på nytt, gitt at tvangsgrunnlag for dette foreligger. Det har vært diskutert i rettspraksis og teori hvorvidt skyldneren, etter utløpet av 3-årsfristen kan kreve sletting av denne heftelsen. Høyesteretts kjæremålsutvalg, Rettstidende 1997 s. 309, uttalte at utlegget som er tinglyst i Løsøreregisteret ikke kan slettes fra grunnboken selv om det er foreldet etter pl Iflg. samme måtte man avvente til bortfall av rettsvernet på 5 år, jfr. tinglysingsloven (tgl.l.) 30. Denne avgjørelsen er blitt kritisert, etter min oppfatning med rette, av bl.a. Skoghøy Andreassen. Etter pl plikter offentlig myndighet å sørge for sletting innen 1 måned etter at kravet er opphørt. Side 16 av 25

17 3. FORELDELSE AV RETTSVERN FOR UTLEGG REGISTRERT I ET REALREGISTER Slike utlegg mister rettsvern (virkningen av tinglysingen) 5 år etter at utleggsforretningen er tinglyst. For skifteutlegg gjelder det samme når det er gitt pant for gjeld. Tgl.l. 30 lyder slik: 30. For panterett som er stiftet ved utleggsforretning, faller virkningen av tinglysingen bort 5 år efter at forretningen er tinglyst. For skifteutlegg gjelder det samme når det er gitt pant for gjeld. For arrestforretninger og midlertidige forføyninger faller virkningen av tinglysing bort 2 år efter at forretningen eller kjennelse om forlengelse er tinglyst. Bestemmelsene i første ledd kommer ikke til anvendelse dersom retten blir tinglyst påny før den nevnte frist er utløpet. Fra denne og enhver senere ny tinglysing løper en ny frist av samme lengde som den første, regnet fra den siste tinglysing. Om avbrytelse av en frist gjelder reglene i 28 siste ledd. Tgl.l. 28 lyder slik: 28. Dersom en tinglyst heftelse ikke skal hvile på eiendommen for alltid, bortfaller den virkning av tinglysingen som er nevnt i 20 og 23, når det er gått 30 år efterat heftelsen blev tinglyst, og den ikke er tinglyst på ny før den nevnte frist utløper. For pantedokument til offentlige innretninger, legater eller stiftelser gjelder dog ikke dette såfremt det innen utløpet av fristen blir tinglyst melding fra styret om at panteheftelsen ikke er innfridd. Tinglysing av påtegning på et tidligere tinglyst dokument avbryter ikke den frist som er nevnt i første ledd, når påtegningen ikke inneholder en uttrykkelig gjentagelse av rettsstiftelsen. Som sådan regnes forhøielse av beløpet i et pantedokument Av nevnte bestemmelse fremgår at fristavbrudd oppnås ved at panteretten tinglyses på ny innen fristens utløp retinglysing jfr. 30, 2. ledd, eller at det tinglyses en påtegning som inneholder en gjentakelse av rettsstiftelsen, jfr. 28, 3. ledd. Disse avbruddene må skje før utløpet av 5-års fristen. Det praktiske vil nok være å sende inn utleggforretningen for ny tinglysing før fristutløp, jfr. 30, 2. ledd, 1. punktum. Et godt råd er å sørge for, på den ovenfor nevnte måte, å opprettholde pantets opprinnelige rettsvern uavbrutt, enten til man har fått oppgjør for utleggspantet, eller til utleggspantet er bortfalt som følge av en gjennomført tvangsdekning i det aktuelle panteobjekt. Begjæring om tvangsdekning avbryter ikke foreldelsen av rettsvernet. Tilsvarende regler finnes i sjøloven 30, 2. ledd og luftfartsloven 3-34, 2. ledd, for utlegg registrert i skips- og luftfartsregistre. Fristen starter ved tidspunkt for dagbokføringen. Det at rettsvernet bortfaller (virkningen av tinglysingen) betyr at pantet fortsatt består mellom pantsetter og panthaver. Imidlertid vil det vesentlige for panthaver være at pantet står seg i Side 17 av 25

18 forhold til for eksempel et konkursbo og/eller i forhold til de som erverver rettigheter i god tro. Ift. andre panthavere mister man prioriteten, noe som kan være avgjørende for om man får dekning eller ikke. Retinglyses utlegget før utløpet av 5-års fristen, beholder utleggshaver den opprinnelige prioriteten. Ved fristavbrudd ved retinglysing etter 30, 2. ledd, eller påtegning som anvist i 28, 3. ledd, oppnår man ny frist av samme lengde, som den opprinnelige, regnet fra siste tinglysing. 4. PANTESIKRING AV RENTER SOM TILLEGGSKRAV 4.1. Innledning Renter er ett av flere tilleggskrav, som en panthaver kan kreve i tillegg til pantets pålydende. Pl. 1-5 lyder slik: 1-5. Panterett for tilleggskrav. Når ikke annet følger av stiftelsesgrunnlaget for panteretten, omfatter panteretten også følgende tilleggskrav: a) omkostninger ved inndrivelse av pantekravet, b) renter som er opptjent senere enn to år før en panthaver begjærer tvangsdekning, forutsatt at dekning gjennomføres, eller senere enn to år før det åpnes gjeldsforhandling etter konkursloven eller gjeldsordningsloven, eller konkurs hos eieren. c) grunnbyrdeytelse som er forfalt senere enn to år før tidspunkt som angitt under bokstav b, d) premie for brannforsikring og annen vanlig tingsskadeforsikring for senere enn ett år før det tidspunkt som er angitt under bokstav b, når panthaveren har betalt premien for eieren, og e) nødvendige utgifter til bevaring av og tilsyn med pantet, når panthaver har dekket slike utgifter under en konkurs etter avtale med bostyreren. Panteretten etter første ledd bokstav b for renter opptjent senere enn to år før det er åpnet gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven hos eieren består inntil to år etter at gjeldsordningsperioden er utløpt. Dersom panthaver begjærer tvangsdekning i gjeldsordningsperioden, eller etter opphevelse av en gjeldsordning, omfatter panteretten både renter opptjent senere enn to år før det ble åpnet gjeldsforhandling, og renter opptjent senere enn to år før begjæringen om tvangsdekning, forutsatt at dekning gjennomføres. I dette punkt vil jeg gjennomgå bestemmelsen i 1-5 b), som omhandler renter som tilleggskrav. Regelen er et supplement til bestemmelsen i 1-4 som angir hovedregelen i norsk rettsvern, nemlig at panteretten bare får rettsvern når der er fastsatt et bestemt beløp, eller et høyeste beløp for pantekravet, hvis ikke annet følger av panteloven. Enkelte unntak fra denne regelen finnes. Dette går jeg ikke nærmere inn på her. Side 18 av 25

19 1-5 fastsetter således at selv om det er fastsatt et høyeste beløp, kan man i tillegg kreve dekket, bl.a. renter, som omhandles her. Regelen er således en omfangsregel for panteretter, mer enn en foreldelsesregel Nærmere om renter som tilleggskrav Bestemmelsen fastslår at det kan kreves renter i tillegg, dersom ikke annet følger av stiftelsesgrunnlaget for panterett. Det kan tenkes tilfeller hvor det er avtalt eller fastslått, at renter ikke skal pantesikres i tillegg. I de fleste praktiske tilfeller, er det imidlertid ikke inntatt slike bestemmelser i stiftelsesgrunnlaget, og da gjelder 1-5 b) for rentenes del som tilleggsbestemmelse. Bestemmelsen gjelder alle former for panterett, med andre ord både avtalepant, utleggspant og legalpant. Dette ble klargjort etter lovendringen i panteloven, som man fikk som følge av vedtakelsen av någjeldende tvangsfullbyrdelselov. Pantelovens 1-5, er således ikke en selvstendig hjemmel for renter som tilleggskrav. Det må således kreves at panthaveren overfor pantets eier (realkausjonisten), eller overfor debitor etter det underliggende forhold, skal ha krav på renter m.m. Da vil tilleggskravene være omfattet av panteretten dersom ikke annet fremgår av stiftelsesgrunnlaget for panteretten. Ofte vil panthavers krav på renter være fastsatt i avtale, typisk avtale om gjeldsbrevlån, kassekreditt eller lignende, eller fastsatt i lov, typisk morarenteloven. Det er i juridisk teori lagt til grunn at bestemmelsen i 1-5 b) ikke bare gjelder i forholdet mellom panthavere, men også i forholdet mellom panthaver og pantsetter. Renter som faller utenfor kan selvsagt innfordres på vanlig måte, for eksempel ved utlegg, dersom de ikke er pengekravsrettslig foreldet, forutsatt tvangsgrunnlag Omfangsregelen Regelen fastsetter at renter som er opptjent senere enn 2 år før; - en panthaver begjærer tvangsdekning, forutsatt at dekningen gjennomføres - før det åpnes gjeldsforhandlinger eller konkurs hos eierne av pantet kan dekkes i tillegg til panteavtalens pålydende. Det er verd å merke seg at dersom en panthaver begjærer tvangsdekning, vil det komme samtlige panthavere til gode, og avbryte videre bortfall av panterett for renter for alle panthavere som har pant i det samme formuesgode, forutsatt at tvangsdekningen gjennomføres. Blir tvangssalgsbegjæringen trukket tilbake, vil således ikke begjæringstidspunktet kunne tjene som skjæringstidspunkt i fortsettelsen. Side 19 av 25

20 Videre må man være oppmerksom på at det er åpning av gjeldsforhandling eller konkurs hos eieren av pantet som er skjæringspunktet, og ikke åpning av gjeldsforhandling eller konkurs hos debitor for fordringen, dersom det er en annen enn eieren av pantet. Det er også grunn til å understreke at denne regelen gjelder for renter som kommer i tillegg til det pantekrav som er angitt ved rettsvernakten. Ved avholdelse av utleggsforretning, vil det beløp som anmerkes som hovedregel være beløpsfiksert, dvs. det vil inneholde renter og omkostninger pr. avholdelse av utleggsforretning. Det er således den etterfølgende renteberegning som begrenses av 1-5 b). Ofte ser en at utleggshavere før utløpet av 2-årsfristen begjærer nytt utlegg for å fange opp rentene som faller utenfor 2-års regelen. I dag er det hovedregelen at en ved avtalepant bruker såkalte gjorte panteretter. Det betyr at pantedokumentet ikke har direkte samsvar med det reelle underliggende pengekrav. Teknikken er å bruke en såkalt pantsettelseserklæring, som bindeledd mellom panteretten og de underliggende gjeldsforhold, for eksempel et gjeldsbrevlån eller en kassakreditt. Poenget er imidlertid at dersom en slik konstruksjon er brukt, gjelder 2-års regelen kun for de renter som kreves i tillegg til det maksimumsbeløp som fremgår av pantedokumentet. Dersom der er ledig plass under pålydende på selve pantedokumentet, kan panthaver fylle opp pålydende med renter han har krav på i forhold til debitor etter det underliggende gjeldsforhold. Forutsetningen er at disse rentene ikke er foreldet etter de alminnelige regler om foreldelse av pengekrav. Gjeldsrenter foreldes etter den alminnelige 3-års regelen for pengekrav, jfr. foreldelsesloven 3, jfr. 5 nr. 2, 1. pkt. Det man må ha i tankene når man skal forstå denne bestemmelsen, er at den som har prioritet bak en panteheftelse, for eksempel i fast eiendom, må være forberedt på at der i tillegg til det beløp som er anmerket, kommer renter m.m.. Bestemmelsen trekker mao. en ramme for hvor mye mer en etterstående panthaver må tåle av tilleggskrav fra den foranstående panthavers side. Den aktsomme pantekreditor sørger for å avbryte 2-årsfristen på den måte som foreskrives i 1-5 b). Når man skal beregne rentetillegget, tar man således utgangspunkt i de fristavbrytende handlinger, tvangsdekning/åpning av gjeldsforhandling eller konkurs hos eieren, og går to år tilbake. Renter oppstått etter dette, kan kreves dekket som et tillegg til pålydende. Renter beregnes således frem til oppgjør av pantet finner sted. Ved tvangssalg, vil rentene bli beregnet til den såkalte oppgjørsdagen, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven Også her er det grunn til bevissthet hos pantekreditor/dennes medhjelper for å sikre at påløpte renter faller innenfor pantedekning. oo0oo Side 20 av 25

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i HR-2015-02373-U, (sak nr. 2015/2000), sivil sak, anke over kjennelse: Borettslaget

Detaljer

Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet

Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet Professor Hans Fredrik Marthinussen Universitetet i Bergen (2011)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-00945-U, (sak nr. 2011/619), sivil sak, anke over kjennelse: Abderrazek

Detaljer

Lov om tvangsfullbyrdelse. INNHOLD:

Lov om tvangsfullbyrdelse. INNHOLD: Lov om tvangsfullbyrdelse. DATO: LOV-1992-06-26-86 DEPARTEMENT: JD (Justis- og politidepartementet) PUBLISERT: I 1992 Nr. 13 IKRAFTTREDELSE: 1993-01-01 SIST-ENDRET: LOV-2010-05-07-15 fra 2010-06-11 ENDRER:

Detaljer

Begreper innen økonomisk saksbehandling

Begreper innen økonomisk saksbehandling Begreper innen økonomisk saksbehandling Innen den økonomiske verden er det i bruk en del begreper som vi til daglig ikke bruker så ofte. Derfor kan det være nyttig å ta med en gjennomgang av disse. Dette

Detaljer

nr. 4. 2012 20.12.2012 14. årgang NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2

nr. 4. 2012 20.12.2012 14. årgang NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2 NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2 Nytt fra styremøtene side 5 Nytt fra Inkassoklagenmndas møter side 6 Behandling av personopplysninger

Detaljer

Festerett som sikkerhetsobjekt i låneforhold. Advokat Tom Rune Lian

Festerett som sikkerhetsobjekt i låneforhold. Advokat Tom Rune Lian Festerett som sikkerhetsobjekt i låneforhold Advokat Tom Rune Lian Estate Konferanse "Tomtefeste i næringsbygg" 12. juni 2014 00 Agenda 00 Agenda Agenda! Innledning og avgrensning! Pantsettelsesadgangen!

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 7. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 7. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 7. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Bergsjø i HR-2013-00545-U, (sak nr. 2013/184), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

Kravet gjelder ubetalte kostnader for kabel-tv til AS XXgaten??. Klager bestrider så vel hovedkravet som kravet på inkassokostnadene.

Kravet gjelder ubetalte kostnader for kabel-tv til AS XXgaten??. Klager bestrider så vel hovedkravet som kravet på inkassokostnadene. Sandefjord, 7. april 2016: Vedtak i sak 237-2015. Klager: NN Innklaget: Hammersborg Inkasso AS, Postboks 6620 St. Olavs plass, 0129 Oslo. Saken gjelder: Om klager i tide har fremmet en innsigelse han burde

Detaljer

Innst. O. nr. 71 (2000-2001)

Innst. O. nr. 71 (2000-2001) Innst. O. nr. 71 (2000-2001) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i l ov 8.februar 1980 nr. 2 om pant og i enkelte andre lover Ot.prp. nr. 27 (2000-2001) Til Odelstinget 1. SAMMENDRAG 1.1

Detaljer

Lovvedtak 19. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 77 L (2014 2015), jf. Prop. 101 L (2013 2014)

Lovvedtak 19. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 77 L (2014 2015), jf. Prop. 101 L (2013 2014) Lovvedtak 19 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 77 L (2014 2015), jf. Prop. 101 L (2013 2014) I Stortingets møte 12. desember 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

VIRKSOMHEDSPANT ERFARINGER FRA NORGE

VIRKSOMHEDSPANT ERFARINGER FRA NORGE VIRKSOMHEDSPANT ERFARINGER FRA NORGE Insolvensrettens Dag København - torsdag 22. mars 2012 Av Inger Marit H. Borch i.borch@haavind.no Mobil: + 47 911 85 964 Erfaringer fra Norge 2 11. apr. 2012 2 Virksomhetspant

Detaljer

2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet?

2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet? 2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet? Klager hadde flere lån i banken. Lånene var sikret i bl.a. en eiendom som var eid av klagers far. Etter farens død var eiendommen overtatt av klager.

Detaljer

Innhold. Alminnelige bestemmelser... Kapittel 1

Innhold. Alminnelige bestemmelser... Kapittel 1 Innhold Forkortelser... Lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant... I Generelt. Bakgrunnen for loven... II Hvordan loven ble til. Forholdet til lovgivning i andre land... III Senere lovendringer... IV Lov om

Detaljer

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000)

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) Page 1 of 5 HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2000-08-31 DOKNR/PUBLISERT: HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) STIKKORD: Panterett. Salgspant. SAMMENDRAG: Tinglyst

Detaljer

Antall inkassosaker i Norge Saker rapportert til Kredittilsynet

Antall inkassosaker i Norge Saker rapportert til Kredittilsynet NIF`s Kontaktmøte 15. des. 2009 Antall inkassosaker i Norge Saker rapportert til Kredittilsynet 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 Forliksklager Ant. mottatte saker Uteblivelses dom 1 Antall

Detaljer

Til deg som sitter i styret i borettslag med høy fellesgjeld. viktig å vite

Til deg som sitter i styret i borettslag med høy fellesgjeld. viktig å vite Til deg som sitter i styret i borettslag med høy fellesgjeld viktig å vite Innhold Borettslagsmodellen, styrets oppgaver, fellesgjeld og felleskostnader........................... 4 Om borettslagsmodellen.............................................

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00087-A, (sak nr. 2013/1553), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Erik Eriksen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00087-A, (sak nr. 2013/1553), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Erik Eriksen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 15. januar 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-00087-A, (sak nr. 2013/1553), sivil sak, anke over kjennelse, Radiv AS (advokat Erik Eriksen til prøve) mot AS Hafnor, dets konkursbo

Detaljer

Jens Edvin A. Skoghøy. Panteloven. med kommentarer. 3. utgave

Jens Edvin A. Skoghøy. Panteloven. med kommentarer. 3. utgave Jens Edvin A. Skoghøy Panteloven med kommentarer 3. utgave Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave 1995 2. utgave 2003 3. utgave, 1. opplag 2016 ISBN Omslagsdesign: Gyldendal Juridisk Sats: Type-it AS,

Detaljer

15-192144ADM-OBYF. Høring - endringer i tinglysingsloven, tvangsfullbyrdelsesloven og inkassoloven (teknologinøytralitet)

15-192144ADM-OBYF. Høring - endringer i tinglysingsloven, tvangsfullbyrdelsesloven og inkassoloven (teknologinøytralitet) ~ OSLO BYFOGDEMBETE Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Sendes kun i scannet utgave til lovavdelingen@jd. dep. no Deres referanse 15/7963 EP KHR/AMSL/mk Vår referanse Dato 01.02.2016

Detaljer

Orkla Credit AS Organisasjonsnummer: NO 944 211 136 MVA Bank: 4266 15 20641

Orkla Credit AS Organisasjonsnummer: NO 944 211 136 MVA Bank: 4266 15 20641 Vi takker for din interesse, vedlagt finner du våre avtalevilkår. Inkassoavtale Vi er avhengig av å ha avtale for å kunne sende inkassovarsel og/eller starte en inkassosak på vegne av dere. Så fort avtalen

Detaljer

DYNAMISK TINGSRETT PANTERETT 2011V 1 INNLEDNING 2 PANTSETTELSE AV FAST EIENDOM STIFTELSE

DYNAMISK TINGSRETT PANTERETT 2011V 1 INNLEDNING 2 PANTSETTELSE AV FAST EIENDOM STIFTELSE DYNAMISK TINGSRETT PANTERETT 2011V Professor Erik Røsæg Nordisk institutt for sjørett erik.rosag@jus.uio.no folk.uio.no/erikro 1 INNLEDNING 1.1 Læringskravenes 1.1.1 Karakter og hovedtrekk 1.1.2 Pantsettelse

Detaljer

Innhold. Forord... INNLEDNING...

Innhold. Forord... INNLEDNING... Innhold Forord... INNLEDNING... 1 Historikk... 2 Hovedpunktene i den norske tinglysingsordningen før 1935 3 Tinglysingsreformen i 1935... 4 Forslaget til ny tinglysingslov, NOU 1982: 17... 5 Delingsloven

Detaljer

Innholdsoversikt. kapittel 2 gjenstand for kreditorenes beslagsrett... 32. kapittel 6 tvangsdekning i løsøre ved tilbakelevering...

Innholdsoversikt. kapittel 2 gjenstand for kreditorenes beslagsrett... 32. kapittel 6 tvangsdekning i løsøre ved tilbakelevering... Innholdsoversikt kapittel 1 innledning.......................................... 27 kapittel 2 gjenstand for kreditorenes beslagsrett......... 32 kapittel 3 utenrettslig inkasso...............................

Detaljer

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett

Detaljer

Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer

Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer HB 5.B.4 21.12.2009 Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer INNHOLDSFORTEGNELSE Hjemmelsforhold Endring av rente-

Detaljer

7. AVSKRIVING AV FORDRINGER

7. AVSKRIVING AV FORDRINGER 1 7. AVSKRIVING AV FORDRINGER 7.1. Innledning Ethvert korrekt kommunalt krav, det være seg faktura, termin på utlån eller andre krav skal betales til rett tid. Enkelte ganger oppstår imidlertid situasjoner

Detaljer

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver.

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. 1. Innledning Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger

Detaljer

Registrering, pantsettelse og rettsvern Fritidsbåtkonferansen, 27-28. mars 2014. Anita Malmedal, avdelingsdirektør Skipsregistrene

Registrering, pantsettelse og rettsvern Fritidsbåtkonferansen, 27-28. mars 2014. Anita Malmedal, avdelingsdirektør Skipsregistrene Registrering, pantsettelse og rettsvern Fritidsbåtkonferansen, 27-28. mars 2014 Anita Malmedal, avdelingsdirektør Skipsregistrene Agenda Registrering av fritidsfartøy Skipsregisteret som tinglysingsregister/«realregister»

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00194-A, (sak nr. 2013/1195), sivil sak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00194-A, (sak nr. 2013/1195), sivil sak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. januar 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-00194-A, (sak nr. 2013/1195), sivil sak, anke over kjennelse, Mikhail Shintiakov Aleksandr Afansiev Oleg Moisev Jan Åge Sørheim

Detaljer

meldinger Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger

meldinger Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger meldinger SKD 1/12 9. januar 2012 Rettsavdelingen, innkreving Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger Meldingen omhandler skatte- og avgiftsmyndighetenes adgang til å gi betinget tilsagn om tilskudd

Detaljer

Deres ref Vår ref (bes oppgitt ved svar) Dato

Deres ref Vår ref (bes oppgitt ved svar) Dato Datatilsynet TELE AS Deres ref Vår ref (bes oppgitt ved svar) Dato XXXX XXXXXX KONSESJON TIL Å BEHANDLE PERSONOPPLYSNINGER BEHANDLING AV OPPLYSNINGER OM ABONNENTERS BRUK AV TELETJENESTER I medhold av Lov

Detaljer

DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMIENT. Deres ref VårreL Data

DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMIENT. Deres ref VårreL Data DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMIENT Adressater i følgé liste Deres ref VårreL Data 01/02075 C-JTJ/ftd 27.05.2002 Pantedokunienter 1. Problemstilling Pantedokumenter ble innført som en egen blankettype

Detaljer

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring Konkursrådet Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger utbetalt til avtalt tid kan det være nødvendig å begjære arbeidsgiver

Detaljer

Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon

Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon Juridisk avdeling 23.01.12 Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon Opplysningsskjema for stillingsvernssaker etter arbeidsmiljøloven av

Detaljer

1. Kravet. 2. Saksforholdet.

1. Kravet. 2. Saksforholdet. Sandefjord, 14. desember 2014. Vedtak i sak 184-2014. Klager: NN Innklaget: Gothia AS, Postboks 115, 7901 Rørvik. Saken gjelder: Om varsler er avsendt på betryggende måte. Om klager i tide har fremmet

Detaljer

HØRINGSNOTAT FORSKRIFT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I SAKER OM TVANGSFULLBYRDELSE OG I SAKER FOR FORLIKSRÅDET

HØRINGSNOTAT FORSKRIFT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I SAKER OM TVANGSFULLBYRDELSE OG I SAKER FOR FORLIKSRÅDET Høringsnotat HØRINGSNOTAT FORSKRIFT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I SAKER OM TVANGSFULLBYRDELSE OG I SAKER FOR FORLIKSRÅDET 1. Bakgrunn... 1 2. Økonomiske og administrative konsekvenser... 2 3. Merknader

Detaljer

MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014

MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014 MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014 Skrevet av Emma Nilsen Vonen Oppgaven er dessverre ikke kommentert Første spørsmål er om Storevik sparebanks (SSBanken) panteretter faller bort fordi taket

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

FOR 2002-12-03 nr 1352: Forskrift om påleggstrekk.

FOR 2002-12-03 nr 1352: Forskrift om påleggstrekk. Side 1 av 5 FOR 2002-12-03 nr 1352: Forskrift om påleggstrekk. DATO: DEPARTEMENT: FOR-2002-12-03-1352 FIN (Finansdepartementet) AVD/DIR: Skattelovavd. PUBLISERT: 12002 hefte 17 IKRAFTTREDELSE: 2003-01-01

Detaljer

Advokatfirmaet Thommessen v/gunnar Martinsen og Monica Tjelmeland TVANGSMESSIG STENGING AV ELEKTRISK ANLEGG HOS KUNDE SOM MOTSETTER SEG STENGING

Advokatfirmaet Thommessen v/gunnar Martinsen og Monica Tjelmeland TVANGSMESSIG STENGING AV ELEKTRISK ANLEGG HOS KUNDE SOM MOTSETTER SEG STENGING NOTAT Til Energibedriftenes landsforening v/snorre Lamark Fra Advokatfirmaet Thommessen v/gunnar Martinsen og Monica Tjelmeland Dato 1. april 2008 Ansvarlig advokat Gunnar Martinsen TVANGSMESSIG STENGING

Detaljer

Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger

Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger Skattedirektoratet meldinger SKD 10/05, 4. oktober 2005 Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger Meldingen omhandler skatte- og avgiftsmyndighetenes adgang til å gi betinget tilsagn om tilskudd

Detaljer

INNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: 11-026704 KON- OBYF/1: H&H TRADING LLC, DETS KONKURSBO

INNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: 11-026704 KON- OBYF/1: H&H TRADING LLC, DETS KONKURSBO RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks. (+47) 23 00 34 50 E-post mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 14. mars 2011 INNBERETNING

Detaljer

Fordringshaver sendte faktura for kravet. Grunnet manglende betaling ble kravet inkassovarslet 30.01.15. Purregebyr var lagt til kravet med kr 65.

Fordringshaver sendte faktura for kravet. Grunnet manglende betaling ble kravet inkassovarslet 30.01.15. Purregebyr var lagt til kravet med kr 65. Sandefjord, 27. april 2016: Vedtak i sak 101-2015. Klager: NN Innklaget: Svea Finans AS, Postboks 6601 Etterstad, 0607 Oslo. Saken gjelder: Om det i tide er fremmet en innsigelse klager burde fått vurdert.

Detaljer

Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak

Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak Personvernnemnda Postboks 423 3201 SANDEFJORD Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 12/00864-17/HTE 22. oktober 2013 Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak Datatilsynet

Detaljer

Hvis du ikke protester på kravet og heller ikke betaler innen fristen, finnes det klare bestemmelser for den videre inndrivingen av kravet.

Hvis du ikke protester på kravet og heller ikke betaler innen fristen, finnes det klare bestemmelser for den videre inndrivingen av kravet. Inkasso Det gjelder særlige regler for inndriving av pengekrav. Reglene finnes i inkassoloven og i inkassoforskriften. Loven er ufravikelig overfor deg som forbruker. Det betyr at de som driver inn krav

Detaljer

Pengekravrettens utvikling Ny og sentral rettspraksis. Advokat Kjetil Vangsnes

Pengekravrettens utvikling Ny og sentral rettspraksis. Advokat Kjetil Vangsnes Pengekravrettens utvikling Ny og sentral rettspraksis Advokat Kjetil Vangsnes Gjeldsordning FORDELING AV FELLESUTGIFTER Hun tjente kr. 270 000 i året og søkte gjeldsordning Han tjente kr 501 000 i året.

Detaljer

Besl. O. nr. 29. (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 29. Jf. Innst. O. nr. 15 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 99 (2001-2002)

Besl. O. nr. 29. (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 29. Jf. Innst. O. nr. 15 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 99 (2001-2002) Besl. O. nr. 29 (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 29 Jf. Innst. O. nr. 15 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 99 (2001-2002) År 2002 den 3. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

Norske Inkassobyråers Forening

Norske Inkassobyråers Forening Finansdepartementet ostmottak @Fin.De.no Norske Inkassobyråers Forening Thor Dahlsgt. 1 A Postboks 311, 3201 Sandefjord Tlf.: 33 46 95 60. Fax: 33 46 93 13 Mobil: 414 37 911 E-Mail: lise@inkasso.no Bankgiro:

Detaljer

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. gjøres følgende endringer: 38b nytt tredje ledd skal lyde: Organisasjon

Detaljer

FORELDELSE AV FORDRINGER

FORELDELSE AV FORDRINGER FORELDELSE AV FORDRINGER C AV FORLAGT AV GUSTAV E. RAABE INNHOLD Forkortelser 9 I: g 1. Alminnelige forklaringer. Kilder 13 I. Foreldelse og beslektede rettsinstitutter s. 13. II. Foreldelsesreglenes formål

Detaljer

1 Avtalens omfang Avtalen omfatter alle saker som er til innfordring, herunder til oppfølgning, inkasso, rettslig inkasso og overvåkning.

1 Avtalens omfang Avtalen omfatter alle saker som er til innfordring, herunder til oppfølgning, inkasso, rettslig inkasso og overvåkning. Standardvilkår for INKASSOAVTALE mellom kunde og Kredeni AS - for tjenester levert av Kredeni AS, orgnr 914 153 131, med inkassobevilling i medhold av inkassoloven av 13.mai 1988 nr.2624 annet ledd, jf.

Detaljer

Jens Edvin A. Skogh0y. Panterett. 2. utgave. Universitetsforlaget

Jens Edvin A. Skogh0y. Panterett. 2. utgave. Universitetsforlaget Jens Edvin A. Skogh0y Panterett 2. utgave Universitetsforlaget Innhold Forkortelser 19 (a) Litteratur 19 (b) Forarbeider 20 (c) Domssamlinger 20 (d) Domstoler 21 (e) Tidsskrifter 21 Kap. 1 Introduksjon

Detaljer

Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 08.03.2016

Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 08.03.2016 Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 08.03.2016 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk Hva betyr det å tinglyse? Registrere dokument for å sikre rettsvern for rettsstiftelser som

Detaljer

Innst. 77 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 101 L (2013 2014)

Innst. 77 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 101 L (2013 2014) Innst. 77 L (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Prop. 101 L (2013 2014) Innstilling fra justiskomiteen om endringer i panteloven m.m. (pant i patenter og planteforedlerretter) Til

Detaljer

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Notat Til: Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther Kopi: Fra: Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Dato: 15. februar 2008 VEDRØRENDE VARSLERENS PARTSRETTER ETTER FORVALTNINGSLOVEN

Detaljer

//Veileder: Gjeld? Råd til selvhjelp. NAV Laksevåg LAKSEVÅG

//Veileder: Gjeld? Råd til selvhjelp. NAV Laksevåg LAKSEVÅG //Veileder: Gjeld? Råd til selvhjelp NAV Laksevåg LAKSEVÅG Versjon 1/2012 Innholdsfortegnelse Utgangspunkt:... 2 Personlig konkurs:... 2 Når kan man slå seg konkurs?... 2 Hva betyr konkurs i praksis?...

Detaljer

Varsel om rettslig pågang ble sendt, da innklagede ikke hadde mottatt noen innbetaling. Salæret var uendret. Varselet var sendt til adressen: YY.

Varsel om rettslig pågang ble sendt, da innklagede ikke hadde mottatt noen innbetaling. Salæret var uendret. Varselet var sendt til adressen: YY. Sandefjord, 18. september 2015. Vedtak i sak 143-2015 Klager: NN Innklaget: Inkassotjenester AS, Postboks 254 Lilleaker, 0216 Oslo. Saken gjelder: Om kravet er korrekt varslet. Om klager i tide har fremmet

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

Retningslinjer for inkassators adgang til å inngå avtaler om tilleggsytelser i forbindelse med inkassooppdrag pay back

Retningslinjer for inkassators adgang til å inngå avtaler om tilleggsytelser i forbindelse med inkassooppdrag pay back Rundskriv Retningslinjer for inkassators adgang til å inngå avtaler om tilleggsytelser i forbindelse med RUNDSKRIV: 18/2012 DATO: 05.11.2012 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Fremmedinkassoforetak Filialer av utenlandske

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser IFinger Limited Strandveien 35 1366 LYSAKER Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0088-10 20.03.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Avtale om inkassosamarbeid mellom Conecto AS (Leverandør) org. Nr: 952 226 010 og #>name<# (Oppdragsgiver) org. Nr: #>orgnr<# 1.

Avtale om inkassosamarbeid mellom Conecto AS (Leverandør) org. Nr: 952 226 010 og #>name<# (Oppdragsgiver) org. Nr: #>orgnr<# 1. Avtale om inkassosamarbeid mellom Conecto AS (Leverandør) org. Nr: 952 226 010 og #>nameorgnr

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

Rammebetingelser kredittopplysningsvirksomhet

Rammebetingelser kredittopplysningsvirksomhet Rammebetingelser kredittopplysningsvirksomhet Kredittopplysningsvirksomheten reguleres av Personopplysningsloven m/forskrifter Kredittopplysningsforetak må ha konsesjon gitt av Datatilsynet. Registeret

Detaljer

nr. 3. 2012 16.10.2012 14. årgang NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2

nr. 3. 2012 16.10.2012 14. årgang NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2 NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2 Nytt fra styremøtene side 5 Nytt fra Inkassoklagenmndas møter side 7 Tvangssalg fast eiendom en oversikt

Detaljer

Sjekk båten for heftelser før du kjøper den Fritidsbåtkonferansen, 17. april 2015. Anita Malmedal, avdelingsdirektør Skipsregistrene

Sjekk båten for heftelser før du kjøper den Fritidsbåtkonferansen, 17. april 2015. Anita Malmedal, avdelingsdirektør Skipsregistrene Sjekk båten for heftelser før du kjøper den Fritidsbåtkonferansen, 17. april 2015 Anita Malmedal, avdelingsdirektør Skipsregistrene Registre over fritidsfartøy Småbåtregisteret under Redningsselskapet

Detaljer

ERKLÆRING OM PARTSHJELP TIL HØYESTERETT PROSESSFULLMEKTIG: ADVOKAT GUTTORM JAKOBSEN ADVOKATFIRMAET HAAVIND AS POSTBOKS 359 SENTRUM 0101 OSLO

ERKLÆRING OM PARTSHJELP TIL HØYESTERETT PROSESSFULLMEKTIG: ADVOKAT GUTTORM JAKOBSEN ADVOKATFIRMAET HAAVIND AS POSTBOKS 359 SENTRUM 0101 OSLO ERKLÆRING OM PARTSHJELP TIL HØYESTERETT Hamar 29. JUNI 2012 LAGMANNSRETTENS SAK NR.: 12-049916ASK-ELAG ANKENDE PART: NORDRE LAND KOMMUNE POSTBOKS 173 2882 DOKKA PROSESSFULLMEKTIG: ADVOKAT GUTTORM JAKOBSEN

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

b) det er benyttet en betryggende metode for å autentisere angivelsen av en erklæring med det angitte innhold.

b) det er benyttet en betryggende metode for å autentisere angivelsen av en erklæring med det angitte innhold. Forsikringsselskapenes panthavergaranti Gyldig fra 01.07.12 til 24.10.2013 1. Formål Denne garanti trer i stedet for forsikringsattester for fast eiendom alene med lånetakst 10 mill. kroner eller lavere

Detaljer

nou 1992:35 side 1 av 6

nou 1992:35 side 1 av 6 Dokumenttype nou 1992:35 Dokumentdato 1992-11-01 Tittel Effektivisering av betalingsfordring mv Utvalgsnavn Betalingsinnfordringsutvalget Utvalgsleder Mikalsen, Geir Utgiver Finans-og tolldepartementet

Detaljer

Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv.

Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. DATO: LOV-2008-12-19-123 DEPARTEMENT: NHD (Nærings- og handelsdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 14 s 1977 IKRAFTTREDELSE: Kongen fastset. ENDRER:

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1997/32 Klager: A Innklaget: Fearnley

Detaljer

REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016. advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal

REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016. advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016 advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal TEMAET Reklamasjonsregler og andre utvalgte fristregler i leieforhold

Detaljer

OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN

OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN Rundskriv fra RIKSADVOKATEN Del II nr. 2/976. R. 2537/76. Oslo, 20. oktober 976. Statsadvokaten i a. OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN I. Merverdiavgiftsloven

Detaljer

VEDTEKTER FOR SAMEIET LAURA GUNDERSENSGT. 4, OSLO

VEDTEKTER FOR SAMEIET LAURA GUNDERSENSGT. 4, OSLO VEDTEKTER FOR SAMEIET LAURA GUNDERSENSGT. 4, OSLO Vedtatt i konstiturende sameiemøte 29. april 1985, endret i ordinært sameiemøte 29. april 1993, endret i ordninært sameiemøte 6. april 1995 endret i ordinært

Detaljer

SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: 11-026704 KON- OBYF/1: H&H TRADING LLC, DETS KONKURSBO

SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: 11-026704 KON- OBYF/1: H&H TRADING LLC, DETS KONKURSBO RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks. (+47) 23 00 34 50 E-post mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 1. juni 2011 SLUTTINNBERETNING

Detaljer

VEDTEKTER FOR SAMBO BOLIGSAMEIE

VEDTEKTER FOR SAMBO BOLIGSAMEIE 1 VEDTEKTER FOR SAMBO BOLIGSAMEIE Vedtektene ble vedtatt på konstituerende sameiermøte 07.10.83 og sist endret 30.04.2009 i samsvar med reglene i lov av 23.mai 1997 nr. 3, på årsmøtet 27.04.2011 og på

Detaljer

En del sentrale bestemmelser i finansavtaleloven som omtales i forelesningene i obligasjonsrett (pengekravsrett) våren 2011

En del sentrale bestemmelser i finansavtaleloven som omtales i forelesningene i obligasjonsrett (pengekravsrett) våren 2011 En del sentrale bestemmelser i finansavtaleloven som omtales i forelesningene i obligasjonsrett (pengekravsrett) våren 2011 1. Virkeområde (1) Denne loven gjelder for avtaler og oppdrag om finansielle

Detaljer

LEIEKONTRAKT for lagerlokale

LEIEKONTRAKT for lagerlokale LEIEKONTRAKT for lagerlokale LEIEKONTRAKT For utleie av varmtlager Mellom nedenfornevnte Nils- Christian og Liv Halvorsrud heretter kalt utleier og Navn:, heretter kalt leietaker. Adresse: Telefon: e-

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1/1992 Klager: A Innklaget: N. A. Jensen

Detaljer

Statens innkrevingssentral (Sl) viser til tidligere varsel om tvangsfullbyrdelse. Vi har besluttet å avholde utleggsforretning.

Statens innkrevingssentral (Sl) viser til tidligere varsel om tvangsfullbyrdelse. Vi har besluttet å avholde utleggsforretning. il STATENS INNKREVINGSSENTRAL www.sismo.no Organisasjonsnummer 971 648 198 0055680301130001000561 BERAMMELSE Forretningen avholdes ved den 10.12.2012 kl. 08:00 RUNE LEANDER HANSEN TINDELAND 5568 VIKEBYGD

Detaljer

VEDTEKTER. for STEINSVIKHAGEN SAMEIE. 1. Navn.

VEDTEKTER. for STEINSVIKHAGEN SAMEIE. 1. Navn. VEDTEKTER for STEINSVIKHAGEN SAMEIE Sameiets navn er: Steinsvikhagen Sameie. 1. Navn. 2. Hva sameiet omfatter. Sameiet består av de respektive bruksenheter (seksjoner) i eiendommen gnr. 120, bnr. 435 og

Detaljer

Temperatur InkassoNorge

Temperatur InkassoNorge Temperatur InkassoNorge Agenda Inkasso saker, antall og verdi Rettslige prosesser og resultater Forliksråd Utleggsbegjæring Fravikelser Salgspant Konkurs Gjeldsordning Betalingsanmerkninger Min bakgrunn

Detaljer

Vadsø,22. mars 2012. Side 1 av 31

Vadsø,22. mars 2012. Side 1 av 31 Vadsø,22. mars 2012 Side 1 av 31 Vadsø,22. mars 2012 Side 2 av 31 Vadsø,22. mars 2012 Side 3 av 31 Vadsø,22. mars 2012 Side 4 av 31 Vadsø,22. mars 2012 Side 5 av 31 Vadsø,22. mars 2012 Side 6 av 31 Vadsø,22.

Detaljer

Panthavergarantiordningen

Panthavergarantiordningen Panthavergarantiordningen Gyldig fra 24.10.2013 til 31.12.2015 Panthavergarantiordningen består av forsikringsselskapenes panthavergaranti og kommentar til forsikringsselskapenes panthavergaranti. Forsikringsselskapenes

Detaljer

VEDLEGG IV GJENSIDIG BISTAND VED INNDRIVELSE AV FORDRINGER MÅL. Artikkel 1

VEDLEGG IV GJENSIDIG BISTAND VED INNDRIVELSE AV FORDRINGER MÅL. Artikkel 1 VEDLEGG IV GJENSIDIG BISTAND VED INNDRIVELSE AV FORDRINGER MÅL Artikkel 1 Dette Vedlegg fastsetter reglene for å sikre inndrivelse i hvert land av de fordringer nevnt i artikkel 3 som oppstår i et annet

Detaljer

Kreditorutvalgsrollen og samspillet med bostyrer

Kreditorutvalgsrollen og samspillet med bostyrer Kreditorutvalgsrollen og samspillet med bostyrer advokat Karen Margrethe Rime og advokat Knut Ro Konkursrådet 1 Hva skal vi snakke om? Hjemmelsgrunnlaget for bostyrer, kreditorutvalg og bostyrets arbeid/oppgaver

Detaljer

DØNSKITOPPEN BOLIGSAMEIE Stiftet 13. juni 1984 V E D T E K T E R

DØNSKITOPPEN BOLIGSAMEIE Stiftet 13. juni 1984 V E D T E K T E R DØNSKITOPPEN BOLIGSAMEIE Stiftet 13. juni 1984 V E D T E K T E R Sist endret 19. april 2012 1 Boligsameiets navn er Dønskitoppen Boligsameie. Det består av 65 eierseksjoner på eiendommen gnr. 80, bnr.

Detaljer

Generelle regler om behandling av personopplysninger (kundeopplysninger) i SEBs norske virksomheter 1

Generelle regler om behandling av personopplysninger (kundeopplysninger) i SEBs norske virksomheter 1 Generelle regler om behandling av personopplysninger (kundeopplysninger) i SEBs norske virksomheter 1 1. Generelt De enkelte enheter som utgjør SEBs norske virksomheter (SEB) er blant annet gjennom lov

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Distributør (D) og Brønnøysundregistrene vedrørende elektronisk avgivelse av registerdata fra Løsøreregisteret

Samarbeidsavtale mellom Distributør (D) og Brønnøysundregistrene vedrørende elektronisk avgivelse av registerdata fra Løsøreregisteret UNDERAVTALE Samarbeidsavtale mellom Distributør (D) og Brønnøysundregistrene vedrørende elektronisk avgivelse av registerdata fra Løsøreregisteret Distributør får på de vilkår som følger av Rammeavtale

Detaljer

Med mindre annet er avtalt med Selger eller Selgers representant, faktureres leverte varer fra Selger iht. avtalte betalingsbetingelser.

Med mindre annet er avtalt med Selger eller Selgers representant, faktureres leverte varer fra Selger iht. avtalte betalingsbetingelser. Generelle salgs- og leveringsbetingelser for Dryppvanning AS. 1. Generelt Disse generelle salgs- og leveringsbetingelsene gjelder alle leveranser fra Dryppvanning AS («Selger») til kunder («Kjøper»). De

Detaljer

I telefaks 04.06.09 til fordringshaver bestred klager kravet mottatt i inkassovarsel 20.05.09.

I telefaks 04.06.09 til fordringshaver bestred klager kravet mottatt i inkassovarsel 20.05.09. Sandefjord, 17. juni 2010: Vedtak i sak 49-2010. Klager: NN Innklaget: Kreditorforeningen Midt-Norge, Sjøfartsgata 6, 7714 Steinkjer Saken gjelder: Om nemndas kompetanse. Om å fremme flere saker for samme

Detaljer

Vedtekter for hyttesameiet Vangen

Vedtekter for hyttesameiet Vangen Vedtekter for hyttesameiet Vangen Vedtekter for Vangen hyttesameie vedtatt ved seksjoneringen, den 27.03.2013 ihht lov om eierseksjoner av 23. mai nr 31 1997 1 Sameiets navn Sameiets navn er Vangen, adresse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bull i HR-2014-02508-U, (sak nr. 2014/2096), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

Jens Edvin Ä. Skoghi. Panteloven. Kommentarer til lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant og en artikkel om tilbakeholdsrett GYLDENDAL AKADEMISK

Jens Edvin Ä. Skoghi. Panteloven. Kommentarer til lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant og en artikkel om tilbakeholdsrett GYLDENDAL AKADEMISK Jens Edvin Ä. Skoghi Panteloven Kommentarer til lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant og en artikkel om tilbakeholdsrett GYLDENDAL AKADEMISK Innhold Forkortelser 29 (a) Litteratur 29 (b) Forarbeider 31 (c)

Detaljer

Oppgjør av eiendomshandler gjennom mellommann

Oppgjør av eiendomshandler gjennom mellommann 0 FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHOR1TY OF NORWAY Notat Oppgjør av eiendomshandler gjennom mellommann Vediegg til forslag om endringer i eiendomsmeghngslov- og forskrift II 2 I Finanstilsynet

Detaljer

Finanstilsynet Postboks 1187 Sentrum 0107 OSLO

Finanstilsynet Postboks 1187 Sentrum 0107 OSLO Finanstilsynet Postboks 1187 Sentrum 0107 OSLO Oslo, 25.01.2011 Vårrf: clp/00.1.4 Deres ref AKT Oppgjør av eiendomshandler gjennom megler Vi viser til utkast til korrigert endringsforslag vedrørende oppgjør

Detaljer

Høringsnotat. Merverdiavgiftsloven 6-25, jf merverdiavgiftsforskriften 6-25-2 Turistsalgsordningen Forslag til endring i merverdiavgiftsforskriften

Høringsnotat. Merverdiavgiftsloven 6-25, jf merverdiavgiftsforskriften 6-25-2 Turistsalgsordningen Forslag til endring i merverdiavgiftsforskriften Høringsnotat Merverdiavgiftsloven 6-25, jf merverdiavgiftsforskriften 6-25-2 Turistsalgsordningen Forslag til endring i merverdiavgiftsforskriften 1. Innledning: Skattedirektoratet foreslår endringer i

Detaljer