Handlingsplan

Transkript

1 Handlingsplan November

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Mål... 3 Omstillingsarbeidets mål... 3 Effektmål... 3 Summen av målene fra Handlingsplanen for Periodisering av målene:... 6 Indikatorer på omstillingsjobben... 7 Fokusområder for å nå disse målene... 8 Budsjetter for avslutningsfasen... 9 Enkelt budsjett for Budsjett inndelt i innsatsområder Budsjett oppdelt i innsatsområder og planlagte prosjekter Hva skal det satses på i 2017? (Innsats) Innledning Videreføring av omstillingsjobben Innsatsområder Innsatsområde nr. 1: Fiskeri, marin industri og primærnæring Budsjett 2017: kr Innsatsområde nr. 2: Reiseliv og opplevelser Budsjett 2017: kr Teknisk service, plan, bygg og anlegg Budsjett 2017: kr Videreføring av omstillingsarbeidet Budsjett 2017: kr Finansiering av omstillingsarbeidet i Tillegg: Revideringen av Handlingsplanen i juni Om strategien så langt Mulige årsak-virkning-forhold som er utprøvd ved hjelp av omstillingstiltak Fiskeri (flåte): Fiskeri (land): Turist-industri/ reiseliv: Teknisk service-/ bygg og anlegg:

3 Innledning Dette er omstillingsarbeidets handlingsplan for Formålet med handlingsplanen er å operasjonalisere hva som skal gjøres i 2017 innenfor omstillingsarbeidet i de prioriterte innsatsområdene. Planen konkretiserer hvilke tiltak som skal igangsettes under hvert innsatsområde og hva som skal oppnås. Det er omstillingsorganisasjonens ansvar å sikre at de planlagte prosjekter og tiltak iverksettes. Samtidig er det den enkelte prosjektorganisasjon som må utarbeide prosjektplan og følge opp prosjektet med de nødvendige rapporter underveis. Det er viktig å være bevisst målstrukturen fra Omstillingsplanens mål til Handlingsplanens mål og videre til det enkelte prosjektmål. Ved å sikre at det er en «rød tråd» gjennom hele målstrukturen legges det til rette for en best mulig målrettet gjennomføring. Det skal fremgå av den enkelte prosjektplan. For styret i Flakstad Utvikling vil Handlingsplanen være det viktigste instrument i oppfølging av omstillingsarbeidet. Dette gjøres blant annet ved at programleder til hvert møte gir en statusrapport over fremdriften og eventuelle avvik i forhold til måloppnåelse. Mål Omstillingsarbeidets mål Målet med omstillingsarbeidet er å skape en attraktiv kommune gjennom nyskaping av lønnsomme arbeidsplasser. Sammen med næringslivet skal vi bidra til brutto 50 nye årsverk i perioden I samhandling mellom kommune, bedrifter og lokalsamfunn for øvrig skal omstillingsorganisasjonen bidra til å bryte den nedadgående trenden i befolkningsutvikling, slik at befolkningen i første rekke stabiliserer seg på ca innbyggere. Innvirkningen på befolkningen er en indirekte effekt av de tiltak og prosjekter som gjennomføres som en del av omstillingsprogrammet. Effektmål Effektmålene angir en ønsket fremtidig situasjon som skal realiseres etter at omstillingsperioden er over. Effektmålene vil vise en samfunnsmessig positiv effekt og legge til rette for at Flakstad fortsetter en positiv utvikling og vekst også etter omstillingsperiodens utløp. Overordnet sett er effektmålet at Flakstad innen 2025 skal fremstå med et variert og robust næringsliv, der majoriteten av bedriftene har god lønnsomhet og der kommunen fremstår med et godt omdømme og som en attraktiv kommune og bo og drive næring i. For å få dette til må man gjennomføre tiltak som antas å påvirke samfunnet eller næringslivet på en positiv måte. Man kan ikke endre på alle faktorer, og utvalget som er tatt med i effektindikatorene er derfor et utvalg som man antar vil ha innvirkning på kommunens evne til næringsutvikling også i fremtiden. Effektene er inndelt slik: Direkte effekter: Dette er den direkte effekten av at Flakstad Utvikling driver sitt arbeid og årlig gjennomfører et stort antall prosjekter og tiltak rettet mot næringsutvikling og nyskaping. Demografi: Effekter knyttet til befolkning. Over tid har man sett at befolkningen i Flakstad har avtatt relativt dramatisk. En analyse av situasjonen tilsier at Flakstad også har underskudd av kvinnelige ansatte i næringslivet, sammenlignet med resten av Lofoten, Nordland og resten av landet. I resten av landet er det fra 0,85-0,88 kvinnelig ansatt per mannlige ansatt, mens tallet i Flakstad er rundt 0,8. Dette tilsier at tiltak for å få tilflytting og arbeidsplasser for kvinner kan har betydelig positiv effekt på 3

4 den demografiske utviklingen som sådan i kommunen. Demografi påvirkes indirekte av jobben som gjøres gjennom omstillingsprogrammet. Robusthet: Robusthet defineres som et systems evne til å tilbakestille seg til en normal tilstand etter ytre påvirkning (sjokk). Dette er det vanskelig å måle i en kommune fordi man kan måle mange forskjellige effekter og indikatorer. Det utvalget som er laget under er ment for å gi indikasjoner på tilstanden i næringslivet i kommunen. Robusthet i kommunens næringsliv oppstår som en indirekte effekt av jobben som gjøres i omstillingsorganisasjonen: 1) Antall fiskere på blad B og Antall fiskefartøy i merkeregisteret: En avtagende trend innenfor antall fartøy og antall fiskere over langt tid bør bremses opp 2) EK-andel i aksjeselskaper i Flakstad: Dette beskriver om selskaper i Flakstad har tilstrekkelig kapital til å klare seg gjennom en krise og til å gjennomføre investeringer. Egenkapitalandelen var lav i Flakstad etter finanskrisen, men har bedret seg betydelig. En stabilisering med EK-andel rundt eller over 25 % er ønskelig. 3) Lønnsomhetsgrad: Hvor stor andel av hver hundrelapp som blir igjen i Flakstad ar et uttrykk for reell verdiskapning. Denne delen bør over tid være høyere enn summen av bankrente og inflasjon. Målet bør derfor normalt være minst 6 prosent, slik det ofte er for langsiktige investorer (som Pensjonsfondet, etc). Er avkastningen over tid lavere enn dette viser erfaring at kapitalen vil flyttes til andre sektorer eller områder. Den gjennomsnittlige lønnsomheten i foretak i Flakstad var nede rundt 2 % så sent som i år 2006 og 2007, men har deretter steget til mer bærekraftige nivåer. 4) Antall selskaper med over 4 ansatte: Små selskaper er ofte mer utsatte for økonomisk uro. Et næringsliv med flere større selskaper er ofte bra for stabiliteten i næringslivet. Flakstad har i dag bare 32 selskaper hvor det er registrert mer enn 4 ansatte selv om tallet har økt noe de seneste årene. Det er trolig gunstig om dette tallet økes. 5) Selskap med sunn likviditet (likviditetsgrad 1<2): En bedriftsøkonomisk indikator på en sunn økonomi er ofte at likviditetsgrad 1 er større enn 2 (dvs at likvide midler er større enn 200 % av kortsiktig gjeld). Dette uttrykker hvorvidt et selskap kan gå konkurs som følge av midlertidige forstyrrelser i markedet. Det er ønskelig at tallet på selskaper med god likviditet skal være så høyt som mulig. I 2014 var det 24 selskaper i Flakstad som hadde likviditetsgrad 1 større enn 2. Det er ønskelig at dette antallet øker, for å gi høyere robusthet i næringslivet. 6) Selskaper med negativ EK: Selskaper med negativ egenkapital har generelt små muligheter for å ekspandere, fordi de vanskelig får lån. Et sunt næringsliv har bedrifter med penger på bok. I 2014 var det 24 bedrifter i Flakstad med negativ EK. Dette tallet bør reduseres for å gi høyere robusthet. 7) Selskapers totale EK: Dette målet viser utviklingen i den samlete egenkapital i alle aksjeselskaper i Flakstad gjennom omstillingsperioden. Dette er en måte å vise soliditet og mulighet til å motstå midlertidige forstyrrelser i markedet for lokale bedrifter. Kompetanse: Flakstad Utvikling har satt seg som mål å bidra til kompetanseheving i Flakstadsamfunnet både i form av prosjekt-arbeid og som mindre tiltak. Målet er formulert slik: 1) Det skal gjennomføres tre prosjekter som bidrar til økt kompetanse i bedrifter, organisasjoner eller i samfunnet i Flakstad 2) Det skal gjennomføres minst tre tiltak med tanke på å styrke kompetansen innenfor områdene: a. Merkantil kompetanse b. Turistfiske-kompetanse c. Kompetanse på LUR arter og nye markeder. Kompetansebehovet er konkludert empirisk fra av de ønsker og henvendelser Flakstad Utvikling får om bistand til kompetanse-heving. Innenfor de tre gruppene finnes følgende stikkordsvise kompetansebehov hvor FU kan bidra med kompetanse: 4

5 a) Merkantil kompetanse dreier seg om økonomi, finans, strategiutvikling, markedsundersøkelser, målstyring, prosjektledelse eller tilsvarende. b) Turistfiske-kompetanse dreier seg om regulatorisk kunnskap, markedskanaler/ markedsføring, vertskapsrolle, organisering eller tilsvarende. c) Kompetanse på LUR-arter dreier seg om forståelse for markeder, kvaliteter, kulturforskjeller, internasjonal handel, ressursforvaltning, høsting, teknologi, regulatoriske utfordringer eller tilsvarende for arter som det ikke drives kommersielt fiske på i dag (LUR= Lite Utnyttede Ressurser) Summen av målene fra Handlingsplanen for ) Gjennomføre 20 prosjekter hvor målet er å bidra til at det skapes flere lønnsomme arbeidsplasser i Flakstad kommune. For å oppnå høyest mulig effekt av hver anvendt krone brukt på omstilling i 2017 foreslås det at støtte gis til prosjekter som antas å gi følgende effekt: Økt verdiskapning flåte 3 Økt verdiskapning reiseliv 3 Økt verdiskapning landanlegg 3 Økt verdiskapning andre 3 Økt kompetanse 3 Bedre rammebetingelser for næringslivet 2 Nye produkter fiskeri 2 Nye produkter reiseliv 1 2) Gjennomføre seks tiltak innenfor følgende områder: Arena-tiltak 3 Kompetanse-tiltak mål 3 Arena-tiltak er betegnelse på samarbeidsarenaer etablert for å stimulere til samarbeid mellom forskjellige selskaper. Matrisen med mål på de kommende to sidene er i år delt i to: 1) En del som viser den direkte effekten av den jobb som omstillingsorganisasjonen skal gjøre. 2) En del med indikatorer, som viser hva man håper effekten skal bli av omstillingsarbeidet. Disse faktorene påvirkes kun indirekte av omstillingsorganisasjonens jobb og de beslutninger som tas der. Det er derfor riktig å betrakte dette som indikatorer på om det gjøres rette vurderinger i omstillingsorganisasjonen og om jobben er riktig innrettet. På flere områder antas det at jobben i omstillingsprogrammet vil fortsette å gi en viss effekt på slike indikatorer i lang tid etter at omstillingsprogrammet formelt er avsluttet. Indikatorene er innrettet for å gi flere holdepunkter innenfor hvert område. Det er rimelig å betrakte dette slik at utviklingen går i riktig retning hvis mer enn halvparten av indikatorene på hvert område går i riktig retning (markert med + i høyre kolonne). 5

6 Periodisering av målene: Målet for brutto antall arbeidsplasser er i år justert fra 50 til 52,5 fordi man i 2016 kom svært nært det opprinnelige målet på 50 arbeidsplasser. År Sum/ mål Vurdering Direkte effekter Prognose bto tilvekst årsverk 52, Årsverk nådd 42, ,5 Differanse akkumulert + 8, ,5 + Prognose nyetableringer Nyetableringer nådd Differanse akkumulert Prosjekter Budsjett prosjekter igangsatt Prosjektgrupper Økt verdiskapning flåte 3 Økt verdiskapning reiseliv 3 Økt verdiskapning landanlegg 3 Økt verdiskapning andre 3 Økt kompetanse 3 Bedre rammebetingelser for næringslivet 2 Nye produkter fiskeri 2 Nye produkter reiseliv 1 Sum gjennomførte prosj Differanse akkumulert Prognose fartøy i turistfiske Faktisk antall Differanse akkumulert Tiltak Arena-tiltak Arena-tiltak nådd 3 3 Differanse Kompetanse Kompetanse-prosjekter mål Prosjekter gjennomført Akkumulert differanse Kompetanse-tiltak mål Merkantil kompetanse 2 Turistfiske 1 LUR-arter/ nye markeder 2 Akkumulert differanse

7 Indikatorer på omstillingsjobben År Sum/ mål Demografi Befolkning utvikling, faktisk Befolkning prognose Differanse akkumulert Budsjett kvinnelig ansatt per mann Øke til 0,85 0,85 0,85 0,85 0,85 0,85 0,85 Faktisk kvinnelig ansatte/ mann 0,82 0,87 0,84 0,79 Differanse -0,03 +0,02-0,01-0,06 - Robusthet Antall fiskere på blad B Stabilt Ant fartøy merkeregisteret Stabilt EK-andel AS i Flakstad Stabilt over 25 % 23,2 26,7 29,7 33,9 + Selskap m over 4 ansatte Økende Resultatgrad i Flakstad Stabilt over 6 % 7,9 10,1 6,1 9,1 + Selskaper m Likviditetsgrad 1>2 Økende Selskaper med negativ EK Synkende Sum EK i selskaper i Flakstad (MNOK) Stigende , Målet om antall årsverk fordeler seg som følgende på innsatsområdene: Merk at det totale målet er oppjustert til 52,5 årsverk innen utgangen av Innsatsområde Mål for Nådd så langt omstillingsperioden Fiskeri, marin industri og primærnæring 20 årsverk 16,6 årsverk Reiseliv og opplevelser 17,5 årsverk 16,4 årsverk Teknisk service, plan, bygg og anlegg 5 årsverk 0 årsverk Andre 10 årsverk 9,5 årsverk Sum antall nye årsverk 52,5 årsverk 42,5 årsverk 7

8 Fokusområder for å nå disse målene 1) Det må prioriteres tiltak som tillater Flakstad-bedrifter å vokse og å øke sin lønnsomhet/ verdiskapning. Fokus bør være på å få til nyetableringer i sentrale havner som Napp og Ramberg, inkludert servicefunksjoner, handel og boligtiltak i nærheten av disse. Flere bedrifter jobber i dag med konkrete investeringsplaner, og mange av disse etterlyser enklere rutiner og mindre politisk saksbehandling av enkelttiltak, noe som antas å gi kortere behandlingstider. Lang og/ eller vanskelig saksbehandling i bolig- og næringsspørsmål (ref. konklusjonen i Næringsvennlig kommune) oppleves generelt som en barriere mot etableringer i kommunen 2) Det må jobbes systematisk og langsiktig med å bygge bedre lønnsomhet i fiskeflåten, slik at man stopper nedgangen i fiskerimantallet og holder sysselsettingen oppe. Gjerne i kombinasjon med tiltak for å etablere nye kvinne-arbeidsplasser. 3) For å forbedre den demografiske situasjonen bør kommunen prioritere å etablere en allsidig boligstruktur som appellerer til alle typer mennesker som trener boliger. Det er påpekt et behov for leiligheter og utleie-enheter som gjør at yngre mennesker flytter til kommunen og at eldre mennesker blir boende også etter at de ønsker å flytte fra sin enebolig. 4) Reiselivsnæringen bidrar med mange arbeidsplasser, også for kvinner. Her er det allerede skapt gode og synlige resultater som har satt Flakstad på det regionale kartet. Man bør derfor jobbe videre med det som allerede er skapt i besøksnæringen, slik at den gode utviklingen fortsetter også i omstillingsperiodens siste år. 8

9 Budsjetter for avslutningsfasen Man vil i avslutningsfasen fortsette å jobbe mot de samme sektorene, men mer fokusert på spesifikke prosjekter som man antar gir stor strategisk og langsiktig gevinst for Flakstad-samfunnet. Følgende budsjett-oppstilling forsøker å visualisere hvordan man jobber innenfor tredelingen med Store prosjekter, Egne prosjekter og Honningkrukke. Sektorinndelingen innenfor innsatsområder vil være synlig i den videre utredningen med prosjekter lengre bak i dokumentet. Enkelt budsjett for Budsjett for avslutningsperioden satt opp i enkle poster. Innsatsområde Budsjett Andel 1) Oppfølging store prosjekter (3 sektorer) Kr ,5 % 2) Egne prosjekter (3 sektorer) Kr ,0 % 3) Honningkrukke (3 sektorer) Kr ,75 % 4) Prosjekt-utvikling for kommersialisering Kr ,0 % 5) Tiltak (nettverk/ arena/ kompetanse) Kr ,5 % 6) Administrasjon 2017 Kr ,0 % 7) Fullføringsbonus daglig leder Kr ,5 % 8) Styrearbeid avslutning Kr ,75 % 9) Administrasjon og avslutning 2018 Kr ,0 % Sum Kr % Tanken bak denne oppstillingen er som følger: 1) En del store prosjekter gjenstår fra den opprinnelige planen, og det må settes av en del midler som kan brukes enten som tilskudd eller for å drive prosjektledelse i disse prosjektene. 2) På noen områder må Flakstad Utvikling fortsatt ta et koordinerende ansvar for å skape ønsket omstilling. Dette gjelder både innenfor sektoren fiskeri og reiseliv. Det må derfor brukes en del midler også på slike prosjekter i ) Honningkrukke er i denne sammenheng å betrakte som frie og søkbare midler. 4) Prosjekt-utvikling kommersialisering dreier seg om midler som trengs for å endre egen organisasjon og skape kommersielle produkter som kan omsettes fra og med 2018, slik at kompetanse og organisasjon lever videre også etter endt omstillingsprogram. 5) Det antas samme kostnader til administrasjon som tidligere. 6) Det settes av kroner i bonus til daglig leder som er kontraktsfestet dersom daglig leder fullfører ut år ) Det antas litt høyere kostnader til styrearbeid enn tidligere fordi styret er stort og fordi det må jobbes litt inn i 2018 for å få til en god avlevering av prosjektet. 8) Administrasjon i 2018 er kostnader knyttet til avlevering og rapportering av omstillingsprosjektet. 9

10 Budsjett inndelt i innsatsområder Dersom man deler dette inn i innsatsområder, så utvides budsjettmatrisen slik: BUDSJETTPOST INNS. 1 INNS. 2 INNS. 3 ANNET TOTAL (FISK) (REISE) (IND+FK) 1) STORE ) EGNE ) HONNING ) KOMMERSIAL ) TILTAK ) ADM ) BONUS FULLF ) STYREARB ) ADM SUM

11 Budsjett oppdelt i innsatsområder og planlagte prosjekter Om man i tillegg legger inn påtenkte prosjekter som omstillingsorganisasjonen mener det er verdifullt å gjennomføre, så blir budsjettet seende slik ut. INNSATSOMRÅDE INNSATSOMRÅDE 1 INNSATSOMRÅDE 2 INNSATSOMRÅDE 3 1) STORE PROSJEKTER 2) EGNE PROSJEKTER 3) HONNING- KRUKKE 4) KOM- MERSIALISERING 1/ Oppbygging av utvalgte rederier i kommunen 2/ Strategiprosesser med JM Langaas, Harald Johansen, Roger Mosseng, Kristian Gjertsen, Ståle Olsen eller andre større aktører 1/ Etablering av rederikontor 1/ Iverksette påbegynte prosjekter i Nusfjord 1/ Oppbygging av ny kapasitet innen turistfiske 1/ Hovedprosjekt Næringsvennlig kommune. Utvikling av strategisk verktøy som viser hvor det er rom for vekst i sentrale områder. Aktiv tilrettelegging og etablering av serviceerklæring. 1/ SMB effekt for Berres Bil & Båt, HiTech, etc BUDSJETT- DEL / Etter søknad Etter søknad Etter søknad / Salgbare produkter innenfor sektoren omstilling 2/ FP Videreføring 1/ Kompetanse ) TILTAK 1/ Bedriftsnettverk 2/ Kompetanse 1/ Bedriftsnettverk 2/ Kompetanse 6) ADM ) BONUS FULLFØRT ) STYREARBEID ) ADM SUM

12 Hva skal det satses på i 2017? (Innsats) Innledning Gjennom handlingsplanen vil det vises hva som skal er planlagt gjennomført i I tillegg til det som er vist nedenfor har Flakstad Utvikling også en viktig oppgave som bedriftsrådgivning til gründere og etablerte bedrifter i Flakstad. Flakstad Utvikling har det siste året jobbet aktivt med å bringe Innovasjon Norge aktivt på banen i prosjekter fra Flakstad. Dette arbeidet vil bli videreført i siste del av omstillingsperioden. På denne måten bidrar programmet også til å tilføre kommunen midler fra det såkalte ordinære virkemiddelapparatet. Videreføring av omstillingsjobben En viktig del av omstillingsarbeidet i Flakstad vil også være å jobbe for videreføring av den kunnskap, den kompetanse og det nettverk som er opparbeidet gjennom omstillingsprogrammet. Det finnes flere modeller for hvordan dette kan løses. Jobben i 2017 vil dreie seg om å få til følgende: 1) Beslutte hvilken modell som skal benyttes for videreføring. 2) Tilpasse eierskap i FU eller etablere nytt selskap som kan drive virksomheten videre 3) Skaffe finansiering, kontrakter eller prosjekter som kan finansiere driften av Flakstad Utvikling som kommersiell aktør i En sentral milepæl i denne jobben er generalforsamlingen i Flakstad Utvikling våren På dette møtet må eierne i dagens Flakstad Utvikling beslutte hva de vil med selskapet. Samtlige må da ta stilling til om de vil være med og satse videre eller om de vil trekke seg ut og overlate drift til andre eiere. Selskapet skal i fremtiden drives uten fondsmidler og det forutsettes at eiere som vil jobbe videre etter 2017 er villige til å satse både tid og penger på et rent kommersielt prosjekt. Dette betyr blant annet at selskapets vedtekter og aksjonæravtale må omarbeides. En del forarbeide knyttet til videreføring er gjort, og en del muligheter for kommersiell drift finnes i miljøet rundt Flakstad Utvikling allerede i dag. Følgende elementer kan by på kommersielle muligheter i fremtiden: 1) Oppbygging av næringshage/ kontorfellesskap sammen med Fabrikken, SALT, SIVA og eventuelt eksterne parter for finansiering. Dette kan gi oppgaver knyttet til rådgivning og drift. 2) Oppbygging av rederikontor i Flakstad. Dette kan gi oppgaver knyttet til drift/ rådgivning/ finansiering. 3) Førstelinjetjeneste innenfor næringsarbeidet til kommuner i Lofoten. En del kommuner spør om de kan kjøpe slike tjenester, og dette kan i prinsippet selges som en konsulent-tjeneste. 4) Kompetanse-deling innenfor området omstilling. Flere kommuner og Innovasjon Norge uttrykker et sterkt behov for kompetanse innenfor drift av omstillingsprogrammer. Slik kompetanse kan selges som konsulent-tjeneste. Prosessen med å få til en videreføring vil i 2017 se omtrent slik ut: 1) Styret i Flakstad Utvikling legger frem et forslag til fremtidig forretningsplan for det videreførte selskapet. Kommunestyret, som eier omstillingsprogrammet bør behandle denne og ta stilling til følgende tema: a. Har kommunen bruk for kompetansen fra Flakstad Utvikling til noe i fremtiden? b. Reflekterer forretningsplanen de ønsker og behov kommunen har for slike tjenester? c. Er videreføring av Flakstad Utvikling i tråd med kommunens mål og planer innenfor nærings-sektoren? d. Vil man delta i arbeidet med videreføring av omstillings-organisasjonen eller ikke? e. Ønsker man å kjøpe ut andre aksjonærer fra Flakstad Utvikling for å få en mer aktiv rolle i selskapet eller vil man overlate selskapet til andre? 12

13 Deadline for dette er på første kommunestyremøte i ) De resterende eierne i Flakstad Utvikling er ikke samtidig eier av omstillingsprogrammet og har ikke noen egen næringsavdeling. Eierne bør likevel reflektere over følgende: a. Har eieren behov for kompetanse fra Flakstad Utvikling i fremtiden og hvordan kan dette uttrykkes? b. Vil man delta i arbeidet med videreføringsarbeidet på kommersiell basis eller ikke? c. Enkelte eiere har allerede signalisert at de vil selge seg ut av selskapet og den enkelte bør ta stiling til om det skal brukes mer midler og tid på å sikre seg aksjeposter i Flakstad Utvikling, for å kunne bidra aktivt til jobben med kommersiell næringsutvikling i kommunen i fremtiden. Deadline for dette er på generalforsamling i Flakstad Utvikling i ) Generalforsamling i Flakstad Utvikling må legge til rette for kommersialisering, ved at passive eiere som ikke vil satse fremover overlater sine posisjoner til andre. Aksjonæravtale som sikrer politisk demokrati i styret må strykes eller endres og vedtekter må skrives om. Slik kan FU omarbeides til en kommersiell aktør. 4) Praktisk endring av selskapet bør være på plass innen sommeren ) I løpet av vår/ sommer/ høst må det sikres avtaler som sikrer finansiering og drift av selskapet etter at jobben med ledelse av omstillingsprogrammet er avsluttet. 13

14 Innsatsområder Innsatsområde defineres som områder der omstillingsarbeidet vil ha et spesielt fokus. Basert på erfaringer velger man å gå videre med de tre følgende hoved-innsatsområder: 1) Fiskeri, marin industri og primærnæring 2) Reiseliv og opplevelser 3) Teknisk service, plan, bygg og anlegg For å lykkes med økt bosetting, må lokalsamfunnet være attraktivt for å bo, besøke og drive næringsvirksomhet. Kommunen må være en aktiv og engasjert tilrettelegger og medspiller for aktører som ønsker å satse i kommunen og må bidra med tilrettelegging for gode botilbud og bomiljø, samt med gode planverk som gir raske svar på henvendelser og raske avklaringer i forhold til tillatelser, konsesjoner eller lignende. Flakstad kommune har som eier et ansvar for å bidra med tilrettelegging for bosetting, besøk og næringsutvikling. Ved aktivt samarbeid med Flakstad Utvikling og Innovasjon Norge eller fylkeskommunen, kan jobb med essensielt planverk og tilrettelegging forseres. Det antas at dette vil frigjøre et latent potensial for lokal næringsutvikling. Omstillingsorganisasjonen må naturligvis også gi rom for andre gode utviklingsprosjekter når det kommer søknader om slike. Alle prosjekter som bringer kommunen nærmere målet med omstillingen vil bli ønsket velkommen. Men ikke alle områder kan prioriteres like høyt. Dette er strategien et uttrykk for. Innsatsområde nr. 1: Fiskeri, marin industri og primærnæring Fiske og fiskeindustri er tradisjonsrike næringer i Flakstad, sammen med landbruk og andre primærnæringer, og disse områdene anses viktige å videreutvikle. Mål for omstillingsperioden: Sikre at fisk fortsatt er grunnlag for en fremtidsrettet og attraktiv næring, spesielt for unge. Sikre økt og stabil tilgang på råstoff, flere kvoter lokalt, mer produksjon samt foredling og verdiskaping av lokal matproduksjon. Målet er å skape 20 nye arbeidsplasser innen utgangen av Budsjett 2017: kr Tiltak Budsjett Mål Etablering av Rederikontor (FP/ HP) Nytt selskap etabl. 1 ny arbeidsplass i 2018, finansiering sikret for 1. år Oppbygging av utvalgte rederier arbeidsplasser Strategiprosesser for sentrale landanlegg arbeidsplasser Sum Kr

15 Mer om enkelt-tiltakene for 2017: Navn Mål 2017 Eierskap Organisering Finansiering Videreføring Kommentar Navn Mål 2017 Eierskap Organisering Finansiering Videreføring Kommentar Etablering av rederikontor/ Flakstad Kystfiske Skape et forprosjekt som viser hvordan arbeidet bør organiseres, slik at man kan komme så langt sommulig med starten av selskapet i 2017 I 2017 er målet å oppnå etablering av et rederikontor som har tjenester som lokale redere etterspør innen finans, transaksjoner, prosjektstøtte eller annet. Selskapet skal skape en arbeidsplass fra og med Prosjektet skal sikre finansiering til drift i sitt første leveår. Samarbeidsgruppe av redere, landanlegg og investorer Prosjektet må initieres ved et initiativ fra Flakstad Utvikling for å sammenstille en gruppe eiere som vil satse i denne retning. FU: i 2017 pluss egenandel/ innsats hos sentrale aktører Prosjektet må eies og drives av lokale kapitalkrefter og redere. Det må kapitaliseres opp av lokale krefter etter modell utarbeidet av fiskere og FU i felleskap. Man bør se på mulighet for at IN kan medfinansiere dette arbeidet, da dette potensielt kan gi reell strukturell hjelp til fiskerinæringen i kommunen. Oppbygging av sentrale rederier Store bedrifter er mer robuste mot endringer i eksterne rammebetingelser. Arbeidshypotesen er at med større strukturer innenfor rederisektoren vil fiskerinæringen stå seg bedre mot endringer. Flere bedrifter tenker i retning ekspansjon, og en innsats fra FU kan øke effekten av tiltak som vil komme av seg selv. I 2017 skal prosjektene oppnå å bidra til forstørring av minst ett rederi i kommunen. Forsterkingen av rederiet skal gi 2 nye årsverk i bedriften fra Lokale bedrifter Organiseres enten som en serie mindre prosjekter, eller som et større samleprosjekt, hvor mange individuelle prosjekt-eiere deltar. Finansieres med inntil i tilskudd fra FU og med bidrag som egeninnsats og investeringer i egen organisasjon hos det enkelte rederi. Her ligger det an til mange hovedprosjekt. Bratt stigning i kvotepriser aktualiserer dette tema, men kompliserer det i forhold til finansiering. 15

16 Navn Mål 2017 Eierskap Organisering Finansiering Videreføring Kommentar Strategiarbeid utvalgte landanlegg Gjennomføre tiltak sammen med lokale bedrifter som Harald Johansen, Kristian Gjertsen, Lofoten Klippfisk, Nusfjord Fisk, Sufi, Napp Fisk eller ande som ønsker å satse på å øke verdien av lokale landinger på lokale hender. Det legges opp til å legge en strategi for enkelt-selskaper som skal ruste dem bedre for fremtiden. I 2017 skal man bistå minst to landanlegg i deres jobb med planlegging av større strategiske prosjekter (kompetanse-prosjekter). Dette skal generer minst 2 nye årsverk i kommunen i løpet av Lokale bedrifter Prosjekt-ansvarlig: hos prosjekt-eier Prosjektleder: Innleid eller fra FU Dette bør gjøres som en gruppe-prosess, for at effekten skal bli høyest mulig. Finansieres med inntil i støtte fra FU og med egeninnsats fra prosjekt-eier Flere bedrifter evaluerer sin strategi i lys av store endringer som har skjedd de seneste årene. Prosjektene kan sees i sammenheng, og drives i et nettverk, dersom dette lar seg koordinere rent praktisk. Innsatsområde nr. 2: Reiseliv og opplevelser Sentrale reiselivsaktører deltar aktivt i utviklingen og viser vei. Det er stort potensial for økt verdiskapning i næringen. Utfordringen for Flakstad var opprinnelig å gå fra å være en gjennomfartsåre for turistene til å utvikle produkter turistene ønsker og som gjør at de stopper og tilbringer mer tid i kommunen. «Flakstad mot 2020» er reiselivsstrategien for kommunen utviklet i samarbeid mellom Flakstad Utvikling, kommunen og reiselivsaktørene i Reiselivsstrategien er et styringsverktøy for utviklingen, samtidig som den gir rom for at forutsetninger kan endre seg over tid. Utfordringen i dag er å gjennomføre deler av det bedriftene har besluttet og er motivert for. En slik tilnærming vil skape mye av den effekten man diskuterte tidlig i omstillingsperioden. Mål for omstillingsarbeidet: Målene for omstillingsarbeidet er de samme som er definert i reiselivsstrategien «Flakstad mot 2020». 1. Det skal være attraktivt å være reiselivsbedrift i Flakstad a. Det skal være en kultur for samarbeid og etableres et felles fagnettverk for reiselivsnæringen b. Kommunen skal satse på reiselivsnæringen gjennom tilrettelegging, planlegging og effektiv saksbehandling 2. Reisemålsutviklingen skal sikre økt omsetning og flere helårsarbeidsplasser i reiselivsnæringen i Flakstad a. 15 nye årsverk innen 2017 b. Økt verdiskapning pr. turistankomst ved at overnattende gjester blir lenger, besøkende kjøper mer mat, mer suvenirer og mer opplevelser 3. Fortrinn innenfor natur og kultur skal omsettes til lønnsom forretningsvirksomhet, og innen 2020 skal Flakstad har flere aktører som tilbyr aktiviteter og opplevelser av høy kvalitet a. Aktørene i Flakstad skal være tilgjengelig og levere på service og vertskap b. Det skal fokuseres på kompetansetiltak som sikrer markedsorienterte aktiviteter og opplevelser og som styrker reiselivsbedriftene Ambisjonen for omstillingsjobben er at det skapes 17,5 nye årsverk innenfor sektoren innen utgangen av

17 Budsjett 2017: kr. Tiltak Budsjett Arb. plasser Oppbygging av kapasitet innen turistfiske arbeidsplasser Igangsetting hovedprosjekt i Nusfjord arbeidsplasser Sum Kr Mer om enkelt-prosjektene for 2017: Navn Oppbygging av kapasitet innenfor turistfiske Mål 2017 Turistfiske har vist seg som et svært godt tiltak som gir meget bra ekstra-inntekter til fiskeren. Men etterspørselen er større enn tilbudet foreløpig. Man antar derfor at det vil være bra å fortsette en målrettet jobb innenfor dette segmentet for å legge en større del av dette segmentet til Flakstad. Prosjektet skal bringe to nye fartøy inn i aktivt turistfiske inne utgangen av 2017, slik at det til sammen er 7 fartøy som driver turistfiske fra Flakstad. Innsatsen i 2017 skal gi rom for to nye årsverk innenfor kombinasjonen turisme/ fiske innen Eierskap Lokale redere Organisering Det jobbes individuelt med hver enkelt reder og med planer for etablering av fiske innenfor turist-segmentet, med nødvendige hms-planer, redningsutstyr, markedsføring, etc. Finansiering Finansieres med inntil i tilskudd fra FU og med bidrag som egeninnsats og investeringer i sikkerhetsutstyr, rutiner, HMS-planer etc. i fartøyene. Videreføring Her ligger det an til mange mindre hovedprosjekt. Kommentar Lofoten Mat har gjennomført en bred studie blant fiskerne i regi av FU. Der ble det avdekket en stor interesse for å delta i en slik jobb. Navn Mål 2017 Eierskap Organisering Finansiering Videreføring Kommentar Igangsetting av hovedprosjekt i Nusfjord Det er igangsatt mange forstudier og forprosjekt i Nusfjord. Stedet er viktig for reiselivsnæringen i kommunen, og vil øke i verdi dersom de kommer inn i en rolle som lokalt lokomotiv med stor aktivitet og god lønnsomhet. Dette krever at de får landet en del hovedprosjekter basert på studier som er gjennomført så langt. Til dette trenger de en del mer bistand, blant annet til prosjektledelse og jobb med finansiering og prosjektering. I løpet av 2017 skal man ferdigstille planer og finansiering for minst ett hovedprosjekt som vil bringe et nytt turist-segment til Nusfjord. Dette skal generere 2 nye arbeidsplasser innen Nusfjord AS og Nusfjord Drift AS Prosjektansvarlig: Roar Jacobsen Prosjektleder: Innleid ressurs/ evt FU Finansieres med inntil fra Flakstad Utvikling og med egeninnsats og/ eller tilsvarende midler fra Nusfjord AS/ Nusfjord Drift AS. Nordlyssenteret bør igangsettes. Forskningsstasjonen bør fylles med aktivitet og Fiskebruket bør åpnes og fylles med aktivitet. Motivasjonen for tiltaket er høy, men mangel på personalressurser begrenser fremdriften. 17

18 Teknisk service, plan, bygg og anlegg Teknisk servicenæring er viktige som underleverandører til bl.a. fiskere, industri og reiselivsanlegg. Det omfatter tjenesteytende bedrifter innen elektro, rør, mekanisk verksted og lignende. De betjener både et lokalt og regionalt marked. Flere av bedriftene har vekstambisjoner som begrenses av mangel på kvalifisert arbeidskraft, mangel på boliger, mangel på arealer, at det ikke er utarbeidet gode planer, etc. Det er med andre ord et stor potensial for å utløse gode prosjekter ved å yte en del prosjektstøtte for å lede slike prosjekter på en god måte. Denne jobben er tett knyttet opp mot kommunen som premissleverandør for næringsutvikling. Opplevelsen nå er at det er mange private prosjekter som står på vent. Tilgang til arealer, boliger og personell reduserer mulighet for igangsetting. Kommunens rolle som næringsvennlig kommune er sentral her. Det bør jobbes for å gjennomføre et hovedprosjekt som skal munne ut i oppdaterte planer og en service-erklæring fra kommunen til det lokale næringsliv. Målet bør være at sentrale industri-områder frigjøres slik at lokal industri kan begynne å ta dem i bruk. Mål for omstillingsperioden: Vekst innen tekniske servicenæring, bygg og anlegg. Det er en ambisjon om å skape 5 nye arbeidsplasser innen utgangen av Budsjett 2017: kr Tiltak Budsjett Mål SMB effekt prosessledelse til prosjekter fra SMB Kr nye årsverk utvikling Hovedprosjekt for næringsvennlig kommune Kr Igangsette bygging på industriområdet på Ramberg i 2018 Sum Kr Tiltak for 2017: Navn SMB effekt Mål 2017 Bidra til at et hovedprosjekt kan startes på industriområdet i Ramberg havn i Eierskap De fem definerte næringsaktørene Harald Johansen Eiendom AS, Hi Tech Industries AS, Berres Bil og Båt AS, Ramberg Elektro AS og Byggtorget AS. Noen av disse har nært forestående hovedprosjekter. Gjennomføre minst ett kompetanse-prosjekt som skal bidra til at ferdige planer, samt finansiering av tiltak i Napp eller Ramberg havn kan realiseres i Prosjektet skal skape anslagsvis 3 nye årsverk innen Organisering Prosjektansvarlig: Fra eierselskapet Prosjektleder: Innleid Finansiering Støttes med tilskudd fra FU på inntil kroner og tilsvarende i egeninnsats fra bedriften. Kommentar Det er rimelig å anta at Berres Bil og Båt ligger først i løypen her, men det finnes flere andre gode kandidater i startboksen som bare venter på gode områdeplaner. 18

19 Navn Mål 2017 Eierskap Organisering Finansiering Kommentar Hovedprosjekt Næringsvennlig kommune Følge opp programmet Næringsvennlig kommune med nødvendige tiltak: Rapporten fra prosjektet slo i 2015 fast at Det som anses som viktigst for lokalt næringsliv mht. deres utvikling er langsiktige/ forutsigbare arealplaner, god tilgang på næringsarealer, gode helsetilbud og god skole/ barnehage. Kommunen scoret i undersøkelsen mest negativt på næringsarealer/ arealplaner, bolig/ tomter og veistandard/ vedlikehold. Som oppfølging av dette programmet bør det etableres områdeplaner og arealplaner der dette er til hinder for effektiv næringsutvikling. Dette bør minst innebære områdeplaner for Ramberg, Napp, Sund og Fredvang/ Moskenesøy. Det bør også utarbeides en service-erklæring fra kommunen i forlengelse av denne jobben som sier noe om saksbehandlingstid, straks planverket er et godt nok verktøy for administrativ behandling av søknader om næringstiltak. Ferdige områdeplaner for Ramberg, Fredvang og Napp kan innarbeides i kommunedelens arealdel i Industri-prosjekter i de tre havnene kan sette spaden i jorden i Flakstad kommune Prosjektansvarlig: Fra kommunen Prosjektleder: Fra FU/ innleid Egen prosessleder ansatt i FU sørger for fremdrift. Egeninnsats i form av at planarbeid gjennomføres i kommunens administrasjon Kommunestyret må ta tydelig eierskap og bidra med oppfølging og behandling Videreføring av omstillingsarbeidet Skal kompetanse, kunnskap og nettverk fra omstillingsprogrammet fortsette å gi effekt i Flakstad og Lofoten også etter 2017, må det planlegges og arbeides med en modell for videreføring. Arbeidet ble påbegynt vinteren 2017 og må sluttføres i løpet av første halvår 2018 dersom modellen skal være operativ fra og med Budsjett 2017: kr Navn Mål 2017 Eierskap Organisering Finansiering Kommentar Videreføring av omstillingsarbeidet Sørge for at omstillings-organisasjonen vil leve videre etter fullført omstillingsprogram. I løpet av 2017 skal Flakstad Utvikling omdannes til et kommersielt selskap. Alternativt skal et nytt selskap være etablert. Minst halvdelen av finansieringen for 2018 skal være sikret gjennom avtaler, kontrakter eller prosjekter. Prosjektet skal gi en arbeidsplass i Flakstad fra Flakstad Utvikling Prosjektansvarlig: Fra FU Prosjektleder: Fra FU/ innleid Kr fra omstillingsmidler Kommunestyret må ta tydelig eierskap og bidra med oppfølging og behandling 19

20 Finansiering av omstillingsarbeidet i 2017 Det budsjetteres med følgende summer for 2017 fordelt på innsatsområder og drift: BUDSJETTPOST TOTAL ANDEL NORDLAND FK ANDEL FLAKSTAD K 1) STORE ) EGNE ) HONNING ) KOMMERSIAL ) TILTAK ) ADM ) BONUS FULLF ) STYREARB ) ADM SUM Fordelt på sentrale prosjekter ser budsjettet slik ut i kortversjon: INNSATSOMRÅDE INNSATSOMRÅDE 1 INNSATSOMRÅDE 2 1) STORE PROSJEKTER 2) EGNE PROSJEKTER 3) HONNING- KRUKKE 1/ Oppbygging av utvalgte rederier i kommunen 2/ Strategiprosesser med JM Langaas, Harald Johansen, Roger Mosseng, Kristian Gjertsen og Ståle Olsen 1/ Etablering av rederikontor 2/ Bedriftsnettverk 1/ Iverksette påbegynte prosjekter i Nusfjord 1/ Oppbygging av ny kapasitet inne turistfiske 2/ Bedriftsnettverk INNSATSOMRÅDE 3 1/ Hovedprosjekt Næringsvennlig kommune. Utvikling av strategisk verktøy som viser hvor det er rom for vekst i sentrale områder. Aktiv tilrettelegging og etablering av service-erklæring. 1/ SMB effekt for Berres Bil & Båt, HiTech, etc BUDSJETT / Etter søknad Etter søknad Etter søknad ) KOM- MERSIALISERING 1/ Salgbare produkter innenfor sektoren omstilling 2/ FP Videreføring ) ADM ) BONUS FULLFØRT ) STYREARBEID ) ADM SUM

21 Tillegg: Revideringen av Handlingsplanen i juni 2016 Rammene rundt Flakstad Utvikling endres stadig. Selskapet skal inn i sin såkalte videreførings-fase. Den nye fylkesråden for næring har bedt selskapet være tydelig på sin strategi i siste fase av omstilling. Dette gjorde at det i siste halvdel av 2016 oppstod et ønske om å revidere gjeldende handlingsplan. Revideringen av planen forsøkte å gi noen svar på de endringene og utfordringene som styret ser og forsøker å adressere. Teksten er utformet som en slags analyse av årsak-virkningforholdet i omstillingsarbeidet og gir et godt bilde av hva som allerede er gjort og hvilke mål man allerede har nådd gjennom jobben med omstillingsprogrammet. Den gjengis derfor her, som et slags appendix til Handlingsplanen for Grunnen til at dette ble gjort som en revidering av Handlingsplanen var for å synliggjøre hvordan eventuelle nye formuleringer av planer og mål henger sammen med det som allerede er vedtatt og som ligger til grunn for slik selskapet drives i dag. Helt konkret kom det innspill fra fylkesrådet om at man i omstillingsarbeidet bør fokusere mer på tiltak som gir omstilling av rammebetingelser og mindre på såkalte honningkrukke-tiltak dvs tildelinger til enkeltprosjekter i hos mindre næringsaktører. Innspillet var formulert slik i referatet fra styremøte : «Det er behov for en spissing av strategien mot det som gir langsiktig omstilling. Fylkesrådet vil gjerne se en tydeligere strategi på omstilling fremover.» Styret ba i forlengelse av dette om at det ble skapt en ny plan med tilhørende budsjett for resten av 2016 som visualiserer en tredeling av tiltakene i Flakstad Utvikling etter følgende kriterier: 1) Store næringsprosjekt 2) Egne prosjekter 3) Honningkrukke Tanken er at dette skal synliggjøre hvordan man jobber langs flere linjer for å skape nødvendig omstilling. Om strategien så langt Følgende overordnede rammer er gitt fra omstillingsplanen. Denne er vedtatt både av kommunestyret og omstillingsstyret og har ligget relativt fast gjennom hele omstillingsperioden: Visjonen for omstillingsarbeidet er: VÅRT FLAKSTAD. VÅR FRAMTID! Sammen går vi foran og skaper verdier basert på lokale ressurser og kystkultur. Målet er å skape en attraktiv kommune gjennom nyskaping av lønnsomme arbeidsplasser. Sammen med næringslivet skal vi bidra til brutto 50 nye arbeidsplasser i perioden I samhandling mellom kommune, bedrifter og lokalsamfunn for øvrig skal vi bidra til å bryte den nedadgående trenden i befolkningsutvikling, slik at befolkningen i første rekke stabiliserer seg på ca innbyggere. Det satses på tre gjennomgående og overordnede strategier for å oppnå målet: Nyskaping, utvikling og entreprenørskap i eksiterende og nye virksomheter Kompetanseutvikling og rekruttering av unge Samarbeid og samhandling lokalt og regionalt Disse tre innsatsområdene er gitt en hovedprioritet: 1. Fiskeri, marin industri og primærnæring (mål 20 nye arbeidsplasser) 2. Reiseliv og opplevelse basert på natur og kultur (mål 15 nye arbeidsplasser) Teknisk service, plan, bygg og anlegg (Mål 15 nye arbeidsplasser) 21

22 Denne strategien er gitt følgende visuelle utforming i den overordnede omstillingsplanen: Visjon: VÅRT FLAKSTAD. VÅR FRAMTID! Sammen går vi foran og skaper verdier basert på lokale ressurser og kystkultur. Mål: Omstillingsarbeidet er å skape en attraktiv kommune gjennom nyskaping av lønnsomme arbeidsplasser. Sammen med næringslivet skal vi bidra til brutto 50 nye arbeidsplasser i perioden I samhandling mellom kommune, bedrifter og lokalsamfunn for øvrig skal vi bidra til å bryte den nedadgående trenden i befolkningsutvikling, slik at befolkningen i første rekke stabiliserer seg på ca innbyggere. Nye arbeidsplasser Mål: Flakstad skal ha brutto vekst på 50 arbeidsplasser innen utgangen av 2017 Bolig og planarbeid for næringsvennlig kommune Mål: Flakstad sin befolkning skal stabiliseres på 1360 innbyggere Hovedansvarlig for strategisk satsing: Omstillingsprogrammet Hovedansvarlig for strategisk satsing: Flakstad Kommune Innsatsområder: Prioriterte strategier Fiskeri, Marin industri og primær-næring Reiseliv og opplevelse Teknisk service, bygg og anlegg Utvikling av helhetlig boligtilbud Planarbeid for nærings- og boligutvikling Tilrettelegging for industri- og fiskerihavn er med service og boligtilbud. Mulige årsak-virkning-forhold som er utprøvd ved hjelp av omstillingstiltak I tidlig fase av omstillingsperioden ble det gjort en del kartlegging for å forstå hvor skoen trykker, hva som ser ut til å være problemet og hva som vil være utløsende for nyskaping i kommunen/ området. Vi kan grovt sett si at vi har funnet følgende trekk som er lagt til grunn i det videre arbeidet og som har vært styrende i jobben med å operasjonalisere strategien dvs. å skape en plan for hvordan strategien skal omsettes i praktisk arbeid i omstillingsselskapet og hvilke tiltak som dermed må prioriteres: Fiskeri (flåte): Identifisert problem: Verdikjeden er fraksjonert med store transaksjonskostnader for å få råvarer ut fra første ledd (flåte). Det finnes større og sterkere aktører lengre frem i verdikjeden som legger negativt prispress nedstrøms i verdikjeden (dvs. mot tidligere ledd). Store deler av verdier fra fisk akkumuleres hos de store aktørene og sendes ikke tilbake i verdikjeden for å investere i ny verdiskapning. Man kan gjerne sammenligne verdikjeden innen fiskeri med verdikjeden for oppdrett, hvor det har skjedd en betydelig vertikal integrering i verdikjeden. Dette reduserer transaksjonskostnadene fra første ledd og fremover. Det gjør også at kapital som tjenes ved handel med fisk returneres til første ledd hvor det gir grunnlag for investeringer og bedre høsting av fremtidige råvarer. Problemet er med andre ord strukturelt på nasjonalt nivå. Aker-systemet har forsøkt en modell med vertikal integrering innenfor fiskeri, men med dårlig hell. Andre modeller kan med andre ord forsøkes for å redusere transaksjonskostnadene lokalt og for å sikre at fisken eies lengre frem i verdikjeden. Hypotesen er at dette vil øke verdiskapningen lokalt. Mulig løsning: 1) Skape et mini-samarbeid som tester ut om det er mulig å få til større verdiskapning dersom fiskerne inngår i et (vertikalt) samarbeid som eier fisken helt til den selges til en kunde lengre frem i verdikjeden. 22

23 2) Legge til rette for samarbeid i flåteleddet (horisontalt) og etablering av større rederienheter som kan ta høyere biologisk risiko ved å eie råvaren sin lengre frem i verdikjeden. Hvordan er dette møtt med tiltak i regi av Flakstad Utvikling: 1) Mini-samarbeidet Nusfjord Fisk AS er skapt for å vinne erfaringer med verdiskapning når man får til et formelt samarbeid som involverer alle ledd i verdikjeden fra flåte til og med en storhusholdningskunde. Erfaringene så langt er at samarbeidet fungerer. Selskapet driver for egen maskin og ligger an til å tjene penger etter sesongen Mye gjenstår imidlertid fortsatt før man kan si sikkert om dette er en modell som kan kopieres til andre. Dette vil eventuelt bli en av sen-virkningene av omstillingsarbeidet i Flakstad. 2) Flakstad Utvikling har gjennomført en forstudie for å avdekke om det er grunnlag for å skape større rederigrupper i Flakstad (horisontalt samarbeide). Studien viste at det finnes både kapital og vilje til dette, men at det mangler organisatoriske og administrative ressurser. Dette førte til at man i 2016 vedtok å gå ett skritt videre langs denne veien ved et forprosjekt for å skape et rederikontor i Flakstad. Fiskeri (land): Identifisert problem: Fiskemottakene har vært i en omfattende endring de siste 50 årene. Man kan trolig si at den gamle væreier-strukturen nå er borte. Fiskemottakene er i dag bedrifter som får fisk på land, sløyer, håndterer, iser og pakker fisken for videretransport. Den dominerende posisjonen som disse anleggene tidligere hadde også i handel med fisk er i dag betydelig svekket. De opplever selv at de presses på pris fra alle kanter. Håndtering av et kilo fisk over kai til et mottak gir anslagsvis et bidrag på kr 1-1,5 for anlegget. Sett i sammenheng med en betydelig innstramming på hygiene og rapportering fra myndighetene har dette bidradd til å tappe denne sektoren for kapital. Inntrykket i dag (i tabloid formulering) er at sektoren lever på «gammelpenger» ved at de finansierer ny drift med salg av tidligere tomter/ bygninger. Denne situasjonen ble betydelig forverret gjennom finanskrisen fra Svært mange fiskemottak hadde blitt ofre for bankenes råsalg av finurlige spare og valuta-produkter tidlig på 2000-tallet. Anleggene trodde produktene fungerte som valutasikring. Da risikoen i disse produktene traff bankenes kunder i 2009 sendte det mange anlegg til skifteretten. Mange andre ble fullstendig tappet for egenkapital. Dette har svekket denne næringen betydelig og redusert dens rolle som drivkraft i lokal omstilling og satsing. Lønnsom drift på landsiden i dag krever høyere volumer enn tidligere og med betydelig lavere marginer. Sektoren som sådan ser ut til å være dårlig rustet til å klare denne overgangen selv etter at den ble tappet for kapital i Største gjenværende anlegg i Flakstad var for eksempel gjennom gjeldsforhandling i skifteretten i denne prosessen og kom ut av det med en betydelig negativ egenkapital. Til tross for bedriftens størrelse, har det redusert deres evne til å finansiere egen omstilling på kort sikt. Problemet her er med andre ord også strukturelt og kan lettest forstås i en nasjonal kontekst som gir lokale utslag. Mulig løsning: 1) Bidra til enkelt-tiltak som gradvis bedrer kapitalsituasjonen i selskapene og gjør dem bedre i stand til å finansiere seg selv og dermed hjelpe seg selv på sikt. 2) Bidra til gjennomføring av tiltak på bedriftsnivå som bygger opp mot langsiktige målsetninger 3) Bidra til at land-anleggene inngår i samarbeidskonstellasjoner både horisontalt og vertikalt som kan bedre total avkastning på lokal kapital innenfor sektoren. (Se også flåtesiden) 4) Bidra til at anleggene kan finne nye driftsmodeller som gjør at de kan organisere seg mot en ny forretningsmodell. 23