Bosetningshistoria inn i et nytt hundreår
|
|
- Selma Hermansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Heimen hefte 4/1999 s Debatt Bosetningshistoria inn i et nytt hundreår Refleksjoner omkring «Boka om Land VIII» Av Arnfinn Kjelland Svein-Erik Ødegaard: Boka om Land VIII. Nordsinni. Grend bosted familie. Utgitt av Nordre Land kommune Innleiing NLI arrangerte for vel 27 år sia et seminar på Utstein kloster, der emnet var småsamfunnshistorie. Det resulterte i en publikasjon med tittelen Lokalhistorie fra gard til tettsted (Cappelen 1974), der Rolf Fladby slo til lyd for en ny type «småsamfunnshistorie», til avløsning for «den tradisjonelle gardshistoria», som særlig Andreas Holmsen utviklet de metodiske prinsippene for i 1940-åra. 1 Steinar Imsen fulgte opp med en artikkel i Heimen 1/1976, «Gards- og slektshistorien ved korsveien», der han så vidt jeg kan se som den første lanserte begrepet «bosetningsenhets-historie». I 1984 gav bygdebokkomitéen på Toten så ut Totens bygdebok bd. IV etter en s.k. «grendemodell». Boka blei drøfta i et temanummer av Heimen, 4/1985, med noen kommentarer i hefte 3/1986. Både Fladby, Imsen og de fleste andre faghistorikerne som deltok i debatten på 70- og 80-tallet, argumenterte for å sløyfe «den tradisjonelle slektshistorien», i alle fall i den trykte utgaven av bygdebokverket. Dette stoffet, eller i praksis kildene til det, kunne f.eks. samles i folkebiblioteket, i egne lokalhistoriske samlinger o.l. Erfaringa i de siste tiåra er likevel at sjangeren har overlevd, mer eller mindre i Holmsens ånd. 2 I tillegg skjer en ofte minst like omfattende satsing på «slektshistoriedelen» i verket. 3 Det er for øvrig på sin plass å forsøke å fjerne begrepet «slektshistorie», da det gir feil assosiasjon til innholdet i denne delen av slike verk. Innholdet er i prinsippet ei oppstilling av folket (familiene) som bodde på de enkelte bosetningsenhetene, fra dem de eldste kildene gir opplysning om, til et sluttpunkt som enten forteller om de nåværende beboerne, eller om de siste som bodde på et bruk/en plass som nå er forsvunnet. Det er nok mer korrekt (men mindre egna som boktittel) å benevne denne delen av bygdebokverket «familierekonstitusjon» eller «befolkningsregister», mer eller mindre i samsvar med historisk demografisk metode. 4 Under forutsetning av at et slikt register «kvalitetssikres», 5 vil det både fylle behovet for å finne røttene og tilfredsstille vitenskapelige kriterier for å granske forskjellige sider av befolkingsutviklinga i det området som er behandla. Bruk av EDB-verktøy gjør det i dag mulig å utarbeide slike registre uten uforholdsmessige kostnader. Dette er ikke stedet for å drøfte årsakene til at sjangeren er så seigliva. Mitt inntrykk er at leserne av slike bøker ikke nødvendigvis i utgangspunktet er spesielt historisk 1
2 interesserte. Men de er interesserte i å finne seg sjøl og sitt slektssamband, og de er interesserte i å finne de samme opplysningene om naboene (som de kanskje ikke kjenner spesielt godt). Stikkordet røtter kan dekke en del. Det kan kanskje òg forklare hvorfor typiske tettstedskommuner som Ørsta, Sula og Volda har konkrete planer om å gi ut bygdebokbind med komplette «slektshistorier». 6 For sistnevnte kommune er det til og med snakk om å ajourføre ei gards- og slektshistorie utgitt omkring 1970 med komplett «slektshistorie» for «bygdebyen» Volda fram til dags dato. 7 Det er altså ingen ting som tyder på at denne særnorske, snart 100 år gamle sjangeren, vil forsvinne i nærmeste framtid. Mitt personlige syn er at bygdebokverk av denne typen i dag best dekkes av ei nemning som «bosetningshistorie», og at en her bør inkludere «sleksthistorie» i form av familierekonstitusjon/befolkningsregister etter vitenskapelige retningslinjer. Totenboka var i si tid et forsøk på å reformere sjangeren. Nå har forfatteren Svein-Erik Ødegaard videreutvikla modellen i den nye boka for Nordre Land. Boka om Land VIII: modellen Bygdebøkene for Land har ei lang forhistorie. Arbeidet starta opp så tidlig som i 1914, og første bindet kom ut i Deretter er det utgitt til sammen 7 bind, dels allmenne historiske framstillinger over «vanlige» emner, dels tradisjonelle gards- og slektshistoriebind. Med bind 8 legger Ødegaard altså fram et bind i en tredje variant, ei grendehistorie med slektsregister for Nordsinni. Modellen blei altså debattert i Heimen 4/1985, og interesserte kan lese forfatterens begrunnelse for opplegget der og i forordet til Totenboka. Et argument for ikke å skrive «tradisjonell gards- og slektshistorie» er at «antall personer bosatt utenom gardene (er) i stadig større flertall» (forordet s. 13). Dette impliserer ei særskilt avgrensing av gards-begrepet som ikke er uproblematisk. Kan en ikke like godt si at tilnærma alle bosteder i Norge ligger på areal som i alle fall en gang i tida har vært en del av ressursgrunnlaget for en gard (med visse unntak som sameieplasser o.l.)? Dermed kan bostedene knyttes til denne garden, i alle fall som ordningsform, og en unngår det Ødegaard definerer som problemet: «størstedelen av befolkningen manglet i tradisjonelle gards- og slektshistorier». En kan òg legge inn drøfting av utviklinga fram mot dagens bosetningsmønster, i det som vanligvis kalles «gardshistorie». Det er skrevet flere gards- og slektshistorier med et slikt altomfavnende siktemål. 8 Dette må ikke leses som kritikk av modellvalget; jeg mener som nevnt at grendemodellen med skikkelige «befolkningsregister» bør avløse de tradisjonelle gardshistoriene etter hvert som andelen av befolkningen som føler tilknytning til et eksisterende gardsbruk, blir mindre og mindre. Men en slik modell bør begrunnes faglig, der en framhever det positive med å skrive historia på grendenivå, heller enn en begrunnelse som definerer den andre modellen («tradisjonell gards- og slektshistorie») negativt. Boka om Land VIII: innholdet Dette bindet av Boka om Land starter med et sammenfattende kapittel om Nordsinni. Der tar forfatteren for seg navnet, topografien, kommunikasjon, administrative forhold, grendeinndelinga, geologi med jordbunnsforhold og klima, den eldre 2
3 bosetningshistoria, husmannsvesenet med nyere bosteder, og til slutt litt om folketallsutviklinga. Det er naturlig å stoppe litt opp ved løsninga Ødegaard har på et hovedproblem innafor denne modellen: valg av geografisk område som skal konstituere «grendene». (I Nordsinni er ikke nemninga grend brukt; «bygd» er det lokale begrepet.) Ødegaard finner 11 slike grender eller bygder i Nordsinni. Ikke alle har særnavn i bygda i dag eller har hatt det i eldre tid, men Ødegaard tilpasser eldre navn til områder med delvis avvikende avgrensning, og der han mangler kildebelegg, konstruerer han sjøl et par grendenavn («Vestsida» og «Libygda»). Disse 11 grendene får så hvert sitt hovedkapittel i boka. Sjøl stod jeg i si tid overfor tilsvarende problem i arbeidet med Lesja, men gav opp å finne andre kriterier enn den skolekretsinndelinga som gjaldt fram til sammenslåingene på 1960-tallet. (Det hadde for øvrig den fordelen at jeg kunne få tabeller fra Statistisk Sentralbyrå fra folke- og jordbrukstellingene fram til 1980 på dette nivået.) Det viste seg å være nokså forskjellig oppfatning i Lesja om hva som egentlig var ei grend oppfatninger som til dels fulgte generasjonsskillene. For den eldre generasjonen var nok de gamle skolekretsgrensene mer konstituerende enn for folk som var vokst opp med to kretser i hele kommunen. Jeg skal på ingen måte forsøke å gi noe fasitsvar på hvordan en bør komme fram til et «grendenivå» i en kommune, i samband med et slikt problem. Men det er nok riktig som Ødegaard har gjort, å foreta en helhetsvurdering av «historiske» grender og utviklinga de seineste par generasjonene. I tillegg bør lokalsamfunnet høres, slik at en i alle fall har dagens småsamfunnssituasjon i bygda med i vurderinga. Leserne bør ikke ha for store problemer med «å finne seg sjøl». Det betyr særskilte vurderinger når det gjelder framveksten av de nyere bygdebyene. For Nordre Lands del gjelder det Dokka, som i hovedsak ligger utafor Nordsinniområdet (en mindre del berøres). Det framgår ikke av forord eller innledning hvordan dette området skal behandles men vi må forutsette at det enten blir ei eiga grend eller at det er inkorporert i ei grendehistorie, og i alle fall at det får et fullstendig slektsregister,. I de 11 grendehistoriene i boka følger forfatteren en relativt fast disposisjon, sjøl om mellomtitlene varierer: «Den eldste bosetningshistorien», «Hvilke middelaldergarder finner vi her?», «De eldste gardene», «Garder før 1350», «Hvilke garder lå her før svartedauen?» inneholder sjølsagt stort sett det samme: rekonstruksjon av «høgmiddelalderens bosetningsmaksimum» i samsvar med ødegårdsprosjektets metoder. Her er Ødegaard på heimebane, og bruker romslig plass på å vurdere namn, arkeologiske funn, landskyld i nytida osv. for alle gardene i hver grend. I behandlinga av et slikt emne er grendemodellen absolutt velegna. Videre finner vi drøftinger av visse generelle historiske utviklingstrekk. F. eks. har skogbruket stått sentralt i hele Land. Hvordan bryter så Ødegaard behandlinga av et slikt emne ned på grendenivå? Ikke helt heldig, etter min mening. For Lien-garda er skogbruk ikke nevnt i det hele tatt, for Åslibygda bare indirekte gjennom noen rettssaker fra og en enkelt setning under avsnittet om jordbruket. For «Vestsida» fortelles historia om Kristoffer Toresen Bardalen som tømmerhandler sist på 1700-tallet og konfliktene han kom opp i, og om skogeiendommen Skogstad under jordbruket. Under Nerbygda får det eldste skogbruket, på 1600-tallet, ei fyldig 3
4 framstilling med mange generelle trekk. For Hølbygda finner vi et avsnitt om sagbruk og møllebruk med vekt på 17- og 1800-tallet, og for Nordgarda både en konflikt mellom leilending og skogeier fra først på 1700-tallet og ei drøfting av hva skogen som arbeidsplass hadde å bety på 1900-tallet osv. Til sammen gir dette kanskje et rimelig fullstendig bilde av skogbruket i Nordsinni, men jeg er usikker på om ei slik fragmentering er riktig veg å gå. Det er trolig vanskeligere, men hva med å forsøke å få fram det som særpreger skogbruket i hvert område, i forhold til de andre? Jordbruket behandles rimelig enkelt og summarisk, bokstavelig talt. Utviklinga i feholdet og åkerbruket settes opp i tabellform, og tabelltalla kommenteres med henyn til den kronologiske utviklinga (men uten nevneverdig sammenlikning med andre av grendene i bygda). Av en eller annen grunn er det bare matrikkeltalla som brukes, ikke talla fra jordbrukstellingene Dessuten er det mulig, og heller ikke spesielt arbeidskrevende, å trekke ut tilsvarende tall fra jordbrukstellingene på 1900-tallet, hvis det er ønskelig. Det er ellers positivt at Ødegaard har trukket inn oppgavene i det reviderte bindet av «Norske Gardsbruk» og dermed kan si noe om feholdet i den nyeste tida (1996). Et emne som så vidt jeg kan se går igjen i alle grendehistoriene, er en gjennomgang av «Hus i landskapet», «Bebyggelsen i grenda», «Bygningshistorie» o.l. Her tar Ødegaard for seg et utvalg bruk og ser på en del bygningshistoriske element, først og fremst bygd på branntakstdokumenter. Avsnittene er fyldig illustrert med gamle bilder av tun, men en kan kanskje savne en bedre integrering av tekst og illustrasjoner. Ødegaard er ellers sterkest når han tar for seg den eldre grendehistoria: om ødegardstida, rettsforhold i tidlig nytid, eiendomsforhold før overgangen til sjøleige o.l. Enkelte steder forutsetter han kanskje vel store forkunnskaper hos den jevne leser. Hva så med «slektsregistrene»? Her har forfatteren brukt det gamle EDB-programmet Ættesoge (se omtale i Heimen 1/1990), og fått det til å fungere rimelig bra, så langt jeg forstår forordet. Og resultatet ser ut til å holde mål. De aller fleste personene i familiene ser ut til å hå fått «inn- og utgang», dvs. enten oppgitt som døde, med krysstilvising til hvor de finnes igjen i boka, eller med opplysning om utflytting. I slikt kan en alltid finne detaljer å stille spørsmål ved, og graden av presisjon ser ikke ut til å være den høgste i denne boka. Men i tillegg til den reine «slektsbeingrinda» er det under den enkelte familie fletta inn ikke ubetydelige mengder stoff vi ellers finner i den tradisjonelle gardshistoria. Det er et heldig grep. Det er ingen prinsipiell forskjell på oppsettet for husmannsplasser og nyere bebyggelse i Boka om Land og f. eks. det jeg benyttet i Lesja-bøkene: stikkordsmessig informasjon om fradelings- og byggingstidspunkt, og ellers familieoppsett som i resten av verket. Av alvorlige mangler finner jeg bare én: fravær av kart. Med unntak av noen få utsnitt av historiske kart (som er helt på sin plass) finner jeg bare ett grovt oversiktskart over området boka dekker, på forsatsen. Her er det ellers rot med nemninger: Madsstuen krets (Hølbygda) i teksten finner vi igjen som Myrvang krets på kartet. På baksatsen er det tatt inn utsnitt av et tysk kart fra 1944 over samme område. Begge er for så vidt greie; men i tillegg burde en funnet plass til mer detaljerte kart over hver grend, der i alle fall alle gardsbruk og husmannsplasser, gamle vegtraseer o.l. kunne vært avmerket. Om bildebruken er det ikke stort annet å si enn «glimrende», i alle fall når det gjelder bruken av gamle oversiktsbilder (særlig en serie oversiktbilder fra før 1920) og bilder fra arbeidslivet. De nyere bildene som ser ut til å være tatt særskilt for denne boka, 4
5 kunne etter mitt syn dokumentert også det nære kulturlandskapet rundt husa i større grad. Gards- eller grende- og slektshistorie? Som en konklusjon på vurderinga av Boka om Land VIII vil jeg hevde at den er et godt eksempel på at grendemodellen har mange sterke sider. Forfatteren kan ta seg større frihet til å ta opp emner han/hun finner spesielt interessante for enkelte grender, og andre emner for andre grender. Dermed unngår en stereotypien i den holmsenske gardshistoria og kan ta med stoff som verken passer der eller i den allmenne bygdehistoria. Men det er også ulemper, i alle fall slik det er gjort i Nordsinni-boka: sentrale emner i historia blir ikke berørt eller bare berørt overflatisk for noen grender, mens andre emner får fyldig dekning. Andreas Holmsens gardshistoriemodell er framleis i aktiv bruk mange steder. En som har gjort mye ut av den og tilpasset den nyeste delen til dagens situasjon, er Per Sandal i bøkene om Gloppen og Breim (se melding av det første bindet i Heimen hefte 3/1989). Disse bøkene er etter mitt skjønn framifrå nettopp som tradisjonell gardshistorie. Men de er også arbeids- og plasskrevende; det ligger et svært stort og detaljert innsamlingsog analysearbeid bak, og en må ha lov til å spørre seg om det er faglig forsvarlig i mer urbaniserte strøk enn disse bygdene. Befolkningsregisteret ( «slektshistoria») må altså etter mitt skjønn med, minst like detaljert som før. En viktig ikke-faglig årsak til det er nettopp så banal som at folket i bygda vil ha informasjon om slekta si. Får ei slik bok først ord på seg for å være god og detaljert på dette feltet, stiger salgsinntektene. Argumentene fra 70- og 80-åra om store trykkekostnader gjelder ikke lenger; de har falt drastisk de siste åra, og utgjør i dag bare kr pr bok med et opplag på 2000 eks. Med en utsalgspris på kr 500 pr bok er derfor sjølve trykkekostnadene dekket med et salg på bøker, mens resten kan gå til inndekning av kostnadene med stoffsamling og skriving. Det er en klar ulempe at det dessverre ennå ikke finnes noe godt, komplett EDB-system som kan forenkle arbeidsprosessen med befolkningsregisteret. Det skulle være fullt mulig å utvikle et slikt med den maskinkrafta og lagringskapasiteten som nå er tilgjengelig for en billig penge. Men i mellomtida kan en utnytte de gode søke- og sorteringsfunksjonene som finnes i både eldre og nyere program, og samtidig lage seg et kodesystem som i betydelig grad forenkler arbeidet med et slikt befolkningsregister. Mange er negative til omfanget av personalhistorisk stoff, og katalogpreget slike bøker lett får, enten de følger den ene eller andre modellen. Men lokalsamfunnene er ofte entydige: en ønsker denne typen bøker. Å sette seg på sin høge akademiske hest og frakjenne slikt arbeid all heder er i beste fall arrogant. Det burde kunne la seg gjøre å «gjera alle til lags», eller følge Ole Brumm: både fyldige slektsregistre, faktarammer for hvert gardsbruk/plass/nyere bolighus, og grendehistorier etter en faglig forsvarlig modell der en ikke kommer utenom Boka om Land VIII som referanseverk. Skal slike prosjekt lykkes, krever det trolig en mer profesjonell organisering, der en god del av kildeinnsamlings- og registreringsarbeidet kan gjøres lokalt med dels frivillig, dels lågkostnadsarbeidskraft, og der en kan konsentrere faghistorikerinnsatsen til grendehistorienivået. Arnfinn Kjelland Førsteamanuensis 5
6 Adr.: Historisk institutt Høgskulen i Volda 6100 Volda 1 Bygdesogekurset i Trondheim Foredrag. Utgitt av Nord-Trøndelag Historielag Særlig artikkelen av Andreas Holmsen: «Utarbeiding av gardshistorie». 2 Jfr. Margit Løyland: «Bygdebokdekninga i Noreg», Heimen 4/1993, s. 276ff. Liv Marthinsen ved NLI stadfester at trenden fortsetter: over 50 % av bygdebøkene som er utgitt også i perioden er gards- og slektshistorier. 3 Eksempler her er Lars E. Øyane: Gards- og ættesoge for Luster kommune, utgitt av Luster kommune fra 1984, foreløpig i 5 bind, og Odd Stensrud: Vangsboka, utg. av Vang historielag fra 1983, foreløpig i 2 bind. 4 Jfr. Ståle Dyrvik: «Historisk demografi». Universitetsforlaget 1983, særlig s. 155ff og 202f. Jeg vil understreke Dyrviks poeng (s. 202) om at familierekonstitusjon i samband med et bygdebokprosjekt vil oppnå betydelige gevinster, pga. at flere kilder blir gjennomgått og fordi det i større grad er mulig å fange opp flyttinga. 5 Det kan bl.a. gjøres ved utsending til «høring» til alle husstander før trykking, utarbeiding av et godt krysstilvisings-system og dokumentasjon, slik at leserne kjenner hvilke metodiske grep som er nytta. 6 Bindet med slektshistorie for Ørsta etter 1900 skal utgis i år, iflg. lokalavisene. 7 Se forprosjektrapport på 8 I tillegg til Odd Stensruds Vangsboka (jfr. note 3) hadde jeg sjøl det samme siktemålet med Bygdebok for Lesja bd 1 3, Lesja kommune
BOKA OM LAND IX TORPA A. Gardsnummer 46-76 («Vest-Torpen» til 1800) GREND - BOSTED - FAMILIE UTGITT AV NORDRE LAND KOMMUNE 2002
BOKA OM LAND IX TORPA A Gardsnummer 46-76 («Vest-Torpen» til 1800) GREND - BOSTED - FAMILIE UTGITT AV NORDRE LAND KOMMUNE 2002 Av Svein-Erik Ødegaard (andm/j: Innhold PRESENTASJON AV TORPA 13 Navnet Torpa
DetaljerAltas bosetningshistorie
Altas bosetningshistorie Den problematiske personhistoria Universitetet i Tromsø 19.06.2008 Arnfinn Kjelland Høgskulen i Volda Dagens samfunn er komplekst: Page 1 «Krav» til personinformasjon i ei moderne
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerOrientering om fremdrift for Skjerstad gårds- og
Kulturkontoret Referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2014 69056/2014 2012/2556 004 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/24 Formannskapet 17.12.2014 Orientering om fremdrift for Skjerstad gårds- og Sammendrag
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerBibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus)
Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Sist oppdatert 20.01.14 Bygdebok (_sjanger, _sakprosa) Tradisjonelt har
DetaljerVeiledning for skriving av historikk for loger og leirer i Odd Fellow Ordenen
1 Veiledning for skriving av historikk for loger og leirer i Odd Fellow Ordenen Norsk Odd Fellow Akademi Institutt for Rituell og Ordenshistorisk Forskning Oktober 2012 2 Veiledningen er utarbeidet av
DetaljerFotografi som kultur- og naturhistorisk kilde
Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Mastergradsstudiet i kulturminneforvaltning ved NTNU har som del av sitt studieforløp krav om obligatorisk utplassering i en relevant institusjon/bedrift i
DetaljerForelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger
Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:
DetaljerPortrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik
Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når
Detaljer«Han (eller ho) kunne fare. Slektsforskardagen 30.10.2010 Ålesund Arnfinn Kjelland
«Han (eller ho) kunne fare skikkelegåtogfåsegeit seg eit bygdamenneskje» Om flytting og levebrød «i gamle dagar» Slektsforskardagen 30.10.2010 Ålesund Arnfinn Kjelland Kva er flytting? noko som gir slektsgranskarar
DetaljerStatus for arbeidet med ny salmebok
KM 03.8/10 Status for arbeidet med ny salmebok 1 Sammendrag Det er stor enighet om at salmeskatt og salmebruk er noe av det mest særpregede og verdifulle i vårt kirkeliv. En omfattende reform av kirkens
DetaljerNorm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole.
Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole. En oppgave skal inneholde ei kildeliste (kilderegister/litteraturliste/referanseliste) og kildehenvisninger.
DetaljerAUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt.
AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt. Forvaltningsrevisjonsrapport oktober 2009 1. INNLEDNING
DetaljerSKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs
SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs Første eksamen i videregående skole etter den nye læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet (K06) ble
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON
Ivar Utne: ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON 1. Innledning Av 4 i den nye personnavnloven går det fram at følgende navn [kan] tas som etternavn: 1. navn som er eller har vært en av tippoldeforeldrenes,
DetaljerMØTEINNKALLING. Kultur- og oppvekstutvalget SAKSLISTE 10/16 16/2142 MELDING - OPPFØLGING AV GÅRDS - OG SLEKTSHISTORIE, BIND 1.
MØTEINNKALLING Kultur- og oppvekstutvalget Sted Rakkestad kulturhus, Kommunestyresalen Dato 13.09.2016 Tid 19:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 9/16 16/1409 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I KULTUR-
DetaljerÅ utvikle observasjonskompetanse
Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?
DetaljerHvordan skal man skrive et godt leserbrev?
Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene
DetaljerFyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det
Lytting B2 Jeg kan forstå samtaler i hverdagssituasjoner på standardspråk om kjente og mindre kjente temaer. Jeg kan forstå informasjon og beskjeder om abstrakte og konkrete temaer på standardspråk, hvis
DetaljerEtterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke
Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn
DetaljerInnhold Forord Kapittel 1 Kunnskap og læring om samfunn Kapittel 2 Skolefaget og samfunns vitenskapene bak faget Kapittel 3 Verdier og formål
Innhold 5 Forord... 9 Kapittel 1 Kunnskap og læring om samfunn... 13 1.1 Skoleeksempler... 13 1.2 Fagdidaktikkens formål, begreper og teorier... 14 1.3 Drøfting av noen sentrale begreper... 16 1.4 Drøfting
DetaljerNamdalseid kommune. Saksframlegg. Søknad om delfinansiering av Namdalens historie III. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap
Namdalseid kommune Saksmappe: 2012/3519-3 Saksbehandler: Steinar Lyngstad Saksframlegg Søknad om delfinansiering av Namdalens historie III Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Ordførers innstilling
DetaljerTest of English as a Foreign Language (TOEFL)
Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen
DetaljerLast ned Høvåg - Terje Sødal. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Høvåg Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Høvåg - Terje Sødal Last ned Forfatter: Terje Sødal ISBN: 9788283140903 Antall sider: 533 Format: PDF Filstørrelse: 25.40 Mb Denne boka er tredje bind i en serie som skal dekke gårds- og slektshistorien
DetaljerPIKEN I SPEILET. Tom Egeland
PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,
DetaljerTemapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg
Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale
Detaljer"Purriot og den forsvunne bronsehesten" av Bjørn Rørvik og Ragnar Aalbu (ill.)
"Purriot og den forsvunne bronsehesten" av Bjørn Rørvik og Ragnar Aalbu (ill.) En ekte detektiv dukket opp da Katrin Handeland presenterte denne boken til en andreklasse. Presentasjon av boka Boken er
DetaljerGEOV260. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet Postbachelor
GEOV260 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet Postbachelor Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerTallinjen FRA A TIL Å
Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen
DetaljerHvordan få omtale i media?
Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og
DetaljerKapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet
Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I
DetaljerTilbakeføring av folkeregisteret til 1801: Kan vi? Vil vi? Tør vi?
Tilbakeføring av folkeregisteret til 1801: Kåre Bævre Økonomisk institutt Universitetet i Oslo Årsmøte Norsk demografisk forening, 25. april 2006 Folkeregister 1801-2006 Alle personer som har levd i Norge
DetaljerFagerjord sier følgende:
Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden
DetaljerFagplan i norsk 3. trinn
Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset
DetaljerHva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?
Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%
Detaljer1) Samanlikne bok og film Vel ei bok som er filmatisert og les/sjå begge delar. Skriv om likskapar og ulikskapar i bok og film.
Fordjupingsoppgåve i norsk 9. klasse Litterært emne Namn: Mål Du skal kunna presentera resultatet av fordjuping i tre sjølvvalte emne: (8. klasse: Eit forfattarskap, 9. klasse: Eit litterært emne og 10.
DetaljerETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...
ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at
DetaljerTekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk
Tekst-sammenbindere Betydningsrelasjon Tillegg Mot Konjunksjoner; sideordning ved å binde sammen heler Og eller samt Men mens Subjunksjoner; underordning ved bruk av ledd selv om enda Årsak For fordi slik/for
DetaljerEn filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid
En filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid Hva kan evolusjonsteorien fortelle oss om kjærlighet? Egenskaper er selekterte: de gener som gir best evne til å tilpasseseg omgivelsene,
DetaljerNorsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.
Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning
DetaljerSKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING
SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING Fag: Engelsk Tema: London, Uttale Trinn: 8. Trinn Tidsramme: 5 uker Undervisningsplanlegging: Kompetansemål Konkretisering Beherske et ordforråd som dekker en rekke
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 Arkivsaksnr.: 15/4027
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 Arkivsaksnr.: 15/4027 SAKEN AVGJØRES AV: Hovedutvalg for teknisk sektor KONSESJONSSØKNAD - SØKNAD OM LEMPING PÅ VILKÅR OM PERSONLIG BOPLIKT - AMUNDRUD
DetaljerWEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340
Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage
DetaljerHvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass
Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR
DetaljerLast ned Norsk språkhistorie II. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Norsk språkhistorie II Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Norsk språkhistorie II Last ned ISBN: 9788270998487 Antall sider: 684 Format: PDF Filstørrelse: 25.10 Mb Omkring år 700 ble dette hogd inn i en stein på gården Eggja i Sogndal (Sogn og Fjordane)
DetaljerNorsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE
Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 Emne nr. 38 B. SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Det har i eldre tid vært forskjellige seremonier og fester i samband med husbygging, og er slik
DetaljerBefolkningsøkningen. Mellom 1815 og 1865, på bare 50 år, ble Norges befolkning nesten fordoblet, fra til innbyggere.
Norgeshistorie.no S 1830 1870: bygging av stat og nasjon Norgeshistorie Befolkningsøkningen Befolkningsøkningen Forfatter: Jan Eivind Myhre I første halvdel av 1800-tallet opplevde Norge en befolkningsøkning
DetaljerBjørnen og musa. Denne gang: Bjørnen og musa Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler
Denne gang: Bjørnen og musa Innhold: Les fabelen: «Bjørnen og musa» Samtale om teksten: Snakk om ord og begreper. Les fabelen: Les i ett minutt. Hvor mange ord? Leseforståelse: Finn ordene som mangler.
DetaljerLæring med digitale medier
Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...
DetaljerRetningslinjer for skriftlige arbeider
Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene
DetaljerOmstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt
Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerSaksframlegg. Ark.: V08 Lnr.: 284/18 Arkivsaksnr.: 17/ KULTURHISTORISKE LANDSKAP AV NASJONAL INTERESSE - FORELØPIG UTTALE
Saksframlegg Ark.: V08 Lnr.: 284/18 Arkivsaksnr.: 17/1498-5 Saksbehandler: Jon Sylte KULTURHISTORISKE LANDSKAP AV NASJONAL INTERESSE - FORELØPIG UTTALE Vedlegg: 1. Kart område Dokkfløy 2. Kart område Dokkfløy
DetaljerKjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.
Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne
DetaljerAnalyse av elevtekst
Analyse av elevtekst Beskrivelse av teksten: Teksten er en kort historie om og av ei jente, som forteller om noe selvopplevd.. Historien handler om faren hennes som fikk vondt i foten og i armen, og som
DetaljerGUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu
GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger
Detaljer! Slik består du den muntlige Bergenstesten!
Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se
DetaljerDet vil i starten av kommunestyrets møte bli gitt følgende orientering: Status Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS v/direktør Turid Hofstad 30 min.
Verdal kommune Møteinnkalling Kommunestyrets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 30.09.2013 Tid: 18:00 Evt.
DetaljerEndringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune
Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,
DetaljerNORSK KULTURRÅD Juni 2006
NORSK KULTURRÅD Juni 2006 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGERFORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND, NORSK FAGLITTERÆR FORFATTER- OG OVERSETTERFORENING OG ABM-UTVIKLING OM REGLER FOR EN SELEKTIV
DetaljerFOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 0803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO
FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 080 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellin::resultater - Tilbake ende -, - Prognoser"
DetaljerMamma er et annet sted
Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg
DetaljerStatistikk og historie. Espen Søbye
39 Statistiske analyser Statistical Analyses Statistikk og historie Espen Søbye Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser Statistical Analyses I denne serien publiseres
DetaljerOppgaver/Aktiviteter/lærestoff. Bruk av lærebok, samtale, smartboard. Arbeide på datamaskin/ipad Kan anvende og beskytte eget brukernavn og passord
Unneberg skole ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 2. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei bruke grunnleggjande nettvett
DetaljerI tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.
Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er
DetaljerJobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn
Jobbskygging Jobbskygging Innhold Håndverk, industri og primærnæring Begrepene håndverk, industri og primærnæring; Hva betyr begrepene? Lokalt næringsliv etter 1945 Hvordan har lokalt næringsliv utviklet
DetaljerKRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror
KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51
Detaljer06.05.2009 Tekna konferanse, Kristiansand. «Lillehammer, best på buss i Norden?» 1 f f /f r"; I Z:, :.:)/ ,, ; f L/ /T ; f' "i '..
06.05.2009 Tekna konferanse, Kristiansand. «Lillehammer, best på buss i Norden?» 1 f f /f r"; I Z:, :.:)/ K/ 'KQ//fit» n a),, ; /T ; f' "i '.. J. `. `. f,, _ (I v' f L/ Tekna Kristiansand 6. mai 2009 Samf
DetaljerSæd er ikke som blod
Sæd er ikke som blod - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no 16.03.10 14.08 Publisert: 06.02.10 kl. 10:30 - Abonnere på Aftenposten? Ring 05040 eller gå inn på kundeservice.aftenposten.no Sæd er ikke som
DetaljerSalongen Nettidsskrift for filosofi og idéhistorie Hvem er humanist?
Hvem er humanist? BOKOMTALE: Dag Hareides Hva er humanisme er lett og godt skrevet. Framstillingen virker vel gjennomtenkt, og teksten framstår også stort sett som godt informert og faglig vel forankret.
DetaljerØystein Sørensen. Historien om det som ikke skjedde
Øystein Sørensen Historien om det som ikke skjedde Om forfatteren: Øystein Sørensen (født 1954) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet skrevet Ideer om frihet (1986), Døden
DetaljerBommBang - Boomdans veiledning. BoomBang BoomDans. Forarbeid. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg i forhold til rytme.
BoomBang BoomDans Forarbeid Forarbeidet er laget som et flertrinnsprosess, og skolen velger selv hvor mange trinn i prosessen de følger. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerAnalyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger.
Analyse av en sammensatt tekst Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Forberedelse før skrivingen begynner Begynn med å se/lese teksten og
DetaljerNorskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet?
Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet? Norskopplæring på veien til arbeid, Oslo 20.-21. oktober 2014 Cecilie Hamnes Carlsen, Vox, Bergen Mål Prøver som portvakt eller som døråpner Norskprøvens betydning
DetaljerReferat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag
Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere
DetaljerNyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.
Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte
DetaljerNår journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern
Når journalisten ringer tips for deg som jobber med barnevern Vårt perspektiv: Barnets beste Barnevernet skal arbeide for barnets beste Vær aktiv med å gå ut med fakta om barn og unges oppvekstsituasjon
DetaljerTrender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus
Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerNasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet
Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet
DetaljerMøte 1. Sted: Statens Vegvesen Fredrikstad v/tor Graven, prosjektkontor. Tid: oktober
Møte 1 Sted: Statens Vegvesen Fredrikstad v/tor Graven, prosjektkontor Tid: oktober - Da var det på tide å tenke på hovedprosjektet vårt for alvor. Vi fikk kontakt med Tor Graven via Tor Jørgensen, som
DetaljerDEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT
DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT NORGE Kommentarer fra Kvenlandsforbundet den 3. april 2014 Notat av Bjørnar Seppola Vi har følgende kommentarer til det
DetaljerDa arbeidet startet var det dels på den åpne nordre del av stranda synlige rester av tre sikre og en usikker vorr.(fig.4). I den sørlige delen var
051582 Innberetning om utgravning og arkeologisk overvåking i Haugasundsvika gnr. 76 bnr 1,Lofthus, Ullensvang,Hordaland. 26.06.94-29.06.94 og 27.09.94-30.09.94 av Arne J.Larsen Haugasundsvika er ei vid
DetaljerSamarbeid mellom kommune, Folkeregisteret og Posten
Adresseforum 2013 Samarbeid mellom kommune, Folkeregisteret og Posten Iren Nitter Pallesen Geodata, Stavanger kommune Inspirert på fjorårets samling Satte i gang et fulltidsprosjekt; Kvalitetskontroll
DetaljerTENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
DetaljerLikestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive
Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser
DetaljerFortellinger om Holocaust -lærerens materiale
Fortellinger om Holocaust -lærerens materiale Her følger en gjennomgang av de ulike oppgavene i opplegget, med en del konkrete tips og råd. For mer om mål og begrunnelser, se eget dokument betegnet bakgrunn,
DetaljerForeldrestøtte i leseutviklingen
Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE TIL INNBYGGERE I KÅFJORD KOMMUNE
BRUKERUNDERSØKELSE TIL INNBYGGERE I KÅFJORD KOMMUNE Sett kryss i de rubrikker som passer best for deg og din husstand, s fyller du inn dine svar ut fra din husstands er med den kommunale tjenesteyting.
DetaljerVi vil på de neste sidene gi deg en kort presentasjon av de ulike kapitlene i lærerveiledningen God fornøyelse!
Velkommen til en liten demonstrasjon av LESEMYSTERIET -et dynamisk musikkspill basert på språkleker for småtrinnet! Vi vil på de neste sidene gi deg en kort presentasjon av de ulike kapitlene i lærerveiledningen
DetaljerSUBTRAKSJON FRA A TIL Å
SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre
DetaljerTS-inspeksjon med NMCU på fv 24 i Hedmark
TS-inspeksjon med NMCU på fv 24 i Hedmark Region øst Resssursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Dato:5.oktober 2012 Innhold 1.Innledning... 2 1.1 Definisjoner... 3 2 GJENNOMFØRING AV INSPEKSJONEN...
DetaljerMENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.
MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.
DetaljerNORSK KULTURRÅD 08.12.2009
NORSK KULTURRÅD 08.12.2009 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGERFORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND, NORSK FAGLITTERÆR FORFATTER- OG OVERSETTERFORENING OG ABM-UTVIKLING OM REGLER FOR EN SELEKTIV
Detaljer