Areal og eiendom 2009
|
|
- Torild Ødegaard
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Areal og eiendom 2009 Skal grunneier ha sin del av verdien ved anlegg og ledninger? v/advokat Ole Jacob Helmen Vi får Norge til å gro!
2 To innfallsvinkler Skal eller bør? Har grunneier et juridisk krav på verdien av arealet for utbygger? Eller er dette et helt ut politisk spørsmål, dvs. behov for lovendring av vederlagsloven av 1984? 2
3 Eks. på inngrep hos grunneier: Veganlegg Utbyggingsarealer Vassdragsutbygging Vindkraft Mineralutvinning Ledninger i lufta Rør og ledninger i bakken Eks. på utbygger: Stat, fylkeskommune og kommune Statsforetak og statsaksjeselskap; kommersielle (?) Private : kommersielle 3
4 Erstatningsprosess Lov om oreigning 12: Partane kan verta oppmoda om å freista få til ei minneleg semje, og kvar ein som inngrepet råkar, skal få høve til å seia si meining. Forskrift til oreigningslovens 29 Før samtykke til eiendomsinngrep blir søkt, og før spørsmålet om inngrep for statens rekning blir tatt opp, bør det i alminnelighet være gjort forsøk på å komme til minnelig ordning. Dersom tiltakshaver og grunneier ikke blir enig: ekspropriasjon skal kun skje som en nødløsning. 4
5 Saksomkostninger søknad om samtykke til ekspropriasjon (oreigningsl. 15) behandlingen av vederlagets størrelse i skjønnsretten (skjønnsl. 54) I begge tilfeller; eksproprianten betaler grunniers nødvendige utgifter til advokat og sakkyndige betydelige beløp og kostbar tid vil gå med grunneiere derfor i en gunstig forhandlingsposisjon minnelige avtaler som alternativ til forhåndssamtykke (oreigningsl. 25) og skjønn: sparte utgifter må kunne benyttes til delvis kompensasjon til de berørte grunneiere. 5
6 Vederlagslovens 3: Hva skal vederlaget dekke? Eigaren skal ha vederlag for avståing av eigedom og for skade eller ulempe på attverande eigedom, alt i samsvar med føresegnene nedanfor. Erstatningen er begrenset til det økonomiske tap han lider som følge av inngrepet Rt 1998 s. 29 : Kommunen lot Staten bruke deler av et regulert friområde som riggtomt i forbindelse med utbedring av riksveg 150. Partene kom ikke til enighet om noe vederlag, og etter avtalen skulle da dette fastsettes ved skjønn etter vanlige ekspropriasjonsrettslige prinsipper. Erstatningen ble fastsatt til null, idet økonomisk tap ikke ble ansett å foreligge. Det var ikke påregnelig at det aktuelle friområde ville gi inntekter. Det var ikke grunnlag for å fravike den grunnleggende rettssetning om at ekspropriaten bare skal ha erstatning for sitt økonomiske tap. Ekspropriasjonserstatningsloven 5 tredje ledd som gjelder tilsvarende for erstatning etter 6, stenger for å tilkjenne erstatning ut fra den økonomiske verdi arealene fikk gjennom vegvesenets egen bruk til rigg. 6
7 Hva skal vederlaget dekke? Salgsverdi eller bruksverdi, 4: Verdsetjinga skal gjerast på grunnlag av salsverdien, jf. 5, eller bruksverdien, jf. 6. Har eigedomen ein høgare bruksverdi for eigaren enn salsverdien, skal bruksverdien leggjast til grunn, dersom ikkje det tapet som går over salsverdien kan bøtast med å kjøpe att annan eigedom til tilsvarande bruk. Objektiv bruksverdi; bruksverdien knyttet til eierposisjonen, uavhengig av hvem som er den konkrete eier på avståelsestidspunktet, i motsetning til den særlige verdi eiendommen kan ha for eksproprianten eller andre som har en særskilt interesse i den, jf. Rt s (Svenkerud) Salgsverdi: delavståelser av næringseiendommer Både bruksverdi og salgsverdi: deler av jordbruksareal regulert til boligformål 7
8 Salgsverdi, 5: Hva skal vederlaget dekke? Vederlag etter salsverdi skal fastsetjast på grunnlag av det som må reknast med at vanlege kjøparar ville gje for eigedomen ved friviljug sal. Ved fastsetjinga skal det leggjast vekt på kva slag eigedom det gjeld, kvar eigedomen ligg og den påreknelege utnytting som det røynleg er grunnlag for etter tilhøva på staden. Det skal dessutan leggjast vekt på dei prisane som er oppnådd ved omsetnad av andre eigedomar som det er naturleg å samanlikna med, og likeins på andre tilhøve som er avgjerande for salsverdien av eigedomen. Ikke forhandlingsmaksimen se bort fra hva eksproprianten ut fra sitt særlige behov kunne tenkes å ha villet betale for det som blir avstått, såfremt han ikke hadde hatt ekspropriasjonstillatelse lagt vekt på hva andre som kan være interessert i vedkommende gode, måtte være villige til å betale, selv om dette går ut over ekspropriatens konkrete subjektive tap, jf. Rt s (Eikeland) 8
9 Hva skal vederlaget dekke? Salgsverdi, 5 (forts.): påregnelig utnyttelse; reelle muligheter som kan tas i betraktning, ikke løse planer og prosjekter. eiendommens art og kvalitet, markedssituasjonen for den type eiendom det er tale om, beliggenhet og topografiske forhold, ev. utbyggingsmuligheter, herunder aktuelt tidspunkt for utbygging og aktuelle utbyggingskostnader, offentlige planer som kan få betydning for den fremtidige utnyttelse av eiendommen. 9
10 Hva skal vederlaget dekke? Bruksverdi, 6, 1. ledd, 1. setning Vederlag etter bruksverdi skal fastsetjast på grunnlag av avkastinga av eigedomen ved slik pårekneleg utnytting som det røynleg er grunnlag for etter tilhøva på staden. Kapitalisere netto avkastning av det eksproprierte areal; flat og marginal Tilpasningsplikt arbeid investeringer driftsomlegging Skader og ulemper Påregnelig utnyttelse skal erstattes 10
11 Hva skal vederlaget dekke? Bruksverdi, 6, 1. ledd, 2. setning (Tilføyet ved lov av ) Det skal samstundes gjevast vederlag etter dagens pris for dei ressursane på eigedomen som vert oreigna og som har salsverde som standskog, jord, sand- og grusforekomster m.v. når dette er pårekneleg etter første punktum. Bakgrunn: Dokument 8:87 ( ). "Det skal samstundes gjevast vederlag etter dagens pris for dei ressursar på eigedomen som vert oreigna og som har salsverde som standskog, jord, sand- og grusforekomster m.v. 11
12 Hva skal vederlaget dekke? Begrunnelsen i Dokument 8:87 ( ) s. 3. Eksproprieres et skogområde får f.eks. ikke grunneieren lenger erstattet det tømmer som står på arealet og som ekspropriaten (- feilskrift for "eksproprianten" -) kan avvirke og selge med god fortjeneste. Grunneieren får bare erstatning på grunnlag av områdets balansekvantum; dvs. det virke som kan avvirkes og selges hvert år uten at det tærer på skogkapitalen. Dette kan være langt lavere enn verdien av tømmeret ekspropriaten (- feilskrift for "eksproprianten" -) kan ta ut og selv selge. Et annet eksempel er ekspropriasjon av arealer med sand- og matjordforekomster. Hadde det ikke vært ekspropriasjonsadgang, måtte ekspropriaten (- feilskrift for "eksproprianten" -) ha betalt for sanden etter den samme pris som enhver annen kjøper. I rettspraksis ved ekspropriasjon legges det derimot til grunn at de eksproprierte sandforekomster ville bli tatt ut sist. Prisen fastsettes til det grunneieren da ville ha oppnådd, neddiskontert til dagsverdi. Dette er en brøkdel av dagens markedspris for sand." 12
13 Hva skal vederlaget dekke? Fosendommen, Rt s. 458 Gjelder erstatning for steinmasser benyttet til veianlegget. Grunneiernes påstand: Formålet med lovendringen var at grunneiere i tilfeller hvor de avstår en naturressurs som blir utnyttet av eksproprianten, skal få erstatning ut fra den verdi som kan oppnås på ekspropriasjonstidspunktet. Etter dette mener de ankende parter at bestemmelsen i 6 første ledd 2. punktum må forstås slik at det ikke er noe vilkår for at en grunneier skal få erstatning for naturressurser som blir avstått, at utnyttelse av ressursen var påregnelig på grunneierens hånd. Det er tilstrekkelig at eksproprianten utnytter ressursen eller at det er påregnelig at naturressursen vil bli utnyttet av eksproprianten. Fra de ankende parters side er det gjort gjeldende at det ved bestemmelsen i 6 første ledd 2. punktum er innført en form for "forhandlingsmaksime" ved fastsettelse av erstatning for naturressurser som eksproprianten nyttiggjør seg. Dette innebærer at erstatning for slike ressurser må utmåles på grunnlag av den verdi ressursen har på ekspropriantens hånd. 13
14 Statens påstand: Hva skal vederlaget dekke? Også etter lovendringen i 1997 er det et vilkår for at en bruksutnyttelsesmulighet skal kunne kreves erstattet, at utnyttelsen er påregnelig på ekspropriatens hånd. Det fremgår av forarbeidene til lovendringen at det ikke var meningen å gå bort fra prinsippet om at det bare er økonomisk tap som ekspropriaten lider som følge av ekspropriasjonen, som kan kreves erstattet. At utnyttelse av en naturressurs må være påregnelig for at den skal kunne kreves erstattet, følger også av ordlyden i 6 første ledd 2. punktum. Det finnes ingen holdepunkter for at lovgiverne ved denne lovendringen tok sikte på å innføre noen form for forhandlingsmaksime. Etter 6 første ledd 2. punktum skal det i tilfeller hvor vilkårene for å gi erstatning for en naturressurs er til stede, gis erstatning ut fra "dagens pris". Staten er enig i at lovendringen på dette punkt har medført en endring av tidligere gjeldende rett. Etter lovendringen skal det i tilfeller hvor det gis erstatning for en naturressurs som eksproprianten utnytter, ikke gis erstatning på grunnlag av en neddiskontert fremtidsverdi, men ut fra den salgsverdi naturressursen har på ekspropriasjonstidspunktet. Fra statens side er det imidlertid fremholdt at det også etter lovendringen må være en forutsetning for at det skal oppstå erstatningsplikt, at den ressurs det er tale om, har en aktuell verdi på grunneierens hånd. 14
15 Hva skal vederlaget dekke? Fosendommen, Rt s. 458 SAMMENDRAG: Ved omlegging og utbedring av vei kunne grunneierne i dette tilfelle ikke kreve erstatning for steinmasser som ble benyttet til veianlegget, jfr. ekspropriasjonsvederlagsloven 6 første ledd 2. punktum etter lovendring i Steinmassene var dels tatt innenfor og dels utenfor veilinjen ("sideuttak"). Etter avtale hadde grunneierne fått erstatning både for det overflateareal som var medgått til veilinjen, og til sideuttakene. Erstatning for steinmassene som naturressurs kunne bare gis dersom utnyttelse av ressursen ville ha vært påregnelig på ekspropriatens hånd. Det var ikke påregnelig i dette tilfelle. 15
16 Eks. på grunneiers andel av verdiskapingen Utnyttelse av fallrettigheter; Uleberg-dommen (Rt ) Prinsipielle hovedspørsmål: Naturhestekraftmetoden 25 % tillegg i erstatningen 16
17 Eks. på grunneiers andel av verdiskapingen Naturhestekraftmetoden ut: Jeg er enig med lagmannsrettens flertall i at metoden ikke lenger er egnet som utmålingsprinsipp for erstatning for fallrettigheter hvor det er påregnelig med separat utbygging. Hvorvidt metoden er anvendelig ved andre typer fallrettigheter, tar jeg ikke standpunkt til. Salgsverdien: Spørsmålet er så hvilke verdsettingsmetoder som kommer i stedet for naturhestekraftmetoden. Som nevnt er utgangspunktet etter ekspropriasjonserstatningsloven 5 det som vanlige kjøpere vil gi for fallrettigheten ved frivillig salg. Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på eiendommens karakter og den påregnelige utnytting, samt»dei prisane som er oppnådd ved omsetnad av andre eigedomar som det er naturleg å samanlikna med», jf. 5 annet ledd. 17
18 Eks. på grunneiers andel av verdiskapingen 25 % -tillegget: Jeg ser ikke bort fra at et tillegg på 25 % til erstatninger som beregnes ut fra salgsverdien på fallrettigheter i et fritt marked, i noen tilfeller kan medføre at en uforholdsmessig stor del av verdiskapningen kommer grunneieren til gode. Jeg kan imidlertid ikke se at urimelighetene er av en slik karakter at det kan gi grunnlag for å se bort fra bestemmelsen i vannressursloven 51 annet ledd. Selv om det kan hevdes - slik EBL gjør - at forutsetningene for bestemmelsen ikke lenger er til stede når grunneier har fått en rimelig andel i verdiskapningen gjennom markedsmekanismene, er det etter mitt syn primært en lovgiveroppgave å sørge for endrede regler på dette området. 18
19 Eks. på grunneiers andel av verdiskapingen Vindkrafts-hjemmel, Ot.prp. nr 4 ( ): Norges Bondelag. Norges Bondelag kan ikke akseptere at det innføres en hjemmel for ekspropriasjon av arealer til vindkraftutbygging som innebærer at grunneiere og lokalsamfunn ikke får en rimelig andel av verdiskapningen ved vindkraftproduksjon." Den Norske Advokatforening: På lignende måte som for vannkraftverk, vil det være naturlig å utvide vederlagsreglene slik at grunneierne her også får en rimelig andel av de verdier eiendommen representerer som produksjonsgrunnlag for denne virksomheten. Vederlaget kan sikres gjennom tillegg til ekspropriasjonserstatningene (prosenttillegg) eller som en godtgjørelse pr. produsert enhet, slik en har sett eksempler på gjennom frivillige avtaler mellom grunneiere og investorer som ønsker å bygge vindkraftanlegg. 19
20 Eks. på grunneiers andel av verdiskapingen Justisdepartementets standpunkt: Justisdepartementet vil ikkje gjere framlegg om lovendringar i denne leia. Eit tillegg til full skadebot ved oreigning, vil bryte med grunnprinsippet i gjeldande rett om at skadebota skal gi dekning for tap, og ikkje ein part i oreignaren si moglege vinning eller risiko. Skadebota ved oreigning av til dømes areal som er utmark og kan nyttast for vindkraftverk, skal ikkje dekkje meir enn eigedomen sin verkelege bruksverdi eller salsverdi for eigaren. Reglane om skadebot ved oreigning skal ikkje medverke til ein samfunnsøkonomisk skadeleg særleg prisoppgang på faste eigedomar. 20
21 Eks. på grunneiers andel av verdiskapingen Ny minerallov, Ot. prp. nr 43 ( ) påregnelig at grunneeier kan utnytte forekomsten ved å avhende forekomsten til en annen utvinner enn eksproprianten. Departementet uttaler: Ved mineralavståing etter mineralloven vil det derfor regelmessig være «reelt grunnlag» for utnyttelse av forekomsten «etter forholdene på stedet», da det nettopp er til samme utnyttelse det søkes om ekspropriasjon. Dette vil være normalsituasjonen ved ekspropriasjon etter mineralloven, i motsetning til ekspropriasjon til andre formål med hjemmel i andre lover. Slik departementet vurderer det kan derfor avståing etter mineralloven til kommersielle formål neppe anses å være problematisk i forhold til lovens vilkår om «påregnelighet». Dette vilkåret vil normalt være oppfylt. 21
22 Eks. på grunneiers andel av verdiskapingen Ny minerallov, Ot. prp. nr 43 ( ) (forts.) verdiøkning som skyldes ekspropriasjonsvedtaket: Slik departementet ser det går det et klart skille mellom hvilke formål det eksproprieres til. Ved ekspropriasjon til kommersielle formål er det et klart lovmessig grunnlag for å fravike ekspropriasjonserstatningslovens krav om at det ved fastsettelsen av erstatningen skal ses bort fra verdiøkning som skyldes inngrepet/ekspropriasjonen. Så sant ekspropriasjonen omfattes av minerallovens virkeområde skal det ytes erstatning etter markedsprisprinsippet. Prinsippet om betaling av markedspris er også lagt til grunn i vassdragsretten for vannfallrettigheter for å ivareta grunneiers rettigheter. Her skal det heller ikke foretas en påregnelighetsvurdering, hvilket innebærer at det ses bort fra påregnelighetskravet for fallrettigheter (til kraftproduksjon) på bakgrunn av langvarige tradisjoner og praksis. Denne praksisen kan ses som et uttrykk for en rimelighetsstandard for utnyttelse av naturressurser. 22
23 Fiberoptiske kabler på høyspentledninger Problemstillingen : Samme formål eller krav til ny ekspropriasjonstillatelse? Oreigningslovens 2, pkt. 9: Telefon og telegrastell Oreigningslovens 2, pkt. 19: Elektriske anlegg; kraftlinjer etc. Borgarting Lagmannsrett : ekspropriasjonstillatelsene omhandler ikke rett til anlegg av fiberoptisk kabel for kommunikasjonsformål. Stiftelsesgrunnlaget er klart beskrevet med hensyn til inngrepets omfang. servituttloven til anvendelse? I den grad loven gjelder blir spørsmålet konkret om tolkning av servituttlovens 2, dvs. om stiftelsesgrunnlaget kan medføre en utvidet rett, jfr. 2, annet ledd. kommunikasjonskabelen ansees som tilleggsformål lagmannsretten uttrykker tvil, men finner etter en helhetsvurdering at anlegg av kommunikasjonskabelen ikke går lenger enn tida og tilhøva krever 23
24 Telekabler/rør i grunnen Problemstillingen : Skal kommersielle selskap betale pr. løpemeter ledning i grunnen, i tillegg til skader og ulemper? Norges Bondelag (brev til Telenor) Norges Bondelag anser at erverv av rett til anlegg av ledninger etc. må betraktes som en del av driftsomkostningene til det kommersielle selskap, på tilsvarende måte som for erverv av rettigheter til vannfall og uttak av mineraler. Det er da rimelig at grunneier som stiller sin eiendom til rådighet for at det kommersielle skal tjene penger på annen manns grunn, i prinsippet får en andel av den markedsverdien som anlegget innebærer for tiltakshaver. 24
25 Telekabler/rør i grunnen Danmark: tilsvarende prinsipp er lagt til grunn i standardavtalen som er inngått i 2007 mellom Dansk Landbrug, TDC og Telia Sverige: (mail fra chefsjurist Fredrik Bonde i LRF ) Detta uttalande är centralt. I Sverige har vi drivit detta krav i många år. Och som du vet har LRF haft framgång på så sätt att Expropriationsutredningen föreslagit att i svensk expropriationsrätträtt skall införas en vinsfördelningsprincip. Enkelt uttryck betyder det att först skall man bestämma marknadsvärdeminskningen på markägarens fastighet till följd av expropriationen. På detta värde skall sedan göras ett påslag med ett belopp som ska " bestämmas så att skälig hänsyn tas till den nytta som den exproprierade egendomen har för den exproprierande". Förslaget från utredningen övervägs nu i regeringskansliet. En lagproposition väntas i början av Jag vill vidare nämna att i Sverige gäller enligt fast praxis att vid framdragande av en ledning i marken utgår alltid en löpmeterersättning till markägaren oavsett om ledningsframdragaren är en kommersiell eller icke-kommersiell aktör. En annan sak är att markaägare och ledningsframdragare ofta har olika uppfattningar om nivån på löpmeterersättningen. 25
26 Telenors syn (brev av ): Telekabler/rør i grunnen Uenig i NB`s forslag til løpemetererstatning, må i så fall komme til fradrag i erstatningen for skader og ulemper Enig i at grunneierne - framfor advokatene skal nyte godt av de sparte kostnadene ved underskjønn Ekspropriasjonssaker ingen god butikk for Telenor Telenor ikke et helt ut kommersielt selskap Konsesjoner og lovverk pålegger utbygging av infrastruktur over hele landet Telenors virksomhet underlagt en streng prisregulering 26
Disposisjon. Verdsettelse ved ekspropriasjon
Verdsettelse ved ekspropriasjon NITO Takst lørdag 19.november 2016 Adv. Svein Aalling Disposisjon Kort om ekspropriasjonsjussen, forskjell mellom verdsetting i vanlig takst og ved ekspropriasjon, med særlig
DetaljerInnledning PRESENTASJON AV ADV.FIRM NIDAROS GRUNNERVERV EKSPROPRIASJON INNGREP I PRIVAT EIENDOMSRETT EKSPROPRIASJON GRL 105
GRUNNERVERV EKSPROPRIASJON INNGREP I PRIVAT EIENDOMSRETT Innledning PRESENTASJON AV ADV.FIRM NIDAROS EKSPROPRIASJON GRL 105 FORDRER STATENS TARV, AT NOGEN MAA AFGIVE SIN RØRLIGE ELLER URØRLIGE EINDOM TIL
DetaljerOPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE I KLØVTVEIT-SAKEN 14. DESEMBER 2011
NOTAT Til Fra Fallrettsforumets medlemmer Advokatfirmaet Thommessen Dato 5. desember 2012 Ansvarlig advokat Jens F Naas-Bibow OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE I KLØVTVEIT-SAKEN 14.
DetaljerHOLMENKOLLEN 14. OKTOBER 2016 Advokat Øyvind Kraft (H)
HOLMENKOLLEN 14. OKTOBER 2016 Advokat Øyvind Kraft (H) FALLEIERNE HAR ALLTID KRAV PÅ FULL ERSTATNING VED EKSPROPRIASJON GRUNNLOVENS 105 FALLEIERENE SKAL HA FULL ERSTATNING FOR DET ØKONOMISKE TAPET DE BLIR
DetaljerForedrag Energidagene NVE av advokat Johan Fr. Remmen 14. oktober 2016
Foredrag Energidagene NVE av advokat Johan Fr. Remmen 14. oktober 2016 FALLERSTATNINGER BELYST GJENNOM TO SENTRALE DOMMER: Otra II, Høyesterett 3.5.2013 Smibelg/Storåvatn, Hålogaland lagmannsrett 12.1.2015
DetaljerER DU/DIN EIENDOM BERØRT AV TVUNGEN AVSTÅELSE AV GRUNN ELLER RETTIGHETER?
ER DU/DIN EIENDOM BERØRT AV TVUNGEN AVSTÅELSE AV GRUNN ELLER RETTIGHETER? DA BØR DU LESE DETTE. Når Vegvesenet, Jernbaneverket, Statnett eller andre tiltakshavere skal utføre byggearbeider på eller over
DetaljerRettigheter i grunn. Advokat Charlotte Heberg Trondal, Nettkonferansen 2. desember 2011
Rettigheter i grunn Advokat Charlotte Heberg Trondal, Nettkonferansen 2. desember 2011 Om dagens tema Allerede etablert infrastruktur: Hvilke rettigheter har nettselskapet? Fremgangsmåte for å kartlegge
DetaljerRettighetsprosjektet Rettigheter og plikter ved etablert infrastruktur
Rettighetsprosjektet Rettigheter og plikter ved etablert infrastruktur Advokat Charlotte Heberg Trondal, 26. oktober 2011 Omfang av rettigheter og plikter beror på innholdet i stiftelsesgrunnlaget Hva
DetaljerNEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER
1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall
DetaljerBygging av ny 420 kv kraftledning Balsfjord Skaidi, grunneiers tillatelse til tiltaket, samt behandling av spørsmål om forhåndstiltredelse ifm skjønn
Fremlagt på møte 6.-7.10.2015 Styresak 84-2015 Saknr 15/283 Bygging av ny 420 kv kraftledning Balsfjord Skaidi, grunneiers tillatelse til tiltaket, samt behandling av spørsmål om forhåndstiltredelse ifm
DetaljerDet objektive bruksverdiprinsippet
Det objektive bruksverdiprinsippet Kandidatnummer: 747 Leveringsfrist: 25.04.2016 Antall ord: 14052 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema og problemstilling... 1 1.2 Metode... 1 1.3 Fremstillingen
DetaljerHøyringsnotat. 1 Hovudinnhaldet i høyringsnotatet. 2 Gjeldande rett og bakgrunnen for framlegget OREIGNINGSLOVA 4 SÆRSKILT TVANGSGRUNNLAG
Høyringsnotat Lovavdelinga Juni 2014 Snr. 14/3811 OREIGNINGSLOVA 4 SÆRSKILT TVANGSGRUNNLAG 1 Hovudinnhaldet i høyringsnotatet Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høyring eit utkast til
DetaljerHøringsuttalelse - Utkast til endringer i vassdragslovgivningen - opphevelse av bestemmelsene om tilleggserstatning
Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0030 Oslo Også sendt pr. e-post til postmottak@oed.dep.no Deres ref.: Dok. nr.: 154992 Saksbehandler: Trude Hafslund th@advokatforeningen.no T +47 22035061
DetaljerPraktisk ekspropriasjonsrett kort introduksjon
Praktisk ekspropriasjonsrett kort introduksjon Advokat Jan Erik Johansen ja.johansen@haavind.no Ekspropriasjonsrett som fagfelt Egen disiplin med egne regler Sentrale avgjørelser, f.eks. Kløftadommen og
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Knut Kirkenes Marit Taarud Kirkenes Amund Amundsøn Lo (advokat Jo-Are Aamodt Brænden til prøve) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-333-A, (sak nr. 2016/894), sivil sak, anke over dom, Staten v/samferdselsdepartementet mot (Regjeringsadvokaten v/advokat Karen Mellingen
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i
NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i HR-2011-02062-U, (sak nr. 2011/1686), sivil sak, anke over kjennelse: Eidsvoll
DetaljerHR U Rt
HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 INSTANS: DATO: 2011-11-07 Norges Høyesteretts ankeutvalg Kjennelse. DOKNR/PUBLISERT: HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 STIKKORD: SAMMENDRAG: Ekspropriasjon. Anken gjaldt spørsmålet
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Egil Strand Arkiv: GR/BR 11/10 Arkivsaksnr.: 12/145
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Egil Strand Arkiv: GR/BR 11/10 Arkivsaksnr.: 12/145 Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg: Bakgrunn etterlevelse av Planutvalgets vedtak i
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, Christian Bjerke (advokat Ole Løken) mot Ås kommune (advokat Tore Skar til prøve)
DetaljerInnpåkjøp - privat veg Magne Reiten
Innpåkjøp - privat veg Magne Reiten "Privatvegnettet her i landet er antagelig langt større enn det offentlige vegnett." Otto Arnulf/Erik Gauer, Vegloven, kommentarutgave Ofte uavklarte rettsforhold og
DetaljerInnhold. FØRSTE DEL Avgrensning og definisjoner Forord... 5
Innhold Forord... 5 Innledning... 15 I Historie og bakgrunn for ekspropriasjonserstatningsloven. Politikk og juss... 15 II Synet på Grunnloven... 16 III Oversettelsen til nynorsk... 17 IV Folkerettslig
Detaljer2. Eiendomsretten til fallet i Grunnvassåne og Landsløkbekken
NOTAT OSLO, 23. DESEMBER 2011 ANSVARLIG ADVOKAT: OLA BREKKEN TIL: FOR: FRA: BJØRN TERJE GALDAL OLA BREKKEN DERES REF.: VÅR REF.: FALLRETTIGHETER I SIRA-KVINA VASSDRAGET 1. Innledning Bjørn Terje Galdal
DetaljerGrunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og krav om betaling for vannuttak. Juridiske betraktninger.
Grunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og krav om betaling for vannuttak. Juridiske betraktninger. Av advokat Guttorm Jakobsen, Advokatfirmaet Haavind AS Grunneieravtaler Med grunneieravtaler forstår
DetaljerTomtefestelovens regler om regulering av festeavgift
Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede
DetaljerGrunnerverv. For deg som er, eller kan bli, involvert i Nye Veiers grunnervervsprosess
Grunnerverv For deg som er, eller kan bli, involvert i Nye Veiers grunnervervsprosess Innledning Nye Veier er et statlig eid aksjeselskap. Selskapets oppgaver omfatter å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde
DetaljerNaborett Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no Begrepet eiendomsrett (1878):
Naborett Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no Begrepet eiendomsrett (1878): Det universelle Herredømme over Tingen i dens Totalitet." En ubetinget,
DetaljerG RETTE SØKNAD OM EKSPROPRIASJON - UTVIDELSE AV FIBEROPTISK KABEL I VESTFOLD, GIGAFIB. Post- og teletilsynet Postboks LILLESAND
G RETTE Post- og teletilsynet Postboks 93 4791 LILLESAND POST- OG TELETILSYNET SAKSNR b 2 9 DES. 2014 KODE 8 beh Oslo, 19. desember 2014 Ansvarlig partner: Svein J. Ruud Johansen Vår ref.: 301387-017 SØKNAD
DetaljerFor alle: 1. Status i reguleringsplanarbeidet, Magnhild Rømyhr
E6 Røskaft Skjerdingstad Grunneiermøte 20.4.2015 For alle: 1. Status i reguleringsplanarbeidet, Magnhild Rømyhr Pause For berørte boligeiere: 1. Grunnerverv boliginnløsning (ordinært erverv) 2. Grunnerverv
DetaljerNORGES HØYESTERETT. prøve) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2004 avsa Høyesterett dom i HR-2004-02119-A, (sak nr. 2004/1249), sivil sak, anke, Lørenskog kommune (advokat Christian Stang Våland til prøve) mot Per O. Høibraaten
DetaljerVillaklausul og ekspropriasjon
Villaklausul og ekspropriasjon Enkelt hovedpunkter Erling Høyte Partner Arntzen de Besche 27.01.2015 VILLAKLAUSUL HVA ER NÅ DET? Veldig vanlig i Oslo-regionen i perioden 1880 1930 Formålet var å sikre
DetaljerEtiske retningslinjer for grunnerverv i Bodø kommune
Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 24.08.2010 46006/2010 2010/1288 9 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/123 Formannskapet 29.09.2010 Bystyret 28.10.2010 Etiske retningslinjer for
DetaljerKapittel VI. Refusjon av utgifter til veg, vann og avløpsanlegg. 1
Kapittel VI. Refusjon av utgifter til veg, vann og avløpsanlegg. 1 1 Overskriften endret ved lover 31. mai 1974 nr. 17, 13. mars 1981 nr. 6. - Jfr. 71. 46. Refusjonsplikt for veg, vann- og avløpsanlegg
DetaljerNORGES HØYESTERETT. v/advokat Christian HP Reusch) (rettslig medhjelper: advokat Steinar Mageli) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00225-A, (sak nr. 2007/758), sivil sak, anke, Staten v/forsvarsdepartementet mot Ola Dieset Per Helgesen Anne Gunvor Midttun Alf Tørris
DetaljerSERVITUTTER I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor
SERVITUTTER I LOVSAMMENHENG Frode Aleksander Borge Høgskolelektor OVERSIKT OVER TEMA 1. HVA ER EN SERVITUTT? 2. HVORDAN STIFTES EN SERVITUTT? 3. SERVITUTTER I FORBINDELSE MED OPPRETTELSE AV NY EIENDOM
DetaljerTil: Eidsvoll kommune Fra: Advokatfirmaet Mageli ANS v/christian Piene Gundersen Dato:
Til: Eidsvoll kommune Fra: Advokatfirmaet Mageli ANS v/christian Piene Gundersen Dato: 28.11.2018 Emne: Vurdering av mulig ekspropriasjon gnr 11 bnr 60 og 179 1. Innledning I dette notatet gis det en oversikt
DetaljerEkspropriasjon. Hensyn, vilkår og grunnbegrep. 22. mars 2017
Ekspropriasjon Hensyn, vilkår og grunnbegrep 22. mars 2017 2 Opplegget Kva er ekspropriasjon? Litt om hensyna bak reglane Vilkår for ekspropriasjon Erstatningsutmålinga Spesiell ekspropriasjonsrett Grensa
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 36/7 Arkivsaksnr.: 08/751
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 36/7 Arkivsaksnr.: 08/751 EKSPROPRIASJON OG FORHÅNDSTILTREDELSE AV DEL AV GNR. 36/7, FORMÅL UTBYGGING FISKEMOTTAK/SLAKTERI. Rådmannens innstilling:
DetaljerNJKF: Servitutter. Servitutter i matrikkellovsammenheng: Vekt på nødvendige rettigheter for fradeling og opprettelse av eiendom
NJKF: Servitutter Servitutter i matrikkellovsammenheng: Vekt på nødvendige rettigheter for fradeling og opprettelse av eiendom Advokat Per Amund Uldalen, e.post: p.uldalen@haavind.no, www.haavind.no Tema
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 26. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, Trygve Skui (advokat Bjørn Eriksen til prøve) mot Staten v/statens naturskadefond
DetaljerBoligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler
Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Begrepet utbyggingsavtale er ikke nærmere definert i norsk lov. Vanligvis brukes betegnelsen på en kontrakt mellom en kommune og en entreprenør/grunneier som
DetaljerAvvikling av tomtefeste.
Avvikling av tomtefeste. Særlig om verdsettelsesspørsmål ved offentligrettslige restriksjoner Miriam Skag 1. Introduksjon Den faktiske situasjonen: Tomtefestet skal avvikles - Kontraktsperioden er utløpt
DetaljerUtøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer
Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata
DetaljerGRUNNERVERVSPROSESSEN
GRUNNERVERVSPROSESSEN E 18, parsell Retvet - Vinterbro www.vegvesen.no/fag/veg+og+gate/grunnerverv v/michelle Andersson, Ann Heidi Ripnes og Svein Ola Moum Grunnerververe, Statens Vegvesen Region øst Grunnerverv
DetaljerGrunnervervsprosess og verdisetting E18 Retvet - Vinterbro
Grunnervervsprosess og verdisetting E18 Retvet - Vinterbro Kråkstad grunneierlag 26. april 2018 Ås grunneierlag - 5. juli 2018 Ann Heidi Ripnes og Svein Ola Moum Retvet Vinterbro 2018-2020 Hva skal vi
DetaljerSAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Formannskapet
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/883-1 Arkiv: GNR/B 26/585 Sakbeh.: Svein J. Kemi Sakstittel: EKSPROPRIASJON AV GNR.26 BNR.585 - DELER AV PLANID 20060027- GAKORIMYRA SØR - BOLIGFELT Planlagt behandling: Formannskapet
DetaljerNærføringsulemper kraftlinjer erstatning til grunneier
Nærføringsulemper kraftlinjer erstatning til grunneier Kraftlinjer og arealplanlegging 24.11.2011 Jarle W. Holstrøm, advokatfirmaet Haavind AS (www.haavind.no) j.holstrom@haavind.no Hva er nærføringsulemper
DetaljerOPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL FAGERVOLLAN-DOMMEN 23. MAI 2012
NOTAT Til Fra Fallrettsforumets medlemmer Advokatfirmaet Thommessen Dato 12. oktober 2012 Ansvarlig advokat Jens F Naas-Bibow OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL FAGERVOLLAN-DOMMEN 23. MAI 2012 1 INNLEDNING
DetaljerOlje- og energidepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i vassdragsreguleringsloven, industrikonsesjonsloven og vannressursloven
Olje- og energidepartementet Høringsnotat. Forslag til endringer i vassdragsreguleringsloven, industrikonsesjonsloven og vannressursloven 1 1 Høringsnotatets hovedinnhold Departementet fremmer i dette
DetaljerHva skjer når Statens vegvesen erverver grunn? Samplan 2014-15 Plantorget
Hva skjer når Statens vegvesen erverver grunn? Samplan 2014-15 Plantorget Hovedpunkt: Noen begrep til å begynne med Når kan Vegvesenet erverve grunn? Skjematisk oversikt over hvordan grunnervervet skjer
DetaljerSvar på klage på NVEs vedtak av 21. april 2015 om anleggsbidrag
Lars Egidius Helle Tennisveien 10 0777 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/1596-11.12.2015 Svar på klage på NVEs vedtak av 21. april 2015 om anleggsbidrag Det vises til brev av 11. mai 2015 med klage på Norges
Detaljer91LAG GRUNNEIERAVTALE VEDRØRENDE UTNYTTELSE AV FIBEROPTISKE KABLER. Gnr./bnr.: X/X i X kommune. Grunneier: X. Mellom
91LAG GRUNNEIERAVTALE VEDRØRENDE UTNYTTELSE AV FIBEROPTISKE KABLER Gnr./bnr.: X/X i X kommune Grunneier: X Mellom Gigafib Holding AS, org.nr. 985 615 691 Postboks 298, 3101 Tønsberg (heretter "Gigafib")
DetaljerJordskifte. Jordskifte. Øystein Jakob Bjerva Førsteamanuensis Institutt for landskapsplanlegging
Jordskifte Jordskifte Øystein Jakob Bjerva Førsteamanuensis Institutt for landskapsplanlegging 1 Jordskifte Innhold Kort historikk Innledning om jordskiftedomstolen Virkemidler i jordskifteloven Med praktiske
DetaljerGrunneieravtaler for legging av ledning over privat grunn. Målfrid Storfjell, Hias IKS
Grunneieravtaler for legging av ledning over privat grunn Målfrid Storfjell, Hias IKS Forslag til mal for Hamarregionen Bakgrunn Prosjektgruppe fra Løten, Hamar, Ringsaker, Stange og Elverum. Avtaler fra
DetaljerNOTAT VIKTIGE FORHOLD VED INNGÅELSE AV MINNELIGE AVTALER OM FALLRETTIGHETER. Fallrettsforumet. Advokatfirmaet Thommessen. Dato 16.
NOTAT Til Fallrettsforumet Fra Advokatfirmaet Thommessen Dato 16. desember 2009 Ansvarlig advokat Jens F Naas-Bibow VIKTIGE FORHOLD VED INNGÅELSE AV MINNELIGE AVTALER OM FALLRETTIGHETER 1 BAKGRUNN OG INNHOLD
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2012-01999-A, (sak nr. 2012/586), sivil sak, anke over dom, I. (advokat Bjørn Terje Smistad til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 24. oktober 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-01999-A, (sak nr. 2012/586), sivil sak, anke over dom, I. Statskog SF (advokat Bjørn Terje Smistad til prøve) mot Staten v/samferdselsdepartementet
DetaljerKabler i kommunal veggrunn hjemmel for å kreve gebyr? Advokatene Kristin Veierød og Aslak Førde
Kabler i kommunal veggrunn hjemmel for å kreve gebyr? Advokatene Kristin Veierød og Aslak Førde Bakgrunn - Flere kommuner har fastsatt instrukser/ retningslinjer som pålegger gebyrer knyttet til fremføring
DetaljerNORGES HØYESTERETT S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 17. januar 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00087-A, (sak nr. 2007/1219), sivil sak, anke, Agder Energi Produksjon AS Energibedriftenes landsforening DA (hjelpeintervenient) (advokat
DetaljerInformasjonsmøte med næringslivet langs Smalvollveien
E6 Manglerudprosjektet Informasjonsmøte med næringslivet langs Smalvollveien 12.03.2018 vegvesen.no/e6manglerud 12.03.2018 E6 Manglerudprosjektet Velkommen Hvor er vi? 12.03.2018 Fremdrift Fremdrift: Forprosjekt
DetaljerOppmålingsforretning fra A til Å
Oppmålingsforretning fra A til Å Arve Leiknes Høgskolelektor/Instituttleder Institutt for byggfag www.hib.no Leder NJKF Faglig gruppe i Tekna www.njkf.no A. Kort om rettskildelære I. Det hierarkiske rettskildesystem
DetaljerNytt dobbeltspor Drammen - Kobbervikdalen. Informasjonsmøte for berørte grunneiere i Smithestrømsveien
Nytt dobbeltspor Drammen - Kobbervikdalen Informasjonsmøte for berørte grunneiere i Smithestrømsveien Agenda - informasjonsmøte Informasjon om reguleringsplanen, Svein Sørheim Norconsult Informasjon om
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for byutvikling - Utsatt Utvalg for byutvikling Formannskapet Bystyret
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201000633 : O: : L81-43 : Dag Ove Søvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for byutvikling - Utsatt Utvalg for byutvikling Formannskapet
DetaljerServitutter Ref. engelsk: To serve = å tjene Lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom [servituttlova]. 1. 1.
Servitutter Definisjon: Begrenset bruksrett til andres eiendom Servitutter Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no/ Servitutter Ref. engelsk:
DetaljerKrav om dekking av sakskostnader - Kvinnherad kommune - reguleringsplan - gnr 81 bnr Rosendal hyttetun og camping
Sakshandsamar, innvalstelefon Karen Elin Bakke, 55 57 21 26 Vår dato 10.12.2013 Dykkar dato 07.11.2013 Vår referanse 2012/14851 421.4 Dykkar referanse Kvinnherad kommune Rådhuset 5470 Rosendal Krav om
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i
NORGES HØYESTERETT Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i HR-2015-02373-U, (sak nr. 2015/2000), sivil sak, anke over kjennelse: Borettslaget
DetaljerLitt generelt. Pensum: Opplegget:
Litt generelt Pensum: Dekker erstatningsutmålingen med særlig fokus på påregnelighetsvurderingen, lite fokus på det her Dekker ikke ekspropriasjonsgrunnlag og saksbehandling Opplegget: 1. Generelt om reguleringsplaner
DetaljerTilleggsvurdering gnr. 15 bnr. 209
Statens vegvesen, region vest Tilleggsvurdering gnr. 15 bnr. 209 2013-08-14 n:\501\44\5014410\4 resultatdokumenter\46 vedlegg\8.18 tilleggsvurdering gnr 15 bnr 209.docx 2013-08-16 Side 2 av 7 1 Konsekvenser
DetaljerUtval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014
Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp
DetaljerSalgsverdi med påslag som grunnlag for ekspropriasjonserstatning
Salgsverdi med påslag som grunnlag for ekspropriasjonserstatning Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 207 Leveringsfrist: 10. november 2012 Til sammen 39 794 ord 09.11.2012 Forord
DetaljerLNVK-konferansen. 5. og 6. mai 2014 VELKOMMEN!
LNVK-konferansen 5. og 6. mai 2014 VELKOMMEN! Status LNVKs arbeid for å oppnå lovbestemte rettigheter for vindkraftkommuner Iver Nordseth, leder LNVK Disposisjon: Lovbestemte rettigheter Skatteregime:
DetaljerVilkår ved innløsning av festetomter
Vilkår ved innløsning av festetomter Adv. Mari Helen Gulsvik Adv. flm. Ingvild Bråthen Fra foredrag i Norsk forening for landbruksrett 11. oktober 2010 Tema for foredraget - utgangspunkter Skjønnsrettens
DetaljerFastsettelse og regulering av festeavgift. Advokat Carl E. Roberts
Fastsettelse og regulering av festeavgift Advokat Carl E. Roberts Estate Konferanse "Tomtefeste i næringsbygg" 12. juni 2014 00 Innledning 00 Innledning! Hva festeavgift er.! Tomtefesteloven kapittel III
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars
DetaljerPrivatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak
Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak I. Privatrettslige forhold i byggesaker - innledning Begrepet privatrettslige forhold hva betyr det? På hvilken måte
DetaljerUTMÅLING AV FALLERSTATNING
UTMÅLING AV FALLERSTATNING Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 656 Leveringsfrist: 25.11.2009 ( * regelverk for masteroppgave på: http://www.jus.uio.no/studier/regelverk/master/eksamensforskrift/kap6.html
DetaljerGrunneier møter Jernbaneverket
M O D E R N I S E R I N G AV V E S T F O L D B A N E N Drammen Sande Holmestrand Skoppum Tønsberg Stokke Torp Sandefjord Porsgrunn Larvik Gammelt spor Bygges 2008-2015 Dobbeltspor VI BYGGER FOR FREMTIDEN
DetaljerSAMARBEIDSAVTALE. Eiendommene gnr gnr 54 bnr 4, gnr 54 bnr 6, gnr 55 bnr 7 og gnr 79 bnr 2 i Hemsedal utgjør Grunneiendommene.
SAMARBEIDSAVTALE Mel tom Magnhild Hustad, eier av gnr 79 bnr 2 i Hemsedal fnr. [161074...] Kirsten 01aug Aalstveit Wilson, eier av gnr 55 bnr 7 i Hemsedal fnr. [060366] Odd Mythe, eier av gnr 54 bnr 6
DetaljerOPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN 15. SEPTEMBER 2009
NOTAT Til Fallrettsforumets medlemmer Fra Advokatfirmaet Thommessen Dato 29. april 2009 Ansvarlig advokat Jens F Naas-Bibow OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/520), sivil sak, anke over overskjønn,
NORGES HØYESTERETT Den 5. desember 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-2338-A, (sak nr. 2017/520), sivil sak, anke over overskjønn, Oppland fylkeskommune (advokat Steinar Mageli) mot Tormod Gihle Jens
DetaljerNOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan
NOTAT Oslo, 14. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Terje Bjørndahl Til: Fra: Leangentravets Eiendom AS VEDR EKSPROPRIASJON AV TOMTER FOR TRAVBANE PÅ ORKDAL 1. Innledning Vi er blitt bedt om å foreta en vurdering
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2013-00943-A, (sak nr. 2012/1783), sivil sak, anke over overskjønn, S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 3. mai 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00943-A, (sak nr. 2012/1783), sivil sak, anke over overskjønn, Torgeir Bjørnarå Thor K. Lunden Svein K. Røysland Vidar Nomeland Tone Rysstad
DetaljerGulatingslova: Jordskifteretten
Gulatingslova: Gjerde fremjar grannefreden. Historisk framstilling om beite og gjerdelovgjevinga Før 1860: Christian V Norske Lov: Hovudregelen var at ein sjølv må verne jorda si, dvs at den som ikkje
DetaljerNOREGS HØGSTERETT. Den 27. januar 2015 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Stabel og Indreberg i
NOREGS HØGSTERETT Den 27. januar 2015 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Stabel og Indreberg i HR-2015-00184-U, (sak nr. 2014/2192), sivil sak, anke over orskurd: Oslo Vei AS, konkursbuet
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-01261-A, (sak nr. 2011/291), sivil sak, anke over overskjønn, (advokat Sveinung Eliassen til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 23. juni 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01261-A, (sak nr. 2011/291), sivil sak, anke over overskjønn, Stavanger kommune (advokat Ove Chr. Lyngholt) mot Per A. Eiane (advokat
DetaljerGjennomgang og status rettslige utgangspunkter, nyere rettspraksis mv. Advokat Jens Naas-Bibow
Gjennomgang og status rettslige utgangspunkter, nyere rettspraksis mv Advokat Jens Naas-Bibow 1 Rett til å ha/etablere nettanlegg forutsetter et stiftelsesgrunnlag Rett til å ha eller etablere infrastruktur
DetaljerTide Buss AS og Boreal Transport Sør AS - Krav om dekning av sakskostnader
BAHR Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen advokatfirma Advokat Helge Stemshaug Postboks 1524 Vika 0117 OSLO DERES REF. VÅR REF. DATO #3481502/1 12/1683 03.08.12 Tide Buss AS og Boreal Transport Sør AS - Krav
DetaljerOPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL BROKKE NORD/SØR II 3. MAI 2013
NOTAT Til Fallrettsforumets medlemmer Fra Advokatfirmaet Thommessen Dato 14. januar 2014 Ansvarlig advokat: Jens F Naas-Bibow OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL BROKKE NORD/SØR II 3. MAI 2013 1 INNLEDNING
DetaljerNOREGS HØGSTERETT. HR-2012-00743-A, (sak nr. 2011/1697), sivil sak, anke over overskjønn, R Ø Y S T I N G :
NOREGS HØGSTERETT Den 13. april 2012 sa Høgsterett dom i HR-2012-00743-A, (sak nr. 2011/1697), sivil sak, anke over overskjønn, Inge Kristian Kristoffersen (advokat Børje L. Hoff til prøve) mot Bergen
DetaljerGrunneier møter Jernbaneverket. Grunneier møter Jernbaneverket
Grunneier møter Jernbaneverket 1 Grunneier møter Jernbaneverket 2 Grunneier møter Jernbaneverket Grunneier møter Jernbaneverket Kommuneplan Reguleringsplan Grunnerverv Anleggsperiode Denne presentasjonen
DetaljerBonitas Eiendomsforvaltning AS 2013. Naboforhold. Den generelle regel
Naboforhold Den generelle regel Den generelle regel om naboforhold Råderetten over egen eiendom har sine rettslige begrensninger. Som eier av en eiendom, kan det hende at man har noe eller setter i gang
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer
DetaljerOt.prp. nr. 47 (2000-2001)
Ot.prp. nr. 47 (2000-2001) Om lov om garantistillelse fra Statoil ASA ved emisjon og salg av statens aksjer Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 9. mars 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. Klausulering av Jonsvatnets nedslagsfelt Arkivsaksnr.: 05/ Forslag til vedtak:
Saksframlegg Klausulering av Jonsvatnets nedslagsfelt Arkivsaksnr.: 05/30052 Forslag til vedtak: Formannskapet gir rådmannen sin tilslutning til å forhandle videre med eiere av landbrukseiendommer i Jonsvatnets
DetaljerNABORETT. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel)
NABORETT Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Hva er naborett? Naboloven + gjerdeloven (Falkanger 2005 s. 288-89), men se også vassdragsloven
DetaljerSaksbehandler: Kommunalsjef Bente Rudrud HELHETLIG FRØYSTAD. Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja
Arkivsaksnr.: 11/2022 Arkivnr.: Saksbehandler: Kommunalsjef Bente Rudrud HELHETLIG FRØYSTAD Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Rådmannen gis fullmakter
DetaljerSERVITUTTER. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel)
SERVITUTTER Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Hva er servitutter? Ordets opprinnelse: servitus Definisjon, jf 1 Partiell (ikke total)
DetaljerGrunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944
Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944 Advokat Magnus Dæhlin www.lundogco.no Innledning Elverum treimpregnering Rt. 2012 s. 944 Spørsmål om grunneiers ansvar for
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 30. mars 2011 ble det av Høyesterett, bestående av dommerne Utgård, Stabel, Møse, Matheson og Bull, i skriftlig sak
NORGES HØYESTERETT Den 30. mars 2011 ble det av Høyesterett, bestående av dommerne Utgård, Stabel, Møse, Matheson og Bull, i skriftlig sak HR-2011-00673-A, (sak nr. 2010/1771), sivil sak, anke over dom,
DetaljerErstatningsutmåling ved ekspropriasjon av fallrettigheter
Erstatningsutmåling ved ekspropriasjon av fallrettigheter Særlig om påregnelighet og verdsettelse Kandidatnummer: 192128 Veileder: Ulf Larsen Antall ord: 14865 JUS399 Masteroppgave/JUS398 Masteroppgave
DetaljerSameierett 04.03.2014. Eierseksjonssameie ----- Funksjonell deling = servitutter Ideell deling = sameie
Sameierett Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no/ Funksjonell deling = servitutter Ideell deling = sameie Fritt sameie (tingsrettslig sameie)
DetaljerDisse forskrifter trer i kraft 1. juni 1974.
1974 388 30. mai Frivillig registrert planleggingskonsulent har fradragsrett for inngående avgift på anskaffelser til bruk i den virksomhet som omfattes av den frivillige registrering i samsvar med bestemmelsene
Detaljer