Et sunnere og ferskere Norge ÅRSRAPPORT 2013

Transkript

1 Et sunnere og ferskere Norge ÅRSRAPPORT 213

2 NØKKELTALL 1 INNHOLD Nøkkeltall 1 Dette er BAMA i korte trekk 4 Historikk 5 BAMA-modellen 6 Administrerende direktør har ordet 8 TEMA: Smak og kvalitet 1 Ledelsens gjennomgang 12 Varestrøm Norsk 16 Varestrøm Import 18 Fra jord til bord 2 TEMA: Sortiment 22 Forretningsområde Dagligvare 24 Forretningsområde Storkjøkken 26 Forretningsområde Industri 28 Forretningsområde Blomster 3 Forretningsområde Servicehandel 32 Forretningsområde International 34 TEMA: Kunnskap 36 Kvalitet og miljø 38 Samfunnsansvar 4 TEMA: Tilgjengelighet 44 Sponsorvirksomhet 46 HR 48 Eierstyring og selskapsledelse 5 Styrets årsberetning 52 Resultatregnskap 55 Balanse 56 Kontantstrømoppstilling 58 Noter 59 Revisjonsberetning 75 NØKKELTALL 213 BELØP I MILLIONER KRONER RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før ekstraordinære poster Ordinært resultat etter skatt BALANSE Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld LIKVIDITET Endringslikvide midler Resultat finansposter NØKKELTALL Likviditetsgrad 1 % Overskuddsgrad % Omløpshastighet Totalrentabilitet % Soliditet % Kundekredittid dg Leverandørkredittid dg Lagring varer dg Omsetning pr.årsverk DEFINISJONER NØKKELTALL 1. Omløpsmidler i prosent av kortsiktig gjeld 2. Driftsresultat + finansinntekter i % av driftsinntekter. 3. Driftsinntekter / (aktiva -kortsiktig gjeld -utsatt skatt -rentebærende gjeld) 4. Overskuddsgrad x omløpshastighet 5. Egenkapital x 1 / totalkapital , , 9 96, 9 6, , 557,2 478, 446,5 395,9 363,3 559,4 56,5 47,5 41,2 391,4 49,1 344,7 327, 259,1 273,6 2 38, , ,9 1 13,3 986, ,4 1 83,4 1 71, 1 66, ,6 997,5 854,1 761,4 742,8 68,6 557,1 242,1 231, 246,8 152, ,4 2 5, , ,1 1 48,6 635,8 573,8 54, 443,6 445,8 2,2 28,6 24, 5,3 28,1 1 69, 91,3 93,2 91,9 84,8 2 4,7 4,8 4,9 4,7 4,8 3 8, 9,7 9,8 8,7 1,7 4 37,6 47, 48,1 4,4 52, 5 25, 27,5 27, 27,1 27, ,3 5, 5, 4,6 4,6 6. Kundefordringer gj.snitt av 1.1 og x 36 / (driftsinntekter x 1,15) 7. Leverandørgjeld gj.snitt av 1.1 og x 36 / (varekost x 1,15) 8. Varebeholdning gj.snitt av 1.1 og x 36 / varekost 9. Driftsinntekter / årsverk ,5 % ,7 % ,6 % % % 213 DRIFTSINNTEKTER (MNOK) OMSETNINGSVEKST I PROSENT I % 4,6 4,4 4,7 4,7 4, RESULTATGRAD FØR SKATT I % I PROSENT 213 En positiv forbruksvekst og et dynamisk verdikjedesamarbeid har vært gode bidrag til at 213 ble ett av de beste årene i selskapets _historie. Konsernet leverte en samlet omsetning på 12,5 mrd. kroner som tilsvarer en vekst på 16 prosent og som ga et driftsresultat på 557 mill. kroner. Kunnskap, fornyelse og strateg_iske satsingsområder står sentralt når det gjelder fremtidig vekst.

3 2 VIRKSOMHETEN 3 DETTE ER BAMA BAMA er det ledende selskap et i Norge innen fersk frukt, grønnsaker, bær og poteter. I tillegg har vi en stadig voksende posi sjon innen omsetning av blomster. I 213 var vi i Norge 19 ansatte, og konsernet omsatte for NOK 12,5 milliarder. BAMA er en av landets eldste privateide handelsbedrifter og har operert i 127 år. I dag er vi en global aktør som trolig har en større kontaktflate enn noen andre norske bedrifter, med handel fra over 13 leverandører fra alle kontinenter. Vår rolle i verdikjeden er å påta oss hele logistikkansvaret fra inn- og utland frem til våre kunder i Norge. BAMA er en kommersiell aktør med mål om å skape vekst i forbruket av frukt og grønt, i tråd med de helse- og ernæringspolitiske målene i Norge. Dette gir oss et betydelig samfunnsansvar. Vi vil opptre åpent og ordentlig i alt vi gjør. Gjennom å realisere vår visjon, vil vi bidra til en positiv samfunnsutvikling, der sunnere kosthold og økt aktivitet står øverst på agendaen. 213 I KORTE TREKK BAMAs utvikling for 213 ble gjennomgående positiv med et godt driv i _forbruksveksten av frukt, bær og grønt, og ikke minst i andre kategorier som drikke og blomster. Omsetningen endte på 12,5 milliarder kroner som tilsvarer en vekst på 16 prosent. Driftsresultatet på 557 millioner kroner er det beste i selskapets historie. Bak resultatene ligger en sterk satsning på varegruppen, i alle forretningsområder og i hele verdikjeden for øvrig. STRUKTUR BAMA er strukturert i seks forretningsområder: Dagligvare, Storkjøkken, Industri, Servicehandel, Blomster og en internasjonal virksomhet. Disse områdene er igjen organisert i flere aksjeselskaper. Innkjøps- og logistikkvirksomheten, i tillegg til sentrale staber, ligger i morselskapet. VISJON Resultatene for 213 gir oss tro på at selskapet i tiden fremover kan levere i tråd med vår visjon om å gjøre Norge ferskere og sunnere. HOVEDMÅL BAMA skal være og oppleves som den beste leverandør og samarbeidspartner for våre kunder. BAMA skal være en vekstdriver i det norske markedet. BAMA skal levere produkter til sine kunder basert på en total kvalitetstenkning i alle ledd av verdikjeden, og inneha en unik kunnskap om leverandører og vareforsyning. KJERNEVERDIER Å skape verdi for våre kunder er drivkraften i all vår virksomhet. BAMAs medar_beidere skal karakteriseres av: Integritet Høye moralske og etiske holdninger Medmenneskelighet Lagånd DAGLIGVARE Dagligvare er et forretningsområde som er organisert og driftes gjennom separate aksjeselskaper mot de ulike dagligvare systemene. STORKJØKKEN Forretningsområdet Storkjøkken er ledende innen markedsføring og _distribusjon av frukt og grønnsaker til stor_kjøkkenmarkedet i Norge. _Markedet betjenes gjennom områdene HoReCa (hotell, restaurant og catering), offentlig sektor og bedriftsmarkedet. INDUSTRI Industri utvikler og produserer produkter til markedsområdene for Storkjøkken og Dagligvare. Produktspekteret spenner fra oppkuttede salater, frukt og grønnsaker til ferske eller bearbeidede grønnsaker og potetprodukter. Produksjon av _påsmurte produkter og måltidsløsninger til Servicehandel ligger også under dette _forretningsområdet. BLOMSTER BAMAs blomstervirksomhet kanaliseres til både dagligvare-, servicehandel- og faghandelsmarkedet gjennom egne aksjeselskaper. Disse inngår i BAMA Blomster Holding. SERVICEHANDEL Mot servicehandelsmarkedet omsettes frukt og grønt, drikke, måltidsløsninger og påsmurte produkter til kiosk-, bensin- og servicemarkedet. Formelt er dette forretningsområdet nå integrert i BAMA Storkjøkken AS, og året bar preg av omstillingsprosessen. BAMA INTERNATIONAL BAMA International omfatter hel- og deleide selskaper i Europa. Dette gjelder selskapene som inngår i Nature s _Management BV i Holland, Nordic Lunch AB i Sverige og Artic Spòlkâ Zo.O i Polen. Selskapene har ulike satsingsområder og inngår i BAMAs forretningssystemer på ulike måter.

4 4 HØYDEPUNKTER 5 JANUAR BAMA lanserer «Bendit-effekten» - en inspirasjonskampanje for et sunnere kosthold og økt fysisk aktivitet. Gressgruppen kårer BAMA Storkjøkken til sin beste direkteleverandør. FEBRUAR Nature s Pride, Holland starter bygging av ny hovedterminal. BAMA deltar som fast bidragsyter til Matsentralen. BAMA kårer den spanske produsenten og leverandøren av _drikkesortimentet AMC Groupo til årets leverandør. MARS Helsedirektoratets rapport om _utviklingen i norsk kosthold viser betydelig forbruksøkning av frukt og grønt siste 5 år. APRIL Avtale om fast treningsarena for _Norges Kokkelandslag på Nyland Syd inngås. JUNI Nyland Syd under tett tak. Nytt strategisk satsingsområde «Smak og Matkultur» etableres. Klimautfordringer medfører stor avlingssvikt, spesielt på tidligpotet og jordbær. JULI Tidenes største kampanje for norske, ferske produkter strakk seg over 16 uker, på TV, print og på digitale flater. I nært samarbeid med Gartnerhallens produsenter. 213 I KORTE TREKK OKTOBER Storkjøkkenvirksomheten i -området slås sammen og fusjoneres til BAMA Storkjøkken AS. _ NOVEMBER Potetprodusent Olav Grundnes i _Målselv kåres til Årets leverandør. Nature s Pride flytter inn i sin nye _terminal i Holland. Fagseminaret «Mat som _medisin» holdes for storkjøkken i offentlig sektor. DESEMBER Selskapet Nature s Berries BV _etableres. Forbruksveksten av frukt og grønt fortsetter. Selskapet BAMA Ferske Drikker AS etableres. Mars Helsedirektoratet rapporterte om betydelig forbruksøkning av frukt og grønt siste 5 år. Juli Tidenes største kampanje for norske, ferske produkter strakk seg over 16 uker, på TV, print og på digitale flater. Desember Selskapet Nature s Berries BV i Holland etablert. 16 HISTORIKK Etablert som trelasthandel av _grunnleggeren Christian Marius Emil Matthiessen Avtale om leveranser av trekasser for transport av bananbunter i England og import av bananer til Skandinavia blir inngått. De første bananene kommer til Norge Bananimporten i sterk vekst. Egne _filialer i sentrale byer under etablering. Ut_trykket «Banan-Matthiessen» _etablert på folkemunne. Import av andre syd_frukter som appelsin og druer i gang Importen av bananer blir frigitt i Selskapet ekspanderer sterkt og kapasiteten på modningsrommene i Stiftsgården og Statholdergården i er sprengt Fyffes-bananer er en sterkt etterspurt merkevare, og et nytt og moderne modneri på Filipstadkaia i står ferdig All import av frukt og grønnsaker stopper under krigen. Andre produkter blir omsatt for å overleve. Det nye modneriet på Filipstad blir ødelagt i en eksplosjon i 1943, men gjenreist i Valutarestriksjoner innført og Norge helt bananløse fra Andre vare_katego_rier blir omsatt. Markedsbalansen gjenopprettet i Andre tropiske produkter en del av sortimentet Importen av bananer frigitt etter 2 års knapphet. Selskapet blir en landsdekkende aktør. Norsk produksjon tas opp i sortimentet. Markedet preges av sterk konkurranse Stor byggevirksomhet og oppgradering av lokale terminaler. Sterk satsing på kompetanseheving. Rammebetingelser preges av norsk landbrukspolitikk, og markedstilgang sikres gjennom aktiv organisasjonsvirksomhet Selskapets navn endres til BAMA _Gruppen AS. Markedsføring og produktopplæring intensiveres. Produsentorganisasjonen BAMA Grønt etableres Kampanjen «5-om-dagen» lanseres og større sponsoravtaler inngås (1993). BAMA lanserer ferskforedlede salater. Store markedsendringer fører til en samordning mellom Gartnerhallen og BAMA. Langsiktige samarbeidsavtaler inngås med NorgesGruppen og Rema Jubileumskampanjen for bananens 1 år i Norge: «Bendit like a banana» forsyner markedet med 2 millioner bananer i 25. Brennpunkt setter kritisk søkelys på kampanjen. Etablering av internasjonal virksomhet gjennom Nature s Pride og Arctic Spolká. Kjøp av Nordic Lunch i Bunnpris avslutter samarbeidet med BAMA. BAMA blir majoritetseier i Nature s Management BV, Holland. Matkjedeutvalget legger frem sin rapport. BAMA feirer sitt 125-årsjubileum i 211.

5 BÆR PRODUKT PRODUKT BLOMST ER BAMA-m ODELLEN BENDITEF FEKTEN 7 TEMA 6 T TOMAT EN LANGSIKTIG OG BÆREKRAFTIG VERDIKJEDE Forbrukerne har aldri vært mer opptatte av frukt og grønt enn i dag. «Vi gjør Norge ferskere og sunnere». Det er BAMAs visjon, og når forbruket av frukt og grønt i Norge fortsetter å øke år for år tyder det på at vi gjør noe riktig. Men dette er ikke noe vi gjør alene. Nøkkelen til å lykkes er at alle partene i vår verdikjede s amarbeider, med en felles målsetting om å gjøre nye og ferskere kvalitetsprodukter tilgjengelige for forbrukerne. Innovasjon, kvalitet og kunnskap i produksjonen Til produsent Forskning og research Markedskunnskap I 15 år har BAMA jobbet etter en d ynamisk og verdikjedebasert modell som gjen speiler en ambisjon om helhetstenkning. En modell der nøye planlegging og forutsigbarhet skal gi en bærekraftig produksjon med lønnsomhet for alle ledd, sett i et langsiktig perspektiv. Vi kaller den «BAMA-modellen». Vårt samarbeid med dyktige og innovative produsenter, med ledende utviklingsog forskningsmiljøer, og med kunder som ser verdien i å sikre et spennende kvalitetsutvalg av frukt og grønt, gir oss muligheten til å utvikle nye idéer innenfor produkt utvikling, emballasje, logistikk og eksponering. I 213 gjennomførte BAMA en stor un dersøkelse om forbrukertilfredshet. Og tallenes tale er klar: Forbrukerne blir stadig mer krevende og kvalitetsbevisste, og har Transport og miljø Etisk handel Samfunnsansvar Tilgjengelig og lettvint Markedsføring og kunnskap Kvalitet og smak Konseptutvikling kunder Trender og forbrukerbehov aldri vært mer opptatte av frukt, grønt og bær enn i dag. De ønsker ferske, sunne produkter med høy kvalitet og god smak, i et bredt utvalg og lett tilgjengelig. De vil bli inspirerte til å prøve nye produkter og varianter. Og de forventer at varene er produserte på etisk forsvarlig og miljø vennlig vis. Svarene fra norske forbrukere er et av våre viktigste verktøy når vi og våre samarbeidspartnere skal sikre et enda ferskere og sunnere Norge. I denne årsrapporten setter vi spesielt fokus på arbeidet med å forbedre vår varestrøm til beste for forbrukerne, med eksempler på hvordan «BAMA-modellen» har bidratt til økt forbruk av konkrete produkter. Vi har valgt ut fire områder i arbeidet med vår visjon om å gjøre Norge ferskere og sunnere: Kvalitet, s ortiment, tilgjengelighet og kunnskap.

6 8 ADMINISTRERENDE DIREKTØR HAR ORDET 9 MÅLRETTET ARBEID GA SOLIDE RESULTATER Fjoråret ble nok et bra år for BAMA, som med en omsetning på 12,5 milliarder kroner og salgsvekst på hele 16 prosent leverte sitt beste resultat noen gang. Bak dette ligger et målrettet og nøyaktig arbeid i hele konsernets verdikjede FRUKT OG GRØNNSAKER VOLUMUTVIKLING BAMA 163 % Total- Markedet 136 % De siste årene har vi i Norge opplevd en positiv trend med fokus på sunnhet og fysisk aktivitet. Dette har selvsagt gitt gode utslag for vår kategori, samtidig som BAMA har gitt sterke bidrag til veksten med lansering av nye produkter, bedre konsepter og betydelig satsing på markedsføring. Det dynamiske verdikjedesamarbeidet vi har med alle kundesegmenter, har ført til økt satsing på sunnere produkt er, og resultatene viser at vi leverer godt over våre strategiske målsettinger. FREMGANG PÅ ALLE OMRÅDER Alle forretningsområdene leverer gjennomgående positive tall, og har bidratt til en flott salgsvekst på 16 prosent for konsernet. En hard konkurranse på dagligvaremarkedet til tross, har våre kunder opprettholdt en sterk posisjon når det gjelder frukt, bær og grønnsaker og poteter. Nyere kategorier, som friske blomster og ferske drikker har etablert seg godt og bidrar til en meget god omsetningsvekst på dagligvareområdet. Trenden vi opplever, er dessuten at forbrukeren i stadig større grad handler produkter med høyere verdier og mye «sunnhet» i seg, som for eksempel bær, urter og spisemodne produkter. Vellykkede lanseringer fra industrivirksomheten og økt satsing på «grønne konsepter» på HoReCa-området, gir også sine gode bidrag til veksten. FORBRUKSVEKST Det har over tid skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet, spesielt når det gjelder forbruket av fersk frukt, bær og grønnsaker. I løpet av de siste 1 årene har per capita forbruket økt med 17 prosent. Forbruksvekst er gode nyheter, men Ola Nordmann spiser fremdeles for lite i forhold til myndighetenes kostråd. «5 om dagen» ligger foreløpig i underkant av «4 om dagen», eller 38 gram, for å være helt nøyaktig. VÅRT SAMFUNNSANSVAR Som Norges ledende aktør innen frukt og grønt har BAMA et stort samfunns ansvar. I viten om at dagens 15-åringer beveger seg mindre enn 8-åringer, og at inn taket av usunn mat er økende, ligger det en fremtidig stor helseutfordring for det norske samfunnet. For BAMA er det naturlig at vi er en sterk pådriver for å snu denne trenden. I 213 lanserte vi derfor Bendit-effekten: Den du opplever ved å kombinere sunt kosthold med økt aktivitet. Resultatet er overskudd til et bedre liv. Konseptet er enkelt, men bredt markedsført i media og gjennom våre kunder. Vi har sterk tro på, og til dels erfaring med, at kunnskapsrike forbrukere lar seg inspirere til å ta riktige valg. Derfor har vi tatt vårt samfunnsansvar ved aktivt å bidra til en positiv utvikling for et sunnere Norge. ØKT SATSING PÅ NORSK For norsk produksjon ser vi både utfordringer og muligheter. Norske produkter fikk i 213 en verdivekst på 7 prosent og en volumøkning på 4 prosent. Dette ligger under måltallene og årsakene er flere. En meget kald og lang vinter, og ustabile produksjonsforhold som følge av klimasvingninger, medførte en betydelig avlingssvikt for enkelte produkter og geografiske områder. Dette er den viktigste årsaken til at den norske omsetningen ikke fulgte den sterke totale veksten. Etterspørselen etter ferske norske kvalitetsprodukter er stor, og interessen for lokal mat stiger dag for dag. Vi vil styrke satsingen vesentlig fremover, med store og nye investeringer i forskning og utvikling, samt øke ressurser på kvalitetsutvikling. Det jobbes godt i samhandlingsstrategien med Gartnerhallen, hvor hovedmålet er å skape langsiktig vekst og utvikling for norske produkter. INTERNASJONAL UTVIKLING Veksten i BAMAs internasjonale virksomheter øker for hvert år og står nå for ca. 14 prosent av vår totale omsetning. Det er først og fremst Nature s Pride i Holland som har dratt den største veksten, og det er flott at nye kunder fra hele Europa nå legger sine kjøp til selskapet. Etableringen av Nature s Berries skal bli et effektivt verktøy for å videreutvikle bærkategorien. Vi omsatte bær i Norge for nær 1 milliard kroner i fjor, men ser at potensialet fortsatt er stort. Både i Norge og internasjonalt skal vi jobbe direkte med produsentene for å utvikle riktige sorter med god smak, og en fersk varestrøm mot det norske markedet. Vi har også nordiske ambisjoner på beddingen når det gjelder katego rien ferske drikker. Det gjelder både utvikling av nye juice- og smoothies konsepter, men vi ønsker også å bli sterke på nye helse- og sunnhetsdrikker. Målet med etableringen av selskapet BAMA Ferske Drikker er få en ny platt form for videre vekst både i Norge og resten av Norden. BLIKKET RETTET FREMOVER BAMAs modell for integrert verdikjedesamarbeid har i flere år vekket internasjonal oppmerksomhet. Modellen har siden 2 bidratt til å skape vekst gjennom en felles forståelse i hele verdi kjeden, fra markedsbehov til produksjonsleddet, og gjennom effektiv flyt av kompetanse. Fremtiden for konsernet handler derfor om hvordan vi best foredler modellen for å få enda mer ut av den vinnende kombinasjonen av kunnskap og fornyelse. Dette er vår nøkkel til fremtidig vekst.

7 1 TEMA 11 ODUKT PR ODUKT PR ODUKT PR BENDITEFFEKTEN BLOMSTER Bær har på få år vokst til BAMAs største produktgruppe. Det gleder oss, siden ferske bær er noe av det sunneste man kan spise. Økningen skyldes at vi har gjort riktige valg over tid, og valgt rette og til gjengelige sorter. ODUKT PR På bærfronten arbeides det tett i hele verdikjeden, året gjennom. I 213 inngikk vi et strategisk samarbeid med produsenten Royal i Spania. Hensikten er først og fremst å styrke forskning og innovasjon på bær. Sammen med Cornell University i USA er vi med i flere forskningsprosjekter på bær, der målet er å finne frem til sorter med høyere nærings innhold og smak, som også er egnet for dyrking i Norge. Kroner BAMA-mODELLEN BÆR SMAK OG KVALITET BAMA er opptatt av at produktene skal bevare høy kvalitet fra de høstes til de legges i handlekurven. Gjør de det, og oppbevares riktig, vet vi at forbruket øker. Derfor jobber vi og våre samarbeidspartnere i store deler av verden med forskning og utvikling av produkter som har høyere kvalitet og er rikere på smak. Den store utviklingen i salg og forbruk av bær er et resultat av dette og her er det mye spennende på gang. TOMAT ODUKT PR For bær produseres ikke bare i utlandet. BAMA er spesielt opptatt av å styrke norsk bærproduksjon, og legge til rette for en klimautsatt produksjon. 213 ble et utfordrende år for norske jordbær- og bringebær dyrkere, hvor avlinger sviktet med opptil 4 prosent som følge av frost i vårperioden. Vel vitende om at forbrukerne ønsker norske kvalitetsbær, skal BAMA gjennom Cornell-samarbeidet over tid bidra til at bærproduksjonen og konsumet øker _ og ikke bare i Norge. Med etableringen av Nature s Berries i Holland, er vi overbevist om at vi vil tiltrekke oss de beste leverandørene, og øke forbruket av ferske bær. SALGSUTVIKLING BÆR, NORGE

8 12 LEDELSENS GJENNOMGANG 13 GODT DRIV I HELE VIRKSOMHETEN Alle forretningsområdene leverte gjennomgående positive tall i 213, og bidro til at BAMA leverte et driftsresultat på 557 millioner kroner. Fra v. foran: Atle Beyer, Rune Flaen, deretter Jarle Gjerde og Wenche Holen, bak Øyvind Briså og Odd Lindstad Johansen Per capita forbruket av fersk frukt, bær og grønnsaker i Norge beveger seg også i positiv retning og økte med 4 prosent i 213. I BAMA kan de samme produktkategoriene vise til en vekst i volum på 6 prosent. UTVIKLING OG TRENDER Forbruksveksten i Norge viser at vi går mot strømmen sammenlignet med resten av Europa. Mens man i EU har hatt en jevn nedgang i forbruket av frukt og grønt de siste fem årene, opplever vi i Norge motsatt effekt. De norske forbrukerne står i en særstil_ling, og opplever ikke de samme _økonomiske utfordringene som vi ser ellers i Europa. Interessen for et helseriktig kosthold er økende her hjemme. Målrettet arbeid med kvalitet, kunnskap og økt tilgjengelighet gjør at vi nå spiser stadig mer fersk frukt, bær og grønnsaker. Vekstpotensialet innenfor konsernets varegrupper er således stort. Dette gjelder også for nye satsingsområder. KVALITETSBEVISSTE FORBRUKERE Året viste at forbrukeren tar godt i mot produkter som gir en opplevd høy kvalitet. Samtidig har den norske forbrukeren høye forventninger til opplevd kvalitet, smak og godt utvalg. Og de søker kunnskap. Ferske bær er en kategori som over flere år på rad leverer sterke tall. Målt i volum ble økningen på 17 prosent. Bær av topp kvalitet, og med god smak og tilgjengelighet 365 dager i året, har bidratt til at kategorien nå er den største i konsernet målt i verdi. Spisemodne produkter som mango og avokado har fått et godt fotfeste i _markedet og viser en fin vekst. Målt i verdi er spisemoden avokado alene større enn kål, blomkål og kinakål til sammen. Et annet produkt med sterk vekst er friske urter, der salget økte med nær 2 prosent. Sist men ikke minst har drikkekategorien gitt solide bidrag til resultatene. Siden lanseringen i 28 er det nå ni smoothieog 2 juice-varianter på markedet, og kategorien vokser hvert år i 213 med nær 4 prosent i volum. BAMAs ferskpressede juice har definitivt etablert seg som markedsleder i sitt segment. GJENNOMGÅENDE POSITIVT Utviklingen i 213 ble positiv innenfor alle forretningsområder. Konsernets dagligvaresystemer har levert over mål, og bidratt til å opprettholde konkurranse_kraften for sine kjedekunder. Storkjøkkenområdet fortsetter en god utvikling og nådde i milliarder i omsetning, inkludert Servicehandel, en økning på 9 prosent. Stor etter_spørsel etter frukt og grønt og spennende _sam_arbeidsprosjekter har bidratt til denne gode utviklingen, til tross for _skjerpet konkurranse i dette markedet. VELLYKKET INTEGRERINGSPROSESS Sammenslåingen med BAMA Storkjøkken var en viktig hendelse i 213 for området Servicehandel, men det skal fortsatt være sterkt fokus på markedsområdet. Økt satsing på ferske produkter og konsepter, og ikke minst BAMAs drikkekategori, skal bidra til ny vekst. Utviklingen på områdene Storkjøkken, Dagligvare og Servicehandel reflekteres også i god salgsvekst for industri_virksomheten, som produserer og leverer ferskfored_lede og påsmurte produkter. Flere nylanseringer har blitt godt mottatt i markedet, og en tettere samhandling med kunder og egne forretnings_områder bidro til en omsetningsvekst på 13 prosent. Produktkategorien «ferskforedlet» _representerer et voksende marked, til tross for at andelen i norske dagligvarebutikker foreløpig ligger på ca. 4 prosent. Enkelte land i Europa har andeler opp mot 3-4 prosent, men her har kategorien vært utviklet over mange år. Potensialet er derfor stort. BAMAs konsernledelse: Administrerende direktør Rune Flaen Jarle Gjerde, konserndirektør finans, IT og HR. Odd Lindstad Johansen, konserndirektør stor kjøkken, servicehandel og eiendom. Øyvind Briså, konserndirektør innkjøp, logistikk og pakkerier. Atle Beyer, konserndirektør industri. Wenche Holen, konserndirektør blomster og strategiske prosesser.

9 14 LEDELSENS GJENNOMGANG 15 FORTSATT VEKST I BLOMSTER Området Blomster fortsetter den fine _utviklingen siden satsingen på området ble styrket i 28. Det er fremdeles dagligvaresegmentet som leder an, med en salgsvekst på hele28 prosent. Noe av nøkkelen til den positive utviklingen på blomster ligger i høye kvalitetskrav, og bedre kontroll med hele varestrømmen. INTERNASJONAL VEKST Et annet positivt bidrag til BAMAs vekst i 213 ble levert fra konsernets datterselskap i Holland, Nautre s Management BV. Selskapet, som betjener det europeiske markedet med eksotiske frukt og grønnsaker, har siden starten i 21 hatt en kontinuerlig vekst hvert år. 213 var intet unntak hele 25 prosent regnet i norske kroner. Denne veksten har medført behov for en ny og større terminal, som ble tatt i bruk i november 213. Selskapet har kunder over hele Europa, men de største volumene går til Tyskland, Nederland og Norge. Det er spisemodne produkter som avokado og mango, i tillegg til fersk asparges, som er salgsvinnerne. Selskapene i Polen og Sverige ligger også i den internasjonale virksomheten, som samlet representerer 15 prosent av BAMAs totale omsetning. Andre kategorier som bær, ferskforedlede produkter, drikke og blomster er dedikerte satsingsområder med egne, definerte vekstmål. USTABIL VAREFORSYNING Utviklingen på det globale markedet når det gjelder vareforsyning, blir stadig mer krevende og utfordrende. BAMA handler fra 15 leverandører i 8 land utenfor Norge, og store endringer i den internasjonale handelen av frukt og grønt påvirker tilfanget av produkter. Mens det i mange år har vært kjøpers marked innenfor frukt og grønt, opplever BAMA nå at det for flere produkter i større grad er selgers marked. Bare 1-15 prosent av den totale landbruksproduksjonen i verden går i dag til eksport, resten til innenlands forbruk. Fremvoksende økonomier som i BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) og Japan bidrar sterkt til vekst i innenlands konsum, og mindre går til eksport. Disse markedene er også villige til å betale stadig mer for importprodukter, noe som gjør konkurransen hardere for en relativt liten aktør som BAMA er, sett i internasjonal sammenheng. BAMA møter disse utfordringene gjennom langsiktig samarbeid med sitt leverandørnettverk, og en enda mer intensiv satsing på forskning og utvikling. LAV PRISUTVIKLING Når det gjelder prisutviklingen har frukt og grønnsaker de siste fem årene ligget lavere enn både matvarer og den totale konsumprisindeksen (KPI) i Norge. Men de globale utfordringene tilsier at dette prisbildet kan variere fremover. PRIORITERTE OMRÅDER Selv om BAMA oppnådde gode resultater på alle foretningsområder i 213, ligger det både utfordringer, men samtidig også store muligheter for videre vekst fremover. Samhandlingsstrate_gien med Gartnerhallen skal styrke veksten av norske produkter, og har som målsetting en årlig vekst på 8 prosent. Samtidig er det områder i norsk produk_sjon som har betydelig større vekst_potensial enn dette, blant annet løk, gulrot og økologiske produkter. Andre kategorier som bær, ferskforedlede produkter, drikke og blomster er dedi_kerte satsingsområder med egne definerte vekstmål. SOLID ORGANISASJON Prosjektet «BAMA 215», som ble SENTRAL STAB BAMA GRUPPEN DAGLIGVARE STORKJØKKEN SERVICEHANDEL BLOMSTER INDUSTRI INTERNATIONAL EIENDOM TRADING _iverksatt med full styrke tilbake i 212, representerer den største omstillingsprosessen i BAMAs historie. Gjennom hele året har organisasjonen nedlagt betydelige ressurser og arbeid i det nye IT-systemet som skal håndtere varestrømmen, samtidig som planleggingen av innflyttingen til BAMAs nye logistikkterminal har pågått for fullt. I skrivende stund har vi formelt overtatt det 44 kvadratmeter store terminalbygget på Nyland Syd i, og innflytting av stabsfunksjonene og de operative driftsenhetene skjer gradvis gjennom året. Det er gjort store og nødvendige _inve_ster_inger i «BAMA 215» som vil kreve vekst i både salg og volum i årene fremover. Samtidig er vi overbevist om at prosjektene skal gi konsernet den _nødvendige effektiviseringen, slik at BAMA leverer i tråd med visjonen om å gjøre Norge ferskere og sunnere Totalindeks KPI 134,2 Matvarer & drikke 125, Frukt, grønt og potet 12,4 PRISUTVIKLING Prisutviklingen på frukt og grønnsaker svinger i takt med valuta og markedstilgang av produkter, men har over tid vært lavere enn andre matvarer og totalindeksen. Gram/dag Gram/dag UTVIKLING PER CAPITA NORGE Gram/dag/per Gram/dag/per capita all frukt capita all frukt og grønt og grønt Trend Trend Gram/dag Gram/dag UTVIKLING PER CAPITA EU Gram/dag/per Gram/dag/per capita all frukt capita all frukt og grønt og grønt Trend Trend Kilde: Helsedirektoratet, FGS, NILF, SSB Kilde: Freshfel 214

10 16 VARESTRØM NORSK 17 Potetprodusent Arne Landsverk i Kvelde dyrker sortene Asterix og Pimpernel. OPTIMISME TROSS TØFF NORSKSESONG Utfordrende værforhold preget 213 for norske produsenter, og selv om året endte med vekst både i verdi og volum, må BAMA konstatere at norskandelen endte på rekordlavt nivå. Men etterspørselen er fortsatt høy, og nye prosjekter med fokus på blant annet lokalmat og sorts utvikling gir grunnlag for optimisme i næringen VOLUM OG VERDIUTVIKLING NORSK, PÅ PRODUSENTLEDDET Verdi 17 % Volum 18 % 1 % 8 % Plommer 2 % 23 % Epler 2 % Urter VOLUMVEKST ENKELTPRODUKTER % 1 % 17 % Rotvekster 4 % ANDEL I % ØKNING I % 15 % 16 % Tomat Gulrot 9 % 35 % Potet 2 % Siden 1997 har BAMA hatt et nært og dynamisk verdikjedesamarbeid med Gartnerhallen, som med sine 113 produsenter er Norges største produsent_organisasjon for frukt, grønnsaker, bær og potet. Sammen bygger organisasjonene preferanse for norske produkter gjennom målrettet satsing på produktutvikling, tydelig merking og god forbrukerinformasjon. De to startet i 212 et nytt samhandlingsprosjekt som løper frem til 215, med mål om å øke den norske produksjonen. VARIERENDE VOLUM- OG VERDIVEKST Målsettingen er en årlig verdivekst på _ 8 prosent, og i 213 endte denne på _ 7,2 prosent. For volum er målet en årlig vekst på 6 prosent her endte veksten på 4,3 prosent. At måltallene ikke ble nådd _skyldes rekordsen våronn i mange distrikter, noe som gjorde at man kom to-tre uker for sent i gang med viktige kulturer. Frost og sen vår førte også til langt lavere avlinger av bær og til dels frukt enn i et normalår. I tillegg gikk man tidlig tom for flere lagringsprodukter. Totalt sett ga dette en nedgang til 28 prosent norskandel målt mot import. For enkelte norske produkter opplevde man likevel en gledelig verdivekst i 213. Dette gjelder for eksempel tomater som har økt med 15,3 prosent, gulrot med 9,1 prosent og epler som kan vise til en økning på 22,9 prosent. I tillegg gir den forholdsvis ferske satsingen på urter meget gode resultater. Her økte volumet med 2,1 prosent og verdien med 21,1 prosent. Etterspørselen etter økologiske produkter er fortsatt økende blant norske forbrukere, og i 213 hadde BAMA en volumvekst (norsk og import samlet) på hele 36 prosent, og en verdivekst på 41 prosent. Når det gjelder målprisoppnåelse bidro overskudd i markedet til prispress på store produktgrupper som blomkål og purre, mens potet og gulrot hadde en meget god målprisoppnåelse. TIDENES NORSKKAMPANJE I løpet av sommermånedene gjennomførte BAMA og Gartnerhallen sin største norskkampanje noen sinne. Fra mai til september rullet åtte spesialproduserte reklamefilmer over norske tv-skjermer, der stjernekokken Lise Finckenhagen reiste landet rundt og besøkte produsenter av sesongaktuelle kvalitetsprodukter. Kampanjen som også gikk på digitale flater la vekt på å fortelle når de ulike norske produktene er modne, hvorfor de er så gode, og hvordan de best tilberedes. FORSKNINGSSAMARBEID Som ledd i det langsiktige arbeidet med å øke produksjon og verdiskaping av norskprodusert frukt og grønt, har BAMA siden 1999 hatt et tett forskningssamarbeid med Gartnerhallen, Bioforsk og Nofima. Prosjektene favner alt fra plantevern og skadedyrbekjempelse til smak og utvikling av nye sorter. Det er gjennomført 88 forskningsprosjekter til en verdi av 537 millioner kroner knyttet til prosjektene. Gartnerhallen har hatt en årlig verdiskaping på 1-15 millioner, og norske råvarer har styrket sin posisjon som et direkte resultat av forskningen. I 213 omfattet forskningssamarbeidet i alt 22 prosjekter, hvorav ni ble startet opp i løpet av året. Det største kalles CYCLE, der industri og forskere under ledelse av SINTEF samarbeider om å utnytte mat som i dag ikke når butikkhyllene. Det er også satt i gang nye prosjekter på potet, og det er godt driv i BAMA og Gartnerhallens fellesprosjekt for å utvikle nye potetsorter som er bedre egnet for dyrking i norsk klima. I tillegg skjer det mye spennende produktutvikling på bær og rotvekster. LOKALMAT OG MERKING Et av prosjektene som er satt i gang for å øke interesse og preferanse for norske produkter dreier seg om lokalmat. Det er et stadig økende fokus fra kundene på lokalmat, og under prosjektledelse av Harald Osa vil BAMA og Gartnerhallen sette dette arbeidet i system. Lokalmaten må ha gode smaks- og bruksegenskaper, og sortsnavn, smaksbeskrivelse og bruksegenskaper vil være viktige faktorer for å underbygge råvaren som lokalmat. Det forventes gode resultater fra dette prosjektet fremover. BAMA samarbeider også nært med Matmerk og er en del av merkeordningen NYT NORGE, med over 2 ulike NYT NORGE-merkede produkter i sortimentet. Innad i organisasjonen jobber man tett sammen med BAMA Industri om produkt_utvikling, blant annet nye varianter av salatblandinger. Den høye _intensiteten på bred front vil fortsette for å nå målene for den norske produksjonen.

11 VARESTRØM IMPORT 19 BAMA TRADING: L ANGSIKTIG SAM ARBEID OG INTENSIV FORSKNINGS INNSATS Den internasjonale forsyningssituasjonen for frukt og grønt blir s tadig mer utford rende, noe som blant annet skyldes klimaendringer og økende vareetterspørsel i nye markeder. BAMA Trading møter u tfordringene gjennom langsiktig samarbeid med sitt leverandør nettverk, og en enda mer intensiv satsing på forskning og utvikling. BAMA Trading har ansvar for all inn gående varestrøm i konsernet, og skal sørge for tilførsel av produkter i riktige volumer og til rett tid samtidig som kravene til kvalitet, matsikkerhet og etisk handel etterleves. I 213 leverte importavdelingen i henhold til budsjett, takket være målrettet strateg isk arbeid i hele verdikjeden. Med dagens markedssituasjon er det nemlig slett ingen selvfølge at forsyningssituasjonen for frukt og grønt til Norge opprettholdes, med mindre man jobber intensivt og kunnskapsbasert på bred front. VIKTIGSTE IMPORTLAND % AV TOTAL 1,7 % 1,4 % 1,3 % 1,2 % 1, % Peru Marokko Costa Rica Chile Brasil Frankrike 3,5 % Italia 3,2 % 6,7 % Nederland Mellom-Amerika Spania Norge 2% Drikke 3% Bær Druer Løk Tomat Gulrøtter Epler Sitrus Banan 3% 4% 5% 5% 7% 8% 1 % 2 % 23 % 28 % VIKTIGSTE PRODUKTER I ANDEL VEKT 17 % Potet 18 ØKONOMISKE OG KLIMATISKE UTFORDRINGER Mens det i mange år har vært kjøpers marked innenfor frukt og grønt, opp lever BAMA nå at det for flere produkter i større grad er selgers marked. Bare 1-15 prosent av den totale landbruksproduk sjonen i verden går i dag til eksport, resten til innenlands forbruk. Frem voksende økonomier som i BRICSlandene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) og Japan bidrar sterkt til vekst i innenlands konsum, og mindre går til eksport. Disse markedene er også villige til å betale stadig mer for importprodukt er, noe som gjør konkurransen hardere for en relativt liten aktør som BAMA er, sett i internasjonal sammenheng. Klimaendringer er også en viktig faktor for forsyningssituasjonen. Over hele verden fører endringene til mer ekstremvær som tørke, flom og uvær. Resultatet er ofte ødelagte avlinger, som for eksempel i India, der BAMAs leverandør i 213 opplevde hagl på størrelse med klinke kuler og store skader på druehøsten. Også europeiske produsenter blir i økende grad rammet av klimaendringene, noe som har gitt sterkt reduserte varelagre. LANGSIKTIGHET OG PRODUKTUTVIKLING Med utfordringer i kø er det derfor viktigere enn noen sinne for BAMA Trading å jobbe enda mer offensivt med verdikjedesamarbeid, forskning og innovasjon. Dette handler blant annet om å tilby eksisterende og nye leveran dører forutsigbarhet og langsiktighet, med et flerårig perspektiv på samarbeid et. Når gode relasjoner og tillitsforhold bygges opp over år, gir det resultater i form av dedikerte leverandører som prioriterer leveransene til BAMA selv når uhellet skulle være ute. For å ligge i forkant av konkurranse og marked satses det stadig mer på forskning og utvikling, gjennom samarbeid med de fremste leverandører og forsknings miljøer. BAMA går aktivt etter personer, miljøer og produsenter som har de friske idéene, og stimulerer sine leverandører til å komme opp med nye produktvarianter i «Bendit-kvalitet». I 213 ble det inngått et strategisk samarbeid med den store internasjonale bærprodusenten Royal. Her er man i gang med et spennende forsknings prosjekt i Marokko, med målsetting om å utvikle nye bringebær- og blåbærsorter med lengre levetid og forbedret smak. På samme måte jobbes det andre steder i verden med å utvikle nye og bedre sorter av ananas, epler og druer. I 213 har fokuset på helsebringende og smakfulle produkter styrket seg, noe som ytterligere bidrar til å øke etterspørselen etter frukt og grønt. Her ligger Norge i forkant, blant annet med det høyeste per capita forbruket av bær i Europa 4 kilo. Dette skyldes smaksrike varianter, riktige leverandørvalg, nøye planlegging og et gjennomgående og godt verdikjedesam arbeid. BAMAs bærkonsepter og norsk forbruksutvikling blir lagt merke til langt utenfor landets grenser. Det samme gjelder det ferskpressede juicesortiment et, en suksess som vekker interesse i blant annet Storbritannia. NY TERMINAL OG VARESTRØMSYSTEM BAMA Trading har ansvar for virksomhetens pakkerier, og disse kjennetegnes ved å være teknisk avanserte og med høy standard. For potetpakkeriene er det en utfordring med stadig økt potet import, men det jobbes aktivt i BAMA og Gartnerhallens potetprosjekt for å bidra til at den norske produksjonen skal bli mer konkurransedyktig. I 214 samles all inngående varestrøm i en felles hovedterminal samtidig som et nytt IT-system innføres. Den store utfordringen blir å få driften til å fungere fra første dag, og omfattende opplærings programmer er på plass for å sørge for at overgangen går som den skal. Dette er ikke et lager, men en dreieskive som skal være et viktig verktøy for å effektivisere varestrømmen slik at BAMAs kunder i hele landet får ferskere produkter med kortere ledetid.

12 2 VARESTRØM % INTERNASJONAL PRODUKSJON FRA JORD TIL BORD Varestrømmen er selve livs nerven i BAMA. Hvert år håndteres 5 tonn ferske produkter gjennom våre termi naler og ut til 14 6 kunder i Norge. Enkelte produkter er kortreise, andre importeres fra de fleste kontinenter i verden. Dette er virksomheten kort fortalt. BLOMSTER 2 7 kunder 22 lastepunkter 17 leverandører 5 tonn ferskvare PAKKERIENE TERMINAL DIREKTE INDUSTRIFORDELING TERMINALER 14 6 daglige leveranser DAGLIGVARE 2 2 kunder 28 % NORSK PRODUKSJON 3 lastepunkter 1 13 leverandører BAMA er en global aktør med stor kontaktflate, både nasjonalt og internasjonalt. Selskapet har i dag et nettverk med over 13 produsenter i inn- og utland, og håndterer årlig over 5 tonn frukt, grønnsaker, bær, drikke og blomster. Frukt og grønt er levende produkter hvor kvaliteten må ivaretas, uansett avstand, og gjennomtenkte logistikkløsninger er avgjørende for at ferske og friske produkter skal nå raskest mulig ut til for brukeren. Å korte ned tiden fra jord til bord er en konstant ambisjon, og produktene fraktes i en ubrutt kjølekjede under hele transporten uansett opprinnelse. Gjennom mange år har BAMA bygget opp spesialkompetanse på innkjøp og logistikk, og legger stor vekt på å bygge og vedlikeholde gode relasjoner til nye og eksisterende produsenter. I en verden med stadig mer ustabil varetilgang er verdikjedesamarbeidet viktigere enn noen sinne. STOR- KJØKKEN 8 4 kunder SERVICE- HANDEL 1 3 kunder

13 TEMA 23 BENDITEF FEKTEN PRODUKT BLOMST ER PRODUKT TOMAT SORTIMENT PRODUKT Tomaten er både ett av de mest popu lære, ett av de sunneste, og ett av de mest allsidige produktene vi har. Den er egentlig en frukt, men brukes som oftest som grønnsak. Og den passer til det meste: I salater, 2Osom 13 kokt, til puré, suppe eller saus. I grønnsakdisken finnes det derfor også stadig flere sorter med ulike smaker BAM Afra-msmå, søte Dulcita, Torito, og ODELLEN klasetomater Cherry til plommetomater, og store, saftige bifftomater. og fra flere andre steder i verden. De er proppfulle av en av naturens mest effektive antioksidanter lykopen, og blir faktisk enda sunnere hvis man varmebehandler dem. Tomater er som vin, de har forskjellige egenskaper, og passer til ulike anledninger. Gjennom å formidle kunnskap om tomatene legger BAMA til rette for at forbrukerne hver dag skal kunne finne den tomaten som passer til akkurat den retten de planlegger å servere. Det er derfor vi kan tilby over 3 ulike sorter. Noe for enhver smak men alltid ferskt og sunt. Når BAMA skal påvirke nordmenn til en s unnere hverdag, må vi gi dem et bredt utvalg p rodukter å velge mellom. Forbrukerne sier også selv at vare utvalget av frukt og grønt er av gjørende for deres valg av butikk. Derfor legger vi stor vekt på produkt utvikling, og et stadig bredere sorti ment innenfor hver produkt kategori. Ta for eksempel t omaten som i dag finnes i over 3 ulike varianter. BÆR PRODUKT PRODUKT 22 Tomatene våre kommer både fra Norge, der vi har mange dyktige produsenter, NOEN TOMATSORTER Dulcita-tomater Juanita-tomater Datterino-tomater Marmande-tomater Picadelly-tomater Delicioso-tomater Intense-tomater San Mazzo-tomater Mini San Marzano-tomater Solarino-tomater Tomashake Rivolo-tomater Sweet wonder-tomater Tomberry-tomater (verdens minste ) Grazy paprikatomater Sorte tomater Økologiske tomater Tørkede tomater

14 24 FORRETNINGSOMRÅDE: DAGLIGVARE 25 DAGLIGVARE Dagligvareområdene var i 213 preget av en ytterligere skjerpet kon kurransesituasjon, med sterkt fokus på pris. Når det likevel fortsatt er meget god vekst innenfor forretningsområdet, viser det at langsiktig satsing på ferskhet og kvalitet, innovasjon og produktutvikling i nært samarbeid med kundene gir resultater. En tøff konkurranse med et sterkt prisfokus, preger hele dagligvaremarkedet. For BAMAs dagligvaresystemer, som leverer til flere aktører, har det vært viktig å holde fast ved sine mål om å tilføre enda ferskere kvali_tetsprodukter til markedet, samt bidra til kategoriutvikling som gir økt lønnsomhet og konkurransekraft for kundene. FERSKHET OG SMAK SENTRALT BAMA ønsker å være en sterk bidragsyter til kjedekundenes egne strategier og satsingsområder, og det nære samarbeidet med kundene har resultert i flere vellykkede konsept- og produktlanseringer også i 213. Den store forbruker_undersøkelsen BAMA fikk gjennomført i 213 gir mange nyttige pekepinner på hvordan man kan samarbeide i verdikjeden for å øke salget av frukt og grønt. Forbrukerne setter ferskhet og smak som det viktigste, og for mange er kvaliteten på frukt- og grønnsakdisken avgjørende for deres valg av butikk. Dette har stor betydning for hvilke valg som gjøres rundt kategoribygging og sortiment. Samtidig stiller det store krav til hele verdikjeden om å gjøre de riktige tingene til riktig tid hver dag. Når marginene går ned, blir det desto viktigere å legge til rette for enklere håndtering og effektive salgsløsninger. Undersøkelser bekrefter at forbrukerne er godt fornøyde, og _mener kvalitet og presentasjon av produktene stadig blir bedre. Men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene. Dette er et kontinuerlig arbeid. VAREUTVALG EN SUKSESSFAKTOR En klar trend i 213 var økt forbruk av mer utradisjonelle produkter. Dette gjelder spesielt for grønnsaker, og tyder på at forbrukerne er i ferd med å bli mer mangfoldige og kreative i sin matlaging. Typiske «helgeprodukter» er blitt dagligdags, og interessen for lokal og økologisk mat er økende. BAMA skal være et lokomotiv når det gjelder å gjøre spennende nye produkter og varianter tilgjengelige i markedet, og det er god grunn til å tro at et ferskere og bredere utvalg av både frukt, grønnsaker, bær og blomster bidrar til å styrke kjedenes konkurransekraft. Dette _gjenspeiles i at lavprisbutikker i dag har et langt større sortiment enn tidligere. Det samarbeides også tett med BAMA Industri om produktutvikling av flere _ferskforedlede salat- og grønnsaksvarianter, og bedre eksponeringsløsninger. Vekstmålene ligger fast også i 214, og med fortsatt forbrukerfokus på frukt, grønt og ferskhet er det grunn til _optimisme for forretningsområdet. Nye løsninger og konsepter, kortere ledetid, økt kapasitet, og effektivisering av driften, skal bidra til måloppnåelse også i 214.

15 26 FORRETNINGSOMRÅDE: STORKJØKKEN OMSETNINGSUTVIKLING BAMA Storkjøkken er ledende innen salg, (MNOK, %): markedsføring og distribusjon av frukt og ,8% ,9% ,1% ,9 9,% ,3% ,2% grønnsaker til storkjøkkenmarkedet i Norge. Dette betjenes gjennom hovedområdene HoReCa (hotell, restaurant, catering), offentlig sektor og bedriftsmarkedet ,6% ,% ,4 2,3% ,3% ,8% 5-3,3% 554 1,8% 583,6 5,3% 66 13,% ,8% ,2% ,7% ,3% ,9% STORKJØKKEN BAMA Storkjøkken rundet en gledelig milepæl i 213, da et samlet forretningsområde for første gang nådde to milliarder i omsetning. Stor markedsetterspørsel etter frukt og grønt, og mange spennende samarbeidsprosjekter med kundene er blant hovedårsakene til suksessen. Med Servicehandel som en integrert del av området, satte Storkjøkken seg et ambisiøst og «hårete» mål om å passere tomilliarders-grensen, og har god grunn til å være stolte over at dette ble nådd ikke minst med tanke på at konkurransebildet i storkjøkkenbran_sjen har blitt kraftig skjerpet. Flere store og landsdekkende aktører har posisjonert seg for å «spise» markedsandeler. At BAMA har konsolidert og styrket sin posisjon i et marked som har vært tøffere enn noen sinne, tyder på at frukt og grønt fortsatt er av høy interesse for kundene. FORNØYDE KUNDER Storkjøkken betjener markedet gjennom de tre hovedområdene HoReCa (hotell, restaurant og catering), offentlig sektor og bedriftsmarkedet. I tillegg ble BAMA Servicehandel i 213 integrert som en del av forretningsområdet. Det har ikke lyktes å skape vekst i Servicehandel-kanalen i 213, men driftsmessig har man begynt å få på plass synergieffekter som forventes å gi synlige resultater i 214 (se eget oppslag). Alle de andre områdene har vist fremgang i 213, og tilbakemeldinger fra kundene tyder på at de verdsetter _arbeidet som gjøres. I 213, som tidligere år, toppet BAMA Storkjøkken listene i årlige undersøkelser om servicegrad blant leverandørene i storkjøkkenmarkedet, og mottok prisen som Årets Leverandør fra tre av sine samarbeidspartnere Gress, Studentsamskipnaden og Albatross. Utmerkelsen er en viktig anerkjennelse som innebærer at BAMA Storkjøkken anses som kjedekundenes beste leverandør av mat og drikke, uansett kategori. NYE OG VIDEREFØRTE KONSEPTER Et trekk som har vært merkbart i løpet av året er at flere kunder har økende kostnadsfokus på sine brukersteder. Dette er ingen ulempe for BAMA, siden frukt og grønt er en god innsatsfaktor for å skape lavere kostnader per tallerken. Både sunnhetstankegang og kjøkkenøkonomi bidrar således til å styrke markedsposisjonen hos kundene. Storkjøkken har heller aldri hatt så _ mange samarbeidsprosjekter gående med sine viktigste kunder som i 213. Både kantine- og hotellmarkedet har gått meget godt, og det har for eksempel vært jobbet tett og bredt sammen med selskapets HoReCa-kunder, der flere individuelle konsepter er utviklet. Dette gjelder også innføring av grønnere profiler på lunsjer, frokostbuffeter og ikke minst til kurs- og konferansetilbudet. Offentlig sektor hadde en positiv utvikling, med en økning på nesten 12 prosent. Unntaket er Skolefrukt-ordningen, som fikk en liten nedgang. Etter _myndighetenes beslutning om å kutte støtten til denne gratisordningen, ser det ut til at mye av denne omsetningen kan komme til å forsvinne. KONKURRANSEFORTRINN Jobbfrukt-konseptet viste også fortsatt vekst i 213, selv om konkurransen tiltok med stadig flere aktører som leverer frukt til arbeidsplasser. Konseptet drives i samarbeid med 8 tiltaksbedrifter over hele landet, og sysselsetter over 65 mennesker med pakking og distribusjon av fruktkurver, noe som blir godt mottatt hos kundene. Trendene fremover tilsier enda mer fokus på det nordiske kjøkkenet og mat fra lokale produsenter. Her samarbeides det nært og godt med de øvrige forretningsområdene, noe som gir flere konkurransefortrinn i markedet. Vekstpotensialet er derfor til stede også i 214.

16 53 3,8% ,3% ,8% ,6 5,3% ,% ,8% ,2% ,7% ,3% ,9% BAMA Industri produserer FORRETNINGSOMRÅDE: INDUSTRI OMSETNINGSUTVIKLING ferske, bearbeidede produkter til deler av BAMAs (MNOK, %): forretningsområder. Produktsortimentet består av oppkuttede salater, frukt og grønnsaker, fløtegrati nerte og kokte poteter, samt flere andre rå og kokte produkter. I produksjonen inngår også påsmurte produkter og måltidsløsninger. INDUSTRI ble et positivt år for ferskforedlede produkter fra BAMA Industri, som med en omsetningsvekst på 13 prosent leverte over budsjett og i samsvar med vekstmålene i strategien. Mye av årsaken til veksten er tettere samhandling med kundene og markedsoperatørene. «Fem om dagen» er et velkjent begrep i BAMA-sammenheng. BAMA Industri har tatt konseptet på alvor og introdusert sine egne, interne «Fem om dagen» som gjennomsyrer hele forretningsområdets arbeid med kontinuerlig forbedring. De fem er kvalitet og mattrygghet, salg, produktutvikling, personalledelse, og konstnadseffektivisering. Daglig fokus på disse områdene bidrar til vekst og styrket konkurransekraft. SAMHANDLING GIR VEKSTPOTENSIAL BAMA Industri produserer ferskforedlet frukt og grønt og påsmurte produkter til BAMA Dagligvare og BAMA Storkjøkken, og kunne registrere fin vekst i leveransene til begge forretningsområdene i 213. Samarbeidet er tett med begge, spesielt på produktutvikling. I et marked med økende bevissthet om helse, sunnhet, kosthold og ernæring vil varegrupper fra industrivirksomheten fortsatt ha stort vekstpotensial. Det er en hovedoppgave å gjøre sunne produkter med kort tilberedningstid bedre tilgjengelig for forbrukere. Samhandling i denne ferske verdikjeden fra jord til bord er en viktig forutsetning for fortsatt vekst innenfor produktkategorien. Ferskhet og kvalitet står helt sentralt, og det har vært jobbet mye over flere år med forskning og analyse som kan bidra til raskere omløpshastighet og enda bedre temperaturkontroll gjennom hele logistikkjeden. Å bruke kompetanse, tid og ressurser på kvalitetsarbeid er viktig for å gjøre disse sunne produktene mer tilgjengelige og stadig ferskere. Arbeidet med dette er nært tilknyttet _ de fem pilarene i BAMA Commitment _ en verdiforpliktelse som forplikter hele _organisasjonen: Ferskhet og kvalitet, verdikjedesamarbeid, kontinuerlig forbedring og effektivisering, kompetanse, og samfunnsansvar. INNOVASJON OG INVESTERING Veksten i BAMA Industri er i stor grad _innovasjonsdrevet, noe som illustreres godt ved at 24 prosent av salget i 213 besto av produkter som er utviklet og lansert i perioden Flere nye produkter ble lansert i 213, først og fremst innenfor salater, grønnsaker og poteter. Blant annet er salatsortimentet komplettert med flere nye varianter og skreddersydde dressinger. Det er også investert betydelig i teknologi og utstyr som har resultert i nye produkter som lanseres i 214. For _eksempel er salatfabrikken på Lier_stranda blitt ytterligere automatisert i løpet av året, mens potetproduksjonen også er videreutviklet. Det er et mål at investeringene skal resultere i bedre HMS og økt effektivitet, i tillegg til nye produkter. TRIVSEL OG FORTSATT SATSING Gledelig er det også at man i 213 kunne registrere vesentlig lavere fravær ved BAMA Industris fabrikker. Økt tilstedeværelse er en sentral ledelsesstrategi, og i selskapets årlige trivselsundersøkelse scorer forretningsområdet bedre år for år. Dette henger blant annet sammen med de tidligere nevnte «Fem om dagen». Dette er en prosess som fungerer og gir resultater. SATSING PÅ SERVICEHANDEL I 214 vil satsingen på nye og etablerte ferskforedlede produkter fortsette og forsterkes ytterligere. Særlig er det er et mål å øke salget av varer gjennom _Servicehandel-delen av BAMA Storkjøkken. Dette er et krevende marked, der man må bli enda flinkere til å utvikle skreddersydde løsninger og konsepter. I samarbeid med kunder og markedsoperatører jobbes det her med totale eksponeringsløsninger som tar bedre vare på kvaliteten, og gjør produktene mer tilgjengelige for forbrukerne. Overgangen til 214 er positiv i så måte, og flere lovende nylanseringer gir håp om at både denne delen og forretningsområdet i sin helhet vil fortsette veksten i tett samarbeid med kundene og med enda ferskere fokus.

17 3 FORRETNINGSOMRÅDE: BLOMSTER OMSETNINGSUTVIKLING BAMAs blomstervirksomhet kanaliseres til både (MNOK, %): dagligvare-, servicehandel- og faghandelsmarkedet gjennom egne aksjeselskaper. Disse inngår i BAMA Blomster Holding. 58 8,% 59 16, % 629 6,6% 75,8 12,2% ,2% ,2% ,6% 194 1,% 198,4 2,3% 25 3,3% 213 BLOMSTER ,8% ,2% ,7% ,3% ,9% Blomster er et strategisk satsingsområde for BAMA, der målet for dagligvareområdet spesielt er å innarbeide blomster som en naturlig del av handlelappen til nordmenn. Kategorien er i stadig vekst, takket være aktiv sortimentsutvikling samt økt kvalitet og tilgjengelighet. Men det er fortsatt et stort vekstpotensial for blomster BAMA tilbyr blomster gjennom ulike kanaler. BAMA Blomster AS og BaRe Blomster AS leverer til dagligvarekunder, mens BAMA Blomster AS også omsetter direkte til servicehandelen. I tillegg er faghandelsgruppen Floriss, med 96 franchisebutikker i hele Norge, en viktig del av blomstersatsingen. BAMA _Blomster Trading AS har ansvaret for sourcing og innkjøp av produktene, både fra Norge og utlandet. For forretningsområdet totalt ble _omsetningsveksten 17 prosent i 213, mens den til dagligvareområdet endte på 28 prosent. AKTIV SORTIMENTSUTVIKLING Gjennom aktiv sortimentsutvikling som følger sesongtrender og behov hos forbrukerne, har BAMA lyktes med å utvikle blomster som en varegruppe i sterk vekst, spesielt til dagligvarekunder. Mye av veksten er kommet fra roser, som et resultat av en større satsing i 212. I faghandelskjeden Floriss er eksempelvis rosekonseptet «Big Five», der man kjøper inn roser direkte fra afrikanske produsentmiljøer, videreført med stor suksess i 213. Forbrukertrendene for blomster følger interiørtrendene når det gjelder både farger og sorter. For å sikre lønnsom vekst for kundene må BAMA Blomster hele tiden være i takt med trender og forbrukerbehov. KONTROLL PÅ VARESTRØM Ved å få kontroll over varestrømmen sikrer BAMA både kvaliteten på og tilfanget av produktene. Blomster er ekstremt sårbare, og det er avgjørende med ferskhet og kvalitet helt ut til sisteleddet. Som for resten av konsernet er det en bevisst strategi å handle mest mulig direkte fra produsenter, uten mellomledd. BAMA Blomster merker for øvrig at klimaendringene gir mer ustabile værforhold, noe som påvirker varestrømmen også på blomster. Tilfanget både nasjonalt og internasjonalt ble mer ustabilt i 213. BAMA fortsetter å jobbe tett med produsenter i inn- og utland for hele tiden å optimalisere varestrømmen. Som et ledd i effektiviseringen av varestrømmen har BAMA opprettet et hollandsk datterselskap innen trading av blomster. AMBISIØSE MÅL Samlet sett er BAMA Blomster godt fornøyd med resultatene i 213. Det er noen variasjoner i vekst mellom markeds_kanalene, blant annet innenfor faghandelen. BAMA fortsetter derfor å jobbe med å utnytte faghandelens fortrinn i form av dedikerte, kunnskapsrike butikkmedarbeidere og høy servicegrad, for å øke veksten i denne kanalen. Det er fremdeles et uutnyttet vekstpotensial innen blomsterkategorien, og BAMA vil fortsette å utvikle produktgruppen i alle distribusjonskanaler, med fokus på konseptutvikling og opplæring i alle ledd av verdikjeden. Samtidig arbeides det kontinuerlig med å forenkle og forbedre varekjeden, for å sikre effektiv distribusjon, høy kvalitet og god lønnsomhet.

18 32 FORRETNINGSOMRÅDE: SERVICEHANDEL OMSETNINGSUTVIKLING BAMA Servicehandel omsetter frukt og grønt, (MNOK, %): drikke, måltidsløsninger og påsmurte produkter direkte til kiosk-, bensin og servicemarkedet. Formelt er det organisert under BAMA Storkjøkken men presenteres som eget forretningsområde ,2% ,6% ,% ,4 2,3% ,3% ,8% ,2% ,7% ,3% ,9% 213 SERVICEHANDEL BAMA Servicehandel ble i 213 integrert i BAMA Storkjøkken, men det har fortsatt vært solid fokus på forretningsområdet. Året har vært preget av intern strukturering og forbedring, og ikke minst innovasjon og utvikling av nye konsepter og produkter. Kiosker og bensinstasjoner er de viktigste kundegruppene for BAMA Servicehandels produktspekter, som består av et bredt utvalg frukt og grønt, drikke, måltidsløsninger og påsmurte produkter. Tøff konkurransesituasjon og strukturendringer innenfor bensinstasjonmarkedet er viktige årsaker til at årsomsetningen endte med en økning på 3 prosent sammenlignet med 212. Stadig flere bensinstasjoner blir nedlagt, eller gjort om til automatstasjoner med kun drivstoff, og bensinstasjonkjedene har ikke i like stor grad som tidligere klart å konvertere antall besøk til butikksalg. Tilsiget av stadig flere dagligvarebutikker ofte med søndagsåpent, lange åpningstider og i lavprissegmentet i umiddelbar nærhet av stasjonene øker. Dette gir naturlig nok utslag blant prisbevisste norske forbrukere. VELLYKKET INTEGRERINGSPROSESS Sammenslåingen med BAMA Storkjøkken var en viktig hendelse i 213, og mye arbeid har blitt lagt ned i organiseringen for at man skulle lykkes med integreringen. Det er inngått langsiktige avtaler med de fleste kjedekundene, noe som vil sikre en integrert utvikling mot felles mål. Arbeidet med å samordne et sentralt operasjonelt salg for forretningsområdet ble også satt i gang, og dette vil være på plass i mai 214. Dette vil gi synergier ved en enhetlig organisering av roller, myndighet og ansvar. Ved å utnytte det samlede markedsapparatet enda bedre vil BAMA skape større salgs- og leveringskraft til kundene innen dette området. GODT MOTTATTE PRODUKTLANSERINGER 213 har også i stor grad vært preget av innovativ produktutvikling i samarbeid med nøkkelkunder, noe som har ført frem mot en rekke spennende lanseringer i første del av 214. Innenfor påsmurte produkter ble det utviklet og lansert flere produktserier for kjedekundene. Dette gjelder både prisgunstige produkter, men også en serie med sunne og tidsriktige råvarer fra øverste hylle. Alle håndlaget. Disse lanseringene har så langt gitt stor oppsving innenfor kategorien. I samarbeid med en av kjedekundene, ble det i løpet av året gjennomført et stort utviklingsprosjekt, som har resultert i lanseringen av New Day, en premium-_ merkevare innenfor påsmurt og salater. Dette har så langt vært en publikumstreffer, og forbrukerne begynner etter alt å dømme å bli klar for denne type _premium-produkter i kioskmarkedet. ØKT SATSING PÅ DRIKKE OG BÆR Et eget bærprogram for servicehandelen har også vært under utvikling. Ferske bær er et glimrende produkt for forhandlere som ønsker å differensiere seg fra sine konkurrenter, og fremstå som fersk_leverandør til forbruker. Det vil derfor satses ytterligere på utvikling og innovasjon av sortimentet innen ferske bær og kuttet frukt i «Grab and Go»-_ segmentet. Målet er også at Servicehandel skal bli langt sterkere innenfor drikkekategorien, noe som inkluderer både juice, smoothies og sunnhetsdrikker. Drikke står for ca. 35 prosent av salget i servicehandelsmarkedet, og det anses å være stort potensial for ytterligere økt salg av drikkevarer i denne kanalen. I 214 forventes det at trenden med kjede-, konsept- og produktdifferensiering vil fortsette, og det vil være økt satsing på matservering. Innovasjon av enda flere nye måltidsløsninger blir viktig både innen varmmat, frukt og grønt og sammen med de allerede nevnte produktlanseringene har BAMA store forhåpninger om at dette vil gi gode resultater innenfor Servicehandel i tiden som kommer.

19 ,8% ,2% ,7% ,3% ,9% FORRETNINGSOMRÅDE: INTERNATIONAL OMSETNINGSUTVIKLING BAMA International omfatter hel- eller deleide (MNOK, %): selskaper i Europa. Dette gjelder selskapene som inngår i Nature s Management BV i Holland, Nordic Lunch AB i Sverige og Artic Spòlka Z O.O i Polen. INTERNATIONAL 213 ble et særdeles godt år for BAMAs internasjonale virksomhet, med en total vekst på hele 25 prosent og gode resultater i alle datterselskapene. Forventningene er nå store til nyskapningen Nature s Berries som ble etablert mot slutten av året. Den internasjonale virksomheten drives gjennom hel- eller deleide selskaper i Nederland, Sverige og Polen. Størst av disse er Nature s Management BV i Nederland, som siden starten i 21 har solgt _eksotiske frukter, grønnsaker og bær til det euro_peiske markedet. Selskapet har hatt kontinuerlig vekst hvert år i 213 på hele 25 prosent noe som medførte at terminalen fra 27 på 12 5 kvadrat_meter ble for liten. I november 213 flyttet virksomheten inn i et nybygg på 37 5 kvadratmeter, 6 meter fra det tidligere hovedkvarteret i Rotterdam. NYE MULIGHETER Det nye terminalbygget har topp _moderne modningsrom og pakkelinjer, og er et av de mest bærekraftige og energieffektive i Europa. Den økte kapasiteten medfører at selskapet i enda større grad kan gå aktivt inn på nye markeder for å skaffe flere kunder og samtidig øke leveringskapasiteten til eksisterende. Spisemoden mango og avocado er blant de største produktene, og i november markerte Nature s Pride og BAMA salget av kasse nummer en million med spisemoden avocado i Norge. BAMAs satsing på bær har gitt meget gode resultater, og for å styrke dette ble selskapet Nature s Berries etablert som et datterselskap i 213. Et nytt og strategisk grep om denne viktige produktgruppen er tatt, hvor sourcingen etter de beste leveran_dørene og volumene nå gjelder for hele det europeiske markedet. Det er et strategisk mål å bli en betydelig aktør i det europeiske bærmarkedet, og dette inkluderer strategisk samarbeid med noen av verdens ledende bærmiljøer. Nature s Berries er samlokalisert med Nature s Pride i Rotterdam. NY VEKST I SVERIGE I Sverige drives virksomheten gjennom Nordic Lunch AB, som leverer påsmurte produkter, salater og andre måltidsløsninger til det svenske servicemarkedet. I 213 forbedret selskapet resultatet og økte omsetningen sammenlignet med foregående år. Det er kjedekundene som står for størstedelen av omsetningen, og Nordic Lunch har vunnet volum og utvidet sitt sortiment betydelig hos sine kunder i løpet av året. Selskapet har i løpet av 213 for første gang gjennomført en stor forbrukerundersøkelse, for å kartlegge hvilke holdninger og forventninger det svenske markedet har til denne type produkter. Resultatet gir et godt grunnlag for å bygge og utvikle virksomhetens varemerke og sortimentsstrategi. Blant annet er det et uttalt mål å komme seg inn som leverandør også til svensk dagligvarehandel. BÆRSATSING I POLEN Det tredje landet der den internasjonale virksomheten er representert er Polen, gjennom selskapet Arctic Spòlka, som eksporterer epler, sopp og drivhusprodukter fra Polen og andre østeuropeiske land, hovedsakelig til det skandinaviske markedet. Selskapet har hatt meget god drift og aktivitet i 213, og kan vise til fin vekst. Kompetansen innenfor bærsegmentet er styrket, spesielt på blåbær. I 214 implementeres ny software etter samme modell som Nature s Pride, noe som forventes å bli et viktig verktøy for ytterligere vekst og lønnsomhet. For øvrig er det internasjonalt et nært _samarbeid for å skape bedre forutsigbarhet i hele verdikjeden, og ligge i forkant av en stadig mer krevende forsyningssituasjon. Dette gjøres gjennom å inngå lang_siktige avtaler med viktige leverandører, og delta aktivt i forskningssamarbeid med ledende miljøer.

20 TEMA 37 KUNNSKAP ODUKT PR ODUKT PR T A M O T BÆR ODUKT PR FEKTEN F E T I D BEN ODUKT PR TER S M O L B LEN Når BAMA gjør Norge ferskere og sunnere l igger det L E D O m kunnskap i b unnen. Mye handler om kunnskaps BAMAformidling i hele verdikjeden, som sørger for at ferske kvalitetsprodukter alltid er tilgjengelige. Men vi er også opptatt av å for midle kunnskap om sunne og gode produkt er ut til folket. Da øker n emlig også forbruket bare se på søtpoteten. ODUKT PR 36 Vekt SALGSUTVIKLING Etter kampanje Totalt: 8 tonn 3 2 Før kampanje Totalt: 22 tonn Uker SØTPOTET KAMPANJEN Etter en tidobling av salget under kampanjeukene, stabiliserte salget seg på et tre ganger så høyt nivå som tidligere. For å hjelpe oss med å formidle kunnskap til forbrukerne har vi alliert oss med toppkokker som Harald Osa og Lise Finckenhagen. Harald leder et nytt prosjekt der vi setter fokus på smak og matkultur, og han stiller opp på Bendit- arrangementer for å lære barn og unge om sunne matvaner. Lise er det sikkert mange som har sett på tv-skjermen gjennom året, der hun forteller hvor enkelt det er å tilberede frukt og grønt slik at det smaker ekstra godt. Sommerkampanjen vår var vellykket, og førte til økt forbruk av ferske norske produkter. Derfor har vi også gjennomført flere kampanjer med Lise i spissen. En fulltreffer innenfor denne formen for kunnskapsformidling var søtpotet kampanjen. Den søte, oransje grønn saken er god på smak og svært næringsrik, spesielt for barn, men den var så godt som ukjent for de aller fleste nordmenn før kampanjen startet. Det ville vi gjøre noe med, og etter at reklamefilmene med Lise rullet over skjermene solgte vi ti ganger så mange søtpoteter og slik ble Norge enda litt sunnere. BAMA tror at en kunnskapsrik for bruker tar sunne valg. Vi leder derfor an i markedsføringen av frukt og grønt, til glede for hele vår bransje. Vi benytter ulike arenaer og kanaler for å formidle kunnskap, og vi ser at det virker. Det er en av grunnene til at Norge er ett av få land i Europa som har vekst i forbruket av frukt og grønt.

21 38 KVALITET OG MILJØ 39 BÆREKRAFTIG KVALITET PÅ AGENDAEN BAMA har som mål å være en foregangsbedrift innen arbeidet med langsiktige og bærekraftige praksiser som fremmer både miljø og kvalitet. Løk Økologisk kålrot Gulrot Økologisk potet Salat, friland Epler Potet, inkl. tilbereding Økologiske epler Havre Økologisk hjertesalat Melk Banan Makrell, flytetrål Kylling Tomat, drivhus Økologisk rucculasalat Agurk, drivhus,7,21,25,27,3,3,34,34,55,8 1, KLIMAEFFEKT ENKELTE MATVARER 1,37 1,56 1,8 Det er nå utviklet en metode som måler klimasporet til matvarer. Kg CO 2 -ekvivalenter per kg produkt. 2,7 2,75 3, BAMA RESTER AV PLANTEVERNMIDLER 3 5 Det ble funnet rester av plante vernmidler over grenseverdi i ett produkt i BRANSJEN Selskapet har vært gjennom en omorganiseringsprosess når det gjelder kvalitetsarbeidet, noe som vil styrke dette arbeidet i konsernet. I 213 er det oppnådd ytterligere fremgang innenfor områdene miljø, transport og kvalitet. MILJØ OG KLIMA I 212 la BAMA om kursen for miljøarbeidet, ved å gå over til et egenutviklet sett med parametre fremfor et klimaregnskap basert på den internasjonale GHGproto_kollen. Dette ble gjort for bedre å kunne måle miljøarbeidet i selskapet. Miljømålene inkluderer blant annet redusering av energiforbruk og matsvinn, miljøvennlig transport, og sertifiseringer. Det nye systemet ble implementert i 213, og legger grunnlaget for presise og kvantifiserbare målinger av miljøarbeidet i BAMA i årene fremover. HVORFOR EMBALLASJE Frukt og grønt er ferske produkter som inneholder mellom 75 og 95 prosent vann, og er derfor spesielt utsatte for svinn. Emballasjens viktigste oppgave er å hindre uttørking, bevare smak og kvalitet, og beskytte mot skader og støt under pakking og transport. Emballering av produkter er også et viktig virkemiddel for å kunne tilby et større sortiment og flere prisalternativer. Emballasje bidrar med andre ord til å redusere svinn i verdikjeden, ved at man spiser mer av produktene som produseres. Utvikling av emballasje er en kontinuerlig prosess, blant annet er det satt i gang et målrettet arbeid gjennom prosjektet «Grøntpakk». Her er målet å finne frem til enda bedre, mindre og mer miljøvennlige emballasjeløsninger. All emballasje som benyttes på produktene er miljøvennlig, og kan enten material- eller energigjenvinnes. BAMA er medlem av Grønt Punkt, og betaler vederlag for emballasjen som benyttes på produktene. EGET MATSVINNPROSJEKT Matsvinn er en stor miljøutfordring på verdensbasis. BAMA ønsker å være med på å finne løsninger, og deltar i et større prosjekt støttet av Norges forskningsråd. Prosjektet har som mål å fullt ut utnytte råvarer i matvareindustrien, hovedsakelig fra fisk, kylling og grønnsaker. Det fireårige prosjektet «CYCLE» ble startet i mars 213, og inkluderer norske aktører fra alle deler av verdikjeden. MILJØFYRTÅRN Sertifiseringsprosessen til Miljøfyrtårn fortsatte i 213. Totalt 36 enheter har nå oppfylt sine krav og fått status som Miljøfyrtårn. I forbindelse med flyttingen til Nyland Syd vil flere enheter sertifiseres på nytt i løpet av 214. Det jobbes aktivt med å redusere avfallsvolum. Ved å sikre høyest mulig kvalitet på produktene i BAMA, reduseres også matsvinnet. Totalt 38 enheter i selskapet har oppfylt bransjekravene og fått status som Miljøfyrtårn. LOKALMAT BAMA har en tydelig satsing på lokal mat, og mer enn 6 prosent av den norske produksjonen distribueres i nærområdet. I tillegg til at forbrukerne viser økende interesse for lokale råvarer, er lokalmat den desidert mest bærekraftige miljøstrategien. BAMA jobber derfor aktivt for å øke forbruket av lokalt produserte produkter. MATVARETRYGGHET I 213 ble kvalitetsarbeidet trappet opp, med hyppigere revisjoner av leverandører og økt prøvetaking av de mest risikofylte produktene. Den generelle varekvaliteten holder et høyt nivå. Ingen produkter ble trukket tilbake fra markedet i 213. Ett produkt var mistenkt for å være kilde til matbåren smitte. Hendelsen ble fulgt opp på vanlig måte, men førte ikke til tilbaketrekking av produktet. Det ble i tillegg registrert ett tilfelle av en mindre overskridelse av grenseverdien på plantevernmidler, men funnet utgjorde ingen helsefare. Gode og innarbeidede rutiner for kvalitetskontroll er viktige for å sikre forbrukerne trygge produkter. FREMFØRINGSKVALITET BAMA jobber kontinuerlig med å arbeide frem langsiktige transportøravtaler som sikrer høy kvalitet i fremføringen. Tempe_raturkontroll og mest mulig _direkte transport uten omlasting, oppfyller visjon_en om ferskere produkter til forbruker. Langsiktighet innebærer også å sikre at transportørene har ordnede arbeidsforhold, noe som betyr at pris er underordnet kvalitetskravene. Flyttingen til Nyland Syd gjør organisasjonen mer fleksibel med tanke på kapasitet, temperaturkontroll og transportmottak. Hovedterminalen til BAMA vil også være mer strategisk plassert i forhold til Alnabru Godsterminal og togtransport. Selskapets transportstrategi har som mål at minst 5 prosent av inngående transport fra Europa skal gå via jernbane i 22. TEMPERATUROVERVÅKNING BAMA har siden høsten 29 samarbeidet med Sensitech om temperaturovervåkning på importleveransene. Siden oppstarten er det dokumentert temperaturdata for over 4 transporter. I 213 ble mer enn 16 transporter dokumentert. Temperaturovervåkning er et viktig verktøy som bidrar til å sikre kvalitet og holdbarhet under transporten. Som et direkte resultat av dette arbeidet opplever BAMA langt færre avvik fra ønsket transporttemperatur, og programmet benyttes som et verktøy for å velge transportører og leverandører som lever opp til BAMAs kvalitetsforventninger.

22 4 SAMFUNNSANSVAR 41 The Sundays River Citrus Company i Sør-Afrika har siden 23 vært fast leverandør av Cevita-appelsiner. FORPLIKTER HELE ORGANISASJONEN Det finnes virksomheter som har store CSR-avdelinger med mange ansatte. BAMA har ikke det, men likevel er det neppe mange som har flere reisedøgn i året relatert til arbeidet enn selskapets CSR-direktør. BAMA mener at samfunnsansvar utøves mest effektivt gjennom dialog med produsenter og leverandører som deler selskapets verdier og felles mål. For BAMA omfatter samfunnsansvar alle medarbeidere, og målene i selskap ets etiske samarbeids modell forplikter hele organisasjonen, hver dag. BAMA handler varer fra 8 land på alle kontinenter, ofte fra fattige land der de sosiale mulighetene og arbeidsforholdene er svært annerledes enn i Norge. Det gjør innkjøpsarbeidet utfordrende, og BAMA har valgt å arbeide langsiktig og prosessorientert med disse problemstil lingene direkte og sammen med leverandørene. Det er blant annet slik BAMA tar sitt samfunnsansvar alvorlig, og det er et uttalt mål å være ledende i europeisk frukt- og grøntbransje innenfor området. Kunder og forbrukere skal være trygge på at alle produktene er produ sert under etisk forsvarlige forhold, eller under forhold der de etiske problemstil lingene er kjent og i forbedringsproses ser. Dette kommer i tillegg til kravet om å ivareta matsikkerhet, miljøhensyn og smak. ÅRETS ETISKE ILDSJEL 213 Et viktig verktøy for å ivareta dette ansvaret er BAMAs etiske samarbeidsmodell som ble konkretisert i 212. Den beskriver selskapets arbeidsprinsipper som er etablert gjennom en årrekke. Alle har et ansvar for å følge opp disse prinsippene som forplikter hele orga nisasjonen og integreres i det daglige arbeidet i BAMA. Denne måten å arbeide på har blitt lagt merke til av omgivelsene, og i 213 var det spesielt gledelig at BAMA ble tildelt Årets etiske ildsjel-prisen fra Initiativ for Etisk handel (IEH), der selskapet har vært medlem siden 22. INVOLVERT OG LØSNINGSORIENTERT Med et slikt fokus på ansvarlighet, vil _ det alltid være nye forhold å ta tak i: _ I løpet av 213 kom en problemstilling opp rundt manglende hvilefasiliteter for trailersjåfører ansatt i selskaper som transporterer for BAMA. Problemet er utbredt for transportører som kjører i Norge. BAMA etablerte på vegne av transportselskapet en base de kunne tilby sine sjåfører en løsning både Norges Transportarbeiderforbund, transportøren og sjåførene var tilfredse med. Et annet tilfelle avdekket slavelignende forhold for ansatte i den italienske produksjonen av hermetiske tomater. BAMA har hatt tett oppfølging av sine leveran dører av tomater til ferskt konsum fra Italia siden 2, og ble invitert til å dele sine erfaringer gjennom det initiativet som flere norske dagligvareaktører sammen med Virke, Fellesforbundet og IEH tok i 212, for å gjennomgå den italienske tomatproduksjonen. NETTVERK OG TILSTEDEVÆRELSE BAMA kan naturligvis ikke løse sosiale problemer alene eller over natten, men anser seg som medansvarlige for at forholdene skal forbedres og være så gode som mulige i landene der selskapet BAMA Etisk pris I 213 ble BAMA tildelt prisen for Årets etiske ildsjel fra Initiativ for etisk handel (IEH).

23 42 SAMFUNNSANSVAR 43 STATUS PÅ PROSESSER BAMAS ETISKE SAMARBEIDSMODELL BAMA har vært medlem av Initiativ for Etisk Handel (IEH) siden 22, og rapporterer årlig om fremdriften for definerte prosesser og prosjekter. Her er noen av resultatene i 213-rapporten. opererer. Dette kan oppnås gjennom å være dialogbaserte, forstå landet og kulturen, og bidra med forslag til konkrete forbedringsmodeller, planer og praktisk støtte. Nulltoleranse for korrupsjon, barnearbeid, slavearbeid og brudd på landets lover ligger i bunn for arbeidet. BAMA har gjort et valg om selv å være til stede, og pleie løpende kontakt med et stort nettverk av leverandører, fagforeninger, myndigheter og ikke-statlige organisasjoner. Gjennom de siste 15 årene har man jobbet systematisk med å kutte mellommenn i verdikjeden, og i størst mulig grad selv ha den direkte kontakten med produsentleddet. I praksis går mye av jobben ut på å besøke leverandører i de ulike landene med jevne mellomrom, og å ha kontinuerlig dialog med samtalepartnere også de som representerer kritiske synspunkter som kan hjelpe selskapet til å arbeide enda bedre. Arbeid med samfunnsansvar vil forsterkes ytterligere i årene som kommer. I tillegg til å videreføre pågående prosjekter vil det i 214 være særlig fokus på Peru, Kenya og asiatiske land som Vietnam. Her er det mange småskalaleverandører av eksotiske frukter, og med det følger risikofaktorer som skaper behov for oppfølging. 1. Vi jobber direkte med våre leverandører._ 2. Vi jobber langsiktig, kjenner de fleste av våre leverandører _gjennom mange år, og er relasjonsorienterte._ 3. Vi følger internasjonale konvensjoner, slik de er nedfelt i FN s ILO-konvensjoner, og EU s oppdaterte strategier for CSR._ 4. Vi bruker sosial dialog som virkemiddel, i tråd med ILO-prinsippene. For oss er sosial dialog å involvere arbeidslivets parter og lokale myndigheter, til prosessorientert, lokalt forbedringsarbeid. For leverandører som ikke viser vilje til utvikling, vil det få konsekvenser i form av at samarbeidet avsluttes._ 5. Vi samarbeider nært med norske myndigheter som IEH, LO og Virke om hvordan vi skal få effektive forbedringsprosesser og bygge organisasjonskapasitet, og bruke samarbeidet til å få fortgang i de lokale prosessene._ 6. Vi er engasjerte i oppfølging av verdikjeden både kvalitetsmessig, miljømessig og sosialt fra «seed to stomach»._ 7. Forholdene er forskjellige i ulike land og hos våre ulike _leverandører. Vi må utvise skjønn og respektere forskjellene i hvert enkelt tilfelle uten å kompromisse på våre grunnleggende verdier._ 8. Vårt samfunnsansvar omfatter så vidt forskjellige forhold som fattigdom i land i sør, miljøbelastninger i verdikjeden, korrup_sjon og hvitvasking av penger, matsikkerhet,og helse og velferd hos barn og ungdom i Norge (Bendit-cuper, idrettssponsorater). I enkelttilfeller har vi gått inn i nasjonalpolitiske forhold for å bidra til fredsskapende arbeid (det palestinske området)._ 9. Vi har ingenting å skjule. Verden er og vil være kompleks, komplisert og urettferdig. Vi erkjenner at det kan gjøres feil hos leverandør i forhold til de kravene vi stiller uten at vi har fanget det opp, og det fordrer at vi løpende er «på tå hev». Vårt bidrag er å stimulere til forbedringer og forbedringsprosesser, og bidra til at avvik korrigeres på de steder vi handler produkter._ 1. Vi tror åpenhet og prosesser rundt alle forhold knyttet til _verdikjedens utfordringer er mer tidstilpasset enn sertifiserings_ordninger. COSTA RICA MÅL: Videreføre arbeidet til å omfatte hele banannæringen, gjennom organisasjonen Corbana, der også Costa Ricas regjering og Tesco er deltakere. _Arbeidet gjennomføres i samarbeid med Norsk LO, HSH og UD. Større involvering i forbindelse med ananasproduksjonen. STATUS: God fremgang, med mange besøk og møter i løpet av året. Arbeidsministeriet i landet har fulgt opp prosessen, og bidratt til flere kompromissløsninger. To besøk sammen med LO og Virke, der det ble avholdt felleskonferanse mellom Dole og fagforeningen, med deltakelse fra viseminister og ILO. Dialogen mellom partene fungerer nå brukbart. Arbeidet med å inkludere ananasplantasjene er godt i gang, enighet om å inkludere disse i dialogen fra 214. PERU MÅL: Styrke innsatsen i Peru, i forbindelse med at Nature s Pride utvider sine forretninger der. Landet har den hurtigste økonomiske veksten i regionen, men er samtidig et konfliktfylt og relativt fattig land. Systematisk samarbeid med lokale leverandører, ILO, BananaLink, _Landarbeiderforbundet, landets _myndigheter, LO og Virke. STATUS: Godt forhold etablert til fagbevegelsen, og man er i gang med å etablere en fungerende sosial dialog. ILO brukes som rådgiver i dette delikate arbeidet, i et land med dype historiske konflikter. Norad har godkjent at samarbeidsprosjektet med LO og Virke i Costa Rica kan overføres til også å gjelde Peru. Dette settes i gang i 214. SØR-AFRIKA MÅL: Fortsette forbedringsprosjektet, med spesielt fokus på å øke involvering av arbeidstakernes representanter. STATUS: 213 var siste år med økonomisk støtte fra BAMA til prosjektet, men arbeidet fortsetter med støtte fra blant annet Colors og landbruksmyndighetene i Western Cape-provinsen. Vurderer nye forbedringsprosjekter med andre leverandører. COLOMBIA MÅL: Vurdere konkrete samarbeidstiltak mellom leverandør og fagforening i Colombia. STATUS: Flere besøk i løpet av året. Godt forhold til leverandør og fagforening. Kollektivavtale som dekker hele bransjen er undertegnet og oppfylles. GUATEMALA MÅL: Oppfølging av pågående prosjekt. STATUS: I 213 ble det bygget og åpnet et pakkhus som har bidratt til nye arbeidsplasser i produksjonsområdet. Pakkhuset drives og administreres foreløpig av eksportøren, men eies av produsentene som dermed får bedre kontroll på prosessen. KINA MÅL: Starte opp arbeid med å følge opp produsenter og sørge for at etiske krav etterleves. STATUS: To besøk, det første i mars, der det ble avdekket en rekke forhold som ikke etterlevde krav til matvaresikkerhet, kvalitet og etikk. Umiddelbar kjøpestopp. De mest graverende feilene ble utbedret innen en måned, og kjøp gjenopptatt. Ved nytt besøk i november/desember var alle mangler utbedret, og produsenten har forpliktet seg til å gjennomføre ytterligere forbedringer. NORGE MÅL: Fortsatt oppfølging av norske _produsenter i samarbeid med Gartnerhallen, Arbeidstilsynet og Fellesforbundet for blant annet å hindre sosial dumping. STATUS: Ingen saker meldt inn i 213.

24 TEMA 45 TILGJENGELIGHET BAMA-mO DELLEN BAMA har handlet med blomster i flere år, men den store satsingen startet for alvor i 28. Og nå ser vi resultatet stadig flere forbrukere legger en blomsterbukett i handle kurven når de gjør sine daglige innkjøp. Mens store kjøpesentra gjerne har egne blomsterbutikker, tjener mindre dagligvarebutikker som lokale blomsterhandlere, spesielt i distriktene. Resultatene fra dagligvarekundene er tydelige: I 213 økte salget med hele 28 prosent. Vi mener målrettet satsing på konsept utvikling, sesongriktig sortiment, høy kvalitet og eksponering i butikkene _ er viktige årsaker til blomstersalget. _ I mange dagligvarebutikker får du i dag følelsen av å komme inn i en blomster butikk, med fargeglade buketter og potteplanter i inngangspartiet. Blomster er et impuls produkt og en innbydende eksponering er derfor ekstra viktig. Blomstersalget har også hatt god drahjelp fra dyktige kjøpmenn rundt omkring i landet som ser det store potensialet i blomster, og organiserer butikkene sine deretter. Utvalget vårt av blomster blir stadig større, og det lanserer stadig nye varianter og buketter. Men den største vare gruppen er og blir rosene. Slik gjør vi ikke bare Norge ferskere og sunnere _ men kanskje også litt mer romantisk. SALGSUTVIKLING I DAGLIGVARE % % + 47 % + 28 % Fra 28 til 213 har blomstersalget i dagligvare tredoblet seg. + 2 % BLOMSTE R 29 PRODUKT 28 Norske forbrukere handler stadig mer med øynene, og for BAMA er det derfor BENDITEF viktigere enn noen gang å presentere bredden av ferske kvalitetsprodukter på FEKTEN en ryddig og innbydende måte. Dette er et arbeid vi har sterkt fokus på, i egen organisasjon og i nært samarbeid med våre kjedekunder. Ett eksempel på vekst er det store salget av blomster gjennom dagligvarekundene. PRODUKT PRODUKT TOMAT BÆR PRODUKT PRODUKT 44

25 46 SPONSORVIRKSOMHET 47 TILGJENGELIGHET ER ALFA OG OMEGA Ved å samarbeide både med toppidretten og bredde idretten ønsker BAMA å stimulere til fysisk aktivi tet og sunt kosthold. Idrettsarrangement i Bendit-regi serverer sunne mat- og drikke alternativer. Holdningsskapende arbeid rundt disse arrangementene legger grunnlaget for et langt og helsebringende liv. Som en betydelig aktør innen frukt og grønt har BAMA et stort samfunnsansvar, og har i 2 år engasjert seg i idrett, med et langsiktig og gjennomtenkt perspektiv for sponsorarbeidet. Målet er å gjøre Norge sunnere idrettsarrangement for idretts_arrangement. GJØR DET ENKELT Å SPISE SUNT BAMA har jobbet lenge og dedikert med å gi barn og unge enkel tilgang på sunne produkter på alle idrettsarrangement i Bendit-regi. Gjennom Idrettsfrukt-ordning_en tilbyr BAMA alle idrettsklubber i Norge 6 prosent rabatt til alle som kjøper frukt, grønt og drikke til sine arrangementer. Dette er et tiltak hvor BAMA har registrert en stor økning i popularitet i løpet av 213. Avtalen med Norges Fotballforbund for_plikter dessuten forbundet til å tilby frukt og smoothie i kioskene på alle landskamper. BENDIT-EFFEKT PÅ FOLKEHELSEN BAMA bruker bevisst sin sponsorrolle til å informere og påvirke idrettslagene, forbund_ene og medsponsorer. Målet er å få alle sam_arbeidspartnere og idrettsprofiler med på å bidra til å forbedre den norske folkehelsen. Budskapet er enkelt, konseptene er tydelige, og det ligger en helhetlig tankegang bak profilering og sponsorarbeid. Idrettsklubber som er utvalgt til å gjennomføre et _Bendit-arrangement, forplikter seg til å servere sunne alternativer året rundt. VIKTIG ARENA Norsk idrett engasjerer over to millioner nordmenn, og er derfor en vesentlig arena for å informere og påvirke positivt på tvers av sosiale lag. I 213 samlet _Bendit-arrangementene mer enn _ 1 barn medregnet publikum minst 25 mennesker. Med Bendit-_ effekten ønsker BAMA å nå ut bredt med budskapet om hvor livsviktig det er med sunt kosthold og fysisk aktivitet. TRAPPER OPP I 214 BAMA har i 214 trappet opp engasjementet på Bendit-cupene, og bidrar blant annet med egen kokk som besøker arrangementene for å servere sunne og gode smaks_prøver til barn og voksne. Kokkene kommer fra de lokale stor_kjøkkenavdelingene til BAMA, og råvarene er levert fra lokale produsenter i nær_miljøet. Satsingen representerer et gjensidig fruktbart samarbeid på tvers av organisasjonen. I tillegg vil det alltid være en av BAMAs idrettsprofiler til stede på arrangementene. Gode rollemodeller er _avgjørende for å fremme budskapet om at sunne matvalg lønner seg. BAMA bruker bevisst idrettstopper som er flinke formidlere til å påvirke barn og ungdom til å ta de riktige valgene. De har selv erfart at det de har lært i tidlig alder, tar de med seg videre i livet.

26 48 BAMA HR Terje Fureboten og Bjørn Widding er spreke kolleger som ofte bruker sykkel til jobb. Fra hver sin kant av tråkker de gjerne fire mil hver gang. 49 KUNNSKAPS BYGGING SKAPER TRIVSEL Et 213 der rekordlavt sykefravær på 5,2 prosent og vedvarende høy trivsel ble kombinert med omsetningsøkning tilsier at BAMA gjør noe riktig i sitt HR-arbeid. Nøkkelen er en kultur for kunnskapsbygging i videste forstand både hos ledere og medarbeidere. For BAMA handler kunnskap om mye mer enn best mulig håndtering av produkt_ene selv om det selvsagt er viktig. Kunnskapsbygging i organisasjonen dreier seg også om at ledere og med_arbeidere skal få vite hvordan de til enhver tid tar kloke og gode valg om alt fra mosjon og sunt kosthold til hvordan de skal forholde seg til hverandre på arbeidsplassen. Gjensidig samspill, dialog og gode relasjoner skapes når denne kunnskapen er på plass. Dette er en bærebjelke i BAMA-kulturen, og noe det jobbes aktivt med hver eneste dag. Langsiktighet og kontinuitet er også stikkord i arbeidet med å få etablert og innarbeidet en sterk kultur. Derfor har BAMA også i 213 kjørt kurs for ledere i temaer der fokuset er tidlig oppfølging, riktig forvaltning og grunnlaget for god dialog. I tillegg ble hele organisasjonen så å si daglig minnet om BAMA Pluss-konseptet. Resultatet er at BAMA for fjerde år på rad kan vise til nedgang i sykefraværet. Resultatet på 5,2 prosent er godt under snittet både for Norge totalt og for bransjen, og det er en gryende tendens til at andre titter inn for å la seg inspirere av måten BAMA skaper stabilt lavt sykefravær på. KULTURBYGGING Forebyggende arbeid står sentralt i så måte. Det er lov å være syk, og selvsagt skal organisasjonen legge til rette for at sykmeldte kommer seg tilbake i arbeid, men like viktig er det å arbeide forebyggende blant dem som faktisk er på jobb. I et system som er driftsorientert og der mange jobber hardt under spesielle _forhold, blir dette ekstra viktig. Alle har ansvar for egen helse, men organisasjonen har et særlig ansvar for å tilrettelegge arbeidsforholdene best mulig, og å skape en kultur der 19 stolte BAMA-ambassadører i Norge har lyst og overskudd til å gå på jobb. Konkret handler dette om ting som å sørge for at alle ansatte har tilgang til en sunn lunsj, frisk frukt i arbeidstiden, og kan delta i felles fysisk aktivitet. Her spiller konseptet BAMA Pluss en viktig rolle. I flere år har BAMA Pluss bidratt til å gi kunnskap, inspirasjon og motivasjon til å ta litt riktigere valg når det gjelder mat, mosjon og mental helse. AKTIVE MEDARBEIDERE Den store Pluss-satsingen i 213 var BAMA Marsjen, der de ansatte over seks uker ble oppfordret til å gå minimum _ 1 skritt hver dag. Underveis «besøkte» de avdelinger over hele landet, og fikk ny kunnskap om de ulike virksomhetsområdene. Lagene som deltok i den uhøytidelige konkurransen utviste stor oppfinnsomhet i å arrangere fellesaktiviteter. Siden BAMA Marsjen gikk over seks uker, ble det en god anledning til å innarbeide nye vaner og prøve endringer over tid. Andre aktiviteter som kan nevnes i 213 er Vinterdagen på Norefjell, der deltakerne fikk veiledning fra profesjonelle _vintersportsinstruktører. BAMA stilte også deltakere i blant annet Norefjellsmarsjen og Den Store Styrkeprøven på sykkel. I tiden som kommer vil det _arbeides spesielt med å legge til rette for enda mer organisert aktivitet ved de regionale avdelingene. TRIVSEL OG ENGASJEMENT Resultatene fra BAMAs årlige trivselsundersøkelse blant de ansatte underbygger at HR-arbeidet er på rett spor. Der 212 slo alle trivselsrekorder, viser besvarelsene for 213 at tendensen bare fortsetter. I et år der forberedelsene til et nytt varestrømsystem og flytting til Nyland Syd ga utfordringer for mange ansatte, er det ekstra gledelig at BAMA fortsatt scorer høyt på trivsel. Et nytt system for vernetjenesten, med flere lokale Arbeidsmiljøutvalg som kan jobbe tettere opp mot driften, kom også på plass i løpet av året, og en ser allerede gode effekter av denne omorganiseringen. Engasjementet for å skape et bedre arbeidsmiljø med mer medvirkning og engasjement er økende, og tillitsmannsapparatet er velfungerende. Alt dette lover godt på vei inn i et 214, der mange ansatte vil få en ny arbeidsdag på Nyland Syd med forbedret inneklima og utforming av terminaler og arbeidsplasser. Men uansett hvor medarbeiderne har sin arbeidsplass, vil troen på at kunnskap gir gode valg og gjensidig nytte for både ledere og medarbeidere fortsette å gjennomsyre organisasjonens HR-arbeid. 5,9 % 7,6 % 6,7 % 5,3 % 7,1 % SYKEFRAVÆR I % 6,5 % 5,2 % 7,2 % 6,5 % BAMA BRANSJEN NORGE

27 5 EIERSTYRING 51 25% Ved utgangen av 213 var egenkapitalandelen i konsernet på 25 % BAMA Gruppen AS er et ledende selskap og en toneangivende samfunnsaktør på fersk og ferskforedlet frukt, grønnsaker, poteter og blomster i Norge. Selskapet opererer i et globalt marked, noe som medfører et stort ansvar når det gjelder matsikkerhet og samfunnsansvar. God styring av virksomheten skal bidra til økt vekst, verdiskaping og godt omdømme. EIERSTYRING OG SELSKAPS LEDELSE EIERSTYRING OG LEDELSE I henhold til aksjeloven har styret i selskapet ansvar for å sikre en forsvarlig organisering av virksomheten og forvaltning av selskapet. BAMA Gruppen drives som et selvstendig og uavhengig selskap. Det har en konsernstruktur der de respektive forretningsområdene er etablert som egne aksjeselskap, med egne styrer med tilsvarende ansvar for det enkelte selskap. GRUNNLEGGENDE VERDIER BAMA Gruppen AS krever ærlighet, inte_gritet og redelighet i alle forhold som angår vår forretningsvirksomhet. Alle ansatte og tillitsvalgte i alle selskaper i konsernet skal i sitt virke fremme selskapets grunnleggende verdier, følge de til enhver tid gjeldende forskrifter og lover og utføre sitt arbeid i samsvar med god forretningsskikk. BAMA Gruppens etiske retningslinjer er tilgjengelig på VIRKSOMHETEN BAMA Gruppens vedtekter fastslår at selskapets formål består i å drive handel, industri- og investeringsvirksomhet og annet som står i forbindelse med dette, herunder å delta i andre foretak. BAMA Gruppens visjon er å gjøre Norge ferskere og sunnere. Hovedmålsettingen er at selskapet skal oppleves som den beste leverandør og samarbeidspartner for sine kunder, og være en vekstdriver i det norske markedet. Den årlige verdiveksten skal være minimum 8 prosent og volumveksten til frukt og grønt skal være 3 prosent. SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE Ved utgangen av 213 var egenkapi_tal_en i konsernet 997,5 mill. kroner som innebærer en egenkapitalandel på 25 prosent. Styret har foreslått at det for regnskapsåret 213 deles ut et utbytte som er i tråd med bestemmelsene som fremgår av aksjonæravtalen, og som innebærer markedsmessig avkastning på investert kapital for aksjonærene. AKSJONÆRER BAMA Gruppen har fire aksjonærer: NorgesGruppen ASA (45,55 %), AS Banan (33,66 %), Rema Industrier AS (19,8 %)_ og Macase AS (,99%). Selskapets aksjekapital består av 33 aksjer à kr. 3. Aksjene har en aksjeklasse hvor hver aksje har en stemme. OMSETTELIGHET Selskapets vedtekter og aksjonæravtale inneholder bestemmelser om aksjenes omsettelighet. GENERALFORSAMLING Ordinær generalforsamling avholdes hvert år innen utgangen av juni. Innkallingen til generalforsamlingen, _innkallingens innhold og tilgjengeliggjøring av saksdokumentene følger kravene som stilles i aksjeloven og _generalforsamlingsforskriften. BEDRIFTSFORSAMLING OG STYRE Styret har til sammen åtte medlemmer som velges for en periode på to år. _Styreleder velges av generalforsamlingen. De ansatte er representert med tre medlemmer. Representanter fra den daglige ledelsen sitter ikke i styret. Eierne utøver sin innflytelse gjennom styret og på generalforsamlingen. Styrets oppgaver og plikter er regulert i vedtatt styreinstruks, herunder håndtering av saker av konkurransesensitiv karakter om selskapets kunder. Det er i alt avholdt fem styremøter i 213. Etter avtale inngått med de ansattes organisasjoner, har BAMA Gruppen ikke bedriftsforsamling. RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL Det føres en aktiv tilnærming til risikohåndtering, der betydelig ansvar er _delegert nedover i organisasjonen basert på konsernets overordnede verdier. Konsernets risikostyring er samlet i sentral stab, som følger opp de ulike risikoområdene i konsernet samt iverksetter tiltak ved behov. Eierstyring og selskapsledelse følger den norske anbefalingen fra oktober 213 der det er hensiktsmessig ut i fra virksomhetens drift.

28 52 STYRETS ÅRSBERETNING 53 STYRETS ÅRSBERETNING VIRKSOMHETENS ART OG HVOR DEN DRIVES Konsernet omsetter ferske frukter, bær, grønnsaker, poteter, bearbeidede produkter, blomster og andre produkter med begrenset holdbarhet. Konsernets _hovedkontor ligger i, med avdelinger og datterselskaper over hele landet. I tillegg har konsernet virksomhet i _Sverige, Nederland og Polen. FORTSATT DRIFT Årsregnskapet for 213 er avlagt i henhold til regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Styret bekrefter at forut_setningene for fortsatt drift er til stede. ARBEIDSMILJØ OG PERSONALE BAMA skal være den mest attraktive arbeidsgiveren av selskap i sammenlignbare bransjer. Vi arbeider målrettet for å skape et godt arbeidsmiljø og den årlige trivselsundersøkelsen viser at trivselen på arbeidsplassen er god. BAMA har videreført satsningen på «BAMA Pluss» et program med fokus på de ansattes trivsel og helse. I 213 var det totale sykefraværet i den norske delen av konsernet 5,2 prosent, noe som er en forbedring fra 5,3 prosent i 212. BAMA Gruppen AS hadde i 213 et totalt sykefravær på 4,2 prosent sammenlignet med 4,1 prosent året før. Det har vært to alvorlige arbeidsulykker i virksomheten. LIKESTILLING BAMA Gruppen AS hadde ved ut_gangen av året 5 fast ansatte i selskapet hvorav 125 kvinner og 375 menn. Styret har 8 medlemmer, hvorav 1 er kvinne. I konsernledergruppen, på 6 personer, er det 1 kvinne. Det er uttalt som overordnet prinsipp at konsernet skal fremme likestilling og _hindre diskriminering, slik at alle skal ha like muligheter, uavhengig av kjønn, alder og nasjonalitet. Konsernet har tradi_sjonelt rekruttert fra miljøer med overvekt av menn og det gjelder fortsatt. Kvinneandelen er spesielt lav innen varehåndteringen. Gjennom bedre tilrettelegging og bruk av tekniske hjelpemidler søker vi å øke kvinneandelen på dette området. BAMA ønsker også flere kvinner i lederstillinger og håper derfor at kvinner vil søke seg til slike stillinger. MILJØRAPPORTERING I 212 etablerte BAMA et nytt sett av parametere for måling av vårt miljøarbeid. Fra 213 måler vi dermed en utvikling på følgende områder: Andel miljøfyrtårnsertifiserte enheter, Energiforbruk, Matsvinn, Andel inngående transport på bane og CO2-utslipp fra våre personbiler. BAMA sin transportstrategi har et tydelig jernbanefokus der målsettingen er at 5 prosent av inngående transport fra Europa skal gå via jernbane innen 22. Sertifiseringsprosessen til Miljøfyrtårn pågikk i 213, og fortsetter inn i 214. ØKONOMISK UTVIKLING OG STILLING Samlet omsetning for konsernet ble 12,5 milliarder kroner i 213. Dette er en økning på 1,7 milliarder kroner, tilsvarende 16,1 prosent fra 212. Alle forretnings_områdene i konsernet leverte gjennomgående positive tall. Konsernets årsresultatet etter skatt ble på 49,1 millioner kroner, sammenlignet med 344,7 millioner kroner i 212. Forbruksutviklingen i Norge er positiv, i sterk kontrast til utviklingen ellers i Europa som går i motsatt retning. Den finansielle stillingen i konsernet er tilfredsstillende. Konsernets likviditetsbeholdning var på 34,1 millioner kroner pr Totalkapitalen var ved utgangen av året 4, milliarder kroner, sammenlignet med 3,1 milliarder kroner året før. Egenkapitalen i konsernet pr var 997,5 millioner kroner, noe som tilsvarer en egenkapitalandel på 25 prosent. Det har ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning ved bedømmelsen av selskapet eller konsernet. Når det gjelder avsetningsforhold og prisutvikling for de produkter som inngår i selskapets og konsernets virksomhet, kjenner ikke styret til noe som har interesse for bedømmelsen av selskapet eller konsernet utover hva som fremgår av de øvrige deler av årsregnskapet. Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskap og balanse med tilhørende noter tilfredsstillende informasjon om selskapets og konsernets drift og stilling ved årsskiftet. FREMTIDIG UTVIKLING Forbruksutviklingen i Norge er positiv, i sterk kontrast til utviklingen ellers i Europa som går i motsatt retning. Forbruket av fersk frukt og grønt økte med 3,5 prosent i 213, mens BAMAs volumvekst var 6, prosent. Potensialet er stort, spesielt sett i Fra venstre: Stein Aukner, Tommy Korneliussen, Knut Hartvig Johannson, Gunn Helene Arsky, Rune Flaen, Kristian Nergaard, Jon Martin Klafstad, Bjørn Østeby, Jostein Hestøy.

29 54 STYRETS ÅRSBERETNING REGNSKAP 55 RESULTATREGNSKAP FOR PERIODEN forhold til en stadig økende helsetrend. BAMA ser det som sitt naturlige samfunnsansvar å bidra til å forsterke denne trenden, i tråd med de helse- og ernæringspolitiske målene i Norge. Konkurransen i markedet er sterk og behovet for organisk vekst, spesielt på frukt og grønt, er stor. Større fokus på definerte satsningsområder vil derfor bli prioritert, herunder arbeidet med å redusere ledetiden i verdikjeden slik at produktene vi tilbyr i markedet er enda ferskere. Innsatsen på forskning og innovasjon vil bli enda viktigere når det gjelder matproduksjon sett i et fremtidsperspektiv. Det er investert i nye prosjekter og en felles strategiprosess med Gartnerhallen hvor målet er å øke andelen av norsk _produksjon og styrke verdiskapingen i norsk råvareproduksjon. FINANSIELL RISIKO Konsernet er eksponert for finansiell risiko knyttet til renterisiko, valuta- og likviditetsrisiko. BAMA Gruppen AS har organisert økonomifunksjonen i en sentral enhet som håndterer den løpende oppfølging og håndtering av likviditetssituasjonen og finansiell risiko. Renterisikoen knytter seg i hovedsak til pengemarkedsrenten NIBOR som i det alt vesentlige er basis for konsernets bankinnskudd og lån. Konsernets operative virksomhet vurderes ikke å være eksponert for renterisiko. Konsernet er eksponert for endringer i valutakurser, i hovedsak EUR, og foretar endel sikring av valuta ved terminkjøp. En løpende god likviditet er et mål for konsernet. Konsernets virksomhet gir løpende bidrag til likviditet hver dag, og konsernet benytter seg av et _konsernkontosystem for å allokere likviditeten på en effektiv måte. I tillegg har konsernet ubenyttede kommiterte kreditt_fasiliteter. Risiko for tap på konsernets samlede kundefordringsportefølje vurderes som lav. Kunder med ubetalte forfalte fakturaer blir løpende kredittvurdert og fulgt opp. I tillegg til egen kredittavdeling som arbeider med innfordring, samarbeider kredittavdelingen med et eksternt inkassoselskap. Tap på kundefordringer har de siste årene vært lave sett i forhold til konsernets omsetning. Styret vurderer likviditeten i konsernet som tilfredsstillende. ÅRSRESULTAT OG DISPONERINGER Årsresultatet i BAMA Gruppen AS ble 245,6 millioner kroner. Styret foreslår at 245, millioner kroner settes av til utbytte og at,6 millioner kroner overføres til annen egenkapital. Selskapet vil etter dette ha en egenkapital pr på 779, millioner kroner, tilsvarende 33,3 prosent. MORSELSKAPET BELØP I TUSEN KRONER DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekter Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Varekostnad Lønns- og personalkostnader Av- og nedskr. på varige dr.midler og immatr. eiendeler Tap på fordringer Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat KONSERN NOTE FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER, 23. april 214 Styret for BAMA Gruppen AS Inntekt på investering i datterselskap Resultat investering i tilknyttet selskap Andre finansinntekter Nedskrivning på aksjer i datterselskap Andre finanskostnader Resultat av finansposter Kristian Nergaard styrets leder Knut Hartvig Johannson Tommy Korneliussen Resultat før skatt Skattekostnad ÅRETS RESULTAT Minoritetens andel av overskuddet Gunn Helene Arsky Stein Aukner Jon Martin Klafstad Majoritetens andel av overskuddet OVERFØRINGER Til utbytte Jostein Hestøy Bjørn Østeby Rune Flaen administrerende direktør Overført til annen egenkapital SUM

30 56 REGNSKAP 57 BALANSE FOR PERIODEN MORSELSKAPET KONSERN MORSELSKAPET KONSERN EIENDELER BELØP I TUSEN KRONER NOTE EGENKAPITAL OG GJELD BELØP I TUSEN KRONER NOTE ANLEGGSMIDLER IMMATERIELLE EIENDELER Logistikk- og styringssystemer Goodwill Utsatt skattefordel EGENKAPITAL INNSKUTT EGENKAPITAL Aksjekapital Overkurs SUM INNSKUTT EGENKAPITAL SUM IMMATERIELLE EIENDELER VARIGE DRIFTSMIDLER Tomter Bygninger og bygningsmessige innredninger etc. Transportmidler, maskiner, inventar etc OPPTJENT EGENKAPITAL Annen egenkapital MINORITETSINTERESSER SUM EGENKAPITAL SUM VARIGE DRIFTSMIDLER FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Investering i datterselskaper Lån til foretak i samme konsern Investering i tilknyttet selskap Investering i andre aksjer og andeler Andre langsiktige fordringer SUM FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Varebeholdning FORDRINGER Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer GJELD AVSETNING FOR FORPLIKTELSER Pensjonsforpliktelser SUM AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER ANNEN LANGSIKTIG GJELD Gjeld til kredittinstitusjoner Øvrig langsiktig gjeld SUM LANGSIKTIG GJELD KORTSIKTIG GJELD Gjeld til kredittinstitusjoner Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Avsatt utbytte Annen kortsiktig gjeld SUM FORDRINGER SUM KORTSIKTIG GJELD Kortsiktige plasseringer Kontanter og bankinnskudd SUM OMLØPSMIDLER SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD SUM EIENDELER

31 58 REGNSKAP 59 KONTANTSTRØMOPPSTILLING FOR PERIODEN MORSELSKAPET KONSERN BELØP I TUSEN KRONER NOTE KONTANSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER Resultat før skatt Periodens betalte skatter Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Avskrivninger Nedskrivninger Endring i varelager Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER Investering i varige dr.midler Salg av anleggsmidler Endring i andre investeringer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER Endring i langsiktig gjeld Utbetalt utbytte NOTER TIL REGNSKAPET Regnskapsprinsipper 6 Note 1 - Salgsinntekter 64 Note 2 - Lønnskostnader 64 Note 3 - Finansposter 65 Note 4 - Pensjoner Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Note 5 - Varige driftsmidler/immaterielle eiendeler 66 Note 6 - Aksjer Sum endring likvide midler Note 7 - Mellomværende 69 Note 8 - Langsiktige fordringer Likvide midler Note 9 - Skatter 7 Note 1 - Egenkapital Likvide midler Note 11 - Aksjekapital og aksjonærinformasjon 73 Note 12 - Langsiktig gjeld 73 Note 13 - Bundne midler 74 Note 14 - Nærstående part 74 Note 15 - Valutaterminkontrakter og rentebyttekontrakt 74

32 6 NOTER TIL REGNSKAPET 61 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. OMORGANISERING Det er i 213 gjennomført følgende _omorganiseringer i konsernet: Servicehandelavdelingen i Nordic Lunch AS er utfisjonert for fusjon med Bama Storkjøkken AS. _ Bama Storkjøkken Østfold AS er innfusjonert i Bama Storkjøkken AS Augusta Arnesen AS har skiftet navn til Bama Storkjøkken AS Carl Heftye Engros AS er innfusjonert i Bama Storkjøkken AS Horeca Logistic AS er innfusjonert i Bama Storkjøkken AS Det er gjennomført en fisjonsfusjon som involverer selskapet Bama Telemark AS. Dette har medført at nå er eier av 51,4% av aksjene i Bama Telemark Holding AS som igjen eier 1% av Bama Telemark AS. Nordic Lunch Drift AB er innfusjonert i Nordic Lunch AB. Aksjene i Landet Rundt i Strängnäs AB er solgt ut av konsernet. Alle fisjoner og fusjoner ble gjennomført med regnskaps- og skattemessig virkning fra (regnskaps- og skattemessig kontinuitet). Den gjennomførte omorganiseringen har ingen betydning for konserntallene siden dette er konsernintern omorganisering. BRUK AV ESTIMATER Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med regnskapsloven krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmes_sige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene. UTENLANDSK VALUTA Fordringer og gjeld i utenlandsk valuta vurderes etter kursen ved regnskapsårets slutt. Kursgevinster og kurstap knyttet til varesalg og varekjøp i utenlandsk valuta føres som finansposter. SALGSINNTEKTER Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og andre avslag. Salg av varer resultatføres når en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter til kunden og det ikke er uoppfylte forpliktelser som kan påvirke kundens aksept av leveringen. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. SKATT Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 27 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort. KLASSIFISERING OG VURDERING AV BALANSEPOSTER Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. FORSKNING OG UTVIKLING Utviklingskostnader balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. BALANSEFØRTE UTVIKLINGSKOSTNADER avskrives lineært over økonomisk levetid. Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. Anskaffelse av software og kostnader knyttet til implementering og tilpasning av konsernets logistikk- og styringssystemer balanseføres og avskrives lineært over økonomisk levetid. VARIGE DRIFTSMIDLER Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere. TERMINKONTRAKTER OG RENTEBYTTE- KONTRAKTER Terminkontrakter som sikrer fremtidige inn-/utbetalinger, regnskapsføres ikke. Realisert gevinst/ tap på rentebyttekontrakter resultatføres. AKSJER I DATTERSELSKAP, FELLESKON- TROLLERT VIRKSOMHET OG TILKNYTTEDE SELSKAPER Datterselskaper er selskaper der morselskapet har kontroll, og dermed bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt ved å eie mer enn halvparten av den stemmeberettigede kapitalen. _Investeringer med 2-5% eie av stemmeberettiget kapital og betydelig innflytelse, defineres som tilknyttede selskaper. Kostmetoden brukes som prinsipp for _investering i datterselskaper og tilknyttede selskaper i selskapsregnskapet. Kostprisen økes når midler tilføres ved kapitalutvidelse, eller når det gis konsernbidrag til datterselskaper. Mottatte utdelinger resultatføres i utgangspunktet som inntekt. Utdelinger som overstiger andel av opptjent egenkapital etter kjøpet føres som reduksjon av anskaffelseskost. Utbytte/konsernbidrag fra datterselskap regnskapsføres det samme året som datterselskapet avsetter beløpet. Utbytte fra andre selskaper regnskapsføres som finansinntekt når utbyttet er vedtatt. I konsernregnskapet brukes egenkapitalmetoden som prinsipp for investeringer i tilknyttede selskaper. Bruk av metoden fører til at regnskapsført verdi i balansen tilsvarer andelen av egenkapitalen i det tilknyttede selskapet, korrigert for eventuelle gjenværende merverdier fra kjøpet og urealiserte interngevinster. Resultatandelen i resultatregnskapet baseres på andelen av resultatet etter skatt i det tilknyttede selskapet, og korrigeres for eventuelle avskrivninger på merverdier og urealiserte gevinster. I resultatregnskapet vises resultatandelen under finansposter. Arctic Spòlkâ Z.O.O, Polen, er definert som felleskontrollert virksomhet og innarbeidet etter bruttometoden. VAREBEHOLDNINGER Innkjøpte handelsvarer er vurdert til laveste av anskaffelseskost og påregnelig salgspris med fradrag for salgskostnader. Egenproduserte varer er vurdert til full tilvirkningskost med nedskrivning for eventuell ukurans i samsvar med god regnskapsskikk. FORDRINGER Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. KORTSIKTIGE PLASSERINGER Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til markedsverdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. PENSJONER Morselskapet og datterselskapene er pliktige til å ha tjenestepensjonsordninger etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapenes pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov og det er inngått både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte ordninger. For de selskapene som har innskuddsbaserte ordninger, er årets pensjonskostnad lik betalt innskudd. For de ytelsesbaserte ordningene beregnes pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser etter lineær opptjening basert på forventet sluttlønn. Beregningen er basert på en rekke forutsetninger herunder diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet og frivillig avgang. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik i beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid hvis avvikene ved årets begynnelse overstiger 1 % av det største av brutto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler. KONTANTSTRØMOPPSTILLING Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer. KONSOLIDERINGSPRINSIPPER Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontrollen er overført til _konsernet (oppkjøpstidspunktet). I konsernregnskapet erstattes posten aksjer i datterselskaper med datterselskapets eiendeler og gjeld. Konsernregnskapet utarbeides som om konsernet var én økonomisk enhet. Transaksjoner, urealisert fortjeneste og mellomværende mellom selskapene i konsernet elimineres. Kjøpte datterselskaper regnskapsføres i konsernregnskapet basert på morsel_skapets anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapet, som oppføres i konsernregnskapet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuell merverdi ut over hva som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld balanseføres som goodwill. Goodwill behandles som en residual og balanseføres med den andelen som er observert i oppkjøpstransaksjonen. Merverdier i konsernregnskapet avskrives over de oppkjøpte eiendelenes forventede levetid. Minoritetsinteresser balanseføres til minoritetens andel av netto eiendeler og forpliktelser, og presenteres på egen linje. Minoritetens andel inngår i konsernets egenkapital. Omregning av utenlandske datterselskaper skjer ved at balansen omregnes til balansedagens kurs, og at resultatregnskapet omregnes til en gjennomsnittskurs. Eventuelle vesentlige transaksjoner omregnes til transaksjonsdagens kurs. Alle omregningsdifferanser føres direkte mot egenkapitalen. _

33 62 NOTER TIL REGNSKAPET 63 FØLGENDE SELSKAPER INNGÅR I KONSERNREGNSKAPET TIL BAMA GRUPPEN AS: MORSELSKAP DATTERSELSKAP FORRETNINGSKONTOR EIERANDEL MORSELSKAP DATTERSELSKAP FORRETNINGSKONTOR EIERANDEL Bama Eiendom AS Bama Eiendom AS Bama Eiendom AS Bama Eiendom AS Bama Eiendom AS Bama Eiendom AS Bama Eiendom AS Bama Eiendom AS Bama Eiendom AS Bama Dagligvare AS Bama Dagligvare AS Bama Dagligvare AS Bama Dagligvare AS Bama Dagligvare AS Bama Dagligvare AS Bama Dagligvare AS Bama Storkjøkken AS Bama Storkjøkken AS Bama Storkjøkken AS Bama Storkjøkken AS Bama Storkjøkken AS 5 Om Dagen AS Bama Gr. Blomster Holding AS Rågodt AS Jobbfrukt AS Fruktengros AS Norsk Bananmodning AS * Nordic Lunch Holding AS Nordic Lunch AS Bama Torgfrisk AS Bama Dagligvare AS Bama Storkjøkken AS BaRe Frukt & Grønt AS Bama Eiendom AS Bama Pakkerier AS Bama Ferske Drikker AS Nordic Lunch Produksjon AS Lågen Potetpakkeri AS* Bare Nord AS Bama Industri AS Bama Blomster Holding AS * Hvebergsmoen Potetpakkeri AS Bama Telemark Holding AS Bama Logistikk AS Larvik Løk AS Mjøsgrønt AS BaRe AS Lågendalspakkeriet AS Frier Eiendom AS Nyland Syd AS Nedre Rommen AS Kildehaugen 1 AS Silovegen 1 AS Fruba Eiendom AS Rudsflata 3 AS BaGa Eiendom AS Bama Dagligvare Vestfold AS Alsaker Frukt og Grønt AS KSSK Østfold Midlertidig AS Frukt Grønt Spesialisten AS Bama Ålesund AS Bama Kongsvinger AS Olav Aakre AS Bama Storkjøkken Vestfold AS KSSK Midlertidig 2 AS Køltzow Innkjøp AS* Bama Storkjøkken AS Carl Heftye AS Steinsholt Mo i Rana Grue Skien Skien Larvik Stange Steinsholt Tønsberg Stokke Lier Ålesund Kongsvinger Tromsø Sem 92,28 % 92,1 % 9,3 % 51,1 % 51,4 % 51,4 % 5, % 5, % 5, % 75, % 93,35 % 62,13 % 6, % 5, % 63, % 63, % Bama Blomster Holding AS Bama Blomster Holding AS Bama Blomster Holding AS Bama Blomster Holding AS Bama Blomster Holding AS Bama Blomster AS Floriss Drift AS Bama Industri AS Bama Logistikk AS Bama Logistikk AS Bama Storkjøkken AS Bama Storkjøkken AS Bama Telemark Holding AS Bama Ferske Drikker AS Bama Blomster Trading AS Norsk Bananmodning AS Nordic Lunch Holding AS Nordic Lunch AB Bama Blomster Trading AS Bama Blomster AS Bare Blomster AS Sørblomst AS Floriss Drift AS Lyssand Blomstersalg AS Marco AS PotetPartner AS Sandvik Transport AS K. Skovly Transport AS Augusta Arnesen AS W. Køltzow AS* Bama Telemark AS Nordic Juices AS Bama Bloemen Holland BV Nature s Management BV Nordic Lunch AB BD Food AB * Norsk Bananmodning AS eies med 51% av Rågodt AS og 49% av morselskapet. * Bama Blomster Holding AS eies med 86,3% av morselskapet og 4% av Bama Gruppen Blomster Holding AS. * ANDELEN I LÅGEN POTETPAKKERI AS FREMKOMMER SLIK: Eiet direkte av morselskapet 61,54 % Eiet gjennom datterselskapet Hvebergsmoen Potetpakkeri AS (51,1%) 38,46 % SAMLET EIERANDEL *ANDELEN I W. KØLTZOW AS FREMKOMMER SLIK: Eiet gjennom datterselskapet Bama Storkjøkken AS (63%) 34, % Eiet gjennom datterselskapet Bama Storkjøkken AS (1%) 17, % SAMLET EIERANDEL 51, % * ANDELEN I KØLTZOW INNKJØP AS FREMKOMMER SLIK: Eiet gjennom datterselskapet Bama Storkjøkken AS (1%) 51, % Eiet gjennom datterselskapet W. Køltzow AS (51%) 49, % SAMLET EIERANDEL FØLGENDE SELSKAPER ER NYE I KONSERNET FRA 213: Bama Bloemen Holland BV, Marco AS, Nordic Juices AS og Carl Heftye AS. Asker Asker Kristiansand Asker Os Gjøvik Grue Notodden Rygge Skien Nederland Nederland Sverige Sverige 75, % 5, % 66,67 % 51, % 72, % _

34 64 NOTER TIL REGNSKAPET 65 NOTE 1 SALGSINNTEKTER NOTE 3 FINANSPOSTER MORSELSKAPET KONSERNET MORSELSKAPET KONSERNET GEOGRAFISK FORDELING ANDRE FINANSINNTEKTER Norge Renteinntekter Europa for øvrig Renteinntekter fra selskap i samme konsern SUM Annen finansinntekt SUM FINANSINNTEKTER ANDRE FINANSKOSTNADER NOTE 2 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE MM. Rentekostnader Rentekostnader fra selskap i samme konsern Andre finanskostnader SUM FINANSKOSTNADER MORSELSKAPET KONSERNET LØNNSKOSTNADER Lønninger Arbeidsgiveravgift NOTE 4 PENSJONER Pensjonskostnader etc Andre ytelser SUM Gjennomsnittlig antall årsverk Konsernet har selskaper både med innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger. Morselskapet har ytelsesbaserte pensjonsordninger som omfatter i alt 415 aktive og 152 pensjonister, konsernet 143 aktive og 211 pensjonister. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. YTELSER TIL LEDENDE PERSONER Lønn Andel pensjonspremie ADM.DIR STYRET Gammel AFP-ordning ble lukket per Gjenværende regnskapsført forpliktelse i den gamle ordningen er knyttet til betjening av AFP-pensjonister gått av før 211. Det er også avsatt for underdekning i ordningen. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning, Selskapene innen avtaleområdet LO-NHO har en reell økonomisk forpliktelse som følge av avtalen om ny AFP-ordning. Det foreligger imidlertid ikke tilstrekkelig informasjon til å muliggjøre innregning av forpliktelse i årsregnskapet. Dette medfører at ingen forpliktelse for ny AFP-ordning er balanseført. Morselskapet har en pensjonsordning for 11 ansatte og 8 pensjonister som finansieres over selskapets drift. _ Andre ytelser Administrerende direktør har avtale om to års etterlønn med tilleggsytelser ved fratreden, en bonusavtale bestående av en fast del, samt en del som er basert på resultatgrad. Ved fratreden ved 62 år i henhold til pensjonsavtale, beholdes fast del av bonus frem til _ 67 år. Ytelser utover den generelle ordning finansieres over selskapets drift og er udekket. Det vises til note 4. SIKRET ORDNING MORSELSKAPET USIKRET ORDNING SIKRET ORDNING KONSERNET USIKRET ORDNING Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen GODTGJØRELSER TIL REVISOR Ordinær revisjon Honorar for regnskaps- og skatteteknisk bistandsarbeid Annen bistand MORSELSKAPET KONSERNET Avkastning på pensjonsmidler Resultatført aktuartielt tap/(gevinst) Adm. kostnader, arbeidsgiveravgift NETTO PENSJONSKOSTNAD Beregnede pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) LÅN TIL ANSATTE Samlede lån til ansatte utgjør kr i morselskapet, kr for konsernet. Av dette utgjør lån til daglig leder kr Ikke resultatført aktuarielt tap/(gevinst) Arbeidsgiveravgift FORSKUDDSBET. PENSJON (NETTO PENSJONSFORPL.)

35 66 NOTER TIL REGNSKAPET 67 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER: Diskonteringsrente 4,1 % Forventet avkastning på fondsmidler 4,2 % Forventet lønnsøkning 3,75 % Forventet G-regulering 3,5 % Forventet regulering løpende pensjon 3,5 % Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er det lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. Anskaffelseskost Tilgang Avgang ANSKAFFELSESKOST Akkumulerte av- og nedskrivninger Bokført verdi pr Årets avskrivninger ÅRETS NEDSKRIVNINGER GOODWILL Økonomisk levetid 5-1 år NOTE 5 VARIGE DRIFTSMIDLER/IMMATERIELLE EIENDELER Avskrivningsplan Lineær MORSELSKAPET Anskaffelseskost Tilgang kjøpte driftsmidler Avgang ANSKAFFELSESKOST Akkumulerte av- og nedskrivninger BOKFØRT VERDI PR Årets avskrivninger Årets nedskrivning SUM AV OG NEDSKRIVNINGER Økonomisk levetid Avskrivningsplan KONSERNET Anskaffelseskost Tilgang kjøpte driftsm. Avgang Valutadifferanser Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Bokført verdi pr Årets avskrivninger Årets nedskrivning Goodwillavskrivning, se nedenfor SUM AV OG NEDSKRIVNINGER Økonomisk levetid Avskrivningsplan LOGISTIKK OG STYRINGS- SYSTEMER LOGISTIKK OG STYRINGS- SYSTEMER TOMTER TOMTER BYGNINGER, INNREDNINGER OG LIGNENDE år Lineær BYGNINGER, INNREDNINGER OG LIGNENDE år Lineær INV,UTSTYR MASK,TR.MIDL år Lineær INV,UTSTYR MASK,TR.MIDL år Lineær TOTALT TOTALT NOTE 6 SELSKAPETS NAVN AKSJER I DATTERSELSKAPER OG ANDRE SELSKAPER Investering i datterselskaper er vurdert etter kostmetoden i morselskapet, med nedskrivning der hvor det har oppstått verdifall som ikke anses å være av forbigående art. FORR. _KONTOR Rågodt AS Bama Ferske Drikker AS Bama Gruppen Blomster Holding AS Jobbfrukt AS Nordic Lunch Holding AS Nordic Lunch AS Fruktengros AS Bama Torgfrisk AS Bama Dagligvare AS Bama Storkjøkken AS BaRe Frukt & Grønt AS Bama Eiendom AS Nordic Lunch Produksjon AS Bama Pakkerier AS 5 om Dagen AS Bama Blomster Holding AS Bama Industri AS BaRe Nord AS Trondheim Hvebergsmoen Potetpakkeri AS Grue Bama Telemark Holding AS Skien Bama Logistikk AS Skien Larvik Løk AS Larvik Mjøsgrønt AS Stange BaRe AS Norsk Bananmodning AS Lågen Potetpakkeri AS Steinsholt SUM INVESTERING I DATTERSELSKAPER EIERANDEL 9,3 % 92,1 % 92,28 % 51,1 % 51,4 % 51,4 % 5, % 5, % 5, % 49, % 61,54 % STEMME-_ AND. 86,3 % 92,1 % 92,28 % 51,1 % 51,4 % 51,4 % 5, % 5, % 5, % 49, % 61,54 % BOKFØRT VERDI BOKFØRT EGEN- KAPITAL RESULTAT

36 68 NOTER TIL REGNSKAPET 69 TILKNYTTEDE SELSKAPER I MORSELSKAPET VURDERT ETTER KOSTMETODEN: KONSERNET / INVESTERING I ANDRE AKSJER OG ANDELER: SELSKAPETS NAVN Tromspotet AS FORR. _KONTOR Silsand EIERANDEL 33,98 % STEMME-_ AND. 33,98 % BOKFØRT VERDI 1 84 BOKFØRT EGENKAPI_TAL RESULTAT SELSKAPETS NAVN Økern Torghall SA Interfrukt SA Art Nor AS BOKFØRT VERDI Naustveien 17 AS 1 Div. øvrige aksjer og andeler 45 TILKNYTTEDE SELSKAPER I KONSERNET: SUM SELSKAPETS NAVN FORR. _KONTOR EIERANDEL KOSTPRIS BOKFØRT VERDI Tromspotet AS Lenvik 4,69 % KORTSIKTIGE PLASSERINGER: GRO Eiendom AS Meum Frukt og Grønt AS Telefrukt AS Sandefjord Sauherad 2,14 % 49, % 45, % SELSKAPETS NAVN Div. øvrige aksjer og andeler BOKFØRT VERDI 36 Kara Transport AS Vågsøy 5, % Blomstertorget AS Porsgrunn 5, % SUM TILKNYTTEDE SELSKAPER I KONSERNET: SELSKAPETS NAVN RESULTAT- ANDEL UTBYTTE /ANDRE ENDRINGER BOKFØRT VERDI I KONS._ REGNSK PR NOTE 7 MORSELSKAPET MELLOMVÆRENDE MED SELSKAP I SAMME KONSERN KUNDEFORDRINGER ANDRE KORTS. FORDR. Tromspotet AS GRO Eiendom AS Meum Frukt og Grønt AS Telefrukt AS Konsernselskaper Fusjonsfordringer på datterselskap Kara Transport AS Blomstertorget AS SUM LEVERANDØRGJELD ANNEN KORTS. GJELD Øvrige investeringer er vurdert etter laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Konsernselskaper MORSELSKAPET / INVESTERING I ANDRE AKSJER OG ANDELER: SELSKAPETS NAVN BOKFØRT VERDI Økern Torghall SA Stiftelsen Oppl.kontoret for Frukt & Grønt NOTE 8 FORDRINGER MED FORFALL SENERE ENN ETT ÅR SUM MORSELSKAPET MORSELSKAPET KONSERNET KORTSIKTIGE PLASSERINGER: Andre langsiktige fordringer SELSKAPETS NAVN BOKFØRT VERDI Lån til foretak i samme konsern Div. øvrige aksjer og andeler 36

37 7 NOTER TIL REGNSKAPET 71 NOTE 9 SKATTER SPESIFIKASJON AV GRUNNLAG FOR UTSATT SKATT: SKATT I MORSELSKAPET: Forskjeller som utlignes: Anleggsmidler ÅRETS SKATTEKOSTNAD FREMKOMMER SLIK: Omløpsmidler 4 Betalbar selskapsskatt 213 Brutto endring utsatt skatt i balansen ÅRETS TOTALE SKATTEKOSTNAD Gjeld Andre forskjeller SUM Utsatt skattefordel Skattesats 27% 28% AVSTEMMING SKATTEKOSTNAD OG SKATT BEREGNET MED NOMINELL SKATTESATS: Årets totale skattekostnad Skatt beregnet med nominell skattesats (28%) av resultat før skatt AVVIK SKATT I KONSERNREGNSKAPET: ÅRETS SKATTEKOSTNAD FREMKOMMER SLIK: Betalbar selskapsskatt Andre endringer AVVIKET FORKLARES MED: Brutto endring utsatt skatt i balansen ÅRETS TOTALE SKATTEKOSTNAD Effekt av endret skattesats beregning utsatt skatt Endring utsatt skatt på aksjeutbytte Skatt på permanente forskjeller SUM FORKLARING AVSTEMMING SKATTEKOSTNAD OG SKATT BEREGNET MED NOMINELL SKATTESATS: Årets totale skattekostnad Skatt beregnet med nominell skattesats (28%) av resultat før skatt BETALBAR SKATT I ÅRETS SKATTEKOSTNAD FREMKOMMER SLIK: AVVIK -6 3 Ordinært resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Endring midlertidige forskjeller GRUNNLAG BETALBAR SKATT Skatt, 28% BETALBAR SKATT I BALANSEN FREMKOMMER SLIK: Betalbar skatt på årets resultat Skatteeffekt av avgitt konsernbidrag BETALBAR SKATT I BALANSEN AVVIKET FORKLARES MED: Skatt på permanente forskjeller Skatt ikke balanseført utsatt skattefordel Effekt knyttet til forskjellig skatteprosent Endring skattesats Valuta og andre forskjeller SUM FORKLARING BETALBAR SKATT I BALANSEN FREMKOMMER SLIK: Ordinært resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Endring midlertidige forskjeller Endring fremførbart underskudd Grunnlag betalbar skatt Skatt, 28%

38 72 NOTER TIL REGNSKAPET 73 SPESIFIKASJON AV GRUNNLAG FOR UTSATT SKATT: NOTE 11 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON Forskjeller som utlignes: Anleggsmidler Omløpsmidler Gjeld Andre forskjeller SUM UTLIGNBARE MIDLERTIDIGE FORSKJELLER Ikke utlignbare midlertidige forskjeller Fremførbart underskudd Ikke balanseført fremførbart underskudd SUM IKKE UTLIGNBARE MIDLERTIDIGE FORSKJELLER SUM MIDLERTIDIGE FORSKJELLER Utsatt skattefordel Skattesats % % Selskapets aksjekapital, kr. 99, består av 33 aksjer à kr. 3. EIERSTRUKTUR Norgesgruppen ASA AS Banan Rema Industrier AS Macase AS AS Banan kontrolleres i sin helhet av styremedlem Kristian Nergaard med nærstående. Macase AS kontrolleres i sin helhet av administrerende direktør Stein Rune Flaen. KONTOR- KOMMUNE EIERANDEL 45,55 % 33,66 % 19,8 %,99 % NOTE 1 EGENKAPITAL NOTE 12 LANGSIKTIG GJELD - PANTSTILLELSER OG GARANTIER MORSELSKAPET KONSERNET MORSELSKAPET: SELSKAPETS NAVN EGENKAPITAL 1. JANUAR 213 Årets resultat Avsatt til utbytte EGENKAPITAL 31. DESEMBER 213 AKSJEKAPITAL OVERKURS ANNEN EK SUM Gjeld som forfaller senere enn 5 år Gjeld med forfall innen 5 år Gjeld til kredittinstitusjoner GJELD SOM ER SIKRET VED PANT O.L. Gjeld til kredittinstitusjoner (inkl. kortsiktig) KONSERNET: SELSKAPETS NAVN EGENKAPITAL 1. JANUAR 213 Egenkapitalendringer, valutadifferanser m.v. Årets resultat Avsatt til utbytte/minoritetens utbytteandel EGENKAPITAL 31. DESEMBER 213 AKSJEKAPITAL OVERKURS ANNEN EK MINORITETS- INTERESSE SUM Morselskapet har avgitt negativ pantsettelseserklæring til fordel for sitt totale engasjement hos DNB. I tillegg til morselskapet, har datterselskapet Bama Dagligvare Vestfold AS pantsatt kundefordringer, maskiner,transportmidler etc. inntil kr. 2 mill. for kundefordringer, og inntil kr. 1,7 mill. for driftsmidler som generell sikkerhet overfor DNB. Videre har datterselskapet Olav Aakre AS pantsatt eiendeler inntil kr som sikkerhet for kassekreditt. Pr var det ikke trukket på denne kassekreditten. Nyland Syd AS har stilt 1. prioritets pant i eiendom under ferdigstillelse med kr. 75 mill. Sandvik Transport AS har avgitt garanti overfor Telemark Fylkeskommune på kr. 1,367 mill. Nature s Management BV har i tillegg pantsatt fremtidige leieinntekter på selskapets eiendommer, samt mellomværende med _Nature s Pride BV og Nature s Pack BV. I tillegg inneholder låneavtalen klausuler knyttet til oppsigelse av leiekontrakt vedr. _Honderdland 7, Maasdijk og fremtidige endringer i selskapets eierskap. MORSELSKAPET KONSERNET BALANSEFØRT VERDI AV PANTSATTE EIENDELER Bygninger og tomter Maskiner, inventar etc. Kundefordringer Varebeholdning SUM

39 74 NOTER TIL REGNSKAPET REVISORS BERETNING NOTE 13 BUNDNE MIDLER I posten bankinnskudd inngår bundne midler med kr for morselskapet og kr for konsernet. NOTE 14 NÆRSTÅENDE PARTER Alle transaksjoner med konsernselskaper, tilknyttede selskaper og øvrige nærstående parter er gjennomført etter forretnings messige vilkår og prinsipper. Konsernet har en betydelig omsetning av varer til enkelte av eierselskapene og selskaper med relasjoner til disse. Morselskapets omsetning består i hovedsak av salg av varer og tjenester til datterselskapene. NOTE 15 VALUTATERMINKONTRAKTER OG RENTEBYTTEKONTRAKT VALUTATERMINKONTRAKTER Nature s Management BV sikrer kostnads- og inntektsstrømmer i utenlandsk valuta gjennom sikringsforretninger, primært forwardkontrakter. Ved årsskiftet hadde selskapet foretatt sikring av 15 mill. USD med innfrielse i 214. Innløsning av termin kontraktene per ville gitt konsernet et tap på NOK _ 2 mill. RENTEBYTTEKONTRAKT Nature s Management BV har langsiktige lån som i hovedsak er knyttet til flytende rente og er eksponert for endringer i kortsiktig rentenivå. Selskapet sikrer langsiktig gjeld mot rente svingninger gjennom rentebytteavtaler ( renteswaper ) der de konverterer flytende rente til fast rente. Per har Nature s Management BV fem rentebytte avtaler med negativ virkelig verdi på NOK, 36 mill. Selskapet betaler en flytende rente knyttet til EURIBOR på nominelt beløp pålydende NOK 21,2 mill ved årsskiftet, og mottar en fast rente knyttet til nominelt beløp på 3%. Rentebytteavtalene ble inngått i 213 og har en løpetid fra 5 til 1 år. Betaling og øvrige vilkår er tilsvarende som i låneavtalen. Realisert tap i 213 utgjør NOK 2,95 mill. og er ført over resultat. Urealisert tap på rentebytte avtaler vil føres over resultat i 214 og fremover. 75

40 76 REVISORS BERETNING BAMA gjør Norge ferskere og sunnere