Lomviens vinterøkologi dypdykk og diet i Barentshavet. Kjell Einar Erikstad, Tone Kristin Reiertsen m.fl.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lomviens vinterøkologi dypdykk og diet i Barentshavet. Kjell Einar Erikstad, Tone Kristin Reiertsen m.fl."

Transkript

1 Lomviens vinterøkologi dypdykk og diet i Barentshavet Kjell Einar Erikstad, Tone Kristin Reiertsen m.fl. SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, april 217

2 Bakgrunn og Målsetning Kritisk truet art Forhold gjennom vinteren har betydning for bl.a voksen overlevelsen Øke vår forståelse av lomviens høst- og vinter-økologi Utbredelse? Dykkeadferd? Diett? Stress-nivåer?

3 Hvordan? TDR loggere gjennom hele vinteren Dykkemønster, -dybde og frekvens Fjærprøver Stabile isotoper (trofisk nivå) Stress-nivåer Høst og vinter

4 Dykking og sesong Ankommer kolonien 2 feb Starter egglegging 15 mai Klekking 15 juli Forlater kolonien 1 aug Ungepass og myting 6 Ute på de åpne havet til 19 feb Maks dykkedyp alle dykk (m) Sesong syklus maks dykkedyp

5 Varighet og hastighet av dypdykk 3 Varighet av dykk i sekund A) Tid til de når maks dyp (sekund) Dykkedyp i meter Varighet av hele dykk ca 4 min for å nå ned til 15 m og komme seg opp igjen 14 B) 12 Tid de bruker ned til maks dyp ca 2 min Dykkedyp i meter

6 Dypdykk om vinteren Tid til de når maks dyp i sekund Dykkedyp (m) (kl 1:32-11:37) januar-februar august-september Maks dyp (m) Sekvens av dype dykk 1 dypdykk på en time Ett dykk tar ca 4 min og pause på min -2

7 Sesongmessige dykkemønster relatert til fjærprøver Januar og Februar Maks daglig dykkedyp (m) Maks daglig dykkedyp (m) Daglige dykk i perioden 1 Januar til 28 februar August og September Fjærprøver reflekterer sesong Koble SIA med dykkemønster i de to periodene høst og vinter Stress-nivåer (CORT) fra de samme fjærene Daglige dykk i perioden fra 1 August til 3 september

8 Stabile isotoper Fra ulike vevstyper (fjær i dette tilfellet) N 15 /N 14 og C 13 /C 12 Overføres på en forutsigbar måte fra byttedyr til predator N 15 /N 14 indikerer det trofiske nivået til byttedyr C 13 /C 12 indikerer også kilden (område)

9 Trofisk nivå og Stress N Høst Vinter Stresshormoner (CORT ng/g) C Beiter på et høyere trofiske nivå på høsten enn på vinteren Skifter fra fisk til dyreplankton 11 Mer stresset på vinteren enn på høsten

10 esongmessige forskjeller i dykkeadferd gjennom døgnet Høst (august-september) 5 Vinter (januar-februar) 5 Totalt antall dykk Totalt antall dykk Gjennomsnittlig maks dyp (m) Gjennomsnittlig maks dyp (m) Tid på døgnet Tid på døgnet

11 Utbredelse Lomvi høst og vinter Høst Vinter

12 Hvilke forhold er det i Barentshavet om høsten? Modellerte strømforhold, SST og salinitet i Barentshavet om høsten relatert til utbredelse av lomvi Forutsier 5-6 % av utbredelsen til lomvi

13 Drift av fiskelarver Strømforhold og influx av AW aggregering av -gruppe fisk (?) Prediktabelt matfat (?) Fra Myksvoll et al PLoS ONE

14 Sampling av stabile isotoper fra fisk og krepsdyr Videre planer: Sammenligne SI på ulike byttedyr med SI fra fjærprøver bestemme hvilket byttedyr de beiter på Samarbeid med HI Øke sampling til flere lomvikolonier HI s prosjekt Tibia (Trofiske interaksjoner i Barentshavet - skritt mot en integrert «Ecosystem Assessment»)

15 Oppsummering Prosjektet har gitt mye ny kunnskap om lomviens høst- og vinter-adferd Dypdykk om vinteren Mer stresset om vinteren Ulik diett høst og vinter Vinteren trolig en flaskehals Barentshavet et forutsigbart matfat om høsten Sårbart og viktig område

16 Takk for oppmerksomheten! Takk til: Jannie Friis Linnebjerg, Morten Frederiksen og Yann Tremblay Alexander Kitaysky og Alexis Will Samuel og Kevin Hodges Manuel Ballesteros Sigurd Benjaminsen Mette Skern-Mauritsen Elena Eriksen Frode Vikebø Mari Myksvoll Og feltassistenter på Hornøya

Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA

Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 Vi har god kunnskap om status til

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Resultater i store trekk

Resultater i store trekk SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011 Resultater i store trekk 2005-2010 Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt En gradvis opptrapping Oppstart i 2004 Lofoten-Barentshavet OLF (0.7 mill.) Utvidelse

Detaljer

Kjell Einar Erikstad (NINA), Sigurd Benjaminsen (NINA), Tone Kristin Reiertsen (NINA), Manuel Ballesteros (NINA), Hallvard Strøm (NP)

Kjell Einar Erikstad (NINA), Sigurd Benjaminsen (NINA), Tone Kristin Reiertsen (NINA), Manuel Ballesteros (NINA), Hallvard Strøm (NP) 1546 Modellering av svømmetrekket til lomvi (Uria aalge) fra Bjørnøya til norskekysten. Utvikling av ny metodikk for bruk av lysloggere (GLS),dykkeloggere (TDR) og sjøtemperaturer (SST) til kartlegging

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

Tareskogens betydning for sjøfugl

Tareskogens betydning for sjøfugl Tareskogens betydning for sjøfugl Svein Håkon Lorentsen, NINA Tycho Anker Nilssen Signe Christensen Dalsgaard, NINA Geir Systad, NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27. 28. april 2017 Tareskog

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum

UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP seminar, Bergen, 27.-28. april 217 Bestandsestimat 1964-1974 Einar Brun Lomvi 1964 1974 161,341 99,566-4,9 p.a. 2 Sjøfuglprosjektet

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

En tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen

En tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen En tilstandsrapport for SEAPOP pr 2017 Tycho Anker-Nilssen SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 SEAPOPs sjette seminar 1 Asker 2007 2 Sola 2009 3 Tromsø 2011 4 Trondheim 2013 5 Asker

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 Bestandsestimat

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen. SEAPOP seminar , Cecilie Østby, Miljødirektoratet

SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen. SEAPOP seminar , Cecilie Østby, Miljødirektoratet SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen SEAPOP seminar 15.04. 2015, Cecilie Østby, Miljødirektoratet SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen Miljødirektoratet - hvem er vi Vårt arbeid med sjøfugl SEAPOPs verdi

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Hva styrer lundebestandene i Nordøst-Atlanteren? Tycho Anker-Nilssen

Hva styrer lundebestandene i Nordøst-Atlanteren? Tycho Anker-Nilssen Hva styrer lundebestandene i Nordøst-Atlanteren? Tycho Anker-Nilssen SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 Lundens utbredelse 6 millioner par 7 % i NV-Atlanteren 93 % i NØ-Atlanteren

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

spekulasjoner om fremtidige

spekulasjoner om fremtidige Representantskapsmøte, Fiskebåt, Ålesund, 30.01.08 Klimaendring ng og norske fiskerier: r spekulasjoner om fremtidige endringer Ole Arve Misund Hvor var torsken under forrige istid resultater fra økologisk

Detaljer

og noen utfordringer for identifikasjon av SVO

og noen utfordringer for identifikasjon av SVO og noen utfordringer for identifikasjon av SVO (SVO = Særlig verdifulle og sårbare områder ) Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker NINA, Koordinator SEAPOP Menneskeskapte drivere Naturlig variasjon Overlevelse

Detaljer

Endringer i et fiskesamfunn på grunt vann, på den norske Skagerakkysten. Inger Aline Norberg Aanonsen, Tjärnö, 27 august 2019.

Endringer i et fiskesamfunn på grunt vann, på den norske Skagerakkysten. Inger Aline Norberg Aanonsen, Tjärnö, 27 august 2019. Endringer i et fiskesamfunn på grunt vann, på den norske Skagerakkysten Inger Aline Norberg Aanonsen, Tjärnö, 27 august 2019. Endring i fangstene av I-gruppe torsk Årsklasse-styrken til torsk var før 2002

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2016 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2016 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2016 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2016 Hekkesuksess Sett under ett ble heller ikke sommeren 2016 noe godt produksjonsår for norske sjøfugler (Tabell 1a), men flere bestander

Detaljer

Havørn i Nord-Norge. Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes

Havørn i Nord-Norge. Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes Havørn i Nord-Norge Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes På norskekysten ser man i dag stort sett med blide øyne på havørna, men det har ikke alltid vært slik. Den var lenge etterstrebet, og da den endelig

Detaljer

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk

Detaljer

Laksen i Sautso Hva er problemet og hva kan gjøres? Norwegian Institute for Nature Research

Laksen i Sautso Hva er problemet og hva kan gjøres? Norwegian Institute for Nature Research Laksen i Sautso Hva er problemet og hva kan gjøres? Oppsummering av utvikling Nedgang i tetthet av laksunger i Sautso fra og med 1985/1986 (lavmål på midten av 1990-tallet) Nedgang i fangst av voksen laks

Detaljer

Klappmyss i Norskehavet

Klappmyss i Norskehavet Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss

Detaljer

Rødrevprosjektet. Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad. Foto: Olav Strand, NINA

Rødrevprosjektet. Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad. Foto: Olav Strand, NINA Rødrevprosjektet Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad Foto: Olav Strand, NINA Rødreven en nøkkelart Tilpasningsdyktig En generalist i ordets rette forstand Positivt påvirket

Detaljer

Vil våre sjøfugler overleve?

Vil våre sjøfugler overleve? Vil våre sjøfugler overleve? Kjell Einar Erikstad og Tone Kristin Reiertsen Sjøfugl er i dag utsatt for en rekke negative påvirkninger både fra fiskeri, klima, forurensning og oljevirksomhet. Mange bestander

Detaljer

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall

Detaljer

Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012

Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012 Cecilie H. von Quillfeldt HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012 å være verdens fremste sjømatnasjon sikre et rent og rikt hav for kommende generasjoner å drive helhetlig og økosystembasert forvaltning

Detaljer

Hvorfor sliter laksen i Tana?

Hvorfor sliter laksen i Tana? Hvorfor sliter laksen i Tana? Morten Falkegård og Martin-A. Svenning Tanavassdraget har vært kjent som et av verdens beste laksevassdrag. De siste tiårene har imidlertid mengden laks avtatt i Tana, samtidig

Detaljer

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al. Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim et al. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Fiskesymposiet 2008. Stabile nitrogen og karbon-isotoper som hjelpemiddel til å avdekke fiskens ernæring og trofisk posisjon. Sigurd Rognerud, NIVA

Fiskesymposiet 2008. Stabile nitrogen og karbon-isotoper som hjelpemiddel til å avdekke fiskens ernæring og trofisk posisjon. Sigurd Rognerud, NIVA Fiskesymposiet 2008 Stabile nitrogen og karbon-isotoper som hjelpemiddel til å avdekke fiskens ernæring og trofisk posisjon Sigurd Rognerud, NIVA Stabile isotop analyser (SIA) - ny innsikt i økosystemers

Detaljer

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Behandlingsdødelighet. Hva vet vi og hva vet vi ikke?

Behandlingsdødelighet. Hva vet vi og hva vet vi ikke? Hva vet vi og hva vet vi ikke? Vi vet noe og det må vi jobbe svært nøyaktig og systematisk med, så er det mye vi ikke vet Behandlingsdødelighet betyr i de fleste tilfeller håndteringsdødelighet (sjeldent

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI.

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI. Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/9-2012 Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI. Jeg skal snakke om variasjon i Klima Fysisk havmiljø Planteplankton Dyreplankton

Detaljer

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Sognefjordkonferansen: «FISKETOM SOGNEFJORD hva nå?» 5 6 September 212 Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Stig Skreslet Professor Emeritus Fakultet

Detaljer

ØKOSYSTEMTOKT I NORSKEHAVET-BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006

ØKOSYSTEMTOKT I NORSKEHAVET-BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 ØKOSYSTEMTOKT I NORSKEHAVET-BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA DELUNDERSØKELSER OM LODDELARVER I BARENTSHAVET. FARTØY : F/F "Johan Hjort" TOKTNR. : 2006208 AVGANG : Tromsø 23. mai 2006. ANKOMST

Detaljer

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk

Detaljer

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Svein Håkon Lorentsen Norsk institutt for naturforskning, NINA Åpent møte om tarehøsting 19 september 2013 Case fokus sei, tareskog og toppskarv Studier av toppskarvenes

Detaljer

Erling Kvadsheim. Til: Olje- og energidepartementet v/gaute Erichsen

Erling Kvadsheim. Til: Olje- og energidepartementet v/gaute Erichsen Fra: Erling Kvadsheim Til: Erichsen Gaute Kopi: Egil Dragsund; Odd Willy Brude (DnV); Tore Killingland; Knut Thorvaldsen Emne: Reduksjon i miljøkonsekvens kystnært i Norskehavet som følge av bruk av capping

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank

Detaljer

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl.

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl. Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko

Detaljer

Sjøfuglbestandene stuper også i Trøndelag

Sjøfuglbestandene stuper også i Trøndelag Sjøfuglbestandene stuper også i Trøndelag Svein-Håkon Lorentsen Seniorforsker Norsk institutt for naturforskning (NINA) Trondheim Disposisjon Hvordan er tilstanden og hva påvirker livet i havet? Hva er

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet

Detaljer

FORELØPIG TOKTRAPPORT

FORELØPIG TOKTRAPPORT FORELØPIG TOKTRAPPORT Toktspesifikasjon Prosjekt: Prosjekt nr: 012518 Delprosjekt: Økosystem - effekter av Kongekrabbe Effekter på fiskesamfunn; Kongekrabbens effekt på overlevelse av gytte loddeegg. Tokt

Detaljer

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 NOTAT Dato: 1. oktober 2007 Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura SAK: Utfisking Frøylandsvatn 2007 Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 Innledning Utfiskingsprosjektet som

Detaljer

1616b Sjøfugl i Barentshavet - vurderinger av sårbare arter, bestander, områder og perioder basert på nyeste kunnskap (revidert utgave)

1616b Sjøfugl i Barentshavet - vurderinger av sårbare arter, bestander, områder og perioder basert på nyeste kunnskap (revidert utgave) 1616b Sjøfugl i Barentshavet - vurderinger av sårbare arter, bestander, områder og perioder basert på nyeste kunnskap (revidert utgave) Per Fauchald, Kjell Einar Erikstad, Tone Kristin Reiertsen NINAs

Detaljer

STATUS FOR NORSK VILLAKS

STATUS FOR NORSK VILLAKS STATUS FOR NORSK VILLAKS Eva B. Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva B. Thorstad Kjell Rong Utne

Detaljer

Nasjonal Miljøprøvebank. Vannforeningen 15. april 2015

Nasjonal Miljøprøvebank. Vannforeningen 15. april 2015 Nasjonal Miljøprøvebank Vannforeningen 15. april 2015 Tidskapsler for fremtidens miljøgiftproblemer Tenk om Vi finner en ny miljøgift - mulighet til en tidstrend! Vi oppdager noe via overvåking men prøvene

Detaljer

Nye metoder i sjøfuglforskningen

Nye metoder i sjøfuglforskningen 50 Nye metoder i sjøfuglforskningen Hallvard Strøm og Harald Steen Ny teknologi åpner for studier som gir detaljert kunnskap om sjøfuglens adferd og bevegelser gjennom året. SEAPOP-programmet har tatt

Detaljer

Vil våre sjøfugler overleve?

Vil våre sjøfugler overleve? Vil våre sjøfugler overleve? Kjell Einar Erikstad og Tone Kristin Reiertsen Sjøfugl er i dag utsatt for en rekke negative påvirkninger både fra fiskeri, klima, forurensning og oljevirksomhet. Mange bestander

Detaljer

Miljøverdi og sjøfugl

Miljøverdi og sjøfugl NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...

Detaljer

Bærekraftig bruk av kystsonen

Bærekraftig bruk av kystsonen Bærekraftig bruk av kystsonen Kunnskap for fremtidens vannforvaltning, SFT 15-16 april 2009 forutsetter en kunnskapsbasert forvaltning Et viktig område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling

Detaljer

CLAMI CLIENT LANGUAGE ASSESSMENT ON MOTIVATIONAL INTERVIEWING (CLAMI)SEGMENT UTVIKLET AV: MILLER, MOYERS, MANUEL, CHRISTOPER &AMRHEIN (2008)

CLAMI CLIENT LANGUAGE ASSESSMENT ON MOTIVATIONAL INTERVIEWING (CLAMI)SEGMENT UTVIKLET AV: MILLER, MOYERS, MANUEL, CHRISTOPER &AMRHEIN (2008) CLAMI CLIENT LANGUAGE ASSESSMENT ON MOTIVATIONAL INTERVIEWING (CLAMI)SEGMENT UTVIKLET AV: MILLER, MOYERS, MANUEL, CHRISTOPER &AMRHEIN (2008) HENSIKTEN MED CLAMI Hensikten med CLAMI er å kartlegge klientens

Detaljer

Om sjøfugl - for et rikere hav

Om sjøfugl - for et rikere hav SEAPOP Om sjøfugl - for et rikere hav Hvorfor fokus på sjøfugl? De er våre mest synlige havdyr! Hvorfor fokus på sjøfugl? De er våre mest synlige havdyr Høyt verdsatt naturressurs Stor andel av internasjonal

Detaljer

Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering?

Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering? Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering? Atle Harby, SINTEF Energiforskning 1 Vannføring og miljøforhold miljøforhold vannføring 2 Foto: Arne Jensen, NINA 3 4 5 Vannføring og miljøforhold

Detaljer

UTVIKLET FOR PROFESJONELT

UTVIKLET FOR PROFESJONELT UTVIKLET FOR PROFESJONELT REDNINGSPERSONELL SMART TEKNOLOGI. GOD STØTTE. ZOLL AED 3 BLS defibrillator er utviklet for profesjonelt redningspersonell og bidrar til at voksne og barn får raskere, enklere

Detaljer

Effekter av kongekrabben fiskesamfunn/bentiske egg. Nina Mikkelsen

Effekter av kongekrabben fiskesamfunn/bentiske egg. Nina Mikkelsen Effekter av kongekrabben fiskesamfunn/bentiske egg. Nina Mikkelsen Rekrutteringsdynamikk hos pelagisk fisk (2004-2008) Årsaker til variasjon i årsklassestyrke Høy dødelighet i de tidlige livsfaser hos

Detaljer

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Arter og utbredelse Sjøpattedyr er viktige toppredatorer i Barentshavet. Rundt 7 selarter og 17 hvalarter observeres jevnlig i havområdet, og de beiter på både

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Levendefangst i teiner ved lakseanlegg. Bjørn-Steinar Sæther Nofima

Levendefangst i teiner ved lakseanlegg. Bjørn-Steinar Sæther Nofima Levendefangst i teiner ved lakseanlegg Bjørn-Steinar Sæther Nofima Det fanges fisk nær oppdrettsanlegg Kunstig rev beskyttelse Tilgang til mat fôrspill eller byttedyr sei spiser pellets, torsk spiser sei

Detaljer

Lusetuben - status. Lars Helge Stien, Tim Dempster, Frode Oppedal. i samarbeid med

Lusetuben - status. Lars Helge Stien, Tim Dempster, Frode Oppedal. i samarbeid med Lusetuben - status Lars Helge Stien, Tim Dempster, Frode Oppedal i samarbeid med Daniel William Wright, Samantha Bui, Francisca Samsing, Alexios Glaropoulos, Egil Karlsbakk, Tone Vågseth, Jan Erik Fosseidengen,

Detaljer

Tenk å kunne se at evolusjon

Tenk å kunne se at evolusjon Synlig evolusjon hos sjøfugl Tone Kristin Reiertsen og Kjell Einar Erikstad Oppdagelsen av klimastyrte økologiske forskjeller mellom to fargevarianter av lomvi åpner for nye muligheter i evolusjonær forskning

Detaljer

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak Shad Mahlum Livshistorie: input til modell 10 stadier Prøver siste 3 stadier Hunner Bevegelige Fastsittende 40 til 52 dager livssyklus

Detaljer

Kanskje er det makrell nok til alle?

Kanskje er det makrell nok til alle? Kanskje er det makrell nok til alle? Norskehavets økosystem - pelagiske bestander, energistrøm gjennom næringsnettet og klimavirkninger Svein Sundby, Bjarte Bogstad, Petter Fossum, Harald Gjøsæter, Svein

Detaljer

Kraftutbygging i reinbeiteland. Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap

Kraftutbygging i reinbeiteland. Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap Kraftutbygging i reinbeiteland Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap Utbygginger og reinsdyr Samfunnet utvikler seg Trenger kraft Trenger kraftforsyninger Trenger

Detaljer

Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis.

Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis. Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis. Ønskelig, hvis mulig, å måle eventuelle effekter på enkeltarter av

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

Makrellforskning og makrellbestanden

Makrellforskning og makrellbestanden Makrellforskning og makrellbestanden Leif Nøttestad Seniorforsker og bestandsansvarlig Havforskningsinstituttet Årsmøte i Austevoll Fiskarlag 20. mai 2014 Makrellbestanden er den kommersielt mest verdifulle

Detaljer

Forvaltningsplan for raudåte

Forvaltningsplan for raudåte Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2008 Allerede tidlig i arbeidet med å telle opp sjøfugl og sjøfuglreir i overvåkingsfeltene på forsommeren 2008, ble det klart at denne hekkesesong

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA DET NORSKE VERITAS Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden DNVs referanse: 1-5HO2U3-TNRNO615-1 Rev.03, 13.05.2013 DET NORSKE VERITAS TM Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi

Detaljer

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring

Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen

Detaljer

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Ragnhild Hanche-Olsen Bakgrunn for tarmhelsefokus I 1 ble det registrert store mengder flytefeces

Detaljer

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter

Detaljer

Blåkveite. Innholdsfortegnelse

Blåkveite. Innholdsfortegnelse Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Lokaliteten: Måvær, Lurøy kommune. Som avtalt oversendes strømrapport for NS 9415 ved overflatestrøm på 5m og dimensjoneringsdyp på

Detaljer

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene? Fiskebåtredernes Forbund, Representantskapsmøte, 4. Februar 2010. Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene? Ole Arve Misund Effekter av seismikk - Ingen skade på fiskeegg og yngel

Detaljer

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen, Post-doc ved Havforskningsinstituttet AKVAgroup Bryne, 23.06.15 ind Korsøen Bakgrunn 2003-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for

Detaljer

SEAPOP PROSJEKTKATALOG 2005-2014

SEAPOP PROSJEKTKATALOG 2005-2014 SEAPOP PROSJEKTKATALOG 2005-2014 Katalogen omfatter alle delprosjekter som er gjennomført i SEAPOP. Beskrivelsene er i noen tilfeller forkortet, men de er ellers gjengitt omtrent slik prosjektene ble foreslått

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

How to keep the Barents Sea clean?

How to keep the Barents Sea clean? How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,

Detaljer

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Kristin Magnussen Kystens Energi 2014, Svolvær, 1. april 2014 Innhold i presentasjonen Hva menes med økosystemtjenester? Eksempler

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo

Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo Mål Avskaffe/redusere årviss masseforekomst av tuneflue i Ågårselva Aktører Kommuner, Hafslund/Borregård,

Detaljer

HI/SMM/SMEB TOKT NR SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT

HI/SMM/SMEB TOKT NR SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT HI/SMM/SMEB TOKT NR. 2002103 SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT Fartøy : F/F Michael Sars Avgang: Tromsø 8. april 2002 Ankomst: Bergen 25. april 2002 Område: Sokkelen fra Fugløybanken til Stavanger Formål : Finne

Detaljer