Tenk å kunne se at evolusjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tenk å kunne se at evolusjon"

Transkript

1 Synlig evolusjon hos sjøfugl Tone Kristin Reiertsen og Kjell Einar Erikstad Oppdagelsen av klimastyrte økologiske forskjeller mellom to fargevarianter av lomvi åpner for nye muligheter i evolusjonær forskning på sjøfugl. Studier av ringvien kan fortelle om både hastighet og retning på sjøfugls klimatilpasning. Den kan også avdekke egenskapene til klimavinnere og tapere. Tenk å kunne se at evolusjon foregår foran øynene dine? Tanken høres usannsynlig ut. Når vi hører ordet evolusjon tenker de fleste kanskje på artsdannelse, og noen tenker kanskje på Darwin, og at aper og mennesker hadde felles stamfar en gang for veldig lenge siden. Alt dette er evolusjon som skjer over lengre tid. De færreste tenker at evolusjon er noe som foregår også over kortere tidsrom. Heller ikke at det er mulig å se evolusjon i en sjøfuglbestand med det blotte øye. Men det er mulig, og i denne artikkelen skal vi forklare hvordan. Klimaendringer og evolusjon Klimaendringer er et stort tema i våre dager, og et viktig spørsmål er hvordan arter responderer og tilpasser seg. Effekter av klimaendringer er mange. Klimaendringer kan ødelegge arters vanlige leveområder. Dette kan skje enten direkte ved for eksempel flom eller andre ekstremvær-ødeleggelser, eller indirekte ved endring i næringstilgangen. En måte å respondere på er å endre utbredelse og eller trekkmønstre, til områder som er mer fordelaktige. En annen mulighet er at arter tilpasser seg der de allerede befinner seg. Dette kan skje ved at de endrer og tilpasser levesettet sitt etter de endringer som har funnet sted. Eksempelvis kan fugler endre tidspunktet for egglegging og når ungene klekker, slik at dette best mulig matcher mattilgangen. Forskjellige arter har ulik mulighet til slike endringer. Noen arter kan endre eggleggingstidspunktet med flere uker, mens andre ser ut til å være mer fiksert innenfor noen få dager. Dette kalles fenotypisk plastisitet, hvor artens/ bestandens gensammensetning (genotypen) på eggleggingstidspunktet har en større eller mindre grad av mulighet til å endre sitt utrykk (oppførsel eller utseende, kalles fenotype) under ulike miljøbetingelser (se faktaboks side 20). Hos enkelte spurvefugler er det derimot vist at ved tidligere vår på grunn av klimaendringer blir ikke eggleggingen tidlig nok slik at de klarer å matche det mest optimale eggleggingstidspunktet. I slike tilfeller vil den siste muligheten, bortsett fra bestandsnedgang og fare for utdøing, være artens evne til kortsiktige evolusjonære endringer og tilpasninger. Dette kalles mikroevolusjon og er endringer i gensammensetningen innad i bestander som skjer over korte tidsaspekt. Hvilken evne ulike arter har til dette er viktig for å forstå og kunne forutsi hva som vil skje med arter og bestander i fremtiden. Tre kriterier må være tilstede for å kunne dokumentere klimastyrt mikroevolusjon. Det første er å påvise og dokumentere et karaktertrekk som endres gjennom naturlig utvalg (fitness-relatert seleksjon). Det andre er bevis for at det er en link mellom dette karaktertrekket og endringer i klima. Til sist må det også dokumenteres en genetisk koblet endring i frekvensen av dette karaktertrekket innen bestanden over tid. Voksenoverlevelse hos arter som lever lenge kan være et slikt fitnessrelatert karaktertrekk ved at individer med ulike egenskaper overlever forskjellig under gitte miljøforhold. Ettersom miljøforholdene endrer seg vil ulike frekvenser av genotyper av individer innenfor en bestand overleve og føre til endringer i frekvensen av Ottar (1):

2 gensammensetningen i en bestand over tid. Alt dette høres vel og bra ut, men hvordan kan mikroevolusjon oppdages og dokumenteres? En vei å gå er å studere endringer i frekvensen av karaktertrekk og gensammensetning direkte med genetiske studier. Dette er veldig tid- og ressurskrevende og så langt lite anvendt i naturlige bestander av ville dyr. En enklere tilnærming er å studere et synlig trekk hos individene i en bestand som er genetisk forskjellig og som samtidig er direkte koblet mot andre viktige fitnessrelaterte karaktertrekk (kalles frekvens av fenotypisk genetiske markører). En slik fenotypisk genetisk markør kan være fargepolymorfisme. Dette er et fenomen som finnes hos enkelte arter, hvor individer i arten opptrer med genetisk forskjellige fargemorfer uavhengig av kjønn og alder. Dersom det kan dokumenteres klimarelaterte forskjeller i fitnessrelevante karaktertrekk mellom ulike fargemorfer, det vil si at ulike klimaforhold gjør at den ene fargetypen får flere etterkommere enn Hos sjøfugl arten lomvi finnes det to genetisk forskjellige fargevarianter. Den ene som kalles ringvi (øverst) har en hvit ring rundt øyet med en hvit stripe som går et stykke bakover nesten som en brille. Den andre fargevarianten (nederst) mangler denne hvite «brillen». Selv om arten lomvi også finnes i Stillehavet, opptrer dette fenomenet kun i NordAtlanteren. Foto: Tone Kristin Reiertsen. 18

3 den andre, kan de ulike fargemorfene brukes som fenotypiske genetiske markører for å visualisere potensielle mikroevolusjonære prosesser. Er ringvi bedre tilpasset et kaldt klima? Hos sjøfuglarten lomvi finnes det i Nord Atlanteren to forskjellige fargemorfer. Den ene har hvit ring rundt øynene, fulgt av en hvit stripe et stykke bakover hodet. Denne fargemorfen kalles ringvi, og er genetisk forskjellig fra den normale fargemorfen som mangler denne hvite øyeringen. Arten finnes også i Stillehavet, men der finnes ikke morfen ringvi. I flere årtier har forskere undret seg over fargemorfen ringvi, uten at de har klart å finne biologiske eller økologiske forskjeller mellom denne og den normale varianten. De parrer seg blant annet helt tilfeldig med hverandre. Imidlertid er det funnet at frekvensen av ringvi øker mot nord. På Isle of May i Skottland ligger frekvensen på ca. 5 %, på Hornøya i Øst-Finnmark er den ca. 30 %, og på Bjørnøya i Barentshavet hele 50 %. Dette har ført til teorier om at ringvi-morfen er bedre tilpasset et kaldere klima enn hva den normale morfen er. Individer av arten lomvi lever som de fleste sjøfugler lenge. Rekorden i Norge er 26 år, men det er sannsynlig at de også kan bli eldre enn dette. Først ved 4 5 års alder blir de kjønnsmodne og kan hekke for første gang. Lomvi legger kun ett egg per år. Egget legger den rett på ei berghylle, og etter at den har etablert seg på sin spesielle reirplass er den utrolig stedstrofast fra år til år, og flytter hverken til andre steder eller andre kolonier. De samme parene hekker på nøyaktig samme sted i fjellet år etter år. På Hornøya i Øst-Finnmark har man siden slutten av 1980 tallet overvåket voksenoverlevelsen til lomvi. Dette gjøres ved å sette individuelle kombinasjoner av fargede ringer på beina til et visst antall fugler, for så å følge dem år etter år og se om de kommer tilbake. Metodikken som brukes kalles fangst gjenfangst metode. Selve gjenfangsten er Frekvensen av ringvi i de ulike lomvibestandene i Nord Atlanteren følger en sør-nord gradient, hvor det blir flere ringvier lengre mot nord. For eksempel er frekvensen ca. 5 % på øya Isle of May i Skottland, ca. 30 % på Hornøya i øst Finnamark og hele 50 % på Bjørnøya. Gjentegnet etter Gaston og Jones 1998, av Manuel Ballesteros, NINA Tromsø. 19

4 egentlig gjensyn som gjøres ved å «lese» fargeringene med kikkert i fuglefjellet. Siden lomvien er veldig stedtrofast, kan en med stor nøyaktighet beregne overlevelsen til merkede individer ut ifra sannsynligheten for at man har sett dem igjen. For å kunne beregne om de voksne individene av lomvi og ringvi hadde forskjellig overlevelse fra år til år, og om klima på noen måte kunne forklare en eventuell forskjell i voksenoverlevelsen, ble en 27 år lang tidsserie med fangst-gjenfangst data på lomvi/ ringvi-individer benyttet. Resultatene viste at de to fargemorfene klart responderte ulikt på sjøtemperaturen i Barentshavet om vinteren. Ringvi viste en klar negativ respons ved at færre ringvier overlevde etter varme år, mens den normale morfen hadde en positiv respons med høy voksen-overlevelse etter varme år. Siden det vekslet mellom Mikroevolusjon og makroevolusjon: Alle bestander har en viss gensammensetning som varierer innenfor bestanden med en viss frekvens. Dette vil si at noen gensammensetninger er mer vanlig enn andre. Dersom det oppstår en endring i frekvensen av disse over tid på grunn av endringer i miljøet har man det som kalles mikroevolusjon. Dersom det skjer endringer i miljøforholdene (for eksempel klimaendringer), vil andre egenskaper, representert av andre gensammensetninger, bli favorisert. På denne måten kan klimaendringer skape mikroevolusjonære endringer innenfor bestander. En av de mest klassiske eksemplene innenfor evolusjonær biologi er evolusjonen til bjørkelurvemåleren Biston betularia. Det er en sommerfugl som finnes i to fargevarianter, en lys med hvite vinger spraglet med grått, og en ensfarget mørkebrun variant. Som en konsekvens av den industrielle revolusjonen i Storbritania ble det oppdaget flere av den mørke fargevarianten i områder med mye forurensning fra fabrikker. En så også at det var flere av den lyse fargevarianten i mer rene områder. Forklaringen var at i et rent miljø hadde den lyse fargevarienten en bedre kamuflasje, mens i et forurenset område var den mørke fargevarianten bedre kamuflert siden forurensningen «skitnet» til dens habitat. Fenomenet ble derfor kalt industriell melanisme. Det er det første studiet av Charles Darwin s naturlige seleksjon, og ble regnet som en av de klareste tilfellene på synlig mikroevolusjon. Over tid kan akkumulerte mikroevolusjonære endringer føre til dannelse av nye arter eller andre store evolusjonære endringer. Dette kalles da makroevolusjon. Forskjellen på mikroog makroevolusjon er derfor hvilken tidsskala evolusjonære endringer studeres på. Naturlig seleksjon: Kan også omtales som naturlig utvalg, og er den viktigste faktoren som forårsaker evolusjon. De best tilpassede individene i en bestand under gitte miljøforhold til enhver tid har de beste sjansene til å etterlate seg nye avkom. Det vil si at en får endringer i sammensetningen av genotyper som er fordelaktig i en bestand på grunn av endringer i miljøet. Fitness: Er et mål på den repoduktive suksessen de forskjellige individene eller grupper av individer har i en bestand. Det vil si hvor stort bidrag et individ med et gitt trekk i gjennomsnitt overfører til neste generasjon i forhold til andre individer i en bestand. Farge-polymorfisme: Fargepolymorfisme er forekomsten i en bestand av to eller flere distinkte fargevarianter, ofte kalt fargemorfer eller bare morfer, som er genetisk forskjellige og som ikke er koblet til kjønn eller alder. Genotype og Fenotype: Beskriver hvilke gener eller gensammensetninger et individ bærer på (genotype), og hva som kommer til uttrykk (fenotype). Fenotypisk plastisitet: Dette har med egenskapen til ulike genotyper som under ulike miljøbetingelser kan produsere ulike fenotyper. Ulike arter har forskjellig mulighet til å endre fenotypen sin som følge av miljøendringer. En sier at de har ulik grad av fenotypisk plastisitet. 20

5 kalde og varme år i hele tidsperioden var den gjennomsnittlige overlevelsen til de to morfene den samme gjennom hele denne tidsperioden. Dette støtter teoriene om at ringvi er bedre tilpasset et kaldere klima enn den normale morfen. I tillegg dekket dette funnet de to første kriteriene for å dokumentere klimastyrt mikroevolusjon, nemlig en kobling mellom klima og et sterkt fitnessrelatert karaktertrekk, nemlig voksenoverlevelse. En kunne imidlertid ikke finne at frekvensen av ringvi i bestanden hadde endret seg, som er et av kriteriene for å dokumentere mikroevolusjon. I årene hvor denne studien foregikk svingte sjøtemperaturen hele tiden rundt det samme gjennomsnittet, noe som betyr at man hadde naturlige årlige klima-svingninger. På den måten vil naturlige svingninger i klima holde andelen ringvi stabil. I senere tid har gjennomsnittet for sjøtemperaturen i Barentshavet vinterstid begynt å øke, og klimaet endrer seg. I fremtiden er det derfor et stort potensiale for at frekvensen av ringvi i bestanden vil endre seg som følge av et varmere Barentshav, og at det dermed vil bli færre ringvi å se på Hornøya. Storskalavariasjon i frekvensen av lomvi og ringvi Helt siden 1930 tallet da de første studiene av ringvi/lomvi fenomenet ble gjort, har frekvensen av de to morfene holdt seg stabil i de ulike koloniene der den har vært studert. Den geografiske fordelingen av morfene har blitt undersøkt fire ganger tidligere (1930-, 1950-, og 1980-tallet). Disse studiene viste at andelen ringvi i bestander følger en stabil geografisk gradient med økende frekvens av ringvier mot nord. Klimaet fluktuerte rundt et visst gjennomsnitt i de tiårene hvor undersøkelsene ble utført, noe som kan ha ført til at frekvensen holdt seg stabil. Siden den siste stor-skala undersøkelsen har det gjennomsnittlige klimaet endret seg, derfor er det mer sannsynlig at en kan finne endringer i frekvensen på en større skala nå. En slik storskala undersøkelse av frekvensen av ringvi i de Nord Atlantiske lomvibestandene gjennomføres derfor nå på nytt. Ulike familie-strategier På Hornøya har familier med rene eller blandede par av lomvi/ringvi blitt studert i tre år. Der fant en at selv om de to fargemorfene parrer seg tilfeldig med hverandre, hadde par av rene lomvi eller ringvi morfer lavere kroppsmasse og produserte unger med mindre kroppsstørrelse sammenlignet med kroppsmassen og ungestørrelsen til blandete par. Det kunne derfor se ut som blandede par greide seg bedre Årlig variasjon i voksenoverlevelse for den normale fargevarianten (fyllte prikker) og ringvi (åpne prikker) mellom 1989 og Den nederste linjen viser årlig variasjon i sjøtemperaturen i Barentshavet om vinteren. Etter Reiertsen, T. K., K. E. Erikstad, R. T. Barrett, H. Sandvik, and N. G. Yoccoz Climate fluctuations and differential survival of bridled and non-bridled Common Guillemots Uria aalge. Ecosphere 3(6):52. ES

6 22

7 enn parene som bestod av kun den ene morfen. Dersom kun sammenhengen mellom hekkeparametre slik som tidspunkt for egglegging, vekst og overlevelse av unger hos de to morfene hver for seg ble undersøkt, uten at partnerens morf ble tatt hensyn til, ble ingen forskjeller funnet. Dette tyder på at hekkestrategien til hver enkelt individ i stor grad styres av partnerens strategi, og at par med to strategier gjør det bedre ved å nyte godt av hverandres forskjellige evne til å disponere ressurser. Slike ulike strategier har potensiale til å kompensere for varierende miljøforhold, og vil på den måten opprettholde en stabil frekvens av de to morfene over tid, så lenge miljøforholdene svinger naturlig. Følgene av global oppvarming er at de naturlige svingningene i miljøforhold vil bli forstyrret. Dette vil også få konsekvenser for det finstemte samspillet som er opprettet mellom de to morfene hos lomvi, og kan føre til endringer i den stabiliteten som finnes i frekvensen av de to fargemorfene. Hva forteller ringviene oss? De to studiene nevnt ovenfor gir begge indikasjoner på hvordan klimastyrte Bilde side 22: På Hornøya nyter blandede par av ringvi og lomvi godt av hverandres ulike strategier til å disponere ressurser når de forsøker å bringe fram unger. Dette gir dem mulighet til å kompensere for årlige variasjoner i miljøforhold. Foto: Tone Kristin Reiertsen. mikroevolusjonære prosesser kan foregå i en bestand, og hvordan det er mulig å se det hele visuelt over korte tidsaspekt. Ved å følge med på den årlige ringvi-frekvensen i en bestand kan en se i hvilken retning og hvor raskt evolusjonære tilpasninger kan skje som følge av klimaendringer. Dette er viktig kunnskap, og viser hvordan og hvor raskt evolusjonære endringer kan foregå, til og med hos arter som lever lenge. Det store spørsmålet som imidlertid gjenstår er hvilke egenskaper det er ved ringvi- og lomvi-morfen som gjør at de overlever ulikt i kalde og varme år. Genet som bestemmer de to morfene er høyst sannsynlig et nøytralt gen som er koblet til andre gener for egenskaper som utvelges forskjellig under varme og kalde forhold. Dette kan være forskjeller i adferd og/eller fysiologi, som gjør den ene gruppen bedre tilpasset et visst klimaregime sammenlignet med den andre. Vi vet fortsatt ikke hva disse egenskapene er, og for å finne ut dette kreves det svært detaljerte studier på individ og familienivå. Vi har imidlertid indikasjoner om i hvilken retning vi bør lete etter svar. Effekten av sjøtemperatur på de to morfenes voksen-overlevelse i dette studiet var ikke direkte, men en effekt av sjøtemperaturen om vinteren to år tidligere. Dette kan tyde på en indirekte effekt på de to morfene gjennom for eksempel ulik diett eller utbredelse om vinteren. For å finne ut dette må en studere både diett og vinterutbredelse til ringvi og lomvi. Studier av vinterutbredelsen til lomvi fra Hornøya ved hjelp av små dataloggere (som har vært festet på en fotring hos fuglen gjennom et helt år) gir så langt ingen indikasjoner på at de bruker ulike områder. Også detaljstudier av diett viser ingen klare forskjeller. Forskjellene tyder derfor på å være rent fysiologiske. For å finne ut dette må en teste ulike fysiologiske responser under forskjellige miljøforhold. Slike studier kan i framtiden gi oss svar på hvilke mekanismer som forklarer forskjellene mellom de to morfene. Og når vi har disse svarene vil vi være et stort steg i retning av en bedre forståelse av hvilke egenskaper som er klima-vinnere eller -tapere. I tillegg til at vi bedre kan forstå hvordan og hvor raskt bestander og arter kan tilpasse seg miljø endringer evolusjonært. Kan studier av frekvensen av ringvi bidra til å gi svar forvaltningen trenger? Evolusjonære endringer og tilpasninger er også viktig i forvaltningen av arter og bestander. Men dette er ikke et tema det like ofte blir satt fokus på slik som mer typiske forvaltningsspørsmål, som eksempelvis regulering av kommersielt viktige eller truede arter. Paul R. Ehrlich sa: «Det er klart at aktiviteten til Homo sapiens dramatisk endrer den fremtidige kursen til biologisk evolusjon, men de mulige konsekvensene av dette for menneskeheten er mye mindre klart» (fritt oversatt). Dette peker på at det også er viktig for menneskeheten å innlemme evolusjonære studier i forvaltningen. En kobling av rene 23

8 økologiske studier med evolusjonære studier gjør dette mulig. Imidlertid har vi fortsatt dårlig forståelse for den økologiske basisen som ligger til grunn for å forstå evolusjonære potensial, da dette krever detaljrike studier. Kunnskap om evolusjonære tilpasninger som følge av klimaendringer hos toppredatorer som sjøfugl kan i ytterste konsekvens gi en pekepinn på vår egen fremtid i et klimaperspektiv. Sjøfugl er toppredatorer i det marine økosystemet. Endringer og havets helsetilstand vil alltid merkes sterkt på dette nivået, og arter øverst i havets næringskjede. Det er viktig å sette alt i en større sammenheng helt fra de fysiske endringer i havet forårsaket av klima, gjennom det marine økosystemet, og til effekten på sjøfugl og deres evolusjonære tilpasninger. Dette vil gi oss en forståelse av hva klimaeffekter på sjøfugl reflekterer av endringer i hele økosystemet. Litteratur: Birkhead TR Distribution of the bridled guillemot Uria aalge in the North Atlantic. Journal of zoology, London 202: Ehrlich RP Intervening in evolution: ethics and actions. Proceedings of Natural Academy Science, USA 98: Harris MP., Rothery P. & Wanless S Increase in frequency of the bridled morph of the Common guillemot Uria aalge on the Isle of May, : a return to former levels? Ibis 145: Kristensen DL., Erikstad KE., Reiertsen TK., Moum T Differential breeding investment in bridled and non-bridled common guillemots (Uria aalge): morph of the partner matters. Behavioural Ecology and Sociobiology 68: Reiertsen TK., Erikstad KE., Barrett RT., Sandvik H. og Yoccoz NG Climate fluctuations and differential survival of bridled and non-bridled Common guillemots Uria aalge. Ecosphere 3(6): 52. Roulin A The evolution, maintenance and adaptive function of genetic color polymorphism in birds. Biological Review 79: Tone Kristin Reiertsen er økolog og forsker og jobber ved Norsk Institutt for Naturforskning i Tromsø. Hun jobber med evolusjon og bestandsøkologi, demografi og livshistoriestrategi klima og miljø hos sjøfugl. E-post: tone.reiertsen@nina.no Kjell Einar Erikstad er økolog og senioforsker og jobber ved Norsk Institutt for Naturforskning i Tromsø. Han jobber med evolusjon og bestandsøkologi, demografi og livshistoriestrategi, og koblingen med klima og miljø hos sjøfugl. E-post: kjell.e.erikstad@nina.no 24

Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA

Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 Vi har god kunnskap om status til

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,

Detaljer

Krykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy sammenlignet med en tilsvarende registrering

Krykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy sammenlignet med en tilsvarende registrering Krykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy 21.5.18 sammenlignet med en tilsvarende registrering 29.5.05. Innledning ved Martin Eggen. Krykkje er oppført som sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

Lomviens vinterøkologi dypdykk og diet i Barentshavet. Kjell Einar Erikstad, Tone Kristin Reiertsen m.fl.

Lomviens vinterøkologi dypdykk og diet i Barentshavet. Kjell Einar Erikstad, Tone Kristin Reiertsen m.fl. Lomviens vinterøkologi dypdykk og diet i Barentshavet Kjell Einar Erikstad, Tone Kristin Reiertsen m.fl. SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 217 Bakgrunn og Målsetning Kritisk truet art

Detaljer

UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum

UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP seminar, Bergen, 27.-28. april 217 Bestandsestimat 1964-1974 Einar Brun Lomvi 1964 1974 161,341 99,566-4,9 p.a. 2 Sjøfuglprosjektet

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

Vil våre sjøfugler overleve?

Vil våre sjøfugler overleve? Vil våre sjøfugler overleve? Kjell Einar Erikstad og Tone Kristin Reiertsen Sjøfugl er i dag utsatt for en rekke negative påvirkninger både fra fiskeri, klima, forurensning og oljevirksomhet. Mange bestander

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Céleste Jacq, Jørgen Ødegård, Hans B. Bentsen og Bjarne Gjerde Havforskermøtet 2011 Trondheim Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk

Detaljer

Eksamen /4105N Økologi

Eksamen /4105N Økologi Eksamen 002 4105/4105N Økologi 08.12.2016 Tid/Time : 3 timer (12-15) Målform/Language : Sidetall/Pages : Hjelpemiddel/Aids : Merknader/Notes Vedlegg/Appendix : Bokmål/Nynorsk 7 med forsiden Ingen Prøven

Detaljer

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår

Detaljer

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Alle har vi vel hørt at tidlige påvirkninger er viktige for vår utvikling. Men gjelder det samme for fisker?

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen i Nordland Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012 Eli Rinde, Hartvig Christie (NIVA) 1 Oversikt Hvor finner en stortare og sukkertare? Hvor og hvorfor har tareskog

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Økologiske og genetiske prosesser i naturlige bestander

Økologiske og genetiske prosesser i naturlige bestander Økologiske og genetiske prosesser i naturlige bestander 140 Antall voksne individer 120 100 80 60 40 0 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 År Dr. Henrik Jensen Senter for bevaringsbiologi (CCB) NTNU, Trondheim

Detaljer

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 Bestandsestimat

Detaljer

spekulasjoner om fremtidige

spekulasjoner om fremtidige Representantskapsmøte, Fiskebåt, Ålesund, 30.01.08 Klimaendring ng og norske fiskerier: r spekulasjoner om fremtidige endringer Ole Arve Misund Hvor var torsken under forrige istid resultater fra økologisk

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

Med et øye på naturens tilstand. Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet Nr. 309 kr 65,

Med et øye på naturens tilstand. Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet Nr. 309 kr 65, Med et øye på naturens tilstand Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet 1 2016 Nr. 309 kr 65, Ansvarlig redaktør: Marit Anne Hauan Fagredaktør kultur og samfunn: Ivar Bjørklund

Detaljer

Fjellreven tilbake i Junkeren

Fjellreven tilbake i Junkeren Fjellreven tilbake i Junkeren Fjellreven tilbake i Junkeren Tidligere var fjellreven et vanlig syn i Saltfjellet og i Junkeren i Rana kommune. I løpet av de siste to årene har ni valper fra avlsprogrammet

Detaljer

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt

Detaljer

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Publisert 21.12.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt

Detaljer

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte:

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: 1. Dominansforhold 2. Multiple allel 3. Geninteraksjon 4. Genuttrykk

Detaljer

Utdrag fra Lærerplanen for naturfag vg1. Kompetansemål som undervisningsopplegget dekker er uthevet med rødt.

Utdrag fra Lærerplanen for naturfag vg1. Kompetansemål som undervisningsopplegget dekker er uthevet med rødt. Tittel: Å forske på naturen Utdrag fra Lærerplanen for naturfag vg1. Kompetansemål som undervisningsopplegget dekker er uthevet med rødt. Forskerspiren Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram

Detaljer

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser www.havmiljo.no Når ulykken truer miljøet i nord. Seminar 8. april 2014. Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet Viktige grep i helhetlig havforvaltning

Detaljer

FAKTA. Alkefuglene vårt motstykke til pingvinene ALKEFUGLENE er en klart definert gruppe sjøfugler. Alkefuglenes «røtter» granskes

FAKTA. Alkefuglene vårt motstykke til pingvinene ALKEFUGLENE er en klart definert gruppe sjøfugler. Alkefuglenes «røtter» granskes 11/1995 13-06-95 08:58 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210

Detaljer

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap St.meld. nr. 39; Klimautfordringene Regjeringen mener økt innsats i skogplanteforedlingen

Detaljer

BIO 1000 LAB-ØVELSE 2. Populasjonsgenetikk 20. september 2005

BIO 1000 LAB-ØVELSE 2. Populasjonsgenetikk 20. september 2005 Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 27. September 2005 i kassen utenfor labben. BIO 1000 LAB-ØVELSE 2 Populasjonsgenetikk 20. september 2005 Faglig ansvarlig: Eli K. Rueness Hovedansvarlig for

Detaljer

GEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation

GEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation GEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation Ada Gjermundsen Oktober 2017 Teleconnections El Niño-Southern Oscillation (ENSO): Periodisk variasjon (hvert 2-7 år) i havoverflatetemperaturer (El Niño) og

Detaljer

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen 12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Jørgen Ødegård og Celeste Jacq Nofima AHA Oppstartkonferanse Leikanger, april 2011 Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

Nedarving autosomal recessiv - en stor fordel i avl La oss på en forenklet måte se litt på hvordan denne defekten nedarves.

Nedarving autosomal recessiv - en stor fordel i avl La oss på en forenklet måte se litt på hvordan denne defekten nedarves. PRA (PROGRESSIV RETINAL ATROFI) Beskrivelse av øyesykdommen PRA Progressiv retinal Atrofi er en arvelig sykdom som finnes hos mange raser. Den arter seg i ulike former og framtrer til ulikt tidspunkt i

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker 1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Handlingsplan mot mink. Johan Danielsen

Handlingsplan mot mink. Johan Danielsen Handlingsplan mot mink Johan Danielsen Mink (Neovison vison) Innført til Norge for pelsdyravl på 1920-tallet Ville bestander av mink i norsk natur fra 1930-tallet I dag er arten etablert i hele Norge med

Detaljer

Nytt klima for sjøfugl?

Nytt klima for sjøfugl? På bare et par tiår har perspektivene for klimaets utvikling spredt en ny, men helt grunnleggende frykt. Da tenker vi ikke på frykten for at klodens mest avanserte samfunn ugjenkallelig ødelegger det naturgitte

Detaljer

Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge

Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge Eli Rinde, NIVA Avslutningsseminar «Klimaeffekter og nye miljøgifter nye metoder og ny kunnskap» 12. januar 2016, CIENS Eli Rinde 12.01.2016

Detaljer

Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Farlige kjemikalier og miljøeffekter Farlige kjemikalier og miljøeffekter Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/effekter-helse-miljo/farlige-kjemikalier-miljoeffekter/ Side 1 / 5 Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:

Detaljer

Notat om råd for fredning av sild i Nordfjord og Sognefjorden. Av Aril Slotte, Cecilie Kvamme, Jostein Røttingen og Florian Eggers

Notat om råd for fredning av sild i Nordfjord og Sognefjorden. Av Aril Slotte, Cecilie Kvamme, Jostein Røttingen og Florian Eggers Notat om råd for fredning av sild i Nordfjord og Sognefjorden Av Aril Slotte, Cecilie Kvamme, Jostein Røttingen og Florian Eggers Havforskningsinstituttet har i mange år hatt kjennskap til at det finnes

Detaljer

Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004

Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004 Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004 1 I marsvin er mørk pels farge (F) dominant over albino (f), og hår (K) dominant over langt hår (k). Genene for disse to egenskapene følger prinsippet om uavhengig

Detaljer

Vil våre sjøfugler overleve?

Vil våre sjøfugler overleve? Vil våre sjøfugler overleve? Kjell Einar Erikstad og Tone Kristin Reiertsen Sjøfugl er i dag utsatt for en rekke negative påvirkninger både fra fiskeri, klima, forurensning og oljevirksomhet. Mange bestander

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Tareskogens betydning for sjøfugl

Tareskogens betydning for sjøfugl Tareskogens betydning for sjøfugl Svein Håkon Lorentsen, NINA Tycho Anker Nilssen Signe Christensen Dalsgaard, NINA Geir Systad, NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27. 28. april 2017 Tareskog

Detaljer

Populasjonsgenomikk på torsk -et verktøy for identifisering av viktige genomiske regioner for oppdrettsnæringen.

Populasjonsgenomikk på torsk -et verktøy for identifisering av viktige genomiske regioner for oppdrettsnæringen. Programkonferansen HAVBRUK 2012, Stavanger, 16.-18. april 2012 Populasjonsgenomikk på torsk -et verktøy for identifisering av viktige genomiske regioner for oppdrettsnæringen. Paul R. Berga, Bastiaan Stara,

Detaljer

Livshistorie. Elv Hav.

Livshistorie. Elv Hav. Livshistorie Elv Hav Tana laksens livssyklus Tana er en av få gjenværende store elvesystem hvor det ennå eksister flere store bestander av Atlantisk laks (Niemelä et al. 2006; Vähä et al. 2007) Stor variasjon

Detaljer

Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Forvaltning av moskus på Dovrefjell 1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Detaljer

UNIVERSITETET I AGDER

UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN Emnekode: BI0105 Emnenavn: Genetikk og evolusjon Dato: 21. november 2011 Varighet: 2 timer Antall sider inkl. forside 8 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Merknader:

Detaljer

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 Forskerspiren Forskerspiren Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram ( - Naturfag i vidregående opplæring)

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Heuristisk søk 1. Prinsipper og metoder

Heuristisk søk 1. Prinsipper og metoder Heuristisk søk Prinsipper og metoder Oversikt Kombinatorisk optimering Lokalt søk og simulert størkning Populasjonsbasert søk Traveling sales person (TSP) Tromsø Bergen Stavanger Trondheim Oppdal Oslo

Detaljer

Evolusjonære prinsipper optimal tilpasning til miljøet

Evolusjonære prinsipper optimal tilpasning til miljøet Evolusjonære prinsipper optimal tilpasning til miljøet Dr.philos. Dag Viljen Poleszynski 2017 Grunnleggende forutsetninger 1. Evolusjon har funnet sted 2. DNA-kopiering en nøyaktig prosess 3. Alle arter

Detaljer

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle

Detaljer

Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering. Christian Jørgensen

Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering. Christian Jørgensen Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering Christian Jørgensen Bio100 - Fire deleksamener Deleksamen Maks poeng 1: Flervalg og kortsvar 20 2: Regneøvelse i Excel med rapport 20 3: Presentasjon

Detaljer

Fjellreven tilbake på Finse

Fjellreven tilbake på Finse Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Oversikt. Heuristisk søk 1. Kombinatorisk optimering Lokalt søk og simulert størkning Populasjonsbasert søk. Prinsipper og metoder

Oversikt. Heuristisk søk 1. Kombinatorisk optimering Lokalt søk og simulert størkning Populasjonsbasert søk. Prinsipper og metoder Oversikt Heuristisk søk Kombinatorisk optimering Lokalt søk og simulert størkning Populasjonsbasert søk Prinsipper og metoder Pål Sætrom Traveling sales person (TSP) Kombinatorisk optimering Trondheim

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform

Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform Forsker Åshild Ønvik Pedersen, Norsk Polarinstitutt Professor Mette M. svenning Kings Bay Kullkompani 100 år 13. desember 2016 1 Photo: M.M. Svenning,

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

Evolusjonens tvangstrøyer

Evolusjonens tvangstrøyer Evolusjonens tvangstrøyer Kjetil Lysne Voje Universitetet i Oslo volusjon foregår hele tida! Evolusjon er lett! Tre nødvendige ingredienser Variasjon Seleksjon Arvbarhet Tre nødvendige ingredienser

Detaljer

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: Grunnleggende om JHS HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Denne delen er her for å forklare det grunnleggende om Juvenil Huntington

Detaljer

KONKURRANSESTART. 3. og 4. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:

KONKURRANSESTART. 3. og 4. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL: 3. og 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går eller

Detaljer

Kulturell seleksjon. Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon?

Kulturell seleksjon. Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon? Kulturell seleksjon Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon? 1 Abstract Mange atferdsanalytikere snakker i dag om seleksjon på tre nivåer. Den mest grunnleggende form for seleksjon er

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Svåsand Bakgrunn Norge er verdens største produsent av atlantisk

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne

Detaljer

Status for sjøfuglene i Norge

Status for sjøfuglene i Norge 28 Status for sjøfuglene i Norge Svein-Håkon Lorentsen og Hallvard Strøm I tidligere tider ble sjøfuglene ofte brukt som veivisere til fiskefeltene. Store ansamlinger av sjøfugl ga fiskerne beskjed om

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

KONKURRANSESTART. 1. og 2. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:

KONKURRANSESTART. 1. og 2. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL: 1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går eller

Detaljer

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil 7-2008 Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt

Detaljer

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning 6.mai 2017, kontakt Randulf Øysæd;roysad@online.no Klassifisering av Kvina s laksebestand etter kvalitetsnorm for villaks. Så har rapporten over innblanding av oppdrettslaks

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

Hvordan kan reiselivet tilpasse seg et endret klima? Ida Marie Gildestad Sogndal

Hvordan kan reiselivet tilpasse seg et endret klima? Ida Marie Gildestad Sogndal Hvordan kan reiselivet tilpasse seg et endret klima? Ida Marie Gildestad Sogndal 21.02.2018 Hva vet vi om reiseliv og klimaendringer? www.vestforsk.no Klimaendringer ventes å gjøre Norge til

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Elgen og klimaet. Innhald

Elgen og klimaet. Innhald Elgen og klimaet Ivar Herfindal Erling Solberg Bernt-Erik Sæther Reidar Andersen Innhald Klima Klimaeffektar på hjortevilt, generelt Elg og klima, globalt Elg og klima frå siste istid Elg og klima i dag

Detaljer

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til

Detaljer

KONKURRANSESTART. 5., 6. og 7. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:

KONKURRANSESTART. 5., 6. og 7. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL: 5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går eller

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Svendsen et al., 2004 Quat. Sci. Rev. Tidligere klimaendringer har dramatisk påvirket utbredelsen

Detaljer

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge

Detaljer

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield.

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Det er gjennomført en rekke undersøkelser med deltakere i alderen 18 til 70 år, som beviste effektiviteten av dette produktet.

Detaljer

Fettstoffer og hjernen

Fettstoffer og hjernen Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Spesielle 'hjernefett' injeksjoner hjelper HSmus Direkte injeksjoner i hjernen til

Detaljer

FARGEGENETIKK. av Cecilie Schleer

FARGEGENETIKK. av Cecilie Schleer FARGEGENETIKK Del 1: Introduksjon til genetikk av Cecilie Schleer Genetikk er læren om biologisk arvelighet. For å få fullt utbytte av fargegenetikk er det helt essensielt å forstå de genetiske begrepene

Detaljer

Ulike tilnærminger til tradisjonell kunnskap

Ulike tilnærminger til tradisjonell kunnskap Foto: Solveig Joks Ulike tilnærminger til tradisjonell kunnskap Stine Rybråten «Tanalaksen og den tradisjonelle kunnskapen» Arbeidsseminar, Deanušaldi-Tanabru 25.05.2018 Presentasjonsoversikt Kort om egen

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 11

Løsningsforslag ST2301 Øving 11 Løsningsforslag ST230 Øving Kapittel 6 Exercise I en diploid populasjon i Wright-Fisher-modellen, hvor mange generasjoner tar det før 90% av heterozygotene er tapt? Antar at det er N individer i populasjonen

Detaljer