Effekter av kongekrabben fiskesamfunn/bentiske egg. Nina Mikkelsen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Effekter av kongekrabben fiskesamfunn/bentiske egg. Nina Mikkelsen"

Transkript

1 Effekter av kongekrabben fiskesamfunn/bentiske egg. Nina Mikkelsen

2 Rekrutteringsdynamikk hos pelagisk fisk ( )

3 Årsaker til variasjon i årsklassestyrke Høy dødelighet i de tidlige livsfaser hos lodde kan skyldes: Predasjon - i eggstadiet - i larvestadiet Fisk Kongekrabbe Dykkende fugl Sild

4 Rekrutteringsdynamikk hos pelagisk fisk ( ) Delprosjekt 1. Alternative rekrutteringsfunksjoner for lodde i Barentshavet. Delprosjekt 2. Eggkannibalisme hos lodde i Barentshavet. Delprosjekt 3. Predasjon fra kongekrabbe og fisk på demersale fiskeegg i felt. Delprosjekt 4. Eksperimentelt forsøk på predasjon fra kongekrabbe og fisk på demersale fiskeegg. Delprosjekt 5. Modellere effekter av predasjon i eggstadiet på rekruttering hos lodde i Barentshavet.

5 Delprosjekt 3: Formål 1. Undersøke og sammenlikne predasjon fra hyse og kongekrabbe på loddeegg. 2. Undersøke og sammenlikne predasjon fra kongekrabbe og torsk på rognkjeksegg. 3. Sammenlikne kongekrabbe som predator på loddegg og rognkjeksegg.

6 Delprosjekt 3. Databehov For å kunne kvantifisere predasjon på fiskeegg trenger jeg informasjon om: Mengde predatorer på utvalgt gytefelt Mengde egg på utvalgt gytefelt Numerisk respons Mageprøver av høy kvalitet fra predatoren Fordøyelsesrate hos predatorer For å kunne si noe om effekten av slik predasjon trenger jeg i tillegg informasjon om størrelsen på predator- og byttedyrbestanden.

7 Delprosjekt 3: Innsamling av data April Tokt i og ved Varangerfjorden April Tokt ved Finnmarkskysten. April Tokt ved Finnmarkskysten. April 2007.Tokt ved Finnmarkskysten.

8 Delmål Undersøke utbredelsen av kongekrabber ved noen tradisjonelle gytefelt for lodde. 2. Diettanalyser av kongekrabber fanget ved disse gytefeltene i perioden hvor loddeegg er tilgjengelig (mars-april). 3. Studere beiteatferd.

9 Undersøkelsesområde i 2003 (24/4-3/5) Lengdegrad kongekrabber ble samlet inn for mageanalyser Det ble tatt 2 rognprøver Breddegrad

10 Kongekrabbe som beiter på rognkjeksrogn

11 Resultater Mageanalyser av kongekrabber. Andel kongekrabber som hadde spist fiskeegg (%) Modne hunner Modne hanner Umodne n=37 n= 83 n= 42 n = antall mageprøver av kongekrabber analysert

12 Undersøkelsesområde 2005 (18/4-29/4) Study area

13 Gridsystem Lengdegrad Breddegrad

14 Eggmengde på gytefelt i 2005

15 Innsamlet materiale i Kongekrabber fordelt på kjønn Hanner Hunner Antall individer Antall krabber (n) CaLe <110 CaLe >110 CaLe < 110: Umodne CaLe > 110: Kjønnsmodne

16 Innsamlet materiale Kongekrabber stasjonsvis.

17 Foreløpige resultater: mageanalyser av kongekrabber 2005 Andel (%) kongekrabber som hadde spist fiskeegg n=12 n=19 n=1 n= Stasjonnummer n = antall mageprøver analysert

18 Foreløpige resultater: sammenlikning av eggpredatorene hyse og kongekrabbe ved en stasjon. St 428 Hyse Kongekrabbe Antall individer (n) Antall individer (n) Antall analysert Eggpredatorer

19 Bildet viser fragmenter av byttedyr funnet i en kongekrabbemage. Foto: Nina Mikkelsen

20 Bildet viser loddeegg funnet i kongekrabbemage Foto: Nina Mikkelsen

21 Foreløpige resultater St 428. Forekomst av ulike byttedyrgrupper hos kongekrabber P12 P11 P1 I5I4I3 I2 I1 P1: Børstemark P2: Krepsdyr P3: Muslinger P4: Fisk P5: Pigghuder P13 I0 P7 P6 P6: Nematoder P7: Snegler P8: Pølseormer P9: Bløtdyr P10: Hydrozoer P14 P5 P11: Foraminifer P12: Stein P2 P3 P4 P13: Loddeegg P14: Mosdyr

22 Foreløpige resultater St 428. Forekomst av ulike byttedyrgrupper hos hyse. P4 P3 P20P2P14 P13 P12 P1 P9 P7 P6 P5 P11 P1: Børstemark P2: Krepsdyr P3: Muslinger P4: Fisk P5: Pigghuder P6: Nematoder P7: Snegler P9: Bløtdyr P11: Foraminifer P12: Stein P13: Loddeegg P14: Mosdyr P20: Skjellsand iblandet rester av bunndyr

23 D1 D2 D3 D4 C1 C2 C3 C4 C5 B1 B2 B3 B4 B5 A1 A2 A3 A4 Høy eggtetthet Over 40 krabber Mindre enn 3 krabber Ikke undersøkt

24 Konklusjoner Kongekrabben har sin utbredelse i tid og rom på gytefelt til lodde og rognkjeks. Kongekrabben beiter på lodderogn. Kongekrabben beiter på rognkjeksrogn.

25 Delprosjekt 4. Eksperimentelt forsøk på predasjon fra kongekrabbe og fisk på demersale fiskeegg Formål: Estimere fordøyelseshastighet hos kongekrabbe og fisk som spiser lodde- og rognkjeksegg.

26 Foto: Nina Mikkelsen Stomach content four hours after ingestion

FORELØPIG TOKTRAPPORT

FORELØPIG TOKTRAPPORT FORELØPIG TOKTRAPPORT Toktspesifikasjon Prosjekt: Prosjekt nr: 012518 Delprosjekt: Økosystem - effekter av Kongekrabbe Effekter på fiskesamfunn; Kongekrabbens effekt på overlevelse av gytte loddeegg. Tokt

Detaljer

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008 St. meld. nr. 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008 Regjeringen har bevisst bygget opp bestanden gjennom en årrekke en beskatningsgrad på inntil 20 prosent

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

72.75$33257Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã TOKTNR.: AVGANG: Bodø 07 juni ANKOMST: Tromsø 06 juli Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø.

72.75$33257Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã TOKTNR.: AVGANG: Bodø 07 juni ANKOMST: Tromsø 06 juli Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø. Ã Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã Ã 3HODJLVNÃ6HNVMRQÃ Ã 72.75$33257Ã FARTØY: TOKTNR.: 2002107 AVGANG: Bodø 07 juni 2002 ANKOMST: Tromsø 06 juli 2002 OMRÅDE: Barentshavet fra 17 Ø til Ø. 'HWÃEOHÃLNNHÃJMRUWÃXQGHUV

Detaljer

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET 31.08.2007 Av: Erik Olsen, Toktleder G.O. Sars Denne rapporten gir en gjennomgang av status og foreløpige resultater fra det felles

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

ØKOSYSTEMTOKT I NORSKEHAVET-BARENTSHAVET MAI 2005

ØKOSYSTEMTOKT I NORSKEHAVET-BARENTSHAVET MAI 2005 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 11-2005 ØKOSYSTEMTOKT I NORSKEHAVET-BARENTSHAVET MAI 2005 TOKTRAPPORT FRA DELUNDERSØKELSER OM UNGSILD OG LODDELARVER I BARENTSHAVET. FARTØY : F/F

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA ØKOTOKT JUNI 2004 I BARENTSHAVET

TOKTRAPPORT FRA ØKOTOKT JUNI 2004 I BARENTSHAVET Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 2-2004 TOKTRAPPORT FRA ØKOTOKT JUNI 2004 I BARENTSHAVET FARTØY : F/F "Håkon Mosby" TOKTNR. : 2004612 AVGANG : Tromsø 10. juni 2004. ANKOMST : Tromsø

Detaljer

O-gruppe sild/lunde interaksjoner, næring og adferd. Lokalisering av et av gytefeltene til Gonatus fabricii.

O-gruppe sild/lunde interaksjoner, næring og adferd. Lokalisering av et av gytefeltene til Gonatus fabricii. HI/SMM!SBO TOICf NR 1996108 O-gruppe sild/lunde interaksjoner, næring og adferd. Lokalisering av et av gytefeltene til Gonatus fabricii. INTERN TOI

Detaljer

Tareskogens betydning for sjøfugl

Tareskogens betydning for sjøfugl Tareskogens betydning for sjøfugl Svein Håkon Lorentsen, NINA Tycho Anker Nilssen Signe Christensen Dalsgaard, NINA Geir Systad, NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27. 28. april 2017 Tareskog

Detaljer

Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer

Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer Tore Haug og Ulf Lindstrøm Vågehvalen er et stort pattedyr selv om den er vår minste bardehval. Et stort, varmblodig dyr som lever i et kaldt hav trenger mye mat,

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr.

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr. Til: Geir Lenes Fra: Dato: 2014-10-30 5.16 Miljøovervåking og miljøoppfølging Miljøovervåkingsprogrammene som allerede etablert i fjordystemene i Kirknes vil være naturlig å videreføre gjennom HMS/KS-

Detaljer

Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø. Det var ikke gitt tillatelse til å undersøke sør for N i russisk økonomisk sone (RØS)

Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø. Det var ikke gitt tillatelse til å undersøke sør for N i russisk økonomisk sone (RØS) HAVFORSKNINGINSTITUTTET Pelagisk Seksjon TOKTRAPPORT FARTØY: TOKTNR.: 2001108 AVGANG: Bodø 04 juni 2001. ANKOMST: Tromsø 25 juni 2001. OMRÅDE: Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø. Det var ikke gitt tillatelse

Detaljer

Klappmyss i Norskehavet

Klappmyss i Norskehavet Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss

Detaljer

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Foreløpige tall, sist oppdatert 25.01.05. INNHOLD Figurer: Figur 1: Totale landinger i Norge (norsk og utenlandsk) i 1000

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET PROS JEKTRAPPORT A ISSN 0071-5638 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MIUØ - RESSURS - HAVBRUK Nordnesgt. 50 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 5523 85 00 Faks: 55 23 853 1 Forslmingsstasjonen Austevoil Matre Flødevigen

Detaljer

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 2002

Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 2002 Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 22 Tilleggsrapport for 21 til NINA oppdragsmelding 677 Utredning av konsekvenser for marine dykkender og laksesmolt ved masseuttak i munningen av Verdalselva. Tillegget

Detaljer

Fisk og andre dyr i havet

Fisk og andre dyr i havet Nå skal du få lære litt om noen av fiskene og de andre dyrene som lever i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» Hvilke dyr kjente du igjen på filmen? I havet lever det mange forskjellige

Detaljer

ØKOSYSTEMTOKT I NORSKEHAVET-BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006

ØKOSYSTEMTOKT I NORSKEHAVET-BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 ØKOSYSTEMTOKT I NORSKEHAVET-BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA DELUNDERSØKELSER OM LODDELARVER I BARENTSHAVET. FARTØY : F/F "Johan Hjort" TOKTNR. : 2006208 AVGANG : Tromsø 23. mai 2006. ANKOMST

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen i Nordland Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012 Eli Rinde, Hartvig Christie (NIVA) 1 Oversikt Hvor finner en stortare og sukkertare? Hvor og hvorfor har tareskog

Detaljer

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Årets sildelarvetokt sammen med et gytetokt i Rogaland viser at det var lite gyting på de sørlige gytefelta

Detaljer

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O FAKTQ)Y : F/F "G.O.Sars" AVGANG : Troms@, 10. juli 1977 ANKOMST: Bergen, 27. juli 1977 OMRADE : FORMAL : Barentshavet Kartlegge utbredelse og mengde av lodde. PERSONELL: A. Aglen, T. Antonsen, L. Askeland,

Detaljer

INTERN T~TRAPPORT. F/F "Eldjarn" FARTØY: TOKTNUMMER: Bodø 5. mai 1984 kl AVGANG: Tromsø 19. mai 1984 kl ANKOMST:

INTERN T~TRAPPORT. F/F Eldjarn FARTØY: TOKTNUMMER: Bodø 5. mai 1984 kl AVGANG: Tromsø 19. mai 1984 kl ANKOMST: INTERN T~TRAPPORT FARTØY: TOKTNUMMER: AVGANG: ANKOMST: OMRADE: PERSONELL: FORMAL: F/F "Eldjarn" 8 Bodø 5. mai 1984 kl. 1600 Tromsø 19. mai 1984 kl. 2000 Vestfjorden-Røst, Lofotens ytterside -Vesterålen

Detaljer

Levesett og biologi smolt.

Levesett og biologi smolt. Levesett og biologi Laksen er en anadrom art. Det vil si at de som unge vandrer fra elva og ut i havet for å finne næring, og som voksne vender de tilbake til elva for å gyte. Bare en liten andel av verdens

Detaljer

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT HI/SMM/SMEB TOKT NR. 2003608 TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT Fartøy : F/F Håkon Mosby Avgang: Ålesund 11. april 2003 Ankomst: Bergen 21. april 2003 Område: Sokkelen fra Malangsgrunnen til Fedje Formål : Finne

Detaljer

Bestandsvurderinger av kongekrabbe i 2010

Bestandsvurderinger av kongekrabbe i 2010 Bestandsvurderinger av kongekrabbe i 21 Introduksjon Sommeren 21 ble grensene for det kvoteregulerte området i fisket etter kongekrabbe endret ved at grensen midt i Porsangerfjorden ble fjernet og at den

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003 TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 23 F/F Håkon Mosby tokt nr: 2369 Periode: 22. april 4. mai 23. Område: Formål: Personell: Instr.pers.: Nordlige Nordsjøen. Kartlegge utbredelse og mengde

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Marin verneplan - med hovedfokus på Saltstraumen

Marin verneplan - med hovedfokus på Saltstraumen Marin verneplan - med hovedfokus på Saltstraumen BM-samling, Saltstraumen hotell 12.juni 2012 Gunhild Garte Nervold Fylkesmannen i Nordland Amfipode på dødmannshånd, Saltstraumen. Foto: Lill Haugen 2010

Detaljer

FREKVENS AV EMBRYONAL FEILUTVIKLING HOS SILD (Clupea harengus) FRA EN DIOKSINFORURENSET FJORD (FRIERFJORDEN, TELEMARK)

FREKVENS AV EMBRYONAL FEILUTVIKLING HOS SILD (Clupea harengus) FRA EN DIOKSINFORURENSET FJORD (FRIERFJORDEN, TELEMARK) FREKVENS AV EMBRYONAL FEILUTVIKLING HOS SILD (Clupea harengus) FRA EN DIOKSINFORURENSET FJORD (FRIERFJORDEN, TELEMARK) Incidence of embryonic malformation in herring (Clupea harengus) from a fjord poluted

Detaljer

SJØPATTEDYR - FLERBESTANDSMODELLER

SJØPATTEDYR - FLERBESTANDSMODELLER HAVFORSKNNGSNSTTUTTET RAPPORT FRA SENTER FOR MARNE RESSURSER NR. S 1993 SSN 0804-2136. Øyvind Ulltang: SJØPATTEDYR - FLERBESTANDSMODELLER (Sluttrapport NFFR-prosjekt nr. 4001 701.248) HAVFORSKNNGSNSTTUTTET

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015

Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015 Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015 Pelagisk Forening 2 mai 2013 Sigurd Tjelmeland sigurd@imr.no Forvalting av lodde: Opprørt farvatn Den noverande

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv

FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv FARTØYGRUPPER Bedriftsøkonomisk perspektiv Tabell G 10 Fartøygruppe 001 Konvensjonelle kystfiskefartøy under 11 meter hjemmelslengde R.01 Driftsinntekter 1 137 362 B.01 Fisketillatelser 172 742 B.02 Fiskefartøy

Detaljer

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene? Fiskebåtredernes Forbund, Representantskapsmøte, 4. Februar 2010. Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene? Ole Arve Misund Effekter av seismikk - Ingen skade på fiskeegg og yngel

Detaljer

UNDERSØKELSER PA LODDAS GYTEFELT I 1974

UNDERSØKELSER PA LODDAS GYTEFELT I 1974 UNDERSØKELSER PA LODDAS GYTEFELT I 1974 [Investigations at the spawning grounds of capelin in 19741 Av J. GJØSÆTER, K. HANSEN, R. SÆTRE og T. WESTERGAARD Fiskeridirektortets Havforskningsinstitutt ABSTRACT

Detaljer

Livshistorie. Elv Hav.

Livshistorie. Elv Hav. Livshistorie Elv Hav Tana laksens livssyklus Tana er en av få gjenværende store elvesystem hvor det ennå eksister flere store bestander av Atlantisk laks (Niemelä et al. 2006; Vähä et al. 2007) Stor variasjon

Detaljer

Bunndyr i Barentshavet

Bunndyr i Barentshavet Bunndyr i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Bunndyr i Barentshavet Publisert 20.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De største mengdene bunndyr i Barentshavet

Detaljer

FORSKNINGSPLAN. Økosystem-effekter av Kongekrabbe

FORSKNINGSPLAN. Økosystem-effekter av Kongekrabbe FORSKNINGSPLAN Økosystem-effekter av Kongekrabbe Innhold: Forord Sammendrag Bakgrunn Hovedmål Prioriterte forskningsoppgaver Milepæler Grenseflater mot annen kartlegging og forskningsaktivitet Referanser

Detaljer

Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet

Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet NOTAT 28. april 17 Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet Bakgrunn for oppdraget Kartleggingen er bestilt av Kistefos Museet ved Pål

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Hvor mange og hva spiser de? Kjell Tormod Nilssen Havforskningsinstituttet FORVALTNING AV KYSTSEL I St. meld. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk slås det

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT. Fartøy: "F/F Michael Sars" Avgang: Tromsø 5 april Ankomst: Tromsø 17 april

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT. Fartøy: F/F Michael Sars Avgang: Tromsø 5 april Ankomst: Tromsø 17 april FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT Fartøy: Avgang: Ankomst: Område: Formål: Mannskap: "F/F Michael Sars" Tromsø 5 april 1988 Tromsø 17 april Kysten av Troms og Finnmark Undersøkje

Detaljer

FHF sin satsing på kunstig agn

FHF sin satsing på kunstig agn FHF sin satsing på kunstig agn Roar Pedersen Fagsjef FHF Ålesund Hvorfor satser FHF på utvikling av et kunstig agn? Fiskernes agnforsyning solgte i 2015 i overkant av 10 000 tonn med agn. Agnforbruket

Detaljer

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Harald Loeng og Geir Ottersen Økosystemet i Barentshavet er et av de rikeste, reneste og mest produktive havområder i verden. Men det er sårbart,

Detaljer

HI/SMM/SMEB TOKT NR SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT

HI/SMM/SMEB TOKT NR SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT HI/SMM/SMEB TOKT NR. 2002103 SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT Fartøy : F/F Michael Sars Avgang: Tromsø 8. april 2002 Ankomst: Bergen 25. april 2002 Område: Sokkelen fra Fugløybanken til Stavanger Formål : Finne

Detaljer

FOR "G.O.SARSV,"JOHAN HJORT" OG "MICHAEL SARS"

FOR G.O.SARSV,JOHAN HJORT OG MICHAEL SARS REVIDERT TOKTPROGRAM PR. 12.03.1993 FOR "G.O.SARSV,"JOHAN HJORT" OG "MICHAEL SARS" 1993 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Nr. %Id Område - Undersøkelser Ansvarlig 1 5 januar- 12 februar Barentshavet. Lodde-, torske-

Detaljer

Status for de pelagiske bestandene

Status for de pelagiske bestandene Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander

Detaljer

Diett og posisjoner i næringsnettet til torskefisk i Ullsfjord

Diett og posisjoner i næringsnettet til torskefisk i Ullsfjord NORGES FISKERIHØGSKOLE Diett og posisjoner i næringsnettet til torskefisk i Ullsfjord Ina Kolsum Mastergradsoppgave i fiskeri- og havbruksvitenskap Studieretning - Fiskeribiologi (0 stp) Mai 011 Sammendrag

Detaljer

FORVALTNING AV KONGEKRABBE PROBLEMNOTAT 1

FORVALTNING AV KONGEKRABBE PROBLEMNOTAT 1 FORVALTNING AV KONGEKRABBE PROBLEMNOTAT 1 l FORORD På 60-tallet satte russerne ut kongekrabbe i Barentshavet. Denne vandret vestover, og fra slutten av 80-årene ble det stadig oftere rapportert om bifangster

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2004

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2004 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 153-6294/Nr. 3-24 TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 24 F/F Håkon Mosby tokt nr: 2469 Periode: 28. april 1. mai 23. Område: Formål: Personell: Instr.pers.:

Detaljer

Are Dommasnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. og BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole

Are Dommasnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. og BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole 6. LODDA I BARENTSHAVET Are Dommasnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole 6.1. UTBREDELSE Lodda i Barentshavet utgjør antagelig en enhetlig bestand. O Den

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

TOKTRAPPORT - Loddelarvetokt

TOKTRAPPORT - Loddelarvetokt HAVFORSKNINGINSTITUTTET Pelagisk Seksjon TOKTRAPPORT - Loddelarvetokt FARTØY : F/F "Sarsen" TOKTNR. : 2003007 AVGANG : Tromsø 10. juni 2003. ANKOMST : Tromsø 27. juni 2003. OMRÅDE : Barentshavet fra 18

Detaljer

Blåkveite. Innholdsfortegnelse

Blåkveite. Innholdsfortegnelse Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Tiltak for å styrke elvemuslingen i Kampåa Nes kommune Akershus fylke Årsrapport 2011

Tiltak for å styrke elvemuslingen i Kampåa Nes kommune Akershus fylke Årsrapport 2011 Notat Dato: 05.12.2011 Til: Terje Wivestad, Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fra: Kjell Sandaas, Naturfaglige konsulenttjenester og Jørn Enerud, Fisk- og miljøundersøkelser. Tiltak

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen Råd for tobisfiske i norsk sone i 2013 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 2013 Espen Johnsen M/S Eros 13. mai 2013 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt

Detaljer

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri

Detaljer

How to keep the Barents Sea clean?

How to keep the Barents Sea clean? How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for elvemusling

Nasjonalt overvåkingsprogram for elvemusling Nasjonalt overvåkingsprogram for elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar Stjørdal, januar 12 Nasjonalt overvåkingsprogram Innhold 1. Bakgrunn 2. Vassdrag i overvåkingen 3. Undersøkelsesprogram

Detaljer

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Seminar om HP trua arter og naturtyper, prioriterte arter og utvalgte naturtyper 11. mars 2011, Svein Båtvik Rødlista 2010, hovedtall,

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2000

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2000 TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2000 F/F "Michael Sars" tokt nr: 2000105 Periode: 26. april- 9. mai 2000. Område: Nordlige Nordsjøen. Formål: Kartlegge utbredelse og mengde av O-gruppe

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT. F/F "Johan Ruud" FARTØY: TromsØ, 24 juni 1982 kl. 10~0 AVGANG: Tromsø, 30 juli 1982 kl.

HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT. F/F Johan Ruud FARTØY: TromsØ, 24 juni 1982 kl. 10~0 AVGANG: Tromsø, 30 juli 1982 kl. HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: PERSONELL: FORMAL: OMRADE: F/F "Johan Ruud" TromsØ, 24 juni 1982 kl. 10~0 Tromsø, 30 juli 1982 kl. 1700 I. Alquist (til 11 juli), H. BjØrke

Detaljer

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,

Detaljer

Ressursforskning på lodde. Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør

Ressursforskning på lodde. Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør Ressursforskning på lodde Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør 05.12.2017 Barentshavslodde bestandsmåling og forvalting Basert på akustisk tokt i september (del av økosystemtokt,

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT. F/F "Eldjarn" FARTØY. Kirkenes 28. april 1986 Kirkenes, 16. mai for personellskifte.

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT. F/F Eldjarn FARTØY. Kirkenes 28. april 1986 Kirkenes, 16. mai for personellskifte. FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANLØP ANLØP ANKOMST OMRADE F/F "Eldjarn" Kirkenes 28. april 1986 Kirkenes, 16. mai for personellskifte. Kirkenes, 26. mai for

Detaljer

HYQH"Ã. 'HQÃGnUOLJHÃVDPPHQKHQJHQÃPHOORPÃHQÃJ\WHEHVWDQGVÃVW UUHOVHÃPnOWÃLÃ

HYQHÃ. 'HQÃGnUOLJHÃVDPPHQKHQJHQÃPHOORPÃHQÃJ\WHEHVWDQGVÃVW UUHOVHÃPnOWÃLÃ /HYHUYHNWHQÃLÃHQÃJ\WHEHVWDQGÃÃHWÃJRGWÃPnOÃIRUÃGHQVÃUHSURGXVHUHQGHÃ HYQH"Ã 7DUDÃ0DUVKDOOÃRJÃ2ODYÃ6LJXUGÃ.MHVEXÃ 'HQÃGnUOLJHÃVDPPHQKHQJHQÃPHOORPÃHQÃJ\WHEHVWDQGVÃVW UUHOVHÃPnOWÃLÃ WRQQÃILVNÃRJÃDQWDOOÃLQGLYLGHUÃDYÃHQÃXWNOHNNHWÃnUVNODVVHÃVRPÃRYHUOHYHUÃ

Detaljer

FJORD I NORD TOKTET til Kaldfjord, Repparfjord og Porsangerfjorden med G.O. Sars

FJORD I NORD TOKTET til Kaldfjord, Repparfjord og Porsangerfjorden med G.O. Sars FJORD I NORD TOKTET til Kaldfjord, Repparfjord og Porsangerfjorden 24.11. 01.1216 med G.O. Sars Toktet er i regi av havforskningsinstituttet i samarbeid med andre institutter fra Framsenteret: Universitetet

Detaljer

Utvikling av teinebasert fiskeri og levende fangst for den mindre kystflåten

Utvikling av teinebasert fiskeri og levende fangst for den mindre kystflåten Forprosjekt Utvikling av teinebasert fiskeri og levende fangst for den mindre kystflåten Av Dag M. Furevik, S. Løkkeborg, J. Saltskår og R. Skeide Utvikling av teinebasert fiskeri og levende fangst for

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

Betydning av skjul for bæreevne for hummer i havbeite. Ann-Lisbeth Agnalt, Eva Farestveit, Knut E. Jørstad & Ellen S. Grefsrud

Betydning av skjul for bæreevne for hummer i havbeite. Ann-Lisbeth Agnalt, Eva Farestveit, Knut E. Jørstad & Ellen S. Grefsrud Betydning av skjul for bæreevne for hummer i havbeite Ann-Lisbeth Agnalt, Eva Farestveit, Knut E. Jørstad & Ellen S. Grefsrud Havbeite Er det også havbruk? Lov om akvakultur omfatter utsetting og gjenfangst

Detaljer

Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA

Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA 1 Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA To kunstige rev-konstruksjoner fra Reef Systems as ble plassert ut på

Detaljer

Levendefangst i teiner ved lakseanlegg. Bjørn-Steinar Sæther Nofima

Levendefangst i teiner ved lakseanlegg. Bjørn-Steinar Sæther Nofima Levendefangst i teiner ved lakseanlegg Bjørn-Steinar Sæther Nofima Det fanges fisk nær oppdrettsanlegg Kunstig rev beskyttelse Tilgang til mat fôrspill eller byttedyr sei spiser pellets, torsk spiser sei

Detaljer

Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei

Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei Svein Håkon Lorentsen, Norsk institutt for naturforskning, NINA SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15. 16. april 2015 Bakgrunn Tilbakeregnede

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Kystfartøy til Referanseflåten Anbud nr: 2016/638. Vedlegg 1

Kystfartøy til Referanseflåten Anbud nr: 2016/638. Vedlegg 1 Vedlegg 1 INSTRUKSER KYSTREFERANSEFLÅTEN 2016 Prøvetaking for Kystreferanseflåten Havforskningsinstituttet lengdemålinger ønsker av alle arter fisk samt aldersprøver (otolitter) av torsk, sei, hyse, vanlig

Detaljer

KONGEKRABBEN. Ressurs eller fiende? Forskningsoppgave skrevet av to elever fra Vadsø videregående skole.

KONGEKRABBEN. Ressurs eller fiende? Forskningsoppgave skrevet av to elever fra Vadsø videregående skole. KONGEKRABBEN Ressurs eller fiende? Forskningsoppgave skrevet av to elever fra Vadsø videregående skole. Skrevet av Øyvind Erichsen og Hans Ivar Hortman. Holbergprisen 2011 Vadsø 1 Innholdsfortegnelse.

Detaljer

NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson

NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson 1 HVORDAN DESIMERE HUBRO PÅ EN MEST MULIG EFFEKTIV MÅTE BEGRENSE NÆRINGSTILGANGEN VED: 1. PLANTE TIL KYSTLYNGHEIA MED

Detaljer

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Jonas Kindberg Leder - Rovdata

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Jonas Kindberg Leder - Rovdata Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Jonas Kindberg Leder - Rovdata Jonas Kindberg - leder Rovdata 01.08.15 Svenske jegerforbundet - forskning og overvåking

Detaljer

FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden?

FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden? FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden? Undersøkelser viser at hvis man erstatter gytebestandens biomasse (mengde målt i tonn) med total mengde egg som den samme bestanden

Detaljer

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad). Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier

Detaljer