Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for regulering og terrengoppfylling på Ålerud gård

Transkript

1 Verket 22, 1534 Moss T F Ås kommune Postboks 195 Skoleveien Ås Moss, Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for regulering og terrengoppfylling på Ålerud gård Det er etablert og igangsatt et massedeponi på Ålerudmyra skytebane for lett forurensede masser, med sikte på å bygge opp støyvoller rundt skytebanen. Det er igangsatt forberedende terrengarbeider på Ålerudmyra som gir et overskudd av sprengstein, toppmasser av tørrskorpeleire og god matjord. Øyvind Aalerud er grunneier på landbrukseiendommen Ålerud gård med Gnr. 89 bnr.1, som grenser til Ålerudmyra i øst. En del av jordbruksarealene på Ålerud har dårlige dyrkningsforhold. Øyvind Aalerud ønsker å gjennomføre tiltak som kan forbedre kvaliteten på jordet ved at jordet fylles opp og det tilføres matjord. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å igangsette regulering med sikte på å gjennomføre en landbruksoppfylling på Ålerud gård. Terrengoppfyllingen vil gjennomføres innenfor et avgrenset tidsrom, knyttet til arbeidene ved Ålerudmyra. Ved ferdigstillelse skal arealet benyttes til jordbruk. Det er ønske om å fylle opp et areal på inntil 87da, og terrengarbeider av et slikt omfang krever regulering. Hensikten med planeringen Arealene som Øyvind Aalerud ønsker å fylle opp, ble tidlig på 60-tallet bakkeplanert etter datidens kunnskap om dette. Det innebar at man startet å skyve fra høyeste punkt ned til laveste punkt, noe som medførte at matjorden ble dekket av leire. Som en følge av bakkeplaneringen ble 40 % av gårdens dyrkbare areal forringet. Disse arealene ligger nå innenfor erosjonsklasse 3, og kan derfor ikke jordbearbeides om høsten, noe som fører til sein våronn og redusert avling. Avrenningen fra jordet til Kråkstadelva er stor selv med mye av arealet i stubb gjennom vinteren. Ved en terrengoppfylling vil det kunne legges til rette for at avrenningen til vassdraget kan reduseres. Ved oppfylling vil det i eksisterende lavbrekk legges drenerende masser i form av en ren steinfylling. Samtidig vil det etableres fordrøyningsdammer. Steinfylling og dammer vil sammen virke som et fordrøyningsanlegg for overflatevann og sigevann, og vil forsinke avrenning til vassdraget. Steinfylling og dammer vil også sedimentere og rense vannet før det ledes til vassdraget. Videre vil bruk av steinmasser i bunnen gi en stabil fylling. Det er leirholdige masser på stedet, men det er fjell i dagen på hver side av jordet, og det er fjell i dagen og grunt til fjell ved en kul som ligger midt på jordet, rett øst for gårdstunet. Det ligger derfor godt til rette for at det kan etableres en stabil fylling på jordet. Grunnforholdene skal undersøkes før tiltak iverksettes. Ved å gjennomføre en terrengoppfylling, vil man kunne oppnå at arealet vil komme i erosjonsklasse 2. Da vil arealet kunne jordarbeides om høsten, og derved vil avlingene øke betydelig.

2 Ved prosjektering av en terrengoppfylling skal det legges til rette for fallforhold på maks 1:12-1:10, slik at jordet blir mye slakere og enklere å drifte enn i dag. I dagens situasjon er en stor del av jordet vanskelig å drifte med hensiktsmessig utstyr pga bratte fallforhold (inntil 1:5). Oppfylling på Ålerud Det er ønske om å benytte overskuddsmasser fra Ålerudmyra. Det er foreløpig skissert en oppfylling som dekker et areal på Ålerud på ca 87daa. Det ønskes i hovedsak å benytte masser fra Ålerudmyra bestående av rene masser av stein, leire og matjord. Leverandør av massene vil være Aalerudmyra AS. Slik terrengoppfyllingen er skissert, vil det være behov for å supplere med noe eksterne masser utover massene som kan tilføres fra Ålerudmyra. Alle masser som tilføres skal være rene masser. Oppfyllingen på Ålerud vil være knyttet til arbeidene på Ålerudmyra som skal avsluttes i løpet av Håndteringen av overskuddsmasser fra Ålerudmyra knytter seg spesielt til de første fasene av anleggsarbeidene, og arbeidene på Ålerud vil derfor sannsynligvis kunne fullføres innenfor et kortere tidsrom. Det vil legges opp til en etappevis oppfylling, slik at deler av jordet kan driftes samtidig med en terrengoppfylling. Fyllingen vil bygges opp som en lagvis oppfylling som vist i snitt, med stein og drenerende masser i bunnen. Topplag over steinfylling må være minimum 1,5m tykt, med rene stedegne masser som tørrskorpeleire, og et 40-50cm tykt matjordlag øverst. Matjordlag på stedet og matjord og leire som tilkjøres fra Ålerudmyra, mellomlagres i ytterkant av området som skal terrengarronderes, slik at disse massene enkelt kan legges ut etter hvert som terrengoppfyllingen ferdigstilles. Oppfylling gjennomføres på en måte slik at det til enhver tid er enkelt å ferdigstille og tilbakeføre arealet til landbruksareal. Ved å bygge opp fyllingen lagvis og i etapper, vil oppfyllingen uansett innebære en forbedring av arealet til landbruksdrift, selv om oppfyllingen skulle bli mindre enn planlagt. Bassenger vil etableres innledningsvis for å sikre at avrenning fordrøyes og renses(partikkelavrenning fra rene jord og steinmasser). Slik som terrengoppfyllingen er skissert, vil det kreves tilført et volum på m 3 totalt (stein og toppjord). Ved utarbeiding av reguleringsplan, skal utforming av en terrengoppfylling vurderes nærmere slik at nødvendige hensyn til naturverdier, kulturminne- og kulturlandskapsverdier, grunnforhold, vassdrag og jordbruksdrift blir ivaretatt. Massehåndtering Ålerudmyra På grunn av utfordrende terrengforhold på deler av Ålerudmyra, er det behov for å sprenge ut en kolle i sør og langs eksisterende fjellvegg i vest på eiendommen. En del av sprengsteinsmassene skal benyttes til grunnstabilisering. Det vil likevel være et overskudd av sprengstein på Ålerudmyra, som er en ressurs som bør utnyttes. Sprengstein For å bygge opp stabiliserende og drenerende/vannrensende steinfylling på Ålerudmyra, skal det benyttes store sprengsteinsblokker i bunnen, med mindre steinfraksjoner øverst. For å få nok stein i stor fraksjon(steinblokk), er det nødvendig å sprenge ut et betydelig større volum enn det som trengs til en stabilisering. Det er planlagt at fjellveggen mot vestlig grense av Ålerudmyra sprenges inn mot eiendomsgrensen. Dette er nødvendig for at tyngdepunktet for støyvollene kan forskyves mot vest, bort fra området med dårlige grunnforhold. Det er også mest hensiktsmessig å ha slette fjellvegger under fremtidige støyvoller, med hensyn til å kunne etablere et tett skikt av leire mellom oppfyllingen og underliggende fjell.

3 Det er beregnet at det skal sprenges ut et volum på ca m 3 fra Ålerudmyra. Sprengsteinsmasser har etter komprimering et volum som i snitt er 1,5 ganger så stort som opprinnelig fjellvolum. Det innebærer at overskuddsmasser av sprengstein fra Ålerudmyra vil være på anslagsvis m 3 (komprimert). En del av disse massene skal benyttes til grunnstabilisering på Ålerudmyra, bl a skal m 3 benyttes til opparbeiding av en stabiliserende steinfylling i bunnen av støyvollene. Toppjord Øverste lag på det tidligere dyrka arealet på Ålerudmyra består av et tykt svært humusrikt matjordlag av god kvalitet. Dette kan antagelig forklares med at det er et tidligere myrareal som har vært dyrket opp, og at torva derfor er mye omdannet. Under dette humusrike laget ligger det tørrskorpeleire av god kvalitet. Ved etablering av stabiliserende steinfylling på Ålerudmyra langs bekkedraget, vil leiren som ligger der fortrenges opp. Denne leiren vil når den er tørket opp, også være godt egnet til å benytte som topplag, mellom steinfylling og matjordlag. Anslagsvis vil det tas av m 3 leire og matjord. En del av dette skal benyttes på Ålerudmyra, men fordi matjordlag og lag med tørrskorpeleire er tykkere enn først antatt, vil det være et stort overskudd av gode toppmasser som med fordel kan benyttes til forbedring av jordet på Ålerud. Avrenning og tiltak for fordrøyning Ålerud ligger innenfor verneplanen for Morsavassdraget. Eiendommen drenerer til Kråkstadelva/Kroerbekken, og det er i dagens situasjon stor avrenning fra jordet til vassdraget. Et hovedmål med terrengoppfyllingen er å redusere avrenning fra jordet, samtidig som jordet får hensiktsmessig drenering. Det legges derfor opp til at terrengoppfyllingen bygges opp ved at det legges drenerende masser i bunnen, hovedsakelig sprengstein. En slik steinfylling vil gi god drenering av jordet, og vil samtidig fungere som et fordrøyningsmagasin, og bidra til å bremse og redusere avrenning. Steinfyllingen legges langs eksisterende lavbrekk, som vist i landskapsplan og snitt. I tillegg skal det etableres fordrøyningsdammer. Steinfylling og dammer vil sammen fungere som et stort fordrøyningsanlegg, og vil forsinke avrenning fra jordet til vassdraget. Nedslagsfeltet lokalt for det aktuelle arealet er anslagsvis m 2. Fordrøyningsdammer bør ha et overflateareal som er minimum 0,5 % av nedslagsfeltet, dvs at det kreves dammer med areal på ca 1150m 2. Foreløpig er det skissert dammer på til sammen ca 1700m 2. Plassering og utforming av dammer vil nærmere avklares i forbindelse med regulering. Det legges opp til en etappevis oppbygging slik at arealene lengst i nord ferdigstilles først. Dette vil bidra til å redusere avrenning også i anleggsperioden. Arealer skal ved ferdigstillelse tilsås, slik at fare for avrenning og erosjon fra landbruksarealene reduseres ytterligere. Ved en etappevis oppbygging sikres også at det kan drives landbruksdrift på de deler av jordet som ikke er under oppfylling. Anleggsvei Det går en eksisterende skogsbilvei gjennom skogen mellom Ålerudmyra og Ålerud. Denne ligger slakt i terreng og er godt egnet til å benyttes som anleggsvei. Veien må utbedres for formålet, men anleggsveien kan ligge i dagens trase. Siste stykke frem mot jordet på Ålerud er det hensiktsmessig å opparbeide anleggsvei i ny trase slik at kjøreavstanden blir kortere, som vist i landskapsplanen.

4 Miljømessige konsekvenser Kulturminner og kulturmiljøer Det er i tilgjengelige kartbaser (Riksantikvarens kulturminnesøk.no), ikke registrert kulturminner på eiendommen fra før, men eiendommen ligger innenfor et jordbrukslandskap hvor det er registrert kulturminner, bl a automatisk fredete gravminner og gravfelt. Det skal i forbindelse med en videre reguleringsprosess, avklares med kulturminnemyndighet om det kan være kulturminneverdier i det aktuelle området. Biologisk mangfold Det er i 2009 registrert åkerrikse(crex crex) ved Ålerud, en art som er kritisk truet og er på listen over arter av særlig stor forvaltningsinteresse. Det er uvisst om det er åkerrikse ved Ålerud nå. Tiltak for å ivareta arten knytter seg særlig til tilrettelegging av driftsmetoder i landbruket i hekketiden. Naturlige hekkeområder for arten er slåtteng, fukteng og beitemark og andre gressbevokste områder. Slike arealer er det lite igjen av i kulturlandskapet, og dette er noe av årsaken til Åkerriksas tilbakegang. Moderne driftsmetoder i landbruket er den viktigste trusselen mot åkerriksa. På det aktuelle jordet drives i dag maskinell jordbruksdrift. I forbindelse med en søknads- eller reguleringsprosess må det kartlegges om det er åkerrikse eller andre sårbare arter i området, og eventuelt må avbøtende tiltak for å ivareta arten beskrives. Det kan f eks være aktuelt å begrense terrengarbeidene i hekketiden. I en gårdsdam ved tunet er det registrert småsalamander og stor salamander(sårbar art). Dammen vil ikke berøres av foreslåtte tiltak. Ved en etablering av fordrøyningsdammer vil habitattilbudet for salamander kunne styrkes. Kroerbekken/Kråkstadelva Kråkstadelva er klassifisert som et viktig bekkedrag som utgjør en del av Morsavassdraget. (Naturbase, Miljødirektoratet). Det er i dag avrenning fra jordet til Kråkstadelva. Ved gjennomføring av foreslåtte tiltak, vil avrenning til Kråkstadelva reduseres, og tiltaket vil kunne ha en positiv effekt for naturtypen/vassdraget. Ved en regulering må forhold omkring sårbare arter i området konsekvensutredes, spesielt knyttet til eventuell forekomst av Åkerrikse. Naturverdier og biologisk mangfold i området skal kartlegges, og tiltak for å ivareta naturverdier og arter skal beskrives. Landskapsendringer Jordet som ønskes terrengarrondert ligger i et jordbrukslandskap med landskapskvaliteter. Landskapet er likevel ikke klassifisert med kulturlandskapsverdier. Jordet er omkranset av skog og lave koller på tre sider. I nord grenser jordet til Kroerveien, men pga de topografiske forholdene vil endringer i landskapet kun være synlige lokalt. Etter terrengendringen tilbakeføres arealet til landbruksdrift, og landskapet på stedet vil ikke i vesentlig grad endres. Friluftsliv Foreslåtte terrengendringer vil kun berøre eksisterende jorde, og vil i liten grad påvirke friluftslivet når tiltaket er gjennomført. I anleggsperioden vil friluftslivet til en viss grad kunne berøres, siden det vil gå anleggstrafikk på skogsbilveien gjennom skogen. Ulemper knyttet til dette vil være av midlertidig karakter og begrenses til anleggsperioden. Området ligger i et spredtbygd strøk og det er ikke viktige friluftslivsinteresser knyttet til stedet.

5 Bekkelukking Det vil ikke gjennomføres noen bekkelukking, men det skal gjennomføres tiltak i våte områder på jordet. Tiltakene ansees som en forbedring av situasjonen, bl a med etablering av dammer der grunnen i dag er vasstrukken. En landbruksgrøft som i dag går langs jordekanten i øst vil dekkes av steinfyllingen og det vil etableres en dam i det samme området. Trafikkforhold Massene som ønskes benyttet til oppfylling vil i hovedsak være overskuddsmasser fra Ålerudmyra, og transporten vil derfor være lokal mellom Ålerudmyra og Ålerud. Massene er som beskrevet av god kvalitet og svært egnet til formålet, og det skal kun benyttes rene masser til oppfyllingen. Det er beregnet omfang på overskuddmasser fra Ålerudmyra og volum på skissert terrengoppfylling på Ålerud. For skissert terrengoppfylling, vil det være behov for å benytte noe tilkjørte masser i tillegg til overskuddsmasser fra Ålerudmyra. Leverandører av masser til Ålerudmyra etterspør muligheter for også å deponere rene masser. Ålerudmyra er godkjent som deponi for lett forurensede masser. Det er stort behov for massedeponier for lett forurensede masser i regionen, og det vil ikke være formålstjenlig å deponere rene masser på Ålerudmyra. Det vil derfor være svært gunstig å legge til rette for at noe rene masser kan leveres til Ålerud, som ligger i direkte tilknytning til Ålerudmyra. Det er et strengt overvåkingsprogram for alle masser som leveres til Ålerudmyra. Ved levering av masser til Ålerud, vil det samme kontrollprogrammet benyttes. Det vil derfor være gode rutiner og kontroll på at masser som leveres til Ålerud er rene. Støv og støy Som følge av anleggsvirksomhet vil det kunne oppstå ulemper knyttet til støy og støv. Massetransporten er av begrenset omfang og vil gå i skogsterreng mellom eiendommene. Det ligger ikke boliger i nærhet til tiltaksområdet. Det ansees derfor at tiltaket i liten grad berører boliger og nærmiljø, siden det er snakk om en lokal masseforflytning. Ved behov skal det iverksettes tiltak for å hindre støvplager som følge av massetransport. Anleggsveien vil holdes ren for finmasser ved feiing, eventuelt salting eller vanning. Nabomerknader Det er innen fristen for merknader kommet en tilbakemelding fra naboer som er varslet. Grunneier Roar Norum på naboeiendommen øst for Ålerud, har ringt og kommentert at avgrensing som er satt for tiltaket, berører hans eiendom langs eksisterende skogsvei. Han ønsker ikke at tiltaket skal berøre hans eiendom. Det vurderes som hensiktsmessig å benytte eksisterende skogsbilvei til anleggstrafikk for å forflytte masser mellom Ålerudmyra og Ålerud gård. Eksisterende skogsbilvei må imidlertid utbedres og forsterkes for å kunne benyttes som anleggsvei, noe som også kan innebærer at veien må breddeutvides. Skogsbilveien ligger delvis innenfor eiendommen til Norum. Det vil tas hensyn til Norum sine ønsker ved utforming og opparbeidelse av anleggsvei. Det vil legges opp til at eventuelle breddeutvidelser vil skje bort fra Norum sin eiendom, eventuelt kan det vurderes å sideforskyve traseen litt. Det vurderes likevel som viktig at anleggsveien i all hovedsak etableres i samme trase som skogsbilveien, for å begrense nye inngrep i skogsområdet. Plassering og utforming av anleggsveien vil prosjekteres i dialog med Roar Norum og Inger-Lise Wærstad.

6