Implementering av kunnskapsbasert praksis
|
|
- Herman Sørensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Implementering av kunnskapsbasert praksis Kjersti Stokke Fagutviklingssykepleier og leder av Fagrådet for fagprosedyrer og pasientinformasjon Avdeling for kreftbehandling, OUS
2 Bakgrunn Kunnskapsbasert praksis i avdeling for kreftbehandling Avdelingens fagråd for kliniske fagprosedyrer og pasientinformasjon
3 Veien blir til mens man går.?
4 Ikke helt. Implementering er et sett av spesifiserte aktiviteter som skal til for ågjennomføre en bestemt metode eller et behandlingsprogram i praksis Det dreier seg om en planlagt, målrettet systemisk og kompleks prosess - og ikke en tilfeldig praksisendring eller en kontekstuavhengig innsats Fixsen, Naoom, Blasé, Friedman og Wallace(2005)
5 Nasjonale føringer
6 Systematikk etterlyses Selv om vi etter hvert har mye kunnskaper om hva som skal til for ålykkes med en iverksettelse av nye oppgaver, metoder, prosjekter, undervisning eller planer er det sjeldent at et blir innført gjennom en systematisk og målrettet tilnærming
7 Evidencebasedpracticerequires evidence basedimplementation (Grol& Grimshaw 1999)
8 Sandvik, Stokke & Nortvedt Sykepleien Forskning,6(2),
9 Implementeringsforskning
10 For-og imot analyse En For-og imot analyse er nyttig åbruke for å visualisere krefter som arbeider for og mot endring. Diagrammet synliggjør dragkampen mellom styrkene rundt temaet.
11 De mest rapporterte drivere Tilgjengelig tid Sterk lederskap Mottakelig for åendre Dyktige interne personer er tilgjengelig for ålette endringen Kompetanse i KBP Høyere akademisk utdanning (master, hovedfagsnivå) Tydelige forskningsfunn Kollega støtte og samarbeid Mentorvirksomhet Intern samarbeid og nettverk
12 De mest rapporterte barrierer Mangel på tid Begrenset/ manglende kunnskap om EBP Mangel på autoritet til å endre praksis Mangel påadministrativ støtte og interesse av sykepleieledere Mangel på mentorvirksomhet Mangel på tilgang til ressurser Ref: Estabrooks et al, Kajermo et al,brown et al,koehn & Lehman, Hutchinson & Johnston, and Ploeg et al., Rycroft- Malone, Squries et al) Kjersti KJERSTI Stokke STOKKE
13 Husk Når mennesker motsetter seg forandring, såkjemper de for åivareta noe som de verdsetter, kjenner, er gode til og setter pris på(senge1999)
14 Implementering = Endringsprosess Hvorfor ønsker en å gjøre dette? Begrunnelse Bevisst Veloverveid Uttrykt Hva ønsker en åoppnå? Målsettinger Ledet Fokusert Målrettet Hvordan tenker en at dette må gjøres? Hvem kan fådet til å skje Metoder Engasjement Strukturert Systematisk Organisert Deltagende Konsekvent Delegerende
15 Implementeringens tre faser 3. Evaluering og vedlikehold 1. Definere organisasjonens behov og organisatoriske forutsetninger 2. Implementeringsfasengjennomføring KJERSTI Kjersti Stokke STOKKE OUS/KKT/AKB Kjersti Stokke
16 Implementeringens første fase 3. Evaluering og vedlikehold 1. Definere organisasjonens behov og organisatoriske forutsetninger 2. Implementeringsfasengjennomføring KJERSTI Kjersti Stokke STOKKE OUS/KKT/AKB Kjersti Stokke
17 Definering av behov TA ET VALG! Man måvelge fokus på hva som skal prioriteres fremfor noe annet! Og tilrettelegge ressursmessig for implementeringen KJERSTI Kjersti Stokke STOKKE OUS/KKT/AKB Kjersti Stokke
18 Aktiv ledelse Lederskap viser seg gjennom prioriteringer, ressursbruk og sosial støtte KJERSTI Kjersti Stokke STOKKE OUS/KKT/AKB
19 Styringsgruppe og prosjektgruppe Kjersti KJERSTI Stokke STOKKE
20 Ålede implementeringen Det handler om åinspirere, motivere, forme og formidle visjoner, utvikle kompetanse, redusere støy, være rollemodell, bygge kultur og holde fokus på visjoner og langsiktighet
21 Sikre tilslutning fra personalet Det viktigste er de ansatte som skal omsette og anvende KBP i praksis KJERSTI Kjersti Stokke STOKKE OUS/KKT/AKB
22 Diffusionofinnovation-Rogers (1995) KJERSTI Kjersti Stokke STOKKE OUS/KKT/AKB
23 Implementeringens tre faser 3. Evaluering og vedlikehold 1. Definere organisasjonens behov og organisatoriske forutsetninger 2. Implementeringsfasengjennomføring KJERSTI Kjersti Stokke STOKKE OUS/KKT/AKB
24 Ledelse og gjennomføring skjer på ulike nivå Direktør Klinikksjef Avdelingsleder Seksjonsleder Enhetsleder Helsepersonell Prosjektleder/ KBP mentor KJERSTI Kjersti Stokke STOKKE OUS/KKT/AKB
25 Motivere KJERSTI Kjersti Stokke STOKKE OUS/KKT/AKB
26 Ledelse og organisasjonslæring Implementering fordrer både læring på individnivå og læring på organisasjonsnivå KJERSTI Kjersti Stokke STOKKE OUS/KKT/AKB
27 To handlingsteorier Uttrykt teori (tro, verdier, holdninger) Anvendt teori (handling) KJERSTI Kjersti Stokke STOKKE OUS/KKT/AKB
28 Fire sentrale delprosjekt 1. Kompetanseheving 2. Refleksjon over praksis 3. Utarbeide og implementere fagprosedyrer 4. Formidling og publisering
29 Kompetanse i KBP -Hva sier forskning? En gruppe bør utdannes og fungere som ressurspersoner innen KBP Samtidig påpekes det at alle klinikere i organisasjonen skal minst ha en forståelse av formål og prosessen med KBP White & Taylor 2002, Cilinska 2006
30 Strategi om opplæring i KBP En av hovedfaktorene som fremmer implementering er å utdanne personalet Mejers(oversiktsartikkel 2006), Gale & Schaffer 2009, Stetler et al 2009, Egerod& Hansen 2005 Kull 2009 Kull 2011 Kull 2012 Kull 2013
31 Resultat:35 ressurspersoner i kunnskapsbasert praksis i Avdeling for kreftbehandling des. 2012
32 Ressurspersoner -skal ha kunnskap om fremgangsmåten for å fremskaffe forskningslitteratur -skal ha ferdigheter til åkritisk vurdere kvaliteten påaktuell forskning og relevans for praksis -skal kunne vurdere funnene i lys av erfaringbasertkunnskap, pasientverdier og kontekst -dette gjøres i en tverrprofesjonell arbeidsgruppe, og med en bred høringsrunde med påfølgende høringsmøte
33 De øvrige -blirkjentmed KBP gjennomdialogmøter, refleksjon, seminarer, fagdager, internundervisning og studiedager
34 Kunnskapsgrunnlag for de øvrige i klinikken Viktig ågjøre KBP kjent for hele personalgruppen Gjøre personalet bevisst pårefleksjon over praksis Lære å stille spørsmål Vite om databaser, forskjell på retningslinjer, systematiske oversikter og enkelt studier Viktig for videre implementering av retningslinjer og fagprosedyrer
35 Refleksjonover praksis Vi ønsker en bevissthet over egen praksis og fagutvikling At det stillesflere spørsmål ved egen praksis
36 Effektivt -åkartlegge praksis -åvise helt konkret når praksis varierer uheldig på egen arbeidsplass
37 Metode for utarbeidelse av fagprosedyrer
38 Fagprosedyrer/ retningslinjer og pasientinformasjon Soleksponeringunder og etter medikamentell kreftbehandling Pleie og behandling av hudreaksjoner relatert til stråleterapi Drikkerestriksjoner ved behandling av høydose MTX (12g/m2) Bruk av kjølehette for å forebygge hårtap ved kjemoterapi Pleie og behandling av slimhinnereaksjoner i øre, nese hals regionen, relatert til stråleterapi
39 Kreftrelatert truende tverrsnitt Pleie og behandling av slimhinnereaksjoner i bekkenregionen, relatert til stråleterapi Forebygging av behandling av allergiske/ anafylaktiskereaksjoner ved infusjon av cytostatika Stell av cancersår Cytostatikaindusert polynevropati
40 Veileder, leder, bibliotekar Kjersti KJERSTI Stokke STOKKE
41 Koordinering og ledelse I en organisasjon kreves det at arbeidet med KBP er: ledelsesforankret Koordinert Organisert slik at nødvendige prosedyrer ut fra definerte behov blir utarbeidet av de rette instansene/personene ved bruk av definert metode
42
43 Hvordan forvalte ressursene Vi har organisert implementeringsarbeidet på organisasjonsnivåog har samlet ressursene påtvers av enhetene
44 Tverrfaglighet og tverrprofesjonalitet Vår erfaring er at KBP forutsetter en tverrfaglig tilnærming i de fleste kliniske problemstillinger
45 Brukermedvirkning Pasientenes erfaringer er viktige bidrag til god kunnskapshåndtering
46 Koordinering pånasjonalt nivå
47 Formidlingogpublisering
48 Implementeringens tre faser 3. Evaluering og vedlikehold 1. Definere organisasjonens behov og organisatoriske forutsetninger 2. Implementeringsfasengjennomføring
49 Pårett spor?
50 Resultater er viktige Både som motivasjon og ikke minst som korreksjon En måvite både hva man har fått til og hva man ikke ha fått til
51 Gammel vane vond åvende Januar Mars
52 Gjennomføringen måsikres gjennom Evaluering av gjennomføringen/ fremdrift-hva er gjort/ikke gjort? Evaluering av konkrete resultater produkt effekter -hva har vi fått til/ ikke fått til?
53 Vedlikehold Videreføring av læring og kompetanseutvikling blant de ansatte Etablere opplæringsstrategier for nye ansatte Etablere vedlikeholdsrutiner Etablere kvalitetsrutiner
54 Vise at KBP Motiveres av pasientens behov Troverdige resultater Virkningsfulle tiltak Gevinster for pasientene Nytte for personalet Reduserer uheldig variasjon
55 Kjernekomponenterfor implementeringavkbp Støttefraledelsenpåallenivå Bevisst utvelgelse av ansatte som skal være ressurspersoner Opplæring av personalet Organisering og oppfølgning av arbeidet på systemnivå Coaching ogveiledningavkbp -mentor Kulturendring Inkluder pasientens reaksjon og perspektiv, når klinisk praksis skal endres
56 Endring Økende bevissthet over egen praksis og økt motivasjon for fagutvikling Det stilles flere spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for egen praksis Argumentasjonen i faglige diskusjoner er basert på faglighet Utarbeider retningslinjer, prosedyrer og pasientinformasjon basert pådet beste kunnskapsgrunnlaget Det er et tiltaende ønske om ålære om KBP Flere opplever at KBP er nyttig og at det kommer pasientene til gode Kjersti KJERSTI Stokke STOKKE
57 Anbefalinger Arbeide med åendre kultur og arbeidsmåter Øke kompetansen blant klinikere og beslutningstakere Grundig forankring Systematisk og bred satsing God koordinering med innsats fra aktører med ansvar for fag og kvalitet Ikke gi opp Kjersti KJERSTI Stokke STOKKE
58 Det eneste som er sikkert.. Ting tar tid Såvær tålmodig og jobb målrettet! KJERSTI Kjersti Stokke STOKKE OUS/KKT/AKB Kjersti Stokke
59 Lykke til med implementeringen
Hvordan omsette KBP og gjennomføre implementeringen i praksis
Hvordan omsette KBP og gjennomføre implementeringen i praksis Kjersti Stokke, Fagutviklingssykepleier/ MSc, Leder av fagrådet Avdeling for kreftbehandling Oslo Universitetssykehus Styringsgruppe og prosjektgruppe
DetaljerKUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kjersti Stokke, Fagutviklingssykepleier/ MSc, Leder av fagrådet Avdeling for kreftbehandling Oslo Universitetssykehus JUBILEUMSKONFERASEN NSG; HEDMARK OG OPPLAND Hva skal jeg prate
DetaljerHva betyr det å jobbe kunnskapsbasert i palliasjon?
Hva betyr det å jobbe kunnskapsbasert i palliasjon? Kompetansesenter for lindrende behandling, HSØ, Avansert kurs, nivå C, Langesund Kjersti Stokke Fagutviklingssykepleier/ Leder for fagrådet Avdeling
DetaljerProsjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset
Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til
DetaljerImplementere KBP på sengepost/ enhet. Kjersti Stokke
Implementere KBP på sengepost/ enhet Kjersti Stokke Bakgrunn Vi ønsker det beste for våre pasienter Vi ønskerågide bestetiltakenepå pasientenes behov og problem Vi vil være eksperter innen sykepleie til
DetaljerProsjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset
Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nasjonal satsing på kvalitet Styresak 42/10
DetaljerKunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Hva, hvorfor og hvordan?
Utdanningskonferansen 2012 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Hva, hvorfor og hvordan? Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Kunnskapsbasert
DetaljerImplementering av utviklingsarbeid i skolen
Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre
DetaljerRehabiliteringskonferansen oktober 2013
Rehabiliteringskonferansen oktober 2013 Mål og visjoner og satsning 2008/ 2009 Erfaringer - breddes ut og videreutvikles 2013 Satser videre på: - Kompetanse - Forankring - Ivaretakelse - Samarbeid SAMARBEIDSPROSJEKT
DetaljerLedelsene betydning for familie-, barneog ungdomstjenester med høy kvalitet
Ledelsene betydning for familie-, barneog ungdomstjenester med høy kvalitet Terje Ogden Nasjonalt Utviklingssenter for barn og unge Oppgave- versus relasjonsorientering Endringsledelse forutsetter Ledelse
DetaljerHva er kunnskapsbasert praksis?
Hva er kunnskapsbasert praksis? Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 21.06.2011 www.kunnskapsbasert.no Hva skal jeg snakke
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter
DetaljerHvordan arbeide kunnskapsbaserti praksis?
Hvordan arbeide kunnskapsbaserti praksis? Fagkonferanse for medlemmer i NSF Oppland og Hedmark 14.05.2013 Kjersti Stokke Fagutviklingssykepleier/ MSc- Kunnskapsbasert praksis Avdeling for kreftbehandling
DetaljerErfaringer med implementering av kunnskapsbasert praksis i Fedje kommune
Erfaringer med implementering av kunnskapsbasert praksis i Fedje kommune Heinz Diehl, M.Sc. (kunnskapsbasert praksis), pleie- og omsorgsleder i Fedje kommune, Fedje kommune Øykommune 560
DetaljerProsedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft
METODERAPPORT Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Målet med prosedyren er å forebygge, lindre og behandle
DetaljerNakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.
Norwegian trauma competency service Nakkekrage mulighet for nasjonal konsensus www.traumatologi.no Nasjonalt kompetansetjeneste for Traumatologi Er en nasjonal tjeneste som jobber for å bedre behandlingen
DetaljerKunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem
Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet Nora Frydendal Hoem Hva bygger vi vår kunnskap på? Det vi har lært på skolen Det vi har erfart virker Det som er bestemt på avdelingen
DetaljerSluttrapport. Implementering av kunnskapsbasert praksis 2009 2012. Skulpturen HÅP av Nico Widerberg står utenfor inngangen til Radiumhospitalet
Sluttrapport Implementering av kunnskapsbasert praksis 2009 2012 Skulpturen HÅP av Nico Widerberg står utenfor inngangen til Radiumhospitalet Prosjektdata Prosjektleder: Prosjekteier: Kjersti Stokke Sigbjørn
DetaljerImplementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring
Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen Kunnskapssenterets årskonferanse 5. juni 2009 Hva skal
DetaljerHverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen
Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen Muligheter Vi tror på muligheter. Kristiansand kommunes visjon Sammen tar
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med prosedyren er å sikre trygg og hensiktsmessig forflytning av pasienter med hjerneslag i tråd
DetaljerHverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund
Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund Agenda Hva er hverdagsrehabilitering? Status for prosjektet - pasienteksempler Sarpsborg kommune
DetaljerVeien til en pasient- og brukersikker kommune
Veien til en pasient- og brukersikker kommune Gullik Dokken virksomhetsleder Hjemmetjenesten Bodil Bøe Bettum enhetsleder Nes sykehjem Liv Hobbesland Holm rådgiver Hjemmetjenesten Tønsberg Pasient og brukersikker
DetaljerStudieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng
Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets
DetaljerBachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON
Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER
DetaljerDemensfyrtårn 2011 USH Troms
Demensfyrtårn 2011 USH Troms Ressursavdelinger for pasienter med endret adferd og demenssykdom. Bakgrunn Demensfyrtårn i Tromsø Prosjektperioden 2007-2010 skulle tre utviklingssentre ha et særskilt ansvar
DetaljerKompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015
Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...
DetaljerNasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene
Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt
DetaljerLett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert
Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen ehelsekonferansen 2010 www.kunnskapsbasert.no
DetaljerMedikamentell kreftbehandling og soleksponering
METODERAPPORT Medikamentell kreftbehandling og Oslo universitetssykehus HF, Klinikk for kreft og kirurgi, Radiumhospitalet Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren. Alt med uthevet skrift
DetaljerVeileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle
for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle Oslo, 4.des 2017 Fagdag Omsorg 2020, FMOA - Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver UTFORDRINGSBILDET Kommunale helse-
DetaljerGod dokumentasjonspraksis
God dokumentasjonspraksis Tiltaksplan: Legemiddelgjennomgang våre erfaringer Indikasjoner: Erfaringer: Gode forbereder før LMG Godt utførte LMG men vanskelig å dokumentere og følge opp observasjonene Vi
DetaljerHVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug
IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering
DetaljerRevidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen
Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer
DetaljerLæringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver
Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje III Gardermoen 31.mars 2016 Hanne Jahnsen 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.
Detaljer«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»
«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen
DetaljerMetoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:
Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med kols-egenbehandlingsplan er å fange opp kolsforverringer tidlig, forebygge og redusere utvikling av en forverring, hindre
DetaljerUtviklingsprosjekt: Implementering av faglige behandlingsprinsipper i sikkerhetsseksjonen. Nasjonalt topplederprogram, kull 15
Utviklingsprosjekt: Implementering av faglige behandlingsprinsipper i sikkerhetsseksjonen Nasjonalt topplederprogram, kull 15 Camilla Aanestad November 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring Opprettelsen
DetaljerHvordan lager vi gode fagprosedyrer?
Hvordan lager vi gode fagprosedyrer? Per Engstrand Avd.leder, anestesilege Styringgruppen KBP OUS, Ullevål Velkommen Uttalelser om prosedyrer Min jobb er legekunst, må ha min frihet I vårt fag betyr erfaring
DetaljerKollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.
Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. 04.02.16 Bergen/Flesland Fører det vi gjør til økt læring
DetaljerAnita Berg Koordinator og prosjektleder
Anita Berg Koordinator og prosjektleder Organisering Berg 893 Torsken 946 Tranøy 1533 Dyrøy 1152 Lenvik 11 667 Sørreisa 3497 Målselv 6634 Bardu 3983 Fagstyre/PSG Kommunalsjefer Helse og omsorg Styre: Administrativt
DetaljerStudieplan 2016/2017
1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen
DetaljerKunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis Katrine Aasekjær Senter for kunnskapsbasert praksis 12.06.13 Evidence Based Practice Evidence Based Medicine Evidence Based Nursing Evidence Based Dentistry Evidence Based Mental
DetaljerVidereføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer
Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/
DetaljerForbedringsarbeid og ernæring
Forbedringsarbeid og ernæring Kristin Skutle, Bærum kommune Hege Berntzen, USHT Akershus 9. mai 2019 Pasientsikkerhetsprogrammet «Og bedre skal det bli!» National strategi for kvalitetsforbedring i Sosial-
DetaljerInnledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø
Innledning og resultater 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø ..å gi et helhetlig og kvalitetsmessig godt tilbud til pasienter som trenger lindrende
DetaljerImplementering fra forskning til praksis
18. og 19. september Thon Hotel Oslo Airport Implementering fra forskning til praksis Terje Ogden Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge (NUBU) 25.09.2017
DetaljerRektors rolle og oppgaver
Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet Gardermoen 27.04.2017 Hanne Jahnsen 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa
DetaljerStrukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF
Strukturert miljøbehandling Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Kap.4.1.3 Tiltak 2008 Miljøterapi og miljøbehandling Det skal i 2008 iverksettes et 3-årig utviklingsprogram
DetaljerKunnskapsbasert praksis i sykehjem
Kunnskapsbasert praksis i sykehjem Avansert klinisk sykepleier Torill Aa. Skorpen Universitetslektor Gunn J. Bringsli Kunnskap for en bedre verden Spørsmålet kom fra sykehjemmet En avdelingssykepleier
DetaljerMålet med prosedyren er å forebygge obstipasjon gjennom kartlegging og informasjon til pasienter som skal behandles med cytostatika og antiemetika.
Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Målet med prosedyren er å forebygge obstipasjon gjennom kartlegging og informasjon til pasienter som skal behandles med cytostatika
DetaljerHva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen
Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og
DetaljerLærings- og innovasjonssystem ved AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering
AiR - Nasjonalt kompetansesenter Etablert 2005 Målet er å tydeligegjøre og synliggjøre fagfeltet arbeidsrettet rehabilitering (ARR) En nettverksmodell og nærheten til en klinisk virklighet www.air.no Toril
DetaljerPresentasjon 3. september Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH)
Presentasjon 3. september 2019 Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH) Forutsetninger for å lykkes Krever at «terrenget er klarlagt» Forståelse for hvorfor i personalgruppa og
DetaljerGod dokumentasjonspraksis. Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus
God dokumentasjonspraksis Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus Tiltaksplan: Legemiddelgjennomgang våre erfaringer Indikasjoner: Erfaringer: Gode forbereder før LMG Godt utførte LMG men
DetaljerEndringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling
Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Nasjonalt topplederprogram Aina Merethe Løhre Stavanger, høst 2015 En strategi er et mønster eller en plan som integreres i en organisasjons
DetaljerERFARINGER MED IMPLEMENTERING OG BRUK AV BUFDIR SINE RETNINGSLINJER «SEKSUELLE OVERGREP MOT VOKSNE PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING» I KRISTIANSUND
ERFARINGER MED IMPLEMENTERING OG BRUK AV BUFDIR SINE RETNINGSLINJER «SEKSUELLE OVERGREP MOT VOKSNE PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING» I KRISTIANSUND I Molde 11. januar 2018 av Maria Therese Aasen- Stensvold
DetaljerKLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus
KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter
DetaljerInnhold. Innhold. Innledning... 13
Innhold Innhold Innledning... 13 Kapittel 1 Hverdagsrehabilitering... 17 Trude Hartviksen Introduksjon... 17 Begrepsavklaring... 18 Fredericia kommune... 20 Østersund kommune... 21 Hverdagsrehabilitering
DetaljerProsjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet
Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE Forslag til vedtak:
DetaljerLærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.
Systematisk lærings-og forbedringsarbeid Systemer og prosesser som skaper varige forbedringer sprer de gode tiltakene 1 Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.
Detaljer- Nimi-modellen. -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike
Endring av vaner - Nimi-modellen -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike Behandling av sykelig overvekt. - Offentlig avtale med Helse SørØst siden januar 2006 (behandlet ca 1600
DetaljerBachelor i sykepleie
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det
DetaljerPP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø
PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU To separate verdener Lovverk Spesialpedagogikk Utdanning Forskningsmiljøer Samarbeidsinstanser Stortings meldinger Generell pedagogikk
DetaljerKunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i kunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hege Berge Rådgiver Evelyn Skalstad Rådgiver Skap gode dager Drammen kommune 27.04.2016 27.04.2016 2 Hva er kunnskapsbasert praksis? 27.04.2016 3 27.04.2016
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering HUHS 30.august 2016 Bakgrunn Økende andel eldre innbyggere For lite antall døgnbemannete omsorgsboliger Pasientene skrives tidligere ut fra sykehus etter Samhandlingsreformen, og
DetaljerINKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD
INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD 01.08.2019 Underveisevaluering pulje 2 - barnehage udir.no Sammendrag Det samlingsbaserte tilbudet «Inkluderende barnehage- og skolemiljø» er
DetaljerGodt skolemiljø. Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs
Godt skolemiljø Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs Hva skal skje de neste 20 minuttene Forebyggende arbeid for å fremme inkludering og felleskap 1. Skolens strategi hvordan utvikle
DetaljerFlerregional fagprosedyre EIBI
Flerregional fagprosedyre EIBI Marit Skaret, Nordlandssykehuset Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme NAFO-seminaret 2018 1 Oppdrag fra det flerregionale nettverket for EIBI EIBI kvalitet
DetaljerKLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus
KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2015 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter
DetaljerUtviklingsprosjekt. Nyfødt intensiv og Barn Intensiv samhandlende enheter. Nasjonalt topplederprogram
Utviklingsprosjekt Nyfødt intensiv og Barn Intensiv samhandlende enheter Nasjonalt topplederprogram Randi Hansen Vikhammer vår 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Barne- og ungdomsklinikken består
DetaljerImplementering hvordan omsette kunnskap til praksis
Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis NKLMH & Helsedirektoratet 19. November 2015 Scandic Holmenkollen Park Hotell Terje Ogden Atferdssenteret Unriand www.atferdssenteret.no 03.12.15 Slide
DetaljerDESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI I DRAMMENSREGIONEN. Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen Styringsgruppe + arbeidsgruppe
DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI I DRAMMENSREGIONEN Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen Styringsgruppe + arbeidsgruppe Stortingsmelding 21 Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen Regjeringen
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender
DetaljerRapport Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Anne-Brit Riiser
Rapport Handlingsplan for kreftbehandling SSHF 2012-2017 Anne-Brit Riiser Handlingsplan for kreftbehandling 2012-2014 Kreftbehandlingen var et av fem strategiske satsningsområder i strategiplanen SSHF
DetaljerMette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune
Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to
DetaljerVeileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse
for oppfølging av personer med store og sammensatte behov Tromsø, 29.11.17 Samhandlingskonferanse UTFORDRINGSBILDET Kommunale helse- og omsorgstjenester gode hver for seg Tjenestene er for oppstykket og
DetaljerUtviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling
Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:
DetaljerHeretter heter vi Fylkesmannen
Heretter heter vi Fylkesmannen Men Statens helsetilsyn har fremdeles overordnet faglig styring for tilsyn med: helse- og omsorgstjenester i kommunene spesialisthelsetjenesten sosiale tjenester i arbeids-
DetaljerHaugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune
Prosjektplan KLARE Autismeprosjekt 2010 2012 Haugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune Fra prosjekt til daglig drift. En modell
DetaljerRapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017. Gruppe 3. Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser?
Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017 Gruppe 3 Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser? Kristiansand 20.03.2014 Per Engstrand Navn Sørlandet sykehus
DetaljerVelkommen til læringsnettverk. Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling
Velkommen til læringsnettverk Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling Samfunnsoppdrag Delmål Utvikling i samarbeid med pasienter, brukere og pårørende Faglig omstilling i tjenestene Den nye hjemmebaserte
DetaljerKLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus
KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2013 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter
DetaljerNasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse: STRATEGIDOKUMENT
Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse: STRATEGIDOKUMENT 2018-2022 2 Innledning Om NAKMI Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI) arbeider for å frembringe
DetaljerVeiledede og vurderte praksisstudier
Arbeidsplan - Praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II. (kirurgisk avdeling) Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II (kirurgisk praksis)
DetaljerFra ung ufør til føre var Haugesund 3.10.13
Fra ung ufør til føre var Haugesund 3.10.13 Ideen bak Haugalandsløftet Antallet barn som mottar spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning i barnehage og skole er høyt på Haugalandet. Haugalandsløftet
Detaljer1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten.
Vedlegg 1: Metoderapport Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten.
DetaljerStrategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015
Strategisk kompetanseutvikling Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Berit Skjerve, utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune 26.11.2012 Innhold Strategisk
DetaljerEndringsoppgave: Implementering av pågående prosjekter og kvalitetsarbeid innenfor kirurgisk avdeling B6, NLSH
Endringsoppgave: Implementering av pågående prosjekter og kvalitetsarbeid innenfor kirurgisk avdeling B6, NLSH Nasjonalt topplederprogram 2016 Kristin Herseth Solberg Bodø 08.04.2016 1. Bakgrunn og organisatorisk
DetaljerKunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 11.06.2013 www.kunnskapsbasert.no Som pasient Møtt med respekt
DetaljerPleie og behandling av slimhinnereaksjoner ved strålebehandling i øre-nese-hals-området. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF
METODERAPPORT Pleie og behandling av slimhinnereaksjoner ved strålebehandling i øre-nese-hals-området. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF 1. Hva er fagprosedyrens overordnede mål
DetaljerNettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det?
Nettverkssamling for USHT 11. mai 2016 Kompetanse hva er det? Hva menes med begrepet kompetanse? Nordhaugs definisjon fra 1996: anvendte og anvendbare kunnskaper, ferdigheter og evner som har bruksverdi
DetaljerOrganisering og ledelse av klyngeprosjekter
Organisering og ledelse av klyngeprosjekter Arena Prosjektledersamling 9. mars 2015 Jointly owned by Workshop 13.03.2015 1 Organisering og ledelse av klyngeprosjekter AGENDA 1. Hvorfor organisering og
DetaljerBro mellom kunnskap og praksis
Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag
DetaljerMetoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus
Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus 1. Hva er fagprosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? Målet er å lage en kunnskapsbasert retningslinje til
DetaljerStudieplan for Kunnskapsbasert praksis
Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...
DetaljerGjennomgang av kommunenes resultater i Boligsosialt utviklingsprogram. Tanja og Irene
Gjennomgang av kommunenes resultater i Boligsosialt utviklingsprogram Tanja og Irene Slik Husbanken Region øst «ser» programkommunene Gjennomgang og status basert på rapportering og møter 2 Dialog og diskusjon
DetaljerOslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 20. september 2012 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Stabsdirektør pasientsikkerhet og kvalitet 1. Prosjektmandat
Detaljer