Hvordan omsette KBP og gjennomføre implementeringen i praksis

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan omsette KBP og gjennomføre implementeringen i praksis"

Transkript

1 Hvordan omsette KBP og gjennomføre implementeringen i praksis Kjersti Stokke, Fagutviklingssykepleier/ MSc, Leder av fagrådet Avdeling for kreftbehandling Oslo Universitetssykehus

2 Styringsgruppe og prosjektgruppe

3 Evidence based practice requires evidence based implementation (Grol & Grimshaw 1999)

4 Sandvik, Stokke & Nortvedt Sykepleien Forskning,6(2),

5

6 Ledelse og gjennomføring skjer på ulike nivå Direktør Klinikksjef Avdelingsleder Seksjonsleder Enhetsleder Helsepersonell

7 Tre sentrale delprosjekt 1. Kompetanseheving 2. Refleksjon over praksis 3. Utarbeide og implementere fagprosedyrer

8 Kompetanse i KBP - Hva sier forskning? En gruppe bør utdannes og fungere som ressurspersoner innen KBP Samtidig påpekes det at alle klinikere i organisasjonen skal minst ha en forståelse av formål og prosessen med KBP White & Taylor 2002, Cilinska 2006

9 Strategi om opplæring i KBP En av hovedfaktorene som fremmer implementering er å utdanne personalet Mejers (oversiktsartikkel 2006), Gale & Schaffer 2009, Stetler et al 2009, Egerod & Hansen 2005 Avdelingen har siden 2009 hatt en strategi på å opplære personalet i KBP

10 Ressurspersoner -skal ha kunnskap om fremgangsmåten for å fremskaffe forskningslitteratur -skal ha ferdigheter til å kritisk vurdere kvaliteten på aktuell forskning og relevans for praksis -skal kunne vurdere funnene i lys av erfaringsbasert kunnskap, pasientverdier og kontekst -dette gjøres i en tverrprofesjonell arbeidsgruppe, og med en bred høringsrunde med påfølgende høringsmøte

11 Det øvrige personalet -blir kjent med KBP gjennom dialogmøter, refleksjon, seminarer, fagdager, internundervisning og studiedager

12 Refleksjon over praksis Vi ønsker en bevissthet over egen praksis og fagutvikling - Og at det stilles flere spørsmål ved egen praksis

13 Hvorfor gjør noen det på en måte mens andre gjør det på en annen måte? Hva betyr det for pasientene at det gjøres på forskjellige måter? Er den ene metoden bedre enn den andre?

14 De gule lappene..

15 Eksempler på spørsmål som kom opp fra personalet Hva er anbefalt munnskylling til pasienter som gjennomgår høydosebehandling med stamcellereinfusjon? Hvor lenge etter kjemoterapi skal man bruke prevensjon for å beskytte partneren? Hvordan behandle perifer nevropati? Hvor mye alkohol kan man drikke under og etter kjemoterapibehandling? Hvilken informasjon skal gies om røyking under og etter kreftbehandling? Hvilken informasjon skal gies til pasient og pårørende ved livets slutt?

16 Eksempler på spørsmål fra pasienter Hvor mye kan jeg trene under behandling? Kan jeg spise sushi under og etter cellegiftkurene? Kan jeg beholde piercingen i tungen under og etter kjemoterapibehandling? Er kreft smittsomt til foster? Hvordan kan jeg best beholde vekten under og etter behandling? Hvordan veileder dere foreldre til kreftsyk ungdom? Hvor mye luft i infusjonsslangen er ufarlig/farlig?

17 Effektivt - å kartlegge praksis - å vise helt konkret når praksis varierer uheldig på egen arbeidsplass

18 Metode for utarbeidelse av fagprosedyrer

19 Koordinering og ledelse I en organisasjon kreves det at arbeidet med KBP er: Ledelsesforankret Koordinert Organisert slik at nødvendige prosedyrer ut fra definerte behov blir utarbeidet av de rette instansene/personene ved bruk av bestemt metode

20 Fagråd for kliniske prosedyrer og pasientinformasjon

21

22 Forankring i praksisfeltet Problemstillingene kommer fra klinikerne Problemstillingen vurderes av Fagrådet og arbeidsgruppe etableres (tjenestevei), der de rette miljøene, instansene, profesjonene og personene er representert i definerte fagprosedyregruppe som utarbeider dokumenter kunnskapsbasert

23 Tverrfaglighet og tverrprofesjonalitet Vår erfaring er at KBP forutsetter en tverrfaglig tilnærming i de fleste kliniske problemstillinger

24 Brukermedvirkning Pasientenes erfaringer er viktige bidrag til god kunnskapshåndtering

25 Tre alternativer som benyttes i dag Brukerrepresentanter deltar i grupper Konsultering/ kartlegging og høring blant brukere Søk etter og bruk av forskningslitteratur som beskriver brukernes opplevelser

26 Fagprosedyrer/ retningslinjer og pasientinformasjon Soleksponering under og etter medikamentell kreftbehandling Pleie og behandling av hudreaksjoner relatert til stråleterapi Drikkerestriksjoner ved behandling av høydose MTX (12g/m2) Cytostatika-retningslinjer Bruk av kjølehette for å forebygge hårtap ved kjemoterapi Pleie og behandling av slimhinnereaksjoner i øre, nese hals regionen, relatert til stråleterapi Kjersti Stokke

27 Kreftrelatert truende tverrsnitt Pleie og behandling av slimhinnereaksjoner i bekkenregionen, relatert til stråleterapi Forebygging av behandling av allergiske/ anafylaktiske reaksjoner ved infusjon av cytostatika

28 Pleie av pasienter som behandles med radioaktivt jod Stell av cancersår Ungdom og kreft Røyking og kreftbehandling

29 Forhold som fremmer lokal implementering Høy grad av problembevissthet og vilje til å prioritere intervensjonen Kvaliteten på opplæring og veiledning Når tidspunktet er riktig og intervensjonen harmonerer med verdier og prioriteringer i organisasjonen Støtte fra opinionsledere Strategisk, kompetent og tålmodig endringsledelse Ledere som tar avgjørelser som holder trykket oppe

30 Prinsipper vi har sett som har vist seg å være viktig Problemstillingen er meldt inn av praksisfeltet Fagprosedyregruppen er opprettet av toppledelsen og har bred støtte av de sentrale seksjonslederne Støtte fra det tverrfaglig fagmiljøet gjennom bred høring gjennom lederlinjen Fagprosedyrene er av god kvalitet, lett tilgjengelige og inneholder ulike kommunikasjonsmetoder

31 Kommunikasjonsmetoder Oppslagstavler, nyhetsbrev, medarbeiderbrev/blad, CDrom, brosjyre, plakater, allmøter, kick-off, interne events, elektroniske håndbøker/ prosedyre bøker, ekstern kommunikasjon, e-læringskurs, sertifisering, media, en til en samtaler, dialogmøter der man møter få deltakere, intranett, internett, jungeltelegrafen med mer

32 Det finnes ingen trylleformel Kombinasjon av ulike strategier er mest effektive

33 Filmsnutter som visualiserer riktig fremgangsmåte

34 Retningslinjer som lommeformat for personalet

35 Handsout

36 Retningslinje som poster, synlig for alle

37 En til en undervisning/ samtaler

38 Påminnelser KJERSTI STOKKE

39 elæring og sertifisering

40 Pasientinformasjon tilgjengelig på nett også som App

41 Undervisning

42 Direkte inn i pasientjournalen Veiledende kunnskapsbaserte pleieplaner

43 Leders rolle Leder går alltid foran og viser vei for de andre Som leder kan du ikke få gjennomført en atferds- og kulturendring du ikke deltar i selv Leders ansvar å definere hvilke prosedyrer som er sentrale og som man systematisk må implementere blant sitt personalet

44 Et miljø for KBP Ledelsesforankring Endring av kultur Systematisk oppbygging av en ressursbank av KBP- eksperter Alle i organisasjonen vet hva KBP er Bevisstgjøring over egen klinisk praksis Strukturert organisering av saksgang og koordinering

45 Koordinering på nasjonalt nivå

46 Spørsmål? Takk for oppmerksomheten!

Implementering av kunnskapsbasert praksis

Implementering av kunnskapsbasert praksis Implementering av kunnskapsbasert praksis Kjersti Stokke Fagutviklingssykepleier og leder av Fagrådet for fagprosedyrer og pasientinformasjon Avdeling for kreftbehandling, OUS Bakgrunn Kunnskapsbasert

Detaljer

Hva betyr det å jobbe kunnskapsbasert i palliasjon?

Hva betyr det å jobbe kunnskapsbasert i palliasjon? Hva betyr det å jobbe kunnskapsbasert i palliasjon? Kompetansesenter for lindrende behandling, HSØ, Avansert kurs, nivå C, Langesund Kjersti Stokke Fagutviklingssykepleier/ Leder for fagrådet Avdeling

Detaljer

Implementere KBP på sengepost/ enhet. Kjersti Stokke

Implementere KBP på sengepost/ enhet. Kjersti Stokke Implementere KBP på sengepost/ enhet Kjersti Stokke Bakgrunn Vi ønsker det beste for våre pasienter Vi ønskerågide bestetiltakenepå pasientenes behov og problem Vi vil være eksperter innen sykepleie til

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nasjonal satsing på kvalitet Styresak 42/10

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kjersti Stokke, Fagutviklingssykepleier/ MSc, Leder av fagrådet Avdeling for kreftbehandling Oslo Universitetssykehus JUBILEUMSKONFERASEN NSG; HEDMARK OG OPPLAND Hva skal jeg prate

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem

Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet Nora Frydendal Hoem Hva bygger vi vår kunnskap på? Det vi har lært på skolen Det vi har erfart virker Det som er bestemt på avdelingen

Detaljer

Hva er kunnskapsbasert praksis?

Hva er kunnskapsbasert praksis? Hva er kunnskapsbasert praksis? Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 21.06.2011 www.kunnskapsbasert.no Hva skal jeg snakke

Detaljer

Erfaringer med implementering av kunnskapsbasert praksis i Fedje kommune

Erfaringer med implementering av kunnskapsbasert praksis i Fedje kommune Erfaringer med implementering av kunnskapsbasert praksis i Fedje kommune Heinz Diehl, M.Sc. (kunnskapsbasert praksis), pleie- og omsorgsleder i Fedje kommune, Fedje kommune Øykommune 560

Detaljer

Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring

Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen Kunnskapssenterets årskonferanse 5. juni 2009 Hva skal

Detaljer

Sluttrapport. Implementering av kunnskapsbasert praksis 2009 2012. Skulpturen HÅP av Nico Widerberg står utenfor inngangen til Radiumhospitalet

Sluttrapport. Implementering av kunnskapsbasert praksis 2009 2012. Skulpturen HÅP av Nico Widerberg står utenfor inngangen til Radiumhospitalet Sluttrapport Implementering av kunnskapsbasert praksis 2009 2012 Skulpturen HÅP av Nico Widerberg står utenfor inngangen til Radiumhospitalet Prosjektdata Prosjektleder: Prosjekteier: Kjersti Stokke Sigbjørn

Detaljer

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service. Norwegian trauma competency service Nakkekrage mulighet for nasjonal konsensus www.traumatologi.no Nasjonalt kompetansetjeneste for Traumatologi Er en nasjonal tjeneste som jobber for å bedre behandlingen

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Hva, hvorfor og hvordan?

Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Hva, hvorfor og hvordan? Utdanningskonferansen 2012 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Hva, hvorfor og hvordan? Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Kunnskapsbasert

Detaljer

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Bakgrunn og historikk Initiert i klinikken (OUS/Ullevål og Innlandet) Nettverk

Detaljer

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen ehelsekonferansen 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

9. JUNI 2011 Hege Selnes Haugdahl Forskningssykepleier FoU-avdelingen

9. JUNI 2011 Hege Selnes Haugdahl Forskningssykepleier FoU-avdelingen OPPLÆRING I KUNNSKAPSHÅNDTERING -NYTTER DET? 9. JUNI 2011 Hege Selnes Haugdahl Forskningssykepleier FoU-avdelingen Oppsummering Opplæring i kunnskapshåndtering nytter, men endrer nødvendigvis ikke praksis

Detaljer

Felles nasjonale retningslinjer i ambulansetjenesten mulig?

Felles nasjonale retningslinjer i ambulansetjenesten mulig? Felles nasjonale retningslinjer i ambulansetjenesten mulig? Erfaringer fra Midt-Norge med og etter Ambulanse Midt- Norge HF Ambulanseforum 28.9.17 Per Chr. Juvkam Medisinsk fagsjef Fellesfunksjonen Ambulansetjenesten

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Katrine Aasekjær Senter for kunnskapsbasert praksis 12.06.13 Evidence Based Practice Evidence Based Medicine Evidence Based Nursing Evidence Based Dentistry Evidence Based Mental

Detaljer

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med prosedyren er å sikre trygg og hensiktsmessig forflytning av pasienter med hjerneslag i tråd

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis i sykehjem

Kunnskapsbasert praksis i sykehjem Kunnskapsbasert praksis i sykehjem Avansert klinisk sykepleier Torill Aa. Skorpen Universitetslektor Gunn J. Bringsli Kunnskap for en bedre verden Spørsmålet kom fra sykehjemmet En avdelingssykepleier

Detaljer

Fagdag barn som pårørende

Fagdag barn som pårørende Fagdag barn som pårørende Steinkjer rådhus 20.10.2016. Mette Holte, koordinator Barn som pårørende Britt Helen Haukø, psykiatrisk sykepleier Tema Innledning Lovverk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i Helse

Detaljer

Demensfyrtårn 2011 USH Troms

Demensfyrtårn 2011 USH Troms Demensfyrtårn 2011 USH Troms Ressursavdelinger for pasienter med endret adferd og demenssykdom. Bakgrunn Demensfyrtårn i Tromsø Prosjektperioden 2007-2010 skulle tre utviklingssentre ha et særskilt ansvar

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2015 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Hvordan lager vi gode fagprosedyrer?

Hvordan lager vi gode fagprosedyrer? Hvordan lager vi gode fagprosedyrer? Per Engstrand Avd.leder, anestesilege Styringgruppen KBP OUS, Ullevål Velkommen Uttalelser om prosedyrer Min jobb er legekunst, må ha min frihet I vårt fag betyr erfaring

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 11.06.2013 www.kunnskapsbasert.no Som pasient Møtt med respekt

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2013 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen Lederkonferanse 17. til 19. mars 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Rehabiliteringskonferansen oktober 2013

Rehabiliteringskonferansen oktober 2013 Rehabiliteringskonferansen oktober 2013 Mål og visjoner og satsning 2008/ 2009 Erfaringer - breddes ut og videreutvikles 2013 Satser videre på: - Kompetanse - Forankring - Ivaretakelse - Samarbeid SAMARBEIDSPROSJEKT

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Nina Rydland Olsen Stipendiat Senter for kunnskapsbasert praksis Høgskolen i Bergen Nina Rydland Olsen Kunnskapsbasert praksis

Detaljer

Demensplan veien videre. Bodø Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan veien videre. Bodø Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 - veien videre Bodø 28.5.2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 3 hovedsaker: Økt kunnskap og kompetanse Boformer tilpasset personer med demens - Smått er godt Dagtilbud

Detaljer

Ledelsene betydning for familie-, barneog ungdomstjenester med høy kvalitet

Ledelsene betydning for familie-, barneog ungdomstjenester med høy kvalitet Ledelsene betydning for familie-, barneog ungdomstjenester med høy kvalitet Terje Ogden Nasjonalt Utviklingssenter for barn og unge Oppgave- versus relasjonsorientering Endringsledelse forutsetter Ledelse

Detaljer

Hvordan arbeide kunnskapsbaserti praksis?

Hvordan arbeide kunnskapsbaserti praksis? Hvordan arbeide kunnskapsbaserti praksis? Fagkonferanse for medlemmer i NSF Oppland og Hedmark 14.05.2013 Kjersti Stokke Fagutviklingssykepleier/ MSc- Kunnskapsbasert praksis Avdeling for kreftbehandling

Detaljer

Målet med prosedyren er å forebygge obstipasjon gjennom kartlegging og informasjon til pasienter som skal behandles med cytostatika og antiemetika.

Målet med prosedyren er å forebygge obstipasjon gjennom kartlegging og informasjon til pasienter som skal behandles med cytostatika og antiemetika. Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Målet med prosedyren er å forebygge obstipasjon gjennom kartlegging og informasjon til pasienter som skal behandles med cytostatika

Detaljer

«Med grep om samhandling» -interkommunalt planarbeid om rehabilitering i Troms kommunene Bardu/Målselv/Lavangen/Salangen

«Med grep om samhandling» -interkommunalt planarbeid om rehabilitering i Troms kommunene Bardu/Målselv/Lavangen/Salangen «Med grep om samhandling» -interkommunalt planarbeid om rehabilitering i Troms kommunene Bardu/Målselv/Lavangen/Salangen Omsorg i Plan 27 august 2014 Radisson Blu Tromsø, Hege Hammer Bech, Prosjektleder

Detaljer

Medikamentell kreftbehandling og soleksponering

Medikamentell kreftbehandling og soleksponering METODERAPPORT Medikamentell kreftbehandling og Oslo universitetssykehus HF, Klinikk for kreft og kirurgi, Radiumhospitalet Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren. Alt med uthevet skrift

Detaljer

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft METODERAPPORT Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Målet med prosedyren er å forebygge, lindre og behandle

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser

Detaljer

Fagprosedyrer - nye tider?

Fagprosedyrer - nye tider? Fagprosedyrer - nye tider? Karin Borgen, Spesialrådgiver og Intensivsykepleier Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet 5.12.2016 Vi har en lang tradisjon med konsensusbaserte fagprosedyrer Skriver ned

Detaljer

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med kols-egenbehandlingsplan er å fange opp kolsforverringer tidlig, forebygge og redusere utvikling av en forverring, hindre

Detaljer

Handlingsplan 2017 og 2018

Handlingsplan 2017 og 2018 Handlingsplan 2017 og 2018 INNSATSOMRÅDE 1: Organisering av Lungesykepleie Hovedmål: At det er høy kvalitet på Lungesykepleie på alle lungemedisinske avdelinger i landet. Delmål: Tiltak: Hovedaktiviteter:

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt

Detaljer

Utdanningskonferanse NSH

Utdanningskonferanse NSH 1 Utdanningskonferanse NSH 24.10.2007 Forskningskompetanse og mastergrad, klarer helseforetakene å bruke denne kompetansen, og kommer den pasienten til gode? Grete Ottersen Samstad Sjefsykepleier St. 2

Detaljer

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Spørsmålsformulering - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Agenda v Kunnskapsbasert praksis v Forberedelse til litteratursøk v Spørsmålsformulering

Detaljer

God dokumentasjonspraksis

God dokumentasjonspraksis God dokumentasjonspraksis Tiltaksplan: Legemiddelgjennomgang våre erfaringer Indikasjoner: Erfaringer: Gode forbereder før LMG Godt utførte LMG men vanskelig å dokumentere og følge opp observasjonene Vi

Detaljer

Strategisk handlingsplan 2012-2014

Strategisk handlingsplan 2012-2014 Strategisk handlingsplan 2012-2014 Best i demensomsorg! Vi skaper gode dager! ISO 9001:2008 Godkjent 1.0 INNLEDNING 2.0 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK 2.1 Demens kompetanse og nettverk i Stavanger kommune 2.2

Detaljer

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER

Detaljer

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø Innledning og resultater 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø ..å gi et helhetlig og kvalitetsmessig godt tilbud til pasienter som trenger lindrende

Detaljer

8. Hvilket systematisk innhentet kunnskapsgrunnlag er prosedyren/retningslinjen utarbeidet på grunnlag av:

8. Hvilket systematisk innhentet kunnskapsgrunnlag er prosedyren/retningslinjen utarbeidet på grunnlag av: Vedlegg til: Cytostatika - administrering og avfallshåndtering (dok-id: 3301), Cytostatika håndtering av søl (dok-id: 13219), Cytostatika gravide, ammende og andre spesielle hensyn (dok- Id: 11340), Cytostatika

Detaljer

«Læring for livet» i Drammen kommune

«Læring for livet» i Drammen kommune 1 «Læring for livet» i Drammen kommune - et treningsprogram for livsmestring i ungdomsskolene i Drammen Agenda: Starten; konteksten på en av ungdomsskolene i Drammen Verdigrunnlaget De tre hovedområdene

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge TRONDHEIM KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE Kompetanseplan for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge Mål Å bidra til at ressurssykepleier opparbeider kunnskaper, ferdigheter og holdninger

Detaljer

Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i spesialisthelsetjenesten - omfang, organisering og metodikk

Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i spesialisthelsetjenesten - omfang, organisering og metodikk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i spesialisthelsetjenesten - omfang, organisering og metodikk Karin Borgen Spesialrådgiver og intensivsykepleier Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus Prosedyrearbeidet

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

God dokumentasjonspraksis. Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus

God dokumentasjonspraksis. Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus God dokumentasjonspraksis Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus Tiltaksplan: Legemiddelgjennomgang våre erfaringer Indikasjoner: Erfaringer: Gode forbereder før LMG Godt utførte LMG men

Detaljer

Historien om hvordan ruskonsulenten kom til SUS

Historien om hvordan ruskonsulenten kom til SUS Historien om hvordan ruskonsulenten kom til SUS AV ASSISTERENDE AVDELINGS SYKEPLEIER SUSANNAH SKJØLINGSTAD & AVDELINGS SYKEPLEIER GRITH RAARUP OBSERVASJONS OG BEHANDLINGS AVDELING OBA Starten 2004 startet

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus Pakkeforløp for psykisk helse og rus Brukerrådsseminar, 20.11.17 Jin Marte Øvreeide og Anne-Grethe Terjesen Hva er Pakkeforløp for psykisk helse og rus? Et utviklingsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner

Detaljer

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Enhetsleder Birgit Reisch, Øya helsehus Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Foto: Geir Hageskal ALENE ELLER FLERE SAMMEN? Hvordan er det å arbeide ved ei avdeling med mange sykepleiere

Detaljer

Pleie og behandling av slimhinnereaksjoner ved strålebehandling i øre-nese-hals-området. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF

Pleie og behandling av slimhinnereaksjoner ved strålebehandling i øre-nese-hals-området. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF METODERAPPORT Pleie og behandling av slimhinnereaksjoner ved strålebehandling i øre-nese-hals-området. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF 1. Hva er fagprosedyrens overordnede mål

Detaljer

MUNNSTELL Gjemt og Glemt?

MUNNSTELL Gjemt og Glemt? FOREDRAGSHOLDER: Anne Lene Einbu Oversykepleier med.avd Diakonhjemmet sykehus og Elisabeth Ruud Rønning Høgskolelektor Diakonhjemmet Høgskole MUNNSTELL Gjemt og Glemt? Samarbeidsprosjekt mellom Diakonhjemmet

Detaljer

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2018 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

«Barn som pårørende» er den del av helsetjenesten. v/ Anne Hollingen/Barnekoordinator/Koordinerende enhet i HMR HF

«Barn som pårørende» er den del av helsetjenesten. v/ Anne Hollingen/Barnekoordinator/Koordinerende enhet i HMR HF «Barn som pårørende» er den del av helsetjenesten Hollingen/Barnekoordinator/Koordinerende enhet i HMR HF Barneansvarlig helsepersonell Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Helseinstitusjoner som omfattes

Detaljer

Handlingsgapet. Retningslinjer og veiledere gir mindre endring i praksis enn ønskelig (Grol et al. 2005)

Handlingsgapet. Retningslinjer og veiledere gir mindre endring i praksis enn ønskelig (Grol et al. 2005) Handlingsgapet Retningslinjer og veiledere gir mindre endring i praksis enn ønskelig (Grol et al. 2005) Fåretningslinjer og veiledere i Norge som systematisk implementeres Omfattende litteratur om implementering

Detaljer

Trusler og vold. Forberedt og kompetent i møte med utfordrende situasjoner. Oslo kommune Helseetaten

Trusler og vold. Forberedt og kompetent i møte med utfordrende situasjoner. Oslo kommune Helseetaten Oslo kommune Helseetaten Trusler og vold Forberedt og kompetent i møte med utfordrende situasjoner Hvem er vi Helseetaten i Oslo kommune, seksjon for psykisk helse og Oppdrag fra byrådsavdelingen eller

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2012 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer

Detaljer

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringsplattformen setter målene og Regjeringen har en visjon En bedre og tryggere

Detaljer

4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse

4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse 4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4O8212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Følgende emner må være fullørt og bestått: 4OP820V Første veiledet praksis, og 4O820V

Detaljer

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Bedre samhandling mellom NLSH HF og kommunene

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Bedre samhandling mellom NLSH HF og kommunene Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke Bedre samhandling mellom NLSH HF og kommunene Bakgrunn Læringsnettverk i regi av KS og Folkehelseinstituttet Nasjonal satsing basert på

Detaljer

Samtidig rus og psykisk lidelse - Ja vel og hva så?

Samtidig rus og psykisk lidelse - Ja vel og hva så? Samtidig rus og psykisk lidelse - Ja vel og hva så? LAR-konferansen 2012 anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Dagsorden - Kort om ROP-retningslinjen - Implementeringsstrategi og implementeringstiltak Elektronisk

Detaljer

Delprosjekt Kontinuerlig forbedring

Delprosjekt Kontinuerlig forbedring Delprosjekt Kontinuerlig Kunnskapsutvikling og god praksis Prosjektet skal bidra til økt kunnskap om knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet. Arbeidet skal skje i nært samarbeid med brukerrepresentanter

Detaljer

Snakk om det! Økt rådgivingskompetanse til eldre med skadelige rusmiddelvaner

Snakk om det! Økt rådgivingskompetanse til eldre med skadelige rusmiddelvaner Snakk om det! Økt rådgivingskompetanse til eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Hva har vi gjort i Møre og Romsdal så langt? Folkehelsekonferansen,

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av

Detaljer

RETNINGSLINJER ATAXIA TELANGIECTASIA. Frambu

RETNINGSLINJER ATAXIA TELANGIECTASIA. Frambu RETNINGSLINJER ATAXIA TELANGIECTASIA Frambu 24.02.16 Bakgrunn Oppdraget Organisering Fra Dokumentasjon til anbefaling MAGICapp Prosessen videre Bakgrunn Oppdraget Organisering Fra Dokumentasjon til anbefaling

Detaljer

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Pre-konferanse, Rikshospitalet, 17. oktober Kari Hvinden, spesialrådgiver, Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Fagrådet Psykisk Helse og Rus

Fagrådet Psykisk Helse og Rus Fagrådet Psykisk Helse og Rus målsettinger Overordnet Strategisk Samarbeidsutvalg - Fagråd Psykisk Helse og Rus i Agder () Fagrådet Rus og Psykisk helse } pr. 07 mars 2019: To arbeidsmøter i tillegg til

Detaljer

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Metoderapport: Kirurgisk telling (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport: Kirurgisk telling (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport: Kirurgisk telling (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1.Fagprosedyrens overordnede mål er: Forebygge gjenglemt utstyr i pasienten etter kirurgisk inngrep. 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Ana Carla Schippert. Enhet for utvikling Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse

Ana Carla Schippert. Enhet for utvikling Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse Ana Carla Schippert Enhet for utvikling Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse Likeverdige helsetjenester Lovverk Rett til tjenester Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdigespesialisthelsetjenester

Detaljer

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det?

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det? Nettverkssamling for USHT 11. mai 2016 Kompetanse hva er det? Hva menes med begrepet kompetanse? Nordhaugs definisjon fra 1996: anvendte og anvendbare kunnskaper, ferdigheter og evner som har bruksverdi

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Kvalitetssikre gjennomføring og kliniske observasjon av pasient som blir behandlet med perifere nerveblokader

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus Pakkeforløp for psykisk helse og rus Utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner og fagmiljøer i alle deler av helsetjenesten 2 Pakkeforløpene er nasjonale normgivende

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Hvorfor HPH? Målet med HPH er å fremme kunnskap om og støtte implement eringen av helsefremmende. arbeid i sykehus og helsetjenester

Hvorfor HPH? Målet med HPH er å fremme kunnskap om og støtte implement eringen av helsefremmende. arbeid i sykehus og helsetjenester Hvorfor HPH? Målet med HPH er å fremme kunnskap om og støtte implement eringen av helsefremmende og fore byggende arbeid i sykehus og helsetjenester HPH bidrar til å gi en overordnet struktur både for

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Rapport Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Anne-Brit Riiser

Rapport Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Anne-Brit Riiser Rapport Handlingsplan for kreftbehandling SSHF 2012-2017 Anne-Brit Riiser Handlingsplan for kreftbehandling 2012-2014 Kreftbehandlingen var et av fem strategiske satsningsområder i strategiplanen SSHF

Detaljer

Praksis i sykehjem 3.studieår presentasjon og erfaringer med veiledningsmodell

Praksis i sykehjem 3.studieår presentasjon og erfaringer med veiledningsmodell Praksis i sykehjem 3.studieår presentasjon og erfaringer med veiledningsmodell Fremlegg på fagdag læringsarena 25.11.10 Ragnhild Flittie Onstad Høgskolelektor ved Høgskolen i Akershus Emne 7B: sykehjem/rehabilitering

Detaljer

Presentasjon 3. september Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH)

Presentasjon 3. september Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH) Presentasjon 3. september 2019 Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH) Forutsetninger for å lykkes Krever at «terrenget er klarlagt» Forståelse for hvorfor i personalgruppa og

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus. September 2017

Pakkeforløp for psykisk helse og rus. September 2017 Pakkeforløp for psykisk helse og rus September 2017 Pakkeforløpene er nasjonale normgivende forløp 2 Kunnskapsbasert praksis Brukerkunnskap og brukermedvirkning Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

En læringsmodell i verdi og kunnskapsbasert sykepleie i sykehjem. Prosjektleder Gerd Melsæter

En læringsmodell i verdi og kunnskapsbasert sykepleie i sykehjem. Prosjektleder Gerd Melsæter En læringsmodell i verdi og kunnskapsbasert sykepleie i sykehjem Prosjektleder Gerd Melsæter 1.Kort oversikt over Langerudmodellen,en verdiog kunnskapsbasert læringsmodell i sykepleie på sykehjem. 2.Design

Detaljer

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede Personer med utviklingshemming har oftere helsesvikt enn resten av befolkningen De får sjeldnere hjelp til sin helsesvikt

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje og veileder om utredning av demenssykdom, medisinsk behandling og oppfølging av personer med demens og deres pårørende

Nasjonal faglig retningslinje og veileder om utredning av demenssykdom, medisinsk behandling og oppfølging av personer med demens og deres pårørende Nasjonal faglig retningslinje og veileder om utredning av demenssykdom, medisinsk behandling og oppfølging av personer med demens og deres pårørende Oslo 12. mars 2014 Berit Kvalvaag Grønnestad Vedtak

Detaljer

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Strategisk kompetanseutvikling Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Berit Skjerve, utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune 26.11.2012 Innhold Strategisk

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Muligheter for samhandling Øystein Eiring Spesialist i psykiatri Fungerende redaktør, Helsebiblioteket Helsefaglig rådgiver, Sykehuset Innlandet Hvordan jobbe kunnskapsbasert?

Detaljer