Hva betyr det å jobbe kunnskapsbasert i palliasjon?

Transkript

1 Hva betyr det å jobbe kunnskapsbasert i palliasjon? Kompetansesenter for lindrende behandling, HSØ, Avansert kurs, nivå C, Langesund Kjersti Stokke Fagutviklingssykepleier/ Leder for fagrådet Avdeling for kreftbehandling Oslo Universitetssykehus. Innhold 1) Introduksjon, med utgangspunkt i en klinisk problemstilling 2) Hva er kunnskapsbasert praksis 3) Hvordan jobbe kunnskapsbasert erfaringer fra Avdeling for kreftbehandling, OUS Introduksjon

2 For hjertet er livet enkelt - Det slår sålenge det kan Såstopper det.. Karl Ove Knausgårds Hva er KBP en kort introduksjon Ny innsikt gir muligheter for ny utsikt. Nasjonale føringer

3 NSFs yrkesetiske retningslinjer Verdigrunnlag for all sykepleie er respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Sykepleie skal baseres påbarmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene og være kunnskapsbasert Hva er så kunnskapsbasert praksis? Vi definerer KBP slik Kunnskapsbasert praksis innebærer åbasere fagutøvelsen påsystematisk innhentet forskningsbasert kunnskap som er pålitelig, oppdatert og anvendbar, kombinert med klinikerens erfaringer og kompetanse og pasientens verdier og preferanser i den kontekst man arbeider i

4 Kontekst Refleksjon over egen praksis Prosessen starter med refleksjon i praksis og erkjennelsen av at man har et behov for informasjon

5 Refleksjon Refleksjon hjelper oss åoppdage og tenke nytt Åstille spørsmål over egen praksis er grunnlaget for å forbedre praksis og åerkjenne og identifisere informasjonsbehov Refleksjon er nødvendig for åhøyne faglig kvalitet og sikre at pasienter og pårørendes behov blir godt ivaretatt Vi måvære seg bevisst hvilke problemfelt vi mangler kunnskap eller hva vi ønsker åfåny kunnskap om Det krever en viss porsjon nysgjerrighet og vilje til å undersøke det vi pleier å gjøre Ullent spørsmål gir ullent svar

6 Hva kjennetegner et godt spørsmål? Hvilke mennesker det handler om Hvilket tiltak/manøver vi er interessert i Hvilke endepunkter som er av interesse Eksempel på PICO

7 Vi drukner i informasjon.. S-pyramiden Systems Systemer Summaries Oppslagsverk og retningslinjer Synopses of syntheses Kvalitetsvurderte systematiske oversikter Syntheses Systematiske oversikter Synopses of single studies Kvalitetsvurderte primærstudier Single studies Primærstudier

8

9 Kraftig økning i produksjon av systematiske oversikter The Cochrane Database og Systematic Reviews Cochrane har en egen gruppe innen palliasjon

10 Good P, Richard R, Syrmis W, Jenkins-Marsh S, Stephens J. Medically assisted nutrition for adult palliative care patients. Cochrane Database of Systematic Reviews Anbefalinger for praksis: Det foreligger ikke tilstrekkelig gode kvalitetsstudier for ågjøre noen anbefalinger for praksis med hensyn til bruk av legemiddelassistert ernæring i palliative pasienter Klinikere måta en beslutning basert pådet som oppfattes som fordeler og ulemper av legemiddelassistert ernæring i pasientens individuelle omstendigheter, uten fordelen av evidence av høy kvalitet for å veilede dem. De ukontrollerte prospektive studier som er beskrevet foreslår at pasienter med en god allmenntilstand og med mellomlang til lang sikt prognose (måneder til år) kan ha nytte av legemiddelassistert ernæring. Men evidensgrunnlaget som støtter dette er i øyeblikket svak, og en hvilken som helst hensikt åbruke denne behandling bør overvåkes nøye Good P, Richard R, Syrmis W, Jenkins-Marsh S, Stephens J. Medically assisted hydration for adult palliative care patients. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014.

11 Anbefalinger for praksis: Det er utilstrekkelige studier av god kvalitet til ågi anbefalinger for praksis med hensyn til bruk assistert hydrering i palliative pasienter. Deter noen gode studier som undersøker fordeler og ulemper ved bruk av assistert hydrering i denne populasjonen: To randomiserte kontrollerte forsøk (RCT) hadde en kort varighet av hydrering ( to dager ) for å vurdere effekt, men uten informasjon om effekten hydrering kan ha på overlevelse En RCT var av lengre varighet, og fant liten forskjell i utbytte eller overlevelse mellom hydrering og kontrollgruppene. Resultatene fra en studie antyder at kan være bedring i form av sedasjon og muskelkontraksjoner, mens en annen studie viste at det kan være gjøre skade i form av forverring av væskeretensjon symptomer ( pleuravæske, perifert ødem og ascites ) Disse resultatene måtas i sammenheng med lav antall deltakere, begrenset palliativ pleie og smalpalliative pasientbefolkningsgrupper Klinikere måta en beslutning basert pådet som oppfattes som fordeler og ulemper av legemiddelassistert hydrering i pasientens individuelle omstendigheter, uten fordelen av høy evidence til å veilede dem Retningslinjer; nasjonale og internasjonale

12 Selv om artikler er publisert i velrenommerte tidsskrifter, er det likevel viktig åvurdere artikkelens gyldighet, metodiske kvalitet, resultater og overførbarhet

13 Tverrfaglighet og tverrprofesjonalitet Vår erfaring er at KBP forutsetter en tverrfaglig tilnærming i de fleste kliniske problemstillinger Brukermedvirkning Pasientenes erfaringer er viktige bidrag til god kunnskapshåndtering Dette kan læres ;-)

14 Hvordan arbeide kunnskapsbasert, erfaringer fra AKB, OUS Bakgrunn Kunnskapsbasert praksis i AKB Fagutvikling i Seksjon for sengeposter og Seksjon for poliklinikker, Avdeling for kreftbehandling Avdelingens fagråd for kliniske fagprosedyrer og pasientinformasjon Ledelsesforankring Lederskap viser seg gjennom prioriteringer, ressursbruk og støtte

15 Styringsgruppe og prosjektgruppe Evidence based practice requires evidence based implementation (Grol & Grimshaw 1999) Sandvik, Stokke & Nortvedt Sykepleien Forskning,6(2),

16 Bruheim, Marie, et al. Journal of Cancer Education (2013): 1-9. I en endringsprosess, husk: Når mennesker motsetter seg forandring, såkjemper de for åivareta noe som de verdsetter, kjenner, er gode til og setter pris på(senge 1999)

17 Implementering = Endringsprosess Hvorfor ønsker en å gjøre dette? Begrunnelse Bevisst Veloverveid Uttrykt Hva ønsker en åoppnå? Hvordan tenker en at dette må gjøres? Hvem kan fådet til å skje Målsettinger Metoder Engasjement Ledet Fokusert Målrettet Strukturert Systematisk Organisert Deltagende Konsekvent Delegerende Tre sentrale delprosjekt 1. Kompetanseheving 2. Refleksjon over praksis 3. Utarbeide og implementere fagprosedyrer Kompetanse i KBP - Hva sier forskning? En gruppe bør utdannes og fungere som ressurspersoner innen KBP Samtidig påpekes det at alle klinikere i organisasjonen skal minst ha en forståelse av formål og prosessen med KBP White & Taylor 2002, Cilinska 2006

18 Strategi om opplæring i KBP En av hovedfaktorene som fremmer implementering er å utdanne personalet Mejers (oversiktsartikkel 2006), Gale & Schaffer 2009, Stetler et al 2009, Egerod & Hansen 2005 Kull 2009 Kull 2011 Kull 2012 Kull 2013 Kull 2014 Ressurspersoner Ressurspersoner i KBP Resultat38 ressurspersoner i kunnskapsbasert praksis i Seksjon sengeposter & seksjon poliklinikker i Avdeling for kreftbehandling des. 2013

19 Det øvrige personalet -blir kjent med KBP gjennom dialogmøter, refleksjon, seminarer, fagdager, internundervisning og studiedager Fagprosedyrer/ retningslinjer og pasientinformasjon Soleksponering under og etter medikamentell kreftbehandling Pleie og behandling av hudreaksjoner relatert til stråleterapi Drikkerestriksjoner ved behandling av høydose MTX (12g/m2) Cytostatika-retningslinjer Bruk av kjølehette for åforebygge hårtap ved kjemoterapi Pleie og behandling av slimhinnereaksjoner i øre, nese hals regionen, relatert til stråleterapi Kjersti Stokke Kreftrelatert truende tverrsnitt Pleie og behandling av slimhinnereaksjoner i bekkenregionen, relatert til stråleterapi Forebygging av behandling av allergiske/ anafylaktiske reaksjoner ved infusjon av cytostatika

20 Pleie av pasienter som behandles med radioaktivt jod Stell av cancersår Ungdom og kreft Røyking og kreftbehandling Mini-metodevurdering Mini-metodevurderinger et beslutningsstøtteverktøy for sykehusene når de vurderer åinnføre en ny metode. En mini-metodevurdering effekt, sikkerhet, kostnader, etikk og organisatoriske aspekter ved metoden Skal vi innføre Low level laser therapy mot mucositt? Klinisk revisjon (Clinical audit) Kvalitetsforbedringsprosess hvor hensikten er å forbedre pasientbehandling og utfall gjennom systematisk gjennomgang av tjenester mot eksplisitte kriterier og iverksetting av endringer hvis det er nødvendig (Ref: NICE 2002) Pleieplaner/ behandlingsplaner Stell og bruk av CVK

21 Koordinering og ledelse I en organisasjon kreves det at arbeidet med KBP er: Ledelsesforankret Koordinert Organisert slik at nødvendige prosedyrer ut fra definerte behov blir utarbeidet av de rette instansene/personene ved bruk av bestemt metode Fagråd for kliniske prosedyrer og pasientinformasjon

22 Koordinering på nasjonalt nivå Hvordan kan man jobbe kunnskapsbasert på egen enhet

23 Sentrale temaer på en enhet Smerte Kvalme Hjemmesituasjon Tilrettelegging koordinering Tverrfaglighet Utredning Diagnose Død Palliasjon Håp, Livskvalitet Mestring Optimisme Helse Obstipasjon Ernæring Eliminasjon Fagutvikling Arbeidsmiljø Ledelse Pårørende Strålebehandling Cellegift Kirurgi Kommunikasjon Breaking bad news Plattform Hva har dere av ressurser innen personalet? Dyktige spl, erfarne spl, miks i alder, spes.spl, Hj, spl dyktige, stabil ex-vakter, Vi har menn,uredde kollegaer tørr ågåinn i vanskelige situasjoner, tar vare påhverandre, åpenhet, ressursgrupper, en leder som er tydelig, Romslig, God tilrettelegging, Pasientsentrert, Tar seg tid / Åpen dør, Opptatt av fag Hva har dere av rammer for fagutvikling? Hva gjøres i dag av fagutvikling? Fagansvarlig spl, intern undervisning, studiedager i turnus, fagkvelder, ressursområder Kunnskapsbasert kvarter Refleksjon over praksis; gule lapper Hvorfor KBP Sirklene i KBP Trinnene i KBP Spørsmålsformulering, PICO Søkeord og SØK Bibliotektjenesten Aktuelle artikler Nye prosedyrer Presentasjon av metoder til kvalitetsforbedring Pasientmedvirkning Presentasjon fra arbeidsgruppene; Røyking og kjemoterapi og LLLT Hvordan evaluere praksis mm.

24 Kartlegging over hva pasientene og personalet er opptatt av Eksempler påspørsmål som kom opp fra personalet Hva er anbefalt munnskylling til pasienter som gjennomgår høydosebehandling med stamcellereinfusjon? Hvor lenge etter kjemoterapi skal man bruke prevensjon for å beskytte partneren? Hvordan behandle perifer nevropati? Hvor mye alkohol kan man drikke under og etter kjemoterapibehandling? Hvilken informasjon skal gies om røyking under og etter kreftbehandling? Hvilken informasjon skal gies til pasient og pårørende ved livets slutt? Eksempler påspørsmål fra pasienter Hvor mye kan jeg trene under behandling? Kan jeg spise sushi under og etter cellegiftkurene? Kan jeg beholde piercingen i tungen under og etter kjemoterapibehandling? Er kreft smittsomt til foster? Hvordan kan jeg best beholde vekten under og etter behandling? Hvordan veileder dere foreldre til kreftsyk ungdom? Hvor mye luft i infusjonsslangen er ufarlig/farlig?

25 Spørsmål vi lurer påom temaet brainstorm Hvorfor slutter ikke pasienter å røyke under/ etter behandling av kreft? Slimproblematikk hvis de kutter røyking rett før HMAS Hvilke typer komplikasjoner er det økt risiko for hvis man røyker under/ etter behandling? Er det større mortalitet/ morbiditet blant kreftpasienter som røyker enn ikke-røyker? Røyking sin innvirkning for komplikasjoner økt risiko for komp? Lungekomp? Nevropati? Mindre effekt av behandling? Økt risiko for residiv/ sekundæreffekt? Røykeslutt pakke, hva funker? Har mengden sigaretter noe åsi? Hvor lang tid i forveien bør pasienter slutte for optimal gevinst? Har røykere flere liggedøgn? Implementering av retningslinjer og prosedyrer

26 Det finnes ingen trylleformel Kombinasjon av ulike strategier er mest effektive Ingen effekt.. Passiv spredning av informasjon endrer verken implementeringsutfall eller intervensjonsutfall Prinsipper som har vist seg åvære viktig for implementeringen Fagprosedyregruppen er opprettet av toppledelsen og har bred støtte av de sentrale seksjonslederne Dokumentene er levert av en arbeidsgruppe som har anseelse og forankring i klinikken (rette personer, instanser, eksperter, KBP kompetanse) Støtte fra det tverrfaglig fagmiljøet gjennom bred høring gjennom lederlinjen Fagprosedyrene er av god kvalitet, lett tilgjengelige og inneholder ulike ressurser som bidrar til flere metoder for å implementere retn.linjen/ fagprosedyren

27 Filmsnutter som visualiserer riktig fremgangsmåte Retningslinjer som lommeformat for personalet Retningslinje som poster, synlig for alle

28 Påminnelser KJERSTI STOKKE E-læringprogram med sertifisering Pasientinformasjon tilgjengelig på nett snart som App

29 Undervisning Prioritering i 2014 Veiledende kunnskapsbaserte pleieplaner Anbefalinger Arbeide med åendre kultur og arbeidsmåter Vær nysgjerrig Still spørsmål om egen praksis Vær bevisst kunnskapskildene du bruker Ha fokus på brukermedvirkning og autonomi Øk kompetansen om forskningskunnskap Arbeide systematisk Ikke gi opp Såvær tålmodig og jobb målrettet!

30