FV. 715 OSEN DELPLAN 3 INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT TIL REGULERINGSPLAN

Transkript

1 RAPPORT FV. 715 OSEN DELPLAN 3 INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT TIL REGULERINGSPLAN Kunde: Prosjekt: Statens vegvesen Region midt Fv. 715 Osen Prosjektnummer: Dokumentnummer: R3 Rev.: A1

2

3

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn og hensikt Geoteknisk kategori Grunnlagsdata Utførte undersøkelser Geologi i området Utforming av skjæringsprofil Sikring av skjæringer i berg Sikring mot skred fra sideterreng SHA for arbeider med bergskjæringer Ingeniørgeologisk oppfølging i byggefasen Observasjoner og fakta Topografi, linjeføring og eksisterende bergskjæringer Kvartærgeologisk beskrivelse Bergartsbeskrivelse Oppsprekking Svakhetssoner Hydrogeologi Sideterreng og skredfare Vurderinger og anbefalinger Stabilitet og geometrisk utforming Borbarhet, sprengbarhet og bergmassens egnethet til vegformål Rystelser Skredfare Sikringsbehov Videre arbeid Referanser Vedlegg Vedlegg 1 Berggrunnskart fra NGU Vedlegg 2 Kvartærgeologisk kart fra NGU Vedlegg 3 Resultat fra laboratorieundersøkelser Vedlegg 4 Bilder fra befaring Vedlegg 5 GPS punkt fra befaring og brønner fra GRANADA Vedlegg 6 Aktsomhetskart (NVE) Vedlegg 7 Ingeniørgeologisk kart Vedlegg 8 Utvalgte tverrprofiler RAPPORT SIDE 3 AV 18 P:\171\17451 Fv 715 Osen. Ingeniørgeologisk vurdering\8 Rapporter - Notater\1 Rapporter\R3 (C )\17451-R3-A1 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan_etter_ks_nofrjo.docx

5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og hensikt Statens vegvesen planlegger utbedring av flere delstrekninger langs Fv 715 i Osen kommune (hp 16 km og hp ). I den forbindelse vil det bli behov for utvidelse av eksisterende samt etablering av nye vegskjæringer i berg, se oversiktskart, Figur 1. Figur 1: Oversiktskart som antyder plasseringen til de ulike delstrekningene i prosjektet. Hovedhensikten med prosjektet er å bedre fremkommeligheten og øke trafikksikkerheten på strekningen. Foreliggende rapport beskriver ingeniørgeologiske observasjoner, fakta og vurderinger for skjæringer i berg, samt anslått omfang av bergsikring for parsell 3. Rapporten er skrevet i tilknytning til reguleringsplanen til prosjektet og beskriver strekningene Urdskardet Liastranda og Hestmoen. For strekningen Krommen Nylandet henvises til ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan for parsell 1 [12]. 1.2 Geoteknisk kategori Geoteknisk kategori har betydning for utførelse under planlegging, bygging og drift av prosjektet [1]. Geoteknisk kategori er en funksjon av vanskelighetsgrad og pålitelighetsklasse, og er gitt av Tabell 1: RAPPORT SIDE 4 AV 18 P:\171\17451 Fv 715 Osen. Ingeniørgeologisk vurdering\8 Rapporter - Notater\1 Rapporter\R3 (C )\17451-R3-A1 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan_etter_ks_nofrjo.docx

6 Tabell 1: Defiinisjon av geoteknisk kategori [1]. Pålitelighetsklasse Vanskelighetsgrad Lav Middels Høy CC/RC CC/RC /3 CC/RC 3 2 2/3 3 CC/RC 4* * * * * Vurderes særskilt I henhold til håndbok N2 skal bergskjæringer høyere enn 1 m (målt fra ferdig veg) plasseres i geoteknisk kategori 3. Unntaket er hvor forundersøkelsene viser godt og forutsigbart berg. Det stilles spesielle krav til prosjekterings- og utførelseskontroll for skjæringer i geoteknisk kategori 3. Bergskjæringene på strekningen er vurdert å tilhøre geoteknisk kategori 2 (Tabell 2). For begrunnelse, se skjema på side 2 i foreliggende rapport. Tabell 2: Vurdering av geoteknisk kategori for planlagte bergskjæringer langs delstrekningene. Fra profil Til profil Lengde (m) Maksimal høyde (m) Side (sett med økende profilnr) Geoteknisk kategori Område HS 2 Urdskardet VS 2 Hestmoen 1.3 Grunnlagsdata Følgende grunnlagsdata er benyttet i forberedelse til feltarbeid og til utarbeidelse av foreliggende rapport: Tegningsgrunnlag mottatt fra Vianova, sist oversendelse Berggrunnskart fra NGU, 1:5 [3] Kvartærgeologisk kart fra NGU, 1:25 [3] Registrerte skredhendelser og aktsomhetskart fra NGU/NVE [4] Oversikt over grunnundersøkelser fra NGU, GRANADA [3] Kartverktøy: Norgeibilder og Norgeskart Notat med vurdering av bergskjæringer fra tidligere planfase [5] Følgende standarder er lagt til grunn ved utarbeidelse av rapporten: Håndbok N2 Vegbygging (214) [1] NS 8141:21 Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. [2] RAPPORT SIDE 5 AV 18 P:\171\17451 Fv 715 Osen. Ingeniørgeologisk vurdering\8 Rapporter - Notater\1 Rapporter\R3 (C )\17451-R3-A1 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan_etter_ks_nofrjo.docx

7 1.4 Utførte undersøkelser Det ble utført feltundersøkelser i forbindelse med utarbeidelse av notat N1-rev1 [5]. Undersøkelsene ble utført av ingeniørgeologene Kine Wenberg Jacobsen og Martin Flåten, 7. oktober 215. Befaringen fant sted i fint høstvær. Det ble med utgangspunkt i foreliggende grunnlagsdata utført ingeniørgeologisk feltundersøkelse 12. november, 2. november og 7. desember 215 av ingeniørgeolog Martin Flåten. Befaringene omfattet kartlegging langs eksisterende skjæringer, samt sideterreng i områder hvor dette var mest hensiktsmessig. Temperaturen på befaringsdagene har variert fra -5 C til +4 C, med bygevær i form av regn og snø. Supplerende befaringen ble utført av ingeniørgeologene Fredrik Johannessen og Martin Flåten mai 217 og omfattet kartlegging av eksisterende bergskjæringer og sideterreng med utgangspunkt i oppdatert veg geometri. Det ble tatt i bruk drone for å ta oversiktsbilder og for å få bedre oversikt over sideterrenget langs delstrekningen. På befaringsdagen var det sol og ca. 1 plussgrader. 1.5 Geologi i området Prosjektområdet ligger i nordvestre gneisområde. Dette består hovedsakelig av gneiser av mellomproterozoisk alder, framskjøvet under den kaledonske fjellkjededannelsen som en del av undre dekkeserie. På denne strekningen er det angitt migmatittisk gneis i berggrunnskart fra NGU. Den migmatittiske gneisen er av granittisk til granodiorittisk sammensetning, ofte med inneslutninger av basiske linser. At bergarten er migmatittisk betyr at den er omdannet under så høy temperatur at bergarten er delvis smeltet. Nedfoldet i nordvestre gneisområde er i tillegg av omdannede overflatebergarter uten formell inndeling. På strekninger hvor det planlegges nye bergskjæringer er dette amfibolitt [3]. Amfibolitt er en homogen til svakt skifrig metamorf bergart bestående hovedsakelig av amfibol, plagioklas og glimmer. Andre bestanddeler kan være kvarts, granat og epidot. Amfibolitt er omdannet fra gabbro eller diabas [8]. 1.6 Utforming av skjæringsprofil Utforming av skjæringer i berg skal skje i henhold til krav i håndbok N2 [1], med helning 1:1 og tilbakefylling av grøft (Figur 2). Tilbakefylling mot berg skal ha en høyde på minimum 1 m over kjørebanenivå. I tilfeller hvor bergartens foliasjon eller lagdeling faller steilt mot planlagt vegbane, bør det tilstrebes at skjæringen utformes etter et slikt plan. Figur 2: Normalprofil i bergskjæring når rekkverk ikke benyttes (Håndbok N2, figur [1]). RAPPORT SIDE 6 AV 18 P:\171\17451 Fv 715 Osen. Ingeniørgeologisk vurdering\8 Rapporter - Notater\1 Rapporter\R3 (C )\17451-R3-A1 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan_etter_ks_nofrjo.docx

8 1.7 Sikring av skjæringer i berg Sikringsbehov må vurderes basert på gjeldende geologiske forhold. Stabilitetssikring utføres fortløpende etter hvert som skjæringen etableres. Normale sikringsmetoder er rensk, bolter, nett og sprøytebetong. Fordyblingsbolter vil være et alternativ der det knyttes utfordringer til å bevare ønsket skjæringskontur. Det bør utføres maskinell rensk av bergskjæringene som en del av sluttgjennomgangen. Løsmasser og vegetasjon bør fjernes minimum 2 m utenfor prosjektert skjæringstopp. Det utformes en stabil skråningskant for å unngå utrasning. I områder med lokalt tett oppsprukket berg (midlere sprekkeavstand <,3 meter ved minst to sprekkesett) bør det brukes bergbånd og steinsprangnett. Ved markerte vannsig bør det bores drenasjehull med lengde større enn halve høyde av bergskjæringen. Eventuelt kan sprøytebetong benyttes i kombinasjon med innstøpte bolter dersom berget er mye oppknust. Denne bør ha en kvalitet på B35 og E1. Drenasjehull gjennom sprøytebetong er viktig.[1]. Som boltesikring benyttes normalt fullt innstøpte bolter med lengde 3-6 m. Der det er behov for umiddelbar sikring benyttes kombinasjonsbolter slik at de kan inngå i den permanente sikringen. For å unngå isproblematikk i områder der det renner vann langs skjæringsveggen, vil aktuelle tiltak være isnett, drensgrøfter og utsprengning av nisjer i skjæringsveggen. 1.8 Sikring mot skred fra sideterreng Dimensjonering av sikring mot skred fra sideterreng er gjort med utgangspunkt i akseptkriterier fra NA-rundskriv 214/8 [6]. Rundskrivet gir forslag til risikomatrise og akseptkriterier for skred på veg (Figur 3). Sannsynlighetsklasser er inndelt etter årlig nominell sannsynlighet for skredstengt enhetsstrekning. En enhetsstrekning er her definert som en veglengde på 1 km med start fra ytterkant av aktuell strekning. Der det er flere enkeltskredløp/skredpunkt på strekningen, summeres skredsannsynligheten. For Fv. 715 mellom Hofstad og Årgård er ÅDT oppgitt til 97 (214). Ved ÅDT mellom 5 og 4 er største aksepterte årlige nominelle sannsynlighet for skred og steinsprang som kan resultere i stengt veg eller ulykke 1/5, dvs. i gjennomsnitt 1 skred pr. 5 år. RAPPORT SIDE 7 AV 18 P:\171\17451 Fv 715 Osen. Ingeniørgeologisk vurdering\8 Rapporter - Notater\1 Rapporter\R3 (C )\17451-R3-A1 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan_etter_ks_nofrjo.docx

9 Årlig nominell skredsannsynlighet pr. enhetsstrekning 1 1/2 F > 1/5 2 1/5 F > 1/1 3 1/1 F > /2 F > 1/5 5 1/5 F > 1/1 6 1/1 F > 1/1 7 1/1 F Trafikkmengde (ÅDT) A <2 B 2 - <5 C 5 - <15 D 15 - <4 E 4 - <8 F 8 Figur 3: Risikomatrise for skred pr. enhetsstrekning basert på akseptkriterier fra NA-rundskriv 214/8. Svart rektangel angir akseptnivå for vegstrekningen med ÅDT SHA for arbeider med bergskjæringer Arbeid med høye skjæringer under bratt sideterreng kan medføre uoversiktlige og potensielt farlige situasjoner med tanke på stabiliteten av berg og løsmasser over arbeidsstedet. Ved arbeid med rensk og sikring av skjæringer er det viktig å utvise aktsomhet og benytte maskiner og utstyr med tilstrekkelig rekkevidde slik at eventuelle nedfall ikke skader personer og utstyr. Bruk av vertikale forbolter må vurderes fortløpende og anvendes etter behov, da bakbrytning kan medføre store nedfall og redusere dybde av eventuell hylle. Ved sprenging i nærheten av eksisterende bergskjæringer må forsagere fra tidligere arbeider håndteres. Det er viktig at det utføres sikker jobb analyse (SJA) før arbeidene med bergskjæringene starter. Det er i tillegg viktig at trafikkavvikling for eksisterende trafikk gjøres sikkert og pålitelig under anleggsarbeidene. RAPPORT SIDE 8 AV 18 P:\171\17451 Fv 715 Osen. Ingeniørgeologisk vurdering\8 Rapporter - Notater\1 Rapporter\R3 (C )\17451-R3-A1 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan_etter_ks_nofrjo.docx

10 1.1 Ingeniørgeologisk oppfølging i byggefasen Det anbefales at geologisk kartlegging utføres før sprengning (etter at bergoverflaten er avdekket) og etter sprengning og utlasting av hver pallhøyde. Kartlegging og sikring av skjæringen bør utføres suksessivt. Det anbefales at nødvendig kompetanse og bemanning i byggefasen følger kravene som er satt for tunnelanlegg i SVV Håndbok R76. Dette innebærer at byggherren skal sørge for at prosjektet har tilstrekkelig bemanning, med nødvendig kompetanse ut fra forventede geologiske utfordringer. Minst én person med bergteknisk/ingeniørgeologisk kompetanse skal ha faglig ansvar for permanentsikring av skjæringene og sørge for [13]: Kvalitetssikring for geologisk kartlegging, sikring og dokumentasjon. Kartlegging for å bestemme omfang og metode for permanent sikring. Registrering og dokumentasjon av geologi og utført sikring iht. gjeldende krav. Å utarbeide ingeniørgeologisk sluttrapport. Å rapportere og begrunne eventuelle avvik i sikringsomfang og sikringsmetoder i forhold til det som var forutsatt i konkurransegrunnlaget. Fokusområder for oppfølgingen vil være bergskjæring i nærføring til boliger og sensitive/kvikke løsmasser ved Hestmoen. RAPPORT SIDE 9 AV 18 P:\171\17451 Fv 715 Osen. Ingeniørgeologisk vurdering\8 Rapporter - Notater\1 Rapporter\R3 (C )\17451-R3-A1 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan_etter_ks_nofrjo.docx

11 2 Observasjoner og fakta 2.1 Topografi, linjeføring og eksisterende bergskjæringer Urdskardet Liastranda Traseen følger eksisterende veg og legges hovedsakelig på fylling i et myrområde i østlig del av strekningen. Fra ca. profil skjærer traseen inn i terrenget på høyre side (bilde 6, vedlegg 4). Det er ikke observert bergblotninger i dette området. Inngrepet vil trolig være i form av en løsmasseskråning. Videre mot vest går traseen med stigning gjennom et skar i en bergknaus (bilde 1 og 2, vedlegg 4). Her er det eksisterende bergskjæringer på høyre side av vegen med høyde ca. 6-8 m (bilde 3-5, vedlegg 4). Disse står usikret, og det er ikke observert spor etter nyere nedfall. Ny bergskjæring (ca. profil ) vil bli etablert som en utvidelse i nedre del av eksisterende bergskjæring. Figur 4: Ortofoto som viser traseen fra Urdskardet til Liastranda. RAPPORT SIDE 1 AV 18 P:\171\17451 Fv 715 Osen. Ingeniørgeologisk vurdering\8 Rapporter - Notater\1 Rapporter\R3 (C )\17451-R3-A1 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan_etter_ks_nofrjo.docx

12 Hestmoen Traseen går i et relativt flatt område med jordbruksareal (bilde 8, vedlegg 4). Fra øst mot vest går ny trasé på fylling før den går over i løsmasseskråning for å rette ut kurve langs eksisterende veg. Videre følger traseen eksisterende veg i et område med spredt bebyggelse. Ved ca. profil 1296 skjærer traseen inn i en forhøyning i terrenget på venstre side (bilde 9 og 1, vedlegg 4). Her vil det bli etablert bergskjæringer fram til ca. profil 138. Det går en liten kjerreveg i overkant av planlagte bergskjæringer fra ca. profil (bilde 11, vedlegg 4). Figur 5: Ortofoto som viser traseen ved Hestmoen. 2.2 Kvartærgeologisk beskrivelse Urdskardet Liastranda Kvartærgeologisk kart fra NGU (vedlegg 2) beskriver løsmassene i området hvor de planlagte skjæringene skal legges som tykk hav- og fjordavsetning. Massene defineres som finkornige med mektighet fra,5 m til flere ti-talls meter. I vest går traseen gjennom et område med torv og myr. I overkant av eksisterende skjæringer er det observert et tynt løsmassedekke. Hestmoen Kvartærgeologisk kart fra NGU (vedlegg 2) beskriver at løsmassene på strekningen består av havog fjordavsetning (sammenhengende dekke ofte med stor mektighet) og fluviale avsetninger. Det er påvist sensitive/kvikke løsmasser i østlig del av traseen i nærheten av planlagt bergskjæring. 2.3 Bergartsbeskrivelse I følge NGUs berggrunnskart består bergarten der bergskjæringene er planlagt av amfibolitt, stedvis med granat. Fra observasjoner i felt kan bergmassens karakteriseres som mørk, middelskornet, svakt foliert med innslag av lyse bånd. RAPPORT SIDE 11 AV 18 P:\171\17451 Fv 715 Osen. Ingeniørgeologisk vurdering\8 Rapporter - Notater\1 Rapporter\R3 (C )\17451-R3-A1 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan_etter_ks_nofrjo.docx

13 2.4 Oppsprekking Urdskardet Liastranda Basert på sprekkemålinger i eksisterende bergskjæringer på strekningen, er følgende sprekkesystemer identifisert med strøk/fall lik: 1. N6-8 Ø/5-6 SØ (foliasjon) 2. N15-16 Ø/Steil 3. N3-4 Ø/25-65 NV Det er i tillegg observert subhorisontale sprekker. Disse er spesielt tydelig i øvre del av eksisterende skjæring. Typisk sprekkeavstand er,4-2 m. Enkelte av sprekkene er utholdende og gjennomsettende. Sprekkeflatene betraktes generelt som ru og bølgete. Det er ikke observert sprekkefyllinger. Hestmoen Det er ikke eksisterende bergskjæringer på strekningen. Blotningene som er observert er av blankskurt berg. Følgende sprekkesett med strøk/fall er innmålt, samt sporadiske sprekker: 1. N6-7 Ø/8 NV (foliasjon) 2. N-1 Ø/8 Ø Typisk sprekkeavstand er 1-2 m. Isskurte blotninger gjør at sprekkeavstanden er tilsynelatende større enn den vil være i sprengte bergskjæringer. Sprekkeflatene betraktes generelt som ru og bølgete. 2.5 Svakhetssoner Det er ikke observert svakhetssoner i bergmassen i områder som vil påvirke planlagte bergskjæringer. 2.6 Hydrogeologi Fra kartstudier er det observert et bekkeløp ved ca. profil 1245 og like sør for planlagte bergskjæringer ved ca. pel 134. Dette løpet sammenfaller med drensgrøft for dyrket mark sørøst for planlagt bergskjæring. Det er registrert istapper fra hyller i eksisterende skjæring. Grunnvannsdatabasen GRANADA angir at det er 4 grunnvannsbrønner med avstand mindre enn 1 m fra ny trasé (vedlegg 5). Den ene brønnen er i umiddelbar nærhet til ny avkjørsel for bolig ved ca. profil RAPPORT SIDE 12 AV 18 P:\171\17451 Fv 715 Osen. Ingeniørgeologisk vurdering\8 Rapporter - Notater\1 Rapporter\R3 (C )\17451-R3-A1 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan_etter_ks_nofrjo.docx

14 2.7 Sideterreng og skredfare Urdskardet - Liastranda NVEs aktsomhetskart indikerer at traseen mellom ca. pel 12 og 125 ligger innenfor utløpsområde til snøskred (vedlegg 6). Det er ikke rapportert om tidligere skredhendelser ifølge NVEs skredatlas. Eksisterende skjæring langs strekningen er etablert i tilknytning til en større bergknaus. Helningen på terrenget i overkant av den planlagte skjæringen er i store deler av området under 2. Mellom ca. km 126 og 131 er sideterrenget noe brattere (3-45 ). Hestmoen Aktsomhetskart fra NVE viser at traseen ligger i yttergrensen til potensielt utløpsområde for snøskred i over store deler av strekningen (vedlegg 6). Det er ikke rapportert om tidligere skredhendelser ifølge NVEs skredatlas. RAPPORT SIDE 13 AV 18 P:\171\17451 Fv 715 Osen. Ingeniørgeologisk vurdering\8 Rapporter - Notater\1 Rapporter\R3 (C )\17451-R3-A1 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan_etter_ks_nofrjo.docx

15 3 Vurderinger og anbefalinger 3.1 Stabilitet og geometrisk utforming Urdskardet - Liastranda Høyden på de planlagte bergskjæringene vil variere fra ca. 1-6 m høyde. Bergmassen som er kartlagt i blotninger og eksisterende bergskjæring karakteriseres som kompetent og grovblokkig. Eksisterende bergskjæring er på det høyeste 7-8 m. Det er observert subhorisontale sprekker spesielt i øvre del av eksisterende skjæring. Helningsvinkelen er så liten at sannsynligheten for plane utglidninger er liten. Sprekkesett 1 og 3 er orientert på en slik måte at de potensielt kan danne avløste kiler i planlagt skjæringsvegg. Det er registrert en potensielt avløst kile i eksisterende bergskjæring (bilde 7, vedlegg 4). Hestmoen Planlagte bergskjæringer vil variere i høyde fra ca.1-5 m. Bergmassen som er observert i blotninger er isskurt og fremstår som kompetent og lite oppsprukket. Orientering av oppsprekking langs foliasjon i området indikerer at det kan forekomme toppling (utvelting) langs denne. Det er ikke registrert sprekkesett ved de isskurte blotningene som tilsier at det blir problemer med andre utglidningsmekanismer. Det kan likevel ikke utelukkes at det opptrer flere sprekkesett i sprengt skjæring enn det som kommer til syne i blotningene. 3.2 Borbarhet, sprengbarhet og bergmassens egnethet til vegformål Det er ikke utført undersøkelser av borbarhets- og sprengningsegenskapene til bergmassen på strekningen. Generelt lavt kvartsinnhold i amfibolitt kan indikere høy borbarhet. Innholdet av amfibol og glimmer i bergmassen vil i stor grad avgjøre sprengbarheten til amfibolitten. Observasjoner av bergmassen tilsier at denne er kompetent, grovblokkig og har relativt liten grad av anisotropi. Dette taler for god sprengbarhet. Forhold som generelt påvirker sprengbarheten til bergmassen er ifølge Nilsen & Broch (211) [7]: Bergartens impedans Motstandsevnen mot nedknusing Dempingsevnen til bergmassen Bergartens strekkstyrke Anisotropiforholdene Oppsprekkingsgraden Innhold av amfibol og glimmer gir negative egenskaper med tanke på bruk til vegbyggingsmateriale. Bergmassens grovblokkige og kompetente karakter er positivt med hensyn til anvendbarhet til dette formålet. Følgende tester en utført for å bestemme bergmassens egnethet til vegformål: Los Angeles Micro-Deval RAPPORT SIDE 14 AV 18 P:\171\17451 Fv 715 Osen. Ingeniørgeologisk vurdering\8 Rapporter - Notater\1 Rapporter\R3 (C )\17451-R3-A1 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan_etter_ks_nofrjo.docx

16 Bergartsprøvene er hentet ut ved 3 lokaliteter i eksisterende skjæring i prosjektområdet. Én av prøvene er hentet ut ved parsell 1 (hp 6 km ca. profil 2895). Én prøve er hentet ut ved parsell 2 (sør for hp 8 km 26). Én prøve er hentet ut ved parsell 3 (Krommen-Nylandet, hp 6 ca. profil 8). Resultatene fra testene viser at bergmassen er godt egnet som overbygningsmasser, både som forsterkningslag og som bærelag for alle trafikkgrupper (vedlegg 3). Testene er utført hos Statens vegvesens laboratorier. 3.3 Rystelser Ved Urdskardet er det registrert én bygning ca. 5 m fra planlagt sprengingssted. Ca. 1 m fra planlagt sprengingssted er det tre bygninger (ca. profil 144). Ved Hestmoen er det to områder med bybyggelse innenfor 1 m fra planlagt sprengningssted. I området vest for ny bergskjæring er nærmeste hus ca. 17 m fra planlagt sprengningssted. I området øst for ny bergskjæring er nærmeste hus ca. 45 m fra planlagt sprengningssted. Det er i dette området også registrert kvikke/sensitive løsmasser som må hensyntas ved sprengning. Dette vil innebære rystelseskrav og forsiktig sprenging (f.eks redusert hullavstand og redusert ladning). Nevnte områder må tas hensyn til ved sprengning. I byggeplanfasen bør fundamenteringsforholdene til byggene vurderes. Det må i tillegg settes rystelseskrav (grenseverdi for vertikal svingehastighet) i henhold til NS 8141:21. Det anbefales besiktigelse av bygninger og andre konstruksjoner som kan bli påvirket av sprengningsarbeidet. Besiktigelsen skal utføres før og etter arbeidet utføres. Som grense for området som skal besiktiges, anbefales en grense på 5 m for byggverk fundamentert på berg og 1 m for byggverk fundamentert på løsmasser [2]. 3.4 Skredfare Urdskardet Liastranda Om lag 15 m av traseen er innenfor potensielt utløpsområde for snøskred (vedlegg 6). Tett vegetasjon i potensielt løsneområde og utløpsområde for snøskred tyder på at det ikke går hyppige snøskred her. Tett vegetasjon i utløpsområde vil ha en bremsende effekt på eventuelle snøskred, mens den i løsneområdet vil redusere faren for dannelse av flakskred betraktelig. Størrelsen på potensielt løsneområde er også begrenset. Snøskredfaren vurderes som liten. Det er ikke observert områder i sideterrenget som vurderes å gi steinsprangfare eller jord- og flomskredfare av betydning. Vurdert skredsannsynlighet for strekningen Urdskardet-Liastranda er oppsummert i Tabell 3. Tabell 3: Vurdert skredsannsynlighet for strekningen Urdskardet-Liastranda. Skredtype Sannsynlighet Snøskred 1/1 Steinsprang 1/3 Jord- og flomskred 1/3 Samlet 1/6 Faregrad GRØNN RAPPORT SIDE 15 AV 18 P:\171\17451 Fv 715 Osen. Ingeniørgeologisk vurdering\8 Rapporter - Notater\1 Rapporter\R3 (C )\17451-R3-A1 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan_etter_ks_nofrjo.docx

17 Hestmoen Deler av traseen ligger i ytterkant av potensielt utløpsområde for snøskred ifølge aktsomhetskart fra NVE (vedlegg 6). Tett vegetasjon i potensielt løsneområde (bilde 9, vedlegg 4) hindrer snøen i å binde seg i lag og reduserer faren for flakskred betraktelig. Potensielt utløpsområde i hovedsak relativt flatt, noe som gjør at eventuelle snøskred trolig stopper før de når vegen. Det er ikke observert områder i sideterrenget som vurderes å gi steinsprangfare eller jord- og flomskredfare av betydning mot planlagt trasé. Vurdert skredsannsynlighet for området ved Hestmoen er oppsummert i Tabell 4. Tabell 4: Vurdert skredsannsynlighet for området ved Hestmoen. Skredtype Sannsynlighet Snøskred 1/1 Steinsprang 1/3 Jord- og flomskred 1/3 Samlet 1/6 Faregrad GRØNN 3.5 Sikringsbehov Bergmassekvaliteten tilsier at rensk og spredt bolting vil være tilstrekkelig for å oppnå tilfredsstillende stabilitet i planlagt bergskjæring. I mengdeanslaget er det benyttet boltemønster med 1 bolt pr. 15 m 2 bergskjæring. Boltelengder vil trolig variere fra 3-5 m. Tabell 5: Grovt anslått boltemengder basert på observerte bergforhold. Fra profil Til profil Lengde (m) Gjennomsnittlig høyde (m) Antall bolt (stk) Det må i tillegg påregnes noe spredt bolting i eksisterende bergskjæring ved ca. profil Anslått behov er 5-1 bolt med lengde 3-4 m. Sikring med steinsprangnett og isnett er vurdert å ikke være nødvendig. RAPPORT SIDE 16 AV 18 P:\171\17451 Fv 715 Osen. Ingeniørgeologisk vurdering\8 Rapporter - Notater\1 Rapporter\R3 (C )\17451-R3-A1 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan_etter_ks_nofrjo.docx

18 4 Videre arbeid Til byggeplanfasen vil det være aktuelt med følgende supplerende arbeider: Sette rystelseskrav for nærliggende infrastruktur samt plan for tilstandsregistrering og vibrasjonsmåling. Detaljere og vurdere sikringsomfang av nye bergskjæringer, samt vurdering av sikringsbehov i tilstøtende eksisterende bergskjæringer. Fjellkontrollboring ved profil for å sjekke omfang av løsmasser. RAPPORT SIDE 17 AV 18 P:\171\17451 Fv 715 Osen. Ingeniørgeologisk vurdering\8 Rapporter - Notater\1 Rapporter\R3 (C )\17451-R3-A1 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan_etter_ks_nofrjo.docx

19 5 Referanser [1] Statens vegvesen (214), Håndbok N2 Vegbygging [2] Norsk Standard (21), NS 8141:21 Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. [3] Norges geologiske undersøkelse (NGU). Karttjeneste på internett: [4] Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Karttjeneste på internett: [5] Sweco (215), Fv 715 Osen. Ingeniørgeologisk vurdering av bergskjæringer. Notat nr N1-rev1. [6] Statens vegvesen (214), NA-Rundskriv 214/8. Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg. Vegdirektoratet. [7] Nilsen, B., Broch, E. (211), Ingeniørgeologi-berg. Grunnkurskompendium. Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU. [8] Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum. GeoLeksi. Geologisk leksikon på internett: [9] SINTEF, Materialdata for naturstein. Typiske verdier. [1] Norsk bergmekanikkgruppe (1985). Karakterisering av bergarter. Tilgjengelig fra: [11] Norsk bergmekanikkgruppe (211). Veileder for bruk av Eurokode 7 til bergteknisk prosjektering, versjon 1. [12] Sweco (216), Fv 715 Hofstad-Årgård, Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. Parsell 1 bergskjæringer. [13] Statens vegvesen (214), Håndbok R76 Styring av vegprosjekter RAPPORT SIDE 18 AV 18 P:\171\17451 Fv 715 Osen. Ingeniørgeologisk vurdering\8 Rapporter - Notater\1 Rapporter\R3 (C )\17451-R3-A1 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan_etter_ks_nofrjo.docx

20 Rapport R3-A1 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Statens vegvesen Region midt Vedlegg 1 - Berggrunnskart fra NGU Side 1 av 1 ± Profil 131 Glimmergneis, ofte granat og kyanittførende, bånd av amfibolitt Amfibolitt, stedvis med granat Glimmergneis, ofte granat og kyanittførende, bånd av amfibolitt Morene, grus, sand, leir og lignende Morene, grus, sand, leir og lignende Amfibolitt, stedvis med granat Profil 12 Migmatittisk gneis, hovedsakelig granittisk til granodiorittisk, lokalt diorittisk, inneholder små basiske linser Profil 98 Morene, grus, sand, leir og lignende Amfibolitt, stedvis med granat Morene, grus, sand, leir og lignende Meters

21 R= ì 4x1 R= ì 5 R= ì R=1 R= ì R= ì R=3 A=125 R =ì 1 R =ì R= ì R =4 R=2 5 R=3 4x1 R= ì A=9 4x1 4x1 A= 1 16 R= 1 5 R= ì R=12 5 4x1 R =ì R=12 R =ì 5 R=1 A=8 R= 4 R=5R =ì R= ì 5 4x65 R= 8 R=142,5 R= 4 5 Rapport R3-A1 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Statens vegvesen Region midt Vedlegg 2 - Kvartærgeologisk kart fra NGU Side 1 av 1 15 A= ± 43 R= A=15 4x1 131 R= 1 4x Profil x1 A= A=2 128 A= 2R= x1 A= R = R= x A=9 A= Profil 12 A=8 R=14 12 R=155 R= A=15 R=35 A=15 18 A= R= 3 Profil 98 R= A=95 4x1 9 A= R=1 4x1 11 R= 3 R= 2 5 4x1 A=25 12 A= Meters 13 R=35 A= 125 4x1 A= x9 R= 2 15 R=225 Tegnforklaring LosmasseFlate_ jordart, jorda_navn 41, Humusdekke/tynt torvdekke over berggrunn, Bart fjell 11, Morenemateriale sammenhengende dekke stedvis med stor mektighet 12, Morenemateriale usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen 15, Randmorene/randmorenebelte 2, Breelvavsetning (Glasifluvial avsetning) 41, Hav- og fjordavsetning sammenhengende dekke ofte med stor mektighet 5 42, Marin strandavsetning sammenhengende dekke 43, Hav- og fjordavsetning og strandavsetning usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen 5, Elve- og bekkeavsetning (Fluvial avsetning) 72, Forvitringsmateriale usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen 81, Skredmateriale sammenhengende dekke stedvis med stor mektighet 82, Skredmateriale usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen 9, Torv og myr (Organisk materiale)

22 Analyserapport Statens vegvesen Region midt Ressursavdelingen OPPDRAGSGIVER/KUNDE NAVN: Sweco Norge AS ADRESSE: Lab og Vegteknologiseksjon Postadresse: Statens vegvesen Region midt Fylkeshuset, 644 Molde Besøksadresse laboratorier: Sentrallaboratoriet Trondheim Vestre Rosten 78, 775 Tiller Laboratoriet Molde Årø, 644 Molde KONTAKTSPERSON: Martin Flåten PROSJEKTDATA ANSVARS NR: 464 PROSJEKT NR: PROSJEKTNAVN: Div. eksterne småoppdrag OPPDRAGS REFERANSE NYBYGD VEG: FORSTERKNING: ANNET: x RAPPORTERT AV: Arnhild Ulvik RAPPORT DATO: 12. juli 216 Labsys nr Prøve nr / antall: Uttakssted /dato Uttatt av /3 Osen/ Martin Flåten, Sweco Prosess nr / Materialtype Fraksjon: Mottatt lab / dato Mottatt av: 11.4 / fjell Store håndstykker Vibeke Silseth Aspen Utførte analyser: Metode nr Analysenavn Krav (N2) Verdi NS-EN Micro-Deval 15 12,12 og 12 NS-EN Los Angeles 35 23,24 og 19 VURDERING/KOMMENTAR Det foreligger planer om utbedringer på FV 715 fra Hofstad til Årgård i Osen kommune. Oppdragsgiver Sweco har tatt tre prøver av materiale fra vegskjæringer for å få en pekepinn på kvaliteten på stedegne bergarter, og om de er egnet for anvendelse i overbygning. Det er utført Los Angeles og micro-deval. Flisighetsindeks er ikke utført på det laboratorieknuste materialet. Materialet fra de tre prøvepunktene er analysert, og det viser seg at de er svært godt egnet som overbygningsmasser, både som forsterkningslag og som bærelag. Emneord Sweco - forundersøkelser langs FV 715 i Osen kommune Side 1 av 4

23 Analyserapport Statens vegvesen Region midt Ressursavdelingen Forundersøkelser langs FV 715 i Osen kommune Prøvetaking Materiale for analyse ble hentet inn den 14. juni 216 fra vegskjæringer langs fylkesveg 715, ved Jevikberga (C29), ved Storholmen i Brattjerfjorden (C213) og ved Nordmelan (C218), se figur 1. Det er oppdragsgiver, Sweco, som har stått for prøvetakingen. De tre prøvene ble levert Sentrallaboratoriet Trondheim dagen etter innsamlingen, og ble sendt videre for analyse ved laboratoriet i Årødalen. Prøvepunkt C29 ligger ved eksisterende veg, ved hovedparsell 16, 2895 m. C213 ligger også ved hovedparsell 16, men ved 8 m. Det siste prøvepunktet, C218, ligger ved hovedparsell 18, og ved 285 m. I forhold til berggrunnsgeologisk kart, består prøvematerialet i C29 og C218 av tonalitt, som er mørk grå på farge, og som kan være båndet og ha de mørke mineralene biotitt og amfibol representert. Prøvestedet hvor C213 er hentet, ligger i en sone med grålig glimmergneis, som er fin- til middelskornet. Mineralene granat, kyanitt og sillimanitt kan forekomme. Også bergartene amfibolitt og kvartsitt kan opptre i den kartlagte sonen. C213 C218 C29 Figur 1. Prøvetatte punkter er markert med gult symbol 1:5. på berggrunnsgeologisk kart i målestokk Figur 2 viser foto av prøvemateriale fra C213, mens figur 3 viser prøvemateriale fra C218 etter at det er testet med micro-deval. Kornstørrelsen ligger mellom 1-14 mm. Materialet på figur 3 (C218) virker å ha en mørkere fargenyanse enn materialet på figur 2 (C213). Sweco - forundersøkelser langs FV 715 i Osen kommune Side 2 av 4

24 Analyserapport Statens vegvesen Region midt Ressursavdelingen Figur 2. Prøvemateriale fra C213 etter M DE-test. Figur 3. Prøvemateriale fra C218 etter M DE-test. Preparering Prøvematerialet som ble levert hadde ugunstig kornstørrelse (alt for store steiner for laboratorieknuseren). For at det skulle være mulig å få knust steinene ned i laboratoriet, ble det forsøkt å slå steinene ned til mindre enheter ved hjelp av slegge. Ikke alle steinene lot seg dele ned til egnet størrelse, så det ble improvisert med et ekstra knusetrinn for to av prøvene for å framskaffe tilstrekkelig med materiale i testfraksjon 1-14 mm. Det er vanskelig å benytte steiner som er større enn en neve (1-15 cm). Normalt benyttes omtrent 3 kg stein fra hvert prøvepunkt. Det er knust ned i laboratoriet, siktet og preparert for utførelse av Los Angeles og micro-deval. Analyseresultater Analyseresultatene er stilt sammen i figur 4. Figuren viser at materialet fra alle de tre prøvepunktene tilfredsstiller krav til forsterkningslag og mekanisk stabilisert bærelag for alle trafikkgrupper. Både motstanden mot nedknusing (Los Angeles) og motstanden mot abrasiv slitasje/nedmaling (micro- Deval) er akseptabel. Materialet er særledes godt egnet til overbygning i veg. For prøve C29 er det jevne paralleller for micro-deval (M DE). En god del av materialet i den ene parallellen er blitt knust et ekstra trinn (for å få tilstrekkelig til å utføre testen), uten det synes å påvirke resultatet. For prøve C213 er parallellene for micro-deval (M DE) jevne. For LA er en god del av materialet blitt knust et ekstra trinn (for å få tilstrekkelig til å utføre testen). For prøve C218 er det litt forskjell mellom parallellene for micro-deval (M DE), så materialet er kanskje litt inhomogent. Forskjellen divergerer ikke mer enn 7% fra middelverdien, og er innenfor normalen. Sweco - forundersøkelser langs FV 715 i Osen kommune Side 3 av 4

25 Analyserapport Statens vegvesen Region midt Ressursavdelingen Figur 4. Analyseresultat opp mot krav til mekanisk stabilisert bærelag og forsterkningslag. Konklusjon Alle de tre prøvepunktene som er blitt analysert for motstand mot nedknusing og motstand mot abrasiv slitasje, viser at bergartene i området er godt egnet som overbygningsmasser i veg. Flisighetsanalyse er ikke utført på det laboratorieknuste materialet. Det er best egnet å teste på ferdig verksknust produkt. Sweco - forundersøkelser langs FV 715 i Osen kommune Side 4 av 4

26 Rapport R3-A1 Vedlegg 4 Bilder fra befaring Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Statens vegvesen Region midt Side 1 av 7 Bilde 1: Dronebilde mot nordvest av Urdskardet, ca km 13. Bilde 2: Dronebilde mot nordvest av Urdskardet, ca km 13. Sweco

27 Rapport R3-A1 Vedlegg 4 Bilder fra befaring Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Statens vegvesen Region midt Side 2 av 7 Bilde 3: Bergskjæring vestre side Urdskardet, ca km 131. Bilde 4: Bergskjæring vestre side Urdskardet mot sør, ca km 131. Sweco

28 Rapport R3-A1 Vedlegg 4 Bilder fra befaring Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Statens vegvesen Region midt Side 3 av 7 Bilde 5: Bergskjæring vestre side Urdskardet mot nord, ca km 129. Bilde 6: Bilde mot sør Urdskardet, ca km 12. Sweco

29 Rapport R3-A1 Vedlegg 4 Bilder fra befaring Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Statens vegvesen Region midt Side 4 av 7 Bilde 7: Sprekkeplan med fallretning mot hverandre som potensielt kan avløse kiler. Bildet er tatt mot sørvest ved ca. km 132. Bilde 8: Dronebilde tatt fra ca km 13 videre mot sørøst langs trase. Sweco

30 Rapport R3-A1 Vedlegg 4 Bilder fra befaring Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Statens vegvesen Region midt Side 5 av 7 Bilde 9: Dronebilde fra Hestmoen, ca km 13. Bilde 1: Dronebilde fra Hestmoen, ca km 13. Sweco

31 Rapport R3-A1 Vedlegg 4 Bilder fra befaring Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Statens vegvesen Region midt Side 6 av 7 Bilde 11: Bilde av bergblotning langs kjerreveg i sideterreng over ca km Noe fyllmasser på nedsiden av veg observert. Bergblotninger Bilde 12: Bilde mot bergknaus med trær, ca km 137. Det er ikke observert blotninger øst for ca km 132. Sweco

32 Rapport R3-A1 Vedlegg 4 Bilder fra befaring Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Statens vegvesen Region midt Side 7 av 7 Bilde 13: Bilde av bergblotning i grøft ved ca km Bilde 14: Bilde mot øst fra ca km 133. Sweco

33 !(!( Rapport R3-A1 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Statens vegvesen Region midt Vedlegg 5 - GPS punkt fra befaring og brønner fra GRANADA Side 1 av 1 ± Profil Profil Tegnforklaring!( 192!( GPS punkt befaring 215 (C214) Profil 98 GPS punkt befaring 217! Gunnvannsbrønn Meters

34 R= ì 4x1 R= ì 5 R= ì R=1 R= ì R=35 R= ì R=3 A=125 R =ì 1 R =ì R= ì R =4 R=2 5 4x1 R=3 4x1 R= ì A=9 A=9 4x1 4x1 A= 1 16 R= 1 5 R= ì 4x1 R=12 5 R =ì R=12 R =ì 5 R=1 A=8 R= 4 R=5 R =ì R= ì R= x65 R= 8 R=142,5 R= 4 5 Rapport R3-A1 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Statens vegvesen Region midt Vedlegg 6 - Aktsomhetskart (NVE) Side 1 av 1 ± A= Profil 131 A=15 4x1 131 R= ì R= x1 A= A=2 128 A= 2R= x1 A= R = x1 122 A=8 5 A=9 R=14 12 A=8 Profil 12 R=155 R= A=15 R=35 A= R= 3 R=225 1 A= 125 4x1 A= x9 R= 2 15 Tegnforklaring R=35 13 Aktsomhetsområde jord- og flomskred 4x1 R= 3 R= 2 5 4x1 A=25 12 A=175 Steinsprang - potensielt løsneområde Steinsprang - potensielt utløpsområde Profil 98 R=1 11 Snøskred - potensielt løsneområde Snøskred - potensielt utløpsområde A=35 R= A=95 4x Meters Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS; Kartverket, Geovekst, Kommuner, Corine og OSM - Geodata AS

35 31/6/ 31/6 Godset 31/6/ 31/6/1 Urdskardet 29/8 1715/36 F715 Steinsdalsveien 1715/ /35 29/8 31/1,3 1715/35/ 31/3/ Status Rev. Endring Utført Kontr. Ansv. Dato Statens vegvesen Region midt Fv 715 Hofstad-Årgård - Parsell 3: Urdskardet - Liastranda Ingeniørgeologisk tegning Plan og profil, Linje 161 Reguleringsplan Vedlegg 7 til rapport R3-A1 SWECO Norge AS Prof. Brochs gate 2, 75 Trondheim TLF.: FAX.: Disiplin: nomfla nojaco notoyy Målestokk Oppdragsnr. 1:1/1:2 Oppdragsleder: Kine Wenberg Jacobsen Format Løpenummer: Status: Rev: V1 // p:\171\17451 fv 715 osen. ingeniørgeologisk vurdering\9 tegninger\ingeniørgeologiske tegninger\parsell 3\ingeniørgeologisk tegning_c214.dwg G X A1 29/8/ 29/8 29/6/ 29/6/1 29/8/ 29/8 29/6/ 29/6,7 29/6 Dubbelmarka augen 29/13/ 29/13 29/6/ 29/6,7 29/6 29/27/ 29/27 29/8 /17/

36 75 31/ /17,18 31/18/ Steinsdalsveien Storengveien 31/3/ 31/1,3 Status Rev. Endring Utført Kontr. Ansv. Dato Statens vegvesen Region midt Fv 715 Hofstad-Årgård - Parsell 3: Urdskardet - Liastranda Ingeniørgeologisk tegning Plan og profil, Linje 161 Reguleringsplan Vedlegg 7 til rapport R3-A1 nomfla nojaco notoyy Målestokk Oppdragsnr. 1:1/1:2 Oppdragsleder: Kine Wenberg Jacobsen Format A1 SWECO Norge AS Prof. Brochs gate 2, 73 Trondheim TLF.: FAX.: Disiplin: Løpenummer: Status: Rev: G V2 X p:\171\17451 fv 715 osen. ingeniørgeologisk vurdering\9 tegninger\ingeniørgeologiske tegninger\parsell 3\ingeniørgeologisk tegning_c214.dwg 31/15/ 31/15 31/4/ 31/2,4 /1/ // // Liastranda 31/2 Storengveien 1715/36/ // 1715/36 Storengveien 31/19/ 31/19 31/8 31/1,3 31/13/ 31/13 31/22/ 31/13 31/22 31/21/ 31/21 Godset 31/6/ 31/6 // 1715/36

37 31/ /37 31/17, /36 31/2,4 31/2,4 31/1,3 Steinsdalsveien 1715/37/ 31/5 Luna 31/16/ 31/16 31/4/ 31/2,4 31/5 31/5 31/11 Kvennlandsseterveien Svean 31/17-18 /1/ 75 Status Rev. Endring Utført Kontr. Ansv. Dato Statens vegvesen Region midt Fv 715 Hofstad-Årgård - Parsell 3: Hestmoen 31/5/ Ingeniørgeologisk tegning Plan og profil, Linje 162 Reguleringsplan Vedlegg 7 til rapport R3-A1 nomfla nojaco notoyy Målestokk Oppdragsnr. 1:1/1:2 Oppdragsleder: Kine Wenberg Jacobsen Format A1 SWECO Norge AS Prof. Brochs gate 2, 73 Trondheim TLF.: FAX.: Disiplin: Løpenummer: Status: Rev: V p:\171\17451 fv 715 osen. ingeniørgeologisk vurdering\9 tegninger\ingeniørgeologiske tegninger\parsell 3\ingeniørgeologisk tegning_c216.dwg G X 31/4/ 31/3/ 31/18/ 31/15/ 31/4/ // // 1 Liastranda 1715/36/ // Storengveien Storengveien

38 32/12 32/13 Steinsdalsveien 32/36 32/28 32/8 32/8 Søluneset 32/12/ 32/36/ 32/28/ 32/8/ Status Rev. Endring Utført Kontr. Ansv. Dato Statens vegvesen Region midt Fv 715 Hofstad-Årgård - Parsell 3: Hestmoen Ingeniørgeologisk tegning Plan og profil, Linje 162 Reguleringsplan Vedlegg 7 til rapport R3-A1 SWECO Norge AS Prof. Brochs gate 2, 73 Trondheim TLF.: FAX.: Disiplin: nomfla nojaco notoyy Målestokk Oppdragsnr. 1:1/1:2 Oppdragsleder: Kine Wenberg Jacobsen Format Løpenummer: Status: Rev: V p:\171\17451 fv 715 osen. ingeniørgeologisk vurdering\9 tegninger\ingeniørgeologiske tegninger\parsell 3\ingeniørgeologisk tegning_c216.dwg G X A1 32/27/ 32/ /38/ 1715/38 32/29/ 32/29 32/26/ 32/26 32/26 32/2/ 32/2-3 32/2,3 G22T228 G22T228 Rokkelnesveien 7.52(NN2) Rokkelnesveien 32/3/ 32/3 32/34/ 32/34 31/2/ F /37 31/5/ 31/5 Lunmo

39 Rapport R3-A1 Vedlegg 8 Utvalgte tverrprofiler Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Statens vegvesen Region midt Side 1 av 2 Figur 1: Tverrprofil med løsmasseskråning, profil 122 ved Urdskardet. Figur 2: Tverrprofil med bergskjæring, profil 132 ved Urdskardet. Sweco

40 Rapport R3-A1 Vedlegg 8 Utvalgte tverrprofiler Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Statens vegvesen Region midt Side 2 av 2 Figur 3: Tverrprofil med løsmasseskråning, profil 1228 ved Hestmoen. Figur 4: Tverrprofil med bergskjæring, profil 13 ved Hestmoen. Sweco