OPPDRAGSRAPPORT TITTEL VURDERING AV BERGARTSKVALITET I OG RUNDT ROMSDALSFJORDEN

Transkript

1 Oppdragsgiver Statens vegvesen v/ Harald Inge Johnsen og Asta Krattebøl Lab og Vegteknologiseksjon Postadresse Statens vegvesen Vestre Rosten 78, 707 Tiller Telefon Sentrallaboratoriet Trondheim Vestre Rosten 78, 707 Tiller Oppdragsgivers adresse Oppdragsgivers referanse Labsysnummer Sveisnummer Ant. sider Ant. vedlegg Dato Mottaksdato Utført av Kontrollert av Arnhild Ulvik OPPDRAGSRAPPORT TITTEL VURDERING AV BERGARTSKVALITET I OG RUNDT ROMSDALSFJORDEN Kort sammendrag Som en del av det innledende arbeidet med planleggingen av undersjøisk tunnel på E39 mellom Vestnes og Midsund, er det utført en sammenstilling av eksisterende analysedata fra NGUs pukkdatabase fra pukkverk i omegnen. Dette for å vurdere om tunnelmassene kan forventes å være anvendbare som vegbyggingsmaterialer i prosjektet. Hovedsakelig består området av grunnfjellsbergarter av gneisvarianter med god kvalitet. Ved kryssing av fjorden forekommer soner med svakere bergarter (amfibolitt og grønnstein), samt på Otrøya (glimmerskifer og amfibolitt), men de forventes å utgjøre en liten del av de totale massene. I forhold til krav som stilles i håndbok N200, antas gneisene å være svært godt egnet som overbygningsmaterialer. Enkelte analyseverdier indikerer egnethet som asfalttilslag med relativ høy trafikkbelastning. Emneord Side 1 av

2 SAMMENSTILLING AV ANALYSEDATA Det er foretatt en sammenstilling av eksisterende analyseresultater fra NGUs pukkdatabase i området rundt Romsdalsfjorden. Forekomster som er tatt med i betraktningen er markert med bokstav og kryss på figur 1. I tabell 1 finnes stedsangivelse med analyseresultater, referert til bokstav. H A C G D B F E Figur 1. Prøvesteder/steinbrudd i NGUs database markert med målestokk 1: på berggrunnskart i Side 2 av

3 Tabell 1. Analyseresultater for forekomster rundt Vestnes og Midsund Forekomst Bergart LA AN MDE A Årø/Molde Gneis B Gjermundnes Båndgneis C1 Furnes Øyegneis C2 Furnes Øyegneis C3 Furnes Øyegneis D Stokkeland Gneis E Sjøholt Gneis F Svartavatnet Gneis G Samfjorden Øyegneis * H Viken Gneis LA Los Angelesverdi, AN kulemølleverdi, MDE micro-devalverdi Røde tall er antatte verdier ut fra god korrelasjon med kulemølle. Verdi markert med *, er med stor sannsynlighet feil. Figur 2 viser analyseverdier opp mot eksisterende krav til Los Angeles og micro-deval. Det stilles krav til oppfyllelse av begge disse analysemetodene for anvendelse som bære- og forsterkningslag. Los Angeles måler et materiales evne til å motstå nedknusing, mens micro- Deval måler abrasiv slitasje (nedmaling). Side 3 av

4 Figur 2. Analysedata for gneiser ved Vestnes-Midsund og omegn mot krav for anvendelse som bære- og forsterkningslag etter N200. Blå punkter er reelle data, mens de røde punktene har stipulerte micro-devalverdier lagt til grunn. Alle materialene viser at man kan forvente egnethet som mekanisk stabilisert bærelag og forsterkningslag for alle trafikkgrupper. De vil også være egnet som tilslag for bitumenstabilisert bærelag. For anvendelse som tilslag i vegdekker er det krav til kulemølleanalyse og Los Angeles. Begge verdiene må være oppfylt samtidig for anvendelse. Figur 3 viser resultatene opp mot fastsatte krav i N200. Side 4 av

5 Figur 3. Analysedata for gneiser ved Vestnes-Midsund og omegn mot krav for anvendelse som tilslag i vegdekker etter N200. Alle materialene viser seg å være egnet som tilslag i vegdekker, men med varierende årsdøgntrafikk (ÅDT). De beste forekomstene kan benyttes i veger med ÅDT inntil 1000, mens de svakeste tilfredsstiller trafikkmengder på inntil 100 kjøretøy. KONKLUSJON Ut fra eksisterende analysedata over et større geografisk område med gneiser, antas det at tunnelmasser fra kryssing av Romsdalsfjorden vil være godt egnet som vegbyggingsmateriale. Der det forventes innslag av amfibolitt og grønnstein (ved Tautra), er trolig materialkvaliteten noe svakere. Side av