Statens vegvesen Region nord. E6 Kråkmo Sandnesbotn Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan

Transkript

1 Statens vegvesen Region nord E6 Kråkmo Sandnesbotn Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan

2

3 Innhold 1 Innledning Beskrivelse av prosjektet Grunnlagsdata og styrende dokumenter Utførte undersøkelser Geoteknisk kategori Fakta Topografi Kvartærgeologisk beskrivelse Bergartsbeskrivelse Bergmassebeskrivelse Oppsprekking Svakhetssoner Hydrogeologi Bergspenninger Omgivelser Historiske skreddata Tolkninger Skjæringer Stabilitet og geometrisk utforming Skredfare fra sideterreng Boring og sprengning Sikringsbehov Rystelser SHA for arbeider med fjellskjæringene Videre arbeider Skredfarevurderinger Referanser rao4n T E6 Kråkmo Sandnesbotn Oppdrag ; ØLO p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r02-a02\ r02-a02.docx i

4 Vedlegg Vedlegg 1: Oversiktskart (1 s) Vedlegg 2: Kvartærgeologisk kart (1 s) Vedlegg 3: Foto terreng (3 s) Vedlegg 4: Berggrunnskart og foto (2 s) Vedlegg 5: Oppsprekking i eksisterende skjæring (2 s) Vedlegg 6: Oppsprekking i bergblotninger i sideterrenget (5 s) Vedlegg 7: Sprekkerose og tilhørende forklaring (4 s) Vedlegg 8: Dalsideparallell oppsprekking (1 s) Vedlegg 9: Skredhendelser type og samferdsel (1 s) Vedlegg 10: Utvalgte tverrprofiler fra Statens vegvesen (9 s) Vedlegg 11: Aktsomhetskart steinsprang, steinskred og snøskred (1 s) Vedlegg 12: Mulig nylig blokkutfall (1 s) Vedlegg 13: Mulige ustabile blokkparti i fjellside (2 s) Vedlegg 14: Ortofoto av kraftinstallasjoner og byggverk, profilnr. ca (1 s) Vedlegg 15: Beregnede grenseverdier for rystelser (2 s) rao4n T E6 Kråkmo Sandnesbotn Oppdrag ; ØLO p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r02-a02\ r02-a02.docx ii

5 1 Innledning 1.1 Beskrivelse av prosjektet Statens vegvesen Region nord planlegger i samarbeid med Hamarøy kommune en utbedring av eksisterende E6 på den 8 km lange strekningen mellom Femtvasslia og Sandnesbotn, se oversiktskart i vedlegg 1. Strekningen vil deles i to reguleringsplaner: Del 1: Femtvasslia Kråkmo, lengde ca. 5,0 km. Del 2: Kråkmo Sandnesbotn, lengde ca. 3,4 km. Denne rapporten omhandler de ingeniørgeologiske forholdene for del 2. Hensikten med endring av traseen på strekningen er å legge til rette for bedre kurvatur og stigningsforhold. Tabell 1: Omtrentlig oversikt over hvor det er planlagt etablert skjæring, profil Fra til Merknad (profil) Ca. lengde skjæring [m] Anslått lengde skjæring med høyde 10 m [m] Maks. ca. 3 m høyde på skjæringer Flere steder dobbeltsidig skjæring. Maks. ca. 11 m høyde på skjæringer Stedvis dobbeltsidig skjæring. Maks. ca. 7 m høyde på skjæringer Stedvis dobbeltsidig skjæring. Maks. ca. 10 m høyde på skjæringer Maks. ca. 4 m høyde på skjæringer. SUM Ca. 5,5 % av total skjæringslengde kan få høyde 10 m. rao4n T E6 Kråkmo Sandnesbotn Side 5 av 14 Oppdrag ; ØLO p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r02-a02\ r02-a02.docx

6 1.2 Grunnlagsdata og styrende dokumenter Grunnlagsdata: - Kartgrunnlag fra Statens vegvesen. - Kvartærgeologisk kart, 1: , NGU, - Berggrunnskart Sulitjelma, 1: , NGU, papirutgave og - Data fra Skrednett: aktsomhetskart steinsprang, aktsomhet snøskred og steinskred, skredhendelser (samferdsel og type), Styrende dokumenter: - Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). - FOR nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10) - NS-EN 1990: 2002+NA: Eurokode Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. - NS-EN : 2004+NA: 2008 Eurokode 7 Geoteknisk prosjektering. - Håndbok 018 Vegbygging, januar Håndbok 021 Vegtunneler, mars Håndbok 274 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger, veiledning, april NA-rundskriv 2009/11 Utfyllende bestemmelser for planlegging, prosjektering, bygging og vedlikehold av høye vegskjæringer i berg, november Veiledninger: - Veiledning om tekniske krav til byggverk. Kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger. Statens bygningstekniske etat. - Veileder for bruk av Eurokode 7 til bergteknisk prosjektering. Norsk bergmekanikkgruppe, august Utførte undersøkelser Med basis i de foreliggende grunnlagsdata ble ingeniørgeologiske feltundersøkelser utført på strekningen den Arbeidene er utført av ingeniørgeolog Øystein Lid Opsal fra Sweco. Befaring er utført fra eksisterende vegbane langs hele vegtraseen samt stedvis i terrenget ovenfor eksisterende vegbane. Været på befaringsdagen var overskyet med tidvis lavtliggende tåke. Observasjoner i felt omfatter bergartsfordeling, oppsprekking, hydrogeologi, spenningsytringer, kvartærgeologi og vurdering av skredfare fra sideterreng/fjellside. rao4n T E6 Kråkmo Sandnesbotn Side 6 av 14 Oppdrag ; ØLO p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r02-a02\ r02-a02.docx

7 1.4 Geoteknisk kategori Geoteknisk kategori definerer blant annet omfang av geotekniske undersøkelser og kontroll av prosjektering og utførelse. Geoteknisk kategori bestemmes med bakgrunn i et prosjekts pålitelighetsklasse (CC/RC) og vanskelighetsgrad. Det vises til NS-EN 1997:2001+NA:2008 eller Eurokode 7 Geoteknisk prosjektering Veileder (Norsk Bergmekanikkgruppe, ) for definisjon av pålitelighetsklasse og vanskelighetsgrad. Det er muligheter for å variere innad i prosjektet med forskjellig kategori for ulike deler og faser av prosjektet. NA-rundskriv 2009/11 Utfyllende bestemmelser for planlegging, prosjektering, bygging og vedlikehold av høye vegskjæringer i berg sier at all planlegging, prosjektering og bygging av fremtidige skjæringer med mer enn 10 meters høyde og/eller inngrep i foten av naturlige fjellskråninger i utgangspunktet plasseres i prosjektklasse 3 som angitt i NS Mottatte tverrprofiler av fra Statens vegvesen for planlagt trasé, viser at ca. 2,4 km av parsellen (ca. 71 %), skal etableres med skjæring. Skjæringene vil hovedsakelig bli lavere enn 10 meter. Fra tverrprofilene forventes det at maks. skjæringshøyde på strekningen vil bli ca. 11 m. Skjæringer høyere enn 10 meter vil kunne forekomme i følgende områder: Ca. ved profil 870. Ca. ved profil Ca. profil Ca. profil Strekningen fra ca. profil samt hele strekningen fra ca. profil ligger innenfor utløpsområde/aktsomhetsområde for skred (snøskred og steinskred) i følge NGUs skredkart (vedlegg 11). Valgt pålitelighetsklasse: 3. Valgt vanskelighetsgrad: middels til høy. Geoteknisk kategori: 3. Strekningen mellom ca. profil og ligger utenfor utløpsområde/aktsomhetsområde for skred (snøskred og steinskred) i følge NGUs skredkart (vedlegg 11), og for skjæringer her som blir lavere enn 10 m kan vanskelighetsgraden settes til middels, og geoteknisk kategori reduseres til 2. rao4n T E6 Kråkmo Sandnesbotn Side 7 av 14 Oppdrag ; ØLO p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r02-a02\ r02-a02.docx

8 2 Fakta Kapittelet utgjør faktadelen av rapporten og tar for seg relevante opplysninger vedrørende de ingeniørgeologiske forhold. 2.1 Topografi Strekningen hvor vegtraseen er planlagt, ligger på ca. kote langs en dalside som stiger på til ca m.o.h. Dalsidens orientering er omtrent nord-sør. Helningen på dalsidens terreng de nærmeste ca. 500 m fra vegtraseen er beregnet fra topografisk kart og er generelt ca Det er imidlertid også stedvis flatere partier med ca. 10 helning og brattere partier med ca. 40 helning. Sideterrenget langs strekningen er bevokst med løv- og bartrær og lyng/torv/mose. Det er enkelte myr-områder. 2.2 Kvartærgeologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart fra NGU angir at det er et tynt humus- og torvdekke langs størstedelen av strekningen, se vedlegg 2. Unntaket er i de siste ca. 700 m av strekningen, hvor NGU angir opptreden av skredmateriale. Skredavsetninger ble observert i fjellsiden. Det er også bart berg og breelv- og bresjøavsetninger langs strekningen. Det ble imidlertid observert relativt få bergblotninger ved befaring i sideterrenget, da det meste var tildekket av vegetasjon. Kartdata fra NGU stemmer med observasjoner gjort i felt, se vedlegg 3. Det er ikke observert ferske skredmasser (blokker eller løsmasse) i terrenget langs den nye vegtraseen. Marin grense er på ca. 85 meter i området. 2.3 Bergartsbeskrivelse Bergartene i området er stedegne eller nær stedegne bergarter. I Hamarøy-området finnes noen av de eldste bergartene i grunnfjellet, som kan være 1600 til 1900 millioner år gamle. I følge bergartskart fra NGU, er bergarten i området en granittisk gneis, en omdannet dypbergart, se vedlegg 4. Dette stemmer med observasjoner gjort i felt. Bergarten som er observert i prosjektområdet er en granittisk gneis, se foto i vedlegg 4. Observasjoner av bergmassen er gjort i blotninger i terrenget langs traseen samt i skjæringer langs eksisterende E6. Det er ikke observert noen bergartsgrenser i terrenget eller i skjæringen. rao4n T E6 Kråkmo Sandnesbotn Side 8 av 14 Oppdrag ; ØLO p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r02-a02\ r02-a02.docx

9 2.4 Bergmassebeskrivelse Oppsprekking Det er foretatt visuell inspeksjon samt måling av strøk og fall på observerte sprekkeplan i skjæringer og fjellblotninger langs hele traséen. Berget som er observert i blotninger i sideterrenget fremstår som massivt og relativt lite oppsprukket. Sprekkeavstanden i bergmassen er stor, ofte i størrelsesorden 1 meter eller mer. I eksisterende skjæring er sprekkeavstanden stedvis lavere, ned mot ca. 10 cm. Se for øvrig foto av oppsprekking i skjæring ved profilnr. ca. 600 i vedlegg 5. Sprekkeruheten varierer mellom plan/ru til bølget/ru. Det er observert lite til ingen forvitring av bergmassen. Noe rustutfelling/oksidasjon er stedvis observert i skjæring. Det er ikke observert sprekker med fyllmateriale som for eksempel leire. Strøk og fall for hovedsprekkesettene i området for planlagt vegtrasé er ca.: 1. N Ø/5-20 V (subhorisontalt) 2. N15-35 Ø/70-90 V-NV (eksfoliasjon) 3. N50-70 Ø/70-90 N-NV Det subhorisontale sprekkesettet er det dominerende settet, og er svært utholdende og gjennomsettende. Eksfoliasjonssprekkene fremstår også som utholdende og gjennomsettende. Kombinasjonen av de tre hovedsprekkesettene danner en grovblokkig bergmasse. Det er observert avløste blokker i bergblotninger i sideterrenget på oppimot ca. 100 m 3. Hovedsprekkesettene vises i foto av bergblotninger i sideterrenget i vedlegg 6. Observasjoner av hovedsprekkesettene i bergmassen er stort sett sammenfallende for hele strekningen. Målingene er sammenstilt i sprekkerose og stereoplott i vedlegg 7. Informasjon om sprekkerose og stereoplott er også gitt i vedlegg Svakhetssoner Det ble ikke observert svakhetssoner på befaringen. 2.5 Hydrogeologi rao4n Det er flere elver som krysser planlagt vegtrasé, deriblant Falkelva, Djupelva, Hammarelva, Durmålselva og Rønnelva. Ytterligere noen bekkeløp ble observert på befaringen. 3T E6 Kråkmo Sandnesbotn Side 9 av 14 Oppdrag ; ØLO p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r02-a02\ r02-a02.docx

10 I området ved ca. profil , der ny trasé trekkes lenger inn i terrenget enn eksisterende trasé, er det noe myr. 2.6 Bergspenninger Et utall bergspenningsmålinger utført i grunnfjellsvinduet i Tysfjord - Kobbelv området viser at området preges av et spenningsmønster dominert av høye horisontale spenninger [1, 2]. I fjellsiden langs hele strekningen vises det tydelig en overflateparallell oppsprekking, såkalte eksfoliasjonssprekker, se vedlegg Omgivelser Det er begrenset med bebyggelse i området, men det ligger noen boliger/fritidsboliger langs strekningen. I tillegg er det en kraftstasjon med en innkommende, tredelt rørgate i starten av strekningen, ca. ved profilnr , se vedlegg Historiske skreddata Det er sett til Skrednett for historiske skreddata for området. I følge kart for skredhendelser har det forekommet tre skredhendelser på strekningen, henholdsvis 2 steinsprang/fjellskred og 1 snøskred. Disse er kategorisert som skredhendelser mot veg, < 50 m 3, se vedlegg 9. Det er for øvrig observert omfattende tiltak i forbindelse med elvene som krysser under dagens veg, blant annet i form av utvidelse av magasin og kulverter. 3 Tolkninger Kapittelet utgjør tolkningsdelen av rapporten og inneholder ingeniørgeologiske vurderinger basert på observasjonene omtalt i kapittel Skjæringer Det er tettere oppsprekking i skjæringene langs eksisterende vegtrasé i forhold til blotningene i sideterrenget. Denne forskjellen i sprekkeavstand kan ha sammenheng med tidligere utførte bore- og sprengningsarbeider i skjæringen, da dette kan frembringe sprekkedannelse i allerede svake plan og mikroriss i berget. rao4n Det er ikke observert noe stabilitetssikring i eksisterende skjæring langs dagens trasé for E6. Det er observert noen sår etter tidligere utfall, som vurderes å ha kommet ved etablering av skjæringene. Bruddmekanisme for disse utfallene synes å være i form av utglidning langs det subhorisontale/overflateparallelle sprekkesettet, avløst av steile sprekker. Orientering av sprekkesettene gir mulighet for hovedsakelig plan utglidning og toppling inn mot vegtraseen, 3T E6 Kråkmo Sandnesbotn Side 10 av 14 Oppdrag ; ØLO p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r02-a02\ r02-a02.docx

11 da både det subhorisontale sprekkesettet og eksfoliasjonssprekkene normalt har fallretning inn mot vegen. Det ble ikke observert svakhetssoner på befaringen, men erfaringsmessig er det grunn til å tro at en i områdene i/ved elve- og bekkeløpene vil kunne ha noe svakere og mer oppsprukket og forvitret berg. Fra vegvesenets kartgrunnlag er det flere elveløp/bekkeløp som krysser traseen hvor det skal etableres skjæring ved ca. profilnr. 2800, 3000, 3100 og I slike områder må bore-, sprengning- og sikringsarbeidene vurderes på stedet Stabilitet og geometrisk utforming Grøftebredde på vegstrekningen bør være minst 3 meter der høyde på fjellskjæringen er lavere enn 10 meter og minimum 4,5 meter der høyden er meter, i henhold til figur i Håndbok 018. Dersom det utføres tilfylling av masser i grøfta vil nedfall lett kunne rulle ut på vegen. Skjæringsveggen må i så tilfelle utformes og sikres slik at nedfall ikke forekommer. Basert på bergobservasjoner i eksisterende skjæringer og sideterreng, er forventet bruddmekanisme for bergmassen i skjæringene plan utglidning eller utvelting/toppling som følge av at det subhorisontale sprekkeplanet avløses av subvertikale sprekker. Berget er generelt grovblokkig grunnet relativt stor sprekkeavstand. Helning på skjæringene bør være 10:1. Endelig beslutning knyttet til geometrisk utforming, sprengning og sikring må imidlertid tas underveis i byggingen basert på kontinuerlig geologisk kartlegging og vurdering av stabilitetsforholdene. Utvalgte tverrprofiler av fra Statens vegvesen kan ses i vedlegg Skredfare fra sideterreng Vurderingen i det følgende gjelder fare for steinsprang og fjellskred. Vurdering av fare for snøog sørpeskred omfattes ikke av denne rapporten. Det anbefales at en vurdering av snø- /sørpeskredfare blir utført. Sikkerhetsklasse for skred for E6 vurderes å være S2. I henhold til forskriften er krav til nominell årlig sannsynlighet 1/1000. Krav til sikkerhetsklasse og nominell årlig sannsynlighet for skred er definert i TEK 10. rao4n Skredkart fra NGU viser at størstedelen av planstrekningen ligger innenfor aktsomhetsområdet for snøskred og steinskred. Unntakene er mellom ca. profilnr og Strekningene mellom profilnr. ca og må imidlertid anses som noe usikre, da avstand mellom ytre grense for aktsomhetsområdet og planlagt veglinje er mindre enn omtrent 50 m. Aktsomhetskart for snøskred og steinskred er gitt i vedlegg 11. 3T E6 Kråkmo Sandnesbotn Side 11 av 14 Oppdrag ; ØLO p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r02-a02\ r02-a02.docx

12 Når det gjelder steinsprang, viser skredkart fra NGU at det er flere løsneområder i fjellsiden langs vegtraseen. Vegtraseen er i følge aktsomhetskartet hovedsakelig utenfor det som definerer utløpsområdet. Det er imidlertid to partier mellom ca. profilnr m og hvor veglinjen vil være innenfor eller i umiddelbar nærhet (mindre enn omtrent 50 m) til den definerte grensen for utløpsområde for steinsprang. Aktsomhetskart for steinsprang er gitt i vedlegg 11. Skred som forekommer svært sjelden kan nå utenfor angitte utløpsområder på skredkartene. Fjellsiden langs hele strekningen er sterkt preget av eksfoliasjonssprekker (dalsideparallell oppsprekking). Dette er grunnet store horisontalspenninger i bergmassen i dette området, Oppsprekkingen danner en grovblokkig bergmasse, som vil kunne løsne og gli ut dersom det i tillegg opptrer avløsende sprekker i bakkant. Det ble foretatt visuell inspeksjon av fjellsiden fra eksisterende veglinje med hjelp av kikkert. Denne inspeksjonen er imidlertid ufullstendig, da det tidvis var lavtliggende tåke i hele området. Berget fremstår i det befarte terrenget som massivt og har relativ lav oppsprekkingsgrad. Fjellet er sterkt preget av dalsideparallell oppsrekking langs hele strekningen, og man kan dermed ikke utelukke at enkelte blokkutfall, men også større fjellskred, kan skje fra fjellsiden langs hele strekningen. Observerte skredmasser bekrefter at det er nedfallsaktivitet i fjellsiden, se vedlegg 8. Det ble også observert et parti øverst i fjellsiden ved start av strekningen (ca. profilnr. 0), hvor det ser ut til å ha skjedd et mindre blokkutfall relativt nylig, se vedlegg 12. Det anbefales derfor at det foretas en ny skredfarevurdering for å kunne gi en mer detaljert beskrivelse og vurdering av skredfaren i området. Det ble på befaringen imidlertid identifisert enkelte partier som bør vurderes nærmere før neste planfase: 1. Mulig avløst blokk, antatt ca. 50 m 3 (mål ca. 2 m x 5 m x 5 m). Dersom blokken er avløst, antas denne med tiden å kunne gli ut som følge av gjentatte frostsprengningsprosesser og/eller i forbindelse med snøskred. Se figur 1 i vedlegg Avløst blokk, antatt ca. 5 m 3 (mål ca. 1 m x 1,5 m x 2 m). Denne blokken ser ut til å ha løsnet høyere oppe i fjellmassivet, og ligger nå på eksfoliasjonsplanet. Med tiden antas denne å kunne gli ut som følge av gjentatte frostsprengningsprosesser og/eller i forbindelse med snøskred. Se figur 2 i vedlegg 13. rao4n Det anbefales at det før neste planfase utføres mer detaljert skredfarevurdering med grunnlag i simulering av kastebane for blokker i dataprogrammet RocFall. Med bakgrunn i aktsomhetskart, og uten at det foreligger simuleringsdata, vurderes nominell årlig sannsynlighet for steinsprang eller fjellskred å være større enn 1/1000. Dette betyr at det må utføres tiltak som kan redusere sannsynligheten for at steinsprang eller skred når vegbanen. Simuleringsdata kan bidra til revurdering av nominell årlig sannsynlighet for skred, og kan benyttes til dimensjonering av eventuelle tiltak. 3T E6 Kråkmo Sandnesbotn Side 12 av 14 Oppdrag ; ØLO p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r02-a02\ r02-a02.docx

13 3.1.3 Boring og sprengning Det bør benyttes slettsprengning/kontursprengning i bakkant av alle skjæringene. De konturskapende hullene (nest siste og siste rast) bør bores tettere og lades svakere enn salven for øvrig. Konturhullavstand på maksimalt 0,7 m bør benyttes. Pallhøyde bør ikke overskride 8 m. Dette vil redusere borhullsavvik og sikre god kontroll med stabiliteten av skjæringen i anleggsperioden. I tillegg vil det øke arbeidssikkerheten da maskin under rensk kan stå lenger unna stuffen. Sømboring kan bli aktuelt i spesielle tilfeller. Det må unngås ujevn boring og hard sprengning slik at skjæringsveggene blir opprevet. Dette kan skape større sikringsbehov og vedlikeholdsbehov i årene fremover Sikringsbehov Fra Håndbok 274, kapittel : En skjæring bør bygges slik at man unngår rensk og annen sikring de første 20 årene. Det samme gjelder løsmasse på skjæringstopp. Sikringsbehov i skjæringer som i dette prosjektet er normalt rensk og bolting. Benyttelse av steinsprangnett og/eller isnett må vurderes lokalt. I fjellskjæringer med stor høyde bør det tilstrebes at permanent sikring for hver pall utføres før man sprenger seg videre nedover. Da oppnås bedre oversikt og lettere tilkomst for sikring Rystelser Nærmeste bebyggelse ved sprengning av skjæringer til ny veg er bygg- og kraftverksinstallasjoner ved profilnr. ca Ved ca. profilnr er to bygg/hus på oversiden av vegen, i tillegg til en kraftstasjon som ligger nedenfor vegen ved sjøen. Kraftstasjonen har en innkommende, tredelt rørgate fra fjellsiden som krysser vegtraseen, se ortofoto av området i vedlegg 14. Kraftstasjonen og rørgaten er fundamentert på fjell. Kraftstasjonen og rørgaten er installasjoner som er ømfintlige for rystelser, og disse må det tas spesielt hensyn til ved sprengningsarbeidene og anleggsarbeidene for øvrig. Der sprengning vil foregå nær et byggverks grunnmur eller fundament, skal rystelser måles triaksialt. Som angitt i NS :2012 anses en sprengning å være nær når korteste avstand fra salvehull til grunnmur eller fundament er mindre enn 10 m. Bebyggelsen langs resterende del av strekningen består av bolighus og fritidsboliger. rao4n T E6 Kråkmo Sandnesbotn Side 13 av 14 Oppdrag ; ØLO p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r02-a02\ r02-a02.docx

14 I vedlegg 15 fremgår det at de beregnede grenseverdiene for rystelser for området ved kraftstasjonen er 14 mm/s og resterende strekning er 25 mm/s. For øvrig vises det til NS SHA for arbeider med fjellskjæringene Arbeid med høye fjellskjæringer og arbeid under bratt sideterreng medfører en lite oversiktlig situasjon med tanke på stabilitet av berg og løsmasser over arbeidsstedet. Risikovurderinger og sikker-jobb-analyser (SJA) må foretas før arbeidene med fjellskjæringene starter. Befaring av sideterrenget bør utføres i forbindelse med risikovurdering/sja. Tiltak for å øke arbeidssikkerheten, som for eksempel rensk, stabilisering eller fanggjerde, vurderes under befaring. Det bør vurderes om eventuelle tiltak skal inngå i den permanente sikringen. Det må gjøres en vurdering av hvordan trafikkavviklingen skal foregå under anleggsarbeidene. 4 Videre arbeider 4.1 Skredfarevurderinger Fjellsiden over strekningen er sterkt preget av dalsideparallell oppsprekking. Det er som nevnt fra befaringen observert enkelte blokker i fjellsiden som kan være mulig ustabile eller helt avløst. Deler av planlagt vegstrekning ligger innenfor utløpsområde for steinsprang/fjellskred i henhold til aktsomhetskart fra NGU. Dette er kart utarbeidet basert kun på dataprogram og ikke ingeniørgeologisk feltarbeid. Det anbefales at det utføres simulering av kastebaner for blokk med programmet RocFall for å avgrense de skredutsatte områdene. Programmet kan også benyttes som et verktøy for å dimensjonere eventuelle tiltak som portal, fanggjerde eller fangvoll. 5 Referanser [1] Surface indicators of high, near surface rock stresses. International Society for Rock Mechanics, 1999 International Symposium, Paris. A.M. Myrvang, NTNU, [2] Bergmekanikk. A. Myrvang, NTNU, rao4n T E6 Kråkmo Sandnesbotn Side 14 av 14 Oppdrag ; ØLO p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r02-a02\ r02-a02.docx

15 Rapport R02-A02 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 1 Oversiktskart E6 Kråkmo - Sandnesbotn Statens vegvesen Region nord Side 1 av 1 Sandnesbotn Slutt del 2 Slutt del 1 Start del 2 Femtvasslia Start del 1 Sweco

16 Rapport R02-A02 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 2 Kvartærgeologisk kart E6 Kråkmo - Sandnesbotn Statens vegvesen Region nord Side 1 av 1 Planområde, del 2 Sweco

17 Rapport R02-A02 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 3 Foto terreng E6 Kråkmo - Sandnesbotn Statens vegvesen Region nord Side 1 av 3 Figur 1 Ca. profilnr bergblotning, sett mot Øst. Sweco

18 Rapport R02-A02 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 3 Foto terreng E6 Kråkmo - Sandnesbotn Statens vegvesen Region nord Side 2 av 3 Figur 2 Ca. profilnr terreng, sett mot Øst. Sweco

19 Rapport R02-A02 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 3 Foto terreng E6 Kråkmo - Sandnesbotn Statens vegvesen Region nord Side 3 av 3 Figur 3 Ca. profilnr mose og vegetasjon dekker ur-/skredmasser, sett mot Nord-øst. Sweco

20 Rapport R02-A02 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 4 Berggrunnskart og foto E6 Kråkmo - Sandnesbotn Statens vegvesen Region nord Side 1 av 2 Planområde, del Glimmerskifre 131 Granittisk gneis Sweco

21 Rapport R02-A02 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 4 Berggrunnskart og foto E6 Kråkmo - Sandnesbotn Statens vegvesen Region nord Side 2 av 2 Figur 1 Ca. profilnr. 0 - nærbilde av bergart, granittisk gneis. Sweco

22 Rapport R02-A02 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 5 Oppsprekking i eksisterende skjæring E6 Kråkmo - Sandnesbotn Statens vegvesen Region nord Side 1 av 2 Figur 1 Ca. profilnr oppsprekking i eksisterende skjæring. Sweco

23 Rapport R02-A02 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 5 Oppsprekking i eksisterende skjæring E6 Kråkmo - Sandnesbotn Statens vegvesen Region nord Side 2 av 2 Figur 2 Ca. profilnr tre sprekkesett i skjæring, foto til venstre mot Nord-øst og foto til høyre mot Sør-øst. Sweco

24 Rapport R02-A02 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 6 Oppsprekking i bergblotninger i sideterrenget E6 Kråkmo - Sandnesbotn Statens vegvesen Region nord Side 1 av 5 Figur 1 Ca. profilnr oppsprekking i bergblotning i sideterrenget. Foto nr. 1 og 2 fra venstre mot Nord, mens foto nr. 3 fra venstre er mot Sør. Sweco

25 Rapport R02-A02 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 6 Oppsprekking i bergblotninger i sideterrenget E6 Kråkmo - Sandnesbotn Statens vegvesen Region nord Side 2 av 5 Figur 2 Ca. profilnr oppsprekking i bergblotning i sideterreng. Foto nr. 1-3 mot Nord - Nord-øst. Sweco

26 Rapport R02-A02 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 6 Oppsprekking i bergblotninger i sideterrenget E6 Kråkmo - Sandnesbotn Statens vegvesen Region nord Side 3 av 5 Figur 3 Ca. profilnr grovblokkig oppsprekking i bergblotning i sideterreng samt bekkeløp, mot nord. Sweco

27 Rapport R02-A02 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 6 Oppsprekking i bergblotninger i sideterrenget E6 Kråkmo - Sandnesbotn Statens vegvesen Region nord Side 4 av 5 Anslått ca. 100 m3 avløst blokk. Figur 4 Ca. profilnr Anslått ca. 100 m3 avvløst blokk i bergblotning i sideterrenget, mot Nord. Sweco

28 Rapport R02-A02 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 6 Oppsprekking i bergblotninger i sideterrenget E6 Kråkmo - Sandnesbotn Statens vegvesen Region nord Side 5 av 5 Figur 5 Profilnr. ca mosegrodd og vegetert urmasse ved bergblotning i sideterreng, mot Sør. Sweco

29 Rapport R02-A02 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 7 Sprekkerose E6 Kråkmo - Sandnesbotn Statens vegvesen Region nord Side 1 av 1 Fall ~15 Omtrentlig orientering av vegtrasé. Fall ~80 Fall ~70 Figur 1 Sprekkerose basert på sprekkemålinger utført på befaring. Det er 3 hovedsprekkesett, hvorav det ene går tilnærmet parallelt vegtraseen. Sweco

30 Rapport R02-A02 Vedlegg 7 E6 Kråkmo-Sandnesbotn Forklaring sprekkerose og stereoplott Statens vegvesen Region Nord Side 1 av 3 Presentasjon av sprekkemålinger i sprekkerose og stereoplott Utdrag fra NBGs Håndbok nr. 2: Engineering Geology and Rock Engineering [8] SWECO

31 Rapport R02-A02 Vedlegg 7 E6 Kråkmo-Sandnesbotn Forklaring sprekkerose og stereoplott Statens vegvesen Region Nord Side 2 av 3 SWECO

32 Rapport R02-A02 Vedlegg 7 E6 Kråkmo-Sandnesbotn Forklaring sprekkerose og stereoplott Statens vegvesen Region Nord Side 3 av 3 SWECO

33 Rapport R02-A02 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 8 Dalsideparallell oppsprekking E6 Kråkmo - Sandnesbotn Statens vegvesen Region nord Side 1 av 1 Figur 1 Ca. profilnr tydelig dalsideparallell oppsprekking, såkalte eksfoliasjonssprekker, samt ur-/skredmasser nedefor i fjellsiden ovenfor veg, mot Nord-øst. Sweco

34 Rapport R02-A02 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 9 Skredhendelser skredtype og samferdsel E6 Kråkmo - Sandnesbotn Statens vegvesen Region nord Side 1 av 1 Figur 1 Registrerte skredhendelser fra skrednett - venstre figur: skredtype; høyre figur: samferdsel. Sweco

35 Veg: E6, Kråkmo del 2 U22 M=1:200 Dato:

36 Veg: E6, Kråkmo del 2 U23 M=1:200 Dato:

37 Veg: E6, Kråkmo del 2 U24 M=1:200 Dato:

38 Veg: E6, Kråkmo del 2 U34 M=1:200 Dato:

39 Veg: E6, Kråkmo del 2 U35 M=1:200 Dato:

40 Veg: E6, Kråkmo del 2 U36 M=1:200 Dato:

41 Veg: E6, Kråkmo del 2 U37 M=1:200 Dato:

42 Veg: E6, Kråkmo del 2 U61 M=1:200 Dato:

43 Veg: E6, Kråkmo del 2 U62 M=1:200 Dato:

44 Rapport R02-A02 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 11 Aktsomhetskart - steinsprang, steinskred og snøskred E6 Kråkmo - Sandnesbotn Statens vegvesen Region nord Side 1 av 1 Figur 1 Aktsomhetskart - steinsprang, steinskred og snøskred. Sweco

45 Rapport R02-A02 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 12 Mulig nylig blokkutfall E6 Kråkmo - Sandnesbotn Statens vegvesen Region nord Side 1 av 1 Figur 1 Ca. profil 0 - mulig relativt nylig blokkutfall fra topp fjellside, mot Sør-øst. Sweco

46 Rapport R02-A02 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 13 Mulig ustabile blokkparti i fjellside E6 Kråkmo - Sandnesbotn Statens vegvesen Region nord Side 1 av 2 Figur 1 Ca. profilnr mulig avløst blokk (antatt ca. 50 m3) i fjellside (innringet i rødt), mot Øst. Sweco

47 Rapport R02-A02 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 13 Mulig ustabile blokkparti i fjellside E6 Kråkmo - Sandnesbotn Statens vegvesen Region nord Side 2 av 2 Figur 2 Ca. profilnr avløst blokk (antatt ca. 6 m3) i fjellside (innringet i rødt), mot Øst. Sweco

48 Rapport R02-A02 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 14 Ortofoto av område med byggverk, ca. profilnr E6 Kråkmo - Sandnesbotn Statens vegvesen Region nord Side 1 av 1 Kraftstasjon Rørgate Figur 1 Ortofoto av område med kraftinstallasjoner (kraftstasjon og rørgate) og 2 andre bygg, ved eksisterende E6, ca. profilnr Sweco

49

50