RAPPORT INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT FOR REGULERINGSPLAN PARSELL 1 BERGSKJÆRINGER RAPPORT RIGBERG-R01-X01 STATENS VEGVESEN REGION MIDT

Transkript

1 RAPPORT STATENS VEGVESEN REGION MIDT FV 715 HOFSTAD-ÅRGÅRD OPPDRAGSNUMMER INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT FOR REGULERINGSPLAN PARSELL 1 BERGSKJÆRINGER RAPPORT RIGBERG-R01-X01 Sweco Norge AS Martin Flåten repo001.docx Sweco

2 Geoteknisk kategori/konsekvens-/pålitelighetsklasse Geoteknisk kategori Konsekvens- /pålitelighetsklasse Konsekvensklasse Geoteknisk kategori 1 CC1/RC1 CC1 Geoteknisk kategori 2 CC2/RC2 X CC2 Geoteknisk kategori 3 CC3/RC3 ev RC4 CC3 Beskrivelse Liten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Kategori/konsekvensklasse er fastsatt av Enhet/navn Signatur Dato Geoteknisk Prosjekterende Oppdragsgiver Kine Wenberg Jacobsen SWECO Norge AS Statens vegvesen Region midt Kommentarer til valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse Prosjektet omfatter utarbeidelse av flere skjæringer i berg i forbindelse med utvidelse og justering av fv. 715 Hofstad - Årgård. I henhold til håndbok N200 stilles det spesielle krav til de geologiske undersøkelsene for bergskjæringer høyere enn 10 meter (målt fra ferdig veg). Slike prosjekter skal i utgangspunktet plasseres i geoteknisk kategori 3. Unntaket er hvor forundersøkelsene viser godt og forutsigbart berg. Denne parsellen innbefatter om lag 760 m med utvidelse av eksisterende bergskjæring/skråning langs veg. Mellom km (160 m) vil det bli etablert skjæringer med høyde m. Skjæringen i dette området vil bli etablert med en ca. 6 m bred hylle. Grunnforholdene i dette området er oversiktlige, da gode observasjoner av bergmassen i eksisterende skjæring har vært mulig. Den observerte bergmassen karakteriseres som kompetent, og sideterrenget er slakt ovenfor planlagt skjæring i dette område. Med grunnlag i det ovennevnte, vurderes prosjektet å ha middels kompleksitet og vanskelighetsgrad. Dette gir geoteknisk kategori 2, med tilhørende konsekvens/-pålitelighetsklasse CC2/RC2. Ved geoteknisk kategori 2 er det krav om normal prosjekteringskontroll (kontrollklasse N). Dette innebærer at det utføres kollegakontroll i tillegg til grunnleggende kontroll. Prosjekteringskontroll Grunnleggende kontroll (B) Kollegakontroll (N) Enhet/Navn Signatur Dato Martin Flåten Kine Wenberg Jacobsen Utvidet kollega-kontroll (U) Uavhenging kontroll (U) Godkjent Kontroll av prosjektering og utførelse Kontrollklasse Grunnleggende kontroll Prosjektering Kollegakontroll Kontrollform Uavh. Eller utvidet kontroll Basis kontroll Utførelse Intern systematisk kontroll Uavhengig kontroll B (begrenset) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke N (normal) kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke U (utvidet) kreves kreves kreves kreves kreves kreves

3 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIGBERG-R01-X Kunde: Statens Vegvesen Region Midt Sammendrag: Fv. 715 Hofstad-Årgård Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan Parsell 1 Bergskjæringer Statens vegvesen planlegger utbedring av fv. 715 Hofstad-Årgård som består av flere delstrekninger langs fv. 715 i Osen kommune (hp 16 km og hp ). Prosjektet innbefatter blant annet utvidelse av eksisterende samt etablering av nye vegskjæringer i berg. Foreliggende rapport inneholder beskrivelse av geologiske forhold og ingeniørgeologiske vurderinger for planlagte bergskjæringer til reguleringsplannivå, samt estimert omfang av bergsikring. Skredfare er også vurdert. Denne parsellen består av tre delstrekninger ( ), ( ) og ( ). Total lengde er i underkant av 3 km. Strekningene ligger i Steinsdalen og følger i hovedsak dalføret, øst for Steinsdalselva. Til sammen er det vurdert 960 m med planlagte bergskjæringer. Høyden på de planlagte skjæringene varierer fra 2-24 m. Om lag 160 m av skjæringene vil ha en høyde over 10 m. Bergarten i prosjektområdet varierer mellom tonalitt, glimmergneis og amfibolitt. Bergmassekvaliteten beskrives jevnt over som god. Sprekker i bergmassen følger stort sett 3 hovedsprekkesett. Retning og fall på disse er varierende. Langs eksisterende veg er det registrert bergskjæringer med høyde opp til ca. 8 m uten bergsikring. Anslått nødvendig boltesikring fremgår av tabell 5,7 og 9. Totalt antall bolter er estimert til i overkant av 400 stk. Vann i eksisterende skjæringer indikerer at det kan bli aktuelt med sikring i form av isnett eventuelt også utsprenging av isnisjer. Sikring av sideterreng vil trolig innbefatte noe rensk og boltesikring. Jevnt over god bergmassekvalitet og tilsynelatende stabile, usikrede eksisterende skjæringer gjør at det forventes god bergmassekvalitet også i nye skjæringer. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. repo001.docx Sweco Professor Brochs gate 2 NO 7030 Trondheim, Telefonnummer Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Martin Flåten Ingeniørgeolog Region Trondheim Mobil Martin.Flaten@sweco.no

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn og hensikt Geoteknisk kategori Grunnlagsdata Utførte undersøkelser Geologi i området Utforming av skjæringsprofil Sikring av skjæringer i berg Ingeniørgeologisk kompetanse og oppfølging i byggefasen Borbarhet, sprengbarhet og bergmassens egnethet til vegformål Rystelseskrav Sikring mot skred fra sideterreng 9 2 Normelansfossen hp 16 km (tegning C209-2) Observasjoner og fakta Topografi og linjeføring Kvartærgeologisk beskrivelse Bergartsbeskrivelse Bergmassebeskrivelse Hydrogeologi Sideterreng og skredfare Vurderinger Stabilitet og geometrisk utforming Borbarhet, sprengbarhet og bergmassens egnethet til vegformål Rystelseskrav Skredfare Sikringsbehov 16 3 Fuglmoen hp 16 km (tegning C210) Observasjoner og fakta Topografi og linjeføring Kvartærgeologisk beskrivelse Bergartsbeskrivelse Bergmassebeskrivelse Hydrogeologi Sideterreng og skredfare Vurderinger Stabilitet og geometrisk utforming 20 1(26) repo001.docx

5 3.2.2 Borbarhet, sprengbarhet og egnethet til vegformål Rystelseskrav Skredfare Sikringsbehov 21 4 Krommen-Nylandet hp 16 km (tegning C212-C213) Observasjoner og fakta Topografi og linjeføring Kvartærgeologisk beskrivelse Bergartsbeskrivelse Bergmassebeskrivelse Hydrogeologi Sideterreng og skredfare Vurderinger Stabilitet og geometrisk utforming Borbarhet, sprengbarhet og egnethet til vegformål Rystelseskrav Skredfare Sikringsbehov 25 5 Videre arbeid 26 6 Referanser 26 Vedlegg Vedlegg 1 Berggrunnskart, 1: Vedlegg 2 Kvartærgeologisk kart, 1: Vedlegg 3 Sprekkerose og stereogram Vedlegg 4 Bilder fra befaring Vedlegg 5 Aktsomhetskart skred Vedlegg 6 RocFall simulering Vedlegg 7 Rystelseskrav, beregninger Vedlegg 8 Ingeniørgeologiske tegninger 2(26) repo001.docx

6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og hensikt Statens vegvesen planlegger utbedring av flere delstrekninger langs Fv 715 i Osen kommune (hp 16 km og hp ). I den forbindelse vil det bli behov for utvidelse av eksisterende samt etablering av nye vegskjæringer i berg. Denne rapporten tar for seg planlagte skjæringer på hp 16 km , km og km , se oversiktskart, Figur 1. ± Figur 1: Oversikt over strekninger som planlegges utbedret langs Fv 715 Hofstad-Årgård. C209-2, C210, C212-C213 er tegningsreferanser. Hovedhensikten med prosjektet er å bedre fremkommeligheten og øke trafikksikkerheten på strekningen. 3(26) repo001.docx

7 Foreliggende rapport beskriver ingeniørgeologiske observasjoner, fakta og vurderinger for skjæringer i berg samt anslått omfang av bergsikring langs strekningene. Skredfare er også vurdert. Rapporten er skrevet i tilknytning til reguleringsplanen til prosjektet. 1.2 Geoteknisk kategori Geoteknisk kategori har betydning for utførelse under planlegging, bygging og drift av prosjektet [11]. Geoteknisk kategori er en funksjon av vanskelighetsgrad og pålitelighetsklasse, og er gitt av Tabell 1: Tabell 1: Definisjon av geoteknisk kategori [11]. Pålitelighetsklasse Vanskelighetsgrad Lav Middels Høy CC/RC CC/RC /3 CC/RC 3 2 2/3 3 CC/RC 4* * * * * Vurderes særskilt Bergskjæringene på strekningen har maksimal høyde 25 m. Kompetent bergmasse, god oversiktlighet og slakt sideterreng gjør at prosjektet plasseres i geoteknisk kategori 2, med konsekvens-/pålitelighetsklasse CC2/RC2. For beskrivelse og begrunnelse, se vedlagt skjema om geoteknisk kategori (rapportens side 2). Tabell 2 angir vurdering av geoteknisk kategori for planlagte bergskjæringer langs delstrekningene. Tabell 2: Vurdering av geoteknisk kategori for planlagte bergskjæringer langs delstrekningene. Fra km Til km Lengde [m] Høyde planlagt skjæring [m] Geoteknisk kategori Kapittel (26) repo001.docx

8 1.3 Grunnlagsdata Følgende grunnlagsdata er benyttet i forberedelse til feltarbeid og til utarbeidelse av foreliggende rapport: Tegningsgrunnlag fra SVV (C208, C209-2, C210, C211, C212, C213, C214, C215, C216, C217, C218, C219) Berggrunnskart fra NGU, 1: [3] Kvartærgeologisk kart fra NGU, 1: [3] Registrerte skredhendelser og aktsomhetskart fra NGU/NVE [4] Oversikt over grunnundersøkelser fra NGU, GRANADA [3] Kartverktøy: Norgeibilder og Norgeskart Notat med vurdering av bergskjæringer fra tidligere planfase [5] Følgende standarder er lagt til grunn ved utarbeidelse av rapporten: Statens vegvesens håndbok N200 Vegbygging (2014) [1] NS 8141:2001 Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. [2] Statens vegvesens håndbok R760 Styring av vegprosjekter (2014) [12] 1.4 Utførte undersøkelser Det ble med utgangspunkt i foreliggende grunnlagsdata utført ingeniøgeologisk feltundersøkelse 12. november og 20. november 2016 av ingeniørgeolog Martin Flåten. Befaringene omfattet kartlegging langs eksisterende skjæringer samt sideterreng i områder hvor dette var mest hensiktsmessig. Temperaturen på befaringsdagene har variert fra -5 C til +4 C, med bygevær i form av regn og snø. Det ble i tillegg utført feltundersøkelser i forbindelse med utarbeidelse av notat N01-rev01 [5]. Undersøkelsene ble utført av ingeniørgeologene Kine Wenberg Jacobsen og Martin Flåten, 7. oktober Befaringen fant sted i fint høstvær. 1.5 Geologi i området Prosjektområdet ligger i nordvestre gneisområde. Dette består hovedsakelig av gneiser av mellomproterozoisk alder, framskjøvet under den kaledonske fjellkjededannelsen som en del av undre dekkeserie. Langs planlagt ny trasé er tonalitt fremtredende [3]. Tonalitt er en dypbergart som hovedsakelig består av kvarts og natriumrik plagioklas. I tillegg er vanligvis biotitt og/eller amfibol bestanddeler. Tonalitt dannes ved størkning av steinsmelte dypt under overflaten, ofte i forbindelse med fjellkjededannelse [8]. 5(26) repo001.docx

9 Nedfoldet i nordvestre gneisområde er i tillegg omdannede overflatebergarter uten formell inndeling. På strekninger hvor det planlegges nye bergskjæringer er dette amfibolitt og glimmerskifer [3]. Glimmergneis er en anisotrop gneisvariant bestående at minimum 40 % glimmer [10]. Amfibolitt er en homogen til svakt skifrig metamorf bergart bestående hovedsakelig av amfibol, plagioklas og glimmer. Andre bestanddeler kan være kvarts granat og epidot. Amfibolitt er omdannet fra gabbro eller diabas [8]. Basert på sprekkemålinger i eksisterende skjæringer og bergblotninger i sideterreng er det identifisert 3 hovedsprekkesett (inkludert foliasjon) samt sporadiske sprekker. Disse er angitt i sprekkerosen i vedlegg 3. Bergmassen i området bærer preg av folding. Dette medfører variasjoner i sprekkeretningene Sprekkerose og stereoplot er laget med grunnlag i totalt 54 sprekkemålinger. Målingene er vektet ut ifra typisk sprekkeavstand. Orienteringen til hovedsprekkesettene: 1. N50-90 Ø/30-90 SØ (foliasjon) På grunn av folding varierer både strøk og spesielt fall mer enn det som er angitt ovenfor. Angitt strøk og fall er gitt for typiske verdier. Sprekkeavstand varierer fra 0,1-2 m, typisk sprekkeavstand er 0,5-1 m. Sprekkene er stort sett ru og bølget. 2. N Ø/60-90 NØ Sprekkeavstanden varierer fra 0,4 til 2 m, og er typisk 0,5-1 m. Sprekkene er stort sett ru og bølget. 3. N Ø/60-75 NØ Sprekkeavstanden varierer fra 0,3 m til 1 m. Sprekkene er i all hovedsak ru og bølget. 1.6 Utforming av skjæringsprofil Utforming av skjæringer i berg er planlagt med helning 10:1 og åpen grøft (Figur 2). Grøfta er 5,6 m bred med helning 1:4 (maksimal dybde ca. 1,5 m), og vil kunne fange opp eventuelt mindre nedfall fra skjæringene, slik at det ikke når vegbanen. I tilfeller hvor bergartens foliasjon eller lagdeling faller steilt mot planlagt vegbane, bør det tilstrebes at skjæringen utformes etter et slikt plan. 6(26) repo001.docx

10 Figur 2: Planlagt normalprofil i bergskjæring med åpen grøft. Der bergskjæringene blir høye (over 10 m) bør det vurderes behov for å dele skjæringen inn i flere paller. Pallhøyde og boret lengde bør ikke overstige 10 m. Hyllen som skiller pallene bør være 5-6 m bred. En slik utforming vil gjøre total skråningsvinkel slakere og dermed mer stabil. Hyllen vil kunne fange opp nedfall fra sideterreng samt fungere som en arbeidsplattform for boreriggen. 1.7 Sikring av skjæringer i berg For å sikre god kontroll med stabiliteten i bergskjæringen bør følgende punkter følges under bore- og sprengningsarbeidene: Kartlegging og registrering av gjennomgående sprekker som kan påvirke totalstabiliteten. Vurdere bruk av vertikale fordyblingsbolter/forbolter. Vurdere behov for kontursprengning med redusert hullavstand. Pallhøyde og boret lengde bør ikke overstige 10 m. Tilstrebe at bergsikring utføres suksessivt fra topp skjæring. Spesielt for skjæringer med stor høyde vil dette være viktig. Dette gjør at man har nødvendig oversikt over stabilitet av skjæringen samt rekkevidde til å montere bergsikring. 7(26) repo001.docx

11 Sikringsbehov må vurderes basert på gjeldende geologiske forhold. Stabilitetssikring utføres fortløpende etter hvert som skjæringen etableres. Normale sikringsmetoder er rensk, bolter, nett og sprøytebetong. Fordyblingsbolter vil være et alternativ der det knyttes utfordringer til å bevare ønsket skjæringskontur. Det bør utføres maskinell rensk av bergskjæringene som en del av sluttgjennomgangen. Løsmasser og vegetasjon bør fjernes minimum 2 m utenfor prosjektert skjæringstopp, og det utformes en stabil skråningskant for å unngå utrasing. I områder med lokalt tett oppsprukket berg (midlere sprekkeavstand < 0,3 ved minst to sprekkesett) bør det brukes bergbånd og steinsprangnett. Eventuelt kan sprøytebetong benyttes. Denne bør ha en kvalitet på B35 og E1000. Ved fare for mye vann bores 2-3 m lange drenasjehull, for eksempel i et mønster på 2 x 2 m [1]. Drenasjehullene vil bidra til å redusere oppbygging av vanntrykk på baksiden av sprøytebetongsikringen. Som boltesikring benyttes normalt fullt innstøpte bolter med lengde 3 6 m. Der det er behov for umiddelbar sikring benyttes kombinasjonsbolter som gyses slik at de kan inngå i den permanente sikringen. For å unngå isproblematikk i områder der det renner vann langs skjæringsveggen, vil aktuelle tiltak være isnett, drensgrøfter og utsprengning av nisjer i skjæringsveggen. 1.8 Ingeniørgeologisk kompetanse og oppfølging i byggefasen Det anbefales at geologisk kartlegging utføres før sprengning (etter at bergoverflaten er avdekket) og etter sprengning av hver pallhøyde. Kartlegging og sikring av skjæringen bør utføres suksessivt. Det anbefales at nødvendig kompetanse og bemanning i byggefasen følger kravene som er satt for tunnelanlegg i SVV Håndbok R760. Dette innebærer at byggherren skal sørge for at prosjektet har tilstrekkelig bemanning, med nødvendig kompetanse ut fra forventede geologiske utfordringer. Minst én person med bergteknisk/ingeniørgeologisk kompetanse skal ha faglig ansvar for permanentsikring av skjæringene og sørge for [12]: Kvalitetssikring for geologisk kartlegging, sikring og dokumentasjon. Kartlegging for å bestemme omfang og metode for permanent sikring. Registrering og dokumentasjon av geologi og utført sikring iht. gjeldende krav. Å utarbeide ingeniørgeologisk sluttrapport. Å rapportere og begrunne eventuelle avvik i sikringsomfang og sikringsmetoder i forhold til det som var forutsatt i konkurransegrunnlaget. 1.9 Borbarhet, sprengbarhet og bergmassens egnethet til vegformål repo001.docx (26) Det er ikke utført undersøkelser av borbarhets- og sprengningsegenskapene til bergmassen ved noen av strekningene. Borbarhet, sprengbarhet og anvendbarhet som vegbyggingsmateriale er vurdert ut ifra erfaringsverdier og generelle betraktninger av bergmassen.

12 Følgende tester en utført for å bestemme bergmassens egnethet til vegformål: Los Angeles Flisighetsindeks Micro-Deval Bergartsprøvene er hentet ut ved 3 lokaliteter i eksisterende skjæring. Ved hp 6 km 2895 (C209), hp (C213) og hp 8 km 2805 (C218). Resultater fra testene implementeres i endelig rapport når disse foreligger. Forhold som generelt påvirker sprengbarheten til bergmassen er ifølge Nilsen & Broch (2011) [7]: Bergartens impedans Motstandsevnen mot nedknusing Dempingsevnen til bergmassen Bergartens strekkstyrke Anisotropiforholdene Oppsprekkingsgraden 1.10 Rystelseskrav Rystelseskrav (grenseverdi for vertikal svingehastighet) med tanke på nærliggende infrastruktur er beregnet i henhold til NS 8141:2001. Det anbefales besiktigelse av bygninger og andre konstruksjoner som kan bli påvirket av sprengningsarbeidet. Besiktigelsen skal utføres før og etter arbeidet utføres. Som grense for området som skal besiktiges, anbefales en grense på 50 m for byggverk fundamentert på berg og 100 m for byggverk fundamentert på løsmasser [2] Sikring mot skred fra sideterreng Tiltak mot skred fra sideterreng er vurdert med utgangspunkt i akseptkriterier fra NArundskriv 2014/08 [6]. Rundskrivet gir forslag til risikomatrise og akseptkriterier for skred på veg (Figur 3). Sannsynlighetsklasser er inndelt etter årlig nominell sannsynlighet for skred pr. enhetsstrekning. En enhetsstrekning er her definert som en veglengde på 1 km med start fra ytterkant av aktuell strekning. Der det er flere enkeltskredløp/skredpunkt på strekningen, summeres sannsynligheten for skred. 9(26) repo001.docx

13 Årlig nominell skredsannsynlighet pr. enhetsstrekning 1 1/2 F > 1/5 2 1/5 F > 1/10 3 1/10 F > /20 F > 1/50 5 1/50 F > 1/ /100 F > 1/ /1000 F Trafikkmengde (ÅDT) A <200 B <500 C <1500 D <4000 E <8000 F 8000 Figur 3 Risikomatrise for skred pr. enhetsstrekning basert på akseptkriterier fra NA-rundskriv 2014/08. For fv. 715 mellom Hofstad og Årgård er ÅDT oppgitt til 970 (2014). Ved ÅDT mellom 500 og 4000 er største aksepterte årlige nominelle sannsynlighet for skred og steinsprang som kan resultere i stengt veg eller ulykke 1/50, dvs. i gjennomsnitt 1 skred pr. 50 år. 10(26) repo001.docx

14 2 Normelansfossen hp 16 km (tegning C209-2) 2.1 Observasjoner og fakta Topografi og linjeføring Planlagt veg vil skjærer inn i en knaus mellom km 2810 og 2880 (bilde 1, vedlegg 4). Ved km 2880 krysser vegen over et søkk i terrenget, før den fortsetter inn i en steil bergvegg og skjærer gjennom en knaus fra km 2890 til Av hensyn til massebalanse og landskapsutforming, sprenges bergmassen på sørsiden av traséen ned til vegnivå (fremfor å etablere tosidig skjæring), slik at skjæringen blir ensidig (figur 4). Mellom profil 3050 og 3090 vil vegen legges delvis på ny fylling på utsiden (vestsiden) av eksisterende veg. Videre vil det igjen bli ensidig skjæring fra ca. km 3090 til Figur 4: Omtrentlig beliggenhet av ny trasé med planlagte bergskjæringer. Tabell 3: Høyde på eksisterende og planlagte skjæringer ved hp 16 km Fra km Til km Lengde [m] Høyde eksisterende skjæring [m] Høyde planlagt skjæring [m] Kvartærgeologisk beskrivelse I følge kvartærgeologisk kart fra NGU (vedlegg 2) ligger de planlagte skjæringene i vestlig del i et område med bart fjell. Bart fjell brukes om områder som stort sett mangler 11(26) repo001.docx

15 løsmasser, mer enn 50 % av arealet er fjell i dagen. I østlig del av strekningen ligger de planlagte skjæringene i et område med et sammenhengende dekke av hav- og fjordavsetninger. Løsmassene er finkornige, marine avsetninger med mektighet fra 0,5 m til flere ti-talls meter [3]. I vestlig del av strekningen er løsmassetykkelsen i overkant eksisterende skjæring er det registrert et tynt løsmassedekke (< 0,5 m). Lenger øst kan løsmassemektigheten variere mer. I overkant eksisterende skjæring er mektigheten liten (< 0,5 m). Det øker trolig noe i området fra km 3100 til Det er utført geotekniske undersøkelser i området. For detaljer henvises til geoteknisk rapport Bergartsbeskrivelse I henhold til berggrunnskart (vedlegg 1) fra NGU er bergarten i området en mørk grå, båndet, biotitt og amfibolførende tonalitt. Dette stemmer overens med observasjoner gjort i felt. Bergarten er grå, middelskornet og noe foliert. Den har også en andel av lyse mineraler Bergmassebeskrivelse Oppsprekking Sprekkemålinger i eksisterende skjæringer og sideterreng langs strekningen har identifisert følgende hovedsprekkesett, der sprekkesett 1 er det mest dominerende: 1. N50-65 Ø/45-60 SØ (foliasjon) 2. N Ø/70-75 NØ 3. N170 Ø/subhorisontalt 4. N150 Ø/steilt Resterende målinger varierer i orientering og sprekkene kan karakteriseres som sporadiske. Generelt varierer sprekkeavstanden fra 0,1-1 m. Sprekkeflatene er i hovedtrekk ru og bølget. Stedvis er oppsprekkingen langs foliasjonen plan. Det er ikke observert sprekkefylling. Svakhetssoner Fra kartstudie er det observert lineamenter i terrenget i retning nord-sør og i retning ca. N75 Ø. Ved befaring langs eksisterende veg, ble det registrert depresjoner og søkk i terrenget ved følgende profilnummer: 2880, 2920, 3070, 3190 og I eksisterende skjæring, er det ikke registrert soner av betydning. De eksisterende skjæringene i området står usikret. Det er ikke observert ferske sår etter utfall i disse (bilde 2). 12(26) repo001.docx

16 2.1.5 Hydrogeologi Fra kartstudie og observasjoner fra befaring er det registrert tre bekkeløp på den aktuelle strekningen (ved ca. km 2800, 2880, 3190 og 3300). Bekkeløpet ved pel 3190 er ikke markert på kart, men er observert ved befaring langs eksisterende veg. Det er observert mindre istapper i eksisterende skjæring (bilde 3) Sideterreng og skredfare I vestlig del (km ) av strekningen har terrenget i overkant skjæringene en helning på om lag Mot øst bratner sideterrenget ( ). Blankskurt flate definert av sprekkesett 1 gir en skråningsvinkel på ca. 45 for partiet (N60 Ø/45 SØ) (bilde 4). Det er observert flak som underkuttes av sprekkesett 1. Disse avgrenses stedvis av et steilt sprekkesett med strøkretning N150 Ø. Nedenfor denne blankskurte skråningen er det observert urmasser med blokkstørrelser opp mot 5 m 3 (bilde 5). Det ble observert to avløste blokker på ca. 0,2 m 3 i skråningen (figur 5, bilde 6) i sideterrenget ved ca. km Rett i overkant av disse blokkene er det et mulig avløst flak på om lag 0,3 m 3. 13(26) repo001.docx

17 To avløste blokker Figur 5: Viser lokasjon til to avløste blokker med til dels dårlig fot. Volum ca. 0,2 m 3 per blokk. I terrenget ovenfor ca. km er det en steil bergvegg med et markert takoverheng (bilde 7). Observasjoner er kun gjort på avstand, men det er tydelig på sår i veggen at det har løsnet blokker i underkant av overhenget tidligere, og det ligger urmasser i terrenget nedenfor. Dette er i grensen mellom strekning som skal utbedres og strekning uten utbedringer. Mellom eksisterende veg og urmasser/bergvegg er det en liten bergknaus som fungerer som en naturlig fangvoll for rasmasser fra takoverhenget. I følge aktsomhetskart fra NVE ligger de planlagte skjæringene fra ca. pel 3150 til 3290 innenfor utløpsområde for snøskred. Mellom ca. pel 3230 og 3290 ligger de planlagte skjæringene innenfor utløpsområde for steinsprang fra sideterreng. Aktsomhetskartet antyder også at det er potensiell jord- og flomskredfare mellom ca. pel 2860 og Det presiseres at slike aktsomhetskart er utarbeidet ved bruk av datamodeller som ved hjelp av terrengdata identifiserer potensielle fareområder. Det foretas ikke feltundersøkelser eller befaring ved utarbeidelse av disse kartene. Det er ikke rapportert om tidligere skredhendelser på strekningen. 14(26) repo001.docx

18 2.2 Vurderinger Stabilitet og geometrisk utforming Mellom pel 2890 og 3050 vil høyden på planlagte skjæringer bli over 10 m, med maks høyde ca. 24 m. Høyden på planlagte skjæringer gjør at disse bør prosjekteres med flere paller. Pallhøyde og boret lengde bør ikke overstige 10 meter. I henhold til håndbok N200, bør skjæringer dimensjoneres med helning 10:1. Bergmassens grovblokkige og massive karakter er fordelaktig med tanke på stabiliteten ved etablering av til dels høye bergskjæringer. Sprekkene er til dels gjennomsettende og glimmermineraler i forbindelse med oppsprekking kan føre til redusert friksjon på sprekkeflatene. De innmålte sprekkesettene har stort sett et nordøstlig til sørøstlig fall. Fra ca. pel vil denne fallretningen være inn mot planlagt bergskjæring. Sprekkesett 1, som følger foliasjonen i bergmassen, fungerer som glideplan der terreng/skjæringer har en sørøstlig helning. Dette gjelder spesielt mellom ca. pel 3100 og Mulige utglidningsmekanismer vil trolig være plan utglidning og kileutglidning. Det er observert sår etter kileutglidning i eksisterende skjæring på strekningen (bilde 8) Borbarhet, sprengbarhet og bergmassens egnethet til vegformål Generelt er borbarheten til bergarten som tonalitt, middels til lav [9]. Tonalitt er beslektet med dioritt og har typisk kvartsinnhold på 5-20% [10]. Andelen kvarts i bergmassen vil ha stor betydning for borbarheten. Tonalitt har typisk høy tetthet som igjen gir høy impedans og god sprengbarhet. Til dels liten oppsprekkingsgrad og noe anisotropi i bergmassen medvirker derimot til å redusere sprengbarheten. Tonalitt har normalt også høy trykkfasthet (fra dioritt) [9]. Sammen med høy tetthet er dette en egenskap som er fordelaktig med tanke på anvendbarhet til vegformål. Lokalt høyt innhold av glimmer og amfibol vil redusere egnetheten som vegbyggingsmateriale. Vurderinger knyttet til resultater fra testing av bergartsmateriale implementeres i endelig rapport når disse foreligger Rystelseskrav Avstand til nærmeste bebyggelse til planlagt skjæring er ca. 120 m. Grenseverdi for vibrasjoner på vanlige platefundamenterte boliger, fundamentert på berg er beregnet til 67,2 mm/s i henhold til NS:8141 (2001) (vedlegg 7). Vibrasjonskrav og måleopplegg må detaljeres i byggeplanfasen. 15(26) repo001.docx

19 2.2.4 Skredfare Det er observert urmasser ovenfor planlagt skjæring ved ca. km Blokkene er i varierende grad mosegrodde. Det er ikke observert tegn til nylige nedfall i området. De to avløste blokkene og flaket i overkant ca. pel 3250 anses å ha til dels dårlig fot. RocFall simuleringer antyder at blokkene ved et eventuelt nedfall vil stoppe i terrenget før de når prosjektert skjæringskant (Figur 1, vedlegg 6). Vegetasjon i angitt utløpsområde for snøskred tyder på at det ikke går hyppige snøskred her. Tett vegetasjon vil i tillegg ha en bremsende effekt på eventuelle snøskred. Bart fjell i mulig løsneområde, samt sørøstlig helning på fjellsiden er faktorer som vil øke faren for snøskred ved nedbør fra nordvest. Det er også utført RocFall simuleringer av nedfall fra takoverheng ved profil Simuleringer viser at nedfall fra overhenget har ca. 25% sjanse for å nå vegbanen. Terrenget inn mot vegen er i dagens situasjon formet som en naturlig rasvoll. Vurdering av skredfare i henhold til risikomatrise (Figur 3) for strekningen er gitt i Tabell 4: Tabell 4: Sannsynlighet for skredfare på definert enhetsstrekning. Enhetsstrekning Skredtype Sannsynlighet Km Snøskred 1/200 Steinsprang 1/100 Jord-/flomskred 1/500 Samlet 17/1000 = 0,85/50 Faregrad GRØNN Slik traseen er utformet pr i dag, er skredfaren marginalt innenfor akseptabelt nivå. Det anbefales at det ikke gjøres inngrep i den naturlig rasvollen ved ca. km Her bør ikke traseen flyttes nærmere takoverhenget. Det anbefales rensk av to blokker, samt flak i sideterreng ovenfor ca. km Dette vil fungere som et risikoreduserende tiltak, i og med at sannsynligheten for skred som når vegbanen vil reduseres Sikringsbehov Bergmassekvaliteten i dette området tilsier at sikringsmengden i planlagt bergskjæring vil begrense seg til spredt bolting for å sikre nøkkelblokker og hindre utglidninger langs sprekkeplan. I mengdeanslag for sikring er det benyttet bolteavstand c/c 3,0 m fra ca. 3 m over bunn til topp skjæring. 16(26) repo001.docx

20 Mellom km 2890 og 3050 er de planlagte skjæringene anslått til å bli over 15 meter høye, 24 m på det høyeste. Det anbefales at det etableres en 5-6 m bred hylle som deler planlagt skjæring i dette området. Pallhøyde og boret lengde bør ikke overstige 10 m. Tabell 5: Anslått nødvendig boltemengde i planlagt skjæring. Fra km Til km Lengde [m] Maks høyde [m] Gjennomsnittlig høyde [m] Boltemønster (c/c) [m] Antall bolt x x Sum (26) repo001.docx

21 3 Fuglmoen hp 16 km (tegning C210) 3.1 Observasjoner og fakta Topografi og linjeføring Planlagt trasé kutter inn i kurve langs eksisterende veg, noe som gir en ensidig skjæring (figur 6). Langs eksisterende veg er det observert sporadiske bergblotninger med høyde på om lag 2 m. Mellom km vil planlagt trasé trolig gi bergskjæringer med en høyde inntil ca. 2 m. Mellom ca. km vil skjæringene bli noe høyere, anslagsvis 4 m. Figur 6: Omtrentlig beliggenhet av ny trasé med planlagte bergskjæringer Kvartærgeologisk beskrivelse I henhold til NGUs løsmassekart vil de planlagte skjæringene ligge i hav-, fjordavsetninger og strandavsetninger (vedlegg 2). Den nordvestlige delen av strekningen er i et område bestående av tynne hav-, fjordavsetninger og strandavsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m og kornstørrelsen kan variere fra korn til blokk. I den sørøstlige delen er det et sammenhengende dekke med finkornige hav- og fjordavsetninger. Mektigheten kan variere fra 0,5 m til flere ti-talls meter. Fra km er området hvor de planlagte skjæringene legges, hovedsakelig bestående av løsmasser. Mellom km 4330 og 4530 er det observert et tynt løsmassedekke i overkant av eksisterende skjæringer (bilde 9). Videre mot sørøst (km ) er det ikke observert bergblotninger. For detaljer vedrørende løsmassemektighet henvises det til geoteknisk rapport. 18(26) repo001.docx

22 3.1.3 Bergartsbeskrivelse I henhold til berggrunnskart fra NGU (vedlegg 1) er bergarten i området en mørk grå, båndet, biotitt og amfibolførende tonalitt. Observasjoner fra befaring er av en middelskornet bergart med vekslende lyse og mørke bånd som karakteriseres som en båndet gneis Bergmassebeskrivelse Oppsprekking Sprekkemålinger i eksisterende skjæringer langs strekningen har identifisert følgende hovedsprekkesett. 1. N70-85 Ø/30 SØ 2. N10 V-N20 Ø/80-90 V 3. N90 Ø/90 Typisk sprekkeavstand er 0,5-2 m. Sprekkene er i stor grad irregulære og bølgete. Sprekkeflatene er ru, det er ikke observert sprekkefyllinger. Svakhetssoner Det er ikke registrert lineamenter i terrenget i området der det planlegges nye bergskjæringer Hydrogeologi Det er ikke observert bekkeløp i terrenget eller angitt bekkeløp på kart i området hvor ny skjæring er planlagt. Kartdata angir et bekkeløp i sideterrenget ved ca. km Den angitte bekken stopper ca. 30 m nordøst for planlagt skjæring. Det er ikke foretatt befaring langs dette bekkeløpet Sideterreng og skredfare Terrenget i overkant av planlagt skjæring heller slakt ut mot vegtraseen (<10 mot SV) mellom km 4260 og I dette området består sideterrenget av en skråning vegetert med trær, med et platå av dyrket mark og bebyggelse i overkant (bilde 10). Mellom km 4420 og 4700 blir sideterrenget noe brattere (ca ) og er vegetert med trær. I følge NVEs skredatlas er det ikke registrert skredhendelser langs den aktuelle strekningen. Planlagte skjæringer mellom ca. pel 4450 og 4700 ligger innenfor utløpsområde for snøskred ifølge NVEs aktsomhetskart (vedlegg 5). 19(26) repo001.docx

23 3.2 Vurderinger Stabilitet og geometrisk utforming Fra km 4260 til 4350 er det hovedsakelig observert løsmasser. Slakt sideterreng (ca. 10 ) frem til ca. km 4420 bidrar til at eventuelle bergskjæringer får begrenset høyde. Fra km blir de planlagte bergskjæringene i størrelsesorden 2 m høyde. Kompetent berg og lave skjæringer gjør at stabiliteten i dette området anses som uproblematisk. Mellom ca. km antas planlagte bergskjæringer å få en høyde på ca. 4 m. Sprekkesett 1 vil i dette området kunne fungere som glideplan med fall (ca. 30 ) ut mot vegbanen (bilde 11). Dette gjør at plan utglidning trolig vil være en utglidningsmekanisme som lokalt kan påvirke skjæringens stabilitet Borbarhet, sprengbarhet og egnethet til vegformål Generelt er borbarheten til bergarten som tonalitt, middels til lav [9]. Tonalitt har typisk kvartsinnhold på 5-20% [10]. Andelen kvarts i bergmassen vil ha stor betydning for borbarheten. Tonalitt har typisk høy tetthet som igjen gir høy impedans og god sprengbarhet. Til dels liten oppsprekkingsgrad i bergmassen medvirker derimot til å redusere sprengbarheten. Innhold av mineralene amfibol og biotitt bidrar til økt anisotropi i bergmassen, som igjen gir redusert sprengbarhet og egnethet til vegbyggingsmateriale. Tonalitt har typisk høy tetthet og trykkfasthet (fra dioritt) [9]. Dette er egenskaper som er fordelaktig med tanke på anvendbarhet til vegformål. Lokalt høyt innhold av glimmer og amfibol vil redusere egnetheten som vegbyggingsmateriale Rystelseskrav Nærmeste bolighus ligger om lag 18 m fra planlagt bergskjæring. Boligen er trolig fundamentert på berg. Grenseverdi for vibrasjoner på vanlige platefundamenterte boliger, fundamentert på berg er beregnet til 67,2 mm/s i henhold til NS:8141 (2001) (vedlegg 7). Det ligger bolighus med avstand ca. 150 m fra planlagt bergskjæring. Løsmassene i dette området er ifølge NGUs kvartærgeologiske kart marine sedimenter med mektighet større enn 0,5 m. Dersom disse boligene er platefundamentert på løsmasser blir grenseverdi for maksimal vertikal svingehastighet 8,0 mm/s (vedlegg 7). Siden det har stor betydning for rystelseskravet om boligene er fundamentert på marine avsetninger eller berg, bør dette undersøkes i neste planfase. Vibrasjonskrav og måleopplegg må detaljeres i byggeplanfasen. 20(26) repo001.docx

24 3.2.4 Skredfare Vegetasjon i angitt utløpsområde for snøskred tyder på at det ikke går hyppige snøskred her. Tett vegetasjon vil i tillegg ha en bremsende effekt på eventuelle snøskred. Bart fjell i mulig løsneområde vil øke faren for snøskred. Skredfaren for definert enhetsstrekning (km ) er angitt i Tabell 6: Tabell 6: Sannsynlighet for skredfare på definert enhetsstrekning. Enhetsstrekning Skredtype Sannsynlighet Km Snøskred 1/1000 Steinsprang 1/4000 Jord-/flomskred 1/5000 Samlet ~1/1000 Faregrad GRØNN Samlet sannsynlighet for skredfare innen definert enhetsstrekning er innenfor akseptkriteriet Sikringsbehov I området hvor skjæringshøyden anslagsvis vil bli 4 m (km ) anses spredt bolting som nødvendig sikringsmengde. I mengdeanslag er det benyttet boltemønster på c/c 3 m fra 3 m over bunn skjæring til skjæringstopp for skjæringer som er høyere enn 3 m. Tabell 7: Anslått nødvendig boltemengde i planlagt skjæring. Fra km Til km Lengde [m] Maksimal høyde [m] Gjennomsnittlig høyde [m] Boltemønster (c/c) [m] Antall bolt x (26) repo001.docx

25 4 Krommen-Nylandet hp 16 km (tegning C212-C213) 4.1 Observasjoner og fakta Topografi og linjeføring Planlagt trasé kutter inn i eksisterende terreng ved ca. km 7630 og gir ensidig skjæring frem til ca. km 8120 (figur 7). Det er ikke observert bergblotninger mellom km 7630 og ca. km Fra ca. km 7800 til 8000 er det observert bergskjæringer langs deler av eksisterende veg med høyde 1-3 m (bilde 12). Mellom km 8000 og 8100 er det ikke observert bergblotninger. Estimert høyde på planlagt bergskjæring er 3-6 m fra km Fra km 7900 til 8000 er estimert høyde for planlagt skjæring 7-10 m, mens mellom 8000 og 8120 avtar høyden til 4-5 m. Mellom skjærer planlagt trasé inn i eksisterende terreng, men det er usikkert om planlagt skjæring blir etablert i løsmasse eller i berg. Høyden på disse skjæringene vil være begrenset (< 2 m). Figur 7: Omtrentlig beliggenhet av ny trasé med planlagte bergskjæringer (google earth) Kvartærgeologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart fra NGU (vedlegg 2) angir at skjæringen ligger i et område med fluviale avsetninger. Dette er materiale som er transportert og avsatt av elver og bekker. Sand og grus er dominerende kornstørrelser, og materialet er sortert og rundet. Mektighet kan variere fra 0,5 til over 10 m. Det er ikke observert sikre bergblotninger langs eksisterende veg vest for ca. pel I overkant av eksisterende skjæringer er det registrert et tynt løsmassedekke. For detaljer om kvartærgeologien henvises det til geoteknisk rapport. 22(26) repo001.docx

26 4.1.3 Bergartsbeskrivelse I følge NGUs berggrunnskart (vedlegg 1) vil den nordvestlige delen av de planlagte skjæringene befinne seg i løsmasser (morene, grus, sand, leir og lignende). Under løsmassene er det trolig vekselvis amfibolitt og tonalitt (fra interpolasjon av bergartsgrenser). Fra ca. pel 8060 og sørover angir berggrunnskartet at de planlagte skjæringene vil ligge i grå, fin- til middelskornet glimmergneis som ofte inneholder granat og kyanitt/sillimanitt. Stedvis med tynne soner av amfibolitt og kvartsitt. Ved befaring langs eksisterende veg, ble det observert bergblotninger/fjellskjæringer fra ca. pel 7800 til Bergarten i dette området er angitt som amfibolitt/glimmergneis Bergmassebeskrivelse Bergmassen på strekningen er massiv og grovblokkig med svak foliasjon (bilde 14). Foliasjonen ser ut til å endre orientering langs strekningen. Det er observert rustforvitring på sprekkeplan i bergmassen, som stedvis har et høyt innhold av glimmer. I sørøstlig del av strekningen er det tydeligere parallellorientering av mineralkornene. Oppsprekking Sprekkemålinger utført i eksisterende vegskjæringer langs strekningen har identifisert følgende hovedsprekkesett: 1. N35-50 Ø/70-90 SØ (foliasjon) 2. N170 Ø/60-90 NØ 3. N Ø/80-90 SV Det er i tillegg registrert sporadiske sprekker, der hovedvekten av disse har en subhorisontal karakter. Langs foliasjonen (sprekkesett 3) er stort sett liten grad av oppsprekking, spesielt i nordvestlig del. Sprekkeflatene er i all hovedsak bølgete og ru, og det er ikke observert sprekkefylling. De subhorisontale sprekkene er ofte lite gjennomsettende. De eksisterende skjæringene i området står usikret. Det er ikke observert ferske sår i disse. Det er observert spor etter kileutglidning i eksisterende skjæring på strekningen (bilde 13). Svakhetssoner Ved befaring langs eksisterende veg er det observert fem forsenkninger i terrenget (ca. pel 7690, 7800, 7960, 8020 og 8060). Ved pel 8020 er det ikke planlagt bergskjæringer Hydrogeologi Det er observert bekkeløp som krysser trasé med planlagte vegskjæringer ved ca. pel 7690, 7960 og Av disse er det kun bekken ved 8060 som fremgår av kart. 23(26) repo001.docx

27 4.1.6 Sideterreng og skredfare 24(26) NVEs aktsomhetskart viser at de planlagte skjæringene mellom pel 7900 og 8120 ligger innenfor utløpsområde for snøskred. Det er ikke rapportert om tidligere skredhendelser i NVEs skredatlas m opp i sideterrenget mellom ca. km 7630 og 7870 er det en skogkledd skråning med helning på ca Denne flater ut videre oppover i sideterrenget og går over i dyrket mark. Mellom km 7870 og 8100 blir skråningen slakere (ca ), men stiger på til større høyder enn langs strekningen for øvrig. 4.2 Vurderinger Stabilitet og geometrisk utforming Fra km er det ikke observert bergblotninger, og det er usikkert hvilket omfang planlagt bergskjæring vil få. Høyden forventes å ikke overstige 3 m. Mellom ca. km er det stedvis observert eksisterende bergskjæringer. Her vil de nye skjæringene bli noe høyere (5-10 m). Fra km er det ikke observert bergblotninger. Ut ifra observasjoner i bekkeløp ved ca. km 8060 kan løsmassemektigheten i dette området være opp til flere meter (bilde 15). Det er derfor usikkert i hvilken grad det vil bli etablert bergskjæringer på denne strekningen. Bergmassens massive og grovblokkige karakter er fordelaktig for stabiliteten til de planlagte bergskjæringene. De innmålte sprekkesettene har stort sett et relativt steilt fall. De subhorisontale sprekkene er ofte lite gjennomsettende, og vil trolig ikke kunne utgjøre glideplan for eventuelt avløste partier. Det er observert sår etter kileutfall i eksisterende skjæring (bilde 13). Slike kiledannelser vurderes som sannsynlig også i ny bergskjæring Borbarhet, sprengbarhet og egnethet til vegformål Gneiser har generelt middels til lav borbarhet, avhengig av mineralsammensetning [9]. Gneiser har typisk middels til høy densitet og høy trykkfasthet [9]. Glimmerinnholdet i gneisen gjør bergmassen mer anisotrop og reduserer dermed sprengbarheten. Forventet høy trykkfasthet og massiv, grovblokkig karakter på bergmassen i området taler positivt for egnetheten til bruk i vegformål. Innhold av glimmer i bergmassen vil påvirke egnetheten til vegbyggingsmateriale. Vurderinger knyttet til resultater fra testing av bergartsmateriale implementeres i endelig rapport når disse foreligger Rystelseskrav Nærmeste bolighus ligger om lag 15 m fra planlagt bergskjæring, og befinner seg i et område med elveavsetninger (vedlegg 2). Det er usikkert om bebyggelsen er fundamentert på fjell eller løsmasse. Dette vil avgjøre grenseverdi for maksimal vertikal repo001.docx

28 svingehastighet, og bør derfor undersøkes. Den mest konservative verdien vil være for platefundament på løsmasse, og er beregnet til 15,5 mm/s (15 m avstand) (vedlegg 7) Skredfare Vegetasjon i angitt utløsningsområde og deler av utløpsområde for snøskred tyder på at det ikke går hyppige snøskred her. Tett vegetasjon i utløpsområde vil i ha en bremsende effekt på eventuelle snøskred, mens den i utløsningsområde vil redusere faren for dannelse av flakskred. Skredfaren for definert enhetsstrekning (km ) er angitt i Tabell 8: Tabell 8: Sannsynlighet for skredfare på definert enhetsstrekning. Enhetsstrekning Skredtype Sannsynlighet Km Snøskred 1/1500 Steinsprang 1/3000 Jord-/flomskred 1/4000 Samlet ~1/800 Faregrad GRØNN Samlet sannsynlighet for skredfare innen definert enhetsstrekning er innenfor akseptkriteriet Sikringsbehov Sikringsomfanget på denne strekningen vil trolig omfatte spredt bolting. I mengdeanslaget er det benyttet boltemønster med c/c 3 m fra 3 m over bunn skjæring til skjæringstopp Tabell 9: Anslått nødvendig boltemengde i planlagt skjæring. Fra km Til km Lengde [m] Maksimal høyde [m] Gjennomsnittlig høyde [m] Boltemønster (c/c) [m] Antall bolt x x x 3 12 Sum 98 25(26) repo001.docx

29 5 Videre arbeid Til byggeplanfasen vil det være aktuelt med følgende: Supplerende geologisk kartlegging av områder med høye skjæringer. Undersøke tykkelse på løsmassedekke ved planlagt skjæringstopp. Vurdere rystelseskrav på nærliggende infrastruktur, og utarbeide plan for tilstandsregistrering og vibrasjonsmåling. Undersøke om det kan være brønner i området som ikke er registrert i grunnvannsdatabasen. Supplerende geologisk kartlegging i sideterrenget ved Normelansfossen (C209-2), samt vurdering av sikringstiltak mot nedfall fra sideterrenget. Vurdere omfang av bergskjæringer ved C Her kan det være betydelig løsmassemektighet. 6 Referanser [1] Statens vegvesen (2014), Håndbok N200 Vegbygging [2] Norsk Standard (2001), NS 8141:2001 Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. [3] Norges geologiske undersøkelse (NGU). Karttjeneste på internett: [4] Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Karttjeneste på internett: [5] Sweco (2015), Fv 715 Osen. Ingeniørgeologisk vurdering av bergskjæringer. Notat nr N01-rev01 [6] Statens vegvesen (2014), NA-Rundskriv 2014/08. Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg. Vegdirektoratet. [7] Nilsen, B., Broch, E. (2011), Ingeniørgeologi-berg. Grunnkurskompendium. Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU. [8] Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum. GeoLeksi. Geologisk leksikon på internett: [9] SINTEF, Materialdata for naturstein. Typiske verdier. [10] Norsk bergmekanikkgruppe (1985). Karakterisering av bergarter. Tilgjengelig fra: [11] Norsk bergmekanikkgruppe (2011). Veileder for bruk av Eurokode 7 til bergteknisk prosjektering, versjon 1. [12] Statens vegvesen (2014), Håndbok R760 Styring av vegprosjekter 26(26) repo001.docx

30 Rapport R01-X01 Vedlegg 1 Berggrunnskart NGU Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Parsell 1 Bergskjæringer Side 1 av 1 Statens vegvesen Region midt Figur 1: Berggrunnskart fra NGU. Strekninger til utbedring er markert med blått. Sweco

31 Rapport R01-X01 Vedlegg 2 Løsmassekart NGU Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Parsell 1 Bergskjæringer Side 1 av 1 Statens vegvesen Region midt Figur 1: Berggrunnskart fra NGU. Strekninger til utbedring er markert med rødt. Sweco

32 Rapport R01-X01 Vedlegg 3 Sprekkerose og stereoplot Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Parsell 1 Bergskjæringer Side 1 av 1 Statens vegvesen Region midt 2. N10 V/60-90 NØ N Ø/30-90 SØ N Ø/70-75 NØ 6 8 Figur 1: Sprekkerose basert på sprekkemålinger langs eksisterende veg og i sideterreng for delstrekningene på parsell Figur 2: Stereoplot basert på sprekkemålinger langs eksisterende veg og i sideterreng for delstrekningene på parsell 1. Sweco

33 Rapport R01-X01 Vedlegg 4 Bilder fra befaring Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Parsell 1 Bergskjæringer Side 1 av 8 Statens vegvesen Region midt Bilde 1: Planlagt trasé skjærer inn i fjellknausen på venstre side av vegen. Bildet er tatt mot øst fra ca. km Bilde 2: Bergskjæring ved ca. km 2980 (venstre side, sett med stigende km). Bildet er tatt mot nordvest. Sweco

34 Rapport R01-X01 Vedlegg 4 Bilder fra befaring Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Parsell 1 Bergskjæringer Side 2 av 8 Statens vegvesen Region midt Bilde 3: Istapper i skjæring ved ca. km 2990 (venstre side). Bilde 4: Bergflate ovenfor planlagt trasé ved ca. km Bildet er tatt mot sør. Sweco

35 Rapport R01-X01 Vedlegg 4 Bilder fra befaring Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Parsell 1 Bergskjæringer Side 3 av 8 Statens vegvesen Region midt Bilde 5: Flak som har løsnet i sideterrenget nord for planlagt trasé ved ca. km Størrelsen på blokkene er opp mot 5 m 3. Bilde 6: Avløste blokker nord for planlagt trasé ved ca. km Blokkene har volum ca. 0,2 m 3 og støttes opp av et bjørketre. Bildet er tatt mot sørøst. Sweco

36 Rapport R01-X01 Vedlegg 4 Bilder fra befaring Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Parsell 1 Bergskjæringer Side 4 av 8 Statens vegvesen Region midt Bilde 7: Steil bergvegg med markert takoverheng ved ca. km Bildet er tatt mot øst. Terrenget fungere som en naturlig rasvoll. Sweco

37 Rapport R01-X01 Vedlegg 4 Bilder fra befaring Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Parsell 1 Bergskjæringer Side 5 av 8 Statens vegvesen Region midt Bilde 8: Spor etter kileutglidning i eksisterende skjæring ved ca. km 2850 (venstre side). Bilde 9: Bergskjæringer langs eksisterende veg ved ca. km 4500 (venstre side). Bildet er tatt mot øst. Sweco

38 Rapport R01-X01 Vedlegg 4 Bilder fra befaring Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Parsell 1 Bergskjæringer Side 6 av 8 Statens vegvesen Region midt Bilde 10: Slakt terreng øst for planlagt trasé- Bildet er tatt mot sør ved ca. profil Bilde 11: Sprekkesett med fallretning ut mot vegbanen ved ca. km 4530 (venstre side). Bildet er tatt mot øst. Sweco

39 Rapport R01-X01 Vedlegg 4 Bilder fra befaring Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Parsell 1 Bergskjæringer Side 7 av 8 Statens vegvesen Region midt Bilde 12: Skjæringer langs eksisterende veg ved ca. km Bildet er tatt mot sørøst. Bilde 13: Spor etter kileutglidning i eksisterende skjæring ved ca. km 7820 (venstre side). Sweco

40 Rapport R01-X01 Vedlegg 4 Bilder fra befaring Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Parsell 1 Bergskjæringer Side 8 av 8 Statens vegvesen Region midt Bilde 14: Grovblokkig bergmasse i eksisterende bergskjæring ved ca. km 8000 (venstre side). Bilde 15: Bekkeløp ved ca. km Muligens betydelig løsmassemektighet. Sweco

41 Rapport R01-X01 Vedlegg 5 Aktsomhetskart Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Parsell 1 Bergskjæringer Side 1 av 3 Statens vegvesen Region midt Figur 1: Aktsomhetsområder for skred i området ved Normelansfossen (C209-2). Planlagt utbedrede strekninger er markert med rødt ( Ny trasé er innenfor utløpsområde til jord- fjomskred, snøskred og steinsprang. Sweco

42 Rapport R01-X01 Vedlegg 5 Aktsomhetskart Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Parsell 1 Bergskjæringer Side 2 av 3 Statens vegvesen Region midt Figur 2: Aktsomhetsområder for skred i området ved Fuglmoen (C210). Planlagt utbedrede strekninger er markert med rødt ( Planlagt trasé er innenfor utløpsområdet til snøskred. Sweco

43 Rapport R01-X01 Vedlegg 5 Aktsomhetskart Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Parsell 1 Bergskjæringer Side 3 av 3 Statens vegvesen Region midt Figur 3: Aktsomhetsområder for skred i området ved Krommen-Nylandet (C212-C213). Planlagt utbedrede strekninger er markert med rødt ( Planlagt trasé er innenfor utløpsområdet til snøskred og steinsprang. Sweco