INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Transkript

1 E6 KVITHAMMAR-ÅSEN KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT STATENS VEGVESEN REGION MIDT KOMMUNEDELPLAN-INGENIØRGEOLOGI PROSJEKTNUMMER: DOKUMENT NUMMER: MV GJELDENDE VERSJON: versjon AKI SL AKI SVV versjon AKI ML AKI SVV REV. DATO REV. BESKRIVELSE UTFØRT KONTROLLERT ANSVARLIG BYGGHERRE MANNVIT mannvit@mannvit.is

2

3 DOCUMENT NR.: MV REVISJON: 2 PROSJEKT: Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Grunnlag Generelt om geologien i området Berggrunnsgeologi Kvartærgeologi Ti vegalternativer Alternativ 1 Delstrekning A-B Krokvikatunnelen Maliholettunnelen Steinshåmmårentunnelen (alt 1) Langsteinbrua Ingeniørgeologiske vurderinger for Alternativ Alternativ 2 Delstrekning A-B Tjurrumyrtunnelen (alt 2) Steinshåmmårentunnelen (alt 2) Ingeniørgeologiske vurderinger for Alternativ Alternativ 3 Delstrekning A-B Forbordstunnelen (alt 3) Steinshåmmårentunnelen (alt 3) Ingeniørgeologiske vurderinger for Alternativ Alternativ 4 Delstrekning B Vuddudaltunnelen (alt 4) Bergskjæringer og bratte terreng Ingeniørgeologiske vurderinger for Alternativ Alternativ 5 Delstrekning B Vuddudaltunnelen (alt 5) Bergskjæringer og bratte terreng Ingeniørgeologiske vurderinger for Alternativ Alternativ 6 Delstrekning C Følketunnelen Veg i dagen Ingeniørgeologiske vurderinger for Alternativ Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert.

4 DOCUMENT NUMBER: MV REVISION NUMBER: 2 PROJECT NUMBER: Alternativ 7 Delstrekning C Vangtunnelen (alt 7) Veg i dagen Ingeniørgeologiske vurderinger for Alternativ Alternativ 8 Delstrekning C Vangtunnelen (alt 8) Veg i dagen Ingeniørgeologiske vurderinger for Alternativ Alternativ 9 Delstrekning A-B Forbordstunnelen (alt 9) Ingeniørgeologiske vurderinger for Alternativ Alternativ 1 Delstrekning A Hollantunnelen Tjurrumyrtunnelen (alt 1) og veg i dagen mellom tunnelene Ingeniørgeologiske vurderinger for Alternativ Geoteknisk prosjektklasse Videre undersøkelser Referanser Bilag A Kart som viser 1 vegalternativer mellom Kvithammar og Åsen... A-1 Bilag B Tre berggrunnskart N5, fra NGU, med vegalternativer mellom Kvithammer og Åsen... B-1 Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert.

5 DOCUMENT NR.: MV REVISJON: 2 PROSJEKT: Innledning Denne rapporten innen ingeniørgeologi er en del av kommunedelplan med konsekvensutredning for en ny vegtrase for E6 mellom Kvithammarkrysset i Stjørdal kommune til Vassmarka, like nord for Åsen sentrum i Levanger kommune i Nord Trøndelag. Asplan Viak er engasjert av Statens vegvesen Region midt for utarbeidelsen av prosjektet med KDP og konsekvensutredning, men det sistnevnte er nettopp ferdiggjort nå i desember 214. Mannvit er underkonsulent til Asplan Viak innenfor fagtemaet ingeniørgeologi og har utført det oppdraget som en del av hele prosjektet. Det foreligger ti alternativer med vegløsning for dette vegprosjektet, som alle inkluderer tunneler, men dagens E6 på denne strekningen er omtrent 23 km lang. Denne rapporten handler om resultater og vurderinger fra ingeniørgeologisk gjennomgang av alle disse ti alternativene. Fagansvarlig for ingeniørgeologi er Atli Karl Ingimarsson, som har utført dette arbeidet. Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert. S 1 av 41

6 DOCUMENT NUMBER: MV REVISION NUMBER: 2 PROJECT NUMBER: Grunnlag For dette oppdraget er følgende grunnlag gjennomgått: Berggrunn. Nasjonal berggrunnsdatabase fra NGU. Berggrunnskart, N5. Løsmasser. Nasjonal løsmassedatabase fra NGU. Database for geologiske enheter i Norge (GENINO), fra NGU. ( Aktsomhetskart for skredvirksomhet, kart i målestokk 1:1., utarbeidet av Asplan Viak basert på informasjon fra Topografisk kartgrunn som gir kartutskrift med topografiske kart av valgte områder i målestokk opp til 1:1. Gir også flybilder i samme målestokk og terreng i mindre målestokk. Norge i 3D med Norkart Virtual Globe, webbasert program som viser kart og fly-/satellittfoto og evt. 3D objekter. Programmet kombinerer forskjellige data for å lage 3D bilder av terreng fra alle sider i god oppløsning og detaljer. Plan- og profiltegninger av alle de 1 vegalternativene utarbeidet av Asplan Viak, i målestokk 1:5/1:1. Totalt 24 tegninger, C11-13, C21-23, C31-32, C41-42, C51-52, C61-62, C71-72, C81-83, C91-93, C Tverrprofiler skisser av de vegalternativer som anses med de vanskeligste forholdene for skjæring for veg i dagen, utarbeidet av Asplan Viak i målestokk 1:1. Dette er hovedsakelig vegalternativer nr. 1, 4, 7 og 8. Foreløpige resultater fra fjellkontrollboringer, utført av Statens vegvesen og Grunnteknikk AS i 214. Statens vegvesen, 1994: E6 Vordal-Vedul - Alternativ 3. Profil Rapport for hovedplan. Oppdrag V-32A rapport nr. 4. Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Veglaboratoriet, , 2 s., samt vedlegg. Statens vegvesen, 1996: E6 Vordal-Vedul alt. 3 Seismiske undersøkelser for tunnelalternativ gjennom Åsen. Oppdrag V-32A rapport nr. 7. Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Veglaboratoriet, , 3 s., samt vedlegg. Statens vegvesen, 212: Notat. E6 Vuddudalen Åsen nord, blotningskartlegging og berggrunnskartlegging for trasevalg ny E6 med tunneler. Region midt Ressursavdelinga Berg og geoteknikkseksjonen, utarbeidet av Finn Sverre Karlsen, , 6 s. Tre ingeniørgeologiske befaringer i området ble utført av Atli Karl Ingimarsson fra Mannvit, dagene , og , hvorav de to første ble utført sammen med Stig Lillevik ingeniørgeolog fra SVV Region midt. S 2 av 41 Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert.

7 DOCUMENT NR.: MV REVISJON: 2 PROSJEKT: Generelt om geologien i området 3.1 Berggrunnsgeologi Berggrunnen i området tilhører det såkalte Trondheimsfeltet, som faller sammen med Trøndelag i grove trekk, og er en geologisk provins av kambrosilurs alder med omdannede skyvedekker av havbunnsskorpe som ble foldet opp og lagt over grunnfjellet under den kaledonske fjellkjedefolding for omtrent 42 millioner år siden. Generelt så avtar bergets alder mot vest, men under fjellkjedefoldingen ble det dannet flere synklinaler og stratigrafiske typeområder eller skyvedekker som består av tilsvarende lagpakker. Størendekket er navnet på den dekkeenhet i dette prosjektets område. Disse dekkene kan bli delt opp av en antiklinal, men berggrunnen består generelt av forskjellige bergarter, gjerne omdannede og metamorfe vulkanske eller sedimentære bergarter. Rundt Kvithammar og Skatval er det mye lagdelte bergarter som fyllitt, skifer, konglomerat og sandstein. Lenger nord, mot Vuddudalen og Åsen, blir dette mer til amfibolitter, grønnstein, konglomerat, sedimentær breksje, leirskifer, kalkstein og gråvakke (Dahl et al., 1997; Fosen et al., 27; Heim, 1993, NGU, 214a). Berggrunnen i området er gjennomsatt av mange svakhetssoner, hovedsakelig i form av sprekker og forkastninger, men også bergartsgrenser og skyvegrenser. Slike svakhetssoner har hatt stor betydning for utforming av landskapet, men den mest markerte svakhetsretningen i området er NØ-SV som gjenspeiles i fleste hovedstrukturer i landskapet, som daler, rygger og innsjøer (Sveian og Rokoengen, 1998). 3.2 Kvartærgeologi Marin grense (MG) i dette området ligger på ca moh. (Sveian og Rokoengen, 1998). Alle de ti aktuelle alternativene for E6 mellom Kvithammar og Åsen ligger imidlertid under 15 moh. og derfor godt under tidligere havnivå. I området rundt Kvithammar og Skatval, samt området rundt Åsen er havavsetninger og strandavsetninger, bestående av leire, silt og sand, dominerende. Det er flere steder med kvikkleire i disse områdene, og det er mye skredhistorikk hvor leirskred har formet landskapet. Rundt Langstein og i Vuddudalen er det imidlertid humusdekke og/eller torvdekke, morenemateriale eller forvitringsmateriale som er mest fremtredende, men disse løsmassene er gjerne tynne i dette området og kan være usammenhengende over berggrunnen (NGU, 214b). Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert. S 3 av 41

8 DOCUMENT NUMBER: MV REVISION NUMBER: 2 PROJECT NUMBER: Ti vegalternativer Planområdet er delt opp i 3 delstrekninger, hvorav A, den sørligste, ligger i området Kvithammar Skatval (Stjørdal kommune), B ligger i midten mellom Langstein og Vuddudalen (Stjørdal og Levanger kommune) og C er den nordligste og ligger mellom Vuddudalen og Åsen/Vassmarka (Levanger kommune). Som nevnt tidligere foreligger det ti alternativer som aktuelle vegløsninger for den nye E6, hvorav nr. 1, 2, 3 og 9 tilhører delstrekning A og B, nr. 4 og 5 tilhører delstrekning B, nr. 6, 7 og 8 tilhører delstrekning C og nr. 1 tilhører kun delstrekning A (se kart i Bilag A). Alle de ti vegalternativene har en, to eller tre tunneler og varierende forhold for veg i dagen. Alternativene har alle blitt funnet frem og justert gjennom dette års planarbeid og silingsfaser, igjennom konsekvensutredningen, slik at de antas som teknisk gjennomførbare med hensyn på geologiske og geotekniske forhold. Vegutforming er planlagt slik at vegbredde blir 12,5 m, men med mulighet for økning til trefelts veg på 14,75 m vegbredde i dagen i henhold til forventet fremtidig trafikkmengde. Broer blir bygget med fire felt og bredde på 21 m. Alle tunneler skal utformes som toløpstunneler ut i fra tunnelklasse E med tunnelprofil 2 x T9,5, med tverrslag hver 25 m imellom, i henhold til håndbok N5 - Vegtunneler. I Bilag B er 3 berggrunnskart fra NGU, av typen N5 som betyr grunnmålestokk 1:5.. Disse kartene viser også de 1 aktuelle vegalternativene for den nye E6 mellom Kvithammar og Åsen. Beskrivelse av berggrunn og bergarter under hvert av alternativene baseres mye på disse kartene, selv om det ikke er henvist til Bilag B hver gang. Det er forskjellig hvor godt alle de 1 vegalternativene kunne observeres mht. ingeniørgeologiske forhold pga. adkomstmuligheter og tilgjengelighet av blotninger. Dette må suppleres i neste fase av prosjektet. Under hvert alternativ er de geologiske forhold først omhandlet for hvert tunnelalternativ og siden for evt. tilfeller med bratte terreng og høye bergskjæringer eller andre utfordrende forhold for veg i dagen. Til slutt så blir de ingeniørgeologiske vurderinger omdiskutert i eget underkapittel under hvert alternativ. Håndbok N5, Vegtunneler, fra Statens Vegvesen gir veiledende beskrivelse av permanent fjellsikring ut i fra klassifisering av bergmassen etter Q-systemet i bergmasseklasser A-G og tilhørende sikringsklasse (I-VI). Tabell 7.1 i denne håndboken viser denne sammenhengen og den er brukt her. Bergmasseklassifiseringen for alle tunnelalternativer bygger her kun på observasjoner og kartlegging av noen fjellblotninger i tunnelenes områder, hvor dette var godt tilgjengelig, samt informasjon fra berggrunnskart og andre generelle geologiske informasjoner. Planlagt plassering av påhugg for hvert tunnelforslag må justeres når det blir avklart hvilket alternativ som blir valgt, basert på videre undersøkelser og ut i fra det prinsippet å gi minst mulig inngrep i terrenget. Det kan derfor skje at tunnellengden økes hvis det viser seg at fjelloverdekning er tilstrekkelig ved påhugg, men det bør forutsettes minimum 5 m fjelloverdekning som øker fra påhugg. Høyden av tunnelen er ca. 7 m fra planlagt veglinje som gir min. 12 m fra veglinje til reell fjelloverflate. Fordelen med lengre tunnel er mindre forskjæringer, men det kan være vanskelige forhold rundt påhuggene i bratt terreng som kan gi veldig høye bergskjæringer, f.eks. lite plass, mektige løsmasser og evt. skredfare. Det motsatte kan også oppstå, dvs. at overdekningsforhold blir verre enn forventet slik at skjæringen må forlenges og påhugg flyttes lenger inn. I utgangspunkt er alle påhugg plassert slik av vegplanleggerne at de antas å ha ca. 1 m overdekning ut i fra de anslåtte forhold. Tunnelpåhugg som går skrått inn i fjellsiden kan gi meget høg forskjæring. For å redusere skjæringshøyden kan det vurderes å etablere påhugg i forskjellige profilnummer for de to tunnelløpene. S 4 av 41 Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert.

9 4.1 Alternativ 1 Delstrekning A-B INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT DOCUMENT NR.: MV REVISJON: 2 PROSJEKT: Fra Kvithammar ligger alternativ 1 parallelt langs og i eksisterende E6 forbi Skatval kirke og Tillertoppen, men nord for Tillertoppenkrysset går vegen inn i fjellskjæringen over eksisterende veg og deretter i to tunneler, Krokvikatunnelen og Maliholettunnelen. Fra den siste tunnelen krysser vegen Langsteindalen på høy bru før den går direkte inn i den tredje tunnelen, Steinshåmmårentunnelen. Dette 1,8 km lange alternativet avsluttes så i skråningen over eksisterende veg nord for Langstein (se kart i Bilag A) Krokvikatunnelen Krokvikatunnelen er planlagt 4 m lang, fra profil 7.69 til 8.9 på alt. 1, vest for Langstein. Foran tunnelen er en fjellskjæring som begynner der vegtraseen tar av fra eksisterende E6, omtrent 8 m fra det vestre tunnelpåhugget. Høyden på denne fjellskjæringen varierer ganske mye, men den blir veldig høy på noen strekninger, høyst opptil ca. 3 m. Etter det østre påhugget er det kun en kort bergskjæring inn i den trange bekkedalen (Struka) ovenfor Langstein kai. Det er varierende bergarter i traseen for Krokvikatunnelen. I planlagt bergskjæring før vestpåhugg er den første delen i tynnbåndet grågrønn metasandstein og leirskifer eller fyllitt i veksling, så evt. litt konglomerat, og i siste halvdel er det hovedsakelig tynnlaminert fyllitt eller leirskifer med metasandstein (gråvakke). Vestpåhugget, selv tunnelen og østpåhugget blir sannsynligvis i tynnbåndet gråvakke, leirskifer eller tynnlaminert fyllitt. Hovedretningen av svakhetssoner i området er N5-7 Ø, slik den er identifisert ut i fra landskap og flyfotoer, jfr. Langsteindalen. Fjelloverdekningen varierer fra ca. 1 m, ved begge påhugg, til ca. 5 m der den er størst. Parallelt med den trange bekkedalen ovenfor Langstein kai og omtrent 15 m lenger nord ligger det lite dalstrøk som ikke rekker helt opp til tunneltraseen. En lav vegskjæring ca. 15 m nordvest for vestpåhugg viste moderat sterk gråvakke som står godt, men som er tett oppsprukket. Følgende tre sprekkesett ble målt (strøk/fall, høyrehånds regel): 1. 7 /7 (foliasjon), /9, /6 (se Figur 1). Omtrent 5 m ØNØ fra vestpåhugg, i forlengelsen av fjellsiden, er en ca. 6 m høy vegskjæring i tynnlaminert fyllitt (se Figur 2). Denne bergmassen er ganske foldet og oppsprukket, noe som knyttes til den varierende foliasjonen, men berget står godt i skjæringen. Utenom foliasjon, ble følgende to sprekkesett målt: /8, /3. Omtrent 15-2 m nord for tunneltraseen ble blotning observert med fyllitt og foldet metasandstein. Generelt er det fast bergmasse, men den er tett oppsprukket med noen glimmerholdige sprekkeflater og noen oppknuste soner (se Figur 3). Følgende tre sprekkesett ble målt: /4-6 (foliasjon med variert fall), /7, 3. 3 /2. I retning ca. 3 m øst for østpåhugg og ca. 1 m nord for vestpåhugg av Maliholettunnelen er en annen blotning i skifrig, forvitret og tett oppsprukket leirskifer (se Figur 4). Følgende to sprekkesett ble målt: /5-6 (skifrighetsplan/foliasjon), /7. Løsmasser rundt Krokvikatunnelen danner generelt usammenhengende eller tynt dekke med skogsvegetasjon over berggrunnen. Dette er forvitringsmateriale, morenemateriale og humus- og torvdekke. Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert. S 5 av 41

10 DOCUMENT NUMBER: MV REVISION NUMBER: 2 PROJECT NUMBER: Figur 1: Blotning med gråvakke i nærheten av vestpåhugg for Krokvikatunnelen på alt. 1. Figur 2: Blotning med fyllitt ca. 5 m nord for Krokvikatunnelen på alt. 1. S 6 av 41 Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert.

11 DOCUMENT NR.: MV REVISJON: 2 PROSJEKT: Figur 3: Blotning med fyllitt og foldet metasandstein 15-2 m nord for Krokvikatunnelen på alt.1. Figur 4: Blotning med veldig skifrig, forvitret og oppsprukket leirskifer, i strøkretning ca. 3 m øst for østpåhugg av Krokvikatunnelen og 1 m nord for vestpåhugg av Maliholettunnelen på alt. 1. Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert. S 7 av 41

12 DOCUMENT NUMBER: MV REVISION NUMBER: 2 PROJECT NUMBER: Maliholettunnelen Maliholettunnelen er planlagt 1.2 m lang, fra profil 8.35 til 9.37 på alt. 1, sør for Langstein. Den går med slak vinkel mot fjellsiden og fjellskjæring før vestpåhugget blir derfor mye lengre og høyere på den høyre side, ca. 9 m lang og 25-3 m høy innerst. Etter østpåhugg er fjellskjæringen plassert på en slags hylle i fjellsiden, men høyden på skjæringen blir likevel 25-3 m og den avtar i høyde på en ca. 8 m lang strekning før vegen krysser Langsteindalen. I overflaten så er hele Maliholettunnelen, samt påhugg og skjæringer, innenfor samme bergart, polymikt konglomerat som kalles for Stokkvolakonglomerat. Dette er dårlig sortert konglomerat med matriks av leiraktig sandstein (polymikt betyr at den har klaster fra tre eller flere bergarter) (NGU, 214a). Som nevnt før er hovedretning av svakhetssoner i området N5-7 Ø, mens tunnelen har retning ca. N6 Ø. Fjelloverdekning varierer fra ca. 5 m til ca. 11 m. Tunnelen ligger langs fjellsiden og kan ha mindre overdekning sideveis mot dalsiden. To bekker kommer ned fjellsiden over tunneltraseen. I en vegskjæring i Langsteindalen, omtrent 15-2 m øst for østpåhugget, rundt planlagt vegtrase på bru over Langsteindalen for alternativ 1, 2 og 3, ble blotninger observert i konglomeratet. Bergmassen er litt myk, men kompakt og moderat sterk som står godt i skjæringen (se Figur 5). Følgende fire sprekkesett ble målt: /85-9 (hovedsett), /25-3, /8, /4. Sprekkeflater var generelt tørre, men enkelte viste fuktighet. Løsmasser rundt Maliholettunnelen danner generelt usammenhengende eller tynt dekke med skogsvegetasjon over berggrunnen. Dette er morenemateriale og humus- og torvdekke Steinshåmmårentunnelen (alt 1) Steinshåmmårentunnelen er planlagt 38 m lang, fra profil 9.69 til 1.7 på alt. 1, øst for Langstein. Den går under fjellknausen Steinshåmmåren og treffer den ganske normalt på vestpåhugg med ca. 4 m lang fjellskjæring. Østpåhugg kommer ut på hylla i fjellsiden ovenfor eksisterende E6 nord for Langstein og har ca. 4 m høy fjellskjæring på høyre siden i starten, og avtar i høyde over en ca. 1 m lang strekning. Bergskjæringer som forekommer på alternativ 1 etter denne tunnelen er ikke av stor betydning. Hele Steinshåmmårentunnelen forventes å ligge innenfor Stokkvolakonglomerat, se beskrivelse under avsnitt Tunnelen har retning ca. N2 Ø som avviker godt fra den typiske retning for svakhetssoner i området. Det er ingen markerte åpenbare soner som kan ses i landskapet eller på flyfoto. Fjelloverdekningen går opp til ca. 7 m under fjellknausen. Løsmasser rundt Steinshåmmårentunnelen danner generelt usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen, eller det er kun bart fjell. Der det er løsmasser er dette hovedsakelig humus- og torvdekke, men etter østpåhugg kommer en strekning med tynne marin strandavsetninger. Vegetasjon er generelt skog, men på hylla øst for østpåhugg er det litt jordbruksareal. S 8 av 41 Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert.

13 DOCUMENT NR.: MV REVISJON: 2 PROSJEKT: Figur 5: Blotning med Stokkvolakonglomerat i Langsteindalen, 1-2 m nord for hvor nordpåhugg av flere planlagte tunnelalternativer, samt 1-2 m sør for hvor sørpåhugg av den planlagte Steinshåmmårentunnelen for alt. 1,2 og 3 (alle innenfor samme bergart). Nordpåhugget er for Maliholettunnelen (alt.1), Tjurrumyrtunnelen (alt.2 og 1), Forbordstunnelen (alt.3). I tillegg skal den alternative Langsteinbrua fundamenteres på dette konglomeratet (alt. 1, 2 og 3) Langsteinbrua Bergskjæringer av betydning for alternativ 1 er knyttet til tunnelpåhuggene for 3 tunneler. Utenom dette kan i hovedsak nevnes bratt fjellterreng rundt Langsteinbrua som krysser Langsteindalen på et trangt parti mellom Maliholettunnelen og Steinshåmmårentunnelen. Langsteinbrua er også en del av alternativer 2 og 3, hvor den har tilsvarende vegtrase som for alternativ 1. Geologiske forhold er som beskrevet for Maliholettunnelen og Steinshåmmårentunnelen (avsnitt og 4.1.3). Brua krysser Langsteindalen, som er veldig markert svakhetssone i området. Løsmasser er veldig tynt morenemateriale over fjell som består av Stokkvolakonglomerat Ingeniørgeologiske vurderinger for Alternativ Vurderinger knyttet Krokvikatunnelen Bergskjæring før vestpåhugg for Krokvikatunnelen kan ligge langs foliasjon i metasandstein og evt. flere bergarter som er ugunstig for såpass høy og lang skjæring. Muligens kan det være en svakhetssone som vil skjære tunneltraseen omkring profil 7.9 ifølge et lite dalstrøk i landskapet. Ellers er foliasjon varierende og det samme gjelder for oppsprekking og skifrighet. Evt. flatt-liggende sprekker er ugunstige for tunneldriften og kan føre til utfall av flak i hengen slik at det blir behov for systematisk bolting. Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert. S 9 av 41

14 DOCUMENT NUMBER: MV REVISION NUMBER: 2 PROJECT NUMBER: Fjelloverdekningen for Krokvikatunnelen varierer fra ca. 1 m, ved begge påhugg, til ca. 5 m som maksimum. Tykkelsen av løsmasser er generelt < 1 m. Overdekningsforhold antas derfor som gunstige. På grunn av oppsprekkingsgrad kan det forventes vannlekkasje, men lokale forhold gjør at vannmengder av stor betydning er lite sannsynlig. Fjellmassen er typisk tett oppsprukket eller lagdelt skifrig i området. Ut i fra blotninger i fjell og berggrunnskart er bergmasseklasse anslått til D (Q=1-4) med tilhørende sikringsklasse III for størstedelen (6-7 %) av Krokvikatunnelen og dens bergskjæringer. Mindre strekninger (2-3 %) kan forventes litt bedre, i klasse C (sikringsklasse II), og noen verre (5-1 %), i klasse E (sikringsklasse IV). Evt. svakhetssoner kan forventes å ligge i klasse E eller F (-5 %, sikringsklasse V). Det anbefales minimum 1 m fjell mellom tunnelløp Vurderinger knyttet Maliholettunnelen Tunnelen ligger ganske parallelt, eller med liten vinkel mot den generelle beliggenheten av svakhetssoner og sprekker i området, noe som må betraktes som veldig ugunstig. Ingen kjente svakhetssoner treffer tunnelen, men grunne raviner kan evt. indikere svakhetssoner som kan treffe tunnelen i de første hundre meterne mot vest med 5-3 vinkel. Ganske flatt-liggende sprekkesett kan indikere problemer med heng under tunneldriving («wedge»-dannelse) som kan føre til utfall av flak i hengen slik at det blir behov for systematisk bolting. Stratigrafisk ligger tunnelens antatte bergart, Stokkvolakonglomerat, over grønnsteinen som dekker det meste av Forbordsfjellet (NGU, 214a). Dette betyr at tunnelen evt. kan komme inn i grønnstein, men det må avklares med videre undersøkelser (boring). Fjelloverdekning for Maliholettunnelen er ca m. Tykkelsen av løsmasser er generelt < 1 m. Overdekningsforholdene ansees som gunstige. Vannlekkasje kan forventes fra sprekker og evt. svakhetssoner, men størrelse av dette er ukjent. Det er registrert en del skredvirksomhet og steinsprang i dalen mellom Krokvikatunnelen og Maliholettunnelen. Dette kan forårsake problemer, spesielt knyttet til den høye og ugunstige bergskjæringen mot vestpåhugg av Maliholettunnelen, og det må påregnes skredsikring langs og ovenfor denne og evt. også langs veg i dagen mellom tunnelpåhuggene. Bergmassen antas å være moderat oppsprukket og bergmasseklasse er anslått til C (Q=4-1) med tilhørende sikringsklasse II for størstedelen (6 %) av Maliholettunnelen og dens bergskjæringer. Mindre strekninger (2-25 %) kan forventes noe verre, i klasse D (sikringsklasse III). Eventuelle svakhetssoner kan ligge i klasse E (5-1 %, sikringsklasse IV) eller F (-5 %, sikringsklasse V), men korte strekninger (5-1 %) kan også forekomme i klasse B (sikringsklasse I) Vurderinger knyttet Steinshåmmårentunnelen Hovedutfordringer for Steinshåmmårentunnelen er i forbindelse med plassmangel og høy bergskjæring etter østpåhugg. Det samme gjelder også for Maliholettunnelen. Eventuelle flatt-liggende sprekkesett i konglomeratet kan føre til problemer med hengen under tunneldriving («wedge»- dannelse) slik at det blir behov for systematisk bolting. Fjelloverdekning for Steinshåmmårentunnelen er opp til ca. 7 m. Tykkelsen av løsmasser er generelt < 1 m og overdekningsforhold antas som gunstige. Vannlekkasje kan forventes langs evt. sprekker, men lokale forhold gjør at vannmengder av stor betydning er lite sannsynlig. Selv om det er veldig høy skjæring etter østpåhugg er det ikke registrert mye skredvirksomhet eller steinsprang i dette bratte området, men skredsikring må likevel påregnes. Bergmassen antas liknende som for Maliholettunnelen, dvs. den antas å være moderat oppsprukket konglomerat og bergmasseklasse er anslått til C (Q=4-1) med tilhørende sikringsklasse II for størstedelen (6-65 %) av Steinshåmmårentunnelen og dens bergskjæringer. Mindre strekninger (2- S 1 av 41 Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert.

15 DOCUMENT NR.: MV REVISJON: 2 PROSJEKT: %) kan forventes verre, i klasse D (sikringsklasse III), mens evt. svakhetssoner kan ligge i klasse E (5 %, sikringsklasse IV) eller F (-5 %, sikringsklasse V). Korte strekninger (5-1 %) kan også forekomme i klasse B (sikringsklasse I). Den høye bergskjæringen øst for tunnelen vil også kreve ekstra sikringstiltak Vurderinger knyttet Langsteinbrua Fundamenteringsforhold for brua bør være ganske gode i moderat oppsprukket og moderat sterk konglomerat, men detaljkartlegging av ingeniørgeologiske forhold og lokale sprekker må utføres før prosjektering av brufundamenter Anvendbarhet av sprengstein Generelt så kan sprengstein fra tunneldriving og skjæringer benyttes til flere anleggstekniske formål, men anvendbarheten er veldig avhengig av bergartstypen. Bergmassen fra tunneldriving har mer finstoff og blir mer fragmentert enn ved sprenging i dagen. Bearbeiding av sprengsteinen ved sorterings- og knuseverk må påregnes, avhengig av anvendelsesområde. Dette gjelder alle de 1 vegalternativene. Bergarter som fyllitt og leirskifer som sprenges i tunneler og skjæringer på alternativ 1 er generelt ikke gunstige for vegbygging. Sprengstein av slike bergarter kan benyttes i fyllinger og byggeråstoff hvor det ikke stilles krav til de mekaniske egenskapene. Disse bergartene er relativt svake med lav trykkfasthet og de gir flisige og flakige korn som ikke er egnet til forsterkningslag, bærelag, vegdekke eller betong. Det samme kan også gjelde for tynnbåndet metasandstein, men dette må undersøkes nærmere ettersom metasandstein kan ha varierende egenskaper. Konglomeratet som påtreffes på en stor del av alternativ 1 kan eventuelt være egnet til fyllmasse, forsterkningslag, bærelag, eller som tilslag i betong. Dette er avhengig av flere egenskaper, som opprinnelse og andel av boller, samt sammensetning og andel av matriksen, med hensyn på bergarter og mineralsammensetning. Stokkvolakonglomerat er beskrevet som grønt, dårlig sortert konglomerat med boller (ofte kantede) av rød jaspis og grønnstein, med matriks av grågrønn leiraktig sandstein med grovere partier, og mer leiraktig oppover (NGU, 214a). For å vurdere om bergarten er egnet til vegbyggingsformål eller som tilslag i betong, må videre undersøkelser utføres i laboratorium. Foruten styrkeegenskaper er glimmerinnhold, kornform og kornfordeling avgjørende om et steinmaterial er egnet til betongformål. Det må forventes at de bergarter som blir sprengt på alternativ 1 vil gi en betydelig finstoffproduksjon ved evt. bearbeiding i et sorterings- og knuseverk. 4.2 Alternativ 2 Delstrekning A-B Alternativ 2 er det samme som alternativ 1 frem til Skatval kirke, hvor traseen tar av fra eksisterende E6 og inn i en tunnel under Forbordsfjellet, Tjurrumyrtunnelen. Fra tunnelen går vegen igjen i liknende trase som for alternativ 1, dvs. over Langsteinbrua og videre gjennom Steinshåmmårentunnelen før dette knapt 8,8 km lange alternativet også avsluttes i skråningen over eksisterende veg nord for Langstein (se kart i Bilag A) Tjurrumyrtunnelen (alt 2) For alternativ 2 er Tjurrumyrtunnelen planlagt 3.32 m lang, fra profil 4. til 7.32, under Forbordsfjellet. Foran tunnelen er en > 2 m lang jordskjæring/bergskjæring. Ved sørpåhugg blir bergskjæringen ca. 2 m høy og større på den høyre side, ettersom vegtraseen ikke er vinkelrett mot fjellsiden. Etter nordpåhugg er fjellskjæringen plassert på en slags hylle i fjellsiden, men retningen er her litt mer gunstig enn for Maliholettunnelen som har påhugg på samme sted. Høyden på skjæringen er ca. 15 m, og den avtar i høyde på en ca. 6 m lang strekning før vegen krysser Langsteindalen. Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert. S 11 av 41

16 DOCUMENT NUMBER: MV REVISION NUMBER: 2 PROJECT NUMBER: Bergarter som kan påtreffes i Tjurrumyrtunnelen er hovedsakelig grønnstein og grønnskifer. Sørpåhugget kan bli sprengt i leirskifer eller fyllitt, men tynt område med metakalkstein kan også påtreffes før tunnelen går over til grønnstein og grønnskifer. I Forbordsfjellet forekommer det tynne striper i dagen med andre bergarter som metadioritt, metotonalitt, keratofyr og keratofyr-agglomerat, men det er uklart om disse påtreffes i tunnelen. Nordpåhugget blir sprengt i polymikt konglomerat, jfr. Maliholettunnelen (på alt. 1). Hovedretning av svakhetssoner i området er N6-8 Ø ut i fra landskap og flyfotoer. Dette vises blant annet som en stor markant linje i landskapet i Forbordsfjellet over tunnelen, se Figur 6. Tunnelen har retning ca. N5 Ø i første km og tar så slak sving til ca. N2-3 Ø. Fjelloverdekning er opptil ca. 35 m. Figur 6: Retning av de største svakhetssoner i Forbordsfjellet. Forkastningssonen i Langsteindalen er den øverste linjen på figuren (flyfoto: Fjellblotning et par hundre meter nord for sørpåhugget ble observert i veldig skifrig og oppsprukket leirskifer av dårlig kvalitet (se Figur 7). Følgende to sprekkesett ble målt: /7-75, 2. 7 /9, samt foliasjon: /4-5, men foliasjonen ser ut for å variere. Dette fjellpartiet kan være en del av en svakhetssone og det ser ut for å være litt bedre fjellkvalitet i nærheten. Løsmasser i jordbruksområdet før sørpåhugg av Tjurrumyrtunnelen er først tykke havavsetninger, delvis kvikkleire, men de går over til litt grovere marine strandavsetninger nærmere påhugget. Dette er jordbruksområde. Etter nordpåhugg er det kun usammenhengende eller tynt dekke av morenemateriale med skogsvegetasjon over berggrunnen. S 12 av 41 Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert.

17 DOCUMENT NR.: MV REVISJON: 2 PROSJEKT: Figur 7: Blotning i veldig skifrig og oppsprukket leirskifer av dårlig kvalitet, ca. 1-2 m nord for sørpåhugg av Tjurrumyrtunnelen på alt. 2 og Steinshåmmårentunnelen (alt 2) For alternativ 2 er Steinshåmmårentunnelen planlagt 41 m lang, se for øvrig beskrivelse og vurderinger under alternativ 1, kapittel Ingeniørgeologiske vurderinger for Alternativ Vurderinger knyttet Tjurrumyrtunnelen Første tredjedel av Tjurrumyrtunnelen ligger ganske parallelt, eller med liten vinkel i forhold til den generelle retningen av svakhetssoner og sprekker i området, som må betraktes som veldig ugunstig, men så øker denne vinkelen. Det ser ut for å kunne være en svakhetssone i overflaten over tunnelen i ca. profil 5., men hvor den evt. vil treffe tunnelen er helt avhengig av sonens fall som ikke er kjent. Hvis den har fallretning mot nord, som ikke er usannsynlig ut i fra landskapet, så vil tunnelen kunne treffe denne mellom profil 5. og 5.5, men dette må undersøkes nærmere. Sør for Tjurrumyrtunnelen er det mektige løsmasser, men sannsynligvis vil forskjæringen starte utenfor område med kvikkleire. Ut i fra foreløpige grunnboringer antas jordskjæringen å bli opptil 1 m høy i marine strandavsetninger, dvs. der det starter med berg i bunnen av forskjæringen. Om forskjæringen må graves og sikres med spuntvegg eller annet er avhengig av materialegenskaper, vanninnhold osv., men dette er avklart nærmere i geoteknisk rapport for prosjektet. Flere grunnboringer og undersøkelser må gjennomføres i påhuggsområdet hvis alternativ 2 blir valgt. Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert. S 13 av 41

18 DOCUMENT NUMBER: MV REVISION NUMBER: 2 PROJECT NUMBER: Overdekningsforhold for tunnelen er gunstige. Vannlekkasje kan forventes fra sprekker og evt. svakhetssoner, men størrelse av dette er ukjent. Det er ikke registrert spesiell skredvirksomhet knyttet til påhuggsområdene for Tjurrumyrtunnelen. Kvalitet av bergmassen langs Tjurrumyrtunnelen er ukjent, men den antas å være grønnstein og grønnskifer på mesteparten av tunneltraseen. Første tredjedelen av tunnelen kan ha dårlig bergmassekvalitet, og de første ca. 5 m meterne utgjør evt. den dårligste delen pga. skifrige bergarter. Andel på % av tunnelen er derfor anslått til bergmasseklasse E (Q=,1-1) med tilhørende sikringsklasse IV, % av tunnelen er anslått til bergmasseklasse D (Q=1-4), dvs. sikringsklasse III, 4-5 % av tunnelen er anslått til bergmasseklasse C (Q=4-1), dvs. sikringsklasse II og 5 % er anslått til bergmasseklasse F (Q=,1-,1), dvs. sikringsklasse V. Sørpåhugget kan forventes å ha dårlig bergkvalitet og derved kreve ekstra sikring. Det anbefales minimum 1 m berg mellom tunnelløpene. Nordpåhugget kan forventes i bedre bergmasse Anvendbarhet av sprengstein De første ca. 5 m av tunnelen på sørsiden forventes å bli sprengt i fjell av fyllitt og leirskifer som kun kan benyttes i fyllinger og byggeråstoff hvor det ikke stilles krav til de mekaniske egenskapene, se avsnitt Hoveddelen av sprengstein er forventet å være grønnstein og grønnskifer. Slik fjell kan være egnet til byggeråstoff, men den er ikke veldig sterk og den kan ha foliasjon og skifrighet som vil kunne gi flisige og flakige korn ved nedknusing. Sprengstein kan derfor sannsynligvis ikke bli brukt i veidekke, men om den kan bli benyttet i forsterkningslag, bærelag eller betong må sjekkes med videre undersøkelser og laboratorietester. Konglomerat ved nordpåhugg kan evt. bli benyttet, avhengig av resultater fra undersøkelser, se avsnitt , og det samme gjelder for evt. andre påtrufne bergarter. 4.3 Alternativ 3 Delstrekning A-B Fra Kvithammar tar alternativ 3 av fra eksisterende E6 i nordlig retning mot Forbordsfjellet. Vegen krysser Vollselva og jernbanelinja på ei bru før den går inn i Forbordstunnelen. Fra tunnelen går vegen igjen i tilsvarende trase som alternativ 1 og 2, dvs. over Langsteinbrua og videre gjennom Steinshåmmårentunnelen før dette alternativet avsluttes også i skråningen over eksisterende veg nord for Langstein. Traseen for alternativ 3 er omtrent 7,5 km lang og går hovedsakelig i tunnel (se kart i Bilag A) Forbordstunnelen (alt 3) I alternativ 3 er Forbordstunnelen planlagt 4.72 m lang, fra profil 1.4 til 6.12, under Forbordsfjellet. Foran tunnelen er en ca. 1 m lang jordskjæring/bergskjæring. Ved sørpåhugg blir forskjæringen opptil ca. 2 m høy, og ca. fjerdedel av dette kan være i løsmasser. Etter nordpåhugg er fjellskjæringen plassert på en slags hylle i fjellsiden, men retningen er her litt mer gunstig enn for Maliholettunnelen og Tjurrumyrtunnelen som har påhugg på samme sted. Høyden på skjæringen er ca. 15 m, og den avtar i høyde på en ca. 5 m lang strekning før vegen krysser Langsteindalen. Bergarter i tunneltraseen er hovedsakelig grønnstein og grønnskifer. Ved sørpåhugget kan det være tynnbåndet metasandstein og leirskifer eller fyllitt i veksling som går over til tynnlaminert fyllitt eller leirskifer med tynne lag av metasandstein (gråvakke). Muligens blir en tynn stripe med metakalkstein påtruffet før overgangen til grønnstein/grønnskifer mellom profil 1.5 og 2.. I Forbordsfjellet forekommer tynne partier i dagen med andre bergarter som metadioritt, metotonalitt, keratofyr og keratofyr-agglomerat, men det er uklart om disse påtreffes i tunnelen. Nordpåhugget blir sprengt i polymikt konglomerat, jfr. Maliholettunnelen (på alt. 1). S 14 av 41 Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert.

19 DOCUMENT NR.: MV REVISJON: 2 PROSJEKT: Hovedretningen av svakhetssoner i området er N6-8 Ø ut i fra landskap og flyfoto. Se Figur 6 hvor det er vist markante linjer i landskapet i Forbordsfjellet over tunnelen. Tunnelen har retning ca. N- 1 Ø. Fjelloverdekning er opptil ca. 52 m og. Fjellblotning i liten vegskjæring ca. 5 m sørvest for sørpåhugget kan observeres i leirskifer av dårlig kvalitet pga. forvitring, skifrighet og oppsprekking (se Figur 8), men likevel forekommer moderat sterkt berg. Følgende tre sprekkesett ble målt: /3-4 (foliasjon), 2. 4 /85-9, 3. 8 /8-9. Løsmasser før sørpåhugg til Forbordstunnelen består av tykke havavsetninger med kvikkleire. Dette går over til tynnere hav- og strandavsetninger rundt påhuggsområdet og til forvitringsmateriale lenger opp i fjellsiden ovenfor påhugg. Dette er jordbruksområde med skog opp i fjellsiden. Etter nordpåhugg er det kun usammenhengende eller tynt dekke av morenemateriale med skogsvegetasjon over berggrunnen. Figur 8: Blotning i leirskifer av dårlig kvalitet pga. forvitring, skifrighet og oppsprekking, men likevel forekommer moderat sterkt berg, ca. 5 m sørvest for sørpåhugget av Forbordstunnelen på alt. 3 og Steinshåmmårentunnelen (alt 3) For alternativ 3 er Steinshåmmårentunnelen planlagt 23 m lang, se for øvrig beskrivelse og vurderinger under alternativ 1, kapittel 4.1. Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert. S 15 av 41

20 DOCUMENT NUMBER: MV REVISION NUMBER: 2 PROJECT NUMBER: Ingeniørgeologiske vurderinger for Alternativ Vurderinger knyttet Forbordstunnelen De største svakhetssonene og forkastninger i området ser ikke ut for å gå parallelt med Forbordstunnelen, noe som er gunstig. Det er likevel noen markante, og evt. store svakhetssoner som kan forventes i tunnelen, men dette må undersøkes nærmere. Figur 9: Sørpåhuggsområdet for Forbordstunnelen. Skissert med grønn farge for alt. 3 og lilla farge for alt. 9, men disse skissene gir kun omtrent plassering og høyde i fjellsiden. I tillegg blir det to tunnelløp for hvert alternativ. Sør for Forbordstunnelen er mektige leirmasser, bl.a. kvikkleire. Sørpåhuggsområdet er vist på Figur 9. Foreløpige boreresultater viser løsmassetykkelse på < 2 m ca. 3 m før planlagt påhugg. Mektigheten øker betydelig mot sør derfra, dvs. før forskjæringen starter, men den øker også mot fjellsiden hvor boringer viser 4-8 m tykkelse ved påhugg og videre opp til høyde ca. 11 moh. Det er også registrert skredvirksomhet i løsmasser i dette området. Dette tyder på at løsmassene er ustabile rundt sørpåhugget, og graving/sprenging må skje forsiktig. Det kan derfor bli nødvendig å grave skjæringen med avstivning som for eksempel spuntvegger. Det må utføres flere grunnboringer og undersøkelser i påhuggsområdet hvis alternativ 3 blir valgt. Det er godt mulig at tunnelpåhugg kan starte litt tidligere i vegtraseen, noe som vil redusere forskjæringen og sikringsarbeid knyttet dette, men det må forutsettes med minimum 5 m fjelloverdekning ved påhugg. Overdekningsforhold for tunnelen er gunstige. Vannlekkasje kan forventes fra sprekker og evt. svakhetssoner, men størrelse av dette er ukjent. S 16 av 41 Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert.

21 DOCUMENT NR.: MV REVISJON: 2 PROSJEKT: Kvalitet av bergmassen langs Forbordstunnelen er ukjent, men den antas å være grønnstein og grønnskifer i mesteparten av tunnelen. De første ca. 5 m meterne utgjør evt. den den dårligste delen pga. skifrige bergarter, og det vil forekomme partier med svakhetssoner, men størrelse og hyppighet av disse er ukjent. En andel på 4-45 % av tunnelen er anslått til bergmasseklasse C (sikringsklasse II), 35-4 % er anslått til bergmasseklasse D (sikringsklasse III), 1-15 % er anslått til bergmasseklasse E (sikringsklasse IV) og 5-1 % er anslått til bergmasseklasse F (sikringsklasse V). Sørpåhugget kan forventes å ha dårlig bergkvalitet, noe som vil kreve ekstra sikring. Det anbefales minimum 1 m berg mellom tunnelløpene, selv om dette vil kreve større forskjæring. Nordpåhugget kan forventes i bedre bergmasse Anvendbarhet av sprengstein De første ca. 5 m av tunnelen på sørsiden forventes å bli sprengt i fyllitt og leirskifer som kun kan benyttes i fyllinger og som byggeråstoff hvor det ikke stilles krav til de mekaniske egenskapene, se avsnitt Hoveddelen av sprengstein er forventet å være grønnstein og grønnskifer. Slike bergarter kan være egnet til byggeråstoff, men den er ikke veldig sterk og den kan ha foliasjon og skifrighet som vil kunne gi flisige og flakige korn ved nedknusing. Sprengsteinen kan derfor sannsynligvis ikke benyttes i vegdekke, men om den kan benyttes i forsterkningslag, bærelag eller betong må sjekkes med videre undersøkelser og laboratorietester. 4.4 Alternativ 4 Delstrekning B Alternativ 4 begynner i skråningen over eksisterende E6 nord for Langstein, der alternativer 1, 2 og 3 avsluttes. Traseen ligger i sidebratt terreng høyt oppe i skråningen over dalen og jernbanen med delvis høye fjellskjæringer, og går i en tunnel (Vuddudaltunnelen) i den bratteste delen nederst i Vuddudalen. Dette 4,2 km lange alternativet avsluttes i den nordligste delen av Vuddudalen (se kart i Bilag A) Vuddudaltunnelen (alt 4) For alternativ 4 er Vuddudaltunnelen planlagt 1.63 m lang, fra profil til 12.85, i fjellsiden ovenfor bunnen av Fættenfjorden. Forskjæringen før sørpåhugg starter i bratt og ganske vanskelig terreng ca. 18 m fra planlagt påhugg, med bergskjæring på høyre side og fylling på venstre side. Den går over til ren fjellskjæring i ca. 2-3 m lengde, som kan bli opptil ca. 4 m høy på høyre side ved planlagt påhugg. Figur 1 viser sørpåhuggsområdet på et bilde tatt fra avstand. Nordpåhugget er enklere, med ca. 5 lang forskjæring i gunstige terrengforhold. På berggrunnskart ligger Vuddudaltunnelen helt innenfor Stokkvolakonglomerat, se beskrivelse under Maliholettunnelen avsnitt Det samme gjelder hele vegtraseen for alternativ 4, utenom evt. de siste ca. 3 meterne som ligger på grensen av konglomerat og tynnlaminert fyllitt eller leirskifer med metasandstein (gråvakke). Tunnelen har retning ca. N45-6 Ø (dvs ). Dominerende foliasjon observert i området er / Den mest dominerende strukturretningen observert i området er /6-8, og Vuddudalen er en stor forkastningssone med denne retningen. Områdets landskap er for øvrig veldig preget av disse retningene og flere slike markante linjer kan ses fra flyfotostudie. Mesteparten av tunnelen har fjelloverdekning mer enn 7 m langs fjellsiden, og maksimal overdekning opptil ca. 14 m. Omtrent 3 m sørvest for nordpåhugg, i jernbanens bergskjæring i konglomerat, ble det målt to sprekkesett: /6, /75 samt foliasjon på 24 /85. Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert. S 17 av 41

22 DOCUMENT NUMBER: MV REVISION NUMBER: 2 PROJECT NUMBER: Omtrent 5 m nord for sørpåhugg, i en fjellskjæring for eksisterende E6, ble det funnet sterk og hard konglomerat av god kvalitet. Følgende tre sprekkesett ble målt: /55-8, /65, 3. 3 /65, hvor det sistnevnte har sprekker med 2-1 cm tykk kalsittfylling. Omtrent 3 m vest for sørpåhugg, i en lav blotning langs jernbanen, ble det imidlertid funnet meget tett oppsprukket og forvitret leirskifer av svært dårlig kvalitet. Skifrigheten følger langs foliasjonen og er stedvis veldig tett. Foliasjonen er her målt til 24 /85. Et annet sprekkesett ble målt til 16 /63. Berggrunnskart viser her konglomerat, noe som tilsier at bergartsgrenser på kartet kan være unøyaktige. Løsmasser rundt Vuddudaltunnelen og hele strekningen for alternativ 4 er tynt humus- eller torvdekke over berggrunnen, og vegetasjonen er hovedsakelig skog med små jordbruksarealer på flatere fjellhyller den første strekningen. Figur 1: Sørpåhugg av Vuddudaltunnelen på alt. 4 og 5 er i fjellpartiet midt på bildet Bergskjæringer og bratte terreng Utenom Vuddudaltunnelen ligger veglinjen langs en bratt fjellside, noen ganger på en slags hylle i landskapet, men andre steder i sidebratt terreng med begrenset plass. Det blir derfor vekslende forhold med mektige fyllinger og høye skjæringer, noen ganger med fylling på venstre side og skjæring på høyre side. Geologiske forhold er de samme som beskrevet under Vuddudaltunnelen (avsnitt 4.4.1). Det er registrert en del skredvirksomhet med steinsprang i fjellsiden ovenfor de siste ca. 1. meterne av vegtraseen for alt. 4. S 18 av 41 Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert.

23 DOCUMENT NR.: MV REVISJON: 2 PROSJEKT: Ingeniørgeologiske vurderinger for Alternativ Vurderinger knyttet Vuddudaltunnelen Tunnelen går omtrent parallelt med både den regionale foliasjonen og den regionale tektoniske strukturen, samt flere av de målte sprekkesett i observerte områder. Dette vil skape problemer ved tunneldriften, i alle fall som økt sikring i enkelte områder. Overdekningsforhold for tunnelen skulle ikke gi problemer, da det er god fjelloverdekning og kun tynt løsmassedekke. Vannlekkasje kan forventes fra sprekker og evt. svakhetssoner, men størrelsen av dette er ukjent. Det er ikke registrert skredvirksomhet i tunnelens portalområder, disse problemene er knyttet til eksisterende veg nedenfor den planlagte tunnelen. Som nevnt foran så ligger anslått bergart i tunnelen, Stokkvolakonglomerat, over Forbordsfjellets grønnstein/grønnskifer, noe som betyr at disse bergartene evt. kan påtreffes i tunnelen, men dette kan avklares med videre undersøkelser (boring). Bergmassen antas ganske liknende som for Maliholettunnelen, men her vil mer kraftig foliasjon og sprekker langs forkastningssonen kunne gi en del dårligere bergmassekvalitet. Bergmassen antas å være hovedsakelig innenfor bergmasseklasse C og D, dvs. moderat til tett oppsprukket eller lagdelt skifrig bergmasse (sikringsklasser II-III). Det antas 5 % i klasse C og 35-4 % i klasse D. Evt. svakhetssoner kan ligge i klasse E (5-1 %, sikringsklasse IV) eller F (-5 %, sikringsklasse V). Korte strekninger (-5 %) kan også forekomme i klasse B (sikringsklasse I). Den høye bergskjæringen sør for tunnelen vil sannsynligvis kreve relativt omfattende sikringstiltak Vurderinger knyttet bergskjæringer og bratte terreng Som tunnelen så går hele veglinjen på alt. 4 omtrent parallelt med både den regionale foliasjonen og den regionale tektoniske strukturen. Dette vil skape problemer med stabilitet i bergskjæringer, noe som krever relativt omfattende sikring (fjellbolting). Skjæringene kan bli opptil 3 m høye på høyre side i området rundt profil 13.45, men det er også flatere parti lenger opp i dette området. Andre steder er skjæringene lavere. Noen steder blir store fyllinger med høyde opptil 2 m nødvendige slik som veglinjen er planlagt, f.eks. rundt ved Slike fyllinger er utfordrende i bratte terreng på skrånende underlag og krever god planlegging. Skredvirksomhet med steinsprang i fjellsiden ovenfor de siste ca. 1. meterne av vegtraseen for alt. 4 vil kunne skape problemer og må tas hensyn til i videre faser av prosjektet. Det kan være vanskelig med skredsikring i bratt terreng, men noen tiltak blir likevel nødvendig ved slike forhold Anvendbarhet av sprengstein Konglomeratet kan eventuelt være egnet til fyllmasse, forsterkningslag, bærelag, eller som tilslag i betong. Dette er avhengig av flere egenskaper, som opprinnelse og andel av boller, samt sammensetning og andel av matriksen, med hensyn på bergarter og mineralsammensetning. Stokkvolakonglomerat er beskrevet som grønt, dårlig sortert konglomerat med boller (ofte kantede) av rød jaspis og grønnstein, med matriks av grågrønn leiraktig sandstein med grovere partier, og mer leiraktig oppover (NGU, 214a). For å vurdere om bergarten er egnet til vegbyggingsformål eller som tilslag i betong, må videre undersøkelser utføres i laboratorium. De siste noen hundre meterne av veglinjen, samt evt. andre strekninger, innen alternativ 4 kan evt. ligge på berggrunn av tynnlaminert fyllitt eller leirskifer med metasandstein. Slik bergmasse kan som regel kun benyttes i fyllinger og byggeråstoff hvor det ikke stilles krav til de mekaniske egenskapene, se avsnitt Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert. S 19 av 41

24 DOCUMENT NUMBER: MV REVISION NUMBER: 2 PROJECT NUMBER: Evt. påtruffet grønnstein/grønnskifer i Vuddudaltunnelen kan være egnet til byggeråstoff, men den er ikke veldig sterk og kan ha foliasjon og skifrighet som vil kunne gi flisige og flakige korn ved nedknusing. Sprengstein kan derfor sannsynligvis ikke bli brukt i veidekke, men om den kan bli benyttet i forsterkningslag, bærelag eller betong må sjekkes med videre undersøkelser og laboratorietester. 4.5 Alternativ 5 Delstrekning B Alternativ 5 begynner som alternativ 4 der alternativer 1, 2 og 3 avsluttes, men går i lengre tunnel med samme navn, Vuddudaltunnelen, litt dypere i fjellsiden. Vegen kommer igjen ut i dagen hvor Vuddudalen begynner å åpne seg mer og unngår dermed vanskelig og sidebratt terreng. Dette alternativet avsluttes så på det samme sted som alternativ 4 i den nordligste delen av Vuddudalen og har også den samme lengden, 4,2 km (se kart i Bilag A) Vuddudaltunnelen (alt 5) For alternativ 5 er Vuddudaltunnelen planlagt 3.13 m lang, fra profil til 14.35, i fjellsiden sørøst for den sørlige delen av Vuddudalen. Forskjæring og sørpåhugg blir akkurat det samme som for alternativ 4. Nordpåhugget blir plassert ca. 25 m lenger inn mot fjellsiden og med litt større og høyere forskjæring enn veglinjen i dagen for alternativ 4. Høyden på skjæringen blir ca m ved påhugg, men mindre etter hvert. Veglinjene for alt. 4 og alt. 5 går sammen ca. 25 m etter dette påhugget. Det samme gjelder for alt. 5 av Vuddudaltunnelen som for alt. 4, dvs. at den ligger helt innenfor Stokkvolakonglomerat, se beskrivelse under avsnitt Det samme gjelder også for hele vegtraseen, utenom evt. de siste ca. 3 meterne som ligger på grensen av konglomerat og tynnlaminert fyllitt eller leirskifer med metasandstein (gråvakke). Vuddudaltunnelen for alt.5 har den samme retningen, N45-6 Ø (dvs ), som for alt. 4, og de geologiske forholdene kan forventes tilsvarende som for alternativ 4. Mesteparten av tunnelen har fjelloverdekning på mer enn 1 m langs fjellsiden, og er maksimalt ca. 16 m Bergskjæringer og bratte terreng På grunn av omtrent dobbelt så lang tunnel blir veg i dagen her litt over 1 km i stedet for litt over 2,5 km som for alt. 4. Dermed er dette alternativet mye mindre utsatt for vekslende forhold med mektige fyllinger og høye skjæringer. En del av strekningen med registrert skredvirksomhet vil også forkortes litt, dvs. fra ca. 1. til 6 m, men alt. 4 og alt. 5 har likevel felles veglinje i dagen den siste strekningen hvor skredvirksomheten er størst. De geologiske forhold for veg i dagen er derfor de samme som for alt Ingeniørgeologiske vurderinger for Alternativ Vurderinger knyttet Vuddudaltunnelen på alt. 5 Tunnelpåhugg nord kan evt. flyttes ca. 6-7 m lenger nord, noe som ville redusere skjæringen og forbedre forholdene rundt denne, men ville forlenge tunnelen. Dette er avhengig av overdekningsforhold ved påhugg og må undersøkes nærmere i senere faser. Dette påhugget ligger også innenfor området med registrert skredvirksomhet, noe som må tas hensyn til både ved tunneldrift og permanent skredsikring. Utenom at Vuddudaltunnelen her er omtrent dobbelt så lang som for alt. 4, og går litt dypere inn i fjellsiden, så er øvrige forholdene tilsvarende de som er beskrevet for Vuddudaltunnelen på alt. 4. Vurderinger av grunnforhold, bergmassekvalitet/-klassifisering, fjelloverdekning og vannforhold er derfor de samme som for alt. 4. S 2 av 41 Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert.

25 Vurderinger knyttet bergskjæringer og bratte terreng INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT DOCUMENT NR.: MV REVISJON: 2 PROSJEKT: Som nevnt er strekning i dagen mye kortere enn for alt. 4 og områdene med både de største fyllingene og største skjæringene utgår i alternativ 5. Det er likevel veldig store fyllinger og en del skjæringer før sørpåhugg av Vuddudaltunnelen, akkurat som for alt. 4. Det samme gjelder her som for alt. 4 at retning på veglinjen i alt. 5 går omtrent parallelt med både den regionale foliasjonen og den regionale tektoniske strukturen, og dette vil skape problemer med stabilitet i bergskjæringer, noe som krever omfattende sikring (fjellbolting). Strekninger innenfor skredfareområde er også mindre, men alt. 5 unngår likevel ikke de verste områdene, noe som må tas hensyn til i videre faser av prosjektet Anvendbarhet av sprengstein Det som er beskrevet i avsnitt Anvendbarhet av sprengstein for alt. 4 gjelder også alternativ 5. Utenom dette bør det påpekes at ettersom tunnelen blir lengre her vil dette skaffe mer sprengstein, men den vil bli mer nedknust og finstoffrik enn sprengstein fra bergskjæringer i dagen. 4.6 Alternativ 6 Delstrekning C Alternativ 6 begynner der alternativer 4 og 5 avsluttes i den nordligste delen av Vuddudalen. Først følger veglinja den samme fjellsiden, men etter det planlagte Vuddudalkrysset, krysser veglinjen dalen og eksisterende E6 på Vuddudalsbrua før den går inn i en tunnel under Grenneåsen, Følketunnelen. Vegen kommer ut av tunnelen igjen på vestsiden av Åsen sentrum, krysser Fossingelva nord for bysentrum og går så videre gjennom Vassmarka, til det planlagte Åsenkrysset før den avsluttes litt lenger nord (se kart i Bilag A). Alternativ 6 har totallengde på knapt 7,5 km Følketunnelen Følketunnelen er planlagt 1.11 m lang, fra profil 17.6 til på alternativ 6. Forskjæring før sørpåhugg går litt på skrå mot fjellsiden mot Grenneåsen og kan forventes å bli ca. 6 m lang hvorav første delen blir kun jordskjæring. Hvor påhugget plasseres er avhengig av løsmassedybde, men foreløpige boreresultater viser stor mektighet foran forskjæringen som avtar mot den bratte lia. Etter nordpåhugg vil det være både jord- og bergskjæring hvor fjellsiden er litt slakere enn på sørsiden og mer dekket med løsmasser. De bergarter som finnes i traseen for Følketunnelen er liknende til de som har vært beskrevet for alternativ 1. Den sørlige delen består stort sett tynnlaminert fyllitt eller leirskifer med tynne lag av metasandstein (gråvakke) og den nordlige delen tynnbåndet grå metasandstein (gråvakke) og leirskifer i veksling. I tillegg kan det stedvis også være konglomeratiske bergarter, og mindre kalksteinsinnslag kan også forekomme. Som beskrevet for alternativ 4 så er dominerende foliasjon i området observert til /75-85, og den mest dominerende strukturretningen observert i området er /6-8. Vuddudalen er en stor forkastningssone med denne retningen, og Grenneåsen, samt en dypere renne som går gjennom åsen, har også samme retning. Områdets landskap er for øvrig preget av disse retningene og flere slike markante linjer kan ses ved flyfotostudie. Vegskjæring hvor sørpåhugg er plassert viser en bergmasse av fyllitt og leirskifer som har veldig skifrige og oppknuste soner (RQD < 1), se Figur 11, men bedre partier observeres mellom sonene. Følgende tre sprekkesett ble målt: 1. 2 /5-85 (foliasjon), 2. 8 /85, 3 (sporadisk). 21 /1. Løsmasser rundt Følketunnelen består av tykke havavsetninger rundt Grenneåsen og i rennen som går igjennom den. På den sørlige åsen er det forvitringsmateriale og tynt humus- og torvdekke som på den nordlige åsen som går mot tynne hav- og strandavsetninger før det blir tykke havavsetninger igjen. Vegetasjon er enten skog eller jordbruksområder. Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert. S 21 av 41

26 DOCUMENT NUMBER: MV REVISION NUMBER: 2 PROJECT NUMBER: Største delen av tunnelen har fjelloverdekning mer enn 4 m langs fjellsiden og den er maksimalt ca. 6 m. Boringer ned til fjell er utført tidligere for et tunnelalternativ gjennom Grenneåsen som ble planlagt i 1994, da det var planlagt fire alternativer av en ny veglinje for E6 mellom Vordal og Vedul, sørvest for Åsen (Statens Vegvesen, 1994). Dette gjaldt alternativ 3, som hadde nesten akkurat den samme vegtrase med en tunnel gjennom Grenneåsen som alternativ 6 med Følketunnelen i dag. Grunnboringene viser mektige løsmasser i rennen som går igjennom åsen, med største tykkelse på ca. 25 m. Seismiske refraksjonsmålinger ble også utført langs veglinjen for det tidligere alternativ 3 for å kartlegge bergmassekvaliteten i området rundt tunnelen gjennom Grenneåsen (Statens Vegvesen, 1996). I dyprennen igjennom åsen ble løsmassehastigheter målt til m/sek, noe som indikerer silt-leiravsetninger (tykke havavsetninger), i tillegg til liten permeabilitet i løsmassene. Registrerte fjellhastigheter i området er lave, m/sek, som kan gjenspeile skifrige sedimentære bergarter. Målingene viser imidlertid liten variasjon i fjellhastighet, noe som indikerer ensartet fjellkvalitet i det undersøkte området. Ved disse undersøkelsene ble det ikke kartlagt tydelige svakhets- eller knusingssoner. Figur 11: Oppknust sone med skifrige leirskifer rundt sørpåhugg av Følketunnelen på alt. 6. Påhuggsområdet har fjell av bedre kvalitet mellom slike soner Veg i dagen For veg i dagen i alternativ 6 er det ikke mange områder som har ingeniørgeologiske problemstillinger ettersom den største delen er kun fyllinger og lave bergskjæringer. S 22 av 41 Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert.

27 DOCUMENT NR.: MV REVISJON: 2 PROSJEKT: Den første ca. 1 km av veglinja på alt. 6 fortsetter hvor alt. 4 og 5 avslutter, hvor det er registrert en del skredvirksomhet med steinsprang i fjellsiden ovenfor, før veglinja krysser dalen. De geologiske forholdene i dette området er som beskrevet under Vuddudaltunnelen i kapittel 4.4. På den nordligste delen av alt. 6 kan det bli høye fjellskjæringer i fjellåsene rundt det planlagte Åsenkrysset, opptil 2-25 m høye. Bergarten er der tynnbåndet metasandstein og leirskifer i veksling og mindre områder med tykkbåndet metasandstein med tynne lag av leirskifer. Bergartstyper er for øvrig omtrent de samme som beskrevet under Følketunnelen i den første delen av alternativ Ingeniørgeologiske vurderinger for Alternativ Vurderinger knyttet Følketunnelen Begge påhuggene for de to tunnelløpene vil neppe kunne plasseres i samme profilnummer siden veglinja går på skrå mot fjellsiden, dette gjelder både søndre- og nordre påhugg. Avstand mellom de to tunnelløpene i såpass dårlig fjell anbefales minst 1 m, men bør om mulig bli enda mer. Dette styres også av minimum tykkelse av berg mellom tunnel og forskjæring de første meterne hvor det ene løpet går i tunnel mens det andre er i forskjæring, men denne tykkelsen bør aldri være mindre enn 5 m. Det kan bli noen meters tykke løsmasser ved både søndre og nordre påhugg, noe som vil kreve betydelig større forskjæringer enn hvis det kun er tynt løsmassedekke over fjell. Nordpåhugget forventes å ha ganske stor jordskjæring. Det er registrert noe skredvirksomhet/steinsprang i fjellsiden ved sørpåhugg som må tas med i betraktningen under tunneldrift og ved permanent skredsikring av påhugg og forskjæring. Tunnelen har ganske gunstig retning i forhold til hovedretning for svakhetssoner, men foliasjon målt ved sørpåhugg er nær parallelt med tunnelen, noe som fort skaper problemer og krever ekstra sikring. Sporadiske sprekker som står nær horisontalt ble registrert. Disse er ugunstige for tunnelen og kan føre til utfall av flak i hengen slik at det blir behov for systematisk bolting. Under dyprennen igjennom Grenneåsen blir fjelloverdekning liten. Ifølge boringer går den ned til ca. 5 m i enkelte punkter i området mellom profil 17.4 og 17.5 hvor tunnelheng er planlagt i kote ca. 11, mens fjelloverflaten er påtruffet i kote rett over 115 i enkelte hull. Slike punktboringer treffer jo aldri de aller dypeste plassene slik at fjelloverdekning < 5 m kan forekomme i korte strekninger i dette området. Tunneldrift må derfor skje forsiktig og sannsynligvis med tunge sikringer i dette området, med korte salver, forbolter og evt. sprøytebetongbuer eller betongutstøping. Muligheter med flytting av veglinja dypere ned må også vurderes nøye ettersom hver ekstra meter i fjelloverdekning har mye å si for tunnelens stabilitet. Reell fjelloverflate anbefales å bli kartlagt nærmere med forundersøkelser, for eksempel ved flere grunnboringer og evt. refraksjonsseismikk eller resistivitetsmålinger. Det er mulig potensial for senking av grunnvann ved tunnelens drenerende effekt i fjell rett under de finkornete løsmassene. Dette gjelder særlig i dyprennen gjennom Grenneåsen, hvor det er jordbruksområde over tunnelen. Generelt for å unngå evt. grunnvannssenking og/eller poretrykksreduksjon i bunnen av løsmassene må det utføres systematisk injisering under tunneldriften for å hindre innlekkasje av vann i slike områder. Slik injisering kan evt. også bidra til forbedring av bergets stabilitet på strekninger hvor fjelloverdekningen er minst. Utenom påhugg og den omdiskuterte dyprennen antas overdekningsforhold som gunstige. På grunn av oppsprekkingsgrad kan det forventes vannlekkasje i disse områdene også, men lokale forhold indikerer at vannmengder av stor betydning er lite sannsynlig. Bergmassen ved søndre påhugg har varierende kvalitet, dvs. er tett oppsprukket og lagdelt skifrig i enkelte knusingssoner, men har bedre kvalitet mellom sonene. Ifølge refraksjonsseismikken er ikke noen spesielle svakhetssoner funnet i området. Bergmasseklasse er derfor anslått til C (Q=4-1) for ca. 4 % av Følketunnelen (sikringsklasse II), til klasse D (Q=1-4) for ca % (sikringsklasse III), klasse E for ca. 1 % (sikringsklasse IV) og klasse F kan evt. forekomme i -5 % (sikringsklasse V). Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert. S 23 av 41

28 DOCUMENT NUMBER: MV REVISION NUMBER: 2 PROJECT NUMBER: Vurderinger knyttet veg i dagen Den første delen av alt. 6 går omtrent parallelt med både den regionale foliasjonen og den regionale tektoniske strukturen, og dette vil skape problemer med stabilitet i bergskjæringer, noe som krever ekstra sikring (fjellbolting). Skredvirksomhet med steinsprang i fjellsiden ovenfor de første ca. 1. meterne av vegtraseen for alt. 6 kan også evt. skape problemer og må tas hensyn til i videre faser av prosjektet. Høye skjæringer rundt Åsenkrysset vil kreve god utforming av fjellskjæring, som kan være plasskrevende, og en god del fjellsikring Anvendbarhet av sprengstein Bergarter som fyllitt og leirskifer som sprenges i Følketunnelen og skjæringer på alternativ 6 er generelt ikke gunstige for vegbygging. Sprengstein av slike bergarter kan benyttes i fyllinger og byggeråstoff hvor det ikke stilles krav til de mekaniske egenskapene. Disse bergartene er relativt svake med lav trykkfasthet og de gir flisige og flakige korn som ikke er egnet til forsterkningslag, bærelag, vegdekke eller betong. Det samme kan også gjelde for tynnbåndet metasandstein, men dette må undersøkes nærmere ettersom metasandstein kan ha varierende egenskaper. Evt. tykkbåndet metasandstein kan ha egenskaper som er egnet for veibyggingsformål. Konglomeratet som evt. kan påtreffes kan være egnet til fyllmasse, forsterkningslag, bærelag, eller som tilslag i betong. Dette er avhengig av flere egenskaper, som beskrevet i kapittel Det samme gjelder for evt. mindre innslag av kalkstein. For å vurdere om bergartene er egnet til vegbyggingsformål eller som tilslag i betong, må videre undersøkelser utføres i laboratorium. Det må forventes at de bergarter som blir sprengt på alternativ 6 vil gi en betydelig finstoffproduksjon ved evt. bearbeiding i et sorterings- og knuseverk. 4.7 Alternativ 7 Delstrekning C Alternativ 7 begynner som alternativ 6, der alternativer 4 og 5 avsluttes, med kryssing av den nordligste delen av Vuddudalen. Den følger så eksisterende E6 nordover til like sør for Åsen sentrum hvor vegen går i en tunnel under bebyggelsen, Vangtunnelen. Vegen kommer igjen ut i dagen i Vassmarka, hvor den så følger den samme traseen som alternativ 6. Alternativ 7 har totallengde på drøyt 7,4 km (se kart i Bilag A) Vangtunnelen (alt 7) For alternativ 7 er Vangtunnelen planlagt 2.17 m lang, fra profil til 21.43, under sentrum av Åsen. Før sørpåhugg er det ifølge foreløpige boreresultater mektige løsmasser frem til åsen hvor det er planlagt påhugg for tunnelen. Det blir derfor en stor forskjæring i løsmasser før sørpåhugg. Etter nordpåhugg blir det også løsmasser, men ikke av samme mektighet. Bergartene langs mesteparten av traseen for Vangtunnelen er tynnbåndet grå metasandstein (gråvakke) og leirskifer i veksling samt metakalkstein i den sørlige halvdelen. Tynnlaminert fyllitt eller leirskifer med tynne lag av metasandstein (gråvakke) kan forekomme, og tykkbåndet gråvakkesandstein med tynne lag av leirskifer kan også forekomme i den nordligste delen. En stor del av området er kun angitt på berggrunnskart (NGU, 214a) med løsmasser som morene, grus, sand, leir osv. Dette pga. at informasjon om bergarter mangler under områdets tykke havavsetninger. Den dominerende foliasjon observert i Åsen-området er /5-8. Den mest dominerende strukturretningen observert i området er østlig-vestlig orientert, blant annet kommer disse strukturene tydelig frem i landskapet ved flyfotostudie, men området er ellers i stor grad dekket av mektige løsmasser. S 24 av 41 Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert.

29 DOCUMENT NR.: MV REVISJON: 2 PROSJEKT: I åsen omtrent 1 m nordvest for sørpåhugget ble sprekkeflate i gråvakke målt til 28 /5. I dette området stikker berget opp på toppen av åsen som ellers er ganske flat. De flate partiene er dekket med løsmasser, noe som kan tyde på forsenkinger i berggrunnen. Utenom den målte sprekkeretningen er området rundt preget av øst-vestlige sprekkeretninger. Ved nordre påhugg ble fjellblotninger observert og sprekker målt i metasandstein rett øst for et søkk i landskapet (se Figur 12). Følgende tre sprekkesett ble målt: /55 (foliasjon), /75, /55. Fjellmassen er ganske oppsprukket ved siden av søkket. Omtrent 5 m vest for dette søkket, i den samme vegskjæringen, er den samme metasandstein observert, men her er den av bedre kvalitet. Her ble følgende 3 sprekkesett målt: /45, /5-1, /8. Løsmasser rundt Vangtunnelen på alt. 7 er enten tykke havavsetninger i lavere områder eller tynne hav- og strandavsetninger i høyere strøk. Vegetasjon er mye jordbruksområder, også en del skog, men tunnelen går også under boligområde i Åsen. Foreløpige boreresultater viser betydelige tykkelser av løsmasser over en stor del av tunneltraseen, spesielt i området nord for kryssingen av Fossingelva hvor et borehull viser ca. 19 m dybde til fjell. Figur 12: Blotning med moderat oppsprukket metasandstein, med sprekkefylling av hard kalsitt, rundt nordpåhugg av Vangtunnelen på alt. 7 og Veg i dagen De første ca. 3 m av veglinja på alt. 7 fortsetter hvor alt. 4 og 5 avslutter, hvor det er registrert en del skredvirksomhet med steinsprang i fjellsiden ovenfor, før veglinja krysser dalen. Denne strekningen har bergskjæringer med høyde på 1-15 m. De geologiske forholdene i dette området er som beskrevet under Vuddudaltunnelen i kapittel 4.4. Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert. S 25 av 41

30 DOCUMENT NUMBER: MV REVISION NUMBER: 2 PROJECT NUMBER: Ved kryssing av dalen blir det mektige fyllinger rundt Vuddudalsbrua. På strekningen fra brua til profil ca er plassforhold gunstige utenom en kort bergskjæring med høyde på 15-2 m i profil ca Mellom profil ca og 17.6 blir det en del fylling, men fra profil ca blir det trangere med plass langs eksisterende E6, og det kommer inn store skjæringer hvor det også er løsmasser. Etter det planlagte Rydningskrysset i profil ca går veglinjen etter hvert til den store jordskjæringen foran Vangtunnelen. Bergartene langs vegalternativ 7 mellom Vuddudalsbrua og Rydningskrysset er stort sett tynnbåndet grå metasandstein (gråvakke) og leirskifer i veksling, men tynnlaminert fyllitt eller leirskifer med tynne lag av metasandstein (gråvakke) kan også forventes. Løsmasser er både tykke og tynne havavsetninger, som leir og silt, men torv og myr forekommer også i området sør for søndre påhugg. Tynnere dekke med humus/torv og forvitringsmateriale vil også forekomme langs eksisterende E6 hvor fjelldybden er mindre. På den nordligste delen av alt. 7 kan det bli høye fjellskjæringer i fjellåsene rundt det planlagte Åsenkrysset, opptil 2-25 m høye. Bergarten er her tynnbåndet metasandstein og leirskifer i veksling og mindre områder med tykkbåndet metasandstein med tynne lag av leirskifer Ingeniørgeologiske vurderinger for Alternativ Vurderinger knyttet Vangtunnelen Foreløpige resultater fra boringer utført i vegtraseen viser store dybder til fjell inn mot sørpåhugget. Forskjæringen blir meget stor og vil kreve avstivning som spuntvegger. I profil ble fjell funnet på 35 m dybde. I skråningen mot åsen, i profil 19.39, ble det boret ca. 13 m, men muligens uten å finne fjell. På toppen av åsen, i profil 19.61, ble fjell funnet i ca. 1 m dybde. Det er likevel observert blotninger med berg i skråningen mot åsen og på toppen rett vest for tunnelpåhugget. Dette gjør at påhugget sannsynligvis må starte lenger inn i skråningen, evt. ikke før profil ca , men dette må sjekkes nærmere med flere grunnboringer. Nordpåhugget vil ikke ha like krevende forhold som sørpåhugget, men det er likevel påvist løsmasser ved grunnboringer som vil påvirke plassering av selv påhugget. I profil ca , eller omtrent hvor påhugget er planlagt, ble fjell funnet i 7 m dybde, men høyden fra veglinje til terrengoverflate er kun 15 m på dette stedet. Påhugget må derfor plasseres lenger inn mot fjellsiden og kan evt. forventes mellom profil og 21.4, men dette må undersøkes nærmere med flere grunnboringer. Det er også et søkk med en liten bekk rett vest for nordpåhugget, noe som kan indikere en svakhetssone, se Figur 13. Påhugget bør derfor evt. flyttes litt lenger mot øst for å unngå dette søkket. Grunnboringer må også avdekke dette. Tunnelen har gunstig retning mot hovedretning for svakhetssoner og foliasjon. Ved sørpåhugg ble det kun målt sprekkeretning på tvers av tunnelen og 5 fall med tunnelens retning, noe som ikke skulle føre til store problemer. Ved nordre påhugg er det imidlertid målt sprekkesett som er nær parallelle med tunnelen, noe som ikke er gunstig og kan øke sikringsbehovet. Her var det også målt ganske flattliggende sprekkesett som kan gi problemer i tunnelhengen. Noen dyprenner med øst-vestlige retninger og med større dybder til fjell går mellom åsene i tettbebyggelsen omkring Åsen, men om disse gjenspeiler svakhetssoner i berggrunnen er uklart. Vangtunnelen i alt. 7 går under Fossingelva i Åsen i profil ca. 2.3, i en forsenkning i landskapet. Om denne forsenkningen knyttes en svakhetssone er uklart, men elveløpet er veldig svingete og ikke bundet til en spesiell svakhetssone, utenom da evt. korte strekninger. Ifølge foreløpige boreresultater er tunnelens fjelloverdekning ca. 15 m ved kryssing av elva, men litt mindre i løsmassene nord for elva. Mindre lokalvis fjelloverdekning mellom borepunkter er ikke usannsynlig og må forventes. Hvis dette alternativet blir valgt må dette sjekkes nærmere med boringer, evt. også med refraksjonsseismikk eller resistivitetsmålinger. S 26 av 41 Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert.

31 DOCUMENT NR.: MV REVISJON: 2 PROSJEKT: Figur 13: Søkk i landskapet med evt. svakhetssone rett vest for nordpåhugg av Vangtunnelen for alt. 7 og 8. For å unngå evt. vannlekkasjer og drenering til tunnelen fra elva og grunnvann fra områdene omkring elva må det påregnes forinjeksjon ved tunneldriften basert på sonderboringer med vanntapsmålinger foran stuff. Tetthetskrav må defineres i senere planfaser, men eventuell injeksjon vil sannsynligvis kunne bli utført med mikrosementsinjisering og uten kjemisk injisering. Forinjeksjon for tetting kan også bli aktuelt på flere strekninger i tunnelen pga. finkornete løsmasser over tunnelen som ligger relativt grunt hele veien. Dette for å hindre nedsenkning av grunnvann, spesielt hvor det er bygninger over tunnelen, men også i jordbruksområder og andre områder. Dette er blant annet avhengig av løsmassemektighet og -type, samt grunnvannsstanden. Det må settes krav til begrensning av rystelser ved tunneldrift under bolig- og byggområder, slik at skade på omgivelsene unngås iht. NS :212+A1:213, Vibrasjoner og støt. Sprengninger må utføres forsiktig og med begrenset sprengstoffmengder per salve ifølge godt definert metodikk. Bergmassens kvalitet rett øst for søkk ved nordre påhugg er antatt til bergmasseklasse D, mens 5 m lenger vest er den antatt til bergmasseklasse C. For hele Vangtunnelen (alt. 7) er bergmasseklasse anslått til C (Q=4-1) for ca. 4-5 % av lengden (sikringsklasse II), klasse D (Q=1-4) for ca % (sikringsklasse III), klasse E for ca % (sikringsklasse IV), og klasse F kan evt. forekomme i -5 % (sikringsklasse V) Vurderinger knyttet veg i dagen Den første delen av alt. 7, omtrent frem til Rydningskrysset, går nær parallelt med både den regionale foliasjonen og den regionale tektoniske strukturen, og dette vil kunne skape problemer med stabilitet i Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert. S 27 av 41

32 DOCUMENT NUMBER: MV REVISION NUMBER: 2 PROJECT NUMBER: bergskjæringer, noe som krever ekstra sikring (fjellbolting). Skredvirksomhet med steinsprang i fjellsiden ovenfor de første ca. 3 meterne av vegtraseen for alt. 7 kan også evt. skape problemer og må tas hensyn til i videre faser av prosjektet. Utenom denne strekningen er det ikke registrert noen skredvirksomhet langs alt. 7. Mektige løsmasser i skjæringer, spesielt i området mellom profil ca og 18.1, vil sannsynligvis kreve avstivninger som spuntvegger. Det samme gjelder for den store løsmasseskjæringen foran Vangtunnelen. Høye skjæringer rundt Åsenkrysset vil kreve god utforming av bergskjæring, noe som kan være plasskrevende og kan kreve en god del fjellsikring Anvendbarhet av sprengstein Bergarter som fyllitt og leirskifer som sprenges i Vangtunnelen og skjæringer på alternativ 7 er generelt ikke gunstige for vegbygging. Sprengstein av slike bergarter kan benyttes i fyllinger og byggeråstoff hvor det ikke stilles krav til de mekaniske egenskapene. Disse bergartene er relativt svake med lav trykkfasthet og de gir flisige og flakige korn som ikke er egnet til forsterkningslag, bærelag, vegdekke eller betong. Det samme kan også gjelde for tynnbåndet metasandstein, men dette må undersøkes nærmere ettersom metasandstein kan ha varierende egenskaper. Evt. tykkbåndet metasandstein kan ha egenskaper som er egnet for veibyggingsformål. Metakalkstein som kan forekomme i korte strekninger kan eventuelt være egnet til fyllmasse, forsterkningslag, bærelag, eller som tilslag i betong. For å bedømme dette må videre undersøkelser utføres i laboratorium. Det må forventes at svake og skifrige bergarter, som fyllitt og leirskifer, som blir sprengt på alternativ 7 vil gi en betydelig finstoffproduksjon ved evt. bearbeiding i et sorterings- og knuseverk. Som nevnt er en god del av området kun oppgitt på berggrunnskart (NGU, 214a) som løsmasser hvor informasjon om bergarter mangler. Disse områdene er likevel antatt med de samme bergartene som beskrevet ovenfor. 4.8 Alternativ 8 Delstrekning C Alternativ 8 begynner som alternativ 6 og 7, der alternativer 4 og 5 avsluttes, men vegen går ikke over til eksisterende E6 og holder østsiden av Vuddudalen nordover. Dalen krysses litt lenger nord og vegen følger nordvestsiden av bekkedalen før den går inn i Vangtunnelen, som i dette alternativet ligger øst for Åsen sentrum og ender i Vassmarka, hvor den så følger den samme traseen som alternativ 6 og 7. Alternativ 8 har totallengde på drøyt 7,9 km (se kart i Bilag A) Vangtunnelen (alt 8) For alternativ 8 er Vangtunnelen planlagt 1.87 m lang, fra profil 2.8 til 21.95, øst for sentrum av tettbebyggelsen i Åsen. Som for alt. 7 så er det ifølge foreløpige grunnboringer mektige løsmasser før søndre påhugg. Det blir derfor en stor forskjæring i løsmasser før dette påhugget. Etter nordre påhugg er det også løsmasser, men ikke av samme mektighet. Nordre påhugg er omtrent på samme plass som for alt. 7, men litt lenger mot øst. Veglinjen i alt. 8 er her orientert rett mot nord. Bergartene som er knyttet til Vangtunnelen for alt. 8 er stort sett antatt å være de samme som for alt. 7. Dvs. tynnbåndet grå metasandstein (gråvakke) og leirskifer i veksling langs mesteparten av tunneltraseen. Tynnlaminert fyllitt eller leirskifer med tynne lag av metasandstein (gråvakke) kan også forekomme, og dessuten kan tykkbåndet gråvakke-sandstein med tynne lag av leirskifer forekomme i den nordligste delen. Metakalkstein kan også forekomme i den sørlige halvdelen. En stor del av området er kun oppgitt på berggrunnskart (NGU, 214a) med løsmasser som morene, grus, sand, leir S 28 av 41 Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert.

33 DOCUMENT NR.: MV REVISJON: 2 PROSJEKT: osv. Dette er oppgitt slik hvor informasjon om bergarter mangler under områdets tykke havavsetninger. Den dominerende foliasjon observert i Åsen området er /5-8. Den mest dominerende strukturretningen observert i området er østlig-vestlig orientert, og gjenspeiler landskapet som kan ses på flyfoto, men området er ellers i stor grad dekket av mektige løsmasser. I åsen rundt sørpåhugg ble fjellblotninger med forvitret, men ganske solid gråvakke observert hvor den stikker opp fra løsmasser i kanten av landbruksområde (se Figur 14). Følgende to sprekkesett ble målt: /6, /75. Noen titalls meter mot øst ble følgende to sprekkesett målt i samme fjellknaus: /65, /8, noe som viser at strøk og fall kan være litt varierende. Noen hundre meter enda lenger til ØNØ ble det funnet skifrig fyllitt. Figur 14: Blotning med gråvakke i nærheten av sørpåhugg for Vangtunnelen på alt. 8. Som beskrevet under alt. 7 ble fjellblotninger observert ved nordre påhugg og sprekker målt i berg av metasandstein rett øst for et søkk i landskapet (se Figur 12). Følgende tre sprekkesett ble målt: /55 (foliasjon), /75, /55. Bergmassen er tett oppsprukket ved siden av søkket. I beskrivelsen under alt. 7, som gjelder i den samme vegskjæringen, men omtrent 5 m vest for dette søkket, ble den samme metasandsteinen observert, men her er den av bedre kvalitet. Her ble følgende 3 sprekkesett målt: /45, /5-1, /8. Løsmasser rundt Vangtunnelen på alt. 8 er enten tykke havavsetninger i lavere områder eller tynne hav- og strandavsetninger i høyere strøk. Vegetasjon er mest jordbruksområder, men også en del skog. Foreløpige boreresultater viser betydelige tykkelser av løsmasser over store deler av tunneltraseen, Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert. S 29 av 41

34 DOCUMENT NUMBER: MV REVISION NUMBER: 2 PROJECT NUMBER: spesielt i området hvor tunnel går under Fossingelva og ØSØ for gården Vang, rundt profil 2.75, hvor et borehull viser ca. 22 m dybde til fjell Veg i dagen Veglinja på alt. 8 fortsetter der alt. 4 og 5 avslutter, hvor det er registrert en del skredvirksomhet med steinsprang i fjellsiden ovenfor. Deretter går den videre under den samme fjellsiden ca. 4 km langs en trang dal som på hele strekningen opp til profil ca. 19. er utsatt for steinsprang- og snøskredfare ifølge aktsomhetskart. Mellom profil 15. og 16. blir det en stor andel bergskjæringer med opptil ca. 25 m høyde rundt Over berget er det her stort sett kun et tynt humus-/torvdekke. Fra profil ca. 16. blir det mer mektige løsmasser langs den trange dalen, hovedsakelig havavsetninger. Derfra blir det også vanskelige forhold med vekslende fylling og skjæring i jord og berg opp til ca Strekningen profil ca vil ha store jordskjæringer i havavsetninger opp mot fjellsiden i sør. Korte strekninger med store jordskjæringer opp mot åsen i nord forekommer også mellom profil 18.5 og 18.7 hvor det er kartlagt havavsetninger i dalbunnen, men tynt humus-/torvdekke oppover i lia. Den store jordskjæringen foran Vangtunnelen (alt. 8) begynner ved profil ca hvor det først er torv og myr, men deretter overgang til havavsetninger nærmere påhugget. De bergarter som finnes langs traseen for veg i dagen frem til Vangtunnelen i alternativ 8 er Stokkvolakonglomerat, tynnlaminert fyllitt eller leirskifer med metasandstein (gråvakke), eller tynnbåndet metasandstein og leirskifer i veksling. Veglinjen går for en stor del langs grensen mellom disse bergartene, og derfor er det ikke klart hva som forekommer hvor. På den nordligste delen av alt. 7 kan det bli høye fjellskjæringer i fjellåsene rundt det planlagte Åsenkrysset, opptil 2-25 m høye. Bergartene er der tynnbåndet metasandstein og leirskifer i veksling og mindre områder med tykkbåndet metasandstein med tynne lag av leirskifer Ingeniørgeologiske vurderinger for Alternativ Vurderinger knyttet Vangtunnelen Foreløpige resultater fra boringer utført ca. 5 m øst for vegtraseen viser store dybder til fjell rundt sørpåhugget. Forskjæringen blir meget dyp og vil kreve avstivning som spuntvegger i leira. Grunnboringer indikerer fjelldybde på over 2 m rett foran det planlagte påhugget. Det ser likevel ut som at påhugg kan tas i profil 2.8 med hensyn på fjelloverdekning, men dette må sjekkes nærmere med flere grunnboringer hvis alternativ 8 blir valgt. Nordpåhugget vil ikke ha like krevende forhold som sørpåhugget, men det er likevel løsmasser der som kan påvirke plassering av selve påhugget ifølge foreløpige boreresultater. Dette må sjekkes nærmere med flere grunnboringer. Søkket/svakhetssonen som ble omdiskutert under alt. 7 og befinnes rett vest for nordpåhugget vil sannsynligvis ikke påvirke alt. 8, men dette må verifiseres i videre faser. Tunnelen har gunstig retning mot hovedretning for svakhetssoner og foliasjon. Ved sørpåhugg er evt. sprekker med strøk på 225 ikke gunstige, men etter påhugg svinger tunnelen rett mot nord som må betraktes som en gunstig retning. Ved nordpåhugg er det imidlertid målt sprekkesett som er nær parallelle med tunnelen, noe som ikke er gunstig og kan øke sikringsmengden. Der er det også målt ganske flatt-liggende sprekkesett som kan gi problemer i tunnelhengen. Noen renner med større dybder til fjell går mellom åsene i Åsen med øst-vestlige retninger, men om disse gjenspeiler svakhetssoner i berggrunnen er uklart. Vangtunnelen i alt. 8 går under Fossingelva i Åsen ved profil ca , i en forsenkning i landskapet. Om denne forsenkningen knyttes til en svakhetssone er uklart, men elveløpet er veldig svingete og ikke bundet til en spesiell svakhetssone utenom evt. korte strekninger. Ifølge foreløpige boreresultater er tunnelens fjelloverdekning kun ca. 1 m i lavbrekket ved kryssing under elva. Enda mindre lokal S 3 av 41 Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert.

35 DOCUMENT NR.: MV REVISJON: 2 PROSJEKT: fjelloverdekning mellom borepunkter er ikke usannsynlig og må forventes. Hvis dette alternativet blir valgt må dette sjekkes nærmere med boringer, evt. også med refraksjonsseismikk eller resistivitetsmålinger. For å unngå evt. vannlekkasjer og drenering i tunnelen fra elva må det påregnes forinjeksjon ved tunneldriften basert på sonderboringer med vanntapsmålinger foran stuff. Tetthetskrav må defineres i senere planfaser, og det samme gjelder for krav til forurensning av elva fra injiseringen, men dette vil evt. kunne bli utført med mikrosementsinjisering og uten kjemisk injisering. For å ivareta stabiliteten blir det sannsynligvis nødvendig å drive tunnelen med korte salver og sette inn forbolter på en 3 m lang strekning eller mer, i tillegg til evt. tung permanent sikring som sprøytebetongbuer og i verste fall betonghvelv. Forinjeksjon som tetting kan også bli aktuelt i flere partier langs tunnelen pga. finkornete løsmasser over tunnelen som ligger relativt grunnt hele veien. Dette for å hindre senkning av grunnvann og poretrykk. Omfanget er også avhengig av løsmassemektighet og -type, samt grunnvannsnivå. En annen forsenkning i fjelloverflaten ble påvist med grunnboringer ØSØ for gården Vang, rundt profil 2.75, hvor et borehull viser ca. 22 m dybde til fjell. Dette gir bergoverdekning på ca. 12 m. Muligheten for eventuelle partier med mindre bergoverdekning må undersøkes nærmere. Om det ligger en svakhetssone i berggrunnen under løsmassene bør også undersøkes med refraksjonsseismikk. Dersom det viser seg at bergoverflaten går under planlagt tunnelnivå må tunnelgeometrien endres, sannsynligvis fører dette til at tunnelen må forlenges, for eksempel i en stor bue mot øst, men påhuggene kan sannsynligvis likevel beholdes. Det kan bli aktuelt å sette krav til begrensning på rystelser ved tunneldrift i nærheten av enkelte bygninger, slik at skade unngås, iht. NS :212+A1:213, Vibrasjoner og støt. Sprengninger må utføres forsiktig og med begrenset sprengstoffmengder per salve ifølge godt definert metodikk. Bergmassens kvalitet rett øst for søkk ved nordpåhugg er antatt til bergmasseklasse D, mens 5 m mot vest er den antatt til bergmasseklasse C. Ved nordpåhugg ble den anslått til klasse C. For hele Vangtunnelen (alt. 8) er bergmasseklasse anslått til C (Q=4-1) for ca. 4-5 % av lengden (sikringsklasse II), til klasse D (Q=1-4) for ca % (sikringsklasse III), klasse E for ca % (sikringsklasse IV). Klasse F kan evt. forekomme i -5 % (sikringsklasse V) Vurderinger knyttet veg i dagen De første ca. 4 km av veglinjen på alternativ 8 går nær parallelt med både den regionale foliasjonen og den regionale tektoniske strukturen, og dette vil kunne skape problemer med stabilitet i bergskjæringer, noe som krever ekstra sikring (fjellbolting). Skredvirksomhet med steinsprang i fjellsiden ovenfor på denne delen kan også skape problemer og må tas hensyn til i videre faser av prosjektet. Skredsikring kan bli aktuelt på noen strekninger. Mektige løsmasser i skjæringer i noen områder mellom profil ca. 16. og 17., samt , kan kreve spesielle tiltak eller avstivninger som spuntvegger. Det samme gjelder for den store løsmasseskjæringen foran Vangtunnelen. Høye skjæringer rundt Åsenkrysset vil kreve god utforming av fjellskjæring, som kan være plasskrevende, og en god del bergsikring Anvendbarhet av sprengstein Bergarter som fyllitt og leirskifer som sprenges i Vangtunnelen og skjæringer på alternativ 8 er generelt ikke gunstige til vegbyggingsformål. Sprengstein av slike bergarter kan benyttes i fyllinger og byggeråstoff hvor det ikke stilles krav til de mekaniske egenskapene. Disse bergartene er relativt svake med lav trykkfasthet, og de gir flisige og flakige korn som ikke er egnet til forsterkningslag, bærelag, vegdekke eller betong. Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert. S 31 av 41

36 DOCUMENT NUMBER: MV REVISION NUMBER: 2 PROJECT NUMBER: Det samme kan også gjelde for tynnbåndet metasandstein, men dette må undersøkes nærmere ettersom metasandstein kan ha varierende egenskaper og evt. tykkbåndet metasandstein kan ha egenskaper som er egnet for veibyggingsformål. Metakalkstein som kan forekomme på korte strekninger kan eventuelt være egnet til fyllmasse, forsterkningslag, bærelag, eller som tilslag i betong. For å avgjøre dette må videre undersøkelser utføres i laboratorium. Det samme gjelder for Stokkvolakonglomerat som kan forekomme i betydelige mengder fra sprengte fjellskjæringer. Denne bergarten er beskrevet under alternativ 1. Det må forventes at svake og skifrige bergarter, som fyllitt og leirskifer, som blir sprengt på alternativ 8 vil gi en betydelig finstoffproduksjon ved evt. bearbeiding i et sorterings- og knuseverk. Som nevnt er en god del av området kun oppgitt på berggrunnskart (NGU, 214a) som løsmasser hvor informasjon om bergarter mangler. Disse områdene er likevel antatt med de samme bergartene som beskrevet ovenfor. 4.9 Alternativ 9 Delstrekning A-B Alternativ 9 begynner som alternativ 3 ved Kvithammar og går fra eksisterende E6 i nordlig retning mot Forbordsfjellet, hvor vegen krysser Vollselva og jernbanelinja på ei bru før den går inn i en lengre versjon av Forbordstunnelen. Tunnelpåhugget er her litt lenger mot øst og hele tunneltraseen ligger også omtrent 1 km lenger til øst under Forbordsfjellet, før den går sammen med den siste delen av Vuddudaltunnelen i alternativ 4, med det samme nordre påhugg. Fra dette går traseen sammen med alternativ 4 som veg i dagen på delstrekning B. Alternativ 9 har totallengde på drøyt 9 km og går hovedsakelig i tunnel (se kart i Bilag A) Forbordstunnelen (alt 9) For alternativ 9 er Forbordstunnelen planlagt 7.63 m lang, fra 1.4 til 9.3, under Forbordsfjellet. Foran tunnelen blir det mektig løsmasseskjæring/bergskjæring. Forholdene ved søndre påhugg er tilsvarende som alternativ 3 av Forbordstunnelen (se avsnitt 4.3.1), men med en litt annen retning på veglinjen mot fjellsiden og litt mindre skjæring. Se under alternativ 4 for forhold ved og etter nordre påhugg av denne tunnelen. Bergarter i traseen for Forbordstunnelen er hovedsakelig grønnstein og grønnskifer. Ved sørpåhugget kan det være tynnbåndet metasandstein og leirskifer eller fyllitt i veksling som går over til tynnlaminert fyllitt eller leirskifer med tynne lag av metasandstein (gråvakke). Muligens kan tunnelen treffe på en tynn stripe med metakalkstein før overgangen til grønnstein/grønnskifer mellom profil 1.5 og 2.. I Forbordsfjellet forekommer det smale områder i dagen med andre bergarter som metadioritt, metotonalitt, keratofyr og keratofyr-agglomerat, men det er uklart om disse påtreffes i tunnelen. Den nordligste delen av tunnelen, samt nordpåhugg, vil treffe Stokkvolakonglomerat, jfr. Vuddudaltunnelen på alternativ 4. Denne bergarten er beskrevet under alternativ 1. Hovedretning av svakhetssoner i området er ut i fra landskap og flyfotoer funnet til N6-8 Ø, se Figur 6. Det er noen markante linjer i landskapet i Forbordsfjellet over tunnelen. Tunnelen har retning ca. N2 Ø. Bergoverdekningen er opptil ca. 48 m på det meste, rundt profil ca. 4.. Alt. 9 av Forbordstunnelen krysser under Langsteindalen, som er en forkastningssone, rett før profil 7.. Overdekningen ved denne kryssingen er kun ca. 17 m. Før denne kryssingen er overdekningen noen hundre meter, men deretter blir den mindre, ca. 5-1 m. Som beskrevet tidligere, for alt. 3 av Forbordstunnelen, er det fjellblotning i leirskifer av dårlig kvalitet (forvitring, skifrighet og oppsprekking) i en liten vegskjæring ca. 5 m sørvest for sørpåhugget, men likevel forekommer moderat sterkt berg (se Figur 8). Følgende tre sprekkesett ble målt: /3-4 (foliasjon), 2. 4 /85-9, 3. 8 /8-9. S 32 av 41 Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert.

37 DOCUMENT NR.: MV REVISJON: 2 PROSJEKT: Fjellblotninger av grønnstein ble observert i vegskjæringer langs elva i Langsteindalen i området hvor tunnelen krysser dalen. Dette berget er ganske hardt og sterkt og fremstår som solid, men det har 3-4 markante sprekkesett (se Figur 15). Følgende tre sprekkesett ble målt: /6-7, /8, /5-6. Ifølge berggrunnskart skulle det også være en ca. 1.5 km lang stripe med keratofyr eller keratofyr-agglomerat i dette området, med retning i dagen som ikke faller sammen med Langsteindalen. Løsmasser inn mot søndre påhugg av Forbordstunnelen er tykke havavsetninger med kvikkleire. Dette går mer mot tynnere hav- og strandavsetninger rundt påhuggsområdet og til forvitringsmateriale lenger opp i fjellsiden over påhugget. Dette er jordbruksområde med skog oppe i fjellsiden. På begge sider der traseen krysser Langsteindalen og etter nordpåhugg er det kun usammenhengende eller tynt dekke av morenemateriale med skogsvegetasjon over berggrunnen. Figur 15: Blotning med grønnstein i området hvor Forbordstunnelen på alt. 9 krysser under Langsteindalen Ingeniørgeologiske vurderinger for Alternativ Vurderinger knyttet Forbordstunnelen Mesteparten av Forbordstunnelen ser ikke ut for å ligge parallelt med de største svakhetssonene i området, noe som er gunstig, men der tunnelen mot slutten faller sammen med Vuddudaltunnelen (alt. 4) blir dette forholdet ugunstig. Det er noen markante, og evt. store, svakhetssoner som kan forventes i tunnelen, men dette må undersøkes nærmere. Tunnelen kan ligge noenlunde parallelt med enkelte av de registrerte sprekkesettene, dvs. et sett ved sørpåhugg og to sett i Langsteindalen. I tillegg er det 2-3 relativt ugunstige sprekkesett målt ved Vuddudaltunnelen, se under alternativ 4. Dette kan føre til økt sikringsbehov. Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert. S 33 av 41

38 DOCUMENT NUMBER: MV REVISION NUMBER: 2 PROJECT NUMBER: Ingen sprekkesett målt under observasjoner i Langsteindalen har den samme orientering som forkastningssonen, men disse fjellblotningene er lokalisert i nordsiden av dalen, ovenfor elveleiet, og er dermed utenom selve svakhetssonen med den dårligste bergmassen. Overdekningen i svakhetssonen ved krysningspunktet under Langsteindalen er kun ca. 17 m. Løsmassetykkelse antas liten i elvebunnen, idet elva faller ganske mye nedover Langsteindalen, slik at bergoverdekning på ca. 15 m kan sannsynligvis antas. Dette er likevel lite, spesielt ved kryssing av svakhetssone og elv. For å ivareta stabiliteten blir det sannsynligvis nødvendig å drive tunnelen med korte salver og sette inn forbolter på en strekning på 3 m eller mer, i tillegg til evt. tung permanent sikring som sprøytebetongbuer og i verste fall betonghvelv. For å unngå evt. vannlekkasjer og drenering til tunnelen fra elva må det påregnes forinjeksjon ved tunneldriften basert på sonderboringer og vanntapsmålinger foran stuff. Tetthetskrav må defineres i senere planfaser, og det samme gjelder for krav til forurensning av elva fra injiseringen, men dette vil evt. kunne bli utført med mikrosementsinjisering og uten kjemisk injisering. Sør for Forbordstunnelen er mektige leirmasser, bl.a. kvikkleire, og forholdene ved det søndre påhuggsområdet blir tilsvarende det som er beskrevet for alt.3, se avsnitt Det er også registrert skredvirksomhet i løsmasser i dette området. Dette tyder på at løsmassene rundt det søndre påhugget er ustabile, og graving/sprenging må derfor skje forsiktig. Det blir nødvendig å grave skjæringen med spuntavstivning. Hvis alternativ 9 blir valgt må det uføres flere grunnboringer og undersøkelser i påhuggsområdet. Det er godt mulig at tunnelpåhugg kan starte litt tidligere i vegtraseen, noe som vil redusere forskjæringen og sikringsarbeide knyttet dette, men det må forutsettes minimum 5 m bergoverdekning ved påhugg. Utenom kryssing av Langsteindalen er overdekningsforhold for tunnelen gunstige. Vannlekkasje kan forventes fra sprekker og evt. svakhetssoner, men størrelse av dette er ukjent. Kvaliteten av bergmassen langs Forbordstunnelen er ganske ukjent, men den antas å være grønnstein og grønnskifer på i mesteparten av tunneltraseen. De første ca. 5 m meterne utgjør evt. den dårligste delen pga. skifrige bergarter, og det vil forekomme partier med svakhetssoner, men størrelse og hyppighet av dette er ukjent. Fordeling av bergmasseklasser antas tilsvarende som for Forbordstunnelen i alt. 3. En andel på 4-45 % av tunnelen er anslått til bergmasseklasse C (sikringsklasse II), 35-4 % er anslått til bergmasseklasse D (sikringsklasse III), 1-15 % er anslått til bergmasseklasse E (sikringsklasse IV) og 5-1 % er anslått til bergmasseklasse F (sikringsklasse V). Søndre påhugg kan forventes å ha dårlig bergkvalitet, noe som vil kreve ekstra sikring. Det anbefales minimum 1 m berg mellom tunnelløpene, selv om dette vil kreve større forskjæring. Kryssing av svakhetssonen i Langsteindalen forventes i dårlig bergmassekvalitet. Nordre påhugg kan forventes å komme i bedre fjell Anvendbarhet av sprengstein De første ca. 5 m av tunnelen på sørsiden forventes å bli sprengt i fjell av fyllitt og leirskifer som kun kan benyttes i fyllinger og som byggeråstoff hvor det ikke stilles krav til de mekaniske egenskapene, se avsnitt Hoveddelen av sprengstein er forventet å være grønnstein og grønnskifer. Slike bergarter kan være egnet til byggeråstoff, men den er ikke spesielt sterk, og den kan ha foliasjon og skifrighet som vil kunne gi flisige og flakige korn ved nedknusing. Sprengstein kan derfor sannsynligvis ikke benyttes til vegdekke, men om den kan benyttes i forsterkningslag, bærelag eller betong må kontrolleres med videre undersøkelser og laboratorietester. Konglomeratet som kan forventes å bli påtruffet i den siste ca. 1 km, kan eventuelt være egnet til fyllmasse, forsterkningslag, bærelag, eller som tilslag i betong. Dette er avhengig av flere egenskaper, S 34 av 41 Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert.

39 DOCUMENT NR.: MV REVISJON: 2 PROSJEKT: som opprinnelse og andel av boller, samt sammensetning og andel av matriksen, med hensyn på bergarter og mineralsammensetning. Stokkvolakonglomerat er beskrevet som grønt, dårlig sortert konglomerat med boller (ofte kantede) av rød jaspis og grønnstein, med matriks av grågrønn leiraktig sandstein med grovere partier, og mer leiraktig oppover (NGU, 214a). For å vurdere om bergarten er egnet til vegbyggingsformål eller som tilslag i betong, må videre undersøkelser utføres i laboratorium. 4.1 Alternativ 1 Delstrekning A Alternativ 1 begynner ved Kvithammar, men tar umiddelbart av fra eksisterende E6 og veglinjen går nordover mot Holthaugen, som den går under i en tunnel, Hollantunnelen. Videre går veglinjen øst for Skatval kirke, men nord for kirka blir dette alternativet omtrent likt med alternativ 2 og går inn i Tjurrumyrtunnelen i en liknende trase. Alternativ 1 har totallengde på knapt 5,6 km, hvorav mer enn halvparten tilhører Tjurrumyrtunnelen (se kart i Bilag A) Hollantunnelen Hollantunnelen er planlagt 48 m lang, fra profil 1.52 til 2. på alt. 1. Veglinjen går fra Vollselvbrua til en mektig fylling før forskjæring inn mot søndre tunnelpåhugg. Veglinja kommer også inn i sideskråning til høyre før påhugget, og denne forskjæringen forventes over 1 m lang i mektige løsmasser som ifølge løsmassekart består av tykke havavsetninger (NGU, 214b). Hvordan tykkelsen av løsmasser er oppe i lia rundt påhugget er uklart. Ved nordre påhugg er forholdene tilsvarende med tykke havavsetninger, men uansett er det ukjent dybde til bergoverflaten. Det vil bli en stor forskjæring av tilsvarende lengde som deretter følges av strekning med store fyllinger. Området er benyttet for landbruk. Det er en del usikkerhet vedrørende bergarter som forventes i Hollantunnelen og området er for en stor del kun oppgitt på berggrunnskart (NGU, 214a) som løsmasser av morene, grus, sand, leir osv. Årsaken til det er oppgitt slik er at informasjon om bergarter mangler under områdets tykke havavsetninger. I haugen som Hollantunnelen går igjennom angir berggrunnskart tynnlaminert leirskifer eller fyllitt med noen tynne lag av metasandstein eller metasiltstein. Andre bergarter er også kartlagt i området, den viktigste er polymikt konglomerat (Hoplakonglomerat) som finnes nord for tunnelen i vekslende lagdeling med tynnbåndet metasandstein som også veksler med leirskifer eller fyllitt. Ut i fra landskapet og studie av flyfoto av Forbordsfjellet, som ligger nord for denne tunnelen, er hovedretning av markante svakhetssoner funnet å være N6-8 Ø, mens tunnelen har retning ca. N31-32 Ø. Den sørligste av disse svakhetssonene i Forbordsfjellet, som er markert på Figur 6, har retning mot den korte Hollantunnelen, men det er ikke funnet noen spesielle svakhetssoner i området rundt denne tunneltraseen. Fjellblotning i liten vegskjæring ca. 5 m øst for sørpåhugget av Hollantunnelen, ble observert i leirskifer av dårlig kvalitet (forvitring, skifrighet og oppsprekking), men likevel finnes moderat sterk bergmasse. Denne ble også beskrevet for Forbordstunnelen, under alternativ 3. Følgende tre sprekkesett ble målt: /3-4 (foliasjon), 2. 4 /85-9, 3. 8 /8-9. Fjellblotninger rundt Skatval og Skatval kirke ble også observert i konglomerat av middels kvalitet, ca. 5 m nordvest for nordre påhugg av Hollantunnelen (se Figur 16). Foliasjon ble målt til 21 /55 og bergmassen antas å ha 3 sprekkesett som ikke ble målt Tjurrumyrtunnelen (alt 1) og veg i dagen mellom tunnelene For alternativ 1 er Tjurrumyrtunnelen planlagt 3.29 m lang, fra profil 3.6 til Den har søndre påhugg ca. 1 m nordøst for den som tilhører alt. 2, men alle forhold forventes likevel stort sett de samme. Se beskrivelse og vurderinger under alternativ 2, kapittel 4.2. Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert. S 35 av 41

40 DOCUMENT NUMBER: MV REVISION NUMBER: 2 PROJECT NUMBER: For veg i dagen mellom Hollantunnelen og Tjurrumyrtunnelen så er landskapet kupert og vil føre til veksling mellom store fyllinger og store løsmasseskjæringer. Forskjæringen til Hollantunnelen følges av en ca. 3 m fylling i en dal, som igjen følges av en 8-9 m lang løsmasseskjæring. Type løsmasser frem til første del av den lange skjæringen er tykke hav- og fjordavsetninger, som så tynnes ut og går over til marine strandavsetninger nærmere søndre påhugg for Tjurrumyrtunnelen. Figur 16: Blotning med polymikt konglomerat, ca. 5 m nordvest for nordpåhugg av Hollantunnelen på alt. 1. Det er uklart om tunnelen vil treffe slik fjell Ingeniørgeologiske vurderinger for Alternativ Vurderinger knyttet Hollantunnelen Før det blir utført grunnboringer i begge påhuggsområdene for å undersøke mektighet av løsmasser er det uklart om påhugg kan plasseres som planlagt. Slike boringer er nødvendig å utføre i videre faser hvis alternativ blir valgt. Store forskjæringer kan uansett forventes på begge sider av tunnelen, noe som sannsynligvis vil kreve spuntvegger og evt. andre tiltak. Kvikkleire kan forventes på begge sider, og dette krever ekstra forsiktige jord- og sprengningsarbeider. Hollantunnelen, samt dens forskjæringer i berg har gunstig retning i forhold til hovedretning av svakhetssoner samt målt retning av foliasjon og sprekker i området. Om en stor svakhetssone som ses i Forbordsfjellet vil skjære inn i haugen som Hollantunnelen går i gjennom er uklart, og må undersøkes nærmere, men slike soner befinner seg mer sannsynligvis i landskapets forsenkninger hvor bergmassen er skjult med tykke havavsetninger. Overdekningsforhold langs tunnelen må også undersøkes, sannsynligvis med boringer, men det er ikke forventet store dybder til fjell i selve haugen. Bergoverdekning på ca m kan derfor forventes S 36 av 41 Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert.

41 DOCUMENT NR.: MV REVISJON: 2 PROSJEKT: langs den største delen av tunnelen. Det forventes vannlekkasje, men lokale forhold tilsier at vannmengder av stor betydning er lite sannsynlig. Hvis bygninger ved Hollan som befinner seg over tunnelen er fundamentert på finkornete løsmasser av betydning, må det evt. stilles krav til tetthet i tunnelen ved tunneldrift. Dette for å redusere potensialet for senking av grunnvann og poretrykk. I tilfelle forholdene er som beskrevet ovenfor må tunnelen forinjiseres. Det må settes krav til begrensning av rystelser ved tunneldrift under Hollangårdene, slik at skade unngås, iht. NS :212+A1:213, Vibrasjoner og støt. Sprengninger må utføres forsiktig og med begrenset sprengstoffmengder per salve ifølge godt definert metodikk. Det er stor usikkerhet knyttet bergmassekvalitet for Hollantunnelen, men ut i fra de bergarter som kan forventes og observerte blotninger i nærliggende områder er bergmassekvalitet anslått som følger. Bergmasseklasse er anslått til C (Q=4-1) for ca % av lengden (sikringsklasse II), til klasse D (Q=1-4) for ca % (sikringsklasse III) og klasse E for ca. -1 % (sikringsklasse IV). Det anbefales minimum 1 m fjell mellom tunnelløpene Vurderinger knyttet veg i dagen mellom Hollantunnelen og Tjurrumyrtunnelen De geometriske forhold er veldig vanskelige for veg i dagen mellom de to tunnelene på grunn av det kuperte landskapet. Dette vil gi store geotekniske utfordringer i de bløte løsmassene som kan inneholde kvikkleire. Avstivninger med spuntvegg og evt. andre tiltak kan være aktuelle på strekninger Anvendbarhet av sprengstein Den størstedelen av Hollantunnelen, samt de første ca. 5 m av Tjurrumyrtunnelen, forventes å bli sprengt i fyllitt og leirskifer som kun kan benyttes i fyllinger og byggeråstoff hvor det ikke stilles krav til de mekaniske egenskapene, se avsnitt Sprengstein fra Tjurrumyrtunnelen er hovedsakelig forventet å være grønnstein og grønnskifer. Slike bergarter kan være egnet til byggeråstoff, men den er ikke veldig sterk og den kan ha foliasjon og skifrighet som vil kunne gi flisige og flakige korn ved nedknusing. Sprengstein kan derfor sannsynligvis ikke benyttes i vegdekke, men om den kan benyttes i forsterkningslag, bærelag eller betong må kontrolleres med videre undersøkelser og laboratorietester. Evt. påtrufne lag med konglomerat, metasandstein, metasiltstein, eller andre bergarter kan evt. benyttes, avhengig av resultater fra laboratorieundersøkelser. Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert. S 37 av 41

42 DOCUMENT NUMBER: MV REVISION NUMBER: 2 PROJECT NUMBER: Geoteknisk prosjektklasse NS-EN :24+NA:28 (Eurocode 7 Geoteknisk prosjektering) stiller krav til prosjektering ut fra tre ulike geotekniske kategorier. Valg av kategori gjøres ut fra standardens punkt 2.1 Krav til prosjektering. I utgangspunktet ligger alle tunnelprosjekter i geoteknisk kategori 3, men dette betyr ikke at alle aspekter ved tunnelprosjektene skal ligge i geoteknisk kategori 3. Det er også mulig å variere kategorien innenfor ulike deler av prosjektet og i ulike planfaser av prosjektet. Der forundersøkelser viser godt og forutsigbart berg kan det i tillegg være aktuelt å benytte geoteknisk kategori 2 for tunneler, men dette anses ikke aktuelt på denne planfasen ettersom grundige nok forundersøkelser ikke foreligger ennå. Siden omfattende undersøkelser utføres i reguleringsplan/videre faser, beholder prosjektet geoteknisk kategori 3 gjennom denne planfasen for alle tunneler. Ifølge Håndbok N2 Vegbygging skal bergskjæringer med høyde > 1 m over vegbane klassifiseres i geoteknisk kategori 3. I dette prosjektet forekommer fjellskjæringer over 1 meter for alle alternativer. Det er dessuten stedvis ustabilt fjell, skredvirksomhet og rasfare for flere av alternativene. Med hensyn på bergskjæringer kunne enkelte deler av prosjektet, innenfor hvert alternativ, ha vært satt i en lavere klasse, men dette anses som upraktisk og derfor settes hele prosjektet til Geoteknisk kategori 3 når det gjelder bergskjæringer. For veg i dagen er det utført grunnundersøkelser i deler av planområdet som gir oversikt over grunnforholdene. Disse viser kvikkleire på flere områder langs strekningen. Prosjektet som helhet faller derfor innen for geoteknisk kategori 3. NS-EN 199:22+NA:28 (Eurocode - Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner) definerer videre konstruksjonens plassering med hensyn til konsekvensklasse og pålitelighetsklasse (CC/CR). Dette prosjektet plasseres i pålitelighetsklasse 3. Geoteknisk kategori 3 og pålitelighetsklasse 3 gir krav om kontrollklasse U (utvidet), dvs. for prosjektering gjelder dermed at det utføres grunnleggende kontroll, kollega kontroll og i tillegg utvidet kontroll. Dette vil være nødvendig for videre detaljplanfaser med større krav til detaljering på enkelte deler av strekningen. Normalkontroll er midlertidig valgt for denne planfasen med KU og KDP. For kontrollklasse N (normal), gjelder imidlertid at det utføres grunnleggende kontroll ( egenkontroll ) og i tillegg kollegakontroll. Ifølge Håndbok N5 - Vegtunneler skal geoteknisk prosjektklasse settes i henhold til NS348. Denne standarden er nå trukket tilbake, men den angir kontrollnivå i forhold til skadekonsekvens og vanskelighetsgrad for bergteknisk prosjektering og kontroll. I henhold til Statens Vegvesens NArundskriv 27/3 vil alle tunneler komme i klasse 3 på grunn av faren for ulykker under driving. I følge NA rundskriv 29/11 skal all planlegging, prosjektering og bygging av skjæringer med mer enn 1 m høyde i utgangspunktet plasseres i prosjektklasse 3. Geoteknisk prosjektklasse samsvarer med geoteknisk kategori. Det gjøres oppmerksom på at kategorier og klassifisering kan justeres videre i prosjektet på bakgrunn av nye grunnundersøkelser og andre løsninger. S 38 av 41 Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert.

43 DOCUMENT NR.: MV REVISJON: 2 PROSJEKT: Videre undersøkelser I vurderinger for de ti alternativene under kapittel 4 er det nevnt en del supplerende forundersøkelser som må utføres i videre planfaser. Dette er blant annet grunnboringer, samt evt. refraksjonsseismikk og resistivitetsmålinger, for å undersøke mektighet, type og egenskaper av løsmasser over berg. Boringene må bestå av totalsonderinger og fjellkontrollboringer, og dette er hovedsakelig aktuelt i påhuggsområder hvor bergoverdekningen er beskjeden for tunneler og hvor grunnforhold kan forventes vanskelige for løsmasseskjæringer. Optimalisert plassering av påhugg og evt. justering av veglinjer må baseres på dette. Når det er foretatt valg av alternativ, må det utføres mer detaljerte ingeniørgeologiske befaringer og kartlegging langs de planlagte tunneltraseene og i områder for planlagte høye bergskjæringer. Parallelt med dette må det også foretas mer grundige studier av flyfotoer. Det må også utføres mer grundige analyser av skredtype som kan forekomme i områder som er registrert som aktsomhetsområder for skred/steinsprang når de valgte vegalternativene foreligger. Det mangler f.eks. mer informasjon på snøskred, og type rasfare bør defineres mer nøyaktig. For alternativ(er) blir valgt kan det bli aktuelt å utføre refraksjonsseismiske analyser langs tunneler som ikke ligger dypt i berggrunnen for å kartlegge eventuelle svakhetssoner. Det kan også bli behov for å utføre kjerneboringer langs enkelte av de aktuelle tunneltraseene, for å kartlegge bergarter og bergtekniske egenskaper mer i detalj. Behov og planlegging av dette er avhengig av hvilke alternativer som blir valgt. Det er ikke tatt prøver for å teste mekaniske egenskaper av bergartene i området for vurdering av anvendbarhet til vegbyggingsformål. Vurderingene i kapittel 4 baserer seg kun på visuelle observasjoner, og kartleggingsinformasjon må tas nærmere opp i videre faser av prosjektet. Det påpekes at variasjonen i egenskaper og kvalitet kan være stor innenfor en og samme bergartstypen, og det er derfor viktig å utrede et grundig undersøkelsesprogram når det foreligger hvilket alternativ som blir valgt. Steinmaterialets anvendbarhet må fastlegges ved prøvetaking og undersøkelser som beskrevet i Håndbok R21 Laboratorieundersøkelser og Håndbok R211 Feltundersøkelser, samt ved tolkning av analyseresultater. Det er på dette stadiet generelt stor usikkerhet knyttet til grunnvann og grunnvannslekkasjer, samt behov for injeksjon og krav til tetting. I videre planfaser må det derfor utføres undersøkelser som gir nærmere svar på dette, uansett hvilken alternativ som blir valgt. Behovet for slike undersøkelser er avhengig av type og mektighet av løsmassene over tunnelen og hvor dypt i berggrunnen tunnelen ligger. Dybden til det naturlige grunnvannsspeilet i forhold til tunnelen er av stor betydning for tunneler som ligger grunt. Overflatevann, elver og bekker over tunneltraseene må også kartlegges nærmere, men dette varierer mye mellom alternativene. De aller fleste bergarter som kan forventes for alle de 1 alternativene er i intakt form tilnærmet impermeable. Føringsveier for grunnvann er generelt avgrenset til kanaler eller plan langs diskontinuiteter, og mengden av grunnvann vil dermed i stor grad avhenge av oppsprekkingsgraden i bergmassen. Utenom evt. i dagsonen er konduktiviteten i disse bergartene gjennomgående liten og vanntransport i bergmassen vil begrenses til kanaler langs sprekkene som kan være uregelmessige og separate. Dette gjør at vannlekkasjer forekommer i enkelte punkter. Selv om økt oppsprekking som regel indikerer høyrere permeabilitet, er dette også svært avhengig av alterasjon og forvitring av bergmassen. Mineralutfelling og leire kan gjøre sprekkene helt eller delvis vanntette. Mektighet på dagfjellsonen kan variere, blant annet med bergartstype og topografiske forhold, men lekkasjer kan forventes i denne sonen ved tunnelpåhuggene. Ellers vil vannlekkasjer hovedsakelig være knyttet til sprekke- og svakhetssoner samt der hvor fjelloverdekningen er liten ved kryssing under Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert. S 39 av 41

44 DOCUMENT NUMBER: MV REVISION NUMBER: 2 PROJECT NUMBER: elver/bekker. Under tunneldriving vil det bli nødvendig med sonderboringer foran stuff i nærheten av forventede svakhetssoner og andre vanskelige partier og forhold. Tetthetskrav og behov for forinjeksjon må som nevnt tidligere avklares nærmere i videre planfaser. Samtidig må det også utføres analyser av setningspotensialet i løsmasser i noen områder samt potensialer for andre skadelige miljøpåvirkninger på omgivelsene. Selv om det ikke faller direkte under videre undersøkelser så må krav til grenseverdier for vibrasjoner fra sprengningsarbeidene bestemmes i videre planfaser hvor det er bebyggelse, konstruksjoner eller andre følsomme omgivelser som kvikkleire, i henhold til NS :212+A1:213, Vibrasjoner og støt. Ved sprengningsarbeider oppstår det vibrasjoner i grunnen som kan føre til skade på bygninger og andre konstruksjoner, eller føre til ustabilitet innen sensitive grunnforhold, utenom å kunne virke ubehagelig på mennesker. Denne standardens forslag til grenseverdi må likevel ikke betraktes som noen garanti for at ikke skader på bygg og konstruksjoner vil oppstå så lenge grenseverdiene overholdes, men kun et kriterium med det formål å fastsette ansvarsforholdet mellom entreprenør og byggherre dersom skader på eiendom skulle oppstå som følge av vibrasjoner fra anleggsarbeid. Ifølge standarden skal omkringliggende bygninger og andre konstruksjoner som tenkes å bli påvirket av grunnarbeidet undersøkes før og etter arbeidet. Målinger må planlegges godt, og som vibrasjonsmål er toppverdi av svingehastighet og frekvens avgjørende for skaderisiko. Til slutt bør det også nevnes at flere muligheter for vegtraseer kan være aktuelle enn de omtalte ti alternativene. Det meste av dette har selvsagt allerede blitt gjennomgått i silingsfasene under planarbeidet med konsekvensutredning. En evt. mulig løsning med kombinasjon av alternativ 2 og 9 nevnes likevel her. Dvs. med start av Tjurrumyrtunnelen som fortsetter over til Forbordstunnelen og går til slutt over til Vuddudaltunnelen på enten alt. 4 eller alt. 5. En slik tunnel vil ha lengde på ca. 6,5-8 km, avhengig av om slutten blir valgt langs alt. 4 eller 5. S 4 av 41 Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert.

45 DOCUMENT NR.: MV REVISJON: 2 PROSJEKT: Referanser Dahl, R., Sveian, H. og Thoresen, M. K., 1997: Nord-Trøndelag og Fosen geologi og landskap. Norges geologiske undersøkelse (NGU), 53 s. Fosen, H., Pedersen, R-B., Bergh, S. og Andresen, A., 27: En fjellkjede blir til, i I.B. Randberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt (red.), Landet blir til Norges geologi. 1. utg. Trondheim: Norsk Geologisk Forening, 68 s Heim, M., 1993: Hovedtrekk av berggrunnen i deler av kartblad Leksvik (foreløpig berggrunnskart 1:5.), Rapport nr , Norges geologiske undersøkelse (NGU), 12 s. NGU, 214a: Berggrunnskart N5. Nasjonal berggrunnsdatabase og database for geologiske enheter i Norge (GENINO), fra NGU. NGU, 214b: Løsmassekart. Nasjonal løsmassedatabase fra NGU. Norsk bergmekanikkgruppe, 211: Veileder for bruk av Eurokode 7 til bergteknisk prosjektering, versjon 1, nov. 211, 31 s. Norsk Standard, 213: NS :212+A1:213. Vibrasjoner og støt - Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggs virksomhet, bergverk og trafikk. Del 1: Virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt fra sprengning på byggverk, inkludert tunneler og bergrom. Statens Vegvesen, 1994: E6 Vordal-Vedul - Alternativ 3. Profil Rapport for hovedplan. Oppdrag V-32A rapport nr. 4. Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Veglaboratoriet, , 2 s., samt vedlegg. Statens Vegvesen, 1996: E6 Vordal-Vedul alt. 3 Seismiske undersøkelser for tunnelalternativ gjennom Åsen. Oppdrag V-32A rapport nr. 7. Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Veglaboratoriet, , 3 s., samt vedlegg. Statens Vegvesen, 1997: Håndbok R211 Feltundersøkelser Retningslinjer. Statens Vegvesen, 25: Håndbok R21 Laboratorieundersøkelser Retningslinjer. Statens vegvesen, 27: Nye og utfyllende bestemmelser, prosedyrer og tiltak vedrørende planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av tunneler. NA-rundskriv 27/3. Statens vegvesen, 29. Utfyllende bestemmelser for planlegging, prosjektering, bygging og vedlikehold av høye vegskjæringer i berg. NA-rundskriv 29/11. Statens Vegvesen, 21: Håndbok N5 Vegtunneler Normal. Statens Vegvesen, 212: Notat. E6 Vuddudalen Åsen nord, blotningskartlegging og berggrunnskartlegging for trasevalg ny E6 med tunneler. Region midt Ressursavdelinga Berg og geoteknikkseksjonen, utarbeidet av Finn Sverre Karlsen, , 6 s. Statens Vegvesen, 214: Håndbok N2 Vegbygging Normal. Sveian, H. og Rokoengen, K., 1998: Løsmassegeologi i Verdalen Nord-Trøndelag: Israndtrinn, leirras og elveerosjon. Kompendium for fag 21561/63 Ingeniørgeologi løsmasser, videregående kurs. Feltundervisning våren Institutt for geologi og bergteknikk, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, NTNU, 734 Trondheim, 22 s. Vegdirektoratet, 23: Publikasjon nr. 11, Miljø- og samfunnstjenlige tunneler, Riktig omfang av undersøkelser for berganlegg. Teknologiavdelingen, okt. 23. Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert. S 41 av 41

46

47 DOCUMENT NR.: MV REVISJON: 2 PROSJEKT: Bilag A Kart som viser 1 vegalternativer mellom Kvithammar og Åsen Copyright 214 Mannvit. Alle rettigheter reservert. S A-1

48 Vegalternativer Kvithammar-Åsen 23 ÅSENKRYSSET 2222 Hammervatnet 22 ru lvb a 21 på g 6 lve E k a v er Lo u o br nelen (A ge Vangtun lt. 8) 2 in ss Fo n ele nn gtu Va n T RY DN ING E Fø lke tu 19.7 Alt SE Lokalveg på bru over E6 RY S 19 NK 6 t. Al nn Lokalveg på bru over E6 ele 2 n( 7) Undergang.8 Alt Lokalveg på bru over E6 17 g nin re k ls t De VUDDUDALKRYSSET (Alt. 6) a lsb ru da du Vu d C A B en VORDALKRYSSET (Alt. 8) g nin re k ls t De el g nin re k ls t De nn 4 lt. u lst B da C g nin re k ls t De Sandvikholman du 13 d Vu 12 Småskjera og Storholmen 9 13 Småskjera og Storholmen 16 Lokalveg under bru 5 t. Al ele 6 K rru m le 4 4 rds tu ju 4 T tu yr e nn n len 4 nne TILDRAKRYSSET 5 4 Forb o A 1 lt. 5 6 Al t Alt Delsrokvikatunnele n trek ning Del B stre knin ga n 7 tein nn gs ttu La n ole 9 lih Ma br u a St ein s tun håm ne m å len re n 7 LANGSTEINKRYSSET 1 8 de Un rga Alt. 1 L TU NN E MIL JØ 3 3 SKATVALKRYSSET ng 3 Alt rua 1 1 Volls b 1 TEGNFORKLARING Veg 1 Veg 2 Veg 3 Veg 4 Veg 5 Veg 6 Veg 7 Veg 8 Veg 9 Veg 1 Rampe Lokalveg tilhørende veg 1 Lokalveg tilhørende veg 1 og 2 Lokalveg tilhørende veg 2 Lokalveg tilhørende veg 3 Lokalveg tilhørende veg 6 Lokalveg tilhørende veg 7 Lokalveg tilhørende veg 8 Lokalveg tilhørende veg 1 Skille mellom delstrekninger Planavgrensing Jernbanealternativ Naturvernområde Kommunegrense Dato: :65