Kommunedelplan for klima og energi ( )

Transkript

1 Kommunedelplan for klima og energi ( ) Planprogram HØRINGSUTKAST Datert HØRINGSUTKAST

2 Innhold 1. Innledning 3 2. Formålet med planarbeidet 3 3. Rammer og føringer for planarbeidet Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Sentrale temaer og problemstillinger for planarbeidet Areal og transport Landbruk Energibruk i bygg Kommunale bygg Øvrige bygg Drift av kommunen som organisasjon Energiforsyning Utdanning og kunnskapsbygging Klimatilpasning Miljø Planprosessen Medvirkning Organisering Tidsplan Høringsutkast planprogram for kommunedelplan for klima og energi ( ). 2

3 1. Innledning Klimaendringene er en av de største utfordringene vi står overfor i dag. Den viktigste årsaken til menneskeskapte klimagassutslipp er bruken av fossile, ikkefornybare energikilder som kull, olje og gass. Det må betydelige utslippskutt til de nærmeste årene for å begrense global oppvarming. Verden må omstille seg til en grønnere økonomi og samtidig tilpasse seg endringene som eventuelt kommer. Vi ser samtidig at teknologi utvikles raskt, og at klimavennlige løsninger som elektriske biler og sol- og vindenergi stadig blir mer utbredt. Parisavtalen (2015), der de fleste av verdens nasjoner sendte inn mål i forkant av møtet, vitner også om holdningsendringer i verdenssamfunnet. Norge hadde i 2016 årlige utslipp på 53,4 millioner tonn CO 2 e 1. Det er olje- og gassutvinning (27,9 %), industri og bergverk (21,9 %), samt veitrafikk (18,5 %) som står for de største klimagassutslippene 2. Dersom man kun ser på de ikkekvotepliktige utslippene innenlands 3, er de største utslippene fra veitrafikk. Dette gjelder også for Akershus og Sørum kommune. For å bidra til nasjonale mål om utslippskutt vedtok Sørum kommune i 2011 en energi- og klimaplan, som ble revidert i Kommunestyret vedtok i «Planstrategi » umiddelbar igangsetting av ny revisjon. Kommunen har siden fått utarbeidet et klimaregnskap som et styringsverktøy. I følge plan- og bygningsloven 4-1 skal det utarbeides et planprogram i forbindelse med kommunedelplaner som kan ha vesentlig virkning på miljø og samfunn. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. Planprogrammet skal legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker samtidig som planarbeidet blir varslet. 2. Formålet med planarbeidet Kommunedelplanen for klima og energi skal bidra til at Sørum kommune reduserer utslipp av klimagasser og energibruk. Planen skal også bidra til å fremme overgang til mer bruk av energi fra fornybare kilder. Formålet med planarbeidet er å nå de nasjonale, regionale og lokale klimamålene. Det foreslås å endre navnet fra energi- og klimaplan til klima- og energiplan slik at klimabegrepet får mer tyngde. 1 CO 2-ekvivalent er en enhet som brukes i klimagassregnskap. Enheten tilsvarer den effekten en gitt mengde (som regel et tonn) CO 2 har på den globale oppvarminga over en gitt tidsperiode. De øvrige drivhusgassene har et sterkere oppvarmingspotensial (GWP-verdi) enn CO 2, og utslipp av disse gassene omregnes derfor til CO 2- ekvivalenter i henhold til deres GWP-verdier. 2 Kilde: SSB Tallene er foreløpige og skiller ikke mellom kvotepliktige og ikke kvotepliktige utslipp. 3 Ikke- kvotepliktige utslipp er kilder som ikke er dekket av kvotesystemet. Dette er i hovedsak utslipp fra transport, jordbruk, bygg og avfall, men også ikke-kvotepliktige utslipp fra industrien og petroleumsvirksomheten. Høringsutkast planprogram for kommunedelplan for klima og energi ( ). 3

4 Planen deles inn i en hoveddel og en handlingsdel, slik at handlingsdelen kan rulleres separat. Formålet med revideringen er å oppdatere mål, føringer og tiltak i handlingsdelen. Det skal settes et eget mål for utslippsreduksjon fra kommunens egen drift, som er mer ambisiøs enn målsetningen for kommunen samlet sett. Temaene for den eksisterende energi- og klimaplanen tas videre. I forbindelse med planarbeidet skal det utarbeides en oversikt over gjennomføring og status for handlingsdelen i gjeldende energi- og klimaplan. Fortsatt aktuelle tiltak tas med videre i planarbeidet. Revideringen skal også trekke inn begrepet sirkulær økonomi og beskrive hva det kan bety for Sørum, samt hvordan Sørum kommune kan arbeide med dette Det skal fokuseres mer på overvann og sammenhengen med klassisk miljøvern tas inn som eget tema. Høringsutkast planprogram for kommunedelplan for klima og energi ( ). 4

5 3. Rammer og føringer for planarbeidet 3.1 Nasjonale føringer Dokument Innhold Status Parisavtalen Overordnet mål om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader i forhold til 1990-nivået, og helst ikke mer enn 1,5 grader. Kyotoprotokollen St. meld 21 ( ) Klimaforliket Stortingsmelding 13 ( ) Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU Stortingsmelding 41 ( ) Klimastrategi for 2030 norsk omstilling i europeisk samarbeid Statlige retningslinjer for klima- og energiplanlegging Stortingsmelding 33 ( ) Nasjonal transportplan ( ) Stortingsmelding 39 ( ) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Stortingsmelding 25 (15-16) Kraft til endring NOU (2015:16) Overvann i byer og tettsteder Grønn konkurransekraft NOU (2015:15) Sett pris på miljøet Forskrift om forbud mot bruk av mineralolje fra 2020 St. Prop. 103 S ( ), Innst. 197 S ( ) Norge forplikter seg til å begrense sine utslipp i perioden til maks 1 prosent over utslippsnivået i Klimamål om reduksjon i klimagassutslipp med 30 % innen 2020 i forhold til 1990 og karbonnøytralitet innen Norge ville påta seg en betinget forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med Presenterer regjeringens strategi for oppfyllelse av klimaforpliktelsen fra Paris-avtalen. Legger vekt på at kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide planer med ambisiøse klimamål og at økonomiplanen tar høyde for tiltak for å nå målene. En plan for hvordan man de neste tolv årene skal arbeide for et transportsystem som fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. Landbrukets rolle knyttet til klimautfordringene er spesielt vurdert. Tar for seg forsyningssikkerhet. Mål for å forebygge skade på byggverk, helse og miljø, og å utnytte overvann som ressurs. Forslag til nasjonal strategi for hvordan redusere klimagassutslippene samtidig som Norge opprettholder høy verdiskapning og sysselsetting. Vurdering av hvordan et grønt skatteskift kan bidra til bedre utnyttelse av samfunnets ressurser. Gjelder fyringsolje og parafin til oppvarming av boliger, offentlige bygg og næringsbygg (yrkesbygg). Ny avtale om utfasing av HFK (kjølegasser) i Monterealprotokollen (endring av 2016). Vedtatt i Lagt frem i Lagt frem i Vedtatt i 2017 Samtykke i 2017 Høringsutkast planprogram for kommunedelplan for klima og energi ( ). 5

6 3.2 Regionale føringer Dokument Innhold Status Regional plan for klima og energi ( ) Skal føre til reduserte utslipp av klimagasser i Akershus, og på lang sikt føre til et klimagassnøytralt fylke. Tett dialog med kommunene, slik at den regionale og den kommunale planen blir godt samordna. Under revidering med forventet vedtak i 2018 Regional plan for areal og transport i Akershus Regional plan for innovasjon og nyskaping frem mot 2025 Regional plan for handel, senter og servicestruktur Regional plan for vannforvaltning i vannregionen Glomma ( ) Samferdselsplan for Akershus ( ) Strategi for tidlig innfasing av hydrogen-drivstoff i Oslo og Akershus ( ) Strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo ( ) (Fylkesmannen i Oslo og Akershus) Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Kollektivselskapet Ruters miljøstrategi ( ) Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle, og med lavest mulig behov for biltransport. Klimagassreduserende tiltak som utvikling og bruk av fornybar energi er en del av handlingsprogrammet for denne planen. Bygger opp under regional plan for areal og transport. Den skal bidra til å unngå en utvikling som fører til unødvendig by- og tettstedsspredning, til effektiv arealbruk og til miljøvennlige transportvalg. Skal sikre en helhetlig beskyttelse, god miljøtilstand og bærekraftig bruk av alle vannforekomster i Glomma vannregion. Arbeid for klimatilpasning og håndtering av overvann er relevant i denne sammenheng. Omhandler fylkesveger, kollektivtransport, TTtjenester, skoleskyss, drosjer og kollektivterminaler i Akershus. Til grunn for handlingsprogrammet ligger også Sykkelstrategi for Akershus fylkeskommune Har som mål at Oslo og Akershus skal være blant verdens ledende regioner for utprøving og tidlig bruk av hydrogen til transport, basert på fossilfri drivstoffproduksjon. Prioriterer tiltaksområdene trebruk, infrastruktur og skogproduksjon. Skal bidra til at flest mulig kan ta buss og bane, og særlig for innbyggere i spredtbygde områder med dårlig kollektivdekning. Strategien har blant annet mål om fossilfri drivstoffbruk innen Under revisjon Planprogram vedtatt i 2013 Vedtatt i 2014 Utarbeidet i 2016 Vedtatt 2014 Høringsutkast planprogram for kommunedelplan for klima og energi ( ). 6

7 3.3 Kommunale føringer Kommuneplan for Sørum I kapittelet om klima og energi beskrives det at klimahensyn legges til grunn for beslutninger på alle nivåer. Kommunene sitter på to sentrale virkemidler i arbeidet for å redusere klimagassutslippene: arealplanlegging generelt, og lokalisering av egne virksomheter og energibruk i egen bygningsmasse. Kommunen kan redusere utslippene i egen drift, gi føringer for samfunnsutviklingen, og stimulere andre til å kutte utslipp. I areal- og transportplanleggingen bidrar kommunene bl.a. ved å se lokalisering av boliger, arbeidsplasser og tjenester i sammenheng med kollektivtrafikktilbudet, som igjen påvirker energibruk og utslipp Kommunal planstrategi Ifølge kommunal planstrategi skal klima- og energiplanen revideres med planoppstart i 2016, forventet vedtak i 2017 og ansvar hos avdeling for Plan, næring og byggesak. Det har vært skifte av saksbehandler. Planprogrammet legger derfor opp til vedtak i Politisk vedtak Kommunestyret behandlet sak om oppstart av energi- og klimaplanen Kommunestyret fattet følgende vedtak: "Kommunedelplanen for energi og klima skal revideres. Revisjonen skal ta utgangspunkt i føringer gitt i vedtaket av gjeldende plan og i kommunens planstrategi. Revidert plan legges fram for kommunestyret til vedtak i Følgende føringer for planarbeidet tilføyes: Målsetningen for utslippsreduksjon fra kommunens egen drift skal være høyere enn målsetningen for kommunen samlet sett. Rådmannen bes vurdere hva som er en realistisk ambisjon. I forbindelse med kommunedelplan for klima og energi skal sammenhengen med klassisk miljøvern også vurderes. I det videre arbeidet bes administrasjonen også fokusere ytterligere på overvannsproblematikk, spesielt tilknyttet landbruk og etablerte boligområder." 4. Sentrale temaer og problemstillinger for planarbeidet Temaene for den eksisterende energi- og klimaplanen tas videre. Forholdet til klassisk miljøvern tas med som eget tema. Det er identifisert satsingsområder og konkrete tiltak for de ulike temaene. Det er viktig at satsingsområdene holder seg innenfor kommunens handlingsrom. Høringsutkast planprogram for kommunedelplan for klima og energi ( ). 7

8 Det finnes mange måter å beregne klimagassutslipp på. Klimaregnskapet til kommunen (2015) tar med direkte utslipp 4 og enkelte indirekte utslipp 5 som energibruk og noen innkjøpte tjenester. Prosentberegninger i planprogrammet tar kun for seg de direkte utslippene i kommunen. De nasjonale utslippstallene viser de direkte klimagassutslippene innenfor Norges grenser. I Norge er det totalt sett svært små utslipp fra elektrisitetsforbruk ettersom vannkraft står for det meste av kraftforsyningen til innbyggerne. Norge importerer og eksporterer kraft, og energieffektivitet er derfor fortsatt et viktig område. I dagens energi- og klimaplan er det derfor et separat mål om reduksjon i energibruk. Det er viktig at kommunens tall henger sammen med statistikk på nasjonalt nivå og fylkesnivå. Da kan man også vurdere kommunens mål og tiltak opp mot regional plan for klima og energi som er under utarbeidelse, samt opp mot andre relevante føringer. Selv om de direkte utslippene legges til grunn for kommunens måloppnåelse, kan utslippstallene for indirekte utslipp styrke kommunens beslutningsgrunnlag. Det legges derfor opp til at det fortsatt knyttes tiltak til indirekte utslipp i planen. 4.1 Areal og transport Utslipp fra transportsektoren står for 73 % 6 av det totale klimagassutslippet i Sørum kommune, og utgjør samlet tonn CO 2 e i Dette skyldes i stor grad gjennomgangstrafikk på E6, men reisefordelingen korrigert for gjennomgangstrafikk viser at en stor andel av utslipp av klimagasser kan knyttes til kjøring til og fra Oslo og internt på Romerike og i kommunen. Med god arealplanlegging kan transportbehovet endres og utslippene reduseres. I tillegg har kommunen kontakt med Ruter og gir innspill med tanke på ruteendringer. 4.2 Landbruk Jordbruket står for 19 % av klimagassutslippene i kommunen, og utgjør til sammen tonn CO 2 e 8. Samtidig binder skogene i Sørum betydelige mengder CO 2. Sørum er en jord- og skogbrukskommune. Av et totalt areal på 206,6 km 2 er over halvparten skog og en tredjedel jordbruksareal. Kommunen kan her påvirke gjennom saksbehandling, tildeling av tilskudd og informasjonsarbeid. I tillegg eier og 4 Direkte utslipp for kommunen omfatter utslipp fra kilder som eies eller kontrolleres av kommunen. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide, leiede eller leasede kjøretøy, oljekjeler etc.). Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp (av klimagassene). 5 Indirekte utslipp er f.eks. utslipp knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som foregår utenfor kommunens kontroll (derav indirekte). 6 Dette tallet omfatter direkte utslipp i kommunen. Dette gjelder også de andre prosentberegningene i planprogrammet 7 Kilde: Miljødirektoratet. Den kommunale fordelingen av klimagassutslipp er ikke en del av den offisielle utslippsstatstikken til Statistisk sentralbyrå. Statistikken er likevel offentlig tilgjengelig og er publisert av Miljødirektoratet på miljostatus.no Beregningene for den kommunale fordelingen av de nasjonale klimagassutslippene er usikre. 8 Kilde: Miljødirektoratet. Se fotnote 7 for nærmere beskrivelse. Høringsutkast planprogram for kommunedelplan for klima og energi ( ). 8

9 driver kommunen en større skogteig på ca dekar og flere mindre områder i tilknytning boligfelt. 4.3 Energibruk i bygg Kommunale bygg Klimaregnskapet fra 2015 viser at kommunens drift står for ,8 MWh, der forbruk av elektrisitet fra alle kommunalt eide bygg, som f.eks. skoler, omsorgsboliger og sykehjem teller med. Kommunen har også utslipp fra energi brukt til gatelys, avløp og vann. Sørum kommunes drift hadde et energiforbruk fra fjernvarme på 580,5 MWh. Forbrenning av fyringsolje er fortsatt i bruk ved noen av kommunens bygg. Dette førte i 2015 til et utslipp på 24,5 tonn CO 2 e Øvrige bygg Det er i 2017 mer enn 5000 boligbygg og ca. 150 næringsbygg i Sørum kommune, og tallet er stadig stigende. Kommunen kan påvirke private og næringsliv gjennom bygge- og plansaksbehandling, informasjon, dialog, hjelp til tilskuddssøknader m.m. 4.4 Drift av kommunen som organisasjon I følge klimaregnskapet har kommunens drift et klimagassutslipp på 1382 tonn CO 2 e i 2015, der de største utslippskildene er knyttet til transport. Dette området representerer også de største mulighetene. Dieselforbruk står for mesteparten av utslippene i transportkategorien, og her er det et stort potensial for utslippskutt ved oppgradering av kjøretøy fra diesel (og bensin) til el- og andre nullutslippskjøretøy. 4.5 Energiforsyning Fra 2013 til 2015 har det totale forbruket av elektrisitet i kommunen gått ned 0,3 %. Sørum er en grønn energikommune med to vannkraftstasjoner og et flisbasert fjernvarmeanlegg. Kommunen kan påvirke gjennom saksbehandling, samarbeid med næringslivet og informasjonsarbeid. 4.6 Utdanning og kunnskapsbygging Sørum kommune driver fem barnehager, fem barneskoler, en ungdomsskole, en kombinert 1-10 skole og en interkommunal spesialskole. Det finnes store mengder informasjon om miljø og klima rettet mot barn og unge. Kommunen kan også drive kunnskapsbygging for kommunens øvrige innbyggere. Kommunens handlingsrom omfatter blant annet høy kompetanse hos kommunens Høringsutkast planprogram for kommunedelplan for klima og energi ( ). 9

10 ansatte, veletablert hjemmeside og mulighet for tilrettelegging av arrangementer, møter og seminarer. 4.7 Klimatilpasning Klimatilpasning gjøres blant annet gjennom arealbruk og gode vann- og avløpssystemer. Her har kommunen et stort handlingsrom blant annet ved utarbeidelse av kommuneplan og reguleringsplaner. Kommunen har ansvar for vann- og avløpssystemer. Viktige tiltak har vært reduksjon i antall spredte avløp og god overvannshåndtering. Revideringen av planen skal fokusere ytterligere på overvannsproblematikk. 4.8 Miljø Planen skal også se på sammenhengen med klassisk miljøvern. Dette vil si hvordan klima- og miljøtiltak virker mot eller med klassiske miljøvernhensyn. Dette inkluderer grunnlaget for prioritering mellom klimahensyn og hensyn til andre miljøaspekter. 5. Planprosessen 5.1 Medvirkning Medvirkning vil sikres gjennom høringsrunder og kontakt med referansegrupper. Det kan være aktuelt med et åpent møte. Planen skal også behandles av barn og unges kommunestyre. 5.2 Organisering Prosjekteier: Miljø og samfunnsutvikling Styringsgruppe: Miljø og samfunnsutvikling Prosjektansvarlig: Miljø og samfunnsutvikling Prosjektledelse: Miljø og samfunnsutvikling Arbeidsgruppe: Utvalgte fagpersoner fra administrasjonen Referansegrupper: Næringslivet og andre aktuelle interesseorganisasjoner og aktører. 5.3 Tidsplan Aktivitet Tidspunkt Planprogram høring Høst 2017 Planprogram vedtak Vinter gangsbehandling av planforslag Vår/sommer 2018 Vedtak kommunedelplan Vinter 2018 Høringsutkast planprogram for kommunedelplan for klima og energi ( ). 10