Opplegg for prosess rundt. utarbeidelse av ny klima - og energi plan for

Transkript

1 Opplegg for prosess rundt utarbeidelse av ny klima - og energi plan for Forslag til tjenestekomiteen august

2 1. Bakgrunn og f ormål Formålet med planarbeidet er å sette retning for å bidra til å nå nasjonale og regionale klimamål. Klima og energi arbeidet må ha som ambisjon at Gausdal kommune (som geografisk område og som organisasjon) reduserer utslipp av klimagasser og energibruk. Kli matilpasning tas inn i planarbeidet. Klimatilpasning = å gjøre tiltak eller endre praksis for å hindre ulemper av klimaendringer. Klimaendringen er en av de største utfordringene vi står overfor i dag. Den viktigste årsaken til menneskeskapte klimagassut slipp er bruken av fossile, ikkefornybare energikilder som kull, olje og gass. Det må betydelige utslippskutt til de nærmeste årene for å begrense global oppvarming. Verden må omstille seg til en grønnere økonomi og samtidig tilpasse seg endringene som eve ntuelt kommer. Vi ser samtidig at teknologi utvikles raskt, og at klimavennlige løsninger som elektriske biler og sol - og vindenergi stadig blir mer utbredt. Gausdal kommune har hatt en k ommunedelplan for energi og klima, vedtatt i kommune - styret 28. mars Kommunestyret vedtok i «Planstrategi » å utarbeide en ny plan for klima og energi. Kommuneplanensamfunnsdel blir vurdert revidert i neste kommunestyreperiode. Når kommuneplanen rulleres vil mål for klima og energi og klimat ilpasning tas inn der. Kommunestyret vedtok også å gi ansvar for planprosessen til tjenestekomiteen. Opplegget for planprosessen skal gi rammer for planarbeidet, herunder organisering, tidsplan og opplegg for medvirkning. 2. Tema og føringer Klima - og ener giplanen bør inneholde : 1. F aktagrunnlag med status og framskrivninger Nasjonale og regionale mål Lokale føringer 2. Fastsette mål Ambisiøse mål for utslippsreduksjoner. Ambisi ø se mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging Mål for arbeidet med klimatilpasning 3. Vurdere tiltak og virkemidler Utredning av tiltak og virkemidler som tenkes benyttet for å nå målsettingen, herunder interkommunalt samarbeid. 2

3 Utarbeide handlingsplan. Handlingsplanen i klima og energiplanen legges inn som en del av strategiplanen, som rulleres årlig. Strategiplanen er kommuneplanen handlingsdel, med økonomiplan og årsbudsjett). Med de t t e blir mål, tiltak og økonomi koblet sammen. Roller Kommunen har myndighet og oppgaver på en rekke områder som har betydning for klimagassutslipp og energibruk: Myndighetsutøver, herunder lokal planmyndighet og byggesaksbehandling. Eier av bygg og anlegg, inkludert kommunale veier. Grunneier. Politisk aktør og lokal samfunnsutvikler. Ansvar for å legge til rette for et godt oppvekstmiljø for barn og unge. Oppgaver etter lov om folkehelse. Tjenesteleverandør. Eier og drifter av kjøretøy. Innkjøper av varer og tjenester. Skoleskyss (i samarbeid med fylkeskommunen) Deltaker i regional planlegging. Sentrale temaer for planarbeidet kan derfor være: Jordbruk Skogbruk Transport Hytteutvikling Arealforvaltning / sentrumsutvikling Energiløsninger Innkjøp Vann og avløp Avfall Husholdninger Oppvekstmiljøet og b arn og unge s deltakelse Folkehelse Klimatilpasning Klimatilpasning R isikomomenter her er blant annet knyttet til økt nedbør, mer flom og økt fare for skred. Klimatilpasning handler om å begrense eller unngå ulemper grunnet klimaendringer, og å dra nytte av eventuelle fordeler. K limaendringer kan endre forutsetningene og rammene for mange av kommunens oppgaver, som hvor det kan bygges, hvilke helsetjenester befolkningen vil behøve, hvilke bedrifter og næringsliv kommunen bør legge til rette for og 3

4 forvaltning av naturen. God og he lhetlig planlegging, som tar hensyn til dagens og framtidens klimaendringer, står helt sentralt på veien mot et klimatilpasset samfunn. Folkehelse Klimatiltak kan være viktige forebyggende folkehelsetiltak, for eksempel ved at folk sykler og går mer, og ved stedsutvikling som er mer inkluderende og tilrettelagt for mennesker, ver sus biler. Kommunale føringer Kommuneplanen er kommunens overordnede plan. Samfunnsdelen er grunnlaget for andre planer, tjenester og virksomhet i kommunen. I tillegg til kommuneplanen samfunnsdel og handlingsdel ( strategiplanen ) har vi: Kommunal planstrategi , med utfordringsnotat. Andre viktige f ø ringer finnes i planarbeid et knyttet til kommuneplanens arealdel, omr å deregulering Segalstad bru, hoved plan for vann og avl ø p, regional landbruksplan og regional n æ ringsplan. Det er ogs å naturlig å se p å den forrige klima og energiplanen, selv om det er «g å tt ut p å dato.» Inn mot klimatilpasning kan de samme planene v æ re av betydning, i tillegg t il helhetlig ROS (risiko og s å rbarhetsvurdering) og beredskapsplan en. Helhetlig ROS er under revisjon n å, i et samarbeid mellom de 3 kommunene i Lillehammer - regionen. Kommuneplanensamfunnsdel blir vurdert revidert i neste kommunestyreperiode. N å r kommun eplanen rulleres vil m å l for klima og energi og klimatilpasning tas inn de r. Nasjonale rammer og føringer Det er en rekke lover, forskrifter og stortingsmeldinger mv. som legger føringer / premisser for hvor d an ko mmunen skal legge til rette for klima - energi - klimatilpasnings - arbeidet Plan - og bygningsloven er sentral. Lovens formål er formulert slik i 1: «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. 4

5 Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell ut forming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.» I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (fra juli 2015) legger regjeringen føringer for hvilke tema som skal vektlegges i den kommunale planleggingen. Disse omhandler: Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal - og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by og tettstedsområder Statlig planretnings linje Statlige planretningslinjer for bolig -, areal - og transportplanlegging skal legges til grunn for planlegging lokalt. Kommunene skal i sin kommuneplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med den statlige retningslinjen. NOU 2010:10 - Tilpassing til et klima i endring Varslede klimaendringer skjerper kravene til fornuftig arealbruk og langsiktig planlegging. Høyere temperatur og ikke minst h yppigere tilfeller av kraftig nedbør kan gi økt forekomst av flom, skred og erosjon. Et endret nedbørsmønster kan i tillegg øke risikoen for hendelser som flom og skred i områder som ikke har vært utsatt tidligere. Derfor er det viktig at planleggere og be slutningstakere tar i bruk klimaframskrivninger i planarbeidet, i tillegg til den kunnskapen de allerede besitter og bruker i form av historiske data og kjennskap til lokale forhold. Regionale føringer Regionale planer / planarbeid som er relevante for o ss: Fylkeskommunene rolle som regional utviklingsaktør og rolle knyttet til planprosesser inn mot bolig -, areal - og transportplanlegging. Her er regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland relevant. 5

6 3. Utredningsbehov I klima og energiplanen vil det viktigste væ r e å få kommunisert hvilke mål og ambisjoner kommunen har, hvilke tiltak som skal gjennomføres når og hvem som har ansvaret for oppfølgingen av disse. Planarbeidet kan medføre behov for utredninger, men i første omgang tar en utgangspunkt i det vi har. Se kapitelet foran om kommunale planer og kunnskapsgrunnlag, nasjonale rammer og føringer og regionale føringer. I tillegg kan vi nevne følgende utredninger/materiale kommunen har: Materiale fra K ICK nettverk - Energiråd Innlandet om klimavennlige kommuner M ateriale fra KS nettverk om klimatilpasning Fra tidligere klima - og energiplan I f aktagrunnlag med status og framskrivninger ser vi på: Informasjon om klimagassutslipp i kommunen fordelt på k ilder og sektorer. Alle kilder med direkte utslipp av klimagasser innenfor kommunens grenser søkes å inkluderes. Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunens grenser, herunder tilgang på miljøvennlige energiressurser. F ramskrivning av utslippene i kommunen dersom det ikke gjennomføres nye tiltak, forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon. 5. Organisering av planprosessen Politisk organisering: Kommunestyret har gitt tjenestekomitéen ansvar for planarbeidet, som er forankret i kommunal planstrategi. Komiteen vedtar planen for prosessen (planprogrammet), har ansvar den politiske prosessen, og innstiller overfor kommunestyret når planen skal vedtas. I tjenestekomitéen i denne periode n er: o Åslaug Enger Olsen Leder Senterpartiet o Dag Tore Aamodt Brænden Nestleder Arbeiderpartiet o Ivar Lauritsen Arbeiderpartiet o Paul Kristian Lillelien Senterpartiet o Kjersti Forseth Senterpartiet o Bjørnar Kruse Miljøpartiet De Grønne o Olav Olstad Venstre Kommunens administrasjon er faglig rådgivere og sekretariat for komitéarbeid et. 6

7 Administrativ organisering: Prosesseier: Rådmannen Prosessgruppe: Jo - Morten Høistad, Gudbrand Aanstad, Jon Sylte, Geir Halvor Vedum Prosess - støtte: strategigruppen og enhetsleder teknisk tjenester Referansegruppe r : - Rådmannens ledermøte - Planforum - Barn og unges representant i plansaker Tentativ tidsplan for temaplanarbeidet : Tjenestekomiteen vedtar opplegg for planprosessen i sitt møte i august Andre halvår 2018: gjennomgang av materiale, utredninger og medvirkning fra politiske komiteer, råd og utvalg Februar 2019 : høringsutkast legges fram for tjenestekomiteen. Mars - april 2019 : høring Juni 2019 : Behandling i tjenestekomiteen med i nnstilling til kommunestyret Juni 2019: Sluttbe handling i kommunestyret Medvirkning: Medvirkning vil sikres gjennom høringsrunde og kontakt med ulike interessegrupper. Det kan være næringslivet og organisasjoner. Tjenestekomiteen har temamøte med lag/organisasjoner som - naturvernorganisasjoner, jeger - og fiskeorganisasjoner, landbruksorganisasjoner osv. Medvirkning fra politiske komiteer, råd og utvalg: Tjenestekomiteen har temamøte med kommunestyret Tjenestekomiteen har temamøte med planutva lget Tjenestekomiteen har temamøte med ungdomsrådet Høring: Planforslaget legges ut for høring, jfr. tentativ tidsplan