Pa vei mot et fossilfritt Akershus i Forslag til planprogram for Regional plan for klima og energi i Akershus

Transkript

1 Pa vei mot et fossilfritt Akershus i 2050 Forslag til planprogram for Regional plan for klima og energi i Akershus

2 Innhold 1. Innledning Om regional plan Formål med plan og tidsperspektiv Føringer Planens temavalg og avgrensinger Planen prioriterer arbeid mot direkte utslipp av klimagasser Hvordan kan karbondioksidutslipp (CO 2 ) reduseres i regionen? Hvordan kan metangassutslipp (CH 4 ) reduseres i regionen? Hvordan kan lystgassutslipp (N 2 O) reduseres i regionen? Behov for utredninger Reduksjon av CO Energiomlegging og økt produksjon av fornybar energi Energieffektivitet Plan, prosess og medvirkning Organisering Handlingsprogram Tidsplan

3 1. Innledning Regional plan for klima og energi er en oppfølging av Regional Planstrategi for Akershus fylkeskommune å utarbeide en regional plan for klima og energi i samarbeid med kommuner, stat samt private og offentlige organisasjoner. Hensikten med planarbeidet er å utforme langsiktige mål og strategier for den regionale klimapolitikken i fylket som fører til betydelig reduserte utslipp av klimagasser i Akershus, og på lang sikt et klimanøytralt fylke. Regional plan erstatter eksisterende temaplan, klima- og energiplan Akershus Fylkestinget er planmyndighet for regionale planer, som er et felles strategisk verktøy med føringer for hele fylket. De tre forvaltningsnivåene, stat, fylke og kommune, samt private og offentlige organisasjoner, har et felles ansvar for gjennomføring av en regional plan. Et planprogram beskriver arbeidsopplegget for hvordan planarbeidet skal gjennomføres for å sikre en koordinert forutsigbar prosess og gjennomføring. Planprogrammet gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, rammer og prioriteringer som vil bli vurdert og behov for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet vedtas av fylkeskommunen. 1.1 Om regional plan En regional plan skal utforme en regional politikk for hvordan stat, fylke og kommune skal samarbeide og prioritere regionalt ut fra de virkemidlene som er til rådighet. Det regionale perspektivet og samarbeid mellom regionale aktører står sentralt. Planen skal bidra til å utløse potensialet for tiltak som ligger i regionalt samarbeid, og som ellers ikke ville bli utløst eller utført av enkeltaktører hver for seg. Planarbeidet skal peke på handlingsrom med akseptable økonomiske rammer og forankring i tilstrekkelige virkemidler og aktører som kan gjennomføre tiltakene. Planen er tenkt i en tidshorisont frem mot 2030, med perspektiv mot Stat og berørte kommuner har i følge loven både rett og plikt til å delta i utarbeidelsen av regionale planer. Statlig retningslinje for klima- og energiplanlegging legges til grunn for planlegging innenfor eget ansvars- og påvirkningsfelt etter plan- og bygningsloven. 1.2 Formål med plan og tidsperspektiv Regional plan for klima- og energi orienteres mot tre utfordringer; reduksjon av direkte klimagassutslipp, en mer fornybar energimiks og økt energieffektivisering i regionen. Hovedmål på kort- og mellomlang sikt (2030) bør være at Akershus som minimum bidrar til utslippsreduksjon, energiomlegging og -effektivisering i tråd med vedtak på europeisk og nasjonalt nivå. Dette er i tråd med forslag til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. I arbeid med tiltak på lenger sikt (2050) bør det utarbeides en visjon om Akershus som et klimanøytralt lavutslippssamfunn. Planens mål og tidshorisont avklares nærmere i planarbeidet. Satsingsområder skal vurderes og konkretiseres i tiltak som gir en best mulig klimaeffekt og understøtter behovet kommunene har i sine klima- og energiplaner. 3

4 Regional plan for klima og energi skal tydeliggjøre ansvar og oppgaver til de ulike forvaltningsnivåene og være førende for felles retning. Målet med regional plan for klima- og energi er at samfunnsplanleggingen i Akershus gjennomføres med sammenfallende klimapolitiske prioriteringer. 1.3 Viktige føringer Akershus og hovedstadsregionen er i vekst. I løpet av de siste 30 årene har befolkningen i Akershus økt med 50 %, og nåværende fremskriving viser forventet vekst for hovedstadsregionen på ca nye innbyggere mot En slik samfunnsutviklingen vil normalt bidra til økte utslipp av klimagasser og mer helseskadelig luftforurensning. I dag bidrar lokal luftforurensing til helseplager og mindre attraktive tettsteder. Regional plan for areal- og transportplanlegging i Oslo og Akershus vil være førende for den regionale klimaplanen. Planen forventes endelig vedtatt i november I planen er det tatt utgangspunkt i dagens senterstruktur i Oslo og Akershus. Det legges det opp til en sterkere fortetting i utvalgte prioriterte vekstområder frem mot En konsentrasjon av veksten skal legge grunnlaget for mer levende og byer og tettsteder med bedre handels-, service- og kollektivtilbud, slik at flere kan gå og sykle i hverdagen. Transportsystemet skal på en effektiv måte knytte en flerkjernet region sammen, og dessuten knytte transportsystemet til resten av landet og til utlandet. Samtidig skal transportsystemet være effektivt, miljøvennlig, tilgjengelig for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Stortinget har i klimaforliket (Meld. St. 21 ( )) vedtatt klimamål om kutt av klimagassutslipp med 20 % innen 2020 i forhold til 1990, og oppnådd karbonnøytralitet innen Oslo og Akershus har vedtatt et klimamål for 2030 med 50 % reduksjon av klimagassutslippene i forhold til 1991, og å være klimagassnøytral i Akershus fylkeskommune har som mål å bidra til at fylket blir en klimapolitisk foregangsfylke. Akershus Fylkeskommunens strategi for hydrogensbasert transport ( ) har som mål at Oslo-Akershus skal være blant verdens ledende regioner for utprøving og tidlig bruk av hydrogen til transport, basert på fossilfri drivstoffproduksjon. Grafikken viser hvordan klimagassutslippene fra ulike sektorer kan reduseres, og Norge gå fra dagens rundt 10 tonn utslipp per innbygger til ett tonn (2-graders-målet) i Kilde: Miljødirektoratet 2. Planens temavalg og avgrensinger Avgrensing av en regional plan er viktig, og vanskelig. Særlig et tema som «klima og energi» kan dekke mange områder og sektorer. Planprogrammet er derfor en tematisk prioritering. En 4

5 tydelig avgrensing bidrar til å spisse planen og gjøre plan og handlingsprogram mer gjennomførbart. Temaer og avgrensing i en regional plan skal kjennetegnes av at det er konstatert en mangel på, eller et felles ønske om, regionale føringer og politikk for å få utløst tiltak som ellers ikke blir realisert. En grunn til manglende gjennomføring kan være fragmentert ansvars- og oppgavefordeling i regionen. Temaer som ikke blir tatt opp i planen anses å høre hjemme i andre fora, eller at det finnes etablerte strukturer for å håndtere temaet. Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk 5 % Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel 4 % Dieseldrevne motorredskaper 6 % Avløp og avløpsrensing Avfallsdeponigass 1 % 4 % Industri og bergverk Industri og bergverk - stasjonær - prosessutslipp forbrenning 0 % 3 % Oppvarming i andre næringer og husholdninger 6 % Energiforsyning 1 % Veitrafikk - tunge kjøretøy 20 % Veitrafikk - lette kjøretøy 50 % Utslipp av klimagasser, Akershus 2012, fordelt p. sektor. Totale utslipp: 1778 (1000 tonn CO2-ekv.). Som figuren viser stod fossile drivstoff for 76% av klimagassutslippet. Kilde: SSB. Visjonen er et lavutslippssamfunn. Får å nå dette målet kreves reduksjon av klimagassutslipp mer fornybar energi og økt energieffektivitet. Dette følger politikken i EU jfr. EUs klimapolitikk for Tiltak for å løse disse utfordringene kan med fordel sees i sammenheng, og et skifte innen energiproduksjon og - bruk vil lede mot målet om lavutslippssamfunnet. Regional plan for klima og energi skal danne grunnlag for hvordan vi tar oss fra dagens nåsituasjon til et fossilfritt lavutslippssamfunn i Akershus i Prioriteringer i planarbeidet kan oppsummeres i nedenstående figur; funksjonen til planprogrammet er å peke ut og prioriterer noen temaer for arbeid med regional plan, her energiproduksjon, energibruk og resultatet av produksjon og bruk som er det direkte utslipp av klimagasser. De gule pilene 1 5

6 illustrerer planprosessen og arbeid med å finne tiltak for det som skal oppnås innenfor hvert tema. Nedre linje oppsummerer resultatet av den regionale plan. Et energisystem med fornybar energiproduksjon, en optimal og effektiv energibruk, og store kutt i direkte utslipp av klimagasser. Slik ser det fossilfrie og energieffektive Akershus ut i En omstilling til et bærekraftig samfunn krever både reduksjon av utslipp, økt bruk av fornybar energi og et mer effektivt energisystem. Dette betyr at det i oppfølging av planen og i gjennomføring av handlingsprogram må lages både et utslippsregnskap og et energiregnskap. Det er uttrykt særlig interesse for at byggsektoren behandles i regional plan, samt et ønske om felles retningslinjer for miljøkrav i regional planlegging og overfor utbyggere. Regionale føringer vil styrke enhetlig forvaltning i regionen og mest mulig lik praksis. For byggsektoren er energibruk og energieffektivitet viktige temaer. Bruk av elektrisitet som energi til oppvarming må vurderes mot alternativ bruk og mulig erstatning for fossil energi i andre sektorer. Særlig virkemidler for å fremme lavenergibygg bør vurderes. Avgrensinger Ifølge regional planstrategi skal vindkraftutbygging vurderes som egen plan, eller som en del av en regional klima- og energiplan. Det anses imidlertid ikke å være behov for en egen regional plan for vindkraft, men at dette vurderes behandlet i klima- og energiplanen. Vindkraft kan samtidig med fordel drøftes med fylkeskommuner rundt hovedstadsregionen. Regionale føringer for vindkraft er tenkt tatt opp sammen med føringer for økt produksjon av fornybar energi, som solenergi og bioenergi. I løpet av etterkrigstiden forsvant det meste av industrien i Akershus, mens forbruk og avfall økte sterkt. Dermed er betydelige klimagassutslipp flyttet ut fra fylket mens Akershus sitt globale klima-fotavtrykk har vokst i form av direkte utslipp. Av kapasitetsmessige grunner har vi likevel valgt ikke å prioritere indirekte utslipp i planarbeidet, ei heller innkjøpspolitikk. 6

7 Den regionale planen tenkes fokusert mot overgang til lavutslippssamfunnet, og ikke mot de tilpasninger vi må gjøre for å møte pågående klimaendringer. Samfunnssikkerhet og beredskap er et annet tema, og klima og -tilpasning behandles ikke i denne planen. I kommuneplanene drøftes tilpasning til klimaendringer og ekstremvær i risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyse). I høringsfasen etterspørres innspill angående valg av temaer og prioriteringer. 2.1 Planen prioriterer arbeid mot direkte utslipp av klimagasser Klimagassutslippene begrenses som nevnt over til direkte utslipp. Utslippsregnskapet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at utslipp av klimagasser i Akershus i hovedsak omfatter de tre gassene karbondioksid (CO 2 ), metangass (CH 4 ) og lystgass (N 2 O). Derfor velger vi i dette planarbeid å prioritere utslipp av disse gassene. Utslipp av klimagasser i Akershus 2012, fordelt pr gass. Totale utslipp: tonn CO2-ekvivalenter. Kilde: SSB Av figuren over fremgår at drivhusgassen CO 2 fullstendig dominerer klimagassutslippene i Akershus. Her har offentlige myndigheter mulighet å gjøre en forskjell. I planen vil dette derfor være et overordnet tema. Veitrafikken dominerer utslippene. Hvis man tar med bruk av landbruks- og anleggsmaskiner, passeres ¾ av det samlede utslippet i Akershus som skyldes bruk av fossile drivstoff. Øvrige betydelige sektorer er stasjonær energi, med 10 %, hvor oppvarming utgjør den klart største delen; dessuten landbruk, med godt over 10 %, når vi tar med maskinbruken i jord- og skogbruk. Videre står avfallsbehandling, inkludert avløpsrensing, for 5 % av det totale sektorfordelte klimagassutslippet. I løpet av 2000-tallet har utslippet fra avfallssektoren og fra stasjonær energibruk gått ned. Det samme er ikke skjedd for transportsektoren som dermed har økt sin andel av totalutslippet i Akershus. Problemstillinger som avklares i planprosessen Planprosessen må avdekke mulighetsrommet og hvordan regionen trinnvis kan legge til rette for en overgang til et fossilfritt lavutslippssamfunn innen Det må tegnes et bilde av hva potensialet er, og hvilke tiltak som må gjøres i hver sektor. 7

8 1. Hvordan kan felles regionale føringer bidra til best mulig å samordne klimainnsatsen i offentlig sektor? 2. Hvordan bør temaområdene vektes for å gi best mulig resultat på kort og lang sikt? 3. Hvordan kan planen stimulere til deltakelse fra og samarbeid med privat sektor? 8

9 2.1.1 Hvordan redusere Akershus sitt karbondioksidutslipp (CO2)? Sektorfordelt utslipp av karbondioksid, Akershus Totale utslipp: 1485 (1000 tonn CO2-ekv.). Hovedutfordringen i utslipp av CO 2 er omfanget av personbiltrafikken. En omstilling til fossilfrie drivstoff i sektoren må til. Bruk av fossile drivstoff står for 90 % av fylkets CO 2 - utslipp, og betydelig høyere energibruk per kilometer enn med best tilgjengelige teknologi. Som nevnt blir regional plan for areal- og transportplanlegging et virkemiddel mot økt personbiltrafikk. Kommunene kan ved sin arealplanlegging påvirke transportomfang, transportmiddelfordeling og bruk av kollektivtransport. Transportsektoren skal gå over til utslippsfrie og energieffektive løsninger. Fossilfri elektrifisering av bilparken er det viktigste tiltaket for de kjøretøyene som benytter veinettet. Akershus og Oslos hydrogenstrategi skal bidra til en raskere elektrifisering. I tillegg til lavutslippsteknologi i personbiltransporten er kollektivtransport sentralt. Fra 2020 vil Ruter tilby et kollektivtransportsystem uten fossile drivstoff i hovedstadsregionen. Planarbeidet skal dokumentere fylkets samlede og sektorfordelte CO 2 -utslipp; dessuten behov og kostnader for infrastruktur for fornybar energi og alternative drivstoff. Det er videre behov for kartlegging av fossile energikilder i bygg, og potensial for energieffektivisering, utfasing av oljefyring og overgang til bioenergi. I høringsfasen etterspørres innspill til problemstillinger som bør håndteres i en regional plan, for å bidra til å redusere CO 2 -utslippene fra transportsektoren. Problemstillinger som skal avklares i planprosessen 9

10 1. Hvilke virkemidler og regionale føringer kan bidra til å fjerne utslippene knyttet til transport og stasjonær energibruk? Hva er potensiale for nullutslippsløsninger og fossilfrie drivstoff? 2. Hvilke virkemidler kan stimulere til å fremme energieffektive løsninger? Hvilke muligheter ligger i felles retningslinjer for å fremme effektiv og miljøvennlig energibruk til oppvarming og drift av bygg? 3. Hvordan får vi til en betydelig omlegging fra fossile til fornybare drivstoff? Bør det gjøres en særlig vurdering av tunge kjøretøy og godstransport? 10

11 2.1.2 Hvordan kan metangassutslipp reduseres i Akershus? Sektorfordelt utslipp av metangass, Akershus Totale utslipp: 133 (1000 tonn CO2-ekv.). Hovedutfordringen når det gjelder utslipp av metangass, er utslipp fra deponier og fra jordbruk ved lagring av husdyrgjødsel. Avfallssektoren har gjennom flere år hatt en positiv trend når det gjelder utslipp av klimagasser fra deponier, men fortsatt står sektoren for over halvparten av metangassutslippene i Akershus. I utredningsfasen vil det være viktig å se på potensialet for økt produksjon av fornybar energi i form av biogass, med bruk av biologisk avfall og husdyrgjødsel som innsatsfaktorer. Økt produksjon av biogass vil gi dobbel klimaeffekt ved at det reduserer utslipp av metan og lystgass samtidig som vi får produsert klimanøytral energi eller drivstoff. Avfallshåndtering er et kommunalt ansvar, ofte operasjonalisert gjennom interkommunalt samarbeid. Fylkesmannen er myndighet med ansvar for oppfølging og overvåking. Vi ber i høringsfasen om innspill til problemstillinger og utfordringer knyttet til arbeid for å redusere utslipp av metangass. Er det behov for felles føringer i det regionale samarbeidet? Problemstillinger som skal avklares i planprosessen 1. Hvordan kan planen bidra til raskere reduksjon av utslipp fra deponier og jordbruk? 2. Hvilke virkemidler kan bidra til å styrke landbrukets potensiale som produsent av fornybar energi og fossilfrie byggevarer? 3. Hvilke virkemidler kan bidra til løsninger for å samle inn, bruke eller oppgradere deponigass til biogass for oppvarming eller transport? 11

12 2.1.3 Hvordan kan lystgassutslipp reduseres i Akershus? Sektorfordelt utslipp av lystgass, Akershus Totale utslipp: 159 (1000 tonn CO2-ekv.). Jordbruket er den sektor som slipper ut mest N 2 O i Akershus. Regjeringen har blant annet i Klimakur 2020 vist til en rekke kostnadseffektive tiltak innenfor jord- og skogbruk. Sektoren er viktig for å løse klimaproblemene gjennom sitt potensial for å produsere fornybar energi, produsere materialer og for lagring av karbon. Utfordringene for skogbruk og jordbruk er ulike; for jordbruk er det sentralt å redusere utslipp av klimagassene metan og lystgass. Skogbrukssektoren har langt lavere klimagassutslipp, men har potensial for større opptak og lagring av karbon ved økt bruk av trevirke i ulike bygningskonstruksjoner, som erstatning for andre energikrevende ressurser. Planprosessen skal i utredningsfasen dokumentere sektorvise utslipp fra landbruket og potensial for energieffektivisering, for å legge grunnlag for samarbeid om utslippsreduserende tiltak. Her må også energibruk i driftsbygninger dokumenteres. I høringsfasen etterspørres innspill til behovet for regionale føringer og potensielt forsterkende tiltak i et regionalt samarbeid om et mer klimavennlig jordbruk. Problemstillinger som skal avklares i planprosessen 1. Kan virkemiddelbruken samordnes for å bidra til omstilling til fossilfrie alternativer i jordbruket i Akershus? 2. Kan regionale føringer bidra til å redusere den fossile ressursbruken og påvirke utslipp av lystgass i avløps- og jordbrukssektoren? 12

13 3. Hvordan legger vi til rette for en omlegging til et mer energieffektivt jordbruk i Akershus? 3. Behov for utredninger For å nå målene om utslippsreduksjoner, og legge til rette for et lavutslippssamfunn i 2050, kreves omfattende tiltak. Utviklingen i klimagassutslipp ser nå ut til å ha stabilisert seg på et høyt nivå, med små variasjoner fra år til år. Utslipp av klimagasser, Akershus. (1000 tonn CO2-ekv.). Kilde: SSB I planprosessen må det konkretiseres et mest mulig presist bilde for Akershus av hvilke samfunnssektorer, hvilke samfunnsprosesser og -aktiviteter som bidrar mest til utslippet av klimagasser. Innsatsen for å oppnå reduksjon i klimagassutslipp skal vurderes ut fra kost/nytte og realisme vurdert mot tilgjengelige virkemidler. I utredningsarbeid er det generelt behov for; oversikt og statistikk som beskriver nåsituasjon for energibruk og utslipp sektorvis framskriving av utslipp og energibruk framtidig energisammensetning i fylket som et lavutslippssamfunn sammenstilling av tiltak og vurdert effekt frem mot 2030 og 2050 oversikt av potensial for redusert energibruk muligheter til økt produksjon av fornybar energi 3.1 Reduksjon av CO2 I arbeidet med å redusere direkte utslipp er en statistisk oversikt av nåsituasjonen for klimagasser viktig. Overvåking av utslipp av klimagasser er nasjonale institusjoners ansvar. Innen klima- og energisektoren er det til dels mangelfullt faktagrunnlag om status og utvikling av utslipp over tid på et tilstrekkelig detaljert geografisk nivå. Produksjon av 13

14 kunnskapsgrunnlag i planprosessen skal ta hensyn til kommunenes kunnskapsbehov i egen planlegging. Det bør utarbeides en oversikt med anbefalinger om framtidige utslipp i fylket som et lavutslippssamfunn, og sektorvise potensialer for å nå dit. 3.2 Energiomlegging og økt produksjon av fornybar energi Det bør i kunnskapsgrunnlaget lages en oversikt med anbefalinger om framtidig energisammensetning i fylket som et lavutslippssamfunn, og sektorvise potensialer for å nå dit. Sett i lys av teknologisk utvikling og reduserte kostnader bør potensiale for økt introduksjon av solenergi særlig vurderes. Det vil i løpet av året utarbeides en skogstrategi for fylket og perioden Energieffektivitet «Riktig» energi skal styres til «riktig» formål. Innenfor bygg betyr det at høykvalitetsenergi som elektrisitet i minst mulig grad brukes til lavkvalitetsbehov som oppvarming. Innenfor transport betyr det at i tillegg til å søke overgang til lavutslippsteknologi, bør energieffektive løsninger prioriteres. Det bør også her lages en anbefaling om framtidig energibruk i fylket som et lavutslippssamfunn, og sektorvise potensialee for å nå dit. 4. Plan, prosess og medvirkning Høringsforslag, endelig planprogram og regional plan behandles og vedtas politisk i hovedutvalg for plan, næring og miljø, fylkesutvalget og fylkestinget i Akershus fylkeskommune. Hovedutvalget for plan, næring og miljø representerer det politiske eierskapet til planprosessen og vil i tillegg til de formelle behandlingene bli involvert ved alle milepæler i prosessen hvor det foretas veivalg og vurderinger av prinsipiell art. Fylkeskommunens avdeling for plan, næring og miljø vil ha sekretariatsfunksjon og prosjektledelsen i arbeid med regional plan. Til prosjektledelsen vil det knyttes en administrativ arbeidsgruppe med representanter fra fylkeskommunen, fylkesmannen og delregionene i Akershus. Alle kommuner i Akershus har vedtatte klima- og energiplaner. Mange med sammenfallende mål. Av plan- og bygningsloven 9-1 fremgår det at to eller flere kommuner bør samarbeide om planlegging (etter plan- og bygningsloven) når det er hensiktsmessig å samordne planlegging over kommunegrenser. Å samarbeide om kunnskapsgrunnlaget og felles problemstillinger vil gi en rekke positive effekter. Andre aktuelle temaer for samarbeid er resultatoppfølging, dokumentasjon og rapportering. Det legges opp til en prosess i planarbeidet i både sektorielle og tverrsektorielle ressursgrupper som innkalles ved behov. Sektorielle ressursgrupper vil typisk kunne være fokusert rundt temaer som transport, bygg eller landbruk og avfall. Etter vedtatt planprogram vil grupper bli sammensatt både for å sikre forankring og eierskap til den regionale planen, og med hensikt til å få mest mulig relevant kompetanse inn i det videre arbeid. 14

15 4.1 Organisering 4.2 Handlingsprogram Den regionale planen vil ligge til grunn for statens, fylkeskommunens og kommunenes planlegging, og vil i første rekke være en plan for samhandling mellom kommuner og regionale myndigheter. For at den regionale planen skal fungere som et effektivt styrings- og samhandlingsdokument, er det nødvendig at den oppdateres jevnlig. Aktivitetene vil framgå av et eget handlingsprogram som beskriver tiltak for å gjennomføre den regionale planen, og fastsetter rekkefølgen av dem. Handlingsprogrammet rulleres årlig. Det første handlingsprogrammet legges fram sammen med endelig planforslag. 4.3 Tidsplan Forslag til planprogram sendes på høring før sommerferien i år og etter evnt. justeringer forventes det å bli lagt fram for vedtak i oktober i år. Utredningsfase Dialogfase Utforming av planforslag Vedtak om høring regional plan Høringsfase Konklusjonsfase Vedtak regional plan Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar 15