SKARNES VIDEREGÅENDE SKOLE. Årsmelding for Skarnes videregående skole. Skoleåret

Transkript

1 SKARNES VIDEREGÅENDE SKOLE Årsmelding for Skarnes videregående skole Skoleåret september 2016

2 Årsmelding : Skarnes videregående skole Innhold: 1. GRUNNDATA FOR SKOLEN... 2 VIRKSOMHETSDATA... 2 ELEVENES FORUTSETNINGER RAPPORTERING AV MINSTE ÅRSTIMETALL... 4 MINSTE ÅRSTIMETALL RESULTATER OG GJENNOMFØRING... 4 FULLFØRT OG BESTÅTT... 4 OVERGANG VG2-LÆRE... 6 FRAVÆR OG SLUTTERE... 7 KARAKTERER LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN LÆRERUNDERSØKELSEN* VOKSENOPPLÆRING VIRKSOMHETSDATA OG INDIKATORER FENGSEL- OG INSTITUSJONSUNDERVISNING VIRKSOMHETSDATA OG INDIKATORER PROSJEKTER VED SKOLEN SKOLEÅRET 2014/ FYR-PROSJEKTET ANDRE PROSJEKTER/ANNET PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID VED SKOLEN ELEVRÅDETS VURDERING AV SKOLEÅRET 2014/ REKTORS VURDERING AV SKOLEÅRET 2014/ Årsmelding 2014/2015 1

3 1. Grunndata for skolen Virksomhetsdata Antall elever ved skolen pr. 1 oktober Antall elever tatt inn etter individuell vurdering 15 Antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning Antall elever mot grunnkompetanse (elevstatus A) 3 4 Antall minoritetsspråklige elever Antall elever med OLA-avtaler 1 Antall årsverk i undervisningsstilling 47,9 52,25*) Antall årsverk i lederstilling 3,5 4,6 Antall årsverk andre ansatte 10,6 9,15 Skolens bruttobudsjett for kalenderåret 47,3 47,2 Skolens nettobudsjett for kalenderåret 45,0 46,2 *)1,4 årsverk knyttet til IKT og 0,97 rådgivning inkl. Fengselsundervisning ikke inkl. =17,8 årsverk Skolens analyse og kommentarer Elevgrunnlaget for året er stabilt sammenlignet med tidligere år. Vi opplevde en nedgang på BA, studieforberedende med musikk og DH. Elevene som har søkt studieforberedende med musikk er fordelt på de 2 Vg1 ST klassene- Fordelingen på studiespesialisering og yrkesfag er noenlunde jevnt fordelt, og vi er en god representant for det å være en kombinert skole. Vi opplever god søkning på påbygg, både Vg3 og Vg4. Personalsammensetningen er som tidligere, og fellesfaglærere underviser både på ST og YF, noe vi ser som en styrke for skolen da det letter arbeidet med å yrkesrette fellesfag, og å fellesfagrette programfag. Vi satser på miljøarbeidere og har i år hatt 3 miljøarbeidere som også samarbeider godt med helsesøster. For neste år vil vi styrke teamet til miljøarbeiderne ytterligere. Vi har et stabilt personale med lite turn-over, og vi fortsetter å ha mange ansatte med lang arbeidsvei, noe som er en god indikator på at arbeidsmiljøet er godt. Elevenes forutsetninger Gjennomsnitt karakterpoengsum (snitt) 38,1 38,3 Andel elever >= 50 poeng 15,1 14,0 Andel elever < 50 poeng 13,7 12,6 Årsmelding 2014/2015 2

4 Andel elever < 45 poeng 13,7 15,4 Andel elever < 40 poeng 16,9 19,9 Andel elever < 35 poeng 16,6 17,1 Andel elever < 30 poeng 21,8 19,0 Skolens analyse og kommentarer Forutsetningen til årets Vg3 elever var noe lavere enn snittet de siste årene, da elevene i kom inn med 3,7 i snitt. Vi er ikke helt fornøyd med gjennomføringen i Vg3 ST jevnt over, men ser også at disse elevene lå noe under snittet ved inntak. Elevene som gikk ut Vg2 i 14/15 var igjen oppe på samme nivå som snittet, og elevene som skal gå Vg3 i har også et bedre utgangspunkt enn forrige Vg3 kull. Vi ser at inntakspoengene stiger og for neste skoleår har vi det høyeste snittet vi har hatt noen gang. Det er også gledelig å se at andelen elever med mindre enn 30 grunnskolepoeng er synkende. Dette bør få konsekvenser for gjennomføringen kommende år. Vi vet at disse elevene møter store utfordringer, men skolen jobber målbevisst for at også disse skal kunne gjennomføre og bestå. I skoleåret hadde 67,9 % av elevene på BA under 30 grunnskolepoeng og i skoleåret var denne andelen redusert til 59,7 %. Dette kullet hadde likevel en gjennomføring på 61,5 %. Vi ser at det er stor forskjell mellom inntakspoengene til gutter og jenter på studiespesialisering, der inntakspoengene til guttene ligger jevnt over til på i overkant av 41 poeng, men jentene ligger rundt 46,5 til 47. Det gjenspeiler seg igjen i at jentene har høyere Årsmelding 2014/2015 3

5 andel fullført og bestått. Verdt å nevne er at det på studiespesialiserende er nesten dobbelt så mange jenter som gutter. 2. Rapportering av minste årstimetall Minste årstimetall Har elevene ved skolen fått oppfylt minste årstimetall i følge læreplanen i sine fag? Ja Skolens kommentarer Skolen timeplanmodell er lagt opp slik at den sikrer minste årstimetall da gruppene ligger inne med noe mer tid enn årsrammen skulle tilsi. 3. Resultater og gjennomføring Fullført og bestått Resultat Andeler Resultat Skolens mål Fullført- og beståttprosent (uten A-elever) 75,5 76,6 77,0 Beståttprosent alle fag - 1.termin 84,5 86,29 Skolens analyse fullført og bestått I forhold til resultatet vs. skolens mål, så rakk vi ikke helt opp, men det var veldig nær. Vi håper at ny og utsatt eksamen kan bidra til at vi når målet på 77 %, men er likevel meget fornøyd med å ha økt resultatet med 1,1 %. I påbygg har gjennomført og bestått sunket fra 85,7 % til 72, 4 %. Dette er likevel godt over det nasjonale snittet. Det var stor forskjell på gjennomføringen i de to påbyggklassene vi har, hhv. 89,3 % og 56,7 %. I utgangspunktet var gruppene rimelig like, både i forhold til fravær og standpunkt, men i den ene gruppen var det nesten 50 % som ikke besto eksamen. Det samme er tilfellet i Vg3 studiespesialisering med hhv. 90 % og 71, 4 % gjennomføring. Noen forklaringsfaktorer kjenner vi til, men likevel må vi fra neste år finne tiltak som holder læringstrykket ved like inn mot standpunkt og eksamen. For studiespesialisering bør gjennomført andelen ligge på over 85 %. For Vg3 musikk ble gjennomføringen 70 %, dette er lavere enn forventet, men det er ikke en trend at gjennomføringen er så lav i Vg3 musikk. Ettersom gjennomføringsprosenten var 92 % året før på Vg3 musikk, så anser vi at dette er et engangstilfelle. Men vi må følge opp og støtte disse elevene da de har en utfordrende timeplan, og med mange aktiviteter i forhold til kultur og musikk utenom undervisningstiden. Årsmelding 2014/2015 4

6 Fraværet for denne gruppen elever er stort, og dette blir en oppgave for miljøteamet for neste års kull hvis fraværet fortsetter å være såpas høyt. Det er ingen store overraskelser i forhold til andel elever med karakteren 1 i 2. termin/standpunkt og andel med 1 til eksamen, bortsett fra påbygg. Der var det 8,93 % med 1 i standpunkt og 23,6 % med 1 til eksamen. Det er tydelig at vi må jobbe enda mer målbevisst opp mot eksamenssituasjonen. Det er også i påbygg vi har det største fallet fra 1. termin til 2. termin, over 20 % nedgang. Vi ser at i noen grupper er det dessverre lav gjennomføring, dette er grupper som ble trukket ut i fellesfag i VG2 YF. Det er en stor utfordring, f.eks. i engelsk at lærerne hele året satser hardt på FYR arbeid, og eksamensoppgavene er sentralgitt og dermed ikke yrkesrettet i særlig grad. Vi må finne tiltak, spesielt i fellesfag med sentralgitt eksamen som gjør disse elevene bedre rustet til å bestå en slik type eksamen. Vi har en gjennomføringsandel på 63,5 % innenfor bygg, og anleggsfag, mot 59 % forrige skoleår. Dette er en positiv utvikling, og vi håper at vi kan jobbe oss opp mot 70 % over litt tid. Vi er meget fornøyd med 100 % gjennomføring i Vg3 elektrofag. Når det gjelder avvik mellom standpunkt og eksamen har vi en stor utfordring som vi må ta på alvor. Avviket viser en stadig mer negativ utvikling, og jentene i noen fag dårligere ut enn gutta. I matematikk har vi hatt en positiv utvikling i avviket siste året, både i 1P-Y og 2P-Y. I 2 P-Y ser vi at vi faktisk er bedre enn det nasjonale snittet. Vi er også fornøyd med utviklingen i 1P-Y. Avviket mellom standpunktkarakter og eksamen har blitt mindre de siste årene. Undervisningen i matematikk blir tilrettelagt slik at elevene opplever mestring. Dette gjør lærerne gjennom yrkesretting og mindre delprøver. På denne måten lærer elevene mye matematikk og de får vist det på prøver. Til eksamen møter elevene en litt annen hverdag, fordi det er en stor prøve med mye tekstoppgaver. Elevene har da lett for å miste konsentrasjonen og motivasjonen. Dette underbygger at det er viktig å jobbe med grunnleggende ferdigheter i alle fag. Det faget de fleste av elevene på studiespesialisering møter til eksamen, er norsk bokmål. Dette gjelder også studieforberedende påbygg. I påbygg hadde vi et oppsving i forrige skoleår, dette kan også ha hatt sammenheng med høy gjennomført og beståttandel dette året (85,7 %). I ST Vg3 er nedgangen 1,53 for jentene og 0,91 for guttene. I påbygg er trenden den samme, - 1,7 for jentene og 0,95 for guttene. Vi ser av utviklingen i norsk gjennom flere år at vi har stadig fallende, negativ kurve, en utvikling som vil satse på å snu. Norskseksjonen er allerede i gang med å tenke tiltak som kan bedre denne situasjonen for neste skoleår, ett av de tenkte tiltakene er blant annet flere vurderingspunkter med direkte eksamenstrening. Årsmelding 2014/2015 5

7 Overgang Vg2-lære (kilde: VGO) Resultat Andeler Resultat Skolens mål Andel Vg2 YF-elever som har søkt læreplass 59,4 % 70% 44,7 % Andel læreplassøkere med kontrakt pr og pr : BT: 13 av 23 KEM: 9 av 10 EL: 10 av 10 OT: 2 av 5 FR: 9 av 9 Kontrakt: 62,71 % Søker: 8,47 Skole: 10,16 % Jobb 3,38 % Ikke 6,77 % søkbare Ukjent 8,47 % status: 70 % Årsmelding 2014/2015 6

8 Skolens analyse Overgang Vg2-lære Alle på EL og DH som hadde søkt, hadde kontrakt pr 15.08, men kun 32,3 % på BA. Vi vil sette inn tiltak neste skoleår for å «pushe» at elevene søker tidligere. For å gjøre elevene enda bedre rustet til å få lærlingeplass, vil vi neste skoleår satse enda mer ressurser på formidling og knytte nye kontakter med næringslivet. Vi ser også at en såpass enkelt sak som å trene på intervjusituasjoner kan bedre formidlingen. Selv om vi skal kommentere pr. 15.8, har jeg likevel valgt og også se på situasjonen pr Vi vet erfaringsmessig at elevene er «trege» i arbeidet med å skaffe seg plass, pluss at det kan gå urimelig lang tid fra lærlingen får plassen og fram til kontrakten blir skrevet. Vi må også bruke noe tid på å «finne» elevene, da vi f.eks. kan ha elever som har gått Vg1 i Solør, Vg2 hos oss, og så finner en læreplass utenfor region 4 eller i et annet fylke. Ved gjennomgangen av kontrakter pr dato ser vi at alle elevene fra FR har læreplass og kontrakt. Det er en trend at våre frisørlærlinger er enkle å formidle. Innenfor KEM er der pr dato 9 av 10 som har fått læreplass, og på EL har alle som har søkt, fått kontrakt. Innenfor BT er det i overkant av 50 % som har fått plass, og dette er nesten som forventet. Vi vil fortsette arbeidet med å hjelpe disse til å få plass utover høsten. Fravær og sluttere Resultat Resultat Skolens mål Fravær (dager pr. elev) 17,5 16,6 14,4 Sluttet (andel i prosent) 4,3 3,6 Skolens analyse fravær og sluttere Fravær Vi ser en positiv utvikling innenfor fravær selv om snittet er 12 dager og 25 timer. Så mye som 26,9 %, 97 stk, av elevene våre har mer enn 20 dagers fravær, men vi ser at vi er inne i en god trend. Årsmelding 2014/2015 7

9 Andelen elever som har mindre enn 5 dagers fravær er også i en positiv utvikling. Vi har det høyeste antallet med mindre enn 5 dager fravær siden vi startet å måle. Dette viser at de tiltakene vi har hatt fokus på, har virkning. Likevel er det 33 % av elevene som har mer enn 15 dager. Dette bildet er likevel noe sammensatt. Vi «holder igjen» så lenge som mulig med å skrive ut elever som er i fare for å bli sluttere, da vi har en holdning til at for hver dag eleven faktisk kommer på skolen, øker sjansen for at elevene en gang i fremtiden vil fullføre videregående opplæring. Disse elevene vil bidra negativt i fraværsstatistikken, men det kan muligens slå positivt ut i et lengre tidsperspektiv. Det er imidlertid altfor mange elever som ikke er i denne kategorien som har altfor høyt fravær. Vi jobber målbevisst med å redusere fraværet kartlegge fraværsårsaker, og et av tiltakene vi har tro på for neste år er organiseringen av våre miljøarbeidere. Det er meningen at de nå skal ta over en del av kontaktlærers oppgaver med å ta kontakt med og innkalle til samtale med elever som ikke møter på skolen, eller som uteblir fra undervisning selv om de er på skolen. På den måten får kontaktlærer/faglærer mer tid til å konsentrere seg om de som faktisk er tilstede i undervisningen, og kan ha fokus på dette i stedet for å bruke tid på å få tak i elever som ikke møter. Det kan også være at miljøarbeiderne kan avdekke årsaker som skolen ikke kjenner til og deretter informere skolen om dette, slik at f.eks. rådgiver, PPT og helsesøster kan kobles inn i arbeidet. Vi vil også endre rutinene rundt oppfølging av klasserapporter slik at avdelingslederne får en mer sentral rolle i forbindelse med tiltak og oppfølging av disse. Sluttere Årsmelding 2014/2015 8

10 På dette området har vi også hatt en god utvikling de 2 siste årene, 3,6 %. Dette er marginalt lavere enn HFK og nasjonalt. Hos oss utgjør dette 13 elever og i gjennomgang av sluttårsaker så er det skolebytte og andre årsaker som oppgis som grunn. Det er også noe feilvalg. Vi forebygger sluttere ved en tett oppfølging gjennom kontaktlærere og rådgivere, og vi holder et godt klasse, og skolemiljø høyt i arbeidet med å forhindre at noen slutter. Karakterer Resultat Snitt Resultat Skolens mål Karakterutvikling SF Vg1-0,40-0,23-0,30 Karakterutvikling SF Vg2 0,05-0,14 0,00 Karakterutvikling SF Vg3 uten Påbygg 0,01-0,05 0,00 Karakterutvikling SF Påbygg -0,63-0,43-0,55 Karakterutvikling YF Vg1 0,30 0,23 0,30 Karakterutvikling YF Vg2-0,02 0,0 0,15 Skolens analyse - karakterer Vi ser av årets resultater at vi har lykkes godt med Vg1 ST og SF påbygg i forhold til karakterutvikling. Vi har hatt fokus på læringstrykk, mestring og motivasjon og det kan se ut som det har hatt best effekt på disse gruppene. Årsmelding 2014/2015 9

11 Vi ser av utviklingen at årets resultater er blant de beste for disse 2 gruppene. Inngangsverdien for dette årets Vg1 kull var noe høyere enn i fjor, men ikke så mye at det skulle tilsi en så positiv utvikling sammenlignet med foregående år. Faglærere jobber godt på tvers av fag og klasser og prosjektet «Klasseledelse» kan ha bidratt til mer fokus på egen praksis og kollegaveiledning. Vi fortsetter de gode resultatene fra Vg3 Påbygg, vi ser av karakterutviklingen at vi gjorde et godt stykke arbeid også dette skoleåret og at vi ligger godt over resultatene i HFK og nasjonalt. Vi har en litt skuffende utvikling i Vg2 ST, men hvis vi ser dette kullet fra Vg1 skoleåret 13-14, så hadde de en negativ utvikling på -0,4 i Vg1, så med det som bakteppe er ikke en utvikling på -0,14 veldig urovekkende. Det er heller slik at vi må være ekstra oppmerksomme og sette inn tiltak for kommende skoleår, når disse elevene nå går over i Vg3, og holde et høyt læringstrykk med fokus på «mestring og relevans» som vil være et satsingsområde for 15 /16. Resultatene fra Vg3 ST uten påbygg er stort sett stabile over pr, fra 0,1 til -0,05, men vi vil likevel ha en målsetting om en karakterutviking på plussiden for neste skoleår. Vi hadde noen utfordringer i VG1 YF i fjor som i noen grupper gikk utover arbeidsro i læringsmiljøet, og vi nådde ikke det målet vi hadde satt oss, men brutt ned på enkeltklasser ser vi at gjennomsnittet er å være fornøyd med, utgangspunktet tatt i betraktning. Vi har et lite fall fra de 2 foregående kullene, men finner ingen grunn til bekymring over dette. Det jobbes godt og målrettet både med karakterutvikling og gjennomføring. Årsmelding 2014/

12 For Vg 2 ser også en stabil kurve hvor vi for det meste holder oss på 0,00 eller litt på plussiden. 4. Læringsmiljø Elevundersøkelsen Svarprosent elevundersøkelsen: Resultat Snitt Resultat Skolens mål Støtte fra lærerne 1 3,96 4,11 4,2 Vurdering for læring 3,64 3,70 3,9 Arbeidsro 2 3,67 3,73 4,2 Mobbing på skolen 4,86 4,84 5,0 Støtte hjemmefra 3,71 3,61 Lærerundersøkelsen* (kilde: UDIR) Svarprosent lærerundersøkelsen: Jeg snakker med den enkelte elev om hva han/hun bør gjøre for å bli bedre i fagene Jeg bruker den lokale læreplanen i forberedelse til min undervisning. (Antall svar "Har ikke lokal læreplan" i parentes.) Resultat Snitt Hedmark ,9 4,7 4,3 (15) 4,2 (186) 1 For et av de fem spørsmålene i indeksen er svaralternativene snudd fra gjennomføringen i 2013 til gjennomføringen i Nasjonalt får indeksen et mer positivt resultat etter endringen. Deler av denne positive utviklingen kan skyldes endringen i svar-rekkefølgen. Samtidig er det også mer sannsynlig at færre elever har svart «feil» på disse spørsmålene, noe som gjør årets resultat «riktigere» enn resultatet fra året før. Conexus har beholdt tidligere satte grenseverdier, men skolene bør være oppmerksom på at deler av en positiv utvikling kan skyldes denne endringen i svar-rekkefølgen. 2 For denne indikatoren er svaralternativene snudd fra gjennomføringen i 2013 til gjennomføringen i Endringen kan ha påvirket resultatet/hvordan elevene svarer. Conexus sier at analyser viser en mer positiv utvikling på indikatoren. De har derfor justert opp grenseverdiene for fargene med 0,2. Vær også oppmerksom på at denne endringen får konsekvenser for historiske data. Årsmelding 2014/

13 Vi ansatte griper inn når noen sier eller gjør noe krenkende/ubehagelig mot en elev 4,6 4,4 På vår skole arbeider vi konkret med hvordan foreldrene kan bidra positivt 3,8 3,6 til elevenes læring og utvikling *Lærerundersøkelsen ble ikke gjennomført i skoleåret 2013/14. I årsmeldingen for 2014/15 utelates derfor historikk og skolevise mål. Skolens- og Hedmark fylkeskommunes resultat i 2014/15 er gjengitt i tabellen. Lærerundersøkelsen har ikke indekser, d.v.s. et samlet resultat for flere spørsmål om samme forhold som for eksempel "Støtte fra lærerne" i Elevundersøkelsen. Skolens analyse Vi ser at vi har fremgang på de aller fleste indikatorene i forhold til 13 14, noe som igjen understreker at vi er i god driv. Vi må korrigere måltallene for da vi ser at vi muligens har lagt lista litt vel høyt. Det er gledelig å se en såpass positiv utvikling i «Støtte fra lærerne», og det er på denne indikatoren vi er nærest måltallet. Vi har ingen spesielle nye tiltak innenfor dette for neste års utviklingsplan, men vil fortsette med de etablerte rutinene vi har på dette punket. I forhold til «Vurdering for læring» har vi en positiv utvikling, men vi kunne tenkt oss å få opp dette resultatet ytterligere. Tiltak i forbindelse med dette er blant annet nevnt under hovedmål 1. Det er imidlertid litt skuffende at vi bare har en fremgang på 0,06 på indikatorene «Arbeidsro». Vi har lagt ned mye arbeid i «Orden, og adfersplakaten», men det kan nok synes som om denne håndheves noe ulikt. Vi må forbedre både plakaten og rutinene i forhold til å håndheve denne. I tillegg er det viktig med positiv kommunikasjon for å endre holdningene til bedre arbeidsro blant elevene. Det er også en marginal nedgang i resultatet for «Mobbing». Vi har hatt noen tilfeller av mobbing på sosiale medier og dette er vanskelig å håndtere. I forrige års utviklingsplan hadde vi et tiltak som ikke er gjennomført, nemlig kurs i «nettvett» og bruk av sosiale medier. Dette vil vi tak i neste skoleår. De 3 første indikatorene fra LU viser et godt resultat og krever ingen spesielle tiltak for neste års utviklingsplan. Men skolene har blitt utfordret på et tettere foreldresamarbeid og i den forbindelse må vi finne noen nye tiltak slik at vi kan arbeide mer konkret med dette temaet. Vi har et resultat som ligger noe over HFK, men her har vi noe å hente likevel. I region 4 har vi blitt enige om noen felles standarder, blant annet velkomstbrev til foresatte for alle nye elever slik at vi kan opprette tidlig kontakt. 5. Voksenopplæring Virksomhetsdata og indikatorer Antall årsverk knyttet til veiledning og opplæring av voksne 0,15 Antall kandidater som har søkt om veiledning 0 Antall søknader om realkompetansevurdering 0 Årsmelding 2014/

14 Antall gjennomførte realkompetansevurderinger 0 Antall voksne i ordinært tilbud i vgs 1 Totalt antall voksne som har deltatt i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av fylket Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av andre enn fylket Skolens kommentarer og analyse - Voksenopplæring I og med at vi ikke har anledning til å drive med voksenopplæring med unntak av det som blir initiert gjennom Senter for voksnes læring, der det ikke noe å kommentere på dette området 6. Fengsel- og institusjonsundervisning Virksomhetsdata og indikatorer Antall innsatte i et opplæringstilbud Resultat Ca 280 Bruvoll og ca 400 Kongsvinger Resultat (2014)Bruvoll 453 Vardåsen Budsjett / Skolens kommentarer og analyse Fengsel- og institusjonsundervisning Hedmark fengsel, Bruvoll avdeling: Det er vanskelig å finne eksakte tall for antall innsatte i et opplæringsløp, da deltakerne registreres for hvert tiltak de er med på, samtidig som det er stor utskifting i kursdeltakere (de innsatte soner dommer fra én måned til noe over ett år). I årsrapporten til FMHO er antall deltakere inndelt i kategoriene videregående opplæring, arbeidskvalifiserende kurs, andre kurs, fagskole og høyskole/universitet, og de er delt inn i heltid og deltid. Fordi en elev som følger undervisning i f eks studieforberedende fag også kan ta et arbeidskvalifiserende kurs, vil noen deltakere bli talt flere ganger. Det har skjedd en ganske stor økning i antall siden 2013 (292 stk). Dette kan skyldes flere forhold: * Det er en generell økning i antallet som har søkt seg til videregående opplæring * FMHO har innført en egen kategori for de som tar fellesfag på yrkesfag, noe som utgjør 27 stk Årsmelding 2014/

15 hos oss * Deltakere på truckføreropplæring og Datakortet (arbeidskvalifiserende kurs) har økt * Vi har gitt noen nye tilbud: Stillaskurs, sveisekurs, kurs i personlig økonomi og fotoredigering. Disse har generert til sammen 50 deltakere. Antall innsettelser i Bruvoll avdeling er så å si uendret fra 2013 til Opplæringen som blir gitt er i henhold til de anbefalingene FMHO har gitt for skoler som driver i fengsler med lav sikkerhet og korte dommer. Vi har de seinere år økt omfanget av arbeidskvalifiserende kurs (som avsluttes med et sertifikat), samtidig som innsatte som ikke har fullført videregående skole, får undervisning og mulighet til å avlegge eksamen i fellesfagene. Vi tilbyr også kurs innenfor bygg- og anleggsteknikk og kan bistå de som ønsker å avlegge teoretisk eksamen og/eller fagprøve. I tillegg tilbyr vi kurs som er av mer skolemotiverende art, og kurs for bedre livsmestring. Opplæringsstilbud: Allmenne fag, bygg, og anleggsteknikk, driftsoperatør, norsk for utlendinger, datakurs, spansk, helse, hygiene og ernæring, renholdskurs for ganggutter, truckførerkurs, fotoredigeringskurs, kurs i varme arbeider, kurs i personlig økonomi og sveisekurs. Kongsvinger fengsel: Kongsvinger fengsel er et fengsel for utenlandske innsatte som skal utvises etter endt soning, eller tilbakeføres for soning i hjemlandet. Skoletilbudet er tilpasset denne kategorien innsatte. Svært få innsatte har rett til videregående opplæring eller grunnskoleopplæring siden det forutsetter lovlig opphold. Skoletilbudet består derfor hovedsakelig av opplæring i grunnleggende ferdigheter og yrkesrettede kurs. De som har rett til videregående opplæring, eller grunnskoleopplæring, får tilbud om det. Alle nye innsatte får tilbud om samtale med rådgiver. Opplæringstilbud: Grunnleggende engelsk på 2 nivå, grunnleggende data på 2 nivå, bygg, og anleggsfag, trearbeidsfag, renhold, restaurant, og matfag, kunst, grunnleggende matematikk, truckføreropplæring, fotoredigering, noen nettstudier via utenlandske universitet. Undervisningen foregår på engelsk og opplæring i engelsk er derfor høyt prioritert. Vi prøver å gi tilpassede opplegg til analfabeter. Årsmelding 2014/

16 7. Prosjekter ved skolen skoleåret 2014/15 FYR-prosjektet Undervisningen i fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk, osv.) er tilpasset utdanningsprogrammet mitt Fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk, osv.) bruker ofte eksempler fra yrkesfagene Resultat Hedmark ,75 3,89 3,69 3,67 Skolens kommentarer og analyse FYR-prosjektet Med det fokuset vi har hatt på FYR-arbeid dette året, burde tallene vært høyere. Vi tenker at tallene er akseptable, men vi vil strekke oss opp mot 4,1 for neste skoleår. Nye tiltak i utviklingsplanen blir dette at vi skal ha ytterligere trykk på FYR, men vekt på R (relevans). Hele skolen og alle fag skal involveres i henhold til skolens FYR-plan. Vi starter opp med en halv P-dag i starten av skoleåret og hovedfokus skal være mestring og relevans. Andre prosjekter/ pedagogisk utviklingsarbeid ved skolen Vi har i dette skoleåret deltatt i prosjektet Læringsledelse med fokus på Klasseledelse. Vi har hatt et godt samarbeid med HiH og SePu og vi fortsetter neste skoleår med «IKT i undervisningen». Hele ledelsen har deltatt i kompetansehevingen for ledere i samme prosjektet. Vi har prøvd å holde godt trykk i FYR-arbeidet, men det har ikke gitt de resultater vi hadde håpet på, slik at dette blir en ytterligere satsing neste skoleår. I tillegg driver vi våre gode internasjonale prosjekter og bistandsarbeid, og vi har i år sendt inn søknad om å få delta i Erasmus +. Vi har i skrivende stund fått beskjed om at vår søknad er innvilget og vi er i gang med å planlegge store og gode prosjekter. 8. Elevrådets vurdering av skoleåret 2014/15 Elevrådsstyret har i 2014/2015 bestått av følgende medlemmer: Leder: Nestleder: Sekretær: Økonomisk ansvarlig: Kamilla Rudsdammen, 3STB Eugen Amandus Øiongen 1BAB Camilla Glomsås, 1STB Sara Oppi Bunes, 2STB Årsmelding 2014/

17 Styremedlemmer: Alexander Hagen Tollefsen 2DEA Silje Emilie Skjervheim 2OTA Møtevirksomhet og oppslutning Elevrådstyret har hatt 8 møter, og elevrådet, med alle klassenes tillitsvalgte, har hatt 6 møter i løpet av skoleåret. Alle klasser har vært representert på elevrådsmøtene i løpet av året. Elevene har vært representert i SMU, og der har det blitt gjennomført 2 møter. I tillegg har elevene deltatt i en arbeidsgruppe som har jobbet med skolens internasjonale solidaritetsarbeid. Der har vi deltatt i planlegging og gjennomføring av blant annet "Åpen skole" og samlet inn penger til SOS Barnebyer, totalt ,- kroner. Elevrådsleder deltok på dialogkonferansen med skoleeier, skoleledelse og ansatte vinteren Elevrådet har vært representert på 3 møter i regi av EO-Hedmark med Eugen Amandus Øiongen, Kamilla Rudsdammen og Sara Oppi Bunes. Alexander Hagen Tollefsen 2DEA og Camilla Glomsås var i tillegg med på et møte. Kamilla Rudsdammen har deltatt på lederskolering i regi av EO-Hedmark. Camilla Glomsås var representant på Landsmøtet til elevorganisasjonen Camilla Glomsås har også deltatt på Folkehelsesamling sammen med en av lærerne ved skolen. Følgende saker har blitt behandlet av elevråd og elevrådstyret: Fraværskampanje: Elevrådet tok initiativ til en egen fraværskampanje og søkte EO om midler til å gjennomføre ulike tiltak rettet mot elevenes nærvær. NAV og coach Joe Syversen ble leid inn til å holde et foredrag for alle elevene i skolens kantine. Temaet var «viktigheten av å være tilstede på skolen». I tillegg gjennomførte vi en konkurranse hvor elever som ikke hadde fravær i løpet av en hel måned, fikk være med i trekning om fire gavekort. Denne konkurransen startet i januar og ble avsluttet i juni, da vi også tok en ekstra trekning blant elever uten fravær i løpet av skoleåret. Mobbing: Det kom ønske om at elevrådet skulle ha en kampanje mot mobbing, og flere ulike tiltak ble foreslått. Vi satte ned en egen gruppe som skulle se nærmere på de ulike tilbud og komme med et forslag. Av ulike årsaker ble ikke kampanjen gjennomført i år, men vi ønsker at arbeidet skal bli tatt videre av neste års elevråd. Kantina: Skolen har ikke hatt eget kantineutvalg dette året, spørsmål og forslag vedrørende kantinepriser og kantineinnhold har derfor blitt tatt direkte via elevrådets kontakt-person og rektor. Elevrådet har ønsket lavere priser på varene i kantina, etterlyst sunnere mat og kaffemaskin. Skolens ledelse har hatt samarbeidsmøte med kantine-leder, og de arbeider med å lage en ny samarbeidsavtale. Det er forventet at det skjer endringer av kantines innhold fra høsten 2015, og fra skoleåret 2015/2016 er det et mål å få systematisk samarbeid med kantinas ledelse. Oppussing av skolebygg: Generelle ønsker om oppussing har blitt tatt videre til ledelsen, og de har begynt og arbeide med saken. Måling av luft/inneklima: Årsmelding 2014/

18 Det er mange elever som klager over at klasserom er kalde og at det til tider kan være «dårlig luft». Temperaturene i alle klasserom har blitt målt, og er innenfor grensene. Luftkvalitet er det ikke gjort målinger på, så vidt elevrådsstyret kjenner til. Skjøteledninger/lademuligheter i klasserom: Elevene opplever at det er stort behov for skjøteledninger/lademuligheter i klasserommene, og behovet har blitt fremmet i elevrådet. Dette har blitt tatt videre opp til skolens ledelse, og de ser på mulige løsninger. Elevrådsstyret ber neste års elevråd arbeide videre med dette. Bokskap: Elevrådet eier bokskapene og har ansvaret for å leie ut skap til elever. Vi leier ut skap gjennom å ta depositum på kr. 50,- pr leietaker. Depositum tilbakebetales når nøkkel blir levert tilbake. Facebook-grupper: Facebook blir benyttet til en del kommunikasjon innad i elevrådet. Vi har opprettet egen Fcabookgruppe for hele elevrådet, og en Facebook-chat for styret. Skoleball: Det kom ønske fra en av klassene ved skolen om å arrangere et skoleball. Forslaget ble sendt ut til alle klassene, men den samlede voteringen viste at det ikke var interesse for skoleball dette skoleåret. Vinteraktivitetsdag: Det fremkom ønske om vinteraktivitetsdag, og dette ble tatt opp til votering i elevrådet, men ble nedstemt. Parkering for elever Hvert år blir det manglende parkeringsmuligheter på skolens parkeringsplass. Det kom derfor et forslag om å øke antall parkeringsplasser på skolen. Det viser seg at ettersom elever har gratis kollektiv skoleskyss, har ikke elevene «krav på» parkeringsplass, og at en øking av antall plasser dermed er uaktuell. EOs underskriftskampanje: Underskriftskampanjen gjelder retten til opplæring og skoleplass til alle elever i alle land. Underskriftskampanjene ble utført i skolens kantine. Russeårbok: Forslag om russeårbok i stedet for russeavis ble tatt opp i elevrådet, som orienteringssak. Skolefotograf: Det fremkom ønske om å bytte skolefotograf, men på grunn av inngåtte innkjøpsavtaler, ble forslaget henlagt. Skolegensere: Det fremkom forslag om skolegensere, men forslaget ble nedstemt. Årsmelding 2014/

19 Elevrådet og samarbeidet med skoleledelsen Elevrådets samarbeid med skoleledelsen har fungert veldig bra! Elevrådet føler at ledelsen har lyttet til deres ønsker og hjulpet til etter behov. Vi setter pris på å ha en i ledelsen, Hilde Bratli, som elevrådsansvarlig og kontaktperson. Elevrådsstyret og Hilde har samarbeidet om alt. Vi har hatt møter 1-2 ganger i måneden og i tillegg kommuniserer vi via Facebook og chat. Dette har ført til at det har vært lett å kommunisere og å få raske svar. Dette har fungert veldig bra! Elevrådets vurdering av virksomheten og skoleåret Elevrådstyret er godt fornøyd med skoleåret 2014/2015. Vi har hatt god aktivitet, og fått behandlet mange saker. Vi ønsker likevel at vi hadde kommet i gang tidligere med elevrådsarbeid enn vi gjorde. Vi opplever det som at vi ikke var «ordentlig i gang» før november. Målsettingen for neste års elevråd bør være at de kommer i gang raskt etter skolestart. Vi mener det er bra at vi har hatt regelmessige styremøter, ofte både før og etter elevrådsmøter, samt når det har vært nødvendig med diskusjon angående diverse saker. Det er også bra å se at mange klasser har tillitsvalgte som er svært engasjerte og bryr seg om det som blir sagt. Vi har likevel opplevd at det har vært litt dårlig oppmøte av tillitsvalgte på enkelte av elevrådsmøtene, og mener dette er en utfordring som neste års elevråd kan arbeide med. Vårt tips er at neste års elevrådsstyre har større «trykk» på at klassenes tillitsvalgte skal møte på elevrådsmøtene. Neste års elevråd kan vurdere om det bør føres fravær på tillitsvalgte som ikke møter opp. Det kan også vurderes om vi skal be lærerne «pushe» de tillitsvalgte til å møte opp. Det kan også være en ide at de tillitsvalgte gjør «noe sosialt» i starten av skoleåret slik at de tillitsvalgte blir trygge på hverandre, dette kan gjøre det enklere å få til et godt samarbeid og engasjement. Det bør også vurderes om det er mulig å opprette felles talspersoner for yrkesfagene som er ute i praksis, slik at disse også blir representert under alle elevrådsmøter. Resultater fra elevundersøkelsen: Trivsel De fleste elevene ved Skarnes vgs trives godt på skolen, samtidig er det en liten elevgruppe som ikke trives. Elevrådstyret mener at dette i hovedsak er et ganske bra resultat, selv om trivselen selvfølgelig alltid kan økes. Når elever ikke trives, kan dette skyldes at man føler seg alene eller at man føler seg mobbet, og elevrådet neste skoleår bør arbeide med å styrke trivsel og inkludering blant alle elever. Vi ber neste års elevråd vurdere å ha en "trivsels-gruppe" som har i oppgave å passe på at ingen føler seg alene. Denne gruppa kan finne på aktiviteter i friminutter, så kanskje noen som føler seg alene kan skape bånd med andre der? Gruppa kan for eksempel også arrangere «hei-dager» eller på annen måte oppfordre elevene til å snakke med noen de aldri har snakket med før. En annen ide kan også være at elever få en større påvirkning i hvilken klasse de havner i, og om de eventuelt kunne tenke seg å bytte klasse. Motivasjon De fleste elevene ved Skarnes vgs er interessert i å lære på skolen, men det er færre som liker skolearbeidet. Det at mange elever synes det ikke er noe morsomt med skolearbeidet, kan være på grunn av at arbeidsmengden oppleves som stor. Prøver, innleveringer og fremføringer har en Årsmelding 2014/

20 tendens til å komme i bolker, og dette medfører at vi blir slitne og mindre motiverte, og kanskje svekkes også prestasjonene våre. Det er et ønske fra elevrådet at innleveringer, prøver og fremføringer spres mer jevnt utover. Undervisning som er lite variert, kan oppleves som slitsomt og mindre motiverende. Noen timer burde kanskje brukes til å lære stoffet på en annen, mer variert og kanskje litt "morsommere" måte. Resultatene fra elevundersøkelsen viser også at det er mange elever som i bare noen eller få fag prioriterer tid på skolefaget Dette kan skyldes at elevene prioriterer å fokusere mest på avsluttende fag. Læring Tallene fra elevundersøkelsen viser at de fleste elevene mener at det er god arbeidsro i timene, og at et mindretall er uenig i dette. Vårt mål bør være at så mange som mulig opplever at det er arbeidsro. Elevrådstyret opplever at noen lærere er strengere enn andre og at de har forskjellig håndtering av praksis og regler, for eksempel opplever vi at noen elever «flyter gjennom» skoleåret uten at det får konsekvenser. Elevrådet oppfordrer lærerne til bli strengere og mer konsekvente med å «slå ned på» elever som sprer negativ i holdning i klasserommet. Mange av våre elever opplever at de får nok faglige utfordringer på skolen, i alle eller de fleste fag. Målet bør være at man får nok faglige utfordringer i alle fag. Elevrådet ber om at lærere tilrettelegger for at alle elever får nok utfordringer, og på den måten ikke blir "sløve". Tallene fra elevundersøkelsen viser at mange av elevene mener at lærestoffet blir arbeidet med «på forskjellige måter», samtidig er det noen som opplever at undervisningen fremstår som ensformig. Elevrådet oppfordrer elevene til å benytte den halvårlige undervisningsvurderingen til å gi faglærerne sine innspill på hvilke læringsmetoder de ønsker mer av. Vurdering og veiledning Tallene fra elevundersøkelsen viser at mange elever mener at lærerne forklarer kompetansemål og hva som vektlegges når karakterer settes, slik at de forstår dem i mange/de fleste fag. Tallene viser også at i noen fag blir ikke dette forklart på en slik måte at elevene forstår det. Elevrådstyret oppfordrer elevene til å spørre læreren sin hvis man ikke forstår forklaringen. Tallene fra elevundersøkelsen viser at omtrent halvparten av elevene opplever at lærerne, i de fleste eller mange fag, snakker med dem om hva de bør gjøre for å bli bedre i fagene. Ca 40% mener de bare får kjennskap til dette i noen fag eller svært få fag. Elevrådstyret mener at det er veldig viktig at elever får veiledning på hvordan de kan forbedre seg. Vi oppfordrer elever til å være aktive og spørre lærerne sine om hva som skal til for å kunne forbedre seg faglig. Arbeidsmiljø I SMU har Elevrepresentanter behandlet flere saker som elevrådsstyret har nevnt i sin beretning: Ønske om prøveplan med fordeling av prøver/innleveringer. Ensformig undervisning, et ønske om mer varierte timer og engasjerte lærere. Ønske om at mål for timen blir kommunisert. Mobilbruk, Årsmelding 2014/

21 orden/atferdsplakat, fravær og ulik regelhåndtering fra lærerne. Ønske om HMS-plakat på verksteder. Skoleåret ønsker elevene i SMU at skolen fortsatt skal være blant de beste i landet på trivsel og mobbing. Elevene ønsker mer engasjerte lærere som også tydeliggjør målene for timen og sjekker at lekser er gjort. (Rapporten var ikke undertegnet rektors anm) 9. Rektors vurdering av skoleåret 2014/15 Skoleåret har vært en lang oppoverbakke, positivt ment. Vi ser at vi scorer godt på mange av de indikatorene vi måles på, og det er gledelig at gjennomføringen øker og at fraværet går ned. Vi har gjennomført første del av Læringsledelse, og i den sammenheng hadde vi et flott personalseminar på Oscarsborg, med godt faglig innhold og hyggelig, sosialt samvær. V i gjennomførte trinn 1 med alle ansatte, også «andre ansatte» har hatt en egen gruppe i prosjektet med refleksjoner rundt hvordan denne gruppen kan bidra gjennom sine oppgaver. Vi avsluttet første del av det vi har valgt å kalle LL, og sendte søknad om å få fortsette neste år med modulen «IKT i undervisningen». I det daglige ser jeg et kollegium som jobber tett sammen i et godt arbeidsmiljø, på tvers av utdanningsprogram og fagtilknytninger, for at eleven skal ha et godt læringsmiljø og kunne utvikle seg faglig, og utnytte sitt potensiale. Det er aldri nei fra kollegiet om en ekstra innsats eller noen ekstra arbeidstimer som kommer eleven til gode. Fengselsundervisningen går bra, vi får gode tilbakemeldinger fra Kriminalomsorgen, og framtiden for hvordan Kongsvinger fengsel skal se ut er stadig spennende. Det er godt samarbeid i ledelsen, og ingen utfordringer synes for store, det er alltid en løsningsorientert holdning og en innstilling om at «dette får vi til», og det gjør vi som regel. Vi har opparbeidet oss en økonomi over 2 år som gjør at vi så vidt har startet det langsiktige arbeidet med å pusse opp en innvendig bygningsmasse som sårt trenger vedlikehold og et løft. Klasserom, kantine og garderober er første prioritet, og ønsket om å få laget et auditorium er i ferd med å kunne bli virkelighet. De tillitsvalgte må nevnes i en årsmelding, for uten et godt samarbeid med disse, blir rektors oppgaver vanskelige. Vi har hatt en fin dialog hele året, med engasjement for utviklingsarbeid og arbeidstidsforhandlinger uten noen uoverensstemmelser. Alle saker har vært preget av god samhandling. Vi håper den positive utviklingen vil fortsette og at vi ikke lar oss uroe for mye av utenforstående elementer, men fortsetter å ha fokus på å gjøre jobben vår, nemlig det beste for elevene, uavhengig av prosessen med skole- og tilbudsstrukturen. Årsmelding 2014/

22 Årsmelding 2014/