Årsmelding Skarnes videregående skole

Transkript

1 Årsmelding Skarnes videregående skole 23. september 2016

2 Årsmelding : Skarnes VGS Innhold: 1. GRUNNDATA FOR SKOLEN... 2 VIRKSOMHETSDATA... 2 ELEVENES FORUTSETNINGER RAPPORTERING AV MINSTE ÅRSTIMETALL... 4 MINSTE ÅRSTIMETALL RESULTATER OG GJENNOMFØRING... 5 FULLFØRT OG BESTÅTT... 5 OVERGANG VG2-LÆRE... 8 FRAVÆR OG SLUTTERE... 9 KARAKTERER LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN LÆRERUNDERSØKELSEN VOKSENOPPLÆRING VIRKSOMHETSDATA OG INDIKATORER FENGSEL- OG INSTITUSJONSUNDERVISNING VIRKSOMHETSDATA OG INDIKATORER PROSJEKTER VED SKOLEN SKOLEÅRET 2015/ FYR-PROSJEKTET ANDRE PROSJEKTER/ PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID VED SKOLEN ELEVRÅDETS VURDERING AV SKOLEÅRET 2015/ REKTORS VURDERING AV SKOLEÅRET 2015/ Årsmelding 2015/16 1

3 1. Grunndata for skolen Virksomhetsdata Antall elever ved skolen pr. 1 oktober Antall elever tatt inn etter individuell vurdering 15 Antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 5 Antall elever mot grunnkompetanse (elevstatus A) 4 6 Antall minoritetsspråklige elever 2 Antall elever med OLA-avtaler Antall årsverk i undervisningsstilling 52,25 53,55*) Antall årsverk i lederstilling 4,6 4,75 Antall årsverk andre ansatte 9,15 11,2 Skolens bruttobudsjett for kalenderåret 47,2 53,6 (rev) Skolens nettobudsjett for kalenderåret 46,2 *)1,35 årsverk knyttet til IKT og 0,96 rådgivning inkl. Fengselsundervisning ikke inkl. =17,8 årsverk Skolens analyse og kommentarer Skoleåret er stabilt sammenlignet med foregående år. Vi hadde oppgang i søkertallene på studieforberedende med musikk og noe nedgang på DH. Antall elever med under 30 grunnskolepoeng er sammenlignbart med fjoråret, 45 elever, men grunnet høyere elevtall gir det prosentvis lavere uttelling i år enn i fjor. Inntakskarakterene er 0,7 høyere enn fjoråret. Det er god søkning til påbygg 3 og påbygg 4 med lange ventelister. Vi tok inn 68 elever på utdanningsprogrammet, men endte opp med under 60 i løpet av kort tid. Inntakspoengene for påbygg var lavere enn for året før. Personalsammensetningen er som tidligere, alle fellesfaglærere underviser stort sett både på YF og ST, noe som bidrar til styrking av både samarbeidet faglig og samarbeidet rundt den enkelte elev. Flere av lærerne underviser også både ved hovedskolen og i fengselet. Alle som blir tilsatt blir forberedt på at de muligens også må undervise ved fengslene. Vi har styrket miljøteamet litt, noe er eksternt finansiert og noe er egenfinansiert. Det er en liten økning i antall ansatte innenfor fengselsundervisningen da behovet for undervisning har økt. Årsmelding 2015/16 2

4 Elevenes forutsetninger Gjennomsnitt karakterpoengsum (snitt) 38,3 39,0 Andel elever >= 50 poeng 14,0 16,2 Andel elever < 50 poeng 12,6 14,1 Andel elever < 45 poeng 15,4 14,1 Andel elever < 40 poeng 19,9 17,3 Andel elever < 35 poeng 17,1 20,8 Andel elever < 30 poeng 19,0 15,9 Andel elever uten poeng 2,0 1,6 Skolens analyse og kommentarer Årets Vg3 ST kull hadde en inngangsverdi som var høyere enn forårets, likevel ser vi at gjennomføringen er noe svakere. Over en 5 års periode ser vi at inntakspoengene til ST er ganske stabile rundt 45. Årets Vg2 kull på BA hadde høyere inntakspoeng enn foregående år, og vi ser en stigende tendens og håper inntakspoengene vil stabilisere seg på et nivå godt over 30 grunnskolepoeng. Årsmelding 2015/16 3

5 For påbygg er det de siste årene en klart synkende tendens i forhold til inntakspoeng fra grunnskolen. Med et vanlig studieforløp kan vi anta at årets påbyggelever i Vg3 kom inn med 37,5 grunnskolepoeng. Elektrofag ligger noenlunde stabilt med mellom poeng. Elevgruppen på DH i fjor besto av få elever og grunnskolepoengene var 25,5, noe som også gjenspeiles i gjennomføringen på under 50 %. Gjennom en 5-årsperiode ser vi at grunnskolepoengene ligger rundt 30 poeng. Når det gjelder antall elever under 30 grunnskolepoeng så har vi hatt den høyeste andelen av disse på BA. Likevel er gjennomføringen på dette utdanningsprogrammet høy. Vi ser imidlertid en stor utfordring for neste skoleår, med en andel av elever på BA med under 30 poeng. Forskjellen på inntakspoeng mellom gutter og jenter på studiespesialiserende er fortsatt stor med 2,2 poeng, men har jevnet seg ut siden foregående år da forskjellen var nesten 6 poeng. 2. Rapportering av minste årstimetall Minste årstimetall Har elevene ved skolen fått oppfylt minste årstimetall i følge læreplanen i sine fag? Ja Årsmelding 2015/16 4

6 Skolens kommentarer Skolens modell sikrer oppfylling av minste årstimetall ved at vi gjennom timeplanen legger ut flere timer enn årstimetallet i faget. 3. er og gjennomføring Fullført og bestått Andeler Skolens mål Fullført- og beståttprosent (uten A-elever) 76,6 78,9 77,0 Beståttprosent alle fag - 1.termin 86,3 86,3 Skolens analyse fullført og bestått Vi er godt fornøyd med en fullført, og beståttprosent som ligger godt over målet. Vi har imidlertid hatt en nedgang på utdanningsprogram med høyt antall elever. Gjennomføringen på f.eks studiespesialisering samlet er 81 %, mot 85 % for fjoråret. Den største nedgangen har vi i Vg2 ST hvor gjennomføringen har falt fra 84,4 % til 75,5 %. Ved nærmere gjennomgang ser vi at det i dette kullet er flere elever med høyt fravær (14,7% i snitt), og flere elever med IV. Det er stor forskjell på de to klassene. I den ene klassen er det 88 % gjennomføring både til standpunkt og eksamen, men den andre klassen har 75,9 % til standpunkt og 93 % til eksamen. Den høye gjennomføringen til eksamen bidro likevel ikke til å øke gjennomføring, da elevene ikke ble trukket ut i fag hvor de hadde karakteren 1 i standpunkt. Det er ingen grunn til å tro at denne utviklingen vil følge dette kullet inn i Vg3 da over halvparten av elevene som ikke besto, heller ikke fortsetter i Vg3. Vi vil likevel holde et ekstra fokus på Vg2 ST og følge utviklingen nøye, da dette erfaringsmessig er et år hvor elevene møter utfordringer med nye programfag og sluttvurdering i matematikk og 2. fremmedspråk. Årets Vg1 ST elever har økt gjennomføringen fra fjoråret fra 87 til 89 %. En av grunnene til at gjennomføringen ikke oversteg 90 % i år, er blant annet at vi har hatt 2 sluttere etter , noe som påvirker gjennomføringen. Gjennomføringen i Vg3 ST har også sunket fra 85% til 81,8 %. Ved en nærmere gjennomgang ser vi at også her er det 2 sluttere som påvirker resultatet. Med korrigering for medhold på klage er gjennomføringen 84 % for Vg3 ST. Vi vil fortsette med tiltak for å øke læringstrykket, og spesielt for studieforberedende må disse ha karakter av mer tydelig klasseledelse, mer arbeid med vurdering for læring, og mestring, motivasjon og relevans. For studieforberedende under ett er ikke nedgangen like urovekkende som for studiespesialisering, den har sunket fra 83,9 % til 82,4 %, gjennomføringen på musikk Vg2 og Vg3 er meget bra, hhv 100 Årsmelding 2015/16 5

7 og 90 %. Gjennomføringen i påbygg var lavere dette året enn enn de to siste årene. Vi opplever en nedgang i inntakspoeng i kombinasjon med en oversøkning av elever som ikke har tenkt å ta imot tilbudet, og andelen elever med poeng vil da øke ettersom vi fyller opp gruppene fra ventelisten. I tillegg hadde vi noen utfordringer i klasse, og læringsmiljøet, og vi kunne med fordel ha tatt i bruk ressursene gjennom miljøtemaet tidligere. Men vi har lavere inngangsverdi, lavere antall elever med mer enn 50 poeng, og høyere andel elever med mellom 30 og 35 poeng, enn HFK samlet og nasjonalt, likevel har vi en høyere gjennomføring. Det er riktignok en marginal forskjell mellom gjennomføring hos oss og i fylket samlet, men sett opp mot landet for øvrig er det god gjennomføring på dette utdanningsprogrammet både på Skarnes vgs og i fylket for øvrig. I tillegg til studiespesialisering med høyt antall elever, har også bygg, og anleggsteknikk en stor andel av det totale elevtallet. Utviklingen innenfor dette programmet har i stor grad bidratt til å øke gjennomføringen hos oss. I Vg1 BA har gjennomføringen økt fra 71 % til 85,1 % og i Vg2 fra 55,6 % til 82,8 %, dette til tross for høy andel av elever med under 30 grunnskolepoeng. Vi vet at den lave gjennomføringen i Vg2 YF i fjor til stor del skyldtes høy andel ikke bestått til eksamen i fellesfag, men likevel er framgangen gledelig for årets elever. Av grupper som skiller seg negativt ut dette året, er Vg1 elektro, hvor vi hadde det laveste snittet på standpunktkarakter på flere år, og en gjennomføring på bare 37,5 %. Den lave gjennomføringen skyldes i hovedsak mange elever med karakteren i 1 matematikk 1T-Y til standpunkt, og 2/3 av elevene strøk til i eksamen i dette faget. Inntakskarakterene for kullet er litt lavere inn forrige kull, men ved gjennomgang av alle karakterene fra 10. trinn i grunnskolen, ser vi at nesten alle elevene som fikk 1 i matematikk hadde kun 2 i dette faget ved inntak. Det vil bli satt i gang tiltak allerede fra skolestart med 2 timer ekstra matematikk i uken fram til ny, og utsatt eksamen for disse elevene. Flere tiltak vil vi satt i verk, også for Vg1 EL. Vi ser at karakterene i matematikk er gjennomsnittlig mye høyere for årets kull, men velger likevel å styrke undervisningen med 2 timer hele høstsemesteret Det vil også bli gjort en vurdering på om vi, i likhet med de andre skolene som tilbyr elektrofag, skal velge 1P-Y varianten i stedet for 1T-Y. Karakterutvikling 1.termin mot sluttvurdering Når det gjelder den negative utviklingen for fullført og bestått fra 1. termin til sluttvurdering, vil vi for neste år utvikle rutiner slik at vi kan følge karakterutviklingen gjennom terminen på en tettere måte. Det vil bli satt i verk tiltak som setter karakterutvikling som tema i alle klasserapporter med tettere oppfølging fra ledelsen. I tillegg vil vi innføre E-dager, en dag hver termin hvor lærerne, sammen med ledelsen, skal avvikle klasselærerråd og diskutere karakterutvikling og eventuelle tiltak. Men det er gledelig å konstatere at ved årets eksamen var det oppe 50 elever i 2P-Y, deriblant 38 elever fra påbygg, men beståttandel på 90 %. Forholdet mellom standpunkt og eksamen Vi har gjennom en lang periode hatt utfordringer med avvik mellom standpunkt og eksamen, spesielt i norskfaget hvor alle elever på studiespesialisering og studieforberedende skal gjennom eksamen i Årsmelding 2015/16 6

8 norsk bokmål. Det ble satt i verk tiltak for å forsøke å tette dette avviket i UP pkt 1.4 Tiltakene var mer systematisk samarbeid mellom norsklærerne, hvor også avdelingsleder deltok. Det ble arbeidet mye med planer for undervisning og vurdering. Prosesskriving ble igangsatt sammen med mer målrettet eksamenstrening. Det ble satt opp flere heldagsprøver i norsk. Vi ser at dette har gitt gode resultater og har nå snudd denne negative utviklingen, og resultatet i år ligger over både snittet nasjonalt og i HFK. Vi ser at denne positive utviklingen med å tette avviket gjelder både for bokmål og sidemål. Det er fortsatt variasjon blant jenter og gutter, men mye mindre enn tidligere. På Vg3 ST er det et fall på -0,5 for jenter og -0,14 for gutter. I sidemål er det marginal forskjell på hhv. -0,36 og -0,22 og i påbygg er det helt utjevnet til -0,09 og -0,07. Det er verdt å nevne at det er 1/3 flere jenter enn gutter i utvalget. Antall elever 2016: 53 Antall elever : 23 Antall elever 2016: 49 Årsmelding 2015/16 7

9 Hvis vi ser på variablene standpunkt og eksamen, så er standpunktkarakterene lavere i enn i 14-15, mens eksamensresultatene er høyere. Dette indikerer at en samlet praksis rundt vurdering og økt trykk på eksamensforberedelser gir resultater. I og med at gjennomføringen har økt på YF, antar vi at tiltakene i forhold til mestring og relevans, og fokus på grunnleggende ferdigheter i alle fag har hatt større effekt på disse utdanningsprogrammene, men vi vil fortsette å jobbe videre med tiltakene fra årets utviklingsplan inn i neste skoleår. I tillegg vil vi ha et ekstra fokus på relevans med tanke på vårt neste kompetanseutviklingsprogram. Overgang Vg2-lære Andeler Skolens mål Andel Vg2 YF-elever som har søkt læreplass 59, Andel læreplassøkere med kontrakt pr , Skolens analyse Overgang Vg2-lære Vi er fornøyd med at så stor andel av elevene har fått kontrakt, og vi vet at flere står for tur, og regner med at vi vil nå måltallet på 70 % kontrakter. Det er noen fag som utmerker seg med høy formidling, dette gjelder spesielt klima, energi og miljø, og elektrofag Vg3. Av de som ikke har søkt læreplass, har 14% har søkt påbygg eller gjort omvalg. 11,6 % har avbrudd i løpet av året eller er ikke kvalifisert for lære. Det er gjort et grundig arbeid av faglærere som yter mye ekstrainnsats for å skaffe nye lærebedrifter og har tett oppfølging av elevene. Av tiltakene i forrige års utviklingsplan er det arbeidet spesielt mye med å inngå et tettere og mer utstrakt samarbeid med næringslivet. Det er et suksesskriterium for oss å ha en engasjert lærlingekoordinator som legger ned mye tid i å samarbeide med aktuelle bedrifter, følge opp elever og skaffe nye lærebedrifter. I det videre arbeidet må vi sørge for at flere bedrifter kan benyttes i YFF, all erfaring tilsier at det er Årsmelding 2015/16 8

10 viktig å få elevene utplassert i YFF, det bedrer sjansene til å få lærlingeplass. Vi også må bistå bedriftene i arbeidet for å bli godkjente lærebedrifter. Vi må også være mer tett på elevene slik at vi vet at de benytter VIGO i søkeprosessen, da vil vi til enhver tid har oppdatert tallmateriale. Merknad [CS1]: Verdi: 10,74 Situasjonsbilde: Standard situasjonsbilde Grenseverdier: 0,0 <= < 50,0 Fravær og sluttere Skolens mål Fravær (dager pr. elev) 16,6 15,6 14,5 Sluttet (andel i prosent) 3,6 3,2 Merknad [CS2]: Verdi: 11,91 Situasjonsbilde: Standard situasjonsbilde Grenseverdier: 0,0 <= < 50,0 Skolens analyse fravær og sluttere Gjennomsnitt antall fraværsdager/-timer for skoleåret Skarnes VGS (15-16)_1 Skarnes VGS (14-15) Skarnes VGS (13-14) Dager Totalt 10,74 11,91 12,74 Klokketimer Totalt 25,51 24,82 25,26 Vi nådde ikke målet, men vi ser en positiv utvikling, men fraværet er likevel altfor høyt. Vi klarer å redusere dagsfraværet, men timefraværet ligger stabilt i snitt på 25 timer. I Vg1 ST er det en god utvikling med en reduksjon på 2,5 dag, til 6 dager, og en liten nedgang i timefravær. I Vg2 ST ligger fraværet stabilt på rundt 9 dager, men med en økning i timefraværet slik at dette er oppe i hele 31 timer. Vi ser også en sammenheng med nedgangen i gjennomføringen for disse elevene. Det er nok i hovedsak kjøreopplæring som bidrar til det høye timetallet. Det er foruroligende at det også er en økning på 2 dager i Vg3 ST. Vi har også en negativ tendens i påbygg, både Vg3 og Vg4. For Vg3 PÅ er timefraværet i snitt 40 timer, noe som er langt over gjennomsnittet i HFK. Vi ser en sammenheng mellom stort fravær og synkende gjennomføring hos elevene. Innenfor yrkesfagene har vi en klar, positiv utvikling, spesielt i timefravær. Den gruppen som skiller seg mest positivt ut, både på Vg1 og Vg2, er bygg, og anleggsteknikk, hvor nedgangen er på over 10 timer. Antallet elever med færre en 5 dager øker, og antallet elever med mer enn 20 dager synker, så utviklingen sett under ett, er positiv. Vi ser at arbeidet miljøtemaet har gjort, gir gode resultater, men vi har satset altfor smalt og Merknad [CS3]: Verdi: 12,74 Situasjonsbilde: Standard situasjonsbilde Grenseverdier: 0,0 <= < 50,0 Merknad [CS4]: Verdi: 25,51 Situasjonsbilde: Standard situasjonsbilde Grenseverdier: 0,0 <= < 100,0 Merknad [CS5]: Verdi: 24,82 Situasjonsbilde: Standard situasjonsbilde Grenseverdier: 0,0 <= < 100,0 Merknad [CS6]: Verdi: 25,26 Situasjonsbilde: Standard situasjonsbilde Grenseverdier: 0,0 <= < 100,0 Årsmelding 2015/16 9

11 konsentrert ressursene for mye inn mot yrkesfag. For neste år må det være oppfølging mye tidligere i forhold til alle elevgruppene. Det må startes tidlig dialog mellom kontaktlærere og miljøteam. Vi antar at vi vil se resultater med redusert antall fraværstimer til f.eks kjøreopplæring og andre aktiviteter som en følge av den nye fraværsgrensen. Antallet elever som slutter viser en liten nedgang, til 12 elever. Vi anser ikke dette som dramatisk og ser at halvparten av de som slutter oppgir flytting, fått arbeid og feilvalg som sluttårsak. Merknad [CS7]: Verdi: 68,6 Situasjonsbilde: Standard situasjonsbilde Grenseverdier: 0,1 <= Rød < 75,0 75,0 <= Gul - < 83,0 83,0 <= Gul + < 91,0 91,0 <= Grønn < 100,1 Karakterer Snitt Skolens mål Karakterutvikling SF Vg1-0,23-0,37-0,25 Karakterutvikling SF Vg2-0,14-0,13 0,00 Karakterutvikling SF Vg3 uten Påbygg -0,05-0,06 0,10 Karakterutvikling SF Påbygg -0,43-0,79-0,45 Karakterutvikling YF Vg1 0,23 0,27 0,30 Karakterutvikling YF Vg2 0,00 0,14 0,10 Skolens analyse - karakterer Merknad [CS8]: Verdi: 84,5 Situasjonsbilde: Standard situasjonsbilde Grenseverdier: 0,1 <= Rød < 75,0 75,0 <= Gul - < 83,0 83,0 <= Gul + < 91,0... Merknad [CS9]: Verdi: 90,7 Situasjonsbilde: Standard situasjonsbilde Grenseverdier: 0,1 <= Rød < 75,0 75,0 <= Gul - < 83,0 83,0 <= Gul + < 91,0... Merknad [CS10]: Verdi: 89,8 Situasjonsbilde: Standard situasjonsbilde Grenseverdier: 0,1 <= Rød < 75,0 75,0 <= Gul - < 83,0 83,0 <= Gul + < 91,0... Merknad [CS11]: Verdi: 87,3 Situasjonsbilde: Standard situasjonsbilde Fullført og bestått - Studieforberedende Skarnes VGS - Vg1-68,6 84,5 90,7 89,8 87,3 89,2 Studiespesialisering Vi har ikke nådd målet i Vg1 ST, det kan være at vi satte et vel ambisiøst mål hvis vi ser Grenseverdier: 0,1 <= Rød < 75,0 75,0 <= Gul - < 83,0 83,0 <= Gul + < 91,0... Merknad [CS12]: Verdi: 89,2 Situasjonsbilde: Standard situasjonsbilde Grenseverdier: 0,1 <= Rød < 75,0 75,0 <= Gul - < 83,0 83,0 <= Gul + < 91,0... Årsmelding 2015/16 10

12 utviklingen over en lengre tidsperiode. Hvis vi ser bort fra 14/15 har utviklingen ligget på 0,4 eller mer gjennom flere år, så at vi har hatt denne tilbakegangen, er ikke dramatisk, og vi har en bedre gjennomføring enn i fjor. Avviket fra målet i Vg2 ST er marginalt, og samsvarer med HFK og nasjonalt. For Vg3 ST er resultatet det samme som for Vg2 ST, vi når ikke målet om en positiv utvikling, men vi er fornøyd med at inngangsnivået nesten opprettholdes gjennom Vg3. I påbygg 3 og 4 ser vi en tydelig, negativ utvikling. Påbygg 3 går fra -0,43 til -0,84 og påbygg 4 fra -0,44 til -0,64. Lavere inntakspoeng er nok en faktorer som bidrar til negativ utvikling, påbygg 4 går fra 37,7 poeng til 33,1 for dette året, noe som er kraftig nedgang. Nedgangen henger også sammen med dårligere motivasjon og høyt fravær. Det blir viktig for oss sette inn tiltak tidlig, blant annet med aktiv bruk av miljøteam og kontaktlærere. For YF er vi så vidt over målet og den beste karakterutviklingen har vi hatt i Vg1 og Vg2 BA, hvor BA har gått fra 0,23 til 0,53 og Vg2 fra -0,01 til 0,33. Avdelingen har arbeidet mye med klasseledelse, like regler, orden, adferd og læringstrykk. Miljøtemaet har også vært meget aktivt inne. Den gode karakterutviklingen gjenspeiles også i høy gjennomføring. Det er BA som bidrar til at hele YF har en positiv karakterutvikling, både på Vg1 og Vg2. Det er viktig at vi fortsetter arbeidet med læringstrykk, og at vi vil følge karakterutviklingen mer nøye gjennom tiltak som sikrer tettere tilbakemeldinger på nettopp dette. 4. Læringsmiljø Elevundersøkelsen Svarprosent elevundersøkelsen: 83, Snitt Skolens mål Støtte fra lærerne 4,11 4,04 4,20 Vurdering for læring 3,70 3,58 3,80 Arbeidsro 3,73 3,84 4,00 Mobbing på skolen 4,84 4,76 5,00 Støtte hjemmefra 3,61 3,82 3,70 Lærerundersøkelsen Svarprosent lærerundersøkelsen: 78,9 Jeg snakker med den enkelte elev om hva han/hun bør gjøre for å bli bedre i fagene Snitt ,9 4,7 Jeg bruker den lokale læreplanen i forberedelse til min undervisning 4,3 4,1 Vi ansatte griper inn når noen sier eller gjør noe krenkende/ubehagelig mot 4,6 4,8 Årsmelding 2015/16 11

13 en elev På vår skole arbeider vi konkret med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling 3,8 4,1 Skolens analyse På indikatoren «Støtte fra lærerne» har vi hatt en liten nedgang, og ikke nådd målet. Indikatoren består av 5 underspørsmål. Skolen scorer grønt for de aller fleste klasser/grupper, men vi ser en nedgang innenfor noen grupper som vi må jobbe ekstra med, blant annet gjelder dette påbygg. Vi har et mål i utviklingsplanen som gir faglærer ansvaret for å utvikle gode relasjoner med elevene, dette punktet mener vi er ivaretatt, men vi må finne tiltak innenfor denne indikatoren som er mer retningsgivende. I denne sammenhengen er det viktig at lærerne selv bidrar med gode tiltak til utviklingsplanen. Lærerne selv svarer med et gjennomsnitt på 4,7 på underspørsmålene til «Støtte fra lærerne», så det er viktig at elever og lærere sammen klargjør hvilke forventninger til adferd som ligger i de ulike underspørsmålene, slik at avviket mellom elevenes svar og lærernes svar blir mindre. Det største avviket er på spørsmålet «Opplever du at lærerne bryr seg om deg» og «Jeg viser elevene at jeg bryr meg om dem», elevsvar har snitt på 3,87 og lærerne har snitt på 4,9. Det er viktig med en forventningsavklaring på hva som ligger i slike utsagn/spørsmål fra elever og lærere. «Vurdering for læring» har dessverre gått ned, men ved å gå innpå hvert underspørsmål ser vi at «antallet tilbakemeldinger fra læreren» er en indikator som drar snittet ned for alle utdanningsprogram. Denne indikatoren sier ikke mye om kvalitet. Men selv om vi ikke tar denne med i beregningen er utfallet for lavt, og vi må ha tiltak som sikrer at lærerne forteller elevene hvordan de kan bli bedre. Vi har en etablert rutine som sier at fagsamtalene skal inneholde framovermeldinger om hva eleven kan gjøre for å bli bedre i fagene. Dette praktiseres ulikt innenfor ulike fag, i praktiske fag får elevene vurdering og framovermelding hver undervisningsøkt, i tillegg til strukturerte fagsamtaler, mens i andre fag er det naturlig med mer planlagte fagsamtaler. Utfordringen er å finne et system som dokumenterer at underveisvurdering er gjort. Vi har hatt egenvurdering som tiltak i 2 år, men ennå ikke fått noe godt grep rundt rutiner i forhold til dette. Avdelingslederne må ta ansvar for at faglærer gjennomfører egenvurdering med elevene, og at egenvurderingene følges opp med framovermelding om hva som kan gjøres for å bli bedre i faget. Lærerne svarer også kun med et snitt på 3,8 på spørsmålet om elevene får være med å vurdere eget fag, så her må vi få til en praksisendring. I forhold til «Arbeidsro» så viser denne indikatoren framgang. Vi har hatt fokus på tydelig klasseledelse, forsøkt å få til lik regelhåndtering og utarbeidet ordens, og adferdsregler som følges godt opp. For studiespesialiserende utdanningsprogram og elektrofag er det en god utvikling i forhold til arbeidsro, men det er negativt i påbygg. Dette kan henge sammen med, som nevnt tidligere, at det har vært noen utfordringer i klasse, og læringsmiljøet. Det er en negativ utvikling for indikatoren «mobbing», 7 elever oppgir at de blir mobbet flere ganger i uken i klassen eller gruppen, og det anser vi for et høyt antall selv om det prosentvis Årsmelding 2015/16 12

14 utgjør en liten andel. Vi fortsetter med tiltak som klasserapport, handlingplan mot mobbing og miljøfremmende aktiviteter, og miljøteamet er gode observatører i skolemiljøet. Alle ansatte er bevisst på sin rolle i forhold til å gripe inn ved mobbing eller annen krenkende adferd Det er gledelig å observere at elevene har god støtte hjemmefra, og vi opplever også et godt samarbeid med foresatte. For Vg3 ST ser vi at denne elevgruppen ikke opplever like stor grad av støtte hjemmefra. En forklaring på dette kan være at «foresatte» slipper taket når eleven blir 18 år, eller at foresatte opplever at de ikke har noe faglig å bidra med. Det er likevel viktig at de følger med, oppmuntrer og prioriterer skole. Vi vil fortsette med foresattmøter i Vg3 slik at foresatte får informasjon og blir oppmuntret til å golde trykket på skolearbeid oppe. For at foresatte skal få tidlig kontakt, sender vi ut brev til alle nye elever og ønsker velkommen, hvor vi også oppgir dato for første møte med foresatte. 5. Voksenopplæring Virksomhetsdata og indikatorer Antall årsverk knyttet til veiledning og opplæring av voksne 0,15 0 Antall kandidater som har søkt om veiledning 0 0 Antall søknader om realkompetansevurdering 0 0 Antall gjennomførte realkompetansevurderinger 0 0 Antall voksne i ordinært tilbud i vgs 1 0 Totalt antall voksne som har deltatt i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av fylket Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av andre enn fylket Skolens kommentarer og analyse - Voksenopplæring Det har ikke vært noen voksenundervisning dette skoleåret. 6. Fengsel- og institusjonsundervisning Virksomhetsdata og indikatorer Årsmelding 2015/16 13

15 Antall innsatte i et opplæringstilbud 15 Bruvoll Vardåsen Bruvoll 16 Vardåsen Budsjett Årsverk 11,8 Skolens kommentarer og analyse Fengsel- og institusjonsundervisning Kongsvinger fengsel Kongsvinger fengsel er et fengsel for utenlandske innsatte som skal utvises etter endt soning, eller tilbakeføres for soning i hjemlandet. Skoletilbudet er tilpasset denne kategorien innsatte. Svært få innsatte har rett til videregående opplæring eller grunnskoleopplæring siden det forutsetter lovlig opphold. Skoletilbudet består derfor hovedsakelig av opplæring i grunnleggende ferdigheter og yrkesrettede kurs. De som har rett til videregående opplæring, eller grunnskoleopplæring, får tilbud om det. Alle nye innsatte får tilbud om samtale med rådgiver. Undervisningen foregår på engelsk og opplæring i engelsk er derfor høyt prioritert. Skolen prøver å gi tilpassede opplegg til analfabeter. Dette skoleåret er det satt i gang et nytt tilbud på høy sikkerhet innenfor restaurant, og matfag. Det er bygget helt nytt institusjonskjøkken og skolen har ansatt en lærer med kokkefag og lang erfaring, både fra videregående skole og arbeid innenfor kriminalomsorgen. Dette er et kurs med høy status og med et innhold som helt klart er viktig med tanke på at de innsatte har utvisningsvedtak og mange er avhengig av en utdanning de kan bruke i hjemlandet. Bruvoll fengsel Tallene er hentet fra vår årsrapport til Fylkesmannen i Hordaland (Fmho), der vi rapporterer pr. kalenderår. Det er vanskelig å finne eksakte tall for antall innsatte i et opplæringsløp, da deltakerne registreres for hvert tiltak de er med på, samtidig som det er stor utskifting i kursdeltakere (de innsatte soner dommer fra én måned til noe over ett år). I årsrapporten til Fmho er antall deltakere inndelt i kategoriene videregående opplæring, arbeidskvalifiserende kurs, andre kurs, fagskole og høyskole/universitet, og de er delt inn i heltid og deltid. Fordi en elev som følger undervisning i f eks studieforberedende fag også kan ta et arbeidskvalifiserende kurs, vil noen deltakere bli talt flere ganger. Antall innsettelser i Bruvoll avdeling har gått litt ned fra 2014 (344) til 2015 (328), mens antall innsatte i et opplæringsløp har gått noe opp, fra 413 til 422. Opplæringen gis i henhold til Fmho`s anbefalinger for skoler som driver i fengsler med lav sikkerhet og korte dommer. Vi har de senere år økt omfanget av arbeidskvalifiserende kurs som avsluttes Årsmelding 2015/16 14

16 med et sertifikat, samtidig som innsatte som ikke har fullført videregående skole, får undervisning og mulighet til å avlegge eksamen i fellesfagene. Skolen tilbyr også kurs innenfor bygg- og anleggsteknikk og kan bistå de som ønsker å avlegge teoretisk eksamen og/eller fagprøve. I tillegg tilbys kurs som er av mer skolemotiverende art, og kurs for bedre livsmestring. Nytt for skoleåret er dokumentert sikkerhetsopplæring for stillas og bruk av motorsag. I juni 2016 arrangerte vi også et klatrekurs i idrettshallen på Skarnes. To timer teoretisk opplæring om sikkerhet, deretter to dager klatring i Sør Odal idrettshall. Tildelingen for 2016 er ca kr mer enn for Denne økningen er våren 2016 brukt til å styrke opplæringen i grunnleggende ferdigheter i norsk, og til kurs for bedre livsmestring (Personlig økonomi, Helse, hygiene og ernæring og klatrekurs). Fra høsten 2016 styrkes opplæring i grunnleggende ferdigheter i matematikk, norsk og engelsk med ca 35% lærerressurs. Denne styrkingen er i tråd med de behovene vi har registrert. Høsten 2016 innføres opplæring innenfor utdanningsprogrammet Service og samferdsel, i tråd med tiltak i den nye strategien for arbeidsdriften i fengsel. 7. Prosjekter ved skolen skoleåret 2015/16 FYR-prosjektet Undervisningen i fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk, osv.) er tilpasset utdanningsprogrammet mitt Fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk, osv.) bruker ofte eksempler fra yrkesfagene ,75 3,81 3,69 3,82 Skolens kommentarer og analyse FYR-prosjektet Vi kommer relativt godt ut når det gjelder yrkesretting og relevans, men sett i forhold til den satsingen som er gjort, burde resultatet vært bedre. Dette har, sammen med fokus på mestring, vært skolens hovedfokusområder dette skoleåret. Ser man dette sammen med bedring i skår på «støtte fra lærerne» og «læringskultur» er det grunn til å tro at dette fokusområdet har gitt positive resultater. Når det gjelder «praktisk opplæring» så har vi totalt sett en litt dårligere skår enn tidligere. Best ut kommer utdanningsprogrammet BA. Det er tydelig at vi har en vei å gå når det gjelder yrkesretting innen studieforberedende utdanningsprogram, og vi vil forsøke å finne tiltak som kan bedre dette for kommende år. Årsmelding 2015/16 15

17 Vi tenker at dette også er noe vi vil satse på i kommende kompetanseprogram der vi ønsker å arbeide målrettet med motivasjon og mestring sett sammen med relevans. Vi ser en utfordring i at det jobbes mye med yrkesretting av fellesfag i skolehverdagen, mens de sentralt gitte eksamenene gjenspeiler ikke den sammen yrkesrettingen. Andre prosjekter/ pedagogisk utviklingsarbeid ved skolen Pedagogisk utviklingsarbeid Pedagogisk bruk av IKT har vært vårt utviklingsprosjekt dette skoleåret. Det har vært godt engasjement og god prosjektgjennomføring både på skolen og i fengselsundervisningen. Målet har vært å bygge bedre klasseledelse inn i vår bruk/ikke-bruk av IKT. Dette har vi også gjort med blikk for hva er relevant og hva gir oss bedre mestring. Arbeidet har pågått i tverrfaglige grupper gjennom hele skoleåret, men også med felles samlinger hvor har benyttet ettermiddager eller planleggingsdager for å kunne dele arbeid som er gjort, hatt work-shops eller hatt eksterne forelesere. Vi har hatt et godt samarbeid med SePu og våre veiledere. Vi ser allerede nå en god uttelling på elevundersøkelsen under tilleggsspørsmål T14 (se under) T14 - Digitale ferdigheter Utvalg Snitt Skarnes VGS 3,95 Skarnes VGS - Bygg- og anleggsteknikk 3,90 Skarnes VGS - Design og håndverk 3,88 Skarnes VGS - Elektrofag 3,92 Skarnes VGS - Musikk, dans og drama 4,25 Skarnes VGS - Studiespesialisering 4,05 Elevundersøkelsen 2016 vil gi et mer tydelig bilde av effekt. Internasjonalisering Skolen startet opp et nytt ERASMUS + prosjekt skoleåret Dette prosjektet er et 2-årig prosjekt. Samarbeidspartnere i prosjektet er Carpi i Italia, Newcastle i England, Curtes de Arges i Romania, Zwolle i Nederland og Peniscola i Spania. Tema for prosjektet er My future- a closed door or an open window. Bakgrunn for temaet er at alle samarbeidsskolene er videregående skoler hvor fokuset er at flest mulige elever skal fullføre med best mulig resultat. Skolene føler de har felles utfordringer i møte med elevene. Hvordan motivere elevene på en bedre måte til yte sitt beste, og i tillegg redusere fravær. Årsmelding 2015/16 16

18 Kan vi som skole gjøre noe for å motivere og forberede elevene for videre skole eller næringsliv i et globalt samfunn? Hovedfokuset første året har vært pedagogisk bruk av IKT, læringsstrategier og vurderingskriterier. De planlagte og gjennomførte besøkene har vært Nederland høst-16, prosjektuke Skarnes februar-16 og Spania april -16. Til sammen har 23 elever og 5 lærere vært med på dissebesøkene. I tillegg har ca 150 av våre egne elever vært involvert i prosjektuka på Skarnes. Neste skoleår er fokuset i prosjektet hvilken utdanning til hvilket yrke, jobbhospitering, jobb intervjuer osv. Både besøk og prosjektuke på skolen nedfelles i aktuelle kompetansemål. Bistandsprosjektet Skolen fortsetter med SOS barnebyer som bistandsprosjekt. Den store innsamlingsdagen er en kombinert dag med skolens «åpen skole». Elevene viser frem skolens studietilbud gjennom både informasjon og innsamling/salg av egenproduserte produkter/tjenester knyttet opp til elevens fagkrets. Elevene viser et stort engasjement i forkant og i løpet av denne dagen. 3 elever og 2 lærere var og besøkte barnebyen i Zimbabwe dette skoleåret. Disse elevene fungerer som ressurspersoner i forhold til bistandsprosjektet på vår skole i etterkant. 8. Elevrådets vurdering av skoleåret 2015/16 Elevrådsstyret har i bestått av følgende medlemmer: Leder: Nestleder: Sekretær: Økonomisk ansvarlig: Styremedlemmer: Sara Oppi Bunes, 3STB Trym Amundsen, 2OTA Malin Natland Førde, 2STB Aleksander Bilstad, 1BAA Katarina Melland-Grøvlen, 3MUA Fredrik Hagen, 2KEA Møtevirksomhet og oppslutning Vi har hatt flere møter i elevrådet gjennom skoleåret. Som vanligst har vi hatt elevrådsmøte hver måned, hvor tillitsvalgte har som oppgave å formidle det som blir sagt og gjort til klassene. Elevrådet har behandlet følgende saker; - Fraværskampanje - Skap - Innsamlingsaksjon Følgende har blitt gjort/vedtatt i forbindelse med de behandlete sakene: Fraværskampanjen ble til ved at vi ga ut gavekort til elever som har 0 dager og 0 timer fravær i måneden. For å ha fått til dette har lærerne skrevet ned navnene på elever som ikke har hatt fravær den måneden, og elever fra styret trekker hvem av elevene som vinner gavekort. Årsmelding 2015/16 17

19 Vi har også fått i gang systemet om skapordningen, hvor økonomiansvarlig har hatt ansvaret for depositum på nøklene og å levere dem til elever som ønsket skap. Det var også avstemning om det skulle være innsamlingsaksjon eller aktivitetsdag på slutten av året. Det ble 50/50, og elevrådsleder avgjorde siden hun hadde dobbeltstemme. Det ble derfor innsamlingsaksjon. I samarbeid med Ung SOS-gruppa ble det ordnet sonekart og bøsser, hvor det var obligatorisk oppmøte for 1.klassingene og valgfritt for 2. og 3.klassingene. Elevrådet og samarbeidet med skoleledelsen Elevrådets samarbeid med skoleledelsen har fungert veldig bra. Vi setter stor pris på vår kontaktperson, Hilde Bratli, og hennes hjelp. Det har vært lett å kommunisere med vår kontaktperson, da vi har hatt Facebook og chat som kommunikasjonsmidler. Dette har fungert veldig bra! Elevrådets vurdering av virksomheten og skoleåret Elevrådsstyret er godt fornøyd med skoleåret 2015/2016. Vi har hatt jevnlig aktivitet. Vi skulle ønske at vi kunne kommet i gang litt tidligere med elevrådsarbeidet enn det vi gjorde. Vi anbefaler at neste års elevråd blir valgt fortest mulig etter skolestart og at de kommer raskt i gang med arbeidet. Vi har opplevd at det har vært litt dårlig oppmøte av tillitsvalgte på enkelte elevrådsmøter, og dette er en utfordring som burde jobbes med av neste elevråd. Vår anbefaling er at neste års elevråd kan åpne muligheten for konsekvenser dersom tillitsvalgte/vara ikke stiller opp på pålagte møter. Vi synes også at lærere burde «pushe» tillitsvalgte/vara litt mer. Trivsel/Arbeidsmiljø De fleste elevene ved Skarnes vgs trives godt på skolen, samtidig er det en liten elevgruppe som ikke trives. Elevrådsstyret er godt fornøyd med resultatet, men mener også at trivselen selvfølgelig alltid kan økes. Vi anbefaler at neste års elevråd bør arbeide med å skape bedre trivsel og inkludering av elever. Motivasjon Årsmelding 2015/16 18

20 Prøver, innleveringer og fremføringer har en tendens til å komme i bolker, men dette har forbedret seg litt siden i fjor. Vi mener at dette fremdeles er noe som bør jobbes med. I følge elevundersøkelsen mener elevene at de får god faglig utfordring, noe som er bra. Samtidig kan vi se at målingen for relevant opplæring, er lavere. Selv om dette ikke nødvendigvis er noe som elevrådet får jobbet med, kan vi anbefale at lærerne kan prøve å vinkle lærestoffet på en annen måte slik at det blir mer interessant. Årsmelding 2015/16 19

21 Undersøkelsen viser at de fleste gleder seg til å gå på skolen, og dette er bra. Enda flere er interesserte i å lære på skolen. Det er færre som liker skolearbeidet, og dette kan skyldes lav motivasjon. Vår anbefaling er at dette settes i gang prosjekter som har som mål å øke elevenes motivasjon. Årsmelding 2015/16 20

22 Vurdering og veiledning Ut i fra undersøkelsen kan vi se at dette er et område som bør forbedres. Vi anbefaler derfor at lærere blir flinkere til å gi en vurdering som er lettere for elevene å forstå, og dersom eleven fremdeles ikke er tilfreds med tilbakemeldingen, oppfordrer vi eleven til å spørre læreren nærmere. Arbeidsmiljø Årsmelding 2015/16 21

23 Undersøkelsen viser at arbeidsmiljøet på skolen er ganske greit. Man ser at støtten fra lærerne er veldig bra, mens at elevenes medvirkning er noe skolen scorer dårligst på. Dette er noe elevrådet kan ta med seg videre til neste år slik at tallene blir høyere og gå nøyere inn på hvorfor det er slik. 9. Rektors vurdering av skoleåret 2015/16 Skoleåret har gått i en forrykende fart, vi er fornøyd med en gjennomføring som ligger over målet vi hadde satt oss, og satser på en stadig positiv utvikling i forhold til fullført og bestått og redusert fravær også inn i neste skoleår. Vi opplevde god økning i elevtallet, og det er spesielt gledelig at søkningen til musikk, dans og drama nå er på vei oppover igjen. Vi har hatt fokus på formidling, og ser at dette arbeidet har gitt gode resultater og at det tegnes stadig flere lærekontrakter, også på et tidligere tidspunkt. Det har vist seg riktig å bruke ressurser på en lærlingekoordinator som har bidratt sterkt i formidlingsarbeidet. Vi har fullført vårt andre prosjektår med kompetanseheving i samarbeid med Høgskolen i Hedmark og Senter for pedagogiskutdanning, denne gangen med «IKT i undervisningen». Det har vært et lærerikt og engasjerende prosjekt for hele skolen og vi har hatt flere work-shops og forelesninger, og vi har delt forskjellige opplegg. Prosjektleder har vært assisterende rektor og en viktig pådriver i arbeidet. Bidraget fra Bruvoll fengsel med digitale fortellinger var særlig spennende. Vi har fått gode tilbakemeldinger på vårt arbeid gjennom våre veiledere og stemningen er god i kollegiet for å forankre begge modulene vi nå har vært gjennom enda bedre i organisasjonen. Vi fortsetter gjerne med denne typen utviklingsarbeid som involverer alle og ser fram til å starte med modulen «Relevans» som neste kompetanseutviklingsprogram. Vi tror vi kan få implementert de to foregående modulene godt inn i denne. Kollegiet er et samarbeidende kollegium og arbeider tett sammen om elevene på tvers av utdanningsprogram. Dette styrker oss som organisasjon og gir uttelling for elevenes trivsel og læring. Trivselen er høy hos de ansatte, noe som blant annet gir seg til kjenne gjennom et lavt sykefravær. Gjennom et opparbeidet mindreforbruk gjennom år har vi fått gjennomført de hittil planlagte investeringer og vedlikehold. Som en bonus har vi fått pusset opp «velkommen til oss» -sone, resepsjonen, slik at denne gir det rette inntrykket av skolen, en åpen skole hvor alle skal ønskes velkommen i et åpent miljø. Det krevdes noen bygningsmessige utbedringer for å få gjort dette, og med hjelp fra elever i Vg2 byggteknikk ble resultatet bra. Det gode samarbeidet preger også arbeidet i ledelsen, som sammen finner løsninger på de fleste utfordringer, og avdelingslederne arbeider godt sammen med sine lærere i forhold til både pedagogisk praksis og utviklingsarbeid. Avdelingene på Kongsvinger og Bruvoll fengsel bærer også preg av mye godt arbeid og vi får gode tilbakemeldinger fra kriminalomsorgen Prosessen med skole, og tilbudsstrukturen har naturlig nok preget skoleåret i noe grad, uten at dette har påvirket vår daglige drift i særlig grad. Fokuset har vært å holde fast på det vi er gode på, og det Årsmelding 2015/16 22

24 som er til det beste for elevene, et godt læringsmiljø med høy trivsel og god gjennomføring. De tillitsvalgte har gjennom hele prosessen vært viktige støttespillere, de har også vært et positivt bidrag inn i både utviklingsarbeid og daglig drift. Kort oppsummert har skoleåret vært et godt år, både for elever og ansatte. Årsmelding 2015/16 23