Årsmelding for Skarnes videregående skole skoleåret
|
|
- Brita Jacobsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årsmelding for Skarnes videregående skole skoleåret Kvalitet Utvikling Aktivitet Læring Skolens visjon: KULA 25. oktober 2013
2 Årsmelding : Skarnes videregående skole Innhold: 1. GRUNNDATA FOR SKOLEN... 3 VIRKSOMHETSDATA... 3 ELEVENES FORUTSETNINGER RAPPORTERING AV MINSTE ÅRSTIMETALL... 5 MINSTE ÅRSTIMETALL RESULTATER OG GJENNOMFØRING... 5 FULLFØRT OG BESTÅTT... 5 FRAVÆR OG SLUTTERE... 7 OVERGANGER... 7 DIREKTE OVERGANG TIL LÆREPLASS... 8 KARAKTERER... 8 AVVIK MELLOM STANDPUNKT- OG EKSAMENSKARAKTERER LÆRINGSMILJØ INDIKATORER FRA ELEVUNDERSØKELSEN KOLLEGASAMARBEID INDIKATORER FRA LÆRERUNDERSØKELSEN VOKSENOPPLÆRING VIRKSOMHETSDATA OG INDIKATORER FENGSEL- OG INSTITUSJONSUNDERVISNING VIRKSOMHETSDATA OG INDIKATORER PROSJEKTER VED SKOLEN SKOLEÅRET 2012/ INTERNASJONALISERING VED SKARNES VGS PRAKSISBREVKANDIDAT ELEVRÅDETS VURDERING AV SKOLEÅRET 2012/ REKTORS VURDERING AV SKOLEÅRET 2012/ Årsmelding 2012/13 2
3 1. Grunndata for skolen Virksomhetsdata Antall elever ved skolen i beregningsgrunnlaget 330* 355 Antall elever tatt inn etter individuell vurdering Antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 7 7 Antall elever mot grunnkompetanse (elevstatus A) 7* 6** Antall elever med OLA-avtaler 0 0 Antall årsverk i undervisningsstilling 44,9 45,8*** Antall årsverk i lederstilling 4 4 Antall årsverk andre ansatte 11,2 11,8 Skolens bruttobudsjett for kalenderåret 45,3 49,0 Skolens nettobudsjett for kalenderåret 42,9 46,6 *Beregningsgrunnlag SATS 1.november **Praksisbrevkandidater ikke tatt med. ***Voksenklasse, Finn din veg og senior er tatt med her. Skolens analyse og kommentarer Skolen rekrutterer i hovedsak fra Nord- og Sør-Odal kommuner til studiespesialiserende linje, elektrofag og design og handverk. Musikk og byggfag rekrutterer fra større del av region 4. Elevgrunnlaget er relativt stabilt, men det er linjer hvor rekrutteringen av elever er problematisk og hvor skolen må være mer aktiv i rekrutteringsarbeidet. Skolen har i etterinntaket valgt også å ta inn elever med svak bakgrunn som kanskje ikke hadde søkt, men sto uten skoleplass. Det er viktig for skolen at ungdom, uansett forutsetninger, får et tilbud. Dette har i skoleåret gitt noen utfordringer. Skolen er fornøyd med hvordan tilbudet «Finn din vei» har virket. Skolen har en stabil stab, men det har også vært nyrekruttering. Hovedgrunnen til nyrekruttering har vært at ansatte går av med pensjon. Skolen står i de nærmeste årene foran en noe større utskiftning på grunn av aldersfordelingen i staben. Så langt har nyrekrutteringen av nye kvalifiserte medarbeidere gått bra. I tillegg til årsverkene angitt over, beskjeftiget skolen 13,9 årsverk i undervisningen på Bruvoll og Kongsvinger fengsel. Årsmelding 2012/13 3
4 Elevenes forutsetninger Gjennomsnitt karakterpoengsum (snitt) 38,2 37,2 1 Høy kompetanse (andel i prosent >= 50 poeng) 11,3 11,4 2 God kompetanse (andel i prosent 40,0 < 50 poeng) 35,0 30,9 3 Grunnleggende kompetanse (andel i prosent 30 - < 40 poeng) 36,0 35,3 4 Enkel kompetanse (andel i prosent < 30 poeng) (I faresonen) 17,7 22,4 Mors utdanningsnivå (snitt) Fars utdanningsnivå (snitt) Skolens analyse og kommentarer Av tallene over ser vi at gjennomsnittskarakter inn er lavere enn året før. Man kan da forvente en lavere prosent fullført og bestått. Skolen har hentet sine data fra SATS når den har gjort sine beregninger, og fordi det mangler opplysninger om en del elever vil resultatet av analysen være litt avhengig av hvordan man tar disse med i beregningene. Så langt skolen kan se, mangler vi opplysninger om ca 4,2 % av elevmassen. Disse hadde i gjennomsnitt karakteren 3,46 til 1. termin og 3,49 i snitt til slutt inkludert eksamen. Av disse elevene besto 50 %. Av alle elever med under 30 inntakspoeng, besto 54,3 %. Dette er et akseptabelt resultat i forhold til forventet resultat. Av elever med under 25 inntakspoeng, besto 62,2 % som vi mener er et bra resultat. Av elevene med over 40 i inntakspoeng, besto 97,1 % Vg1 byggfag hadde et snitt inn på 25 poeng og snitt ut på 3,1, har representert utfordringer i skoleåret. Dette har dreid seg om fravær, rus og oppførselsmessige problemer. Til tross for dette og at det ble gitt 18 nedsatte karakterer i orden og adferd, besto 78,9 % av elevene. Det kan legges til at 66,7 % av elevene i inntaket ikke hadde bestått grunnskolen. Det vil si at de manglet karakterer eller hadde fått 1 eller ikkevurdering i ett eller flere fag. Andre klasser med utfordringer har vært Vg1 design handverk med 30 inntakspoeng og 42,9 % bestått grunnskolen, Vg2 dataelektronikk med 29 poeng, Vg 2 klimaenergi med 29 poeng og Vg2 overflateteknikk med 25 inntakspoeng Skolen har arbeidet mye med fravær og andre utfordringer, men er ikke fornøyd med alle resultater. Tiltak er drøftet av ledelse og ansatte, og er tatt inn i utviklingsplanen eller som skjerpet oppmerksomhet mot tiltakene i planen. Årsmelding 2012/13 4
5 2. Rapportering av minste årstimetall Minste årstimetall Har elevene ved skolen fått oppfylt minste årstimetall i følge læreplanen i sine fag? Ja Skolens kommentarer 3. er og gjennomføring Fullført og bestått Andeler Skolens mål Fullført- og beståttprosent (Uten A-elever) 72,8* 74,2 80,0 Beståttprosent alle fag - 1.termin 82,0 76,4 *tall hentet fra SATS 1.november 2012 Skolens analyse fullført og bestått Fullført og bestått er bedre enn for året 11/12, selv om snittet inn for elevene er lavere. Vi har ikke nådd målet som vi optimistisk satte. Det ble ikke møtt til 6 eksamener, flere av disse på grunn av dokumentert sykdom. Det er satt 28 ikke-vurderinger og karakteren 1 ble gitt 54 ganger for i alt 68 elever. Ikke-vurdering skyldes manglende vurderingsgrunnlag, det vil si at eleven har vært mye fraværende eller ikke deltatt i vurderingssituasjoner. Som det framgår av fraværsstatistikken, har flere elever stort fravær. Når vi studerer utviklingen i forhold til inntaksverdien fra forrige år eller fra grunnskolen, finner vi at 12 klasser har et økt karaktersnitt med et gjennomsnitt på 0,32 mens 9 klasser har hatt en ned gang med et snitt på -0,43. Nærmere kommentarer til karakterutviklingen tas under karakterer i årsmeldingen. Det har vært mindre fall fra 1. termin til årsslutt. Det kan være at vi har klart å fange opp noen av de som besto 1. termin, men som hadde en uheldig utvikling i 2. termin. elever som ikke hadde bestått 1. termin har vært til samtale med avdelingslederne, og som tidligere år har dette hjulpet for flere av dem i den forstand at de har bestått til slutt. Vi må forsterke oppmerksomheten og oppfølgingen av de som faller fra i 2. termin. Det har vært diskutert hvilke system vi bør ha for å bli oppmerksomme på disse. En indikator er fravær, men vi må få tilbakemeldinger fra faglærerne. Oppfølgingen av elevene i fagene er i hovedsak faglærers ansvar, men det kan være at andre ressurser også bør settes inn. Dette kan være helsesøster, kontaktlærer, avdelingsleder eller andre. Da må vi få vite det. Det er opplagt, og sees ved korrelasjonen mellom fravær og resultat, at det er en klar Årsmelding 2012/13 5
6 sammenheng mellom resultat og fravær. Skolen har arbeidet mye med fraværsproblematikken. Helsesøsterressursen ble minsket i skoleåret 12/13 fordi prosjektperioden med styrket helsesøstertjeneste var over. Det er ikke klart at reduksjonen var med på å øke fraværet, men det er sannsynlig da vi fikk mindre ressurser tilgjengelig. Det meldes fra lærerne at det er individuelle årsaker til fraværet og ofte vanskelig å si noe generelt, men lærerne nevner motivasjon, sosiale/private/psykiske problemer. Det nevnes også at noen elever har søvnproblemer og/eller benytter store deler av tiden til dataspilling. Flere av disse vanskelighetene kan helsesøster være med å avhjelpe. Skolen vil derfor, med støtte fra VGO, øke helsesøsterressursen med egne midler i skoleåret 13/14. Helsesøster, sammen med rådgivere og miljøarbeidere, vil delta i skolens arbeid med å hjelpe elever med vanskeligheter. Videre er det nødvendig å styrke didaktikken og variasjonen i undervisningsmetoder. Vi arbeider med å øke skolens kompetanse innenfor data. Alle elever får sin datamaskin, og da må vi bli bedre på å nytte disse som en metode i undervisningen. Vi ønsker å fokusere på didaktikk neste skoleår; mer variert undervisning og større bruk av data (IKT) for å treffe flere elever. Undervisningen tilrettelegges i større grad slik at elevene opplever mestring. Skolen mener den gjør en akseptabel jobb med den gruppe elever som har lave inntakspoeng. Videre består 97,1 % av elever med 40 eller bedre i inntakspoeng. ene for elever mellom 30 og 40 inntakspoeng må bli bedre. I vårt pedagogiske utviklingsarbeid vil vi utvikle oss slik at flere middels elever lykkes bedre, og at middels og gode elever får bedre resultater. Dette ved didaktisk utvikling og veiledning. Av elevundersøkelsen ser vi at for mange elever oppgir at de ikke er motivert for læring selv om de trives bra. En utfordring er å arbeide med motivasjon sammen med de didaktiske opplegg. I påbygningsklassene var det elever som opplevde at de hadde gode karakterer og fikk dårligere resultater her i sine første prøver, disse har oppgitt at de mistet motivasjonen for skolearbeid av disse resultatene. Videre deltar vi i FYR-prosjektet. Når dette er sagt, er det mange klasser som arbeider bra, og som får gode resultater. Mange klasser har høy beståttprosent, noen 100 %, og en god karakterutvikling. Årsmeldingen må ikke oppfattes som en elendighetsbeskrivelse, men vi ser at en liten gruppe av de elevene våre har utfordringer. Årsmelding 2012/13 6
7 Fravær og sluttere Skolens mål Fravær (dager pr. elev) 16,8 20,4 14,3 Sluttet (andel i prosent) 3,3 5,9 Skolens analyse fravær og sluttere Fraværet er uakseptabelt. Vi arbeider mye med fraværet og diskuterer om det er noe annet vi kan gjøre. Vårt system for fraværsoppfølging er omfattende. Noen av grunnene til fraværet er omtalt ellers i årsmeldingen. Vi vil fortsatt la elever med stort fravær på grunn av psykiske problemer få være elever ved skolen, men for de andre ønsker vi å se på mulighetene for at det skal få konsekvenser som gjør at de møter på skolen. Dette i tillegg til de forbedringer i tilpassingen av og utvidelser i metodebruk. Prosentdelen sluttere har gått opp. Flest elever er i kategorien feilvalg. Videre er det en gruppe med manglende motivasjon og fravær, mens 7 elever oppgir en grunn som er fullt akseptabel. Man kan stille spørsmål ved om den informasjon og veiledning elevene har fått har vært god og realistisk nok. Noe hadde problemer med spill, rus eller adferd. Videre er avstand til skolen eller problemer med å mestre hybeltilværelse oppgitt som grunn. Skolen har arbeidet mye med rusrelaterte problemer og voldstrusler. Skolen har ikke kompetanse eller muligheter til å handtere dette på en fullt ut god måte, men vi har hatt et godt samarbeid med rusforebyggende prosjekt i kommunen, fått hjelp av helsesøster og vi har hatt et godt samarbeid med lensmannen. Vi har lykkes og det har blitt mye bedre arbeidsmiljø/læringsmiljø i løpet av året. Resten av elevene har satt pris på at vi har grepet tak i problemene og løst dem. Med den nye utviklingsplanen vil vi stramme inn på orden/adferd, bedre oppfølging fravær eller arbeide med nærværsfaktorer, bedre vurderingspraksis med raskere tilbakemeldinger. Bruk av ny miljøbok. Bedre rådgivning/veiledning konsekvens av fravær, stryk og IV. Foreldremøter med hele klasser med problematferd. Som nevnt tidligere vil vi øke helsesøsterressurs og gi tilbud om et frivillig gratis treningstilbud i forlengelse av skoledagen. Overganger Andeler Overgang fra Vg1 til Vg2 (i prosent) 86,1 88,5 Overgang fra Vg2 til Vg3 (i prosent) 71,2 74,3 Årsmelding 2012/13 7
8 Skolens analyse overganger Direkte overgang til læreplass Andeler Vg2-kull Vg2-kull Hedmark Nasjonalt Andel elever i lære direkte fra Vg2 Skolens analyse direkte overgang til læreplass Karakterer * Snitt Karakterutvikling SF Vg1-0,46-0,39 Karakterutvikling SF Vg2 0,00 0,13 Karakterutvikling SF Vg3 uten Påbygg 0,01 0,04 Karakterutvikling SF Påbygg -0,57-0,58 Karakterutvikling YF Vg1 0,13 0,30 Karakterutvikling YF Vg2 0,23 0,06 *Ny beregningsmetode. Tallene er ikke sammenlignbare med fjorårets beregninger. ** Måltall utelates på grunn av ny beregningsmetode. Skolens mål ** Skolens analyse - karakterer Utviklingen har vært ok i forhold til tidligere år. Det har vært en akseptabel utvikling i SF VG1, Vg2 og VG3. Skolen lykkes godt med de faglig svakeste elevene, og har en utfordring i å få økt læring blant elever som har middels gode og gode faglige resultater. Vi ønsker å legge til rette for mer læring også blant de faglig sterkere elevene. Vi ønsker at våre lærere benytter varierte undervisningsmetoder, og at data i større grad blir benyttet som pedagogisk verktøy. For Vg2 YF er resultatene ikke er gode fordi det har vært mye fravær, mange sluttere og flere med liten motivasjon. Unntakene er 2BTA og 2FRA hvor det var 100 % bestått. Årsmelding 2012/13 8
9 Avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakterer NOR Snitt -0,5-0,8 MAT/REA 0,4-0,4 ENG -0,1-0,7 Skolens analyse Vedrørende norsk hvor alle elever var oppe til eksamen. Elevgrunnlaget i er lavere enn ; ca 25 (SF) + 12 (mua). I hadde vi to studiespesialiserende klasser; ca 50 (SF)+ 12 (mua). Dette vil kunne gi variasjoner i utregning av snitt. I hadde vi en påbygningsklasse ved skolen, i hadde vi to påbygningsklasser. Vedr. engelsk og mat/realfag; disse eksamener trekkes, det er en gruppe elever innenfor en faggruppe som trekkes ut. Avviket mellom standpunkt og eksamenskarakter vil variere ut fra hvilke elever som er trukket ut i hvilken fagkode. Det er vanskelig å analysere nærmere når indikatoren inneholder resultater fra flere ulike matematikknivåer (P, T, S, R). Standpunkt og eksamen måler ulike ting ved prestasjonene og kompetansen til elevene. Det er prinsipielt uheldig da våre elever konkurrerer om de samme studieplassene som alle andre dersom karakterene satt på et visst kompetansenivå varierer sterkt fra skole til skole. Skolen har hatt mange lærere med som sensorer i skriftlige eksamener og på den måten opparbeides en felles forståelse av karakternivåene. Utslagene for vår skole i resultater av eksamenssensurer i forhold til standpunkt er ikke urovekkende selv om enkelte grupper har noe man kanskje kan betegnes som stort avvik. Faglærerne er kjent med dette. Det er lagt vekt på at elevene skal trenes i de eksamensformer de får i de ulike fag. Årsmelding 2012/13 9
10 4. Læringsmiljø Indikatorer fra elevundersøkelsen Svarprosent elevundersøkelsen: 83,09 Snitt Skolens mål Trivsel med lærerne 4,00 3,85 4,10 Faglig veiledning 3,17 2,98 3,40 Faglig utfordring 4,20 4,09 4,40 Mestring 3,81 3,70 3,90 Arbeidsro 3,46 3,42 3,60 Felles regelhåndtering 3,13 2,96 Mobbing på skolen (snudd skala) 1,22 1,24 4,20 Skolens analyse Det har vært en nedgang for disse indikatorene i forhold til 11/12 og målene våre selv om resultatene kan være ok i forhold til land og fylke. (Skolen får ikke se svar som er nullet, og etter å ha sett på noen av indikatorene er vi usikre på hvordan/om disse er med i beregningene.) Når det er sagt, er det viktige ting å gripe tak i for skolen. Nedgang i faglig veiledning er tatt opp i kollegiet og vi minnet om vurdering for læring. Vi er varsomme med å gå til drastisk aksjon på bakgrunn av enkeltelementer i elevundersøkelsen det har vært en del krevende elever, mer enn vanlig, dette skoleåret. Arbeidsro er tatt tak i gjennom orden/atferdsplakat. Vi har gjennomført en bedre gjennomgang rutiner/regler ved skolestart både overfor pedagoger og elever. Lærerne har gitt følgende tilbakemelding: Det er viktig for elevenes motivasjon og innsats at de liker læreren sin, og opplever at de blir likt av læreren. Det kan være vanskelig å komme i nær og god relasjon med hver enkelt elev når det er store faggrupper. Dette kan medføre at det blir vanskeligere/mer utfordrende å tilrettelegge og veilede hver enkelt elev optimalt. Det kan være nyttig å fokusere mer på elevenes mestring og varierte arbeidsoppgaver for å øke elevenes motivasjon for skolearbeid. Det kan gjerne fokuseres mer på felles regelhåndtering i kollegiet, dog uten at vi skal bli for disiplinære! Årsmelding 2012/13 10
11 5. Kollegasamarbeid Indikatorer fra lærerundersøkelsen Svarprosent lærerundersøkelsen: 71,19 På denne skolen samarbeider lærere i stor grad om innhold og metoder i undervisningen. På denne skolen støtter og hjelper lærerne hverandre for å forstå og løse problemer i klassa eller med elever som forstyrrer undervisningen. Det er vanlig at lærere som underviser i den samme klassen eller elevgruppen samarbeider. På denne skolen er det et gjensidig forpliktende samarbeid mellom lærerne om de fleste forhold som vedrører undervisningen. På denne skolen har lærerne et felles forpliktende ansvar i forhold til alle elever i skolen. Snitt Hedmark 2,85 2,57 3,25 2,88 3,00 2,69 2,72 2,47 3,10 2,69 Skolens analyse - indikatorer fra lærerundersøkelsen Skolens ledelse er fornøyd med resultatene av denne undersøkelsen, men det er viktig å huske at vi alltid kan bli bedre. Vi vil ta tak i delingskulturen og få den enda bedre. Lærerne setter pris på frihet til eget arbeid, og at samarbeidet som kommer, skjer frivillig. De opplever at det er godt samarbeid med kollegaene. Det er en del av kollegiekulturen at man kan ha samtaler, komme med spørsmål og be om råd uten formelle rammer. Forslaget om hyppigere klasselærerråd mener enkelte at sannsynligvis vil ha en god effekt, samtidig er det en del lærere som heller har større tro på felles prosjekter og planlagt/systematisert fagsamarbeid. Neste skoleår vil skolen legge til rette for både flere klasselærerråd og systematisk fagsamarbeid, samtidig som vi oppfordrer lærerne til å fortsette med det uorganiserte, frivillige samarbeidet. Det anses som nyttig for kontaktlærer å kunne gå inn på de gjeldende digitale plattformene og raskt få en oversikt over elevenes fravær og resultater. Årsmelding 2012/13 11
12 6. Voksenopplæring Virksomhetsdata og indikatorer Antall årsverk knyttet til veiledning og opplæring av voksne 0,3 0,3 Antall kandidater som har søkt om veiledning Antall søknader om realkompetansevurdering Antall gjennomførte realkompetansevurderinger Antall voksne i ordinært tilbud i vgs Totalt antall voksne som har deltatt i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av fylket Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av andre enn fylket 9 12 Skolens kommentarer og analyse - Voksenopplæring Voksenopplæring/ 3-5 kurs I samarbeid med Senteret for voksenopplæring har vi inneværende år hatt 12 elever i fagene tømrerfag og betongfag, dog bare en elev som skal ta eksamen som betongfagarbeider. Vi har hatt samlinger en kveld i uken gjennom kalenderåret Å være involvert i et slikt kurs, som lærer gir stor inspirasjon da elevmassen er veldig motivert for å lære og de krever mye av oss. Dette pusser de involverte lærerne til å ta et nødvendig tak i egen faglig ajourføring. Undervisningsøktene har innhold av gode faglige diskusjoner, da de fleste av deltagerne til daglig arbeider innenfor bygg og anleggsbransjen. En annen positiv bivirkning av dette kurset er tettere samarbeid med næringslivet, de fleste av våre elever her jobber i diverse håndverksbedrifter/ entreprenører i vårt nærområde. Vi har gjennom voksenelevene fått kontakter som vi kan bruke til PTF og senere kanskje læreplasser for de elevene vi har på dagtid. 7. Fengsel- og institusjonsundervisning Virksomhetsdata og indikatorer Antall gjennomførte realkompetansevurderinger av innsatte 0 1 Antall innsatte i et opplæringstilbud Budsjett Årsmelding 2012/13 12
13 Skolens kommentarer og analyse Fengsel- og institusjonsundervisning Skolen har ansvaret for undervisningen ved to fengsler: Bruvoll fengsel og Kongsvinger fengsel. For mer detaljer om undervisningen ved disse fengslene henviser jeg til årsmeldingene for disse hos Fylkesmannen i Hordaland. Det har vært en omlegging av tilbudet ved Kongsvinger fengsel på grunn av endringen i fangebefolkningen. Sagt i korte trekk så er det videregående opplæring gjennom hele året, kortere kurs av varighet fra 2-15 uker. Videregående opplæring i fellesfag, studiespesialiserende, byggfag og trearbeid, Kurs i grunnleggende ferdigheter innenfor data og engelsk. Yrkesrettede kurs i byggfag, truckfører og renhold. Skolemotiverende kurs i kunst. Ved Bruvoll fengsel gis har et variert tilbud, og vi har i store deler av skoleåret hatt 30 innsatte under opplæring, av totalt 70 innsatte. Det gis vekselsvis tilbud i byggfag, driftsoperatør, helse hygiene og ernæring, spansk, renhold, varme arbeider, truck, datakort og felles allmenne fag som norsk, engelsk, matematikk osv. Tilbudet til enhver tid avhenger av behovet og mulighetene. En hyggelig utfordring er at mange har kort soningstid, men den er økende. Skolen og fengselsskolene har et godt samarbeid med fengslene. Det bør benyttes mer realkompetansevurdering hvor dette er mulig og vi må arbeide med vår kompetanse innen dette området. Realkompetansevurderingene må utføres raskt og ubyråkratisk. 8. Prosjekter ved skolen skoleåret 2012/13 Internasjonalisering ved Skarnes vgs Internasjonal uke ved Skarnes vgs. Temaet for årets uke var Trender. Europeiske trender i fremtiden, med blikk på både kommunikasjon og kultur. Problemstillingen på selve Gründercampen var å designe den ideelle fremtidige Eurobyen! Vi er i år igjen veldig godt fornøyd med uka. Engasjementet blant lærere og elever er veldig bra og stadig flere og flere kollegaer er blitt involvert i prosjektet. Dette er et prosjekt for alle skolens elever. Elevene fra de ulike studieretningene blir involvert i forskjellige aktiviteter i løpet av uka. Arbeidsspråket er engelsk. I år igjen hadde vi besøk av elever og lærere fra Polen, Romania, Italia, England og Nederland. Til sammen fikk vi besøk av 47 elever og 10 lærere. Vi er utrolig stolte av prosjektet. Vi er stolte av Årsmelding 2012/13 13
14 at vi greier å skaffe 57 vertsfamilier på Skarnes i en hel uke. Vi er stolte av samarbeidet og bidraget fra både Nord- og Sør- Odal kommune, når det gjelder bidrag fra lokale foredragsholdere fra næringslivet og ordførere samt økonomisk støtte fra lokale bedrifter. I tilegg har egne lærerkrefter og eksterne forelesere vært engasjert i løpet av uka. Under selve uka deltok også over 30 av våre egne lærere på ulike aktiviteter. Vi er stolte av oppførsel og engasjement blant alle elevene. Å planlegge å gjennomføre dette prosjektet kreves veldig mye jobb. Det er i utgangspunktet tre store hovedaktiviteter under uka. Ekskursjon Oslo med faglig innhold, faglige workshopsgrupper som skal ende opp i en forestilling på Solbakken etter to dager, samt 48 timers Gründercamp. Internasjonale prosjektet er veldig lærerikt og motiverende for både elever og lærere! Det viktigste utbytte av uka er elevens mulighet til å ta del i og oppleve kultur, språk, samarbeid og gründervirksomhet på en annen måte. Et annet viktig utbytte er den positive effekten dette gir på egen skole, gjennom samarbeidet på tvers av alle studieretninger. Andre internasjonale prosjekter 1. Internasjonalfestival i Zwolle, Nederland Hvert år får10 elever fra skolen mulighet til å delta på denne festivalen sammen med ungdom fra Spania, Italia, Polen, Romania, Nederland og Norge. Temaet varierer fra år til år. Vi plukker ut en gruppe elever fra skolen som er satt sammen fra alle studieretninger. Elevene må søke, skrive en oppgave og intervjues før de eventuelt får et tilbud om deltakelse i prosjektet. Vi gir disse elevene en unik mulighet til å oppleve et internasjonalt samarbeid med ungdom på samme alder. 2. Internasjonalfestival i Curtes de Arges, Romania Se beskrivelse ovenfor 3. Internasjonalfestival i Komorow, Polen Se beskrivelse ovenfor Praksisbrevkandidat. Vellykket så langt for elever som er i forsøket. Opplever stor grad av uenighet mellom prosjektskolers og VGOs tolkning av forsøket og UDIRs svarbrev mtp finansiering. Årsmelding 2012/13 14
15 9. Elevrådets vurdering av skoleåret 2012/13 Elevrådsåret i fjor startet med en skolering for alle tillitsvalgte, regissert av ledelsen. Der var det rom for diskusjoner, i tillegg til at vi begynte å tenke på om vi skulle ha et veldedighetsprosjekt, og hvilket vi i så fall skulle ha. Valget stod mellom Operasjon Dagsverk og Bolivia-prosjektet. Senere ble Bolivia-prosjektet valgt, men av grunner som elevrådet ikke er kjent med, ble prosjektet aldri startet opp. Tidligere elevrådsleder fungerte som kontaktperson for prosjektet, og vi opplevde at både dialogen mellom de to og informasjonen elevrådet fikk, rett og slett forsvant. På første elevrådsmøte ble ett styre på fem personer valgt, i tillegg til økonomiansvarlig som ble valgt før sommerferien grunnet overlapping. Arbeidet i styret fungerte ikke bra. Blant annet er det styrets jobb å lage og sende ut dassnytt (elevrådets nyhetsbrev), og selv om det var to stykker i elevrådet som hadde ansvar for dette (ett styremedlem og en tillitsvalgt), ble det aldri gjort, og dassnytt ble aldri sendt ut. Vi opplevde at styret i praksis kun bestod av tre stykker, og da to stykker var tredjeklassinger med mye å gjøre, gikk arbeidet tregt, og mye ble overlatt til elevrådsleder. Elevrådet fungerte mye som et diskusjonsforum i 12/13, og vi diskuterte blant annet bruken av narkorazzia i skolen, og pedagogiske priser. Diskusjonene kom tregt i gang, og var preget av at kun et fåtall deltok, men noen ganger ble de svært nyanserte. Konkrete tiltak ble det gjort lite av. Vi kjøpte inn gradestokker og klokker til alle klassene som ønsket dette, og vi avholdt to fruktdager på skolen, hvor det ble servert gratis frukt i kantina i lunsjen. Dette er et tiltak som vi vet elevene setter pris på, og det var planlagt å ha en fruktdag til, men denne glemte økonomiansvarlig å bestille, og det ble derfor ingenting av. Det er ikke mye å si om engasjementet i elevrådet i fjor det var lite, både hos styret og hos tillitsvalgte. Mange klasser fikk veldig sjeldent eller aldri beskjeder fra de tillitsvalgte i klassene sine, og derfor igjen ble få ting tatt opp til de tillitsvalgte. Dette så vi svært godt på for eksempel elevrådsundersøkelsen, som kun om lag 30 av 350 elever svarte på. Prosentandelen av de som var godt fornøyd med elevrådets jobb var relativt høy, men i og med at så få svarte, ser jeg ikke på dette som et tall å gå ut i fra. Neste gang kan det kanskje være en idé å avholde undersøkelsen på ark som leveres ut, istedenfor på it s learning? Det skal sies at noen klasser ikke kom inn på rommet undersøkelsen den var lagt ut på, men andelen elever som svarte på den økte ikke spesielt mye etter det hadde blitt ordnet opp i. Årsmelding 2012/13 15
16 Den samme tendensen så vi på elevundersøkelsen: Noen syns elevrådet gjorde en bra jobb, men langt i fra mange nok. Vi har hatt rundt ett møte i måneden, noe vi ser på som et greit antall, men det kan også godt bli fler. Styremøtene har det ikke vært mange av, men styret kommuniserte mye på facebook, der vi hadde en egen gruppe. I slutten av året hadde elevrådsstyret et møte med Elev- og lærlingsombud Brede Skogbakken, der vi snakket litt om hva vi hadde gjort og utfordringene vi hadde hatt gjennom året. Vi fikk også litt svar på noen spørsmål vi hadde om rettigheter, som ble tatt videre til elevrådet. Rundt februar hadde vi et besøk av Elevorganisasjonen i Hedmark, som holdt et foredrag om hva Elevorganisasjonen er og rettigheter i VGS. Rettighetsforedraget ble tatt godt i mot av de tillitsvalgte og det er kanskje noe som bør gjentas i år, kanskje mye tidligere på året? Ellers har vi vært representert Elevorganisasjonens regionale seminar og alle Elevorganisasjonen i Hedmarks elevforsamlinger, om enn med altfor få deltakere. Nestleder og leder var også representert på Elevorganisasjonens landsmøte (Elevtinget) i mars. Vi hadde god kontakt med ledelsen v/ assisterende rektor, og vi opplevde at sakene vi sendte videre til de stort sett ble diskutert og at vi fikk svar tilbake, noe vi så på som svært positivt. Denne kontakten gikk imidlertid stort sett over mail, og neste år kan det kanskje tilstrebes å få til flere møter mellom ledelsen og elevrådet, slik at et enda bedre samarbeid kan fås til. Vi har i år opplevd at ikke mange benytter seg av elevrådet og dette har nok mye sammenheng med at vi har jobbet for lite med konkrete saker som synliggjør oss på skolen. Elevrådet ble rett og slett litt «halvveis». På dette årets tillitsvalgtskolering ble det derfor bestemt at elevrådet dette året skal utarbeides vedtekter, slik at elevrådsarbeidet både blir lettere og mer konstruktivt. At de store sakene på skolen har uteblitt, tar jeg som et tegn på at vi har det ganske bra på skolen vår. Derfor tror jeg det vil ligge stor nytte i at elevrådet 13/14 fokuserer mer på «litt mindre», men direkte tiltak som syns på skolen, så vil nok engasjementet og elevrådet bare bli enda bedre! Elevrådet og elevrådsstyret for skoleåret 13/14 har nå blitt satt, og jeg har store forhåpninger til dette årets elevråd og gleder meg til å komme i gang! Hilsen Johanne Vestgård Thesen, elevrådsleder 12/13 Nestleder i elevrådet 13/14 Årsmelding 2012/13 16
17 10. Rektors vurdering av skoleåret 2012/13 Året har vært preget av mye arbeid og mange hyggelige og flinke elever. Som det framgår av årsmeldingen og noen av resultatene, har skolen hatt utfordringer med en mindre gruppe av elevene. Forholdene var slik at noen lærere og elever vurderte å slutte, men vi har til dels lykkes med tiltakene ovenfor denne gruppen slik at elever og lærere opplever en trygg og god skole/arbeidsplass. Skolen har lagt vekt på å ta sitt samfunnsansvar ovenfor alle grupper av elever og vi har i en god grad lykkes også med de som har stått utenfor skolen i vårt samarbeid med OT. Skolen har et godt arbeidsmiljø Særlig er det bra for skolen at samarbeidet og samholdet mellom de ulike studieretninger og faggrupper er godt. Økonomisk har skolen klart å drive innen de økonomiske rammer skolen har etter en viss innstramning. Vi har lykkes å gå med et lite overskudd som har blitt brukt til å styrke tilbudet til elevene og fornye utstyr. Skolebyggene begynner å dra på årene, men vi har ved gode ansatte og elever å holde skolen godt vedlikeholdt. Det er utfordringer når det gjelder rom for musikkelevene som får deler av undervisningen andre stede. Skolen ser særlig fram til at byggingen av auditorium, utvidet bibliotek og andre forbedringer hvor prosjektet skal starte i Rektor er fornøyd med året sett ut fra de utfordringer vi har hatt og måten vi sammen også med elever har løst disse. Årsmelding 2012/13 17
Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15
Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som
Detaljer1. GRUNNDATA FOR SKOLEN RAPPORTERING AV MINSTE ÅRSTIMETALL RESULTATER OG GJENNOMFØRING LÆRINGSMILJØ... 11
29. september 2016 Årsmelding 2015-2016: Trysil VGS Innhold: 1. GRUNNDATA FOR SKOLEN... 3 VIRKSOMHETSDATA... 3 ELEVENES FORUTSETNINGER... 4 2. RAPPORTERING AV MINSTE ÅRSTIMETALL... 5 MINSTE ÅRSTIMETALL...
DetaljerÅrsmelding :
Årsmelding 2015-2016: Storsteigen videregående skole - Bygger fremtidens naturbruk i fjellbygdene 23. september 2016 Innhold: 1. GRUNNDATA FOR SKOLEN... 3 VIRKSOMHETSDATA... 3 ELEVENES FORUTSETNINGER...
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Blindern vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Blindern vgs Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære
DetaljerUtviklingsdialogen 2015
Utviklingsdialogen 2015 Mestring for alle - maksimering av læring og minimering av frafall For å nå hovedmålet for Kunnskapsskolen, er det nødvendig å basere seg på den mest oppdaterte forskningen om hva
DetaljerTIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014
TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,
DetaljerTRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy
TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere
DetaljerUtviklingsplan for Ringsaker videregående skole
Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole 2013-2015 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter
DetaljerProgram for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune
Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.
DetaljerVelkommen til informasjonsmøte
Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant
DetaljerMeråker videregående - Årsmelding for 2012
Meråker videregående - Årsmelding for 2012 1. Personalsituasjonen Nøkkelopplysninger Nøkkelopplysninger for personalet følger av tabellen nedenfor. Antall ansatte 46 Antall årsverk 40,25 Kvinner 16 12,52
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016
TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4
DetaljerVirksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012
Virksomhetsbesøk HVS 11.desember 2012 Velkommen Velkommen og presentasjon Gjennomgang av resultater og diskusjoner Lunsj Oppsummering Elevrådsstyret 2012/2013 Utgangspunkt for gjennomgang (bestilling)
DetaljerDITT VALG DINE MULIGHETER
Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående
DetaljerSpredningskonferanse Oppfølging av elever fra ungdomsskolen og over i videregående. Resultater så langt! Kjelle videregående skole 9/10-2112
Spredningskonferanse Oppfølging av elever fra ungdomsskolen og over i videregående Resultater så langt! Kjelle videregående skole 9/10-2112 Robusthet Sensitivitet Handlingsdyktighet Læringsevne IKO-Struktur
DetaljerUtviklingsplan for Ringsaker videregående skole
Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole 2011 2013 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
DetaljerMÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.
MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge
DetaljerJohn Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune
John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering
DetaljerVeileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.
Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie
DetaljerPedagogisk utviklingsplan 2010 2013
Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder
DetaljerKvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole
Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging
DetaljerPolitisk plattform Elevorganisasjonen i Rogaland 2009/2010
Politisk plattform Elevorganisasjonen i Rogaland 2009/2010 1. Innledning 1.1 Elevorganisasjonen i Rogaland (EOR) ønsker gjennom sin politikk å sette krav til bedre tilretteleggelse for opplæring, og at
DetaljerRingsaker videregående skole. Årsmelding for skoleåret 2012/2013
Ringsaker videregående skole Årsmelding for skoleåret 2012/2013 30. august 2013 Årsmelding 2012-2013: Ringsaker videregående skole Innhold: 1. GRUNNDATA FOR SKOLEN... 4 VIRKSOMHETSDATA... 4 ELEVENES FORUTSETNINGER...
DetaljerUtviklingsplan for Skarnes videregående skole. Skoleåret
Utviklingsplan for Skarnes videregående skole Skoleåret 2016-2017 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter
DetaljerRefleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS
TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerÅrsmelding Skarnes videregående skole
Årsmelding 2015 2016 Skarnes videregående skole 23. september 2016 Årsmelding 2015-2016: Skarnes VGS Innhold: 1. GRUNNDATA FOR SKOLEN... 2 VIRKSOMHETSDATA... 2 ELEVENES FORUTSETNINGER... 3 2. RAPPORTERING
DetaljerVELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten
DetaljerProgram for bedre gjennomføring i videregående opplæring
Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført
DetaljerElevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016
DetaljerAkademiet Privatistskole
Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg
DetaljerVelkommen til foreldremøte for Vg2!
Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert
DetaljerInnhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.
Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling
DetaljerSkolebilde for Sanne skole skoleåret 2014 2015
Del I Side 1 Skolebilde for Sanne skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 116 2013 109 2014 123 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Oslo katedralskole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan Oslo katedral Strategisk Plan- Oslo katedral - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse
DetaljerAkademiet Privatistskole
Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg
Detaljer2-årig utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole
2-årig utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter
DetaljerSAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE
SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur
DetaljerVirksomhetsplan Eidskog ungdomsskole
Virksomhetsplan 2015-2022 «Med fokus på elevens evner og talenter!» kommune Postadresse: Postboks 94 2230 Skotterud Besøksadresse: Rådhusvegen 11 2230 Skotterud Telefon: 62 83 36 00 Faks: 62 83 36 05 Org.nr:
DetaljerStåstedsanalyse for [Skolenavn] skole
Ståstedsanalyse for Grunn Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av basert vurdering jf. 2-1 i forskriften til opplæringsloven og 2-1 i forskriften
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hellerud vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Hellerud vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE
ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.
DetaljerElevundersøkelsen ( )
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 288020 236090 81,97 26.04.2012 Kristiansand kommune Vår 2012 5875 4939 84,07 26.04.2012 Vardåsen skole Vår
DetaljerRevisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet
Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering
Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2
DetaljerHandlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015
Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil
DetaljerA Faktaopplysninger om skolen
Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet
DetaljerSIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE
Foreldremøte Vg1 og Vg2 høsten 2015 Skolens mål Vi skal være best på kombinasjonen idrett og utdanning Alle elever som har forutsetning for det skal gå ut fra Sirdal vgs. med studiekompetanse Elevene skal
DetaljerNyGIV overgangsprosjektet i Oppland
NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+
DetaljerLærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013
Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Ullern vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Ullern vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET
OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,
DetaljerEgeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående
BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114
DetaljerSKARNES VIDEREGÅENDE SKOLE. Årsmelding for Skarnes videregående skole. Skoleåret
SKARNES VIDEREGÅENDE SKOLE Årsmelding for Skarnes videregående skole Skoleåret 2014-2015 5. september 2016 Årsmelding 2014-2015: Skarnes videregående skole Innhold: 1. GRUNNDATA FOR SKOLEN... 2 VIRKSOMHETSDATA...
DetaljerPedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE
Pedagogisk plan 2017-2018 ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan Bakgrunn Atlanten videregående skole har et overordnet mål om at alle elever skal ha høyt læringsutbytte gjennom aktiv deltakelse.
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Groruddalen Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015
TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5
DetaljerTil elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN
Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som
DetaljerElevundersøkelsen ( )
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2012 Vår 2012 50 49 98,00 08.08.2012 Vår 2011 Vår 2011 56 56 100,00 28.09.2011 Vår 2010 Vår 2010 60 59 98,33 22.09.2010 Vår
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst 2017 07.01.2018 Elevundersøkelsen Indekser Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Trivsel 4,5 Støtte fra lærer 4,6 Støtte hjemmefra
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016
TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...
Detaljer2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011
2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember
DetaljerÅrsmelding 2017 Sande ungdomsskole
Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole Sande ungdomsskoles årsmelding tar utgangspunkt i Sande kommunes handlingsprogram 2015-2018. Plan for god oppvekst 2010-2018 og Handlingsplan for grunnskolen i Sande.
DetaljerRETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10
DetaljerVelkommen til Jåttå vgsjåttå videregående skole
Velkommen til Jåttå videregående skole Agenda Generell orientering om skolen o Generelt o Elevtjenesten o Fraværsordning o Kap 9A i Opplæringsloven o IKT Informasjon på de enkelte avdelingene og utdanningsprogrammene
DetaljerSkolestart 2013/2014. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole
Skolestart 2013/2014 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Rektors hilsen Velkommen til skolestart! Et nytt skoleår står for døren, og du som er elev har alle muligheter foran deg. Hvilke
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerElevundersøkelsen ( ) Bakgrunn
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2011 Vår 2011 273 241 88,28 08.04.2011 Vår 2010 Vår 2010 297 267 89,90 22.09.2010 Vår 2009 Vår 2009 284 248 87,32 26.06.2009
DetaljerSTRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011
Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring
DetaljerÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE
ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE Sandeskolen har valgt ut felles indikatorer der utgangspunktet er å kombinere kvantitative indikatorer med en utvalgt praksisfortelling knyttet til satsingsområdene
DetaljerVedleggsdokument. Vedlegg 1 Grafer og tabeller fra spørreskjemaundersøkelse, elevundersøkelse, skoleresultat
Vedleggsdokument Vedlegg 1 Grafer og tabeller fra spørreskjemaundersøkelse, elevundersøkelse, skoleresultat Plansje 1 Hvilken skole arbeider du ved? 10 9 57,1% 42,9% Fillan skole Hvilken skole arbeider
DetaljerVelkommen til informasjonsmøte
Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook, Instagram og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant
DetaljerVadsø videregående skole
Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.
DetaljerElevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.
Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på
DetaljerRAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE
RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING
DetaljerReferatsak. Styrkingstiltak språkfag
Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling
DetaljerVelkommen til Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes
DetaljerVelkommen til Jåttå vgsjåttå videregående skole
Velkommen til Jåttå vgsjåttå videregående skole Agenda Generell orientering om skolen o Generelt o Elevtjenesten o Fraværsordning o Kap 9A i Opplæringsloven o Litt til Omvisning og informasjon på de enkelte
DetaljerLærerundersøkelsen ( )
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2012 88 77 87,5 01.05.2012 04:19:00 Lærerundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerElever med atferdsvansker relasjon og tiltak.
Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil
DetaljerSkolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole
Skolestart 2015-2016 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Hilsen fra rektor Velkommen til Elverum videregående skole! På vegne av skolen ønsker jeg både elever og foreldre velkommen til
DetaljerOM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...
Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4
DetaljerMedarbeiderkartlegging
Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling
DetaljerNy LederGIV i Rogaland, september 2012
Ny LederGIV i Rogaland, september 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder FRAFALLSPAKKA Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt
DetaljerOm kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3
Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4
DetaljerHalmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15
Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens
DetaljerÅrsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13
Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.
DetaljerVedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning
Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn
DetaljerUNDERVISNINGFire Prinsipper VFL
DETTE ER BRANNFJELL Hvordan går det med elevene? Undervisning og vurdering for læring Utdanningsvalg- UDV, valgfag, fremmedspråk Elevenes læringsmiljø og skolens trivselsplan Trygghet i nærmiljøet-bli
DetaljerOvergangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder
Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning
DetaljerOm kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3
Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte
DetaljerVelkommen til Osloskolen
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2016/2017 Klar for skolestart, snart? Dette skal vi snakke om Vi er Grefsen skole Skole-hjem samarbeid Hva skal elevene lære? Oppfølging av elevene Grefsen Aktivitetsskole
DetaljerLærlingundersøkelsen 2012-2013
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen
DetaljerTrivselsundersøkelsene 2012-13
Trivselsundersøkelsene 2012-13 FORELDREUNDERSØKELSEN Mail til foreldre 7/1-13 Til alle foreldre ved Steinerskolen i Stavanger! Minner om foreldreundersøkelsen som vi håper dere tar dere tid til å svare
DetaljerBeskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det
Detaljer