HUSEBYJORDET. En grønn lunge til nytte og glede. utarbeidet av. Parkgruppa / Skedsmokorset Kulturforum. Skedsmokorset, mai 2007.

Transkript

1 HUSEBYJORDET En grønn lunge til nytte og glede utarbeidet av Parkgruppa / Skedsmokorset Kulturforum Skedsmokorset, mai

2 Innholdsfortegnelse Innledning...3 Sammendrag / Anbefaling...4 Bakgrunn for videre arbeid med Husebyjordet...5 Tettstedsstruktur for Skedsmokorset...6 Tettstedets utstrekning...6 Stedets utvikling...6 Kulturlandskap...7 Befolkning og boligstruktur...8 Regional tettstedsstruktur...9 Senterstruktur og offentlige tilbud...9 Skedsmo kommune fra landsbygd til landsby!...11 Stedsutvikling av Skedsmokorset...11 Fra veikryss til lokalsenter...11 Landsbypreg med grønn lunge...12 Boligutvikling...13 Trafikk...13 Forutsetninger for planleggingen...15 Huseby Gård bygdetun, museum og kultursenter...17 Inntun og uttun, hage og jorder...18 Retningslinjer for videreføring av gårdsanlegget...18 Miljøgate / Landsbyen...20 Parken

3 Innledning Sentralt på Skedsmokorset ligger Huseby gård. Jorden forpaktes i dag bort til korndyrking. Hovedbygningen er bygdemuseum, og bestyrerboligen er betydelig pusset opp og benyttes blant annet som møtelokale for ulike lag og foreninger. Det er laget planer for å utvikle låven til et samlingssted for kulturaktiviteter. Kommunestyret behandlet høsten 2006 revidert kommuneplan for Skedsmo kommune hvor det ble vedtatt at Husebyjordet nord for Husebyveien, omdisponeres til friområde - parker/turveier/idrett. Området på 7 daa som er vedtatt omregulert til "Allmennyttig formål, institusjonsnære boliger", opprettholdes. Det er forskjellige meninger om hva Huseby-jordet kan brukes til. Det er viktig at området rundt Huseby bevares som en grønn lunge. Det er ønskelig at Skedsmokorset får et noe mer markert sentrumsområde, og at dette utvikles med hensyn til stedets karakter og egenart (landsbypreg). Utfordringen er å utforme området slik at den blir et naturlig samlingssted for befolkningen på Skedsmokorset. 3

4 Sammendrag / Anbefaling Det videre planarbeid og reguleringsplaner for Husebyjordet baseres på følgende retningslinjer: Nordjordet i området Trondheimsveien, bussholdeplassen og skrått over til hovedinngangen til Skedsmotun reguleres til landsbyområde (anslått til ca 20 dekar inkludert området tidligere regulert til omsorgsboliger og område for fremtidig opprusting / utvidelse av kollektivterminalen). Området mellom dagens hageanlegg på Huseby og riksvei 120 opprettholdes som LNF. Det settes av et område for gangvei langs ny riksvei 120. Området mellom Landsbyen og hagen på Huseby reguleres til parkområde. Bebyggelsen i Landsbyområdet skal baseres på variert bebyggelse i 2 etasjer med saltak. Første etasje i det område som ikke er avsatt til omsorgsboliger skal i all hovedsak benyttes til serveringssteder, offentlige tilbud og forretninger. 2. etasje og eventuelt loftsetasje benyttes til leiligheter tilpasset ulike aldersgrupper. Den delen av landsbyen som ikke er regulert til omsorgsboliger skal være et sentrumsområde og området rundt husene skal oppleves som et offentlig rom. Kollektivterminalen opprustes og det legges opp til parkering under bakkeplan for busspassasjerer, beboere og besøkende. Trondheimsveien opparbeids som miljøgate på strekningen Solbergveien Industriveien. Det er mulig å se utviklingen av Husebyjordet i flere trim, hvor omregulering og opparbeidelse av park, aktivitetsområde og gang / turveier gjennomføres først og at planarbeidet for landsbyområdet kommer som trinn 2. Området langs Husebyveien som er avsatt til omsorgsboliger vil kunne utbygges med en kombinasjon av omsorgsboliger og seniorboliger samtidig med opparbeidelse av parken. 4

5 Bakgrunn for videre arbeid med Husebyjordet Skedsmo kommune utarbeidet i 1999 en kommunedelplan for Skedsmokorset. Planen innholdt en tettstedsanalyse for Skedsmokorset og alternative utbygningsforslag. Utbygningsforslagene medførte betydelige protester fra lokalbefolkningen. Utviklingsalternativ 0 ble vedtatt. Utviklingsforslag 0 innebar ingen vesentlig utbygning og alt jordbruksareal på Husebyjordet spares. Til tross for at Kommunen vedtok at alt jordbruksareal på Husebyjordet skal spares, er det i ettertid truffet vedtak om bygging av omsorgsboliger i tilknytning til Skedsmotun og det er vedtatt å anlegge ny RV-120 med kollektivfelt og støyskjerming mot eksisterende bebyggelse langs Presthagaveien. Kommunens politiske ledelse har i etterkant av protestaksjonene i 1999 ved gjentatte anledninger gitt uttrykk for at det ikke vil bli fremlagt nye planer for Husebyjordet før befolkningen på Skedsmokorset kan fremme et omforent innspill som også er realistisk med hensyn til økonomi. Skedsmo kommune gjennomførte i perioden juni til september 2006 et parallelloppdrag for å belyse mulige utviklingsalternativer for Husebyjordet. Parkgruppa på Skedsmokorset deltok i utarbeidelsen av grunnlaget for parallelloppdraget og i evalueringsgruppen for parallelloppdraget. Parkgruppa konkluderte i sin evalueringsrapport med at bidragene fra de 3 arkitektfirmaene var en videreføring av utbygningsplanene fra 1999 og vil ikke kunne benyttes som grunnlagt for utarbeidelse av et omforent innspill fra befolkningen på Skedsmokorset. Utbygning av Husebyjordet med boenheter er like uaktuelt i 2006 som det var i Resultatene fra parallelloppdraget er ikke offentliggjort og kommunens politiske ledelse valgte å sluttbehandle kommuneplanen uten å trekke inn resultatene fra parallelloppdraget. I oktober 2006 vedtok Kommunestyret: Området på Husebyjordet nord for Husebyveien, omdisponeres til friområde - parker/turveier/idrett. Området på 7 daa som er vedtatt omregulert til "Allmennyttig formål, institusjonsnære boliger", opprettholdes. I en uformell uttalelse fra Kommunens administrasjon heter det: Vedtaket betyr ingen utbygging på Husebyjordet. Samtidig er Sandbakken vedtatt som friområde. Det videre opplegg må da i første omgang være at vi farver Husebyjordet mørkegrønt på kommuneplankartet. Dersom det finnes noen økonomisk mulighet til å lage en så stor park, må dette da først planlegges og reguleres. Vi må også avvente overordnede myndigheters reaksjon. Friområde/park tar jo også området ut av landbruk, og det spørs om det er et godt nok formål til å begrunne det. 5

6 Tettstedsstruktur for Skedsmokorset I dette kapittelet er det tatt med utdrag fra tettstedsanalysen fra Kommunedelpanen fra 1999, analysene som arkitektfirmaene leverte som en del av parallelloppdraget og dokumentasjon utarbeidet av Skedsmokorset Kulturforum / Parkgruppa. Analysene peker på en del muligheter og begrensninger for en fremtidig utvikling av Husebyjordet. De deler av analysene som var direkte rettet inn mot utbygningsalternativer er utelatt da Kommunestyret høsten 2006 vedtok at området skal reguleres til park, idrett og friluftsformål. Tettstedets utstrekning I dag defineres Skedsmokorset av Tærud og Brånåsen i vest, Vardeåsen i nord, E6 og Skedsmovollen i øst og Holt Vestvollen i sør. Området er nokså spredtbygd, med en utstrekning på nærmere 5 km i nord - sør og 3 km i øst vest retning. Jordbrukslandskapet utgjør ca 20% av dette arealet. Stedets utvikling Skedsmo har alltid vært en jordbrukskommune. Gamle funn viser at det har vært drevet jordbruk i områdene rundt Skedsmokorset helt siden steinalderen. Inntil 1. verdenskrig var Skedsmos kulturlandskap preget av småkupert ravinelandskap med små driftsenheter. Den tidligste ferdselsveien fra Oslo til Trondheim, den såkalte Oldtidsveien, gikk gjennom Skedsmo. Omkring 1770 ble den første kjørbare Trondheimsveien for hest og kjerre bygget. Senere ble Trondheimsveien lagt til Brånåsdalen, og dette var hovedveien til Oslo frem til E6 sto ferdig i Skedsmovollen med Skedsmo kirke fra 1180, Oldtidsveien, Sten og gravhaugene ved Sten- Tærud var tidligere det kulturelle tyngdepunktet i kommunen. Hestehodene i kommunevåpenet peker tilbake til Skeidsmo som skal ha ligget på slettene rundt Skedsmovollen Løken Huseby. Senere utviklet Skedsmovollen seg til bygdesenter med bank, kommunesenter, skole og kommunelokale. Rundt århundreskiftet kom det en del bebyggelse langs Trondheimsveien. Det ble etablert handelsfunksjoner og Skedsmokorset ble et møtested for veifarende og for gårdene omkring. Etter 2. verdenskrig har Skedsmo utviklet seg fra jordbruksbygd til å være forstadskommune til Oslo. Rimelige småhustomter og kort avstand til Oslo har gjort det attraktivt å bo i Skedsmo og arbeide i Oslo. Utbyggingen av Skedsmokorset er preget av boligfelt bygd ut gjennom tidene uten en overordnet samlende plan. De første boligfeltene ble lagt ut på 50- og 60- tallet, mens de store boligfeltene som Holt-Vestvollen, Vardeåsen og Bånås ble bebygd i perioden 1980 og frem til i dag. 6

7 Industri og næringsutviklingen på Skedsmokorset er i all hovedsak basert på rimelige og sentrale tomteområder for lager, transport og småindustri på Berger, Industriveien og langs E6 i Brånåsdalen. Skedsmo Samfunnshus ble bygget på 60- tallet og ble på 70- tallet videre utbygget med matvareforretning og møbelforretning. Skedsmosenteret med en rekke forretninger, apotek, restaurant, legesenter, bibliotek, møtelokaler, og storsal ble på 80- tallet etablert som handelssentrert for Skedsmokorset. På Skedsmokorset er det ikke mindre enn 7 store matvareforretninger og det planlegges med flere nye. Både bolig- og næringsbebyggelsen er preget av lav tetthet og stor utstrekning. E6 danner en barriere mot kirken, Sten-Tærud skole og nyere boligområder i syd. Skolene og idrettsanleggene er en viktig del av stedsstrukturen og ligger spredt mellom de ulike boligområdene. Det er ingen klar tilknytning mellom skolene, idrettsanleggene og senterfunksjoner. Landskapet er stedets viktigste ressurs. Kulturlandskap Skedsmokorset preges av et stort og åpent landskapsrom, dannet av åsene omkring. Åssidene er en viktig del av de store landskapstrekkene og danner horisonter og avgrensninger sett fra de lavereliggende områder. Skedsmokorset avgrenses i nordvest av Romeriksåsen, i nordøst av Vardeåsen og i sørvest av Brånåsen. Landskapet er flatt og åpent mot sørøst. Huseby, Lund, Skedsmosentert, Shell stasjonene på E6 og Skedsmovollen med kirken er godt synlige landemerker både for de som kjøre E6 fra Oslo, deler av Lørenskog, Rælingen og Fet. Ravinelandskapet dannet etter siste istid preger fortsatt deler av landskapet. Mye av det typiske ravinelandskapet er planert ut og benyttes til landbruksformål. Ravinelandskapet med beiter eller frodig løvvegetasjon sammen med fulldyrkede arealer gir jordbrukslandskapet et variert uttrykk. Oldtidsveien over Farseggen og ravinelandskapet opp mot Berger er et godt bevart eksempel på det opprinnelige ravinelandskapet på Skedsmokorset. De marine leirsedimentene dannet et næringsrikt grunnlag for dyrking av jordbruksvekster på lavlandet. Furu dominerer det skrinne jordsmonnet på åsryggene, koller og morener. Skogen har ulik grad av kulturpåvirkning og er i de fleste større skogområdene preget av intensiv skogsdrift. De en gang så skogkledde åsene Brånåsen og Vardeåsen er i dag preget av store feltutbygginger. E6 har blitt et dominerende element i landskapet og skiller Skedsmovollen og Holt-Vestvollen fra resten av Skedsmokoset. De fleste vil være enige i at Skedsmo kommunes kulturlandskap er viktig å ta vare på. Topografi, dyrkningsjord og vegetasjon danner en helhet som er formende for kommunens stedsidentitet. Naturen er bearbeidet og kultivert i generasjoner på Skedsmokorset. Det er et kulturlandskap som har vært under kontinuerlig endring. Det har til en hver tid reflektert nyvinninger i landbruket, framveksten av forstadsbebyggelsen og massebilismens inntog. Den har mange verdifulle trekk som skal pleies med omsorg. Skedsmokorset ligger høyt og fritt. Den har en lav horisont og et åpent, fallende terreng mot sørvest. Dette er et aktivum og potensial for en utbygging som kan optimalisere denne kvalitet. 7

8 Fortsatt feltutbygging i stadig videre sirkler fra opprinnelige kjerner er ødeleggende for dette landskapet og er ikke en framtidsrettet strategi. Følgene av at tettstedene avgrenses mot kulturlandskapet, er at en videre vekst må finne sted gjennom fortetting innenfor det allerede utbygde området. Husebyjordet representerer et areal som over tid er blitt bygget inn av motorveier, kjøpesenter og boligfelt. Kulturlandskapskvalitetene er viktigst for å ivareta behovet for åpenhet omkring Huseby gård. Det har liten verdi som aktivitetsområde eller i forhold til biologisk mangfold. Befolkning og boligstruktur Stedet er i stadig forandring. Utbygningen i forskjellige epoker har ført til at dagens bilde viser et klart sonedelt bebyggelsesmønster. Bebyggelsen består av bolig og næring, begge preget av lav tetthet. Siden boligområdene i de mest sentrale strøkene ble bygget ut først er disse de mest glisne. Bebyggelsen i sentrum er trukket tilbake fra gaten med hager i forkant. Skedsmokorset har både åpen villabebyggelse og villabebyggelse organisert i sekkegater. Videre finnes blokk og rekkehusbebyggelse organisert i kam- /eller lamellmønster. Institusjoner som skoler, pleiehjem og idrettshall opptrer som selvstendige enkeltbygninger. Gamle gårdsanlegg ligger som husklynger i jordbrukslandskapet. Behovet for boliger i dagpendleravstand til Oslo har styrt utviklingen på Skedsmokorset. Boligtilbudet på Skedsmokorset er nokså ensartet. I hovedsak har det foregått som tradisjonell tett/lav sosial boligbygging organisert i borettslag (hovedsakelig rekkehus og noe blokkbebyggelse) og eneboliger i klassisk feltutbygning. Skedsmokorset skiller seg fra resten av kommunen ved å ha relativt ung befolkning, midlere inntekter og få enslige. Skedsmokorset har en svært liten andel små leiligheter. Oversikt over aldersammensetningen på Skedsmokorset i barn 0 5 år (40,1 % av totalen i Skedsmo) barn 6 12 år (38,8 % av totalen i Skedsmo) 576 ungdom år (35,1 % av totalen i Skedsmo) 419 ungdom år (29,3 % av totalen i Skedsmo) 633 ungdom år (24,1 % av totalen i Skedsmo) voksne år (31,5 % av totalen i Skedsmo) eldre 67 + år (21,9 % av totalen i Skedsmo) Ca totalt (33,3 % av totalen i Skedsmo) 8

9 Regional tettstedsstruktur Lillestrøm og Skedsmokorset representerer ulike nivåer i et hierarki av sub-sentra omkring Oslo. Vi har i dag en struktur hvor Oslo suppleres av selvstendige bydannelser i Asker, Sandvika, Ski og Lillestrøm. En utvikling som har skutt fart det siste tiåret med utvikling av kulturhus, detaljhandel, service og bolig innenfor en bymessig struktur. Trolig reflekterer dette et reelt behov hos befolkningen i Oslos omegnskommuner for de samme mulighetene til offentlige møtesteder, opplevelser og tilbud som har revitalisert Oslo sentrum og indre by. Skedsmokorset vil ha potensial til å bli et tydeligere subsenter til Lillestrøm, men bør i så utvikle tilbud som kan forsvare en slik posisjon. Konsekvensene for Skedsmokorset av å kunne posisjonere seg i et klarere definert stedshierarki kan beskrives på to nivåer: - Mens det før kanskje ikke ble oppfattet som spesielt relevant å tilhøre Skedsmo kommune de nye byggefeltene på Skedsmokorset var primært en suburban randsone til Oslo vil utviklingen av Lillestrøm som et urbant tyngdepunkt gi Skedsmokorset muligheter for en klarere tilhørighet til Skedsmo. Samtidig blir området mer attraktivt fordi det har en relativ nærhet til et kommunikasjons- og servicetyngdepunkt, noe som gjør investeringsviljen større og den økonomiske bærekraft bedre. - De kvaliteter som ligger til grunn for de nye bysenterene, kan også danne basis for utvikling av subsentra omkring disse. Det er naturlig å anta at beboerne på Skedsmokorset har de samme ønsker om urban rekreasjon, sosialt liv, mangfold i tilbud og brukere som byens suksess hviler på. Dette er knyttet til dypereliggende samfunnsmessige endringer knyttet til husholdningssammensetning, livsstil, tidsbruk osv som også finnes på Skedsmokorset. Senterstruktur og offentlige tilbud Service og handelstilbudet har ikke vokst i takt med boligutviklingen og spredt lokalisering av tilbudene virker lite samlende for stedet. Skedsmokorset har 5 områder med en viss fortetting av publikumstilbud: Det gamle senteret ved Korset med blant annet bensinstasjon, 3 dagligvarebutikker og legesenter. Krysset Trondheimsveien Husebyveien med dagligvarebutikk, baker, jernvarebutikk, maskinforretning, videoutleie, tannlege, frisør, osv. Skedsmosenteret med matvarebutikk, møbelforretning, postkontor, baker, bokhandel klær, sko, helsekost, apotek, bokhandel, leker, restaurant, vaskeri, bibliotek, legesenter, interiørbutikk, møtelokaler og samfunnssal. Det historiske senteret på Skedsmovollen med kirken, menighetshuset, møtelokaler, tennisbane og skole. Holt-Vestvollen med to dagligvarebutikker, frisør, legesenter og ungdomslokale. 9

10 Enhver tid får den byggeskikk den fortjener og som det er ressurser til å realisere og et marked som etterspør. Mye av den bebyggelsen som preger Korset er hederlig og gode produkter av sin tid. Enten det er profane, hverdagslige objekter som bensinstasjonen eller sentrale, sakrale bygg som kirken. Vår forståelse av hvilke kvaliteter denne bebyggelsen representerer øker med distanse i tid. Formgiving av ny bebyggelse skal reflektere vår tids utfordringer, vår teknologi og bidra til en positiv og sterk stedsidentitet. Krysset mellom Trondheimsveien og Presthageveien / Kirkeveien er utgangspunktet for de første senterfunksjonene i Skedsmokorset. Selve senterbebyggelsen representerer i dag ikke en klar struktur, men er i hovedsak lokalisert langs veiene og til selve krysset. Skedsmosenteret med Samfunnshus, bibliotek, post, apotek m.m. er lokalisert rett vest for, og med god tilknytning til E6. Senteret har ingen kontakt med øvrig bebyggelsesstruktur eller senterdannelse på stedet. 10

11 Skedsmo kommune fra landsbygd til landsby! Det finnes ikke en vei til sannhet og lykke. Heller ikke for Skedsmokorset. Skedsmo er ikke lenger en landbrukskommune,- det bare ser slik ut. Det er lett å bli lurt av bølgende åkrer langs motorveien, røde fjøs og låver under en når flyet letter eller lukten av møkk som blander seg med duften av nybakte boller på Shellstasjonen. Det er likevel mest en kullisse som tilslører det ugjendrivelige faktum at Skedsmo er sømløst integrert i den regionale Oslofjordbyen. Stedet inngår i et sammenhengende bolig og arbeidsmarked, og et kultur- og fritidsforbruk som shopper opplevelser på tvers av kommunegrenser og lokalsteder. Derfor er de fleste som befinner seg i Skedsmo kommune verken engasjert i landbruk eller har sitt arbeidssted i kommunen. Det er to betraktningsvinkler på Skedsmokorset med ulike forventninger til hva slags livsform og omgivelseskarakter man søker. Gøy på landet? For noen er bosted på Skedsmo realiseringen av drømmen av det gode liv på landet. At lokalsentrumet har et åpent jorde som dominerende innslag, bekrefter et ønsket bilde av en tidløs, agrar tilstand. Mikroby? For andre er bosted styrt av pragmatiske forhold knyttet til reiseavstander og boligkostnad. Det suburbane rekkehusfeltet er en realiserbar boligløsning for mange, men levesett og idealer fører til at mange vil ønske at sovebyen blir supplert av et lokalsenter med et bredere tilbud av service, kultur og møtesteder. Stedsutvikling av Skedsmokorset I den grad Skedsmokorset fremstår med en klar stedsidentitet, sjel eller særpreg så er det: Kulturlandskapet med skogkledde åser, det åpne slettelandskapet og ravinedalene Villaveiene, småhusbebyggelsen og rekkehusfeltene med små frodige hager. Soveby med kort avstand og relativt god fremkommelighet for arbeidsreisende til Oslo Mer enn nok matvareforretninger Innfartsporten til Romeriksåsen Avstandene mellom boligfeltene, butikker, skoler, barnehager og jobb medfører at mange familier har 2 biler og bruker dem flittig. Kulturlandskapet, småhusbebyggelsen, fremkommeligheten til Oslo og innfartsporten til Romeriksåsen er noe befolkningen ønsker at også fremover skal særprege Skedsmokorset. En utvikling av Skedsmokorset i retning av å redusere soveby stemplet er det mange som ønsker seg. Fra veikryss til lokalsenter Innlandet i Norge har tradisjonelt hatt en spredtbygd bosettingsstruktur. Dette er et bosettingsideal som ikke lenger fenger like bredt, og denne tradisjonen gir ikke særlig tilfang av gode forbilder for utvikling av et lokalsenter eller en landsbyidentitet. Slike eksempler kjenner vi best fra kontinentet hvor dette har vært det dominerende bebyggelsesmønsteret. 11

12 Landsbyen kjennetegnes av en balanse mellom allment byggeri bolig/næring - underordnet en felles romlig struktur, med enkelte offentlige bygg og plasser som får stå fram som fellesskapets symboler og møtesteder. I moderne planlegging har forbildet blitt overført til new towns og nabolagsplanlegging, men de har ofte fått et for mekanisk og monotont uttrykk. Landsbyen kan være en god metafor for det som bør være det overordnede målet. Den moderne landsby finnes den? De gjenskapte landsbyidyllene i New Urbanism generen har hatt suksess som feriedestinasjoner og gated communities, men de evner sjelden å bli mer enn vakre kulisser. En Kardemommebyversjon av Skedsmokorset kan gi en landsbyidyll, muligens bra som en alternativ ramme omkring lørdagshandelen, men ikke nødvendigvis et svar på de reelle utfordringene Skedsmokorset er stilt overfor: Hvordan kan vi skape liv og aktivitet på Skedsmokorset? Hvordan kan vi gi rom for et mangfold av brukergrupper og beboere? Hvordan kan utviklingen tilrettelegge for et stort spekter av aktiviteter? Hvordan kan Skedsmokorset bli en landsby som binder sammen de ytre boligområdene, det eksisterende kjøpesenteret, de historiske kulturminnene og aktiviteter på Huseby gård? Landsbypreg med grønn lunge Det store landskapsrommet, preget av jordbruk som strekker seg mellom Huseby gård og Skedsmo kirke danner en historisk sammenheng. Kvaliteten av dette åpne landskapet bør dras så langt inn i den nye utviklingen som mulig også når deler av området tas i bruk til andre formål enn jordbruk. Bedre sammenheng og forbindelser mellom marka, grøntstrukturen, skolene, idrettsanleggene og senteret vil gi stedet en tydeligere sammenheng og bedre tilgjengelighet mellom de ulike aktivitetene på stedet. Ved å tilrettelegge for en ytre loop kan en sammenhengende gang-/ sykkel-/ tur- / joggeløype binde sammen de ulike elementene. Sentralt for den nye utviklingen står forholdet mellom vei, bebyggelse, offentlige rom, park og jordbruksarealer. Husebyjordet vurderes som en ressurs både i forhold til å få utviklet et mer konsentrert sentrum og som åpent parkareal. Skedsmokorset er verken Lillestrøm eller Strømmen. Men hva skal det så være og hva har det mulighet til å bli? For å svare på de utfordringer og muligheter som ligger i en utvikling av Skedsmokorset foreslåes en utvikling der landskapet spiller en sterk rolle, der de eksisterende strukturene er del av den nye utviklingen og der samspillet mellom sentrumsområde, boligbebyggelse, grøtstruktur og jordbrukslandskap i større grad integreres. Et sentralt torg i midtre del skaper kontakt mellom Trondheimsveien, Skedsmosenteret, parken og Huseby gård. Plasseringen av torget bidrar til å trekke landskapet inn i senteret og skaper et nytt stort urbant rom for ulike aktiviteter. Skedsmosenteret som i dag er lokalisert ved E6 foreslås på sikt endret til funksjoner knyttet til et større regionalt kundegrunnlag med etablering av handelsvirksomhet i retning av for eksempel Skeidar som allerede er etablert i senteret. De lokale senterfunksjonene som samfunnshus, bibliotek, bank og apotek bør lokaliseres i det nye sentrumsområdet. 12

13 Samfunnshuset og biblioteket bør få en sentral plassering mot det nye torget og virke som en motor får etablering av det nye lokalsenteret. Boligutvikling Småhusstrukturen er svært statisk og har lite potensial for fortetting innenfor sine områder. Hvis det skal legges til rette for videre vekst på Skedsmokorset, må det finne sted ved utbygging av restarealer innenfor byggesonen. Hundremeterskoger og grønne restarealer kan ha stor verdi lokalt både som lekearealer og som biotoper. Det er viktig at en fremtidig boligutvikling på Skedsmokorset bidrar til å forsterke de positive sidene med dagens stedsidentitet og ikke forsøker å skape en dårlig kopi av et urbant bymiljø. Det er bred politisk enighet om at Skedsmokorset trenger en pause i boligutbyggingen. Det er derfor ikke relevant å planlegge nye store boligprosjekter slik som enkelte drømmer om på Husebyjordet. Det er i dag et begrenset tilbud til de som av en eller annen grunn ønsker å flytte over i en lettstelt leilighet med gangavstand til butikker og andre serviceinstitusjoner. DES klubben har bygget en del leiligheter i Husebylia, men de som måtte ønske å selge sin nåværende bolig på Skedsmokorset og sette pengene inn i en moderne leilighet kan stort sett velge mellom leilighetene i Lurudveien eller Skolsegglia. Hvis ikke dette frister, er alternativene Lillestrøm, Strømmen eller Kjeller. DES-klubben, entreprenører og enkelte av Skedsmokorsets eldre innbyggere drømmer om å bygge leiligheter på Husebyjordet. Det er imidlertid stor motstand mot å benytte Husebyjordet til et slikt boligprosjektet og basert på alle klagene på trafikkstøy og forurensning fra Presthagaveien og Trondheimsveien, er det ikke sikkert at eldreboliger i kombinasjon med kafé med uteservering mitt i Korset er det mest optimale. Alternative byggeområder for sentrumsnære leiligheter er å fortsette videre bortover i Husebylia, utnytte området bak Skedsmosenteret slik DES-klubben planlegger, benytte kommunens områder i Korshagen som uansett vil trenge en ansiktsløftning i løpet av noen år og eventuelt utvide ut på deler av Sandbakken. På sikt bør det vurderes om idrettsplassen bør flyttes, enten samlokaliseres med en av skolene eller etableres på området syd for Huseby og nedover mot Vestvollveien. Området som da kan frigjøres representerer betydelige tomteverdier som utbygningstomter for sentrumsnære leiligheter uten store støyplager. Inntektene kommunen får fra salget vil kunne benyttes til opparbeidelse av ny idrettsplass med betydelig større kapasitet enn dagens stadionanlegg. Trafikk Det moderne Skedsmokorset er et resultat av samferdsel og massebilismens framvekst. Trondheimsveien var en viktig innfartsvei og Presthagaveien / Kirkeveien den viktigste lokale forbindelseslinjen. Omkring veikrysset fant butikker, bussholdeplass og lokal service sin naturlige arena. Veikrysset ble møtested og tettsted. Trafikken ble også Korsets skjebne. Trafikkøkningen fører til at det er mindre attraktivt å bevege og oppholde seg langs veien, 13

14 samtidig som de bilorienterte kjøpesentre tar over handelen. I et forsøk på å vinne tilbake tapt marked, snur butikkene langs Trondheimsveien ryggen til veien og omfavner parkeringsplassene på baksiden. De etterlater et veirom med få kvaliteter og liten tiltrekningskraft. Det er et klart ønske om ny gjennomfartsåre til Gjerdrum og Nannestad i tunnel gjennom Vardeåsen. I påvente av denne løsningen må en utvikling av Husebyjordet måtte forholde seg til dagens trafikksituasjon i Skedsmokorset. De to veiene, Trondheimsveien og Kirkeveien / Presthagaveien må derfor ha en sentral rolle også i det nye sentrumsområdet. Presthagaveien er planlagt med ny trase, eget kollektivfelt i begge retninger og støyavskjerming mot eksisterende bebyggelse i nord. Det er viktig at det nye tverrsnittet får en integrert rolle i det nye senteret. Det er behov for bedre og mer attraktive gang- og sykkelårer på Skedsmokorset, men det er nødvendig å basere løsningene på en utvikling av Skedsmokorset på god tilgjengelighet også med bil. Uten bilen dør Skedsmokorset, - eller blir en relativt ødslig busstasjon. Skal Skedsmokorset leve videre i harmoni med bilen, vil det være nødvendig med to parallelle strategier: - Kapasitetssterke årer med tung belastning må gis planskilte kryssinger. Kirkeveien blir anlagt som en ny firefelts vei, parallelt med en to felts boligvei. Det er fare for at den blir en lite attraktiv gangforbindelse på langs og en sterk barriere på tvers. Løsningen gir en reell fare for at Skedsmokorset i ytterligere grad fragmenteres og mister sammenheng mellom de ulike attraksjonene og målpunktene stedet har mellom Husby gård og idrettsbaner og kjøpesenter. Dette bør resultere i et klart plangrep som etablerer the missing link en ny forbindelse som er grønn, trafikksikker og konfliktfri på tvers. Det er viktig at planskilte kryssinger ikke fremstår som mørke kulverter, veien bør slites opp i to løp med lysinnslipp til undergang. Undergangen utformes som et daldrag som har åpen sikt i begge ender. Ved å foreslå et grep der landskapet trekkes inn langs veien på begge sider som skjerming, blir veien en del av stedets grøntstruktur. Landskapet foreslås som presist utformede voller. En beplantet midtrabatt trekker ytterligere mer grønt inn i det brede veisnittet. - Designstyrt trafikk, bilen tilpasser seg fotgjengeren og byrommet som premiss. Trondheimsveien forblir to-felts og skal synliggjøres som en historisk viktig trase som har et potensial til å videreføre sin rolle som møtested og handelssted. Trondheimsveien foreslås opparbeidet som en miljøgate med beplantning på begge sider fra Solbergveien helt opp til Industriveien slik at hele strekningen forbi nytt friareal, eventuell ny boligbebyggelse og transformasjonsområder langs veien får redusert hastighet og et mer urbant preg. En vellykket miljøgate krever et bredt repertoar av designvirkemidler for å styre trafikantenes atferd, senke fart og sikre at trafikken foregår på fotgjengernes premisser: - Portaler som markerer startpunktene for strekningen - Innsnevring romlig med beplanting, belysning, Aktive fasader - Smal kjørebane, Kantsteinsparkering, Bredt fortau, Sykkelvei Dagens bussterminal legger beslag på et viktig hjørne i en ønsket utvikling samtidig som den genererer mer trafikk. Bussterminalen bør i større grad integreres som del av det generelle trafikksystemet 14

15 Forutsetninger for planleggingen I et samarbeid mellom Skedsmo kommune og Parkgruppa ble det i felleskap etablert retningslinjer for en utvikling av Husebyjordet. Punktene nedenfor er et direkte utdrag av retningslinjene utarbeidet i forbindelse med grunnlaget for parallelloppdraget i En vesentlig del av Husebyjordet bør bli park. Parken skal være en grønn lunge til glede for bygdas innbyggere - et samlingssted for alle generasjoner og befolkningsgrupper. Målet med parken er å skape et levende sentrum hvor småbarnsfamilier kan utfolde seg, ungdommer kan møtes og de eldre kan gå en tur. 17. Mai, Kulturfestival, Husebydager og Barnas dag er bare eksempler på større arrangementer hvor parken vil fungere som et samlingssted for befolkningen på Korset. I en tid hvor stadig flere områder bygges ned med store kjøpesentere og boligkomplekser, vil Skedsmokorset kunne tilby et koselig bygdesentrum med småhus og parkområder. Den fysiske utstrekning av planområdet er primært den delen av Husebyjordet som er markert som senterområde i kommuneplanen samt nordsiden av Trondheimsveien mellom Solbergveien og krysset Korshagen / Trondheimsveien. Utviklingen på dette området, må ses i sammenheng med allerede etablerte sentrumsfunksjoner på Skedsmokorset inkludert Skedsmosenteret, utvikling av Sandbakken som friområde/idrett, samt tilknytting til det historiske tyngdepunktet ved Skedsmo kirke. De sentrale deler av Skedsmokorset skal utformes med sikte på at det skal fremstå som et attraktivt sentrumsområde og et møtested for befolkningen på Skedsmokorset Området skal utvikles med formål som bygger opp under dette. Kollektivterminalen og opprusting av denne er et viktig element i utviklingen. Trondheimsveien skal på strekningen mellom Solbergveien og krysset Korshagen / Trondheimsveien opprustes til miljøprioritert gjennomkjøring/miljøgate. Den gjeldende reguleringsplan på en del av området til Allmennyttig formål, institusjonsnære boliger, kan endres og innarbeides i nytt forslag til utbygging. Ved utforming av bebyggelsesstruktur, - utforming og materialbruk, må det tas hensyn til stedets karakter (landsbypreg) slik at området etter utbygging fremstår som et harmonisk sentrum. Byggehøyder vurderes ut fra dette. I tillegg til Husebyveien, bør det legges opp til et g/-s veisystem som binder sentrumsområde sammen. Dette inkluderer også Skedsmosenteret og Sandbakken. Det bør videre være g/s-vei forbindelse over E 6 mot området ved Skedsmo kirke. 15

16 Husebyjordet deles i 3 hovedområder som vist i oversiktsbildet nedenfor. Hovedområdene bestående av Gårdsanlegget på Huseby med LNF område, Landsbyområdet med miljøgate og Parken er videre utdypet i de påfølgende kapitler. Hele området ble i forbindelse med behandlingen av Kommuneplanen i 2006 vedtatt omregulert til park, idrett og friluftsformål. Regulering av nordjordet til landsby og å bevare et område i tilknytning til gårdsanlegget som LNF / gresslette vil kreve endringer i den vedtatte kommuneplanen. Det er mulig å se utviklingen av området i flere trim, hvor omregulering og opparbeidelse av park, aktivitetsområde og gang / turveier gjennomføres først og at planarbeidet for landsbyområdet kommer som trinn 2. Området langs Husebyveien som er avsatt til omsorgsboliger vil kunne utbygges samtidig med opparbeidelse av parken. 16

17 Huseby Gård bygdetun, museum og kultursenter Huseby gård er i dag bygdetun og museum. Huseby har en sentral plass på Skedsmokorset, både ved at den ligger midt i Korset og at grøntområdene rundt gårdstunet representerer en stedsindentiet for store deler av befolkningen på Skedsmokorset. Det er viktig at området også i fremtiden fremstår som tunet på en gård. Det arbeids med å utvikle Huseby som kultursenter på Skedsmokorset. I den forbindelse er det utarbeidet forslag til ombygning av låven til kulturformål. Det er også et alternativ å flytte Skedsmo Samfunnshus fra dagens lokalisering på Skedsmosenteret til et nytt samfunnshus på sydsiden av låven. Huseby gård er et objekt med historiske og arkitektoniske verdier, men det er kostbart som et bevaringsobjekt uten en aktiv bruk. Uten bruk, reduseres også dens betydning i en lokal kontekst til et monument, et symbol som over tid vil eroderes for mening. Den prosessen som er underveis med å tilføre gårdsanlegget nye aktiviteter vil gi et viktig tilskudd til å bevare bygningsmassen, samtidig som stedet får en ny mening som et sosialt og kulturelt møtested for ulike generasjoner av befolkningen. Kommuneplanvedtaket om å benytte Husebyjordet til park, idrett og friluftsformål tilsier at området rundt hageanlegget endres fra å være landsbruksområde. Kommuneplanvedtaket innebærer også at området på sydsiden av låven samt den såkalte trekanttomten på sydøst siden av Husebyveien forblir landbruksområder. 17

18 Inntun og uttun, hage og jorder Det er viktig at dette prosjektet gjennomføres med tilstrekkelig respekt for de opprinnelige kvalitetene i anleggets bygningsmasse og uteområder. Slik gårdsbygningene på Østlandet var organisert om inntun og uttun, var det også forskjell mellom det ytre kulturlandskap jordet og det indre, bearbeidete og kultiverte hageanlegg. De uteaktivitene som det er ønskelig å tilby på Skedsmokorset (alle former for fysisk aktivitet som ikke tilhører den organisert, banetilknyttede idretten) bør gis rom i det ytre området. Noe av det som særpreger Skedsmokorset i dag er det åpne landskapet med Huseby gård. Hageområdet bør utvides ut mot Husebyveien og eventuelt utover mot Kirkeveien. Det bør fortrinnsvis plantes busker, trær og blomster som vil bidra til å videreføre Huseby som et historisk gårdsmiljø og bygdetun. Deler av området bør kunne benyttes til tradisjonelle landsbruksprodukter og sees i sammenheng med bygdetunet og museumsdriften. Hagen bør også i fremtiden kunne benyttes til lokale kulturarrangementer. Hagen må videreføres med den karakter og den brukskvalitet en tradisjonell, norsk brukshage kan ha det vil fortsatt være et betydelig potensial for bruk av området til picnic, fester og lek som boccia, ringspill o.a. tradisjonelle hageaktiviteter. Dagens jorde som ligger øst for Huseby gård er viktig å opprettholde som et åpent felt som sikrer gården den romlige og visuelle konteksten som har kjennetegnet anlegger. Dette er ikke til hinder for å omgjøre kornåkeren til en grønn slette som tillater ulike aktiviteter - et eldorado for barn og unges mer arealkrevende utfoldelse; frisbee, ball-lek, drageflyging, osv om sommeren og skigåing, og skøyter om vinteren. Dette i tillegg til at området med et mer variert parkpreg vil bli mer attraktivt for turgåing, promenering og jogging for alle aldersgrupper. Retningslinjer for videreføring av gårdsanlegget Ved utvikling av området til park, idrett og friluftsformål må det legges vekt på at Huseby gård fortsatt i forhold til omgivelsene skal fremstå som et gårdstun, og ikke som en gjenglemt gård innimellom andre utbygginger. Samtidig kan det være positivt at utviklingen gjør gården mer sentrumsnær. 18

19 Området Bestyrerboligen - Låven benyttes til kulturformål, mens bygningsmassen rundt hovedbygningen forblir bygdemuseum med klare bruksbegrensninger. Det legges opp til at barn og ungdom skal kunne ha lokaler for fritidstilbud i låven. Det skal være møtelokaler for lag og foreninger og muligheter for utleie av forsamlingslokaler. Det også ønskelig å legge opp til forskjellige aktiviteter som kan øke gårdens betydning for et sentrum på Skedsmokorset (håndverk, div. salgsvirksomhet, bondens torv, o.a.). ref. forprosjektrapporten for låven på Huseby. Hagen på Huseby består i dag av en del store og flotte trær. Det er viktig at hagen opprustes med supplerende beplantning slik at Huseby også i fremtiden vil kunne fremstå som en idyll. I tillegg til Husebyveien, bør det legges opp til et g/-s veisystem som bedrer tilgjengeligheten mellom sentrumsområdene, bo-områdene og Huseby. Dette inkluderer også g/s-vei forbindelse over E 6 mot området ved Skedsmo kirke. En gangtrase til Skedsmosenteret bør trekkes ut mot RV-120, men skilles fra RV-120 med et beplantet område. Området på sydsiden av Husbyveien forblir kornåker. Området mellom dagens hageanlegg og den nye Kirkeveien benyttes til LNF / kornåker / nyttevekstområde / gresslette. En oppgradering av hagen ved bestyrerboligen må sees i sammenheng med utviklingen av låven til kulturformål og fremtidig bruk av bestyrerboligen samt utnyttelsen av området videre opp mot RV

20 Miljøgate / Landsbyen Trondheimsveien mellom Solbergveien og Korset er foreslått opparbeidet til miljøgate. Miljøgaten kan med fordel videreføres frem til Industriveien. Det er vedtatt at et område langs Husebyveien skal benyttes til omsorgsboliger. Tomten som er avsatt til omsorgsboliger tilsvarer omtrent det området som på flyfotoet over Husebyjordet ble benyttet som anleggsområde i forbindelse med utbygningen av Skedsmotun. Bussholdeplassen i Korset er et kollektivknutepunkt for busstrafikk mellom Gjerdrum / Nannestad, Sørum, Lillestrøm / Strømmen og Oslo. I tillegg skal bussholdeplassen fungere som lokal bussholdeplass for lokalområdet på Skedsmokorset. Området mellom omsorgsboligene og bussterminalen bør benyttes til å etablere etterspurte sentrumsfunksjoner som vil bidra til trekke folk inn i parkområdet og derigjennom skape et aktivt grønt sentrumsområdet på Skedsmokorset. Det er i dag et meget begrenset kafé- og restauranttilbud på Skedsmokorset. Ved å legge til rette for etablering av serveringssteder og en torvplass med uteservering sommerstid vil Korset kunne utvikles til et attraktivt sentrumsområde. Serveringssteder mellom miljøgaten og grøntområdene vil også bidra til å trekke folk inn i parkområdet og tilstøtende kulturtilbud. Kollektivknutepunkter på størrelse med Skedsmokorset bør kunne tilby noe bedre fasiliteter enn to små leskur, et sykkelstativ og en taxiholdeplass. Kollektivterminalen bør opprustes 20

21 med innendørs venteområde og en kiosk. Dette kan eventuelt sees i sammenheng med et kafétilbud for Skedsmokorset. Sentrumsområder og kollektivterminaler har en egen evne til å tiltrekke seg ungdom. Offentlige tilbud som ungdomslokale og bibliotek vil også bidra til å styrke Korset som et attraktivt sentrumsområde og samtidig redusere noe på faren for at pøbel får herje fritt. Det er et stort behov for parkeringsplasser i tilknytning til bussholdeplassen. Mange av de som bor et lite stykke i fra bussholdeplassen ønsker å kunne kjøre egen bil til Korset for å ta direktebussen til Oslo. Alle forretningene i nærområdet rundt bussholdeplassene på Skedsmokorset har opplevd problemet med en god del heldagsparkeringer. Det er lite ønskelig å benytte Husebyjordet til parkeringsplass. Hvis Korset også fremover skal være hovedholdeplassen for alle de som reiser til jobb i Oslo, må det finnes en god parkeringsløsning. I spørreundersøkelsen som parkgruppa gjennomførte i 2005 var parkering under bakkeplan et av spørsmålene. Ut fra tilbakemeldingen tyder det på at brukerne helst ønsker å slippe å kjøre ned i et trangt parkeringsanlegg på morgenkvisten. Parkeringsanlegg under pakkeplan er kostbart og betalingsvilligheten for parkering på Skedsmokorset er meget lav. Opparbeidelse av parkeringsområde under bakkeplan må sees i sammenheng med en fremtidig oppgradering av kollektivterminalen. Bebyggelsen i parkområdet skal være basert på stedstilpasset arkitektur og landsbypreg. Arkitektene som gjennomførte parallelloppdraget påpekte at forsøk på å lage en kardemommeby sjelden blir vellykket. Det er imidlertid en relativt bred enighet i befolkningen at det som bygges på jordet må gi et klart landsbypreg og ikke bli en dårlig kopi av sentrumsområdene i Lillestrøm og Strømmen. Begrepet urbant og kompakt sentrum er ikke en ønsket utvikling for sentrumsområdet på Skedsmokorset. Det er derfor en klar oppfatning at det som bygges av sentrumsbebyggelse skal begrenses til to etasjer og eventuelt med mulighet for loftsetasje. Det skal ikke være boliger i første etasje mens 2dre etasje med fordel kan være bolig slik at sentrumsområdet og parken ikke oppleves som folketom og skummel på sene kveldstimer. Lokal byggeskikk og landsbypreg tilsier at bebyggelsen i all hovedsak bør ha saltak og at hver enhet ikke bør være større enn cirka 200 kvadratmeter i grunnflate. Sentrumsområde skal oppleves som et offentlig rom og bidra til å åpne forbindelseslinjene mellom miljøgaten og Huseby gård. Parkering for boligområdet må på lik linje med parkeringsløsning for bussterminalen baseres på parkeringsanlegg under bakkeplan. Omsorgsboligene langs Husebyveien vil bli en naturlig del av landsbyen og parkområdet. Dette vil stille klare arkitektoniske krav til utforming og tilpassning til omgivelsene. Omsorgsboligene skal følge de samme arkitektoniske retningslinjer som øvrig bebyggelse på Husebyjordet. Omsorgsboligene må utformes slik at beboerne ikke vil sjeneres at aktiviteten i parken / sentrumsområdet og vise versa. Det vil kunne være mulig å se behovet for omsorgsboliger og behovet for seniorboliger i sammenheng slik at for eksempel første etasje benyttes til omsorgsboliger og at 2dre og eventuelt 3dje etasje ble benyttet til seniorleiligheter gjennom for eksempel DES-klubben. Et av alternativene for fremtidig samfunnshus på Skedsmokorset kan være å selge seg ut av Skedsmosenteret og å etablere nytt samfunnshus i Korset. Et nytt samfunnshus i Korset vil kunne kombineres med de andre tilbudene som er ønskelig i et fremtidig sentrumsområde. Et samfunnshus bør også kunne utformes slik at det blir en naturlig del av parkområdet. Plassering av nytt samfunnshus i landsbyområdet vil nødvendigvis redusere tomteområde for sentrumsnære leiligheter. 21

22 Parken Et parkområde i tilknytning til sentrumsområdet med omsorgsboliger, bussterminal, miljøgate og andre sentrumsfunksjoner vil bidra til å gi Skedsmokorset et grønt sentrum. Det bør være gangstier og sittebenker. Noen gangstier bør være tilpasset slik at de som bor på Skedsmotun og andre med for eksempel rullestol skal kunne benytte parkområdet. Trær, busker og noen blomster er nødvendig for å kunne fremstå som et grønt parkområde. I parken eller i overgangen mellom landsbyen og parken bør det være et torg / en markedsplass med mulighet for enkel handelsvirksomhet. I forbindelse med torgplassen bør det også kunne etableres uteservering. En gresslette bør knyttes sammen med hagen på Huseby slik at bygdetunet, gresslettene / parken og landsbyområdet kan benyttes til større fellesarrangementer som for eksempel 17. mai, Husebymarkedet, utekonserter, osv I parken bør det være lekeområder for barn med enkle lekeapparater. 22

23 I parken bør det være en amfiscene eller musikkpaviljong slik at det kan arrangeres små konserter, utendørsteater, dansetilstelninger eller andre kulturarrangementer. Et alternativ er at amfisene samlokaliseres med låven og eventuelt nytt samfunnshus på sydsiden av låven. Husebyjordet er i dag en stor slette. Et vannspeil vil bidra til å friske opp Skedsmokorset og skape et hyggelig innslag i parken. Elevprosjektet viste at barn og ungdommer på Skedsmokorset ønsker et sted hvor de kan bade. En badedam vil gjøre at mange vil trekke til parken på varme sommerdager. Det bør opparbeides gressletter for uorganisert fysisk aktivitet. Aktivitetsområdene bør deles opp med gangstier og enkel beplantning. Det bør også anlegges gangveier både for å forenkle fremkommelighet og for å dele området opp i mindre teiger slik at det inviteres for flere typer aktivitet. Området må avskjermes fra RV-120 med gjerde og lav / åpen beplantning. Gangveier / gangstier opparbeids: Mellom parkområdet / landsbyen og over mot fotgjengerovergangen til Skedsmosenteret. Mellom bussholdeplassen, Huseby og videre over E6 mot Skedsmovollen / Holt- Vestvollen. Mot Skedsmokorset stadion med krysningspunkt / undergang i området Steinbråteveien - Sportsveien. 23