Evalueringen er basert på i hvilken grad kandidatene oppfyller retningslinjene for oppdraget.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evalueringen er basert på i hvilken grad kandidatene oppfyller retningslinjene for oppdraget."

Transkript

1 Parallelloppdrag for Husebyjordet, Parkgruppas evaluering av de innkommende forslag. Det er etablert et samarbeid mellom Skedsmo kommune ved Planavdelingen / Kulturkontoret og Parkgruppa / Skedsmokorset Kulturforum for å komme frem til retningslinjer for en mulig fremtidig utvikling av Husebyjordet. Det er i dag ingen politiske partier som har signalisert at de vil arbeide for en utvikling av Husebyjordet som ikke er forankret i innbyggernes ønsker og behov. Kommunens utbygningsforslag for Husebyjordet i 1999 medførte sterke protestaksjoner og er den direkte foranledning for etableringen av Huseby Gårds Venner og Skedsmokorset Kulturforum. Kommunestyret valgte ved forrige rullering av kommuneplanen å ta det foreslåtte utbygningsområdet på Husebyjordet ut av planen. I Notat vedr. areal og tettstedsutvikling datert mener Rådmannen at forslaget angående et mer kompakt og urbant sentrum på Skedsmokorset bør fremmes på nytt. I samrådsmøte om kommuneplanen i Oktober 2005 og i informasjonsmøte på Skedsmo Samfunnshus i Februar 2006 ble det gitt klare signaler om hva innbyggerne på Skedsmokorset ønsket. Det er særlig to forhold som skaper sterke reaksjoner: 1. Urbant og kompakt sentrum: Befolkningen er sterk motstander av en utvikling som går i retning av urbant og kompakt sentrum på Husebyjordet. Ordføreren har ved gjentatte anledninger forsikret befolkningen om at dette er tatt ut av planprosessen og at det videre arbeid er basert på begrepet landsbypreg og park / grøntområde. 2. Boligbygging på Husebyjordet, stedstilpasset arkitektur og antall etasjer: Det har vært politisk enighet om at det i planperioden ikke skal utvikles nye boligområder på Skedsmokorset Skedsmokorset trenger en pause i boligveksten. Forslagene om å bygge leiligheter på Husebyjordet ble avvist basert på omfattende protestaksjoner ved forrige gjennomgang av kommuneplan. Det er også velkjent at forslag om å bygge i 4 etasjer medfører massiv motstand fra befolkningen. Samarbeidet mellom Skedsmo kommune ved Planavdelingen / Kulturkontoret og Parkgruppa / Skedsmokorset Kulturforum er basert på at urbant og kompakt sentrum er tatt ut av den videre planprosess og at Husebyjordet ikke skal utvikles til et nytt boligfelt. Etter Ordførerens redegjørelse på samrådsmøte i Oktober 2005 og Ordførerens besvarelse på direkte spørsmål på informasjonsmøte i Februar 2006, kan ikke Parkgruppa se at det er grunnleggende meningsforskjeller angående overordnede retningslinjer for det videre arbeid. Parkgruppa ønsket å få utarbeidet noen ideskisser som kunne benyttes i forbindelse med en videre dialog med lokalbefolkningen på Skedsmokorset. Da det er vanskelig å skape lokal engasjement ved bare å lage notater og spørreundersøkelser, er ideskisser og modeller noe som får folk til å uttrykke sine meninger. Kommunen ønsket å bidra til dette ved å gjennomføre et parallelloppdrag hvor 3 til 4 landskapsarkitekter inviteres til å utarbeide ideskisser. For å kunne dra nytte av parallelloppdraget var det viktig med størst mulig bredde i forslagene slik at hele mulighetsrommet ble belyst.

2 I innledningen til oppdraget står det: Det er forskjellige meninger om hva Huseby-jordet kan brukes til. Dersom det skal gjøres noe med Huseby-jordet, er det viktig at området anvendes til glede og nytte for alle som bor på Skedsmokorset. Det er ønskelig at Skedsmokorset får et noe mer markert sentrumsområde, og at dette utvikles med hensyn til stedets karakter og egenart (landsbypreg). Det er viktig at en utvikling av Husebyjordet ikke fremstår som et nytt boligfelt. Tyngdepunktet for området foreslås å ligge mellom Huseby gård og riksvei 120. Utfordringen er å utforme området slik at den blir et naturlig samlingssted for befolkningen på Skedsmokorset. Her er noen stikkord som ofte benyttes: Grønne lunger Grønt sentrum som binder sammen de omkringliggende bo- områder Sentralt treffsted / samlingssted Park / aktivitetsområde for uorganisert fysisk utfoldelse Naturlig utvidelse av bygdetunet / passe inn i den historiske rammen Stedstilpasset beplantning. Må sees i sammenheng med øvrig sentrumsutvikling og behov på Skedsmokorset Evalueringen er basert på i hvilken grad kandidatene oppfyller retningslinjene for oppdraget.

3 Løsningens helhetlige planmessige og arkitektoniske hovedgrep og kvaliteter Følgende retningslinjer ble lagt til grunn for oppdraget: De sentrale deler av Skedsmokorset skal utformes med sikte på at det skal fremstå som et attraktivt sentrumsområde og et møtested for befolkningen på Skedsmokorset Området skal utbygges med formål som bygger opp under dette. Området skal ikke utvikles til et ensidig kjøpesenter. Hensikten med utviklingen er ikke ren boligbygging. Det er viktig at området fremstår med blandet bebyggelse og med offentlige rom (gater, plasser, grøntanlegg), og ikke som et sentrumsnært boligfelt. Det er viktig at næring / handelsvirksomheten og parkområdet henger sammen slik at det blir naturlig for folk å bevege seg mellom miljøgaten, parken og kulturaktiviteten på Huseby. For å bidra til at området blir et levende sentrumsområde er det imidlertid ønskelig at området også inneholder noen boliger. Boliger vil også ha en preventiv effekt i forhold til å skape et positivt sentrum / parkområde ved at det alltid vil være noen som vil kunne holde et øye med det som skjer i området. Utvikling av en attraktiv park/et attraktivt parkområde er et sentralt element for utviklingen av Skedsmokorset. Bebyggelse på Husebyjordet legges til den nordre delen av jordet mot Trondheimsveien. Ved utforming av bebyggelsesstruktur, - utforming og materialbruk, må det tas hensyn til stedets karakter (landsbypreg) slik at området etter utbygging fremstår som et harmonisk sentrum. Byggehøyder vurderes ut fra dette. Ved utvikling av området til bebyggelse og park, må det legges vekt på at Huseby gård fortsatt i forhold til omgivelsene skal fremstå som et gårdstun, og ikke som en gjenglemt gård innimellom andre utbygginger. Samtidig kan det være positivt at utviklingen gjør gården mer sentrumsnær. Parkanlegget skal utvikles på den søndre delen av området, dvs. mellom bebyggelsen og Husebyveien i sør. Parkanleggets utstrekning, utforming og innhold samt forholdet til Huseby gård, er sentralt i planen. Utviklingen av et større parkområde, kan suppleres med mindre parkområder/plassdannelser innenfor bebyggelsen.

4 Evalueringskriterier med Parkgruppas kommentarer. Sentrumsutvikling og miljøgate. Det er vanskelig å se for seg en miljøgate basert på handelsvirksomhet. Offentlige tilbud som i dag er bygget opp rundt Skedsmosenteret må i så fall flyttes og danne basis for et nytt lokalt sentrum i Korset. Landsbypreg: Innbyggernes oppfatning av begrepet landsbypreg er i liten grad fulgt opp LPO er vel den som er minst langt unna. Stedstilpasset arkitektur: Ingen av forslagene har vært nevneverdig opptatt av å oppfylle befolkningens krav om stedstilpasset arkitektur selv om noen har vært noe mer moderat enn andre. Ikke sentrumsnært boligfelt: boliger er å betrakte som en omfattende boligutbygging og ligger langt over hva som vil kunne være akseptabelt. Ingen av forslagsstillerne kan svare på hvor mange boliger som er nødvendig for å oppfylle kravet om at Husebyjordet skal fremstå som et levende sentrumsområde. Park / grønn lunge: Alle forslagene har en for Dark Arkitekter LPO CODE Gode innspill ift flytting av samfunnshus funksjonene og behov for gangforbindele under ny Rv 120. Tror ikke på ideen om handlegate. Tror at boligområde langs Trondhjemsveien vil bestå har derfor lagt opp til lav bebyggelse i første rekke ut mot Trondhjemsveien. Flere gode momenter og betraktninger som vil kunne være nyttige i en eventuell videre prosess Mener at målsetningen om landsbypreg er feil gir bare en misforstått ferieidyll er opptatt av å bevare kulturlandskapet Tror ikke det er heldig å videreføre gammel arkitektur. Satser på moderne bebyggelse lav bebyggelse langs miljøgate og mindre leilighetsbebyggelse i 3 4 etasjer. Ca 250 leiligheter i to tette klynger må betraktes som et betydelig boligfelt. Aktivitetsfeltet mellom boligområdene gir i liten grad følelse av Gode innspill ift flytting av samfunnshus funksjonene strekke miljøgaten helt frem til industriveien. Tror ikke på miljøgaten som en handlegate har fokusert på et sentralt torgområde som bindeledd mellom miljøgaten og parkområdet. Sammenknytningen mellom sentrumsfunksjoner, torget og parken gir en grønn profil. Utformingen av bebyggelsen gir et moderne og urbant inntrykk. Moderne bebyggelse på 2 3 etasjer. Ca leiligheter i hovedsak som en sikksakk rekke langs Kirkeveien og med et boligområde i Husebyveien. Har også foreslått en betydelig boligbygging med flere hundre sentrumsnære leiligheter på Fribergjordet Åpent parkområde helt fra torgplassen og frem til Husebyveien er bra. Ser på jordet som et utbygningsområde for sammenknytning av Skedsmosenteret, Korset, Thorsen/Jernia/Kiwi og Huseby. Mener at Norge er full av tettsteder som har prøvd å bli by. Er opptatt av urban utvikling og moderne utrykk foreslår å utvikle noder med ulik utforming spredd utover hele jordet Moderne og urban arkitektur i 1 3/4 etasjer Nyskapende og eksperimentelt basert på et node konsept leiligheter og mener at det bør bygges så mye som mulig har ingen forståelse for at dette ikke var vårt utgangspunkt Grøntområdene begrenses til områdene mellom nodene og selve

5 omfattende utbygning til å kunne oppfylle befolkningens entydige ønske om å bevare Husebyjordet som en grønn lunge. LPO sitt forslag om en gjennomgående parkdannelse fra torget / miljøgaten og frem til Huseby er det eneste som vil kunne gi et bidrag til et grønt sentrumsområde. Generelt inntrykk: Ingen av forslagene oppfyller premissene for oppgaven og er fjernt fra Parkgruppas intensjoner. I retningslinjene sto det at det var ønskelig med noen boliger slik at området ikke ble liggende øde og at det var liv og aktivitet. Ingen av kandidatene kunne si noe fornuftig om hvor mange boliger som var nødvendig for å kunne oppnå dette formålet alle hadde bare tatt utgangspunkt i hvor mange det var plass til parkområde mer som et fellesområde for boligfeltene / gjennomgangsområde ift Skedsmotun Forslag om ravinedal med vannspeil tett inntil Huseby er et spennende innspill men virker voldsomt ift å bevare noe av gårdens omgivelser. Området mellom hagen på Huseby og Kirkeveien er avsatt til parkområde uten videre kommentar Følger hovedtrekkene fra forrige runde (sto også bak forrige planforslag). Har redusert noe på antall boliger / størrelsen på husene, lagt inn noen nye grøntelement samt sentrumsfunksjoner. S- formasjonen gir et veldig tydelig bilde på hvordan boligfeltene vil dominere område og øke avstanden mellom sentrumsfunksjonene og kulturlandskapet med gårdstunet og parkområdet. Mener at innbyggernes ønske om landsbypreg er feilslått og at det eneste fornuftige er å bygge moderne boliger i kombinasjon med et klart markert parkområde mellom Rv 120 og dagens gårdstun. Bebyggelse langs hele Kirkeveien er ment å fungere som støybarriere men gjør at Huseby i for stor grad byggens inne i parkområdet. Gode innspill ift sentrumfunksjoner, torgløsning og integrasjon inn mot parkområdet men boligområdet langs hele Kirkeveien blir for ruvende. gårdsområdet ser ikke at forslaget besvarer spørsmålet om offentlig parkområde. Riktignok enkelte interessante detaljer men hovedinntrykket er at kandidaten er langt unna premissene for oppdraget. Foreslår et omfattende grønt urbant boligområde i strid med intensjonene Oppfyller ikke målsetning gitt i grunnlagsdokumentene Stedsidentitet, samspill mellom kulturlandskap, kulturminner, bebygde og ubebygde områder Følgende retningslinjer ble lagt til grunn for oppdraget: Huseby gård er et sentralt element i utviklingen av Skedsmokorset, og må også etter utvikling av området, fremstå som tunet på en gård. Dette legger strenge føringer på hvor nær gårdstunet det kan foretas utbygging.

6 På Huseby gård er det ønskelig å legge opp til forskjellige aktiviteter som kan øke gårdens betydning for et sentrum på Skedsmokorset. Hva slags aktiviteter kan det være aktuelt å legge til Huseby gård i tillegg til den virksomheten som er der i dag? (håndverk, div. salgsvirksomhet (bondens torv), o.a.). ref. forprosjektrapporten for låven på Huseby. Hva krever dette av tilrettelegging? Ved utforming av bebyggelsesstruktur, - utforming og materialbruk, må det tas hensyn til stedets karakter (landsbypreg) slik at området etter utbygging fremstår som et harmonisk sentrum. Byggehøyder vurderes ut fra dette. Evalueringskriterier med Parkgruppas kommentarer. Stedsidentitet og Sentrumsutvikling. Innspillene rundt hva som er realistisk i forhold til utvikling av et nytt senter i Korset og forholdet mellom Skedsmosenteret og Korset er interessante. Alle forslagene mener det er feil å ha bevaring som utgangspunkt alle de inviterte arkitektkontorene har som profil: urban utvikling og har derfor ikke gitt relevante bidrag i forhold til de retningslinjer som var gitt for oppdraget. Stedsidentitet - jordbruksbygd: Parkgruppas oppfatning av begrepet landsbypreg er i liten grad fulgt opp LPO er vel den som er minst langt unna. Bevaring av Huseby som gårdsmiljø, bygdemuseum og grøntområde. Det står en del om dette beskrivelsene men vi kan ikke se at dette er Dark Arkitekter LPO CODE Tror ikke det er realistisk å kunne skape et levende sentrum basert på handlegate offentlige publikumsaktiviteter som Kino, bibliotekt, etc bør etableres langs miljøgaten Mener at målsetningen om landsbypreg er feil gir bare en misforstått ferieidyll - bidrar ikke til å skape et levende sentrumsområde. Er opptatt av å bevare og videreutvikle kulturlandskapet men har valgt å grave en ravine på 4 6 meters dybde rett bortenfor hovedbygningen på Huseby. Ravinedalen blir for omfattende og kommer for tett innpå bygdetunet. Bebyggelsen ut mot ravinedalen (4 etsjer) kommer for nærme og er alt for dominerende tar bort hele inntrykket av Ser på Skedsmosenteret som et regionalt tilbud og at Korset bør være lokalt sentrum for Skedsmokorset Sammenknytningen mellom sentrumsfunksjoner, torget og parken gir en grønn profil men bebyggelsen har et moderne uttrykk som ikke har noen relevans ift stedets historiske karakter og Huseby som et bygdetun i en jordbruksbygd Det åpne parklandskapet mellom torget og gårdsanlegg får Huseby til å henge sammen med sentrumsområdet og gir en grønn profil. Boligområdet langs hele Kirkeveien stenger Ser på jordet som et utbygningsområde for sammenknytning av Skedsmosenteret, Korset, Thorsen/Jernia/Kiwi og Huseby. Mener at Norge er full av tettsteder som har prøvd å bli by Er opptatt av urban utvikling og moderne utrykk foreslår å utvikle noder med ulik utforming spredd utover hele jordet. CODE har etter Parkgruppas forståelse fjernet hel jordet Gårdstunet blir en øy i et boligfelt

7 tilstrekkelig reflektert i utviklingsforslagene. Ingen av forslagene har oppfylt kravet om å bevare gårdsmiljøet Generelt inntrykk: Ingen av forslagene oppfyller premissene for oppgaven og er fjernt fra Parkgruppas intensjoner. Ingen av forslagene har bebyggelsestruktur, utforming og materialvalg som bygger opp under intensjonen med å bevare stedsindentitet og kulturlandskap. gårdsmiljø og grøntområde. Det er ikke foreslått noe når det gjelder området mellom gårdstunet og Rv 120. Blir i for stor grad et nytt boligfelt boligfeltet danner en ruvende barriere mellom det nye sentrumsområdet og parken / Huseby gård / Kultursenteret i låven. gården inne og kommer for nære innpå gårdstunet. For omfattende bebyggelse langs Kirkeveien fjerner opplevelsen av de historiske kvaliteter Foreslår et omfattende grønt urbant boligområde stikk i strid med intensjonene. Kommunikasjon/trafikk tilgjengelighet og samspill mellom ulike delområder Følgende retningslinjer ble lagt til grunn for oppdraget: Kollektivterminalen og opprusting av denne er et viktig element i utviklingen. Trondheimsveien skal på strekningen mellom Solbergveien og krysset Korshagen / Trondheimsveien opprustes til miljøprioritert gjennomkjøring/miljøgate. Parkering skal primært løses i underetasje / under bakkeplan. I tillegg til Husebyveien, bør det legges opp til et g/-s veisystem som binder sentrumsområde sammen. Dette inkluderer også Skedsmosenteret og Sandbakken. Det bør videre være g/s-vei forbindelse over E 6 mot området ved Skedsmo kirke. Hovedatkomst(er) skal være fra Trondheimsveien LPO har forslag til omlegging av bussterminalen som kan være interessant å ta med seg videre. Alle har synspunkter på miljøgaten som kan være interessant å ta med seg videre. Miljøgate helt frem til Industriveien Sentrumsringen med undergang under ny RV 120. Alle har så omfattende boligprosjekt at det også vil kunne være mulig å finansiere parkering under bakkeplan.

8 CODE har et interessant forslag til gangbro over mot Sten-Tærud. Når det gjelder innkjøring / trafikk har alle 3 et så omfattende boligområde at det vil medføre betydelig trafikk. LPO sitt forslag medfører to nye avkjøringer fra ny Rv 120 og det vil nok også CODE sitt forslag medføre. Dark sitt forslag vil måtte medføre betydelig trafikk inn i eksisterende Husebyvei (fra Baker Thorsen og innover) Trafikk til/fra boligfelt B vil nødvendigvis måtte gå gjennom Skedsmotun eller gjennom grøntområdet mellom felt A og felt B. Avkjøring fra Rv 120 vil bidra til ytterligere trafikale problemer i rushtiden og vil kreve mer detaljerte studier før det kan legges inn som en forutsetning for et videre planarbeid. Hvis kravet om at all innkjøring skal gå via Trondhjemsveien skal opprettholdes, blir det vanskelig å se for seg hvordan trafikken til leiligheter skal kunne ledes gjennom sentrumsområdet og inn på det foreslåtte boligområdet uten at dette skaper nye barrierer mellom sentrumsområdene og parken / Huseby gård. Miljømessig og teknisk realistisk løsning og gjennomførbarhet I liten grad vurdert. Det er imidlertid helt klart at boliger på Husebyjordet vil representerte en betydelig trafikkbelastning for området. Utbyggingsøkonomi, herunder mulig utbyggingsvolum, optimalisering av utbyggingsmulighetene og tilrettelegging for etappevis utbygging Ikke vurdert.

9 Oppsummering av evalueringen DARK arkitekter har valgt å videreføre utbygningsalternativet som medførte omfattende protestaksjoner og som ble avvist av politikerne ved forrige plangjennomgang. Forslaget om en offentlig S-formasjon mellom boligområdene og en markert avgrensning mot Huseby viser med all tydelighet de negative konsekvensene av å legge et boligområde mellom et nytt sentrumsområde i Korset og Huseby. Betraktningene rundt sentrumsdannelse for lokalsamfunnet og Skedsmosenteret sin fremtidige rolle samt refleksjonene rundt landsbypreg og stedstilpasset arkitektur kan være nyttige innspill. Helhetsinntrykket i forslaget tar ikke inn over seg de avgrensninger som gjelder i forhold til at Kommunen ikke ønsker et urbant og kompakt sentrum samt at Husebyjordet ikke skal være et nytt boligfelt. Forslaget slik det fremstår vil bidra til å bygge opp under motsetningsforholdet mellom kommunens planleggere og befolkningen på Skedsmokorset og er derigjennom lite egnet som bidrag i en konstruktiv dialog mellom innbyggere og kommunens ledelse. LPO analyse har valgt en parkløsning som bidrar til å knytte sammen den nye miljøgaten / torget langs Tronheimsveien og Huseby gård, noe som vil kunne være et bidrag til å gi Skedsmokorset et grønt sentrumsområde. Forslaget om å bebygge hele strekningen mellom Korset og Skedsmosenteret vil i tillegg til ny RV120 ytterligere bidra til å skape en barriere mellom eksisterende boligområde og Huseby / parkområdet. Et bo-område så tett innpå gårdstunet vil fjerne opplevelsen av Huseby som gårdstun. Et boligområde langs RV 120 vil også kreve nye avkjøringer og ytterligere bidra til å øke de trafikale problemer vi har i og rundt Korset. Forslaget i sin helhet tar ikke inn over seg de avgrensninger som gjelder i forhold til at Kommunen ønsker at Husebyjordet ikke skal være et nytt boligfelt. Forslaget inneholder flere enkeltelementer som det kan være verd å ta med seg i en eventuell videre planprosess og er i så måte å betrakte som et nyttig innspill. Forslaget slik det fremstår vil bidra til å bygge opp under motsetningsforholdet mellom kommunens planleggere og befolkningen på Skedsmokorset og er derigjennom lite egnet som bidrag i en konstruktiv dialog mellom innbyggere og kommunens ledelse. CODE arkitektkontor har valgt å betrakte hele Husebyjordet som et grønt urbant boligfelt basert på noen futuristiske ideer. Forslagsstilleren er mer opptatt av å se på hvor mye det går an å få ut av området som et utbygningsområde enn å følge de retningslinjer som tross alt var gitt for oppdraget. Forslaget tar ikke inn over seg de avgrensninger som gjelder i forhold til at kommunen ikke ønsker et urbant og kompakt sentrum samt at Husebyjordet ikke skal være et nytt boligfelt. Forslaget slik det fremstår vil bidra til å bygge opp under motsetningsforholdet mellom kommunens planleggere og befolkningen på Skedsmokorset og er derigjennom lite egnet som bidrag i en konstruktiv dialog mellom innbyggere og kommunens ledelse.

10 Konklusjon Målsetningen med parallelloppdraget var å fremskaffe ideskisser som skulle bidra til en konstruktiv dialog mellom befolkningen på Skedsmokorset og kommunens ledelse slik at politikerne fikk et grunnlag for å kunne fatte en ny beslutning om en fremtidig utvikling av Husebyjordet som var forankret i befolkningens ønsker og behov. Alle de 3 forslagene som nå er tatt frem er boligprosjekter og representerer utbygning i flere hundre millioners klassen fjernt fra Parkgruppas krav og forventning. En utvikling basert på disse 3 alternativene vil slik Skedsmokorset Kulturforum / Parkgruppa kjenner innbyggernes synspunkter, føre til nye protestaksjoner. Parkgruppa forutsetter at forslagene som nå er utarbeidet ikke legges til grunn for det videre arbeid med Husebyjordet. Kommunens administrative ledelse har valgt å gjennomføre parallelloppdraget med 3 arkitektkontorer som alle har en klar urban og modernistisk filosofi. Parkgruppa sine forslag til kandidater ble avvist med den argumentasjon at de hadde vært involvert tidligere og derfor ikke ville bidra med tilstrekkelig ny informasjon. På tross av dette velger Kommunen å trekke inn det samme miljø som sto bak forrige utbygningsforslag fra Parkgruppa ønsker å få utarbeidet et nytt forslag som i større grad tar innover seg premissene som er vedtatt for landskapsarkitektoppdraget. Parkgruppa vil kunne ta på seg et slikt oppdrag basert på Parkgruppas søknad om økonomisk støtte til utarbeidelse av ideskisser fra Februar Parkgruppa / Skedsmokorset Kulturforum ønsker å videreføre samarbeidet med Kommunen basert på følgende avklaring: Husebyjordet skal være en grønn lunge Det skal gjennomføres en vurdering av en utvikling av et begrenset sentrumsområde for Skedsmokorset. Husebyjordet skal ikke være et nytt boligfelt.

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Arkivsaksnr.:18/468 SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - OMRÅDEPLAN FOR VENN

Arkivsaksnr.:18/468 SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - OMRÅDEPLAN FOR VENN Arkivsaksnr.:18/468 SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - OMRÅDEPLAN FOR VENN RÅDMANNENS INNSTILLING: Skaun kommune fastsetter planprogram for områdeplan for Venn. Oppdatert planprogram er datert

Detaljer

Planforum 16/10/2018 Gjerdrum kommune

Planforum 16/10/2018 Gjerdrum kommune Planforum 16/10/2018 Gjerdrum kommune Saker Gjerdrum kommune ønsker å drøfte i regionalt planforum Innledning Gjerdrum kommune har startet revideringen av kommuneplanens arealdel. Høring av planprogrammet

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ 26.01.18 BAKGRUNN Kommunedelplan for His bydelssenter Kommunedelplanen ble vedtatt av Arendal bystyre 28. september 2017. Planen legger opp til en konsentrert

Detaljer

Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011

Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011 Surnadal sentrum Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011 Surnadal sentrum 4 SKEIVEGEN SENTRUM PRESENTERER SEG SENTRUM ROMSLIG - MULIGHETER FOR FORTETTING V I S J O N: Surnadal sentrum skal bli et STED med LANDSBYENS

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

HUSEBYJORDET. En grønn lunge til nytte og glede. utarbeidet av. Parkgruppa / Skedsmokorset Kulturforum. Skedsmokorset, mai 2007.

HUSEBYJORDET. En grønn lunge til nytte og glede. utarbeidet av. Parkgruppa / Skedsmokorset Kulturforum. Skedsmokorset, mai 2007. HUSEBYJORDET En grønn lunge til nytte og glede utarbeidet av Parkgruppa / Skedsmokorset Kulturforum Skedsmokorset, mai 2007. 1 Innholdsfortegnelse Innledning...3 Sammendrag / Anbefaling...4 Bakgrunn for

Detaljer

Klager på fortetting hvor går tålegrensen?

Klager på fortetting hvor går tålegrensen? Klager på fortetting hvor går tålegrensen? Et par ferske saker fra Hamar og Ringsaker som gjelder fortetting/økt utnytting i reguleringsplan Plan- og bygningslovkonferansen i Hedmark 2017 Magne Djup Nasjonale

Detaljer

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Innspill fra Ask Storvel i samarbeid med Gjerdrum Næringslivsforening Innhold Innledning... 3 Veier... 3 Vann og avløp... 4 Skole... 4 Næring... 4 Idrett... 4 Kulturhus, kurs-

Detaljer

Handlingsdel

Handlingsdel 1 Handlingsdel 2019 2022 Handlingsdelen beskriver de konkrete tiltakene som ønskes gjennomført for å nå strategiplanens mål og innsatsområder. Handlingsdelen har et perspektiv på fire år, og revideres

Detaljer

Kulturminner som bør få juridisk vern i henhold til plan- og bygningsloven

Kulturminner som bør få juridisk vern i henhold til plan- og bygningsloven Notat Til :Planavdelingen v/ saksbehandler Kopi :Bjørn Totland Fra : Gro Persson /v Fagstab kultur og byutvikling Dato : 15.01.2015 KULTURMINNEFAGLIG VURDERING HA07 og HA08 Fylkesutvalgets har i vedtak

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSFORSLAG FOR SKEDSMOKORSET FORSLAG TIL PLANPROGRAM 04.03.10 Side 1 av 12 INNHOLD 1. FORMÅL... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål med planarbeidet... 3 2. PLANPROSESS... 5 2.1 Organisering... 5 2.2

Detaljer

Konsept «2030 Nannestad» Folkemøte 18.06.2014

Konsept «2030 Nannestad» Folkemøte 18.06.2014 Konsept «2030 Nannestad» Folkemøte 18.06.2014 Agenda Velkommen ved ordfører: Bakgrunn for prosessen Behov for et samlet grep Vår bestilling til Pir II Hva er en plansmie? Hvordan skal vi bruke anbefalingene

Detaljer

Marienlyst- prosjektet

Marienlyst- prosjektet Marienlyst- prosjektet Presentasjon for Formannskapet 28.1.2014 FORMÅL: MUs formål er nedfelt og beskrevet i Utviklingsavtalen signert 8.10 2012. Kort summert er formålet slik: «kommersiell utvikling,

Detaljer

Forslag til detaljreguleringsplan for Vintergata 11-15, Prof. Smiths allé 46-50

Forslag til detaljreguleringsplan for Vintergata 11-15, Prof. Smiths allé 46-50 Forslag til detaljreguleringsplan for Vintergata 11-15, Prof. Smiths allé 46-50 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser 300 m 21.03.2017 1. Bakgrunn

Detaljer

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2008-2019 Retningslinjene til kommuneplanens arealdel angir følgende forutsetninger for arealutnyttelse

Detaljer

Høringsutkast januar 2019

Høringsutkast januar 2019 Kommunestyret vedtok i 2016 en strategisk næringsplan for Lier kommune. En av innsatsområdene i denne strategien fikk som mål å initiere etablering av et gründermiljø i Lierbyen. For å oppnå dette ble

Detaljer

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring. VURDERING AV UTNYTTELSE Detaljregulering for boliger på tun, Sander Østre Ski kommune Bakgrunn Området ble regulert til boliger på reguleringsplan for Sander Østre i 1989. Det er laget et forslag til detaljregulering

Detaljer

STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78

STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78 STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78 Innhold Side 1. Innledning 3 1.1 4 1.2 Overordnede planer og føringer 5 1.3 Historisk utvikling i bilder 6 1.4 Planens avgrensning og gjeldende regulering 7 1.5 Adresser

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 15/25 Formannskapet Salg av areal for nærings- og boligutvikling i Botngård, gnr 20, bnr 437 og 505

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 15/25 Formannskapet Salg av areal for nærings- og boligutvikling i Botngård, gnr 20, bnr 437 og 505 SAKSFRAMLEGG Arkiv: U01 Dato: 29.06.2015 Saksnr Utvalg Møtedato 15/25 Formannskapet 02.07.2015 Saksbehandler: Ingjerd Astad Salg av areal for nærings- og boligutvikling i Botngård, gnr 20, bnr 437 og 505

Detaljer

PLAN : REGULERINGSPLAN FOR DEL AV KVARTALET AVGRENSET AV MEIERIGATA, OLE TJØTTAS VEG, SVEINSVOLLVEGEN OG SKULEGATA, BRYNE

PLAN : REGULERINGSPLAN FOR DEL AV KVARTALET AVGRENSET AV MEIERIGATA, OLE TJØTTAS VEG, SVEINSVOLLVEGEN OG SKULEGATA, BRYNE Arkiv: PlanID - 0272.01, K2 - L12 Vår ref: 15/118-17 Journalpostid: 16/8287 Saksbeh.: Vetle Hommersand PLAN 0272.01: REGULERINGSPLAN FOR DEL AV KVARTALET AVGRENSET AV MEIERIGATA, OLE TJØTTAS VEG, SVEINSVOLLVEGEN

Detaljer

Presentasjon av forslag til detaljregulering for Hofgaards gate 27 mfl.

Presentasjon av forslag til detaljregulering for Hofgaards gate 27 mfl. Presentasjon av forslag til detaljregulering for Hofgaards gate 27 mfl. 1. Bakgrunn for presentasjonen og for planforslaget 2. Hensikt og hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser og vurderinger

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: L Lnr.: 2594/17 Arkivsaksnr.: 15/ DETALJREGULERING OTG SKEIKAMPEN FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

Saksframlegg. Ark.: L Lnr.: 2594/17 Arkivsaksnr.: 15/ DETALJREGULERING OTG SKEIKAMPEN FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Saksframlegg Ark.: L12 201502 Lnr.: 2594/17 Arkivsaksnr.: 15/2048-18 Saksbehandler: Jon Sylte DETALJREGULERING OTG SKEIKAMPEN FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Vedlegg: 1. Planprogram for OTG Skeikampen 26.06.2017

Detaljer

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den 27.11.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Det handler om: 1. Samarbeid for å spille hverandre gode og kunne tilby et mangfold

Detaljer

Universell Utforming

Universell Utforming Universell Utforming Erfaringer fra Malvik kommune: II. I. Universell utforming i et lederperspektiv Universell utforming i kommunale planprosesser - to sider av samme sak? 28.09.2006 Mål: - et inkluderende

Detaljer

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt

Detaljer

SNARET 34 - INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL

SNARET 34 - INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL Til Terje Hansen Områdeutvikling Bærum kommune 1304 Sandvika Dato 10 05 2016 SNARET 34 - INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL Eiendom: 34/119, 34/43 Størrelse: ca. 3,2 daa I forbindelse med forrige rullering

Detaljer

Tlf: e-post: v/ellen M L Sines Tlf.: e-post:

Tlf: e-post: v/ellen M L Sines Tlf.: e-post: 24.01.19 Planinitiativ Detaljregulering for Tjennheia boligfelt Generell informasjon: Kontaktinformasjon oppdragsgiver Kontaktinformasjon konsulent Forslag til navn på plan Fagbo Eigedom AS Tlf: 90542823

Detaljer

Forslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4

Forslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4 Forslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser og vurderinger 4. Rådmannens

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE FORORD For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag

Detaljer

Varsel om igangsetting av arbeid med områderegulering for stevneplassen i skien

Varsel om igangsetting av arbeid med områderegulering for stevneplassen i skien Varsel om igangsetting av arbeid med områderegulering for stevneplassen i skien Med hjemmel i plan og bygningslovens 12-8 varsles det at MDH Arkitekter SA på vegne av Skien kommune starter arbeidet med

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi Sten-Halvorsen 2014/3119 - L80 14 Detaljreguleringsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015.

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Feltene B1 og B2 ligger lengst vest i planområdet. Arealets beliggenhet

Detaljer

Medlemsinfo høsten 2017

Medlemsinfo høsten 2017 Medlemsinfo høsten 2017 Ask Storvel er involvert i flere saker i forbindelse med sentrumsutvikling på ASK og de nærliggende områder. På vegne av våre medlemmer har vi fokus på aktuelle saker innen handel,

Detaljer

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE utført av FORMLØS architecture for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 Tøyens virkelig potensiale er innbyggerne. Vi vil gjerne bidra til en utvikling som kan komme

Detaljer

REFERAT FRA ORIENTERINGSMØTE LUNDENÅSEN

REFERAT FRA ORIENTERINGSMØTE LUNDENÅSEN REFERAT REFERAT FRA ORIENTERINGSMØTE LUNDENÅSEN Dato: 26.04.18 Tid: Kl. 18.00 Sted: Gamle Stokke Rådhus Tilstede: Sissel Nybro, Asplan Viak Cecilie Fjeldvik, Sandefjord kommune Roar Rabbevåg, Sandefjord

Detaljer

FANA, GNR. 40 BNR. 531 M.FL., HJORTEVEGEN. AREALPLAN- ID Endringsnotat

FANA, GNR. 40 BNR. 531 M.FL., HJORTEVEGEN. AREALPLAN- ID Endringsnotat Bergen kommune Planetaten Postboks 7700 5020 Bergen DERES REF: 201738156 VÅR REF: 10201331 Bergen, 5. mars 2019 DOKUMENTKODE: 10201331-01-PLAN-NOT-02 TILGJENGELIGHET: Åpen FANA, GNR. 40 BNR. 531 M.FL.,

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HEIMDAL SENTRUM SØR - MULIGHETSSTUDIE Arkivsaksnr.: 06/45444 Saksbehandlere: Merete Wist Hakvåg og Marthe Mollan

Saksframlegg. Trondheim kommune. HEIMDAL SENTRUM SØR - MULIGHETSSTUDIE Arkivsaksnr.: 06/45444 Saksbehandlere: Merete Wist Hakvåg og Marthe Mollan Saksframlegg HEIMDAL SENTRUM SØR - MULIGHETSSTUDIE Arkivsaksnr.: 06/45444 Saksbehandlere: Merete Wist Hakvåg og Marthe Mollan Forslag til vedtak: Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker tar Mulighetsstudie

Detaljer

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter

Detaljer

Illustrasjon sett fra Skiveien

Illustrasjon sett fra Skiveien Illustrasjon sett fra Skiveien SKIVEIEN 54, EXPON PLANINITIATIV AUGUST 2018 1 INNHOLD: s.3 Innledning s.4 Formålet med planen s.4 Planområdet og om planarbeidet vil få virkninger utenfor planområdet s.5

Detaljer

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2 Oppdragsgiver: Froland kommune Oppdrag: 532442 Osedalen helhetsplan Dato: 2013-07-17 Skrevet av: Espen Evensen Reinfjord Kvalitetskontroll: Roar Melsom OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM INNHOLD

Detaljer

PLANINITIATIV for reguleringssak: Kvartal 256 Sarpsborg sentrum

PLANINITIATIV for reguleringssak: Kvartal 256 Sarpsborg sentrum PLANINITIATIV for reguleringssak: Kvartal 256 Sarpsborg sentrum Dette dokumentet skal synliggjøre viktige hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Planinitiativet er forslagsstillers

Detaljer

I-I r[ii A/\I),.t\. Innspill nr. 601

I-I r[ii A/\I),.t\. Innspill nr. 601 2023), I-I r[ii A/\I),.t\. I IV IX 3 LANDSKAPSARKITEKTER MNLA. Røyken kommune Deres ref.: Vår ref.: TH Drammen, 28.10.2013 OMRÅDEREGULERING AV BÅTSTØ - VARSEL OM PLANOPPSTART OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM.

Detaljer

Denne høringsuttalelse er dermed den første anledning hvor jeg kan uttale meg om reguleringsplanen.

Denne høringsuttalelse er dermed den første anledning hvor jeg kan uttale meg om reguleringsplanen. Høringsuttalelse vedr. Plan 2012113 - Detaljregulering for gnr 62 bnr 272 - Maudalsgata Jeg er nabo til planområdet og bor i Hauagata 3, (69/238). Da jeg først ble varslet om arbeid med planområdet for

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 12/2926-21 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRET REGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION OG FUGLSETHMYRA Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 000000 Saksnr.: Utvalg Møtedato 226/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 KNO Kommunestyret /10 KNO

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 KNO Kommunestyret /10 KNO KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 01.06.2010 057/10 KNO Kommunestyret 17.06.2010 079/10 KNO Saksansv.: Rune Lund Arkiv:PLANID-, K1-143 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

PLANINITIATIV for reguleringssak: Innfartsparkering i Torsbekkdalen

PLANINITIATIV for reguleringssak: Innfartsparkering i Torsbekkdalen PLANINITIATIV for reguleringssak: Innfartsparkering i Torsbekkdalen Dette dokumentet skal synliggjøre viktige hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Planinitiativet

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ).

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ). PLANINITIATIV LOESHAGEN BOLIGOMRÅDE - Gnr/bnr 132/2 Redegjørelse for planinitiativet: a. Formålet med planen Formålet med planen er å legge til rette for et nytt boligområde med frittliggende, og eller

Detaljer

Fv.46 Miljøgate i Vikedal Oppstart av arbeidet med reguleringsplanen

Fv.46 Miljøgate i Vikedal Oppstart av arbeidet med reguleringsplanen Fv.46 Miljøgate i Vikedal Oppstart av arbeidet med reguleringsplanen Åpent møte 14. november 2011 Franka Häussler, prosjektleder Statens vegvesen Region Vest Hensikt med møtet Informere om planprosessen

Detaljer

Utredninger for de største endringene av planforslaget etter andre offentlige ettersyn:

Utredninger for de største endringene av planforslaget etter andre offentlige ettersyn: Utredninger for de største endringene av planforslaget etter andre offentlige ettersyn: Felt BS 4A og B: Arealavgrensningen for felt BS 4A og B er noe endret i plankartet, blant annet er innhuket i nord

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/ Arkiv: PLNID Saksbehandler: Nadine Eklöf SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR THOMASBAKKVEIEN 5 OG 9

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/ Arkiv: PLNID Saksbehandler: Nadine Eklöf SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR THOMASBAKKVEIEN 5 OG 9 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/5949-32 Arkiv: PLNID 20120014 Saksbehandler: Nadine Eklöf Sakstittel: SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR THOMASBAKKVEIEN 5 OG 9 Planlagt behandling: Planutvalget Kommunestyret

Detaljer

1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien på Rom, planid 201218

1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien på Rom, planid 201218 Arkiv: 162/292/L12 Saksmappe: 2012/2168-2150/2015 Saksbehandler: Anne Kristine Lysestøl Dato: 09.02.2015 1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien

Detaljer

Vedtak om utlegging til nytt offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Rådhusparken/Solparken, Sentrum

Vedtak om utlegging til nytt offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Rådhusparken/Solparken, Sentrum Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 29.04.2016 32319/2016 2013/4285 L12 Byplankontoret Vedtak om utlegging til nytt offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Rådhusparken/Solparken,

Detaljer

Utvikling av Sætre sentrum. Tilleggsinformasjon og beskrivelse av tilbudsprosess

Utvikling av Sætre sentrum. Tilleggsinformasjon og beskrivelse av tilbudsprosess Utvikling av Sætre sentrum Tilleggsinformasjon og beskrivelse av tilbudsprosess Reguleringsplan og utviklingsselskap Hurum kommune vedtok i 2012 en områderegulering for Sætre sentrum I 2013 opprettet

Detaljer

Skedsmokorset Fra spredtsted til tettsted? Hvordan vil befolkningen ha sitt lokalmiljø utviklet?

Skedsmokorset Fra spredtsted til tettsted? Hvordan vil befolkningen ha sitt lokalmiljø utviklet? Skedsmokorset Fra spredtsted til tettsted? Hvordan vil befolkningen ha sitt lokalmiljø utviklet? Lillestrøm Holt/Vestvollen Sten-Tærud Oslo Hamar Behov for tettstedsutvikling! Brånås Prestegårdshagen Frogner

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Arbeidsmøte i planutvalget 30.08.12 Byggeskikk og byggehøyder Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Utarbeidelse av retningslinjer og føringer Byggeskikk og byggehøyder Utgangspunkt:

Detaljer

Saksbehandler: Greta Elin Løkhaug Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Greta Elin Løkhaug Saksnr.: 15/ Ås kommune HTM-sak 3/15 R-296 Detaljreguleringsplan for Moerveien 10 Saksbehandler: Greta Elin Løkhaug Saksnr.: 15/01780-8 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.11.2015 Rådmannens

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Lynghaugtjernet Kommuneplanens arealdel om bydelssentrene: «Attraktivt, mangfoldig og urbant møtested for bydelen»

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer

Detaljer

REGULERINGSPLAN. -Detaljplan for Rømme Øvre, del av eiendommen gnr. 5 bnr. 5 ORKDAL KOMMUNE

REGULERINGSPLAN. -Detaljplan for Rømme Øvre, del av eiendommen gnr. 5 bnr. 5 ORKDAL KOMMUNE Vedlegg 1 REGULERINGSPLAN -Detaljplan for Rømme Øvre, del av eiendommen gnr. 5 bnr. 5 ORKDAL KOMMUNE Planbeskrivelse Planområdet Området som skal reguleres ligger sentralt til på Rømme Øvre (Orkanger)

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 18.08.2015 190/15 Kommunestyret 18.08.2015 97/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 18.08.2015 190/15 Kommunestyret 18.08.2015 97/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 18.08.2015 190/15 Kommunestyret 18.08.2015 97/15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi Sten-Halvorsen

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Utarbeidet av Randaberg kommune avdeling Plan og forvaltning Dato 08.12.2014 Innledning Randaberg kommune har gjennomført en enkel analyse for å vurdere

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur Arkivsak. Nr.: 2012/2417-14 Saksbehandler: Pål Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur Reguleringsplan for Kjerknesvågen Rådmannens forslag til vedtak 1. Hovedutvalg natur

Detaljer

FORENKLET PLANBESKRIVELSE

FORENKLET PLANBESKRIVELSE FORENKLET PLANBESKRIVELSE til reguleringsplan for: Grunneiendom 0625 - Vikkolljordetgnr./bnr. 14/1, 14/16 og 15/4. -TIL OPPSTART OG VARSLING AV PLANARBEIDET Utarbeidet av: Tiltakshaver: Vestaksen Mjøndalen

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/1410 /16454/17-PLNID Merethe Seblom Telefon:

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/1410 /16454/17-PLNID Merethe Seblom Telefon: Saksfremlegg Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/1410 /16454/17-PLNID Merethe Seblom 25.04.2017 252 Telefon: 90 03 25 97 Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet PLAN 252 - FORSLAG

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Vedr.: Gnr 71 bnr 1 / 175 / 202, Sogstikollen 9 og 10, revidert planinitiativ.

Vedr.: Gnr 71 bnr 1 / 175 / 202, Sogstikollen 9 og 10, revidert planinitiativ. Frogn kommune Pb. 10 1441 Drøbak Oslo, 29.03.2019 Vedr.: Gnr 71 bnr 1 / 175 / 202, Sogstikollen 9 og 10, revidert planinitiativ. Anmodning om oppstart av planarbeid for Sogstikollen 9-10 ble sendt kommunen

Detaljer

Bamble kommune. Detaljregulering for Nordre og Søndre Dampskipskai i Langesund - endring av gjeldende plan id 218

Bamble kommune. Detaljregulering for Nordre og Søndre Dampskipskai i Langesund - endring av gjeldende plan id 218 Bamble kommune Saksutskrift Arkivsak-dok. 16/00636-62 Saksbehandler Eva Sætre Andersen Detaljregulering for Nordre og Søndre Dampskipskai i Langesund - endring av gjeldende plan id 218 Saksgang Møtedato

Detaljer

VEDLEGG 4 REFERAT FOLKEMØTE OMRÅDEPLAN MJØNDALEN SENTRUM

VEDLEGG 4 REFERAT FOLKEMØTE OMRÅDEPLAN MJØNDALEN SENTRUM VEDLEGG 4 REFERAT FOLKEMØTE OMRÅDEPLAN MJØNDALEN SENTRUM 28.11.17 BAKGRUNN: I forbindelse med offentlig ettersyn av områdeplan for Mjøndalen sentrum er det gjennomført folkemøte på Rådhuset i Mjøndalen.

Detaljer

Planinitiativ DETALJREGULERING SKIFERBAKKEN 16 GNR 28 BNR 191

Planinitiativ DETALJREGULERING SKIFERBAKKEN 16 GNR 28 BNR 191 Planinitiativ DETALJREGULERING SKIFERBAKKEN 16 GNR 28 BNR 191 Kristiansen & Selmer-Olsen AS ber med dette, på vegne av Dalane Eiendomsselskap AS om oppstartsmøte på bakgrunn av følgende planinitiativ:

Detaljer

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud planprosess Bakgrunn for planprosessen Formål og mål for utvikling av bydelssenter Bystrategimål: Vekst med kvalitet Bevare og videreutvikle særpreg. Sikre

Detaljer

Oppsummering av spørreundersøkelse bydelsstyrerepresentantene

Oppsummering av spørreundersøkelse bydelsstyrerepresentantene Saksnr: 200906699-1 Saksbehandler: LLEN Delarkiv: BYDE-0239 Oppsummering av spørreundersøkelse bydelsstyrerepresentantene I forbindelse med oppsummeringen av bydelsstyrenes første år ble det sendt ut spørreskjema

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

PLANINITIATIV for reguleringssak: SNIPPEN

PLANINITIATIV for reguleringssak: SNIPPEN PLANINITIATIV for reguleringssak: SNIPPEN Dette dokumentet skal synliggjøre viktige hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Planinitiativet er forslagsstillers vurdering

Detaljer

BÆR U M KOM M U N E RÅDMANNEN

BÆR U M KOM M U N E RÅDMANNEN BÆR U M KOM M U N E RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 26.02.2018 HistSak - 15/89884 17/152963 14/13192, N - 515, PLANID - 2014007 Saksbehandler: Anne Sofie Bjørge Saksansvarlig:

Detaljer

INNSPILL TIL OMRÅDEPLAN FOR BALLERUD BÆRUM KOMMUNE Bærum kommune

INNSPILL TIL OMRÅDEPLAN FOR BALLERUD BÆRUM KOMMUNE Bærum kommune INNSPILL TIL OMRÅDEPLAN FOR BALLERUD BÆRUM KOMMUNE Bærum kommune DERES REF Plan ID 2015030 VÅR REF Vi viser til avklaringsmøte den 9. januar 2017 med planutvalgets leder Ole Kristian Udnes, og nestleder

Detaljer

Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring

Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring I medhold av plan- og bygningslovens 12-8 og 12-14 varsles oppstart av arbeidet med endringer av områdereguleringsplan for Oppdal sentrum.

Detaljer

Forslag til endring av reguleringsplan for Granittlia - 1. gangsbehandling etter 12-10, 11 i plan- og bygningsloven

Forslag til endring av reguleringsplan for Granittlia - 1. gangsbehandling etter 12-10, 11 i plan- og bygningsloven NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Ole Christian Øvrebø L.nr.: 3508/2018 Arkivnr.: 20160001/L13 Saksnr.: 2016/386 Utvalgssak Forslag til endring av reguleringsplan for Granittlia - 1.

Detaljer

Saksframlegg. MIDELFARTS VEG 30, MUNKVOLL GÅRD FORESPØRSEL OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID Arkivsaksnr.: 09/

Saksframlegg. MIDELFARTS VEG 30, MUNKVOLL GÅRD FORESPØRSEL OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID Arkivsaksnr.: 09/ Saksframlegg MIDELFARTS VEG 30, MUNKVOLL GÅRD FORESPØRSEL OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID Arkivsaksnr.: 09/49299-2 Saksbehandler: Ingrid Risan ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2013/66 21.08.2013 Kommunestyret 2013/102 29.08.2013

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2013/66 21.08.2013 Kommunestyret 2013/102 29.08.2013 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: L12 2012/1679-27 03.07.2013 Øivind Juel Kristiansen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og

Detaljer

Estetikk og kvalitet i Randaberg sentrum. Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune

Estetikk og kvalitet i Randaberg sentrum. Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune Estetikk og kvalitet i Randaberg sentrum Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune Agenda Randaberg kommune Sentrumsplaner Sentrumsutvikling Plan og miljø Veien videre Randaberg kommune Areal

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Følgende punkt vektlegges spesielt i utformingen av kommuneplanens arealdel:

Følgende punkt vektlegges spesielt i utformingen av kommuneplanens arealdel: Prinsippsak. Bergensk byskikk og byggehøyder Bergen bystyre behandlet saken i møtet 250117 sak 22-17 og fattet følgende vedtak: 1. Prinsippene i Bergensk byskikk og byggehøyder sammen med de kommentarer

Detaljer

Saksbehandler: Elin Lunde Arkiv: REG 2819 Arkivsaksnr: 07/11913 Løpenummer: 779/08. Utvalg Planutvalg 25.10.2007 Planutvalg 31.01.

Saksbehandler: Elin Lunde Arkiv: REG 2819 Arkivsaksnr: 07/11913 Løpenummer: 779/08. Utvalg Planutvalg 25.10.2007 Planutvalg 31.01. Utvalg Planutvalg 25.10.2007 Planutvalg 31.01.2008 Bystyret FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN DYBDALSHEI II 2.GANGS BEHANDLING A B C D F E Sammendrag Bakgrunn for saken Kommunal behandling av planforslaget:

Detaljer

BEBYGGELSESPLAN BESTEMMELSER FOR LØRENSKOG SENTRUM FELT B, E1, E2 OG F

BEBYGGELSESPLAN BESTEMMELSER FOR LØRENSKOG SENTRUM FELT B, E1, E2 OG F BEBYGGELSESPLAN 33-15-03 BESTEMMELSER FOR LØRENSKOG SENTRUM FELT B, E1, E2 OG F 1 Avgrensning Planens begrensning er vist på plankart merket 33-15-03, datert 09.02.05. 2 Formål Bebyggelsesplanen inneholder

Detaljer

OPPSTARTSAK - OMREGULERING AV BLAKER BARNEHAGE TIL BOLIGFORMÅL

OPPSTARTSAK - OMREGULERING AV BLAKER BARNEHAGE TIL BOLIGFORMÅL Arkivsak-dok. 16/05659-1 Saksbehandler Henning Hornnæss Saksgang Møtedato Plan- og næringsutvalget 06.04.2017 Klima- og miljøutvalget 04.04.2017 Formannskapet 19.04.2017 Kommunestyret 26.04.2017 OPPSTARTSAK

Detaljer

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM Måløy - utvikling av bysentrum PROSJEKT: Videreutvikling og konkretisering av arbeid med områdeplan for Måløy Sentrum. Prosjektleder: Arne Åsebø, Vågsøy

Detaljer