Evalueringen er basert på i hvilken grad kandidatene oppfyller retningslinjene for oppdraget.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evalueringen er basert på i hvilken grad kandidatene oppfyller retningslinjene for oppdraget."

Transkript

1 Parallelloppdrag for Husebyjordet, Parkgruppas evaluering av de innkommende forslag. Det er etablert et samarbeid mellom Skedsmo kommune ved Planavdelingen / Kulturkontoret og Parkgruppa / Skedsmokorset Kulturforum for å komme frem til retningslinjer for en mulig fremtidig utvikling av Husebyjordet. Det er i dag ingen politiske partier som har signalisert at de vil arbeide for en utvikling av Husebyjordet som ikke er forankret i innbyggernes ønsker og behov. Kommunens utbygningsforslag for Husebyjordet i 1999 medførte sterke protestaksjoner og er den direkte foranledning for etableringen av Huseby Gårds Venner og Skedsmokorset Kulturforum. Kommunestyret valgte ved forrige rullering av kommuneplanen å ta det foreslåtte utbygningsområdet på Husebyjordet ut av planen. I Notat vedr. areal og tettstedsutvikling datert mener Rådmannen at forslaget angående et mer kompakt og urbant sentrum på Skedsmokorset bør fremmes på nytt. I samrådsmøte om kommuneplanen i Oktober 2005 og i informasjonsmøte på Skedsmo Samfunnshus i Februar 2006 ble det gitt klare signaler om hva innbyggerne på Skedsmokorset ønsket. Det er særlig to forhold som skaper sterke reaksjoner: 1. Urbant og kompakt sentrum: Befolkningen er sterk motstander av en utvikling som går i retning av urbant og kompakt sentrum på Husebyjordet. Ordføreren har ved gjentatte anledninger forsikret befolkningen om at dette er tatt ut av planprosessen og at det videre arbeid er basert på begrepet landsbypreg og park / grøntområde. 2. Boligbygging på Husebyjordet, stedstilpasset arkitektur og antall etasjer: Det har vært politisk enighet om at det i planperioden ikke skal utvikles nye boligområder på Skedsmokorset Skedsmokorset trenger en pause i boligveksten. Forslagene om å bygge leiligheter på Husebyjordet ble avvist basert på omfattende protestaksjoner ved forrige gjennomgang av kommuneplan. Det er også velkjent at forslag om å bygge i 4 etasjer medfører massiv motstand fra befolkningen. Samarbeidet mellom Skedsmo kommune ved Planavdelingen / Kulturkontoret og Parkgruppa / Skedsmokorset Kulturforum er basert på at urbant og kompakt sentrum er tatt ut av den videre planprosess og at Husebyjordet ikke skal utvikles til et nytt boligfelt. Etter Ordførerens redegjørelse på samrådsmøte i Oktober 2005 og Ordførerens besvarelse på direkte spørsmål på informasjonsmøte i Februar 2006, kan ikke Parkgruppa se at det er grunnleggende meningsforskjeller angående overordnede retningslinjer for det videre arbeid. Parkgruppa ønsket å få utarbeidet noen ideskisser som kunne benyttes i forbindelse med en videre dialog med lokalbefolkningen på Skedsmokorset. Da det er vanskelig å skape lokal engasjement ved bare å lage notater og spørreundersøkelser, er ideskisser og modeller noe som får folk til å uttrykke sine meninger. Kommunen ønsket å bidra til dette ved å gjennomføre et parallelloppdrag hvor 3 til 4 landskapsarkitekter inviteres til å utarbeide ideskisser. For å kunne dra nytte av parallelloppdraget var det viktig med størst mulig bredde i forslagene slik at hele mulighetsrommet ble belyst.

2 I innledningen til oppdraget står det: Det er forskjellige meninger om hva Huseby-jordet kan brukes til. Dersom det skal gjøres noe med Huseby-jordet, er det viktig at området anvendes til glede og nytte for alle som bor på Skedsmokorset. Det er ønskelig at Skedsmokorset får et noe mer markert sentrumsområde, og at dette utvikles med hensyn til stedets karakter og egenart (landsbypreg). Det er viktig at en utvikling av Husebyjordet ikke fremstår som et nytt boligfelt. Tyngdepunktet for området foreslås å ligge mellom Huseby gård og riksvei 120. Utfordringen er å utforme området slik at den blir et naturlig samlingssted for befolkningen på Skedsmokorset. Her er noen stikkord som ofte benyttes: Grønne lunger Grønt sentrum som binder sammen de omkringliggende bo- områder Sentralt treffsted / samlingssted Park / aktivitetsområde for uorganisert fysisk utfoldelse Naturlig utvidelse av bygdetunet / passe inn i den historiske rammen Stedstilpasset beplantning. Må sees i sammenheng med øvrig sentrumsutvikling og behov på Skedsmokorset Evalueringen er basert på i hvilken grad kandidatene oppfyller retningslinjene for oppdraget.

3 Løsningens helhetlige planmessige og arkitektoniske hovedgrep og kvaliteter Følgende retningslinjer ble lagt til grunn for oppdraget: De sentrale deler av Skedsmokorset skal utformes med sikte på at det skal fremstå som et attraktivt sentrumsområde og et møtested for befolkningen på Skedsmokorset Området skal utbygges med formål som bygger opp under dette. Området skal ikke utvikles til et ensidig kjøpesenter. Hensikten med utviklingen er ikke ren boligbygging. Det er viktig at området fremstår med blandet bebyggelse og med offentlige rom (gater, plasser, grøntanlegg), og ikke som et sentrumsnært boligfelt. Det er viktig at næring / handelsvirksomheten og parkområdet henger sammen slik at det blir naturlig for folk å bevege seg mellom miljøgaten, parken og kulturaktiviteten på Huseby. For å bidra til at området blir et levende sentrumsområde er det imidlertid ønskelig at området også inneholder noen boliger. Boliger vil også ha en preventiv effekt i forhold til å skape et positivt sentrum / parkområde ved at det alltid vil være noen som vil kunne holde et øye med det som skjer i området. Utvikling av en attraktiv park/et attraktivt parkområde er et sentralt element for utviklingen av Skedsmokorset. Bebyggelse på Husebyjordet legges til den nordre delen av jordet mot Trondheimsveien. Ved utforming av bebyggelsesstruktur, - utforming og materialbruk, må det tas hensyn til stedets karakter (landsbypreg) slik at området etter utbygging fremstår som et harmonisk sentrum. Byggehøyder vurderes ut fra dette. Ved utvikling av området til bebyggelse og park, må det legges vekt på at Huseby gård fortsatt i forhold til omgivelsene skal fremstå som et gårdstun, og ikke som en gjenglemt gård innimellom andre utbygginger. Samtidig kan det være positivt at utviklingen gjør gården mer sentrumsnær. Parkanlegget skal utvikles på den søndre delen av området, dvs. mellom bebyggelsen og Husebyveien i sør. Parkanleggets utstrekning, utforming og innhold samt forholdet til Huseby gård, er sentralt i planen. Utviklingen av et større parkområde, kan suppleres med mindre parkområder/plassdannelser innenfor bebyggelsen.

4 Evalueringskriterier med Parkgruppas kommentarer. Sentrumsutvikling og miljøgate. Det er vanskelig å se for seg en miljøgate basert på handelsvirksomhet. Offentlige tilbud som i dag er bygget opp rundt Skedsmosenteret må i så fall flyttes og danne basis for et nytt lokalt sentrum i Korset. Landsbypreg: Innbyggernes oppfatning av begrepet landsbypreg er i liten grad fulgt opp LPO er vel den som er minst langt unna. Stedstilpasset arkitektur: Ingen av forslagene har vært nevneverdig opptatt av å oppfylle befolkningens krav om stedstilpasset arkitektur selv om noen har vært noe mer moderat enn andre. Ikke sentrumsnært boligfelt: boliger er å betrakte som en omfattende boligutbygging og ligger langt over hva som vil kunne være akseptabelt. Ingen av forslagsstillerne kan svare på hvor mange boliger som er nødvendig for å oppfylle kravet om at Husebyjordet skal fremstå som et levende sentrumsområde. Park / grønn lunge: Alle forslagene har en for Dark Arkitekter LPO CODE Gode innspill ift flytting av samfunnshus funksjonene og behov for gangforbindele under ny Rv 120. Tror ikke på ideen om handlegate. Tror at boligområde langs Trondhjemsveien vil bestå har derfor lagt opp til lav bebyggelse i første rekke ut mot Trondhjemsveien. Flere gode momenter og betraktninger som vil kunne være nyttige i en eventuell videre prosess Mener at målsetningen om landsbypreg er feil gir bare en misforstått ferieidyll er opptatt av å bevare kulturlandskapet Tror ikke det er heldig å videreføre gammel arkitektur. Satser på moderne bebyggelse lav bebyggelse langs miljøgate og mindre leilighetsbebyggelse i 3 4 etasjer. Ca 250 leiligheter i to tette klynger må betraktes som et betydelig boligfelt. Aktivitetsfeltet mellom boligområdene gir i liten grad følelse av Gode innspill ift flytting av samfunnshus funksjonene strekke miljøgaten helt frem til industriveien. Tror ikke på miljøgaten som en handlegate har fokusert på et sentralt torgområde som bindeledd mellom miljøgaten og parkområdet. Sammenknytningen mellom sentrumsfunksjoner, torget og parken gir en grønn profil. Utformingen av bebyggelsen gir et moderne og urbant inntrykk. Moderne bebyggelse på 2 3 etasjer. Ca leiligheter i hovedsak som en sikksakk rekke langs Kirkeveien og med et boligområde i Husebyveien. Har også foreslått en betydelig boligbygging med flere hundre sentrumsnære leiligheter på Fribergjordet Åpent parkområde helt fra torgplassen og frem til Husebyveien er bra. Ser på jordet som et utbygningsområde for sammenknytning av Skedsmosenteret, Korset, Thorsen/Jernia/Kiwi og Huseby. Mener at Norge er full av tettsteder som har prøvd å bli by. Er opptatt av urban utvikling og moderne utrykk foreslår å utvikle noder med ulik utforming spredd utover hele jordet Moderne og urban arkitektur i 1 3/4 etasjer Nyskapende og eksperimentelt basert på et node konsept leiligheter og mener at det bør bygges så mye som mulig har ingen forståelse for at dette ikke var vårt utgangspunkt Grøntområdene begrenses til områdene mellom nodene og selve

5 omfattende utbygning til å kunne oppfylle befolkningens entydige ønske om å bevare Husebyjordet som en grønn lunge. LPO sitt forslag om en gjennomgående parkdannelse fra torget / miljøgaten og frem til Huseby er det eneste som vil kunne gi et bidrag til et grønt sentrumsområde. Generelt inntrykk: Ingen av forslagene oppfyller premissene for oppgaven og er fjernt fra Parkgruppas intensjoner. I retningslinjene sto det at det var ønskelig med noen boliger slik at området ikke ble liggende øde og at det var liv og aktivitet. Ingen av kandidatene kunne si noe fornuftig om hvor mange boliger som var nødvendig for å kunne oppnå dette formålet alle hadde bare tatt utgangspunkt i hvor mange det var plass til parkområde mer som et fellesområde for boligfeltene / gjennomgangsområde ift Skedsmotun Forslag om ravinedal med vannspeil tett inntil Huseby er et spennende innspill men virker voldsomt ift å bevare noe av gårdens omgivelser. Området mellom hagen på Huseby og Kirkeveien er avsatt til parkområde uten videre kommentar Følger hovedtrekkene fra forrige runde (sto også bak forrige planforslag). Har redusert noe på antall boliger / størrelsen på husene, lagt inn noen nye grøntelement samt sentrumsfunksjoner. S- formasjonen gir et veldig tydelig bilde på hvordan boligfeltene vil dominere område og øke avstanden mellom sentrumsfunksjonene og kulturlandskapet med gårdstunet og parkområdet. Mener at innbyggernes ønske om landsbypreg er feilslått og at det eneste fornuftige er å bygge moderne boliger i kombinasjon med et klart markert parkområde mellom Rv 120 og dagens gårdstun. Bebyggelse langs hele Kirkeveien er ment å fungere som støybarriere men gjør at Huseby i for stor grad byggens inne i parkområdet. Gode innspill ift sentrumfunksjoner, torgløsning og integrasjon inn mot parkområdet men boligområdet langs hele Kirkeveien blir for ruvende. gårdsområdet ser ikke at forslaget besvarer spørsmålet om offentlig parkområde. Riktignok enkelte interessante detaljer men hovedinntrykket er at kandidaten er langt unna premissene for oppdraget. Foreslår et omfattende grønt urbant boligområde i strid med intensjonene Oppfyller ikke målsetning gitt i grunnlagsdokumentene Stedsidentitet, samspill mellom kulturlandskap, kulturminner, bebygde og ubebygde områder Følgende retningslinjer ble lagt til grunn for oppdraget: Huseby gård er et sentralt element i utviklingen av Skedsmokorset, og må også etter utvikling av området, fremstå som tunet på en gård. Dette legger strenge føringer på hvor nær gårdstunet det kan foretas utbygging.

6 På Huseby gård er det ønskelig å legge opp til forskjellige aktiviteter som kan øke gårdens betydning for et sentrum på Skedsmokorset. Hva slags aktiviteter kan det være aktuelt å legge til Huseby gård i tillegg til den virksomheten som er der i dag? (håndverk, div. salgsvirksomhet (bondens torv), o.a.). ref. forprosjektrapporten for låven på Huseby. Hva krever dette av tilrettelegging? Ved utforming av bebyggelsesstruktur, - utforming og materialbruk, må det tas hensyn til stedets karakter (landsbypreg) slik at området etter utbygging fremstår som et harmonisk sentrum. Byggehøyder vurderes ut fra dette. Evalueringskriterier med Parkgruppas kommentarer. Stedsidentitet og Sentrumsutvikling. Innspillene rundt hva som er realistisk i forhold til utvikling av et nytt senter i Korset og forholdet mellom Skedsmosenteret og Korset er interessante. Alle forslagene mener det er feil å ha bevaring som utgangspunkt alle de inviterte arkitektkontorene har som profil: urban utvikling og har derfor ikke gitt relevante bidrag i forhold til de retningslinjer som var gitt for oppdraget. Stedsidentitet - jordbruksbygd: Parkgruppas oppfatning av begrepet landsbypreg er i liten grad fulgt opp LPO er vel den som er minst langt unna. Bevaring av Huseby som gårdsmiljø, bygdemuseum og grøntområde. Det står en del om dette beskrivelsene men vi kan ikke se at dette er Dark Arkitekter LPO CODE Tror ikke det er realistisk å kunne skape et levende sentrum basert på handlegate offentlige publikumsaktiviteter som Kino, bibliotekt, etc bør etableres langs miljøgaten Mener at målsetningen om landsbypreg er feil gir bare en misforstått ferieidyll - bidrar ikke til å skape et levende sentrumsområde. Er opptatt av å bevare og videreutvikle kulturlandskapet men har valgt å grave en ravine på 4 6 meters dybde rett bortenfor hovedbygningen på Huseby. Ravinedalen blir for omfattende og kommer for tett innpå bygdetunet. Bebyggelsen ut mot ravinedalen (4 etsjer) kommer for nærme og er alt for dominerende tar bort hele inntrykket av Ser på Skedsmosenteret som et regionalt tilbud og at Korset bør være lokalt sentrum for Skedsmokorset Sammenknytningen mellom sentrumsfunksjoner, torget og parken gir en grønn profil men bebyggelsen har et moderne uttrykk som ikke har noen relevans ift stedets historiske karakter og Huseby som et bygdetun i en jordbruksbygd Det åpne parklandskapet mellom torget og gårdsanlegg får Huseby til å henge sammen med sentrumsområdet og gir en grønn profil. Boligområdet langs hele Kirkeveien stenger Ser på jordet som et utbygningsområde for sammenknytning av Skedsmosenteret, Korset, Thorsen/Jernia/Kiwi og Huseby. Mener at Norge er full av tettsteder som har prøvd å bli by Er opptatt av urban utvikling og moderne utrykk foreslår å utvikle noder med ulik utforming spredd utover hele jordet. CODE har etter Parkgruppas forståelse fjernet hel jordet Gårdstunet blir en øy i et boligfelt

7 tilstrekkelig reflektert i utviklingsforslagene. Ingen av forslagene har oppfylt kravet om å bevare gårdsmiljøet Generelt inntrykk: Ingen av forslagene oppfyller premissene for oppgaven og er fjernt fra Parkgruppas intensjoner. Ingen av forslagene har bebyggelsestruktur, utforming og materialvalg som bygger opp under intensjonen med å bevare stedsindentitet og kulturlandskap. gårdsmiljø og grøntområde. Det er ikke foreslått noe når det gjelder området mellom gårdstunet og Rv 120. Blir i for stor grad et nytt boligfelt boligfeltet danner en ruvende barriere mellom det nye sentrumsområdet og parken / Huseby gård / Kultursenteret i låven. gården inne og kommer for nære innpå gårdstunet. For omfattende bebyggelse langs Kirkeveien fjerner opplevelsen av de historiske kvaliteter Foreslår et omfattende grønt urbant boligområde stikk i strid med intensjonene. Kommunikasjon/trafikk tilgjengelighet og samspill mellom ulike delområder Følgende retningslinjer ble lagt til grunn for oppdraget: Kollektivterminalen og opprusting av denne er et viktig element i utviklingen. Trondheimsveien skal på strekningen mellom Solbergveien og krysset Korshagen / Trondheimsveien opprustes til miljøprioritert gjennomkjøring/miljøgate. Parkering skal primært løses i underetasje / under bakkeplan. I tillegg til Husebyveien, bør det legges opp til et g/-s veisystem som binder sentrumsområde sammen. Dette inkluderer også Skedsmosenteret og Sandbakken. Det bør videre være g/s-vei forbindelse over E 6 mot området ved Skedsmo kirke. Hovedatkomst(er) skal være fra Trondheimsveien LPO har forslag til omlegging av bussterminalen som kan være interessant å ta med seg videre. Alle har synspunkter på miljøgaten som kan være interessant å ta med seg videre. Miljøgate helt frem til Industriveien Sentrumsringen med undergang under ny RV 120. Alle har så omfattende boligprosjekt at det også vil kunne være mulig å finansiere parkering under bakkeplan.

8 CODE har et interessant forslag til gangbro over mot Sten-Tærud. Når det gjelder innkjøring / trafikk har alle 3 et så omfattende boligområde at det vil medføre betydelig trafikk. LPO sitt forslag medfører to nye avkjøringer fra ny Rv 120 og det vil nok også CODE sitt forslag medføre. Dark sitt forslag vil måtte medføre betydelig trafikk inn i eksisterende Husebyvei (fra Baker Thorsen og innover) Trafikk til/fra boligfelt B vil nødvendigvis måtte gå gjennom Skedsmotun eller gjennom grøntområdet mellom felt A og felt B. Avkjøring fra Rv 120 vil bidra til ytterligere trafikale problemer i rushtiden og vil kreve mer detaljerte studier før det kan legges inn som en forutsetning for et videre planarbeid. Hvis kravet om at all innkjøring skal gå via Trondhjemsveien skal opprettholdes, blir det vanskelig å se for seg hvordan trafikken til leiligheter skal kunne ledes gjennom sentrumsområdet og inn på det foreslåtte boligområdet uten at dette skaper nye barrierer mellom sentrumsområdene og parken / Huseby gård. Miljømessig og teknisk realistisk løsning og gjennomførbarhet I liten grad vurdert. Det er imidlertid helt klart at boliger på Husebyjordet vil representerte en betydelig trafikkbelastning for området. Utbyggingsøkonomi, herunder mulig utbyggingsvolum, optimalisering av utbyggingsmulighetene og tilrettelegging for etappevis utbygging Ikke vurdert.

9 Oppsummering av evalueringen DARK arkitekter har valgt å videreføre utbygningsalternativet som medførte omfattende protestaksjoner og som ble avvist av politikerne ved forrige plangjennomgang. Forslaget om en offentlig S-formasjon mellom boligområdene og en markert avgrensning mot Huseby viser med all tydelighet de negative konsekvensene av å legge et boligområde mellom et nytt sentrumsområde i Korset og Huseby. Betraktningene rundt sentrumsdannelse for lokalsamfunnet og Skedsmosenteret sin fremtidige rolle samt refleksjonene rundt landsbypreg og stedstilpasset arkitektur kan være nyttige innspill. Helhetsinntrykket i forslaget tar ikke inn over seg de avgrensninger som gjelder i forhold til at Kommunen ikke ønsker et urbant og kompakt sentrum samt at Husebyjordet ikke skal være et nytt boligfelt. Forslaget slik det fremstår vil bidra til å bygge opp under motsetningsforholdet mellom kommunens planleggere og befolkningen på Skedsmokorset og er derigjennom lite egnet som bidrag i en konstruktiv dialog mellom innbyggere og kommunens ledelse. LPO analyse har valgt en parkløsning som bidrar til å knytte sammen den nye miljøgaten / torget langs Tronheimsveien og Huseby gård, noe som vil kunne være et bidrag til å gi Skedsmokorset et grønt sentrumsområde. Forslaget om å bebygge hele strekningen mellom Korset og Skedsmosenteret vil i tillegg til ny RV120 ytterligere bidra til å skape en barriere mellom eksisterende boligområde og Huseby / parkområdet. Et bo-område så tett innpå gårdstunet vil fjerne opplevelsen av Huseby som gårdstun. Et boligområde langs RV 120 vil også kreve nye avkjøringer og ytterligere bidra til å øke de trafikale problemer vi har i og rundt Korset. Forslaget i sin helhet tar ikke inn over seg de avgrensninger som gjelder i forhold til at Kommunen ønsker at Husebyjordet ikke skal være et nytt boligfelt. Forslaget inneholder flere enkeltelementer som det kan være verd å ta med seg i en eventuell videre planprosess og er i så måte å betrakte som et nyttig innspill. Forslaget slik det fremstår vil bidra til å bygge opp under motsetningsforholdet mellom kommunens planleggere og befolkningen på Skedsmokorset og er derigjennom lite egnet som bidrag i en konstruktiv dialog mellom innbyggere og kommunens ledelse. CODE arkitektkontor har valgt å betrakte hele Husebyjordet som et grønt urbant boligfelt basert på noen futuristiske ideer. Forslagsstilleren er mer opptatt av å se på hvor mye det går an å få ut av området som et utbygningsområde enn å følge de retningslinjer som tross alt var gitt for oppdraget. Forslaget tar ikke inn over seg de avgrensninger som gjelder i forhold til at kommunen ikke ønsker et urbant og kompakt sentrum samt at Husebyjordet ikke skal være et nytt boligfelt. Forslaget slik det fremstår vil bidra til å bygge opp under motsetningsforholdet mellom kommunens planleggere og befolkningen på Skedsmokorset og er derigjennom lite egnet som bidrag i en konstruktiv dialog mellom innbyggere og kommunens ledelse.

10 Konklusjon Målsetningen med parallelloppdraget var å fremskaffe ideskisser som skulle bidra til en konstruktiv dialog mellom befolkningen på Skedsmokorset og kommunens ledelse slik at politikerne fikk et grunnlag for å kunne fatte en ny beslutning om en fremtidig utvikling av Husebyjordet som var forankret i befolkningens ønsker og behov. Alle de 3 forslagene som nå er tatt frem er boligprosjekter og representerer utbygning i flere hundre millioners klassen fjernt fra Parkgruppas krav og forventning. En utvikling basert på disse 3 alternativene vil slik Skedsmokorset Kulturforum / Parkgruppa kjenner innbyggernes synspunkter, føre til nye protestaksjoner. Parkgruppa forutsetter at forslagene som nå er utarbeidet ikke legges til grunn for det videre arbeid med Husebyjordet. Kommunens administrative ledelse har valgt å gjennomføre parallelloppdraget med 3 arkitektkontorer som alle har en klar urban og modernistisk filosofi. Parkgruppa sine forslag til kandidater ble avvist med den argumentasjon at de hadde vært involvert tidligere og derfor ikke ville bidra med tilstrekkelig ny informasjon. På tross av dette velger Kommunen å trekke inn det samme miljø som sto bak forrige utbygningsforslag fra Parkgruppa ønsker å få utarbeidet et nytt forslag som i større grad tar innover seg premissene som er vedtatt for landskapsarkitektoppdraget. Parkgruppa vil kunne ta på seg et slikt oppdrag basert på Parkgruppas søknad om økonomisk støtte til utarbeidelse av ideskisser fra Februar Parkgruppa / Skedsmokorset Kulturforum ønsker å videreføre samarbeidet med Kommunen basert på følgende avklaring: Husebyjordet skal være en grønn lunge Det skal gjennomføres en vurdering av en utvikling av et begrenset sentrumsområde for Skedsmokorset. Husebyjordet skal ikke være et nytt boligfelt.

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011

Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011 Surnadal sentrum Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011 Surnadal sentrum 4 SKEIVEGEN SENTRUM PRESENTERER SEG SENTRUM ROMSLIG - MULIGHETER FOR FORTETTING V I S J O N: Surnadal sentrum skal bli et STED med LANDSBYENS

Detaljer

HUSEBYJORDET. En grønn lunge til nytte og glede. utarbeidet av. Parkgruppa / Skedsmokorset Kulturforum. Skedsmokorset, mai 2007.

HUSEBYJORDET. En grønn lunge til nytte og glede. utarbeidet av. Parkgruppa / Skedsmokorset Kulturforum. Skedsmokorset, mai 2007. HUSEBYJORDET En grønn lunge til nytte og glede utarbeidet av Parkgruppa / Skedsmokorset Kulturforum Skedsmokorset, mai 2007. 1 Innholdsfortegnelse Innledning...3 Sammendrag / Anbefaling...4 Bakgrunn for

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Innspill fra Ask Storvel i samarbeid med Gjerdrum Næringslivsforening Innhold Innledning... 3 Veier... 3 Vann og avløp... 4 Skole... 4 Næring... 4 Idrett... 4 Kulturhus, kurs-

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Kulturminner som bør få juridisk vern i henhold til plan- og bygningsloven

Kulturminner som bør få juridisk vern i henhold til plan- og bygningsloven Notat Til :Planavdelingen v/ saksbehandler Kopi :Bjørn Totland Fra : Gro Persson /v Fagstab kultur og byutvikling Dato : 15.01.2015 KULTURMINNEFAGLIG VURDERING HA07 og HA08 Fylkesutvalgets har i vedtak

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSFORSLAG FOR SKEDSMOKORSET FORSLAG TIL PLANPROGRAM 04.03.10 Side 1 av 12 INNHOLD 1. FORMÅL... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål med planarbeidet... 3 2. PLANPROSESS... 5 2.1 Organisering... 5 2.2

Detaljer

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 15/25 Formannskapet Salg av areal for nærings- og boligutvikling i Botngård, gnr 20, bnr 437 og 505

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 15/25 Formannskapet Salg av areal for nærings- og boligutvikling i Botngård, gnr 20, bnr 437 og 505 SAKSFRAMLEGG Arkiv: U01 Dato: 29.06.2015 Saksnr Utvalg Møtedato 15/25 Formannskapet 02.07.2015 Saksbehandler: Ingjerd Astad Salg av areal for nærings- og boligutvikling i Botngård, gnr 20, bnr 437 og 505

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi Sten-Halvorsen 2014/3119 - L80 14 Detaljreguleringsplan

Detaljer

Skedsmokorset Fra spredtsted til tettsted? Hvordan vil befolkningen ha sitt lokalmiljø utviklet?

Skedsmokorset Fra spredtsted til tettsted? Hvordan vil befolkningen ha sitt lokalmiljø utviklet? Skedsmokorset Fra spredtsted til tettsted? Hvordan vil befolkningen ha sitt lokalmiljø utviklet? Lillestrøm Holt/Vestvollen Sten-Tærud Oslo Hamar Behov for tettstedsutvikling! Brånås Prestegårdshagen Frogner

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE FORORD For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2 Oppdragsgiver: Froland kommune Oppdrag: 532442 Osedalen helhetsplan Dato: 2013-07-17 Skrevet av: Espen Evensen Reinfjord Kvalitetskontroll: Roar Melsom OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM INNHOLD

Detaljer

Konsept «2030 Nannestad» Folkemøte 18.06.2014

Konsept «2030 Nannestad» Folkemøte 18.06.2014 Konsept «2030 Nannestad» Folkemøte 18.06.2014 Agenda Velkommen ved ordfører: Bakgrunn for prosessen Behov for et samlet grep Vår bestilling til Pir II Hva er en plansmie? Hvordan skal vi bruke anbefalingene

Detaljer

Universell Utforming

Universell Utforming Universell Utforming Erfaringer fra Malvik kommune: II. I. Universell utforming i et lederperspektiv Universell utforming i kommunale planprosesser - to sider av samme sak? 28.09.2006 Mål: - et inkluderende

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring. VURDERING AV UTNYTTELSE Detaljregulering for boliger på tun, Sander Østre Ski kommune Bakgrunn Området ble regulert til boliger på reguleringsplan for Sander Østre i 1989. Det er laget et forslag til detaljregulering

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 12/2926-21 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRET REGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION OG FUGLSETHMYRA Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 000000 Saksnr.: Utvalg Møtedato 226/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien på Rom, planid 201218

1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien på Rom, planid 201218 Arkiv: 162/292/L12 Saksmappe: 2012/2168-2150/2015 Saksbehandler: Anne Kristine Lysestøl Dato: 09.02.2015 1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

REGULERINGSPLAN. -Detaljplan for Rømme Øvre, del av eiendommen gnr. 5 bnr. 5 ORKDAL KOMMUNE

REGULERINGSPLAN. -Detaljplan for Rømme Øvre, del av eiendommen gnr. 5 bnr. 5 ORKDAL KOMMUNE Vedlegg 1 REGULERINGSPLAN -Detaljplan for Rømme Øvre, del av eiendommen gnr. 5 bnr. 5 ORKDAL KOMMUNE Planbeskrivelse Planområdet Området som skal reguleres ligger sentralt til på Rømme Øvre (Orkanger)

Detaljer

Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan for Ålgårdsheia, gnr 7 bnr 47, Ålgård.

Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan for Ålgårdsheia, gnr 7 bnr 47, Ålgård. Øvre Banegate 28, 4014 Stavanger +4751537490 www.stavark.no post@stavark.no NO 976 855 612 MVA Gjesdal kommune- plan Dato: 12.01.2015 Vårt prosj.nr.: 848.14 Deres ref.: Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

I-I r[ii A/\I),.t\. Innspill nr. 601

I-I r[ii A/\I),.t\. Innspill nr. 601 2023), I-I r[ii A/\I),.t\. I IV IX 3 LANDSKAPSARKITEKTER MNLA. Røyken kommune Deres ref.: Vår ref.: TH Drammen, 28.10.2013 OMRÅDEREGULERING AV BÅTSTØ - VARSEL OM PLANOPPSTART OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM.

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE utført av FORMLØS architecture for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 Tøyens virkelig potensiale er innbyggerne. Vi vil gjerne bidra til en utvikling som kan komme

Detaljer

Saksbehandler: Elin Lunde Arkiv: REG 2819 Arkivsaksnr: 07/11913 Løpenummer: 779/08. Utvalg Planutvalg 25.10.2007 Planutvalg 31.01.

Saksbehandler: Elin Lunde Arkiv: REG 2819 Arkivsaksnr: 07/11913 Løpenummer: 779/08. Utvalg Planutvalg 25.10.2007 Planutvalg 31.01. Utvalg Planutvalg 25.10.2007 Planutvalg 31.01.2008 Bystyret FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN DYBDALSHEI II 2.GANGS BEHANDLING A B C D F E Sammendrag Bakgrunn for saken Kommunal behandling av planforslaget:

Detaljer

FORTETTING I EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDER - UTVIKLING AV STRATEGIER OG RETNINGSLINJER. Utvalg Møtedato Saksnr.

FORTETTING I EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDER - UTVIKLING AV STRATEGIER OG RETNINGSLINJER. Utvalg Møtedato Saksnr. SAKSFRAMLEGG FORTETTING I EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDER - UTVIKLING AV STRATEGIER OG RETNINGSLINJER Saksbehandler: Leif Sølve Bjørkevoll Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 13/19 Løpenr.: 3772/14 Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 18.08.2015 190/15 Kommunestyret 18.08.2015 97/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 18.08.2015 190/15 Kommunestyret 18.08.2015 97/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 18.08.2015 190/15 Kommunestyret 18.08.2015 97/15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi Sten-Halvorsen

Detaljer

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR TAU SENTRUM NORD 1. Formål Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for å bygge opp et godt senterområde på Tau. Senterområdet skal gi mulighet til etablering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 15/78 Hovedutvalg for arealbruk og drift /39 Kommunestyret

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 15/78 Hovedutvalg for arealbruk og drift /39 Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Arkiv: L13 Dato: 10.07.2015 Saksnr Utvalg Møtedato 15/78 Hovedutvalg for arealbruk og drift 24.08.2015 15/39 Kommunestyret 01.09.2015 Saksbehandler: Ingjerd Astad Sluttbehandling av områderegulering

Detaljer

Vedtak om utlegging til nytt offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Rådhusparken/Solparken, Sentrum

Vedtak om utlegging til nytt offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Rådhusparken/Solparken, Sentrum Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 29.04.2016 32319/2016 2013/4285 L12 Byplankontoret Vedtak om utlegging til nytt offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Rådhusparken/Solparken,

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Oppsummering av spørreundersøkelse bydelsstyrerepresentantene

Oppsummering av spørreundersøkelse bydelsstyrerepresentantene Saksnr: 200906699-1 Saksbehandler: LLEN Delarkiv: BYDE-0239 Oppsummering av spørreundersøkelse bydelsstyrerepresentantene I forbindelse med oppsummeringen av bydelsstyrenes første år ble det sendt ut spørreskjema

Detaljer

Saksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer

Saksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer Saksframlegg Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Leif Sølve Bjørkevoll FE - 144, HIST - 13/19 14/746 Saksnr Utvalg Type Dato

Detaljer

Utvikling av Sætre sentrum. Tilleggsinformasjon og beskrivelse av tilbudsprosess

Utvikling av Sætre sentrum. Tilleggsinformasjon og beskrivelse av tilbudsprosess Utvikling av Sætre sentrum Tilleggsinformasjon og beskrivelse av tilbudsprosess Reguleringsplan og utviklingsselskap Hurum kommune vedtok i 2012 en områderegulering for Sætre sentrum I 2013 opprettet

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGER NORD FOR FJELLVEGEN - LYEFJELL - PLAN 298. Saksnummer Møtedato Lokal utvikling 079/

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGER NORD FOR FJELLVEGEN - LYEFJELL - PLAN 298. Saksnummer Møtedato Lokal utvikling 079/ TIME KOMMUNE Arkiv: PLNR-298, K2-L12 Vår ref (saksnr.): 06/2841-14 JournalpostID: 08/18503 Saksbeh.: Ingvild Kristine Wathne Røst REGULERINGSPLAN FOR BOLIGER NORD FOR FJELLVEGEN - LYEFJELL - PLAN 298 Saksgang:

Detaljer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Arbeidsmøte i planutvalget 30.08.12 Byggeskikk og byggehøyder Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Utarbeidelse av retningslinjer og føringer Byggeskikk og byggehøyder Utgangspunkt:

Detaljer

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM Måløy - utvikling av bysentrum PROSJEKT: Videreutvikling og konkretisering av arbeid med områdeplan for Måløy Sentrum. Prosjektleder: Arne Åsebø, Vågsøy

Detaljer

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud planprosess Bakgrunn for planprosessen Formål og mål for utvikling av bydelssenter Bystrategimål: Vekst med kvalitet Bevare og videreutvikle særpreg. Sikre

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Detaljregulering for Nordskogvegen 2, plannr

Detaljregulering for Nordskogvegen 2, plannr Molde kommune Rådmannen Arkiv: 201320 Saksmappe: 2013/3148-0 Saksbehandler: Björn Gregull Dato: 02.04.2014 Saksframlegg Detaljregulering for Nordskogvegen 2, plannr. 201320 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2015/598 15/

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2015/598 15/ Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 2015/598 15/2533-3 03.12.15 Nøtterøy kommune - innsigelse til detaljregulering for Grindløkken Det vises til oversendelse

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Tettstedsutvikling Eidsvåg,

Tettstedsutvikling Eidsvåg, Sentrumsprosjektet Tettstedsutvikling Eidsvåg, I samarbeid med Møre og Romsdal Fylkeskommunes tettstedsutviklingsprogram. Vekstkommuneprogrammet v/john Helge Frøystad Nesset mål for kommunesenteret i Eidsvåg

Detaljer

Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien 100, Rygge kommune.

Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien 100, Rygge kommune. Til høringsinstanser, grunneiere og naboer vår dato vår referanse 21.09.12 2012.428/RAS deres dato deres referanse Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien

Detaljer

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro Vi setter SPOR www.spor.no Til berørte naboer og etater Deres ref.: Vår ref : 140815 Prosjekt: Sjøskogenvn 2, Vinterbro Dato: 15. august 2014 Sak: Regulering Saksbeh.: Aashild Mariussen Varsel om oppstart

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015 MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt

Detaljer

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter

Detaljer

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015.

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Feltene B1 og B2 ligger lengst vest i planområdet. Arealets beliggenhet

Detaljer

Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum

Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger Møte i med regionalt planforum 08-11-2012 Bilder og oversiktskart Hadseløya Stokmarknes Planavgrensning Foreløpig kartskisse Noen bilder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget REGULERINGSPLAN FOR GATA - BUTIKK OG BOLIGER Rådmannens innstilling: I medhold

Detaljer

Utvalg Møtedato Utvalgssak Delegerte saker Plan og Teknikk 058/16

Utvalg Møtedato Utvalgssak Delegerte saker Plan og Teknikk 058/16 Klikk her for å skrive inn tekst. Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Delegerte saker Plan og Teknikk 058/16 Arkivsak ID 16/1179 Saksbehandler Linnea Kvinge Karlsen Mindre endring av reguleringsplan Utsikten

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Utarbeidet av Randaberg kommune avdeling Plan og forvaltning Dato 08.12.2014 Innledning Randaberg kommune har gjennomført en enkel analyse for å vurdere

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn)

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) Illustrasjon av forslaget Planmalen gir forslagsstiller en oversikt over hvilke forhold som Haugesund kommune stiller krav om skal redegjøres

Detaljer

Skedsmokorset - Hva skjer á? Husebymarkedet 2006 konferanse: Om Skedsmokorsets utvikling Samfunnshuset på Skedsmokorset 09.

Skedsmokorset - Hva skjer á? Husebymarkedet 2006 konferanse: Om Skedsmokorsets utvikling Samfunnshuset på Skedsmokorset 09. Skedsmokorset - Hva skjer á? Husebymarkedet 2006 konferanse: Om Skedsmokorsets utvikling Samfunnshuset på Skedsmokorset 09. Juni 2006 Lillestrøm Holt/Vestvollen Sten-Tærud Oslo Hamar Behov for TETTSTEDSUTVIKLING!

Detaljer

Hvem Hva Tatt til følge Ikke tatt til følge Fylkesmannen i Vest-Agder

Hvem Hva Tatt til følge Ikke tatt til følge Fylkesmannen i Vest-Agder INNSPILL TIL REGULERINGSPLAN FOR KONSMO 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN Hvem Hva Tatt til følge Ikke tatt til følge Fylkesmannen i Vest-Agder Vil anmode kommunen om å vurdere om det ikke også vil være hensiktsmessig

Detaljer

Denne høringsuttalelse er dermed den første anledning hvor jeg kan uttale meg om reguleringsplanen.

Denne høringsuttalelse er dermed den første anledning hvor jeg kan uttale meg om reguleringsplanen. Høringsuttalelse vedr. Plan 2012113 - Detaljregulering for gnr 62 bnr 272 - Maudalsgata Jeg er nabo til planområdet og bor i Hauagata 3, (69/238). Da jeg først ble varslet om arbeid med planområdet for

Detaljer

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14 gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Tomten ortofoto KDP KDP for sentrum av Kløfta KDP Bestemmelser Viktige bestemmelser

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER 01.02.2012 2/12 BYSTYRET 16.02.2012 7/12

Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER 01.02.2012 2/12 BYSTYRET 16.02.2012 7/12 SAKSFRAMLEGG REGULERINGSPLAN FOR BAKKEGATA 12, GNR. 52, BNR. 153 Saksbehandler: May Britt Gåseby Arkiv: REG Arkivsaksnr.: 08/1871 Løpenr.: 2308/12 Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER

Detaljer

INNSPILL TIL RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL

INNSPILL TIL RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL INNSPILL TIL RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL For eiendom Gnr. 7 Bnr.: 9,160 og - Bødalen Tel. 91 77 6 95 E-mail olbjerve@online.no Områdets plassering. I sydlige del av tettstedet Slemmestad -Sydskogen

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer

Detaljer

SAKSFREMLEGG MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING - PEPPERSTAD SKOG FELT D

SAKSFREMLEGG MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING - PEPPERSTAD SKOG FELT D Behandles i: Plan- og miljøutvalget MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING - PEPPERSTAD SKOG FELT D Dokumentoversikt Dato Trykt vedlegg til Pepperstad skog felt D - oversendelsesbrev 10.03.2009 Vedr. mindre

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE OMRÅDEUTVIKLING

BÆRUM KOMMUNE OMRÅDEUTVIKLING BÆRUM KOMMUNE OMRÅDEUTVIKLING KOMMUNEPLAN 2017-2035, VEDLEGG Vurderinger av Landskapsområder, datert 21.11.2016 Dok nr. 3378939. Postadresse: Postboks 700 1304 SANDVIKA E-post: post@baerum.kommune.no Besøksadresse:

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

Mindre endring av reguleringsplan for Brunlaskogen, del av Gbnr. 4044/1. - Vedtaksbehandling

Mindre endring av reguleringsplan for Brunlaskogen, del av Gbnr. 4044/1. - Vedtaksbehandling ArkivsakID.: 06/8392 Arkivkode: GBR-4044/1, PLANID-200919 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 192/13 Planutvalget 08.10.2013 Mindre endring av reguleringsplan for Brunlaskogen, del av Gbnr. 4044/1. - Vedtaksbehandling

Detaljer

Dokument lagret:

Dokument lagret: Notat Emne: Konsekvensutredning Skorpa og Meløya Dokument lagret: 29.03.2012 Skrevet av: Timon Linderud Revidert konsekvensutredning for Meløya I det følgende er det utført utfyllende konsekvensutredninger

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 13/1714-7 Arkivnr.: GNR 98/33 Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 98/33 - KLAGE PÅ AVSLAG (DS FSKAP 270/13) OM SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TEK 10 FOR IKKE Å TILRETTELEGGE

Detaljer

Fra plansmia på Brokelandsheia, Gjerstad kommune 2009. Deltakerne stemmer over planforslaget. Hva er en plansmie?

Fra plansmia på Brokelandsheia, Gjerstad kommune 2009. Deltakerne stemmer over planforslaget. Hva er en plansmie? Fra plansmia på Brokelandsheia, Gjerstad kommune 2009. Deltakerne stemmer over planforslaget. Hva er en plansmie? Plansmier er en arbeidsmåte for lokal planlegging av stedsutvikling. Hovedformålet er å

Detaljer

Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet:

Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet: Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet: Trykk her for å lese hele dokumentet. 74 Planforslaget innebærer omlegging

Detaljer

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

Side 1 av 5. Disse reguleringsbestemmelser gjelder for det området som på plankartet er vist med reguleringsgrense.

Side 1 av 5. Disse reguleringsbestemmelser gjelder for det området som på plankartet er vist med reguleringsgrense. Side 1 av 5 MALVIK KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL SJØLYST» REGULERINGSENDRING. «REGULERINGSPLAN Siste versjon av planen: 24.09.1987 Dato for kommunestyrets vedtak: 21.03.1988 Disse reguleringsbestemmelser

Detaljer

Overordnede føringer for byomforming

Overordnede føringer for byomforming Overordnede føringer for byomforming Per Erik Fonkalsrud Arkitekt i Regionalenheten Odysseen: Odyssevs møter Sirenene som vil lokke ham ut i grunnstøting og død, og han velger å la seg binde seg til masten,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48 SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Kommunestyret Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48 371 Telegrafalleen 2-2. gangsbehandling Forslag til vedtak: 1. 0605_371 detaljregulering

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2013/664-8 Arkiv: 2/67 Saksbeh: Camilla Trondsen Dato: 26.08.2013 Klage Hytte: Ny hytte Sted: Nipekilen gnr. 2 bnr. 67 Søker: Lie Øyen Arkitekter AS

Detaljer

ØDEGÅRDEN OG LØRENSKOG STASJONSOMRÅDE

ØDEGÅRDEN OG LØRENSKOG STASJONSOMRÅDE ØDEGÅRDEN OG LØRENSKOG STASJONSOMRÅDE Kommunedelplan for Ødegården, vedtatt av Komunestyret 29.09.2010 Forslag til planavgrensning for helhetsplan for Lørenskog stasjonsområde Kommunedelplan for Ødegården:

Detaljer

TILLEGGSNOTAT TIL PLANBESKRIVELSE JUSTERT PLAN ETTER OFFENTLIG ETTERSYN, DATERT

TILLEGGSNOTAT TIL PLANBESKRIVELSE JUSTERT PLAN ETTER OFFENTLIG ETTERSYN, DATERT REGULERINGSPLAN FOR SLETTEBAKKEN SØR, PLANNR. 10520600 TILLEGGSNOTAT TIL PLANBESKRIVELSE JUSTERT PLAN ETTER OFFENTLIG ETTERSYN, DATERT 23.12.2009 Forslag til reguleringsplan for Slettebakken Sør, datert

Detaljer

Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg?

Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg? Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg? Næringsforeningen Sentrumsutvikling på Nord-Jæren 09.12.15 Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Sammen skaper vi den grønne landsbyen Spørsmål:

Detaljer

Kommuneplanen 2013 2030 Uttalelse Samfunnsdel med arealstrategi

Kommuneplanen 2013 2030 Uttalelse Samfunnsdel med arealstrategi 1 Bærum kommune 1304 SANDVIKA Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: Erik Sennesvik 07.05.2013 Kommuneplanen 2013 2030 Uttalelse Samfunnsdel med arealstrategi Bærum Velforbund ønsker en utvikling

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer

Detaljregulering for Øvre veg 1-13 og Fridtjof Nansens gate 1

Detaljregulering for Øvre veg 1-13 og Fridtjof Nansens gate 1 Molde kommune Rådmannen Arkiv: 200724 Saksmappe: 2008/784-0 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 07.01.2014 Saksframlegg Detaljregulering for Øvre veg 1-13 og Fridtjof Nansens gate 1 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Lokale og regionale virkninger. Rv. 4 Jaren - Mjøsbrua

Lokale og regionale virkninger. Rv. 4 Jaren - Mjøsbrua Lokale og regionale virkninger Rv. 4 Jaren - Mjøsbrua Oppdraget «synliggjøre hvorvidt konseptene som foreligger bygger opp under, eller er i motstrid til, regionale og lokale målsetninger for utvikling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 15/77 Hovedutvalg for arealbruk og drift /38 Kommunestyret

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 15/77 Hovedutvalg for arealbruk og drift /38 Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Arkiv: L13 Dato: 10.07.2015 Saksnr Utvalg Møtedato 15/77 Hovedutvalg for arealbruk og drift 24.08.2015 15/38 Kommunestyret 01.09.2015 Saksbehandler: Ingjerd Astad Sluttbehandling av endring

Detaljer

Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet:

Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet: Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet: Trykk her for å lese hele dokumentet. 95 3.3.1.8 Bidra til at Stavanger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 Kvitsøy kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 2. GANGSBEHANDLING - PLAN 11442013001 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING)

Detaljer

Figur 51 Lagårdsveien i dag

Figur 51 Lagårdsveien i dag 3.3.1.5.2 Lagårdsveien Lagårdsveien i dag Langs Lagårdsveien er det en nyere lineær bystruktur. På vestsiden er bebyggelsen til dels bygget inn i skrenten mot Vålandsplatået. I nord går trehusbyen helt

Detaljer