LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG FORMANNSKAP /11 Klientsak. Offentlighetslovens 13 Kommunelovens 31. Unntatt offentlighet: Saksgang:

Transkript

1 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens 13 Kommunelovens 31 Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP Saknr: Tittel: 39/11 Klientsak

2 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Arve Antonsen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens 13 Kommunelovens 31 Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP Saknr. Tittel: 40/11 Tilsetting av styrer v/ barnehagen 100 % st.

3 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Bjørn H. Henriksen Dato: SAKSFRAMLEGG Unntatt offentlighet: Referanse Offentlighetslovens 13 Kommunelovens 31 Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP Saknr. Tittel: 41/11 Endring av fag- og timefordeling for enkeltelev.

4 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Reidun Helmersen Dato: SAKSFRAMLEGG Unntatt offentlighet: Referanse Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP Kommunestyre Saknr: Tittel: 42/11 Bundne driftsfond gjennomgang. Rådmannens forslag til Innstilling: Overføring av fonds gjennomføres i henhold til tilråing. LEKA KOMMUNE Reidun Helmersen Ass. rådmann

5 Vedlegg: Oversikt over bundne driftsfond. Dokumenter i saken, ikke vedlagt: Hjemmel for behandling: Saksopplysninger: Det har over tid vært behov for å gjennomgå avsetninger til bunde driftsfond. Vi har også fått henvendelse fra revisjonen vedr. dette i notat til regnskapet for 2009, datert Bundne avsetninger skyldes overskudd på selvkosttjenester eller udisponerte, øremerkede inntekter som ikke er anvendt fullt ut. Når fondet er bundet betyr det at midlene ikke står til kommunestyrets disposisjon, men er bestemt til særskilte formål. Både avsetninger til og bruk av bundne fond vil normalt ikke ha budsjettposter fordi de bokføres med utgangspunkt i faktisk anskaffelse/anvendelse. Ubundne fond, disposisjonsfond, er bygget opp gjennom frie inntekter som kommunestyret disponerer fritt. I prinsippet kan kommunestyret også omdisponere fond til andre formål dersom det mener at dette er mest hensiktsmessig. Det vil si at om et tjenesteområde har satt av et disposisjonsfond fra frie driftsmidler, kan kommunestyret omdisponere dette til et annet tjenesteområde. Avsetning til disposisjonsfond skjer fra driftsregnskapet, bruken kan skje både i drifts- og investeringsregnskapet. Vurderinger og tilråing. Konto Fond B.D.FOND IKT-ADMINISTRASJONEN I K.sak 12/06 Nytt økonomiprogram IKT prosjekt Ytre Namdal, ble det vedtatt Innføring av ovennevnte, samt finansiering. Ved regnskapsavslutning 2006 gjensto kr ,80 som ble overført til bundet driftsfond, bilag 5354/06. I 2007 ble kr ,- tatt av fondet for å dekke regning fra EPHORTE. Resterende kr ,80 har etter den tid stått urørt og senere IKT-fornyelser er finansiert ved lån og driftsmidler. Kr ,80 overføres til disposisjonsfond konto Konto Fond BUNDET DRIFTSFOND LEKA SKOLE Norskopplæring fremmedspråklige øremerkede midler tildelt kommunen til norsk- og samfunnskunnskapsopplæring av fremmedspråklige. Forskyvning i år mellom tildeling og bruk. Konto Fond FOND REF. SPRÅKUNDERVISNING Fondet ble opprettet i 1996, og sist brukt av i Ev. merforbruk i språkundervisning er dekket av frie driftsmidler. Kr 3 699,82 overføres disposisjonsfond konto

6 Konto Fond BUNDET DRIFTSFOND-KOMPETANSEUTV Kompetanseutvikling, øremerkede midler tildelt for å dekke videreutdanningsavtalen Kompetanse for kvalitet for lærere og etterutdanning i henhold til nasjonale føringer og prioriteringer. En lærer ved skolen deltar på slik videreutdanning våren 2011 og to har søkt på videreutdanning fra høsten Konto Fond STIPEND SKOLE Statsstipend på kr ,- tildelt enkeltsøker for videreutdanning i matematikk. Tidligere utbetalt Kr ,- resterende satt av på fond jfr. Bilag 5616/04. Konto Fond B.D.FOND FYSISK AKTIVITET OG MÅLTIDER Øremerkede midler tildelt av Fylkesmannen i skoleåret 2005/2006. Midlene blir brukt i Konto Fond B.D.FOND DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Øremerkede midler. Planlagt storsatsing i Ytre Namdal Vegkryssfestivalen høsten Konto Fond B.D.FOND LÆRENDE NETTVERK Tilskudd fra Fylkesmannen med kr ,- pr år i 2006, 2007 og 2008 i forbindelse med at tre lærere deltok i prosjektet Lærende nettverk i regi av HINT. Midlene er tenkt brukt til kursing av lærere innen IKT og digitale hjelpemidler og oppgradering av IKT-utsyr ved skolen. Konto Fond B.D.FOND SKOLEN SOM MØTESTED Tildelt kr ,- fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet til ungdomssatsing i distriktene. (Bilag 2264/06. Midlene skulle brukes til klatrevegg. Prosjektet 477 ble ferdigstilt i 2007 med en total kostnad på kr ,85. Av dette har momskompensasjonen dekket kr ,65 av totalkostnadene. Kr 3 778,40 overføres til disposisjonsfond konto Konto Fond B.D.FOND MUSIKKSKOLE Avsatt av ledige driftsmidler i Midlene vil bli brukt så snart man har fått tilsatt personell på området. Kr ,- overføres til disposisjonsfond for musikkskole, konto Konto Fond BD.DRIFTSFOND INVENTAR/UTSTYR HERLAUGHALL Innsamlede midler for utstyr til Herlaugshallen kronerulling.

7 Konto Fond B.D.FOND - FISKESPRELL Tilskudd på kr ,- fra Nord-Trøndelag fylkeskommune i 2007 (bilag 3506/08) i forbindelse med folkehelseprogrammet Sunt & Godt. Prosjektet ble avsluttet i 2008, og eventuelle merkostnader som ikke kommer fram på prosjektregnskapet er dekket av driftsmidler som andel lønn o.l. Kr 5 528,80 overføres til disposisjonsfond Konto Fond B.D.FOND - KOMPETANSEMIDLER BARNEHAGE Øremerket tilskudd fra Fylkesmannen på kr 6 460,- for kompetanseutvikling i barnehagesektoren (bilag 3504/08) Bilag 2286/10 Tilskudd fra Fylkesmannen, kompetanseutvikling barnehage kr 5 000,-. Felles opplæring Ytre Namdal og Inderøy under planlegging. Plan er etterspurt. Konto Fond B.D. FOND BARNEHAGE Midlene er avsatt i 2009 skjønnsmidler barnehage. Kr er allerede brukt i 2011, resterende skal brukes til drift. Plan er etterspurt. Konto Fond B.D.FOND - BARNEHAGE OKS Ekstratilskudd fra Opplæringskontoret for fag i kommunal sektor jfr. Tilsagn av bilag 2322/2010. Skal brukes til skyss, kurs m.m. i forbindelse med lærling. Konto Fond B.D.FOND NAMDAL REHABILITERING Avsatt fra ledige driftsmidler : brukt ,-, budsjettert , : brukt kr ,-, budsjettert kr ,-, 2011: budsjettert kr ,-. Man har grunn til å anta at også for 2011 vil bruken holde seg innenfor budsjettert. Kr ,- overføres disposisjonsfond konto Konto Fond BD FOND PSYKIATRI Avsatte midler 2002 kr ,- fra øremerket statstilskudd for psykisk helsevern. Kr 7 600,- brukt i I denne perioden er det ikke overført driftskostnader fra sykestua som gjelder psykiatri, en vil dermed anta at øremerkede midler til området er noe mindre enn reelle kostnader som er belastet ordinær drift. Kr ,- overføres disposisjonsfond konto Konto Fond UTBEDRINGSTILSKUDD FRA HUSBANK Øremerket tilskudd fra Husbanken. Kr ,- tildelt i 2007, bilag 4800/07 Brukt i 2007, kr ,44. I 2010 brukt kr ,-.

8 Konto Fond B.D.FOND BOLIGTILSKUDD Øremerket tilskudd fra Husbanken utbetalt i 2003, bilag 5026/2003. Brukt i kr 13880,32 i 2006, bilag 5404/06. Konto Fond B.D.FOND KOMPETANSEMIDLER PLO Øremerket tilskudd fra Fylkesmannen, midler til kompetanseløftet Skal gi støtte til deltakelse i videreutdanninger i kreftomsorg, veiledning og klinisk dokumentasjon for 3 ansatte, bilag 3510/08. Kr ,- fordelt til hjemmesykepleien, hvorav kr 5 000,- er beregnet brukt i 2008 og kr ,- avsatt til fond, bilag 3583/08. Øremerket tilskudd fra Fylkesmannen - Bilag 1515/2009 kr 47392,- tildelt kompetanseløftet Avsatt kr ,- Bilag 2332/ : Kr ,- i øremerket tilskudd demensomsorgens ABS bilag 1519 og Kr ,- i øremerket tilskudd til kompetanseheving innenfor ledlese i PLO. Kr ,- avsatt bilag 2380/10. Plan over bruken i 2011 er lagt fram. Konto Fond B.D. FOND SYKESTUA Fondsmidler som var avsatt av frie driftsmidler fra den perioden hvor Leka sanitetsforening var eier og driver av sykestua. Fondet var på kr ,98 pr Disponeres av sykepleiesjef og rådmann Konto Fond PEGGY SKEI`S GAVEFOND SYKESTUA Arv fra tidligere pasient Peggy Skei, det er utarbeidet egne statutter for bruk av fondet. Disponeres av sykepleiesjef, pårørenderepresentant og 1 fra formannskapet. Konto Fond B.D.FOND SYKESTUA - GANGSTØFOLKET Gave, det er utarbeidet egne statutter for bruk av fondet. Disponeres av sykepleiesjef, pårørenderepresentant og 1 fra formannskapet. Konto Fond B.D.FOND SYKESTUAS GAVEFOND FRA SANITETEN Bilag 1042/2002, gave fra Leka sanitetsforening til nytte og glede for pasientene. Konto Fond B.D.FOND SYKESTUA-GAVER DIVERSE Gaver gitt i forbindelse med begravelser.disponeres av sykepleiesjefen. Konto Fond B.D. FOND: DE ELDRE VED SYKESTUA Gavekonto som er ført inn i regnskapet i 2004 bilag 5578/04. Disponeres av sykepleiesjefen. Konto Fond

9 REGIONALT NÆRINGSFOND N.T.Fylkeskommune, kommunal andel av regionalt fond. Bilag 889/10. Konto Fond NÆRINGSFOND Overføres til regionalt næringsfond Konto Fond SKEISNESSET KULTURSTI Mottatt til kultursti i Konto Fond Skjøtsel Skeisnesset Øremerka tilskudd fra Fylkesmannen til pågående skjøtsel av vegetasjonen i Skeisnesset fuglefredningsområde. Konto Fond FOND ELGTELLING Regionalt prosjekt som ikke er avsluttet. Midlene overføres viltforvaltning. Konto Fond B.D.FOND FORVALTNINGSPLAN I VÆRNEOMRÅDER Rest øremerka tilskudd fra 1998 på kr ,-. Konto Fond B.D. FOND OFFENTLIG SERVICEKONTOR Kr ,- overført fra Arbeids- og administrasjonsdept Dette var et prosjekt innenfor IT-kysten AS. Midlene er tenkt brukt som delfinansiering av etablering av servicekontor høsten Konto Fond B.D.FOND VILTFORVALTNING År 2000 avsatt kr 6 528,70- - øremerka statstilskudd fra prosjekt viltforvaltning År 2002 avsatt kr ,- - elgtelling bilag 5218/02 År 2006 avsatt kr ,- - driftsmidler bilag 5418/06 - ansv.tj viltforvaltning År 2010 avsatt kr 4 065,- - fellingsavgift Bindal bilag 466/10 Merknad fra utviklingsavdelinga: Midlene kan brukes til løpende oppgaver innenfor viltforvaltning som krever ekstra innsats ut over det som ligger i driftsbudsjettet. Kr 6 528,70 og kr 4 065,- overføres konto Kommunalt viltfond. Rest kr ,- overføres disposisjonsfond Konto Fond B.D.FOND BIOLOGISK MANGFOLD Kommentar fra utviklingsavdelinga:

10 Dette er øremerkede midler til utarbeidelse/oppdatering av biomangfold-kartet. Lovpålagt oppgave. Vi har ikke anledning til å bruke midlene på andre formål enn det de er gitt til. Prosjektet startet i 2000, finansiert ved kr ,- i statstilskudd og kr ,- i egeninnsats. Det ble brukt kr ,-, mens Kr ,- ble avsatt til fond. I 2001 ble det brukt kr ,- I 2002 ble det brukt kr 8 785,05 I 2003 ble det brukt kr 1 327,- Etter dette har det ikke vært bevegelse på fondskontoen. En kan etter dette si at statstilskuddet er brukt opp, mens egeninnsatsen kan reduseres. Kr ,95 overføres disposisjonsfond konto Kartlegging av biologisk mangfold må kostnadsberegnes og innarbeides i budsjettet når det reelt er kapasitet til å gjennomføre oppgaven. Konto Fond B.D. FOND GÅSEPROSJEKT I 2004 ble inntektsført tilsagn om tilskudd på kr ,- fra Fylkesmannen i Nordland forvaltning av gjess - bilag 3813/04 hvorav kr ,- ble utbetalt og kr ,48 ble avsatt til senere bruk. I 2005 ble det etter sluttrapport utbetalt kr ,- i statstilskudd, det vil si at det er inntektsført kr ,- for mye i tilskudd, og øremerka statstilskudd er dermed oppbrukt. Kr 3 818,62 overføres disposisjonsfond konto Konto Fond B.D. FOND LEKNES GAMLE SKOLE Leka gamle skole ble gitt til Leka museumslag i 197x - K.sak xx/xx og er nå formelt overdratt. I 2000 startet et prosjekt som var et samarbeid mellom museumslaget, husflidslaget og Leka kommune. Prosjektet gikk over 4 år, 2000, 2001, 2002 og 2003 og hadde en total kostnadsramme på kr ,-. Dette ble finansiert ved statstilskudd på kr ,- Tilskudd fra fylkeskommunen kr ,- Gaver fra private kr ,- Kommunalt næringsfond kr ,- Kommunal egeninnsats kr ,- Leka kommune har tatt på seg ansvar for tilknytning til vann og kloakk. Dette innarbeides i budsjettet det år det måtte bli aktuelt. Kr 5 291,60 overføres disposisjonsfond konto Konto Fond B.D. FOND UNGDOMSRÅD : statstilskudd- ungdomssatsing i distriktene kr ,- Norsk musikkråd kr 8 000,- 2002:Tilskudd fra fylkeskommunen kr ,-

11 Midlene er brukt i 2000, 2001 og Fondet er det som gjenstår av øremerka tilskudd. Konto Fond B.D. KOMMUNALT VILTFOND Lovpålagt fond. Opprettet etter viltloven som pålegger kommunene å avsette fellingsavgifta. Midlene forvaltes etter regelverk vedtatt av kommunestyret. Konto Fond B.D FOND FRILUFTSLIV I 2002 ble en rekke fondsmidler øremerkede tilskudd samlet i et felles fond- bilag 1211/02: Turistmerking kr 7 712,- Sør-Gutvikvatnet kr 9 880,- Fiskeforvaltning kr 9 321,- Friluftskart kr 7 432,- Salg av turkart kr ,14 bilag 5208/02 Senere er det satt av inntekter fra salg av turkart. Konto Fond B.D FOND VILTKART Statstilskudd fra 2000, prosjektet skulle vært fullført innen Utarbeidelse av viltkart kostnadsberegnes og innarbeides i budsjettet når det reelt er mulig å gjennomføre prosjektet. Kr ,- overføres disposisjonsfond konto Konto Fond B.D.FOND POSTKORT Avsatte midler for salg av postkort fra 2002, til nye innkjøp. Kr ,93 overføres til disposisjonsfond for postkort konto Konto Fond B.D.FOND UTMARKSLAG tilskudd fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag kr ,- - bilag 3778/04 Til organisering av utmarkslag. I 2005 utgifter kr ,- brukt av fond kr , tilskudd fra FMNT til organisering av jaktområder kr 7 500,- - bilag 3800/06 Med sluttrapportering innen 1. februar Utgifter 2006: kr 1 438,- Utgifter 2007: kr 2 401,- Utgifter 2008: kr 1 427,- En går ut fra at det har gått med driftsmidler fra landbruk i noe større grad enn hva som kommer fram i prosjektregnskapet. Kr 2 630,66 overføres disposisjonsfond konto Konto Fond B.D.FOND KJØP AV STATLIGE MELKEKVOTER ,- I henhold til K.sak 14/05 er det avsatt fra drift, udisponerte budsjettmidler fra drift ansv./tj. 451, landbruk kjøp av melkekvoter for støtte til kjøp av statlige melkekvoter. Det er vedtatt eget regelverk for ordningen.

12 Kr ,- overføres disposisjonsfond - kjøp av statlige melkekvoter kto Konto Fond B.D.FOND KJØP AV PRVATE MELKEKVOTER I henhold til K.sak 14/05 ble det tatt ut av næringsfondet kr ,- og satt av på eget fond til støtte for kjøp av private melkekvoter. Konto Fond B.D.FOND OMRÅDETILTAKET YTRE NAMDAL Øremerkede SMIL-midler til gjennomføring av et områdetiltak med tema synliggjøring og markedsføring av landbrukets kulturlandskap. Følgende områder ble utpekt i Leka: Skei, Solsem og Rossvik, i tillegg kulturminnene Solsemhula, Ørnerovet; Herlaugshaugen, Lekamøya og Skeisnesset. Konto Fond B.D.FOND LANDBRUKSPLAN I 2006 avsatt kr ,- i henhold til K.sak 19/06. Når det er reelt å følge opp landbruksplan kostnadsberegnes arbeidet og innarbeides i gjeldene årsbudsjett. Kr 9 575,- overføres disposisjonsfond kto Konto Fond B.D.FOND - STUDIETURER Midlene skal dekke utgifter til arrangering av studieturer, gårdskjerringtur etc., tilknyttet landbruksnæringen. Midlene kommer inn gjennom deltakeravgift, men også delvis gjennom informasjons- og prosessmidler fra fylkesmannen. Midlene her skal dekke utestående fordringer. Konto Fond B.D. FOND STEDSUTVIKLING SKEI Øremerkede midler til pågående prosjekt. Konto Fond B.D.FOND - KOMMUNALT UTVIKLINGSFOND Etter Lekakonferansen i 2006 prosjekt ble det avsatt kr ,19 til B.D.fond Det ble brukt kr ,- pr år i 3 år til delvis lønning av prosjektlederstilling på næring. Kr 6 989,20 overføres disposisjonsfond kto Konto Fond B.D. FOND UNGDOMSSATSING I DISTRIKTENE Dette er inntekter fra arrangement for ungdom under herlaugsdagene Midlene overføres B.D.fond ungdomsråd konto Konto Fond KULTURMINNEÅRET Prosjektet startet i 1997, siste bevegelse var i Kr 2 838,- overføres disposisjonsfond

13 Konto Fond B.D. FOND EKSTRAORDINÆRT VEDLIKEHOLD I forbindelse med ekstraordinært vedlikehold i 2009 ble momskompensasjon ført som finansiering innenfor prosjektet, i etterkant fikk man beskjed om at bto. utgift skulle ligge til grunn for beregning av medgått tilskudd. Det tas sikte på å bruke fondet i Overføres disposisjonsfond for vedlikehold bygg konto Konto Fond B.D.FOND RENTEREGULERING Avsatt gevinst ved bruk av flytende rente. Kr ,- Overføres disposisjonsfond renteregulering konto

14

15

16

17 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Reidun Helmersen Dato: SAKSFRAMLEGG Unntatt offentlighet: Referanse Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP Kommunestyre Saknr: Tittel: 43/11 Egenkapitalinnskudd KLP 2011 Rådmannens forslag til Innstilling: Egenkapitalinnskudd KLP på kr ,- dekkes ved bruk av konto ubundet kapitalfond Budsjettregulering som følger: Konto økes fra kr 0,- til kr ,- som dekkes ved at konto økes fra kr 0,- til kr ,-. LEKA KOMMUNE Reidun Helmersen Ass. rådmann

18 Vedlegg: Ingen Dokumenter i saken, ikke vedlagt: Faktura fra KLP Hjemmel for behandling: Saksopplysninger: KLP`s egenkapital består av egenkapitaltilskudd og egenkapitalfond. Ved etablering av et kundeforhold i KLP må kunden innbetale et egenkapitaltilskudd, og kunden plikter også å skyte inn ytterligere egenkapitaltilskudd dersom styret krever det. Ved flytting av kundeforholdet får kunden utbetalt sin andel av egenkapitaltilskuddet. Krav på egenkapitalinnskudd for 2010 for sykepleiere er kr ,- og for fellesordningen kr ,-. Sum kr ,- Egenkapitalinnskudd i KLP skal føres i investeringsregnskapet. Egenkapitalinnskuddet skal føres i regnskapet som kjøp av andeler og kan ikke lånefinansieres, så det må enten dekkes av ubundne investeringsfond eller ved overføring fra driftsregnskap. Overføring fra driftsregnskap er avhengig av et positivt regnskapsresultat. Ubundet kapitalfond er pr på k ,25 Tilråing: Egenkapitalinnskudd KLP på kr ,- dekkes ved bruk av konto ubundet kapitalfond Budsjettregulering som følger: Konto økes fra kr 0,- til kr ,- som dekkes ved at konto økes fra kr 0,- til kr ,-.

19 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Reidun Helmersen Dato: SAKSFRAMLEGG Unntatt offentlighet: Referanse Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP Kommunestyre Saknr: Tittel: 44/11 Finansiering av laserskanning Digitalt kartverk prosjekt 125 Rådmannens forslag til Innstilling: Leka kommunes andel av digitale kartverk for Ytre Namdal i 2011 på kr ,- finansieres ved følgende budsjettendring: Konto programvare og lisenser økes fra kr 0,- til kr ,- Som dekkes ved at Konto bruk av disposisjonsfond økes fra kr 0,- til kr ,- LEKA KOMMUNE Reidun Helmersen Ass. rådmann

20 Vedlegg: Ingen Dokumenter i saken, ikke vedlagt: K.sak 95/10 Hjemmel for behandling: Saksopplysninger: I forbindelse med budsjettet for 2010 ble det vedtatt en samfinansiering av digitale kart i Ytre Namdal. Totale kostnader ved Leka kommunes andel var anslått til kr ,-, finansiert ved bruk av disposisjonsfond. I 2010 mottok man faktura fra Statens Kartverk på kr ,-, resterende kostnader vil påløpe i Anslåtte utgifter som vil påløpe i 2011 er kr ,-. Tilråing: Leka kommunes andel av digitale kartverk for Ytre Namdal i 2011 på kr ,- finansieres ved følgende budsjettendring: Konto programvare og lisenser økes fra kr 0,- til kr ,- Som dekkes ved at Konto bruk av disposisjonsfond økes fra kr 0,- til kr ,-

21 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Reidun Helmersen Dato: SAKSFRAMLEGG Unntatt offentlighet: Referanse Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP Kommunestyre Saknr: Tittel: 45/11 Budsjettendring på formidlingslån prosjekt 106 Rådmannens forslag til Innstilling: Budsjettendring på formidlingslån prosjekt 106 foretas som følger: Endring Ref. vedtak Kontonr. Opprinnelig Sparte utgifter/ Økte utgifter/ red. inntekter Revidert nr.: budsjett økte inntekter budsjett F.sak 42/ K.sak LEKA KOMMUNE Reidun Helmersen Ass. rådmann

22 Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Leka kommune tar opp lån i Husbanken og videreformidler til kommunens innbyggere etter nærmere retningslinjer, viser til K.sak 24/11. Det er ikke budsjettert Pr var det bokført innlån til formidlingslån med til sammen kr ,- bokført utlån samt ubrukte lånemidler til formålet var på samme tid kr ,- det bør derfor innbetales ekstraordinært avdrag på kr ,- eller avrundet til kr ,- Differansen mellom bokført innlån og utån + ubrukte lånemidler kan skyldes flere ting som f.eks. refinansiering av lån eller forskjell i nedbetalingstid, men dette bør avstemmes med jevne mellomrom. Avdragsutgifter i 2011 anslås til kr ,- Det er også i 2011 foretatt innlån fra Husbanken til videreformidling på kr ,- og det bemerkes fra etaten at pågangen er stor. En går ut fra et utlån i 2011 på kr ,-. Beregnet avdragsinntekter for 2011 er på kr ,- Tilråing: Som innstilling.

23 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Reidun Helmersen Dato: SAKSFRAMLEGG Unntatt offentlighet: Referanse Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP Kommunestyre Saknr: Tittel: 46/11 Budsjettendring renovering Leka kirke Rådmannens forslag til Innstilling: I forbindelse med renovering av Leka kirke foretas følgende budsjettendring for 2011: Kontonr. Opprinnelig Sparte utgifter/ Økte utgifter/ Revidert budsjett økte inntekter red. inntekter budsjett LEKA KOMMUNE Reidun Helmersen Ass. rådmann

24

25 Vedlegg: Ingen Dokumenter i saken, ikke vedlagt: Budsjettforslag fra byggeleder Saksopplysninger: I K.sak 67/09 ble det vedtatt restaurering av Leka kirke for til sammen kr ,-. Regnskapet for 2010 viser et forbruk på kr For 2011 er det budsjettert med kr ,-. Vurderinger: Det er kommet nytt budsjettforslag fra byggeleder som følger: Entreprenør Anbud Tilleggsarbeid (tak) Byggeledelse Kostnader Mva 25% Samlet utlegg kr kr kr kr kr kr 40% av momskompensasjonen skal overføres fra investering til drift, og dette må finansieres i drifta da det ikke er tatt med i budsjettet. Det foreslås dekket ved bruk av disposisjonsfond, art Momskompensasjon art er beregnet etter tilnærmet gjenstående investeringsbeløp for 2010 og 2011 og ligger derfor noe høyere enn reelt i Tilråing: I forbindelse med renovering av Leka kirke foretas følgende budsjettendring for 2011: Kontonr. Opprinnelig Sparte utgifter/ Økte utgifter/ Revidert budsjett økte inntekter red. inntekter budsjett

26 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Reidun Helmersen Dato: SAKSFRAMLEGG Unntatt offentlighet: Referanse Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP Kommunestyre Saknr: Tittel: 47/11 Avvikling av Næringsmiddeltilsynet i Namdal IKS Rådmannens forslag til Innstilling Kommunestyret i Leka vedtar at Næringsmiddeltilsynet i Namdal IKS avvikles og at kommunens medlemskap i selskapet opphører. LEKA KOMMUNE Reidun Helmersen Ass. rådmann

27 Vedlegg: Ingen Dokumenter i saken, ikke vedlagt: Saksopplysninger: Brev fra næringsmiddeltilsynet i Namdal IKS, datert Representantskapet i Næringsmiddeltilsynet i Namdal IKS har vedtatt å avvikle det interkommunale selskapet. Ifølge lov om interkommunale selskaper 32 første ledd, kan interkommunale selskaper som hovedregel oppløses dersom deltakerne er enige om dette. Det er kommunestyrene i de enkelte deltakerkommunene som selv må fatte vedtak om at selskapet skal oppløses. Med bakgrunn i ovenstående ber Næringsmiddeltilsynet i Namdal IKS medlemskommunene om å fatte vedtak om avvikling. Tilråing: Kommunestyret i Leka vedtar at Næringsmiddeltilsynet i Namdal IKS avvikles og at kommunens medlemskap i selskapet opphører.

28 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Siv Aune Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Møtedato FORMANNSKAP KOMMUNESTYRET Saknr. Tittel: 48/11 Lønnsrutiner for Leka kommune Rådmannens forslag til INNSTILLING: Kommunestyret godkjenner de framlagte lønnsrutiner for Leka kommune datert LEKA KOMMUNE Reidun Helmersen Ass. rådmann

29 Vedlegg: Lønnsrutiner for Leka kommune Saksopplysninger: Leka kommunes lønnsrutiner ble vedtatt av Kommunestyret i sak 15/2000, med endring i sak 11/2001. Det er behov for ny gjennomgang, da arbeidsoppgaver, programvare og begrep er endret siden den gang. Vurderinger: Tilsettingsorganet bør fastsette kapittel. Hovedtyngden av ansatte er i kapittel 4, mens noen stillinger er bestemt skal i kapittel 5 fra KS. Kapittel 3 er ledere og mellomledere. Det er viktig at nytilsatte blir plassert i rett kapittel, spesielt etter det sentrale lønnsoppgjøret, da dette gjelder kun for de i kapittel 4 Det er henvist til skjema i de nye lønnsrutinene. Det er viktig at alle bruker korrekt skjema, slik at man slipper mange forskjellige. Pleie- og omsorg og skolen har egne. Forskudd er endret til 4 pr år for både faste og tilfeldige ansatte. Leka kommune er IA-kommune, og antall fraværsdager pr år er utvidet til 24, med maks 8 dager i strekk. Rapporteringsrutinene Pai, KLP, SPK og AA-register er overført fra personal til lønnsavdelinga, da lønnssystemet blir brukt mer aktivt til dette. Det er viktig å ha faste rutiner for lønn i kommunen, slik at riktig lønn blir utbetalt. Ansvarsfordelingen bør være klar, ansattes timelister skal ikke vurderes ved økonomiavdelingen, dette gjelder både kontostreng, antall timer og lønnssats. Forslag til vedtak: Kommunestyret godkjenner de framlagte lønnsrutiner for Leka kommune datert

30 Revidert Endret i K.sak --/11 den Endret i K-sak 11/01 den

31 Godkjent av kommunestyret i sak 15/00 den INNHOLDSFORTEGNELSE Lover og retningslinjer 2 Tilsettinger 3 Arbeidsavtaler 3 Lønnsmeldinger 3 Reiseregninger 4 Forskudd 4 Personallån 4 Registrering 5 Lønnsutbetaling 5 Overføring til regnskap 5 Refusjoner 5 Fravær 5 Rapporteringsrutiner 5 Kontrollrutiner 6 Lover og retningslinjer Hovedtariffavtalen (HTA) - utløp Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Lov om ferie Lov om folketrygd Pensjonsvedtekter Rundskriv fra KS A og B rundskriv /d: LOV :d/ Skattebetalingsloven sktbl. Lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven). Lov om ligningsforvaltning

32 Tilsettinger Tilsettingsorganet fastsetter stillingskode, -betegnelse, -størrelse, kapittel og stillingsgruppe. Arbeidsavtaler Arbeidsavtaler utarbeides ved personalkontoret fortløpende etter at tilsetting er gjennomført administrativt eller av tilsettingsorganet. Arbeidsavtalen skal inneholde alle nødvendige opplysninger for utarbeiding av lønnsmelding som: Stillingsbetegnelse, årslønn, eventuelle tillegg, stillingskode, kapittel, gruppe, stillingsstørrelse, årstimer, tiltredelsesdato, ansiennitetsdato og kontostreng i regnskapet. Tjenesteområdet selv utarbeider avtaler ved kortere vikariat og lignende hvor tilsetting skjer administrativt. Det er utarbeidet felles mal til tjenesteområdene for avtaler til de enkelte Skjema formål. 1 Alle administrative vedtak som foretas ved tjenesteområdene refereres fortløpende i formannskap. Etter at avtalen er underskrevet av arbeidsgiver og arbeidstaker oversendes originalavtalen til personalkontoret for arkivering. Personalkontoret oversender kopi til aktuelt tjenesteområde, lønnsavdeling og revisjonen. Lønnsmeldinger Merkantil avdeling utarbeider lønnsmelding til økonomiavdelingen med kopi til personalkontoret og revisjonen når underskrevet arbeidsavtale foreligger. Ansiennitetsdato og utdannelseskode fastsettes på bakgrunn av opplysninger lagt frem av lønnstaker. Skattekort skal leveres til lønnsavdeling før lønn utbetales. Skjema 2 Når lønnsmeldinger mottas ved økonomiavdelinga blir fastopplysningene lagt inn i lønnssystemet og danner grunnlaget for lønnsberegning hver måned. Det er derfor svært viktig at nye lønnsmeldinger sendes økonomiavdelingen så snart endringer skjer. Lønnsmeldinger fylles også ut ved endringer som følge av lokale forhandlinger, ansiennitetsopprykk, opphør av tilsettingsforhold, permisjoner o.l. Ved endringer skal fullstendig henvisning til HTA påføres, forhandlingsprotokoll eller annen bakgrunn for endringen legges ved. Endringer som følge av sentrale tariffoppgjør, blir utført av lønnssystemet. Timelister, reiseregninger og andre bilag som medfører tillegg eller trekk i lønn skal kontrolleres ved tjenesteområdet. Disse må være klart formulert, og ikke egnet til å misforstås og ikke kunne gjøres til gjenstand for vurdering ved økonomiavdelinga. (f.eks. om feriepenger er inkludert). Ved ekstraarbeid, overtid, trekk for ulønnet permisjon ol som utløser annet enn fastlønn, skal Timeliste for variabel lønn benyttes. Skjema 3

33 Fastlønte skal fra sine ordinære timelister overføre timer som utløser variabellønn til timeliste for variabel lønn. Vedkommende som er gitt attestasjonsmyndighet har ansvar for kontroll av timelister, at rett konto i regnskapet er benyttet, og at det er budsjettdekning jfr økonomireglementet for Leka kommune. Kopi av lønnsberegningen sendes lønnsmottaker. Ved attestasjon av lønnsbilag blir attesterende myndighet ansvarlig for at antall timer og antall kjørte kilometer er korrekt. Den som anviser SKAL påse at bilagene er behørig attestert og fullstendig dokumentasjon for timer, reiser og utlegg er lagt ved. Månedslønn skal være disponibel på lønnstakerens konto innen den 12. hver måned. For å sikre en viss kvalitet på lønnsbehandlingen, må alle lønnsbilag leveres fra tjenesteområdene før den 1. i hver måned. Bilag som ikke er levert innen fristen vil ikke bli tatt med før neste måned. Reiseregninger Skjema 5 Det er innført skjerpede legitimasjonskrav som må følges for å kunne utbetale reisegodtgjørelse trekk- og avgiftsfritt. Alle ansatte må derfor benytte fastsatt skjema for reiseregninger. Utgiftsgodtgjørelse til kost skal legitimeres med fortløpende oppstilling over hvordan arbeidstaker har innrettet seg under arbeidsforholdet. Reiseregningen skal inneholde følgende opplysninger: - arbeidstakers navn, adresse og underskrift - dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver tjenestereise - dato for overnatting - navn og adresse på overnattingssted/utleier - type losji - hotell, motell, pensjonat o.l. Utgiftsgodtgjørelse til losji skal legitimeres med en fortløpende oppstilling som viser: - arbeidstakers navn, adresse og underskrift - dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver tjenestereise - type losji - antall overnattinger Bilgodtgjørelse skal legitimeres med reiseregning som minst må inneholde følgende opplysninger: - arbeidstakers navn, adresse og underskrift - dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver tjenestereise - formålet med reisen - fremstilling av reiseruten - totalt kjørt distanse, etappevis fremstilt - årsaken til eventuelle omkjøringer - angivelse av lokal kjøring på oppdragsstedet Forskudd Forskudd for fast ansatte kan i særskilte tilfeller utbetales med inntil netto lønn pr mnd dersom dette er innenfor vedkommendes oppsigelsesfrist. Antall forskudd skal ikke overstige 4 ganger pr. år

34 Forskudd på feriepenger utbetales ikke. Den enkelte ansatte kan ta ut reiseforskudd i forbindelse med tjenestereiser. Forskudd ut over dette vil bli å betrakte som personallån. Forskudd utbetales i henhold til standardskjema, og attesteres av den enkeltes overordnede før utbetaling kan skje. Skjema 4 Forskudd på lønn kommer som fradrag på neste måneds lønnsutbetaling. Personallån kan i spesielle tilfelle innvilges etter søknad til rådmannen. Det kreves da en skriftlig nedbetalingsplan på maksimum 1år. Registrering All registrering av bilag og endringer foregår ved økonomiavd. Lønnsutbetaling Lønn utbetales over bank den 12. i hver måned, eller siste hverdag før den 12. For fast ansatte utbetales lønn forskuddsvis, for andre etterskuddsvis etter opptjening. Overføring til regnskap Etter hver lønnskjøring overføres posteringene til kommuneregnskapet, forskuddstrekk overføres egen bankkonto, inntrukket fagforeningskontingent sendes de respektive fagforeninger og eventuelle andre trekk overføres. Alt dette utføres ved økonomiavdelinga. Refusjoner Refusjonskrav for sykepenger og svangerskapspermisjoner sendes fra økonomiavdelinga. Sykemeldingsattest ( del B) underskrevet av lege sendes til arbeidsgiver samme dag den er skrevet ut. Krav om sykepenger ( del D) sendes økonomiavdelinga stand så snart som mulig, ferdig utfylt og underskrevet av arbeidstaker Andre refusjoner vedrørende lønn sendes direkte fra det enkelte tjenesteområde, med kopi til økonomiavdelinga og revisor. Fravær Viss mulig meldes fravær til nærmeste overordnede på forhånd. Ved sykdom skal arbeidstaker snarest mulig og senest innen arbeidstidens slutt første fraværsdag melde fra om sykefraværet med mindre det er spesielle grunner som vanskeliggjør dette. Sykefraværets sannsynlige varighet skal også meddeles. Meldeplikten gjelder både for sykemelding fra lege og egenmelding. Melding gis på den mest praktiske måten for den syke arbeidstakeren, for eksempel pr telefon, og bekreftes skriftlig snarest mulig med sykemelding eller egenmelding.

35 Sykemeldingsattest (del B) underskrevet av lege sendes til arbeidsgiver samme dag den er skrevet ut. Krav om sykepenger (del D) sendes arbeidsgiver i utfylt og underskrevet stand så snart sykemeldingsperioden er over. Leka kommune er IA- kommune, (inkluderende arbeidsliv), og har så lenge denne avtalen gjelder, utvidet bruk av egenmelding. Det kan nyttes 24 egenmeldingsdager pr år, dog ikke mer enn 8 dager i strekk. Permisjoner gis av nærmeste overordnede og melding sendes i god tid før permisjon tas ut. Dette dokumenteres på godkjent søknad. Permisjoner som medfører trekk i lønn sendes lønnsavdelinga. Skjema 6 Rapporteringsrutiner Fraværsstatistikk føres ved hvert tjenesteområde og sammenfattes ved personalkontoret. Oversikt sendes fra personal til rådmann hver måned. Årlig ajourhold av PAI-registeret, innmelding/utmelding i KLP, SPK og AA - register utføres ved lønnsavdelinga. Oppgjør av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift gjøres ved økonomiavdelinga hver termin.

36 Kontrollrutiner ved økonomiavdelinga Ved hvert tjenesteområde kontrolleres bokførte lønnsutgifter. Eventuelle uoverensstemmelser rapporteres. Ved hver lønnskjøring kontrollerer to personer at alle bilag er registrert i henhold til anvisning. Det blir gjort kontroll i inntrukne forskudd, avgifter, skatter, fagforeningskontingent og lignende mot overføringer og regnskap. Arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk kontrolleres hver termin. Før endelig årsoppgjør og utkjøring av L/T-oppgaver foretas en rekke kontroller jfr forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og koder for L/T-oppgaver i henhold til gjeldende forskrifter. Alle vedlagte skjema er lagret under Felles/Bibliotek/Standard skjema

37 LEKA KOMMUNE 7994 LEKA Skjema 1 RAMMEAVTALE FOR TIDSBEGRENSET ARBEIDSFORHOLD VED VIKARIAT FOR NAVNGITT PERSON ELLER SOM EKSTRAHJELP NÅR ARBEIDET ATSKILLER SEG FRA ORDINÆRT ARBEID 1 Navn: Personnr.: Har den f.o.m dato inngått tidsbegrenset rammeavtale med Leka kommune. Vedtaket er fattet administrativt. jfr. tilsettingsreglementets punkt Ved vikariat for navngitt person eller som ekstrahjelp når arbeidet atskiller seg fra ordinært arbeid tilstås ovennevnte person tilbud om tidsbegrenset tjeneste etter tilkalling. Tilkallingen skjer etter virksomhetens behov og avtales særskilt i hvert enkelt tilfelle. 3 Arbeidssted for tiden: (Dersom man ikke har fast arbeidssted skal det opplyses om at arbeidstaker arbeider på forskjellige steder, samt adresse til arbeidsgiver). Arbeidsgiver tar forbehold om at arbeidssted kan endres ved behov. 4 Lønnsansiennitet, stillingsbetegnelse og lønnsplassering vil bli fastsatt i henhold til Hovedtariffavtalens bestemmelser. Bekreftede kopier av vitnemål og attester leveres til virksomheten snarest. Log-boken vil bekrefte lønnsansiennitet, stillingsbetegnelse og lønnsplassering. 5 Lønn utbetales ca. den 12. i hver måned. Lønn utbetales etterskuddsvis etter utførte timeverk/innleverte timelister. Ved feil utbetalt lønn kan lønnsutbetaler foreta nødvendige justeringer ved neste lønnsutbetaling. 6 De vil bli trukket 2% pensjonspremie i brutto lønn til kommunal pensjonsordning og vil ha rettigheter etter pensjonsordninger. Varer arbeidsforholdet utover 6 måneder, vil De bli innmeldt på vanlig måte i pensjonskassen, med tilbakevirkende kraft fra tiltredelsen. Pensjonstrekk gjelder ikke for arbeidstid under 14 timer pr. uke. 7 Ferieloven og Hovedtariffavtalen regulerer utbetaling av feriepenger. Normalarbeidstiden er i samsvar med Hovedtariffavtalen og arbeidsplan. 8 Arbeidsforholdet reguleres av Hovedtariffavtalen, Hovedavtalen og sentrale tariffavtaler som er inngått i den kommunale sektor, samt lokale avtaler inngått med hjemmel i Hovedtariff-avtalen og arbeids- /personalreglement for Leka menighetsråd. 9 Den tidsbegrensede arbeidsavtalen opphører uten oppsigelse ved avtaleperiodens utløp. Ved oppsigelse av arbeidsavtalen før avtaleperiodens utløp er det en gjensidig oppsigelsestid som fastsatt i Hovedtariffavtalens Rammeavtalen pålegger ikke arbeidstaker plikt til å ta imot tjeneste etter tilkalling. 11 Arbeidstaker plikter å underskrive i Log-boken for hver enkelt arbeidsdag. Rammeavtalen og Log-bok tilsvarer samlet en tidsbegrenset arbeidsavtale etter Arbeidsmiljølovens 55 C og 58 A. 12 Som arbeidstaker i Leka kommune har De taushetsplikt i henhold til Forvaltningslovens 13 A-F. Undertegning av denne avtale bekrefter at De er kjent med den pålagte taushetsplikten.

38 Leka, Leka kommune arbeidstakers underskrift Etter at avtalen er underskrevet oversendes den til personalkontoret for arkivering. Personalkontoret oversender kopi til aktuell avdelingsansvarlig, kommunekasse/revisjon. Avdelingsansvarlig utarbeider lønnsmelding til kommunekasse/revisjon med kopi til egen avdeling og personalkontor når underskrevet arbeidsavtale foreligger. Nye arbeidstakere vedlegger skattekort og bankkonto nummer (11 siffer).

39

40 LEKA KOMMUNE Kommunekassen Lønnsavdelingen Tlf Skjema 2 INNMELDING ENDRING SLUTT LØNNSMELDING Etternavn: Fornavn: Fødselsnr.: Skattekommune: Bankkontonr. Postnr.: Poststed: Stillings benevnelse: Årslønn: Tilleggslønn: Tilsettingsmyndighet: Sak nr.: Møtedato: Tiltredelse: Ansiennitetsdato: Lønnssats: St.str. i %: Evt. sluttdato: Fagforening: Pensjonskasse: KLP KLP SPK SYKEPL. Ant. timer pr. uke i 100% stilling: Still.kode: Kapittel: Gruppe: Merknader: Art Ansv./tj. Funksj. Prosjekt Arbeidssted Beskrivelse: Beløp/mnd: Fra dato: Til dato: Fastllønnelser Fast tillegg/ trekk Sted: Dato: Underskrift:

41

42 Leka kommune TIMELISTE FOR VARIABEL LØNN Skjema 3 Navn: Måned/ år : / Uke: Dato Kom Gikk S um Timer m overtidstill. Merknader: Kontostreng timer 50 % 100 % 133,33 % Sted, vikar for, etc. Art-ansv/tj-funks-prosj Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Uke: Dato Kom Gikk S um Timer m overtidstill. Merknader: Kontostreng timer 50 % 100 % 133,33 % Sted, vikar for, etc. Art-ansv/tj-funks-prosj Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Uke: Dato Kom Gikk S um Timer m overtidstill. Merknader: Kontostreng timer 50 % 100 % 133,33 % Sted, vikar for, etc. Art-ansv/tj-funks-prosj Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Uke: Dato Kom Gikk S um Timer m overtidstill. Merknader: Kontostreng timer 50 % 100 % 133,33 % Sted, vikar for, etc. Art-ansv/tj-funks-prosj Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Uke: Dato Kom Gikk S um Timer m overtidstill. Merknader: Kontostreng timer 50 % 100 % 133,33 % Sted, vikar for, etc. Art-ansv/tj-funks-prosj Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag SUM Attestert: / -20

43

44 Leka kommune Skjema 4 Navn: Stilling: Forskuddslønn / etterskuddslønn: Beløp: Hvilken type forskudd, lønnsforskudd, reiseforskudd, annet: Antall tidligere forskudd: Bankkonto nr. Dato: lønnsmottaker overordnet Antall uttak av forskudd skal ikke overstige 4 ganger pr. år Det er ingen begrensinger på antall reiseforskudd Utbetalt forskudd på lønn kommer som fradrag på neste måneds lønnsutbetaling.

45

46 Til anvisende myndighet Etat/Styre/Utvalg Skjema 5 Fra lønnsnr. Navn Adresse Postnr Poststed Måned/år Lønnskontonr. Skatteopplysninger Skattekommne Fødselsnr. Tab Prosent Reisen gjelder (Benyttes skjemaet for flere reiser, spesifiseres disse på baksiden) Avreise Ankomst Reiserute med årsak Dato Kl. Dato Kl. til evt. omkjøring Skyssmiddel Passasjer ved bruk av egen bil Navn, adresse på overnattingss 1. Antall Sats Ko km de BILGODTGJØRELSE Inntil 9000 km 3,65 8 Over 9000 km 3,00 8 Tillegg for passasjer(er) 0,90 8 Tillegg for tilhenger/utstyr 0,90 8 Beløp Mots L/art Belastes konto Kr øre =x Art Ansv/tj Funksj Prosjekt M k 2. KOST Antall Sats Ko de U/ OVERNATTING Kost fom 5 t inntil 9 t Kost fom 9 t inntil 12 t Kost fom 12 t Kost inntil 5 t (legitimert) 8 Kost iflg bilag 8 Beløp Mots L/art Belastes konto Kr øre =x Art Ansv/tj Funksj Prosjekt M k Trekkpliktig kostgodtgjørnig 8 Antall Sats Ko Beløp Mots L/art Belastes konto de Kr øre =x Art Ansv/tj Funksj Prosjekt M 3. KOST M/ OVERNATTING k 8 8 Kost fom 12 t Kost og overnatting iflg bilag 8 Nattillegg Overnatting iflg bilag 8 Trekk frokost - 10 % Trekk lunsj - 40 % Trekk middag - 50 % 40,00 Administrrativ forpleining (når alle måltider er dekket kr. 40,- pr døgn) Trekkpliktig kostgodtgjøring 8 4. DIVERSE Antall Sats Ko Beløp Mots L/art Belastes konto de Kr øre =x Art Ansv/tj Funksj Prosjekt M K Møtegodtgjørelse 275,00 8 Tapt arbeidsfortjeneste 8 * Utlegg i følge bilag (u mva. komp) 8 * Utlegg i følge bilag (m mva. komp) 8 Reiseforskudd den Tidligere utbetalt Utbetales/trekkes av lønnen Sted, dato Underskrift Dato Attestert Dato Anvist

47

48 SØKNAD OM PERMISJON Skjema 6 Til: Fra: LEKA KOMMUNE navn på søker Permisjonen gjelder (sett kryss) A. PERMISJONER ARBEIDSTAKEREN HAR RETT TIL: SVANGERSKAPSPERMISJON 42(52) uker med lønnsans. Forutsetn. 6 mnd forutg. tjeneste OMSORGSPERMISJON Ulønnet med ansiennitet (-3år) innen barnet fyller 12 år BARNS SYKDOM/BARNEPASSERS SYKDOM m/lønn i 10 dag/kalenderår tom barnet fyller 12 år VELFERDSPERMISJON m/lønn i inntil 10 dager i skoleåret/kalenderår eller 1 mnd med halv lønn. (legebesøk, tannlegebesøk, dødsfall (-d), alvorlig sykd. innen fam (-5d), eget giftermål. Barns tilvenning i barnehage (-3d). følge barn til skolestart 1. kl. (1d). MILITÆRTJENESTE Perm m/full lønn for forsørger og 1/3 lønn for enslige ved 1.g.tjeneste og rep.øvelse. Alt forutsatt minst 6 mnd forutg. tjeneste. Når militærtjenesten varer mer enn 7 dager gjøres det fradrag for sivil lønn for forsørg.-tjenest,- og botillegg. B. PERMISJONER ARBEIDSTAKEREN KAN FÅ: Perm for å utføre off. oppdrag gis m/lønn for inntil (10) 12 d/kal.år. Kortvarige studiepermisjoner/kurs m/lønn i inntil 3 uker Permisjon for å avlegge eksamen 2 lesedager m/lønn for hver eksamensdag Andre permisjoner uten rettigheter. Gi nærmere opplysninger. Permisjonen skal vare fra og med til og med Opplysninger om permisjonen: Vedlegg: Legeattest innkalling møteprogram (strek under) den / / Søknaden sendes tjenesteveg: overordnet / rådmann. søkers underskrift Påskrift fra virksomheten: permisjon kan gis / kan ikke gis Vikar(er): den / / Påskrift fra rådmann: den / / rådmann

49 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Reidun Helmersen Dato: SAKSFRAMLEGG Unntatt offentlighet: Referanse Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP Kommunestyre Saknr: Tittel: 49/11 Økonomireglement for Leka kommune, revidert Rådmannens forslag til Innstilling: Kommunestyret godkjenner revidert utgave av økonomireglement for Leka kommune, datert LEKA KOMMUNE Reidun Helmersen Ass. rådmann

50 Vedlegg: Revidert økonomireglement for Leka kommune, datert Dokumenter i saken, ikke vedlagt: Generelle forslag fra NKK. Hjemmel for behandling: Saksopplysninger: På grunn av endringer i sentrale lover og forskrifter er det behov for revidering av gjeldende økonomireglement. Økonomireglementet er hjemlet i: Lov om kommuner og fylkeskommuner, kapittel 8 og 9. Lov om planlegging og byggesaksbehandling, kapittel 11. Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommune) Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner. Lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Vurderinger: Med utgangspunkt i gjeldende lovverk, generelle forslag fra Norsk kemner og kommuneøkonomers forbund NKK, har saksbehandler revidert gjeldende økonomireglement fra 2001, K.sak 34, og søkt å tilpasse det til lokale forhold. Tilråing: Som innstilling.

51 LEKA KOMMUNE >>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>> ØKONOMIREGLEMENT FOR LEKA KOMMUNE <<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<

52 Vedtatt av kommunestyret sak xx/2011

53 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. MÅL 4 2. ØKONOMIPLAN 2.1 Overordnede rammer Formål Arbeidsform og framdriftsplan for utarb.av økonomiplan 5 3. ÅRSBUDSJETT 3.1 Overordnede rammer Formål Ansvar, inndeling, innhold, fullmakter 6 4. INVESTERINGSPROSJEKT 4.1 Definisjon av investeringsprosjekt Behovsutredning Politiske vedtak før igangsetting Prosjektansvarlig Forprosjekt Detaljprosjekt Byggestart Oppfølging i byggetida 12

54 Prosjektregnskap 4.10Tilleggsbevilgning Overtaking Sluttregnskap 5. DELEGERING AV BUDSJETTMYNDIGHET 5.1 Overordnede rammer Formål Retn.linjer for delegering av budsj.myndighet i driftsbudsj Retn.linjer for delegering av budsj.myndighet i inv.budsj Overskridelser Tilleggsbevilgninger, omdisponeringer Investeringer som finansieres med låneopptak INNKJØP AV VARER OG TJENESTER 6.1 Formål og omfang Ansvar Generelle krav til innkjøpsarbeidet 14 6,4 Viktige prinsipper for innkjøpsarbeidet FAKTURERING OG INNFORDRING 7.1 Fakturering 17

55 7.2 Innfordring TAP PÅ FORDRINGER 8.1 Overordnede rammer Formål Retningslinjer Fullmakter BUDSJETTOPPFØLGING OG RAPPORTERING 9.1 Overordnede rammer Formål med forvaltningen Budsjettoppfølging Rapportering ÅRSREGNSKAP 10.1 Krav til årsregnskapet Regnskapsavslutningen Dokumentasjon Behandling Rapportering FONDSMIDLER 11.1 Avsetning til fond 21

56 11.2 Bruk av fond KOMMUNALT NÆRINGSFOND 12.1 Søknad og saksgang Rådmannens fullmakter FORVALTNING AV STARTLÅN 13.1 Formål Hvem som kan få startlån Hva det kan gis lån til Låneutmåling Sikkerhet for lånet Rente- og avdragsvilkår Misligholdte startlån Rådmannens fullmakter MÅL Økonomireglementet skal beskrive hovedreglene for den økonomiske styringen av kommunens virksomhet. Det skal klargjøre det ansvar politiske organ og administrasjonen har for sin økonomiske virksomhet. Reglementet gjelder for folkevalgte organer og administrasjonen. Det beskriver rettigheter og plikter som gjelder for bruk av budsjettet og endringer i budsjettet, og for oppfølging av budsjettet, samt regler for delegering av myndighet.

57 Økonomisk internkontroll krever at kommunelovens, forskriftenes, delegasjonsreglementets og økonomireglementets bestemmelser blir fulgt i gjeldende forvaltingsledd, og at det innarbeides rutiner i samsvar med disse. Reglementet skal slik gi rasjonell saksbehandling og koordinering. Plikten til å sørge for at målene for ansvar/tjenesteområdene nås innenfor budsjettrammene, understrekes. Økonomireglementet vedtas av kommunestyret med hjemmel i: LOV nr 107: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering Kapittel 9. Gjeldsforpliktelser m.m. LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) kapittel 11 Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) FOR nr 1424: Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) FOR nr 1425: Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner Kommunestyrets vedtak i sak XX/2011 Kommunestyret godkjenner økonomireglementet for Leka kommune datert ØKONOMIPLAN 2.1 OVERORDNETE RAMMER Dette reglementet inneholder retningslinjer og fullmakter i tilknytning til økonomiplanarbeidet Iflg. Plan- og bygningslovens 11-1 skal kommuneplanen ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommunelovens 44 kan inngå i handlingsdelen. Økonomiplan skal legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige panleggings-virksomhet. Økonomiplanen skal minst omfatte de fire neste budsjettår. 2.2 FORMÅL Gjennom økonomiplanen skal kommunen oppfylle de mål og strategier som er vedtatt i kommuneplanens langsiktige del.

58 Kommunen har innført et styringssystem som i større grad bidrar til bedre styringsmuligheter for politiske organer og den enkelte leder. Fra en ensidig fokusering på økonomiske data, skal også andre områder settes i fokus; brukerresultater, medarbeiderresultater og samfunnsresultater. For å sikre god samordning av planarbeidet bør kommunen på sikt velge å sammenstille kommuneplanens handlingsprogram og økonomiplanen i ett dokument Handlingsprogram med økonomiplan. Utarbeidelsen av planen er en viktig strategisk prosess med tanke på kommunens fremtidige produksjon av tjenester og tilhørende resultater. 2.3 ARBEIDSFORM OG FRAMDRIFTSPLAN FOR UTARBEIDELSE AV ØKONOMIPLAN HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogram med økonomiplan (i det etterfølgende kalt økonomiplan) utarbeides årlig og omfatter siste årsregnskap, inneværende års budsjett og de fire neste budsjettår. Planen utarbeides i første halvår hvert år og vedtas av kommunestyret innen utgangen av juni måned. Unntak fra dette er i kommunevalgår der økonomiplanen og årsbudsjett skal behandles parallelt i 2. halvår. Vedtatt økonomiplan er styrende for kommunens interne forhold ved utarbeidelsen av budsjett for planens første år. Ved vesentlige endringer i kommunens økonomi bør økonomiplanen fremlegges til ny behandling RÅDMANNENS ANSVAR Innen utgangen av januar måned hvert år utarbeider rådmannen i samråd med ordføreren en framdriftsplan for arbeidet med økonomiplan, for administrasjonen og politiske organer. Ved oppstart av økonomiplanarbeidet skal rådmannen utarbeide konsekvensjusterte brutto-budsjetter for planperioden basert på seneste vedtatte årsbudsjett, med korrigeringer for endelig vedtatte endringer og andre justeringer som ansees som bundne. Den konsekvensjusterte økonomiplanen drøftes på en konferanse mellom formannskapet, kommunestyrets gruppeledere og rådmannens ledergruppe. Rådmannen utarbeider deretter et forslag til økonomiplan. Rådmannens forslag skal være spesifisert på respektive områder i nettobeløp. Investeringsprosjekter skal fremkomme enkeltvis under respektive områder. Rådmannens videre delegering av budsjettansvar er spesifisert i eget reglement for delegering av budsjettansvar for de enkelte ansvars- /tjenesteområdene. Videre skal det fremlegges oversikt over: planlagt utvikling i resultatindikatorer av spesiell betydning planlagt utvikling i ulike strukturelle ressurser planlagte investeringsprosjekter med finansiering og driftsvirkning

59 utviklingen i rente- og avdragsbelastningen utviklingen i langsiktig gjeld utviklingen i ulike fondsbeholdninger arbeidskapitalen / likviditetsutvikling utviklingen i garantiansvar tilskudd til/fra kommunale/interkommunale virksomheter som fører eget regnskap. økonomiske vurderinger og måltall hovedoversikt drift og investering ansvars-/tjenesteområdenes forslag som vedlegg Til de enkelte bevilgninger som kommunestyret vedtar, skal det knyttes mål og premisser. Økonomiplanen skal bygge på kommuneplanens langsiktige del, de forutsetninger og økonomiske anslag som fremgår av Kommuneøkonomiproposisjonen og Revidert nasjonalbudsjett som legges fram i mai hvert år. Videre skal det foretas en drøfting av den økonomiske handlefriheten de ulike år i planperioden FORMANNSKAPETS ANSVAR Formannskapet lager innstilling i åpent møte til kommunestyret. Formannskapets innstilling til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret. Formannskapets innstilling forelegges administrasjonsutvalget, arbeidsmiljøutvalget, ansattes organisasjoner, eldrerådet, ungdomsrådet, samarbeidsutvalg for barnehage og skole, rådet for funksjonshemmede og pårørendeutvalget ved Leka sykestue, til behandling i åpne møter KOMMUNESTYRETS ANSVAR Kommunestyret vedtar økonomiplanen. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. 3. ÅRSBUDSJETT 3.1 OVERORDNETE RAMMER Dette reglementet inneholder retningslinjer og fullmakter i tilknytning til budsjetteringsarbeidet og fordeling og disponering av de bevilgninger som kommunestyret gir i sitt budsjettvedtak. Reglementet gjelder ikke ved omfordeling av budsjetterte bevilgninger dersom endringene er av prinsipiell betydning. 3.2 FORMÅL Budsjettforskriften av åpner for og legger til rette for at kommunestyret kan drive utstrakt rammebudsjettering og målstyring. Hensikten med dette reglementet er å klargjøre innholdet i og fordelingen av de driftsrammer som kommunestyret bevilger i sitt vedtak om årsbudsjett.

60 Reglementet skal klargjøre innholdet i og fordelingen av de driftsrammer som kommunestyret bevilger i sitt vedtak om årsbudsjett. Reglementet skal også klargjøre hvilke fullmakter kommunestyret delegerer til underordnede organer. 3.3 ARBEIDSFORM OG FRAMDRIFTSPLAN FOR UTARBEIDELSE AV ÅRSBUDSJETT RÅDMANNENS ANSVAR På grunnlag av vedtatt økonomiplan og eventuelt nødvendige justeringer i bundne utgifter/inntekter, utarbeider rådmannen foreløpig utkast til årsbudsjett (talldel) for neste år bestående av investeringsbudsjett og driftsbudsjett. Dette, sammen med oversikt som viser konsekvensene av Regjeringens forslag til statsbudsjett, drøftes på en konferanse mellom formannskapet, kommunestyrets gruppeledere og rådmannens ledergruppe. Rådmannen utarbeider deretter et forslag til budsjett. Budsjettet skal fremstilles i nettobeløp på respektive programområder /rammeområder. Rådmannens videre delegering av budsjettansvar er spesifisert i eget reglement for delegering av budsjettansvar for de enkelte ansvars- /tjenesteområdene FORMANNSKAPETS ANSVAR Formannskapet lager innstilling i åpent møte til kommunestyret. Budsjettinnstillingen skal være spesifisert på respektive rammeområder i nettobeløp. Formannskapets innstilling forelegges administrasjonsutvalget, arbeidsmiljøutvalget, ansattes organisasjoner, eldrerådet, ungdomsråd, samarbeidsutvalg for barnehage og skole, rådet for funksjonshemmede og pårørendeutvalget ved Leka sykestue til behandling i åpne møter. Formannskapets innstilling til årsbudsjett, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret. Formannskapet fungerer som økonomistyre og rådmannen rapporterer til dette hver fjerde måned KOMMUNESTYRETS ANSVAR Kommunestyret skal innen årets utgang vedta kommende års budsjett etter innstilling fra formannskapet. (K.L. 45) Kommunestyret vedtar de økonomiske rammer for kommunens virksomhet og har ansvaret for kommunens totale økonomi. Deres vedtak om årsbudsjettet er bindende for underordnede organ. Kommunestyrets vedtak om årsbudsjettet, samt formannskapets saksdokumenter, sendes fylkesmannen til orientering.

61 3.3.4 ÅRSBUDSJETTETS INNHOLD OG INNDELING Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Kommunestyrets prioriteringer samt de målsettinger og premisser som budsjettet bygger på, skal komme tydelig frem. Budsjettet skal fremstilles i ett samlet dokument, hvor drifts- og investerings-budsjettet inngår. Årsbudsjettet vedtas i nettorammer på ansvars-/tjenesteområder med sammenslåing av følgende områder: Oppvekst: Områdene 211/221/241 PLO: Områdene 371/372/373 /374/375/381/382/383 Teknisk: Områdene 410/413/414/415. Miljø: Områdene 430/431/432/433/434/435. Landbruk: Områdene 450/451/452/453/454/455/456. Næring: Områdene 471/472/473. Rådmannen har fullmakt til å fordele vedtatte rammer på arter. Det skal utarbeides et detaljbudsjett fordelt etter kommunens vedtatte kontoplan. ANSVAR/TJENESTEOMRÅDER I LEKA KOMMUNE 101 POLITISK VIRKSOMHET 102 KONTROLL OG TILSYN 103 UNGDOMSRÅD 111 ADMINISTRATIV LEDELSE 125 NÆRINGSUTVIKLING ORDFØRER 132 FINANSTRANSAKSJONER 141 STAB-/STØTTEFUNKSJON 143 LEKAPOSTEN 144 IKT 221 LEKA BARNE- OG UNGDOMSSKOLE INKL. KULTUR OG MUSIKKSKOLE 241 LEKA BARNEHAGE INKL. SFO 281 BIBLIOTEK 311 LEGEKONTOR 321 HELSESØSTER 331 FYSIOTERAPI 351 SOSIALTJENESTEN 361 BARNEVERN 371 HJEMMESYKEPLEIEN 372 HJEMMEHJELP 373 PSYKISK HELSEVERN 374 ANSVARSREFORMEN 375 BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE 381 LEKA SYKESTUE AVDELING 382 LEKA SYKESTUE KJØKKEN 383 LEKA SYKESTUE VASKERI 384 STYRKET KJØKKENTJENESTE 410 FASTE EIENDOMMER OG LOKALER 411 TEKNISK ADMINISTRASJON

62 412 OPPMÅLING 413 SAMFERDSEL 414 BRANNTJENESTE 415 AVLØP, SLAM OG RENOVASJON 431 MILJØ 451 LANDBRUK 454 VILTFORVALTNING 456 LANDBRUKSPLAN 471 NÆRING 491 KULTUR I tillegg til dette er det opprettet ansvar/tjenesteområder for prosjekt knyttet til de enkelte områder. Kontoplanen er tilpasset forskrift om nasjonal rapportering -KOSTRA - med merknader. Kontostrengen i driftsbudsjettet består av 10 siffer art ansvar/tjeneste funksjon xxxx xxx xxx Art: En firesifret kode hvor første siffer angir kontoklasse 1: drift - 3: investering. De to neste sifrene henspeiler til KOSTRA-artene, mens det siste sifferet brukes til lokal inndeling. Alle artene er knyttet direkte opp mot de aktuelle KOSTRA-artene. Ansvar/tjeneste: Skal gjenspeile ansvarsinndeling og tjenesteområdene (rammeområdene) lokalt i kommunen. Funksjon: Viser direkte mot KOSTRA-funskjonene. Begrepet er gitt i regnskaps- og rapporteringsforskriftene. Funksjon fokuserer på hvilke typer behov tjenestene skal dekke og hvilke grupper disse tjenestene primært henvender seg til. Prosjekt: En tresifret kode som tas i bruk der hvor det føres spesielle prosjektregnskap VEDTAK OM ÅRSBUDSJETT Kommunestyret vedtar selv kommunens årsbudsjettet. Budsjettet vedtas etter de minimumskrav som følger av lov og forskrifter. Inntektssiden i drifts- og investeringsbudsjettet spesifiseres i henhold til forskriften (budsjettskjema 1A og 2A). Bevilgningene i driftsbudsjettet gis som netto driftsrammer pr rammeområde (budsjettskjema 1B). Bevilgningene i investeringsbudsjettet fordeles på ulike prosjekter i henhold til kommunestyrets vedtak (budsjettskjema 2B). I tilknytning til bevilgningene angis kommunestyrets prioriteringer samt de mål og forutsetninger som er knyttet opp mot bevilgningene VEDLEGG TIL ÅRSBUDSJETT Økonomisk oversikt for drifts- og investeringsbudsjettet skal ligge ved årsbudsjettet. Oversikten skal vise hele kommunens budsjett fordelt på typer av inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger,

63 samt utgifter, utbetalinger og avsetninger jfr. budsjettforskriftens 12. Oversikten skal ikke behandles av kommunestyret og er derav ikke bindende. Dette for å unngå brudd med prinsippet om rammebudsjettering. Rammeområdenes innhold spesifisert på funksjon, art og ev. prosjekt skal følge som vedlegg. Årsbudsjettet framstilles i et samlet dokument som viser saksframstilling og hovedoversikter drift og investering. Dokumentet skal inneholde en kolonne for formannskapets innstilling, en for siste års reviderte budsjett, en for siste års opprinnelige budsjett og en for siste års avlagte regnskap. Særbudsjett for Leka sokn skal vedlegges dersom det er vedtatt DISPONERINGSFULLMAKT Rådmannen og de ansatte hun/han har videredelegert budsjettansvar til, har etter forskriften fullmakt til å disponere bevilgningene og har ansvaret for å iverksette kommunestyrets vedtak. Med disponeringsfullmakt (anvisningsmyndighet) menes her myndighet til å disponere de bevilgninger som er ført opp i årsbudsjettet.. Hvert tertial rapporterer rådmannen utviklingen i inntekter og utgifter i henhold til vedtatt budsjett til kommunestyret. Rådmannen gis fullmakt til å inngå leie- og leasingavtaler i den grad det er økonomisk forsvarlig i forhold til kjøp. Fullmakten kan videredelegeres. Økonomileder gis fullmakt til å disponere kommunens bankkonti. Fullmakten kan videredelegeres innenfor økonomiavdelinga.

64 4 INVESTERINGSPROSJEKT. 4.1 DEFINISJON AV INVESTERINGSPROSJEKT Gjelder varige driftsmidler som fast eiendom, bygninger, anlegg, inventar, utstyr, transportmidler, maskiner mv. som forventes brukt mer enn en regnskapsperiode (1 år). Anskaffelseskostnaden må være på minimum kr , og det må ha en økonomisk levetid på minst 3 år regnet fra anskaffelsestidspunktet. Reglementet gjelder også utgifter til påkostning. Som påkostning regnes tiltak som fører eiendelen til en høyere standard eller til en annen funksjonalitet eller endret bruksområde enn den har vært i tidligere. Ved klassifisering av en utgift som påkostning skal det derfor vurderes hvorvidt utgiften bidrar til å øke eiendelens økonomiske levetid i forhold til det som ble lagt til grunn ved anskaffelsen og/eller bidrar til å øke eiendelens kapasitet og funksjonalitet jf. GKRS standard 4 avgrensning mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. 4.2 BEHOVSUTREDNING Rådmannen har ansvaret for å ta initiativ til å legge fram påtrengte/ønskelige investeringsbehov. Det skal foreligge en utredning som skal inneholde: 1. Analyse med behov 2. Funksjonsbeskrivelse og romprogram med netto arealbehov 3. Alternativer om det enkelte arealbehov bør søkes realisert ved ombygging, tilbygg eller nybygg, eventuelt som del av et større investeringsprosjekt. Dette bør vurderes opp mot leie eller OPS (offentlig/privat samarbeid) 4. Lokalisering 5. Forventet kostnadsramme, herunder konsekvenser for driftsbudsjettet (rente- og avdragsutgifter, drifts- og framtidige vedlikeholdsutgifter) 4.3 POLITISKE VEDTAK FØR IGANGSETTING Utgifter til investeringsprosjekt skal tas med ved rullering av økonomiplan. Bare i unntakstilfelle kan utgifter til investeringsprosjekt tas med i årsbudsjett eller fremmes som enkeltsak. Før investeringsprosjekt kan igangsettes må finansiering være i orden. Arbeid med forprosjekt og detaljprosjektering skal følge parallelt med prosessene. Der kommunestyret vedtar investeringsprosjekt som innebærer stor grad av usikkerhet, skal rådmannen rapportere fortløpende til kommunestyret og be om tilleggsbevilgning. Investeringsprosjektet skal som hovedregel igangsettes i det året det er budsjettert. Vedtaket skal inneholde: 1. Utgifter til forprosjektering der dette er påkrevd

65 2. Utgiftsramme for hele investeringsprosjektet basert på et realistisk utgiftsoverslag herunder konsekvenser for driftsbudsjettet inklusiv fremtidige forvaltnings, driftsog vedlikeholdsutgifter. Det budsjetteres med total utgiftsramme i det året investeringsprosjektet skal starte 3. Netto budsjettering er ikke tillatt. Uforutsette tilskudd eller gaver kan ikke brukes til å øke investeringsrammen uten kommunestyret sin godkjenning 4. Budsjettet skal være på prosjektnivå. For alle enkeltinvesteringer over en total utgiftsramme på kr ,- skal det oppgis forventet fremdriftsplan 5. Prosjektansvarlig skal oppgis Prosjektansvarlig er ansvarlig for at prosjektet blir realisert og har ansvar for: - Framdriftsplan - Økonomisk styring - Rapportering - Utarbeidelse av sluttregnskap 4.4 OPPFØLGING AV INVESTERINGSPROSJEKT Investeringsbudsjettet er ettårig, og ikke årsuavhengig. Begrepet udekket/udisponert gjelder differansen mellom samlet tilgang og samlet bruk av midler i året og ikke avvik på de enkelte investeringsrammene eller avvik på enkeltprosjektnivå. Med unntak av midler som er reservert særskilte formål i henhold til lov, forskrift eller avtale (med giver), regnes alle midler i prinsippet som frie. All tilgang på frie midler i investeringsregnskapet vil således måtte anses som felles finansiering av investeringsporteføljen dersom dette er nødvendig for å sikre tilstrekkelig samlet finansiell dekning for årets investeringsregnskap. Investeringsprosjekter som ikke blir igangsatt i budsjettåret eller som drar uforholdsmessig langt ut i tid, skal vurderes på nytt i økonomiplan- og budsjettsammenheng. Ved rullering av økonomiplanen skal det hvert år foretas en ny vurdering av det enkelte investeringsprosjekt med hensyn til lønnsog prisvekst og konsekvenser for driftsbudsjettet med hensyn til forvaltning, drift og vedlikehold. Forprosjekt gjelder mer enn bygg justere for dette pkt FORPROSJEKT Når det foreligger vedtak om forprosjekt skal den som er prosjektansvarlig utarbeide framlegg til spesifisert byggeprogram med overslag over totale utgifter. Med bakgrunn i dette byggeprogrammet og utgiftsanslaget blir det: 1. Engasjert arkitekt og/eller konsulent dersom man ikke bruker egenkompetanse, alternativt tillyse arkitektkonkurranse, prosjektkonkurranse eller lignende. 2. Opprettet prosjektgruppe som består av representanter fra den enheten som er involvert, samt en

66 representant fra brukerne av den tjenesten som prosjektet vedkommer. Det endelige materialet til forprosjekt skal inneholde: a. Saksutredning. b. Forprosjekttegninger. c. Beskrivelse av bygningsmessig standard og tekniske installasjoner. d. Anslag over utgifter på grunnlag av erfaringstall, framlagt i samsvar med kommunens gjeldende kontoplan. Anslag over utgifter skal omfatte eventuelle tomteutgifter/gebyr, inventar, utenomhusanlegg, forventet lønns- og prisstigning i planleggings- /byggeperioden, samt beløp til kunstnersk utsmykking. e. Konsekvens for forvaltning, drift og vedlikehold etter ferdigstilling med forventet driftsbudsjettmessige endringer. f. Forventet framdriftsplan for den videre prosjektering og bygging. g. I saksframlegget bør det fremgå på hvilken måte man skal innhente anbud/tilbud

67 4.6 DETALJPROSJEKT Detaljprosjektering igangsettes når forprosjektering er vedtatt av kommunestyret. Dersom kommunestyrets utgiftsramme for hovedprosjektet er for lavt må saken legges fram for kommunestyret for ny politisk behandling før prosjektet igangsettes. Før saken legges fram for kommunestyret skal en forsøke å finne løsninger slik at man kan gjennomføre investeringsprosjektet innenfor den opprinnelige utgiftsrammen. Ved detaljprosjektering må en påse at: 1. Byggeløyve blir innhentet, herunder alle godkjenninger fra offentlige instanser 2. Anbud/tilbud på det planlagte arbeidet må innhentes innenfor gjelde regelverk og retningslinjer 3. Med bakgrunn i anbud/tilbud blir overslag over utgifter og framdriftsplan lagt fram for politisk behandling. 4.7 BYGGESTART Byggeleder engasjeres ved behov. Før investeringsprosjektet starter opp skal kontrakt med entreprenør(er) og leverandør(er) være inngått. Endelig framdrifts- og betalingsplan oversendes økonomiavdelinga for godkjenning og vurdering av likviditet. Investeringsprosjekter kan ikke igangsettes før økonomiavdelinga har gitt tillatelse, For kommuner som står på ROBEK kan investeringsprosjekter ikke igangsettes før fylkesmannen har gitt godkjenning. All finansiering må være på plass. 4.8 OPPFØLGING I BYGGETIDEN Det skal påses at byggearbeidet blir utført innenfor gjeldende regelverk og budsjettramme, samt at byggeregnskapet skal innrettes på en slik måte at man til enhver tid har full oversikt. 4.9 PROSJEKTREGNSKAP Det skal utarbeides prosjektregnskap for alle investeringsprosjekter. Budsjettvedtak som skal dekke flere investeringer skal føres med ulike prosjektnummer. Det skal budsjetteres på lavest mulig nivå (brutto utgifter og inntekter), slik at det er mulig å hente ut prosjektrapporter som gjør det mulig å analysere avvik mellom budsjett og regnskap. Prosjektregnskapet bør settes opp i henhold til spesifikasjonene i anbud/tilbud. Prosjektregnskapet bør vise hva som er opprinnelig bevilgning, og hva som er tilleggsbevilget, samt hvordan det er finansiert. Det rapporteres på investeringsprosjekt i forbindelse med den periodiske rapporteringen i kommunen TILLEGGSBEVILGNING

68 Dersom et investeringsprosjekt trenger tilleggsbevilgning skal det legges fram sak for kommunestyret med forslag til finansiering før budsjettet er brukt opp. Administrasjonssjefen får fullmakt til å stoppe et investeringsprosjekt dersom bevilgningen er brukt opp, og sak ennå ikke er lagt fram for kommunestyret OVERTAKING Investeringsprosjektet er ferdig når man har skrevet under overtakelsesforretning, eller at kjøper har overtatt det fulle ansvar (ansvar og risiko er overført). Det skal utarbeides byggedokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold for byggeprosjekt før overtakelsesforretning gjøres SLUTTREGNSKAP Det skal utarbeides sluttregnskap for ethvert investeringsprosjekt. Sluttregnskap legges fram for kommunestyret senes 1 år etter at overtakelsesforretning har funnet sted, eller når ansvar og risiko er overført. Sluttregnskapet bør settes opp i henhold til spesifikasjonene i anbud/tilbud. Sluttregnskapet bør vise hva som er opprinnelig bevilgning, og hva som er tilleggsbevilget, samt hvordan det er finansiert. Dekking av udekket/disponering av udisponert gjøres i forbindelse med årsavslutningen av investeringsregnskapet. Det er bare rådmannen som har anvisningsmyndighet i investeringsbudsjettet. 5. DELEGERING AV BUDSJETTMYNDIGHET. 5.1 OVERORDNETE RAMMER Reglementet dekker hele kommunens myndighet til å disponere budsjettet og er gjeldende til kommunestyret vedtar et nytt finansreglement. 5.2 FORMÅL Reglementet skal ivareta grunnprinsippet i kommunelovens formålsbestemmelse om at bevilgninger i årsbudsjettet er bindende for underordnede organ. 5.3 RETNINGSLINJER FOR DELEGERING AV BUDSJETTMYNDIGHET I DRIFTSBUDSJETTET Kommunestyret fastsetter årsbudsjettet med netto ramme, og det er dette vedtatte budsjettet som er bindende for underliggende organer i forhold til kommunelovens bestemmelser. Det vedtatte budsjettet er spesifisert ytterligere av de underliggende organer. Budsjettfullmaktene tar derfor utgangspunkt i nivået for kommunestyrets bindende rammer, jf. pkt og knytter myndighet til å gjøre omdisponeringer ut fra dette. Myndighet til omdisponering av bevilgninger er gitt i oversikt over delegering av budsjettansvar fra rådmannen.

69 Delegert myndighet i budsjettsaker må ikke anvendes slik at kommunestyrets forutsetninger og premisser i årsbudsjettet undergraves Omdisponeringer må skje med dekning innenfor de rammer som er fastsatt. Kun kommunestyret har myndighet til å vedta årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet jfr. kommuneloven, 45. Myndigheten omfatter så vel årsbudsjettets bevilgninger som inntektssiden i årsbudsjettet. Med endringer menes her endring av inntektssiden eller i de driftsrammene som er bevilget eller omfordeling på tvers av rammeområdene. Når bevilgningene gis som netto driftsrammer pr rammeområde, er det først når denne netto rammen er i ferd med å bli oversteget, eller skal reduseres, at eventuelle budsjettendringer må til kommunestyret for behandling. Budsjettmyndigheten kan ikke delegeres BUDSJETT- MYNDIGHET I INVESTERINGSBUDSJETTET Investeringsbudsjettet er fastsatt som brutto utgifter og inntekter per investeringsprosjekt. Investeringsprosjekter skal ha et samlet kostnadsoverslag med tilhørende finansieringsplan Sentrale bevilgninger til for eksempel utlån og mottatte avdrag på utlån, kjøp og salg av aksjer, og salg av eiendommer, bygg og anlegg ut over bevilgninger til ansvar-/tjenesteområdene eller prosjekter håndteres av kommunestyret selv. 5.5 OVERSKRIDELSER Bevilgningene i drifts- og investeringsbudsjettet skal ikke overskrides før det i tilfellet er gitt tilleggsbevilgning. Rådmannen skal gjennom sin budsjettkontroll føre slikt tilsyn at budsjettoverskridelser unngås. Den som har myndighet til å disponere over en bevilgning står ansvarlig i forhold til overordnet myndighet. 5.6 TILLEGGSBEVILGNINGER, OMDISPONERINGER Forslag om tilleggsbevilgninger og omdisponeringer på budsjettet fremmes i så god tid at de som senere skal behandle forslaget får rimelig tid til å vurdere nødvendigheten av den foreslåtte bevilgning og mulighetene for å dekke den. Når det er nødvendig med tilleggsbevilgninger, skal de forslag som fremmes omfatte hvilke muligheter som foreligger for at bevilgningen kan dekkes enten ved nedsettelse av andre bevilgninger eller forhøyelse av inntektsanslag. 5.7 INVESTERINGER SOM FINANSIERES MED LÅNEOPPTAK I den utstrekning bevilgningene til nybygg og nyanlegg mv. forutsetter låneopptak, kan bevilgningene ikke brukes før låneopptaket er formelt godkjent. 6. INNKJØP AV VARER OG TJENESTER

70 6.1 FORMÅL OG OMFANG Formålet med reglementet er å sikre at alle anskaffelser til Leka kommune utføres i hht Lov om offentlige anskaffelser. og Forskrift om offentlige anskaffelser og etiske retningslinjer. Reglementet gjelder for alle innkjøp av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for eller på vegne av Leka kommunes virksomheter og seksjoner. 6.2 ANSVAR Rådmannen er ansvarlig for etablering, implementering og vedlikehold av dette reglementet. Rådmannen har ansvaret for at alle medarbeidere som deltar i anskaffelser gjøres kjent med og følger reglementet, og at det er rutiner innenfor kommuneområdene som ivaretar reglementet. Leka kommune har inngått avtale med Nord-Trøndelag fylkeskommune om innkjøpssamarbeid. Dette gjelder både bistand og veiledning på innkjøpsavtaler og anbudsprosesser samt muligheter for å tiltre fylkeskommunale innkjøpsavtaler. Rådmannen vil være innkjøpsansvarlig i kommunen, og dermed være kommunens kontaktperson mot fylkeskommunen. Avgjørelse om innkjøp tas i årsbudsjettet ved tildeling av budsjettrammer. Innkjøp innenfor vedtatte budsjett delegeres til rådmannen og berørte etater. For innkjøp utover vedtatt budsjett må saken avgjøres av kommunestyret. 6.3 GENERELLE KRAV TIL INNKJØPSARBEIDET Ved planleggingen av en anskaffelse skal det tas hensyn til: anskaffelsens virkning på helse, miljø og sikkerhet de avhendelses- eller kondemneringsproblemer som kan oppstå universiell utforming med tanke på best mulig tilgjengelighet for flest mulig brukere. Alle anskaffelser skal: Utføres i hht gjeldende lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter. Utføres i hht relevante gjeldende lover, forskrifter og standarder innenfor aktuelt fag, bransje eller sektor og gjeldende HMS regelverk Utføres i hht kommunens til enhver tid gjeldende etiske retningslinjer og med høy integritet. Utføres i hht kommunens til enhver tid gjeldende alminnelige vilkår for kjøp av henholdsvis handelsvarer og tjenester. Der det er mulig, vurderes ut fra det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Kommunens leverandører må: Oppfylle alle offentlige krav om registrering. Til enhver tid være a jour med alle offentlige økonomiske krav. Følge MVA-lovens retningslinjer for fakturaens innhold og beskrivelse.

71 Ha ordnede arbeidsavtaler med sine ansatte, og de skal ha lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som kan ansees normalt i området. 6.4 VIKTIGE PRINSIPPER FOR INNKJØPSARBEIDET Nedenfor belyses viktige prinsipper som den enkelte utfører skal basere sine innkjøp på: Konkurranseprinsippet. Ethvert kjøp skal så sant det er mulig baseres på konkurranse. Det er den enkelte utfører som er ansvarlig for å dokumentere at det skjer (og har bevisbyrden). Forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Utvelgelse gjennom objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Likebehandling. Direkte eller indirekte forskjellsbehandling av tilbydere på grunn av deres nasjonalitet eller geografisk tilhørighet skal ikke finne sted. Forretningsmessighet. Alle anskaffelsesprosesser skal utføres etter kommunens etiske retningslinjer og høy forretningsetikk. Fortrolig saksbehandling. Det skal hindres at konfidensiell informasjon vedrørende anskaffelsesarbeidet kommer uvedkommende til kunnskap. Spredning av slik informasjon under saksbehandlingen skal derfor begrenses til det strengt nødvendige. Habilitet. Her gjelder forvaltningslovens regler om habilitet. Ved anskaffelser med verdi større enn NOK eks mva bør ikke saksbehandling og beslutninger ivaretas av en og samme person alene, men utføres med flere personer involverte i prosessen. Oppstår det uenighet mellom partene skal tvisten avgjøres av rådmannen. Ansvar ved bestilling av varer Myndighet til å bestille varer og tjenester for Leka kommunes regning har rådmannen og alle områdelederne. Bestillingsmyndighet kan delegeres. Slike delegasjonsvedtak skal være skriftlig og angi nøyaktig hvem som er gitt bestillingsmyndighet og hvilke vare- tjenestegrupper myndigheten omfatter. Ved hver etat skal det finnes ajourført oversikt over bestillingsfullmakten. Kopi av bestillingsfullmakter skal sendes økonomileder og revisor. Vedkommende som har fått fullmakt til å bestille varer skal først påse at varen er i kommunens interesse og at det finnes budsjettdekning for kostnaden. Navn og navnetrekk må være påført fastsatt fullmaktsskjema og levert rådmann og kommunekassen. Størst mulig samordning av bestillinger og færrest mulig leverandører. Det skal avtales leverings og betalingsbetingelser med leverandør. Standard 30 dagers betalingsfrist. Navn på bestiller skal oppgis. Fakturaopplysninger Faktura skal i det minste inneholde navn og adresse på leverandør, organisasjonsnummer, bankkonto og betalingsadresse, beskrivelse av varen, spesifikasjon av mva og navn på bestiller, fakturadato og forfall.

72 Attestasjonsansvar Den som har anvisningsmyndighet avgjør hvem som har rett til å foreta attestasjon dersom ikke annet er bestemt. Attestasjonsmyndighet gis på fastsatt skjema. Kopi sendes økonomileder og revisor. Ajourført oversikt over attestasjonsfullmakt skal finnes ved hvert område og ved økonomiavdelinga. Før faktura attesteres skal det kontrolleres at varen er levert i henhold til bestilling. Rett budsjettkonto påføres i henhold til vedtatt kontostreng. Mva-kode skal påføres ved de aktuelle avgiftsområdene. Kode for momskompensasjon påføres der det er aktuelt. Faktura attesteres og sendes videre for anvisning med det samme varen er mottatt. Dersom man mottar purringer må det undersøkes om fakturaen er tidligere attestert, anvist eller betalt. Viss det ikke lykkes å oppspore originalfaktura må leverandør kontaktes og man må få kopi av originalfaktura. Anvisning Rådmannen er av kommunestyret gitt anvisningsmyndighet for hele den kommunale forvaltning. Rådmannen delegerer anvisningsmyndighet til alle områder på fastsatt skjema. Kopi sendes økonomileder og revisjon. Det skal finnes ajourført oversikt over anvisningsmyndighet ved hvert område og på økonomiavdelinga. Delegeringen fra rådmannen kan gjøres fast eller for et avgrenset tidsrom. Den som er delegert anvisningsmyndighet skal utpeke personer som skal attestere. Den som er delegert anvisningsmyndighet direkte fra rådmannen, kan videredelegere denne et ledd.. Delegeringen kan gjøres fast eller for et avgrenset tidsrom. Den som anviser skal påse at: a) Disponeringen av budsjettmidlene er formelt, reelt og økonomisk i orden b) Attestasjon og kontroll er foretatt av personer som er tillagt denne oppgaven c) Det er budsjettmidler d) Det foreligger fullstendig oversikt over hvilke kontrakter som legger bindinger på budsjettbevilgningene ut driftsåret BEGRENSNINGER I ANVISNINGSMYNDIGHETEN Anvisningsmyndigheten gjelder ikke ved anvisning av egne regninger, eller hvor inhabilitet kan bli gjort gjeldende. I slike tilfeller skal anvisningen foretas av overordnet anvisningsmyndighet Anvisning og regnskaps-/lønnsregistrering skal ikke foretas av samme person. Samme person kan ikke både attestere og anvise samme faktura/timeliste. OPPHØR AV ANVISNINGSMYNDIGHET

73 Økonomiavdelinga skal straks ha melding når anvisningsmyndighet opphører, for eksempel ved opphør av tjenesteforhold, endringer o.l. Dersom utøvelse av delegert anvisningsmyndighet ikke tilfredsstiller de krav som stilles til god intern kontroll (jfr. foranstående punkter), skal dette rapporteres til vedkommende leder. 7 FAKTURERING OG INNFORDRING 7.1 FAKTURERING Grunnlaget for fakturering oppstår når kommunen har et krav eller en fordring på en person, et foretak eller en organisasjon. Fakturering omfatter: skaffe til veie og beregne fakturagrunnlaget innleggelse av fakturagrunnlaget/kravet i faktureringssystemet. Innenfor vedtatt budsjett skal det enkelte ansvar/tjenesteområde sørge for at inntektene kommer på plass i regnskapet. Av dette følger at ansvaret for fakturering av de samme inntekter også ligger hos hvert ansvar/tjenesteområde. 7.2 INNFORDRING Grunnlaget for innfordring oppstår når originalfaktura ikke blir betalt innen fastsatt frist. Innfordring omfatter purring og all videre tvangsinnfordring. Ansvaret for innfordring ligger hos økonomiavdelinga, men dette må skje i nært samarbeid med de enkelte ansvars/tjenesteområdene. Det skal purres på regninger 1 gang pr. måned. Dette for å forhindre at gjelden til den enkelte blir for stor. Forfall på purringer er 14 dager etter produksjonsdato. 2.gangs purring utsendes 8 dager etter forfall av 1.purring. Forfall settes til 14 dager etter produksjonsdato. Det tas kontakt med skyldner for å etablere en betalingsavtale. Økonomileder kan, i samarbeid med rådmannen gi en betalingsutsettelse på inntil 6 mndr. Faktura kan deles opp eller man går inn på en frivillig trekkordning i lønn eller andre ytelser. Dersom dette ikke fører fram vurderes rettslig innfordring. 8 TAP PÅ FORDRINGER. 8.1 OVERORDNETE RAMMER Reglementet dekker hvem som har fullmakt til å utgiftsføre tap på fordringer. Reglementet gjelder ikke for tap som knytter seg til følgende: Sosiallån under henvisning til Lov om sosiale tjenester Skattekrav under henvisning til Skattebetalingsloven I årsbudsjettet settes det av tilstrekkelige midler til å dekke tap på fordringer, minimum kr , FORMÅL

74 I forskriftens 3 Årsregnskap står nevnt: Balanseregnskapet skal vise status for kommunens og fylkeskommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret. Ovennevnte fordrer en årlig gjennomgang av fordringsmassen i balanseregnskapet. Fordringer kan avskrives i bevilgningsregnskapet uten at det er gjennomført tvangsinnfordring for å kunne konstatere om fordringer er uerholdelig. Endringer i massen av kortsiktige fordringer påvirker arbeidskapitalen. Det må derfor i budsjettet føres opp en anslagsbevilgning for kortsiktige fordringer som gjennom året forventes avskrevet. 8.3 RETNINGSLINJER Krav skal kunne konstateres som tapt og avskrives når minst ett av følgende vilkår er oppfylt: a) Påleggstrekk er forsøkt, men lønnen er ikke større enn vedkommende trenger til livsopphold. b) Utleggsforretning har ikke ført fram ( intet til utlegg ). c) Eventuelle sikkerheter er realisert, og debitor ikke har økonomiske evner til å betjene restkravet. d) Eventuell kausjonist er krevd, men verken kausjonisten eller debitor har økonomisk evne til å betjene kravet. e) Debitor adresse er ukjent i mer enn 1 år. f) Debitor har utvandret til et land Norge ikke har avtale med. g) Det er overveiende sannsynlig at inkasso eller videre innfordringstiltak vil gi negativt resultat. h) Kommunen ved avtale har ettergitt gjeld, f.eks. ved utenomrettslig gjeldsordning, gjeldsforhandling eller konkurs, eller gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. i) Kravet er tapt i henhold til rettskraftig dom. j) Bobehandling av konkurs og gjeldsforhandling av aksjeselskap eller lignende er avsluttet. k) Skifte av insolvent dødsbo er avsluttet uten at arvingene har overtatt gjeld. l) Kravet er foreldet. m) Kravet er bortfalt. Krav som er konstatert tapt, men hvor kommunen har tvangsgrunnlag overfor debitor, overføres til langtidsovervåking. Dette med henblikk på at debitors økonomiske situasjon kan endres over tid. Konstaterte tap der kommunens krav overfor debitor er bortfalt, slettes. Dette gjelder konstaterte tap nevnt under avsnitt 2.1, bokstavene fra h) til m). Sletting innebærer at videre innfordring av kravet avsluttes. Som hovedregel skal tapet føres på det budsjettansvarsområde inntekten tidligere er ført. Eventuelle senere innbetalinger på

75 konstatert tap inntektsføres på samme ansvarsområde som tapet tidligere er ført. 8.4 FULLMAKTER Økonomileder kan, i samråd med rådmannen, utforme betalingsavtaler, innvilge betalingsutsettelse med inntil 6 måneder og foreta ettergivelse av uerholdelige fordringer med inntil kr ,-. 9 BUDSJETTOPPFØLGING OG RAPPORTERING. 9.1 OVERORDNETE RAMMER Reglementet dekker hele kommunens budsjettoppfølging og rapportering i henhold til vedtatte budsjettrammer og indikatorer i henhold til balansert målstyring. 9.2 FORMÅL MED FORVALTNINGEN Kommunelovens 47 inneholder bestemmelser om årsbudsjettets bindende virkning. De rammer som er angitt i årsbudsjettet for utgifter til bestemte formål, må ikke overskrides uten at det på forhånd er foretatt de nødvendige endringer i budsjettet. Unntatt herfra er utgifter som kommunen har en umiddelbar rettslig forpliktelse til å dekke eksempelvis kontraktsmessig, arbeidsrettslig, erstatningsrettslig, eller basert på rettighetsbestemmelse i lov. Skjer det vesentlige endringer i løpet av budsjettåret i forhold til utgifter og inntekter, skal rådmannen informere kommunestyret, slik at arbeidet med budsjettendring kan komme i gang. I balansert målstyring står resultater i fokus for en forbedring- og læringsprosess. Betydningen av klare målsettinger gjennom indikatorer og en klart definert ressursinnsats er grunnlaget for en god rapportering og evaluering. 9.3 BUDSJETTOPPFØLGING For å muliggjøre en effektiv budsjettoppfølging, skal det i størst mulig grad foretas periodisering av budsjettets driftsdel etter at kommunestyret har vedtatt budsjettet. Rådmannen skal ved utgangen av hver måned gjøre nødvendige avviksvurderinger i forhold til budsjettet, og iverksette de eventuelle justeringer i driften som er nødvendig for å innarbeide avvikene. Ved fare for overskridelser på den budsjettrammen som det enkelte nivå har fått seg tildelt, skal det fremmes sak for formannskap og kommunestyret som skal ta stilling til den budsjettjusteringssak som fremmes. 9.4 RAPPORTERING Kommunestyret skal hvert tertial få seg forelagt tilstandsrapport så langt i året som viser avvik sett i forhold til de mål og premisser som er vedtatt i årsbudsjettet. Vesentlige avvik skal kommenteres særskilt med angivelse av hvilke tiltak som blir iverksatt for at

76 måloppnåelsen skal finne sted. Prognoser for resten av året beskrives i rapporten. For investeringsprosjekter skal framdriften og økonomiske forhold kommenteres. Investeringsprosjekter som er avsluttet skal fremlegges for kommunestyret. Rådmannen skal fremlegge en tilstandsrapport for respektive områder til behandling. Rådmannen foretar også en rapportering over medarbeiderresultater til administrasjonsutvalget og arbeidsmiljøutvalget. 10 ÅRSREGNSKAPET OG ÅRSBERETNINGEN 10.1 KRAV TIL ÅRSREGNSKAPET Årsregnskapet skal bestå av et driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Driftsregnskapet skal omfatte: Alle løpende inntekter og innbetalinger i året. Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere regnskapsår som er anvendt i regnskapsåret. Anvendelsen av midler som nevnt i nr. 1 og 2 i driftsregnskapet, herunder avsetninger av slike midler for anvendelse i senere regnskapsår og til finansiering av investeringer i årets investeringsregnskap Investeringsregnskapet skal omfatte: Bruk av lånemidler. Inntekter fra salg av anleggsmidler, og inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter, jfr. likevel fjerde og femte ledd. Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende. Inntekter og innbetalinger som nevnt under nr. 1 3 avsatt i tidligere regnskapsår som er anvendt i regnskapsåret. Inntekter i driftsregnskapet anvendt for investeringer i årets investeringsregnskap. Utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter dekket inn ved inntekter og innbetalinger som nevnt under nr. 1 5, herunder avsetninger. Øvrige finansieringstransaksjoner knyttet til utlån og forskutteringer. Årsberetningen: Rådmannen har ansvar for å rapportere i hvilken grad politisk vedtatte mål er nådd, så vel faglig som økonomisk. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten

77 som ikke framgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Det skal også gjøres rede for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskriminerings- og likestillingsloven Årsberetningen skal vedtas av kommunestyret selv senest 6 måneder etter regnskapsårets slutt. Postering i regnskapet: Regnskapet skal posteres på laveste nivå, det vil si på art, ansv./tj, funksjon og ved behov på prosjekt. Regnskapet skal følge budsjettets inndeling. Postering skal skje fortløpende for å sikre god budsjettkontroll med ajourførte regnskapsrapporter REGNSKAPSAVSLUTNINGEN Strykninger ved regnskapsavslutningen: Dersom driftsregnskapet ved regnskapsavslutning viser seg å gi et regnskapsmessig merforbruk, skal dette reduseres ved å: Stryke eventuelle budsjetterte overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av utgifter i årets investeringsregnskap vedtatt av kommunestyret selv. Stryke eventuelle avsetninger til fond når disse har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger. Stryke budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk når dette har vært forutsatt finansiert av årets, eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger. Strykningene gjennomføres i den rekkefølgen som er angitt og gjennomføres inntil en har tilfredsstilt kravet om at det ikke er foretatt avsetninger/overføringer som ikke er unntatt fra strykninger, samtidig som kommunen har et regnskapsmessig merforbruk. Unntatt fra bestemmelsene om strykninger er avsetninger som er begrunnet i at midlene i medhold av lov, forskrift eller avtale er reservert særskilte formål. Fullmakt til å gjennomføre pliktige strykninger gis til økonomileder Dersom utgifter, utbetalinger og avsetninger i investeringsregnskapet ikke fullt ut kan finansieres av inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger i investeringsregnskapet, skal det udekkede beløpet føres opp til dekning på investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges frem. Det udekkede beløpet skal først reduseres ved å redusere budsjetterte avsetninger finansiert av inntekter i investeringsregnskapet og ved å overføre

78 budsjettert, ikke disponert bruk av ubundne investeringsfond til prosjekter med manglende finansiell dekning. Eventuelle udisponerte beløp i investeringsregnskapet føres opp til inntekt i investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges frem DOKUMENTASJON Årsregnskapet skal bestå av et driftregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og note-opplysninger, Oppstillingene skal minst vise beløp for vedkommende års regnskap, opprinnelig vedtatt årsbudsjett, regulert årsbudsjett og for sist avlagte årsregnskap. Årsregnskapet avlegges på samme nivå som budsjettet ble vedtatt på. Balanseregnskapet skal vise status for kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret. Balanseregnskapet skal minst vise beløp for sist avlagte regnskap i tillegg til årets regnskap BEHANDLING AV ÅRSREGNSKAPET Kommunestyret vedtar selv årsregnskapet- senest 6 måneder etter regnskapsårets slutt - på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Årsregnskapet skal behandles i kontrollutvalget etter innstilling fra kommunerevisjonen. Økonomisjefen skal legge fram årsregnskapet innen Kommunerevisjonen har frist på en måned etter avleggelsen av årsregnskapet til å utarbeide revisjonsberetningen. Regnskapet er offentlig fra det er avlagt fra økonomisjefen RAPPORTERING Forskrift av 15.desember 2000 om nasjonal rapportering (KOSTRA) fastsatt av Kommunal og regionaldepartementet. Det skal årlig rapporteres til SSB i henhold til denne forskriften. Intern-kontoplanen skal organiseres slik at den ivaretar hensynet til rapporterings- og styringsbehov både internt i kommunen og eksternt. Rådmannen delegerer til økonomisjefen å gjennomføre rapporteringen. 11. FONDSMIDLER Kommunens fondsmidler er delt i fire grupper: - bundne kapitalfond - ubundne kapitalfond - bundne driftsfond - ubundne driftsfond/disposisjonsfond Bundne avsetninger skyldes overskudd på selvkosttjenester eller udisponerte, øremerkede inntekter som ikke er anvendt fullt ut. Når fondet er bundet betyr det at midlene ikke står til kommunestyrets disposisjon, men er bestemt til særskilte formål. Både avsetninger til og bruk av bundne fond vil normalt ikke ha budsjettposter fordi de bokføres med utgangspunkt i faktisk anskaffelse/anvendelse.

79 Ubundne fond, disposisjonsfond, er bygget opp gjennom frie inntekter som kommunestyret disponerer fritt. I prinsippet kan kommunestyret også omdisponere fond til andre formål dersom det mener at dette er mest hensiktsmessig. Det vil si at om et tjenesteområde har satt av et disposisjonsfond fra frie driftsmidler, kan kommunestyret omdisponere dette til et annet tjenesteområde. Avsetning til disposisjonsfond skjer fra driftsregnskapet, bruken kan skje både i drifts- og investeringsregnskapet AVSETNING TIL FOND Kommunen plikter å sette av til bundne driftsfond ikke disponerte midler som etter lov eller forskrift er pålagt å nytte til bestemte formål; eks. VARområdet. Avsetning til ubundne fonds til bruk for senere budsjettår kan kun skje dersom regnskapet for kommunen viser et regnskapsmessig overskudd. Dette kan skje etter at budsjetterte og pliktige avsetninger er gjennomført. Avsetning til ubundne fond/disposisjonsfond vedtas av kommunestyret før utgangen av regnskapsåret. Inntekter ved salg av fast eiendom eller anleggmidler avsettes på ubundet kapitalfond BRUK AV FOND Bruk av ubundet kapitalfond vedtas av kommunestyret. Bruk av ubundet driftsfond/disposisjonsfond vedtas av kommunestyret. Rådmannen har fullmakt til å disponere bundne drifts- og kapitalfond til konkrete tiltak/prosjekt/formål. 12. KOMMUNALT NÆRINGSFOND Tildeling fra kommunalt næringsfond skjer etter fastsatte retningslinjer vedtatt av Leka kommunestyret i k. Sak 62/07 -Endring av retningslinjer næringsfond 12.1 SØKNAD OG SAKSGANG Tildeling av lån og tilskudd fra næringsfondet behandles fortløpende av tiltaksnemnda. Næringskonsulent er saksbehandler og søknadsskjema fås ved henvendelse til næringskonsulenten RÅDMANNENS FULLMAKTER Søknader om tilskudd fra næringsfondet skal behandles i kommunens tiltaksnemd. Unntak fra dette er behandling av støttetiltak på under kr som er delegert til rådmannen å behandle administrativt samt kulturutviklingsmidler som er delegert rådmann og kulturkonsulent sammen å behandle administrativt. fastsette rentesats og nedbetalingsbetingelser for lån i samarbeid med økonomisjefen med bakgrunn i praksis hos SND. søknader om utsettelse for utbetaling av innvilgede tilskudd med inntil 1 år må behandles i tiltaksnemnda betalingsutsettelse utover 6 måneder må behandles i tiltaksnemnda

80 a) For renter og avdrag på lån fra næringsfondet er det forfall to ganger årlig, og Gebyr for tiden kr. 50 pr termin. Månedlige innbetalinger kan alternativt avtales med den enkelte. b)tiltaksnemnda kan kreve tilskudd helt eller delvis tilbakebetalt dersom det objekt det er gitt tilskudd til selges eller brukes til annet formål enn forutsatt innen 5 år (3 år for EDB-utstyr) eller formålet støtten er gitt til avsluttes før 5-årsperiodens utløp. Lån kan tilsvarende kreves tilbakebetalt med hele restansebeløpet dersom den aktivitet det er gitt støtte til avsluttes før 5-årsperiodens utløp. c)evt. ettergivelse av forfalte men ikke betalte renter og avdrag behandles av tiltaksnemnda. Økonomisjefen er ansvarlig for innkreving av lån og tilskudd. 13. FORVALTNING AV STARTLÅN 13.1 FORMÅL Startlån er et virkemiddel kommunene har for å hjelpe økonomisk vanskeligstilte. Dette er et sentralt boligpolitisk virkemiddel. Ordningen finansieres av Husbanken, men forvaltes av kommunene. Startlånet har en sosial profil og målsettingen er å hjelpe grupper med svak økonomi som har problemer med å skaffe privat finansiering til egen bolig. Aktuelle målgrupper er unge førstegangsetablerere, barnefamilier, enslige forsørgere, personer med funksjonsnedsettelser og etniske minoriteter. Samtidig åpner de fleste kommunene for at andre personer med midlertidige eller varige økonomiske utfordringer kan søke om startlån, for eksempel på grunn av samlivsbrudd til å skaffe seg bolig, utbedre boligen de bor i eller trenger hjelp for å beholde boligen. Startlån kan bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger HVEM SOM KAN FÅ STARTLÅN Startlån skal fortrinnsvis gis til personer som ikke får lån fra private banker eller som for eksempel unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger og personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Startlån skal bidra til at grupper som har problemer med å få dekket behovet for egenkapital i det ordinære kredittmarkedet, eller som har behov for rimelige lånevilkår, skal kunne skaffe seg en bolig som er nøktern, egnet og rimelig i forhold til antall beboere og lokalt prisnivå. Startlån kan gis i forbindelse med: oppføring av nye eneboliger, leiligheter kjøp av brukte boliger utbedring av boliger refinansiering av dyre boliglån i private finansieringsinstitusjoner husstander som har bolig å selge, og på den måten kan skaffe seg egenkapital, skal ikke få tildelt startlån husstander/søkere som har eid bolig to eller flere ganger tidligere skal ikke få tildelt etableringslån

81 husstander som tidligere er blitt innvilget etableringslån skal ikke prioriteres ved tildeling av lån 13.3 HVA DET KAN GIS LÅN TIL Startlån kan gis i forbindelse med: oppføring av nye eneboliger, leiligheter kjøp av brukte boliger utbedring av boliger refinansiering av dyre boliglån i private finansieringsinstitusjoner Startlån skal gå til rimelige og nøkterne boliger. Med dette menes boliger med husbankstandard, areal- og kostnadsmessig. Det er ikke noe krav om at boligen skal være husbankfinansiert. Det stilles ingen krav til boligens alder, men boligen må være i bruk som helårsbolig.

82 13.4 LÅNEUTMÅLING Det settes ingen maksimumsgrense på startlån. Hver lånetaker skal vurderes individuelt. Startlånet bør minimum være på kr ,-. Normalt bør lånet utgjøre mellom 30 og 80 % av lånegrunnlaget. Vanskeligstilte grupper med svak økonomi kan få fullfinansiering ved kjøp/oppføring av bolig gjennom startlån og boligtilskudd. Tildeling av startlån behandles fortløpende. Søknadsskjema kan fås ved henvendelse til kommunens ekspedisjon. Sosialkontoret delegeres myndighet til å kunne tildele startlån. Klagefristen er 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet fram. Eventuelle klager behandles av formannskapet SIKKERHET FOR LÅNET Dersom startlånet er større eller er like stort som resterende pantelån i boligen, kreves 1. prioritets pant i eiendommen. Dersom startlånet er mindre enn hovedlånet, kreves 2. prioritets pant i eiendommen etter hovedlånet. Startlånet og hovedlånet bør i alle tilfelle ligge innenfor 90 % av boligens kjøpesum/takst ved kjøp av selveide boliger eller 90 % av boligens anleggskostnader ved oppføring av boliger. Disse retningslinjene kan fravikes av administrasjonen i de tilfeller sikkerheten allikevel vurderes å være tilfredsstillende, eller at det virker urimelig av kommunen at søkerne ikke får dekket sitt boligbehov pga. regelverket. Lånet sikres ved pant i boligen, og personlig gjeldsbrev. Det til en hver tid gjeldende oppstartingsgebyr trekkes fra ved utbetaling av lånet RENTE- OG AVDRAGSVILKÅR Rente- og avdragsvilkårene fastsettes av departementet eller husbanken etter retningslinjer vedtatt av Stortinget Lånetakerne som blir innvilget startlån fra Leka kommune kan selv velge om de vil ha fast eller flytende rente på lånet. Startlån blir gitt med løpetid på 18 år og 3 års avdragsfrihet. Startlånet må benyttes inne 6 måneder etter vedtaksdato. Ønsker søkerne å få forlenget lånetilsagnet/vedtaket må det søkes særskilt om dette. For renter og avdrag på startlån/utbedringslån er det forfall to ganger årlig, og Gebyr for tiden er kr.55 pr. termin. Kommunen skal avsette 20 % av innvilgede boligtilskuddsmidler til å dekke framtidige tap på etableringslån gitt f.o.m MISLIGHOLDTE STARTLÅN Kommunen forvalter selv startlånene.

83 Det utarbeides egne rutiner for purringer, betalingsavtaler, tvangsinnfordring og eventuell sletting av lån RÅDMANNENS FULLMAKTER - innvilge betalingsutsettelse utover 6 måneder - foreta ettergivelse av forfalte men ikke betalte renterestanser på inntil kr foreta prioritetsvikelser og pantefrafall samt kvittere pantobligasjoner for sletting av innfridde lån - avskriving av tap på etableringslån

84 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP Saknr. Tittel: 50/11 Søknad om omdisponering av dyrket jord, gnr 1 bnr 3. VEDTAK: I henhold til jordlovens 9 gis Harald Olsen ikke tillatelse til å omdisponere dyrket mark til beplantning av juletrær. Omdisponering er ikke forsvarlig ut fra hensynet til drifts-og miljømessige ulemper og kulturlandskapet i tråd med paragraf 9 i jordloven. Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefrist er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes og de grunner som du vil anføre for klagen. Dato for mottak av denne meldingen bes oppgitt. LEKA KOMMUNE Reidun Helmersen Ass. rådmann

85 Eiendom;, gnr 1/ bnr 3 i Leka Eier; Harald Olsen, Gutvik Vedlagte dokumenter 1) Søknad 2) Utfyllende opplysninger 3) Kart over beplantning Ikke vedlagte dokumenter Ulike brev til søker om saksgang og mangel på opplysninger, brev av , , , og Hjemmel for vedtak: Jordlovens 9 Delegasjonsreglementets 3-13 Saksopplysninger: Det søkes om omdisponering av dyrket jord til beplantning av juletre, gnr 1 bnr 3, Søndalslia i Leka kommune. På digitalt gårdskart er hele arealet som ønskes brukt til planting av juletre, kartlagt som fylldyrket 84 da. Dette drives som økologisk grasproduksjon i dag. Barskogreservat Ønsket omdisponering Gårdskart fra nett Det er ønske om å starte med en østlig teig på ca 20 da. Det er anmodet om å starte med 5 da, ca 3500 planter av Norsk pyntegrønt. På sikt er det ønske om å beplante hele området på 84 da. Rekkefølgen på områdene er tegnet inn på kart (vedlegg 3) Den totale eiendommen gnr 1 bnr 3. Det totale arealet er1474 da. Fulldyrket 119 da

86 Innmarksbeite 11 da Produktiv skog 373 da Annet markslag 969 da Boligen Ønsket omdisponering Gårdskart fra nett, oversikt over hele eiendommen gnr 1 bnr 3. Opplysninger om eiendommen gnr 1 bnr 3. Gnr 1 bnr 3 ligger i nord Gutvik. Harald Olsen kjøpte gården i Han har drevet med vanlig melke og kjøttproduksjon og søkte i 1996 om omleggingstilskudd til økologisk drift. I 1999 solgte driver melkekvote og besetning og drev fra 2000 til 2002, økologisk kornproduksjon. Det ble i 2002 oppgitt fra driver at produksjonen skulle opphøre, men søker fortsatte da med grasproduksjon. Det er søkt produksjonstilskudd fram til og med nå. For produksjonsåret 2010 er det kun søkt på eget bruk. Tidligere har driver også leid jord. Søker har i dag fast bopel på Saltstraumen. Deler av eiendommen har naboer fått disponere til beiting og slåing, men det foreligger ingen leieavtaler på dette. Området som det søkes omdisponert til beplanting av juletrær, ligger i Søndalslia i Gutvik. Området er drevet til økologiskgressproduksjon. De senere år har det vært leid inn maskinentrepenør for å slå rundball. Området grenser også mot et foreslått barskogreservat. Bygninger 1. Våningshus 2. Driftsbygning LOVGRUNNLAG 9 i Jordlova Bruk av dyrka og dyrkbar jord

87 Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort. Naturmangfoldloven (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12). (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver)

88 Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. VURDERING Det er behov for dyrket mark i området og det er et typisk landbruksområde. Gnr 1 bnr 2 benytter i dag de gårdsnære jordbruksarealer til gnr 1 bnr 3. Eiere av gnr 1 bnr 2 driver økologisk kjøttfeproduksjon og har startet økologisk småfeproduksjon. Det er behov for alle de fulldyrkede arealene i Gutvik hvis produksjonen i området skal kunne opprettholdes. Det omsøkte området er økologisk drevet og er derfor meget verdifull i produksjon av økologisk gress. Omlegging fra konvensjonell drift til økologisk drift krever flere år. Det vil kreve store ressurser å føre det tilbake til jordbruksproduksjon jfr 9 i jordlova. En beplanting av juletrær nær et barskogreservat kan på sikt bli meget uheldig. I hht naturmangfold 9 vil det foreligge en risiko for irreversibel skade på naturmangfoldet og det foreligger ikke tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger planting av juletre nært et barskogreservat vil ha. Konklusjon En omlegging fra økologisk drift til juletreplanting vil være meget uheldig og det er behov for det dyrkede arealet i området. Innvirkning på barskogreservatet er ukjent og beplanting av juletre vil være uaktuelt. Jordbruksinteressen bør ikke vike jfr 9 i jordloven. Omdisponering av dyrket jord til juletrebeplantning vil i dette tilfellet være i strid med jordlovens 9. Det gis ikke tillatelse jfr 9 i jordloven til omdisponering av dyrket mark til juletrebeplantning. Forslag til vedtak Jfr innstillingen Utskrift sendes Harald Olsen

89 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP Saknr. Tittel: 51/11 Søknad om fradeling av tomt til fritidsbolig på landbrukseiendommen gnr 2 /bnr 2 i Gutvik, Gerd Røshol Rådmannens forslag til VEDTAK: I henhold til jordlovens 12 gis det tillatelse til å fradele tomt til fritidshus på inntil 2 da som omsøkt fra eiendommen gnr 2/ bnr 2 i Leka kommune. Det er en forutsetning at fradelingen ikke berører dyrket mark. Delingen vurderes som forsvarlig ut fra hensynet til avkastningen eiendommen kan gi. Delingen vil ikke medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt faller samtykke bort. LEKA KOMMUNE Reidun Helmersen Ass. rådmann

90 Eiendom; Vedvika, gnr 2/ bnr 2 i Leka kommune Eier; Gerd Røshol, Ingeberg mfl Vedlagte dokumenter: 4) Søknad med kart 5) Fullmakter 6) Gårdshistorie 7) Vegrett Andre dokumenter ikke vedlagt: Hjemmel for vedtak: Jordlovens 12 Delegasjonsreglementets 3-13 Saksopplysninger: Det søkes om fradeling av tomt i Vedvika, gnr 2 / bnr 2 i Gutvik. Tomtegrensene framgår av vedlagt skisse. Tomtas areal vil etter disse beskrivelsene utgjøre ca. 2 da. Det er gitt vegrett fra gnr 2 bnr 2 til ny fradelt parsell som inntegnet på kart. På digitalt gårdskart er arealet kartlagt som skrin fastmark og berører ikke dyrket mark. Fradelingen gjelder 1 tomt til fritidsbolig på ca 2 da. Tomten ligger utenfor eksisterende gårdstun (se kart) i dag og ovenfor vei. Grunneierne ønsker å fradele 1 tomt til fritidsbolig, da de er flere eiere på eiendommen. Opplysninger om bruket. Gnr 2 brn 2 ligger i Vedvika i Gutvik ca 3 km fra Gutvik fergeleie, nordlig retning. Det har ikke vært drift på gården siden Jorda har siden da, vært leid ut. Den totale dyrka jorda på eiendommen er på 54 da og 4,8 da innmarksbeite. Eierne av eiendommen fikk den i morsarv. Gården har vært drevet som et småbruk fram til Jorda er siden da leid ut til gressproduksjon og beite. Bygninger 1. gammelt bolighus 2. en liten gammel driftsbygning 3. et gammelt redskapshus. 4. et vognskjul 5. et naust Eiendommen som ønskes fradelt ligger med en god avstand til gårdstunet, se kart.

91 Tunet på gården Omsøkt fradeling Kart over eiendommen hvor tunet er og fradeling ønskes (gårdskart på nett) Tunet på gården Omsøkt fradeling Kart over eiendommen hvor tunet er og hvor fradelingen ønskes (gårdskart på nett).

92 LOVGRUNNLAG Fradelingssøknaden blir å vurdere i forhold til jordlovens 1 (rundskriv M- 35/95) og jordlovens 9 og 12 med Rundskriv M-4/2003. Formålet med jordloven ( 1) er å legge forholdene slik til rette at landbrukets arealressurser kan bli brukt på en slik måte som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. I henhold til jordlovens 12 kan det gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller dette er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi. Det skal videre tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også tas hensyn til godkjente planer som ligger til grunn for arealbruken etter plan og bygningsloven, og hensynet til kulturlandskapet. I særlige tilfeller kan det dispenseres fra forbudet dersom en etter en samlet vurdering finner at jordbruksinteressene bør vike. Den omsøkte parsellen slik søker beskriver, omfatter ikke dyrkajord. Fradelingen strider således ikke mot 9 som gjelder omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gangleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgangleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltninga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter" ( 1. Jordlovens formål.) Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jorbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein og rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mpt deling gjeld og forpaktning, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedomen når retten er stifta for lengre enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). ( 12 gjelder deling.) Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for VURDERING Landbrukseiendommen har ikke vært drevet siden Jorda har vært utleid. Drifta av de utleide arealene kan skje uten problemer uten omsøkte parsell. Omsøkte fradeling vil ut fra saksbehandlers kjennskap til saken, ikke føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Konklusjon Det anses ikke nødvendig at eiendommen opprettholdes som en driftsenhet i forhold til bosettingen i området. Delingen vurderes som forsvarlig ut fra hensynet til avkastningen eiendommen kan gi. Jordbruksarealene vil fortsatt komme til nytte og delingen vil ikke medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området.

93 Med bakgrunn i dette kan fradeling av tomt på inntil 2 da som omsøkt tilrådes i henhold til jordlovens bestemmelser. Det er en forutsetning at fradelingen ikke berører dyrket mark. Gebyrer og avgifter: Gebyret er krevd inn i forkant Kopi sendes Merkantil Utskrift sendes Gerd Røshol Rugdevegen 16, 2323 Ingeberg

94 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP Saknr. Tittel: 52/11 Søknad om fradeling av tomt til bolighus på landbrukseiendommen gnr 17 /bnr 8 i Leka, Kirsti Østby Rådmannens forslag til VEDTAK: I henhold til jordlovens 12 gis det tillatelse til å fradele tomt på inntil 1,8 da som omsøkt fra eiendommen gnr 17/ bnr 8 i Leka kommune. Det er en forutsetning at fradelingen ikke berører dyrket mark. Delingen vurderes som forsvarlig ut fra hensynet til avkastningen eiendommen kan gi. Delingen vil ikke medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt faller samtykke bort. LEKA KOMMUNE Reidun Helmersen Ass. rådmann

95 Eiendom; Østby, gnr 17/ bnr 8 i Leka kommune Eier: Rolf Østby Vedlagte dokumenter: 8) Søknad med nabovarsel 9) Kart 10) Fullmakter 11) Gårdshistorie 12) Vegrett 13) Tillatelse til avkjørsel fra Statens vegvesen av Andre dokumenter ikke vedlagt: Hjemmel for vedtak: Jordlovens 12 Delegasjonsreglementets 3-13 Saksopplysninger: Det søkes om fradeling av tomt på Østby, gnr 17 / bnr 8 i Leka. Tomtegrensene framgår av vedlagt skisse. Tomtas areal vil etter disse beskrivelsene utgjøre ca. 1,8 da. På digitalt gårdskart er arealet kartlagt som skrin fastmark og skog av lav bonitet og berører ikke dyrket mark. Fradelingen gjelder 1 tomt til bolig. Grunneier ønsker å fradele ca 1,8 da. Tomten ligger utenfor eksisterende gårdstun (se kart) i dag og nedenfor riksvei 562. Det er ønske om å fradele tomt til bolig til Kirsti Østby, da eldste søster Marit Østby skal ta over hovedbruket hvor Kirsti Østby har bodd i lag med sin far Rolf Østby frem til nå. Det er gitt tillatelse fra Statens vegvesen til avkjørsel til ønsket fradelt tomt. Det er gitt vegrett fra gnr 17 bnr 8 til ny fradelt parsell.

96 Dagens tun Omsøkt fradeling Kart over eiendommen hvor gårdstunet er og hvor fradelingen ønskes (gårdskart på nett). Opplysninger om bruket. Gnr 17 brn 8 ligger på Østby ca 3 km fra Skeishavna, sørlig retning. Rolf Østby drev gården frem til 1964 og siden da har jorda vært bortleid. Den totale dyrka jorda på eiendommen er på 15,7 da og 18,5 da innmarksbeite. Eiendommen som ønskes fradelt ligger med en god avstand til gårdstunet i rekken av allerede eksisterende boliger, se kart. Området er i dag gjengrodd. Bygninger 6. bolighus 7. en gammel driftsbygning

97 Omsøkt fradeling Kart over fradelt tomt. Dette er en grovskisse.(kilden-arelainfo) LOVGRUNNLAG Fradelingssøknaden blir å vurdere i forhold til jordlovens 1 (rundskriv M- 35/95) og jordlovens 9 og 12 med Rundskriv M-4/2003. Formålet med jordloven ( 1) er å legge forholdene slik til rette at landbrukets arealressurser kan bli brukt på en slik måte som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. I henhold til jordlovens 12 kan det gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller dette er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi. Det skal videre tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også tas hensyn til godkjente planer som ligger til grunn for arealbruken etter plan og bygningsloven, og hensynet til kulturlandskapet. I særlige tilfeller kan det dispenseres fra forbudet dersom en etter en samlet vurdering finner at jordbruksinteressene bør vike. Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gangleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgangleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltninga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter" ( 1. Jordlovens formål.) Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jorbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein og rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mpt deling gjeld og forpaktning, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedomen når retten er stifta for lengre enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). ( 12 gjelder deling.) Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei

98 Den omsøkte parsellen slik søker beskriver, omfatter ikke dyrkajord. Fradelingen strider således ikke mot 9 som gjelder omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. VURDERING Landbrukseiendommen har ikke vært drevet siden Jorda har vært utleid. Drifta av de utleide arealene kan skje uten problemer uten omsøkte parsell. Omsøkte fradeling vil ut fra saksbehandlers kjennskap til saken, ikke føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Fradeling til boligtomt er av stor samfunnsinteresse. Konklusjon Det anses ikke nødvendig at eiendommen opprettholdes som en driftsenhet i forhold til bosettingen i området. Delingen vurderes som forsvarlig ut fra hensynet til avkastningen eiendommen kan gi. Jordbruksarealene vil fortsatt komme til nytte og delingen vil ikke medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Med bakgrunn i dette kan fradeling av tomt på inntil 1,8 da som omsøkt tilrådes i henhold til jordlovens bestemmelser. Det er en forutsetning at fradelingen ikke berører dyrket mark. Gebyrer og avgifter: Gebyret er krevd inn i forkant Kopi sendes Merkantil Søker Kirsti Østby 7994 Leka Naboer Karl Oddvar Hakkebo 7994 Leka Karl og Oddlaug Hakkebo 7994 Leka Torill og Trond Grande 7994 Leka

99 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP Saknr. Tittel: 53/11 Søknad om fradeling av to tomter på landbrukseiendommen gnr 16 /bnr 8 og tilhørende eiendom gnr 16 bnr 76 i Leka Åsmund Nilsen Rådmannens forslag til VEDTAK: Boligtomt I henhold til jordlovens 12 gis Åsmund Nilsen tillatelse til å fradele 1 tomt til bolighus på inntil 1, 0 da som omsøkt fra eiendommen gnr 16/ bnr 8 i Leka kommune. Det er en forutsetning at fradelingen kun berører dyrket mark som angitt og at saken ikke skaper presedens. Delingen vurderes som forsvarlig ut fra hensynet til avkastningen eiendommen kan gi. Delingen vil ikke medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt faller samtykke bort. Tomt til fritidshus I henhold til jordlovens 12 gis Åsmund Nilsen ikke tillatelse til å fradele 1 tomt til fritidshus på inntil 0,7 da som omsøkt fra eiendommen gnr 16/ bnr 8 (gnr 16 bnr 76) i Leka kommune. Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefrist er 3 uker regnet fra den dagen brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket og angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes og de grunner som du vi anføre for klagen. Dato for mottak av denne meldingen bes oppgitt. LEKA KOMMUNE Reidun Helmersen

100 Ass. rådmann Eiendom; Botnet, gnr 16 bnr 8 og gnr 16 bnr 76 i Leka Eier; Åsmund Nilsen, Leka Vedlagte dokumenter: 14) Søknad 1 boligtomt 15) Søknad 2 tomt til fritidshus 16) Høringsuttalelese fra Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag datert ) Høringsuttalelese fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag datert ) Brev til søker av ) Særutskrift av vedlegg Andre dokumenter ikke vedlagt: Hjemmel for vedtak: Jordlovens 12 Delegasjonsreglementets 3-13 Saksopplysninger: Det søkes om fradeling av 2 tomter til henholdsvis bolig og fritidshus i Botnet, gnr 16 bnr 8 inkl gnr 16/bnr 76 i Leka, fra grunneier Åsmund Nilsen. Både gnr 16 brn 8 og gnr 16 og bnr 76 er å oppfatte som en landbrukseiendom. Boligtomt Tomtegrensene framgår av vedlagt skisse. Boligtomt, tomtas areal vil etter disse beskrivelsene utgjøre ca. 1,0 da. På digitalt gårdskart er arealet til boligtomt kartlagt som fulldyrket mark. Fradelingen av tomt ønskes til bolighus. Dagens driftsenter Omsøkt fradeling tomt til bolighus

101 Tomt til fritidsbolig Tomtegrensene framgår av vedlagt skisse, tomtas areal vil etter disse beskrivelsene utgjøre ca 0,7 da. På digitalt gårdskart er arealet kartlagt som innmarksbeite/skrin fastmark. Fradelingen gjelder tomt til fritidsbolig. Grunneier ønsker å fradele ca 0,7 da. Tomten ligger utenfor eksisterende gårdstun (se kart) i dag og Åsmund Nilsen ønsker å fradele tomt til fritidsbolig til sin bror Roald Nilsen. Omsøkt fradeling tomt til fritidsbolig. Dagens driftsenter

102 Omsøkt fradeling tomt til fritidsbolig. En grovskisse av hvor tomten er tenkt plassert (arealinfo på nett). Opplysninger om eiendommen gnr 16 brn 8 inkl gnr 16 bnr 76, Botnet Bygninger 3. Våningshus 4. Driftsbygning 5. Liten bolig 6. Redskapshus 7. Driftsbygninger utenfor gårdstunet Gnr 16 brn 8 ligger i Botnet, ca 3 km fra Skeishavna, nord vestlig retning. Åsmund Nilsen overtok gården etter sin far i Gården kom i familien i 1979 og ble bygd opp til den standaren den har i dag. De driver med kjøttproduksjon. Den totale dyrka jorda på eiendommen er på 34 da og 19 da innmarksbeite. I tillegg eier de 53 da fulldyrket og 24 da innmarksbeite på gnr 15 bnr 3. Leiejorda er på 91 da fulldyrket og 14 da innmarksbeite for produksjonsomgangen august Det er 37 storfe på gården pr Gnr 16 bnr 76 ble fradelt fra felles utmark (Skeisnesset) i 1998 med kartforetning i 2000 og skulle tilhøre gnr 16 bnr 8. Fradelingen ble gitt for å tilføre ekstra beiteareal til gnr 16 bnr 8 med bakgrunn i ny forskrift om dyr på beite. Det ble fradelt 104 da fra gnr 16 bnr 1,2 og 43 og opprettet som gnr 16 bnr 76 tilhørende gnr 16 bnr 8. Tomt til bolighus som ønskes fradelt ligger på området definert som fulldyrket mark 1,3 da. med en avstand på 85 meter til gårdstunet, se kart. Området er brukt som kalvegjerde og er for lite til å slå med de maskiner eier har i dag. Det har et klart avgrenset område med en bekk rundt og tilgang til den kommunale veien.

103 Tomt til fritidshus som ønskes fradelt ligger på i kanten på et innmarksbeite på 16,2 da og er ca 380 meter fra gårdstunet. Tomten er inntegnet i området som er definert som skrin fastmark. Hele området brukes i dag til beite for kjøtt-fe. LOVGRUNNLAG Fradelingssøknaden blir å vurdere i forhold til jordlovens 1 (rundskriv M- 35/95) og jordlovens 9 og 12 med Rundskriv M-4/2003. Formålet med jordloven ( 1) er å legge forholdene slik til rette at landbrukets arealressurser kan bli brukt på en slik måte som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. I henhold til jordlovens 12 kan det gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller dette er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi. Det skal videre tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også tas hensyn til godkjente planer som ligger til grunn for arealbruken etter plan og bygningsloven, og hensynet til kulturlandskapet. I særlige tilfeller kan det dispenseres fra forbudet dersom en etter en samlet vurdering finner at jordbruksinteressene bør vike. Omsøkte parsell til bolighus omfatter dyrkajord. Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gangleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgangleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltninga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter" ( 1. Jordlovens formål.) Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jorbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein og rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mpt deling gjeld og forpaktning, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedomen når retten er stifta for lengre enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). ( 12 gjelder deling.) Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for Fradelingen strider således mot 9 som gjelder omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. Omsøkt parsell til fritidsbolig er i kanten på et innmarksbeite og på skrin fastmark. Veg er tenkt over innmarksbeite. Fradelingen strider sålede mot 9 som gjelder omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. Som dyrkbar jord regnes fulldyrka jord, overflatedyrka jord og gjødsla beite. Rundskriv M4/2003 siteres med relevans til søknaden: Omdisponering. 7.1 Omdisponeringsforbudets formål og virkeområde Forbudet mot omdisponering i jordloven 9 første ledd lyder: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.

104 Formålet med omdisponeringsforbudet er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Det grunnleggende formålet med bestemmelsen er jordvern, dvs. å sikre matproduserende areal. Jordvern er et politisk hovedsatsingsområde i landbrukspolitikken. I St.prp. nr. ( ) 7.2 Forbudet gjelder dyrka og dyrkbar jord Forbudet gjelder etter bestemmelsens ordlyd all dyrka og dyrkbar jord. Det gjelder imidlertid ikke for områder som nevnt i jordloven 2. Forbudet gjelder etter bestemmelsens ordlyd dyrka og dyrkbar jord uansett arealstørrelse. En forutsetning for at forbudet kommer til anvendelse er imidlertid at det areal som søkes omdisponert, enten alene eller sammen med annet jordbruksareal på eiendommen kan gi grunnlag for jordbruksproduksjon. Det må objektivt sett ligge til rette for en eller annen aktuell jordbruksproduksjon samtidig som produksjonen må være av et visst omfang, enten for salg eller for eget bruk. Områdets karakter vil spille en viss rolle. Det er relevant å trekke inn i vurderingen om eiendommen ligger i et typisk jordbruksområde. GENERELL VURDERING Foreliggende søknader om deling blir å vurdere i forhold til jordlovens 9 og 12 jfr. 1. Av førstenevnte bestemmelse framgår som en generell hovedregel at eiendom som nyttes eller kan nyttes til jord- eller skogbruk ikke skal kunne deles uten jordbruksmyndighetenes samtykke. Man kan likevel gi slikt samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi. Ved avgjørelse skal det også tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for eiendommen eller for landbruket i området, og godkjente planer etter planog bygningsloven, samt til kulturlandskapet. Det generelle delingsforbudet må tolkes i lys av lovens uttrykte mål i 1. Av denne bestemmelse framgår at lovens mål er å legge forholdene slik til rette at arealressursene i landet kan blir brukt på den måten som er mest gangelig for samfunnet og for de som har yrket sitt i landbruket. Det en skal ta vare på er de inntektsmuligheter som eiendommen har. Det vil gjelde både arealer som kan brukes til landbruksproduksjon av ett eller annet slag, og arealer som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruk, for eksempel turisme. Kortsiktige gevinster, for eksempel ved salg av tomter, må en derfor i utgangspunktet se bort fra. Det sentrale ved delingsforbudet i 12 er om eiendommens avkastningsevne på kort eller lang sikt reduseres og ikke hva som vil være privatøkonomisk lønnsomt for eieren i dag. Dette innebærer at rent personlig eller private interesser, det være økonomiske eller andre vil falle utenfor.

105 VURDERING TOMT TIL BOLIGFORMÅL For fradeling av boligtomt må enn alternativt vurdere om omsøkte deling er forsvarlig ut fra den avkastning som eiendommen gnr 16 bnr 8 kan gi. Arealet som skal fradeles består av 1,3 da fulldyrket. Området har vært brukt til kalvegjerde og området rundt dette arealet slås. Høsting maskinelt på parsellen er vanskelig, men i realiteten betyr det at dette arealet fortsatt kunne vært brukt til kalvegjerde. Arealet er avgrenset med en bekk og driften av de andre arealene, kan skje uten problemer uten omsøkte parsell til boligformål. Dette er ingen kurant sak da fradelingen gjelder fulldyrket areal. Men ettersom det er et bolighus/kårhus og denne søknaden gjelder på Leka, velger rådmannen allikevel å være positiv til søknaden. Dette med bakgrunn av at Leka trenger økt bosetting og det er viktig at neste generasjon får overta bruket og benyttet de boligene som allerede finnes på gården. Konklusjon Det anses ikke nødvendig at eiendommen opprettholdes som en driftsenhet i forhold til bosettingen i området. Delingen vurderes som forsvarlig ut fra hensynet til avkastningen eiendommen kan gi. Jordbruksarealene vil fortsatt komme til nytte og delingen vil ikke medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Med bakgrunn i dette kan fradeling av tomt på 1,0 da til bolighus som omsøkt tilrådes i henhold til jordlovens bestemmelser. Det er en forutsetning at fradelingen kun berører dyrket mark på den angitte parsellen og at saken ikke skaper presedens. VURDERING TOMT TIL FRITIDSFORMÅL Området tilhørte før 1998 felles beiteområde for Skeisnesset (gnr 16 brn 1, 2 og 43). Fradelingen (gnr 16 bnr 76) ble gitt med bakgrunn i knappe beiteressurser på gnr 16 bnr 8. Saksbehandler la til grunn at område kunne forvaltes av de nye eierne (kultivere, sette opp gjerder med mer) og dermed kunne ta ut en større gevinst til gnr 16 bnr 8. Arealet skulle brukes til beite og var gitt i næringsøyemed for gården. Derfor ble delingen innvilget i Det sentrale ved delingsforbudet i 12 er om eiendommens avkastningsevne på kort eller lang sikt reduseres og ikke hva som vil være privatøkonomisk lønnsomt for eieren i dag. Dette innebærer at rent personlig eller private interesser, det være økonomiske eller andre vil falle utenfor. Formålet med delingsbestemmelsen må sees i sammenheng med formålet med jordloven. I jordlovens 1 annet ledd sies det: Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessige gode løsninger Det må også legges vekt på om eiendommen er i drift eller ikke. Hensynet til eiendommens avkastningsevne kan ikke tillegges like stor vekt når eiendommen er ute av drift og det ikke er realistisk å tro at eiendommen vil komme i drift igjen, som når eiendommen er i drift eller det er grunn til å regne med at den vil bli drevet i overskuelig framtid. Som eksempel på samfunnsinteresser av stor vekt kan nevnes tiltak som har stor verdi for

106 allmennheten eller en stor gruppe personer, arealer til idrettsanlegg, sysselsetning, kulturhensyn etc. I dette tilfelle er det altså ikke snakk om samfunnsinteresser av stor vekt. Dette innebærer at en alternativt må vurdere om omsøkte deling er forsvarlig ut fra den avkastning som eiendommen gnr. 16 bnr 8 kan gi. Utdrag fra rundskriv M-4/2003 med kommentar på omsynet til den avkasting eigedomen kan gi Det sentrale er fradelingens konsekvenser for eiendommens drift i framtida. Kortsiktige gevinster, for eksempel ved salg av tomter, må en derfor i utgangspunktet se bort fra. Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. omsynet til den avkasting eiendommen kan gi må tolkes i lys av dette. Jordbruksarealene rundt kan fortsatt drives men avkastningen reduseres. Deler av ressursen som ble kjøpt for å øke beiteareal til gården, blir redusert. Utdrag fra rundskriv M-4/2003 med kommentar på drifts- og miljømessige ulemper Det skal tas hensyn til ikke bare de drifts- og miljømessige ulemper en fradeling vil få for eiendommen som deles. En må ta hensyn til bl.a. driftsform og parsellenes plassering når en vurderer om det er påregnelig med ulemper. Det må en også gjøre når en vurderer av ulempens styrke og omfang, men her må det tas også tas hensyn til formålet med fradelingen. Det må tas hensyn til om det dreier seg om fradeling av ei tomt til fast bosetting eller fritidsformål Fradelingen av tomt til fritidshus vil være en ulempe for driften i området. Dette i forbindelse med at fritidshuset vil skape driftsulemper for gårdbrukeren som skal drive eiendommen. Tomten vil bli liggende i et beiteområdet og veien vil gå over innmarksbeite. Arronderingsmessig vil fradelingen være lite hensiktsmessig. Utdrag fra rundskriv M-4/2003 med kommentar til godkjente planer om arealbruken etter plan- og bygningsloven At det foreligger en plan for arealbruken er i seg selv et moment av stor vekt mot at arealet skal brukes til andre formål. Dette har særlig vekt i tettstedsnære områder. Det er adgang til å nekte fradeling for å hindre tilfeldig fradeling og infiltrasjon i landbruksområder. Aktuelt område er i gjeldende arealplan (kommuneplanens arealdel) et LNF-BFE (område 8). I planbestemmelsen for arealplanen i LNF-BFE område gjelder disse kriterier som har betydning for saken. Innenfor LNF-BFE områder skal nyanlegg av bolig, erverv og fritid styres inn mot eksisterende anlegg. Spredt boligbebyggelse, ervervbebyggelse og fritidsbebyggelse skal ikke forekomme på dyrka eller dyrkbar jord. Det skal ikke bygges fritidsboliger på beiteområder og produktiv skog. Ved plassering av bebyggelse i LNF_BFE områder skal en ta vare på landskapsbilde/viktige kulturelementer i området. Plassering av hytte/bolig/ervervbebyggelse må tilpasses slik at en slipper å lage vei over produktiv areal.

107 Tomt til fritidshus vil ligge utenfor eksisterende anlegg i dag. Den vil ligge i et beiteområde og krever vei over produktiv areal. Gården har andre områder som ligger nærmere eksisterende bebyggelse og infrastruktur og som ikke vil komme i konflikt med arealplanens bestemmelser. Utdrag fra rundskriv M-4/2003 med kommentar til hensynet til kulturlandskapet Det skal tas hensyn til hvordan en fradeling vil påvirke kulturlandskapet. Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Begrepet omfatter både areal i drift og areal preget av tidligere jordbruk, for eksempel slåtte- og beitemark. Begrepet dekker også natur- og kulturelementer som henger sammen med slike arealer, for eksempel bekker og våtmarker, steingjerder, åkerholmer og kantvegetasjon. Området hvor tomten ønskes, ligger i et gammelt utmarskbeite og må ha vei over innmarskbeite. En plassering av et fritidshus i området er ikke gunstig mtp hensynet til kulturlandskapet. Det medfører en oppsplitting av verdifullt og sammenhengende beiteområde. Konklusjon Fradeling av tomt til fritidshus, strider mot flere bestemmeleser i jordlovens 12. Eiendommen har andre områder som kan brukes til tomt til fritidshus som ikke vil komme i samme konflikt med jordloven som nå omsøkt fradeling. Det ble også foreslått fra Fylkesmannens landsbruksavdeling om samlokalisering av fritidstomten og boligtomten. Dette er viktige momenter for avslag. Et annet vektig argument for avslag, er at området hvor fradelingen omsøkes, ble fradelt fra felles beitemark for å gi gården større beiteressurs. Det gis ikke tillatelse til fradeling av tomt til fritidshus på 0,7 da på angitt område i henhold til jordlovens 12. Gebyrer og avgifter: Gebyr er krevd inn i forkant Kopi sendes Merkantil Søker: Åsmund Nilsen 7994 Leka

108 LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Vår saksbehandler Tove Kvaløy Dato: Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP KOMMUNESTYRE Referanse Saknr. Tittel: 54/11 Stillingsøkning nattevakt PLO Rådmannens innstilling til INNSTILLING: Det økes opp med en aktiv nattvakt med base på Leka sykestue, med hovedarbeid i hjemmesykepleien. Det vil si økning på 150 % stilling med en kostnad på ,-. Dette innarbeides i budsjettet for For 2011 blir det en kostnad på ca ,- som dekkes ved bruk av disposisjonsfond og med følgende budsjettendring: økes med kr , økes med kr , økes med kr ,- som dekkes ved at økes med kr ,- fra kr 0,- til kr ,-. LEKA KOMMUNE Reidun Helmersen Ass. rådmann

109 Vedlegg: 1. Liggedøgnsstatistikk for 2010 og Kostnader hjemmebaserte tjenester kontra institusjon 3. Demografisk utvikling basert på MM fra SSB. 4. Kostnad ny nattevaktstilling 5. Risikovurdering Dokumenter i saken, ikke vedlagt: Økonomirammen for 2011 Økende bruk av hjemmebaserte tjenester samt øking av bruken på sykestua. Saksopplysninger: Leka kommune har ei flott sykestue med 15 enerom. Her er det beboere i alderen 60 til 100 år. Noen trenger litt hjelp og tilrettelegging for å klare hverdagen mens noen trenger hjelp til nesten alt, personlig hygiene, ernæring, eliminasjon, medisinering, aktivitet samt mer. For å få plass på syketstua må det sendes inn en søknad som inntaksteamet vurderer. Det å være gammel er ikke alene en diagnose for å få plass. Inntaksteamet består av sykepleiesjef, lege og en sykepleier. Det blir gjort en helhetsvurdering basert på søknad, hjemmebesøk, samtale med søker, samt pårørende i noen tilfeller og IPLOS. IPLOS er et sentralt helseregister med opplysninger om alle som søker om eller mottar pleie- og omsorgstjenester. Registeret ble etablert i Pleie- og omsorgssektoren er en del av det kommunale ansvars- og myndighetsområdet, og sektoren er i hovedsak rammefinansiert gjennom det kommunale inntektssystemet. Kommunene står fritt til å prioritere mellom tjenester så lenge de holder seg innenfor lovverket. For at kommunale og statlige planer skal trekke i samme retning, er det viktig at myndighetene på de to styringsnivåene er enige om målene, understreker Larsen. Gjennom IPLOS-registeret i er det for første gang mulig å få landsdekkende statistikk om alle lovpålagte pleie- og omsorgstjenester. Når vi nå får flere år med god statistikk på de fleste tjenesteområdene vil registeret gi kunnskap som er viktig for at myndighetene kan følge med på kommunenes prioriteringer i pleie- og omsorgssektoren. Dette vil bidra til bedre styring og føre til at sektoren blir bedre rustet til å møte veksten i antallet tjenestemottakere som særlig kommer etter år 2020, sier Bjørn-Inge Larsen. Hvis vi ser på utviklingen av antall eldre og pleietrengende i Leka kommune ser vi en økning av eldre som ikke føler seg trygge hjemme. Spesielt på vinteren er dette en utfordring. Hvis vi får til en aktiv nattevakt til hjemmebaserte tjenester er det lettere å bo hjemme. Det handler i noen tilfeller om å føle trygghet for den hjemme boende. Pr i dag har alle hjelpepleierne fordelt bakvakter på seg. Slik at hvis det hender en ulykke som for eksempel en beboer faller eller en hjemmeboende trenger hjelp til å komme seg opp etter fall, så kan den som er på aktiv natt ringe opp den som har bakvakt slik at hun/han får hjelp. Dette er en løsning som har fungert brukbart de siste årene. I tillegg handler det om trygghet for de som er på jobb. Hvis den ene som er på jobb får ett illebefinnende er det ingen som ser det.

110 Siste argumentet er i forhold til sikkerhet ved en eventuell brann. Leka kommune har valgt å ha ett frivillig brannvesen uten røykdykkere. Hvis det blir brann er det de som er på jobb som må gjøre den første jobben. Når en er alene er det ikke så mye en rekker. Vi har brannøvinger 2-3 ganger i året med en ekstern person for å være forberedt i tilfelle det skjer noe. Leder for pleie og omsorg har gått gjennom en risikovurdering, vedlegg 5, i forhold tilhelse, miljø og sikkerhet. I en enkel risikoanalyse stiller du tre spørsmål: Hva kan gå galt, hvor sannsynlig er det, og hva er konsekvensene? Hva kan vi gjøre for å hindre dette eller redusere sannsynligheten for at det skjer? Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensen dersom noe skjer? Vurdering/tilråding Konklusjon: Etter å ha gått gjennom og sett på hvordan PLO jobber i dag er det hensiktmessig å øke opp fra 1 til 2 aktive nattevakter fra og med 1/ Fra før er det en aktiv sykepleier. Den andre bør være en hjelpepleier/ helsefagarbeider.

111 Vedlegg 1