ØVRE FYLLINGSVEIEN LUFTKVALITETSMÅLING. Opus Bergen AS

Transkript

1 ØVRE FYLLINGSVEIEN LUFTKVALITETSMÅLING Opus Bergen AS

2 1 Bakgrunn Vestlundveien 9 AS foreslår reguleringsendring for Øvre Fyllingsveien (Arealplan-ID ). Formålet med planen er å legge til rette for dagligvarebutikk og boliger med tilhørende utearealer, tilkomst og annen infrastruktur. En luftutredning for planforslaget samt en potensiell naboplan til nord ble utarbeidet av Opus Bergen AS i September Denne identifiserte trafikkutslipp fra den nærliggende FV540 (Fyllingsdalsveien) som vesentlig kilde til luftforurensning, og munningen til Løvstakktunnelen som et særlig hensyn. Planforslaget innebærer bolig og uteoppholdsareal som er blant bruksformål som defineres som følsomme for luftforurensning i Kommuneplanens arealdel (KPA 2010). Rapporten konkluderte med at den foreslåtte plasseringen av disse er i tilstrekkelig avstand fra vegkanten (>50 m) og tunnelmunningen (>250 m), slik at nasjonale grenseverdier for luftkvalitet kan forventes å være overholdte i området. Kommunen utrykket likevel bekymring for nærheten av tunnelmunningen og tilhørende veikulvert. Det finnes svært lite data om luftkvalitet i umiddelbar nærhet av tunnelmunninger i Vestlandet. I tillegg medfører bratt terreng og spesielle værforhold høy usikkerhet i eventuelle beregninger om hvordan konsentrasjonen av luftforurensning reduseres med avstand fra tunnelmunningen. Det blir avtalt ved utlegging av planforslaget til offentlig ettersyn at måling av luftkvalitet i området skulle foretas. Dette er nå gjennomført, og denne rapporten presenterer resultatene. 2 Metode Måling ble utført ved bruk av passivmålere. Slike målere ha vært i bruk i Bergen siden 2011 for å gi oversikt over luftkvalitet i bydeler og supplere data fra de permanente målestasjonene ved Rådhuset og Danmarksplass og (siden høst 2015) Åsane og Loddefjord. Passivmålere absorberer nitrogendioksid fra omgivelseluften mens de er utplassert. De analyseres i etterkant, og totalen de har samlet tas med hensyn til utplasseringsperioden for å gi en gjennomsnittlig nitrogendioksidkonsentrasjon for den utplasseringsperioden. Vanlig utplasseringsperiode er en måned, slik at ved månedlig veksling av passivmålere får man et resultat for hver måned per målested. Opus Bergen AS brukte passivmålere for nitrogendioksid levert og analysert av NILU, med hensikt å bruke samme utstyr og metode som kommunen. Slik blir resultatene direkte sammenlignbare med andre passivmålingsresultater i området over den samme tidsperioden. Måling begynte den 21. mars 2016, og deretter ble passivmålerne vekslet ved månedsskifte, i takt med kommunens passivmåleprogram. Tre målesteder ble valgt ut og disse vises i figur 1. Det første (målested A) er utenfor planområdet. Det ligger kun ca.100 m fra tunnelmunningen på siden av et bygg, og ca. 3 m tilbake fra og 7 m over vegkanten til FV540 (Fyllingsdalsveien). Hensikten med plasseringen ble å få målinger i nærheten av tunnelmunningen for å sammenligne med målinger fra planområdet, slik at endringer i nitrogendioksidkonsentrasjon med avstand fra tunnelmunningen kan utredes. De andre to målestedene (B og C) er innenfor planområdet, henholdsvis ca. 250 m og 300 m fra tunnelmunningen, festet på stolper ca. 2 m fra

3 vegkanten til FV280 (Øvre Fyllingsveien). To passivmålere ble utplassert sammen på hvert målested. Måling og analyse av resultatene er gjennomført i samsvar med NILU rapport OR 65/2008 «Air quality mapping of NO2 with the use of passive samplers». 3 Resultatene Resultatene vises i figur 2 og i tabell 1 nedenfor. Tabell 1. Resultatene fra passivmålerne ved Øvre Fyllingsdalen. Rød påskrift betegner en verdi som er høyere en grenseverdien for årsmiddel nitrogendioksidkonsentrasjon, som er 40 µg.m -3 NO 2. Alle verdiene avrundes til null desimalplasser. Målested Prøveidentifikasjon A B C NO 2 (µg/m -3 ) mars* april mai juni juli august 6-måneders gjennomsnitt Opus Bergen nr Opus Bergen nr gjennomsnitt Opus Bergen nr Opus Bergen nr gjennomsnitt Opus Bergen nr Opus Bergen nr gjennomsnitt * Passivmålerne for mars ble utplassert i to uker. Ellers ble målerne vekslet ved månedsskifte. Alle resultatene fra innenfor planområdet (målested B og C) viser en nitrogendioksidskonsentrasjon som er vel under årsmiddelgrenseverdien, som er 40 µg.m -3 nitrogendioksid (NO2). Resultatene fra målested A, som ligger i veikulverten kun 100 m fra tunnelmunningen, er stadig høyere enn de fra planområdet og viser betydelig mer variasjon fra måned til måned. I mai 2016 var månedskonsentrasjon her høyere enn 40 µg.m -3 nitrogendioksid. Men i gjennomsnitt er resultatene fra målested A for den seks måneder lange målingsperioden under årsmiddelgrenseverdien. Den målte konsentrasjonen av nitrogendioksid sank med økende avstand fra tunnelmunningen (se figur 2) slik at det er målt en 16 µg.m -3 reduksjon i gjennomsnittlig nitrogendioksid konsentrasjon over den 150 m avstanden fra målested A til målested B. Passivmålere er mindre nøyaktige enn permanente målestasjoner. Derfor ble to målere samlokaliserte på hvert målested og et gjennomsnitt tatt for hver måned. Forskjellen på konsentrasjonene målt av de to passivmålerne i et samlokalisert par gir en indikasjon på hvor presis måleresultatene er. Der forskjellen er liten, er presisjonen relativt god. Men der to samlokaliserte målere har målt svært forskjellige konsentrasjoner, er presisjonen til målerne dårlig og resultatene anses som mindre pålitelige. Variasjonskoeffisient (standardavvik delt på gjennomsnitt, angitt som prosent) brukes til å gir et mål på presisjonen i samlokaliserte passivmålere. Der variasjonskoeffisienten er under 10% kan presisjonen antas å være god. Dersom denne er mer enn 20% bør det vurderes om

4 resultatene kan brukes videre. Tabell 2 viser variasjonskoeffisienter til samlokaliserte passivmålere brukt på Øvre Fyllingsdalen. Tabell 2. Variasjonskoeffisienter til samlokaliserte par passivmålere ved Øvre Fyllingsdalen. Målested mars* april mai juni juli august A 9 % 3 % 6 % 4 % 2 % 3% B 8 % 4 % 8 % 0 % 4 % 2% C 2 % 1 % 3 % 2 % 6 % 6% * Passivmålerne for mars ble utplassert i to uker. Ellers ble målerne vekslet ved månedsskifte. Presisjonen til alle passivmål-parene er mindre enn 10% og antas dermed som god. Resultatene kan sammenlignes med data samlet over den samme tidsperioden på andre passivmålingspunkter i området som forvaltes av kommunen. Eksempelvis var luftkvalitet målt utenfor planområdet på målested A (seksmåneders gjennomsnittet 28 µg.m -3 NO2) litt verre enn den målt ved Oasen (seksmåneders gjennomsnittet 20 µg.m -3 NO2), men litt bedre enn den målt på den andre enden av Løvstakktunnelen (seksmåneders gjennomsnittet 37 µg.m -3 NO2). Oasen er ca. 1,5 km sør fra planområdet langs den samme veien (fv.540) og utsettes for høyere trafikkmengde men har flatere terreng enn målepunkt A. Målepunktet på andre enden av Løvstakktunnelen (Damsgård 1) er i nærheten av et stort vegkryss og dermed svært utsatt i tillegg til trafikkutslipp fra munningen til Damsgårdstunnelen, som har mye høyere trafikkmengde. Det målepunktet i Bergen som har tilsvarende lik trafikkmengde som Fyllingsdalsveien (fv540) forbi planområdet (15100 Årsdøgntrafikk ÅDT i 2015) finnes på Lindåstorget. Denne delen av Nattlandsveien hadde ÅDT i Seksmåneders gjennomsnittet fra mars til mai var her på 15 µg.m -3 nitrogendioksid, som er betydelig lavere enn for målested A. Disse resultatene understreker betydningen av terrenget og tilstedeværelsen av tunnelmunninger i virkning med trafikkutslipp (uttrykt som trafikkmengde) på lokal luftkvalitet. Resultatene for målepunkter B og C er sammenlignbar med målepunktet Damsgård 2 som finnes ca. 100 m fra den andre munningen av Løvstakktunnelen lokalisert noe opp i terrenget. Seksmåneders gjennomsnittet fra mars til mai var her på 10 µg.m -3 nitrogendioksid. 4 Konklusjoner Det seksmåneders gjennomsnittet for nitrogendioksidkonsentrasjon ved alle målestedene er vel under årsmiddelgrenseverdien. Det stemmer godt med dagens betegnelse av planområdet som sier at området er utenfor en luftforurensningssone. Den minst gode luftkvaliteten ble målt utenfor planområdet i nærheten av tunnelmunningen på målested A. Den målte konsentrasjonen av nitrogendioksid sank med økende avstand fra tunnelmunningen (se figur 2) slik at luftkvaliteten ble vesentlig bedre innenfor planområdet på målested B og C enn ved tunnelmunningen. Det konkluderes med at videre luftkvalitetsmåling ikke kreves og at luftkvaliteten i planområdet er tilstrekkelig for bolig og uteoppholdsareal.

5 Figur 1. Plassering av passivmålerne. Avstand fra tunnelmunningen vises med rosa linje. Plangrensen vises med svart stiplet linje.

6 Figur 2. Resultater fra passivmåling