Luftkvalitetsvurdering

Transkript

1 Luftkvalitetsvurdering Vestlundveien og Jonstadveien Opus Bergen September 2015

2

3 Luftkvalitetsvurdering for Vestlundveien og Jonstadveien 1 Bakgrunn og problemstillinger Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) trådte i kraft i Kapittel 7 om lokal luftkvalitet setter minimumskrav til kvaliteten på all utendørs luft, for å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer. Kapittelet inneholder juridisk bindende grenseverdier for konsentrasjoner av ulike luftforurensningskomponenter, som skulle oppfylles innen Kommunen er forurensningsmyndighet og skal sørge for at disse blir overholdt. I Bergen kommune er ansvaret som forurensningsmyndighet lagt til Byråd for byutvikling, klima og miljø ved klimaseksjonen. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) skildrer grunnlag for etablering av luftforurensningssoner i områder der det er fare for helseskader som følge av luftforurensning. Anbefalte grenser for gul sone er basert på luftkvalitetskriteriene utarbeidet av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet (tidligere Klima- og forurensningsdirektoratet). Anbefalte grenser for rød sone er basert på forurensningsforskriftens grenseverdier, slik at de avgrenser avviksområde. Luftforurensningssoner legges til grunn ved arealplanlegging med hensyn til bygging eller utvidelse av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning, og virksomhet som kan bidra til økt luftforurensning. I Kommuneplanens Arealdel 2010 (KPA 2010) er det etablert luftforurensningssoner som hensynssoner (fare for luftforurensning). Nitrogendioksid (NO2) er det forurensningselementet som er mest problematisk for Bergen i forhold til forskriftenes krav. Svevestøv (PM10) er også en vesentlig forurensningskomponent i Bergen. Eksos fra biltrafikk er identifisert av kommunen som den viktigste kilden til luftforurensning i Bergen. Piggdekk, vedfyring av private husholdninger og eksos fra skipsfart og båter i Bergen havn er også anerkjent som kilder av betydning. 2 Planområdet Luftutredningen utarbeides etter krav fra kommunens fagetat, Private planer, og utarbeides felles for to planområder. Område 1 omfatter Arealplan-ID , m.fl. Øvre Fyllingsveien, med oppstart i oktober Det aktuelle utbyggingsområdet er i dag ubebygd, og det planlegges kombinasjon av handel og bolig. Område 2 omfatter i hovedsak eiendommene 25/196, 25/180, 25/275 og 25/268. Området omfatter i dag noe næringsvirksomhet samt noe bolig. Det er ikke formelt startet opp et planarbeid for dette området. De to områdene er vist i Figur 1. Planområdet ligger utenfor hensynssone/fareområde med bakgrunn i luftkvalitet i KPA Det er ingen hensynssone for luftkvalitet i en radius på 2 km av planområdet. Supplerende retningslinjer (Del II) til KPA 2010 krever at det legges spesiell vekt på luftkvalitetsvurderinger i boligområder og arealer som benyttes av barn og som er innenfor en gitt avstand til veier med bestemte trafikktall. Dette gjelder blant annet arealer som

4 ligger nærmere enn 100 m fra veg og/eller nærmere enn 300 m fra tunnelmunninger med en årsdøgntrafikk på over (ÅDT) Formålet med planen er å etablere en kombinasjon av bolig og næring med tilhørende uteareal og parkering. En del av det planlagte boligområdet og uteoppholdsarealene ligger mindre enn 100 m fra Fyllingsdalsveien (fv. 540), samt mindre enn 300 m fra tunnelmunningen til Løvstakkstunnelen. På denne strekningen av Fyllingsdalsveien er trafikkmengden over ÅDT. Sweco har utarbeidet en rapport for støy for Område 1, («Reguleringsområde i Fyllingsdalen, Gnr 25, Bnr 197 mfl, Bergen kommune. (oppdragsnummer )» Sweco, ). Rapporten inkluderer lydmåling av støy fra tekniske installasjoner og beregning av veitrafikkstøy, og konkluderer med at den østlige delen av reguleringsområdet ligger i rød støysone. Støysonen vil potensielt berøre fasader for flere av de planlagte boligene og et av de planlagte lekearealene. I KPA 2010 står det følgende: «I rød støysone kan det ikke bygges boliger eller gis tillatelse til nye boenheter uten at området samtidig skjermes slik at utendørs støynivå kommer under 65/68 db. Det må dokumenteres at luftkvalitet innendørs og på utendørs oppholdsareal blir tilfredsstillende, jf. nasjonale mål for lokal luftkvalitet.» Luftkvalitetsvurderingen bruker tilgjengelige datakilder for å anslå sannsynlig eksisterende luftforurensningskonsentrasjon i planområdet. Endring i luftkvalitet som følge av avstand fra vei undersøkes ved et enkelt beregningsverktøy. Det vurderes også om planforslaget innebærer konsekvenser for lokal luftkvalitet. 3 Vurdering 3.1 Datakilder Trafikkutslipp er identifisert som den viktigste kilden til luftforurensning i planområdet. Industribygget i Jonstadveien 6 i den nordlige delen av planområdet brukes i dag av flere virksomheter hvorav ingen er assosiert med vesentlig utslipp til luft. Det er heller ingen utslippsassosiert industrielt bruksformål som blir innført ved planforslaget. I følge listen over bedrifter/anlegg med rapporteringsplikt til Miljødirektoratet eller Fylkesmannen ved årlige utslipp til luft og vann (via Norske utslipp: finnes det ingen industriutslippskilde i nærheten av planområdet. Fyllingsdalsveien (fv. 540) har den største trafikkmengden av veiene i nærområdet. Etter informasjon fra Nasjonal vegdatabank (via vegkart: er ÅDT på Fyllingsdalsveien (i 2014) mellom rundkjøring og veikryss med Øvre Fyllingsveien øst, og nordover fra veikrysset til tunnelmunningen. Øvre Fyllingsveien vest (fv. 280) ligger nærmere boligområdet, men har mye lavere trafikkmengde (2200 ÅDT i 2014). Disse tallene vises i Figur 1.

5 Figur 1. Trafikkmengde. ÅDT vises med blå tekst. 100m avstand fra tunnelmunningen vises med rosa linje. Område 1 er planområdet ved Vestlundveien; område 2 er planområdet ved Jonstadveien. Det forventes at konsentrasjonen av luftforurensning reduseres i takt med avstand fra vegkanten og nærmer seg bakgrunnskonsentrasjon. Figur 2 viser forholdet mellom disse to variablene. Et kart over årlige bakgrunnskonsentrasjoner av luftforurensning i Norge er laget av NILU (Norsk institutt for luftforskning) og finnes ved Modluft: /BAKGRUNNproj.aspx. Kartet ble laget ved bruk av geostatiske metoder for å interpolere konsentrasjoner mellom målestasjoner, og har en oppløsning på 10km x 10km. I 10 km 2 kvadratet der planområdet ligger er konsentrasjonene 18,9 µg.m- 3 NO2 (nitrogen dioksid) og 12,5 µg.m -3 PM10 (svevestøv), hvorav 7,9 µg.m -3 er PM2,5 (finkornet svevestøv). Imidlertid representer disse verdiene gjennomsnitt for hele 10km 2 kvadratet. For å ta hensyn til lokale variasjoner i bakgrunnskonsentrasjonen må måledata brukes.

6 Høy Konsentrasjon NO 2 eller PM 10 Bakgrunnskonsentrajon luftforurensning Lav Økende avstand fra veikant Figur 2. Konsentrasjonen av luftforurensning synker med avstand fra vegen Nitrogendioksid Det finnes ikke målestasjon eller passive målere for nitrogendioksid i umiddelbar nærhet til planområdet. Planområdet er lokalisert ca. 3,7 km og ca. 100 m høyere enn målestasjonen ved Rådhuset, som er byens referansestasjon. Forurensningskonsentrasjoner målt ved Rådhuset i sentrum er derfor ikke representative for planområdet. En passiv måler finnes ved Mor Åses vei som ligger omtrent 2 km sørvest langs dalen fra planområdet. Mor Åses vei er en privat vei med lav trafikkmengde i et boligområde ca. 400 m fra Fyllingsdalsveien (fv. 540), og nærmere til en mindre fylkesvei (Krokatjønnveien, fv. 282) som hadde 3700 ÅDT i Den antas å ha mer lignende luftkvalitet som planområdet, og å representere beste tilgjengelig datakilde for lokal bakgrunnskonsentrasjon. Data for måleren er nedlastet fra Bergen kommunes nettside. Årsgjennomsnitt for nitrogendioksidkonsentrasjon på dette målepunktet var 8 µg.m -3 NO2 i 2012 og 2013, og 7 µg.m -3 NO2 i Til sammenligning er grenseverdien for årsmiddel nitrogendioksid i forurensningsforskriften 40 µg.m -3.

7 Figur 3. Planområdet i forhold til Luftforurensningssone etter KPA Planområdet vises med rød sirkel; gul- / rød luftforurensningssone vises med skravur; plassering til NO2-måling vises med tekstboks. Trafikkutslipp fra Fyllingsdalsveien (fv. 540) og i mindre grad Øvre Fyllingsveien vest (fv. 280) forventes å øke luftforurensningskonsentrasjonene mot vegkant. For å undersøke nærmere virkning av økt trafikkutslipp i lokalområdet, er data fra en passiv måler som ligger på Oasen, ca. 1,5 km fra planområdet, brukt. Oasen er bydelssenteret i Fyllingsdalen. Senteret ligger ved fv.540 og omfatter bussterminal, drosjeholdeplass og kjøpesenter med tilhørende varelevering og kundeparkering. Oasen er utsatt for betydelig mer trafikk enn det som forventes i planområdet, også med hensyn til bilturproduksjon knyttet til en realisering av planforslaget. En årsgjennomsnittskonsentrasjon på 19 µg.m -3 NO2 ble målt her i 2012, med 18 µg.m -3 NO2 i 2013 og 20 µg.m -3 NO2 i Selv om disse tallene er mye høyere enn konsentrasjonen av bakgrunnsnitrogendioksid målt ca. 1 km unna ved Mor Åses vei (der årsgjennomsnitt har vært 7-8 µg.m -3 NO2 over de siste tre årene) er det

8 betydelig under grenseverdien i forurensningsforskriften som er 40 µg.m -3 for årsmiddel nitrogendioksid. Det antyder at luftkvalitet i planområdet, med hensyn til årsmiddel nitrogendioksidkonsentrasjon, er tilstrekkelig. Forurensningsforskriften inneholder også en korttidsgrenseverdi for nitrogendioksidkonsentrasjon. Timesmiddel 200 µgn.m -3 NO2 må ikke overskrides mer enn 35 ganger per år. Data for sammenligning til korttidsgrenseverdien samles av målestasjoner ved Rådhuset og Danmarksplass. Siden 2002 har kortidsgrenseverdien blitt overholdt ved disse målestasjonene hvert år unntatt Det antas at korttidsgrenseverdien for nitrogendioksid blir overholdt i planområdet. Trafikk gjennom tunnelmunninger genererer luftstrømmer forurenset av eksos fra kjøretøy i tunnelen. Det kan medføre svært høye konsentrasjoner av luftforurensningskomponenter i umiddelbar nærhet, men disse konsentrasjonene synker eksponentielt med avstanden fra tunnelmunningen og nærmer seg bakgrunnskonsentrasjonen innen m. Flere eksisterende boliger, inkludert Jonstadveien 2 (gnr. 25, bnr. 268), ligger innenfor en radius på 100 m til munningen til Løvstakkstunnelen. Fra tunnelmunningen og 150 m mot Fyllingsdalen går Fyllingsdalsveien fortsatt i kulvert. Veikulverter forhindrer dispersjon, og forhøyede konsentrasjoner kan registreres innen og ved kanten av kulverter ved lengre avstand fra tunnelmunningen. Kulverten som denne strekningen av Fyllingsdalsveien ligger i avgrenses av vegetasjonsskjerm, og det konkluderes med at de planlagte boligene og uteoppholdsarealene i Område 1 er i tilstrekkelig avstand fra tunnelmunningen, slik at videre vurdering ikke kreves. Planen for Område 2 er ikke utarbeidet ennå, men dersom det planlegges bruksformål som er følsomt for luftforurensning innenfor 100 m av tunnelmunningen bør videre vurdering gjennomføres. 3.2 Svevestøv Når det gjelder svevestøv (PM10) og finkornet svevestøv (PM2,5) finnes det kun to målestasjoner i Bergensområdet. Disse er byens referansestasjon ved Rådhuset og vegstasjonen ved Danmarksplass. Ingen av målestasjonene har noensinne registrert overskridelse av grenseverdien for årsmiddel svevestøvkonsentrasjon, som er 40 µg.m -3 PM10 og 25 µg.m -3 PM2,5. Korttidsgrenseverdien for svevestøv er et døgnmiddel (50 µg.m -3 PM10) som ikke må overskrides mer enn 35 dager per år. Den ble ikke overholdt i 2010 ved Danmarksplass, men ellers har målte konsentrasjoner holdt seg vel under de tilsvarende grenseverdiene. Svevestøv i forhold til planområdet kan undersøkes nærmere ved bruk av trafikknomogram fra NILU (Norsk institutt for luftforskning) ved ModLUFT nettsiden: ogram.aspx. Dette er et forenklet beregningsverktøy som viser sammenhengen mellom luftkvalitet og avstand fra veg med angitt ÅDT, med hensyn til korttidsgrenseverdien for svevestøv. Input parametere som er brukt vises i Tabell 1 under. Prosent tungtrafikk og skiltet hastighet er hentet fra Nasjonal vegdatabank og gjelder for Data om piggdekkbruk er fra Bergen kommunes rapport «Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen» (januar 2015). Denne lister opp den prosentvise andelen av piggfrie vinterdekk brukt i Bergen fra 1994 til De siste fem årene har piggfriandelen ligget mellom 84,8% og 88,9%, og

9 målet for Bergen kommune er at andelen skal bli 90%. Den prosentvise piggdekkbruken (11.1% til 15,2%) er rundet opp til 20% i utredningen som et verste fall scenario. Videre er bakgrunnskonsentrasjon av PM10 fra NILUs kart over bakgrunnskonsentrasjoner benyttet (12,5 µg.m -3, rundet opp til 13 PM10), da det ikke finnes representative måledata for svevestøv for planområdet. Tabell 1: Input parametere for trafikknomogram for Fyllingsdalsveien fv.540 Parameter Verdi Enhet Tungtrafikk 7 % Hastighet 50 km/t Piggdekkbruk 20 % Bakgrunn PM µg.m -3 Resultatene viser at hele planområdet er i problemfri sone når det gjelder svevestøv. Nomogrammet finnes i figur 2. Nomogrammet er best egnet til områder der vesentlig luftforurensing finnes. Verdiene for input parameterne i denne vurderingen er såpass lave at det er tvilsomt hvorvidt nomogrammet fungerer. Den røde linjen viser hvor stor ÅDT må være for at døgnmiddelsgrenseverdien for svevestøv ikke blir overholdt (50 µg.m -3 PM10 som ikke må overskrides mer enn 35 døgn per år) ved økende avstand fra vegkanten. Ved kombinasjonen av input parametere som preger Fyllingsdalsveien må ÅDT være mer enn for å overskride grenseverdien selv helt opp til vegkanten, ifølge nomogrammet. Det nasjonale målet for svevestøv er mer ambisiøst enn grenseverdiene i forurensningsforskriften, og innebærer at døgnmiddelsgrenseverdien ikke overskrides mer enn 8 døgn per år. Med hensyn til dette, som vises med lys blå linje i nomogrammet, kategoriseres ÅDT lavere enn ca som «problemfritt». Ved en ÅDT på knyttet til Fyllingsdalsveien er planområdet (både Område 1 og Område 2) vurdert som problemfrie når det gjelder svevestøv.

10 Figur 2. Trafikknomogram for Fyllingsdalsveien fv.540

11 4 Konklusjon De planlagte boligene og uteoppholdsarealene i Vestlundveien er ikke berørt av luftforurensningssone. Da noen av disse bruksformålene er mindre enn 100 m fra veg og mindre enn 300 m fra en tunnelmunning med mer enn ÅDT, i tillegg til at en eksternstøyanalyse viser rød støysone i bolig- og uteoppholdsarealer, er en luftkvalitetsvurdering likevel utarbeidet. Denne innebar en gjennomgang av eksisterende tilgjengelig data om konsentrasjon av luftforurensning i området og bruk av et beregningsverktøy for å undersøke sammenhengen mellom luftkvalitet og avstand fra vei. Med hensyn til de relativt lave bakgrunnskonsentrasjonene og trafikkmengden kan det konkluderes med at dagens luftkvalitet er tilfredsstillende i hele Område 1. Planforslaget for Område 1 innebærer butikk med kundeparkering og nye boliger med parkering under bakken. Dette medfører en økning i bilturproduksjon, i tillegg til en midlertidig økning i trafikk og potensielt generasjon av støv i anleggsfasen. Total bilturproduksjon knyttet til en realisering av planforslaget beregnes ikke her, men økning i ÅDT antas å ikke være i tusenvis størrelsesorden. Dette vurderes derfor å ikke ha en vesentlig påvirkning på lokal luftkvalitet. Det bemerkes at støyskjerm vurderes for planlagte lekeplasser mot veien. Slike tiltak kan også har en positiv virkning på luftkvalitet ved å hindre dispersjon av eksosforurenset luft fra vegkanten. Planforslaget for Område 1 vurderes på bakgrunn av ovennevnte argumenter å ikke innebære noen vesentlige konsekvenser for området med hensyn til luftkvalitet. Det antydes at dagens betegnelse av planområdet som utenfor luftforurensningssone er aktuelt. Område 2 bør gjennomgås på nytt når det foreligger et konkret planforslag for området. Dersom planforslaget innebærer plassering av bruksformål som er følsomt for luftforurensning (for eksempel bolig, uteoppholdsareal mm.) innenfor en 100 m radius av munningen til Løvstakktunnelen (se Figur 1) bør luftkvalitet i dette området undersøkes nærmere. I så fall anbefaler vi bruk av passive målere for nitrogendioksid slik at direkte målinger av luftforurensningskonsentrasjonen i det berørte området blir tatt. Slik kan usikkerheten knyttet til bruk av spredningsmodellverktøy for å simulere tunnelmunninger unngås. Vi fremhever at slike målinger må tas over flere måneder, slik at målingsprogrammet må begynne i forkant av levering av vurderingsrapporten.