VURDERING AV LOKAL LUFTFORURENSNING VESTRE UTLEIRA

Transkript

1 Beregnet til Grønmyr Bygg AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato April, 2016 VURDERING AV LOKAL LUFTFORURENSNING VESTRE UTLEIRA

2 VESTRE UTLEIRA, TRONDHEIM Revisjon 00 Dato 2016/04/28 Utarbeidet av Ingvild Fladvad Størdal Kontrollert av Hanne Weggeberg Godkjent av Kristine Solberg Opofte Beskrivelse Vurdering av lokal luftforurensning ved Vestre Utleira i Trondheim i forbindelse med etablering av ny bebyggelse Ref Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen N-0213 Oslo T

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Bakgrunn for prosjektet 1 2. Generelt om lokal luftforurensning Forurensning av luft Grenseverdier og retningslinjer 2 3. Spredningsberegninger av svevestøv Vurderingsgrunnlag Vind Topografi, veinett og bygningsmasse Bakgrunnskonsentrasjoner Trafikknomogram Usikkerheter 6 4. Vurderinger, resultater og konklusjon Vurderinger Resultater Konklusjon 7 VEDLEGG Vedlegg 1. Vindroser fra Voll meterologiske stasjon i Trondheim kommune Vedlegg 2. Trafikknomogram Vedlegg 3. Generelt om lokal luftforurensning

4 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for prosjektet Rambøll er engasjert av ARC Arkitekter AS for å gjøre en vurdering av lokal luftforurensning i forbindelse med etablering av boliger og barnehager i området Vestre Utleira. Planområdet er på omtrent 102 dekar (daa.) og avgrenses av boligbebyggelse og Stubbanvegen i vest og et idrettsanlegg i nord. Området omfatter direkte tilstøtende eneboliger og Brattsbergvegen i sør, og Utleirvegen i øst. Bebyggelsen som skal etableres i området er i hovedsak rekkehus i 2-3 etasjers høyde og leilighetsbygg i 3-4 etasjers høyde. Figur 1 viser et oversiktskart over beliggenheten til området i Trondheim, samt et kart som viser planområdet. Figur 1. Oversiktskart over Trondheim til venstre. Planområdet ved Vestre Utleira er markert med en rød firkant. Detaljkart til høyre som viser dagens situasjon. Planområdet er markert med stiplet linje. Kartene er hentet fra Norgeskart.no Luftkvaliteten i området for eksisterende og fremtidig situasjon vil bli vurdert ut fra årsdøgntrafikk (ÅDT), dominant vindretning og nomogram for PM 10 som sammenlignes med retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) 1. 1 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, Miljøverndepartementet, 25.april

5 2. GENERELT OM LOKAL LUFTFORURENSNING 2.1 Forurensning av luft Svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) er de viktigste luftforurensningskomponentene i forhold til kvantitet og eventuelle helseskadelige effekter, og er de parameterne som anbefales utredet i Miljødirektoratets retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Avgassing ved forbruk av brennstoff er en av hovedkildene til NO 2 og svevestøv (PM 10 ). Andre stoffer som bidrar til dårlig luftkvalitet er karbonmonoksid (CO), svoveldioksid (SO 2 ), benzen, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og tungmetaller. I denne analysen er det kun svevestøv som er vurdert. For utfyllende informasjon om lokal luftforurensning henvises det til Vedlegg 3. Svevestøv Svevestøv kan deles inn i forskjellige fragmenter etter størrelsen på partiklene. Normalt klassifiseres støvet som: - Partikler: Diameter > 10 µm - PM 10 : Partikler med diameter <10 µm - PM 2,5 : Partikler med diameter <2,5 µm Partikkelstørrelsen anses å være en avgjørende faktor for helseskadelige effekter av svevestøv. Mindre partikler vil kunne trenge dypere ned i luftveiene, mens grove partikler hovedsakelig avsettes i de øvre luftveier. Størrelsen er derfor viktig for partiklenes reaktivitet, og hvilken skade de gjør 2. I tillegg til avgass, er også følgende viktige kilder til svevestøv (PM 10 ) 3 ; - Dekkslitasje, som forekommer for det meste i forbindelse med oppbremsing og akselerasjon. Dekk er slitt ned % i løpet av levetiden, og gummien blir til luftbårne partikler. Denne typen svevestøv er ekstra helseskadelig, da det også inneholder tungmetaller og PAH. - Bremsekloss-slitasje som kommer av at bremseklossene slites ned ved bremsing. Dette støvet inneholder også mye tungmetaller. - Asfaltslitasje, grunnet bruk av piggdekk, vil kun bli dannet om vinteren. Dette svevestøvet inneholder for det meste steinfiller og bitumen, og minimeres ved våt veibane, men virvles så opp igjen når veibanen tørker opp. Veier med større tålegrense for slitasje, er større veier med mer trafikk. Veier med stor trafikk har derfor mindre oppvirvling av asfaltstøv per kjøretøy 3. Utslippsfaktorer er gitt som gjennomsnittsfaktorer etter klasser av ÅDT, og det er derfor en betydelig usikkerhetsfaktor rundt kvantiteter av denne typen støv. I tillegg finnes det en rekke svært udefinerbare utslippskilder, som korrosjon av kjøretøykomponenter, veisalt og annet. 2.2 Grenseverdier og retningslinjer Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) Miljødirektoratet har vedtatt retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T , etter plan- og bygningsloven. Dette er statlige anbefalinger for hvordan luftforurensning bør behandles i kommunens arealplanlegging, og har som formål å forebygge og redusere helseskadelig effekter grunnet luftforurensning. Retningslinjene legger opp til å kartlegge spredning av luftforurensning med luftsonekart som deler de berørte områdene inn i gule og røde soner etter konsentrasjon av luftforurensning, beregnet for parameterne svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ). Rød sone angir et område som ikke er egnet til bebyggelse med følsomme bruksområder som skoler, sykehus etc. Ved planlagt arealbruk innenfor rød sone må det redegjøres for forholdet til lovforskriftens grenseverdier, og tiltak for bedre luftkvalitet burde være en del av den videre planlegging av området. Gul sone er en vurde- 2 Kilde: Folkehelseinstituttets sider om Luftforurensning: Svevestøv 3 "The Norwegian emission inventory 2010," Sandmo et.al, SSB 4 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, Miljøverndepartementet, 25.april

6 ringssone hvor det bør gjøres nøye vurderinger ved planlagt bebyggelse med følsomt bruksformål som skoler, sykehus etc. Uteoppholdsområder bør legges i de minst forurensede områdene. Planretningslinjene vil i hovedsak være aktuelle i områder hvor trafikkmengdene overskrider 8000 ÅDT, eller der hvor det er større punktutslipp. I denne vurderingen gjøres det vurderinger ut fra trafikktall, dominant vindretning og nomogram for PM 10 som vurderes opp mot retningslinjene T Grenseverdier som brukes i denne utredningen oppsummeres i Tabell 1. For en nærmere beskrivelse av grenseverdier og retningslinjer, se Vedlegg 3. Tabell 1. Grenseverdier for svevestøv (partikler, diameter < 10 µm) for vurdering av lokal luftkvalitet i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Komponent Svevestøv PM 10 Midlingstid Døgn Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 Rød sone: 50 μg/m 3 7 døgn per år Gul sone: 35 μg/m 3 7 døgn per år Forurensningsforskriftens kapittel 7 Forurensningsforskriften, kapittel 7 5, legger det lovmessige grunnlaget for luftforurensning, og har som formål å fremme menneskers helse og trivsel, samt å beskytte nærliggende miljø. Forurensningsforskriften har et sett lovpålagte grenseverdier for all utendørs luft. Overskridelse av kravene utløser krav om utslippsreduserende tiltak. Luftkvalitetskriterier I tillegg har Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet fastsatt luftkvalitetskriterier 6 som er anbefalte konsentrasjonsverdier satt ut ifra en helsemessig vurdering. Overskridelser av luftkvalitetskriteriene kan ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men en kan heller ikke utelukke effekter hos spesielt sårbare mennesker ved nivåer under kriteriene. Det er gitt en absolutt konsentrasjon per time, døgn, eller 6 måneder av forurensningen som kriterium. 5 FOR Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) (

7 3. SPREDNINGSBEREGNINGER AV SVEVESTØV For vurdering av spredning av svevestøv ved planområdet ved Vestre Utleira er ÅDT for området hentet fra trafikkanalyse utført av Rambøll Vurderingsgrunnlag Vind Vinddata benyttet til vurderingene er fra Voll målestasjon, hentet fra Meteorologisk institutt sin tjeneste eklima.no 8. Målestasjonen ligger ca. 2,9 km nordøst for planområdet, og det er få topografiske barrierer mellom målestasjonen og planområdet. Det er derfor vurdert at dataene er representative for planområdet. Figur 2. Plassering av meteorologisk målestasjon ved Voll i Trondheim kommune i forhold til planområdet ved Vestre Utleira som lokal luftkvalitet skal vurderes for (kart hentet fra norgeskart.no) Kumulativ frekvens av vindstyrke- og retning fra Voll målestasjonen i Trondheim vises grafisk som vindrose i Vedlegg 1, Figur 1 for siste hele år og Figur 2 for siste 10 år. Vindrosene viser at de dominante vindretningene er sør-sørvest. Både siste hele år og de siste 10 år viser det samme bildet. Voll målestasjon ligger høyere enn planområdet ved Vestre Utleira, og det er noen topografiske hindringer mellom målestasjonen og planområdet som kan endre vindretning og styrke ved planområdet sammenlignet med målestasjonen. Det antas imidlertid at dataene som registreres ved Voll målestasjon er tilstrekkelig representative til å kunne si noe om dominerende vindretning ved planområdet. Luftstabilitet er en parameter som forteller oss noe om hvor hurtig og effektivt spredning av forurensning foregår vertikalt i de laveste luftlagene. Når atmosfære er stabil innebærer dette ofte at temperaturen er lavest ved bakken og at den stiger oppover til en viss høyde. Dette gjør at den kalde lufta synker ned og at det er lite blanding mellom luften ved bakken og den varmere lufta ovenfor. Dette kalles inversjon. Under disse forholdene vil luftforurensningene akkumuleres nær bakken. Inversjon oppstår først og fremst når det er kaldt og tilnærmet vindstille, og er et fenomen som ofte omfatter større geografiske områder (byer, daler), men fenomenet kan også oppstå lokalt. Antall dager med inversjon vil variere fra år til år og er vanskelig å forutse. 7 Trafikkanalyse Vestre Utleira (S-rap-001 Trafikkanalyse Vestre Utleira), Rambøll,

8 3.1.2 Topografi og vegrafikk Planområdet ligger på Vestre Utleira i Trondheim kommune, omtrent 6 km sør-sørøst for Trondheim sentrum. Nærliggende veier til planområdet som antas å ha betydning for luftkvaliteten ved planområdet er Bratsbergveien og Utleirvegen. Området er flatt, og det er få topografiske hindringer som vil kunne påvirke spredning av luftforurensning fra veiene og inn til planområdet. Det er antatt at utbygging av planområdet vil øke trafikkmengden i området. Det er foretatt en trafikkanalyse i forbindelse med utbygging av området 7, hvor ÅDT for 2020 med og uten utbygging av planområdet er vurdert. I analysen er det også inkludert en vurdering av av ÅDT i 2040 med den nye bebyggelsen inkludert. Tall fra denne analysen brukt inn i vurderingen av luftkvalitet er presentert i Tabell 2. Tabell 2. Nøkkeltall for vegtrafikk i vegstrekninger tilstøtende til planområdet ved Vestre Utleira. Lokal luftkvalitet vurderes basert på tallene oppgitt i tabellen, og dominerende vindretning. Bratsbergveien - fra Fossegrenda til Utleirvegen Fartsgrense (km/t) Andel tungtrafikk (%) 2020/ / Årsdøgntrafikk (ÅDT) 2020 inkl. nye boenheter Utleirvegen Bakgrunnskonsentrasjoner I området vil det også være et generelt bidrag til konsentrasjonen av svevestøv som ikke kan tilskrives bestemte kilder. Dette bidrar til en bakgrunnskonsentrasjon av svevestøv i området, og omfatter bl.a. langtransportert forurensning fra industri og veisystemer, og lokal ved- og oljefyring. Bakgrunnskonsentrasjon er inkludert i vurderingen av PM 10 og hentes fra NILU (Norsk Institutt for Luftforskning) sine sider ModLuft 9. ModLuft gir et anslag over gjennomsnittlige konsentrasjoner for planområdet. Tabell 3 viser bakgrunnskonsentrasjon benyttet i vurderingene. Tabell 3. Bakgrunnskonsentrasjon for PM 10 ved planområdet. Koordinatene til planområdet ModLuft º N º Ø Komponent PM 10 [µg/m 3 ] Årsmiddel 9, Trafikknomogram Trafikknomogram er et forenklet beregningsverktøy utarbeidet av NILU for å vurdere om et område har et luftforurensningsproblem. Det kan benyttes i mindre tettsteder og byer og baseres på informasjon om veitrafikk og bakgrunnskonsentrasjoner. Det er også basert på at svevestøv er et større problem enn nitrogendioksid (NO 2 ). Bakgrunnskonsentrasjon for PM 10 på 9,47 µg/m 3 (avrunder opp til 10 µg/m 3 i nomogramvurderingen) som tilsvarer årsgjennomsnitt for PM 10 fra data hentet fra Modluft (vist i Tabell 3) er benyttet i nomogrammet for Vestre Utleira. Siden de to veiene som ligger tilstøtende til planområdet har ulik fartsgrense og belastning fra tungtrafikk, var det nødvendig å hente ut to ulike nomogram. Inngangsdata til de to nomogrammene er oppgitt i Tabell 2. Andel piggdekkbruk er satt til 40% i trafikknomogrammet. Dette er satt på bakgrunn av undersøkelser som viser at andeler biler uten piggdekk lå på omtrent 64 % i Trondheim i perioden

9 3.2 Usikkerheter Vurdering av lokal luftforurensning har mange usikkerhetskilder, og det er viktig å være klar over at resultatet er basert på estimerte data. Det er store muligheter for at trafikken vil øke i framtidig situasjon, utover det som det er tatt høyde for i denne vurderingen. Dette sammen med en økende andel dieselbiler i kjøretøyparken gjør at spesielt NO 2 -konsentrasjoner vil kunne øke i årene som kommer. Prognoser for kjøretøyteknologi og utslippsfaktorer er for usikre til at de blir inkludert i denne studien. Andre betydelige usikkerhetsfaktorer er følgende: - Data for vind og meteorologi kan variere fra år til år. - Bakgrunnskonsentrasjon kan variere fra sted til sted innenfor en kommune/by som følge av terreng, bygningsmasse og lokale klimaeffekter. - Trafikktall kan variere. Det er i dette tilfellet undersøkt trafikkdata for gjennomsnittsdøgn over et helt år. Ved maksimaltrafikk over flere døgn vil perioder med høyere konsentrasjoner forekomme. - Andel piggdekkbruk for år 2020/2040 kan endre seg i forhold til andelen som kjører med piggdekk i dag. For presise konsentrasjoner må det utføres målinger av den lokale luftkvaliteten i fremtidig situasjon. 6

10 4. VURDERINGER, RESULTATER OG KONKLUSJON 4.1 Vurderinger Trafikknomogram for PM 10 for dagens og fremtidig situasjon, er vist i Vedlegg 2. Siden de to veiene som ligger tilstøtende til planområdet har ulik fartsgrense og belastning fra tungtrafikk, var det nødvendig å hente ut to ulike nomogram. Figur 1 i Vedlegg 2 viser nomogrammet for Utleirvegen, mens Figur 2 viser nomogrammet for Bratsbergvegen. Den gule linjen i trafikknomogrammet indikerer hvor langt gul sone (maksimalt 7 overskridelser av 35 µg/m 3 døgnmiddel) vil strekke seg ut fra veien avhengig av ÅDT, mens rød linje indikerer tilsvarende for rød sone (tilsvarer maksimalt 7 overskridelser av 50 µg/m 3 døgnmiddel). Den dominante vindretning (sørvest-sør) er vist i vindrose i Vedlegg 1. Ved vindretning sørvest-sør vil planområdet kunne få noe større påvirkning av utslipp av PM 10 og NO x fra Bratsbergveien. Bratsbergveien har noe høyere andel tungtrafikk sammenlignet med Utleirvegen, og siden området er flatt med få topografiske hindringer, vil partikler fra veien kunne spres innover området. 4.2 Resultater PM 10 For begge veiene viser nomogrammene (Vedlegg 2, Figur 1 og 2) at trafikkmengden ved planområdet vil resultere i konsentrasjoner som gjør at området vurderes som gul sone hvis ÅDT når en belastning på Ved planområdet er høyeste ÅDT fremskrevet til 5200 for Utleirvegen i 2040 (Tabell 2). Konsentrasjoner tilsvarende rød sone vil først forekomme hvis ÅDT når omtrent NO 2 Vurdering av lokal luftkvalitet ved bruk av trafikknomogram baserer seg på at svevestøv (PM10) er et større problem enn NO 2. Med bakgrunn i dette antas det at det heller ikke vil være overskridelser av grenseverdiene for gul og rød sone for NO 2 ved planområdet. 4.3 Konklusjon Nomogrammene viser at det ved planområdet ved Vestre Utleira ikke vil være uakseptabelt høye konsentrasjoner av PM 10. Det antas derfor at heller ikke NO 2 vil utgjøre noe problem i forhold til lokal luftkvalitet. Dette gjelder både med ÅDT fremskrevet for 2020, med ÅDT fremskrevet for 2020 med trafikk fra ny bebyggelse inkludert, og med ÅDT fremskrevet for Vindretningen i området er sør-sørvest, noe som er ugunstig med tanke på spredning av luftforurensning fra Bratsbergvegen mot planområdet. Hvor stor effekt vinden vil ha på spredning av luftforurensning kan ikke bestemmes uten videre beregninger. Imidlertid er trafikkbelastningen i området lav både i 2020 og 2040 sammenlignet med trafikkbelastninger som forventes å resultere i konsentrasjoner som tilsvarer gul og rød sone for PM 10. Det er antatt at en økt spredning inn mot planområdet grunnet vind fra sør-sørvest uansett ikke vil føre til uakseptable konsentrasjoner av PM 10 og NO 2. Om spredning av luftforurensning grunnet vind skal begrenses kan det bygges en voll mot Bratsbergveien, eller settes opp en skjerm. 7

11 Vedlegg 1. Vindroser fra Voll meteorologiske stasjon i Trondheim kommune For vurdering av lokal luftkvalitet ved et planområde hvor ny bebyggelse skal føres opp er vinddata hentet inn fra Voll meterologiske stasjon. Vinddata er hentet inn som vindroser som viser frekvensfordeling av vind over siste hele år, Figur 1, og de siste 10 år, Figur 2. Figur 1. Vindrose for siste hele år, 2015, fra målestasjon på Voll i Trondheim komme. Vindrosen viser frekvensfordeling for vindretninger. Figur 2. Vindrose for siste 10 år, , fra målestasjon på Voll i Trondheim komme. Vindrosen viser frekvensfordeling for vindretninger. 8

12 Vedlegg 2. Trafikknomogram. For vurdering av lokal luftkvalitet ved planområdet hvor ny bebyggelse skal føres opp ble trafikknomogram hentet inn. Trafikknomogram er et forenklet beregningsverktøy utarbeidet av Norsk institutt for luftforskning (NILU) for å bedømme om et område har et luftforurensningsproblem. Det kan benyttes i mindre tettsteder og byer og baseres på informasjon om veitrafikk og bakgrunnskonsentrasjoner. Det er også basert på at svevestøv er et større problem enn nitrogendioksid (NO 2 ). Som inngangsdata til trafikknomogrammene brukes andel tungtrafikk, tillatt hastighet på veistrekningen, andel piggdekkbruk, samt bakgrunnskonsentrasjonen av svevestøv. Disse dataene er hentet fra en trafikkanalyse av området gjort av Rambøll i forbindelse med den planlagte utbyggingen 1. Figur 1 viser trafikknomogram for Utleirvegen, mens Figur 2 viser trafikknomogram for Bratsbergveien. I trafikknomogrammene er konsentrasjonen av svevestøv (partikulært materiale, diameter < 10 µm) vurdert i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 utarbeidet av Miljøverndepartementet. Figur 1. Trafikknomogram for Utleirvegen. Rød linje viser sammenhengen mellom årsdøgntrafikk (ÅDT) på y-aksen og antall meter på x-aksen rød sone for svevestøv (partikulært material, diameter < 10 µm [PM10]) vil strekke seg ut fra vegen. Tilsvarende gjelder det samme for den gule linjen i nomogrammet. Konsentrasjonen av PM10 er vurdert i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T

13 Figur 2. Trafikknomogram for Bratsbergvegen. Rød linje viser sammenhengen mellom årsdøgntrafikk (ÅDT) på y-aksen og antall meter på x-aksen rød sone for svevestøv (partikulært material, diameter < 10 µm [PM10]) vil strekke seg ut fra vegen. Tilsvarende gjelder det samme for den gule linjen i nomogrammet. Konsentrasjonen av PM10 er vurdert i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T

14 Vedlegg 3. Generelt om lokal luftforurensning De viktigste kildene til lokal luftforurensning er veitrafikk, vedfyring, industri og bygg- og anleggsarbeid, med veitrafikk som den normalt største årsaken til lokal luftforurensning. Selv om de fleste utslippskilder er lokale, er luftkvaliteten også påvirket av langtransportert forurensning fra trafikk, industri og bruk av olje og kull i andre europeiske land. Det er særlig svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) og nitrogenoksider (NO 2 og NO) som bidrar til lokal luftforurensning og som også er de største helsetruslene. I tillegg kan stoffer som svoveldioksid (SO 2 ), bakkenær ozon (O 3 ), karbonmonoksid (CO), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og benzen bidra til dårlig lokal luftkvalitet og skader på helse og miljø. Både NO 2 og SO 2 bidrar til forsuring og overgjødsling av vann og vassdrag. CO og NO 2 bidrar også til dannelsen av bakkenær ozon, og dermed ozoneffekter på vegetasjon og materialer. SO 2 medfører dessuten korrosjon og nedbryting av materialer i bygninger og kulturminner, mens noen typer PAH er giftige, arvestoffskadelige eller kreftfremkallende. Normalt betegnes NO 2 og NO sammen som NO x. I utslipp fra biler forekommer mest NO som så omdannes til NO 2 i reaksjon med O 3 og igjen tilbake til NO ved tilstedeværelse av sollys. Fordelingen av NO 2 og NO kommer an på meteorologiske forhold og mengden av bakkenær ozon. NO 2 er det farligste i et helsemessig perspektiv. Svevestøv klassifiseres etter diameter. PM 10 definerer svevestøv med diameter under 10 µm, og PM 2,5 klassifiserer svevestøv med diameter under 2,5 µm. Partikler fra forbrenning av oljeprodukter som bensin er ofte PM 2,5, mens partikler fra veislitasje og vedfyring ofte er PM 10. Det er spesielt fint svevestøv som er helsefarlig. Karbonmonoksid(CO) er et resultat av ufullstendig av karbon og karbonholdige stoffer, som organisk materiale, ved, bensin, diesel og parafin, ved at tilførselen av oksygen har vært for liten. Gassen er tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig. Veitrafikk er den største utslippskilden. Forurensningsforskriften, kapittel 7, legger det lovmessige grunnlaget for grenseverdier for luftforurensning 10. Forurensningskonsentrasjonene i utendørs luft skal ikke overskride grenseverdiene flere enn det tillatte antall ganger eller som årsgjennomsnitt. De viktigste grenseverdiene er gjengitt i Tabell Forurensningsforskriften: for/sf/md/xd html#map019 11

15 Tabell 1. Grenseverdier for luftforurensning, Forurensningsforskriften kap. 7 Komponent Midlingstid Grenseverdi Ant. tillatte overskridelser av grenseverdi Svevestøv PM 10 Grenseverdi for beskyttelse av menneskelig helse 1 døgn (fast) 50 μg/m 3 PM 10 Kalenderår 25 μg/m 3 PM 10 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 30 ganger pr. år Svevestøv PM 2,5 Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Svoveldioksid (SO 2 ) Kalenderår 15 μg/m 3 PM 2,5 Grenseverdi for beskyttelse av menneskelig helse Nitrogendioksid og nitrogenoksider (NOx) 1 time 350 μg/ m 3 overskrides mer enn 24 Grenseverdien må ikke ganger pr. kalenderår 1 døgn (fast) 125 μg/ m 3 overskrides mer enn 3 Grenseverdien må ikke ganger pr. kalenderår Grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 time 200 μg/ m 3 N0 2 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår Kalenderår 40 μg/ m 3 N0 2 Grenseverdi for beskyttelse av vegetasjonen Kalenderår 30 μg/ m 3 N0x Benzen Grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Kalenderår 5 μg/ m 3 Karbonmonoksid (CO) Grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Maks. daglig 8-timers gjennomsnitt 10 mg/ m 3 Grenseverdiene er en kombinasjon av konsentrasjonsgrense og antall overskridelser i løpet av et tidsintervall, såkalt midlingstid. Tidsintervallet avhenger av om stoffet gir virkninger på lang eller kort sikt. Grenseverdien for PM skal forstås slik at det døgnet som har den 30. høyeste PMkonsentrasjonen i et kalenderår ikke må være høyere enn 50 μg/m 3. I tillegg har Forurensingsforskriften et sett helsebaserte vurderingsterskler med en øvre og en nedre grenseverdi. Der hvor vurderingsterskelen er overskredet, skal det foretas målinger. 12

16 Tabell 2. Forurensningsforskriftens vurderingsterskler Forurensningskomponent Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel Svoveldioksid Nitrogendioksid 75 µg/m3 (døgnverdi) som ikke må overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår. 140 µg/m3 (timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår. 50 µg/m3 (døgnverdi) som ikke må overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår. 100 µg/m3 (timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår. 32 µg/m3 (årsmiddel). 26 µg/m3 (årsmiddel). Svevestøv (PM10 ) 35 µg/m3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 35 ganger pr. kalenderår. 25 µg/m3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 35 ganger pr. kalenderår. 14 µg/m3 (årsmiddel). 10 µg/m3 (årsmiddel). Svevestøv (PM2,5 ) 17 µg/m3 (årsmiddel). 12 µg/m3 (årsmiddel). Bly 0,35 µg/m3 (årsmiddel). 0,25 µg/m3 (årsmiddel). Benzen 3,5 µg/m3 (årsmiddel). 2,0 µg/m3 (årsmiddel). Karbonmonoksid 7 mg/m3 (8-timersmiddel). 5 mg/m3 (8-timersmiddel). Miljødirektoratets retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging har som formål å forebygge helseskadelig effekter av luftforurensning gjennom god arealplanlegging. Den beskriver inndeling av arealer i soner, hvor gul sone er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille minimumskrav. I rød sone er hovedregelen at det skal unngås ny bebyggelse som er følsom for luftforurensning. Det anbefales utarbeidelse av luftsonekart i samsvar med grenseverdiene i nedenstående tabell. Tabell 3. Grenseverdier for luftsonekart, Miljødirektoratets retningslinjer Komponent Luftforurensningssone Gul sone Rød sone PM10 35 µg/m3 7 døgn per år 50 µg/m3 7 døgn per år NO 2 40 µg/m3 vintermiddel 40 µg/m3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med alvorlig luftvveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blandt disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. Luftkvalitetskriteriene er utarbeidet av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet, hvor det er fastsatt anbefalte verdier for luftkvalitet for svært følsomme personer. Disse er satt ut fra at eksponeringsnivåene må være 2 ganger høyere enn kriteriene før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Overskridelser kan derfor ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men en kan heller ikke utelukke effekter hos spesielt sårbare mennesker ved nivåer under kriteriene. Luftkvalitetskriteriene er oppsummert i Tabell 4. 13

17 Tabell 4. Luftkvalitetskriterier Komponent Midlingstid 15 min 1 t 8 t 24 t 6 mnd NO µg/m µg/m År 50 µg/m 3 40 µg/m 3 Ozon µg/m 3 80 µg/m Svevestøv, PM µg/m 3 - Svevestøv, PM2, µg/m 3-20 µg/m 3 8 µg/m 3 SO µg/m µg/m 3 - CO 80 µg/m 3 25 µg/m 3 10 µg/m Fluorid µg/m 3 10 µg/m 3 14