LOKAL LUFTFORURENSNING NEDRE STORGATE 61, DRAMMEN

Transkript

1 Beregnet til Nedre Storgate 61 AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato 3. juli 2015 LOKAL LUFTFORURENSNING NEDRE STORGATE 61, DRAMMEN

2 LUFTFORURENSNING NEDRE STORGATE 61, DRAMMEN Revisjon 000 Dato 2015/07/03 Utført av Jenny Skeide Skårn Kontrollert av Solveig Vullum Løtveit Godkjent av Jenny Skeide Skårn Beskrivelse Vurdering av lokal luftforurensning Ref Document ID M-rap-001 Version 1 Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen N-0213 Oslo T

3 NEDRE STORGATE 61, DRAMMEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Bakgrunn for prosjektet 1 2. Generelt om lokal luftforurensning Forurensning av luft Grenseverdier og retningslinjer 2 3. Spredningsvurderinger Vurderingsgrunnlag Vind Topografi, vegnett og bygningsmasse Bakgrunnskonsentrasjoner Trafikknomogram Usikkerheter 5 4. Vurderinger, resultater og konklusjon Vurderinger og resultater Konklusjon 6 VEDLEGG Vedlegg 1 Vindrose for 2013 fra meteorologisk stasjon ved Berskog Vedlegg 2 Trafikktall for nærliggende veier ved Nedre Storgate 61 (hentet fra NVDB). Planområdet er markert med blå firkant Vedlegg 3 Skisser fra Nedre Storgate 61 fra Solli Arkitekter AS som viser planlagte bygninger sett fra Prins Oscars gate (øst) og Engene (nord) Vedlegg 4 Trafikknomogram for Prins Oscars gate ved planområdet med avstand i meter langs x-aksen og ÅDT langs y-aksen Vedlegg 5 Trafikknomogram for Engene nord for planområdet med avstand i meter langs x-aksen og ÅDT langs y-aksen Vedlegg 6 Trafikknomogram for Strandveien 200 meter sørøst for planområdet med avstand i meter langs x-aksen og ÅDT langs y-aksen Vedlegg 7: Generelt om lokal luftforurensning

4 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for prosjektet Ved utvikling av Nedre Storgate 61, 61B og Engene 74 i Drammen er det planlagt cirka 20 nye boliger i tillegg til at dagens tre eksisterende boliger skal pusses opp. Det er planlagt ny avkjøring fra Nedre Storgate som vil betjene samtlige eiendommer, og dagens avkjøring fra Prins Oscars gate vil da bli stengt. I forbindelse med denne utbyggingen, er Rambøll engasjert av Nedre Storgate 61 AS for å foreta en vurdering av lokal luftkvalitet. Kilder til lokal luftforurensning i planområdet anses først og fremst å være trafikk på Prins Oscars gate og Engene som passerer hhv. rett øst og rett nord for planområdet. I tillegg vil også vurderingen inkludere Nedre Storgate rett sør for planområdet, og Strandveien som ligger cirka 200 meter sør for planområdet. Nedre Storgate har liten trafikkmengde, men ligger nært planområdet, mens Strandveien ligger lengre unna planområdet og har en del trafikk. Luftkvaliteten i området for eksisterende og fremtidig situasjon vil bli vurdert ut fra årsdøgntrafikk (ÅDT), dominant vindretning og trafikknomogram for PM 10 som sammenlignes med retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) GENERELT OM LOKAL LUFTFORURENSNING 2.1 Forurensning av luft Svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksider (NO 2 ) er de viktigste luftforurensningskomponentene i forhold til kvantitet og eventuelle helseeffekter, og er de parameterne som anbefales utredet i Miljødirektoratets retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Avgassing ved forbruk av brennstoff er en av hovedkildene til NO 2 og svevestøv (PM 10 ). Andre stoffer som bidrar til dårlig luftkvalitet er karbonmonoksid (CO), svoveldioksid (SO 2 ), benzen, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og tungmetaller (bly). I denne analysen er det kun svevestøv og nitrogendioksider som er vurdert. For utfyllende informasjon om lokal luftforurensning henvises til Vedlegg 7. Svevestøv Svevestøv kan deles inn i forskjellige fraksjoner etter størrelsen på partiklene. Normalt klassifiseres støvet som: - Grove partikler: diameter > 10 µm - PM 10 : partikler med diameter <10 µm - PM 2,5 : partikler med diameter <2,5 µm Partikkelstørrelsen anses å være en avgjørende faktor for helseeffekter av svevestøv. Mindre partikler vil kunne trenge dypere ned i luftveiene, mens grove partikler hovedsakelig avsettes i de øvre luftveier. Størrelsen er derfor viktig for partiklenes reaktivitet, og hvilken skade de gjør på menneskelig helse 2. I tillegg til avgass, er også følgende viktige kilder til svevestøv (PM 10 ) 3 ; - Dekkslitasje, som forekommer for det meste i forbindelse med oppbremsing og akselerasjon. Dekk er slitt ned % i løpet av levetiden, og gummien blir til luftbårne partikler. Denne typen svevestøv er ekstra helseskadelig, da det også inneholder tungmetaller og PAH. - Bremsekloss-slitasje som kommer av at bremseklossene slites ned ved bremsing. Dette støvet inneholder også mye tungmetaller. - Asfaltslitasje, grunnet bruk av piggdekk, vil kun bli dannet om vinteren. Dette svevestøvet inneholder for det meste steinfiller og bitumen, og minimeres ved våt veibane, men virvles så opp igjen når veibanen tørker opp. Veier med større tålegrense for slitasje, er større veier med mer trafikk. Veier med stor trafikk har derfor mindre oppvirvling av asfaltstøv 1 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, Miljøverndepartementet, 25.april Kilde: Folkehelseinstituttets sider om Luftforurensning: Svevestøv 3 "The Norwegian emission inventory 2010," Sandmo et.al, SSB

5 2 per kjøretøy 4. Utslippsfaktorer er gitt som gjennomsnittsfaktorer etter klasser av ÅDT, og det er derfor en betydelig usikkerhetsfaktor rundt kvantiteter av denne typen støv. I tillegg finnes det en rekke svært udefinerbare utslippskilder, som korrosjon av kjøretøykomponenter, veisalt og annet. Nitrogenoksid Normalt betegnes NO 2 og NO sammen som NOx. NO 2 er det farligste i et helsemessig perspektiv, og er også hva som blir kartlagt i denne utredningen. Hovedkilden til NO 2 er vegtrafikk. NO x dannes i kjøretøyets motor. Andelen NO 2 i uteluft avhenger både av utslippet fra selve kjøretøyene og reaksjoner i uteluft. I avgass fra kjøretøy er andelen NO som regel større enn andelen NO 2 og forskjellene er store mellom bensin- og dieselbiler. I tillegg avhenger også andelen NO 2 av motorens temperatur, utetemperatur, motorteknologi og kjøresyklus. Nyere dieselbiler har en motorteknologi som viser seg å ha en økende andel NO 2 i avgassen, og er antatt å være en av grunnene til høye konsentrasjoner av NO 2 i norske byer. NO i uteluft omdannes til NO 2 ved reaksjon med Ozon (O 3 ), og igjen tilbake til NO når det er sol etter følgende formler; NO + O 3 NO 2 + O 2 NO 2 + hν NO + O hvor hν er energi fra sollys, kalt et foton. Fordelingen av NO 2 og NO kommer derfor an på meteorologiske forhold og mengden av O 3 i lufta. 2.2 Grenseverdier og retningslinjer Forurensningsforskriftens kapittel 7 Forurensningsforskriften, kapittel 7 5, legger det lovmessige grunnlaget for luftforurensning, og har som formål å fremme menneskers helse og trivsel, samt å beskytte nærliggende miljø. Forurensningsforskriften har et sett lovpålagte grenseverdier for all utendørs luft. Overskridelse av kravene utløser krav om utslippsreduserende tiltak. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) Miljødirektoratet har vedtatt retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T , etter plan- og bygningsloven. Dette er statlige anbefalinger for hvordan luftforurensning bør behandles i kommunens arealplanlegging, og har som formål å forebygge og redusere helseeffekter grunnet luftforurensning. Retningslinjene legger opp til å kartlegge spredning av luftforurensning ved luftsonekart som deler de berørte områdene inn i gule og røde soner etter varierende grad av luftforurensning. Luftforurensningen er beregnet for parameterne svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ). Rød sone angir et område som ikke er egnet til bebyggelse med følsomme bruksområder som skoler, sykehus etc. Ved planlagt arealbruk innenfor rød sone må det redegjøres for forholdet til lovforskriftens grenseverdier, og tiltak for bedre luftkvalitet burde være en del av den videre planlegging av området. Gul sone er en vurderingssone hvor det bør gjøres nøye vurderinger ved planlagt bebyggelse med følsomt bruksformål som skoler, sykehus etc. Uteoppholdsområder bør legges i de minst forurensede områdene. Planretningslinjene vil i hovedsak være aktuelle i områder hvor trafikkmengdene overskrider 8000 ÅDT, eller der hvor det er større punktutslipp. Luftkvalitetskriterier I tillegg har Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet fastsatt Luftkvalitetskriterier 7 som er anbefalte konsentrasjonsverdier satt ut ifra en helsemessig vurdering. Overskridelser av Luftkvalitetskriteriene kan ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men en kan heller ikke utelukke effekter hos spe- 4 The Norwegian emission inventory 2010, Sandmo et.al, SSB 5 FOR Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) ( 6 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, Miljøverndepartementet, 25.april

6 3 sielt sårbare mennesker ved nivåer under kriteriene. Som kriterium er det gitt en absolutt konsentrasjon av forurensningen per time, døgn eller 6 måneder. I denne vurderingen gjøres det vurderinger ut fra trafikktall, dominant vindretning og nomogram for PM 10 som vurderes opp mot retningslinjene T Grenseverdier som brukes i denne utredningen er oppsummert i Tabell 1. For en nærmere beskrivelse av grenseverdier og retningslinjer, se Vedlegg 7. Tabell 1: Aktuelle grenseverdier for vurdering av lokal luftkvalitet i beregningene Komponent Midlingstid Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 NO 2 År Rød sone: 40 μg/m 3 årsmiddel Svevestøv PM 10 Vintermiddel Døgn 3. SPREDNINGSVURDERINGER Gul sone: 40 μg/m 3 vintermiddel Rød sone: 50 μg/m 3 7 døgn per år Gul sone: 35 μg/m 3 7 døgn per år Planretningslinjene (T-1520) vil i hovedsak være aktuelle i områder hvor trafikkmengdene overskrider ÅDT på 8000, eller der hvor det er større punktutslipp. Trafikkdata for dagens situasjon er innhentet fra nasjonal vegdatabank (NVDB) 8 fra Statens vegvesen. Disse trafikktallene er benyttet videre i beregningen. Forskjellene mellom sommer og vinter kan være store, da meteorologiske forhold er sterkt sesongavhengige. På vinteren har en ofte mer stabile luftmasser, og en kombinasjon av disse stabile luftmassene med svevestøv fra piggdekkbruk og vedfyring vil kunne føre til en akkumulering av svevestøv i lavere luftlag. Maksimale timesverdier vil derfor forekomme på denne årstiden ved en kombinasjon av store utslipp og tørt og kaldt vær. 3.1 Vurderingsgrunnlag Vind Berskog målestasjon i Drammen er nærmeste meteorologiske stasjon som måler vindstyrke og vindretning ved planområdet. Denne stasjonen ligger rundt 5,5 km vest-nordvest for planområdet. Planområdet ligger lengre ut mot Drammensfjorden og kan være under større påvirkning av vinder som kommer inn fra fjorden. Det er få topografiske hindringer mellom planområdet og målestasjonen, og Berskog målestasjon er den mest representative meteorologiske stasjonen for planområdet. Vinddata er hentet fra Meteorologisk Institutt sin tjeneste eklima.no 9. Vindroser fra Berskog målestasjon er vist i Vedlegg 1. Ved å sammenligne vindrosen ved Berskog målestasjon fra 2013, med vindrosen for en tiårs periode ( ), ser man at vindfordelingen for 2013 er tilnærmet lik vindfordelingen over de siste ti år. Det er derfor antatt at måledata fra 2013 er representativt for en normalsituasjon, og er derfor benyttet i vurderingene. Dominante vindretninger ved Berskog målestasjon er vest-nordvest og øst-sørøst. Luftstabilitet er en parameter som forteller oss noe om hvor hurtig og effektivt spredning av forurensning foregår vertikalt i de laveste luftlagene. Stabil atmosfære betyr at temperaturen er lavest ved bakken og at den stiger oppover til en viss høyde. Dette gjør at den kalde lufta synker ned og blandes lite med den overstående varmere lufta, en situasjon som kalles inversjon. Under disse forholdene vil luftforurensningene akkumuleres ettersom det skapes et lokk over den kalde lufta ved bakken hvor det er lite turbulens i luftmassene. Inversjon oppstår først og fremst når det

7 4 er kaldt og tilnærmet vindstille, og er et fenomen som ofte omfatter større geografiske områder (byer, daler), men fenomenet kan også oppstå lokalt. Antall dager med inversjon vil variere fra år til år og er vanskelig å forutse Topografi, vegnett og bygningsmasse Planområdet ligger nord for utløpet av Drammenselva ved Drammensfjorden. Planområdet ligger i en slak skråning opp fra Drammenselva. Kvartalet der planområdet ligger er i dag bebygd, og eiendommene består i dag av eldre bygg og en mindre park internt på området. Det er planlagt å oppføre bygg mellom Nedre Storgate 61 og 61A øst på planområdet, samt på Engene 74, nord på planområdet. Planlagt utbygging er vist i skisse fra arkitekt i Figur 1. Det er planlagt felles uterom/parkområde innenfor bebyggelsen. Figur 1 Planlagt utbygging i Nedre Storgate 61, 61A og Engene 74 i Drammen (skisse fra arkitekt). E18 går på bro cirka 500 meter øst for planområdet og er antatt å ligge for langt unna planområdet til å ha direkte påvirkning på luftkvaliteten på området. Den mest trafikkerte vegen ved planområdet er Strandveien som går 200 meter sør for planområdet. Denne vegen har ÅDT på 9600 vest for rundkjøring og øst for rundkjøring. Prins Oscars gate øst for planområdet har ÅDT på 6500, fartsgrense på 40 km/h og en andel av tungtransport på 8 % og er den mest trafikkerte veien av de nærliggende veiene. Engene på nordsiden av planområdet har ÅDT på 6000, fartsgrense på 40 km/t og en andel av tungtransport på 4 %. Nedre Storgate på sørsiden av planområdet har ÅDT på 600, fartsgrense på 30 km/t og en andel tungtransport på 3 %. Strandveien som ligger cirka 200 meter sør for planområdet har ÅDT på 9600 og hhv vest og øst for rundkjøring, andel tungtrafikk på hhv. 0 og 9 % og fartsgrense på hhv 40 og 60 km/h. Det vil bli vurdert nomogram fra de høyeste trafikktallene. Øvrige veier i området ligger så såpass langt unna og/eller har så lave ÅDT at det antas at planområdet ikke vil bli påvirket av spredning fra disse veiene i noen særlig grad. Trafikkmengder er hentet ut fra i NVDBs vegkart. Det er Prins Oscars gate og Engene som er vurdert til potensielt å kunne ha størst påvirkning på luftkvaliteten innenfor planområdet, da disse har høyest ÅDT av de nærmeste vegene. Kart som viser trafikktall for området er vist i Vedlegg 2. Skisser over planområdet sett fra Prins Oscars gate og Engene fra Arkitekt Soll AS er vist i Vedlegg Bakgrunnskonsentrasjoner Det vil være et generelt bidrag fra forurensningskilder definert som bakgrunnsforurensning. Dette er forurensning fra kilder utover utslipp fra nærliggende veinett, og omfatter bl.a. langtransportert forurensning fra industri og veisystemer, og lokal ved- og oljefyring.

8 5 For å gjøre vurdering av PM 10 med nomogrammer er det benyttet bakgrunnskonsentrasjoner. Disse bakgrunnskonsentrasjonene er hentet fra NILU (Norsk Institutt for Luftforskning) sine sider Mod- Luft 10. Det er benyttet koordinater fra Nedre Storgate 61. ModLuft gir et anslag over gjennomsnittlige konsentrasjoner for planområdet. Tabell 2 viser de koordinatfestede bakgrunnskonsentrasjonene benyttet i vurderingene. Tabell 2 Bakgrunnskonsentrasjoner for PM 10 og NO 2 ved Nedre Storgate 61. ModLuft º N º Ø PM 10 [µg/m 3 ] NO 2 [µg/m 3 ] Årsmiddel 10,261 17, Trafikknomogram Trafikknomogram er et forenklet beregningsverktøy utarbeidet av NILU for å bedømme om et område har et luftforurensningsproblem. Det kan benyttes i mindre tettsteder og byer og er basert på informasjon om veitrafikk og bakgrunnskonsentrasjoner. Verktøyet tar utgangspunkt i at svevestøv er et større problem enn nitrogendioksid (NO 2 ). Bakgrunnskonsentrasjon på 10,261 µg/m 3 (avrundet til 10 µg/m 3 ) tilsvarer årsgjennomsnitt for PM 10 fra data hentet fra Modluft (vist i Tabell 2). Denne verdien er benyttet i trafikknomogrammene for vegene ved Nedre Storgate 61. I tillegg er det lagt inn fartsgrenser på 40 (Prins Oscars gate og Engene) og 60 km/t (Strandveien). Andel tungtrafikk er hentet ut fra NVDBs vegkart og er satt til 8, 4 og 9 % (hhv Prins Oscars gate, Engene og Strandveien). Andel piggdekkbruk er satt til 22 %. Dette på bakgrunn av at andelen piggdekk i Drammen var 22 % i Usikkerheter Vurdering av lokal luftforurensning har mange usikkerhetskilder, og det er viktig å være klar over at resultatet er basert på data med varierende kvalitetsnivå. Det er store muligheter for at trafikken vil øke i framtidig situasjon, utover det som det er tatt høyde for i denne vurderingen. Dette sammen med en økende andel dieselbiler i kjøretøyparken gjør at spesielt NO 2 -konsentrasjoner vil kunne øke i årene som kommer. Samtidig vil fremtidige kjøretøyteknologi ha reduserte utslipp til luft. Prognoser for kjøretøyteknologi og utslippsfaktorer er for usikre til at de blir inkludert i denne studien. Andre betydelige usikkerhetsfaktorene er følgende: - Data for vind og meteorologi kan variere fra år til år. - Meteorologi for planområdet kan avvike noe fra data hentet fra målestasjon pga. topografiske forskjeller mellom målepunkt og planområde. - Bakgrunnskonsentrasjon kan variere fra sted til sted innenfor en kommune/by som følge av terreng, bygningsmasse og lokale klimaeffekter. - Trafikktall kan variere. Det er i dette tilfellet undersøkt trafikkdata for gjennomsnittsdøgn over et helt år. Ved maksimaltrafikk over flere døgn vil perioder med høyere konsentrasjoner forekomme. Det er benyttet trafikkdata for dagens situasjon. For presise konsentrasjoner må det utføres målinger av den lokale luftkvaliteten i fremtidig situasjon

9 6 4. VURDERINGER, RESULTATER OG KONKLUSJON 4.1 Vurderinger og resultater Nomogrammene viser trafikktall (ÅDT) på y-aksen og avstand fra vei i meter langs x-aksen. Gul linje indikerer hvor gul sone (7 overskridelser av 35 µg/m 3 døgnmiddel) går og rød linje indikerer tilsvarende for rød sone (tilsvarer 7 overskridelser av 50 µg/m 3 døgnmiddel). Trafikknomogram for PM 10 for Prins Oscars gate rett øst for planområdet er vist i Vedlegg 4. Nomogrammet for PM 10 viser at ved dagens situasjon med ÅDT på 6500, vil det ikke være forurensning tilsvarende gul eller rød sone i veibanen eller ved nærliggende områder ved de gitte forhold, da denne ÅDT ligger utenfor grafen. Trafikknomogrammet for PM 10 knyttet til Engene rett nord for planområdet er vist i Vedlegg 5. Ved dagens situasjon er ÅDT på Denne ÅDT ligger utenfor grafen, og det vil heller ikke her være forurensning tilsvarende gul eller rød sone i veibanen eller ved nærliggende områder ved de gitte forhold. Trafikknomogrammet for PM 10 knyttet til Strandveien som ligger 200 meter sørøst for planområdet er vist i Vedlegg 6. Ved dagens situasjon er ÅDT på (markert med blå horisontal linje i nomogrammet). Grafen viser at ved denne ÅDT-verdien, vil rød sone vil gå 1-2 meter ut fra vegbanen, og gul sone vil gå ca. 8 meter ut fra vegkant. Utslipp fra Strandveien vil dermed ikke føre til at planområdet havner i gul eller rød sone. De dominante vindretningene (nordvest og øst/sørøst) viser at vinder vil følge dalen og langs Drammenselva. Den dominante vindretningen fra øst/sørøst vil kunne føre til økt spredning fra både Prins Oscars gate og Strandveien. Vindretning fra nordvest vil kunne føre til noe økt spredning fra Engene mot planområdet. På bakgrunn av dette kan en forvente at det kan være perioder der situasjonen kan være verre enn vist i nomogrammene. Trafikknomogrammene baserer seg på at svevestøv (PM 10 ) er et større problem enn NO 2. På bakgrunn av dette antas det at det heller ikke vil være overskridelser av NO 2 ved planområdet. Bakgrunnskonsentrasjonene indikerer likevel at det kan være noe mer NO 2 enn PM Konklusjon Spredningsvurderingene viser at planområdet for Nedre Storgate 61 vil ligge i et område med god luftkvalitet. Det vil ikke være spredning fra trafikale kilder som vil føre til konsentrasjoner av PM 10 eller NO 2 i gul eller rød sone ved planområdet. Det er kun Strandveien som genererer store nok utslipp til å gi utslag i vurderingene. Denne vegen ligger likevel 200 meter sørøst for planområdet, og vil derfor ikke gi dårlig luftkvalitet på planområdet. På kalde og tørre vinterdager kan det forekomme maksimale timesverdier og høye bakgrunnskonsentrasjoner, der en kan få en økning i påvirkningen fra utslipp. Siden planområdet i utgangspunktet har bedre luftkvalitet enn gul sone, vil maksimale timesverdier antakelig ikke forverre luftkvaliteten til det uakseptable.

10 7 Vedlegg 1 Vindrose for 2013 fra meteorologisk stasjon ved Berskog Figur 2 Vindrose for 2013 fra Berskog målestasjon i Drammen Figur 3 Vindrose for en 10-årsperiode ( ) fra Berskog målestasjon i Drammen

11 Vedlegg 2 Trafikktall for nærliggende veier ved Nedre Storgate 61 (hentet fra NVDB). Planområdet er markert med blå firkant 8

12 Vedlegg 3 Skisser fra Nedre Storgate 61 fra Solli Arkitekter AS som viser planlagte bygninger sett fra Prins Oscars gate (øst) og Engene (nord) 9

13 10 Vedlegg 4 Trafikknomogram for Prins Oscars gate ved planområdet med avstand i meter langs x-aksen og ÅDT langs y-aksen Aktuell ÅDT (6500) for Prins Oscars gate ligger utenfor grafen, og det vil ikke være forurensning tilsvarende gul eller rød sone ved de gitte forhold.

14 11 Vedlegg 5 Trafikknomogram for Engene nord for planområdet med avstand i meter langs x-aksen og ÅDT langs y-aksen Aktuell ÅDT (6000) for Engene ligger utenfor det området som grafen er generert for, og det vil ikke være forurensning tilsvarende gul eller rød sone ved de gitte forhold.

15 12 Vedlegg 6 Trafikknomogram for Strandveien 200 meter sørøst for planområdet med avstand i meter langs x-aksen og ÅDT langs y-aksen Aktuell ÅDT (23 100) for Strandveien ligger i området som grafen er generert for. Grafen viser at rød sone vil kunne gå cirka 1-2 meter ut fra vegbanen og gul sone vil gå cirka 8 meter ut fra veikant ved ÅDT på

16 13 Vedlegg 7: Generelt om lokal luftforurensning De viktigste kildene til lokal luftforurensning er veitrafikk, vedfyring, industri og bygg- og anleggsarbeid, med veitrafikk som den største årsaken til lokal luftforurensning. Selv om de fleste utslippskilder er lokale, er luftkvaliteten også påvirket av langtransportert forurensning fra trafikk, industri og bruk av olje og kull i andre europeiske land. Det er særlig svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) og nitrogenoksider (NO 2 og NO) som bidrar til lokal luftforurensning og som også er de største helsetruslene. I tillegg kan stoffer som svoveldioksid (SO 2 ), bakkenær ozon (O 3 ), karbonmonoksid (CO), PAH og benzen bidra til dårlig lokal luftkvalitet og skader på helse og miljø. Både NO 2 og SO 2 bidrar til forsuring og overgjødsling av vann og vassdrag. CO og NO 2 bidrar også til dannelsen av bakkenær ozon, og dermed ozoneffekter på vegetasjon og materialer. SO 2 medfører dessuten korrosjon og nedbryting av materialer i bygninger og kulturminner, mens noen typer PAH er giftige, arvestoffskadelige eller kreftfremkallende. Normalt betegnes NO 2 og NO sammen som NO x. I utslipp fra biler forekommer mest NO som så omdannes til NO 2 i reaksjon med O 3 og igjen tilbake til NO i tilstedeværelse av sollys. Fordelingen av NO 2 og NO kommer an på meteorologiske forhold og mengden av bakkenær ozon. NO 2 er det farligste i et helsemessig perspektiv. Svevestøv klassifiseres etter diameter. PM 10 definerer svevestøv med diameter under 10 µm, og PM 2,5 klassifiserer svevestøv med diameter under 2,5 µm. Partikler fra forbrenning av oljeprodukter som bensin er ofte PM 2,5, mens partikler fra veislitasje og vedfyring ofte er PM 10. Det er spesielt fint svevestøv som er helsefarlig. Karbonmonoksid(CO) er et resultat av ufullstendig forbrenning av karbon og karbonholdige stoffer, som organisk materiale, ved, bensin, diesel og parafin, ved at tilførselen av oksygen har vært for liten. Gassen er tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig. Veitrafikk er den største utslippskilden. Forurensningsforskriften, kapittel 7, legger det lovmessige grunnlaget for grenseverdier av luftforurensning 12. Forurensningskonsentrasjonene i utendørs luft skal ikke overskride grenseverdiene flere enn det tillatte antall ganger eller som årsgjennomsnitt. De viktigste grenseverdiene er gjengitt i Tabell Forurensningsforskriften: for/sf/md/xd html#map019

17 14 Tabell 3: Grenseverdier for luftforurensning, Forurensningsforskriften kap. 7 Komponent Midlingstid Grenseverdi Svevestøv PM 10 Ant. tillatte overskridelser av grenseverdi Dato for oppnåelse av grenseverdi Grenseverdi for beskyttelse av menneskelig helse 1 døgn (fast) Kalenderår 50 μg/m 3 PM μg/m 3 PM 10 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år 1. januar 2005* 1. januar 2005* Svevestøv PM 2,5 Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Svoveldioksid (SO 2 ) Kalenderår 25 μg/m 3 PM 2,5 Grenseverdi for beskyttelse av menneskelig helse Nitrogendioksid og nitrogenoksider (NOx) 1 time 350 μg/ m 3 ikke overskrides mer enn 24 ganger pr. Grenseverdien må kalenderår 1 døgn (fast) 125 μg/ m 3 ikke overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår Grenseverdien må 01.jan jan.05 Grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 time 200 μg/ m 3 N0 2 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 01.jan.10 Kalenderår 40 μg/ m 3 N jan.10 Grenseverdi for beskyttelse av vegetasjonen Benzen Grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Karbonmonoksid (CO) Grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Kalenderår 30 μg/ m 3 N0x 04.okt.02 Kalenderår 5 μg/ m 3 01.jan.10 Maks. daglig 8-timers gjennomsnitt 10 mg/ m 3 01.jan.05 Grenseverdiene er en kombinasjon av konsentrasjonsgrense og antall overskridelser i løpet av et tidsintervall, såkalt midlingstid. Tidsintervallet avhenger av om stoffet gir virkninger på lang eller kort sikt. Grenseverdien for PM skal forstås slik at det døgnet som har den 36. høyeste PMkonsentrasjonen i et kalenderår ikke må være høyere enn 50 μg/m3. I tillegg har forurensingsforskriften et sett helsebaserte vurderingsterskler med en øvre og en nedre grenseverdi. Der hvor vurderingsterskelen er overskredet, skal det foretas målinger.

18 15 Tabell 4: Forurensningsforskriftens vurderingsterskler Forurensningskomponent Øvre vurderingsterskel 75 µg/m3 (døgnverdi) som ikke Svoveldioksid må overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår. Nedre vurderingsterskel 50 µg/m3 (døgnverdi) som ikke må overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår. Nitrogendioksid 140 µg/m3 (timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår. 100 µg/m3 (timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår. 32 µg/m3 (årsmiddel). 26 µg/m3 (årsmiddel). Svevestøv (PM10) 35 µg/m3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 35 ganger pr. kalenderår. 25 µg/m3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 35 ganger pr. kalenderår. 14 µg/m3 (årsmiddel). 10 µg/m3 (årsmiddel). Svevestøv (PM2,5 ) 17 µg/m3 (årsmiddel). 12 µg/m3 (årsmiddel). Bly 0,35 µg/m3 (årsmiddel). 0,25 µg/m3 (årsmiddel). Benzen 3,5 µg/m3 (årsmiddel). 2,0 µg/m3 (årsmiddel). Karbonmonoksid 7 mg/m3 (8-timersmiddel). 5 mg/m3 (8-timersmiddel). Miljødirektoratets retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging har som formål å forebygge helseeffekter av luftforurensning gjennom god arealplanlegging. Den beskriver inndeling av arealer i soner, hvor gul sone er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille minimumskrav. I rød sone er hovedregelen at det skal unngås ny bebyggelse som er følsom for luftforurensning. Det anbefales utarbeidelse av luftsonekart i samsvar med grenseverdiene i nedenstående tabell. Tabell 5: Grenseverdier for luftsonekart, Miljødirektoratets retningslinjer Komponent Gul sone Luftforurensningssone Rød sone PM µg/m 3 7 døgn per år 50 µg/m 3 7 døgn per år NO 2 40 µg/m 3 vintermiddel 40 µg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med alvorlig luftvveisog hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blandt disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. Luftkvalitetskriteriene er utarbeidet av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet, hvor det er fastsatt anbefalte verdier for luftkvalitet for svært følsomme personer. Disse er satt ut fra at eksponeringsnivåene må være 2 ganger høyere enn kriteriene før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Overskridelser kan derfor ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men en kan heller ikke utelukke effekter hos spesielt sårbare mennesker ved nivåer under kriteriene. Luftkvalitetskriteriene er oppsummert i Tabell 6. Tabell 6: Luftkvalitetskriterier Midlingstid År Komponent 15 min 1 t 8 t 24 t 6 mnd NO µg/m µg/m µg/m 3 40 µg/m 3 Ozon µg/m 3 80 µg/m Svevestøv, µg/m 3-20 µg/m 3 PM10 Svevestøv, µg/m 3-8 µg/m 3 PM2,5 SO µg/m µg/m 3 - CO 80 µg/m 3 25 µg/m 3 10 µg/m Fluorid µg/m 3 10 µg/m 3