VU R D E RI N G AV L O K AL L U F TF O R U R E N S NI N G AN TO N B E R G S VE G, TR O N D H EI M

Transkript

1 Beregnet til Maison Eiendom AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato April, 2016 VU R D E RI N G AV L O K AL L U F TF O R U R E N S NI N G AN TO N B E R G S VE G, TR O N D H EI M

2 AN TON BERGS VEG, TRO N DH EIM Revisjon 00 Dato 2016/04/ 14 Utarbeidet av Solveig Vullum Løtveit Kontrollert av Kristine Solberg Opofte Godkjent av Jan Rukke Beskrivelse Vurdering av lokal luftforurensning ved Anton Bergs vei i Trondheim kommune. Ref Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen N Oslo T

3 IN N H OLDSFORTEGN ELSE 1. Innledning Bakgrunn for prosjektet 1 2. Generelt om lokal luftforurensning Forurensning av luft Grenseverdier og retningslinjer 2 3. Spredningsberegninger av svevestøv Vurderingsgrunnlag Vind Topografi, veinett og bygningsmasse Bakgrunnskonsentrasjoner Trafikknomogram Usikkerheter 6 4. Vurderinger, resultater og konklusjon Vurderinger Resultater Konklusjon 9 VEDLEGG Vedlegg 1 Vindroser for 2013 og siste 10 år fra Voll meteorologiske stasjon i Trondheim kommune Vedlegg 2 Trafikknomogram for Kolstadvegen, Trondheim kommune. Vedlegg 3: Generelt om lokal luftforurensning

4 1 1. IN N LE D NIN G 1.1 Bakgrunn for prosjektet Rambøll er engasjert av Maison Eiendom AS for å gjøre en vurdering av lokal luftforurensning i fo r- bindelse med oppføring av to nye boligblokker på tre etasjer i Anton Bergs veg 56 i Trondheim kommune (gnr./ bnr. 194/406). Planområdet ligger på Kolstad i Trondheim kommune, omtrent 6-7 km sør for Trondheim sentrum. Nærliggende veier til planområdet er Anton Bergs veg, Kolstadvegen og Bjørndalen. Bjørndalen li g- ger omtrent 500 meter øst for planområdet, og er derfor antatt ikke å påvirke området i stor grad. Anton Bergs vei er en lite trafikkert vei, og det antas at denne ikke vil være en kilde til lokal luf t- forurensning ved planområdet. Kolstadvegen ligger omtrent 70 meter sør for planområdet, og har for dagens situasjon en årsdøgntrafikk (ÅDT) på Kilder til lokal luftforurensning i plano m- rådet anses først og fremst å være trafikk langs Kolstadvegen. Figur 1 viser situasjonskart for området. Forslag til planavgrensning er vist med gult omriss i u t- snitt. Figur 1 Situasjonskart for Anton Bergs veg, Trondheim kommune (hentet fra ). Fo r- slag til planavgrensning er vist med gult omriss i utsnitt. Luftkvaliteten i området for eksisterende og fremtidig situasjon vil bli vurdert ut fra årsdøgntrafikk (ÅDT), dominant vindretning og nomogram for PM 10 som sammenlignes med retningslinje for b e- handling av luftkvalitet i arealplanlegging (T- 1520) 1. 1 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T , Miljøverndepartementet, 25.april 2012

5 2 2. GE N E RE LT OM LOKAL LU FTFORU RE N SNIN G 2.1 Forurensning av luft Svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksider (N O 2 ) er de viktigste luftforurensningskomponentene i fo r- hold til kvantitet og eventuelle helseeffekter, og er de parameterne som anbefales utredet i Miljød i- rektoratets retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Avgassing ved forbruk av brennstoff er en av hovedkildene til N O 2 og svevestøv (PM 10 ). Andre stoffer som bidrar til dårlig luftkvalitet er karbonmonoksid (CO), svoveldioksid (SO 2 ), benzen, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og tungmetaller (bly). I denne analysen er det kun svevestøv som er vurdert. For utfyllende informasjon om lokal luftforurensning henvises til Vedlegg 3. Svevestøv Svevestøv kan deles inn i forskjellige fragmenter etter størrelsen på partiklene. Normalt klassifis e- res støvet som: - Grove partikler: diameter > 10 µm - PM 10 : partikler med diameter <10 µm - PM 2,5 : partikler med diameter <2,5 µm Partikkelstørrelsen anses å være en avgjørende faktor for helseskadelige effekter av svevestøv. Mindre partikler vil kunne trenge dypere ned i luftveiene, mens grove partikler hovedsakelig avse t- tes i de øvre luftveier. Størrelsen er derfor viktig for partiklenes reaktivitet, og hvilken skade de gjør på menneskelig helse 2. I tillegg til avgass, er også følgende viktige kilder til svevestøv (PM 10 ) 3 ; - Dekkslitasje, som forekommer for det meste i forbindelse med oppbremsing og akseler a- sjon. Dekk er slitt ned % i løpet av levetiden, og gummien blir til luftbårne partikler. Denne typen svevestøv er ekstra helseskadelig, da det også inneholder tungmetaller og PAH. - Bremsekloss-slitasje som kommer av at bremseklossene slites ned ved bremsing. Dette støvet inneholder også mye tungmetaller. - Asfaltslitasje, grunnet bruk av piggdekk, vil kun bli dannet om vinteren. Dette svevestøvet inneholder for det meste steinfiller og bitumen, og minimeres ved våt veibane, men virvles så opp igjen når veibanen tørker opp. Veier med større tålegrense for slitasje, er større veier med mer trafikk. Veier med stor trafikk har derfor mindre oppvirvling av asfaltstøv per kjøretøy 4. Utslippsfaktorer er gitt som gjennomsnittsfaktorer etter klasser av ÅDT, og det er derfor en betydelig usikkerhetsfaktor rundt kvantiteter av denne typen støv. I tillegg finnes det en rekke svært udefinerbare utslippskilder, som korrosjon av kjøretøykomponenter, veisalt og annet. 2.2 Grenseverdier og retningslinj er Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T- 1520) Miljødirektoratet har vedtatt retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T , etter plan- og bygningsloven. Dette er statlige anbefalinger for hvordan luftforurensning bør b e- handles i kommunens arealplanlegging, og har som formål å forebygge og redusere helseeffekter grunnet luftforurensning. Retningslinjene legger opp til å kartlegge spredning av luftforurensning ved luftsonekart som deler de berørte områdene inn i gule og røde soner etter varierende grad av luftforurensning, beregnet for parameterne svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (N O 2 ). Rød sone angir et område som ikke er egnet til bebyggelse med følsomme bruksområder som skoler, sykehus etc. Ved planlagt arealbruk innenfor rød sone må det redegjøres for forholdet til lovforskriftens grenseverdier, og tiltak for 2 Kilde: Folkehelseinstituttets sider om Luftforurensning: Svevestøv 3 "The Norwegian emission inventory 2010," Sandmo et.al, SSB 4 The Norwegian emission in ventory 2010, Sandmo et.al, SSB 5 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggin g, T , Miljøverndepartementet, 25.april 2012

6 3 bedre luftkvalitet burde være en del av den videre planlegging av området. Gul sone er en vurd e- ringssone hvor det bør gjøres nøye vurderinger ved planlagt bebyggelse med følsomt bruksformål som skoler, sykehus etc. Uteoppholdsområder bør legges i de minst forurensede områdene. Pla n- retningslinjene vil i hovedsak være aktuelle i områder hvor trafikkmengdene overskrider 8000 ÅDT, eller der hvor det er større punktutslipp. I denne vurderingen gjøres det vurderinger ut fra trafikktall, dominant vindretning og nomogram for PM 10 som sammenlignes med retningslinjene T Grenseverdier som brukes i denne utre d- ningen oppsummeres i Tabell 1. For en nærmere beskrivelse av grenseverdier og retningslinjer, se Vedlegg 3. Tabell 1: Aktuelle grenseverdier for vurdering av lokal luftkvalitet i beregningene Komponent Svevestøv PM 10 Midlingstid Døgn Retningslinje for behandling av luf t- kvalitet i arealplanle gging, T Rød sone: 50 µg/m 3 7 døgn per år Gul sone: 35 µg/m 3 7 døgn per år Forurensningsforskriftens kapittel 7 Forurensningsforskriften, kapittel 7 6, legger det lovmessige grunnlaget for luftforurensning, og har som formål å fremme menneskers helse og trivsel, samt å beskytte nærliggende miljø. Forurensningsforskriften har et sett lovpålagte grenseverdier for all utendørs luft. Overskridelse av kravene utløser krav om utslippsreduserende tiltak. Luftkvalitetskriterier I tillegg har Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet fastsatt Luftkvalitetskriterier 7 som er anbefa l- te konsentrasjonsverdier satt ut ifra en helsemessig vurdering. Overskridelser av Luftkvalitetskrit e- riene kan ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men en kan heller ikke utelukke effekter hos spesielt sårbare mennesker ved nivåer under kriteriene. Det er gitt en absolutt konsentrasjon per time, døgn, eller 6 måneder av forurensningen som kriterium. 6 FOR Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) ( ?q=forurensningsforskriften*) 7 rensning/luftkvalitetskriterier

7 4 3. SPRE D NIN GSBE RE GNIN GE R AV SVE VE STØV Planretningslinjene (T-1520) vil i hovedsak være aktuelle i områder hvor trafikkmengdene ove r- skrider ÅDT på 8000, eller der hvor det er større punktutslipp av N Ox eller svevestøv. ÅDT benyttet i vurderingene er hentet fra trafikkanalyse utført av Rambøll i forbindelse med stø y- vurdering for planområdet 8. Forskjellene mellom sommer og vinter kan være store, da meteorologiske forhold forandres v e- sentlig. Det kan til tider være svært dårlig luftkvalitet om vinteren, noe som hovedsakelig skyldes at lufta er mer stabil, og at det er en økning i utslipp av svevestøv ved bruk av piggdekk og vedf y- ring. Maksimale timesverdier vil derfor forekomme på denne årstiden ved en kombinasjon av store utslipp og tørt og kaldt vær. 3.1 Vurderingsgrunnlag Vind Vinddata benyttet til vurderingene er fra Voll målestasjon, hentet fra Meteorologisk Institutt sin tjeneste eklima.no 9. Målestasjonen ligger ca. 6,5 km nordøst for planområdet, se Figur 2. De t er få top o gr afiske barrierer mellom målestasjonen og planområdet. Det er derfor vurdert at dataene er re pr esentative for planområdet. Figur 2 Plassering av meteorologisk målestasjon ved Voll i Trondheim kommune, nordøst for planområdet ved Anton Bergs veg (kart hentet fra ) Kumulativ frekvens av vindstyrke- og retning fra Voll målestasjonen i Trondheim vises grafisk som vindrose i Vedlegg 1. Dette er vindroser for de siste 10 år ( ) og Vindrosene viser 8 Anton Bergs veg støyutredning (C - rap Anton Bergs veg støyutredning), Rambøll,

8 5 at de dominante vindretningene er sør-sørvest. Både de siste 10 år og siste hele år viser det sa m- me bildet. Luftstabilitet er en parameter som forteller oss noe om hvor hurtig og effektivt spredning av fo r- urensning foregår vertikalt i de laveste luftlagene. Stabil atmosfære betyr at temperaturen er l a- vest ved bakken og at den stiger oppover til en viss høyde. Dette gjør at den kalde lufta synker ned og blandes lite med den overstående varmere lufta, en situasjon som kalles inversjon. Under disse forholdene vil luftforurensningene akkumuleres ettersom det skapes et lokk over den kalde lufta ved bakken hvor det er lite turbulens i luftmassene. Inversjon oppstår først og fremst når det er kaldt og tilnærmet vindstille, og er et fenomen som ofte omfatter større geografiske områder (byer, daler), men fenomenet kan også oppstå lokalt. Antall dager med inversjon vil variere fra år til år og er vanskelig å forutse Topografi, veinett og bygningsmasse Planområdet ligger på Kolstad i Trondheim kommune, omtrent 6-7 km sør for Trondheim sentrum. Nærliggende veier til planområdet som antas å ha betydning for luftkvaliteten ved planområdet er Kolstadvegen. Det går en voll mellom Kolstadvegen og planområdet, som vil redusere spredningen av luftforurensning fra Kolstadvegen til planområdet noe. Avstand en fra Kolstadvegen til plano m- rå det er omtrent 70 meter. Det antas at den planlagte utbyggingen av planområdet ikke vil medf ø- re økt trafikkmengde av betydning for området, da Kolstadvegen allerede er svært trafikkert. Verdiene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i Tabell 2. Disse er 10 hentet fra vurdering utført av Rambøll i forbindelse med støyvurdering for planområdet. Tabell 2 - Nøkkeltall for vurderingene (vegtrafikk) Vegtrasé ÅDT 2015 ÅDT Tungtrafikk 2035 Tungtrafikk Skiltet fartsgrense Kolstadvegen % 7 % 6 0 km/t Dagens ÅDT (20 15 ) langs Kolstadvegen er på med andel tungtrafikk på ca. 7 %. Fremskr e- vet til år 2035 er ÅDT , og det er antatt andelen tungtrafikk vil holde seg omtrent konstant på 7 %. Skiltet fartsgrense langs Kolstadvegen er 60 km/t Bakgrunnskonsentrasjoner Det vil være et generelt bidrag fra forurensningskilder definert som bakgrunnsforurensning. Dette er forurensning fra kilder utover utslipp fra nærliggende veinett, og omfatter bl.a. langtransportert forurensning fra industri og veisystemer, og lokal ved- og oljefyring. Bakgrunnskonsentrasjon er inkludert i vurderingen av PM 10. Bakgrunnskonsentrasjon er hentet fra NILU (Norsk Institutt for Luftforskning) sine sider ModLuft 11. ModLuft gir et anslag over gjenno m- snittlige konsentrasjoner for planområdet. Tabell 3 viser bakgrunnskonsentrasjon benyttet i vurd e- ringene. Tabell 3 Bakgrunnskonsentrasjoner for PM 10. Koordinatene planområdet til ModLuft º N º Ø Komponent PM 10 [µg/m 3 ] Årsmiddel 8,60 10 Anton Bergs veg støyutredning (C - rap Anton Bergs veg støyutredning), Rambøll, o/modluft/inngangsdata/bakgrunnskonsentrasjoner.aspx

9 Trafikknomogram Trafikknomogram er et forenklet beregningsverktøy utarbeidet av NILU for å bedømme om et o m- råde har et luftforurensningsproblem. Det kan benyttes i mindre tettsteder og byer og baseres på informasjon om veitrafikk og bakgrunnskonsentrasjoner. Det er også basert på at svevestøv er et større problem enn nitrogenoksid (N O 2 ). Bakgrunnskonsentrasjon for PM 10 på 8,60 µg/m 3 (avrunder opp til 9 µg/m 3 ) som tilsvarer årsgje n- nomsnitt for PM 10 fra data hentet fra Modluft (vist i Tabell 3 ) er benyttet i nomogrammet for Ko l- stadvegen. I tillegg er det lagt inn fartsgrense på 60 km/ t og en andel tungtrafikk på 7 %. An del piggdekkbruk er satt til 40 % i trafikknomogrammet. Dette er satt på bakgrunn av informasjon gitt av Trondheim kommune under foredrag ved Bedre Byluftforum den 12. april 2016, som viser at andeler biler uten piggdekk i Trondheim kommune lå på omtrent 64 % i perioden Usikkerheter Vurdering av lokal luftforurensning har mange usikkerhetskilder, og det er viktig å være klar over at resultatet er basert på data med varierende kvalitetsnivå. Det er store muligheter for at trafi k- ken vil øke i framtidig situasjon, utover det som det er tatt høyde for i denne vurderingen. Dette sammen med en økende andel dieselbiler i kjøretøyparken gjør at spesielt N O 2 -konsentrasjoner vil kunne øke i årene som kommer. Samtidig vil fremtidige kjøretøyteknologi ha reduserte utslipp til luft. Prognoser for kjøretøyteknologi og utslippsfaktorer er for usikre til at de blir inkludert i denne studien. Andre betydelige usikkerhetsfaktorene er følgende: - Data for vind og meteorologi kan variere fra år til år. - Bakgrunnskonsentrasjon kan variere fra sted til sted innenfor en kommune/by som følge av terreng, bygningsmasse og lokale klimaeffekter. - Trafikktall kan variere. Det er i dette tilfellet undersøkt trafikkdata for gjennomsnittsdøgn over et helt år. Ved maksimaltrafikk over flere døgn vil perioder med høyere konsentrasj o- ne r forekomme. - Andel piggdekkbruk for år 2035 kan endre seg i forhold til andelen som kjører med pig g- dekk i For presise konsentrasjoner må det utføres målinger av den lokale luftkvaliteten i fremtidig situ a- sjon.

10 7 4. VU RD E RIN GE R, RE SU LTATE R OG KON KLU SJON 4.1 Vurderinger Trafikknomogram for PM 10 for dagens og fremtidig situasjon, er vist i Vedlegg 2. Den gule linjen i trafikknomogrammet indikerer hvor gul sone (maksimalt 7 overskridelser av 35 µg/m 3 døgnmiddel) går og rød linje indikerer tilsvarende for rød sone (tilsvarer maksimalt 7 overskridelser av 50 µg/m 3 døgnmiddel). Planretningslinjene T-1520 er her lagt til grunn for å legge til rette for riktig bruk av området uten fare for helseskader for befolkningen. Resultatene er derfor ment å brukes videre i planleggingen av området. I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing skal unngås. Bebyggelse følsom for luftforurensning er helseinstitusjoner, barnehager, skoler, bol i- ger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur. Gul sone er en vurderingssone. Ved etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning i gul sone, bør luftforurensning og lokalklima inngå som et hensyn tidlig i planprosessen. Det bør vurderes hvilke plangrep som kan tas for å oppnå best mulig luftkvalitet, spesielt på uteoppholdsarealer. De n dominante vindretning (sørvest-sør) er vist i vindrose i Vedlegg 1. Ved vindretning sørvest-sør vil planområdet kunne få noe større påvirkning av utslipp av PM 10 og N Ox fra Kolstadvegen da luf t- forurensningene vil få hjelp av vinden, og blåses inn mot planområdet. Det er bygget opp en voll mellom Kolstadvegen og planområdet. Dette vil kunne føre til mindre spredning av luftforurensning inn mot planområdet, da vollen vil gi noe skjerming. 4.2 Resultater PM 10 I nomog ramme t i Vedlegg 2 er det lagt inn en horisontal rosa linje som viser ÅDT for dagens situ a- sjon (ÅDT ). Det er lagt inn en horisontal lilla linje som viser ÅDT for fremtidig situasjon (ÅDT ). Andelen tungtrafikk er på 7 % for både dagens situasjon og for fremtidig situasjon. Andelen piggdekk er satt til 40 % både for dagens situasjon og for fremtidig situasjon. De horiso n- tale linjene er lagt til etter generering av nomogrammene fra luftkvalitet.info. Dagens situasjon Resultatet viser at for dagens situasjon strekker gul sone seg omtrent 9 meter ut fra veibanen til Kolstadvegen, og rød sone strekker seg omtrent 4 meter ut fra veibanen. Dette er illustrert i Figur 3. Planområdet i Anton Bergs veg vil ikke ligge innenfor hverken gul eller rød sone for dagens s i- tuasjon.

11 8 Figur 3 Kartet illustrerer utbredelsen av gul og rød sone fra Kolstadvegen, for dagens situasjon med en ÅDT på Gu l sone strekker seg omtrent 9 meter ut fra veibanen (illustrert med gul linje). Rød sone strekker seg omtrent 4 meter ut fra veibanen (illustrert med rød linje). Planområdet er markert med lilla omriss. Kartet er hentet fra Kartverkets tjeneste Norgeskart ( ). Fremtidig situasjon For fremtidig situasjon vil gul sone strekke seg omtrent 13 meter ut fra veibanen til Kolstadvegen, og rød sone vil strekke seg omtrent 6 meter ut fra veibanen. Dette er illustrert i Figur 4. Planomr å- det i Anton Bergs veg vil ikke ligge innenfor hverken gul eller rød sone for fremtidig situasjon.

12 9 Figur 4 Kartet illustrerer utbredelsen av gul og rød sone fra Kolstadvegen, for fremtidig situasjon med en ÅDT på Gul sone strekker seg omtrent 13 meter ut fra veibanen (illustrert med gul linje). Rød sone strekker seg omtrent 6 meter ut fra veibanen (illustrert med rød linje). Planområdet er markert med lilla omriss. Kartet er hentet fra Kartverkets tjeneste Norgeskart ( I vinterhalvåret vil luftkvaliteten kunne forverres ved at lufta er mer stabil, og at det er en økning i utslipp av svevestøv ved bruk av piggdekk og vedfyring. Ved slike tilfeller kan man få noen dager med maksimale timesverdier ved kombinasjonen av store utslipp og tørt og kaldt vær. N O 2 Trafikknomogrammene baserer seg på at svevestøv (PM10) er et større problem enn N O 2. På ba k- grunn av dette antas det at det heller ikke vil være overskridelser av N O 2 ved planområdet. 4.3 Konklusjon Spredningsvurderingene viser at det ved planområdet i Anton Bergs veg ikke vil være uakseptabel spredning av N O 2 og PM 10, hverken ved dagens situasjon eller ved fremtidig situasjon. Ved fremt i- dig situasjon vil gul sone strekke seg omtrent 13 meter ut fra veibanen ved Kolstadvegen, og rød so ne omtrent 6 meter. Ved dagens situasjon er utbredelsen av rød og gul sone noe mindre. Pla n- området ved Anton bergs veg ligger omtrent 70 meter fra veibanen, altså godt utenfor både rød og gul sone for både dagens og fremtidig situasjon. Vindretningen i området er sør-sørvest, noe som er ugunstig med tanke spredning av luftforuren s- ning fra Kolstadvegen mot planområdet. Hvor stor effekt vinden vil ha på spredning av luftfo r- urensning kan ikke bestemmes uten videre beregninger, men siden planområdet ligger relativt langt fra antatt utbredelse av rød og gul sone, antas det at en økt spredning inn mot planområdet pga. dominerende vindretning fra sør-sørvest uansett ikke vil føre til uakseptabel spredning av PM 10 og N O 2 ved planområdet. Vollen som er bygget opp mellom Kolstadvegen og planområdet vil redusere spredningen av forurensningen noe.

13 Vedlegg 1 Vindroser for 2013 og siste 10 år fra Voll meteorologiske stasjon i Trondheim kommune 10

14 11 Vedlegg 2 Trafikknomogram for Kolstadvegen, Trondheim kommune. Figur 5 Rosa horisontal linje markerer aktuell ÅDT for dagens situasjon for Kolstadvegen. Lilla linje markerer aktuell ÅDT for fremtidig situasjon. De horisontale linjene er lagt på etter at nomogrammet er generert fra luftkvalitet.info. Den gule linjen i diagrammet indikerer utbredelsen av gul sone i antall meter fra Kolstadvegen i forhold til ÅDT. Den røde li n- jen viser tilsvarende for rød sone.

15 12 Vedlegg 3: Generelt om lokal luftforurensning De viktigste kildene til lokal luftforurensning er vegtrafikk, vedfyring, industri og bygg- og a n- leggsarbeid, med vegtrafikk som den største årsaken til lokal luftforurensning. Selv om de fleste utslippskilder er lokale, er luftkvaliteten også påvirket av langtransportert fo r- urensning fra trafikk, industri og bruk av olje og kull i andre europeiske land. Det er særlig svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) og nitrogenoksider (N O 2 og N O) som bidrar til lokal luf t- forurensning og som også er de største helsetruslene. I tillegg kan stoffer som svoveldioksid (SO 2 ), bakkenær ozon (O 3 ), karbonmonoksid (CO), PAH og benzen bidra til dårlig lokal luftkval i- tet og skader på helse og miljø. Både N O 2 og SO 2 bidrar til forsuring og overgjødsling av vann og vassdrag. CO og N O 2 bidrar også til dannelsen av bakkenær ozon, og dermed ozonef fe kter på vegetasjon og materialer. SO 2 medfører dessuten korrosjon og nedbryting av materialer i by g- ninger og kulturminner, mens noen typer PAH er giftige, arvestoffskadelige eller kreftfremkal le n- de. Normalt betegnes N O 2 og N O sammen som N O x. I utslipp fra biler forekommer mest N O som så omdannes til N O 2 i reaksjon med O 3 og igjen tilbake til N O i tilstedeværelse av sollys. Fordelingen av N O 2 og N O kommer an på meteorologiske forhold og mengden av bakkenær ozon. N O 2 er det farligste i et helsemessig perspektiv. Svevestøv klassifiseres etter diameter. PM 10 definerer svevestøv med diameter under 10 µm, og PM 2,5 klassifiserer svevestøv med diameter under 2,5 µm. Partikler fra forbrenning av oljeprodu k- ter som bensin er ofte PM 2,5, mens partikler fra vegslitasje og vedfyring ofte er PM 10. Det er sp e- sielt fint svevestøv som er helsefarlig. Karbonmonoksid(CO) er et resultat av ufullstendig forbrenning av karbon og karbonholdige sto f- fer, som organisk materiale, ved, bensin, diesel og parafin, ved at tilførselen av oksygen har vært for liten. Gassen er tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig. Vegtrafikk er den største utslipp s- kilden. Forurensningsforskriften, kapittel 7, legger det lovmessige grunnlaget for grenseverdier av 12 luftforurensning. Forurensningskonsentrasjonene i utendørs luft skal ikke overskride grenseve r- diene flere enn det tillatte antall ganger eller som årsgjennomsnitt. De viktigste grenseverdiene er gjengitt i Tabell Forurensningsforskriften: /KAPITTEL_3-1#KAPITTEL_3-1

16 13 Tabell 4: Grenseverdier for luftforurensning, Forurensningsforskriften kap. 7 Komponent Midlingstid Grenseverdi Ant. tillatte ove r skride l- ser av grenseverdi Svevestøv PM 10 Grenseverdi for besky t te l- se av menneskelig helse 1 døgn (fast) 50 µg/m 3 PM 10 overskrides mer enn 30 Grenseverdie n må ikke ganger pr. år Kalenderår 25 µg/m 3 PM 10 Svevestøv PM 2,5 Årsgrenseverdi for b e- sky t telse av menneskets helse Svoveldioksid (SO 2 ) Kalenderår 1 5 µg/m 3 PM 2,5 Grenseverdi for besky t te l- se av menneskelig helse Nitrogendioksid og nitrogenoksider (N Ox) Grenseverdien må ikke 1 time 350 µg/ m 3 overskrides mer enn 24 ganger pr. kalenderår Grenseverdien må ikke 1 døgn (fast) 125 µg/ m 3 overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår Grenseverdi for besky t te l- Grenseverdien må ikke se av menneskets helse 1 time 200 µg/ m 3 N0 2 overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår Kalenderår 40 µg/ m 3 N0 2 Grenseverdi for besky t te l- se av vegetasjonen Kalenderår 30 µg/ m 3 N0x Benzen Grenseverdi for besky t te l- se av menneskets helse Kalenderår 5 µg/ m 3 Karbonmonoksid (CO) Grenseverdi for besky t te l- se av menneskets helse Maks. daglig 8 - timers gjennomsnitt 10 mg/ m 3 Grenseverdiene er en kombinasjon av konsentrasjonsgrense og antall overskridelser i løpet av et tidsintervall, såkalt midlingstid. Tidsintervallet avhenger av om stoffet gir virkninger på lang eller kort sikt. Grenseverdien for PM skal forstås slik at det døgnet som har den 30. høyeste PMkonsentrasjonen i et kalenderår ikke må være høyere enn 50 µ g/m 3. I tillegg har Forurensingsforskriften et sett helsebaserte vurderingsterskler med en øvre og en nedre grenseverdi. Der hvor vurderingsterskelen er overskredet, skal det foretas målinger

17 14 Tabell 5: Forurensningsforskriftens vurderingsterskler Forurensningskomponent Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel Svoveldioksid Nitrogendioksid 75 µg/m 3 (døgnverdi) som ikke må overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår. 140 µg/m 3 (timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår. 50 µg/m 3 (døgnverdi) som ikke må overskrides mer enn 3 gan g- er pr. kalenderår. 100 µg/m 3 (timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår. 32 µg/m 3 (årsmiddel). 26 µg/m 3 (årsmiddel). Svevestøv (PM10) 35 µg/m 3 (døgnmiddel) som i k- ke må overskrides mer enn 30 ganger pr. kalenderår. 25 µg/m 3 (døgnmiddel) som i k- ke må overskrides mer enn 3 0 ganger pr. kalenderår. 22 µg/m 3 (årsmiddel). 20 µg/m 3 (årsmiddel). Svevestøv (PM2,5 ) 12 µg/m 3 (årsmiddel). 10 µg/m 3 (årsmiddel). Bly 0,35 µg/m 3 (årsmiddel). 0,25 µg/m 3 (årsmiddel). Benzen 3,5 µg/m 3 (årsmiddel). 2,0 µg/m 3 (årsmiddel). Karbonmonoksid 7 mg/m 3 (8 - timersmiddel). 5 mg/m 3 (8 - timersmiddel). Miljødirektoratets retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging har som formål å forebygge helseeffekter av luftforurensning gjennom god arealplanlegging. Den b e- skriver inndeling av arealer i soner, hvor gul sone er en vurderingssone der ny bebyggelse bør ti l- fredsstille minimumskrav. I rød sone er hovedregelen at det skal unngås ny bebyggelse som er følsom for luftforurensning. Det anbefales utarbeidelse av luftsonekart i samsvar med grenseve r- diene i nedenstående tabell. Tabell 6: Grenseverdier for luftsonekart, Miljødirektoratets retningslinjer Komponent Luftforurensningssone Gul sone Rød sone PM10 35 µg/m3 7 døgn per år 50 µg/m3 7 døgn per år N O 2 40 µg/m3 vintermiddel 40 µg/m3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis - og hjertekarsy k- dom har økt risiko for forverring av sykdo m- men. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med alvorlig luftvveis - og hjert e ka r- sykdom har økt risiko for helseeffekter. Blandt di s- se er barn med luftveisl i- delser og eldre med luf t- veis - og hjert e karlidelser mest sårbare. Luftkvalitetskriteriene er utarbeidet av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet, hvor det er fastsatt anbefalte verdier for luftkvalitet for svært følsomme personer. Disse er satt ut fra at ek s- poneringsnivåene må være 2 ganger høyere enn kriteriene før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Overskridelser kan derfor ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men en kan heller ikke utelukke effekter hos spesielt sårbare mennesker ved nivåer under kriteriene. Luftkvalitetskriteriene er oppsummert i Tabell 7.

18 15 Tabell 7: Luftkvalitetskriterier Komponent Midlingstid 15 min NO µg/m µg/m 3-1 t 8 t 24 t 6 mnd År - 50 µg/m 3 40 µg/m 3 Ozon µg/m 3 80 µg/m Svevestøv, PM µg/m 3 - Svevestøv, PM2, µg/m 3-20 µg/m 3 8 µg/m 3 SO µg/m µg/m 3 - CO 80 µg/m 3 25 µg/m 3 10 µg/m Fluorid µg/m 3 10 µg/m 3