VESTSIDEN UNGDOMS- SKOLE, KONGSBERG VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET

Transkript

1 Beregnet til Kongsberg kommunale eiendom KF Dokumenttype Vurdering av lokal luftkvalitet Dato VESTSIDEN UNGDOMS- SKOLE, KONGSBERG VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET

2 VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE, KONGSBERG VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET Revisjon 000 Dato Utført av Jenny Skeide Skårn Kontrollert av Ingvild Størdal Godkjent av Jan Rukke Beskrivelse Vurdering av lokal luftkvalitet ved dagens og fremtidig situasjon i forbindelse med bygging av ny Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg Ref Forsidebilde er situasjonsplan skaffet fra DRMA arkitekter

3 SAMMENDRAG I forbindelse med utbygging av ny Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg kommune har Rambøll fått i oppdrag å dokumentere lokal luftkvalitet for dagens og fremtidig situasjon ved tomten. Det er planlagt å utvikle området ved Vestsiden skole på Kongsberg med ny ungdomsskole (planlagt utviklet på øvre tomt), samt studentboliger (planlagt utviklet på nedre tomt). De mest trafikkerte veiene ved området er Numedalsveien (Fv 40) like nordøst for skolebygningen, Hasbergs vei (E134) som ligger like øst for området, inntil planlagt grøntområde og Numedalsveien (E134) som ligger lengre øst for området langs Lågen. I tillegg er det noen mindre trafikkerte veier ved området: Mauritz Hansens vei vest for området og Boecks gate og Vinjes gate som går gjennom planområdet ved dagens situasjon. Spredningsberegninger for komponentene svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) ble utført med SoundPLAN for dagens og fremtidig situasjon med ny skolebygning og bygning for studentbolig. Luftkvaliteten vurderes opp mot grenser gitt i Retningslinje for vurdering av luftkvalitet i arealplanleggingen, T T-1520 inneholder statlige anbefalinger for håndtering av luftkvalitet i kommunenes arealplanlegging, med hensikt å forebygge og redusere helseskadelige effekter av luftforurensning. Resultatene i foreliggende rapport er presentert i luftsonekart som viser gul og rød sone i henhold til grensene gitt i T Luftsonekartene viser at planområdet i hovedsak har god luftkvalitet, men skolebygningens nordøstlige side grenser inn mot gul sone for PM 10 i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Planområdet ligger utenfor rød og gul sone med hensyn på NO 2. Ved fremtidig situasjon er det antatt at trafikkmengden langs Hasbergs vei (E134) vil reduseres, noe som bedrer luftkvaliteten på de sørlige delene av planområdet. Trafikkmengden langs Numedalsveien (Fv 40) vil øke noe. Bygningene er forventet å fungere som skjerming for spredning av forurensning inn mot planområdet, og utstrekning av gul sone for PM 10 vil ikke få noe særlig større utbredelse. Skolebygningen vil grense mot gul sone for PM 10 ved den nordøstlige fasaden, og det vil derfor være nødvendig å gjøre vurderinger for ventilasjon og vinduer for å gi best mulig inneklima i bygningen.

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Bakgrunn for prosjektet Beskrivelse av planområdet 1 2. METODE Lokal luftforurensning Innledning Svevestøv Nitrogenoksider Reguleringer og grenseverdier Spredningsberegninger Inngangsdata Topografi, veinett og bygningsmasse Meteorologi Utslipp til luft fra veikilder Spredningsberegninger for PM 10 og NO Omregning av konsentrasjon av NO x simulert av Soundplan til konsentrasjon av NO Beregning av 98-persentilen for døgnmiddel av PM Bakgrunnskonsentrasjoner 8 3. RESULTATER OG VURDERINGER Vinddata Utslipp av PM 10 og NO x fra veitrafikk ved planområdet og bakgrunnskonsentrasjon Vurdering av spredning av PM 10 og NO x til planområdet Anbefalinger om tiltak Antakelser gjort i spredningsberegningene KONKLUSJON REFERANSER 16 VEDLEGG Vedlegg 1 Beregning av utslipp NO x og PM 10 fra veier ved planområdet Vedlegg 2 Historiske data for PM 10 fra nærliggende målestasjon Vedlegg 3 Luftsonekart for planområdet

5 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for prosjektet I forbindelse med utbygging av ny Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg kommune har Rambøll fått i oppdrag å dokumentere lokal luftkvalitet for dagens og fremtidig situasjon ved tomten. Oppdragsgiver er Kongsberg kommunale eiendom KF. Det vil i denne utredningen gjøres en vurdering av den lokale luftforurensningen i planområdet ut fra spredningsberegninger, hvor forurensningen vurderes opp mot gjeldende regelverk. I foreliggende rapport er luftkvalitet vurdert i henhold til grenser gitt i Retningslinje for vurdering av luftkvalitet i arealplanleggingen, T-1520 (Klima- og miljødepartementet). 1.2 Beskrivelse av planområdet Planområdet ligger sørvest for Kongsberg sentrum, rett sør for Lågen og omfatter eiendommene med gårds- og bruksnummer (gnr./bnr).: 7642/1, 7008/1, og 7486/2 i Kongsberg kommune. Oversiktskart over området er vist i Figur 1. Tomtene er markert med tykk rød strek. På den øvre delen av området (gnr./bnr. 7642/1) er det i dag skole. På de nedre delene av området (gnr./bnr. 7008/1, og 7486/2) er det i dag vandrerhjem og parkeringsplass. Figur 1: Oversiktskart for Vestsiden ungdomsskole med de aktuelle tomtene markert med tykk rød strek. Hentet ut fra norgeskart.no Det er planlagt å utvikle området ved Vestsiden skole på Kongsberg med ny ungdomsskole (planlagt utviklet på øvre tomt), samt studentboliger (planlagt utviklet på nedre tomt). Rambøll Side 1

6 Utsnitt fra plantegning fra arkitekt er vist i Figur 2. Dette utsnittet representerer området som er vurdering av lokal luftkvalitet. Lengst nord vises planlagt ny skole (grå). Studentboliger er plassert vest for grøntområde og sør for nytt skolebygg (hvit bygning). Figur 2: Plantegning viser plassering av bygninger og grøntstrukturer ved ny Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg kommune. Planlagt ny skole er plassert lengst nord på området, og studentboliger lengre sør. Tegning er skaffet fra DRMA arkitekter. Figur 1 viser også veiene ved planområdet. De mest trafikkerte veiene er Numedalsveien (Fv 40) like nordøst for skolebygningen, Hasbergs vei (E134) som ligger like øst for området, inntil planlagt grøntområde og Numedalsveien (E134) som ligger lengre øst for området langs Lågen. I tillegg er det noen mindre trafikkerte veier ved området: Mauritz Hansens vei vest for området og Boecks gate og Vinjes gate som går gjennom planområdet ved dagens situasjon. E134 og Fv 40 har årsdøgntrafikk (ÅDT) 1 fra rundt , mens de mindre veiene har ÅDT under Det vil hovedsakelig være E134 og Fv 40 nærmest området som forventes å ha betydning for luftkvaliteten ved den planlagte bygningsmassen og grøntstruktur. 1 Summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning, for begge retninger sammenlagt, gjennom året, dividert på årets dager. Rambøll Side 2

7 2. METODE 2.1 Lokal luftforurensning Innledning Komponenter som kan bidra til redusert luftkvalitet inkluderer svevestøv, nitrogenoksider, karbonmonoksid (CO), svoveldioksid (SO 2 ), ozon, benzen, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og metaller. Svevestøv med diameter mindre enn 10 µm (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) regnes som de viktigste stoffene i luft i forhold til konsentrasjoner i atmosfæren og potensielle helseskader. I foreliggende rapport er spredningsberegninger for PM 10 og NO 2 brukt for å vurdere lokal luftkvalitet ved Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg Svevestøv Svevestøv (particulate matter: PM) dannes fra en rekke kilder, både naturlige og menneskeskapte, og har svært kompleks og varierende sammensetning (FHI, 2015a). I byområder er veitrafikk vanligvis den viktigste kilden til svevestøv og det slippes ut forbrenningspartikler i eksos, og fra slitasje av bremseklosser, dekk og asfalt. I områder med høy piggdekkbruk vil en betydelig andel av svevestøvet skyldes slitasje av asfalt. Svevestøv kan deles inn i ulike størrelsesfraksjoner basert på størrelsen på partiklene (FHI, 2015a). Vanlig brukte størrelsesfraksjoner ved vurdering av utendørs luftkvalitet er PM10, PM2,5 og PM0,1; PM10 inkluderer alle partikler med diameter mindre enn 10 µm, mens PM2,5 inkluderer partikler med diameter mindre enn 2,5 µm. Partikler med diameter mindre enn 0,1 µm kalles ultrafine partikler (PM 0,1 ). Den grove partikkelfraksjonen (PM 2,5-10 ) i svevestøv i byluft kommer hovedsakelig fra veislitasje, mens den fine (PM 0,1-2,5 ) og ultrafine fraksjonen for det meste stammer fra forbrenning (FHI, 2015a). Partikkelstørrelse er en avgjørende faktor for potensielle helseskadelige effekter av svevestøv. Studier indikerer at PM 10 hovedsakelig er forbundet med effekter på luftveissystemet, mens PM 2,5 er forbundet med skadelige virkninger på hjerte- og karsystemet Nitrogenoksider Nitrogenoksider (NO x ) inneholder nitrogen og oksygen og dannes ved forbrenning ved høy temperatur. I byer er det veitrafikken som er hovedkilden til NO x og det er nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO 2 ) som dominerer (FHI, 2015b). Spesielt dieselmotorer har et høyt utslipp av NO 2. I tillegg til å være avhengig av bilparkens sammensetning, vil andelen NO 2 i uteluft også være avhengig av atmosfæriske forhold da NO kan oksideres i luft til nitrogendioksid (NO 2 ) av ozon (O 3 ). Videre kan NO gjendannes fra NO 2 ved absorpsjon av energi (hv) fra sollys. De frie oksygenatomene (O) som dannes reagerer med oksygen i atmosfæren og danner ozon. NO 2 er også den mest relevante forbindelsen å vurdere når det gjelder helseskader hos mennesker (FHI, 2015b). Inhalering av NO 2 kan utløse betennelsesreaksjoner i kroppen, celledød og tap av lungefunksjon. 2.2 Reguleringer og grenseverdier Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften, 2004) kapittel 7. Lokal luftkvalitet, med hjemmel i Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven, 1981), inneholder grenseverdier for vurdering av utendørsluftkvalitet. Grenseverdiene angir maksimumskonsentrasjoner i utendørsluft for gitte midlingstider, eventuelt med antall tillatte overskridelser. Det finnes grenseverdier for komponentene SO 2, NO 2 og NO x, PM 10 og PM 2,5, bly, benzen og CO. Overskridelse av grenseverdiene gitt i Forurensningsforskriften utløser krav om utslippsreduserende tiltak. Rambøll Side 3

8 Klima- og miljødepartementet har vedtatt Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 (Klima- og Miljødepartementet, 2012), etter Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven, 2008). T-1520 inneholder statlige anbefalinger for håndtering av luftkvalitet i kommunenes arealplanlegging, med hensikt å forebygge og redusere helseskadelige effekter av luftforurensning. Resultatene i foreliggende rapport er presentert i luftsonekart i henhold til grensene gitt i T Lokal luftkvalitet vurderes i T-1520 ut fra konsentrasjonen av PM10 og NO2. Områder hvor konsentrasjonene er høyere enn grensene gitt i T-1520 klassifiseres som gul eller rød sone. Nedre grenser for gul og rød sone er gitt i Tabell 1. Bakgrunnskonsentrasjonen ved planområdet skal inkluderes i resultatene når konsentrasjonene vurderes mot sonegrensene. Grensene gitt i T-1520 skal legges til grunn ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse, blant annet ved etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Følsom bebyggelse omfatter helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur. Gul sone er en vurderingssone, hvor det bør gjøres vurderinger ved planlagt bebyggelse med følsomt bruksformål. Rød sone angir områder som er lite egnet til bebyggelse med følsomt bruksområde. Ved planlagt arealbruk innenfor rød sone må det redegjøres for forholdet til grenseverdiene for utendørsluft, og tiltak for bedre luftkvalitet burde være en del av den videre planleggingen av området. Tabell 1: Anbefalte grenser for luftforurensning som brukes i vurdering av lokal luftkvalitet, i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Bakgrunnskonsentrasjon ved planområdet er inkludert i sonegrensene. Komponent Gul sone Luftforurensningssone Rød sone PM µg/m 3 7 døgn per år 50 µg/m 3 7 døgn per år NO 2 40 µg/m 3 vintermiddel 1 40 µg/m 3 årsmiddel Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom Personer med luftveis- og hjertekarsykdom har Helserisiko har økt risiko for forverring av økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis med luftveislidelser og eldre med luftveis- og ikke ha helseeffekter. hjertekarlidelser mest sårbare. 1 Vintermiddel ekskluderer verdier fra og med 1. mai til og med 31. oktober 2.3 Spredningsberegninger For å kunne vurdere lokal luftkvalitet er det gjennomført spredningsberegninger i programmet Soundplan med modulen MISKAM (Soundplan, 2016). Soundplan med modulen MISKAM er en mikroskala spredningsmodell som er godt egnet til spredningsberegninger i byområder der bygninger har størst betydning for spredningen av luftforurensende komponenter. Når Soundplan brukes med modulen MISKAM tas det ikke hensyn til hvordan terrenget påvirker spredning av luftforurensende komponenter. For denne beregningen betyr dette at påvirkning fra terrengformasjonen som kalles Storåsen ikke tas hensyn til. Åsen ligger vest for planområdet, mens de veiene som forventes å ha betydning for luftkvalitet ligger øst for planområdet. Det forventes ikke at Storåsen vil påvirke spredningen nevneverdig Inngangsdata Som inngangsdata for å lage en 3D-modell brukes topografi, veinett og bygningsmasse. Til 3Dmodellen importeres meteorologi (vind) og utslipp til luft fra nærliggende veier til spredningsberegninger for PM 10 og NO x ved området Topografi, veinett og bygningsmasse Data om topografi, veinett og bygningsmasse er lagt inn i Soundplan for å konstruere en 3Dmodell over planområdet ved Vestsiden ungdomsskole. Spredningsberegningene er gjort i denne modellen. Rambøll Side 4

9 Meteorologi For å utføre spredningsberegningene generes det først et vindfelt i 3D-modellen ut fra målte vinddata fra et representativt år. Vinddata er hentet ut fra Meteorologisk institutts tjeneste eklima (Meteorologisk institutt, 2016). Vinddata er hentet fra meteorologiske stasjon, Kongsberg brannstasjon, for For vindsimuleringer til spredningsberegninger og generering av luftsonekart for PM 10 og NO 2 rød sone er det brukt data fra hele 2016, mens det for spredningsberegninger for NO 2 gul sone er brukt vinddata for vinterperioden (ekskluderer verdier mellom og 31.10). Kongsberg brannstasjon meteorologiske stasjon ligger 170 meter over havet, omtrent 5 km rett sør for planområdet, og er den stasjonen som er vurdert å være mest representativ for området ut fra terreng og beliggenhet. Plassering av målestasjon sammen med planområdet er vist i Figur 4. Resultatene for 2016 er sammenlignet med vinddata fra de 10 siste årene (se Figur 3). Målestasjonen var operasjonell fra 2003, og har derfor ikke måledata fra normalperioden ( ). Det er derfor ikke gjort en vurdering av om vindforholdene dette året er representativ for normalsituasjonen. Figur 3. Vindroseplott for vindhastigheter og retning for hele 2016 (venstre) og for (høyre) ved Kongsberg brannstasjon målestasjon i Kongsberg kommune. Hentet ut fra Meteorologisk institutt sin tjeneste eklima.no, Vinddataene er brukt som inndata i 3D-modell for å beregne spredning fra veikilder av komponenter som kan forårsake redusert luftkvalitet. Figur 4: Kart som viser plassering av meteorologisk stasjon (rød sirkel) sammen med plassering av planområdet (sort sirkel) (kart hentet fra ) Rambøll Side 5

10 Utslipp til luft fra veikilder Utslipp av PM 10 og NO 2 til luft fra eksos og utslipp av PM 10 fra slitasje av dekk, bremseklosser og asfalt er lagt inn i modellen. Eksosutslipp Utslipp av PM 10 og NO 2 fra eksos er beregnet ved bruk av utslippsfaktorer hentet ut fra det europeiske forskningsprosjektet The Handbook of Emission Factors for Road Transport (HBEFA, 2016) og ÅDT for veiene. Utslippsfaktorene er vektet for fordelingen mellom bensin- og dieselbiler i den norske kjøretøyparken, og det er brukt utslippsfaktorer for Beregningene tar hensyn til fordelingen mellom person- og tungtrafikk ved veien. Utslipp fra slitasje av dekk, bremseklosser og asfalt I tillegg til utslipp fra eksos, bidrar slitasje av bildekk, bremseklosser og asfalt betydelig til det totale utslippet av PM 10 fra veitrafikk (Sandmo, 2014). Dekkslitasje forekommer for det meste i forbindelse med oppbremsing og akselerasjon, og dette støvet inneholder potensielt helseskadelige komponenter, som tungmetaller og PAH. Slitasje av bremseklosser kan også føre til utslipp av metaller. Asfaltslitasje er særlig høy når piggdekkbruken er høy. Svevestøvet fra asfaltslitasje består for det meste av steinfiller og bitumen. Større veier med mye trafikk har vanligvis høyere kvalitet på asfalten, og vil dermed stort sett ha mindre oppvirvling av asfalt per kjøretøy. Utslippsfaktorer for veistøv som ikke kommer fra eksos, er hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Det er ikke utført registrering av antall biler med piggdekk i Kongsberg, og det er derfor tatt utgangspunkt i registreringer fra andre byer for å bestemme andel piggdekk benyttet i beregningene. Drammen er nærmeste by med registrering av piggdekk, men det er antatt at Kongsberg har en høyere andel piggdekk enn det som er registrert for Drammen. Det er i disse beregningene antatt at Kongsberg har en andel piggfrie dekk på 50 %, en andel som ligger mellom det som er registrert for Hamar (56 %) og Lillehammer (48 %) (Statens vegvesen, 2017). Det er i tillegg lagt inn at det benyttes piggdekk i 6 måneder i året. Beregnede utslipp fra eksos og slitasje av dekk, bremseklosser og asfalt er presentert i Vedlegg Spredningsberegninger for PM 10 og NO 2 Konsentrasjoner og spredning av PM 10 og NO 2 er simulert i 3D-modellen i flere horisontale beregningslag (spesifisert i forhold til meter over terreng): 0-0,3 m, 0,3-0,6 m, 0,6-1 m, 1-2 m, 2-3 m, 3-5 m, 5-7 m, 7-10 m, m, og videre med økende intervaller opp til 250 m. Beregningslaget fra 1 til 2 m representer oppholdssone på bakkeplan. De laveste beregningslagene er korte for å beregne spredning i detalj, mens det er tatt med lag helt opp til 250 m fordi det er forventet at bygningsmassen vil kunne påvirke turbulens og luftmassenes bevegelser opp til denne høyden Omregning av konsentrasjon av NO x simulert av Soundplan til konsentrasjon av NO 2 Utslippsfaktorer oppgis fra HBEFA for NO x samlet og konsentrasjonen som beregnes av Soundplan er derfor for NO x samlet. Grenseverdiene i T-1520 er gitt for NO 2, og den beregnede konsentrasjonen av NO x regnes om til NO 2 for å kunne relatere luftsonekartene til grensene gitt i T Følgende formel brukes i omregningen i programvaren: NO 2 = NO x ( 103 NO x +130 ) + 0, Beregning av 98-persentilen for døgnmiddel av PM 10 Grensene i T-1520 for konsentrasjoner av PM 10 baserer seg på antall døgn konsentrasjonen overskrider en nedre grense (Tabell 1). Ettersom spredningsberegningene i Soundplan produserer en Rambøll Side 6

11 årsmiddelverdier for PM 10, brukes det en tilnærmingsmetode for å kunne relatere den modellerte årsmiddelverdien til grensene gitt i T Denne tilnærmingsmetoden baserer seg på at det tidligere er vist en lineær sammenheng mellom årsmiddelkonsentrasjonen og 98-persentilen til et datasett (Trafikverket, 2012): 98 persentil = x årsmiddel og at i et datasett med 365 døgnmiddelverdier vil 98-persentilen tilsvare omtrent den 8. høyeste verdien. Slik kan det vurderes om konsentrasjonen ved området kan forventes å overskride grensene for gul og rød sone utover de tillatte 7 dagene per år. Forholdet mellom 98-persentilen og årsmiddelverdien beregnes fra historiske måledata fra en målestasjon som er relevant for planområdet. Det finnes ingen operasjonelle målestasjoner for PM 10 i Kongsberg, det ble derfor gjort en vurdering om målestasjoner i andre byer kunne benyttes for hente ut forholdet mellom årsmiddel og 98-persentil. Målestasjon ved Hamar (som har tilnærmet lik piggdekkandel) har ikke vært operasjonell lenge nok til at en kan hente ut data som kan benyttes. Det ble derfor sett på målestasjoner i Drammen som er nærmeste by med målestasjon. Ved Vårveien i Drammen lå en målestasjon med måledata fra Denne målestasjonen ligger ved veier som har noe høyere ÅDT, men samme andel tungtrafikk. Denne vil dermed ha noe høyere utslipp av PM 10 fra eksos, men lavere utslipp fra slitasje av piggdekk, da andelen piggdekk er mye lavere i Drammen. Data fra denne målestasjonen er antatt å være representative for planområdet i Kongsberg og data fra Vårveien målestasjon brukt, for år 2010 til 2014, se Vedlegg 2. Plassering av målestasjon ved Vårveien i Drammen er vist i Figur 5 sammen med plassering av planområdet. Gjennomsnittsverdien for forholdet over de 5 årene for stasjonen er brukt i utarbeidelse av sonekart i henhold til T-1520 for PM 10 : 98-persentil = 2,7 * årsmiddel fra spredningsberegninger Figur 5: Kart som viser målestasjonen ved Vårveien i Drammen (grønn sirkel) hvor data for konsentrasjonen av svevestøv (PM 10) mellom 2010 og 2014 er hentet fra. Planområdet ved Kongsberg er markert med svart sirkel. Kartet er hentet fra Rambøll Side 7

12 Bakgrunnskonsentrasjoner Det vil også være et generelt bidrag fra andre, diffuse forurensningskilder som virker inn på luftkvaliteten ved Vestsiden ungdomsskole. Eksempler på slike kilder er langtransportert forurensning fra industri og veitrafikk, og lokal ved- og oljefyring. Bidraget fra diffuse kilder skal tas hensyn til i utarbeidelse av luftsonekart til vurdering av lokal luftkvalitet (Klima- og Miljødepartementet, 2012). Stedsspesifikke bakgrunnskonsentrasjoner av luftforurensende komponenter beregnes av Norsk institutt for luftforskning (NILU), og er i foreliggende rapport hentet ut fra ModLUFT (NILU, 2016). Bakgrunnskonsentrasjonene ved planområdet er vist i Tabell 2. Bakgrunnskonsentrasjonen er hentet ut for 2016, vinter ekskluderer perioden fra og med 1. mai til og med 31. oktober. Tabell 2. Bakgrunnskonsentrasjoner for NO x og PM 10 (µg/m 3 ) ved planområdet, samt vintersesongen for NO x. ModLuft º N º Ø PM 10 [µg/m 3 ] NO 2 [µg/m 3 ] Årsmiddel 10,03 13,2 Vintermiddel 19,4 Rambøll Side 8

13 3. RESULTATER OG VURDERINGER 3.1 Vinddata Kumulativ frekvens for vinddata benyttet i beregningene er vist i Figur 6. Plottene viser at dominant vindretning er hovedsakelig fra nordøst, men også noe fra vest. Dette viser at de dominante vindretningene går langs Numedalen i nord og i dalstrøk vest for målestasjonen ved Kongsberg brannstasjon. Dette kan avvike noe fra planområdet, da planområdet ligger i Numedalen uten påvirkning av dalstrøk fra vest. I tillegg har Numedalen en sving, slik at dalføre går mer rett nord-sør ved planområdet, og en kan anta at dominant vindretning ved planområdet vil være fra nord. Vindstyrken ved Kongsberg brannstasjon målestasjon det meste av tiden var lav i 2016, hovedsakelig under 6,0 m/s for de fleste timene i året. I vintersesongen var vindretningene sammenlignbare med hele året. Figur 6. Vindrose for ett år (venstre) og for vintersesongen (høyre). Plottene som viser vindhastigheter og retning for vindfeltet i 3D-modellen. Med dominerende vindretning fra nord/nordøst, vil en kunne forvente at forurensning fra Numedalsveien (Fv 40) vil spres mot planområdet. Dette vil til en viss grad også gjelde forurensning fra Hasbergs vei (E134) som vil kunne spres mot de sørlige delene av planområdet. 3.2 Utslipp av PM 10 og NO x fra veitrafikk ved planområdet og bakgrunnskonsentrasjon Vedlegg 1, Tabell V1-4, viser utslippene av PM 10 og NO x fra veiene i planområdet beregnet ut fra utslippsfaktorene fra Tabell V1-1, ÅDT og andel tungtrafikk. De estimerte utslippene vist i Tabell V1-4 tyder på at utslippene av luftforurensende komponenter er størst fra E134 og Fv 40, mens de mindre trafikkerte veiene (Mauritz Hansens vei, Boecks gate og Vinjes gate) har mindre vesentlige bidrag. For fremtidig situasjon er det ingen trafikk langs Boecks gate og Vinjes gate inne på planområdet. Slitasje av asfalt på grunn av piggdekkbruk er den største kilden til PM 10 fra veiene i området. Gjennomsnittlige bakgrunnskonsentrasjoner for NO x og PM 10 ved planområdet for 2016, og for vintersesongen for NO x er vist i Tabell 2. Bakgrunnskonsentrasjonene for 2016 for PM 10, NO x og NO x vintermiddel var på henholdsvis 10,03, 13,2 og 19,4 µg/m Vurdering av spredning av PM 10 og NO x til planområdet Vinddataene og utslipp er importert til 3D-modellen i Soundplan for å simulere vindflyten over området ved Vestsiden ungdomsskole, som grunnlag for beregninger av spredningen av utslippene av luftforurensende komponenter i området. Luftsonekart som viser utbredelsen av gul og rød Rambøll Side 9

14 sone for PM 10 ved dagens og fremtidig situasjon er vist i hhv. Figur 7 og Figur 8. For NO 2 er rød og gul sone fremstilt i separate kart; NO 2 for dagens situasjon i Figur 9 og Figur 11 og fremtidig situasjon i Figur 10 og Figur 12. Luftsonekartene er vist i større format i Vedlegg 3. Luftsonekartene i Figur 7 og Figur 8 viser at konsentrasjonen av PM 10 tilsvarer rød sone i veibanen, og noen meter ut fra veibanen, mens gul sone strekker seg noe lengre inn mot planområdet, og ligger inntil bygningsmasse for skole og boliger ved Numedalsveien (Fv 40). Ved fremtidig situasjon er trafikkmengden langs Hasbergs vei (E134) i øst redusert, noe som resulterer i mindre utbredelse av både rød og gul sone i dette området. Numedalsveien (Fv 40) har noe økt trafikk ved fremtidig situasjon noe som resulterer i at gul sone strekker seg noe lengre inn på planområdet inntil bygning for ny skole. Skolebygningen vil fungere som skjerming mot Numedalsveien (Fv 40), og det meste av utearealer for skole vil ligge utenfor rød og gul sone med hensyn på både PM 10. Planlagt studentbolig vil også ligge utenfor rød og gul sone. Den nord/nordøstlige delen av fasade for skolebygning vil ligge i gul sone i fremtidig situasjon. Dette er også tilfelle ved dagens situasjon. Mauritz Hansens vei har lik trafikkbelastning ved dagens og fremtidig situasjon, og gul sone for PM 10 strekker seg inn til fasaden på noen boliger i begge situasjoner. Luftsonekartene for NO 2 i Figur 9, Figur 10, Figur 11 og Figur 12 viser at planområdet i hovedsak ligger utenfor rød og gul sone ved både dagens og fremtidig situasjon. Med reduksjonen av trafikk i Hasbergs vei (E134) vil gul sone begrense seg til veibanen, og kun et lite område på veistrekningen vil ha konsentrasjoner som tilsvarer rød sone. Langs Numedalsveien nordøst for planområdet vil det være noe økt trafikk i fremtidig situasjon, men gul sone for NO 2 vil likevel ikke strekke seg inn på planområdet. Luftsonekartene viser resultater for oppholdssonen 1-2 meter over terreng, luftkvaliteten kan antas å være bedre høyere opp fra bakken. Rambøll Side 10

15 Figur 7: Luftsonekart som viser modellert konsentrasjon av svevestøv (partikulært materiale, PM 10) for området ved Vestsiden ungdomsskole for dagens situasjon (2016). Modellert konsentrasjon er presentert i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Gul sone tilsvarer maksimum 7 overskridelser av grenseverdien på 35 µg/m 3, mens rød sone tilsvarer maksimum 7 overskridelser av 50 µg/m 3. Figur 8: Luftsonekart som viser modellert konsentrasjon av svevestøv (partikulært materiale, PM 10) for området ved Vestsiden ungdomsskole for fremtidig situasjon (2040). Modellert konsentrasjon er presentert i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Gul sone tilsvarer maksimum 7 overskridelser av grenseverdien på 35 µg/m 3, mens rød sone tilsvarer maksimum 7 overskridelser av 50 µg/m 3. Rambøll Side 11

16 Figur 9: Luftsonekart som viser modellert konsentrasjon av nitrogendioksid (NO 2) området ved Vestsiden ungdomsskole for dagens situasjon (2016). Modellert konsentrasjon er presentert i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Gul sone tilsvarer at vintermiddel for NO 2 overskrider grenseverdien på 40 µg/m 3. Figur 10: Luftsonekart som viser modellert konsentrasjon av nitrogendioksid (NO 2) for området ved Vestsiden ungdomsskole for fremtidig situasjon (2040). Modellert konsentrasjon er presentert i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Gul sone tilsvarer at vintermiddel for NO 2 overskrider grenseverdien på 40 µg/m 3. Rambøll Side 12

17 Figur 11: Luftsonekart som viser modellert konsentrasjon av nitrogendioksid (NO 2) området ved Vestsiden ungdomsskole for dagens situasjon (2016). Modellert konsentrasjon er presentert i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Rød sone tilsvarer at årsmiddel for NO 2 overskrider grenseverdien på 40 µg/m 3. Figur 12: Luftsonekart som viser modellert konsentrasjon av nitrogendioksid (NO 2) for området ved Vestsiden ungdomsskole for fremtidig situasjon (2040). Modellert konsentrasjon er presentert i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Rød sone tilsvarer at årsmiddel for NO 2 overskrider grenseverdien på 40 µg/m 3. Rambøll Side 13

18 3.4 Anbefalinger om tiltak Planretningslinjene T-1520 legger til rette for riktig bruk av området uten fare for helseskader for befolkningen. Resultatene er derfor ment å brukes videre inn i planleggingen av området. Det bør vurderes hvilke plangrep som kan tas for å oppnå best mulig luftkvalitet, spesielt på uteoppholdsarealer. Planområdet befinner seg i et område hvor luftkvaliteten tidvis er problematisk, og det er i slike tilfeller hensiktsmessig å se på løsninger som kan begrense faren for plager og for sjenanse knyttet til lengre tids opphold. Dette innebærer å gjøre flere vurderinger av utforming av bygningsmassen: - Installere balansert ventilasjon. Dette vil begrense behovet for lufting, noe som er gunstig for inneklima - Luftinntak for skolebygning bør plasseres på den siden av bygningen som vender bort fra trafikkert vei. - Montere vindu som ikke kan åpnes der det forventes høye konsentrasjoner av svevestøv. Det bør også unngås å etablere uteoppholdsareal på områder som har dårligst luftkvalitet. 3.5 Antakelser gjort i spredningsberegningene Spredningsberegningene gir et inntrykk av hvilke områder som vil være utsatt for redusert luftkvalitet. Det gjøres imidlertid en rekke antakelser i forbindelse med modelleringen og spredningsberegningene: Data for vind og meteorologi kan variere fra år til år og de meteorologiske forholdene fra målestasjon til planområde kan avvike noe. Utslippsfaktorer brukt i utslippsberegningene er gjennomsnittstall, og vil avhenge av forhold som kjøremønster, hastighet, teknologi og alder på kjøretøyet. Tall for 2015 regnes som de mest relevante og sikre, og er benyttet i foreliggende rapport. Bakgrunnskonsentrasjonene kan variere fra sted til sted innenfor byen som følge av terreng, bygningsmasse og lokale klimaeffekter. Modulen MISKAM tar ikke hensyn til terreng. Området ved Vestsiden har en ås vest for området som er relativt bratt, og som kan tenkes å påvirke vind i området. Det er likevel antatt at spredningen av luftforurensning ikke vil påvirkes markant av terrengformasjonene, men at bygningene ved veiene har større innvirkning. Fordelingen mellom NO og NO 2 varierer avhengig av meteorologiske forhold og atmosfærisk sammensetning. Formelen benyttet for fordeling mellom NO x og NO 2 er kun brukt på beregnede konsentrasjoner og ikke på bakgrunnskonsentrasjonene, da disse er oppgitt som NO 2. Ettersom omgjøringen egentlig skal ta utgangspunkt i det totale innholdet av NO x i luften er det antatt at dette kan føre til noe overestimering av konsentrasjonene av NO 2. Det er i denne rapporten brukt gjennomsnittlige døgntrafikktall for et helt år. Ved maksimaltrafikk over flere døgn vil perioder med høyere konsentrasjoner forekomme. Det er usikkerheter knyttet til spredningsberegningene for 2040, da beregningene er basert på dagens utslippsfaktorer. En kan anta at fremtidens bilpark vil ha et lavere utslipp enn dagens biler, og beregningene må derfor betraktes som konservative. Prognoser for fremtidige endringer i trafikkutslipp er for usikre til at de inkluderes i denne studien. Trafikktallene som er brukt til beregning av utslipp for fremtidig situasjon er estimater. Estimatene gjort til foreliggende rapport er usikre, da trafikkavviklingen i Kongsberg sentrum skal endres. Det er imidlertid ikke bestemt hvor og hvordan, noe som vanskeliggjør vurderingen av fremtidig situasjon Det er tatt utgangspunkt i historiske måledata fra Vårveien i Drammen ved beregning av 98- persentilen for fremstilling av døgnverdier for PM 10, da det ikke finnes måledata for planområdet. Vårveien målestasjon ligger ved veier som har høyere ÅDT, men antakelig lavere andel Rambøll Side 14

19 piggdekk. Det vil derfor være noe usikkerhet knyttet til beregningen av 98-persentilen og dermed gul/rød sone for PM 10. Det finnes ikke tall for hvor stor andel piggdekk som benyttes i området, og det er derfor knyttet usikkerhet til andelen som er benyttet i beregningene. Det er også usikkerhet rundt hvor stor andel av PM10 utgjør av det totale utslippet ved estimering av utslippstall for veiene. Det er ikke tatt med støyskjermer i beregningene av luftkvalitet. Støyskjermer vil også kunne skjerme for noe spredning av forurensning fra vei. For verifisering av konsentrasjoner anbefales det at utføres målinger av den lokale luftkvaliteten i fremtidig situasjon. Spredningsberegninger påpeker likevel viktige spredningsmønstre og områder som er utsatt for redusert luftkvalitet. 4. KONKLUSJON Luftsonekartene viser at planområdet i hovedsak har god luftkvalitet, men skolebygningens nordøstlige side grenser inn mot gul sone for PM 10 i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Planområdet ligger utenfor rød og gul sone med hensyn på NO 2. Ved fremtidig situasjon er det antatt at trafikkmengden langs Hasbergs vei (E134) vil reduseres, noe som bedrer luftkvaliteten på de sørlige delene av planområdet. Trafikkmengden langs Numedalsveien (Fv 40) vil øke noe, men bygningene vil fungere som skjerming for spredning av forurensning inn mot planområdet, og utstrekning av gul sone for PM 10 vil ikke få noe større utbredelse av betydning. Skolebygningen vil grense mot gul sone for PM 10 ved den nordøstlige fasaden, og det vil derfor være nødvendig å gjøre vurderinger for ventilasjon og vinduer for å gi best mulig inneklima i bygningen. Rambøll Side 15

20 5. REFERANSER Folkehelseinstituttet (FHI) (2015a). Fakta om svevestøv i uteluft og helse. Hentet , fra Folkehelseinstituttet (FHI) (2015b) 03. Nitrogendioksid (NO 2 ) Forurensninger i uteluft. Hentet , fra forurensn/ Forurensningsforskriften (2004). Forskrift om begrensning av forurensning FOR Kapittel 7. Lokal luftkvalitet. Hentet fra Lovdata , Forurensningsloven (1981). Lov om vern mot forurensninger og om avfall LOV Hentet fra Lovdata , The Handbook Emissions Factors for Road Transport (HBEFA) (2016). Hentet , fra Klima- og miljødepartementet (2012). Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Hentet , pdf Meteorologisk institutt (2016). eklima. Hentet , =PORTAL Norsk institutt for luftforskning (NILU) (2016). Luftkvalitet.info - ModLUFT. Hentet , Plan- og bygningsloven (2008). Lov om planlegging og byggesaksbehandling LOV Hentet fra Lovdata , Sandmo, T. (Ed.) (2014). The Norwegian Emission Inventory Notater 2014/35. Hentet , Soundplan (2016). MISKAM advanced. Hentet , Statens vegvesen (2017). Hentet Trafikverket (2012). Handbok för vegtrafikens luftförureningar. Kapittel 8: Tillampade spridningsmodeller Rambøll Side 16

21 0-1 VEDLEGG 1 UTSLIPPSBEREGNINGER FOR NO X OG PM 10 FOR VEIER VED PLANOMRÅ- DET For å vurdere lokal luftkvalitet ved Vestsiden ungdomsskole er det hentet ut utslippsfaktorer fra The Handbook Emission Factors for Road Transport (HBEFA). Utslippsfaktorer er hentet ut for de ulike typene veier som ligger inne i modellen, for både PM 10 og NO x og for ulike typer trafikk (Tabell V1-1). Tabell V1-2 og V1-3 viser utslippsfaktorer for henholdsvis dekk- og bremseklosslitasje, og asfaltslitasje med og uten bruk av piggdekk. For asfaltslitasje med piggdekk er det antatt at PM10 utgjør en andel på 10 % av det totale utslippet da det er antatt høy andel piggdekkbruk. De beregnede utslippene av PM 10 og NO x for de aktuelle veistrekningene er vist i Tabell V1-4.

22 0-2 Tabell V1-1. Utslippsfaktorer (F) for utslipp fra forbrenning av PM 10 og NO x for ulike typer kjøretøy og veikategorier, hentet fra Handbook Emission Factors for Road Transport (HBEFA) for Norge, Trafikkscenario referer til hvordan veien klassifiseres i HBEFA, og spesifiserer også fartsgrense. Kjøretøy Komponent Trafikkscenario Faktor (g/km/døgn) Passasjerbiltrafikk NO x URB/Trunk-City/50/Heavy 0,37 Passasjerbiltrafikk NO x URB/Trunk-City/60/Heavy 0,33 Passasjerbiltrafikk NO x URB/Distr/50/Heavy 0,38 Passasjerbiltrafikk NO x URB/Access/30/Freeflow 0,49 Passasjerbiltrafikk NO x URB/Access/40/Freeflow 0,37 Passasjerbiltrafikk NO x URB/Access/50/Freeflow 0,33 Passasjerbiltrafikk PM 10 URB/Trunk-City/50/Heavy 0,007 Passasjerbiltrafikk PM 10 URB/Trunk-City/60/Heavy 0,005 Passasjerbiltrafikk PM 10 URB/Distr/50/Heavy 0,006 Passasjerbiltrafikk PM 10 URB/Access/30/Freeflow 0,008 Passasjerbiltrafikk PM 10 URB/Access/40/Freeflow 0,006 Passasjerbiltrafikk PM 10 URB/Access/50/Freeflow 0,006 Tungtransporttrafikk NO x URB/Trunk-City/50/Heavy 4,05 Tungtransporttrafikk NO x URB/Trunk-City/60/Heavy 3,40 Tungtransporttrafikk NO x URB/Distr/50/Heavy 4,79 Tungtransporttrafikk NO x URB/Access/30/Freeflow 6,31 Tungtransporttrafikk NO x URB/Access/40/Freeflow 4,961 Tungtransporttrafikk NO x URB/Access/50/Freeflow 4,703 Tungtransporttrafikk PM 10 URB/Trunk-City/50/Heavy 0,06 Tungtransporttrafikk PM 10 URB/Trunk-City/60/Heavy 0,05 Tungtransporttrafikk PM 10 URB/Distr/50/Heavy 0,06 Tungtransporttrafikk PM 10 URB/Access/30/Freeflow 0,08 Tungtransporttrafikk PM 10 URB/Access/40/Freeflow 0,07 Tungtransporttrafikk PM 10 URB/Access/50/Freeflow 0,06 Tabell V1-2. Utslippsfaktorer, i g/km per kjøretøy, for generering av PM 10 fra dekk-, bremsekloss- (Sandmo, 2016) og asfaltslitasje uten piggdekk (Ntziachristos og Boulter, 2016) for personbiltrafikk og tungtransporttrafikk. Dekkslitasje Bremseklosslitasje Asfaltslitasje Type kjøretøy PM10 (g/km) PM10 (g/km) PM10 (g/km) Personbiler 0,0035 0,006 0,0075 Tunge kjøretøy 0,0186 0,0323 0,038 Tabell V1-3. Utslippsfaktorer, i g/km, for generering av PM 10 fra asfaltslitasje på grunn av piggdekkbruk ved ulik trafikkmengde målt som årsdøgntrafikk (ÅDT), fra Sandmo (2016). ÅDT Utslippsfaktor >5000 9

23 0-1 Tabell V1-4. Utslipp for veiene i området ved Vestsiden ungdomsskole er beregnet for nitrogenoksider (NO x) og svevestøv (PM 10: partikulært material, diameter < 10 µm). Utslippene er avhengig av årsdøgntrafikk (ÅDT), andel tungtrafikk, piggdekkbruk og fartsgrense. Utslippsfaktorer fra HBEFA (The Handbook of Emission Factors for Road Transport) ligger til grunn for beregningene. Situasjon Section ID Strekning ÅDT Andel Fartsgrenser tungtrafikk (km/t) Andel piggdekk NO x fra forbrenning (g/m/hr) PM 10 fra forbrenning (g/m/hr) PM 10 fra piggdekkslitasje (g/m/hr) PM 10 fra bremseklo ss-slitasje (g/m/hr) PM 10 fra asfaltslitasje uten piggdekk (g/m/hr) PM 10 fra asfaltslitasje med piggdekk (g/m/hr) 1 Numedalsveien % % 0,280 0, ,002 0, , ,0769 0,089 2 Numedalesveien % % 0,283 0, ,002 0, , ,0769 0,089 3 Numedalsveien % % 0,280 0, ,002 0, , ,0769 0,089 4 E134 Numedalsveien % % 0,403 0, ,003 0, , ,1542 0,175 5 E134 Numedalsveien % % 0,352 0, ,003 0, , ,1542 0,174 6 E134 Hasbergs vei % % 0,367 0, ,003 0, , ,1406 0,160 7 E134 Hasbergs vei % % 0,367 0, ,003 0, , ,1406 0,160 8 Mauritz Hansens vei % % 0,026 0, ,000 0, , ,0133 0,014 9 Boecks gate % % 0,005 0, ,000 0, , ,0033 0, Boecks gate % % 0,005 0, ,000 0, , ,0033 0, Vinjes gate % % 0,007 0, ,000 0, , ,0033 0,004 1 Numedalsveien % % 0,376 0, ,002 0, , ,1031 0,120 2 Numedalesveien % % 0,379 0, ,002 0, , ,1031 0,120 3 Numedalsveien % % 0,376 0, ,002 0, , ,1031 0,120 4 E134 Numedalsveien % % 0,345 0, ,003 0, , ,1322 0,150 5 E134 Numedalsveien % % 0,301 0, ,003 0, , ,1322 0,149 6 E134 Hasbergs vei % % 0,196 0, ,001 0, , ,0750 0,085 7 E134 Hasbergs vei % % 0,196 0, ,001 0, , ,0750 0,085 8 Mauritz Hansens vei % % 0,026 0, ,000 0, , ,0133 0,014 9 Boecks gate 0 5 % % 10 Boecks gate 0 5 % % 11 Vinjes gate 0 6 % % PM 10 totalt (g/m/hr)

24 0-1 VEDLEGG 2 HISTORISKE DATA FOR PM 10 FRA NÆRLIGGENDE MÅLESTASJON For å vurdere lokal luftkvalitet ved Vestsiden ungdomsskole er spredning fra veikilder av komponenter som kan forårsake redusert luftkvalitet vurdert. Resultatene er presentert i luftsonekart i henhold til grenser gitt i Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 (Miljødirektoratet, 2012). Grensene i T-1520 for konsentrasjoner av PM 10 baserer seg på antall døgn konsentrasjonen overskrider en nedre grense. Spredningsberegningene i Soundplan produserer en enkelt årsmiddelverdier for PM 10, og det brukes derfor en tilnærmingsmetode for å kunne relatere den modellerte årsmiddelverdien til grensene gitt i T Denne tilnærmingsmetoden baserer seg på at det tidligere er vist en lineær sammenheng mellom årsmiddelkonsentrasjonen og 98-persentilen til et datasett (Trafikverket, 2012): 98 persentil = x årsmiddel og at i et datasett med 365 døgnmiddelverdier vil 98-persentilen tilsvare omtrent den 8. høyeste verdien. Slik kan det vurderes om konsentrasjonen ved området kan forventes å overskride grensene for gul og rød sone utover de tillatte 7 dagene per år. Forholdet mellom 98-persentilen og årsmiddelverdien for Vestsiden ungdomsskole beregnes fra historiske måledata fra en målestasjon som er relevant for planområdet. I foreliggende rapport er måledata fra Vårveien målestasjon i Drammen brukt, for år 2010 til 2014, se Tabell V2-1. Forholdet mellom årsmiddelverdien og 98-persentilen ved planområdet er 2,7. Tabell V2-1. Forholdet mellom 98-persentilen og årsmiddel for PM 10 beregnet basert på måledata fra Bakke kirke målestasjon. År/Måleperiode 98-persentilverdi [µg/m 3 ] Årsmiddel [µg/m 3 ] ,7 21,6 2, ,3 23,0 2, ,2 18,3 3, ,1 22,9 2, ,9 20,7 2,7 x X (middel ) 2,70

25 0-2 VEDLEGG 3 LUFTSONEKART FOR OMRÅDET VED VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE

26 Vestsiden ungdomsskole, Kongsberg Dagens situasjon Beregningshøyde 1-2 meter Oppdragsnummer PM 10 rød/gul sone T-1520 µg/m³ 35 < <= < Fv 40 Numedalsveien Boecks gate Vestsiden ungdomsskole Mauritz Hansens gate Gymsal Vinjes gate E134 Hasbergs vei Tegn og symboler Bygning Høydekurve Veg Jernbane Sørlandsbanen Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl

27 Vestsiden ungdomsskole, Kongsberg Fremtidig situasjon Beregningshøyde 1-2 meter Oppdragsnummer PM 10 rød/gul sone T-1520 µg/m³ 35 < <= < Tegn og symboler Bygning Høydekurve Jernbane Veg Nye bygninger Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl

28 Vestsiden ungdomsskole, Kongsberg Dagens situasjon Beregningshøyde 1-2 meter Oppdragsnummer NO 2 gul sone, T-1520 i µg/m³ > 40 Fv 40 Numedalsveien Boecks gate Vestsiden ungdomsskole Gymsal Vinjes gate Tegn og symboler Mauritz Hansens gate Sørlandsbanen E134 Hasbergs vei Bygning Høydekurve Veg Jernbane Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl

29 Vestsiden ungdomsskole, Kongsberg Fremtidig situasjon Beregningshøyde 1-2 meter Oppdragsnummer NO 2 gul sone, T-1520 i µg/m³ > 40 Tegn og symboler Bygning Høydekurve Jernbane Veg Nye bygninger Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl

30 Vestsiden ungdomsskole, Kongsberg Dagens situasjon Beregningshøyde 1-2 meter Oppdragsnummer NO 2 rød sone, T-1520 i µg/m³ > 40 Fv 40 Numedalsveien Boecks gate Vestsiden ungdomsskole Mauritz Hansens gate Gymsal Vinjes gate E134 Hasbergs vei Tegn og symboler Bygning Høydekurve Veg Jernbane Sørlandsbanen Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl

31 Vestsiden ungdomsskole, Kongsberg Fremtidig situasjon Beregningshøyde 1-2 meter Oppdragsnummer NO 2 rød sone, T-1520 i µg/m³ > 40 Tegn og symboler Vei Bygning Høydekurve Jernbane Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl