BISKOP GUNNERUS GATE 14B VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET

Transkript

1 Beregnet til KLP Biskop Gunnerusgate 14B AS Dokumenttype Vurdering av lokal luftkvalitet Dato BISKOP GUNNERUS GATE 14B VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET

2 Revisjon Dato Utført av Alexandra Griesfeller Jenny Skeide Skårn Kontrollert av Jenny Skeide Skårn Godkjent av Beskrivelse Vurdering av lokal luftkvalitet ved Biskop Gunnerus Gate 14 B Hanne Vidgren Jan Rukke Vurdering av lokal luftkvalitet ved Biskop Gunnerus Gate 14 B, øvre torg, takterrasser, og alternativ 2 med lavere høyder. Ref

3 SAMMENDRAG Rambøll har på oppdrag fra KLP Biskop Gunnerus gate 14B utarbeidet en beregning av luftkvalitet ved det nye Signalbygget i Biskop Gunnerus gate 14B, tidligere Postterminalen. Rapporten er tilpasset reguleringsplan for eiendommen med et nytt forslag til utforming av bygning. Det er i tillegg utarbeidet et planalternativ som utredes der høyder på bygget er redusert. Det er i denne utredningen gjort en vurdering av den lokale luftforurensningen i planområdet ut fra spredningsberegninger, hvor forurensningen vurderes opp mot gjeldende regelverk. I foreliggende rapport er luftkvalitet vurdert i henhold til grenser gitt i Retningslinje for vurdering av luftkvalitet i arealplanleggingen, T-1520 (Klima- og miljødepartementet). Det er gjort vurderinger for nivåer 2-3 meter over terreng for dagens situasjon, reguleringsplanalternativ (alternativ 1) og Plan- og bygningsetatens (PBE) alternativ med reduserte høyder (alternativ 2) med fremtidige trafikktall. I tillegg er det gjort vurderinger for nivåer på øvre torg og takterrasser for alternativ 1 fra reguleringsplan og alternativ 2 med reduserte høyder (PBEs alternativ). Luftsonekartene over området ved Biskop Gunnerus gate 14B viser at for både dagens situasjon og for begge alternativer ved fremtidig situasjon vil konsentrasjonene av PM 10 overstiger nedre grense for rød sone i henhold til retningslinje T-1520 ved Schweigaards gate, Biskop Gunnerus gate og Østre Tangent. Gul sone har noe større utbredelse enn rød sone. Konsentrasjoner av NO 2 overstiger nedre grense for gul eller rød sone i henhold til retningslinje T-1520 for nesten hele området, for både dagens situasjon og begge alternativer for fremtidig situasjon. Nedre grense for rød sone overstiges ikke bare ved Schweigaards gate, Biskop Gunnerus gate, Østre Tangent og Dronning Eufemias gate, men også ved Nylandsveien og plattformer på Oslo S. Utbredelsen av rød sone for både PM 10 og NO 2 er noe større for begge alternativer ved fremtidig situasjon sammenlignet med dagens situasjon. Dette kommer antakeligvis av forventet økning i trafikkmengde og utslipp, ikke bygningsutformingen. Gul sone er områder der friske personer mest sannsynlig ikke vil ha helseeffekter, mens personer med alvorlig luftveis- og karsykdommer har økt risiko for forverring av sykdommen. Ved rød sone vil denne gruppen ha økt risiko for helseeffekter. Det er planlagt kontorbygg og hotell ved Biskop Gunnerus gate 14B. Dette er bebyggelse som ikke er definert som følsomt for luftforurensning i retningslinje T For å likevel sikre best mulig luftkvalitet inne i byggene bør det vurderes å ha luftinntak på sørsiden av fasaden der det er best luftkvalitet, samt ha vinduer som ikke åpnes ut mot de mest trafikkerte områdene. Nordøst for planområdet er det boliger. Gul sone går inn mot det sørvestlige hjørnet av dette bygget. Boliger er definert som følsomt for luftforurensning. Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning og rød sone angir et område som på grunn av høye luftforurensningsnivåer er lite egnet til bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Det bør legges vekt på at bebyggelsen og spesielt uteoppholdsarealene får så god luftkvalitet som mulig innen sonen. Det bør videre legges vekt på et godt inneklima for å redusere den totale eksponeringen. Utendørsarealene på øvre torg og takterrasser ved begge alternativene for fremtidig situasjon har i hovedsak god luftkvalitet. Det er ett område øst på øvre torg som kan havne i gul sone, i tillegg til noen områder ytterst på den nordlige del av vestre takterrasse.

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Bakgrunn for prosjektet Beskrivelse av planområdet 4 2. METODE Lokal luftforurensning Innledning Svevestøv Nitrogenoksider Reguleringer og grenseverdier Spredningsberegninger Inngangsdata Topografi, veinett og bygningsmasse Meteorologi Utslipp til luft fra veikilder Spredningsberegninger for PM 10 og NO Omregning av konsentrasjon av NO x simulert av Soundplan til konsentrasjon av NO Bakgrunnskonsentrasjoner RESULTATER OG VURDERINGER Vinddata Utslipp av PM 10 og NO x fra veitrafikk ved planområdet og bakgrunnskonsentrasjon Vurdering av spredning av PM 10 og NO x til planområdet Antakelser gjort i spredningsberegningene 1 4. KONKLUSJON 2 5. REFERANSER 3 VEDLEGG Vedlegg 1. Beregning av utslipp NO x og PM 10 fra veier ved planområdet Vedlegg 2. Luftsonekart for planområdet

5 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for prosjektet Rambøll har på oppdrag fra KLP Biskop Gunnerus gate 14B AS utarbeidet en beregning av luftkvalitet ved det nye Signalbygget i Biskop Gunnerus gate 14B, tidligere Postterminalen. Rapporten er tilpasset reguleringsplan for eiendommen med et nytt forslag til utforming av bygning. Det er i tillegg utarbeidet et planalternativ som utredes der høyder på bygget er redusert. Det vil i denne utredningen gjøres en vurdering av den lokale luftforurensningen i planområdet ut fra spredningsberegninger, hvor forurensningen vurderes opp mot gjeldende regelverk. I foreliggende rapport er luftkvalitet vurdert i henhold til grenser gitt i Retningslinje for vurdering av luftkvalitet i arealplanleggingen, T-1520 (Klima- og miljødepartementet). Det er gjort vurderinger for nivåer 2-3 meter over terreng for dagens situasjon, reguleringsplanalternativ (alternativ 1) og PBEs alternativ med reduserte høyder (alternativ 2) med fremtidige prognoser for trafikktall. I tillegg er det gjort vurderinger for nivåer på øvre torg og takterrasser for alternativ 1 fra reguleringsplan og alternativ 2 med reduserte høyder (PBEs alternativ). 1.2 Beskrivelse av planområdet Biskop Gunnerus gate 14 B ligger i sentrum av Oslo og er nærmeste nabo til Oslo sentralstasjon og omfatter eiendommen med gnr./bnr.: 208/919. Oversiktskart over området er vist i Figur 1, der planområdet er markert med rødt, kontorer i grønt, og boliger med blått. Nærmeste bolig ligger 130 meter nordøst for planområdet, og er definert som arealbruk følsomt for luftforurensning. Figur 1. Flyfoto fra 2017 over området, med Biskop Gunnerus gate 14B markert i rødt. Kontorer er vist i grønt og bolig blått ( norgeibilder). Det er planlagt utbygging av kontorer og hotell. Denne utredningen tar for seg dagens situasjon samt to alternativer for fremtidig situasjon: Alternativ 1 (reguleringsplanalternativet), og alternativ 2 som har reduserte høyder (PBEs alternativ). For alternativ 1 vil vestre og østre takterrasse

6 ha høyder på hhv. 79 og 139 meter over terreng, mens for alternativ 2 vil vestre og østre takterrasse ha høyder på 42 og 110 meter over terreng. Planskisse for de to alternativene er vist i Figur 2. Alternativ 1 Alternativ 2 Figur 2 Skisser som viser planlagt bygningsmasse for alternativ 1 (øverst) og alternativ 2 (nederst) sett fra sør. Vestre og østre takterrasse og øvre torg er marker med blå sirkler. Figur 3 viser veiene ved planområdet og tall på vegtrafikk i området rundt Oslo S er vist i Tabell 1.

7 I tillegg til de lavt trafikkerte veiene Storgata og Tøyenbekken, med årsdøgntrafikk (ÅDT) 1 på og for dagens situasjon, grenser planområdet mot de sterkt trafikkerte veiene Biskop Gunnerus gate (ÅDT på ), Lybekkergata (ÅDT på ), Schweigaards gate (ÅDT på ) og Rv. 4 Nylandsveien (ÅDT ). Utslipp fra disse veiene vil ha stor betydning for luftkvaliteten ved den planlagte bygningsmassen. Figur 3. Nummerering av veiene ved planområdet (planområdet markert i rødt). ( norgeibilder). 1 Summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning, for begge retninger sammenlagt, gjennom året, dividert på årets dager.

8 Tabell 1. Trafikktall for området rundt Biskop Gunnerus gate 14B for dagens og fremtidig situasjon (2035). Nr. i Figur 3 Vegtrasé 1 Dronning Eufemias gate vest for Nylandsveien 2 Dronning Eufemias gate øst for Nylandsveien ÅDT 2018 ÅDT-T 2018 [%>3,5 tonn] ÅDT 2035 ÅDT-T 2035 [%>3,5 tonn] Fart [km/t] Rv 4 (Nylandsveien) Rampe øst til Rv Rampe vest til Rv Prinsens gate Schweigaards gate mellom Rv4 og Biskop Gunnerus gate 8 Schweigaardsgate fra Tøyenbekken Rv4 til Tøyenbekken Østre tangent (Håkon 5.s gate) 11 Biskop Gunnerus gate vest for Lybekkergata 12 Biskop Gunnerus gate øst for Lybekkergata Lybekkergata Tøyenbekken Storgata

9 2. METODE 2.1 Lokal luftforurensning Innledning Komponenter som kan bidra til redusert luftkvalitet inkluderer svevestøv, nitrogenoksider, karbonmonoksid (CO), svoveldioksid (SO 2), ozon, benzen, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og metaller. Svevestøv med diameter mindre enn 10 µm (PM 10) og nitrogendioksid (NO 2) regnes som de viktigste stoffene i luft i forhold til konsentrasjoner i atmosfæren og potensielle helseskader. I foreliggende rapport er spredningsberegninger for PM 10 og NO 2 brukt for å vurdere lokal luftkvalitet ved Biskop Gunnerus gate 14B Svevestøv Svevestøv (particulate matter: PM) dannes fra en rekke kilder, både naturlige og menneskeskapte, og har svært kompleks og varierende sammensetning (FHI, 2015a). I byområder er veitrafikk vanligvis den viktigste kilden til svevestøv og det slippes ut forbrenningspartikler i eksos, og fra slitasje av bremseklosser, dekk og asfalt. I områder med høy piggdekkbruk vil en betydelig andel av svevestøvet skyldes slitasje av asfalt. Svevestøv kan deles inn i ulike størrelsesfraksjoner basert på størrelsen på partiklene (FHI, 2015a). Vanlig brukte størrelsesfraksjoner ved vurdering av utendørs luftkvalitet inkluderer partikler med diameter mindre enn 10 og mindre enn 2,5 µm (PM 10 og PM 2,5), og partikler med diameter mindre enn 0,1 µm, eller ultrafine partikler (PM 0,1). Den grove partikkelfraksjonen (PM 2,5-10) i svevestøv i byluft kommer hovedsakelig fra veislitasje, mens den fine (PM 0,1-2,5) og ultrafine fraksjonen for det meste stammer fra forbrenning (FHI, 2015a). Partikkelstørrelse anses å være en avgjørende faktor for potensielle helseskadelige effekter av svevestøv. Studier indikerer at PM 10 hovedsakelig er forbundet med effekter på luftveissystemet, mens PM 2,5 er forbundet med skadelige virkninger på hjerte- og karsystemet Nitrogenoksider Nitrogenoksider (NO x) inneholder nitrogen og oksygen og dannes ved forbrenning ved høy temperatur. I byer er det veitrafikken som er hovedkilden til NO x og det er formene nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO 2) som dominerer (FHI, 2015b). Spesielt dieselmotorer har et høyt utslipp av NO 2. I tillegg til å være avhengig av bilparkens sammensetning, vil andelen NO 2 i uteluft også være avhengig av atmosfæriske forhold da NO kan oksideres i luft til nitrogendioksid (NO 2) av ozon (O 3). Videre kan NO gjendannes fra NO 2 ved absorpsjon av energi (hv) fra sollys. De frie oksygenatomene (O) som dannes reagerer med oksygen i atmosfæren og danner ozon. NO 2 er også den mest relevante forbindelsen å vurdere når det gjelder helseskader hos mennesker (FHI, 2015b). Inhalering av NO 2 kan utløse betennelsesreaksjoner i kroppen, celledød og tap av lungefunksjon. 2.2 Reguleringer og grenseverdier Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften, 2004) kapittel 7. Lokal luftkvalitet, med hjemmel i Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven, 1981), inneholder grenseverdier for vurdering av utendørsluftkvalitet. Grenseverdiene angir maksimumskonsentrasjoner i utendørsluft for gitte midlingstider, eventuelt med antall tillatte overskridelser. Det finnes grenseverdier for komponentene SO 2, NO 2 og NO x, PM 10 og PM 2,5, bly, benzen og CO. Overskridelse av grenseverdiene gitt i Forurensningsforskriften utløser krav om utslippsreduserende tiltak.

10 Klima- og miljødepartementet har vedtatt Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 (Klima- og Miljødepartementet, 2012), etter Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven, 2008). T-1520 inneholder statlige anbefalinger for håndtering av luftkvalitet i kommunenes arealplanlegging, med hensikt å forebygge og redusere helseskadelige effekter av luftforurensning. Resultatene i foreliggende rapport er presentert i luftsonekart i henhold til grensene gitt i T Lokal luftkvalitet vurderes i T-1520 ut fra konsentrasjonen av PM 10 og NO 2, og områder hvor konsentrasjonene er høyere er grensene klassifiseres som gul eller rød sone. Nedre grenser for gul og rød sone er gitt i Tabell 2. Grensene oppført i T-1520 skal legges til grunn ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse, blant annet ved etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Følsom bebyggelse omfatter helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur. Gul sone er en vurderingssone, hvor det bør gjøres vurderinger ved planlagt bebyggelse med følsomt bruksformål. Rød sone angir områder som er lite egnet til bebyggelse med følsomt bruksområde. Ved planlagt arealbruk innenfor rød sone må det redegjøres for forholdet til grenseverdiene for utendørsluft, og tiltak for bedre luftkvalitet burde være en del av den videre planleggingen av området. Tabell 2. Anbefalte grenser for luftforurensning som brukes i vurdering av lokal luftkvalitet, i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Komponent Gul sone Luftforurensningssone Rød sone PM10 35 µg/m 3 7 døgn per år 50 µg/m 3 7 døgn per år NO2 40 µg/m 3 vintermiddel 1 40 µg/m 3 årsmiddel Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom Personer med luftveis- og hjertekarsykdom Helserisiko har økt risiko for forverring av har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis barn med luftveislidelser og eldre med luft- ikke ha helseeffekter. veis- og hjertekarlidelser mest sårbare. 1 Vintermiddel ekskluderer verdier fra og med 1. mai til og med 31. oktober 2.3 Spredningsberegninger Utredning av lokal luftforurensning blir gjennomført ved spredningsberegninger i programmet SoundPLAN med modulen GRAMM/GRAL. Konsentrasjon og spredning blir kartlagt ved forskjellige vindretninger og i forskjellige horisontale plan. På grunnlag av dette kan man trekke ut gjennomsnittsverdier, maksimalverdier, persentilverdier og terskelverdier som kan vurderes opp mot grenseverdier. Spesielt problematiske områder av hva som gjelder lokal luftkvalitet vil dermed detekteres. Beregningene viser områder med dårlig luftkvalitet, og hvordan bygningsmasse og terreng påvirker spredning av lokal luftforurensning. SoundPLAN med modulen GRAMM/GRAL som er benyttet i dette oppdraget, modellerer større byområder med terreng og bygninger. Her er det da både terrengformasjoner og bygningsmasse som påvirker de lokale vindforholdene og dermed den daglige forurensningssituasjonen fra lokale forurensningskilder. Det kjøres først beregninger av meteorologi med en mesoskalamodell (GRAMM), før det kjøres spredningsberegninger med lokal meteorologi for et helt år og utslipp på mikroskalamodell (GRAL). For vurdering av gul/rød sone for NO 2 kjøres det en etterbehandling der det filtreres ut vintermiddel (1.november april) til vurdering av gul sone og årsmiddel for vurdering av rød sone. For vurdering av gul/rød sone for PM 10 kjøres det en etterbehandling av årsmiddel der terskelverdi for døgn settes til hhv. 35 og 50 µg/m 3 for å kunne vise utstrekning av område som overskrider terskelverdi mer enn 7 dager i året.

11 For fordeling av NO x mellom NO og NO 2 brukes en standard formel som beskriver gjennomsnittlig fordeling i uteluft, og som brukes for å trekke ut konsentrasjonsverdier for NO 2 [10] Inngangsdata Som inngangsdata for å lage en 3D-modell brukes topografi, veinett og bygningsmasse ved området. Til 3D-modellen importeres meteorologi (vind) og utslipp til luft fra nærliggende veier til spredningsberegninger for PM 10 og NO x ved området Topografi, veinett og bygningsmasse Data om topografi, veinett og bygningsmasse er lagt inn i SoundPLAN for å konstruere en 3Dmodell over planområdet ved Biskop Gunnerus gate 14B. Spredningsberegningene er gjort i denne modellen Meteorologi For å utføre spredningsberegningene generes det først et vindfelt i 3D-modellen ut fra målte vinddata fra et representativt år. Vinddata er hentet ut fra Meteorologisk institutts tjeneste eklima (Meteorologisk institutt, 2016). Vinddata er hentet fra Blindern meteorologiske stasjon for For vindsimuleringer til spredningsberegninger og generering av luftsonekart for PM 10 og NO 2 rød sone er det brukt data fra hele 2016, mens det for spredningsberegninger for NO 2 gul sone er brukt vinddata for vinterperioden (ekskluderer verdier mellom og 31.10). Blindern meteorologiske stasjon ligger 94 meter over havet, omtrent 4 km nordvest for planområdet, og er den stasjonen som er vurdert å være mest representativ for området ut fra terreng og beliggenhet. Resultatene for 2016 (hele året) er sammenlignet med vinddata for vinterperioden 2016 (ekskluderer verdier mellom og 31.10) samt fra de 10 siste årene ( ), vist i Figur 4, for å undersøke om vindforholdene dette året er representative. Figur 4. Vindroseplott som framstiller frekvensfordelingen av vindhastigheter i prosent, og vindretninger fordelt på sektorer på 30, for hele 2016 (venstre), for vinterperioden 2016 (midten), og tiårsperioden (høyre), ved Oslo Blindern stasjon. Hentet ut fra eklima [1], lastet ned Utslipp til luft fra veikilder Utslipp av PM 10 og NO x til luft fra eksos og utslipp av PM 10 fra slitasje av dekk, bremseklosser og asfalt er lagt inn i modellen. Eksosutslipp Utslipp av PM 10 og NO x fra eksos er beregnet ved bruk av utslippsfaktorer hentet ut fra det europeiske forskningsprosjektet The Handbook of Emission Factors for Road Transport (HBEFA, 2016) og gjennomsnittlig årsdøgntrafikk ÅDT for veiene. Utslippsfaktorene er vektet for fordelingen mellom bensin- og dieselbiler i den norske kjøretøyparken, og det er brukt utslippsfaktorer for 2018 for både dagens og fremtidig situasjon, da det er stor usikkerhet knyttet til fremtidige utslippstall. Beregningene tar hensyn til fordelingen mellom person- og tungtrafikk ved veien.

12 Utslipp fra slitasje av dekk, bremseklosser og asfalt I tillegg til utslipp fra eksos, bidrar slitasje av bildekk, bremseklosser og asfalt betydelig til det totale utslippet av PM 10 fra veitrafikk (Sandmo, 2014). Dekkslitasje forekommer for det meste i forbindelse med oppbremsing og akselerasjon, og dette støvet inneholder potensielt helseskadelige komponenter, som tungmetaller og PAH. Slitasje av bremseklosser kan også føre til utslipp av metaller. Asfaltslitasje er særlig høy når piggdekkbruken er høy. Svevestøvet fra asfaltslitasje består for det meste av steinfiller og bitumen. Større veier med mye trafikk har vanligvis høyere kvalitet på asfalten, og vil dermed stort sett ha mindre oppvirvling av asfalt per kjøretøy. Utslippsfaktorer for dekk- og bremseklosslitasje og slitasje av asfalt forårsaket av piggdekk ble hentet fra The Norwegian Emission Inventory 2016 [2], mens utslippsfaktorer for slitasje av asfalt ikke forårsaket av piggdekk ble hentet fra EMEP/EEA air pollutant emission inventory guidebook 2016 [3]. Piggfriandelen er antatt å være om lag 88 % med bakgrunn i Statens vegvesens statistikk for piggdekkbruk i norske byer for 2017 [4]. Beregnede utslipp fra eksos og slitasje av dekk, bremseklosser og asfalt er presentert i Vedlegg Spredningsberegninger for PM 10 og NO 2 Spredningsberegningene kan identifisere områder der luftkvaliteten kan vise hvordan bygningsmasse og terreng påvirker spredning av luftforurensning. Beregningene av prognostiske vindfelt i GRAMM ble utført inndelt i 36 sektorer, for 20 høydelag, og med oppløsning på 100 meter. For spredningsberegningene i GRAL ble konsentrasjoner og spredning av PM 10 og NO x simulert i flere horisontale lag: 0-1 m, 1-2 m, 2-3 m og 3-4 m over terreng, samt for oppholdssone (1-2 meter) over de aktuelle høyder for øvre torg (8 meter), takterrasser for alternativ 1 (79 og 139 meter) og alternativ 2 (42 og 110 meter) med grid-størrelse 2 meter. Meteorologien ble inndelt i 24 sektorer. Luftsonekartene skal vise spredningen ved 2-3 m høyde, i henhold til retningslinje T-1520 samt for oppholdssone på utendørs arealer på øvre torg og takterrasser (1-2 meter over aktuell høyde for utendørs arealene). Timesvise utslipp til luft, spredning og konsentrasjon av svevestøv (PM 10) og NO x er lagt inn i veilenkene, og konsentrasjon og spredning er beregnet ved hjelp av vindfeltene, terreng og bygninger. Resultater beregnes som årsmiddel og vintermiddel for NO 2. For vurdering av gul/rød sone og krav i forskriften for NO 2 er det gjort følgende beregninger: - Vintermiddel baseres på meteorologiske data for vintersesongen 1.november april for vurdering av gul sone. - Årsmiddel baseres på meteorologiske data for ett år for vurdering av rød sone. For vurdering av gul/rød sone og krav i forskriften for PM 10 er det gjort følgende beregninger: - Resultat fra årsmiddel basert på meteorologiske data for ett år er behandlet for å vise terskelverdi på 35 µg/m 3 for døgnverdier for vurdering av gul sone. - Resultat fra årsmiddel basert på meteorologiske data for ett år er behandlet for å vise terskelverdi på 50 µg/m 3 for døgnverdier for vurdering av rød sone Omregning av konsentrasjon av NO x simulert av Soundplan til konsentrasjon av NO 2 Utslippsfaktorer oppgis fra HBEFA for NO x samlet og konsentrasjonen som beregnes av Soundplan er derfor for NO x samlet. Grenseverdiene i T-1520 er gitt for NO 2, og den beregnede konsentrasjonen av NO x regnes om til NO 2 for å kunne relatere luftsonekartene til grensene gitt i T Følgende formel brukes i omregningen: 13 NO 2 = NO x (( 103 NO x +130 ) + 0,005)

13 Bakgrunnskonsentrasjoner Det vil også være et generelt bidrag fra andre, diffuse forurensningskilder som virker inn på luftkvaliteten ved Biskop Gunnerus gate 14B. Dette klassifiseres som bakgrunnsforurensning. Eksempler på slike kilder er langtransportert forurensning fra industri og veitrafikk, og lokal ved- og oljefyring. Bidraget fra diffuse kilder skal tas hensyn til i utarbeidelse av luftsonekart til vurdering av lokal luftkvalitet (Klima- og Miljødepartementet, 2012). Stedsspesifikke bakgrunnskonsentrasjoner av luftforurensende komponenter beregnes av Norsk institutt for luftforskning (NILU), og er i foreliggende rapport hentet ut fra ModLUFTs Bakgrunnsapplikasjon [17]. Bakgrunnskonsentrasjonene av PM 10 og NO 2 ved planområdet er vist i Tabell 3. Vinter ekskluderer perioden fra og med 1. mai til og med 31. oktober. Tabell 3. Bakgrunnkonsentrasjoner for NO2 og PM10 (µg/m 3 ) ved planområdet, samt for vintersesongen for NO2, hentet ut fra Bakgrunnsapplikasjonen [17]. NO2 PM10 Gjennomsnitt årlig 23,9 19,0 Gjennomsnitt vinterperiode (ekskl , )

14 3. RESULTATER OG VURDERINGER 3.1 Vinddata Kumulativ frekvens for de simulerte vinddataene for hele 2016 og for vintersesongen 2016 (ekskludert perioden mellom 1. mai og 31. oktober) benyttet i spredningsberegningene er vist i vindroseplottene i Figur 5. For vindsimuleringer til spredningsberegninger og generering av luftsonekart for PM 10 og NO 2 rød sone brukes vinddata for hele det siste året, mens det for NO 2 gul sone benyttes vinddata for vinterperioden. Figur 5. Klassifiserte vinddata simulert i SoundPLAN-modellen, for området ved Biskop Gunnerus gate 14B for hele 2016 til venstre og vintersesongen 2016 (ekskludert perioden fom. 1. mai tom. 31. oktober) til høyre. Vindrosene viser at vindstyrken brukt i modellen for det meste av tiden var lav i 2016, hovedsakelig under 6,0 m/s for de fleste timene i året. De dominerende vindretningene i området er fra nord-nordøst (0-60 ), og i mindre grad fra sør-sørvest. I vintersesongen var vindhastighetene og -retningene sammenlignbare med hele året. 3.2 Utslipp av PM 10 og NO x fra veitrafikk ved planområdet og bakgrunnskonsentrasjon Vedlegg 1 viser utslippsfaktorene hentet ut fra HBEFA for PM 10 og NO x for de ulike veiene i området rundt navn på planområdet for Norge for 2018 (Tabell V1-1), samt for PM 10 for dekk-, bremsekloss- (Tabell V1-2) og asfaltslitasje (Tabell V1-3). Tabell V1-4 (dagens situasjon) og Tabell V1-5 (fremtidig situasjon, 2035) viser utslippene av PM 10 og NO x fra veiene i planområdet beregnet ut fra utslippsfaktorene fra Tabell V1-1, ÅDT og andel tungtrafikk. For begge alternativene ble utslippsfaktorene fra 2018 (HBEFA, 2018) brukt i beregning av utslippstall. Det er en konservativ vurdering å benytte utslippsfaktorer fra 2018 for fremtidig situasjon, og det er antatt at kjøretøyteknologien vil utvikles frem til 2035, men det er vanskelig å si i hvilken grad teknologien vil bedres. Det er antatt størst utbedring med hensyn på NO 2, da det vil være bedre renseløsninger og færre dieselbiler. For PM 10 kommer hoveddelen av utslippene fra slitasje av asfalt ved bruk at piggdekk, og det er antatt at denne type utslipp ikke vil reduseres i like stor grad. De estimerte utslippene vist i Tabell V1-4 tyder på at utslippene av luftforurensende komponenter er størst fra de høyt trafikkerte veiene Biskop Gunnerus gate øst for Lybekkergata og Schweigaards gate mellom Rv4 og Biskop Gunnerus gate (NO x: 0,70 g/m/t, PM 10: 0,09 g/m/t, dagens

15 situasjon) langs den mest trafikkerte strekningen, men at bidragene også er betydelige fra de andre veiene med unntak av de lavt trafikkerte veiene Tøyenbekken og Rampe øst og vest til Rv4. Asfaltslitasje fra piggdekk er den største kilden til PM 10 fra veiene i området. Den estimerte økning i trafikkmengde fra dagens situasjon til planforslaget vil føre til en økning i utslippene av PM 10 og NO x (Tabell V1-5). For eksempel vil utslippene av PM 10 øke fra 0,094 g/m/t til 0,121 g/m/t fra Biskop Gunnerus gate øst for Lybekkergata og Schweigaards gate mellom Rv4 og Biskop Gunnerus gate med de gitte utslippsfaktorene benyttet i beregningene. Det benyttes samme utslippstall for alternativ 1 og 2 Gjennomsnittlige årlige bakgrunnskonsentrasjoner for NO 2 og PM 10 ved planområdet, og for vintersesongen for NO 2, er vist i Tabell 3. Bakgrunnskonsentrasjonene for PM 10, NO 2 og NO 2 vintermiddel var på henholdsvis 19,0, 23,9 og 31,6 µg/m 3, noe som er relativt høye bakgrunnskonsentrasjoner for byområder. Bakgrunnskonsentrasjonene viser også at det er en betraktelig høyere andel av NO 2 sammenlignet med PM Vurdering av spredning av PM 10 og NO x til planområdet Utarbeidede luftsonekart som viser utbredelsen av gul og rød sone for PM 10 for de tre situasjonene er vist i Figur 6-Figur 8, og for NO 2 i Figur 9-Figur 11. Luftsonekartene for alternativ 1 og 2 er vist i større format i Vedlegg 2. Svevestøv, PM 10, 2-3 meters høyde Luftsonekartene viser at for dagens situasjon og for alternativ 1 og 2 for fremtidig situasjon ved 2-3 meters høyde vil konsentrasjonene av PM 10 overstige nedre grense for rød sone ved Schweigaards gate, Biskop Gunnerus gate og Østre Tangent. Gul sone har noe større utbredelse enn rød sone. Resultatene viser sonene ved 2-3 meters høyde, og utslippene fra Nylandsveien som går på bro rundt 9 meter over terreng, vil dermed ikke være representert i noe særlig grad ved 2-3 meter. Utbredelsen av rød og gul sone for PM 10 ved alternativ 1 og 2 for fremtidig situasjon er større enn ved dagens situasjon. Det er forventet, fordi ÅDT og andel tungtrafikk er høyere for reguleringsplanalternativet (se Tabell 1), samt at det er noe høyere ÅDT. Den største forskjellen mellom dagens situasjon og alternativene ved fremtidig situasjon er sør for Oslo sentralstasjon ved Dronning Eufemias gate. Der er det rød sone for reguleringsplanalternativet (alternativ 1), men kun gul sone for dagens situasjon. Også i Schweigaards gate er det større utbredelse av rød sone for begge alternativene ved fremtidig situasjon sammenlignet med dagens situasjon. Her går rød sone tettere inntil fasadene til de nærliggende bygningene. Dette er på grunn av økt trafikkmengde, og ikke nødvendigvis bygningsutformingen. Alternativ 1 og 2 har likt utgangspunkt med tanke på trafikkmengde og utslipp. Ved å sammenligne disse alternativene vil en se effekten av bygningsutformingen. Rød og gul sone for PM 10 har ganske lik utbredelse for de to alternativene, der det er rød sone inn mot fasaden i nord, gul sone i øst og vest, mens den sørlige fasaden er skjermet av øvrig bygningsmasse og grenser mot et område som ligger utenfor rød og gul sone. Utformingen av alternativ 1 gjør at det er noen områder på nord- og østsiden av bygningsmassene som har bedre luftkvalitet enn for alternativ 2 med at rød sone ikke går helt inntil fasaden. Nitrogendioksid, NO 2, 2-3 meters høyde Konsentrasjoner av NO 2 overstiger nedre grense for gul eller rød sone for nesten hele området, for både dagens situasjon og begge alternativer for fremtidig situasjon ved 2-3 meters høyde over terreng. Nedre grense for rød sone overstiges ikke bare ved Schweigaards gate, Biskop Gunnerus gate, Østre Tangent og Dronning Eufemias gate, men også ved Nylandsveien og plattformer på Oslo S. Utbredelsen av rød sone for NO 2 er noe større ved alternativene for fremtidig situasjon sammenlignet med dagens situasjon. Dette på grunn av økt trafikkmengde, og dermed høyere utslipp. Ved å sammenligne alternativ 1 og 2 for fremtidig situasjon vil man kunne se effekten av bygningsutformingen på spredningen av luftforurensning fra veier, da det er benyttet

16 like utslipp fra veiene ved disse beregningene. Ved alternativ 1 er det noe større utbredelse av rød sone på den sørlige delen av bygningsmassen enn ved alternativ 2, men begge alternativene ligger i all hovedsak i rød sone men noen områder med gul sone nærmest den sørlige delen av fasaden. Øvre torg og takterrasser Øvre torg ligger på samme høydenivå for de to alternativene (8 meter over terreng), og slik det ser ut fra beregningene, vil det kunne være noen områder sørøst på øvre torg som vil ha konsentrasjoner tilsvarende gul sone for NO 2. Øvrige deler av øvre torg vil ha god luftkvalitet. Rød og gul sone for PM 10 vil ikke gå inn over øvre torg, både for alternativ 1 og 2. Øvre torg er i stor grad beskyttet for spredning av luftforurensning av den høyere bygningsmassen mot nord. Dette gjelder for begge alternativer. Både vestre og østre takterrasse ved begge alternativer har god luftkvalitet. Resultatene er fremstilt for oppholdssone (1-2 meter) over de aktuelle høydene for takterrassene: alternativ 1 (79 og 139 meter) og alternativ 2 (42 og 110 meter). Det er kun noen områder helt i ytterkant av hovedsakelig nordlig del av vestre takterrasse som kan ha konsentrasjoner tilsvarende gul sone for NO 2. Utbredelse av soner for PM 10 for alternativ 1 viser at gul sone vil kunne gå så vidt inn over ytterkant av den nordvestre del av vestre takterrasse, mens den østre takterrassen ligger så høyt at det ikke er påvist konsentrasjoner tilsvarende rød eller gul sone på den aktuelle høyden for begge alternativer. Ved fremstillingen av konsentrasjoner på takterrassene er det benyttet samme bakgrunnskonsentrasjoner som ved 2-3 meter. Dette gir antakelig en overestimering av resultatene, da NO 2 vil fortynnes i luftmassene oppover, og svevestøv vil deponeres på bakken før de når de høyder for takterrassene. For alle situasjoner og høyder er utbredelsen av NO 2 større enn utbredelsen av PM 10. En av grunnene til dette kan være at bakgrunnkonsentrasjon er svært høy for NO 2, spesielt for vinterhalvåret. Det er også høyere konsentrasjoner for utslipp av NO 2 sammenlignet med PM 10. Med forbedret kjøretøyteknologi vil andel NO 2 kunne bli noe redusert for fremtidig situasjon sammenlignet med det som er benyttet i beregningene.

17 Figur 6. Luftsonekart som viser modellerte konsentrasjoner av svevestøv (PM10) for området i Biskop Gunnerus gate for dagens trafikkmengde (2018) med grenser for luftforurensning i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520).

18 Figur 7. Luftsonekart som viser modellerte konsentrasjoner av svevestøv (PM10) for området i Biskop Gunnerus gate for fremtidig trafikkmengde (2035) og alternativ 1 (reguleringsplanalternativ)for de aktuelle høydene 2-3 meter, øvre torg, vestre takterrasse og østre takterrasse med grenser for luftforurensning i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Utendørs oppholdsareal er markert med blått omriss.

19 Figur 8. Luftsonekart som viser modellerte konsentrasjoner av svevestøv (PM10) for området i Biskop Gunnerus gate for fremtidig trafikkmengde (2035) og alternativ 2 med reduserte høyder (PBE) for de aktuelle høydene 2-3 meter, øvre torg, vestre takterrasse og østre takterrasse med grenser for luftforurensning i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Utendørs oppholdsareal er markert med blått omriss.

20 Figur 9. Luftsonekart som viser modellerte konsentrasjoner av NO2 for området i Biskop Gunnerus gate for dagens trafikkmengde (2018) med grenser for luftforurensning i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520).

21 Figur 10. Luftsonekart som viser modellerte konsentrasjoner av NO2 for området i Biskop Gunnerus gate for fremtidig trafikkmengde (2035) og alternativ 1 (reguleringsplanalternativ) for de aktuelle høydene 2-3 meter, øvre torg, vestre takterrasse og østre takterrasse med grenser for luftforurensning i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Utendørs oppholdsareal er markert med blått omriss.

22 Figur 11. Luftsonekart som viser modellerte konsentrasjoner av NO2 for området i Biskop Gunnerus gate for fremtidig trafikkmengde (2035) og alternativ 2 med reduserte høyder (PBE) for de aktuelle høydene 2-3 meter, øvre torg, vestre takterrasse og østre takterrasse med grenser for luftforurensning i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Utendørs oppholdsareal er markert med blått omriss.

23 3.4 Antakelser gjort i spredningsberegningene Spredningsberegningene gir et inntrykk av hvilke områder som vil være utsatt for redusert luftkvalitet. Det gjøres imidlertid en rekke antakelser i forbindelse med modelleringen og spredningsberegningene: Data for vind og meteorologi kan variere fra år til år og de meteorologiske forholdene fra målestasjon til planområde kan avvike noe. Utslippsfaktorer brukt i utslippsberegningene er gjennomsnittstall, og vil avhenge av forhold som kjøremønster, hastighet, teknologi og alder på kjøretøyet. Tall for 2018 regnes som de mest relevante og sikre, og er benyttet i foreliggende rapport. Fremtidig kjøretøyteknologi vil kunne gi noe lavere utslipp, spesielt for NO 2 Bakgrunnskonsentrasjonene kan variere fra sted til sted innenfor byen som følge av terreng, bygningsmasse og lokale klimaeffekter. Det er benyttet samme bakgrunnskonsentrasjoner ved 2-3 meters høyde som ved takterrasser. Dette kan gi en overestimering av forurensningsnivåer ved takterrasser og øvre torg, da også bakgrunnskonsentrasjonene antas å reduseres noe med høyden. Fordelingen mellom NO og NO 2 varierer avhengig av meteorologiske forhold og atmosfærisk sammensetning. Formelen benyttet for fordeling mellom NO x og NO 2 er kun brukt på beregnede konsentrasjoner og ikke på bakgrunnskonsentrasjonene, da disse er oppgitt som NO 2. Ettersom omgjøringen egentlig skal ta utgangspunkt i det totale innholdet av NO x i luften er det antatt at dette kan føre til en svak overestimering av konsentrasjonene av NO 2. Det er i denne rapporten brukt gjennomsnittlige døgntrafikktall for et helt år. Ved maksimaltrafikk over flere døgn vil perioder med høyere konsentrasjoner forekomme. Piggdekkbruk har stor betydning for mengden svevestøv som genereres, og andel piggdekkbruk for år 2035 kan endre seg i forhold til andelen som kjører med piggdekk i dag. Andelen i det aktuelle området for 2017 er 12 %. Ved å ta hensyn til dagens trend i bruk av piggdekk, er det usannsynlig at andel piggdekk øker i fremtidig situasjon, og vurderingen er dermed konservativ. På grunn av begrensninger i programvare er ikke passasjer tatt med i beregningene (alternativ 1). Passasje fra bakkeplan og opp til øvre torg, kan føre til noe økt spredning av forurensning til høyere nivåer.

24 4. KONKLUSJON Luftsonekartene over området ved Biskop Gunnerus gate 14B viser at for både dagens situasjon og for begge alternativer ved fremtidig situasjon vil konsentrasjonene av PM 10 overstiger nedre grense for rød sone i henhold til retningslinje T-1520 ved Schweigaards gate, Biskop Gunnerus gate og Østre Tangent. Gul sone har noe større utbredelse enn rød sone. Ved fremtidig situasjon vil rød sone gå tettere inntil fasader på nærliggende bygninger, inkludert Biskop Gunnerus gate 14B, samt at det ved fremtidig situasjon vil være rød sone sør for Oslo sentralstasjon ved Dronning Eufemias gate, mens det er gul sone ved dagens situasjon. Dette kommer antakeligvis hovedsakelig av økt trafikkmengde og utslipp, ikke bygningsutformingen. Konsentrasjoner av NO 2 overstiger nedre grense for gul eller rød sone i henhold til retningslinje T-1520 for nesten hele området, for både dagens situasjon og begge alternativer for fremtidig situasjon. Nedre grense for rød sone overstiges ikke bare ved Schweigaards gate, Biskop Gunnerus gate, Østre Tangent og Dronning Eufemias gate, men også ved Nylandsveien og plattformer på Oslo S. Utbredelsen av rød sone for NO 2 er noe større for begge alternativer ved fremtidig situasjon sammenlignet med dagens situasjon. Her vil rød sone gå inntil store deler av fasaden for Biskop Gunnerus gate 14B, med unntak av noen områder sør for bygningsmassen som vil ha gul sone. Dette kommer antakeligvis hovedsakelig av økt trafikkmengde og utslipp, ikke bygningsutformingen. Gul sone er områder der friske personer mest sannsynlig ikke vil ha helseeffekter, mens personer med alvorlig luftveis- og karsykdommer har økt risiko for forverring av sykdommen. Ved rød sone vil denne gruppen ha økt risiko for helseeffekter. Det er planlagt kontorbygg og hotell ved Biskop Gunnerus gate 14B. Dette er bebyggelse som ikke er definert som følsomt for luftforurensning i retningslinje T For å likevel sikre best mulig luftkvalitet inne i byggene bør det vurderes å ha luftinntak på sørsiden av fasaden der det er best luftkvalitet, samt ha vinduer som ikke åpnes ut mot de mest trafikkerte områdene. Nordøst for planområdet er det boliger. Gul sone for NO 2 går inn mot det sørvestlige hjørnet av dette bygget. Boliger er definert som følsomt for luftforurensning. Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning og rød sone angir et område som på grunn av høye luftforurensningsnivåer er lite egnet til bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Det bør legges vekt på at bebyggelsen og spesielt uteoppholdsarealene får så god luftkvalitet som mulig innen sonen. Det bør videre legges vekt på et godt inneklima for å redusere den totale eksponeringen. Utendørsarealene på øvre torg og takterrasser har i hovedsak god luftkvalitet i begge fremtidige alternativer. Det er ett område øst på øvre torg som kan havne i gul sone, i tillegg til noen områder ytterst på den nordlige del av vestre takterrasse. Det er antatt at resultatene er noe overestimert med tanke på år 2030, da kjøretøyteknologien antakelig vil gi reduserte utslipp av NO 2 og at det er antatt at andel piggdekk vil kunne reduseres. Dette vil føre til både lavere utslipp og bakgrunnskonsentrasjoner enn det som er benyttet i beregningene. Selv om kjøretøyteknologien og redusert piggdekkandel og andre tiltak vil kunne gi lavere utslipp, vil planområdet mest sannsynlig havne innenfor rød og gul sone.

25 5. REFERANSER Folkehelseinstituttet (FHI) (2015a). Fakta om svevestøv i uteluft og helse. Hentet , fra Folkehelseinstituttet (FHI) (2015b) 03. Nitrogendioksid (NO 2) Forurensninger i uteluft. Hentet , fra Forurensningsforskriften (2004). Forskrift om begrensning av forurensning FOR Kapittel 7. Lokal luftkvalitet. Hentet fra Lovdata , Forurensningsloven (1981). Lov om vern mot forurensninger og om avfall LOV Hentet fra Lovdata , The Handbook Emissions Factors for Road Transport (HBEFA) (2016). Hentet , fra Klima- og miljødepartementet (2012). Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Hentet , Meteorologisk institutt (2016). eklima. Hentet , Norsk institutt for luftforskning (NILU) (2016). Luftkvalitet.info - ModLUFT. Hentet , Plan- og bygningsloven (2008). Lov om planlegging og byggesaksbehandling LOV Hentet fra Lovdata , Sandmo, T. (Ed.) (2014). The Norwegian Emission Inventory Notater 2014/35. Hentet , Soundplan (2016). MISKAM advanced. Hentet , Trafikverket (2012). Handbok för vegtrafikens luftförureningar. Kapittel 8: Tillampade spridningsmodeller

26 0-1 VEDLEGG 1 UTSLIPPSBEREGNINGER FOR NO X OG PM 10 FOR VEIER VED PLANOMRÅ- DET For å vurdere lokal luftkvalitet ved Biskop Grunnerus gate er det hentet ut utslippsfaktorer for forbrenning fra The Handbook Emission Factors for Road Transport (HBEFA) [6]. Utslippsfaktorer er hentet ut for de ulike typene veier som ligger inne i modellen, for både PM 10 og NO x og for ulike typer trafikk (Tabell V1-1). Utslippsfaktorer for PM 10 dannet ved slitasje av dekk, bremseklosser, og asfalt forårsaket av piggdekkbruk, er hentet fra Norwegian Emission Inventory 2016 [2], og for slitasje av asfalt generelt fra EMEP/EEA air pollutant emission inventory guidebook 2016 [3]. Tabell V1-2 og V1-3 viser utslippsfaktorer for henholdsvis slitasje av dekk, bremseklosser og asfalt, og asfaltslitasje forårsaket av piggdekkbruk. De beregnede utslippene av PM 10 og NO x for de aktuelle veistrekningene er vist i Tabell V1-4 (dagens situasjon) og Tabell V1-5 (alternativ 1 og 2 for fremtidig situasjon).

27 0-2 Tabell V1-1. Utslippsfaktorer for utslipp fra forbrenning av PM10 og NOx for ulike typer kjøretøy, hentet fra Handbook Emission Factors for Road Transport (HBEFA) [6] for Norge for 2018 med veikategori: Urban. Trafikkscenario referer til hvordan veien klassifiseres i HBEFA, og spesifiserer også fartsgrense. Faktor Komponent Kjøretøy* Trafikkscenario (g/km/d øgn) URB/Trunkpass. car NOx City/50/Heavy 0,4477 pass. car NOx URB/Distr/50/Heavy 0,4565 pass. car NOx URB/Access/30/Heavy 0,5152 pass. car NOx URB/Access/40/Heavy 0,4957 URB/Trunk- pass. car PM City/50/Heavy 0,0048 pass. car PM URB/Distr/50/Heavy 0,0048 pass. car PM URB/Access/30/Heavy 0,0057 pass. car PM URB/Access/40/Heavy 0,0054 URB/Trunk- HGV NOx City/50/Heavy 2,4273 HGV NOx URB/Distr/50/Heavy 2,9487 HGV NOx URB/Access/30/Heavy 4,1392 HGV NOx URB/Access/40/Heavy 3,5487 URB/Trunk- HGV PM City/50/Heavy 0,0323 HGV PM URB/Distr/50/Heavy 0,0361 HGV PM URB/Access/30/Heavy 0,0470 HGV PM URB/Access/40/Heavy 0,0431 Veistrekninger Rv 4 (Nylandsveien), Rampe øst til Rv4, Rampe vest til Rv4 Schweigaards gate mellom Rv4 og Biskop Gunnerus gate, Schweigaardsgate fra Tøyenbekken, Rv4 til Tøyenbekken, Østre tangent (Håkon 5.s gate), Biskop Gunnerus gate øst for Lybekkergata, Lybekkergata Prinsens gate, Biskop Gunnerus gate vest for Lybekkergata, Storgata Dronning Eufemias gate vest for Nylandsveien, Dronning Eufemias gate øst for Nylandsveien, Tøyenbekken Rv 4 (Nylandsveien), Rampe øst til Rv4, Rampe vest til Rv4 Schweigaards gate mellom Rv4 og Biskop Gunnerus gate, Schweigaardsgate fra Tøyenbekken, Rv4 til Tøyenbekken, Østre tangent (Håkon 5.s gate), Biskop Gunnerus gate øst for Lybekkergata, Lybekkergata Prinsens gate, Biskop Gunnerus gate vest for Lybekkergata, Storgata Dronning Eufemias gate vest for Nylandsveien, Dronning Eufemias gate øst for Nylandsveien, Tøyenbekken Rv 4 (Nylandsveien), Rampe øst til Rv4, Rampe vest til Rv4 Schweigaards gate mellom Rv4 og Biskop Gunnerus gate, Schweigaardsgate fra Tøyenbekken, Rv4 til Tøyenbekken, Østre tangent (Håkon 5.s gate), Biskop Gunnerus gate øst for Lybekkergata, Lybekkergata Prinsens gate, Biskop Gunnerus gate vest for Lybekkergata, Storgata Dronning Eufemias gate vest for Nylandsveien, Dronning Eufemias gate øst for Nylandsveien, Tøyenbekken Rv 4 (Nylandsveien), Rampe øst til Rv4, Rampe vest til Rv4 Schweigaards gate mellom Rv4 og Biskop Gunnerus gate, Schweigaardsgate fra Tøyenbekken, Rv4 til Tøyenbekken, Østre tangent (Håkon 5.s gate), Biskop Gunnerus gate øst for Lybekkergata, Lybekkergata Prinsens gate, Biskop Gunnerus gate vest for Lybekkergata, Storgata Dronning Eufemias gate vest for Nylandsveien, Dronning Eufemias gate øst for Nylandsveien, Tøyenbekken

28 0-3 Tabell V1-2. Utslippsfaktorer, i g/km per kjøretøy, for generering av PM10 fra dekk-, og bremsekloss- [2] og asfaltslitasje [15] for personbil- og tungtrafikk. Type kjøretøy Dekkslitasje Bremseklosslitasje Asfaltslitasje Personbiler 0,0035 0,006 0,0075 Tunge kjøretøy 0,0186 0,0323 0,038 Tabell V1-3. Utslippsfaktorer, i g/km per kjøretøy, for generering av PM10 fra asfaltslitasje ved ulik trafikkmengde målt som årsdøgntrafikk (ÅDT) [2]. ÅDT Utslippsfaktor >5000 9

29 0-1 Tabell V1-4. Beregnede utslipp av PM10 og NOx fra veiene i området ved Biskop Gunnerus gate 14B for dagens situasjon, ved bruk av utslippsfaktorer listet opp i Tabell V1-1, V1-2 og V1-3. Andel PM10 forbrenninslitasjslitasjslitasje-pigg- PM10 dekk- PM10 asfalt- PM10 asfalt- Andel Fartsgrenser NOx PM10 bremseklossslitasje PM10 totalt Strekning ÅDT tungtrafikk piggdekk (km/t) (g/m/t) (g/m/t) (g/m/t) (g/m/t) (g/m/t) (g/m/t) dekk (g/m/t) Biskop Gunnerus gate vest for Lybekkergata % 12 % 30 0,260 0,0029 0,0014 0,0024 0,0029 0,0150 0,0246 Biskop Gunnerus gate øst for Lybekkergata % 12 % 50 0,700 0,0078 0,0049 0,0086 0,0105 0,0625 0,0942 Storgata % 12 % 30 0,227 0,0026 0,0011 0,0020 0,0024 0,0099 0,0179 Lybekkergata % 12 % 50 0,575 0,0062 0,0042 0,0073 0,0090 0,0651 0,0918 Prinsens gate % 12 % 30 0,222 0,0025 0,0012 0,0021 0,0026 0,0137 0,0220 Tøyenbekken % 12 % 40 0,116 0,0013 0,0008 0,0013 0,0016 0,0113 0,0163 Dronning Eufemias gate vest for Nylandsveien % 12 % 40 0,238 0,0056 0,0029 0,0051 0,0062 0,0333 0,0533 Rampe vest til Rv % 12 % 50 0,119 0,0014 0,0009 0,0016 0,0019 0,0137 0,0195 Rampe øst til Rv % 12 % 50 0,119 0,0014 0,0009 0,0016 0,0019 0,0137 0,0195 Østre tangent (Håkon 5.s gate) % 12 % 50 0,418 0,0046 0,0030 0,0052 0,0063 0,0402 0,0593 Rv 4 (Nylandsveien) % 12 % 40 0,137 0,0017 0,0010 0,0017 0,0021 0,0180 0,0244 Dronning Eufemias gate øst for Nylandsveien % 12 % 50 0,562 0,0066 0,0043 0,0075 0,0092 0,0549 0,0825 Rv4 til Tøyenbekken % 12 % 40 0,178 0,0040 0,0022 0,0038 0,0046 0,0276 0,0421 Schweigaardsgate fra Tøyenbekken % 12 % 50 0,405 0,0045 0,0029 0,0050 0,0062 0,0404 0,0590 Schweigaards gate mellom Rv4 og Biskop Gunnerus gate % 12 % 50 0,700 0,0078 0,0049 0,0086 0,0105 0,0625 0,0942 *ÅDT = årsdøgntrafikk; summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, dividert på antall dager i året

30 0-2 Tabell V1-5. Beregnede utslipp av PM10 og NOx fra veiene i området ved Biskop Gunnerus gate 14B for fremtidig situasjon, ved bruk av utslippsfaktorer listet opp i Tabell V1-1, V1-2 og V1-3. Andel PM10 forbrenninslitasjslitasjslitasje-pigg- PM10 dekk- PM10 asfalt- PM10 asfalt- Andel Fartsgrenser NOx PM10 bremseklossslitasje PM10 totalt Strekning ÅDT tungtrafikk piggdekk (km/t) (g/m/t) (g/m/t) (g/m/t) (g/m/t) (g/m/t) (g/m/t) dekk (g/m/t) Biskop Gunnerus gate vest for Lybekkergata % 12 % 30 0,371 0,0042 0,0019 0,0034 0,0041 0,0194 0,0330 Biskop Gunnerus gate øst for Lybekkergata % 12 % 50 0,919 0,0103 0,0064 0,0112 0,0137 0,0793 0,1209 Storgata % 12 % 30 0,328 0,0037 0,0016 0,0028 0,0034 0,0131 0,0246 Lybekkergata % 12 % 50 0,755 0,0082 0,0055 0,0095 0,0117 0,0819 0,1168 Prinsens gate % 12 % 30 0,306 0,0034 0,0016 0,0028 0,0035 0,0176 0,0290 Tøyenbekken % 12 % 40 0,156 0,0017 0,0010 0,0017 0,0021 0,0144 0,0211 Dronning Eufemias gate vest for Nylandsveien % 12 % 40 0,299 0,0077 0,0040 0,0069 0,0084 0,0428 0,0699 Rampe vest til Rv % 12 % 50 0,156 0,0018 0,0012 0,0021 0,0026 0,0175 0,0252 Rampe øst til Rv % 12 % 50 0,156 0,0018 0,0012 0,0021 0,0026 0,0175 0,0252 Østre tangent (Håkon 5.s gate) % 12 % 50 0,550 0,0061 0,0039 0,0068 0,0083 0,0509 0,0760 Rv 4 (Nylandsveien) % 12 % 50 0,738 0,0087 0,0057 0,0099 0,0120 0,0698 0,1061 Dronning Eufemias gate øst for Nylandsveien % 12 % 40 0,223 0,0053 0,0028 0,0049 0,0060 0,0349 0,0540 Rv4 til Tøyenbekken % 12 % 50 0,533 0,0059 0,0038 0,0066 0,0081 0,0512 0,0755 Schweigaardsgate fra Tøyenbekken % 12 % 50 0,370 0,0042 0,0026 0,0046 0,0056 0,0347 0,0517 Schweigaards gate mellom Rv4 og Biskop Gunnerus gate % 12 % 50 0,919 0,0103 0,0064 0,0112 0,0137 0,0793 0,1209

31 0-1 VEDLEGG 2 LUFTSONEKART FOR OMRÅDET VED BISKOP GUNNERUS GATE 14B For å vurdere lokal luftkvalitet ved Biskop Gunnerus gate er det beregnet utslipp fra veiene som ligger i området. Fra spredningsberegningene ble det utarbeidet i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 [3]. Gul og rød sone for PM 10 og NO 2 fremtidig situasjon med alternativ 1 og 2 er presentert i stort format under.

32 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 1 (Reguleringsplanalternativ) PM 10 Rød/gul sone T meter PM 10 rød/gul sone T µg/m³ 7 døgn per år 50 µg/m³ 7 døgn per år Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl

33 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 1 (Reguleringsplanalternativ) PM 10 Rød/gul sone T-1520 Øvre torg PM 10 rød/gul sone T µg/m³ 7 døgn per år 50 µg/m³ 7 døgn per år Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Øvre torg Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl

34 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 1 (Reguleringsplanalternativ) PM 10 Rød/gul sone T-1520 Vestre takterrasse PM 10 rød/gul sone T µg/m³ 7 døgn per år 50 µg/m³ 7 døgn per år Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Takterrasse Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl

35 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 1 (Reguleringsplanalternativ) PM 10 Rød/gul sone T-1520 Østre takterrasse PM 10 rød/gul sone T µg/m³ 7 døgn per år 50 µg/m³ 7 døgn per år Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Takterrasse Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl

36 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 2 PM 10 Rød/gul sone T meter PM 10 rød/gul sone T µg/m³ 7 døgn per år 50 µg/m³ 7 døgn per år Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl

37 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 2 PM 10 Rød/gul sone T-1520 Øvre torg PM 10 rød/gul sone T µg/m³ 7 døgn per år 50 µg/m³ 7 døgn per år Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Øvre torg Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl

38 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 2 PM 10 Rød/gul sone T-1520 Vestre takterrasse PM 10 rød/gul sone T µg/m³ 7 døgn per år 50 µg/m³ 7 døgn per år Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Takterrasse Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl

39 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 2 PM 10 Rød/gul sone T-1520 Østre takterrasse PM 10 rød/gul sone T µg/m³ 7 døgn per år 50 µg/m³ 7 døgn per år Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Takterrasse Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl

40 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 1 (Reguleringsplanalternativ) NO 2 Rød/gul sone T meter NO 2 rød/gul sone T µg/m³ vintermiddel 40 µg/m³ årsmiddel Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl

41 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 1 (Reguleringsplanalternativ) NO 2 Rød/gul sone T-1520 Øvre torg NO 2 rød/gul sone T µg/m³ vintermiddel 40 µg/m³ årsmiddel Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Øvre torg Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl

42 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 1 (Reguleringsplanalternativ) NO 2 Rød/gul sone T-1520 Vestre takterrasse NO 2 rød/gul sone T µg/m³ vintermiddel 40 µg/m³ årsmiddel Tegn og symboler Vei Bygning Høydekurve BG14B Takterrasse Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl

43 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 1 (Reguleringsplanalternativ) NO 2 Rød/gul sone T-1520 Østre takterrasse NO 2 rød/gul sone T µg/m³ vintermiddel 40 µg/m³ årsmiddel Tegn og symboler Vei Bygning Høydekurve BG14B Takterrasse Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl

44 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 2 NO 2 Rød/gul sone T meter NO 2 rød/gul sone T µg/m³ vintermiddel 40 µg/m³ årsmiddel Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl

45 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 2 NO 2 Rød/gul sone T-1520 Øvre torg NO 2 rød/gul sone T µg/m³ vintermiddel 40 µg/m³ årsmiddel Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Øvre torg Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl

46 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 2 NO 2 Rød/gul sone T-1520 Vestre takterrasse NO 2 rød/gul sone T µg/m³ vintermiddel 40 µg/m³ årsmiddel Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Takterrasse Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl

47 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 2 NO 2 Rød/gul sone T-1520 Østre takterrasse NO 2 rød/gul sone T µg/m³ vintermiddel 40 µg/m³ årsmiddel Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Takterrasse Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl