BISKOP GUNNERUS GATE 14B VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET
|
|
- Geir Sunde
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Beregnet til KLP Biskop Gunnerusgate 14B AS Dokumenttype Vurdering av lokal luftkvalitet Dato BISKOP GUNNERUS GATE 14B VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET
2 Revisjon Dato Utført av Alexandra Griesfeller Jenny Skeide Skårn Kontrollert av Jenny Skeide Skårn Godkjent av Beskrivelse Vurdering av lokal luftkvalitet ved Biskop Gunnerus Gate 14 B Hanne Vidgren Jan Rukke Vurdering av lokal luftkvalitet ved Biskop Gunnerus Gate 14 B, øvre torg, takterrasser, og alternativ 2 med lavere høyder. Ref
3 SAMMENDRAG Rambøll har på oppdrag fra KLP Biskop Gunnerus gate 14B utarbeidet en beregning av luftkvalitet ved det nye Signalbygget i Biskop Gunnerus gate 14B, tidligere Postterminalen. Rapporten er tilpasset reguleringsplan for eiendommen med et nytt forslag til utforming av bygning. Det er i tillegg utarbeidet et planalternativ som utredes der høyder på bygget er redusert. Det er i denne utredningen gjort en vurdering av den lokale luftforurensningen i planområdet ut fra spredningsberegninger, hvor forurensningen vurderes opp mot gjeldende regelverk. I foreliggende rapport er luftkvalitet vurdert i henhold til grenser gitt i Retningslinje for vurdering av luftkvalitet i arealplanleggingen, T-1520 (Klima- og miljødepartementet). Det er gjort vurderinger for nivåer 2-3 meter over terreng for dagens situasjon, reguleringsplanalternativ (alternativ 1) og Plan- og bygningsetatens (PBE) alternativ med reduserte høyder (alternativ 2) med fremtidige trafikktall. I tillegg er det gjort vurderinger for nivåer på øvre torg og takterrasser for alternativ 1 fra reguleringsplan og alternativ 2 med reduserte høyder (PBEs alternativ). Luftsonekartene over området ved Biskop Gunnerus gate 14B viser at for både dagens situasjon og for begge alternativer ved fremtidig situasjon vil konsentrasjonene av PM 10 overstiger nedre grense for rød sone i henhold til retningslinje T-1520 ved Schweigaards gate, Biskop Gunnerus gate og Østre Tangent. Gul sone har noe større utbredelse enn rød sone. Konsentrasjoner av NO 2 overstiger nedre grense for gul eller rød sone i henhold til retningslinje T-1520 for nesten hele området, for både dagens situasjon og begge alternativer for fremtidig situasjon. Nedre grense for rød sone overstiges ikke bare ved Schweigaards gate, Biskop Gunnerus gate, Østre Tangent og Dronning Eufemias gate, men også ved Nylandsveien og plattformer på Oslo S. Utbredelsen av rød sone for både PM 10 og NO 2 er noe større for begge alternativer ved fremtidig situasjon sammenlignet med dagens situasjon. Dette kommer antakeligvis av forventet økning i trafikkmengde og utslipp, ikke bygningsutformingen. Gul sone er områder der friske personer mest sannsynlig ikke vil ha helseeffekter, mens personer med alvorlig luftveis- og karsykdommer har økt risiko for forverring av sykdommen. Ved rød sone vil denne gruppen ha økt risiko for helseeffekter. Det er planlagt kontorbygg og hotell ved Biskop Gunnerus gate 14B. Dette er bebyggelse som ikke er definert som følsomt for luftforurensning i retningslinje T For å likevel sikre best mulig luftkvalitet inne i byggene bør det vurderes å ha luftinntak på sørsiden av fasaden der det er best luftkvalitet, samt ha vinduer som ikke åpnes ut mot de mest trafikkerte områdene. Nordøst for planområdet er det boliger. Gul sone går inn mot det sørvestlige hjørnet av dette bygget. Boliger er definert som følsomt for luftforurensning. Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning og rød sone angir et område som på grunn av høye luftforurensningsnivåer er lite egnet til bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Det bør legges vekt på at bebyggelsen og spesielt uteoppholdsarealene får så god luftkvalitet som mulig innen sonen. Det bør videre legges vekt på et godt inneklima for å redusere den totale eksponeringen. Utendørsarealene på øvre torg og takterrasser ved begge alternativene for fremtidig situasjon har i hovedsak god luftkvalitet. Det er ett område øst på øvre torg som kan havne i gul sone, i tillegg til noen områder ytterst på den nordlige del av vestre takterrasse.
4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Bakgrunn for prosjektet Beskrivelse av planområdet 4 2. METODE Lokal luftforurensning Innledning Svevestøv Nitrogenoksider Reguleringer og grenseverdier Spredningsberegninger Inngangsdata Topografi, veinett og bygningsmasse Meteorologi Utslipp til luft fra veikilder Spredningsberegninger for PM 10 og NO Omregning av konsentrasjon av NO x simulert av Soundplan til konsentrasjon av NO Bakgrunnskonsentrasjoner RESULTATER OG VURDERINGER Vinddata Utslipp av PM 10 og NO x fra veitrafikk ved planområdet og bakgrunnskonsentrasjon Vurdering av spredning av PM 10 og NO x til planområdet Antakelser gjort i spredningsberegningene 1 4. KONKLUSJON 2 5. REFERANSER 3 VEDLEGG Vedlegg 1. Beregning av utslipp NO x og PM 10 fra veier ved planområdet Vedlegg 2. Luftsonekart for planområdet
5 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for prosjektet Rambøll har på oppdrag fra KLP Biskop Gunnerus gate 14B AS utarbeidet en beregning av luftkvalitet ved det nye Signalbygget i Biskop Gunnerus gate 14B, tidligere Postterminalen. Rapporten er tilpasset reguleringsplan for eiendommen med et nytt forslag til utforming av bygning. Det er i tillegg utarbeidet et planalternativ som utredes der høyder på bygget er redusert. Det vil i denne utredningen gjøres en vurdering av den lokale luftforurensningen i planområdet ut fra spredningsberegninger, hvor forurensningen vurderes opp mot gjeldende regelverk. I foreliggende rapport er luftkvalitet vurdert i henhold til grenser gitt i Retningslinje for vurdering av luftkvalitet i arealplanleggingen, T-1520 (Klima- og miljødepartementet). Det er gjort vurderinger for nivåer 2-3 meter over terreng for dagens situasjon, reguleringsplanalternativ (alternativ 1) og PBEs alternativ med reduserte høyder (alternativ 2) med fremtidige prognoser for trafikktall. I tillegg er det gjort vurderinger for nivåer på øvre torg og takterrasser for alternativ 1 fra reguleringsplan og alternativ 2 med reduserte høyder (PBEs alternativ). 1.2 Beskrivelse av planområdet Biskop Gunnerus gate 14 B ligger i sentrum av Oslo og er nærmeste nabo til Oslo sentralstasjon og omfatter eiendommen med gnr./bnr.: 208/919. Oversiktskart over området er vist i Figur 1, der planområdet er markert med rødt, kontorer i grønt, og boliger med blått. Nærmeste bolig ligger 130 meter nordøst for planområdet, og er definert som arealbruk følsomt for luftforurensning. Figur 1. Flyfoto fra 2017 over området, med Biskop Gunnerus gate 14B markert i rødt. Kontorer er vist i grønt og bolig blått ( norgeibilder). Det er planlagt utbygging av kontorer og hotell. Denne utredningen tar for seg dagens situasjon samt to alternativer for fremtidig situasjon: Alternativ 1 (reguleringsplanalternativet), og alternativ 2 som har reduserte høyder (PBEs alternativ). For alternativ 1 vil vestre og østre takterrasse
6 ha høyder på hhv. 79 og 139 meter over terreng, mens for alternativ 2 vil vestre og østre takterrasse ha høyder på 42 og 110 meter over terreng. Planskisse for de to alternativene er vist i Figur 2. Alternativ 1 Alternativ 2 Figur 2 Skisser som viser planlagt bygningsmasse for alternativ 1 (øverst) og alternativ 2 (nederst) sett fra sør. Vestre og østre takterrasse og øvre torg er marker med blå sirkler. Figur 3 viser veiene ved planområdet og tall på vegtrafikk i området rundt Oslo S er vist i Tabell 1.
7 I tillegg til de lavt trafikkerte veiene Storgata og Tøyenbekken, med årsdøgntrafikk (ÅDT) 1 på og for dagens situasjon, grenser planområdet mot de sterkt trafikkerte veiene Biskop Gunnerus gate (ÅDT på ), Lybekkergata (ÅDT på ), Schweigaards gate (ÅDT på ) og Rv. 4 Nylandsveien (ÅDT ). Utslipp fra disse veiene vil ha stor betydning for luftkvaliteten ved den planlagte bygningsmassen. Figur 3. Nummerering av veiene ved planområdet (planområdet markert i rødt). ( norgeibilder). 1 Summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning, for begge retninger sammenlagt, gjennom året, dividert på årets dager.
8 Tabell 1. Trafikktall for området rundt Biskop Gunnerus gate 14B for dagens og fremtidig situasjon (2035). Nr. i Figur 3 Vegtrasé 1 Dronning Eufemias gate vest for Nylandsveien 2 Dronning Eufemias gate øst for Nylandsveien ÅDT 2018 ÅDT-T 2018 [%>3,5 tonn] ÅDT 2035 ÅDT-T 2035 [%>3,5 tonn] Fart [km/t] Rv 4 (Nylandsveien) Rampe øst til Rv Rampe vest til Rv Prinsens gate Schweigaards gate mellom Rv4 og Biskop Gunnerus gate 8 Schweigaardsgate fra Tøyenbekken Rv4 til Tøyenbekken Østre tangent (Håkon 5.s gate) 11 Biskop Gunnerus gate vest for Lybekkergata 12 Biskop Gunnerus gate øst for Lybekkergata Lybekkergata Tøyenbekken Storgata
9 2. METODE 2.1 Lokal luftforurensning Innledning Komponenter som kan bidra til redusert luftkvalitet inkluderer svevestøv, nitrogenoksider, karbonmonoksid (CO), svoveldioksid (SO 2), ozon, benzen, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og metaller. Svevestøv med diameter mindre enn 10 µm (PM 10) og nitrogendioksid (NO 2) regnes som de viktigste stoffene i luft i forhold til konsentrasjoner i atmosfæren og potensielle helseskader. I foreliggende rapport er spredningsberegninger for PM 10 og NO 2 brukt for å vurdere lokal luftkvalitet ved Biskop Gunnerus gate 14B Svevestøv Svevestøv (particulate matter: PM) dannes fra en rekke kilder, både naturlige og menneskeskapte, og har svært kompleks og varierende sammensetning (FHI, 2015a). I byområder er veitrafikk vanligvis den viktigste kilden til svevestøv og det slippes ut forbrenningspartikler i eksos, og fra slitasje av bremseklosser, dekk og asfalt. I områder med høy piggdekkbruk vil en betydelig andel av svevestøvet skyldes slitasje av asfalt. Svevestøv kan deles inn i ulike størrelsesfraksjoner basert på størrelsen på partiklene (FHI, 2015a). Vanlig brukte størrelsesfraksjoner ved vurdering av utendørs luftkvalitet inkluderer partikler med diameter mindre enn 10 og mindre enn 2,5 µm (PM 10 og PM 2,5), og partikler med diameter mindre enn 0,1 µm, eller ultrafine partikler (PM 0,1). Den grove partikkelfraksjonen (PM 2,5-10) i svevestøv i byluft kommer hovedsakelig fra veislitasje, mens den fine (PM 0,1-2,5) og ultrafine fraksjonen for det meste stammer fra forbrenning (FHI, 2015a). Partikkelstørrelse anses å være en avgjørende faktor for potensielle helseskadelige effekter av svevestøv. Studier indikerer at PM 10 hovedsakelig er forbundet med effekter på luftveissystemet, mens PM 2,5 er forbundet med skadelige virkninger på hjerte- og karsystemet Nitrogenoksider Nitrogenoksider (NO x) inneholder nitrogen og oksygen og dannes ved forbrenning ved høy temperatur. I byer er det veitrafikken som er hovedkilden til NO x og det er formene nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO 2) som dominerer (FHI, 2015b). Spesielt dieselmotorer har et høyt utslipp av NO 2. I tillegg til å være avhengig av bilparkens sammensetning, vil andelen NO 2 i uteluft også være avhengig av atmosfæriske forhold da NO kan oksideres i luft til nitrogendioksid (NO 2) av ozon (O 3). Videre kan NO gjendannes fra NO 2 ved absorpsjon av energi (hv) fra sollys. De frie oksygenatomene (O) som dannes reagerer med oksygen i atmosfæren og danner ozon. NO 2 er også den mest relevante forbindelsen å vurdere når det gjelder helseskader hos mennesker (FHI, 2015b). Inhalering av NO 2 kan utløse betennelsesreaksjoner i kroppen, celledød og tap av lungefunksjon. 2.2 Reguleringer og grenseverdier Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften, 2004) kapittel 7. Lokal luftkvalitet, med hjemmel i Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven, 1981), inneholder grenseverdier for vurdering av utendørsluftkvalitet. Grenseverdiene angir maksimumskonsentrasjoner i utendørsluft for gitte midlingstider, eventuelt med antall tillatte overskridelser. Det finnes grenseverdier for komponentene SO 2, NO 2 og NO x, PM 10 og PM 2,5, bly, benzen og CO. Overskridelse av grenseverdiene gitt i Forurensningsforskriften utløser krav om utslippsreduserende tiltak.
10 Klima- og miljødepartementet har vedtatt Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 (Klima- og Miljødepartementet, 2012), etter Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven, 2008). T-1520 inneholder statlige anbefalinger for håndtering av luftkvalitet i kommunenes arealplanlegging, med hensikt å forebygge og redusere helseskadelige effekter av luftforurensning. Resultatene i foreliggende rapport er presentert i luftsonekart i henhold til grensene gitt i T Lokal luftkvalitet vurderes i T-1520 ut fra konsentrasjonen av PM 10 og NO 2, og områder hvor konsentrasjonene er høyere er grensene klassifiseres som gul eller rød sone. Nedre grenser for gul og rød sone er gitt i Tabell 2. Grensene oppført i T-1520 skal legges til grunn ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse, blant annet ved etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Følsom bebyggelse omfatter helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur. Gul sone er en vurderingssone, hvor det bør gjøres vurderinger ved planlagt bebyggelse med følsomt bruksformål. Rød sone angir områder som er lite egnet til bebyggelse med følsomt bruksområde. Ved planlagt arealbruk innenfor rød sone må det redegjøres for forholdet til grenseverdiene for utendørsluft, og tiltak for bedre luftkvalitet burde være en del av den videre planleggingen av området. Tabell 2. Anbefalte grenser for luftforurensning som brukes i vurdering av lokal luftkvalitet, i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Komponent Gul sone Luftforurensningssone Rød sone PM10 35 µg/m 3 7 døgn per år 50 µg/m 3 7 døgn per år NO2 40 µg/m 3 vintermiddel 1 40 µg/m 3 årsmiddel Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom Personer med luftveis- og hjertekarsykdom Helserisiko har økt risiko for forverring av har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis barn med luftveislidelser og eldre med luft- ikke ha helseeffekter. veis- og hjertekarlidelser mest sårbare. 1 Vintermiddel ekskluderer verdier fra og med 1. mai til og med 31. oktober 2.3 Spredningsberegninger Utredning av lokal luftforurensning blir gjennomført ved spredningsberegninger i programmet SoundPLAN med modulen GRAMM/GRAL. Konsentrasjon og spredning blir kartlagt ved forskjellige vindretninger og i forskjellige horisontale plan. På grunnlag av dette kan man trekke ut gjennomsnittsverdier, maksimalverdier, persentilverdier og terskelverdier som kan vurderes opp mot grenseverdier. Spesielt problematiske områder av hva som gjelder lokal luftkvalitet vil dermed detekteres. Beregningene viser områder med dårlig luftkvalitet, og hvordan bygningsmasse og terreng påvirker spredning av lokal luftforurensning. SoundPLAN med modulen GRAMM/GRAL som er benyttet i dette oppdraget, modellerer større byområder med terreng og bygninger. Her er det da både terrengformasjoner og bygningsmasse som påvirker de lokale vindforholdene og dermed den daglige forurensningssituasjonen fra lokale forurensningskilder. Det kjøres først beregninger av meteorologi med en mesoskalamodell (GRAMM), før det kjøres spredningsberegninger med lokal meteorologi for et helt år og utslipp på mikroskalamodell (GRAL). For vurdering av gul/rød sone for NO 2 kjøres det en etterbehandling der det filtreres ut vintermiddel (1.november april) til vurdering av gul sone og årsmiddel for vurdering av rød sone. For vurdering av gul/rød sone for PM 10 kjøres det en etterbehandling av årsmiddel der terskelverdi for døgn settes til hhv. 35 og 50 µg/m 3 for å kunne vise utstrekning av område som overskrider terskelverdi mer enn 7 dager i året.
11 For fordeling av NO x mellom NO og NO 2 brukes en standard formel som beskriver gjennomsnittlig fordeling i uteluft, og som brukes for å trekke ut konsentrasjonsverdier for NO 2 [10] Inngangsdata Som inngangsdata for å lage en 3D-modell brukes topografi, veinett og bygningsmasse ved området. Til 3D-modellen importeres meteorologi (vind) og utslipp til luft fra nærliggende veier til spredningsberegninger for PM 10 og NO x ved området Topografi, veinett og bygningsmasse Data om topografi, veinett og bygningsmasse er lagt inn i SoundPLAN for å konstruere en 3Dmodell over planområdet ved Biskop Gunnerus gate 14B. Spredningsberegningene er gjort i denne modellen Meteorologi For å utføre spredningsberegningene generes det først et vindfelt i 3D-modellen ut fra målte vinddata fra et representativt år. Vinddata er hentet ut fra Meteorologisk institutts tjeneste eklima (Meteorologisk institutt, 2016). Vinddata er hentet fra Blindern meteorologiske stasjon for For vindsimuleringer til spredningsberegninger og generering av luftsonekart for PM 10 og NO 2 rød sone er det brukt data fra hele 2016, mens det for spredningsberegninger for NO 2 gul sone er brukt vinddata for vinterperioden (ekskluderer verdier mellom og 31.10). Blindern meteorologiske stasjon ligger 94 meter over havet, omtrent 4 km nordvest for planområdet, og er den stasjonen som er vurdert å være mest representativ for området ut fra terreng og beliggenhet. Resultatene for 2016 (hele året) er sammenlignet med vinddata for vinterperioden 2016 (ekskluderer verdier mellom og 31.10) samt fra de 10 siste årene ( ), vist i Figur 4, for å undersøke om vindforholdene dette året er representative. Figur 4. Vindroseplott som framstiller frekvensfordelingen av vindhastigheter i prosent, og vindretninger fordelt på sektorer på 30, for hele 2016 (venstre), for vinterperioden 2016 (midten), og tiårsperioden (høyre), ved Oslo Blindern stasjon. Hentet ut fra eklima [1], lastet ned Utslipp til luft fra veikilder Utslipp av PM 10 og NO x til luft fra eksos og utslipp av PM 10 fra slitasje av dekk, bremseklosser og asfalt er lagt inn i modellen. Eksosutslipp Utslipp av PM 10 og NO x fra eksos er beregnet ved bruk av utslippsfaktorer hentet ut fra det europeiske forskningsprosjektet The Handbook of Emission Factors for Road Transport (HBEFA, 2016) og gjennomsnittlig årsdøgntrafikk ÅDT for veiene. Utslippsfaktorene er vektet for fordelingen mellom bensin- og dieselbiler i den norske kjøretøyparken, og det er brukt utslippsfaktorer for 2018 for både dagens og fremtidig situasjon, da det er stor usikkerhet knyttet til fremtidige utslippstall. Beregningene tar hensyn til fordelingen mellom person- og tungtrafikk ved veien.
12 Utslipp fra slitasje av dekk, bremseklosser og asfalt I tillegg til utslipp fra eksos, bidrar slitasje av bildekk, bremseklosser og asfalt betydelig til det totale utslippet av PM 10 fra veitrafikk (Sandmo, 2014). Dekkslitasje forekommer for det meste i forbindelse med oppbremsing og akselerasjon, og dette støvet inneholder potensielt helseskadelige komponenter, som tungmetaller og PAH. Slitasje av bremseklosser kan også føre til utslipp av metaller. Asfaltslitasje er særlig høy når piggdekkbruken er høy. Svevestøvet fra asfaltslitasje består for det meste av steinfiller og bitumen. Større veier med mye trafikk har vanligvis høyere kvalitet på asfalten, og vil dermed stort sett ha mindre oppvirvling av asfalt per kjøretøy. Utslippsfaktorer for dekk- og bremseklosslitasje og slitasje av asfalt forårsaket av piggdekk ble hentet fra The Norwegian Emission Inventory 2016 [2], mens utslippsfaktorer for slitasje av asfalt ikke forårsaket av piggdekk ble hentet fra EMEP/EEA air pollutant emission inventory guidebook 2016 [3]. Piggfriandelen er antatt å være om lag 88 % med bakgrunn i Statens vegvesens statistikk for piggdekkbruk i norske byer for 2017 [4]. Beregnede utslipp fra eksos og slitasje av dekk, bremseklosser og asfalt er presentert i Vedlegg Spredningsberegninger for PM 10 og NO 2 Spredningsberegningene kan identifisere områder der luftkvaliteten kan vise hvordan bygningsmasse og terreng påvirker spredning av luftforurensning. Beregningene av prognostiske vindfelt i GRAMM ble utført inndelt i 36 sektorer, for 20 høydelag, og med oppløsning på 100 meter. For spredningsberegningene i GRAL ble konsentrasjoner og spredning av PM 10 og NO x simulert i flere horisontale lag: 0-1 m, 1-2 m, 2-3 m og 3-4 m over terreng, samt for oppholdssone (1-2 meter) over de aktuelle høyder for øvre torg (8 meter), takterrasser for alternativ 1 (79 og 139 meter) og alternativ 2 (42 og 110 meter) med grid-størrelse 2 meter. Meteorologien ble inndelt i 24 sektorer. Luftsonekartene skal vise spredningen ved 2-3 m høyde, i henhold til retningslinje T-1520 samt for oppholdssone på utendørs arealer på øvre torg og takterrasser (1-2 meter over aktuell høyde for utendørs arealene). Timesvise utslipp til luft, spredning og konsentrasjon av svevestøv (PM 10) og NO x er lagt inn i veilenkene, og konsentrasjon og spredning er beregnet ved hjelp av vindfeltene, terreng og bygninger. Resultater beregnes som årsmiddel og vintermiddel for NO 2. For vurdering av gul/rød sone og krav i forskriften for NO 2 er det gjort følgende beregninger: - Vintermiddel baseres på meteorologiske data for vintersesongen 1.november april for vurdering av gul sone. - Årsmiddel baseres på meteorologiske data for ett år for vurdering av rød sone. For vurdering av gul/rød sone og krav i forskriften for PM 10 er det gjort følgende beregninger: - Resultat fra årsmiddel basert på meteorologiske data for ett år er behandlet for å vise terskelverdi på 35 µg/m 3 for døgnverdier for vurdering av gul sone. - Resultat fra årsmiddel basert på meteorologiske data for ett år er behandlet for å vise terskelverdi på 50 µg/m 3 for døgnverdier for vurdering av rød sone Omregning av konsentrasjon av NO x simulert av Soundplan til konsentrasjon av NO 2 Utslippsfaktorer oppgis fra HBEFA for NO x samlet og konsentrasjonen som beregnes av Soundplan er derfor for NO x samlet. Grenseverdiene i T-1520 er gitt for NO 2, og den beregnede konsentrasjonen av NO x regnes om til NO 2 for å kunne relatere luftsonekartene til grensene gitt i T Følgende formel brukes i omregningen: 13 NO 2 = NO x (( 103 NO x +130 ) + 0,005)
13 Bakgrunnskonsentrasjoner Det vil også være et generelt bidrag fra andre, diffuse forurensningskilder som virker inn på luftkvaliteten ved Biskop Gunnerus gate 14B. Dette klassifiseres som bakgrunnsforurensning. Eksempler på slike kilder er langtransportert forurensning fra industri og veitrafikk, og lokal ved- og oljefyring. Bidraget fra diffuse kilder skal tas hensyn til i utarbeidelse av luftsonekart til vurdering av lokal luftkvalitet (Klima- og Miljødepartementet, 2012). Stedsspesifikke bakgrunnskonsentrasjoner av luftforurensende komponenter beregnes av Norsk institutt for luftforskning (NILU), og er i foreliggende rapport hentet ut fra ModLUFTs Bakgrunnsapplikasjon [17]. Bakgrunnskonsentrasjonene av PM 10 og NO 2 ved planområdet er vist i Tabell 3. Vinter ekskluderer perioden fra og med 1. mai til og med 31. oktober. Tabell 3. Bakgrunnkonsentrasjoner for NO2 og PM10 (µg/m 3 ) ved planområdet, samt for vintersesongen for NO2, hentet ut fra Bakgrunnsapplikasjonen [17]. NO2 PM10 Gjennomsnitt årlig 23,9 19,0 Gjennomsnitt vinterperiode (ekskl , )
14 3. RESULTATER OG VURDERINGER 3.1 Vinddata Kumulativ frekvens for de simulerte vinddataene for hele 2016 og for vintersesongen 2016 (ekskludert perioden mellom 1. mai og 31. oktober) benyttet i spredningsberegningene er vist i vindroseplottene i Figur 5. For vindsimuleringer til spredningsberegninger og generering av luftsonekart for PM 10 og NO 2 rød sone brukes vinddata for hele det siste året, mens det for NO 2 gul sone benyttes vinddata for vinterperioden. Figur 5. Klassifiserte vinddata simulert i SoundPLAN-modellen, for området ved Biskop Gunnerus gate 14B for hele 2016 til venstre og vintersesongen 2016 (ekskludert perioden fom. 1. mai tom. 31. oktober) til høyre. Vindrosene viser at vindstyrken brukt i modellen for det meste av tiden var lav i 2016, hovedsakelig under 6,0 m/s for de fleste timene i året. De dominerende vindretningene i området er fra nord-nordøst (0-60 ), og i mindre grad fra sør-sørvest. I vintersesongen var vindhastighetene og -retningene sammenlignbare med hele året. 3.2 Utslipp av PM 10 og NO x fra veitrafikk ved planområdet og bakgrunnskonsentrasjon Vedlegg 1 viser utslippsfaktorene hentet ut fra HBEFA for PM 10 og NO x for de ulike veiene i området rundt navn på planområdet for Norge for 2018 (Tabell V1-1), samt for PM 10 for dekk-, bremsekloss- (Tabell V1-2) og asfaltslitasje (Tabell V1-3). Tabell V1-4 (dagens situasjon) og Tabell V1-5 (fremtidig situasjon, 2035) viser utslippene av PM 10 og NO x fra veiene i planområdet beregnet ut fra utslippsfaktorene fra Tabell V1-1, ÅDT og andel tungtrafikk. For begge alternativene ble utslippsfaktorene fra 2018 (HBEFA, 2018) brukt i beregning av utslippstall. Det er en konservativ vurdering å benytte utslippsfaktorer fra 2018 for fremtidig situasjon, og det er antatt at kjøretøyteknologien vil utvikles frem til 2035, men det er vanskelig å si i hvilken grad teknologien vil bedres. Det er antatt størst utbedring med hensyn på NO 2, da det vil være bedre renseløsninger og færre dieselbiler. For PM 10 kommer hoveddelen av utslippene fra slitasje av asfalt ved bruk at piggdekk, og det er antatt at denne type utslipp ikke vil reduseres i like stor grad. De estimerte utslippene vist i Tabell V1-4 tyder på at utslippene av luftforurensende komponenter er størst fra de høyt trafikkerte veiene Biskop Gunnerus gate øst for Lybekkergata og Schweigaards gate mellom Rv4 og Biskop Gunnerus gate (NO x: 0,70 g/m/t, PM 10: 0,09 g/m/t, dagens
15 situasjon) langs den mest trafikkerte strekningen, men at bidragene også er betydelige fra de andre veiene med unntak av de lavt trafikkerte veiene Tøyenbekken og Rampe øst og vest til Rv4. Asfaltslitasje fra piggdekk er den største kilden til PM 10 fra veiene i området. Den estimerte økning i trafikkmengde fra dagens situasjon til planforslaget vil føre til en økning i utslippene av PM 10 og NO x (Tabell V1-5). For eksempel vil utslippene av PM 10 øke fra 0,094 g/m/t til 0,121 g/m/t fra Biskop Gunnerus gate øst for Lybekkergata og Schweigaards gate mellom Rv4 og Biskop Gunnerus gate med de gitte utslippsfaktorene benyttet i beregningene. Det benyttes samme utslippstall for alternativ 1 og 2 Gjennomsnittlige årlige bakgrunnskonsentrasjoner for NO 2 og PM 10 ved planområdet, og for vintersesongen for NO 2, er vist i Tabell 3. Bakgrunnskonsentrasjonene for PM 10, NO 2 og NO 2 vintermiddel var på henholdsvis 19,0, 23,9 og 31,6 µg/m 3, noe som er relativt høye bakgrunnskonsentrasjoner for byområder. Bakgrunnskonsentrasjonene viser også at det er en betraktelig høyere andel av NO 2 sammenlignet med PM Vurdering av spredning av PM 10 og NO x til planområdet Utarbeidede luftsonekart som viser utbredelsen av gul og rød sone for PM 10 for de tre situasjonene er vist i Figur 6-Figur 8, og for NO 2 i Figur 9-Figur 11. Luftsonekartene for alternativ 1 og 2 er vist i større format i Vedlegg 2. Svevestøv, PM 10, 2-3 meters høyde Luftsonekartene viser at for dagens situasjon og for alternativ 1 og 2 for fremtidig situasjon ved 2-3 meters høyde vil konsentrasjonene av PM 10 overstige nedre grense for rød sone ved Schweigaards gate, Biskop Gunnerus gate og Østre Tangent. Gul sone har noe større utbredelse enn rød sone. Resultatene viser sonene ved 2-3 meters høyde, og utslippene fra Nylandsveien som går på bro rundt 9 meter over terreng, vil dermed ikke være representert i noe særlig grad ved 2-3 meter. Utbredelsen av rød og gul sone for PM 10 ved alternativ 1 og 2 for fremtidig situasjon er større enn ved dagens situasjon. Det er forventet, fordi ÅDT og andel tungtrafikk er høyere for reguleringsplanalternativet (se Tabell 1), samt at det er noe høyere ÅDT. Den største forskjellen mellom dagens situasjon og alternativene ved fremtidig situasjon er sør for Oslo sentralstasjon ved Dronning Eufemias gate. Der er det rød sone for reguleringsplanalternativet (alternativ 1), men kun gul sone for dagens situasjon. Også i Schweigaards gate er det større utbredelse av rød sone for begge alternativene ved fremtidig situasjon sammenlignet med dagens situasjon. Her går rød sone tettere inntil fasadene til de nærliggende bygningene. Dette er på grunn av økt trafikkmengde, og ikke nødvendigvis bygningsutformingen. Alternativ 1 og 2 har likt utgangspunkt med tanke på trafikkmengde og utslipp. Ved å sammenligne disse alternativene vil en se effekten av bygningsutformingen. Rød og gul sone for PM 10 har ganske lik utbredelse for de to alternativene, der det er rød sone inn mot fasaden i nord, gul sone i øst og vest, mens den sørlige fasaden er skjermet av øvrig bygningsmasse og grenser mot et område som ligger utenfor rød og gul sone. Utformingen av alternativ 1 gjør at det er noen områder på nord- og østsiden av bygningsmassene som har bedre luftkvalitet enn for alternativ 2 med at rød sone ikke går helt inntil fasaden. Nitrogendioksid, NO 2, 2-3 meters høyde Konsentrasjoner av NO 2 overstiger nedre grense for gul eller rød sone for nesten hele området, for både dagens situasjon og begge alternativer for fremtidig situasjon ved 2-3 meters høyde over terreng. Nedre grense for rød sone overstiges ikke bare ved Schweigaards gate, Biskop Gunnerus gate, Østre Tangent og Dronning Eufemias gate, men også ved Nylandsveien og plattformer på Oslo S. Utbredelsen av rød sone for NO 2 er noe større ved alternativene for fremtidig situasjon sammenlignet med dagens situasjon. Dette på grunn av økt trafikkmengde, og dermed høyere utslipp. Ved å sammenligne alternativ 1 og 2 for fremtidig situasjon vil man kunne se effekten av bygningsutformingen på spredningen av luftforurensning fra veier, da det er benyttet
16 like utslipp fra veiene ved disse beregningene. Ved alternativ 1 er det noe større utbredelse av rød sone på den sørlige delen av bygningsmassen enn ved alternativ 2, men begge alternativene ligger i all hovedsak i rød sone men noen områder med gul sone nærmest den sørlige delen av fasaden. Øvre torg og takterrasser Øvre torg ligger på samme høydenivå for de to alternativene (8 meter over terreng), og slik det ser ut fra beregningene, vil det kunne være noen områder sørøst på øvre torg som vil ha konsentrasjoner tilsvarende gul sone for NO 2. Øvrige deler av øvre torg vil ha god luftkvalitet. Rød og gul sone for PM 10 vil ikke gå inn over øvre torg, både for alternativ 1 og 2. Øvre torg er i stor grad beskyttet for spredning av luftforurensning av den høyere bygningsmassen mot nord. Dette gjelder for begge alternativer. Både vestre og østre takterrasse ved begge alternativer har god luftkvalitet. Resultatene er fremstilt for oppholdssone (1-2 meter) over de aktuelle høydene for takterrassene: alternativ 1 (79 og 139 meter) og alternativ 2 (42 og 110 meter). Det er kun noen områder helt i ytterkant av hovedsakelig nordlig del av vestre takterrasse som kan ha konsentrasjoner tilsvarende gul sone for NO 2. Utbredelse av soner for PM 10 for alternativ 1 viser at gul sone vil kunne gå så vidt inn over ytterkant av den nordvestre del av vestre takterrasse, mens den østre takterrassen ligger så høyt at det ikke er påvist konsentrasjoner tilsvarende rød eller gul sone på den aktuelle høyden for begge alternativer. Ved fremstillingen av konsentrasjoner på takterrassene er det benyttet samme bakgrunnskonsentrasjoner som ved 2-3 meter. Dette gir antakelig en overestimering av resultatene, da NO 2 vil fortynnes i luftmassene oppover, og svevestøv vil deponeres på bakken før de når de høyder for takterrassene. For alle situasjoner og høyder er utbredelsen av NO 2 større enn utbredelsen av PM 10. En av grunnene til dette kan være at bakgrunnkonsentrasjon er svært høy for NO 2, spesielt for vinterhalvåret. Det er også høyere konsentrasjoner for utslipp av NO 2 sammenlignet med PM 10. Med forbedret kjøretøyteknologi vil andel NO 2 kunne bli noe redusert for fremtidig situasjon sammenlignet med det som er benyttet i beregningene.
17 Figur 6. Luftsonekart som viser modellerte konsentrasjoner av svevestøv (PM10) for området i Biskop Gunnerus gate for dagens trafikkmengde (2018) med grenser for luftforurensning i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520).
18 Figur 7. Luftsonekart som viser modellerte konsentrasjoner av svevestøv (PM10) for området i Biskop Gunnerus gate for fremtidig trafikkmengde (2035) og alternativ 1 (reguleringsplanalternativ)for de aktuelle høydene 2-3 meter, øvre torg, vestre takterrasse og østre takterrasse med grenser for luftforurensning i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Utendørs oppholdsareal er markert med blått omriss.
19 Figur 8. Luftsonekart som viser modellerte konsentrasjoner av svevestøv (PM10) for området i Biskop Gunnerus gate for fremtidig trafikkmengde (2035) og alternativ 2 med reduserte høyder (PBE) for de aktuelle høydene 2-3 meter, øvre torg, vestre takterrasse og østre takterrasse med grenser for luftforurensning i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Utendørs oppholdsareal er markert med blått omriss.
20 Figur 9. Luftsonekart som viser modellerte konsentrasjoner av NO2 for området i Biskop Gunnerus gate for dagens trafikkmengde (2018) med grenser for luftforurensning i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520).
21 Figur 10. Luftsonekart som viser modellerte konsentrasjoner av NO2 for området i Biskop Gunnerus gate for fremtidig trafikkmengde (2035) og alternativ 1 (reguleringsplanalternativ) for de aktuelle høydene 2-3 meter, øvre torg, vestre takterrasse og østre takterrasse med grenser for luftforurensning i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Utendørs oppholdsareal er markert med blått omriss.
22 Figur 11. Luftsonekart som viser modellerte konsentrasjoner av NO2 for området i Biskop Gunnerus gate for fremtidig trafikkmengde (2035) og alternativ 2 med reduserte høyder (PBE) for de aktuelle høydene 2-3 meter, øvre torg, vestre takterrasse og østre takterrasse med grenser for luftforurensning i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Utendørs oppholdsareal er markert med blått omriss.
23 3.4 Antakelser gjort i spredningsberegningene Spredningsberegningene gir et inntrykk av hvilke områder som vil være utsatt for redusert luftkvalitet. Det gjøres imidlertid en rekke antakelser i forbindelse med modelleringen og spredningsberegningene: Data for vind og meteorologi kan variere fra år til år og de meteorologiske forholdene fra målestasjon til planområde kan avvike noe. Utslippsfaktorer brukt i utslippsberegningene er gjennomsnittstall, og vil avhenge av forhold som kjøremønster, hastighet, teknologi og alder på kjøretøyet. Tall for 2018 regnes som de mest relevante og sikre, og er benyttet i foreliggende rapport. Fremtidig kjøretøyteknologi vil kunne gi noe lavere utslipp, spesielt for NO 2 Bakgrunnskonsentrasjonene kan variere fra sted til sted innenfor byen som følge av terreng, bygningsmasse og lokale klimaeffekter. Det er benyttet samme bakgrunnskonsentrasjoner ved 2-3 meters høyde som ved takterrasser. Dette kan gi en overestimering av forurensningsnivåer ved takterrasser og øvre torg, da også bakgrunnskonsentrasjonene antas å reduseres noe med høyden. Fordelingen mellom NO og NO 2 varierer avhengig av meteorologiske forhold og atmosfærisk sammensetning. Formelen benyttet for fordeling mellom NO x og NO 2 er kun brukt på beregnede konsentrasjoner og ikke på bakgrunnskonsentrasjonene, da disse er oppgitt som NO 2. Ettersom omgjøringen egentlig skal ta utgangspunkt i det totale innholdet av NO x i luften er det antatt at dette kan føre til en svak overestimering av konsentrasjonene av NO 2. Det er i denne rapporten brukt gjennomsnittlige døgntrafikktall for et helt år. Ved maksimaltrafikk over flere døgn vil perioder med høyere konsentrasjoner forekomme. Piggdekkbruk har stor betydning for mengden svevestøv som genereres, og andel piggdekkbruk for år 2035 kan endre seg i forhold til andelen som kjører med piggdekk i dag. Andelen i det aktuelle området for 2017 er 12 %. Ved å ta hensyn til dagens trend i bruk av piggdekk, er det usannsynlig at andel piggdekk øker i fremtidig situasjon, og vurderingen er dermed konservativ. På grunn av begrensninger i programvare er ikke passasjer tatt med i beregningene (alternativ 1). Passasje fra bakkeplan og opp til øvre torg, kan føre til noe økt spredning av forurensning til høyere nivåer.
24 4. KONKLUSJON Luftsonekartene over området ved Biskop Gunnerus gate 14B viser at for både dagens situasjon og for begge alternativer ved fremtidig situasjon vil konsentrasjonene av PM 10 overstiger nedre grense for rød sone i henhold til retningslinje T-1520 ved Schweigaards gate, Biskop Gunnerus gate og Østre Tangent. Gul sone har noe større utbredelse enn rød sone. Ved fremtidig situasjon vil rød sone gå tettere inntil fasader på nærliggende bygninger, inkludert Biskop Gunnerus gate 14B, samt at det ved fremtidig situasjon vil være rød sone sør for Oslo sentralstasjon ved Dronning Eufemias gate, mens det er gul sone ved dagens situasjon. Dette kommer antakeligvis hovedsakelig av økt trafikkmengde og utslipp, ikke bygningsutformingen. Konsentrasjoner av NO 2 overstiger nedre grense for gul eller rød sone i henhold til retningslinje T-1520 for nesten hele området, for både dagens situasjon og begge alternativer for fremtidig situasjon. Nedre grense for rød sone overstiges ikke bare ved Schweigaards gate, Biskop Gunnerus gate, Østre Tangent og Dronning Eufemias gate, men også ved Nylandsveien og plattformer på Oslo S. Utbredelsen av rød sone for NO 2 er noe større for begge alternativer ved fremtidig situasjon sammenlignet med dagens situasjon. Her vil rød sone gå inntil store deler av fasaden for Biskop Gunnerus gate 14B, med unntak av noen områder sør for bygningsmassen som vil ha gul sone. Dette kommer antakeligvis hovedsakelig av økt trafikkmengde og utslipp, ikke bygningsutformingen. Gul sone er områder der friske personer mest sannsynlig ikke vil ha helseeffekter, mens personer med alvorlig luftveis- og karsykdommer har økt risiko for forverring av sykdommen. Ved rød sone vil denne gruppen ha økt risiko for helseeffekter. Det er planlagt kontorbygg og hotell ved Biskop Gunnerus gate 14B. Dette er bebyggelse som ikke er definert som følsomt for luftforurensning i retningslinje T For å likevel sikre best mulig luftkvalitet inne i byggene bør det vurderes å ha luftinntak på sørsiden av fasaden der det er best luftkvalitet, samt ha vinduer som ikke åpnes ut mot de mest trafikkerte områdene. Nordøst for planområdet er det boliger. Gul sone for NO 2 går inn mot det sørvestlige hjørnet av dette bygget. Boliger er definert som følsomt for luftforurensning. Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning og rød sone angir et område som på grunn av høye luftforurensningsnivåer er lite egnet til bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Det bør legges vekt på at bebyggelsen og spesielt uteoppholdsarealene får så god luftkvalitet som mulig innen sonen. Det bør videre legges vekt på et godt inneklima for å redusere den totale eksponeringen. Utendørsarealene på øvre torg og takterrasser har i hovedsak god luftkvalitet i begge fremtidige alternativer. Det er ett område øst på øvre torg som kan havne i gul sone, i tillegg til noen områder ytterst på den nordlige del av vestre takterrasse. Det er antatt at resultatene er noe overestimert med tanke på år 2030, da kjøretøyteknologien antakelig vil gi reduserte utslipp av NO 2 og at det er antatt at andel piggdekk vil kunne reduseres. Dette vil føre til både lavere utslipp og bakgrunnskonsentrasjoner enn det som er benyttet i beregningene. Selv om kjøretøyteknologien og redusert piggdekkandel og andre tiltak vil kunne gi lavere utslipp, vil planområdet mest sannsynlig havne innenfor rød og gul sone.
25 5. REFERANSER Folkehelseinstituttet (FHI) (2015a). Fakta om svevestøv i uteluft og helse. Hentet , fra Folkehelseinstituttet (FHI) (2015b) 03. Nitrogendioksid (NO 2) Forurensninger i uteluft. Hentet , fra Forurensningsforskriften (2004). Forskrift om begrensning av forurensning FOR Kapittel 7. Lokal luftkvalitet. Hentet fra Lovdata , Forurensningsloven (1981). Lov om vern mot forurensninger og om avfall LOV Hentet fra Lovdata , The Handbook Emissions Factors for Road Transport (HBEFA) (2016). Hentet , fra Klima- og miljødepartementet (2012). Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Hentet , Meteorologisk institutt (2016). eklima. Hentet , Norsk institutt for luftforskning (NILU) (2016). Luftkvalitet.info - ModLUFT. Hentet , Plan- og bygningsloven (2008). Lov om planlegging og byggesaksbehandling LOV Hentet fra Lovdata , Sandmo, T. (Ed.) (2014). The Norwegian Emission Inventory Notater 2014/35. Hentet , Soundplan (2016). MISKAM advanced. Hentet , Trafikverket (2012). Handbok för vegtrafikens luftförureningar. Kapittel 8: Tillampade spridningsmodeller
26 0-1 VEDLEGG 1 UTSLIPPSBEREGNINGER FOR NO X OG PM 10 FOR VEIER VED PLANOMRÅ- DET For å vurdere lokal luftkvalitet ved Biskop Grunnerus gate er det hentet ut utslippsfaktorer for forbrenning fra The Handbook Emission Factors for Road Transport (HBEFA) [6]. Utslippsfaktorer er hentet ut for de ulike typene veier som ligger inne i modellen, for både PM 10 og NO x og for ulike typer trafikk (Tabell V1-1). Utslippsfaktorer for PM 10 dannet ved slitasje av dekk, bremseklosser, og asfalt forårsaket av piggdekkbruk, er hentet fra Norwegian Emission Inventory 2016 [2], og for slitasje av asfalt generelt fra EMEP/EEA air pollutant emission inventory guidebook 2016 [3]. Tabell V1-2 og V1-3 viser utslippsfaktorer for henholdsvis slitasje av dekk, bremseklosser og asfalt, og asfaltslitasje forårsaket av piggdekkbruk. De beregnede utslippene av PM 10 og NO x for de aktuelle veistrekningene er vist i Tabell V1-4 (dagens situasjon) og Tabell V1-5 (alternativ 1 og 2 for fremtidig situasjon).
27 0-2 Tabell V1-1. Utslippsfaktorer for utslipp fra forbrenning av PM10 og NOx for ulike typer kjøretøy, hentet fra Handbook Emission Factors for Road Transport (HBEFA) [6] for Norge for 2018 med veikategori: Urban. Trafikkscenario referer til hvordan veien klassifiseres i HBEFA, og spesifiserer også fartsgrense. Faktor Komponent Kjøretøy* Trafikkscenario (g/km/d øgn) URB/Trunkpass. car NOx City/50/Heavy 0,4477 pass. car NOx URB/Distr/50/Heavy 0,4565 pass. car NOx URB/Access/30/Heavy 0,5152 pass. car NOx URB/Access/40/Heavy 0,4957 URB/Trunk- pass. car PM City/50/Heavy 0,0048 pass. car PM URB/Distr/50/Heavy 0,0048 pass. car PM URB/Access/30/Heavy 0,0057 pass. car PM URB/Access/40/Heavy 0,0054 URB/Trunk- HGV NOx City/50/Heavy 2,4273 HGV NOx URB/Distr/50/Heavy 2,9487 HGV NOx URB/Access/30/Heavy 4,1392 HGV NOx URB/Access/40/Heavy 3,5487 URB/Trunk- HGV PM City/50/Heavy 0,0323 HGV PM URB/Distr/50/Heavy 0,0361 HGV PM URB/Access/30/Heavy 0,0470 HGV PM URB/Access/40/Heavy 0,0431 Veistrekninger Rv 4 (Nylandsveien), Rampe øst til Rv4, Rampe vest til Rv4 Schweigaards gate mellom Rv4 og Biskop Gunnerus gate, Schweigaardsgate fra Tøyenbekken, Rv4 til Tøyenbekken, Østre tangent (Håkon 5.s gate), Biskop Gunnerus gate øst for Lybekkergata, Lybekkergata Prinsens gate, Biskop Gunnerus gate vest for Lybekkergata, Storgata Dronning Eufemias gate vest for Nylandsveien, Dronning Eufemias gate øst for Nylandsveien, Tøyenbekken Rv 4 (Nylandsveien), Rampe øst til Rv4, Rampe vest til Rv4 Schweigaards gate mellom Rv4 og Biskop Gunnerus gate, Schweigaardsgate fra Tøyenbekken, Rv4 til Tøyenbekken, Østre tangent (Håkon 5.s gate), Biskop Gunnerus gate øst for Lybekkergata, Lybekkergata Prinsens gate, Biskop Gunnerus gate vest for Lybekkergata, Storgata Dronning Eufemias gate vest for Nylandsveien, Dronning Eufemias gate øst for Nylandsveien, Tøyenbekken Rv 4 (Nylandsveien), Rampe øst til Rv4, Rampe vest til Rv4 Schweigaards gate mellom Rv4 og Biskop Gunnerus gate, Schweigaardsgate fra Tøyenbekken, Rv4 til Tøyenbekken, Østre tangent (Håkon 5.s gate), Biskop Gunnerus gate øst for Lybekkergata, Lybekkergata Prinsens gate, Biskop Gunnerus gate vest for Lybekkergata, Storgata Dronning Eufemias gate vest for Nylandsveien, Dronning Eufemias gate øst for Nylandsveien, Tøyenbekken Rv 4 (Nylandsveien), Rampe øst til Rv4, Rampe vest til Rv4 Schweigaards gate mellom Rv4 og Biskop Gunnerus gate, Schweigaardsgate fra Tøyenbekken, Rv4 til Tøyenbekken, Østre tangent (Håkon 5.s gate), Biskop Gunnerus gate øst for Lybekkergata, Lybekkergata Prinsens gate, Biskop Gunnerus gate vest for Lybekkergata, Storgata Dronning Eufemias gate vest for Nylandsveien, Dronning Eufemias gate øst for Nylandsveien, Tøyenbekken
28 0-3 Tabell V1-2. Utslippsfaktorer, i g/km per kjøretøy, for generering av PM10 fra dekk-, og bremsekloss- [2] og asfaltslitasje [15] for personbil- og tungtrafikk. Type kjøretøy Dekkslitasje Bremseklosslitasje Asfaltslitasje Personbiler 0,0035 0,006 0,0075 Tunge kjøretøy 0,0186 0,0323 0,038 Tabell V1-3. Utslippsfaktorer, i g/km per kjøretøy, for generering av PM10 fra asfaltslitasje ved ulik trafikkmengde målt som årsdøgntrafikk (ÅDT) [2]. ÅDT Utslippsfaktor >5000 9
29 0-1 Tabell V1-4. Beregnede utslipp av PM10 og NOx fra veiene i området ved Biskop Gunnerus gate 14B for dagens situasjon, ved bruk av utslippsfaktorer listet opp i Tabell V1-1, V1-2 og V1-3. Andel PM10 forbrenninslitasjslitasjslitasje-pigg- PM10 dekk- PM10 asfalt- PM10 asfalt- Andel Fartsgrenser NOx PM10 bremseklossslitasje PM10 totalt Strekning ÅDT tungtrafikk piggdekk (km/t) (g/m/t) (g/m/t) (g/m/t) (g/m/t) (g/m/t) (g/m/t) dekk (g/m/t) Biskop Gunnerus gate vest for Lybekkergata % 12 % 30 0,260 0,0029 0,0014 0,0024 0,0029 0,0150 0,0246 Biskop Gunnerus gate øst for Lybekkergata % 12 % 50 0,700 0,0078 0,0049 0,0086 0,0105 0,0625 0,0942 Storgata % 12 % 30 0,227 0,0026 0,0011 0,0020 0,0024 0,0099 0,0179 Lybekkergata % 12 % 50 0,575 0,0062 0,0042 0,0073 0,0090 0,0651 0,0918 Prinsens gate % 12 % 30 0,222 0,0025 0,0012 0,0021 0,0026 0,0137 0,0220 Tøyenbekken % 12 % 40 0,116 0,0013 0,0008 0,0013 0,0016 0,0113 0,0163 Dronning Eufemias gate vest for Nylandsveien % 12 % 40 0,238 0,0056 0,0029 0,0051 0,0062 0,0333 0,0533 Rampe vest til Rv % 12 % 50 0,119 0,0014 0,0009 0,0016 0,0019 0,0137 0,0195 Rampe øst til Rv % 12 % 50 0,119 0,0014 0,0009 0,0016 0,0019 0,0137 0,0195 Østre tangent (Håkon 5.s gate) % 12 % 50 0,418 0,0046 0,0030 0,0052 0,0063 0,0402 0,0593 Rv 4 (Nylandsveien) % 12 % 40 0,137 0,0017 0,0010 0,0017 0,0021 0,0180 0,0244 Dronning Eufemias gate øst for Nylandsveien % 12 % 50 0,562 0,0066 0,0043 0,0075 0,0092 0,0549 0,0825 Rv4 til Tøyenbekken % 12 % 40 0,178 0,0040 0,0022 0,0038 0,0046 0,0276 0,0421 Schweigaardsgate fra Tøyenbekken % 12 % 50 0,405 0,0045 0,0029 0,0050 0,0062 0,0404 0,0590 Schweigaards gate mellom Rv4 og Biskop Gunnerus gate % 12 % 50 0,700 0,0078 0,0049 0,0086 0,0105 0,0625 0,0942 *ÅDT = årsdøgntrafikk; summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, dividert på antall dager i året
30 0-2 Tabell V1-5. Beregnede utslipp av PM10 og NOx fra veiene i området ved Biskop Gunnerus gate 14B for fremtidig situasjon, ved bruk av utslippsfaktorer listet opp i Tabell V1-1, V1-2 og V1-3. Andel PM10 forbrenninslitasjslitasjslitasje-pigg- PM10 dekk- PM10 asfalt- PM10 asfalt- Andel Fartsgrenser NOx PM10 bremseklossslitasje PM10 totalt Strekning ÅDT tungtrafikk piggdekk (km/t) (g/m/t) (g/m/t) (g/m/t) (g/m/t) (g/m/t) (g/m/t) dekk (g/m/t) Biskop Gunnerus gate vest for Lybekkergata % 12 % 30 0,371 0,0042 0,0019 0,0034 0,0041 0,0194 0,0330 Biskop Gunnerus gate øst for Lybekkergata % 12 % 50 0,919 0,0103 0,0064 0,0112 0,0137 0,0793 0,1209 Storgata % 12 % 30 0,328 0,0037 0,0016 0,0028 0,0034 0,0131 0,0246 Lybekkergata % 12 % 50 0,755 0,0082 0,0055 0,0095 0,0117 0,0819 0,1168 Prinsens gate % 12 % 30 0,306 0,0034 0,0016 0,0028 0,0035 0,0176 0,0290 Tøyenbekken % 12 % 40 0,156 0,0017 0,0010 0,0017 0,0021 0,0144 0,0211 Dronning Eufemias gate vest for Nylandsveien % 12 % 40 0,299 0,0077 0,0040 0,0069 0,0084 0,0428 0,0699 Rampe vest til Rv % 12 % 50 0,156 0,0018 0,0012 0,0021 0,0026 0,0175 0,0252 Rampe øst til Rv % 12 % 50 0,156 0,0018 0,0012 0,0021 0,0026 0,0175 0,0252 Østre tangent (Håkon 5.s gate) % 12 % 50 0,550 0,0061 0,0039 0,0068 0,0083 0,0509 0,0760 Rv 4 (Nylandsveien) % 12 % 50 0,738 0,0087 0,0057 0,0099 0,0120 0,0698 0,1061 Dronning Eufemias gate øst for Nylandsveien % 12 % 40 0,223 0,0053 0,0028 0,0049 0,0060 0,0349 0,0540 Rv4 til Tøyenbekken % 12 % 50 0,533 0,0059 0,0038 0,0066 0,0081 0,0512 0,0755 Schweigaardsgate fra Tøyenbekken % 12 % 50 0,370 0,0042 0,0026 0,0046 0,0056 0,0347 0,0517 Schweigaards gate mellom Rv4 og Biskop Gunnerus gate % 12 % 50 0,919 0,0103 0,0064 0,0112 0,0137 0,0793 0,1209
31 0-1 VEDLEGG 2 LUFTSONEKART FOR OMRÅDET VED BISKOP GUNNERUS GATE 14B For å vurdere lokal luftkvalitet ved Biskop Gunnerus gate er det beregnet utslipp fra veiene som ligger i området. Fra spredningsberegningene ble det utarbeidet i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 [3]. Gul og rød sone for PM 10 og NO 2 fremtidig situasjon med alternativ 1 og 2 er presentert i stort format under.
32 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 1 (Reguleringsplanalternativ) PM 10 Rød/gul sone T meter PM 10 rød/gul sone T µg/m³ 7 døgn per år 50 µg/m³ 7 døgn per år Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl
33 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 1 (Reguleringsplanalternativ) PM 10 Rød/gul sone T-1520 Øvre torg PM 10 rød/gul sone T µg/m³ 7 døgn per år 50 µg/m³ 7 døgn per år Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Øvre torg Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl
34 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 1 (Reguleringsplanalternativ) PM 10 Rød/gul sone T-1520 Vestre takterrasse PM 10 rød/gul sone T µg/m³ 7 døgn per år 50 µg/m³ 7 døgn per år Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Takterrasse Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl
35 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 1 (Reguleringsplanalternativ) PM 10 Rød/gul sone T-1520 Østre takterrasse PM 10 rød/gul sone T µg/m³ 7 døgn per år 50 µg/m³ 7 døgn per år Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Takterrasse Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl
36 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 2 PM 10 Rød/gul sone T meter PM 10 rød/gul sone T µg/m³ 7 døgn per år 50 µg/m³ 7 døgn per år Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl
37 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 2 PM 10 Rød/gul sone T-1520 Øvre torg PM 10 rød/gul sone T µg/m³ 7 døgn per år 50 µg/m³ 7 døgn per år Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Øvre torg Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl
38 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 2 PM 10 Rød/gul sone T-1520 Vestre takterrasse PM 10 rød/gul sone T µg/m³ 7 døgn per år 50 µg/m³ 7 døgn per år Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Takterrasse Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl
39 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 2 PM 10 Rød/gul sone T-1520 Østre takterrasse PM 10 rød/gul sone T µg/m³ 7 døgn per år 50 µg/m³ 7 døgn per år Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Takterrasse Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl
40 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 1 (Reguleringsplanalternativ) NO 2 Rød/gul sone T meter NO 2 rød/gul sone T µg/m³ vintermiddel 40 µg/m³ årsmiddel Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl
41 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 1 (Reguleringsplanalternativ) NO 2 Rød/gul sone T-1520 Øvre torg NO 2 rød/gul sone T µg/m³ vintermiddel 40 µg/m³ årsmiddel Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Øvre torg Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl
42 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 1 (Reguleringsplanalternativ) NO 2 Rød/gul sone T-1520 Vestre takterrasse NO 2 rød/gul sone T µg/m³ vintermiddel 40 µg/m³ årsmiddel Tegn og symboler Vei Bygning Høydekurve BG14B Takterrasse Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl
43 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 1 (Reguleringsplanalternativ) NO 2 Rød/gul sone T-1520 Østre takterrasse NO 2 rød/gul sone T µg/m³ vintermiddel 40 µg/m³ årsmiddel Tegn og symboler Vei Bygning Høydekurve BG14B Takterrasse Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl
44 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 2 NO 2 Rød/gul sone T meter NO 2 rød/gul sone T µg/m³ vintermiddel 40 µg/m³ årsmiddel Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl
45 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 2 NO 2 Rød/gul sone T-1520 Øvre torg NO 2 rød/gul sone T µg/m³ vintermiddel 40 µg/m³ årsmiddel Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Øvre torg Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl
46 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 2 NO 2 Rød/gul sone T-1520 Vestre takterrasse NO 2 rød/gul sone T µg/m³ vintermiddel 40 µg/m³ årsmiddel Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Takterrasse Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl
47 Biskop Gunnerus gate 14B - Fremtidig situasjon, 2035 Alternativ 2 NO 2 Rød/gul sone T-1520 Østre takterrasse NO 2 rød/gul sone T µg/m³ vintermiddel 40 µg/m³ årsmiddel Tegn og symboler Vei Bygninger Høydekurve BG14B Takterrasse Skala 1: m Dato: Dokumentansvarlig: jssosl
I foreliggende vurdering er ikke den økte trafikken som kommer av utbyggingen av boliger ved eiendommen nord for Bruket 23 og 29 inkludert.
NOTAT Oppdrag 1350027413 - Planforslag Bruket 23 og 29 Kunde WSP Norge AS Notat nr. M-Not-1350027413 Bruket 23 og 29 Dato 2018-03-14 Til Fra WSP Norge AS / Hege Rydland Alexandra Griesfeller og Ingvild
DetaljerYRKESSKOLE ARENDAL VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET
Beregnet til Tangen Gaard AS Dokumenttype Vurdering av lokal luftkvalitet Dato 2018-02-20 YRKESSKOLE ARENDAL VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET Revisjon 000 Dato 2018-02-20 Alexandra Griesfeller Utført av
DetaljerVESTSIDEN UNGDOMS- SKOLE, KONGSBERG VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET
Beregnet til Kongsberg kommunale eiendom KF Dokumenttype Vurdering av lokal luftkvalitet Dato 2017-05-09 VESTSIDEN UNGDOMS- SKOLE, KONGSBERG VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE, KONGSBERG
DetaljerVurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg
Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg I forbindelse med plan for gang- og sykkelveg langs Fv118 ved Tune kirke i Sarpsborg har det vært ønskelig å vurdere
DetaljerVURDERING AV STØV ARENDAL LEGEVAKT OG KOMMUNAL ØYEBLIKKE- LIG HJELP (KØH)
NOTAT Oppdrag 1350021946 Arendal Eiendom - Regulering, legevakt og kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH) Kunde Arendal Eiendom KF Notat nr. M-Not-001-1350021946 Dato 2018-04-03 Til Arendal Eiendom KF/ Torstein
Detaljer2.2 Rapport luftforurensning
2.2 Rapport luftforurensning RAPPORT SIDE 18 AV 18 C:\01 Oppdrag\19099115 Reguleringsplan Mære\14 Fagområder\Regulering\Merknadsbehandling\Revisjon 25_10_2017\ETM_20_A_00064_2017-10- 23.docx -14 OPPDRAG
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune
-14 OPPDRAG Gjøvik kommune Biri Omsorgssenter - Reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 26953002 OPPDRAGSLEDER Einar Rørvik OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOJOAN Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter,
DetaljerKVARTAL 261 VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET
Beregnet til Kulås Utvikling AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato 2016-09-06 KVARTAL 261 VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET KVARTAL 261 LUFTKVALITET Revisjon 001 Dato 2016/09/06 Utført av
DetaljerDet forventes ikke at undergangen som planlegges i seg selv vil medføre en økning i forurensningsnivået. Luftforurensning
Vurdering av lokal luftkvalitet for undergang ved Rv22 Bergenhus I forbindelse med plan for undergang for Rv22 ved Bergenhus i Rakkestad har det vært ønskelig å vurdere den lokale luftkvaliteten i området.
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Morten Martinsen OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen 6, Trondheim kommune
OPPDRAG Lokal luftkvalitet Nardovegen 6, Trondheim kommune OPPDRAGSNUMMER 24579001 OPPDRAGSLEDER Morten Martinsen OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOYVON Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen
DetaljerPROSJEKTLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Joanne Inchbald
memo01.docx 2012-03-28 KUNDE / PROSJEKT Haugesund kommune Lokal luftkvalitet Karmsundgata, Haugesund PROSJEKTNUMMER 10208913 PROSJEKTLEDER Morten Rønnevig Martinsen OPPRETTET AV Morten Rønnevig Martinsen
DetaljerE39 VOLDA-FURENE VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET
Beregnet til Statens vegvesen Region midt Dokumenttype Vurdering av lokal luftkvalitet Dato 2017-04-05 E39 VOLDA-FURENE VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET Statens vegvesen (2017) E39 VOLDA-FURENE VURDERING
DetaljerLUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune
LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider
DetaljerFv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU
Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll
DetaljerLOKAL LUFTFORURENSNING LØRENSKOG VINTERPARK
Beregnet til Lørenskog Vinterpark AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato September, 2014 LOKAL LUFTFORURENSNING LØRENSKOG VINTERPARK LUFTFORURENSNING LØRENSKOG VINTERPARK Revisjon 001 Dato
DetaljerVURDERING AV LOKAL LUFTFORURENSNING VESTRE UTLEIRA
Beregnet til Grønmyr Bygg AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato April, 2016 VURDERING AV LOKAL LUFTFORURENSNING VESTRE UTLEIRA VESTRE UTLEIRA, TRONDHEIM Revisjon 00 Dato 2016/04/28 Utarbeidet
DetaljerE18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse
E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse Gunnar Bratheim Oppdragsleder Multiconsult Støyskjerming av bebyggelse hva er kravene? Miljøverndepartementets retningslinje
DetaljerLOKAL LUFTFORURENSNING EGGEMOEN FLYPLASS OG NÆRINGSPARK
Beregnet til Tronrud Engineering AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato Mars, 2014 LOKAL LUFTFORURENSNING EGGEMOEN FLYPLASS OG NÆRINGSPARK LUFTFORURENSNING EGGEMOEN FLYPLASS OG NÆRINGSPARK
DetaljerInnholdsfortegnelse. Deli skog, detaljreguleringsplan. Hjellnes Consult as. Luftforurensning
Hjellnes Consult as Deli skog, detaljreguleringsplan Luftforurensning COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 2 2 FORUTSETNINGER, UNDERLAG
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Jenny Luneng UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud
OPPDRAG RIAKU - Lars Hillesgate 27-29 - veg- og banestøy OPPDRAGSNUMMER 20114001 REV 01 Vurdering mot eksistrende luftsonekart OPPDRAGSLEDER Jenny Luneng UTARBEIDET AV Ragnhild Willersrud UTARBEIDET AV
DetaljerSTJØRDAL HELSEHUS VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET
Beregnet til Per Knudsen Arkitektkontor AS Dokumenttype Vurdering av lokal luftkvalitet Dato 2018-08-06 STJØRDAL HELSEHUS VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET STJØRDAL HELSEHUS VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Silje Hermansen OPPRETTET AV. Ragnhild Willersrud. Overordnet vurdering av luftkvaliteten på Nyborg næringsområde, Åsane
OPPDRAG Nyborg næringsområde, Åsane - Områdereguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 99858001 OPPDRAGSLEDER Silje Hermansen OPPRETTET AV Ragnhild Willersrud DATO KS Morten Martinsen Overordnet vurdering av luftkvaliteten
DetaljerLuftkvalitet. Norconsult. Eg - Sødal. Ny bru. Kristiansand kommune. Region sør Kristiansand kontorsted
Luftkvalitet Norconsult Eg - Sødal. Ny bru. Kristiansand kommune Region sør Kristiansand kontorsted 18.03.16 Vedlegg 8, Dok.B0006 NOTAT Til: Fra: Statens vegvesen Region sør Norconsult v/mats Nordum Dato
DetaljerLOKAL LUFTFORURENSNING BUSKERUDVEIEN
Beregnet til OKK Gruppen AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato 2016-01-06 LOKAL LUFTFORURENSNING BUSKERUDVEIEN 119-131 LOKAL LUFTFORURENSNING BUSKERUDVEIEN 119-131 Revisjon 02 Dato 2016/01/06
DetaljerLuftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014
Luftforurensning - bakgrunn Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Innhold Komponenter Kilder Helseeffekter Regelverk Luftforurensningen i norske byer Tiltak Viktige forurensninger
DetaljerNOTAT TILLEGGSNOTAT TIL FAGRAPPORT FR7. 1. Bakgrunn
NOTAT Oppdrag 1131189 - Rv 555 (Kolltveit-Storavatnet) Kunde Statens vegvesen Region Vest Notat nr. FR7 Dato 2015/03/13 Til Statens Vegvesen Region Vest Fra Jenny Skeide Skårn. Rambøll Kopi Ivar Egset,
DetaljerLOKAL LUFTFORURENSNING NEDRE STORGATE 61, DRAMMEN
Beregnet til Nedre Storgate 61 AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato 3. juli 2015 LOKAL LUFTFORURENSNING NEDRE STORGATE 61, DRAMMEN LUFTFORURENSNING NEDRE STORGATE 61, DRAMMEN Revisjon
DetaljerLOKAL LUFTFORURENSNING YVENHOLEN
Beregnet til Johannes Hovde Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato August, 2014 LOKAL LUFTFORURENSNING YVENHOLEN LUFTFORURENSNING YVENHOLEN Revisjon 000 Dato 2014/08/14 Utført av Jenny Skeide
DetaljerNOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN
Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerLOKAL LUFTFORURENSNING SUNDLAND
Beregnet til Drammen kommune Byprosjekter Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato Juni, 2014 LOKAL LUFTFORURENSNING SUNDLAND LUFTFORURENSNING SUNDLAND Revisjon 001 Dato 2014/06/18 Utført av
DetaljerSpinneritomta - utredning av luftforurensning
Spinneritomta - utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei Kråkerøy Postboks 12 161 Fredrikstad Norge TLF +7 269 WWW cowi.no DATO 2.1.212 SIDE 1/8 REF JRSU OPPDRAGSNR 1815 Utgivelsesdato:
DetaljerRAPPORT. Lokal luftkvalitet - Teknologitomta, Vestre Rosten - Voll arkitekter VOLL ARKITEKTER AS HAM HAMAR VM
VOLL ARKITEKTER AS Lokal luftkvalitet - Teknologitomta, Vestre Rosten - Voll arkitekter OPPDRAGSNUMMER 24519001 VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET MED SPREDNINGSBEREGNINGER HAM HAMAR VM MORTEN MARTINSEN Voll
DetaljerHelsekonsekvensvurdering knyttet til støv og luftkvalitet for barnehage og bolighus/leiligheter
Florvaag Bruk Bolig AS og Konseptbygg AS Helsekonsekvensvurdering knyttet til støv og luftkvalitet for barnehage og bolighus/leiligheter Reguleringsplan Fagerdalen Bergen 2014-05-22 Helsekonsekvensvurdering
DetaljerH AR AL D HÅR F AG R E S G ATE 8 L O K AL L U F TK VALI TE T
Beregnet til JSTArkitekter AS Dokumenttype Vurdering av lokal luftkvalitet Dato 2016-06-27 H AR AL D HÅR F AG R E S G ATE 8 L O K AL L U F TK VALI TE T Flyfoto av området rundt Harald Hårfagres gate 8;
DetaljerVINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ
Beregnet til Gunvald Johansen Bygg AS Dokumenttype Vindanalyse Dato Juni 2016 VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ VINDSIMULERINGER BODØ Revisjon 001 Dato 2016/06/23 Utført av Ingvild Fladvad Størdal Kontrollert
DetaljerLUFTKVALITETS- VURDERING. Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_ Bergen kommune Opus Bergen AS
LUFTKVALITETS- VURDERING Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_65170000 Bergen kommune Opus Bergen AS 31.08.2016 1 Bakgrunn og problemstillinger Forskrift om begrensning av
DetaljerE18 RUGTVEDT-KJØRHOLT - VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET
E18 RUGTVEDT-KJØRHOLT - VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET 21.11 16 Dokumentnummer: Rap-004 Revisjonsfelt Revisjon Dato Utført av Kontrollert av Godkjent av 00 04.11.2016 Vidgren Størdal Sahman 01 16.11.2016
DetaljerUtredning av luftforurensning
BOB BBL Utredning av luftforurensning Kanalveien 90 Oppdragsnr.: 5166861 Dokumentnr.: ML-01 Versjon: J01 2016-10-31 Oppdragsgiver: BOB BBL Oppdragsgivers kontaktperson: Kenneth Mikkelsen Rådgiver: Norconsult
DetaljerTYPE PLAN TEMARAPPORT LUFTFORURENSNING. E6 Moelv-Biri. Ringsaker og Gjøvik kommune
TYPE PLAN TEMARAPPORT LUFTFORURENSNING E6 Moelv-Biri Ringsaker og Gjøvik kommune Region øst Hamar kontorsted 28. mai 2013 Rapport luftforurensning Oppdrag: E6 Moelv-Biri Emne: Kommunedelplan med konsekvensutredning
DetaljerTEMARAPPORT LOKAL LUFTKVALITET. E18 Langangen Rugtvedt Regulering Nord Langangen Kjørholt
TEMARAPPORT LOKAL LUFTKVALITET E18 Langangen Rugtvedt Regulering Nord Langangen Kjørholt Vurdering av lokal luftkvalitet med spredningsberegninger for E18 strekningen Langangen Rugtvedt 05.03 18 Dokumentnummer:
DetaljerInnendørs luftkvalitet
NOTAT OPPDRAG Ny legevakt i Bergen OPPDRAGSNUMMER 99434001 OPPDRAGSLEDER Bjørn Martin Holo OPPRETTET AV Bjørn Martin Holo DATO NOTAT NR RIV-05 Innendørs luftkvalitet Innhold Innledning 2 Luftkvaliteten
DetaljerVURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET MED SPREDNINGSBEREGNINGER
STATENS VEGVESEN REGION MIDT E6 Ulsberg - Støren - Lokal luftkvalitet OPPDRAGSNUMMER 11927001 VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET MED SPREDNINGSBEREGNINGER HEO HAMAR VM MORTEN MARTINSEN 14 LUFTVURDERINGER
DetaljerHensyn til luftkvalitet i arealplanlegging. Isabella Kasin
Hensyn til luftkvalitet i arealplanlegging Isabella Kasin 13.02.2014 Transport viktig kilde til luftforurensning mill. personkilometer Persontransport - Utvikling de siste årene Innenlands persontransportarbeid
DetaljerDetaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning
Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 15.10.2012
DetaljerNOTAT. Regelverk Når luftkvaliteten vurderes i et område sammenlignes målte og beregnede konsentrasjoner med grenseverdier i:
NOTAT Til: Asplan Viak v/ Ola S. Brandvold Kopi: Fra: Dag Tønnesen Dato: Kjeller, 08.03.2016 Ref.: O-116011 Kommunedelplan for rv. 25, kryssing av Glomma. Deltema Luft Innledning NILU (Norsk institutt
DetaljerLUFTFORURENSNING FRA FV 188, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE.
Side: 1 av 7 Til: Fra: Per Moen Katrine Bakke Dato: 28. januar 2010 LUFTFORURENSNING FRA, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE. I forbindelse med et reguleringsforslag for et boligområde for ca 30
DetaljerE39 KRISTIANSAND VEST SØGNE ØST RAP-003 FAGRAPPORT LOKAL LUFTKVALITET
E39 KRISTIANSAND VEST SØGNE ØST RAP-003 FAGRAPPORT LOKAL LUFTKVALITET 06.01 17 Oppdragsnr: 502 Oppdragsnavn: E39 Kristiansand vest Søgne øst Dokument nr.: Filnavn rap-003 luft.docx Revisjonsoversikt Revisjon
DetaljerLØRENSKOG GJENVINNINGSSTASJON
AUGUST 2016 ROMERIKE AVFALLSFOREDLING IKS (ROAF) ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no LØRENSKOG GJENVINNINGSSTASJON TEMARAPPORT LUFTFORURENSING
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerRAPPORT. Forskjønnelsen 4/Kalfarveien Spredningsberegning av luftforurensning RAMBØLL NORGE AS HEO HAMAR VM SPREDNINGSBEREGNINGER
RAPPORT RAMBØLL NORGE AS Forskjønnelsen 4/Kalfarveien Spredningsberegning av luftforurensning OPPDRAGSNUMMER 15776001 SPREDNINGSBEREGNINGER HEO HAMAR VM MORTEN MARTINSEN 14 LUFTVURDERINGER MED SPREDNINGSBEREGNINGER
DetaljerMULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport 412836-02. Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk
MULTICONSULT Rapport 412836-02 Seut Brygge for Arkitektene AS Januar 2008 R a p p o r t Oppdrag: Emne: Seut Brygge Rapport: Oppdragsgiver: R-LUFT-01 Arkitektene AS Dato: 25. januar 2008 Oppdrag / Rapportnr.
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad november 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad november 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerP41 RAPPORT. Hopsnesvegen 48, vurdering av Skredfare, støy og støv/luftforurensning SE-ARKITEKTUR AS HEO HAMAR VM DELUTREDNING LUFTFORURENSNING
P41 RAPPORT SE-ARKITEKTUR AS Hopsnesvegen 48, vurdering av Skredfare, støy og støv/luftforurensning OPPDRAGSNUMMER 14416002 HEO HAMAR VM MORTEN MARTINSEN Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Luft01 14416002
DetaljerOslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:
Oslo Lufthavn AS Luftkvalitet Utgave: 1 Dato: 2011-06-01 Luftkvalitet 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oslo Lufthavn AS Rapportnavn: Luftkvalitet Utgave/dato: 1 / 2011-06-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
DetaljerLuftkvalitet, Sinsenveien
Notat Luftkvalitet, Sinsenveien 45-49. Beskrivelse av lokal luftkvalitet og effekten av ulike tiltak. Erik Berge Versjon 1 20.06.2016 Det er utført en enkel vurdering av luftkvaliteten og mulige tiltak
DetaljerHelsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet
Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Rapport på oppdrag for Miljødirektoratet, nov 2018 Helsemessige konsekvenser av luftforurensning
DetaljerVINDBEREGNINGER SJØGATA 29-31, BODØ
Beregnet til Sjøgata Utvikling Bodø AS Dokument type Vindanalyse Dato August 2015 VINDBEREGNINGER SJØGATA 29-31, BODØ SJØGATA 29-31, BODØ Revisjon 000 Dato 2014/08/21 Utført av Jenny Skeide Skårn Kontrollert
DetaljerEineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse
Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ
DetaljerRV 555 KOLLTVEIT - STORAVATNET FAGRAPPORT LOKAL LUFTFORURENSNING
Oppdragsgiver Statens Vegvesen Region vest Rapporttype Fagrapport FR7 Dato 2015-03-13 RV 555 KOLLTVEIT - STORAVATNET FAGRAPPORT LOKAL LUFTFORURENSNING FAGRAPPORT LOKAL LUFTFORURENSNING Oppdragsnr.: 1131189
DetaljerBingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET
Kongsberg kommune Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10.09.2014 SIDE 1/10 REF JRSU OPPDRAGSNR
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: april 2004 Flere dager med mye veistøv i april Det ble det målt konsentrasjoner av PM 0 over nasjonalt mål på alle stasjoner i april. På gatestasjonene
DetaljerInnholdsfortegnelse. Gretnes. Weber AS Fredrikstad kommune. Luftforurensning
Weber AS Fredrikstad kommune Gretnes COWI AS Hvervenmovn 35 Hønefoss Telefon 294 wwwcowino Luftforurensning Innholdsfortegnelse BAKGRUNN 2 2 FORUTSETNINGER, UNDERLAG OG METODE 2 2 Trafikk 2 22 Metode 2
DetaljerRv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen
NILU: OR../2007 NILU: OR../2007 REFERANSE: O-107132 DATO: NOVEMBER 2007 ISBN: 82-425- Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen Vurdering av luftforurensning fra kulvert Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning
DetaljerÅSGÅRD NORD, FREDRIKSTAD UTREDNING AV LUFTKVALITET
JULI 2015 VÆRSTE UTVIKLING AS ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 28.08.2015 SIDE 1/17 REF scrl OPPDRAGSNR ÅSGÅRD NORD, FREDRIKSTAD
DetaljerVEDLEGG TIL DETALJREGULERINGSPLAN E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet Lokal luftforurensning - spredningsberegninger. Kristiansand kommune.
VEDLEGG TIL DETALJREGULERINGSPLAN 1380 E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet Lokal luftforurensning - spredningsberegninger Kristiansand kommune Region sør 01.09.2014 / VEDLEGG TIL REGULERINGPSLAN 1380 Revisjon
DetaljerE134 Strømsåstunnelen.
Statens vegvesen Region sør E134 Strømsåstunnelen. Modellering av utslipp fra luftetårn og tunnelmunninger. Oppdragsnr.: 5163203 Dokumentnr.: 5163203-01 Versjon: J02 2016-06-17 Oppdragsgiver: Statens vegvesen
DetaljerLuftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017
Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 217 9.1.218 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften
DetaljerTabell 1: Aktuelle grenseverdier for luftkvalitet. Nasjonale mål legges til grunn ved planlegging.
Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521177 Luftkvalitet Mindeporten Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-03-10 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-03-12 INNLEDNING Mindeporten
DetaljerDESEMBER 2015 SØLVKNUTEN AS. Utredning av luftkvalitet: Sildetomta, Kongsberg
DESEMBER 2015 SØLVKNUTEN AS Utredning av luftkvalitet: Sildetomta, Kongsberg ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2015 SØLVKNUTEN
DetaljerUtbedret E6 øst for Trondheim
OR 23/2015 Utbedret E6 øst for Trondheim Beregnet luftkvalitet 2040 Dag Tønnesen Oppdragsrapport Innhold Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 2 Metode... 4 3 Vurderingskriterier for luftkvalitet... 5 4 Trafikktall
DetaljerMÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Halden desember 2011 PM10 PM2,5. Grenseverdi. Nedbørsdata
ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Halden desember 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerRAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet
RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget
DetaljerStor Oslo Prosjekt AS. Luftkvalitet Engene 100 i Drammen. Utgave: 1 Dato: 2014-06-05
Luftkvalitet Engene 100 i Drammen Utgave: 1 Dato: 2014-06-05 Luftkvalitet Engene 100 i Drammen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Luftkvalitet Engene 100 i Drammen Utgave/dato: 1 / 2014-06-05
DetaljerRegistreringer og analyser av dagens situasjon
Luftforurensning Utredningstema 8b Registreringer og analyser av dagens situasjon Utredningsbehov: Registrering av eksisterende lokalklima Metodikk: Vindregistrering, innhenting av vind- sol, og nedbørsdata,
DetaljerForurensning av luften
REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad april 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad april 215 Veinær målestasjon, St.Croix Bybakgrunnsstasjon,
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Februar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 19... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerSTJØRDAL SENTRUM OMRÅDEREGULERINGSPLAN TEMAUTREDNING LUFTKVALITET
STJØRDAL KOMMUNE STJØRDAL SENTRUM OMRÅDEREGULERINGSPLAN TEMAUTREDNING LUFTKVALITET ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 18.05.2016
DetaljerHvordan kan NBV bidra til å lage luftsonekart?
Hvordan kan NBV bidra til å lage luftsonekart? Bedre byluft forum seminar, 25. november 2015 Britt Ann K. Høiskar, Dam Vo Thanh,Ingrid Sundvor, Gabriela Sousa Santos, Dag Tønnesen, NILU Innhold Luftsonekart:
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars var det i over 98 % av tiden
DetaljerJUNI 2014 KOTENG BOLIG BEREGNING LUFTKVALITET MELLOMILA 57, TRONDHEIM
JUNI 2014 KOTENG BOLIG BEREGNING LUFTKVALITET MELLOMILA 57, TRONDHEIM ADRESSE COWI AS Kobberslagerveien 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no JUNI 2014 KOTENG BOLIG BEREGNING
DetaljerLUFTKVALITET. You created this PDF from an application that is not licensed to print to novapdf printer (http://www.novapdf.com)
E16 REGULERINGSPLAN NYBAKK-SLOMARKA LUFTKVALITET NOTAT TIL SILINGSRAPPORT NYBAKK-ULLERN ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no OPPDRAGSNR. A028094 DOKUMENTNR.
DetaljerVurdering av lokal luftkvalitet FAGERTUNVEGEN 3, 5 OG 7
RAPPORT Vurdering av lokal luftkvalitet FAGERTUNVEGEN 3, 5 OG 7 Kilde: Voll Arkitekter AS Kunde: Prosjekt: Prosjektnummer: 56216001 Fagertunvegen AS Lokal luftkvalitet Fagertunvegen 3-7, Trondheim Dokumentnummer:
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I november måned var det i over
DetaljerNOTAT. Vurdering av luftkvalitet for Bussveien, Kvadrat - Ruten
NOTAT Til: Asplan Viak v/ Bergljot Anda Kopi: Fra: Dag Tønnesen Dato: Kjeller, 17.04.2018, rev. 11.03.2019 Ref.: O-117013 Vurdering av luftkvalitet for Bussveien, Kvadrat - Ruten Innledning NILU deltar
DetaljerVEDLEGG A5 Lu*forurensning Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING
DETALJREGULERING Høringsutgave FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING VEDLEGG A5 Lu*forurensning Prosjekt: E39 Harestadkrysset PLAN-ID 2013002 Kommune: Randaberg Region vest Stavanger
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerLuftkvalitet i Bærum
BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:
DetaljerE6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft ved Fredheim
E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft ved Fredheim Region øst 23.11.2006 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-9 246406 23.11.2006 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund Kunde:
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport oktober 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter oktober 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerNygårdsgaten Luftkvalitetsvurdering. Opus Bergen AS
Nygårdsgaten 112-114 Luftkvalitetsvurdering Opus Bergen AS 13.10.2016 1 Bakgrunn og problemstillinger Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) trådte i kraft i 2004. Kapittel
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Mars 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 19... 3 Tabell 2: Antall timer
DetaljerMÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata
ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i juni 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport desember 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter desember 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over
DetaljerMÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i februar 2011
ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i februar 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport november 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter november 218... 3 Tabell 2: Antall
Detaljer