Evaluering av Arena Fritidsbåt. Tilleggsevaluering av Arena-prosjekt

Transkript

1 Evaluering av Arena Fritidsbåt Tilleggsevaluering av Arena-prosjekt

2 Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research har kontorer i Kristiansand, Stockholm, København, Kotka og Brussel og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Se for mer informasjon om selskapet Oxford Research: SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) office@oxfordresearch.se DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) office@oxfordresearch.dk NORGE Oxford Research AS Østre Strandgate Kristiansand Norge Telefon: (+47) post@oxford.no FINLAND Oxford Research OY Heikinkatu 7, 48100, Kotka, Finland GSM: jouni.eho@oxfordresearch.fi BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax secretariat@ensr.eu 2 Oxford Research AS

3 Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver: Evaluering av Arena Fritidsbåt Tilleggsevaluering av Arena-prosjekt Innovasjon Norge Prosjektperiode: Januar-februar 2014 Prosjektleder: Forfattere: Kort sammendrag: André Flatnes André Flatnes og Martin Vestergaard Arena Fritidsbåt ble etablert som et Arena-prosjekt i 2009, som et nettverk for bedrifter innen fritidsbåtprodusentnæringen. Denne tilleggsevalueringen har fokus på Arena Fritidsbåts fjerde og siste prosjektår. Oxford Research AS 3

4 Forord Arena Fritidsbåt ble etablert som et Arena-prosjekt i 2009, som et nettverk for bedrifter innen fritidsbåtprodusentnæringen. Et Arena-prosjekt varer ordinært i tre år. I 2012 fikk prosjektet innvilget en forlengelse av prosjektperioden, og denne tilleggsevalueringen har fokus på Arena Fritidsbåts fjerde og siste prosjektår. Hensikten med evalueringen er å gi en analyse og vurdering av prosjektets aktiviteter, resultater og målrealisering, for å bidra til læring på programnivå. Prosjektet er evaluert av Oxford Research AS. Oxford Research har omfattende erfaring med evalueringer og analyser innen temaer som næringsklynger, forskning og utvikling, innovasjon, regionalutvikling og kompetanseutvikling. Denne evalueringen er gjennomført i perioden januar-februar Arbeidet med evalueringen har vært utført av senioranalytiker André Flatnes (prosjektleder) og analytiker Martin Vestergaard, mens administrerende direktør Harald Furre har kvalitetssikret arbeidet. Underveis i evalueringen har vi hatt dialog med prosjektleder Bjørnar Henriksen i Arena Fritidsbåt. Vi takker for et godt samarbeid. Vi vil også takke alle som har stilt opp til intervjuer. En lang rekke personer har bidratt med informasjon og synspunkter til evalueringen. Kristiansand, februar 2014 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS 4 Oxford Research AS

5 Innhold Kapittel 1. Sammendrag...6 Kapittel 2. Bakgrunn og metode Beskrivelse av Arena-programmet Evalueringens bakgrunn og formål Evalueringsmetode Rapportens oppbygning... 8 Kapittel 3. Markedsutvikling Markedsbeskrivelse for Norge Markedsbeskrivelse for Danmark Markedsbeskrivelse for Finland Markedsbeskrivelse for Tyskland Kapittel 4. Organisering og klyngedynamikk Evalueringen i Formulerte målsettinger Klyngedynamikk Kapittel 5. Aktiviteter og resultater FoU og innovasjon Kompetanseheving Internasjonalisering Kapittel 6. Evaluators vurdering...21 Tabelliste Tabell 1: Informanter... 8 Tabell 2: Krav om kontantinnbetaling per prosjektår Tabell 3: Budsjett for fjerde prosjektår Tabell 4: Deltakelse i Arena Fritidsbåt Tabell 5: Hovedmedlemmer i Tabell 6: Aktiviteter i Arena Fritidsbåt Tabell 7: Innovasjons- og markedsprosjekter initiert gjennom Arena Fritidsbåt. Beløper i mill. kroner Oxford Research AS 5

6 Kapittel 1. Sammendrag Arena Fritidsbåt er et klyngeutviklingsprosjekt for fritidsbåtprodusenter og bedrifter i deres verdikjede. Arena Fritidsbåt gjennomførte sin ordinære periode som Arena-prosjekt i , før prosjektet ble innvilget en videreføring av perioden. Prosjektet avsluttes i mars Oxford Research evaluerte Arena Fritidsbåt etter den ordinære treårsperioden i Denne rapporten inneholder en tilleggsevaluering, og fokuserer på prosjektets innhold utvikling og resultater i videreføringsperioden. Det er evaluators oppfatning at Arena Fritidsbåt er et vel gjennomført Arena-prosjekt. Prosjektets innhold, resultater og gjennomføring er meget solid. Klyngeutviklingsarbeidet ble påbegynt i en situasjon der fritidsbåtprodusentene var tilnærmet uten erfaring med samarbeidsprosjekter og anvendelse av forskningsdrevet innovasjon. Arena-prosjektet har medført at fritidsbåtbransjen har adoptert næringsklyngekonseptet som utviklingsstrategi, og bedriftssamarbeid og forskningsdrevet innovasjon i fellesskap har erstattet en tidligere bedriftsintern, inkrementell innovasjon. Bransjen er transformet fra håndverksproduksjon til industriproduksjon. Bedriftene har profesjonalisert produksjonen på grunnlag av forskningsdrevet innovasjon. Dersom markedet for fritidsbåter hadde vært på samme nivå som i 2007, eller i det minste tatt seg noe opp igjen etter nedgangen som fulgte finanskrisen, er det ikke usannsynlig at prosjektet kunne vært holdt frem som et meget godt eksempel på hvordan et offentlig virkemiddel for næringsutvikling kan anvendes for å overkomme en systemsvikt og løse ut en gevinst i næringslivet. Dette er, i generelle vendinger, rasjonale for all virkemiddelbruk, og Arena Fritidsbåt fremstår etter evaluators mening som et svært godt eksempel på hvilken merverdi et klyngeinitiativ kan utløse. Planen for fjerde prosjektår var å videreføre FoUprosjektene, høste resultater og formidle disse gjennom fagsamlinger og på andre måter. Denne planen er gjennomført, hvilket har medført styrket kompetanse i bransjen. I tillegg er det påbegynt et omfattende arbeid knyttet til bransjens omdømme. Det er etablert en omfattende prosjektportefølje bestående av blant annet fire BIA-prosjekter, ett EU-prosjekt og to IFU/OFU-prosjekter. Videre er samarbeidet med Universitetet i Agder utviklet i Arena-prosjektet. Prosjektet har vært solid forankring blant bedriftene. Den globale markedssvikten har preget prosjektperioden og prosjektets utvikling. Markedssvikten i bransjen inntraff like etter at søknaden om Arenaprosjekt ble sendt i 2008, og har per februar 2014 vært på om lag prosent. Bedriftene har nedskalert virksomheten, enkelte bedrifter er avviklet og flere bedrifter har flyttet produksjonen ut av landet. Markedet har utviklet seg mer negativt enn forutsett, og 2013 var det mest utfordrende for bransjen siden oppstarten av Arena-prosjektet. Bransjen her siktet mot å komme styrket ut av krisen når markedet tok seg opp igjen. Imidlertid kan man i februar 2014 konstatere at den ventede oppturen for bransjen ikke har inntruffet. Omfanget av bransjen er redusert så mye at det ikke er grunnlag for å realisere det femte året av Arena Fritidsbåt. Samtidig kan Arena-prosjektet sies å ha oppfylt sin funksjon, ettersom nettverket og samarbeidstankegangen i bransjen er etablert og forankret. Kompetanse generert i prosjektet tas imidlertid videre i de FoU-prosjektene som er operative, samt av NORBOAT. 6 Oxford Research AS

7 Kapittel 2. Bakgrunn og metode I dette kapittelet beskrives Arena-programmet, evalueringens bakgrunn og formål og den praktiske metoden benyttet i gjennomføringen av evalueringen. 2.1 Beskrivelse av Arena-programmet Arena-programmet tilbyr faglig og finansielle støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer. Miljøene kan ha karakter av næringsklynger eller kan representere mer umodne relasjoner mellom bedrifter og relaterte kunnskaps- og utviklingsaktører. Formålet med utviklingsprosessene er å forsterke miljøenes evne til innovasjon, dette gjennom å etablere et sterkere og mer dynamisk samspill mellom næringsaktører, FoU- og utdanningsaktører og offentlige aktører. Utgangspunktet skal være et klart uttrykt potensial for økt verdiskaping. Samarbeidet skal være langsiktig og målrettet, men samtidig være bredt orientert mot å forsterke innovasjonssamarbeidet, den internasjonale orienteringen, tilgangen på kompetanse, nyetableringer, m.m. Arena-programmet støtter ordinært hovedprosjekter i en treårs periode, men kan forlenge perioden med ytterligere to år når det er særskilte grunner for det. Arena er et nasjonalt program eid av Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Programmet godkjenner nye prosjekter med grunnlag i åpne utlysninger, faste utvelgelseskriterier og -prosedyrer. Programmet har en nær dialog med det regionale virkemiddelapparatet, som har ansvaret for å støtte utviklingen av nye prosjektinitiativ, gjennom forstudier og forprosjekter Arena-programmets målsetninger Målsetningene for Arena-programmet fremgår av programbeskrivelsen. Hovedmål Arena skal styrke regionale næringsmiljøers evne til innovasjon og verdiskaping gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer og det offentlige. Delmålene fremgår av boksen under. 2.2 Evalueringens bakgrunn og formål Arena Fritidsbåt avsluttes i 2014 som Arena-prosjekt og i samsvar med programbeskrivelsen er det nå utført en ekstern evaluering. Hensikten med evalueringen er å bidra til læring på prosjektnivå og programnivå. Evaluators konseptuelle forståelse av oppdraget er å beskrive hvilken betydning Arenaprosjektet har hatt for: Arena-programmets målsettinger 1. Økt internt og eksternt samspill Faste, organiserte samarbeidsfora og møteplasser. Økt tillit og reduserte barrierer for samarbeid mellom deltakerne. Nye eller forsterkede relasjoner med eksterne aktører, nasjonalt og internasjonalt. 2. Mer innovative og samarbeidsorienterte bedrifter Samarbeidsgrupperinger med innovasjon som formål. Konkrete innovasjonsprosjekter basert på samarbeid mellom flere aktører. Deltakerbedrifter med høyere innovasjonsevne og -aktivitet. 3. Mer næringslivsorienterte FoU- og utdanningsmiljøer Økt engasjement fra FoU-miljøene i utviklingsprosesser og -prosjekter. Økt engasjement fra utdanningsinstitusjoner for å bidra til langsiktig tilgang på kvalifisert personell. Aktiviteter i Arena Fritidsbåt og dets hovedaktører (næringen, FoU, offentlig sektor) Prosesser som er blitt igangsatt av Arena Fritidsbåt Resultatene som er oppnådd i Arena Fritidsbåt Aktiviteter, prosesser og resultater vurderes ut fra Arena Fritidsbåt egne målsetninger og målsetningene for Arena-programmet. 1 Programbeskrivelse for Arena-programmet, Oxford Research AS 7

8 2.3 Evalueringsmetode I gjennomføringen av evalueringen har Oxford Research benyttet dokumentgjennomgang og intervjuer Dokumentgjennomgang Evaluator mottok relevante dokumenter fra oppdragsgiver. Følgende dokumenter er gjennomgått: Søknad om videreføring (2012) Årsrapport 2013 Nyhetsbrev Referater fra styringsgruppemøter Nettsiden til Arena Fritidsbåt Intervjuer Prosjektteamet innhentet kvalitative data ved å intervjue et utvalg sentrale aktører i Arena Fritidsbåt. Informantene fremgår av tabell 1. Tabell 1: Informanter Navn Aktør 1 Bjørnar Henriksen SINTEF - Prosjektledelse Carl Chr. Røstad 2 Erik Brauner NORBOAT - Prosjekteier 3 Geir Søraker Ertec AS 4 Thomas Aalrud Marex AS 5 Jan Inge Sivertsen Viknes Båt & Service AS 6 Morten Haakstad Windy Boats AS 7 Christoffer Haarbye Hydrolift AS 8 Simone Katharina Heinz Universitetet i Agder 9 Helene Falch Fladmark Eyde-nettverket 10 Jan Midtbø Innovasjon Norge 11 Jon Kveine Innovasjon Norge 12 Sven Samuelsen Norges forskningsråd Kilde: Oxford Research AS Før intervjuene ble gjennomført ble det utarbeidet intervjuguider. Informantene ble valgt ut delvis på grunnlag av innspill fra oppdragsgiver. I utvalget ble det vektlagt å inkludere representanter for deltakende bedrifter, FoU-aktører og offentlige aktører. I tillegg ble prosjektledelsen intervjuet. 2.4 Rapportens oppbygning Datagrunnlaget for evalueringen presenteres i kapittel 3 til 5, mens evaluators vurderinger fremkommer i kapittel 6. I kapittel 3 beskrives markedsutviklingen for bransjen. Denne har hatt avgjørende betydning for bransjen og Arena-prosjektets utvikling. I kapittel 4 beskrives organisering og klyngedynamikk og i kapittel 5 aktiviteter og resultater. I kapittel 6 presenteres evaluators vurderinger av Arena-prosjektet. Prosjektet blir vurdert ut fra egne målsetninger og målsetningene for Arena-programmet. 8 Oxford Research AS

9 Kapittel 3. Markedsutvikling International Boat Industry (IBI Plus) gir hvert kvartal ut en rapport for utviklingen i det maritime markedet. Her presenteres salget av motorbåter og yachter i EMEA-regionen (Europa, Midtøsten og Afrika). Rapporten for første kvartal viser at utviklingen i båtbransjen har fluktuert i perioden fra 2008 til Fra januar 2008 til midten av år 2009 opplevde bransjen en relativ nedgang i omsetning på omtrent 35 prosent. Deretter var det en vekst frem til utgangen av 2011, og en ny nedgang i 2012 som fortsatte i De norske bedriftene har operert med høyere tall for fall i omsetning, og rapporterer om omsetningsnedgang på opp mot 70 prosent i perioden fra 2008 til Nedgangen varierer avhengig av markedssegment. Videre viser rapporten at nyproduserte båter i snitt ble stående 127 dager på lager i første kvartal 2013, før de ble solgt. Til sammenlikning var antallet 106 dager i første kvartal I de svakeste periodene i 2009 og 2010 oversteg imidlertid gjennomsnittstiden for båter på lager 250 dager. Lagerbeholdningen har nå stabilisert seg, hvilket viser at markedet, og produsentene, har funnet en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. Det er imidlertid store variasjoner for markedet innen de ulike landene i EMEA, men generelt er det stor usikkerhet i bransjen, hvilket medfører økt press på lønnsomhet og reduksjon i driftskostnader. I rapporten presenteres også to indekser: GE Capital EMEA Marine Index. Denne viser kunders etterspørsel etter motorbåter og yachter, og hvor lang tid det tar før disse fartøyene selges. Total Big Ticket Leisure Index. Denne indeksen kombinerer alle store varer (inkludert motorbåter og yachter), og viser kunders etterspørsel og hvor lang tid det tar før varene selges. Den relative utviklingen for GE Capital EMEA Marine Index viser det samme resultatet for januar 2008 til første kvartal i Ved å sammenlikne den relative utviklingen for de to indeksene (GE Capital EMEA Marine Index og Total Big Ticket Leisure Index) ser vi at utviklingen har vært omtrent den samme. Faktisk scorer GE Capital EMEA Marine Index noe bedre enn Total Big Ticket Leisure Index. Oppsummert viser resultatene at det er en negativ utvikling i salg av motorbåter og yachter, og at dette er en tendens som også gjelder for de fleste andre store varer. 3.1 Markedsbeskrivelse for Norge Norske båtprodusenter er hardt rammet av den negative økonomiske utviklingen i Europa, som medførte en nedgang i båtsalget på fem til syv prosent i De båtene som er enklest å omsette er seilbåter, motorbåter med påhengsmotor og båter som koster mindre enn ,- USD. Følgende elementer trekkes frem som årsaker til den negative utviklingen: Været, som påvirker markedet i vesentlig grad, var dårlig i Nord-Europa og Norge i 2012 og våren 2013 Ubalanse mellom tilbud og etterspørsel medførte overproduksjon av båter, hvilket påvirket prisen negativt Høyt lønnsnivå medførte noe av produksjonen i enkelte båtbedrifter ble flyttet til andre land, blant annet Litauen Etterspørselen i markedet for rimeligere båter øker (har medvirket til at Windy vil lansere nye og rimeligere modeller i nærmeste fremtid) Markedsbeskrivelse for Danmark Salget av nye båter var omtrent det samme i 2012 som tidligere. Det generelle salget av båter har imidlertid stagnert, og fortjenesten er redusert. Det er flere årsaker til den negative utviklingen 4 : Konkurranse fra salg av bruktbåter som holder god stand og rimeligere pris Overproduksjon medfører større lagre og dermed lavere priser Skatt på forsikringspremie har økt fra 1 til 1,34 prosent, hvilket øker kostnaden og reduserer etterspørselen IBI Plus GE Index Q IBI Plus, The waiting game, Country report Norway, June-July IBI Plus, Cold fronts, Country report Denmark, June-July 2013 Oxford Research AS 9

10 3.3 Dårligere vær reduserer etterspørselen Forbrukere nedprioriterer kjøp av fritidsbåt til fordel for gjeldsnedbetaling, etc. Usikkerhet blant kundene om den økonomiske utviklingen reduserer etterspørselen Markedsbeskrivelse for Finland Finland har opplevd nedgangstider for båtprodusentene de siste årene. Nettoomsetningen i 2012 viser en nedgang på omtrent 15 prosent sammenliknet med de foregående årene, og nedgangen er størst for det nasjonale markedet. I starten av 2013 pekte pilen nedover, en utvikling som er forventet å fortsette de nærmeste årene. 5 Finnboat har sammen med sine medlemmer arbeidet aktivt med et forskningsprogram for å utvikle nye produkter, og for bedre markedsinnsikt. Strategien for å komme seg ut av nedgangstidene er blant annet å forsøke å nå nye kundegrupper. Det er skjedd en dreining i hvilke typer båter det selges mest av, og særlig småbåter er etterspurt. Dette gjenspeiles i at småbåter utgjør 93 prosent av den totale flåten i landet i Mellomstore båter (8-10 meter) har hatt en nedgang på 36 prosent i 2012, mens de aller største (over 10 meter) har hatt en vekst på 33 prosent. Det har vært en positiv utvikling i salg av seilbåter, særlig de største modellene, og det har åpnet seg et nytt marked for denne båttypen i Kina og Nord- Amerika. store motorbåter (over 12 meter) til Kina og Brasil har økt. Det har åpnet seg nye markeder her, og også i Tyrkia og Nord-Amerika. De mer nisje-relaterte selgerne klarer seg godt, blant annet grunnet etablerte kunderelasjoner. Nedgangen i bransjen er tyngst for bedriftene som er avhengig av å selge et stort antall (flere hundre) båter for å overleve. Det har vært en vekst i salget av små motorbåter (en årsak kan være en lovendring som gjør det mulig å føre båt med motor inntil 15 hk uten sertifikat). 3.4 Markedsbeskrivelse for Tyskland I Tyskland var det en nedgang i markedet i Hovedårsaken er den negative økonomiske utviklingen i Europa, og særlig i Italia, Spania, Hellas, Nederland og Frankrike som er viktige eksportland for båtindustrien i Tyskland. Et eksempel er salget til Italia, som har hatt en nedgang på 70 prosent i løpet av de siste årene. Totalt har eksporten gått ned med 20 prosent fra 2011 til 2012, mens importen har økt med 15 prosent i løpet av den samme perioden. Tross nedgangstider er det flere båttyper og selgere som opplever stor etterspørsel: 6 De største båtene i Tyskland selger godt. Det er etterspørsel etter store seilbåter. Eksporten av 5 IBI Plus, Adapting to change, Country report Finland, June-July IBI Plus, At the mercy of the markets, Country report Germany, June-July Oxford Research AS

11 Kapittel 4. Organisering og klyngedynamikk I dette kapittelet gis en beskrivelse av Arena Fritidsbåts formulerte målsettinger, trekk ved klyngedynamikken og forhold knyttet til videreføring av samarbeidsarenaen. 4.1 Evalueringen i 2012 Arena Fritidsbåt ble evaluert av Oxford Research ved utløpet av den ordinære treårsperioden som Arenaprosjekt i Arena-prosjektet ble vurdert som vellykket, da det kunne vise til stor grad av måloppnåelse og hadde medført de effekter som var ønsket. Bedriftene rapporterte at prosjektet var viktig og nyttig for dem. Finanskrisen inntraff i perioden mellom søknaden til Arena-programmet ble sendt og oppstart av prosjektet, og tydeliggjorde behovet for samarbeid i bransjen. Aktiviteten i prosjektet bidro til å begrense virkningene av lavkonjunkturen. Da Arena Fritidsbåt ble etablert var bransjen av fritidsbåtprodusenter i liten grad karakterisert av substansielt eller dyptgripende faglig samarbeid mellom næringsaktørene. I løpet av tre år som Arena-prosjekt gikk fritidsbåtprodusentbransjen fra å ha marginal inngripen med forskningsmiljøer og virkemiddelapparatet til å gjennomføre BIA- og EU-prosjekter. Det ble etablert en svært omfattende portefølje av FoU- og innovasjonsprosjekter i regi av Arena Fritidsbåt, og møteplassen PUMA (prosjektinitieringssamling) var funksjonell i den sammenheng. Bransjen fikk et bevisst forhold til FoU-sektoren og til samarbeidsprosjekter. Arena Fritidsbåt ble i programsammenheng trukket frem som eksempel på et prosjekt som har god inngripen med FoU-sektoren og som har lyktes i å etablere mange og solide innovasjonsprosjekter. Markedsprosjektene rettet seg mot utenlandske markeder, og Arena-prosjektet bidro dermed til en sterkere internasjonalisering av bransjen. Arena Fritidsbåt utløste et omfattende samarbeid med NAV Aust-Agder. Markedskrisen medførte ledig kapasitet blant bedriftene, og i denne situasjonen benyttet man anledningen til å heve kompetansen på arbeidsstokken i bransjen. Tillitsnivået mellom deltakerne i Arena Fritidsbåt ble hevet betraktelig i løpet av prosjektperioden. Samarbeidstankegangen ble befestet i bransjen, kunnskap ble utviklet i fellesskap og delt blant aktørene. Prosjektet ble vurdert å være godt forankret i medlemsmassen. Oxford Research fremholdt i evalueringen at alle delene av organisasjonen fungerte godt. Prosjekteier og styringsgruppen var aktive premissgivere for prosjektet, som ble drevet profesjonelt og effektivt av SIN- TEF. Arena-prosjektet var et løft for NORBOATs interesser og aktivitet, og NORBOATs posisjon ble styrket som resultat av prosjektet. Arena-programmets bistand i form av kompetanse og finansielle midler var utløsende for aktiviteter og samarbeid i næringsklyngen. Det var evaluators vurdering at man ikke ville oppnådd et tilsvarende utviklingssamarbeid i næringen uten allokerte ressurser til en fasilitator med ansvar for å drifte samarbeidsarenaen. 4.2 Formulerte målsettinger Visjon og målsettinger for Arena Fritidsbåt ble ikke endret i det fjerde driftsår. Målsettinger for Arena Fritidsbåt Etablere en offisiell arena for fritidsbåtbransjen Styrket innovasjonsevne i alle deler av verdikjeden. Strategien er kompetanseutvikling, igangsette relevante fellesprosjekt og læring fra andre innovasjonsarenaer. Kunnskapsaktørene skal i enda større grad bli aktive samarbeidspartnere for bedriftene i bransjen, samtidig som bedriftene selv skal være drivkrefter for innovasjoner. Utvikle et aktivt og samordnet engasjement for å styrke næringsmiljøets innovasjonsevne gjennom offentlige myndigheter og virkemiddelaktører. Kilde: Videreføringssøknad, 2012 Videreføringsperioden hadde primært som formål å høste resultater fra igangsatte prosjekter og prosesser. Dette gjaldt særlig FoU-prosjektene, der kompetansen skulle overføres til bedriftene som ikke deltok i konsortiene, blant annet gjennom fagsamlingene. Oxford Research AS 11

12 4.3 Klyngedynamikk Arena Fritidsbåt ble etablert i 2009 og var ferdig med sin opprinnelige prosjektperiode i mars Fjerde driftsår regnes av Arena Fritidsbåt å omfatte perioden fra juli 2012 til årsslutt Det har ikke vært endringer i organisasjonsform utover at Arena Fritidsbåt nå består av betalende medlemmer. Arena Fritidsbåt vil ikke søke om finansiering for et femte driftsår, og prosjektet avsluttes formelt sett i mars Arena Fritidsbåt hadde endrede finansielle forutsetninger i år fire i forhold til opprinnelig prosjektplan. I perioden fra mars til oktober 2012 hadde prosjektet et relativt lavt aktivitetsnivå, ettersom det var usikkerhet knyttet til finansiering og ressurstilgang Etablering av fjerde prosjektår Arena Fritidsbåt søkte i april 2012 om videreføring i år fire og fem. Søknaden ble innvilget av programstyret (Eierstyret), som har medlemmer fra Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA, for Arena-programmet i juni I vurderingen av søknaden var prosjektets gode progresjon og måloppnåelse, solide forankring og fortsatt urealiserte potensial viktige argumenter for godkjennelsen. Arena-programmet vektla at prosjektet hadde medført en betydelig endring for hvordan bransjen av fritidsbåtprodusenter fungerte. Særlig positivt ble det vurdert at en omfattende portefølje av FoU-prosjekter var etablert, og det for en bransje uten tidligere erfaring med forskningsdrevet innovasjon. Godkjennelsen av videreføringssøknaden var i noen grad en anerkjennelse av kvaliteten på det arbeidet som var gjennomført. Søknaden viste til felt der prosjektet skulle hente ut merverdi, samtidig som det i programmet ble vurdert at prosjektet langt på vei hadde hentet ut effekten som Arena-programmet innretter seg mot. Det er ingen selvfølge at et Arena-prosjekt skal få en videreføring etter dem ordinære prosjektperioden på tre år, men alle de fem prosjektene som søkte om videreføring i 2012 fikk søknaden innvilget. En beslutning om videreføring innebærer imidlertid ikke automatisk finansiering av prosjektet i videreføringsperioden. Behandlingen av en videreføringssøknad i Eierstyret forholder seg i liten grad til den foreslåtte finansieringsmodellen for prosjektet. Beslutningen krevde en oppfølging i hovedkredittutvalget i Innovasjon Norge i form av bevilgning av tilskudd, der finansieringsmodell blir vurdert. Arena-prosjekter må søke finansiering fra Innovasjon Norge for det enkelte prosjektår. Behandlingen av finansieringssøknaden innebærer en mulighet for å avslutte prosjektet. Arena Fritidsbåt var kjent med årlige søknader om finansiering etter å ha levert slike søknader tidligere, men oppfatningen i prosjektet, i henhold til flere informanter, var at godkjenning av en slik søknad til en viss grad var en formalitet. Prosjektet var ikke forberedt på krav om kontantbetaling, og også Innovasjon Norge Agder hadde gått inn for å ikke kreve kontantbetaling i det fjerde prosjektåret grunnet bransjens krevende situasjon. To forhold gjorde at prosessen med etableringen av det fjerde prosjektåret trakk ut i tid: En policy-innstramming i Innovasjon Norge knyttet til kontantinnbetaling i Arena-prosjekter, og en klargjøring av bærekraften i Arena Fritidsbåt. Innovasjon Norge foretok i 2012 vurderinger av Arena-programmet opp mot statsstøtteregelverket, inkludert hvilke typer aktiviteter og kostnader som var støtteberettiget. Disse vurderingene innebar at alle Arena-prosjekter måtte vente på finansieringen fra Arena-programmet i Arena-prosjekter skal ha minst 50 % egenfinansiering, som totalen av egeninnsats i timer og i kontantinnbetaling. Arena-programmet opererte med et prinsipp om delvis og økende egenfinansiering i prosjekter, men tilpasninger ble foretatt for det enkelte prosjekt. Programmet hadde hatt en noe uklar holdning til kravet om kontantbetaling. Arena Fritidsbåt hadde ikke operert med kontantbetaling i de tre første prosjektårene. I prosessen som Innovasjon Norge gjennomførte ble det etablert et mer formalisert system for graden av egenfinansiering i form av kontantinnbetaling for Arena-prosjekter. Det ble utformet en ordning for krav om kontantbetaling. Ordningen, som fremgår av tabellen under, viser hvor stor andel av budsjettet (utenom innsats i timer) som skal være kontantinnbetaling fra medlemmene. Tabell 2: Krav om kontantinnbetaling per prosjektår År Andel Kilde: Arena-programmet Det var i tillegg en prosess knyttet til bærekraften i Arena Fritidsbåt. Utviklingen i bransjen av fritidsbåtprodusenter medførte at Innovasjon Norge ønsket informasjon om hvorvidt det fremdeles fantes en kritisk masse av bedrifter som tilsa at prosjektet burde videreføres. Windy Boats AS, som var den 12 Oxford Research AS

13 klart største bedriften i Arena Fritidsbåt og en nøkkelaktør i prosjektet, annonserte i 2012 at produksjonen ble flyttet til Sverige og Polen. Også andre bedrifter, ikke minst Skibsplast AS, annonserte nedskalering av virksomheten. Det var derfor klart at det var en betydelig risiko knyttet til prosjektet. Flere informanter uttrykker at det var rimelig at Arenaprogrammet ønsket å forsikre seg om at det fremdeles fantes en livskraftig klynge og var grunnlag for videreføring av prosjektet. Prosjektleder og styreleder i Arena Fritidsbåt møtte Arena-programmets ledelse i september Begge de ovenfor nevnte forholdene medvirket til en løsning der bedriftene skulle bidra med kontantinnbetaling til Arena Fritidsbåt. Det fremholdes fra programmet at kravet om kontantbetaling er en effektiv måte for å sikre tilstrekkelig forankring av prosjektet i medlemsmassen. Prosjektet endte dermed opp med å få tilsagn fra Arena-programmet på andre vilkår enn hva det var søkt om. Prosjektledelsen og prosjekteier i Arena Fritidsbåt var ikke forberedt på kravet om kontantinnbetaling, og måtte håndtere kravet før fjerde prosjektår kunne påbegynnes. Prosjektledelsen henvendte seg til medlemmene med forespørsel om hvem som ønsket å være med videre i form av å bidra med finansiering. I oppfølgingen av dette var det behov for å klargjøre hvilke plikter og rettigheter som fulgte med en forpliktelse om kontantinnbetaling. Prosjektledelsen gikk så i dialog med aktuelle bedrifter for å undersøke deres ønske om og mulighet for å bidra med kontantbetaling til Arena-prosjektet. Viljen til å delta med finansiering var stor blant bedriftene, men deres vanskelige stilling innebar at det likevel ikke var enkelt å få i havn avtalene. I møtene mellom bedriftene og prosjektledelsen i Arena Fritidsbåt ble det også diskutert hva bedriftene ønsket å få ut av videreføringsperioden, og prosessen bidro dermed til forankring av aktiviteten. Finansiering for Arena Fritidsbåts fjerde prosjektår var ikke endelig på plass før i desember Tabell 4: Deltakelse i Arena Fritidsbåt En fagsamling i oktober 2012 var planlagt før finansieringen av det fjerde prosjektåret var innvilget. Samlingen hadde eksterne foredragsholdere og planleggingen var i gang før det ble klart for Arena Fritidsbåt at finansiering ikke automatisk fulgte med godkjennelsen av videreføringssøknaden. At finansieringen uteble innebar utfordringer knyttet til gjennomføring av samlingen. Situasjonen ble imidlertid løst ved at Innovasjon Norge Agder stilte garanti for finansiering av samlingen. En rekke informanter fremholder at prosessen frem mot finansiering var uheldig for Arena Fritidsbåt, da det ble forsinkelser i fremdriften, ressurser gikk til administrasjon i stedet for utviklingsaktiviteter og det ble skapt usikkerhet i prosjektet. Prosjektet ble satt på vent, og det var ikke mulig å planlegge prosjektets videre utvikling Finansiering Tabellen under viser budsjettet for fjerde prosjektår av Arena Fritidsbåt. Tabell 3: Budsjett for fjerde prosjektår Kilde Beløp Arena-programmet Aust-Agder fylkeskommune Kontantbidrag fra bedriftene Egeninnsats i timer Totalt Kilde: Innovasjon Norge og Arena Fritidsbåt Arena Fritidsbåt fikk i 2013 tilskudd på ,- kroner fra Arena-programmet. Aust-Agder fylkeskommune ga tilskudd på ,- kroner. Forutsetningen for tilskuddet fra Arena-programmet var at bedriftene bidro med et samlet kontantbidrag på ,- kroner, det vil si ti prosent av totalt budsjett. Dette beløpet var et fratrekk fra Innovasjon Norges tidligere angitte tilskudd, og ikke fra bedriftenes egeninnsats i timer. Arena Fritidsbåt hadde søkt om 1,7 millioner kroner i tilskudd fra programmet for fjerde prosjektår og 1,5 millioner kroner for femte prosjektår. Elleve bedrifter betalte medlemsavgift, hvorav ti betalte ,- kroner og én (Volvo Penta) betalte ,- kroner. Norsk Båtbyggerlag (NBL) finansierte de resterende ,- kronene av kontantbidraget fra bedriftene. Innhentingen av medlemsavgift ble håndtert av NORBOAT. Deltakelse Antall kjerne-/partnerbedrifter Antall deltakende FoU-/kunnskapsmiljøer Antall deltakende offentlige utviklingsaktører Antall medlemmer i prosjektets styringsgruppe (eks. observatører) Antall bedriftsrepresentanter i styringsgruppen Kilde: Årsrapporter fra Arena Fritidsbåt Oxford Research AS 13

14 4.3.3 Medlemsportefølje Medlemskap i Arena Fritidsbåt var åpent for alle aktører involvert i verdikjeder rettet mot produksjon av fritidsbåter. Som en konsekvens av innføringen av medlemsavgift ble det innført en distinksjon mellom hovedmedlemmer eller betalende medlemmer og øvrige medlemmer. Elleve bedrifter var hovedmedlemmer i det fjerde prosjektåret. Av disse var ni fritidsbåtprodusenter og to importører av båtmotorer. Medlemmene fremgår av tabellen under. Tabell 5: Hovedmedlemmer i 2013 Bedrift 1 Askeladden Boats AS 2 Ertec AS 3 Hydrolift AS 4 Ibiza Boats AS 5 Marex AS 6 NB Marine AS 7 Saga Boats AS 8 Viknes Båt og Service AS 9 Volvo Penta 10 Yanmar Marine 11 Windy Boats AS Kilde: Arena Fritidsbåt Hovedmedlemmene kunne delta vederlagsfritt med to representanter på fagsamlinger, fikk tilgang på ulike rapporter før offentliggjøring, hadde mulighet for styrerepresentasjon og ble profilert på Arena Fritidsbåts nettside. I tillegg hadde de mulighet til å motta inntil 20 timer kostnadsfri bistand fra Arena Fritidsbåt til utvikling av prosjektskisser. Som følge av inndelingen av medlemmene i hovedmedlemmer og øvrige medlemmer sank antall kjerne-/partnerbedrifter fra 21 i 2012 til elleve i Da hovedmedlemmet NB Marine AS gikk konkurs i 2013 sank dette tallet ytterligere til ti, slik det fremgår av tabell 4. Arena Fritidsbåt hadde i den ordinære prosjektperioden sitt tydelige tyngdepunkt i Aust-Agder, og hadde i tillegg sentrale medlemmer i Hordaland (Viknes og Askeladden) og Østfold (Hydrolift). I løpet av de siste par årene har imidlertid fritidsbåtprodusentbransjen i Aust-Agder blitt betydelig mindre, som resultat av nedskalert og avviklet av virksomhet og utflytting av produksjon. Ertec, som er underleverandør i verdikjeden til fritidsbåtprodusentene, har imidlertid vært blant pådriverne i prosjektet Prosjektledelse og styringsgruppe Prosjektledelsen har i videreføringsåret vært den samme som i den ordinære prosjektperioden, med SINTEF innleid for å ivareta denne funksjonen. Styringsgruppen har en aktiv rolle i arenaen gjennom planleggings- og oppfølgingsaktiviteter, men også i å definere satsningsområder. Det er i perioden juni 2012 til februar 2014 gjennomført fem ordinære møter i styringsgruppen, og fire ekstraordinære møter i forbindelse med etableringen av finansieringen for fjerde prosjektår. Én bedrift (Skibsplast) trakk seg fra styringsgruppen i det fjerde driftsåret som en konsekvens av at bedriften reduserte produksjonen til et minimum. For øvrig har sammensettingen av styringsgruppen vært preget av kontinuitet Møteplasser og nettverk Møteplasser Ved siden av styringsgruppen har fagsamlingene vært den sentrale møteplassen i partnerskapet. Fagsamlinger er åpne samlinger for bransjen og andre interesserte med fokus på spredning av erfaringer og resultater fra blant annet pågående prosjekter. Deltakere bidrar aktivt i samlingene i form av diskusjoner og gruppearbeid som gjør at viktige bidrag til den felles kunnskapsbase utvikles og utfordres. I det fjerde prosjektåret ble det avholdt tre fagsamlinger og workshops: Fagsamling om marked (Larvik, oktober 2012) Fagsamling om faktabasert design (Tvedestrand, november 2012) Omdømmeworkshop (Sandefjord, juni 2013) I tillegg arrangeres en «exit-foresight» over to dager i februar og mars De enkelte FoU- og innovasjonsprosjektene i Arena Fritidsbåt har også vært viktige møteplasser for medlemmene i det enkelte konsortium. I videreføringssøknaden er det lagt opp til etablering av ulike fagfora og ad hoc-organer. Søknaden nevner blant annet «mangfoldsforum», «materialforum», «miljøforum» og «leanforum» som mulige fagfora. Ingen slike fagfora er etablert. Klynge til klynge-samarbeid Arena Fritidsbåt har etablert samarbeid med Arena Eyde og Arena Magica. Styringsgruppen til Arena Fritidsbåt omfatter prosjektlederen for Arena Eyde. Dette har gitt grunnlag for løpende kunnskapsdeling. I forbindelse med omdømmesatsningen ble det 14 Oxford Research AS

15 etablert kontakt med Arena Magica for innspill på gjennomføringen av dette Forankring og engasjement Forankringen av prosjektet har vært god i hele prosjektperioden. Aktivitetsnivået har vært høyt og oppmøtet på fagsamlingene har i all hovedsak vært godt. Inndelingen av medlemsporteføljen i betalende og ikke-betalende medlemmer medførte en ytterligere investering og forankring av prosjektet blant hovedmedlemmene. Fem av de elleve hovedmedlemmene var representert i styringsgruppen, og var således løpende involvert i utviklingen av prosjektet. De ikke-betalende medlemmene hadde de to fagsamlingene som den viktigste aktiviteten i Arena Fritidsbåt i det fjerde prosjektåret. Prosjektet mistet noe av inngripenen med de ikke-betalende medlemmene i denne perioden. Engasjementet for prosjektet er naturlig nok lavere blant de ikke-betalende medlemmene enn blant hovedmedlemmene. Det er blant hovedmedlemmene man finner bedriftene som er engasjert i FoU-prosjektene i Arena Fritidsbåt. Flere av bedriftene er tydelige på at de ønsker å opprettholde sin virksomhet i Norge, og disse har hatt og fortsetter å ha stor nytte av samarbeidsarenaen. Flere informanter peker på at fokuset på administrative prosesser høsten 2012 medførte at flere tidligere aktive medlemmer hadde liten inngripen med prosjektet denne perioden, og at engasjementet blant disse ble redusert. Engasjementet i bedrifter er i vesentlig grad avhengig av enkeltpersoners interesser og vurdering av samarbeidsarenaen. Oppmøtet på fagsamlingene var dalende i fjerde prosjektår. Fagsamlingen i oktober 2012 hadde om lag 60 deltakere, mens samlingen i juni 2013 hadde om lag 25 deltakere. En planlagt samling i Bergen i oktober 2013 ble avlyst grunnet få påmeldte. På exitsamlingen i februar deltok 22 personer, og like mange er påmeldt til samlingen i mars. Utviklingen i deltakelse reflekterer bransjens stadig mer krevende markedssituasjon. Flere informanter fremholder at engasjementet og oppslutningen om Arena-prosjektet synes å være noe lavere ved avslutningen av prosjektet enn det var tidligere. Det er imidlertid stor variasjon blant aktørene når det gjelder i hvilken grad engasjementet for Arena-prosjektet er opprettholdt i det siste prosjektåret Avslutning av Arena-prosjektet Styringsgruppen avgjorde høsten 2013 at Arena Fritidsbåt ikke skulle søke om finansiering av et femte år som Arena-prosjekt. Også NORBOAT er tydelig på at det ikke er grunnlag for et femte prosjektår. Arena-programmets ledelse ble informert om beslutningen. Grunnlaget for beslutningen var en oppfatning om at den nødvendige kritiske masse i bransjen ikke lenger var til stede og i stand til å bære et Arena-prosjekt. I 2012 ventet bransjen på at markedet skulle snu. To år senere er bransjen ytterligere tynnet ut, uten at det er tegn til oppsving i markedet. Utflaggingen i bransjen har vært betydelig i perioden etter at søknaden om videreføring ble sendt i mars 2012, og det er betydelig mindre fritidsbåtproduksjon i Norge i I tillegg har bruktmarkedet for båt blitt større og prisene har sunket. Avviklingen av båtbyggerlinjen på Blakstad videregående skole i 2011 er et annet utviklingstrekk som peker i samme retning. Prosessen med å få på plass finansiering av det fjerde året var tung for prosjektorganisasjonen og prosjektet som helhet. I perioden etter høsten 2012 har bransjen blitt ytterligere redusert, samtidig som kravet til kontantinnbetaling er større i det femte enn det fjerde prosjektåret. En «temperaturmåling» blant bedriftene om en mulig videreføring ga et klart svar. Den administrative kostnaden knyttet til et femte prosjektår vurderes å være for stor i forhold til nytten. Prosjektet vil få videreføringer ved at NORBOAT fortsetter arbeidet med omdømmebygging. To BIAprosjekter (Brukerstyrt innovasjonsarena) og et OFUprosjekt (Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter) vil fremdeles pågå etter avslutningen av Arena Fritidsbåt, og hvert av disse prosjektene vil utgjøre samarbeidsarenaer for de aktørene som deltar. NORBOAT har per februar 2014 tre ansatte. Hovedaktiviteter fremover vil være kursvirksomheten og arrangementene «Sjøen for alle» og «Båter i sjøen». Organisasjonen har i løpet av Arena Fritidsbåts fjerde prosjektår etablert regionale foreninger på Vestlandet og på Sørlandet, og er i ferd med å etablere en regional forening i Østfold. Ledende aktører i bransjen på Agder tok initiativ til en regional organisasjon, og Vestlandsmiljøet fulgte opp ideen. De regionale foreningene drives på frivillig basis av medlemmene og har ikke ansatte. Magasinet «Båtglede» blir sentralt for aktiviteten til NORBOAT Vest. Klyngeutviklingsprosjektet har resultert i etablering av nettverk og koblinger mellom bedrifter og perso- Oxford Research AS 15

16 ner i bransjen, og disse eksisterer også uten Arenaprosjektet. I Arena Fritidsbåt gjennomføres en «exit-foresight» eller fremtidsverksted» bestående av to samlinger i februar og mars Samlingen markerer avslutningen av Arena-prosjektet. VRI Agder har gitt tilsagn på ,- kroner til gjennomføringen av samlingen. Telemarksforskning, som også ledet foresightprosessen ved oppstart av Arena-prosjektet, er engasjert for å lede den avsluttende foresight-prosessen. I samlingen konkretiseres arbeidet med exitstrategien og videreføring av satsingene. Det utvikles ideer til nye strategiske grep, og resultatet av foresight-prosessen ved oppstart vurderes i lys av den faktiske utviklingen de seneste fem år. 16 Oxford Research AS

17 Kapittel 5. Aktiviteter og resultater I regi av Arena-prosjektet er det gjennomført en rekke aktiviteter til fordel for deltakerne i prosjektet. Aktivitetene kan systematiseres innenfor følgende kategorier: FoU og innovasjon Kompetanseutvikling Internasjonalisering Aktiviteten i videreføringsperioden har vært innrettet mot høsting og formidling av allerede igangsatte aktiviteter, mer enn igangsetting av nye aktiviteter. Det var ikke hensikten å igangsette nye, i hvert fall ikke mange, prosjekter og aktiviteter i år fire. 5.1 FoU og innovasjon Et sentralt trekk ved Arena Fritidsbåt er etableringen av en omfattende portefølje av forsknings- og innovasjonsprosjekter. Tabell 6 viser antall innovasjonsprosjekter iverksatt, antall bedrifter som deltar i disse prosjektene og antall prosjekter med sikte på internasjonal forretningsutvikling. Det fremgår av datamaterialet at kun et fåtall prosjekter er etablert i videreføringsperioden, hvilket er i samsvar med målsettingen om å ha fokus på høsting og formidling av resultater i denne perioden. Blant nye aktiviteter innen FoU og innovasjon i det fjerde prosjektåret er den fremste OFU-prosjektet MMA, Arendal Gjestehavn. Det er det også etablert et skattefunnprosjekt i videreføringsperioden, med designbyrået Inventas som kunnskapspartner. Alle forsknings- og innovasjonsprosjektene, samt markedsprosjektene, iverksatt av Arena Fritidsbåt fremgår av tabell 7. Porteføljen inneholder blant annet fire BIA-prosjekter, et EU-prosjekt og to IFU/OFU-prosjekter. Den totale økonomiske rammen for porteføljen er 135,1 millioner kroner, hvorav 49 millioner kroner er ekstern finansiering fra de ulike virkemiddelprogrammene. Arena Fritidsbåt har initiert store FoU-prosjekter som har bidratt til innovasjonsløft for bedriftene. I Tabell 6: Aktiviteter i Arena Fritidsbåt en bransje med betydelig markedssvikt har det vært viktig å styre innovasjonsaktiviteten mot nye markedsområder for båtprodusentene. I siste periode er BIA-prosjektet Marin Plattform etablert. Prosjektet har bidratt til utvikling i retning av yrkesbåt, mens OFU-prosjektet Arendal Gjestehavn har posisjonert bedrifter mot avanserte mobile bryggeløsninger. Inngripen med Norges forskningsråd og BIA Det har vært et utbredt samarbeid mellom Arena Fritidsbåt og Norges forskningsråds program Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Arena-prosjektet har utløst fire BIA-prosjekter, med budsjett på totalt 76,7 millioner kroner og 25,8 millioner kroner i tilsagn fra NFR. NFR var sterkt medvirkende til etableringen av Arena-prosjektet, og bidro med ,- kroner (BIAmidler) i etableringsfasen. NFR ønsket en samling av bransjen både for å etablere et sterkt konsortium i søknader (ulike bedrifter og aktører inngår i de ulike prosjektene) og for å sikre spredning av resultater. Prosjektskissene er generert gjennom samlinger med dette som formål. Bransjen ville ikke lyktes med å etablere BIA-prosjektene eller de øvrige forskningsprosjektene uten samlingen i Arena-prosjektet. Arena Fritidsbåt er ett av kun to Arena-prosjekter (det andre er Arena Bil) som har lyktes med søknader til BIA-programmet. NFR uttrykker tilfredshet med Arena Fritidsbåt som ramme for gjennomføring av forskningsprosjektene. Koblingen av Arena-prosjektet og Forskningsrådets tilbud har vært meget god, og har generert aktivitet og kompetanse. Involverte aktører har fått kompetanse innen anvendelse av FoU i utvikling av egen bedrift og egne produkter, og har mulighet til å opprettholde fokuset på forskningsdrevet innovasjon som utviklingsstrategi. For eksempel er Ertec og SINTEF fra januar 2014 involvert i et nytt BIA-prosjekt utenfor Arena-prosjektet og båtbransjen. Designbyrået Inventas har som resultat av Arena Fritidsbåt fått erfaring med BIAprosjekter, og er proaktiv når det gjelder nye muligheter innen programmet. Aktivitet Antall innovasjonsprosjekter iverksatt som resultat av Arena Antall bedrifter som deltar i disse prosjektene Antall prosjekter med sikte på internasjonal forretningsutvikling Kilde: Årsrapporter fra Arena Fritidsbåt Oxford Research AS 17

18 Inngripen med UiA Gjennom FoU-prosjektene er bransjen koblet til UiA, NTNU og andre nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljøer. Informanter fremholder at UiA har vært positive til samarbeidet med Arena-prosjektet i hele prosjektperioden, og har utvist stor interesse for å få inngripen med næringslivet gjennom prosjektet. UiA er representert i Arena Fritidsbåts styringsgruppe. UiA har lite næringslivsfinansiering sammenlignet med andre universiteter i Norge, men har som målsetting å være næringsrelevant i regionen. UiA ønsker å tiltrekke seg ekstern finansiering og å utvide samarbeidet med industrien. Samarbeidet med Universitetet i Agder er ytterligere styrket i fjerde prosjektår. Samarbeidet har skjedd gjennom konkrete FoU-prosjekter, der UiA er FoUpartner. Begge prosjektene har mottatt støtte fra BIA-programmet. Prosjektet «ECO-Boat MOL» omhandler datafangst i design og produksjon. UiA er involvert i prosjektet gjennom Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Én professor deltar i prosjektet, og det er i tillegg etablert en post.doc.-stilling som del av forskningsprosjektet. Prosjektet «Marin plattform» omhandler materialutvikling, og UiA er involvert i prosjektet gjennom Institutt for ingeniørvitenskap. Én professor deltar i prosjektet, og også i dette forskningsprosjektet er det etablert en post.doc.- stilling. Aktiviteten i Arena Fritidsbåt har medført en rekke koblinger mellom studenter og bedriftene i form av studentoppgaver, som har vært knyttet til de gjennomførte BIA-prosjektene. Prosjektleder i Arena Fritidsbåt har en II-stilling på UiA som veileder av studenter. Fem studenter har dessuten hatt sommerjobb i bedrifter i Arena Fritidsbåt. Tabell 7: Innovasjons- og markedsprosjekter initiert gjennom Arena Fritidsbåt. Beløper i mill. kroner. Prosjektnavn Øk. ramme Ekstern finansiering Ekstern finansiør Prosjektperiode Arena Fritidsbåts rolle ECO-Boat MOL: Datafangst i design og 20 7 NFR BIA Initiert gjennom PUMA produksjon ISB: Industrialisert småskalaproduksjon av fritidsbåter 16,7 5,8 NFR BIA Kjerneområdet initiert gjennom AFB Gjenvinning av komposittmateriale av fritidsbåter 15 5 NFR BIA Initiert i workshop sammen med NFR Marin Plattform 25 8 NFR BIA Oppfølging fra ISBprosjektet PLAN: Planlegging og styring av småskala 11 3,5 Oslofjordfondet/-RFF Initiert gjennom PUMA båtproduksjon SGF: Effektive sammenføyninger og smarte grensesnitt 10 3 Innovasjon Norge - IFU Initiert gjennom AFBskisse/søknadsmidler Arendal Gjestehavn (MMA-OFU) 15 5,7 Innovasjon Norge - OFU AFB ble "forespurt" av Arendal Havn BOMA: Utvikling av ettersalgsmarkedet bruk 7,2 3 EU-prosjekt Initiert gjennom PUMA av PEID-teknologi EURO-SME SGF SkatteFUNN 3*1,5 2,5 NFR SkatteFUNN Initiert gjennom AFBskisse/søknadsmidler Alternative materialer SkatteFUNN 1,5 0,7 NFR Initiert gjennom PUMA SkatteFUNN HRK: Forprosjekt Horisontal ressurs og 0,45 0,2 VRI Agder 2012 Initiert gjennom PUMA kunnskapsdeling METS 2009: Kompetansebygging og omdømmemåling 2 0,7 Innovasjon 2009 Initiert gjennom PUMA for leverandører Norge Hjemhentingsprosjekt: Markedsscanning av 1,6 1,6 Innovasjon 2010 Initiert gjennom PUMA eksportmarkeder Norge GOTU: Nye internasjonale marked (FP) 0,55 0,3 Innovasjon Norge Initiert gjennom Hjemhentingsprosjektet GOTU: Tyrkia som nytt marked 4,6 2 Innovasjon Norge Initiert gjennom Hjemhentingsprosjektet Totalt 135,1 49,0 Kilde: Arena Fritidsbåt 18 Oxford Research AS

19 SINTEF Prosjektledelsen i Arena Fritidsbåt er ivaretatt av SINTEF. SINTEF kan omfattende kompetanse knyttet til utforming av søknader til Norges forskningsråd og virkemiddelapparatet for øvrig, og prosjektledelsen kan vise til god hit rate på søknadene. Gjennom arbeidet er det bygget opp en kunnskapsbase på feltet i SINTEF, som vil opprettholde sin aktivitet på fagfeltet blant annet gjennom deltakelse i de FoUprosjektene som fremdeles pågår. OFU-prosjekt Ett OFU-prosjekt ble iverksatt i 2013 med deltakelse fra Arena Fritidsbåt. Initiativtaker til prosjektet var Arendal Havn, som tok kontakt med prosjektledelsen for Arena Fritidsbåt i etableringen av konsortiet. Arena-prosjektet utgjorde et kontaktpunkt inn mot bransjen, og var i henhold til Innovasjon Norge avgjørende for etableringen av OFU-prosjektet. Uten Arena-prosjektet, som også kunne bidra med kompetanse om etablering av konsortieavtaler, ville ikke OFU-prosjektet blitt realisert. Arendal Havn er den «krevende offentlige kunden» i prosjektet, som også omfatter et konsortie av leverandørbedrifter med Ertec som sentral aktør. OFUprosjektet representerer en interessant vridning av aktiviteten til deltakende bedrifter fra Arena Fritidsbåt, der de kommer inn på nye forretningsområder ved siden av fritidsbåtprodusentbransjen. 5.2 Kompetanseheving Kompetanseutvikling har skjedd gjennom FoU-prosjekter, konkret kunnskapsgenerering og fagsamlinger. Kunnskap er blitt utviklet og formidlet av Arena Fritidsbåt i det fjerde prosjektåret. Viktige formidlingsarenaer har vært de tre gjennomførte fagsamlingene, og deltakelse på blant annet et seminar på Røros og METS Fagsamlinger Fagsamlingen om marked i oktober 2012 hadde til hensikt å bringe frem tanker om det fremtidige båtmarkedet. Dette gjaldt både fakta fra kartlegginger og undersøkelser, og også trender og utviklingstrekk. Samlingen søkte å bidra til innspill om hvordan den enkelte bedrift skal kunne bruke markedskunnskapen. Fagsamlingen tok sikte på å bringe frem kunnskap og diskusjoner fra deltakerne gjennom gruppearbeid og plenumsdiskusjone, i tillegg til presentasjoner fra eksterne foredragsholdere. Fagsamlingen om faktabasert design i november 2012 ble arrangert i lokalene til Ertec. En rekke bedrifter fra båtbransjen deltok, og det var også deltakelse fra offentlige aktører og FoU-aktører. Også representanter fra media var til stede. Innhold i og resultater av de to prosjektene Eco-boat MOL og Toleranser og grensesnitt ble presentert. Fagsamlingen (eller workshopen) om omdømme i juni 2013 handlet om trender og utviklingstrekk som vil ha betydning for fritidsbåtbransjen, og om hvordan bedriftene kunne søke å tilpasse seg og utnytte disse trendene. Betingelsene for norske båtprodusenter er delvis knyttet til bransjens omdømme, det vil si hvordan kunder og samfunnet generelt oppfatter den enkelte båtprodusent og bransjen. Gjennom en prosess der den enkelte bedrift aktivt bidro med kreative tanker og egne erfaringer, ble det utformet en felles omrømmebyggende strategi for bransjen. Strategiene og tiltakene ble tatt videre i en handlingsplan. Fagsamlingen om produksjon, som ble avlyst, skulle presentert resultater fra alle produksjonsrettede prosjekter Arena Fritidsbåt har initiert. Det var planlagt foredrag om ny marin standard, innsamling av og bruk av testdata fra båt, masseprodusert skreddersøm og leverandørportal. Det var også lagt opp til en diskusjon om Norge som produksjonsland. Omdømmeprosjektet I fjerde prosjektår har en strategisk satsing på omdømmearbeid vært sentral i Arena Fritidsbåt. Omdømmearbeid blir betraktet av bedriftene som viktig, og initiativet til satsingen kom fra bedriftsporteføljen. Omdømmeinnsatsen vurderes av informanter å være en samlende og positiv aktivitet. Omdømmebegrepet som benyttes omfatter både bedriftene og «opplevelsen» som er knyttet til deres produkter. Det ble identifisert et behov for å styrke bransjens omdømme og omdømme til båtlivet som sådan, etter at salget av båter og fritidsbåtbruken er redusert. Bransjen opplever at det er utfordrende å rekruttere nye, unge personer til båtlivet. For båtbransjen og Arena Fritidsbåt har markeds- og omdømmearbeidet derfor i stor grad handlet om å bygge opp interessen for båtlivet. I tillegg handler omdømmearbeidet om å synliggjøre innovasjonskraften i norsk båtbyggerbransje, inkludert gjennom presentasjon på METS På Arena-programmets prosjektledersamling i mars 2013 ble behovet diskutert med Arena Magica, som har kompetanse på feltet ikke minst gjennom medlemsbedriften Odin Media. Diskusjonen ledet frem til et samarbeid mellom de to Arena-prosjektene. Oxford Research AS 19

20 Som del av omdømmeprosjektet ble det gjennomført en fagsamling i Sandefjord i juni Samlingen ble ledet av Odin Media og hadde om lag 25 deltakere som representerte båtbyggere, motorleverandører, etc. På samlingen ble det utviklet grunnleggende historier om «båtglede» og norske båtprodusenters fortrinn. Publikasjonen «Båtglede» blir en kommunikasjonskanal i omdømmearbeidet. Informantene er samstemte i at fagsamlingen var interessant og vellykket. Strategiene skal videreutvikles og implementeres gjennom NORBOAT. Omdømmeprosjektet er ett av flere temaer som diskuteres på den avsluttende foresight-samlingen i februar og mars Odin Media har opparbeidet seg innsikt i bransjens utfordringer og vil være en samarbeidspartner og kunnskapsleverandør i det videre omdømmearbeidet. Prosjektet har gitt bedriftene kompetanse innen langsiktig omdømmearbeid. Prosjektet har et budsjett på ,- kroner, og finansieres av Arena Fritidsbåt og Norsk Båtbyggerlag. Båtlivsundersøkelsen 2012 Prosjektet hadde en økonomisk ramme på ,- kroner, og Opinion Perduco AS ble engasjert for å gjennomføre undersøkelsen. NORBOAT og Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) var oppdragsgiver. Arena Fritidsbåt, sammen med en rekke andre aktører, var sentral i arbeidet. Formålet var å fremskaffe fakta om fritidsbåtlivet i Norge, som et planleggingsog beslutningsgrunnlag for det offentlige og båtlivsorganisasjoner Dokumentasjonsprosjekt Arena Fritidsbåt arbeider med en bok om næringsklyngens innovasjonsaktiviteter, aktørene i bransjen, norske båters kvaliteter, etc. Publikasjonen skal være et virkemiddel for å formidle kunnskap om de forsknings- og innovasjonsprosjekter som er gjennomført i Arena-prosjektet. Prosjektet har et budsjett på ,- kroner. Både prosjektledelsen og bedriftene deltar i utformingen av boken. Boken skrives på engelsk og skal distribueres internasjonalt. Workshop om Mass Customization Flere personer fra Arena Fritidsbåt deltok på en workshop om «Mass Customization» (masseprodusert skreddersøm) på Røros i november Workshopen ble arrangert av Forskningsrådet, SINTEF og Rørosregionen Næringshage. Møteplass er faglig relevant for fritidsbåtbransjen, og en mulighet til å knytte seg til industrimiljøet på Røros. Kundetilpasning og modularisering var sentrale temaer på workshopen. Kompetansen knyttet til modulbasert produksjon er en tematikk adressert i Arena Fritidsbåt som også kan ha en anvendelse i andre bransjer, og samlingen på Røros er et eksempel på kompetansespredning. Kontakten med nettverket på Røros kan betraktes som et viktig resultat av aktiviteten i Arena-prosjektet. 5.3 Internasjonalisering Gjennom internasjonalt orienterte prosjekter, spesielt EU-BOMA har bedriftene bygget internasjonale nettverk mot bedrifter og FoU-miljøer. Det ble i perioden arrangert en større fagsamling knyttet til markedstrender og internasjonalisering, som ved siden av eksterne bidrag også innebar intern kunnskapsdeling. Deltakelse på METS 2013 Marine Equipment Trade Show (METS) er en årlig møteplass og den viktigste fagmessen for leverandørene til båtindustrien. På møteplassen presenteres teknologiske nyvinninger. METS er viktig for å fange opp innovasjon som skjer i båtindustrien. På fagkonferanseen "Workshop on New Tecnologies and Manufacturing" på METS ble det presentert prosjekter fra internasjonale FoU og bransjemiljøer. Arena Fritidsbåt var én av syv foredragsholdere, og temaet var arbeidet med modulisering i de to BIAprosjektene "ISB" og "Marin Plattform". Presentasjonen ga positiv omdømmeeffekt ved å synliggjøre innovasjonen at bransjen i Norge. Det er viktig å synliggjøre overfor internasjonale samarbeidspartnere og kompetansemiljøer at det fremdeles er aktivitet blant fritidsbåtprodusenter i Norge, og at bransjen er innovativ og forskningsrettet. Presentasjonen medførte også nye koblinger til ledende internasjonale miljøer som vil kunne bli viktige for næringsklyngens langsiktige innovasjonsevne. 20 Oxford Research AS