Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011

Transkript

1 Hva er et fyrtårn? Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Begrepet fyrtårn er brukt i sammenheng med flere klyngeutviklingsprosjekter i Norge. Her følger en beskrivelse av hvordan Mind the Gap har utviklet konseptet sammen med toneangivende klynger i Norge. Fyrtårn brukes først og fremst i forbindelse med ulike typer prosesser som gjennomføres i en klynge. Hensikten med å bruke begrepet fyrtårn er å sette fokus på større prosjekter som bedrifter i en klynge kan gå sammen om for å øke verdiskapingen i bedriftene som deltar i klyngesamarbeidet. Et fyrtårn skal bidra til at bedriftene samlet dvs. klyngen tar en posisjon i et marked som hver enkelt deltagerbedrift i klyngen ikke ville ha klart på egenhånd. Det er mange årsaker til at bedrifter velger å samarbeide i en klynge. For eksempel, fordi man mangler teknologi og kunnskap i bedriften for å gjennomføre større innovasjons- og produktutviklingsprosjekter. Eller fordi man har ikke nok troverdighet i markedet til å få tilført kompetanse og kapital gjennom samarbeidspartnere o.l. for å gjennomføre større utviklingsprosjekter. Derfor gir det for mange bedrifter fordeler å være med i en klynge. Disse fordelene blir først og fremst en merverdi når bedriftene sammen klarer å identifisere og gjennomføre større fellesskapsprosjekter (fyrtårn). Tanken med fyrtårn er at det skal bidra til at klyngebedriftene (klyngen) tar eller styrker sin posisjon innenfor et marked og at det bidra til økt verdiskaping for bedriftene som deltar i klyngesamarbeidet. I klynger er innovasjon ofte en viktig del av slike prosjekter ettersom det i mange klynger handler om å finne nye anvendelser for teknologi og kompetanse som klyngebedriftene er gode på eller ledende innenfor. Et annet poeng er at fyrtårn skal kunne bidra til å tiltrekke seg samarbeidspartnere som hver enkelt bedrift alene ikke ville kunne få en relasjon til. Ytterligere et poeng er at fyrtårn ofte skaper oppmerksomhet om klyngens kunnskap, tjenester og produkter. Vi har eksempler som viser at klynger med fyrtårnssatsning lettere kommer i dialog med sentrale

2 myndigheter på høyt nivå og blir lagt merke til i markedet. Slik sett er fyrtårn med på å bygge klyngens omdømme. Vi vet også av erfaring at klyngeutvikling handler om å identifisere noen fellesskapsprosjekter som aktiverer deltagerbedriftene. Dette er helt avgjørende for å utvikle en levende og dynamisk klynge. I de klyngene Mind the Gap har jobbet med, arbeider med fyrtårn både innenfor en langsiktig og kortsiktig horisont. Det skal ta flere år for å realisere et fyrtårns potensial, men et fyrtårn må allerede etter kort tid gi resultater til bedriftene som deltar. Fyrtårn er slik en langsiktig og målrettet satsning. Men testen om man lykkes med et fyrtårn er om det etter relativt kort tid gir gevinster som deltagerbedriftene vurderer som verdifulle. Derfor er det ytterst viktig fortløpende å synliggjøre resultater fra en fyrtårnssatsning og å ha en åpen kommunikasjon i klyngen om hva fyrtårn bidrar til. Av erfaring vet vi også noe annet og det er et kjernepunkt. Fyrtårnsprosjekter i en klynge må alltid være bedriftsinitierte. Enkelt sagt bedriftene må selv ville sette i gang en fyrtårnssatsning. Videre må et fyrtårn gjennomføres av bedriftene og eventuelt andre samarbeidspartnere som bedriftene velger. Og sist må bedriftene eie resultatet. Hvordan dette gjøres, defineres fra gang til gang av bedriftene selv. Dette kan oppsummes i fire punkter: 1. Bedriftene initierer fyrtårn 2. Bedriftene styrer prosessen (gjennomfører) 3. Bedriftene eier resultatene 4. Bedriftene definerer spillereglene Klyngesekretariatets rolle er å understøtte prosessene og bidra i forbindelsen med oppstarten av et fyrtårn. Av erfaring er det to regler som alltid gjelder: 2

3 1. Ingen fyrtårn skal starte opp i en klynge der initiativet til fyrtårnet ikke kommer fra en gruppe bedrifter i klyngen 2. Bedriftene skal eie fyrtårnene dvs. prosessen med å utvikle dem og resultatene Vi skal illustrere disse poengene med hvordan fyrtårn er brukt i prosesser som er gjennomført i hhv. NCE NODE, NCE Smart Energy Markets (tidligere NCE Halden) og Arena Helseinnovasjon. NCE NODE Brukte fremtidsprogrammet NODE Foresight Think Tank til å identifisere mulige fyrtårn. Identifiserte først tre fyrtårn (innenfor miljø, mekatronikk og samarbeid med det offentlige). Siden har andre fyrtårn kommet til Disse fyrtårnene har senere utviklet seg til satsningsområder med betydelig aktiviteter innenfor hvert av områdene For eksempel har mekatronikk som er klyngebedriftenes kjernekompetanse resultert i en rekke aktiviteter der bedriftene samarbeider med Universitetet i Agder (UiA). Felles mål for klyngebedriftene og UiA er å utvikle Sørlandet til en ledende region innenfor mekatronikk I fremtidsprogrammet som ble lagt frem i NCE NODE beskriver NODE viktige mål og aktiviteter for klyngen i et 10- årsperspektiv. De opprinnelige fyrtårnene er godt synlig i dokumentet NODE bruker ikke lenger begrepet fyrtårn utad. For denne klyngen har fyrtårn vært et viktig virkemiddel for å skape fokus i klyngen Se også NODEs hjemmeside: NCE Smart Energy Markets Identifiserte fire fyrtårn (Smart Grid, Doggerbank, Scenariosenter og opprettelsen av et mastergradsprogram ved Høgskolen i Østfold). Smart Grid og Doggerbank er store, fremtidige markeder som klyngen kan ta en betydelig posisjon innenfor. De to andre er viktige i forbindelse med kompetanseutvikling og kontakt med kunder 3

4 Når det gjelder Smart Grid, har klyngen i løpet av ett år tatt en posisjon i Norge, og klyngen har også klart å hevde seg internasjonalt innenfor området Smart Grid-satsningen har resultert i 3 store forskningsprosjekter, hvorav ett er et EU-prosjekt Dette har ført til en mye bredere plattform i klyngen fra energihandel til smarte energimarkeder. Klyngen har også byttet navn som følge av denne fyrtårnssatsningen Smart Grid-satsningen har også resultert i samarbeid med Microsoft og flere store aktører er i dialog med klyngen Fyrtårnet har også ført til tett dialog med regjering/myndigheter på høyt nivå nasjonalt i tillegg til tett dialog med det offentlige regionalt. Regionen ser at Smart Grid kan gi regionen et betydelig løft industrielt Se hjemmeside: (ny hjemmeside er under utvikling) Arena Helseinnovasjon Identifiserte kun et fyrtårn. Fyrtårnet har fokus på å utvikle nye produkter og tjenester til særlig omsorgsmarkedet ved å bruke IKT Det ble umiddelbart igangsatt forprosjekt og klyngebedriftene kom tidlig i dialog med Drammen kommune om å bruke dem som pilotkunde Har resultert i OFU-prosjektet Implementering og bruk av intelligent helseteknologi i kommunal helsetjeneste det største OFU-prosjektet Innovasjon Norge har bevilget penger til Bedriftene har selv opprettet en egen bedrift som skal fronte satsningen Se hjemmeside: Vi ser at klynger definerer sine fyrtårnssatsninger på ulike sett, men at det likevel er noen fellestrekk som går igjen. Hver enkelt klynge må selv definere hva en fyrtårnssatsning skal være. Klyngeutvikling vil ikke lykkes dersom man ikke har store fellesskapssatsninger. Man kan selvsagt velge slike satsninger bort, men da blir det fort feil å bruke betegnelsen klynge om bedriftssamarbeidet. 4

5 Styret i CWN Vannklyngen som også er referansegruppe for strategiprosessen CWN Vannklyngen 2015, ble enige på et planleggingsmøte 13. desember om at følgende punkter var viktig i forbindelse med å definere hva et fyrtårn er: Minst 5 deltagerbedrifter må være involvert Baner vei for visjonen (ambisiøst, samlende og et tydelig eksempel, identitetsbygging) Setter norsk vannkompetanse på agendaen med bærekraftige løsninger (merkevarebygging) Bruk av internasjonale nettverk og finansieringsmuligheter for å åpne nye markeder Kommersielt og innovativt (som skaper nye repeterbare forretningsmuligheter på kort og lang sikt) Disse kriteriene vil legges til grunn under gruppearbeidet på workshopen som gjennomføres februar på Jeløy Radio utenfor Moss i regi av CWN - Vannklyngen. 5