Avdeling for helsetjenesteforskning

Transkript

1 Avdeling for helsetjenesteforskning Årsrapport 2013

2

3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Noen viktige resultater 6 Årets disputaser 8 Nye professorater 10 Organisering, finansiering, og personell 11 Vitenskapelige mål og forskningssatsinger 16 Forskningsnettverk med base i HØKH 18 Forskningsprosjektene 19 Publikasjoner 40 Søknader om forskningsfinansiering 45 Formidling 48 Innovasjon og idéutvikling 58 Forskningsstøtte 60 Veiledning, undervisning, bedømmelsesarbeid og annen bistand 65 Verv og annen virksomhet 68 Vedlegg Organisasjonskart for forskningen på Ahus Retningslinjer for forskningsgruppeledere i HØKH Program for Faglig forum HØKHs årshjul Program HØKH seminaret 4. og 5. april, Hurdalsjøen Program for halvdagsseminaret 18. desember Program for Åpen dag 23. april 77 3

4 Innledning Helsetjenesteforskningsmiljøet huser nå 30 forskningsaktive hvorav åtte er fast ansatt i fulle stillinger, mens seks har bistillinger. De faste ansatte er finansiert fra Ahus, Helse Sør-Øst og UiO, mens de resterende har tidsavgrensede engasjement finansiert via eksterne prosjektbevilgninger. Vår tilknytning til Institutt for klinisk medisin, UiO, er styrket med et nytt professorat i år. I tillegg har vi fått på plass en kombinert stilling mot Høyskolen i Oslo og Akershus. Ved inngangen til 2014 har vi i samarbeid med BI ansatt en post doc stipendiat som følge av en bevilgning fra Verdikt programmet i Forskningsrådet. Videre har vi fått forskningsmidler fra Helse Sør-Øst til en stipendiat som vil bli rekruttert i løpet av første halvår. Dette året er det publisert 48 artikler. De publiserte artiklene spenner vidt fra epidemiologi og medisinske studier innenfor alt fra allmennmedisin til mental helse, nevrologi og radiologi, til operasjonsanalyse, organisasjonsteori, helseøkonomi, helsepolitikk, og klinisk kommunikasjon. Fellesnevneren er at forskningen har et anvendt helsetjenesteperspektiv med den bredden det innebærer. Generelt er det slik at det teoretiske grunnlaget og den metodiske tilnærmingen vi velger, er bestemt av forskningsspørsmålet som skal belyses. Dette innebærer et behov for samarbeid på tvers av ulike fagfelt med bidrag fra flere fag fordi forskningsspørsmålene i helsetjenesteforskning ofte er en del av et større bilde. De to stipendiatene som har disputert dette året har forsket innenfor viktige og helsepolitisk aktuelle problemstillinger: samhandling, pasientflyt og pasientforløp. Lene Berge Holm har i sitt arbeid utviklet en multimetodologi for optimalisering av ressursutnyttelse og pasientflyt i sykehus. Denne typen forskningsbasert beslutningsstøtte er et viktig bidrag til analyse og planlegging av aktivitet i sykehus. I lys av at pasientene kun oppholder seg en kort stund på sykehuset selv om kontakten med helsevesenet ikke er avsluttet ved utskriving, utvider vi nå dette prosjektet til også å inkludere den kommunale helse- og omsorgstjenesten og rehabiliteringsinstitusjonene. Igjen er planen å bygge simuleringsmodeller som kan brukes til planleggingsformål. Nye måter å organisere helsetjenesten på er en annen helsepolitisk aktuell problemstilling. I en av studiene som inngikk i Ying Wangs doktorgradsarbeid studerte hun KOLS-pasienters erfaring med å bli behandlet hjemme med tett oppfølging fra sykehuspersonell etter initial stabilisering på sykehus (Hospital at Home). Resultatene viste at pasientene opplevde dette tilbudet som trygt og med en god forebyggende læringseffekt for å håndtere nye forverringer av sykdommen. I en oppfølgingsstudie som en av våre andre stipendiater er ansvarlig for, utforskes utfordringene en endring mot mer behandling i hjemmet påvirker de pårørende. Hvordan helsetjenesten skal organiseres og finansieres, og hvordan helsearbeidere skal utføre arbeidet og samarbeide i fremtiden er sentrale spørsmål i helsetjenesteforskning. De store utfordringene helsevesenet står overfor innebærer at dette også er helsepolitiske kjernespørsmål. Ved inngangen til 2013 ble helsetjenesteforskning derfor utpekt som den sjette nasjonale forskningssatsingen i regi av Nasjonal Samarbeidsgruppe for Helseforskning (NSG), og HØKH fikk rollen som nasjonal koordinator. For alle nasjonale satsinger oppnevnes det et Fagråd som skal bidra til å fremme måloppnåelse, herunder fasilitere og bidra til samordning og spredning av kunnskap. Fagrådet i helsetjenesteforskning ledes av Jan Abel Olsen fra UiT Norges arktiske universitet/helse Nord, og består av medlemmer fra alle regioner, og fra Kunnskapssenteret og Folkehelseinstituttet. 4

5 Helsetjenesteforskning skiller seg fra de andre nasjonale satsingene på flere måter. Dels skyldes det helsetjenesteforskningens flerfaglige og tverrfaglige natur, og dels at det ikke er tydelige og sterke fagmiljø innenfor fagfeltet i alle regioner. I samråd med Fagrådet har vi derfor sett det som lite hensiktsmessig å ansette én koordinator for den årlige bevilgningen på 1,5 millioner fra Helse Sør-Øst. I stedet har vi utlyst fire 20 % koordinatorstillinger som sammen skal bidra til å oppnå målsetningen med den nasjonale satsingen, men som også skal være et kontaktpunkt i egen region. Koordinatorene ansettes på HØKH, skal ha arbeidsplass i egen region, men møtes regelmessig. Vi er opptatt av å rekruttere personer som har evne og motivasjon til å påvirke relevante organer for økt satsing på helsetjenesteforskning i Norge. Tanken er at de fire koordinatorene skal dekke bredden i forskningsområder og forskningsspørsmål innenfor helsetjenesteforskning, og dermed bidra til at forskningsaktiviteten øker innenfor alle de fem områdene som ble pekt på av den nasjonale skrivegruppen 1. Det er dessuten viktig at de dekker ulike fag, for i motsetning til de andre nasjonale forskningssatsingene som er forankret i mer tradisjonell helseforskning, er vitenskapsgrunnlaget ofte et annet i vårt fagfelt. Det betyr blant annet at vurderingen av om prosjektene holder høy faglig kvalitet må basere seg på andre vurderinger enn det som er vanlig innenfor medisin og helsefag. Erkjennelsen av at det å forske på tjenesten er viktig for å få en helsetjeneste for fremtiden og at det derfor vil være behov for metoder som tradisjonelt ikke har vært state of the art i helseforskning er økende, bla har Kreftforeningen vært i kontakt med oss for å få faglige råd rundt denne problemstillingen. Når helsetjenesteforskningen nå har fått status som nasjonal satsing er det en statusheving av fagfeltet og denne tematikken. Vi ser på det som en stor utfordring at vi får mulighet til å sette agendaen og videreutvikle området i et nasjonalt perspektiv, men vi er også ydmyke i forhold til oppgaven. Vi ønsker å legge en langsiktig plan i samarbeid med de viktige aktørene som i våre øyne særlig er Forskningsrådet og de regionale helseforetakene. Samtidig må vi ha tålmodighet: en tidshorisont på ti år er trolig helt nødvendig for å heve forskningsfeltet til et høyt internasjonalt nivå. Men det er også et poeng å være bevisst grenseflaten mellom helsetjenesteforskning og utprøving, kvalitetssikring og det som med et samlebegrep kan kalles tjenesteinnovasjon. Det er ikke nødvendigvis slik at alle utfordringer når det gjelder koordinering, organisering og finansiering skal forskes på. Noen løsninger er allerede utprøvd i andre land, andre ideer er av slik karakter at den kan prøves ut uten at det igangsettes ressurskrevende og tidkrevende studier. Men selv om en ikke skal forske på enhver liten endring, så er det nødvendig med en god metodikk også for den typen virksomhet. Det er en kjensgjerning at det er behov for et bedre innovasjonssystem for dette både nasjonalt, regionalt og lokalt. Dette inkluderer både at det legges til rette for en god behovskartlegging, en større bevissthet rundt vurdering, prioritering og koordinering av ideer, samt en systematikk i gjennomføringen av forsøk. Like viktig er det å sikre at vellykkede forsøk implementeres og deles med andre, og ikke minst at mislykkede forsøk gjøres kjent. Her kan det være mye å lære fra forskningssystemet generelt og helsetjenesteforskningen spesielt. Lørenskog 25. mars 2014 Hilde Lurås 1 Den nasjonale skrivegruppens forslag kan lastes ned her: 5

6 Noen viktige resultater En intermediærenhets plass i pasientforløpet fra sykehus til kommune Anne-Kari Johannessen, Hilde Lurås, Sissel Steihaug Johannessen A-K, Lurås H, Steihaug S. The role of an intermediate unit in a clinical pathway. Int J Integr Care 2013;13: 26 March URN:NBN:NL:UI: Behovet for mer koordinerte og integrerte helsetjenestetilbud har det siste tiåret resultert i etablering av en rekke intermediære samarbeidsløsninger mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. I en kvalitativ studie gjennomført ved intervjuer og observasjon utforsket vi helsepersonell- og pasienterfaringer ved en spesialisert korttidsenhet. Korttidsenheten var et samarbeid mellom et sykehus og fire kommuner. Enheten tok imot eldre pasienter som var ferdig utredet på sykehus, men som fortsatt hadde behov for helsetjenester før utskriving til eget hjem. Helsepersonell ansatt i sykehuset, korttidsenheten og de fire kommunene deltok i studien. Resultatene tyder på at enheten ikke var en hensiktsmessig organisering av helsetjenester til eldre pasienter med somatiske lidelser. Helsepersonellet hadde ulike oppfatninger om hva enhetens funksjon burde være. I følge retningslinjene var riktige pasienter for enheten de som kunne utskrives til eget hjem etter tre uker. Men mye tid gikk med til forhandlinger og uenighet helsepersonellet imellom om hva som var riktige pasienter for enheten. Enheten vektla medisinsk behandling på lik linje med opptrening og pleie, mens sykehuset og kommunene mente enheten primært skulle tilby rehabilitering og pleie. Samarbeidspartnerne forholdt seg til ulike lovverk, oppgaver og mål noe som kompliserte samarbeidet. Pasientene var stort sett fornøyde med oppholdet i enheten selv om flere savnet mer opptrening og erfarte overgangen til eget hjem som vanskelig. Studien bidrar til å belyse kompleksiteten forbundet med det å implementere et tjenestetilbud i et etablert helsesystem. Tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold har ingen virkning på reinnleggelser Burns T, Rugkåsa J, Molodynksi A, Dawson J, Yeeles K, Vazquez-Montes M, Voysey M, Sinclair J, Priebe S (2013). Community Treatment Orders for patients with psychosis: a randomised controlled trial (OCTET). The Lancet, 381(9878): Tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon ( Community Treatment Orders, CTO) ble innført i England og Wales via en endring i mentalhelselovgivningen i Dette ble gjort for å hjelpe pasienter med Jorun Rugkåsa alvorlige og vedvarende psykiatriske lidelser og hyppige reinleggelser -ofte under tvang- til å oppnå mer stabilitet og forebygge tilbakefall. Det var også forventet å være et mindre restriktivt alternativ til tvungen behandling på sykehus. Omlag 70 lignende ordninger finnes rundt i verden, inklusive Norge, til tross for at det ikke foreligger noen god evidens for effekten av slik tvangsbehandling utenfor institusjon. The Oxford Community Treatment Order Evaluation Trial (OCTET) testet effekten av CTO regimet i England gjennom et randomisert kontollert studie. 333 pasienter i alderen med en psykosediagnose og som oppfylte kravene for CTO behandling, samtykket til studien. Pasientene ble randomisert til å forlate sykehuset enten på CTO eller til frivillig behandling via en periode med permisjon fra sykehus ( Section 17 leave of absence ). Det var ingen forskjell mellom gruppene ved baseline. Etter randomiseringen var pasientene på CTO sammenhengende under 6

7 tvang i et halvt år (median 183 dager), mens de i kontrollgruppen var under tvang i en uke (median 8 dager) før de fikk status som frivillig. De to gruppene hadde samme grad av klinisk oppfølging (median 2.1 kontakter per måned i CTOgruppen mot 2.2 i kontrollgruppen). Ved 12 måneders oppfølging var det ingen forskjell i reinnleggelser (primærmålet) mellom de to gruppene (59 [36%] av 166 pasienter i CTOgruppen mot 60 [36%] av 167 pasienter i kontrollgruppen; justert relativ risiko 1.0 [95% CI ]). Det var heller ingen forskjell i sekundærmålene som var tid til reinnleggelse, lengde på reinnleggelser, symptomer og generell funksjonsevne. Konklusjonen var at tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold begrenser pasienters frihet uten å ha klinisk effekt. Siden publikasjonen i mars 2013 har OCTET-studien vagt stor interesse og ført til internasjonal debatt om rollen av tvang i moderne psykiatriske helsetjenester. Optimalisering av sengefordeling ved Ahus Holm LB, Lurås H, Dahl FA. A simulation model of hospital bed utilisation. With application to a 40% increase in patient volume in a Norwegian general hospital. International Journal of Medical Informatics, 2012, 82(2): Sykehuset er organisert slik at hver somatisk avdeling har en mengde senger til fast disposisjon. Når antall pasienter overstiger dette, legger man flere Lene Berge Holm, Hilde Lurås, Fredrik A Dahl pasienter på samme rom (fortetning) eller de blir lagt på korridor. Dette er uheldig, og formålet med studien var å gi råd om fordeling av nye senger, for at problemet skulle bli minst mulig, når opptaksområdet til sykehuset skulle økes med 40% i Vi utviklet en simuleringsmodell, som representerer pasientflyten gjennom avdelingene. Basert på historiske data ble ankomsthyppigheten for akutte og elektive pasienter til de forskjellige avdelingene modellert. Denne ankomstmodellen tok hensyn til variasjoner over årstider, dager i uken og timer i døgnet. De forskjellige avdelingene ble også gitt forskjellige sannsynlighetsfordelinger på liggetid, basert på historiske data. Gjennom simuleringer av 1000 hypotetiske års-forløp, ble det samlet statistikk over fordelingen på antall pasienter for hver avdeling. Basert på disse dataene kunne vi optimalisere fordelingen av senger mellom avdelingene slik at antall overnattinger i fortetning eller korridor ble minimalt. Vi utviklet også en algoritme som optimaliserte ved å minimalisere antallet pasienter som ville oppleve å ligge i fortetning/korridor. Dette kriteriet viste seg uegnet, fordi den matematiske løsningen da ville legge alle pasienter med lang forventet liggetid på gangen. Optimalisering basert på antall overnattinger ga derimot fornuftige resultater, og ble et viktig innspill i sykehusledelsens planlegging. 7

8 Årets disputaser Cand.pharm. Lene Berge Holm disputerte 22. mars over avhandlingen: Combining Soft Systems Methodology and Discrete Event Simulation modelling for optimising hospital patient flow and resource utilisation. Veileder har vært seniorforsker Fredrik A. Dahl. Biveiledere: Pål Gulbrandsen og Hilde Lurås. For å få et veldrevet sykehus er det vesentlig at de ressursene man har til rådighet utnyttes optimalt slik at ikke pasienter må vente unødig lenge. I sitt arbeid har Lene Berge Holm og medarbeidere utviklet en Lene Berge Holm multimetodologi for optimalisering av ressursutnyttelse og pasientflyt. Avhandlingen viser hvordan kombinering av problemstrukturering og simuleringsmodellering kan føre til større grad av implementeringssuksess i sykehuset. Denne multimetodologien er benyttet i tre separate studier på Ahus i relasjon til sykehusets 40 prosent økning i pasientvolum i Hovedmålet for avhandlingen er å vise utviklingen og grad av suksess med multimetodologien. Delmålene i avhandlingen er å vise Ahus-spesifikke implikasjoner av denne forskningen. Fire av avhandlingens fem artikler viser hvordan problemstrukturering og simulering ble brukt for å evaluere konsekvensene av det økte opptaksområdet og ressursbehovet i 2011 i akuttmottaket og ved sentraloperasjon. Den femte artikkelen demonstrerer en modell for optimal sengefordeling mellom sykehusets avdelinger. Avhandlingen demonstrerer flere utfordringer med implementering av forskningsresultater i klinikken. Syv kriterier for suksessfull implementering av resultater er foreslått og diskutert, og arbeidet viser at kombinering av problemstrukturering og simulering øker sjansene for at resultatene blir implementert i organisasjonen, slik at det får praktiske konsekvenser og kan være med på å løse noen av problemene norske sykehus står ovenfor. Cand.med. Ying Wang disputerte 5. desember over avhandlingen: Acute exacerbation of COPD: length of hospital stay, readmission rates and patients experience of a hospital at home programme - A combined quantitative and qualitative approach. Veileder har vært postdoktor Torbjørn Saksenvik Haugen. Biveiledere: Knut Stavem og Anne Werner. Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er blitt en hyppig forekommende sykdom og mange pasienter opplever ofte akutte Ying Wang forverringer. Alvorlige forverringer som krever sykehusinnleggelse, er mest vanlig ved langtkommen KOLS og medfører betydelige negative konsekvenser for pasienten, pårørende og samfunnet. Liggetiden ved KOLS-forverring er ofte lang og fare for reinnleggelse er stor. I avhandlingen inngår en studie som omhandler potensielle predisponerende faktorer for lang sykehusinnleggelse (>11 dager) ved akutt KOLS-forverring og en studie som sammenligner reinnleggelsesrater mellom pasienter behandlet for KOLSforverring ved en lungeavdeling og pasienter innlagt ved andre indremedisinske avdelinger. Resultatene indikerer at samtidig forekomst av annen sykdom enn KOLS, alvorlig forverring med forstyrrelser i gassutvekslingen, generell ernæringsstatus og ukedager for innleggelsen (torsdag-lørdag) er forbundet med økt risiko for forlenget sykehusopphold. Videre har pasienter 8

9 behandlet ved en lungeavdeling ikke færre reinnleggelser påfølgende år etter utskrivningen enn tilsvarende pasienter behandlet ved andre indremedisinske avdelinger. Ved hjelp av kvalitativ forskningsmetode har også Ying Wang studert pasienters erfaring med sykehusbehandling i hjemmet ( Hospital at Home ) ved akutt KOLS-forverring. I slike tilfeller blir pasientene, etter initial stabilisering på sykehus, behandlet hjemme med tett oppfølging fra sykehuspersonell. Resultatene viser at til tross for at pasientene fikk begrenset assistanse fra helsetjenesten, opplevde de sykehusbehandling i hjemmet som trygt. De ga også uttrykk for at de fikk individuelt tilpasset informasjonen under hjemmebehandlingen og at dette hjalp dem å håndtere sykdommen i hverdagen på en hensiktsmessig måte. Jordmor og prosjektkoordinator Tone Breines Simonsen forsvarte 17.juni sin masteroppgave ved Avdeling for helsefag, UiO: Sammenhengen mellom tidligere aborter og fødselsangst Veiledere har vært professor Astrid Klopstad Wahl og professor Malin Eberhard-Gran. I sin masteroppgave har Tone Breines Simonsen undersøkt 2753 kvinner med fødeplass ved Ahus. Masteroppgaven har vært en delstudie i Favn om fødselen-studien som ble gjennomført ved Ahus i perioden november Tone Breines Simonsen 2008 til april Åtte prosent av kvinnene i studien rapporterte angst for å føde. Forekomsten av angst for å føde var 11,7 % blant kvinnene som hadde gjennomført to eller flere selvbestemte aborter og 7,8 % blant de som aldri hadde tatt abort. Denne trenden var ikke statistisk signifikant og forsvant helt i de justerte analysene. Analysene viste heller ingen sammenheng mellom spontanaborter og angst for å føde. Kvinnens psykiske helse var den faktoren som var sterkest assosiert med fødselsangst. Funnene ble presentert i artikkelen: Gir tidligere aborter fødselsangst i Tidsskrift for Den norske legeforening, nr

10 Nye professorater Malin Eberhard-Gran, professor II Malin Eberhard-Gran, f.1961 er dr.med. fra Universitet i Oslo 2003 og spesialist i samfunnsmedisin. Hun er utdannet lege fra universitetet i Lund og ble cand. med Hun jobbet som allmennlege og i kommunehelsetjenesten i flere år før hun begynte med forskning. Avhandlingen hadde tittelen «Depression in women with focus on the postpartum period» og handlet om depresjon hos nybakte mødre. Doktorgradsarbeidet var basert på egeninnsamlede populasjonsbaserte Malin Eberhard-Gran data fra 4000 kvinner fra to Akershuskommuner. Hun har senere vært initiativtaker og prosjektleder for en større oppfølgingsstudie av gravide og fødende ved Akershus universitetssykehus. Hun har vært tilknyttet Folkehelseinstituttet siden 2003 og HØKH siden Sentrale interesseområder er svangerskapsrelatert helse, med spesiell vekt på velvære og psykisk helse. Hun har særlig vært opptatt av å forbedre helsetjenestetilbudet ute i kommunene for gravide og nybakte mødre. Hun har fungert som rådgiver ved utformingen av flere nasjonale retningslinjer vedrørende spørsmål som omhandler psykisk helse hos gravide og nybakte mødre. Hun er aktiv deltaker på fagkonferanser, mye brukt som foredragsholder og har også publisert populærvitenskapelige skriftlige arbeider. Formidling av kunnskap har også blitt foretatt gjennom rådgiving til SH-dir og HOD, i tillegg til intervjuer, kronikkskriving samt deltakelse i radio og NRK-programmet Puls. Professor Eberhard-Gran har publisert mer enn 50 vitenskapelige artikler, hatt over 100 publiserte presentasjoner fra vitenskapelige kongresser, skrevet flere bokkapitler, i tillegg til en bok. 10

11 Organisering, finansiering, og personell Organisering HØKH ledes av Hilde Lurås, og består av fire forskergrupper: Organisering, samhandling og ressursanvendelse i helsetjenesten, Behandlingskvalitet og klinisk epidemiologi, Operasjonsanalyse og Pasientsikkerhet og ledelse. Jorun Rugkåsa, Pål Gulbrandsen, Fredrik A. Dahl og Ellen Deilkås leder de respektive forskningsgruppene. For å få en klarere oppgave og ansvarsfordeling mellom gruppeleder, prosjektleder og enkeltforskere er det utarbeidet retningslinjer for gruppelederne (se vedlegg 2). Dette er basert på generelle retningslinjer utarbeidet på Oslo Universitetssykehus/Universitetet i Oslo. For å stimulere til flerfaglige og tverrfaglige diskusjoner og ulike metodiske tilnærminger er forskergruppene tematisk inndelt, samtidig er det betydelig overlapp mellom gruppene ved at personer som tilhører en forskningsgruppe deltar i prosjekter forankret i en av de andre gruppene. I alle forskergruppene er personer med helsefaglig og medisinsk bakgrunn, men også samfunnsvitere. Vår samlede kompetansen inkluderer kvalitativ og kvantitativ metodikk, informatikk og informasjonsteknologi, statistikk, matematikk, epidemiologi, sosiologi, kjønnsteori, sosialantropologi, pedagogikk, lingvistikk, statsvitenskap, arbeids- og organisasjonsvitenskap, samfunnsøkonomi, samfunnsmedisin, allmennmedisin, farmasi, fysioterapi, sykepleie, psykologi, psykiatri, nevrologi, indremedisin og pediatri. Sykehusets forskningsadministrative enhet ledet av Karin Vassbakk er også tilknyttet helsetjenesteforskningsmiljøet. Gruppen inkluderer en merkantil enhet, en gruppe for datafangst og IT-utvikling og en biobankkoordinator/forskningsveileder. Medisinskfaglig bibliotek er også en del av forskningsadministrativ enhet. Vi organiserer også et ukentlig tilbud om Statistisk poliklinikk, Helsefaglig forskningspoliklinikk, Idépoliklinikk og Datafangstpoliklinikk for ansatte på Ahus og Campus Ahus. Poliklinikkene avholdes hver tirsdag fra til 15.00, og ansatte kan møte opp uten forhåndsavtale. Det er lagt opp til en fast møtestruktur ved at det annenhver uke er ledermøter og avdelingsmøter. For å holde en høy faglig profil avholdes det Faglig Forum hver uke. I dette forumet diskuteres prosjektideer, statistiske problemstillinger og resultater fra prosjektene, og innlederne er både interne og eksterne forskere (se program for Faglig Forum i vedlegg 3). Vi har også veilederforum som møtes en gang hvert kvartal for å diskutere veilederrollen generelt og utfordringer spesielt. Vi har ønsket å ha en strukturert ramme rundt virksomheten og et ledd i dette er at vi har utarbeidet en fast årsplan for virksomheten (årshjulet finnes i vedlegg 4). Foruten faste tidspunkt for medarbeidersamtaler (mars) og sosiale arrangement, har vi to årlige seminar. Avdelingsseminaret arrangeres i april og er et to dagers seminar med tematisk program hvor vi reiser bort. Juleseminaret arrangeres som halvdagsseminar hvor hensikten er at prosjektlederne gir en kort gjennomgang av alle hovedprosjekt, samt at en summarisk gjennomgang av annen aktivitet i året som har gått presenteres (se program fra de to seminarene i vedlegg 5 og 6). Dette danner grunnlaget for årsrapporten, og for strategier og planer fremover. Ansvar for de sosiale og faglige arrangementene går på omgang blant alle ansatte. Som følge av tidsavgrensede forskningsbevilgninger har fire stipendiater og en post doc stipendiat avsluttet sine engasjement i løpet av Ved utgangen av året hadde vi ni fast ansatte fordelt på 13 stillinger, 10 seniorforskere (post doc) fordelt på fem stillinger og seks PhD stipendiater tilknyttet miljøet. 11

12 Finansiering På grunn av kostnadsføring av grunnbevilgning og prosjektbevilgning er det ikke trivielt å sette opp en økonomioversikt for HØKH. Vi velger derfor som tidligere, å presentere budsjetterte/bevilgede midler, ikke regnskap. Når det er sagt, er det slik at vi hele tiden har gått i tilnærmet balanse, dvs vi bruker de pengene vi har mottatt. I tabellen under er ikke lønnsmidlene til forskningsadministrativ enhet inkludert, infrastruktur som kontorleie og IT utstyr er heller ikke medregnet. Som det vil fremgå av tabellen under utgjorde den konkurranseutsatte finansieringen og rammefinansieringen fra Helse Sør-Øst og UiO begge 50 % i 2008, mens basisfinansieringen i 2009 og 2010 utgjorde henholdsvis 40 % og 45 %. I 2011 ble basisbevilgningen til miljøet redusert med ca. 1,5 millioner til 4 millioner, og i 2012 ytterligere redusert til 2 millioner. Dette medførte en forskyving i finansieringskomponentene, og i 2012 var fordelingen 62 % (konkurranseutsatt) og 38 % (basis), mens den i 2013 har vært 60 % (konkurranseutsatt) og 40 % (basis). Styret i Helse Sør Øst besluttet i desember 2013 å øke rammen til HØKH med 2,5 millioner fra Kilde Basisfinansiering, totalt 6,20 6,44 7,07 7,29 7,89 10,07 8,2 6,45 6,45 9,2 Konkurranseutsatte midler, totalt 0 3,32 8,26 7,95 11,57 13,61 15,59 10,57 9,73 5,34 Total budsjett 6,20 9,76 15,33 15,24 19,46 23,68 23,79 17,02 16,18 14,54 Kilde Basisfinansiering, HSØ 4,50 4,67 5,37 5,59 5,60 5,87 4,00 2,00 2,00 4,50 Basisfinansiering, UiO 1,70 1,70 1,70 1,70 1,70 1,70 1,70 1,45 1,45 1,70 Basisfinansiering, Ahus 0,07 0,59 2,50 2,50 3,00 3,00 3,00 Forskningsmidler, Ahus,80 0,84 0,65 0,71 0,80 0,78 0,25 0,21 Forskningsmidler, HSØ 0 1,20 3,17 3,59 4,28 2,79 3,01 2,55 3,30 1,83 Forskningsmidler, Forskningsrådet 1,92 2,84 1,67 4,92 8,21 9,81 7,24 6,18 3,30 HELTEF fondet 1,80 1,50 1,28 1,90 1,97 Helsedirektoratet 0,05 0,45 Legeforeningen 0,15 0,40 Eva Zakariassens minne 0,35 Sykepleierforbundet 0,04 Total budsjett 6,20 9,76 15,33 15,24 19,46 23,68 23,79 17,02 16,18 14,54 12

13 Medarbeidere Helsetjenesteforskning Fast ansatte Direktør for forskning og innovasjon, dr. polit. (samfunnsøkonomi) og fysioterapeut Hilde Lurås Seniorforsker, dr. scient. (informatikk/statistikk) Fredrik A. Dahl Professor (helsetjenesteforskning), dr. med. (samfunnsmedisin) Pål Gulbrandsen Seniorforsker, dr. philos. (sosiologi) Anne Werner Seniorforsker, dr. polit. (sosialantropologi) og sykepleier Ellen Kristvik Seniorforsker, PhD (sosiologi) Jorun Rugkåsa Seniorforsker, PhD (spes. indremedisin) Ellen Deilkås Forsker, PhD (statistikk) Jūratė Šaltytė Benth Professor (helsetjenesteforskning), dr. med. (psykometri) Malin Eberhard-Gran (40%) Professor (helsetjenesteforskning), dr. med. (nevrologi) Christofer Lundqvist (40%) Seniorforsker, PhD (samfunnsøkonomi) Geir C H Godager (20%) Seniorforsker, PhD (samfunnsøkonomi) Inger Cathrine Kann (40%) Forsker, PhD (helsefag) Anne-Kari Johannessen (20%) Forskningskoordinator (jordmor) Tone Breines Simonsen (50%) Forskere / postdoktorstipendiater på tidsavgrensede engasjement Postdoktor, PhD (psykologi) Susan Garthus-Niegel, sluttet 31. august Postdoktor, PhD (matematisk logikk) Mathias Barra Postdoktor, PhD (fysioterapi) Elisabeth K. Bjelland Postdoktor, PhD (kommunikasjon/markedsføring) Antonella La Rocca Postdoktor, PhD (psykologi) Jennifer Gerwing (50%) Postdoktor, dr.polit. (statsvitenskap) Ånen Ringard (20%) Seniorforsker, dr. med. (lungemedisin) og professor Knut Stavem (20%) Seniorforsker, dr. med. (allmennmedisin) Sissel Steihaug (40%), sluttet 31. desember Seniorforsker, PhD (ortopedi) Per Henrik Randsborg (20%) Seniorforsker, PhD (organisasjon/innovasjon) Thomas Hoholm (20%) Seniorforsker, dr.med. Kirsti Malterud (10%) Stipendiater og andre på tidsavgrensede engasjement Stipendiat, cand. med. Ying Wang (50%), sluttet 31. mars Stipendiat, cand. med. Espen Kristoffersen, sluttet 31. desember Stipendiat, cand. med. Samantha Adams, sluttet 31. mai Stipendiat, cand.med. Eirik Hugaas Ofstad Stipendiat, cand. pharm. Lene Berge Holm, sluttet 10. april Stipendiat, cand. psychol. Hege Therese Størksen Stipendiat, cand. polit. Jun Yin Stipendiat, cand. polit. Gunvor Aasbø Stipendiat, cand. oecon. Fredrik Alexander Gregersen Stipendiat, profesjonsetikk, Erik Skjeggestad Stipendiat, nordisk språkvitenskap, Anne Marie Landmark Dalby 13

14 Forskningsstøtte Avdeling for forskningsadministrasjon Avdelingssjef Karin Vassbakk Rådgiver Nina Viksløkken Ødegård Rådgiver Reidun Skårerhøgda Administrasjonssekretær Catrin Bråthen Biobankkoordinator/forskningsveileder Personvernrådgiver Randi Otterstad Innovasjon/ideutvikling Innovasjonsrådgiver Grete Nordbø (50%), startet 1. august Medisinsk bibliotek Spesialbibliotekar Helene Lie Spesialbibliotekar Maria Robertson Spesialbibliotekar Åse Marit Hammersbøen Spesialbibliotekar Helene Høisveen Konsulent Solbjørg Arntsen IT og datafangst Seniorrådgiver, Master (IT) Bjørg M. Rørvik (gruppeleder), sluttet 31. desember Seniorrådgiver, cand. mag. (IT) Haldor Husby Rådgiver (IT) Ishtiaq Khushi Rådgiver (IT) Gunn Seim Ekeland Rådgiver (IT) Tore Gundersen Samarbeidspartnere Forskere i HØKH samarbeider med en rekke forskningsmiljø. Våre viktigste nasjonale samarbeidspartnere er Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Avdeling for helsefag, Avdeling for sykepleievitenskap, Avdeling for allmennmedisin, Avdeling for samfunnsmedisin, Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Senter for medisinsk etikk (SME) og Avdeling for adferdsfag (alle UiO) og forskere ved Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI) og Universitetet i Bergen. Vi samarbeider med Psykisk Helse FoU ved Ahus og også med forskere på andre sykehus, slik som Sunnaas, Sykehuset Innlandet, Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus, Nordlandssykehuset, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Stavanger universitetssykehus, Lovisenberg diakonale høgskole, og med forskningsinstitutt som Arbeidsforskningsinstituttene, FAFO og Sintef, samt med forskere på Idrettshøgskolen, Folkehelseinstituttet og Kunnskapssenteret. HØKH tok i 2008 initiativ til at Universitetet i Oslo utnevnte Russell Mannion til gjesteprofessor for femårsperioden Når professor Mannion oppholder seg ved UiO har han arbeidsplass ved HØKH. Mannion er professor ved University of Birmingham, og er involvert i flere av forskningsprosjektene våre. Jorun Rugkåsa har bistilling ved Social Psychiatry Group ved Universitetet i Oxford og har en rekke samarbeidsprosjekter. Andre internasjonale samarbeidspartnere er Richard M Frankel, Ed Krupat, Sharon Kaufman, Truls Østbye, Kathryn Pollak, Stewart Alexander, J Bryan Sexton, Dana G Safran, Judy Hall, Danielle Blanch-Hartigan, 14

15 Christy Rentmeester (alle fra USA), Jennifer Gerwing (Canada), Glenys Caswell, Michael Gossop, Sarah Nettleton, Stefan Priebe, Julia Sinclair, Sally Brailsford (UK), Holger Pfaff, August Bödecker, Frank Vitinius, Simone Steinhausen, Rolf Lefering, Helen Kohlen (alle fra Tyskland), Henrik Bjarke Madsen, Jette Ammentorp og Solvejg Kristensen (begge Danmark) og Hans Rutberg, Annika Bardel, Per Kristiansson og Anders Broström (Sverige), John Dawson (NZ). Vi har også et samarbeid med Neurological Inst C. Besta, Milano, Italia (Gennaro Bussone, Maria Grazia Bruzzone, Stefania Ferraro). 15

16 Vitenskapelige mål og forskningssatsinger Årlige produksjonsmål: Med dagens stab å publisere omtrent 50 artikler og fullføre mellom to og fire doktorgrader. Årlige prosessmål: Søknader: Produsere to til fem søknader om forskningsfinansiering. I løpet av 2014 sende inn en søknad til EU/ERC. Samarbeid: Delta i prosjektsamarbeid med forskere i Helse Sør-Øst, og med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Øke andelen artikler skrevet i samarbeid med andre. Formidling: Delta med presentasjoner på nasjonale og internasjonale vitenskapelige konferanser. Presentere forskningsresultater for et allment publikum. Forskningsstøtte: Ha stående tilbud om råd og veiledning til ansatte på Ahus, med et spesielt ansvar for helsetjenesteforskning og helsefaglig forskning. Forskningssatsinger: Organisering, samhandling og ressursanvendelse i helsetjenesten Hvordan helsetjenesten er organisert og finansiert har betydning for pasientbehandlingen og samarbeidet med og om pasientene. Tjenestens rammevilkår blir derfor viktige for møte mellom pasient, pårørende og helsevesen. Disse gruppenes erfaringer og opplevelser kan igjen sette rammer for hvordan tjenester best kan ytes. Vår forskning fokuserer på pasientforløp og samarbeid mellom pasient, pårørende og tjenesteyter, og mellom helsepersonell på forskjellige nivå i helsetjenesten. Pågående studier omhandler blant annet pasienter med komplekse sykdomsbilder, pasienter med KOLS, multifarmasiproblematikk og pasienter med psykiatriske, rus- eller avhengighetsproblemer. Vi anvender både kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Behandlingskvalitet og klinisk epidemiologi I HØKH er vi opptatt av at god sykehusmedisin også innbefatter interesse for pasientens (og helsepersonellets) psykososiale forhold. De siste fem årene har vi satset på studier av legepasientkommunikasjon, og denne satsningen videreføres. Nært beslektet er nye studier av kommunikasjon, usikkerhet og utrygghet der lege, pasient eller begge er innvandrere. To andre prosjekter handler om beslutninger i konsultasjonen. En annen studie kartlegger psykisk helse ved svangerskap og fødsel og klinisk betydning. Pga rik tilgang på data er det planer om langvarig satsning på alle disse forskningsområdene. Vi bruker kvantitativ tilnærming (spørreskjema, kodesystemer) og kvalitativ tilnærming (lingvistikk, antropologi med mer). Operasjonsanalyse Fagområdet til gruppen er anvendelse av kvantitative metoder for analyse av komplekse systemer. Dette omfatter bl a modellering av pasientflyt gjennom helsevesenet, hvor gruppen har to løpende prosjekter. Gruppen har sterk statistikkompetanse, og gir generell statistikkstøtte som styrkeberegninger og dataanalyse til kliniske forskningsprosjekter, samt støtte til enklere problemer gjennom sykehusets statistiske poliklinikk. Selv om hovedvekten av arbeidet i gruppen er kvantitativt, legger vi vekt på å forstå alle relevante tolkninger av problemene vi studerer, og til dette benytter vi Soft Systems Methodology som er en kvalitativt rettet metodologi. 16

17 Pasientsikkerhet og ledelse Hvordan organisering og prioritering påvirker risiko i pasientbehandlingen og i hvilken grad pasientene påføres unødig skade, er tema for denne gruppen. Denne forskningen benytter organisasjonspsykologisk metode til å kartlegge hvordan helsepersonell erfarer at pasientsikkerhet prioriteres, og standardisert bruk av klinisk dokumentasjon for å kartlegge omfang av pasientskade. Informasjonen sammenholdes med kvalitative studier av reformer i helsevesenet. Norske resultater sammenlignes med tilsvarende fra andre land. 17

18 Forskningsnettverk med base i HØKH OCHER Oslo Communication in Healthcare Education and Research group Den store satsningen på anvendt forskning om kommunikasjon mellom leger og pasienter i sykehus ved Ahus har siden 2006 vært gjennomført i tett samarbeid med Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor Arnstein Finset der. Fruktene av arbeidet er så langt nærmere 20 vitenskapelige artikler og et unikt videomateriale som kan brukes til studier til og med Finset og Gulbrandsen har vært enige om å styrke samarbeidsaksen og flagge betydningen av prosjektene utad ved å opprette OCHER. Helse Sør-Øst bevilget i 2010 midler til dette som prosjektbasert nettverk. Dette har vært en viktig kilde til nye initiativer med nasjonal og internasjonal betydning. Som direkte følge av bevilgningen ble det i 2011 avholdt et nasjonalt seminar om medisinsk kommunikasjon med mer enn 80 deltakere fra alle medisinske fakulteter og flere høyskoler, og tre internasjonale innledere. Det er også avholdt et undervisningsseminar med 25 deltakere. Hvert år i januar avholdes en internasjonal workshop, og deltakelsen er sterkt økende. Vi søker å bygge et skandinavisk nettverk og har nå koblet sammen miljøer i Norge, Sverige og Danmark. Selv om OCHER er Oslo-basert, ser vi betydningen av å være et lokomotiv for satsning på feltet i årene fremover i Norge og Nord-Europa. Improving medication use for elderly Helse Sør-Øst finansierte i 2010 forskerstipend til Lundqvist for etablering av forskergruppe (50% over 6 år). Prosjektet er også innvilget oppstartmidler fra Ahus strategiske midler. Medisinforskriving hos eldre har økt dramatisk, noe som leder til medisineringsfeil, polyfarmasi, bivirkninger og interaksjoner, samt utvikling av avhengighet. Problemene må sannsynligvis angripes i grensesnittet mellom forskjellige aktører, spesielt i samhandlingen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Hovedfokus i programmet er dels oppbygging av et samhandlingspreget nettverk med deltagere fra spesialisthelsetjenesten (nevrologi og geriatri), allmennmedisin, apotekstjenestene og rusforskningsenheter nasjonalt og internasjonalt. Vi bygger delvis på erfaringer fra to andre HØKH prosjekter med fokus på medisinering hos gamle (Lurås, Kann) og overforbruk/avhengighet ved medikamentoverforbruk ved kronisk hodepine (Lundqvist, Kristoffersen). Nettverket er etablert og de første publikasjonene fra reseptregisteret er sendt inn (akseptert 2014). Validering av instrumenter for avhengighetsrelatert adferd blant eldre pågår, flere publikasjoner forventes rundt dette i Driftresurser i prosjektet er delvis brukt for denne metodeutvikling. Mye tid har også gått til å søke stipendiatog post.doc midler som så langt ikke er innvilget. 18

19 Forskningsprosjektene Prosjekter i forskningsgruppen: Organisering, samhandling og ressursanvendelse i helsetjenesten Sykehusorganisert hjemmebehandling av KOLS-forverring Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en hyppig forekommende sykdom og mange pasienter har hyppige, akutte forverringer. Alvorlig forverring av KOLS som krever sykehusinnleggelse, er mest vanlig ved langtkommet sykdom og medfører betydelige negative konsekvenser for både pasienter og samfunnet. Liggetiden ved KOLS-forverring er ofte lang og faren for reinnleggelser er stor. Doktorgradsprosjektet består av tre artikler: En artikkel om potensielle predisponerende faktorer for lang hospitaliseringstid (>11 dager) ved akutt KOLSforverring. Den andre artikkelen sammenligner reinnleggelsesrater mellom pasienter behandlet for KOLS-forverring ved en lungeavdeling med pasienter innlagt ved andre typer indremedisinske avdelinger. I den tredje artikkelen er KOLS-pasienter med akutt forverring som har fått sykehusbehandling i hjemmet intervjuet om deres erfaringer med behandlings-opplegget og anvendbarheten av behandlingen i dagliglivet etter avsluttet opplegg. Resultatene indikerer at: 1) Samtidig forekomst av annen sykdom enn KOLS, alvorlig forverring med forstyrrelser i gassutvekslingen, generell ernæringsstatus og ukedager for innleggelsen (torsdag-lørdag) er forbundet med økt risiko for forlenget sykehusopphold. 2) Pasienter behandlet ved en lungeavdeling hadde ikke færre reinnleggelser påfølgende år etter utskrivningen enn pasienter behandlet ved andre avdelinger. 3) Til tross for begrenset assistanse fra helsetjenesten, ble sykehusbehandling i hjemmet opplevd som trygt av KOLS-pasientene og deres pårørende. Informasjonen var individuelt tilpasset deres situasjon og hjelp dem å håndtere sykdommen i dagliglivet etter avsluttet behandling. Tidsperiode: Prosjektleder: Hilde Lurås. Medarbeidere: Ying Wang (dr stipendiat). Torbjørn Haugen, Knut Stavem og Anne Werner (veiledere). Fredrik A. Dahl, Sjur Humerfelt, Sissel Steihaug, Karin Rønning og Camilla Kjeldsberg. Samarbeidspartnere: Forskningssamarbeid med OUS, avdeling Aker. Finansiering: Studien er finansiert av Helse Sør-Øst, Forskningsrådet, HELTEF-fondet, Stiftelsen Eva Zakariassens Støtte, Ahus og Aker universitetssykehus. Prosjektstatus: Cand. med. Ying Wang disputerte 5. desember. To artikler er publisert og en akseptert. Presentasjoner Wang Y. Kvalitetsvurderinger av kvalitative og kvantitative studier. Oppgitt tema for prøveforelesningen, 5. des Wang Y. Akutt sykehusinnleggelse ved kolsforverring hvordan redusere reinnleggelsene? 45- minutters presentasjon på den 9. nasjonale Lungerehabiliteringskonferanse mars 2013, Gardemoen. Publikasjoner Wang Y, Stavem K, Humerfelt S, Haugen T. Predictors of long length of stay when hospitalized for acute exercabation of chronic obstructive pulmonary disease. [Akseptert i International Journal of Chronic Obstructive Pulmonary Disease]. 19

20 Wang Y, Stavem K, Humerfelt S, Dahl FA, Haugen T. Readmissions for COPD: propensity case-matched comparison between pulmonary and non-pulmonary departments, Clin Respir J 2013 Oct;7(4): doi: /crj Epub 2013 Mar 20. Wang Y, Haugen T, Steihaug S, Werner A. Patients with acute exacerbation of chronic obstructive pulmonary disease feel safe when treated at home: a qualitative study. BMC Pulmonary Medicine 2012, 12:45. Sykehusorganisert hjemmebehandling ved KOLS - fra pårørendes og helsepersonells perspektiv Den demografiske utviklingen med flere eldre og kronisk syke medfører store fremtidige utfordringer for velferdsstaten og pårørende. Kunnskapsoppsummeringer har konkludert med at sykehusorganisert hjemmebehandling bidrar til bedre helseutbytte for pasientene og lavere kostnader. Prosjektet tar utgangspunkt i en slik behandlingsmodell, såkalte ambulante lungeteam for lungepasienter ved to universitetssykehus. Vi studerer pårørende og helsepersonells erfaringer med behandlingsopplegget med særlig henblikk på pårørendes omsorgsrolle og samhandlingen med helsetjenesten. For å utforske pårørendes omsorgsarbeid, har vi kombinert kvantitativ og kvalitative metode, henholdsvis spørreundersøkelse blant pårørende til KOLS-pasienter som hadde hatt opphold på Glittreklinikken og et doktorgradsprosjekt som kombinerer observasjon ved hjemmebesøk og intervjuer med pårørende og helsepersonell. Tidsperiode: Prosjektleder: Hilde Lurås og Anne Werner. Medarbeidere: Gunvor Aasbø (drgradsstipendiat), Ellen Kristvik, Kari N. Solbrække (Seksjon for helsefag, UiO). Samarbeidspartnere: Spørreundersøkelsen var et samarbeider med Glittreklinikken og Heidi Gautun fra FAFO. I doktorgradsprosjekt til Aasbø samarbeider vi med Seksjon for helsefag/uio. Finansiering: Forskningsrådet. Prosjektstatus: Spørreundersøkelsen ble gjennomført i blant pårørende til KOLSpasienter som har hatt opphold på Glittreklinikken. Resultatene er publisert i en artikkel som beskriver hvem de uformelle omsorgsgiverne er, hjelpen de utfører og hvordan de opplever det å hjelpe den syke. Våren 2013 hadde doktorgradstipendiat Gunvor Aasbø 6 måneders forskningsopphold i Berlin/Tyskland ved Institut für Medizinische Soziologie på universitetsykehuset Charite. Obligatoriske doktorgradskurs er gjennomført. Analyse og arbeidet med de to første artiklene er langtkommet. Presentasjoner Lurås H, Werner A, Rugkåsa J. Erfaringer, metodiske utfordringer og funn fra tre klinikknære helsetjenesteforskningsprosjekter, presentasjon 5. juni 2013, dagsseminar i regi av Helse- og omsorgsprogrammet, Forskningsrådet. [ ]. Publikasjoner Gautun H, Werner A, Lurås H. Care challenges for next of kin of chronically ill lung patients: Results from a questionnaire survey. Scand J Publich Health 2012 Feb;40(1): [Epub 2011 Oct 17] 20

21 Rollen til en intermediær enhet i et klinisk forløp. Helsepersonell- og pasienterfaringer De senere år er det etablert en rekke spesialiserte korttidsenheter for eldre pasienter som er for dårlige til å greie seg hjemme etter utskriving fra sykehus. I sin avhandling har Johannessen studert rollen til en intermediær enhet i et klinisk pasientforløp. Enheten tok imot eldre pasienter med somatiske lidelser som var ferdig utredet på sykehus, men som fortsatt hadde behov for helsetjenester før utskriving til eget hjem. Enheten var et samarbeidsprosjekt mellom fire kommuner og et universitetssykehus. Denne kvalitative doktorgradsstudien belyser implikasjoner enheten hadde for samarbeid mellom helsepersonell ansatt i kommunene, sykehuset og den intermediære enheten. Resultatene viste at det var vanskelig å implementere et nytt tilbud i en etablert helsetjeneste. Mye tid gikk med til gjentatte forhandlinger og uenighet helsepersonellet imellom om hva som var riktige pasienter for enheten. I perioder var det vanskelig i finne tilstrekkelig antall riktige pasienter til å utnytte enhetens kapasitet. Helsepersonellet hadde ulike oppfatninger om hva enhetens funksjon var og burde være. Samarbeidspartnerne forholdt seg til ulike lovverk, oppgaver og mål, noe som kompliserte klinikernes samarbeid. Det syntes vanskelig for samarbeidspartnerne å utvikle felles overordnede mål og se sitt eget tjenestetilbud som en del av en sammenhengende tjeneste. Pasientene var stort sett fornøyde med oppholdet i enheten og syntes de fikk omsorgsfull behandling og pleie. Flere pasienter etterlyste mer individuell tilpasset opptrening og opplevde det utrygt å ikke ha en 24 timers lege tilstede. Pasientene erfarte overgangen til eget hjem som vanskelig. Doktorgradsstudien er et av fire delprosjekt i studien The challenges of collaboration in an integrated health care system ledet av Sissel Steihaug (HØKH og SINTEF). Tidsperiode: Prosjektleder: Sissel Steihaug. Medarbeidere: Anne-Kari Johannessen (stipendiat), Anne Werner og Hilde Lurås. Referansegruppe: Russell Mannion (University of York), Marian Ådnanes (SINTEF), Jan Lippestad (SINTEF), Bård Paulsen (SINTEF). Samarbeidspartnere: Lørenskog kommune, en spesialisert korttidsenhet, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Finansiering: Forskningsrådet. Prosjektstatus: Tre artikler er publisert. Doktorgradstipendiat Anne-Kari Johannessen disputerer den 13. mars Publikasjoner Johannessen A-K, Werner A, Steihaug S. Work in an intermediate unit: balancing between relational, practical and moral care. J Clin Nurs May 8. doi: /jocn Published online: 8 MAY Johannessen A-K, Lurås H, Steihaug S. The role of an intermediate unit in a clinical pathway. Int J Integr Care 2013; Jan Mar, URN:NBN:NL:UI: Johannessen A-K, Steihaug S. The significance of professional roles for collaboration on patient s transitions from hospital to home via an intermediate unit. Scand J Caring Sci Jul 24. doi: /scs published online: 24 JUL Spesialisert korttidsenhet, kostnadsstudien Denne mikrokostnadsanalysen er del av en større studie om effekter av organisering og finansiering på pasientbehandlingen. Hovedmål er å sammenligne kostnader per behandlingsforløp for pasienter som får tradisjonell sykehusbehandling med 21

22 behandlingskostnadene for pasienter som blir overført til den spesialiserte korttidsenheten før de sendes hjem. Ved hjelp av propensity score metoden har vi konstruere en quasi RCT for på denne måten å vurdere hvorvidt sluttbehandling på korttidsenheten er kostnadseffektivt. Resultatene viser at gjennomsnittlig liggetid i sykehus for pasienter som overføres til korttidsenheten ikke er signifikant forskjellig fra liggetiden til pasienter som ikke sluttbehandles på Nordbyhagen. Følgelig er det mye som tyder på at korttidsenheten ikke er et virkemiddel for å redusere liggetid i sykehus, snarere er dette å tolke som et ordinært rehabiliteringstilbud. Prosjektleder er Hilde Lurås. Medarbeidere er Ishtiaq Khushi, Vinod Mishra, og Fredrik A. Dahl. Eldre i sykehus Hensikten med denne studien er å analysere om sykehusenes rammevilkår har betydning for hvilken behandling eldre pasienter får og hvordan sykehusene samhandler med kommunenes helse- og omsorgstjenester. I artikkel 1 og artikkel 2 studerer vi om innsatsstyrt finansiering (ISF) påvirker liggetiden og reinnleggelse. Vi ser blant annet på om det har vært en tendens til at sykehusene splitter opp innleggelsene når ISF satsen øker (dvs om økt ISF sats innebærer kortere liggetid og dermed høyere sannsynlighet for en reinnleggelse, som vil være dårligere samfunnsøkonomi). Endringene som gjennom årene har vært på ISF satsen danner grunnlag for å analysere dette. Artikkel l baserer seg på et datasett om pasienter med hjertesvikt som Heled hadde tilrettelagt i forbindelse med en annen studie. Disse dataene er årlige tverrsnittsdata som er aggregert ved hjelp av pseudo-panel metoden og analysert med random, fixed effekt modeller, og Hausman-Taylor estimering. Artikkel 2 bruker datasett om pasienter med de 14 vanligste sykdommene og analysert med Cox regresjon. I artikkel 3 er fokus på sammenhengen mellom tilgang på pleie- og omsorgstjenester og sykehusets ressursbruk. Årsverk i pleie- og omsorgstjenesten per 1000 innbyggere og årsverk i kommunehelsetjenesten per 1000 innbyggere brukes som indikator på kommunal ressursbruk, mens liggetid, antall innleggelser, og DRGpoeng brukes til å måle sykehus ressursbruk. Vi koblet sykehusets pasientdatasett (NPR) med data om kommunene (SSB) for pasienter med de 15 vanligste sykdommene, og bruker multilevel modellering med tilfeldige effekter for å analysere dette. Tidsperiode: Prosjektleder: Hilde Lurås (medveileder). Medarbeidere: Stipendiat Jun Yin, Fredrik A. Dahl (medveileder), Professor Terje P. Hagen (hovedveileder). Referansegruppe: Prosjektet er en del av et større prosjektsamarbeid om kvalitet og kostnad i helse- og omsorgstjenesten for eldre. Samarbeidspartnere: Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED). Finansiering: Helse Sør Øst. Prosjektstatus per desember 2013: Jun Yin er ferdig med kursdelen og midtveisevalueringen på Drgradsprogrammet. En artikkel publisert, en innsendt. En artikkel og sammenskriving gjenstår. Publikasjoner Yin J, Lurås H, Hagen TP & Dahl FA (2013). The effect of activity-based financing on hospital length of stay for elderly patients suffering from heart diseases in Norway. BMC Health Services Research. ISSN doi: /