Avdeling for helsetjenesteforskning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avdeling for helsetjenesteforskning"

Transkript

1 Avdeling for helsetjenesteforskning Årsrapport 2013

2

3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Noen viktige resultater 6 Årets disputaser 8 Nye professorater 10 Organisering, finansiering, og personell 11 Vitenskapelige mål og forskningssatsinger 16 Forskningsnettverk med base i HØKH 18 Forskningsprosjektene 19 Publikasjoner 40 Søknader om forskningsfinansiering 45 Formidling 48 Innovasjon og idéutvikling 58 Forskningsstøtte 60 Veiledning, undervisning, bedømmelsesarbeid og annen bistand 65 Verv og annen virksomhet 68 Vedlegg Organisasjonskart for forskningen på Ahus Retningslinjer for forskningsgruppeledere i HØKH Program for Faglig forum HØKHs årshjul Program HØKH seminaret 4. og 5. april, Hurdalsjøen Program for halvdagsseminaret 18. desember Program for Åpen dag 23. april 77 3

4 Innledning Helsetjenesteforskningsmiljøet huser nå 30 forskningsaktive hvorav åtte er fast ansatt i fulle stillinger, mens seks har bistillinger. De faste ansatte er finansiert fra Ahus, Helse Sør-Øst og UiO, mens de resterende har tidsavgrensede engasjement finansiert via eksterne prosjektbevilgninger. Vår tilknytning til Institutt for klinisk medisin, UiO, er styrket med et nytt professorat i år. I tillegg har vi fått på plass en kombinert stilling mot Høyskolen i Oslo og Akershus. Ved inngangen til 2014 har vi i samarbeid med BI ansatt en post doc stipendiat som følge av en bevilgning fra Verdikt programmet i Forskningsrådet. Videre har vi fått forskningsmidler fra Helse Sør-Øst til en stipendiat som vil bli rekruttert i løpet av første halvår. Dette året er det publisert 48 artikler. De publiserte artiklene spenner vidt fra epidemiologi og medisinske studier innenfor alt fra allmennmedisin til mental helse, nevrologi og radiologi, til operasjonsanalyse, organisasjonsteori, helseøkonomi, helsepolitikk, og klinisk kommunikasjon. Fellesnevneren er at forskningen har et anvendt helsetjenesteperspektiv med den bredden det innebærer. Generelt er det slik at det teoretiske grunnlaget og den metodiske tilnærmingen vi velger, er bestemt av forskningsspørsmålet som skal belyses. Dette innebærer et behov for samarbeid på tvers av ulike fagfelt med bidrag fra flere fag fordi forskningsspørsmålene i helsetjenesteforskning ofte er en del av et større bilde. De to stipendiatene som har disputert dette året har forsket innenfor viktige og helsepolitisk aktuelle problemstillinger: samhandling, pasientflyt og pasientforløp. Lene Berge Holm har i sitt arbeid utviklet en multimetodologi for optimalisering av ressursutnyttelse og pasientflyt i sykehus. Denne typen forskningsbasert beslutningsstøtte er et viktig bidrag til analyse og planlegging av aktivitet i sykehus. I lys av at pasientene kun oppholder seg en kort stund på sykehuset selv om kontakten med helsevesenet ikke er avsluttet ved utskriving, utvider vi nå dette prosjektet til også å inkludere den kommunale helse- og omsorgstjenesten og rehabiliteringsinstitusjonene. Igjen er planen å bygge simuleringsmodeller som kan brukes til planleggingsformål. Nye måter å organisere helsetjenesten på er en annen helsepolitisk aktuell problemstilling. I en av studiene som inngikk i Ying Wangs doktorgradsarbeid studerte hun KOLS-pasienters erfaring med å bli behandlet hjemme med tett oppfølging fra sykehuspersonell etter initial stabilisering på sykehus (Hospital at Home). Resultatene viste at pasientene opplevde dette tilbudet som trygt og med en god forebyggende læringseffekt for å håndtere nye forverringer av sykdommen. I en oppfølgingsstudie som en av våre andre stipendiater er ansvarlig for, utforskes utfordringene en endring mot mer behandling i hjemmet påvirker de pårørende. Hvordan helsetjenesten skal organiseres og finansieres, og hvordan helsearbeidere skal utføre arbeidet og samarbeide i fremtiden er sentrale spørsmål i helsetjenesteforskning. De store utfordringene helsevesenet står overfor innebærer at dette også er helsepolitiske kjernespørsmål. Ved inngangen til 2013 ble helsetjenesteforskning derfor utpekt som den sjette nasjonale forskningssatsingen i regi av Nasjonal Samarbeidsgruppe for Helseforskning (NSG), og HØKH fikk rollen som nasjonal koordinator. For alle nasjonale satsinger oppnevnes det et Fagråd som skal bidra til å fremme måloppnåelse, herunder fasilitere og bidra til samordning og spredning av kunnskap. Fagrådet i helsetjenesteforskning ledes av Jan Abel Olsen fra UiT Norges arktiske universitet/helse Nord, og består av medlemmer fra alle regioner, og fra Kunnskapssenteret og Folkehelseinstituttet. 4

5 Helsetjenesteforskning skiller seg fra de andre nasjonale satsingene på flere måter. Dels skyldes det helsetjenesteforskningens flerfaglige og tverrfaglige natur, og dels at det ikke er tydelige og sterke fagmiljø innenfor fagfeltet i alle regioner. I samråd med Fagrådet har vi derfor sett det som lite hensiktsmessig å ansette én koordinator for den årlige bevilgningen på 1,5 millioner fra Helse Sør-Øst. I stedet har vi utlyst fire 20 % koordinatorstillinger som sammen skal bidra til å oppnå målsetningen med den nasjonale satsingen, men som også skal være et kontaktpunkt i egen region. Koordinatorene ansettes på HØKH, skal ha arbeidsplass i egen region, men møtes regelmessig. Vi er opptatt av å rekruttere personer som har evne og motivasjon til å påvirke relevante organer for økt satsing på helsetjenesteforskning i Norge. Tanken er at de fire koordinatorene skal dekke bredden i forskningsområder og forskningsspørsmål innenfor helsetjenesteforskning, og dermed bidra til at forskningsaktiviteten øker innenfor alle de fem områdene som ble pekt på av den nasjonale skrivegruppen 1. Det er dessuten viktig at de dekker ulike fag, for i motsetning til de andre nasjonale forskningssatsingene som er forankret i mer tradisjonell helseforskning, er vitenskapsgrunnlaget ofte et annet i vårt fagfelt. Det betyr blant annet at vurderingen av om prosjektene holder høy faglig kvalitet må basere seg på andre vurderinger enn det som er vanlig innenfor medisin og helsefag. Erkjennelsen av at det å forske på tjenesten er viktig for å få en helsetjeneste for fremtiden og at det derfor vil være behov for metoder som tradisjonelt ikke har vært state of the art i helseforskning er økende, bla har Kreftforeningen vært i kontakt med oss for å få faglige råd rundt denne problemstillingen. Når helsetjenesteforskningen nå har fått status som nasjonal satsing er det en statusheving av fagfeltet og denne tematikken. Vi ser på det som en stor utfordring at vi får mulighet til å sette agendaen og videreutvikle området i et nasjonalt perspektiv, men vi er også ydmyke i forhold til oppgaven. Vi ønsker å legge en langsiktig plan i samarbeid med de viktige aktørene som i våre øyne særlig er Forskningsrådet og de regionale helseforetakene. Samtidig må vi ha tålmodighet: en tidshorisont på ti år er trolig helt nødvendig for å heve forskningsfeltet til et høyt internasjonalt nivå. Men det er også et poeng å være bevisst grenseflaten mellom helsetjenesteforskning og utprøving, kvalitetssikring og det som med et samlebegrep kan kalles tjenesteinnovasjon. Det er ikke nødvendigvis slik at alle utfordringer når det gjelder koordinering, organisering og finansiering skal forskes på. Noen løsninger er allerede utprøvd i andre land, andre ideer er av slik karakter at den kan prøves ut uten at det igangsettes ressurskrevende og tidkrevende studier. Men selv om en ikke skal forske på enhver liten endring, så er det nødvendig med en god metodikk også for den typen virksomhet. Det er en kjensgjerning at det er behov for et bedre innovasjonssystem for dette både nasjonalt, regionalt og lokalt. Dette inkluderer både at det legges til rette for en god behovskartlegging, en større bevissthet rundt vurdering, prioritering og koordinering av ideer, samt en systematikk i gjennomføringen av forsøk. Like viktig er det å sikre at vellykkede forsøk implementeres og deles med andre, og ikke minst at mislykkede forsøk gjøres kjent. Her kan det være mye å lære fra forskningssystemet generelt og helsetjenesteforskningen spesielt. Lørenskog 25. mars 2014 Hilde Lurås 1 Den nasjonale skrivegruppens forslag kan lastes ned her: 5

6 Noen viktige resultater En intermediærenhets plass i pasientforløpet fra sykehus til kommune Anne-Kari Johannessen, Hilde Lurås, Sissel Steihaug Johannessen A-K, Lurås H, Steihaug S. The role of an intermediate unit in a clinical pathway. Int J Integr Care 2013;13: 26 March URN:NBN:NL:UI: Behovet for mer koordinerte og integrerte helsetjenestetilbud har det siste tiåret resultert i etablering av en rekke intermediære samarbeidsløsninger mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. I en kvalitativ studie gjennomført ved intervjuer og observasjon utforsket vi helsepersonell- og pasienterfaringer ved en spesialisert korttidsenhet. Korttidsenheten var et samarbeid mellom et sykehus og fire kommuner. Enheten tok imot eldre pasienter som var ferdig utredet på sykehus, men som fortsatt hadde behov for helsetjenester før utskriving til eget hjem. Helsepersonell ansatt i sykehuset, korttidsenheten og de fire kommunene deltok i studien. Resultatene tyder på at enheten ikke var en hensiktsmessig organisering av helsetjenester til eldre pasienter med somatiske lidelser. Helsepersonellet hadde ulike oppfatninger om hva enhetens funksjon burde være. I følge retningslinjene var riktige pasienter for enheten de som kunne utskrives til eget hjem etter tre uker. Men mye tid gikk med til forhandlinger og uenighet helsepersonellet imellom om hva som var riktige pasienter for enheten. Enheten vektla medisinsk behandling på lik linje med opptrening og pleie, mens sykehuset og kommunene mente enheten primært skulle tilby rehabilitering og pleie. Samarbeidspartnerne forholdt seg til ulike lovverk, oppgaver og mål noe som kompliserte samarbeidet. Pasientene var stort sett fornøyde med oppholdet i enheten selv om flere savnet mer opptrening og erfarte overgangen til eget hjem som vanskelig. Studien bidrar til å belyse kompleksiteten forbundet med det å implementere et tjenestetilbud i et etablert helsesystem. Tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold har ingen virkning på reinnleggelser Burns T, Rugkåsa J, Molodynksi A, Dawson J, Yeeles K, Vazquez-Montes M, Voysey M, Sinclair J, Priebe S (2013). Community Treatment Orders for patients with psychosis: a randomised controlled trial (OCTET). The Lancet, 381(9878): Tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon ( Community Treatment Orders, CTO) ble innført i England og Wales via en endring i mentalhelselovgivningen i Dette ble gjort for å hjelpe pasienter med Jorun Rugkåsa alvorlige og vedvarende psykiatriske lidelser og hyppige reinleggelser -ofte under tvang- til å oppnå mer stabilitet og forebygge tilbakefall. Det var også forventet å være et mindre restriktivt alternativ til tvungen behandling på sykehus. Omlag 70 lignende ordninger finnes rundt i verden, inklusive Norge, til tross for at det ikke foreligger noen god evidens for effekten av slik tvangsbehandling utenfor institusjon. The Oxford Community Treatment Order Evaluation Trial (OCTET) testet effekten av CTO regimet i England gjennom et randomisert kontollert studie. 333 pasienter i alderen med en psykosediagnose og som oppfylte kravene for CTO behandling, samtykket til studien. Pasientene ble randomisert til å forlate sykehuset enten på CTO eller til frivillig behandling via en periode med permisjon fra sykehus ( Section 17 leave of absence ). Det var ingen forskjell mellom gruppene ved baseline. Etter randomiseringen var pasientene på CTO sammenhengende under 6

7 tvang i et halvt år (median 183 dager), mens de i kontrollgruppen var under tvang i en uke (median 8 dager) før de fikk status som frivillig. De to gruppene hadde samme grad av klinisk oppfølging (median 2.1 kontakter per måned i CTOgruppen mot 2.2 i kontrollgruppen). Ved 12 måneders oppfølging var det ingen forskjell i reinnleggelser (primærmålet) mellom de to gruppene (59 [36%] av 166 pasienter i CTOgruppen mot 60 [36%] av 167 pasienter i kontrollgruppen; justert relativ risiko 1.0 [95% CI ]). Det var heller ingen forskjell i sekundærmålene som var tid til reinnleggelse, lengde på reinnleggelser, symptomer og generell funksjonsevne. Konklusjonen var at tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold begrenser pasienters frihet uten å ha klinisk effekt. Siden publikasjonen i mars 2013 har OCTET-studien vagt stor interesse og ført til internasjonal debatt om rollen av tvang i moderne psykiatriske helsetjenester. Optimalisering av sengefordeling ved Ahus Holm LB, Lurås H, Dahl FA. A simulation model of hospital bed utilisation. With application to a 40% increase in patient volume in a Norwegian general hospital. International Journal of Medical Informatics, 2012, 82(2): Sykehuset er organisert slik at hver somatisk avdeling har en mengde senger til fast disposisjon. Når antall pasienter overstiger dette, legger man flere Lene Berge Holm, Hilde Lurås, Fredrik A Dahl pasienter på samme rom (fortetning) eller de blir lagt på korridor. Dette er uheldig, og formålet med studien var å gi råd om fordeling av nye senger, for at problemet skulle bli minst mulig, når opptaksområdet til sykehuset skulle økes med 40% i Vi utviklet en simuleringsmodell, som representerer pasientflyten gjennom avdelingene. Basert på historiske data ble ankomsthyppigheten for akutte og elektive pasienter til de forskjellige avdelingene modellert. Denne ankomstmodellen tok hensyn til variasjoner over årstider, dager i uken og timer i døgnet. De forskjellige avdelingene ble også gitt forskjellige sannsynlighetsfordelinger på liggetid, basert på historiske data. Gjennom simuleringer av 1000 hypotetiske års-forløp, ble det samlet statistikk over fordelingen på antall pasienter for hver avdeling. Basert på disse dataene kunne vi optimalisere fordelingen av senger mellom avdelingene slik at antall overnattinger i fortetning eller korridor ble minimalt. Vi utviklet også en algoritme som optimaliserte ved å minimalisere antallet pasienter som ville oppleve å ligge i fortetning/korridor. Dette kriteriet viste seg uegnet, fordi den matematiske løsningen da ville legge alle pasienter med lang forventet liggetid på gangen. Optimalisering basert på antall overnattinger ga derimot fornuftige resultater, og ble et viktig innspill i sykehusledelsens planlegging. 7

8 Årets disputaser Cand.pharm. Lene Berge Holm disputerte 22. mars over avhandlingen: Combining Soft Systems Methodology and Discrete Event Simulation modelling for optimising hospital patient flow and resource utilisation. Veileder har vært seniorforsker Fredrik A. Dahl. Biveiledere: Pål Gulbrandsen og Hilde Lurås. For å få et veldrevet sykehus er det vesentlig at de ressursene man har til rådighet utnyttes optimalt slik at ikke pasienter må vente unødig lenge. I sitt arbeid har Lene Berge Holm og medarbeidere utviklet en Lene Berge Holm multimetodologi for optimalisering av ressursutnyttelse og pasientflyt. Avhandlingen viser hvordan kombinering av problemstrukturering og simuleringsmodellering kan føre til større grad av implementeringssuksess i sykehuset. Denne multimetodologien er benyttet i tre separate studier på Ahus i relasjon til sykehusets 40 prosent økning i pasientvolum i Hovedmålet for avhandlingen er å vise utviklingen og grad av suksess med multimetodologien. Delmålene i avhandlingen er å vise Ahus-spesifikke implikasjoner av denne forskningen. Fire av avhandlingens fem artikler viser hvordan problemstrukturering og simulering ble brukt for å evaluere konsekvensene av det økte opptaksområdet og ressursbehovet i 2011 i akuttmottaket og ved sentraloperasjon. Den femte artikkelen demonstrerer en modell for optimal sengefordeling mellom sykehusets avdelinger. Avhandlingen demonstrerer flere utfordringer med implementering av forskningsresultater i klinikken. Syv kriterier for suksessfull implementering av resultater er foreslått og diskutert, og arbeidet viser at kombinering av problemstrukturering og simulering øker sjansene for at resultatene blir implementert i organisasjonen, slik at det får praktiske konsekvenser og kan være med på å løse noen av problemene norske sykehus står ovenfor. Cand.med. Ying Wang disputerte 5. desember over avhandlingen: Acute exacerbation of COPD: length of hospital stay, readmission rates and patients experience of a hospital at home programme - A combined quantitative and qualitative approach. Veileder har vært postdoktor Torbjørn Saksenvik Haugen. Biveiledere: Knut Stavem og Anne Werner. Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er blitt en hyppig forekommende sykdom og mange pasienter opplever ofte akutte Ying Wang forverringer. Alvorlige forverringer som krever sykehusinnleggelse, er mest vanlig ved langtkommen KOLS og medfører betydelige negative konsekvenser for pasienten, pårørende og samfunnet. Liggetiden ved KOLS-forverring er ofte lang og fare for reinnleggelse er stor. I avhandlingen inngår en studie som omhandler potensielle predisponerende faktorer for lang sykehusinnleggelse (>11 dager) ved akutt KOLS-forverring og en studie som sammenligner reinnleggelsesrater mellom pasienter behandlet for KOLSforverring ved en lungeavdeling og pasienter innlagt ved andre indremedisinske avdelinger. Resultatene indikerer at samtidig forekomst av annen sykdom enn KOLS, alvorlig forverring med forstyrrelser i gassutvekslingen, generell ernæringsstatus og ukedager for innleggelsen (torsdag-lørdag) er forbundet med økt risiko for forlenget sykehusopphold. Videre har pasienter 8

9 behandlet ved en lungeavdeling ikke færre reinnleggelser påfølgende år etter utskrivningen enn tilsvarende pasienter behandlet ved andre indremedisinske avdelinger. Ved hjelp av kvalitativ forskningsmetode har også Ying Wang studert pasienters erfaring med sykehusbehandling i hjemmet ( Hospital at Home ) ved akutt KOLS-forverring. I slike tilfeller blir pasientene, etter initial stabilisering på sykehus, behandlet hjemme med tett oppfølging fra sykehuspersonell. Resultatene viser at til tross for at pasientene fikk begrenset assistanse fra helsetjenesten, opplevde de sykehusbehandling i hjemmet som trygt. De ga også uttrykk for at de fikk individuelt tilpasset informasjonen under hjemmebehandlingen og at dette hjalp dem å håndtere sykdommen i hverdagen på en hensiktsmessig måte. Jordmor og prosjektkoordinator Tone Breines Simonsen forsvarte 17.juni sin masteroppgave ved Avdeling for helsefag, UiO: Sammenhengen mellom tidligere aborter og fødselsangst Veiledere har vært professor Astrid Klopstad Wahl og professor Malin Eberhard-Gran. I sin masteroppgave har Tone Breines Simonsen undersøkt 2753 kvinner med fødeplass ved Ahus. Masteroppgaven har vært en delstudie i Favn om fødselen-studien som ble gjennomført ved Ahus i perioden november Tone Breines Simonsen 2008 til april Åtte prosent av kvinnene i studien rapporterte angst for å føde. Forekomsten av angst for å føde var 11,7 % blant kvinnene som hadde gjennomført to eller flere selvbestemte aborter og 7,8 % blant de som aldri hadde tatt abort. Denne trenden var ikke statistisk signifikant og forsvant helt i de justerte analysene. Analysene viste heller ingen sammenheng mellom spontanaborter og angst for å føde. Kvinnens psykiske helse var den faktoren som var sterkest assosiert med fødselsangst. Funnene ble presentert i artikkelen: Gir tidligere aborter fødselsangst i Tidsskrift for Den norske legeforening, nr

10 Nye professorater Malin Eberhard-Gran, professor II Malin Eberhard-Gran, f.1961 er dr.med. fra Universitet i Oslo 2003 og spesialist i samfunnsmedisin. Hun er utdannet lege fra universitetet i Lund og ble cand. med Hun jobbet som allmennlege og i kommunehelsetjenesten i flere år før hun begynte med forskning. Avhandlingen hadde tittelen «Depression in women with focus on the postpartum period» og handlet om depresjon hos nybakte mødre. Doktorgradsarbeidet var basert på egeninnsamlede populasjonsbaserte Malin Eberhard-Gran data fra 4000 kvinner fra to Akershuskommuner. Hun har senere vært initiativtaker og prosjektleder for en større oppfølgingsstudie av gravide og fødende ved Akershus universitetssykehus. Hun har vært tilknyttet Folkehelseinstituttet siden 2003 og HØKH siden Sentrale interesseområder er svangerskapsrelatert helse, med spesiell vekt på velvære og psykisk helse. Hun har særlig vært opptatt av å forbedre helsetjenestetilbudet ute i kommunene for gravide og nybakte mødre. Hun har fungert som rådgiver ved utformingen av flere nasjonale retningslinjer vedrørende spørsmål som omhandler psykisk helse hos gravide og nybakte mødre. Hun er aktiv deltaker på fagkonferanser, mye brukt som foredragsholder og har også publisert populærvitenskapelige skriftlige arbeider. Formidling av kunnskap har også blitt foretatt gjennom rådgiving til SH-dir og HOD, i tillegg til intervjuer, kronikkskriving samt deltakelse i radio og NRK-programmet Puls. Professor Eberhard-Gran har publisert mer enn 50 vitenskapelige artikler, hatt over 100 publiserte presentasjoner fra vitenskapelige kongresser, skrevet flere bokkapitler, i tillegg til en bok. 10

11 Organisering, finansiering, og personell Organisering HØKH ledes av Hilde Lurås, og består av fire forskergrupper: Organisering, samhandling og ressursanvendelse i helsetjenesten, Behandlingskvalitet og klinisk epidemiologi, Operasjonsanalyse og Pasientsikkerhet og ledelse. Jorun Rugkåsa, Pål Gulbrandsen, Fredrik A. Dahl og Ellen Deilkås leder de respektive forskningsgruppene. For å få en klarere oppgave og ansvarsfordeling mellom gruppeleder, prosjektleder og enkeltforskere er det utarbeidet retningslinjer for gruppelederne (se vedlegg 2). Dette er basert på generelle retningslinjer utarbeidet på Oslo Universitetssykehus/Universitetet i Oslo. For å stimulere til flerfaglige og tverrfaglige diskusjoner og ulike metodiske tilnærminger er forskergruppene tematisk inndelt, samtidig er det betydelig overlapp mellom gruppene ved at personer som tilhører en forskningsgruppe deltar i prosjekter forankret i en av de andre gruppene. I alle forskergruppene er personer med helsefaglig og medisinsk bakgrunn, men også samfunnsvitere. Vår samlede kompetansen inkluderer kvalitativ og kvantitativ metodikk, informatikk og informasjonsteknologi, statistikk, matematikk, epidemiologi, sosiologi, kjønnsteori, sosialantropologi, pedagogikk, lingvistikk, statsvitenskap, arbeids- og organisasjonsvitenskap, samfunnsøkonomi, samfunnsmedisin, allmennmedisin, farmasi, fysioterapi, sykepleie, psykologi, psykiatri, nevrologi, indremedisin og pediatri. Sykehusets forskningsadministrative enhet ledet av Karin Vassbakk er også tilknyttet helsetjenesteforskningsmiljøet. Gruppen inkluderer en merkantil enhet, en gruppe for datafangst og IT-utvikling og en biobankkoordinator/forskningsveileder. Medisinskfaglig bibliotek er også en del av forskningsadministrativ enhet. Vi organiserer også et ukentlig tilbud om Statistisk poliklinikk, Helsefaglig forskningspoliklinikk, Idépoliklinikk og Datafangstpoliklinikk for ansatte på Ahus og Campus Ahus. Poliklinikkene avholdes hver tirsdag fra til 15.00, og ansatte kan møte opp uten forhåndsavtale. Det er lagt opp til en fast møtestruktur ved at det annenhver uke er ledermøter og avdelingsmøter. For å holde en høy faglig profil avholdes det Faglig Forum hver uke. I dette forumet diskuteres prosjektideer, statistiske problemstillinger og resultater fra prosjektene, og innlederne er både interne og eksterne forskere (se program for Faglig Forum i vedlegg 3). Vi har også veilederforum som møtes en gang hvert kvartal for å diskutere veilederrollen generelt og utfordringer spesielt. Vi har ønsket å ha en strukturert ramme rundt virksomheten og et ledd i dette er at vi har utarbeidet en fast årsplan for virksomheten (årshjulet finnes i vedlegg 4). Foruten faste tidspunkt for medarbeidersamtaler (mars) og sosiale arrangement, har vi to årlige seminar. Avdelingsseminaret arrangeres i april og er et to dagers seminar med tematisk program hvor vi reiser bort. Juleseminaret arrangeres som halvdagsseminar hvor hensikten er at prosjektlederne gir en kort gjennomgang av alle hovedprosjekt, samt at en summarisk gjennomgang av annen aktivitet i året som har gått presenteres (se program fra de to seminarene i vedlegg 5 og 6). Dette danner grunnlaget for årsrapporten, og for strategier og planer fremover. Ansvar for de sosiale og faglige arrangementene går på omgang blant alle ansatte. Som følge av tidsavgrensede forskningsbevilgninger har fire stipendiater og en post doc stipendiat avsluttet sine engasjement i løpet av Ved utgangen av året hadde vi ni fast ansatte fordelt på 13 stillinger, 10 seniorforskere (post doc) fordelt på fem stillinger og seks PhD stipendiater tilknyttet miljøet. 11

12 Finansiering På grunn av kostnadsføring av grunnbevilgning og prosjektbevilgning er det ikke trivielt å sette opp en økonomioversikt for HØKH. Vi velger derfor som tidligere, å presentere budsjetterte/bevilgede midler, ikke regnskap. Når det er sagt, er det slik at vi hele tiden har gått i tilnærmet balanse, dvs vi bruker de pengene vi har mottatt. I tabellen under er ikke lønnsmidlene til forskningsadministrativ enhet inkludert, infrastruktur som kontorleie og IT utstyr er heller ikke medregnet. Som det vil fremgå av tabellen under utgjorde den konkurranseutsatte finansieringen og rammefinansieringen fra Helse Sør-Øst og UiO begge 50 % i 2008, mens basisfinansieringen i 2009 og 2010 utgjorde henholdsvis 40 % og 45 %. I 2011 ble basisbevilgningen til miljøet redusert med ca. 1,5 millioner til 4 millioner, og i 2012 ytterligere redusert til 2 millioner. Dette medførte en forskyving i finansieringskomponentene, og i 2012 var fordelingen 62 % (konkurranseutsatt) og 38 % (basis), mens den i 2013 har vært 60 % (konkurranseutsatt) og 40 % (basis). Styret i Helse Sør Øst besluttet i desember 2013 å øke rammen til HØKH med 2,5 millioner fra Kilde Basisfinansiering, totalt 6,20 6,44 7,07 7,29 7,89 10,07 8,2 6,45 6,45 9,2 Konkurranseutsatte midler, totalt 0 3,32 8,26 7,95 11,57 13,61 15,59 10,57 9,73 5,34 Total budsjett 6,20 9,76 15,33 15,24 19,46 23,68 23,79 17,02 16,18 14,54 Kilde Basisfinansiering, HSØ 4,50 4,67 5,37 5,59 5,60 5,87 4,00 2,00 2,00 4,50 Basisfinansiering, UiO 1,70 1,70 1,70 1,70 1,70 1,70 1,70 1,45 1,45 1,70 Basisfinansiering, Ahus 0,07 0,59 2,50 2,50 3,00 3,00 3,00 Forskningsmidler, Ahus,80 0,84 0,65 0,71 0,80 0,78 0,25 0,21 Forskningsmidler, HSØ 0 1,20 3,17 3,59 4,28 2,79 3,01 2,55 3,30 1,83 Forskningsmidler, Forskningsrådet 1,92 2,84 1,67 4,92 8,21 9,81 7,24 6,18 3,30 HELTEF fondet 1,80 1,50 1,28 1,90 1,97 Helsedirektoratet 0,05 0,45 Legeforeningen 0,15 0,40 Eva Zakariassens minne 0,35 Sykepleierforbundet 0,04 Total budsjett 6,20 9,76 15,33 15,24 19,46 23,68 23,79 17,02 16,18 14,54 12

13 Medarbeidere Helsetjenesteforskning Fast ansatte Direktør for forskning og innovasjon, dr. polit. (samfunnsøkonomi) og fysioterapeut Hilde Lurås Seniorforsker, dr. scient. (informatikk/statistikk) Fredrik A. Dahl Professor (helsetjenesteforskning), dr. med. (samfunnsmedisin) Pål Gulbrandsen Seniorforsker, dr. philos. (sosiologi) Anne Werner Seniorforsker, dr. polit. (sosialantropologi) og sykepleier Ellen Kristvik Seniorforsker, PhD (sosiologi) Jorun Rugkåsa Seniorforsker, PhD (spes. indremedisin) Ellen Deilkås Forsker, PhD (statistikk) Jūratė Šaltytė Benth Professor (helsetjenesteforskning), dr. med. (psykometri) Malin Eberhard-Gran (40%) Professor (helsetjenesteforskning), dr. med. (nevrologi) Christofer Lundqvist (40%) Seniorforsker, PhD (samfunnsøkonomi) Geir C H Godager (20%) Seniorforsker, PhD (samfunnsøkonomi) Inger Cathrine Kann (40%) Forsker, PhD (helsefag) Anne-Kari Johannessen (20%) Forskningskoordinator (jordmor) Tone Breines Simonsen (50%) Forskere / postdoktorstipendiater på tidsavgrensede engasjement Postdoktor, PhD (psykologi) Susan Garthus-Niegel, sluttet 31. august Postdoktor, PhD (matematisk logikk) Mathias Barra Postdoktor, PhD (fysioterapi) Elisabeth K. Bjelland Postdoktor, PhD (kommunikasjon/markedsføring) Antonella La Rocca Postdoktor, PhD (psykologi) Jennifer Gerwing (50%) Postdoktor, dr.polit. (statsvitenskap) Ånen Ringard (20%) Seniorforsker, dr. med. (lungemedisin) og professor Knut Stavem (20%) Seniorforsker, dr. med. (allmennmedisin) Sissel Steihaug (40%), sluttet 31. desember Seniorforsker, PhD (ortopedi) Per Henrik Randsborg (20%) Seniorforsker, PhD (organisasjon/innovasjon) Thomas Hoholm (20%) Seniorforsker, dr.med. Kirsti Malterud (10%) Stipendiater og andre på tidsavgrensede engasjement Stipendiat, cand. med. Ying Wang (50%), sluttet 31. mars Stipendiat, cand. med. Espen Kristoffersen, sluttet 31. desember Stipendiat, cand. med. Samantha Adams, sluttet 31. mai Stipendiat, cand.med. Eirik Hugaas Ofstad Stipendiat, cand. pharm. Lene Berge Holm, sluttet 10. april Stipendiat, cand. psychol. Hege Therese Størksen Stipendiat, cand. polit. Jun Yin Stipendiat, cand. polit. Gunvor Aasbø Stipendiat, cand. oecon. Fredrik Alexander Gregersen Stipendiat, profesjonsetikk, Erik Skjeggestad Stipendiat, nordisk språkvitenskap, Anne Marie Landmark Dalby 13

14 Forskningsstøtte Avdeling for forskningsadministrasjon Avdelingssjef Karin Vassbakk Rådgiver Nina Viksløkken Ødegård Rådgiver Reidun Skårerhøgda Administrasjonssekretær Catrin Bråthen Biobankkoordinator/forskningsveileder Personvernrådgiver Randi Otterstad Innovasjon/ideutvikling Innovasjonsrådgiver Grete Nordbø (50%), startet 1. august Medisinsk bibliotek Spesialbibliotekar Helene Lie Spesialbibliotekar Maria Robertson Spesialbibliotekar Åse Marit Hammersbøen Spesialbibliotekar Helene Høisveen Konsulent Solbjørg Arntsen IT og datafangst Seniorrådgiver, Master (IT) Bjørg M. Rørvik (gruppeleder), sluttet 31. desember Seniorrådgiver, cand. mag. (IT) Haldor Husby Rådgiver (IT) Ishtiaq Khushi Rådgiver (IT) Gunn Seim Ekeland Rådgiver (IT) Tore Gundersen Samarbeidspartnere Forskere i HØKH samarbeider med en rekke forskningsmiljø. Våre viktigste nasjonale samarbeidspartnere er Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Avdeling for helsefag, Avdeling for sykepleievitenskap, Avdeling for allmennmedisin, Avdeling for samfunnsmedisin, Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Senter for medisinsk etikk (SME) og Avdeling for adferdsfag (alle UiO) og forskere ved Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI) og Universitetet i Bergen. Vi samarbeider med Psykisk Helse FoU ved Ahus og også med forskere på andre sykehus, slik som Sunnaas, Sykehuset Innlandet, Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus, Nordlandssykehuset, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Stavanger universitetssykehus, Lovisenberg diakonale høgskole, og med forskningsinstitutt som Arbeidsforskningsinstituttene, FAFO og Sintef, samt med forskere på Idrettshøgskolen, Folkehelseinstituttet og Kunnskapssenteret. HØKH tok i 2008 initiativ til at Universitetet i Oslo utnevnte Russell Mannion til gjesteprofessor for femårsperioden Når professor Mannion oppholder seg ved UiO har han arbeidsplass ved HØKH. Mannion er professor ved University of Birmingham, og er involvert i flere av forskningsprosjektene våre. Jorun Rugkåsa har bistilling ved Social Psychiatry Group ved Universitetet i Oxford og har en rekke samarbeidsprosjekter. Andre internasjonale samarbeidspartnere er Richard M Frankel, Ed Krupat, Sharon Kaufman, Truls Østbye, Kathryn Pollak, Stewart Alexander, J Bryan Sexton, Dana G Safran, Judy Hall, Danielle Blanch-Hartigan, 14

15 Christy Rentmeester (alle fra USA), Jennifer Gerwing (Canada), Glenys Caswell, Michael Gossop, Sarah Nettleton, Stefan Priebe, Julia Sinclair, Sally Brailsford (UK), Holger Pfaff, August Bödecker, Frank Vitinius, Simone Steinhausen, Rolf Lefering, Helen Kohlen (alle fra Tyskland), Henrik Bjarke Madsen, Jette Ammentorp og Solvejg Kristensen (begge Danmark) og Hans Rutberg, Annika Bardel, Per Kristiansson og Anders Broström (Sverige), John Dawson (NZ). Vi har også et samarbeid med Neurological Inst C. Besta, Milano, Italia (Gennaro Bussone, Maria Grazia Bruzzone, Stefania Ferraro). 15

16 Vitenskapelige mål og forskningssatsinger Årlige produksjonsmål: Med dagens stab å publisere omtrent 50 artikler og fullføre mellom to og fire doktorgrader. Årlige prosessmål: Søknader: Produsere to til fem søknader om forskningsfinansiering. I løpet av 2014 sende inn en søknad til EU/ERC. Samarbeid: Delta i prosjektsamarbeid med forskere i Helse Sør-Øst, og med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Øke andelen artikler skrevet i samarbeid med andre. Formidling: Delta med presentasjoner på nasjonale og internasjonale vitenskapelige konferanser. Presentere forskningsresultater for et allment publikum. Forskningsstøtte: Ha stående tilbud om råd og veiledning til ansatte på Ahus, med et spesielt ansvar for helsetjenesteforskning og helsefaglig forskning. Forskningssatsinger: Organisering, samhandling og ressursanvendelse i helsetjenesten Hvordan helsetjenesten er organisert og finansiert har betydning for pasientbehandlingen og samarbeidet med og om pasientene. Tjenestens rammevilkår blir derfor viktige for møte mellom pasient, pårørende og helsevesen. Disse gruppenes erfaringer og opplevelser kan igjen sette rammer for hvordan tjenester best kan ytes. Vår forskning fokuserer på pasientforløp og samarbeid mellom pasient, pårørende og tjenesteyter, og mellom helsepersonell på forskjellige nivå i helsetjenesten. Pågående studier omhandler blant annet pasienter med komplekse sykdomsbilder, pasienter med KOLS, multifarmasiproblematikk og pasienter med psykiatriske, rus- eller avhengighetsproblemer. Vi anvender både kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Behandlingskvalitet og klinisk epidemiologi I HØKH er vi opptatt av at god sykehusmedisin også innbefatter interesse for pasientens (og helsepersonellets) psykososiale forhold. De siste fem årene har vi satset på studier av legepasientkommunikasjon, og denne satsningen videreføres. Nært beslektet er nye studier av kommunikasjon, usikkerhet og utrygghet der lege, pasient eller begge er innvandrere. To andre prosjekter handler om beslutninger i konsultasjonen. En annen studie kartlegger psykisk helse ved svangerskap og fødsel og klinisk betydning. Pga rik tilgang på data er det planer om langvarig satsning på alle disse forskningsområdene. Vi bruker kvantitativ tilnærming (spørreskjema, kodesystemer) og kvalitativ tilnærming (lingvistikk, antropologi med mer). Operasjonsanalyse Fagområdet til gruppen er anvendelse av kvantitative metoder for analyse av komplekse systemer. Dette omfatter bl a modellering av pasientflyt gjennom helsevesenet, hvor gruppen har to løpende prosjekter. Gruppen har sterk statistikkompetanse, og gir generell statistikkstøtte som styrkeberegninger og dataanalyse til kliniske forskningsprosjekter, samt støtte til enklere problemer gjennom sykehusets statistiske poliklinikk. Selv om hovedvekten av arbeidet i gruppen er kvantitativt, legger vi vekt på å forstå alle relevante tolkninger av problemene vi studerer, og til dette benytter vi Soft Systems Methodology som er en kvalitativt rettet metodologi. 16

17 Pasientsikkerhet og ledelse Hvordan organisering og prioritering påvirker risiko i pasientbehandlingen og i hvilken grad pasientene påføres unødig skade, er tema for denne gruppen. Denne forskningen benytter organisasjonspsykologisk metode til å kartlegge hvordan helsepersonell erfarer at pasientsikkerhet prioriteres, og standardisert bruk av klinisk dokumentasjon for å kartlegge omfang av pasientskade. Informasjonen sammenholdes med kvalitative studier av reformer i helsevesenet. Norske resultater sammenlignes med tilsvarende fra andre land. 17

18 Forskningsnettverk med base i HØKH OCHER Oslo Communication in Healthcare Education and Research group Den store satsningen på anvendt forskning om kommunikasjon mellom leger og pasienter i sykehus ved Ahus har siden 2006 vært gjennomført i tett samarbeid med Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor Arnstein Finset der. Fruktene av arbeidet er så langt nærmere 20 vitenskapelige artikler og et unikt videomateriale som kan brukes til studier til og med Finset og Gulbrandsen har vært enige om å styrke samarbeidsaksen og flagge betydningen av prosjektene utad ved å opprette OCHER. Helse Sør-Øst bevilget i 2010 midler til dette som prosjektbasert nettverk. Dette har vært en viktig kilde til nye initiativer med nasjonal og internasjonal betydning. Som direkte følge av bevilgningen ble det i 2011 avholdt et nasjonalt seminar om medisinsk kommunikasjon med mer enn 80 deltakere fra alle medisinske fakulteter og flere høyskoler, og tre internasjonale innledere. Det er også avholdt et undervisningsseminar med 25 deltakere. Hvert år i januar avholdes en internasjonal workshop, og deltakelsen er sterkt økende. Vi søker å bygge et skandinavisk nettverk og har nå koblet sammen miljøer i Norge, Sverige og Danmark. Selv om OCHER er Oslo-basert, ser vi betydningen av å være et lokomotiv for satsning på feltet i årene fremover i Norge og Nord-Europa. Improving medication use for elderly Helse Sør-Øst finansierte i 2010 forskerstipend til Lundqvist for etablering av forskergruppe (50% over 6 år). Prosjektet er også innvilget oppstartmidler fra Ahus strategiske midler. Medisinforskriving hos eldre har økt dramatisk, noe som leder til medisineringsfeil, polyfarmasi, bivirkninger og interaksjoner, samt utvikling av avhengighet. Problemene må sannsynligvis angripes i grensesnittet mellom forskjellige aktører, spesielt i samhandlingen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Hovedfokus i programmet er dels oppbygging av et samhandlingspreget nettverk med deltagere fra spesialisthelsetjenesten (nevrologi og geriatri), allmennmedisin, apotekstjenestene og rusforskningsenheter nasjonalt og internasjonalt. Vi bygger delvis på erfaringer fra to andre HØKH prosjekter med fokus på medisinering hos gamle (Lurås, Kann) og overforbruk/avhengighet ved medikamentoverforbruk ved kronisk hodepine (Lundqvist, Kristoffersen). Nettverket er etablert og de første publikasjonene fra reseptregisteret er sendt inn (akseptert 2014). Validering av instrumenter for avhengighetsrelatert adferd blant eldre pågår, flere publikasjoner forventes rundt dette i Driftresurser i prosjektet er delvis brukt for denne metodeutvikling. Mye tid har også gått til å søke stipendiatog post.doc midler som så langt ikke er innvilget. 18

19 Forskningsprosjektene Prosjekter i forskningsgruppen: Organisering, samhandling og ressursanvendelse i helsetjenesten Sykehusorganisert hjemmebehandling av KOLS-forverring Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en hyppig forekommende sykdom og mange pasienter har hyppige, akutte forverringer. Alvorlig forverring av KOLS som krever sykehusinnleggelse, er mest vanlig ved langtkommet sykdom og medfører betydelige negative konsekvenser for både pasienter og samfunnet. Liggetiden ved KOLS-forverring er ofte lang og faren for reinnleggelser er stor. Doktorgradsprosjektet består av tre artikler: En artikkel om potensielle predisponerende faktorer for lang hospitaliseringstid (>11 dager) ved akutt KOLSforverring. Den andre artikkelen sammenligner reinnleggelsesrater mellom pasienter behandlet for KOLS-forverring ved en lungeavdeling med pasienter innlagt ved andre typer indremedisinske avdelinger. I den tredje artikkelen er KOLS-pasienter med akutt forverring som har fått sykehusbehandling i hjemmet intervjuet om deres erfaringer med behandlings-opplegget og anvendbarheten av behandlingen i dagliglivet etter avsluttet opplegg. Resultatene indikerer at: 1) Samtidig forekomst av annen sykdom enn KOLS, alvorlig forverring med forstyrrelser i gassutvekslingen, generell ernæringsstatus og ukedager for innleggelsen (torsdag-lørdag) er forbundet med økt risiko for forlenget sykehusopphold. 2) Pasienter behandlet ved en lungeavdeling hadde ikke færre reinnleggelser påfølgende år etter utskrivningen enn pasienter behandlet ved andre avdelinger. 3) Til tross for begrenset assistanse fra helsetjenesten, ble sykehusbehandling i hjemmet opplevd som trygt av KOLS-pasientene og deres pårørende. Informasjonen var individuelt tilpasset deres situasjon og hjelp dem å håndtere sykdommen i dagliglivet etter avsluttet behandling. Tidsperiode: Prosjektleder: Hilde Lurås. Medarbeidere: Ying Wang (dr stipendiat). Torbjørn Haugen, Knut Stavem og Anne Werner (veiledere). Fredrik A. Dahl, Sjur Humerfelt, Sissel Steihaug, Karin Rønning og Camilla Kjeldsberg. Samarbeidspartnere: Forskningssamarbeid med OUS, avdeling Aker. Finansiering: Studien er finansiert av Helse Sør-Øst, Forskningsrådet, HELTEF-fondet, Stiftelsen Eva Zakariassens Støtte, Ahus og Aker universitetssykehus. Prosjektstatus: Cand. med. Ying Wang disputerte 5. desember. To artikler er publisert og en akseptert. Presentasjoner Wang Y. Kvalitetsvurderinger av kvalitative og kvantitative studier. Oppgitt tema for prøveforelesningen, 5. des Wang Y. Akutt sykehusinnleggelse ved kolsforverring hvordan redusere reinnleggelsene? 45- minutters presentasjon på den 9. nasjonale Lungerehabiliteringskonferanse mars 2013, Gardemoen. Publikasjoner Wang Y, Stavem K, Humerfelt S, Haugen T. Predictors of long length of stay when hospitalized for acute exercabation of chronic obstructive pulmonary disease. [Akseptert i International Journal of Chronic Obstructive Pulmonary Disease]. 19

20 Wang Y, Stavem K, Humerfelt S, Dahl FA, Haugen T. Readmissions for COPD: propensity case-matched comparison between pulmonary and non-pulmonary departments, Clin Respir J 2013 Oct;7(4): doi: /crj Epub 2013 Mar 20. Wang Y, Haugen T, Steihaug S, Werner A. Patients with acute exacerbation of chronic obstructive pulmonary disease feel safe when treated at home: a qualitative study. BMC Pulmonary Medicine 2012, 12:45. Sykehusorganisert hjemmebehandling ved KOLS - fra pårørendes og helsepersonells perspektiv Den demografiske utviklingen med flere eldre og kronisk syke medfører store fremtidige utfordringer for velferdsstaten og pårørende. Kunnskapsoppsummeringer har konkludert med at sykehusorganisert hjemmebehandling bidrar til bedre helseutbytte for pasientene og lavere kostnader. Prosjektet tar utgangspunkt i en slik behandlingsmodell, såkalte ambulante lungeteam for lungepasienter ved to universitetssykehus. Vi studerer pårørende og helsepersonells erfaringer med behandlingsopplegget med særlig henblikk på pårørendes omsorgsrolle og samhandlingen med helsetjenesten. For å utforske pårørendes omsorgsarbeid, har vi kombinert kvantitativ og kvalitative metode, henholdsvis spørreundersøkelse blant pårørende til KOLS-pasienter som hadde hatt opphold på Glittreklinikken og et doktorgradsprosjekt som kombinerer observasjon ved hjemmebesøk og intervjuer med pårørende og helsepersonell. Tidsperiode: Prosjektleder: Hilde Lurås og Anne Werner. Medarbeidere: Gunvor Aasbø (drgradsstipendiat), Ellen Kristvik, Kari N. Solbrække (Seksjon for helsefag, UiO). Samarbeidspartnere: Spørreundersøkelsen var et samarbeider med Glittreklinikken og Heidi Gautun fra FAFO. I doktorgradsprosjekt til Aasbø samarbeider vi med Seksjon for helsefag/uio. Finansiering: Forskningsrådet. Prosjektstatus: Spørreundersøkelsen ble gjennomført i blant pårørende til KOLSpasienter som har hatt opphold på Glittreklinikken. Resultatene er publisert i en artikkel som beskriver hvem de uformelle omsorgsgiverne er, hjelpen de utfører og hvordan de opplever det å hjelpe den syke. Våren 2013 hadde doktorgradstipendiat Gunvor Aasbø 6 måneders forskningsopphold i Berlin/Tyskland ved Institut für Medizinische Soziologie på universitetsykehuset Charite. Obligatoriske doktorgradskurs er gjennomført. Analyse og arbeidet med de to første artiklene er langtkommet. Presentasjoner Lurås H, Werner A, Rugkåsa J. Erfaringer, metodiske utfordringer og funn fra tre klinikknære helsetjenesteforskningsprosjekter, presentasjon 5. juni 2013, dagsseminar i regi av Helse- og omsorgsprogrammet, Forskningsrådet. [http://www.forskningsradet.no/prognetthelseomsorg/nyheter/hvordan_forske_pa_effekt_av_helse_og_omsorgstiltak/ /p ]. Publikasjoner Gautun H, Werner A, Lurås H. Care challenges for next of kin of chronically ill lung patients: Results from a questionnaire survey. Scand J Publich Health 2012 Feb;40(1): [Epub 2011 Oct 17] 20

21 Rollen til en intermediær enhet i et klinisk forløp. Helsepersonell- og pasienterfaringer De senere år er det etablert en rekke spesialiserte korttidsenheter for eldre pasienter som er for dårlige til å greie seg hjemme etter utskriving fra sykehus. I sin avhandling har Johannessen studert rollen til en intermediær enhet i et klinisk pasientforløp. Enheten tok imot eldre pasienter med somatiske lidelser som var ferdig utredet på sykehus, men som fortsatt hadde behov for helsetjenester før utskriving til eget hjem. Enheten var et samarbeidsprosjekt mellom fire kommuner og et universitetssykehus. Denne kvalitative doktorgradsstudien belyser implikasjoner enheten hadde for samarbeid mellom helsepersonell ansatt i kommunene, sykehuset og den intermediære enheten. Resultatene viste at det var vanskelig å implementere et nytt tilbud i en etablert helsetjeneste. Mye tid gikk med til gjentatte forhandlinger og uenighet helsepersonellet imellom om hva som var riktige pasienter for enheten. I perioder var det vanskelig i finne tilstrekkelig antall riktige pasienter til å utnytte enhetens kapasitet. Helsepersonellet hadde ulike oppfatninger om hva enhetens funksjon var og burde være. Samarbeidspartnerne forholdt seg til ulike lovverk, oppgaver og mål, noe som kompliserte klinikernes samarbeid. Det syntes vanskelig for samarbeidspartnerne å utvikle felles overordnede mål og se sitt eget tjenestetilbud som en del av en sammenhengende tjeneste. Pasientene var stort sett fornøyde med oppholdet i enheten og syntes de fikk omsorgsfull behandling og pleie. Flere pasienter etterlyste mer individuell tilpasset opptrening og opplevde det utrygt å ikke ha en 24 timers lege tilstede. Pasientene erfarte overgangen til eget hjem som vanskelig. Doktorgradsstudien er et av fire delprosjekt i studien The challenges of collaboration in an integrated health care system ledet av Sissel Steihaug (HØKH og SINTEF). Tidsperiode: Prosjektleder: Sissel Steihaug. Medarbeidere: Anne-Kari Johannessen (stipendiat), Anne Werner og Hilde Lurås. Referansegruppe: Russell Mannion (University of York), Marian Ådnanes (SINTEF), Jan Lippestad (SINTEF), Bård Paulsen (SINTEF). Samarbeidspartnere: Lørenskog kommune, en spesialisert korttidsenhet, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Finansiering: Forskningsrådet. Prosjektstatus: Tre artikler er publisert. Doktorgradstipendiat Anne-Kari Johannessen disputerer den 13. mars Publikasjoner Johannessen A-K, Werner A, Steihaug S. Work in an intermediate unit: balancing between relational, practical and moral care. J Clin Nurs May 8. doi: /jocn Published online: 8 MAY Johannessen A-K, Lurås H, Steihaug S. The role of an intermediate unit in a clinical pathway. Int J Integr Care 2013; Jan Mar, URN:NBN:NL:UI: Johannessen A-K, Steihaug S. The significance of professional roles for collaboration on patient s transitions from hospital to home via an intermediate unit. Scand J Caring Sci Jul 24. doi: /scs published online: 24 JUL Spesialisert korttidsenhet, kostnadsstudien Denne mikrokostnadsanalysen er del av en større studie om effekter av organisering og finansiering på pasientbehandlingen. Hovedmål er å sammenligne kostnader per behandlingsforløp for pasienter som får tradisjonell sykehusbehandling med 21

22 behandlingskostnadene for pasienter som blir overført til den spesialiserte korttidsenheten før de sendes hjem. Ved hjelp av propensity score metoden har vi konstruere en quasi RCT for på denne måten å vurdere hvorvidt sluttbehandling på korttidsenheten er kostnadseffektivt. Resultatene viser at gjennomsnittlig liggetid i sykehus for pasienter som overføres til korttidsenheten ikke er signifikant forskjellig fra liggetiden til pasienter som ikke sluttbehandles på Nordbyhagen. Følgelig er det mye som tyder på at korttidsenheten ikke er et virkemiddel for å redusere liggetid i sykehus, snarere er dette å tolke som et ordinært rehabiliteringstilbud. Prosjektleder er Hilde Lurås. Medarbeidere er Ishtiaq Khushi, Vinod Mishra, og Fredrik A. Dahl. Eldre i sykehus Hensikten med denne studien er å analysere om sykehusenes rammevilkår har betydning for hvilken behandling eldre pasienter får og hvordan sykehusene samhandler med kommunenes helse- og omsorgstjenester. I artikkel 1 og artikkel 2 studerer vi om innsatsstyrt finansiering (ISF) påvirker liggetiden og reinnleggelse. Vi ser blant annet på om det har vært en tendens til at sykehusene splitter opp innleggelsene når ISF satsen øker (dvs om økt ISF sats innebærer kortere liggetid og dermed høyere sannsynlighet for en reinnleggelse, som vil være dårligere samfunnsøkonomi). Endringene som gjennom årene har vært på ISF satsen danner grunnlag for å analysere dette. Artikkel l baserer seg på et datasett om pasienter med hjertesvikt som Heled hadde tilrettelagt i forbindelse med en annen studie. Disse dataene er årlige tverrsnittsdata som er aggregert ved hjelp av pseudo-panel metoden og analysert med random, fixed effekt modeller, og Hausman-Taylor estimering. Artikkel 2 bruker datasett om pasienter med de 14 vanligste sykdommene og analysert med Cox regresjon. I artikkel 3 er fokus på sammenhengen mellom tilgang på pleie- og omsorgstjenester og sykehusets ressursbruk. Årsverk i pleie- og omsorgstjenesten per 1000 innbyggere og årsverk i kommunehelsetjenesten per 1000 innbyggere brukes som indikator på kommunal ressursbruk, mens liggetid, antall innleggelser, og DRGpoeng brukes til å måle sykehus ressursbruk. Vi koblet sykehusets pasientdatasett (NPR) med data om kommunene (SSB) for pasienter med de 15 vanligste sykdommene, og bruker multilevel modellering med tilfeldige effekter for å analysere dette. Tidsperiode: Prosjektleder: Hilde Lurås (medveileder). Medarbeidere: Stipendiat Jun Yin, Fredrik A. Dahl (medveileder), Professor Terje P. Hagen (hovedveileder). Referansegruppe: Prosjektet er en del av et større prosjektsamarbeid om kvalitet og kostnad i helse- og omsorgstjenesten for eldre. Samarbeidspartnere: Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED). Finansiering: Helse Sør Øst. Prosjektstatus per desember 2013: Jun Yin er ferdig med kursdelen og midtveisevalueringen på Drgradsprogrammet. En artikkel publisert, en innsendt. En artikkel og sammenskriving gjenstår. Publikasjoner Yin J, Lurås H, Hagen TP & Dahl FA (2013). The effect of activity-based financing on hospital length of stay for elderly patients suffering from heart diseases in Norway. BMC Health Services Research. ISSN doi: /

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Simulering av optimal sengefordeling mellom avdelinger i sykehus Fredrik A. Dahl og Lene Berge Holm

Simulering av optimal sengefordeling mellom avdelinger i sykehus Fredrik A. Dahl og Lene Berge Holm Simulering av optimal sengefordeling mellom avdelinger i sykehus Fredrik A. Dahl og Lene Berge Holm Operasjonsanalyse-gruppen i Ahus/HØKH Bakgrunn Dahl: operasjonsanalyse i Forsvaret Lurås: modellering

Detaljer

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 (15.07.15) Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 Handlingsplanen er godkjent av divisjonsdirektøren

Detaljer

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning. Årsrapport 2010

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning. Årsrapport 2010 Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Årsrapport 2010 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Fire viktige resultater 5 Mer vanedannende og blåreseptmedikamenter skrives ut av fastleger som

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Årsrapport 2011 Innholdsfortegnelse Innledning 5 Viktige resultater 8 Pasienter og friske på kollisjonskurs om hvilke helseproblemer som reduserer

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Årsrapport 2012 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Noen viktige resultater 6 Årets disputaser 9 Organisering, finansiering, og personell 11 Vitenskapelige

Detaljer

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet

Detaljer

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Dekan Arnfinn Sundsfjord, Helsefak, UiT Nasjonalt dekanmøte i medisin, Trondheim, 01. Juni 2010 Noen tanker om Finansieringssystem

Detaljer

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning. Årsrapport 2009

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning. Årsrapport 2009 Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Årsrapport 2009 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Fire viktige resultater 6 Organisering og personell 8 Finansiering 11 Forskning 12 Forskningsprosjekter

Detaljer

Forskningsfinansiering i Helse Sør-Øst Kvalitet, medvirkning, prioritering

Forskningsfinansiering i Helse Sør-Øst Kvalitet, medvirkning, prioritering Forskningsfinansiering i Helse Sør-Øst Kvalitet, medvirkning, prioritering Administrerende direktør Bente Mikkelsen, Helse Sør-Øst RHF NSG seminar, 3.november 2010 Helse Sør-Øst og UiO har blitt en gigant

Detaljer

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012:

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Medlemmer av forskningsutvalgene i Helse Nord 2013 Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Helse Nords forskningsutvalg har hatt utfordringer med habilitet

Detaljer

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus 26. oktober 2016 Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning Line Kildal Bragstad, Ergoterapeut, PhD Marit Kirkevold,

Detaljer

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Hvordan forebygge fall blant eldre? Hvordan forebygge fall blant eldre? -prosjektporteføljen til Program for helse-og omsorgstjenester sett på med nye øyne Seminar om innovasjon Per Ivar Høvring, 15/1-2010 Program for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012:

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012: Medlemmer av forskningsutvalgene i Helse Nord 2012 Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012: Helse Nords forskningsutvalg har hatt utfordringer med habilitet pga.

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

Avdeling for helsetjenesteforskning

Avdeling for helsetjenesteforskning Avdeling for helsetjenesteforskning Årsrapport 2014 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Noen viktige resultater 7 Årets disputaser 9 Årets bøker 11 Vitenskapelige mål og handlingsplan 12 Organisering og

Detaljer

Klinisk Etikk Komite Helse Stavanger

Klinisk Etikk Komite Helse Stavanger Klinisk Etikk Komite Helse Stavanger Årsmelding 2014 Mandat for Klinisk Etikk Komite Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt et nasjonalt mandat for kliniske etikk komiteer. Her er noen hovedpunkter:

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset

SAKSFREMLEGG. Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset Sentral stab Administrasjonsavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 17/15 Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 04.06.2015 Saksansvarlig:

Detaljer

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Nina K. Vøllestad Programmet er finansiert gjennom en bevilgning på kr 32 mill kr fra Samt gjennom bidrag fra institusjonene:

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Bergen

Slagbehandlingskjeden Bergen Slagbehandlingskjeden Bergen Tverrfaglig og tverrinstitusjonell forskning Bente Gjelsvik 13.10.2011 Slagbehandlingskjeden Bergen Samarbeidspartnere Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus (HUS) Avdeling

Detaljer

Er Pakkeforløpet svaret?

Er Pakkeforløpet svaret? Er Pakkeforløpet svaret? Every system is perfectly designed to get exactly the results it gets Paul Batalden Center for Evaluative Clinical Sciences, Dartmouth Øyvind Antonsen Seniorrådgiver Enhet for

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Institutt for Helse og samfunn Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Samarbeidsmøte med Oslo kommune 1. febr 2013 Professor Grete Botten Ledelsesfokuset

Detaljer

Jeanette H. Magnus, Leder Institutt for Helse & Samfunn, Uio og Kari Sletnes, Avdelingsdirektør/kommuneoverlege, Oslo kommune

Jeanette H. Magnus, Leder Institutt for Helse & Samfunn, Uio og Kari Sletnes, Avdelingsdirektør/kommuneoverlege, Oslo kommune Samarbeidsavtalen mellom Institutt for helse og samfunn (UiO) og Oslo kommune om forskning og utdanning knyttet til kommunale helse- og velferdstjenester Jeanette H. Magnus, Leder Institutt for Helse &

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Klinikk direktør Jan Harald Røtterud

Klinikk direktør Jan Harald Røtterud Strategi dokument for forskning ved ortopedisk klinikk ved Akershus Universitetssykehus 2011-2016 Introduksjon Klinikkens forskningstrategi skal vise kortsiktig og langsiktig mål for at forskning som drives

Detaljer

Nasjonal satsning på hjerteog karforskning. Charlotte Björk Ingul, lege, Dr. med. Nasjonal forskningskoordinator UNIKARD

Nasjonal satsning på hjerteog karforskning. Charlotte Björk Ingul, lege, Dr. med. Nasjonal forskningskoordinator UNIKARD Nasjonal satsning på hjerteog karforskning Charlotte Björk Ingul, lege, Dr. med. Nasjonal forskningskoordinator UNIKARD www.unikard.org Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning

Detaljer

Antall menn. Vår Høst Vår Høst

Antall menn. Vår Høst Vår Høst FRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET Til: Det medisinske fakultets styre Fra: Forskningsadministrasjonen Sakstype (O/D/V): Orienteringssak Arkivsaksnr: Vedlegg: Møtedato: 21.6.2016 Sakstittel: Avlagte doktorgrader

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

FORSKNINGSSTRATEGI FOR VESTRE VIKEN

FORSKNINGSSTRATEGI FOR VESTRE VIKEN FORSKNINGSSTRATEGI FOR VESTRE VIKEN 2011-2013 1. Innledning Helseforskning er viktig for å fremskaffe ny kunnskap og bidra til økt kompetanse, slik at helsetjenesten blir mest mulig kunnskapsbasert. Alle

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til?

Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til? Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Introduksjon

Detaljer

SAK NR OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN

SAK NR OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN Sykehuset Innlandet HF Styremøte 17.06.16 SAK NR 045 2016 OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN 2017-2020 Forslag til VEDTAK: 1. Styret holder fast ved den skisserte opptrappingen

Detaljer

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? 1 Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? Ole-Jan Iversen LBK, DMF, NTNU Strategiske satsinger, Helse-Vest 2 Hvorfor forske i helseforetakene? I følge Spesialisthelsetjenestelovens

Detaljer

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Detaljer

Helseregion Stavanger. Martha Therese Gjestsen PhD kandidat Koordinator SESAM intervensjonsteam

Helseregion Stavanger. Martha Therese Gjestsen PhD kandidat Koordinator SESAM intervensjonsteam Helseregion Stavanger Martha Therese Gjestsen PhD kandidat Koordinator SESAM intervensjonsteam Befolkningsutvikling; generell befolkningsvekst Rogaland fylke Befolkningsutvikling; økende andel eldre Prosentvis

Detaljer

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

RAPPORT INTERNASJONAL AKTIVITET 2016

RAPPORT INTERNASJONAL AKTIVITET 2016 Vedlegg 1 RAPPORT INTERNASJONAL AKTIVITET 2016 Handlingsplanen 2016 Styringsgruppen har arbeidet etter vedlagte handlingsplan som delte aktiviteten i overordnet, forskning, faglig tiltak, innovasjon og

Detaljer

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Innhold Innledning... 2 Forankring... 2 Mål og strategi... 2 Ambisjon... 2 Målsetninger... 2 Fokusområder... 3 Forskningssystem... 5 Samarbeidspartnere...

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI I SENTRUM

VELFERDSTEKNOLOGI I SENTRUM VELFERDSTEKNOLOGI I SENTRUM Samhandlingskonferanse Vestfold 16.09.16 Samhandlingsseminar Sykehuset Vestfold Astrid Børset og Maria Helseth Greve Lovisenberg Diakonale Sykehus og Bydel Gamle Oslo Velferdsteknologi

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035

Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035 St. Olavs hospital HF utviklingsplan@stolav.no. Deres ref. Vår ref. Dato 1.2.2018 Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan

Detaljer

Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie.

Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie. Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie. Bjørn Stensrud, stipendiat SIHF Noen kjennetegn ved pasientgruppen på tvunget

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utdanning - I lys av samhandlingsreformen Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utfordringer for velferdsstaten Brudd og svikt i tilbudet i dag

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Kristiansand 18-19 november 2015 Tine K. Grimholt

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Fra idé til prosjekt: Forskning på Avdeling voksenhabilitering Ahus Inspirasjon fra Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 2012

Fra idé til prosjekt: Forskning på Avdeling voksenhabilitering Ahus Inspirasjon fra Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 2012 Fra idé til prosjekt: Forskning på Avdeling voksenhabilitering Ahus Inspirasjon fra Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 2012 Hvordan bygge opp forskning fra skratch? Etablering og utvikling av

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin 1970-2000 - 2013 2020-2030 Somatiske sykehus i Oslo 1970, som senere er nedlagt (eller delvis

Detaljer

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..? Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..? PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner

Detaljer

HODs arbeid med forskning og innovasjon

HODs arbeid med forskning og innovasjon HODs arbeid med forskning og innovasjon Marianne van der Wel Rådgiver Seksjon for forskning og utvikling Helse- og omsorgsdepartementet Oktober 2012 Forskning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon som

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

SAK NR HABILITERING OG REHABILITERING ORGANISERING OG UTVIKLING AV TILBUD

SAK NR HABILITERING OG REHABILITERING ORGANISERING OG UTVIKLING AV TILBUD Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.12.17 SAK NR 099 2017 HABILITERING OG REHABILITERING ORGANISERING OG UTVIKLING AV TILBUD Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om organisering og utvikling av tilbud

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

Forskning og innovasjon i Helse Midt- Norge. Trygghet Respekt

Forskning og innovasjon i Helse Midt- Norge. Trygghet Respekt Forskning og innovasjon i Helse Midt- Norge 5. Mars 2014 Henrik A. Sandbu Konst. direktør for helsefag, forskning, utdanning og innovasjon. Helse Midt-Norge RHF Trygghet Respekt Kvalitet Humanistisk fundament

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Legeforeningens sekretariat Deres ref.: Vår ref.: 08/67 Dato: 28.09.2011 Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Viser til anmodning fra sekretariatet om høring vedrørende Fagerbergsutvalgets

Detaljer

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

HelsaMi. A new health service for integrated care at home Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke "A new health service for integrated care at home" HelsaMi Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og SINTEF Jarl Reitan,

Detaljer

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Direktør forskning, innovasjon og utdanning Erlend B. Smeland, OUS Forskning i helsesektoren Forskning en av

Detaljer

Modellering og simulering av pasientforløp

Modellering og simulering av pasientforløp Modellering og simulering av pasientforløp Martin Stølevik, SINTEF martin.stolevik@sintef.no, tlf 22067672 1 Innhold Bakgrunn Beslutningsstøtte Pasientforløp Modellering Simulering Veien videre 2 Hvorfor?

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Prosjektstatus. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART

Prosjektstatus. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART Prosjektstatus Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART Møte i nettverk for forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse og velferdstjenester, Rogaland 7. September 2017 Bente Gunnarshaug

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Midlertidig tilsatte sykehusforskere

Midlertidig tilsatte sykehusforskere Forskningspolitisk seminar 2. november 2010 Midlertidig tilsatte sykehusforskere Erlend B. Smeland Direktør forskning, innovasjon og utdanning Oslo universitetssykehus Disposisjon Forskning i helseforetakene

Detaljer

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Behov for endring og nye løsninger Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Rolf Johannes Windspoll Samhandlingssjef, St. Olavs Hospital Jeg vil si noe om.. Samhandlingsreformen Utfordringsbildet

Detaljer

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer