Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning

Transkript

1 Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Årsrapport 2011

2

3 Innholdsfortegnelse Innledning 5 Viktige resultater 8 Pasienter og friske på kollisjonskurs om hvilke helseproblemer som reduserer livskvalitet. 8 Medvirkning i behandlingsbeslutninger ikke det viktigste? 8 Pasienter gir lite presis informasjon om kvalitet på kommunikasjonen med legen 9 Medikamentoverforbrukshodepine kan oppdages med et instrument som måler grad av avhengighet 9 Forløsningsmetode påvirker ikke mental helse etter fødselen 10 Lover raskere operasjoner 10 Årets disputaser 11 Nye professorater 12 Organisering, finansiering, og personell 13 Organisering 13 Finansiering 14 Medarbeidere 15 Mål for HØKHs aktivitet 17 Forskningssatsinger 18 Nettverk 19 Forskningsprosjektene 20 Publikasjoner 33 Søknader om forskningsfinansiering 37 Formidling 40 Innovasjon og idéutvikling 46 Forskningsstøtte 47 Administrative tjenester 47 Biobank 47 Datafangst 48 Poliklinikkene 49 Veiledning, undervisning, bedømmelsesarbeid og annen bistand 52 Verv og annen virksomhet 55 Vedlegg Organisasjonskart for Ahus Retningslinjer for forskningsgruppeledere i HØKH Program for Faglig forum HØKHs årshjul Program HØKH seminaret 12. og 13. mai, Hurdalsjøen Program for halvdagsseminaret 14. desember Program for Peter F. Hjort-symposiet 19. september Resultater fra Forskningsrådsevalueringen 65 3

4 4

5 Innledning Status HØKH Helse Øst RHF vedtok i styremøte 15. desember 2004 å opprette en helsetjenesteforskningsenhet med regionale funksjoner på Ahus. Enheten fikk navnet Helse Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning, med akronymet HØKH. Etter fusjonen til Helse Sør-Øst i juni 2007 har HØKH beholdt sitt akronym, men skiftet navn til Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning. Som følge av at all regional forskningsstøtte i Helse Sør-Øst nå er samlet på Oslo universitetssykehus ble HØKHs rolle som regionalt kompetansesenter avsluttet Det betyr at HØKH i 2011 har vært et rendyrket forskningsmiljø. Fordi HØKH navnet er godt kjent regionalt og nasjonalt har vi imidlertid beholdt navnet. HØKH miljøet har fra starten av bidratt med metodekompetanse og generell forskningsstøtte lokalt på Ahus. Denne funksjonen har gjennom årene blitt styrket ved at sykehuset har valgt å organisere HØKH sammen med forskningsadministrasjon, statistikk og datafangst kompetanse i Forskningssenteret. Det at forskere og ansatte som skal yte forskningsstøtte arbeider i det samme miljøet bidrar til gjensidig kompetanseoverføring og effektiv utnyttelse av ressursene. Nærheten til Universitetet i Oslo har også blitt ytterligere styrket dette året. Dels skyldes det at leder av HØKH som i en bistilling leder Klinikk for helsetjenesteforskning og psykiatri, er medlem av Forskningslederforum på Institutt for klinisk medisin. Men ikke minst skyldes det at miljøet er tildelt et 100% professorat og et 20% professorat i helsetjenesteforskning som ble besatt i mars. En slik akademisk tilknytning er helt avgjørende for miljøets videre vekst, og ikke minst for troverdigheten i forskningsverdenen. I den store fagevalueringen av forskningen i biologi, medisin og helsefag som Forskningsrådet gjennomførte i 2011 meldte Ahus inn åtte forskergrupper. HØKH ble evaluert i panel 5, Samfunnsmedisin og helsefag. Panelet var overveiende positiv i sin tilbakemelding og konkluderte med at forskningsgruppen holder internasjonal standard (se evalueringsrapport i vedlegg 7). Samlet fikk miljøet karakteren "good", noe vi dypest sett er skuffet over. Imidlertid kan nok dette delvis, forklares med at vi er evaluert av et biomedisinsk panel, mens vår forskning er sterkt forankret i vitenskaplige tilnærminger som både har et annet teoretisk perspektiv, benytter andre analysemetoder og har en annen publiseringstradisjon. Selv om panelet råder alle våre forskere til å velge en felles publiseringstradisjon (og fortrinnsvis en medisinsk) i fremtiden er vår konklusjon at fordi helsetjenesteforskningen også utføres av samfunnsvitere og av forskere med økonomisk fagbakgrunn må vi tillate ulikheter. Vi holder fast ved at det teoretiske grunnlaget og den metodiske tilnærmingen som velges er bestemt av hvilket problem som skal belyses og hvilket forskningsspørsmål som stilles. Bidrag fra flere fag er derfor helt nødvendig for å få til en bred belysning og analyse av et problemkompleks innenfor helsetjenesteforskningen 1. Dette betyr blant annet at det er behov for kompetanse både fra fag som benytter kvantitative metoder som epidemiologi, statistikk, demografi og økonomi, og kvalitative tilnærminger som blant annet benyttes innenfor statsvitenskap, sosiologi og sosialantropologi. Vi har også i år jobbet systematisk med søknadsutvikling, og har sendt inn rekordmange søknader. Selv om vi har fått innvilget noen av disse hadde vi ønsket en høyere 1 Ref. definisjonen i PubMed: The integration of epidemiological, sociological, economic, and other analytic sciences in the study of health services. Health services research is usually concerned with relationships between need, demand, supply, use, and outcome of health services. The aim of the research is evaluation, particularly in terms of structure, process, output, and outcome. 5

6 innvilgelsesprosent. Særlig er vi skuffet over at vi i liten grad har nådd opp i Helse Sør Øst. Det at vi relativt sett lykkes bedre i Forskningsrådet skyldes nok først og fremst at Helse og omsorgsprogrammet ikke har en så biomedisinsk innretning som Helse Sør Øst i sine vurderingskomiteer. Det er en fare for at forskningen innenfor et så bredt fagområde som helsetjenesteforskning blir lite fokusert og at en sprer seg for mye. Vi har gjennom de siste årene jobbet bevisst med å bli sterkere innenfor noen prioriterte områder, og har samlet oss innenfor tre overordnede satsinger: Behandlingskvalitet og klinisk epidemiologi, Organisering, samhandling og ressursanvendelse i helsetjenesten og Operasjonsanalyse. Selv om denne innretningen ikke er hugget i stein, og helsetjenesteforskningens anvendte natur innebærer at en må være tett på kliniske og helsepolitisk relevante problemstillinger, mener vi at dette er relevante områder også for fremtidens helsetjeneste. Ved inngangen til 2012 består miljøet av 31 personer som organisatorisk tilhører en av disse gruppene, av disse er 15 PhD stipendiater og 3 post doc stipendiater eksternfinansiert på midlertidige kontrakter. I løpet av året er det publisert 54 artikler med HØKH adresse, to stipendiater har disputert og ytterligere en har levert sin avhandling. Det at vi nå i enda sterkere grad er en del av Ahus kjernevirksomhet slik dette fremkommer i sykehusets strategiske utviklingsplan anser vi som en stor styrke fordi det sikrer en rik tilgang på relevante og interessante problemstillinger. Behov for helsetjenesteforsking og samhandlingsforsking Helsetjenesten bruker en stor andel av samfunnets ressurser, og den demografiske endringen gjør at andelen med all sannsynlighet vil øke i årene som kommer. Parallelt åpner den medisinske og teknologiske utviklingen for stadig nye, ressurskrevende behandlingsformer, samtidig som befolkningens forventninger øker. Utfordringene med å utforme innhold, organisere og finansiere helsetjenesten er følgelig mange og store. Både politikere og forvaltningen, de som er ledere av og i helsetjenesten og de som arbeider der, møter jevnlig disse utfordringene. Dette er en viktig årsak til at HØKH sammen med andre fagmiljø innenfor helsetjenesteforskning har tatt initiativ til å fremme helsetjenesteforskning som nasjonal satsing til Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG). NSG vil i løpet av våren beslutte om Helsetjenesteforskning får status som et nasjonalt satsingsområde. De aller fleste av våre prosjekter kan grupperes under overskriften samhandlingsforskning 2, og som et av Norges største helsetjenesteforskningsmiljø ønsker vi derfor å bidra med vår erfaring og kompetanse i en nasjonal satsing på helsetjenesteforskning generelt og samhandlingsforskning spesielt. Målet med en nasjonal strategi er blant annet å skape flere sterke, langsiktige fagmiljøer, utvikle mer kompetanse innen de ulike fagområdene av helsetjenesteforskningen, skape en bedre integrering mellom universitetene og helseforetakene, og legge til rette for en forskningsaktivitet med forankring mot kommunene. For å styrke og synliggjøre helsetjenesteforskningen i Norge foreslås det å formalisere et nasjonalt nettverk som blant annet skal arrangere nettverkskonferanser, for eksempel etter mønster fra Peter F. Hjort-symposiet om helsetjenesteforskning som HØKH og Kunnskapssenteret arrangerte i september (se program for symposiet i vedlegg 8). Dekanus ved School of Public Health og professor i helsepolitikk og helseledelse ved University of California, Berkeley Stephen Shortell holdt hovedforedraget "Health services research and health policy: Reflections and ways forward" på konferansen. 2 Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47, ) definerer samhandlingsforskning som forskning der en skal etablere ny kunnskap om hvordan faglige, organisatoriske, kulturelle, økonomiske og teknologiske forhold i tjenestene bidrar til å identifisere barrierer eller understøtte reformens målsettinger. 6

7 Seminaret samlet forskere og interesserte byråkrater fra hele landet, og dekket åpenbart et behov 3. Helsetjenesteforskning og tjenesteinnovasjon RHFenes handlingsplan for innovasjon og næringsutvikling definerer innovasjon i helsesektoren som "en ny eller forbedret vare, tjeneste, produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som utgjør et gjenbrukbart konsept". På Ahus er det et godt fungerende system innenfor det som kan kalles forskningsdrevet innovasjon, hvor bla Inven2 benyttes for vurdering av ideer, og en eventuell patentering og kommersialisering. Innenfor tjenesteinnovasjon, prosessinnovasjon og organisasjonsmessig innovasjon har det imidlertid vært en erkjennelse av at det er behov for mer systematikk. Ahus er Norges største akuttsykehus, og i forskningssammenheng fremheves sykehusets store uselekterte pasientmateriale og de mange kommunene i opptaksområdet som et konkurransefortrinn. Dette ligger særlig godt til rette for å utvikle nye løsninger i samhandlingen med primærhelsetjenesten, som er et av de viktigste områdene for innovasjon i helse- og omsorgssektoren som fremheves i offentlige dokumenter. Fordi dette har klare likhetstrekk med forskningstilnærmingen i helsetjenesteforskning har sykehusledelsen gitt HØKH ansvar for en satsing på Idéutvikling. Som et ledd i dette startet vi denne høsten i samarbeid med Samhandlingsenheten og Utviklingsenheten, et lavterskeltilbud med en idépoliklinkk. Dette er et tilbud til alle med ideer, enten det dreier seg om noe helt nytt eller forbedringer av eksisterende prosesser, tjenester eller produkter. Erfaringene så langt er at dette tilbudet dekker et behov blant ansatte på sykehuset. Tiltaket vil bli evaluert i løpet av våren Helseforskning inkluderer ulike tilnærminger For å øke bevisstheten om at all type forskning og ulike vitenskapelige tilnærminger er relevant for å frembringe ny kunnskap erstattes begrepet medisinsk og helsefaglig forskning med samlebegrepet helseforskning i det nye forslaget til forskningsstrategi for Helse Sør-Øst. På Ahus har det tradisjonelt vært medisinere som har forsket, men de siste årene har oppbygging av forskningskompetanse blant ansatte med helsefaglig bakgrunn hatt høy prioritet. Sykehusledelsen har valgt å knytte denne satsingen til helsetjenesteforskningsmiljøet som allerede har flere stipendiater innenfor forskningsprosjekt som kan grupperes under paraplyen helsefag. I februar ble det derfor ansatt to helsefaglige forskere med doktorgradskompetanse hvis hovedoppgave er å videreutvikle forskningssatsingen innenfor helsefagene. I tillegg til å yte generell forskningsstøtte bla i form av et ukentlig tilbud om helsefaglig forskningspoliklinikk, har en hovedoppgave for forskerne vært å utvikle søknader om ekstern forskningsfinansiering. Vi er stolt av at vi allerede har fikk innvilget midler fra Forskningsrådet til en helsefaglig post doc stipendiat. Parallelt med denne "top-down" satsingen må helsefaglig kompetanse styrkes "nedenfra" ved at det hvert år må rekrutteres ansatte fra klinikken til mastergradsprogram ved HiOA og UiO. Målet er at dette i neste omgang skal bidra til flere helsefaglige forskningsprosjekt og flere doktorgrader blant ansatte innenfor helsefagene. Strategien med å knytte forskningsmessige nysatsinger som denne til allerede sterke forskningsgrupper gjør at oppstarten går smidigere og sjansen for å lykkes med oppbyggingen blir større. Lørenskog 1. februar 2011 Hilde Lurås 3 Les mer på Forskningsrådets hjemmeside: seomsorg%2fhovedsidemal 7

8 Viktige resultater Pasienter og friske på kollisjonskurs om hvilke helseproblemer som reduserer livskvalitet. Rand-Hendriksen K, Augestad LA, Sønbø Kristiansen I, Stavem K. Comparison of hypothetical and experienced EQ-5D valuations: Relative weights of the five dimensions. Quality of Life Research. 2011;DOI /s Kim Rand-Hendriksen og Liv Ariane Augestad I helseøkonomiske analyser er et vanlig mål på nytte kvalitetsjusterte leveår (quality adjusted life years, QALYs). QALYs kombinerer livslengde med livskvalitet i én måleenhet. Livskvalitetsdelen av QALY-målinger gjøres normalt ved hjelp av spørreskjema der pasienter beskriver sin egen helse langs et sett med dimensjoner. Det vanligste målet, EQ-5D, har fem dimensjoner: mobilitet, egenpleie, daglige aktiviteter, smerte/ubehag og angst/depresjon. En beskrivelse på et slikt skjema kalles en helseprofil. For å være nyttig i QALY-analyser, må alle mulige helseprofiler ha en tallverdi på en skala der 0 tilsvarer død og 1 tilsvarer perfekt helse. Det er uenighet innen fagfeltet om hvordan man skal sette disse verdiene, men den mest brukte metoden er å spørre tilfeldige utvalg av normalbefolkningen hvordan de synes det ville være å leve i de forskjellige helseprofilene. Vi har sammenliknet normalbefokningens svar på hvordan de synes det ville være å leve i forskjellige EQ-5D profiler med pasienters egenvurdering av livskvalitet. Hovedfunnet er at de helseplagene som gir størst selvopplevd reduksjon i livskvalitet er de samme som normalbefolkningen frykter minst, og motsatt; normalbefolkningen frykter mest problemer med mobilitet, egenpleie og smerte, mens pasienter rapporterer størst livskvalitetstap ved problemer med daglige aktiviteter. Dette er viktig kunnskap i debatten om hvilken gruppes verdier man skal basere helseøkonomiske analyser på. Medvirkning i behandlingsbeslutninger ikke det viktigste? Kristvik, E. Grasping for the missing thread. On the (non-)issue of systematic continuity in the treatment of patients at the end of life in Sue Steele and Glenys Caswell (eds.) Exploring issues of care, dying and the end of life. 2011: E-book: Inter-Disciplinary Press. ISBN Tittelen på denne artikkelen viser til et pasientutsagn fra et forskningsprosjekt om brukermedvirkning i behandlingsbeslutninger for alvorlig syke kreftpasienter. Det uttrykker noe som var en gjennomgående erfaring for informantene i dette prosjekt: Mangelen på kontinuitet i legepasientforholdet beslagla en vesentlig del av pasientenes oppmerksomhet og krefter. Det å måtte forholde seg til stadig nye leger gav en konstant følelse av å måtte begynne på nytt og forstyrret bearbeidelsesprosessen av Ellen Kristvik en kritisk tilstand. Mens legene også beklaget mangelen på kontinuitet i pasientkontakten, forholdt de seg til dette som en uunngåelig realitet, og viste til pasientjournalen som erstatning for den personlige kontakten. Kontinuitet i legepasientforholdet er et institusjonelt ansvar og kan ikke løses av den enkelte lege. Men i en situasjon av systematisk diskontinuitet kommer spørsmålet om brukermedvirkning i behandlingsbeslutninger i skyggen av pasienters uro over stadige legeskifter. 8

9 Pasienter gir lite presis informasjon om kvalitet på kommunikasjonen med legen Fossli Jensen B, Dahl FA, Safran DG, Garratt AM, Krupat E, Finset A, Gulbrandsen P. The ability of a behaviour-specific patient questionnaire to identify poorly performing doctors. BMJ Qual Saf 2011;20: Bård Fossli Jensen, Fredrik A Dahl og Pål Gulbrandsen Det har lenge vært god latin å etterspørre pasientenes erfaringer med helsetjenesten, inkludert kommunikasjonen med legen. I denne studien ble pasientene spurt presise spørsmål om legens atferd, og svarene ble sammenliknet med hvilken legeatferd som ble observert på video fra samme konsultasjon. 497 videoer med 71 leger var grunnlaget for analysen. Korrelasjonen mellom pasientenes utsagn og videoobservasjonen var moderat sterk (r=0,37), men lite presis: Pasientutsagnene kunne bare forklare 13% av den observerte variasjon i atferd som ble sett på videoene. Det viste seg at pasientutsagnene var sterkt farget av generell tilfredshet, som avhenger av mange flere dimensjoner enn kommunikasjonen. Sannsynligvis er pasientene for konsentrert om det medisinske innholdet i samtalen til å gjøre gode konkrete observasjoner av legens atferd. Konsekvensen av dette arbeidet er at man ikke kan bruke pasientspørreundersøkelser til å identifisere leger som kommuniserer dårlig, noe som tidligere har skjedd mange steder, bl.a. i USA. Medikamentoverforbrukshodepine kan oppdages med et instrument som måler grad av avhengighet Lundqvist C, Šaltytė Benth J, Berling Grande R, Aaseth K, Russell M B. An adapted severity of dependence scale is valid for detection of medication overuse. The Akershus study of chronic headache. Eur J Neurol. 2011, 18(3), Christofer Lundqvist og Jūratė Šaltytė Benth Overforbruk av smertestillende medisiner er en vanlig årsak til kronisk hodepine. Denne medikament-overforbrukshodepinen (MOH) kan forårsakes av alle klasser av smertestillende medisiner. Vanligst i Norge er overforbruk av ibuprofen og paracetamol. MOH har tidligere vist seg å ha flere likheter med stoff-avhengighet. I denne studien har vi derfor valgt å bruke instrumentet "Severity of Dependence Scale" (SDS) som beskriver stoff- og alkoholavhengighet, for å avdekke MOH. Deltagerne i studien ble rekruttert i to trinn: I første trinn ble spørreskjemaer sendt ut med enkle spørsmål om hodepinefrekvens. De som rapporterte kronisk hodepine ble så invitert til undersøkelse hos leger med erfaring i hodepinediagnostikk. Resultatene viste at SDS spørsmålene ved optimal cut-off nivå med høy prediksjonsverdi, sensitivitet og spesifisitet (ca 80% på hver av disse parametrene) kunne predikere hvem av personene med kronisk hodepine som fikk diagnosen medikamentoverforbrukshodepine. En liten tilpasning av skalaen med fjerning av et spørsmål økte reliabiliteten ytterligere. Ved hjelp av dette instrumentet kan pasienter som forventes å få bedring av sin hodepine etter avvenning fra sine hodepinemedisiner identifiseres. En oppfølgende artikkel 4 viser at SDS skårene også forutsier hvem som klarer å slutte overforbruket og dermed bli bedre av sin kroniske hodepine. 4 Lundqvist C, Aaseth K, Berling Grande R, Russell M B. Dependence scores predict prognosis of medication overuse headache. A prospective cohort from the Akershus study of chronic headache. Accepted in Pain, Dec

10 Forløsningsmetode påvirker ikke mental helse etter fødselen Adams S, Eberhard-Gran M, Sandvik Å, Eskild A. Mode of delivery and postpartum emotional distress: a cohort study of women. BJOG 2011; DOI: /j x Samantha Adams og Malin Eberhard-Gran Det har blitt vanligere at gravide kvinner ønsker keisersnitt av psykologiske årsaker, men effekten av forløsningsmetode på mental helse har vært uviss. Hensikten med denne studien var å undersøke om planlagt keisersnitt har betydning for mental helse etter fødselen. Vi brukte data fra gravide kvinner i Den norske mor og barn undersøkelsen. Kvinnene ble rekruttert i perioden 1998 til 2008, og de besvarte spørreskjema i svangerskapsuke 30 og seks måneder etter fødselen. Ytterligere opplysninger om graviditet og fødsel ble hentet fra Medisinsk fødselsregister. Spørsmålene om angst- og depresjonssymptomer ble hentet fra The Hopkins Symptom Checklist, og gir gode mål på angst- og depresjonssymptomer. Studien fant ingen sammenheng mellom forløsningsmetode og endring i angst- og depresjonssymptomer fra svangerskapsuke 30 til seks måneder etter fødsel. Det var heller ingen sammenheng mellom forløsningsmetode og forekomst av angst- og depresjonssymptomer etter fødselen. I analysene kontrollerte vi for komplikasjoner i graviditeten og ønske om keisersnitt. Det var først og fremst symptomer på angst og depresjon i svangerskapet som hadde betydning for om kvinnen hadde angst og depresjon etter fødselen. Arbeidet har fått mye media oppmerksomhet og er blant annet omtalt av Reuters 5. Lover raskere operasjoner Dette var tittelen på en stor reportasje fra Ahus i Dagens Næringsliv 25. august Oppslaget var basert på et arbeid stipendiat Lene Berge Holm og post doc Mathias Barra har gjort for Sentraloperasjonen (SOP). Holm og Barra har ved å kombinere en metode for problemstrukturering og operasjonsanalysemetodikk, utviklet en simuleringsmodell for å identifisere faktorer som forstyrrer driften i avdelingen. Resultatene fra modellkjøringene viste at ineffektiviteten ved SOP ikke skyldes definerbare flaskehalser, men at det er de mange små prosessene som til sammen bidrar til forsinkelser. Anbefalingen fra studien er at bedret drift av SOP kan oppnås gjennom klarere rollefordeling, bedre koordinering mellom aktører og bedre kommunikasjon. På bakgrunn av dette opprettes et nytt prosjekt ved SOP hvor målet er å endre ledelsesstrukturen på den enkelte operasjonsstue. Dette arbeidet er et godt eksempel på hvordan helsetjenesteforskning generelt og simuleringsmodellering spesielt, kan benyttes for å forbedre organisering av helsetjenesten, noe som i neste omgang vil kunne gi bedre pasientbehandling. Denne studien inngår i Holms doktorgradsavhandling som nå er i avsluttende fase. Vi håper å få finansiert en videreutvikling av metodikken med tanke på driftsmessig bruk i sykehus. Mathias Barra og Lene Berge Holm

11 Årets disputaser Cand.med. Petter Hurlen disputerte 11. april over avhandlingen: Introducing Information technology to radiologists impact on process and outcome. Hovedveileder har vært professor Pål Gulbrandsen. I sin avhandling studerte overlege og forsker Petter Hurlen og medarbeidere innføringen av et røntgensystem ved Akershus Universitetssykehus. Innføring av Informasjons- og Kommunikasjonsteknologi (IKT) har gjerne som formål å effektivisere informasjonsrutiner og redusere kostnader. Spørsmålet som ble stilt i denne studien var om innføringen påvirket kvaliteten i bildediagnostikk og pasientbehandlingen, eller hadde et potensiale til å påvirke den. Studien viste at IKT førte til at røntgensvarene kom raskt frem til pasientens lege, og Petter Hurlen at legene også leste dem raskt. For noen pasienter førte dette til at de kunne skrives raskere ut fra sykehus. Enkelte data tydet også på at tolkingen av røntgenbilder ble bedre med det nye systemet. Petter Hurlen er avdelingssjef på Radiologisk avdeling, Ahus, og er en viktig samarbeidspartner for forskere i HØKH. Cand.med. Bård Fossli Jensen disputerte 7. oktober over avhandlingen: Hospital Doctors' Communication Skills. A randomized controlled trial investigating the effect of a short course and the usefulness of a patient questionnaire. Veiledere har vært professor Pål Gulbrandsen (hovedveileder) og professor Arnstein Finset (biveileder). Barnelege Bård Fossli Jensen har vist at et 20-timers kurs som lærer legene «fire gode vaner for god klinisk kommunikasjon» bedrer kommunikasjonsferdighetene. Kurset anbefales for alle sykehusleger. Prinsippene for god kommunikasjon mellom leger og pasienter er velkjente, men ingen større studier har sett på effekten av kommunikasjonstrening hos sykehusleger generelt. Fossli Jensens egen erfaring fra kommunikasjonskurs Bård Fossli Jensen vekket interessen for å studere dette nærmere. Han deltok på trening etter modellen «Fire gode vaner for klinisk kommunikasjon» og forteller at kurset ble en aha-opplevelse.- Jeg kjenner meg mer profesjonell og ser ikke bort fra at jeg også er blitt en bedre lege etter treningen, sier han. Grunnprinsippene i god kommunikasjon er å skape en trygg atmosfære, vise interesse for pasientens perspektiv, vise medfølelse og å gi informasjon på effektfull måte. Sykehusleger ved Akershus universitetssykehus ble kurset i dette over to dager. Legene ble filmet før og etter trening, totalt åtte ganger fra våren 2007 og ett år fremover, og 497 møter mellom leger og pasienter ble filmet og studert. Legenes utgangsscore lå under midten på skalaen, hvilket kan tyde på et ikke ubetydelig forbedringspotensial. Den gode nyheten er at treningen ga en signifikant bedring. De fleste (94%) av pasientene som ble spurt sa ja til å bli filmet og uttrykte stor entusiasme over at det settes fokus på legers kommunikasjonsferdigheter. I tillegg til filmingen vurderte pasientene legenes kommunikasjon ved hjelp av spørreskjema. Dette viste seg å være lite nøyaktig og derfor lite nyttig i arbeide med å identifisere leger med dårlige kommunikasjonsevner, sensitiviteten er altfor lav. Når man i tillegg ser at alle har noe å lære konkluderer Fossli Jensen med at det er bedre å tilby trening til samtlige sykehusleger. 11

12 Nye professorater Pål Gulbrandsen, professor I Pål Gulbrandsen, f er dr. med fra Universitetet i Oslo 1998 og spesialist i samfunnsmedisin. Tidligere har han vært spesialist i allmennmedisin Han er en typisk generalist, med et bredt interessefelt som omfatter samfunnsmedisin og epidemiologi, kvalitet og ledelse i helsetjenesten, helsepolitikk og etikk foruten hovedområdene for hans forskning: legepasientforholdet, kommunikasjon, og pasienters og legers livssituasjon, selvforståelse og mestring. Pål Gulbrandsen Etter 14 år med klinisk og samfunnsmedisinsk arbeid begynte Gulbrandsen sin forskerkarriere som 38-åring. Doktorgraden het Social context in general practice og handlet om hva allmennleger egentlig vet om pasientenes psykososiale situasjon. De første årene etter doktorgraden arbeidet han som medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske lægeforening, før han tok over ledelsen av Stiftelse for helsetjenesteforskning (HELTEF) i 2002 etter et kort intermezzo i Legeforeningens forskningsinstitutt. Da HELTEF ble fusjonert inn i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, fikk han i oppdrag å bygge opp et nytt forskningsmiljø ved Ahus og han startet HØKH i 2005, og ledet virksomheten frem til mai Ved utgangen av 2011 har Gulbrandsen mer enn 70 vitenskapelige publikasjoner. Han er hovedveileder for fem stipendiater og biveileder for seks. Ikke alle arbeider med kommunikasjon. Som professor i helsetjenesteforskning ser han behovet for å bidra også innen andre områder av dette brede fagfeltet. Christofer Lundqvist, professor II Christofer Lundqvist, f er dr. med fra Universitetet i Lund, Sverige 1994 og spesialist i nevrologi. Avhandlingen hadde tittelen "Alcohol and the brain - an experimental study on ethanol-induced cell damage and phosphatidylethanol" (ISBN , Lund 1994) og analyserte nevrokjemiske mekanismer ved alkoholrelaterte hjerneskader. Christofer Lundqvist Lundqvist har bodd i Norge siden 1999 og ble i 2000 spesialist i nevrologi. Etter disputasen har Lundqvist dels arbeidet klinisk som nevrolog ved Akershus universitetssykehus og Ullevål universitetssykehus, og dels forsket på hjerneskademarkører og toksisk og anoksisk hjerneskade, behandling av avansert Parkinsons sykdom og kronisk hodepine. Feilbruk og avhengighet av medisiner har vært et hovedfokus de siste årene. Klinisk fokus har vært bevegelsessykdommer og hodepine, men også generell nevrologi og hjerneslag. Lundqvist har fra 1990 vært involvert i undervisning for medisinstudenter i nevrologi og psykiatri og har i de siste årene også undervist i pasientkommunikasjon. Han har vært ansatt på HØKH siden Lundqvist har over 50 vitenskapelige publikasjoner, samt ca 100 publiserte presentasjoner fra vitenskapelige kongresser. 12

13 Organisering, finansiering, og personell Organisering HØKH er organisatorisk plassert som en avdeling i Forskningssenteret på Ahus som ledes av Hilde Lurås (se organisasjonskart for Ahus i vedlegg 1). HØKH består av tre forskergrupper: Organisering, samhandling og ressursanvendelse i helsetjenesten, Behandlingskvalitet og klinisk epidemiologi og Operasjonsanalyse. Anne Werner, Pål Gulbrandsen og Fredrik A. Dahl leder de respektive forskningsgruppene. For å få en klarere oppgave og ansvarsfordeling mellom gruppeleder, prosjektleder og enkeltforskere har vi i år utarbeidet retningslinjer for gruppelederne (se vedlegg 2). Dette har vi basert på generelle retningslinjer utarbeidet på Oslo Universitetssykehus/Universitetet i Oslo. For å stimulere til flerfaglige og tverrfaglige diskusjoner og ulike metodiske tilnærminger er forskergruppene tematisk inndelt. Det betyr at det i alle forskergruppene er personer både med helsefaglig og medisinsk bakgrunn, men også samfunnsvitere. Kompetansen inkluderer informatikk og informasjonsteknologi, statistikk, matematikk, epidemiologi, sosiologi, kjønnsteori, sosialantropologi, pedagogikk, lingvistik, statsvitenskap, arbeids- og organisasjonsvitenskap, samfunnsøkonomi, samfunnsmedisin, allmennmedisin, farmasi, fysioterapi, sykepleie, psykologi, psykiatri, nevrologi, indremedisin og pediatri. Sykehusets forskningsadministrative enhet ledet av Karin Vassbakk er også tilknyttet helsetjenesteforskningsmiljøet. Gruppen inkluderer en administrativ enhet, en gruppe for datafangst og IT-utvikling ledet av Bjørg Rørvik og en biobank koordinator (Randi Otterstad). Fra vil også medisinskfaglig bibliotek være en del av forskningsadministrativ enhet. Vi velger å inkluderer aktiviteten i forskningsadministrativ enhet i årsrapporten, men disse stillingene er ikke inkludert i økonomioversikten. Det er lagt opp til en fast møtestruktur i Forskningssenteret ved at det annenhver uke er ledermøter og avdelingsmøter. For å holde en høy faglig profil avholdes det Faglig Forum hver uke. I dette forumet diskuteres prosjektideer, statistiske problemstillinger og resultater fra prosjektene, og innlederne er både interne og eksterne forskere (se program for Faglig Forum i i vedlegg 3). Dette året har vi også startet et veilederforum som møtes en gang hvert kvartal for å diskutere veilederrollen generelt og utfordringer spesielt. Ellen Kristvik leder forumet og alle seniorer (post doc, forskere, professorer) deltar. Vi har ønsket å ha en strukturert ramme rundt virksomheten og et ledd i dette er at vi har utarbeidet en fast årsplan for virksomheten (årshjulet finnes i vedlegg 4). Foruten faste tidspunkt for medarbeidersamtaler (mars) og sosiale arrangement, har vi to årlige seminar. Avdelingsseminaret arrangeres i april og er et to dagers seminar med tematisk program hvor vi reiser bort. Juleseminaret arrangeres som halvdagsseminar hvor hensikten er at prosjektlederne gir en kort gjennomgang av alle hovedprosjekt, samt at en summarisk gjennomgang av annen aktivitet i året som har gått presenteres (se program fra de to seminarene i vedlegg 5 og 6). Dette danner grunnlaget for årsrapporten, og for strategier og planer fremover. Ansvar for de sosiale og faglige arrangementene går på omgang blant alle ansatte. Som følge av tidsavgrensede forskningsbevilgninger har to stipendiater avsluttet sine engasjement i løpet av 2011, mens to nye har begynt. I tillegg har vi ansatt en ny seniorforsker. 13

14 Ved utgangen av året hadde vi ni fast ansatte forskere fordelt på åtte stillinger, seks seniorforskere (post doc) fordelt på tre stillinger og 15 PhD stipendiater tilknyttet miljøet. Finansiering På grunn av kostnadsføring av grunnbevilgning og prosjektbevilgning er det ikke trivielt å sette opp en økonomioversikt for HØKH. Vi velger derfor som tidligere, å presentere budsjetterte/bevilgede midler, ikke regnskap. Når det er sagt, er det slik at vi hele tiden har gått i tilnærmet balanse, dvs vi bruker de pengene vi har mottatt. I tabellen under er ikke lønnsmidlene til forskningsadministrativ enhet inkludert, infrastruktur som kontorleie og IT utstyr er heller ikke medregnet. Som det vil fremgå av tabellen under utgjorde den konkurranseutsatte finansieringen og rammefinansieringen fra Helse Sør-Øst og UiO begge 50 % i 2008, mens basisfinansieringen i 2009 og 2010 utgjorde henholdsvis 40 % og 45 %. I 2011 ble basisbevilgningen til miljøet redusert med ca. 1,5 millioner til 4 millioner, begrunnet med at kompetansesenterfunksjonen opphører og overføres til Oslo universitetssykehus. Dette medførte en ytterligere forskyving i finansieringskomponentene, henholdsvis til 66 % (konkurranseutsatt) og 34 % (basis). Som følge av at det er utlyst tre vitenskapelige stillinger i helsetjenesteforskning som skal finansieres av Ahus, økte basisfinansieringen fra Ahus i Kilde Basisfinansiering, totalt 6,20 6,44 7,07 7,29 7,89 10,07 8,2 6,45 Konkurranseutsatte midler, totalt 0 3,32 8,26 7,95 11,57 13,61 15,59 10,57 Total budsjett 6,20 9,76 15,33 15,24 19,46 23,68 23,79 17,02 Kilde Basisfinansiering, HSØ 4,50 4,67 5,37 5,59 5,60 5,87 4,00 2,00 Basisfinansiering, UiO 1,70 1,70 1,70 1,70 1,70 1,70 1,70 1,45 Basisfinansiering, Ahus 0,07 0,59 2,50 2,50 3,00 Forskningsmidler, Ahus,80 0,84 0,65 0,71 0,80 0,78 Forskningsmidler, HSØ 0 1,20 3,17 3,59 4,28 2,79 3,01 2,55 Forskningsmidler, Forskningsrådet 1,92 2,84 1,67 4,92 8,21 9,81 7,24 HELTEF fondet 1,80 1,50 1,28 1,90 1,97 Helsedirektoratet 0,05 0,45 Legeforeningen 0,15 0,40 Eva Zakariassens minne 0,35 Sykepleierforbundet 0,04 Total budsjett 6,20 9,76 15,33 15,24 19,46 23,68 23,79 17,02 14

15 Medarbeidere Helsetjenesteforskning Fast ansatte Forskningssjef, dr. polit. (samfunnsøkonomi) og fysioterapeut Hilde Lurås Seniorforsker, dr. scient. (informatikk/statistikk) Fredrik A. Dahl (nestleder) Professor (helsetjenesteforskning), dr. med (samfunnsmedisin) Pål Gulbrandsen Seniorforsker, dr. philos. (sosiologi) Anne Werner Seniorforsker, dr. polit. (sosialantropologi) og sykepleier Ellen Kristvik Seniorforsker, dr. polit (sosialantropologi) Jorun Rugkåsa Forsker, PhD (statistikk) Jūratė Šaltytė Benth Forsker, dr. med. (psykometri) Malin Eberhard-Gran (40%) Professor (helsetjenesteforskning), dr. med. (nevrologi) Christofer Lundqvist (40%) Forskere / postdoktorstipendiater på tidsavgrensede engasjement Postdoktor, PhD (psykologi) Susan Garthus-Niegel Postdoktor, PhD (matematisk logikk) Mathias Barra Postdoktor, dr. med. (lungemedisin) Torbjørn S. Haugen (25%) Seniorforsker, dr. med. (lungemedisin) og professor Knut Stavem (20%) Seniorforsker, dr. med. (allmennmedisin) Sissel Steihaug (40%) Seniorforsker, PhD (samfunnsøkonomi) Geir C H Godager (20%) Stipendiater og andre på tidsavgrensede engasjement Stipendiat, cand. med. og cand.scient. Petter Hurlen, sluttet Stipendiat, cand. med. Liv A. Augestad Stipendiat, cand. med. Bård Fossli Jensen, sluttet Stipendiat, cand. med. Ying Wang (50%) Stipendiat, cand. med. Espen Kristoffersen Stipendiat, cand. med. Samantha Adams Stipendiat, cand.med. Eirik Hugaas Ofstad Stipendiat, cand. pharm. Lene Berge Holm Stipendiat, cand. oecon. Inger Cathrine Kann Stipendiat, cand. psychol. Kim Rand-Hendriksen Stipendiat, cand. psychol. Hege Therese Størksen Stipendiat, cand. polit. Jun Yin Stipendiat, cand. polit. Gunvor Aasbø Stipendiat, cand. polit. Anne-Kari Johannessen Stipendiat, cand. oecon. Fredrik Alexander Gregersen Stipendiat, profesjonsetikk, Erik Skjeggestad Stipendiat, nordisk språkvitenskap, Anne Marie Landmark Dalby Forskningskoordinator (jordmor) Tone Breines Simonsen Forskerne i HØKH samarbeider med en rekke forskningsmiljø. Spesielt viktig er samarbeid innenfor områder utenfor HØKHs primære fokus, slik som internasjonale sammenligninger, helseledelse og helseøkonomi. Våre viktigste nasjonale samarbeidspartnere er Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Avdeling for helsefag, Avdeling for sykepleievitenskap, Avdeling for allmennmedisin, Avdeling for samfunnsmedisin, Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF) og Avdeling for adferdsfag (alle UiO). Vi samarbeider også med forskere på andre 15

16 sykehus, slik som Sunnaas, Sykehuset Innlandet, Oslo universitetssykehus og Stavanger universitetssykehus, og med forskningsinstitutt som Arbeidsforskningsinstituttene, FAFO, Sintef og SIRUS, samt med forskere på Idrettshøgskolen og Folkehelseinstituttet. HØKH tok i 2008 initiativ til at Universitetet i Oslo utnevnte Russell Mannion til gjesteprofessor for femårsperioden Når professor Mannion oppholder seg ved UiO har han arbeidsplass ved HØKH. Mannion er professor ved University of Birmingham, og er involvert i flere av forskningsprosjektene våre. Andre internasjonale samarbeidspartnere er Richard M Frankel, Ed Krupat, Sharon Kaufman, Truls Østbye, Kathryn Pollak, Stewart Alexander, Michael Kimmel, J Bryan Sexton, Dana G Safran, Judy Hall, Danielle Blanch-Hartigan (alle fra USA), Jennifer Gerwing (Canada), Michael Gossop (UK), Holger Pfaff, Oliver Ommen, Simone Steinhausen, Rolf Lefering (alle fra Tyskland), Sarah Nettleton, Glenys Caswell (England) og Henrik Bjarke Madsen (Danmark). Forskningsstøtte Avdeling for forskningsadministrasjon Avdelingssjef Karin Vassbakk Rådgiver Nina Viksløkken Ødegård Rådgiver Reidun Skårerhøgda IT og datafangst Seniorrådgiver, cand. mag. (IT) Haldor Husby Seniorrådgiver, Master (IT) Bjørg M. Rørvik Rådgiver (IT), Ishtiaq Khushi Biobankkoordinator Randi Otterstad, 60% Fra seminaret på Hurdalsjøen mai

17 Mål for HØKHs aktivitet De vitenskapelige målene er inndelt i årlige produksjonsmål og etterfølgende prosessmål. Med dagens stab er produksjonsmålene knyttet til å publisere omtrent 50 artikler og fullføre mellom to og fire doktorgrader årlig. Prosessmålene er knyttet til å skrive søknader om forskningsfinansiering, forskningssamarbeid, forskningsstøtte og formidling av forskningsresultater, henholdsvis: Søknader: Produsere to til fem søknader om forskningsfinansiering av stipendiater og post doc stipendiater årlig. I løpet av 2013 koordinere en EU søknad. Samarbeid: Delta i prosjektsamarbeid med forskere i Helse Sør-Øst, og med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Øke andelen artikler skrevet i samarbeid med andre. Formidling: Delta med presentasjoner på nasjonale og internasjonale vitenskapelige konferanser innenfor helsetjenesteforskning og tilgrensende fagfelt, som feks helseøkonomi. Presentere forskningsresultater for et allment publikum. Forskningsstøtte: Ha stående tilbud om råd og veiledning til ansatte på Ahus som driver med forskning, med et spesielt ansvar for helsetjenesteforskning og helsefaglig forskning. Utvikle IT-applikasjoner for innhenting av data fra elektroniske pasientjournaler i Helse Sør-Øst 17

18 Forskningssatsinger Organisering, samhandling og ressursanvendelse i helsetjenesten Hvordan helsetjenesten er organisert og finansiert har betydning for pasientbehandlingen og samarbeidet med og om pasientene. Rammevilkår er viktige for møte mellom pasient/pårørende og helsevesen og derved et viktig forskningstema. Aktuelle prosjekter i gruppen omhandler nye behandlingsmodeller, ulike finansieringsordninger og ulike måter å organisere helsetjenesten på. Flere prosjekter inkluderer pasienters/pårørendes og helsepersonells erfaringer og opplevelsesmessige perspektiv. Felles for mange av studiene er at oppmerksomhet rettes mot pasientforløp og samarbeid mellom pasient og tjenesteyter, mellom helsepersonell og mellom ansatte på forskjellige nivåer i helsetjenesten. Studiene omhandler blant annet eldre pasienter med flere sykdommer, pasienter med KOLS, multifarmasiproblematikk og rus- og avhengighetsproblemer. Vi anvender både kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Behandlingskvalitet og klinisk epidemiologi I HØKH er vi opptatt av at god sykehusmedisin også innbefatter interesse for pasientens (og helsepersonellets) psykososiale forhold. De siste fem årene har vi satset på studier av legepasientkommunikasjon, og denne satsningen videreføres. Nært beslektet er nye studier av kommunikasjon, usikkerhet og utrygghet der lege, pasient eller begge er innvandrere. To andre prosjekter handler om beslutninger i konsultasjonen. En annen studie kartlegger psykisk helse ved svangerskap og fødsel og klinisk betydning. Pga rik tilgang på data er det planer om langvarig satsning på alle disse forskningsområdene. Vi bruker kvantitativ tilnærming (spørreskjema, kodesystemer) og kvalitativ tilnærming (lingvistikk, antropologi med mer). Operasjonsanalyse Fagområdet til gruppen er anvendelse av kvantitative metoder for analyse av komplekse systemer. Dette omfatter bl a modellering av pasientflyt gjennom helsevesenet, hvor gruppen har to løpende prosjekter. Gruppen har også utfordrende prosjekter innen livskvalitetsberegninger og måling av effekter av IT-innføring i sykehus. Gruppen har sterk statistikkompetanse, og gir generell statistikkstøtte som styrkeberegninger og dataanalyse til kliniske forskningsprosjekter, samt støtte til enklere problemer gjennom sykehusets statistiske poliklinikk. Selv om hovedvekten av arbeidet i gruppen er kvantitativt, legger vi vekt på å forstå alle relevante tolkninger av problemene vi studerer, og til dette benytter vi Soft Systems Methodology, som er en kvalitativt rettet metodologi. 18

19 Nettverk OCHER Oslo Communication in Healthcare Education and Research group Den store satsningen på anvendt forskning om kommunikasjon mellom leger og pasienter i sykehus ved Ahus har siden 2006 vært gjennomført i tett samarbeid med Avdeling for atferdsfag ved Universitetet i Oslo og professor Arnstein Finset der. Fruktene av arbeidet er så langt 15 vitenskapelige artikler og et unikt videomateriale som kan brukes til studier til og med Finset og Gulbrandsen har vært enige om å styrke samarbeidsaksen og flagge betydningen av prosjektene utad ved å opprette OCHER. Helse Sør-Øst bevilget i 2010 midler til dette som prosjektbasert nettverk. Dette har vært en viktig kilde til nye initiativer med nasjonal betydning. Som direkte følge av bevilgningen er det i 2011 avholdt et nasjonalt seminar om medisinsk kommunikasjon med mer enn 80 deltakere fra alle medisinske fakulteter og flere høyskoler, og tre internasjonale innledere. Det er også avholdt et undervisningsseminar med 25 deltakere, og i januar 2012 holdes en internasjonal workshop. Selv om OCHER er Oslo-basert, ser man betydningen av å være et nasjonalt lokomotiv for satsning på feltet i årene fremover. Improving medication use for elderly Helse Sør-Øst finansierte i 2010 forskerstipend til Lundqvist for etablering av forskergruppe (50% over 6 år). Prosjektet er også innvilget oppstartmidler fra Ahus strategiske midler. Medisinforskriving hos eldre har økt dramatisk, noe som leder til medisineringsfeil, polyfarmasi, bivirkninger og interaksjoner, samt utvikling av avhengighet. Problemene må sannsynligvis angripes i grensesnittet mellom forskjellige aktører, spesielt i samhandlingen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Hovedfokus i programmet er dels oppbygging av et samhandlingspreget nettverk med deltagere fra spesialisthelsetjenesten (nevrologi og geriatri), allmennmedisin, apotekstjenestene og rusforskningsenheter nasjonalt og internasjonalt. Vi bygger delvis på erfaringer fra to andre HØKH prosjekter med fokus på medisinering hos gamle (Lurås, Kann) og overforbruk/avhengighet ved medikamentoverforbruk ved kronisk hodepine (Lundqvist, Kristoffersen). I 2011 har nettverket blitt etablert, og møter er avholdt med alle deltagere for å diskutere prosjektets utforming. Mye tid har også gått til å søke stipendiat- og post.doc midler som så langt ikke er innvilget. 19

20 Forskningsprosjektene Prosjekter i forskningsgruppen: Organisering, samhandling og ressursanvendelse i helsetjenesten Sykehusorganisert hjemmebehandling av KOLS-forverring Hensikten med den opprinnelige multisenterstudien som ble gjennomført ved to universitetssykehus var å sammenligne sykehusstøttet hjemmebehandling med tradisjonell behandling på sykehus ved forverring av KOLS. Studien skulle gi svar på om de to behandlingsmåtene gir forskjeller i sykdomsrelatert livskvalitet, psykisk helse og ressursutnyttelse. På grunn av manglende pasienttilgang ble studien stoppet i En kvalitativ intervjustudie av pasienter inkludert i RCT-studien ble imidlertid gjennomført som planlagt. I denne studien rettes oppmerksomheten mot pasientenes opplevelser av behandlingsprogrammet. Vi gjør i tillegg en retrospektiv studie ved OUS, avdeling Aker, som har som primærmål å avklare om frekvensen av reinnleggelser for KOLS-eksaserbasjon er ulik for lungeavdelingen og andre medisinske avdelinger. Prosjektleder er Hilde Lurås, og øvrige medarbeidere er Ying Wang (stipendiat), Torbjørn Haugen (post doc), Anne Werner, Sissel Steihaug, Knut Stavem, Sjur Humerfelt, Fredrik A. Dahl og Karin Rønning (sykepleier). Studien er finansiert av Helse Sør-Øst (100 % stipendiat), Forskningsrådet (50 % postdoktor), HELTEF-fondet, Stiftelsen Eva Zakariassens Støtte, Aker universitetssykehus og Ahus. Prosjektstatus Ying Wang har fått godkjent kursdelen på doktorgradsprogrammet. Fra januar 2010 har hun begynt i en 50 % B-gren stilling i lungemedisin (Ahus) og 50 % stipendiatstilling (dobbelt kompetanseløp). Artikkelen fra den kvalitative intervjustudien er innsendt til vurdering. Datainnsamlingen fra ca 600 journaler til en retrospektiv studie er gjennomført. Første artikkel fra Aker-studien vil bli sendt inn til vurdering i løpet av januar Stipendiaten har i 2011 hatt to foredrag i sentrale lungemedisinske fora. Et abstrakt er innsendt til den årlig lungekonferansen som arrangeres av "European Respiratory Society". Sykehusorganisert hjemmebehandling ved KOLS-forverring - fra pårørendes og helsepersonells perspektiv Den demografiske utviklingen med flere eldre og kronisk syke medfører store fremtidige utfordringer for velferdsstaten og pårørende. Kunnskapsoppsummeringer har konkludert med at sykehusorganiserte hjemmebehandling bidrar til bedre helseutbytte for pasientene og lavere kostnader. Dette prosjektet tar utgangspunkt i en slik behandlingsmodell, såkalte ambulante lungeteam, for lungepasienter ved to universitetssykehus. Vi studerer pårørende og helsepersonells erfaringer med behandlingsopplegget med særlig henblikk på pårørendes omsorgsrolle og samhandlingen med helsetjenesten. For å utforske pårørendes omsorgsarbeid, kombinerer vi kvantitativ og kvalitativ metode, henholdsvis spørreundersøkelse blant pårørende til KOLS-pasienter og en kvalitativ doktorgradsstudie som inkluderer deltakende observasjon ved hjemmebesøk og intervjuer med pårørende og helsepersonell. Studien har mottatt finansiering fra Forskningsrådet for perioden Doktorgradsstipendiat Gunvor Aasbø startet 1. januar 2010 og er tatt opp på doktorgradsprogrammet på Helsefag/UiO. Prosjektledere er Hilde Lurås og Anne Werner. Andre medarbeidere er Heidi Gautun (FAFO), Ellen Kristvik og Kari Nyheim Solbrække (UiO). 6 Prosjektet ble også innvilget finansiering fra Helse- og rehabilitering, men vi valgte å takke nei til disse midlene. [stryke denne siste formuleringen?] 20

21 Prosjektstatus Spørreundersøkelsen ble gjennomført i blant pårørende til KOLS-pasienter som har hatt opphold på Glittreklinikken. Resultatene er publisert i en artikkel som beskriver hvem de uformelle omsorgsgiverne er, hjelpen de utfører og hvordan de opplever det å hjelpe den syke. Aasbø begynt som doktorgradsstipendiat i prosjektet i januar 2010 (redusert stilling til august 2010). Obligatoriske doktorgradskurs er gjennomført. Datainnsamlingen sluttføres innen utgangen av året. Analyse og arbeidet med første artikkel er godt i gang. Aasbø har holdt flere foredrag og sendt inn fire abstract/paper til nasjonale og internasjonal konferanser i løpet av året, henholdsvis foredrag på Sosiologiforeningens vinterseminar (januar), engelskspråklig helsesosiologi konferanse i Trondheim (april) og medisinsk sosiologikonferanse i Chester/England (september) og poster på Peter F. Hjort symposiet om helsetjenesteforskning (september). Samhandling for et bedre helsetjenestetilbud: Betydningen av yrkesroller, kompetanse og tradisjoner Brudd i behandlingskjeden forekommer ofte i overgangen mellom ulike tjenester, institusjoner og enheter. Intermediære avdelinger er organisatoriske virkemiddel som i økende grad blir benyttet for å forkorte sykehusinnleggelser og å bedre behandlingskvaliteten for pasientene. Nordbyhagen spesialiserte korttidsenhet, opprettet i januar 2009, er en av fire intermediærenheter tilknyttet Ahus og er et samarbeid mellom sykehuset og kommunene Lørenskog, Nittedal, Skedsmo og Rælingen. Studien utforsker erfaringer med Nordbyhagen spesialiserte korttidsenhet. Enheten tar imot eldre pasienter som er ferdig utredet på sykehus, men som fortsatt har behov for helsetjenester. Doktorgradsprosjektet gjennomføres ved kvalitative intervjuer med pasienter og helsepersonell ansatt i kommune, sykehus og spesialisert korttidsenhet, ved observasjon i enheten og ved bruk av korte spørreskjema til sykehusleger. Prosjektets overordnede mål er å utvikle kunnskap om en spesialisert korttidsenhets rolle i et klinisk forløp. Prosjektet er et av fire delprosjekt i studien The challenges of collaboration in an integrated health care system finansiert av Forskningsrådet, og ledet av Sissel Steihaug (HØKH og SINTEF). Prosjektet er organisatorisk knyttet til SINTEF og gjennomføres i samarbeid mellom SINTEF, HØKH, Universitetet i Oslo og University of Birmingham. Hovedprosjektet omfatter et kontinuerlig samarbeid mellom de fire delprosjektene der målet er å sammenfatte resultatene på tvers av delprosjektene i en eller to artikler. Fag- og forskningssykepleier Anne-Kari Johannessen er ansatt som doktorgradsstipendiat. Medarbeidere er Anne Werner og Hilde Lurås. Prosjektstatus Datainnsamlingen ble avsluttet sommeren Det er i alt gjennomført 51 intervjuer og observasjon i 6 tverrfaglige møter, 3 vurderingsmøter og 6 rapportmøter, og av 25 utsendte spørreskjemaer til sykehusleger er det mottatt 14 svar. Obligatorisk midtveisevaluering bestående av en midtveisrapport og en muntlig presentasjon er gjennomført og bestått den 7. november Artikkel nr 1 og 2 er planlagt innsendt iløpet av januar Spesialisert korttidsenhet, kostnadsstudien Denne mikrokostnadsanalysen er del av en større studie om effekter av organisering og finansiering på pasientbehandlingen finansiert av Helse Sør-Øst 7. Hovedmålet er å sammenligne kostnader per behandlingsforløp for pasienter som får tradisjonell sykehusbehandling med behandlingskostnadene for pasienter som blir overført til den spesialiserte korttidsenheten før de sendes hjem. Ved hjelp av propensity score metoden vil vi konstruere en quasi RCT (casecontrol) for på denne måten å vurdere hvorvidt sluttbehandling på korttidsenheten er 7 Prosjektet er en del av studien Eldre i sykehus samt av studien Samhandling for et bedre helsetjenestetilbud. Betydningen av yrkesroller, kompetanse og tradisjoner. 21