Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning"

Transkript

1 Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Årsrapport 2012

2

3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Noen viktige resultater 6 Årets disputaser 9 Organisering, finansiering, og personell 11 Vitenskapelige mål og forskningssatsinger 15 Nettverk 16 Forskningsprosjektene 17 Publikasjoner 31 Søknader om forskningsfinansiering 36 Formidling 38 Innovasjon og idéutvikling 46 Forskningsstøtte 49 Veiledning, undervisning, bedømmelsesarbeid og annen bistand 53 Verv og annen virksomhet 57 Vedlegg Organisasjonskart for forskningen på Ahus Retningslinjer for forskningsgruppeledere i HØKH Program for Faglig forum HØKHs årshjul Program HØKH seminaret 10. og 11. mai, Hurdalsjøen Program for halvdagsseminaret 19. desember Program for Åpen dag 17. april 66 3

4 Innledning Dette er den åttende årsrapporten fra helsetjenesteforskningsmiljøet på Ahus. Fra å være et regionalt kompetansesenter ved oppstarten i 2005, er aktiviteten nå i all hovedsak helsetjenesteforskning med et særlig fokus på samhandling i tråd med oppdragsdokumentet til Ahus fra Helse Sør-Øst. Helsetjenesteforskningsmiljøet huser 29 forskningsaktive hvorav 12 stipendiater. Majoriteten av forskerne har fulle stillinger, 8,5 er fast ansatt, resten har tidsavgrensede engasjement finansiert via eksterne prosjektbevilgninger. I løpet av året har fire stipendiater disputert og det er publisert 54 artikler, de fleste i internasjonale tidsskrift. Med dette solide resultatet har vi også dette året oppnådd måltallene vi har satt for vår faglige aktivitet, og vi har styrket vår posisjon som et av de største helsetjenesteforskningsmiljøene i Norge og definitivt det største med forankring i et helseforetak. De publiserte artiklene spenner vidt fra epidemiologi og medisinske studier innenfor alt fra allmennmedisin til mental helse, nevrologi og radiologi, til operasjonsanalyse, helseøkonomi, helsepolitikk, og klinisk kommunikasjon. Dette gjenspeiles også i de fire doktorgradene som er forsvart dette året: en innenfor epidemiologi, en innenfor helseøkonomi og to innenfor måling av livskvalitet. Fellesnevneren er at forskningen har et anvendt helsetjenesteperspektiv, med den bredden det innebærer. Generelt er det slik at det teoretiske grunnlaget og den metodiske tilnærmingen vi velger, er bestemt av forskningsspørsmålet som skal belyses. Dette innebærer ofte et behov for samarbeid på tvers av ulike fagfelt med bidrag fra flere fag og med ulik metodikk. Det er derfor naturlig at våre publiseringskanaler spenner vidt. Det er imidlertid hele tiden en fare for at forskningen spres for mye innenfor et så bredt fagområde. Vi har gjennom de siste årene jobbet bevisst med å bli sterkere innenfor noen prioriterte områder, og har samlet oss innenfor tre overordnede satsinger: Behandlingskvalitet og klinisk epidemiologi, Organisering, samhandling og ressursanvendelse og Operasjonsanalyse. Selv om denne innretningen ikke er hugget i stein, og helsetjenesteforskningens anvendte natur innebærer at en må være tett på kliniske og helsepolitisk aktuelle problemstillinger, mener vi at dette er relevante områder også for fremtidens helsetjenesteforskning. I 2013 vil vi styrke vår forskningsaktivitet knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet. Det krever at vi bidrar til at Ahus i økende grad bruker kvalitetsregistre i forskningen, noe som også er et overordnet mål i oppdragsdokumentet fra Helse Sør-Øst til sykehuset. God kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell bidrar til bedre behandlingsresultater og bedre helse for pasientene. De siste årene har derfor studier av lege-pasientkommunikasjon vært en viktig satsing innenfor forskningsområdet behandlingskvalitet. Resultatene fra studiene våre har bla vist at det er mulig å bedre legenes kommunikasjon gjennom et 20 timer langt kurs. Dette er bakgrunnen for at Ahus nå kurser og veileder leger i klinisk kommunikasjon. På denne måten brukes resultater av vår forskning i klinisk virksomhet, noe som er et viktig mål for oss. Universitetet i Oslo investerte i 2012 i et kommunikasjonslaboratorium på Ahus som fremover både vil bli benyttet til forskning og til kursvirksomhet for klinikere. Kunnskap om effektive måter å organisere, lede, finansiere og levere helsetjenester med høy kvalitet, er viktig for å utvikle en god helsetjeneste. I dag foregår det helsetjenesteforskning en rekke steder i Norge, men miljøene er små, lite koordinerte og for en stor del er forskningen basert på kortsiktige prosjektbevilgninger. Dette er bakgrunnen for at Helse Sør-Øst fremmet et forslag overfor nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) om at helsetjenesteforskning burde bli en nasjonal satsing. NSG har tidligere vedtatt tre nasjonale forskningssatsinger: Alvorlig psykiske lidelser, Muskel- og skjelett og Kreft, alle koordinert fra 4

5 Oslo Universitetssykehus. I tillegg har to nasjonale satsinger eksistert siden : Unikard og NevroNor. I grunnlagsdokumentet fra den nasjonale skrivegruppen som ble opprettet i regi av NSG argumenteres det for at det overordnede målet for en slik satsing er nasjonal samordning slik at sektorens samlede ressursinnsats på området utnyttes best mulig. Videre foreslås det at satsingen bør skje med utgangspunkt i en nasjonal koordinator og et nasjonalt nettverk, og det ble pekt på fem områder hvor det særlig er behov for mer forskning: Kvalitet og pasientsikkerhet, Pasientbehandling, pasientforløp og samhandling, Behov og brukermedvirkning, Styring og ledelse av og i helsetjenesten og Fordeling, organisering og finansiering av helsetjenester. Det var svært gledelig for helsetjenesteforskningen at NSG i møte 2. november 2012 anbefalte igangsetting av denne nasjonale satsingen i tråd med forslaget som ble lagt frem av skrivegruppen. Alle de regionale samarbeidsorganene mellom RHFene og universitetene har etter dette gitt sin tilslutning til etableringen, og Helse Sør-Øst som ansvarlig samarbeidsorgan har bedt Ahus om å koordinere arbeidet. Det betyr at vi som det første miljøet på Ahus har fått ansvar for en nasjonal oppgave, noe vi er stolte av og glade for. I første omgang innebærer koordinatorrollen at vi i en treårs periode får tildelt 1,5 millioner kroner årlig som først og fremst skal brukes til å lønne en koordinator. Koordinatoren skal være pådriver i arbeidet og bla ha ansvar for å utvikle en nettside, skape møteplasser og koordinere et nasjonalt nettverk. Når helsetjenesteforskningen som det 6. området får status som nasjonal satsing er det en statusheving av fagfeltet og denne tematikken. Vi ser på det som en stor utfordring at vi får mulighet til å sette agendaen og videreutvikle denne forskningen i et nasjonalt perspektiv, men vi er også ydmyke i forhold til oppgaven. Nasjonale helsemyndigheter og andre strategiske organ har i en årrekke påpekt behovet for å øke kvaliteten og omfanget på denne forskningen, og ulike initiativ har vært tatt bla fra Forskningsrådet. Så langt har resultatene av disse initiativene vært sparsomme. En nasjonal koordinatorrolle er viktig. Det vil imidlertid være naivt å tro at dette alene vil bidra til at helsetjenesteforskningen i Norge får et løft. Vi tror det er nødvendig å ta i bruk flere forskningspolitiske virkemidler, feks en felles utlysning av forskningsmidler som et samarbeid mellom RHFene og Forskningsrådet, slik dette er gjort i Storbritannia. Det bør også opprettes kombinerte stillinger mellom universitet og helseforetak etter mønster fra kombinerte kliniske stillinger. Trolig er det også behov for en større øremerket satsing, for eksempel etter mønster av helseøkonomisatsingen i regi av Forskningsrådet. Denne satsingen bidro til at norsk helseøkonomisk forskning utviklet seg fra å være nesten ikke-eksisterende til å komme opp på et internasjonalt nivå i løpet av en 5-10 års periode. Det aller viktigste nå er imidlertid å legge en langsiktig plan i samarbeid med de viktige aktørene, og ikke minst, å ha tålmodighet: en tidshorisont på ti år er trolig helt nødvendig for å heve forskningsfeltet til et høyt internasjonalt nivå. Lørenskog 18. februar 2013 Hilde Lurås 5

6 Noen viktige resultater Anerkjennelse kan gi rom for uenighet i lege-pasient samtalen Steihaug S, Gulbrandsen P, Werner A. Recognition can leave room for disagreement in the doctor-patient consultation. Patient Educ Couns 2012; 86(3): Det har de senere årene vært en økende erkjennelse av at lege-pasientsamtalen er kjernen i klinisk arbeid, Sissel Steihaug, Pål Gulbrandsen, Anne Werner og at leger har et forbedringspotensial når det gjelder kommunikasjonsferdigheter. Vi ønsket å utforske hvordan anerkjennende samhandling kan utspille seg i et lege-pasient møte. Studien er basert på videoopptak av konsultasjoner fra sykehus i forbindelse med kurs i klinisk kommunikasjon. Videoopptakene ble analysert etter psykolog Anne-Lise Løvlie Schibbyes delprosessanalysemetode og ut fra hennes anerkjennelsesperspektiv. Delprosessanalyse er en metode som er spesielt egnet til å analysere samhandling på mikronivå ved å studere både verbal og non-verbal kommunikasjon. Artikkel gjør rede for hvordan anerkjennende samhandling kan utspille seg i praksis i en samtale mellom lege og pasient i en sykehuskontekst. Som eksempel beskrives en episode som er spesielt egnet til å vise hvordan en anerkjennende holdning kan romme uenighet og bidra til å unngå konflikt mellom lege og pasient. Leger har begrenset evne til å fange opp pasientens følelser Gulbrandsen P, Šaltytė Benth J, Dahl FA, Fossli Jensen B, Finset A, Hall JA. Specialist physicians sensitivity to patient affect and satisfaction. Med Care 2012; 50: I en studie av nesten 500 lege-pasientmøter i Akershus universitetssykehus fylte leger og Pål Gulbrandsen, Jūratė Šaltytė Benth, Fredrik A Dahl pasienter ut spørreskjemaer etterpå, der pasienten ble spurt om positive og negative følelser i konsultasjonen, og legen ble spurt om pasientens følelser. Vi fant at legenes svar var i brukbart samsvar med pasientenes når det gjaldt negative følelser, mens samsvaret var svakt når det gjaldt positive følelser og tilfredshet. I motsetning til forventet fant vi ikke forskjell mellom mannlige og kvinnelige legers evne til å fange opp følelser, og vi fant at kirurger og nevrologer var bedre enn indremedisinere til dette. I tillegg fant vi at leger var bedre til å fange opp negative følelser om de var kjent av pasienten fra før. Det er mulig at arbeidsformen i norske sykehus bidrar til at mannlige og kvinnelige leger nærmer seg hverandre i kommunikasjonsstil, og at dette bidrar til mindre forskjell mellom dem. Vi tror kanskje også at kirurgene kan være mer følsomme for negative følelser, siden behandlingsresultatet i det faget knyttes sterkere til den enkelte legen enn i indremedisin. Vi fant at nevrologiske pasienter generelt var sterkere preget av negative følelser, noe som kan bidra til å forklare nevrologenes høye sensitivitet. Den kan selvsagt også henge sammen med deres tradisjon for lange konsultasjoner. Da studien ble publisert, ble den gjenstand for stort oppslag i Dagens Medisin. 6

7 Livsviktig og underkjent Dette var tittelen på et essay i årets siste utgave av Syn og Segn, november Essayet, som var skrevet av forsker og post doc Ellen Kristvik, satte fokus på situasjonen til de som er nærstående til alvorlig syke pasienter. Kristvik pekte der på det avgjørende ansvaret mange pårørende har og tar for den syke, og hvordan dette står i misforhold til tilgangen på innsikt i sykdomstilstanden. Til tross for en innsats som er av stor betydning, ikke bare for de syke, men også for helsevesenet, står pårørende uten egne Ellen Kristvik rettigheter til informasjon. Kristvik hevder at dette er uholdbart, og essayet var et innlegg for endring i praksis og regelverk. I essayet viser Kristvik også til det potensialet selvopplevde sykdomsfortellinger kan ha som kilde til innsikt og forståelse. En kortversjon ble utgitt som kronikk i Bergens Tidende samtidig med lanseringen av essayet i Syn og Segn. Et sitat fra denne ble også gjengitt i Dagens Medisin og Aftenposten. Fødselsangst rammer ikke bare psykisk sårbare kvinner Storksen HT, Eberhard-Gran M, Garthus- Niegel S, Eskild A. Fear of childbirth; the relation to anxiety and depression. Acta Obstet Gynecol Scand 2012; 91: Opptil 20 % av alle gravide har fødselsangst og dette resulterer i mange keisersnitt. Begrepet Hege-Therese Størksen, Malin Eberhard-Gran, Susan Garthus-Niegel fødselsangst er imidlertid ikke entydig og det er derfor viktig å finne ut av mer om de bakenforliggende faktorene. Det finnes lite forskningsbasert kunnskap om i hvilken grad psykisk helse bidrar til at kvinner utvikler fødselsangst. Ovennevnte studie har derfor undersøkt sammenhengen mellom angst og depresjon med fødselsangst. Undersøkelsen omfatter 1642 gravide kvinner på Akershus universitetssykehus. Kvinnene fylte ut ulike spørreskjema for å kartlegge angst for å føde, samt symptomer på angst og depresjon. Resultatene tyder på at majoriteten av kvinnene med fødselsangst verken hadde angst eller depresjon. Kvinner som i utgangspunktet var plaget av angst eller depresjon hadde imidlertid en økt risiko for fødselsangst, særlig hvis de var plaget av både angst og depresjon samtidig. Funnene tyder derfor på at fødselsangst ikke bare rammer psykisk sårbare kvinner, selv om angst og depresjon er det mest fremtredende helseproblemet blant noen av disse kvinnene. Slik kunnskap er viktig for å forbedre den kliniske tilnærmingen til kvinner med fødselsangst. Artikkelen ble omtalt i Den norske jordmorforenings tidsskrift og i magasinet Foreldre og barn. En enkel måling kan predikere prognose for medikamentoverforbrukshodepine Lundqvist C, Aaseth K, Berling Grande R, Russell MB. Dependence scores predict prognosis of medication overuse headache. A prospective cohort from the Akershus study of chronic headache. Pain 201; 153: Hodepine forårsaket av overforbruk av hodepinemedisiner er en svært vanlig årsak til kronisk hodepine (dvs. mer enn 15 hodepinedager per måned). Mellom 1 og 2 prosent av den generelle norske befolkningen er rammet. I denne studie har vi fulgt en cohort på 150 hodepinepasienter rekruttert fra primærpopulasjonen i Christofer Lundqvist Akershus, i 2-3 år etter et diagnostisk intervju og undersøkelse. Vi ønsket å se på prediktorer relatert til avhengighetslikende adferd for vedvarende medikamentoverforbrukshodepine og kronisk hodepine på oppfølgingstidspunktet. Resultatene viser at en 7

8 avhengighetsskala (SDS - Severity of Dependence Score) predikerer hvem som klarer å slutte med overforbruk av medikamenter og hvem som ikke lenger har kronisk hodepine. Signifikant flere av dem som hadde klart å slutte med medikamenter hadde blitt bra av sin kroniske hodepine. Vi konkluderer med at SDS er et enkelt hjelpemiddel for diagnostikk og prognostisering av pasienter med medikamen-overforbrukshodepine. Modellering og prediksjon av D-vitamin nivåer blant norske multippel sklerose pasienter Šaltytė Benth J, Myhr K-M, Løken-Amsrud K, Beiske AG, Bjerve KS, Hovdal H, Midgard R, Holmøy T. Modelling and prediction of 25- hydroxyvitamin D levels in Norwegian relapsing-remitting multiple sclerosis patients. Neuroepidemiology, 39, 84-93, Vi har utviklet en statistisk modell for hvordan nivået av vitamin D varierer gjennom året. Den er implementert som en Excel-kalkulator, og er tilgjengelig Jūratė Šaltytė Benth på nettsidene til Ahus. Kalkulatoren beregner referanseverdier for forskjellige tider på året, og kan benyttes til å vurdere om målte D-vitamin verdier er innenfor det normale, gitt årstiden. Kalkulatoren er et verktøy som kan hjelpe til å holde D-vitamin på et gunstig nivå gjennom året basert på en enkelt måling. Modellen bygger på avanserte statistiske metoder, og er estimert fra data som er samlet inn for 92 MS pasienter i perioden desember 2004 til juli Det er til sammen 762 datapunkter, med opptil 12 målinger pr pasient. Selv om modellen er basert på data fra en bestemt pasientgruppe, mener vi den vil gi realistiske estimater for årstidsjusterte D-vitamin nivåer også for andre grupper. Kombinasjon av problemstrukturerende metoder og simuleringsmodellering for optimalisering av en sykehusavdeling Holm LB, Dahl FA, Barra M. Towards a multimethodology in health care synergies between Soft Systems Methodology and Discrete Event Simulation. Health Systems advance online publication, 19 October 2012; doi: /hs Lene Berge Holm, Fredrik A Dahl, Mathias Barra Multimetodologi er kombinasjon av flere metodologier, ofte fra forskjellige paradigmer. Mens metodologier fra harde, eller kvantitative, paradigmer er positivistiske og anser den organisatoriske verden som objektiv, er metodologier fra myke, eller kvalitative, paradigmer fortolkende i deres natur. Noen argumenterer for at disse paradigmene er uforenelige og at multiparadigme multimetodologi er et utfordrende forskningsfelt. Vi argumenterer for at dette er mulig fra et pragmatisk paradigme perspektiv. I denne artikkelen viser vi utviklingen av et multimetodologisk verktøy hvor Soft Systems Methodology (SSM) og simuleringsmodellering (Discrete Event Simulation - DES) er kombinert og utprøvd ved Sentraloperasjon ved Akershus Universitetssykehus. De initiale fasene av multimetodologien sørget for en god forankring av prosjektet blant ledelse og ansatte ved avdelingen. Dette ble sikret ved å utvikle og benytte simuleringsmodellen basert på de ansattes egne perspektiver. I de senere fasene av multimetodologien ble simuleringsmodellen brukt for å identifisere mulige forbedringsområder. Resultatene fra studien har vært viktige for avdelingen og deres videre drift. Arbeidet viser at kvantitative og kvalitative metoder er mulig å kombinere og at de gir en forskningsmessig merverdi når de kombineres på en pragmatisk måte. 8

9 Årets disputaser Liv A Augestad og Kim Rand- Handriksen Cand.med. Liv A Augestad og cand.psychol Kim Rand- Hendriksen disputerte 6. september over avhandlingen: Influence of construct-irrelevant factors and effects of methodological choices on EQ-5D health state valuation. Veiledere har vært professor Ivar Sønbø Kristiansen og professor Knut Stavem. Avhandlingen var skrevet omkring 7 artikler relatert til validitetsproblemer med metodene som i dag brukes ved normering av spørreskjema brukt til å måle helserelatert livskvalitet. Artiklene illustrerer at verdsetting av hypotetiske helsetilstander beskrevet med skjemaet EQ-5D blir påvirket av en rekke faktorer som i teorien ikke burde ha innvirkning. Rammen rundt verdsettingsoppgavene påvirker verdiene man når fram til. For eksempel er metodene som brukes, spesielt time trade-off (TTO), påvirkbare gjennom forankring fra størrelsen på det initielle tilbudet folk blir bedt om å vurdere. Respondentene ser også ut til å bli mer ekstreme etter hvert som de har vurdert flere tilstander. Teoretisk ekvikvalente metodevarianter gir til dels svært forskjellige resultat, og forskjellige metoder tilegner forskjellig relativ viktighet til bestemte dimensjoner av helse. Holdninger til døden ser ut til å påvirke verdsetting av helsetilstander, og måten døden er implementert i verdsettingsmetodene har stor innvirkning på fordelingen av svar folk gir. Avhandlingen konkluderer med at den reelle usikkerheten knyttet til verdier for hypotetiske helsetilstander er langt større enn det litteraturen gir inntrykk av. Hvor gode eller dårlige forskjellige helsetilstander er i forhold til døden og perfekt helse er primært avhengig av hvordan spørsmålet blir stilt. Valg av hvilken gruppe man spør, hvilken målemetode som brukes, hvilken variant av metodene og måten resultatene blir håndtert har større betydning for resultatet enn helsetilstandene man ønsker vurdert. Arbeidet har vakt oppsikt internasjonalt ved å påpeke alvorlige metodiske problemer. Spesielt har de vist at nesten all informasjon fra lengre intervjuer om livskvalitet ved sykdom (TTO) finnes i svaret på det første spørsmålet som stilles. Videre har de påvist at den matematiske håndteringen av tilstander som vurderes som verre enn døden er preget av vilkårlige metodevalg, som påvirker sluttresultatet sterkt. Samantha S Adams Cand.med. Samantha Salvesen Adams disputerte 20. desember over avhandlingen: Mental health, fetal growth and childbirth. Veiledere har vært professor Anne Eskild og Dr.med. Malin Eberhard-Gran. Lege Samantha Salvesen Adams har funnet ut at kvinner med fødselsangst bruker lengre tid på å føde sitt barn enn kvinner uten fødselsangst. Mental helse i svangerskapet påvirker derimot ikke fosteret, og forløsningsmetode påvirker ikke mors mentale helse etter fødselen. I sin avhandling Mental health, fetal growth and childbirth, har Samantha Salvesen Adams og medarbeidere undersøkt 2206 kvinner ved Akershus universitetssykehus. 7,5 % av kvinnene hadde fødselsangst. Etter å ha tatt hensyn til en rekke faktorer som kan påvirke en fødsels varighet, viste det seg at kvinnene som fryktet fødselen brukte 47 minutter lengre tid i fødsel enn kvinnene som ikke fryktet fødselen. Adams konkluderer imidlertid med at denne forskjellen ikke er av stor betydning og anbefaler ingen tiltak. Samantha Salvesen Adams og medarbeidere har også undersøkt mer enn kvinner i Den norske mor og barn-undersøkelsen. Barn av kvinner med angst og depresjon i svangerskapet 9

10 hadde en normal fødselsvekt. Angst og depresjon i svangerskapet ser derfor ikke ut til å påvirke fosterets vekst. Forløsningsmetode, dvs. planlagt keisersnitt, akutt keisersnitt, vakuum- /tangforløsning eller vanlig fødsel, hadde ingen effekt på mors mentale helse. Et planlagt keisersnitt vil derfor ikke bedre en kvinnes mentale helse, mens et akutt keisersnitt eller forløsning med vakuum/tang ikke ser ut til å ha en negativ effekt. Inger Cathrine Kann Cand.oecon. Inger Cathrine Kann disputerte 1. mars over avhandlingen: The general practitioners behaviour and role in the prescription of drugs to home-dwelling elderly. Veiledere har vært dr. polit Hilde Lurås og professor Erik Biørn. Fastlegens rolle i forskriving av medisiner til hjemmeboende eldre Eldre har ofte sammensatte helseproblemer, noe som gjør koordinering av og kvalitet i medisinering til eldre ekstra viktig. Denne studien viser at utviklingen i tidsperioden går i retning av stadig mer medisiner, både bruk av vanedannende medisiner, antall døgndoser og samtidig bruk av forskjellige medikamenter, alle forhold som forskning har vist kan utgjøre en særlig risiko for eldre. Veksten i forekomsten av mange medikamenter innenfor samme tidsperiode er størst for den delen av reseptene som forskrives av fastlegen alene, samtidig øker antall leger som er involvert i forskrivningen til hver pasient, noe som i seg selv er en faktor som øker antall ulike typer medikamenter den enkelte pasient mottar. Studien indikerer også at fastlegeordningens organisering og avlønningssystem påvirker forskrivning av medisin til hjemmeboende eldre. Fastlegene er i all hovedsak selvstedig næringsdrivende. De får betalt per pasient de har på lista, og per konsultasjon. Det lønner seg derfor økonomisk for legene å ha lange lister, korte konsultasjoner, samt beholde pasientene som er registrert på lista, eventuelt tiltrekker seg nye, dersom de har færre pasienter på lista enn de ønsker seg. Resultatene indikerer at fastlegen forskriver gjennomsnittlig mer medisiner per listepasient jo større legetettheten er i kommunene, det samme gjelder for leger som har færre pasienter på lista enn de ønsker seg, noe som kan tolkes som at konkurranse om pasientene øker mengden av medikamenter som forskrives. Resultatene viser videre at fastleger skriver ut mer medisiner per pasient jo lengre pasientliste de har. En mulig forklaring på dette kan være at forskrivning benyttes for å korte ned konsultasjonstiden, noe det finnes indikasjoner på i litteraturen. Hvor mye listelengde og konkurranse påvirker forskrivningen varierer med type medikament, noe som kan bety at andre forhold enn de økonomiske insentivene i betalingsordningen for leger har betydning for legens forskrivningspraksis. Avhandlingen vakte stor oppmerksomhet. Blant annet ble resultatene omtalt i Aftenposten, , samt i NRK, P1, Her og Nå og i flere påfølgende nyhetssendinger

11 Organisering, finansiering, og personell Organisering HØKH er organisatorisk plassert som en avdeling i Forskningssenteret på Ahus som ledes av Hilde Lurås (se organisasjonskart for forskningen på Ahus i vedlegg 1). HØKH består av tre forskergrupper: Organisering, samhandling og ressursanvendelse i helsetjenesten, Behandlingskvalitet og klinisk epidemiologi og Operasjonsanalyse. Anne Werner, Pål Gulbrandsen og Fredrik A. Dahl leder de respektive forskningsgruppene. For å få en klarere oppgave og ansvarsfordeling mellom gruppeleder, prosjektleder og enkeltforskere er det utarbeidet retningslinjer for gruppelederne (se vedlegg 2). Dette er basert på generelle retningslinjer utarbeidet på Oslo Universitetssykehus/Universitetet i Oslo. For å stimulere til flerfaglige og tverrfaglige diskusjoner og ulike metodiske tilnærminger er forskergruppene tematisk inndelt. Det betyr at det i alle forskergruppene er personer med helsefaglig og medisinsk bakgrunn, men også samfunnsvitere. Kompetansen inkluderer informatikk og informasjonsteknologi, statistikk, matematikk, epidemiologi, sosiologi, kjønnsteori, sosialantropologi, pedagogikk, lingvistik, statsvitenskap, arbeids- og organisasjonsvitenskap, samfunnsøkonomi, samfunnsmedisin, allmennmedisin, farmasi, fysioterapi, sykepleie, psykologi, psykiatri, nevrologi, indremedisin og pediatri. Sykehusets forskningsadministrative enhet ledet av Karin Vassbakk er også tilknyttet helsetjenesteforskningsmiljøet. Gruppen inkluderer en administrativ enhet, en gruppe for datafangst og IT-utvikling ledet av Bjørg Rørvik og en biobank koordinator/forskingsveileder (Randi Otterstad). Medisinskfaglig bibliotek er også en del av forskningsadministrativ enhet. Vi velger å inkluderer aktiviteten i forskningsadministrativ enhet i årsrapporten, men disse stillingene er ikke inkludert i økonomioversikten. Det er lagt opp til en fast møtestruktur ved at det annenhver uke er ledermøter og avdelingsmøter. For å holde en høy faglig profil avholdes det Faglig Forum hver uke. I dette forumet diskuteres prosjektideer, statistiske problemstillinger og resultater fra prosjektene, og innlederne er både interne og eksterne forskere (se program for Faglig Forum i vedlegg 3). Vi har også veilederforum som møtes en gang hvert kvartal for å diskutere veilederrollen generelt og utfordringer spesielt. Ellen Kristvik leder forumet og alle seniorer (post doc, forskere, professorer) deltar. Vi har ønsket å ha en strukturert ramme rundt virksomheten og et ledd i dette er at vi har utarbeidet en fast årsplan for virksomheten (årshjulet finnes i vedlegg 4). Foruten faste tidspunkt for medarbeidersamtaler (mars) og sosiale arrangement, har vi to årlige seminar. Avdelingsseminaret arrangeres i april og er et to dagers seminar med tematisk program hvor vi reiser bort. Juleseminaret arrangeres som halvdagsseminar hvor hensikten er at prosjektlederne gir en kort gjennomgang av alle hovedprosjekt, samt at en summarisk gjennomgang av annen aktivitet i året som har gått presenteres (se program fra de to seminarene i vedlegg 5 og 6). Dette danner grunnlaget for årsrapporten, og for strategier og planer fremover. Ansvar for de sosiale og faglige arrangementene går på omgang blant alle ansatte. Som følge av tidsavgrensede forskningsbevilgninger har tre stipendiater avsluttet sine engasjement i løpet av Ved utgangen av året hadde vi 11 fast ansatte forskere fordelt på 8,5 stillinger, seks seniorforskere (post doc) fordelt på tre stillinger og 12 PhD stipendiater tilknyttet miljøet. 11

12 Finansiering På grunn av kostnadsføring av grunnbevilgning og prosjektbevilgning er det ikke trivielt å sette opp en økonomioversikt for HØKH. Vi velger derfor som tidligere, å presentere budsjetterte/bevilgede midler, ikke regnskap. Når det er sagt, er det slik at vi hele tiden har gått i tilnærmet balanse, dvs vi bruker de pengene vi har mottatt. I tabellen under er ikke lønnsmidlene til forskningsadministrativ enhet inkludert, infrastruktur som kontorleie og IT utstyr er heller ikke medregnet. Som det vil fremgå av tabellen under utgjorde den konkurranseutsatte finansieringen og rammefinansieringen fra Helse Sør-Øst og UiO begge 50 % i 2008, mens basisfinansieringen i 2009 og 2010 utgjorde henholdsvis 40 % og 45 %. I 2011 ble basisbevilgningen til miljøet redusert med ca. 1,5 millioner til 4 millioner, og i 2012 ytterligere redusert til 2 millioner. Dette er begrunnet med at hoveddelene kompetansesenterfunksjonen overføres til Oslo universitetssykehus som følge av at all regional forskningsstøtte skal samles der. Dette medførte en forskyving i finansieringskomponentene, og i 2012 var fordelingen 62 % (konkurranseutsatt) og 38 % (basis). Kilde Basisfinansiering, totalt 6,20 6,44 7,07 7,29 7,89 10,07 8,2 6,45 6,45 Konkurranseutsatte midler, totalt 0 3,32 8,26 7,95 11,57 13,61 15,59 10,57 8,23 Total budsjett 6,20 9,76 15,33 15,24 19,46 23,68 23,79 17,02 14,68 Kilde Basisfinansiering, HSØ 4,50 4,67 5,37 5,59 5,60 5,87 4,00 2,00 2,00 Basisfinansiering, UiO 1,70 1,70 1,70 1,70 1,70 1,70 1,70 1,45 1,45 Basisfinansiering, Ahus 0,07 0,59 2,50 2,50 3,00 3,00 Forskningsmidler, Ahus,80 0,84 0,65 0,71 0,80 0,78 0,25 Forskningsmidler, HSØ 0 1,20 3,17 3,59 4,28 2,79 3,01 2,55 3,36 Forskningsmidler, Forskningsrådet 1,92 2,84 1,67 4,92 8,21 9,81 7,24 4,62 HELTEF fondet 1,80 1,50 1,28 1,90 1,97 Helsedirektoratet 0,05 0,45 Legeforeningen 0,15 0,40 Eva Zakariassens minne 0,35 Sykepleierforbundet 0,04 Total budsjett 6,20 9,76 15,33 15,24 19,46 23,68 23,79 17,02 14,68 12

13 Medarbeidere Helsetjenesteforskning Fast ansatte Forskningssjef, dr. polit. (samfunnsøkonomi) og fysioterapeut Hilde Lurås Seniorforsker, dr. scient. (informatikk/statistikk) Fredrik A. Dahl Professor (helsetjenesteforskning), dr. med (samfunnsmedisin) Pål Gulbrandsen Seniorforsker, dr. philos. (sosiologi) Anne Werner Seniorforsker, dr. polit. (sosialantropologi) og sykepleier Ellen Kristvik Seniorforsker, PhD (sosialantropologi) Jorun Rugkåsa Forsker, PhD (statistikk) Jūratė Šaltytė Benth Forsker, dr. med. (psykometri) Malin Eberhard-Gran (40%) Professor (helsetjenesteforskning), dr. med. (nevrologi) Christofer Lundqvist (40%) Seniorforsker, PhD (samfunnsøkonomi) Geir C H Godager (20%) Seniorforsker, PhD (samfunnsøkonomi) Inger Cathrine Kann (40%) Forskere / postdoktorstipendiater på tidsavgrensede engasjement Postdoktor, PhD (psykologi) Susan Garthus-Niegel Postdoktor, PhD (matematisk logikk) Mathias Barra Postdoktor, dr. med. (lungemedisin) Torbjørn S. Haugen (25%), sluttet 31. mai Seniorforsker, dr. med. (lungemedisin) og professor Knut Stavem (20%) Seniorforsker, dr. med. (allmennmedisin) Sissel Steihaug (40%) Postdoktor, PhD (psykologi) Jennifer Gerwing (50%) Postdoktor, dr.polit (statsvitenskap) Ånen Ringard (20%), fra 1. desember Seniorforsker, PhD (ortopedi) Per Henrik Randsborg (20%), fra 1. september Stipendiater og andre på tidsavgrensede engasjement Stipendiat, cand. med. Liv A. Augestad, sluttet 29. februar Stipendiat, cand. med. Ying Wang (50%) Stipendiat, cand. med. Espen Kristoffersen Stipendiat, cand. med. Samantha Adams Stipendiat, cand.med. Eirik Hugaas Ofstad Stipendiat, cand. pharm. Lene Berge Holm Stipendiat, cand. psychol. Kim Rand-Hendriksen, sluttet 29. februar Stipendiat, cand. psychol. Hege Therese Størksen Stipendiat, cand. polit. Jun Yin Stipendiat, cand. polit. Gunvor Aasbø Stipendiat, cand. polit. Anne-Kari Johannessen Stipendiat, cand. oecon. Fredrik Alexander Gregersen Stipendiat, profesjonsetikk, Erik Skjeggestad Stipendiat, nordisk språkvitenskap, Anne Marie Landmark Dalby Forskningskoordinator (jordmor) Tone Breines Simonsen Forskerne i HØKH samarbeider med en rekke forskningsmiljø. Spesielt viktig er samarbeid innenfor områder utenfor HØKHs primære fokus, slik som internasjonale sammenligninger, helseledelse og helseøkonomi. Våre viktigste nasjonale samarbeidspartnere er Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Avdeling for helsefag, Avdeling for sykepleievitenskap, Avdeling for allmennmedisin, Avdeling for samfunnsmedisin, Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Senter for medisinsk etikk (SME) og 13

14 Avdeling for adferdsfag (alle UiO) og forskere ved Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI) og Universitetet i Bergen. Vi samarbeider også med forskere på andre sykehus, slik som Sunnaas, Sykehuset Innlandet, Oslo universitetssykehus og Stavanger universitetssykehus, Lovisenberg diakonale høgskole, og med forskningsinstitutt som Arbeidsforskningsinstituttene, FAFO, Sintef og SIRUS, samt med forskere på Idrettshøgskolen og Folkehelseinstituttet. HØKH tok i 2008 initiativ til at Universitetet i Oslo utnevnte Russell Mannion til gjesteprofessor for femårsperioden Når professor Mannion oppholder seg ved UiO har han arbeidsplass ved HØKH. Mannion er professor ved University of Birmingham, og er involvert i flere av forskningsprosjektene våre. Andre internasjonale samarbeidspartnere er Richard M Frankel, Ed Krupat, Sharon Kaufman, Truls Østbye, Kathryn Pollak, Stewart Alexander, J Bryan Sexton, Dana G Safran, Judy Hall, Danielle Blanch-Hartigan, Christy Rentmeester (alle fra USA), Jennifer Gerwing (Canada), Michael Gossop (UK), Holger Pfaff, Oliver Ommen, Simone Steinhausen, Rolf Lefering, Helen Kohlen (alle fra Tyskland), Sarah Nettleton, Glenys Caswell (England) og Henrik Bjarke Madsen (Danmark). Vi har også et samarbeid med Neurological Inst C. Besta, Milano, Italia (Gennaro Bussone, Maria Grazia Bruzzone, Stefania Ferraro). Forskningsstøtte Avdeling for forskningsadministrasjon Avdelingssjef Karin Vassbakk Rådgiver Nina Viksløkken Ødegård Rådgiver Reidun Skårerhøgda IT og datafangst Seniorrådgiver, Master (IT) Bjørg M. Rørvik (gruppeleder) Seniorrådgiver, cand. mag. (IT) Haldor Husby Rådgiver (IT) Ishtiaq Khushi Rådgiver (IT) Gunn Seim Ekeland Biobankkoordinator/forskningsveileder Randi Otterstad Medisinsk bibliotek Spesialbibliotekar Helene Lie Spesialbibliotekar Maria Robertson Spesialbibliotekar Åse Marit Hammersbøen Spesialbibliotekar Helene Høisveen Sekretær Solbjørg Arntsen 14

15 Vitenskapelige mål og forskningssatsinger Årlige produksjonsmål: Med dagens stab å publisere omtrent 50 artikler og fullføre mellom to og fire doktorgrader. Årlige prosessmål: Søknader: Produsere to til fem søknader om forskningsfinansiering. I løpet av 2014 sende inn en søknad til EU/ERC. Samarbeid: Delta i prosjektsamarbeid med forskere i Helse Sør-Øst, og med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Øke andelen artikler skrevet i samarbeid med andre. Formidling: Delta med presentasjoner på nasjonale og internasjonale vitenskapelige konferanser. Presentere forskningsresultater for et allment publikum. Forskningsstøtte: Ha stående tilbud om råd og veiledning til ansatte på Ahus, med et spesielt ansvar for helsetjenesteforskning og helsefaglig forskning. Forskningssatsinger: Organisering, samhandling og ressursanvendelse i helsetjenesten Hvordan helsetjenesten er organisert og finansiert har betydning for pasientbehandlingen og samarbeidet med og om pasientene. Rammevilkår er viktige for møte mellom pasient/pårørende og helsevesen og derved viktig forskningstema. Aktuelle prosjekter i gruppen omhandler nye behandlingsmodeller, ulike finansieringsordninger og ulike måter å organisere helsetjenesten på. Flere prosjekter inkluderer pasienters/pårørendes og helsepersonells erfarings- og opplevelsesmessige perspektiv. Felles for mange av studiene er at oppmerksomhet rettes mot pasientforløp og samarbeid mellom pasient/pårørende og tjenesteyter, mellom helsepersonell og mellom ansatte på forskjellige nivåer i helsetjenesten. Studiene omhandler blant annet eldre pasienter med flere sykdommer, pasienter med KOLS, multifarmasiproblematikk og rus- og avhengighetsproblemer. Vi anvender både kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Behandlingskvalitet og klinisk epidemiologi I HØKH er vi opptatt av at god sykehusmedisin også innbefatter interesse for pasientens (og helsepersonellets) psykososiale forhold. De siste fem årene har vi satset på studier av legepasientkommunikasjon, og denne satsningen videreføres. Nært beslektet er nye studier av kommunikasjon, usikkerhet og utrygghet der lege, pasient eller begge er innvandrere. To andre prosjekter handler om beslutninger i konsultasjonen. En annen studie kartlegger psykisk helse ved svangerskap og fødsel og klinisk betydning. Pga rik tilgang på data er det planer om langvarig satsning på alle disse forskningsområdene. Vi bruker kvantitativ tilnærming (spørreskjema, kodesystemer) og kvalitativ tilnærming (lingvistikk, antropologi med mer). Operasjonsanalyse Fagområdet til gruppen er anvendelse av kvantitative metoder for analyse av komplekse systemer. Dette omfatter bl a modellering av pasientflyt gjennom helsevesenet, hvor gruppen har to løpende prosjekter. Gruppen har sterk statistikkompetanse, og gir generell statistikkstøtte som styrkeberegninger og dataanalyse til kliniske forskningsprosjekter, samt støtte til enklere problemer gjennom sykehusets statistiske poliklinikk. Selv om hovedvekten av arbeidet i gruppen er kvantitativt, legger vi vekt på å forstå alle relevante tolkninger av problemene vi studerer, og til dette benytter vi Soft Systems Methodology, som er en kvalitativt rettet metodologi. 15

16 Nettverk OCHER Oslo Communication in Healthcare Education and Research group Den store satsningen på anvendt forskning om kommunikasjon mellom leger og pasienter i sykehus ved Ahus har siden 2006 vært gjennomført i tett samarbeid med Avdeling for atferdsfag ved Universitetet i Oslo og professor Arnstein Finset der. Fruktene av arbeidet er så langt 15 vitenskapelige artikler og et unikt videomateriale som kan brukes til studier til og med Finset og Gulbrandsen har vært enige om å styrke samarbeidsaksen og flagge betydningen av prosjektene utad ved å opprette OCHER. Helse Sør-Øst bevilget i 2010 midler til dette som prosjektbasert nettverk. Dette har vært en viktig kilde til nye initiativer med nasjonal betydning. Som direkte følge av bevilgningen ble det i 2011 avholdt et nasjonalt seminar om medisinsk kommunikasjon med mer enn 80 deltakere fra alle medisinske fakulteter og flere høyskoler, og tre internasjonale innledere. Det er også avholdt et undervisningsseminar med 25 deltakere, og i januar 2012 ble det avholdt en internasjonal workshop. Denne ble en suksess og ny workshop i 2013 ble planlagt. Selv om OCHER er Oslo-basert, ser man betydningen av å være et nasjonalt lokomotiv for satsning på feltet i årene fremover. Improving medication use for elderly Helse Sør-Øst finansierte i 2010 forskerstipend til Lundqvist for etablering av forskergruppe (50% over 6 år). Prosjektet er også innvilget oppstartmidler fra Ahus strategiske midler. Medisinforskriving hos eldre har økt dramatisk, noe som leder til medisineringsfeil, polyfarmasi, bivirkninger og interaksjoner, samt utvikling av avhengighet. Problemene må sannsynligvis angripes i grensesnittet mellom forskjellige aktører, spesielt i samhandlingen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Hovedfokus i programmet er dels oppbygging av et samhandlingspreget nettverk med deltagere fra spesialisthelsetjenesten (nevrologi og geriatri), allmennmedisin, apotekstjenestene og rusforskningsenheter nasjonalt og internasjonalt. Vi bygger delvis på erfaringer fra to andre HØKH prosjekter med fokus på medisinering hos gamle (Lurås, Kann) og overforbruk/avhengighet ved medikamentoverforbruk ved kronisk hodepine (Lundqvist, Kristoffersen). I 2011 har nettverket blitt etablert, og møter er avholdt med alle deltagere for å diskutere prosjektets utforming. Mye tid har også gått til å søke stipendiat- og post.doc midler som så langt ikke er innvilget. 16

17 Forskningsprosjektene Prosjekter i forskningsgruppen: Organisering, samhandling og ressursanvendelse i helsetjenesten Sykehusorganisert hjemmebehandling av KOLS-forverring KOLS er en alvorlig kronisk sykdom, og en av de vanligste årsakene til sykehusinnleggelse. Utvikling av nye pasientforløp kan gi en helsemessig gevinst for disse pasientene og en kostnadsmessig gevinst for samfunnet. Pga manglende pasienttilgang ble en RCT-studie som skulle sammenlikne tradisjonell sykehusbehandling med sykehusbehandling i hjemmet for pasienter med KOLS-forverring stoppet i En kvalitativ intervjustudie av ni pasienter inkludert i studien ble gjennomført som planlagt med fokus på pasientenes opplevelse av behandlingsprogrammet. I tillegg har vi gjort en retrospektiv studie av 600 sykehusjournaler. Målet var 1) å sammenlikne reinnleggelsesfrekvens for pasienter med KOLS-forverring innlagt ved lungeavdelingen med andre avdelinger og 2) å undersøke faktorer som påvirker liggetiden for pasienter innlagt for akutt KOLS-forverring. Studiens overordnede mål er å få økt kunnskap om behandling og prognose for denne pasientgruppen for slik å kunne gi bidra til mer målrettede behandlingstilbud. Tidsperiode: Prosjektleder: Hilde Lurås. Medarbeidere: Ying Wang, Torbjørn Haugen, Knut Stavem, Karin Rønning, Anne Werner, Sissel Steihaug og Fredrik A Dahl og fra Aker, Sjur Humerfelt. Samarbeidspartnere: Forskningssamarbeid med OUS, avdeling Aker. Finansiering: Helse Sør-Øst, Forskningsrådet, HELTEF-fondet, Stiftelsen Eva Zakariassens Støtte, Aker- og Akershus universitetssykehus. Prosjektstatus per desember 2012: Resultater fra den kvalitative intervjuundersøkelsen er publisert i en artikkel som beskriver pasientenes opplevelser av behandlingsopplegget. En artikkel som sammenligner reinnleggelserate etter innleggelse for KOLS-forverring er akseptert. En tredje artikkel som undersøker faktorer som påvirker liggetiden forventes innsendt i løpet av februar. Sammenbindingen av doktoravhandlingen er påbegynt. Sykehusorganisert hjemmebehandling ved KOLS-forverring - fra pårørendes og helsepersonells perspektiv Den demografiske utviklingen med flere eldre og kronisk syke medfører store fremtidige utfordringer for velferdsstaten og pårørende. Kunnskapsoppsummeringer har konkludert med at sykehusorganiserte hjemmebehandling bidrar til bedre helseutbytte for pasientene og lavere kostnader. Dette prosjektet tar utgangspunkt i en slik behandlingsmodell, såkalte ambulante lungeteam, for lungepasienter ved to universitetssykehus. Vi studerer pårørende og helsepersonells erfaringer med behandlingsopplegget med særlig henblikk på pårørendes omsorgsrolle og samhandlingen med helsetjenesten. For å utforske pårørendes omsorgsarbeid, kombinerer vi kvantitativ og kvalitativ metode, henholdsvis spørreundersøkelse blant pårørende til KOLS-pasienter og en kvalitativ doktorgradsstudie som inkluderer deltakende observasjon ved hjemmebesøk og intervjuer med pårørende og helsepersonell. Tidsperiode: Prosjektleder: Hilde Lurås og Anne Werner. 17

18 Medarbeidere: Gunvor Aasbø, Ellen Kristvik, Kari Nyheim Solbrække (Seksjon for helsefag/uio) og Heidi Gautun (FAFO). Referansegruppe: Ying Wang, Torbjørn Haugen og Russel Mannion (University of Birmingham/gjesteforsker Ahus). Samarbeidspartnere: Spørreundersøkelsen var et samarbeider med FAFO og Glittreklinikken. I doktorgradsprosjekt til Aasbø samarbeider vi med Seksjon for helsefag/uio. Finansiering: Forskningsrådet. Prosjektstatus per desember 2012: Spørreundersøkelsen ble gjennomført i blant pårørende til KOLS-pasienter som har hatt opphold på Glittreklinikken. Resultatene er publisert i en artikkel som beskriver hvem de uformelle omsorgsgiverne er, hjelpen de utfører og hvordan de opplever det å hjelpe den syke. Aasbø begynt som doktorgradsstipendiat i prosjektet i januar 2010 (redusert stilling til august 2010) og er i svangerskapspermisjon fra juli Obligatoriske doktorgradskursene er gjennomført. Datainnsamlingen (intervjuer med pårørende og helsepersonell samt observasjoner ved hjemmebesøk) er sluttført. Analyse og arbeidet med første og andre artikkel pågår. Aasbø har holdt presentasjoner på workshop og konferanser dette året, bl.a. en pårørende-workshop i regi av helsefag/uio (november) og sendt inn to abstract/paper, henholdsvis foredrag på Sosiologiforeningens vinterseminar (januar) og engelskspråklig helsesosiologi konferanse i Trondheim (april). Rollen til en intermediær enhet i et klinisk forløp. Helsepersonell- og pasienterfaringer Doktorgradsprosjektet utforsker erfaringer med Nordbyhagen spesialiserte korttidsenhet. Enheten tar imot eldre pasienter som er ferdig utredet på sykehus, men som fortsatt har behov for helsetjenester. Doktorgradsprosjektet gjennomføres ved kvalitative intervjuer med pasienter og helsepersonell ansatt i kommune, sykehus og spesialisert korttidsenhet, ved observasjon i enheten og ved bruk av korte spørreskjema til sykehusleger. Prosjektets overordnede mål er å utvikle kunnskap om en spesialisert korttidsenhets rolle i et klinisk forløp. Prosjektet er et av fire delprosjekt i studien The challenges of collaboration in an integrated health care system ledet av Sissel Steihaug (HØKH og SINTEF). Prosjektet er organisatorisk knyttet til SINTEF og gjennomføres i samarbeid mellom SINTEF, HØKH, Universitetet i Oslo og University of Birmingham. Hovedprosjektet omfatter et kontinuerlig samarbeid mellom de fire delprosjektene der målet er å sammenfatte resultatene på tvers av delprosjektene i en eller to artikler. Tidsperiode: Prosjektleder: Sissel Steihaug. Medarbeidere: Anne-Kari Johannessen, Anne Werner og Hilde Lurås. Referansegruppe: Russell Mannion (University of York), Arnstein Finset (UiO), Marian Ådnanes (SINTEF), Jan Lippestad (SINTEF), Bård Paulsen (SINTEF). Samarbeidspartnere: Lørenskog kommune, Nordbyhagen spesialiserte korttidsenhet, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Finansiering: Forskningsrådet og Strategiske forskningsmidler fra Ahus. Prosjektstatus per november 2012: Arbeider med revidering av artikkel 3, samt sammenskrivingen av avhandlingen. 18

19 Spesialisert korttidsenhet, kostnadsstudien Denne mikrokostnadsanalysen er del av en større studie om effekter av organisering og finansiering på pasientbehandlingen. Hovedmål er å sammenligne kostnader per behandlingsforløp for pasienter som får tradisjonell sykehusbehandling med behandlingskostnadene for pasienter som blir overført til den spesialiserte korttidsenheten før de sendes hjem. Ved hjelp av propensity score metoden har vi konstruere en quasi RCT for på denne måten å vurdere hvorvidt sluttbehandling på korttidsenheten er kostnadseffektivt. Resultatene viser at gjennomsnittlig liggetid i sykehus for pasienter som overføres til korttidsenheten ikke er signifikant forskjellig fra liggetiden til pasienter som ikke sluttbehandles på Nordbyhagen. Følgelig er det mye som tyder på at korttidsenheten ikke er et virkemiddel for å redusere liggetid i sykehus, snarere er dette å tolke som et ordinært rehabiliteringstilbud. Prosjektleder er Hilde Lurås. Medarbeidere er Ishtiaq Khushi, Vinod Mishra, og Fredrik A. Dahl. Eldre i sykehus Hensikten med studien er å analysere om sykehusenes rammevilkår har betydning for hvilken behandling de gamle pasientene får. Særlig er vi opptatt av om innsatsstyrt finansiering (ISF) påvirker liggetiden, blant annet om det har vært en tendens til at sykehusene splitter opp innleggelsene når ISF satsen øker (dvs om økt ISF-sats innebærer kortere liggetid og dermed høyere sannsynlighet for en reinnleggelse, som vil være dårligere samfunnsøkonomi). Endringene som gjennom årene har vært på ISF-satsen danner grunnlag for å analysere dette. Artikkel 1 og 2 baserer seg på et datasett om pasienter med hjertesvikt som HELED har tilrettelagt. Disse dataene er årlige tverrsnittsdata som er aggregert ved hjelp av pseudo-panel metoden og analysert med random og fixed effekt modeller, Hausman-Taylor estimering og Cox regresjon. Artikkel 3 vil benytte et datasett som inkluderer flere pasientgrupper/pasienter med andre diagnoser. Tidsperiode: Prosjektleder: Hilde Lurås. Medarbeidere: Jun Yin, Fredrik A. Dahl, Terje P. Hagen (HELED). Referansegruppe: Prosjektet er en del av et større prosjektsamarbeid om kvalitet og kostnad i helse- og omsorgstjenesten for eldre. Samarbeidspartnere: Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED). Finansiering: Helse Sør-Øst. Prosjektstatus per november 2012: Jun Yin er ferdig med kursdelen og midtveisevalueringen på Drgradsprogrammet og er for tiden i svangerskapspermisjon. Medisinforbruk hos eldre. Kvalitet, koordinering og fastlegens rolle Eldre har ofte sammensatte helseproblemer, noe som gjør koordinering av og kvalitet i medisinering til eldre ekstra viktig. Denne studien viser at utviklingen i tidsperioden går i retning av stadig mer medisiner, både når det gjelder bruk av vanedannende medisiner, antall døgndoser generelt og bruk av forskjellige medikamenter samtidig, alle forhold som forskning har vist kan utgjøre en særlig risiko for eldre. Veksten i forekomsten av mange medikamenter innenfor samme tidsperiode er størst i den delen av reseptene som forskrives av fastlegen alene, samtidig øker antall leger som er involvert i forskrivingen til hver pasient, noe som i seg selg ser ut til å være en faktor som øker antall ulike typer medikamenter den enkelte pasient mottar. Studien indikerer også at fastlegeordningens organisering og avlønningssystem 19

20 påvirker forskriving av medisin til hjemmeboende eldre. Fastlegene er i all hovedsak selvstedig næringsdrivende. De får betalt per pasient de har på lista, og per konsultasjon. Det lønner seg derfor økonomisk for legene å ha lange lister, korte konsultasjoner, samt beholde pasientene som er registrert på lista, evt tiltrekkes seg nye, dersom de har færre pasienter på lista enn de ønsker seg. Resultatene indikerer at fastlegen forskriver gjennomsnittlig mer medisiner per listepasient jo større legetettheten er i kommunene, det samme gjelder for leger som har færre pasienter på lista enn de ønsker seg, noe som kan tolkes som at konkurranse om pasientene øker mengden av medikamenter som forskrives. Resultatene viser videre at fastleger skriver ut mer medisiner per pasient jo lengre pasientliste de har. En mulig forklaring på dette kan være at forskriving benyttes for å korte ned konsultasjonstiden, noe det finnes indikasjoner på i litteraturen. Hvor mye listelengde og konkurranse påvirker reseptskrivingen varierer med type medikament, noe som kan bety at andre forhold enn de økonomiske insitamentene i betalingsordningen for leger er viktig rolle for legens forskrivning. Tidsperiode: Prosjektleder: Hilde Lurås. Medarbeidere: Inger Cathrine Kann, Erik Biørn (UiO), Christofer Lundqvist. Samarbeidspartnere: HELSAM (v/avd for helseledelse og helseøkonomi og Avd for allmenn og samfunnsmed), Folkehelseinstituttet. Finansiering: Forskningsrådet. Prosjektstatus per november 2012: Disputerte 1 mars To artikler under arbeid. Kort intervensjon for medikamentoverforbrukshodepine (KIMOH) Medikamentoverforbrukshodepine (MOH) er en vanlig årsak til kronisk hodepine (hodepine > 15 dag/mnd) i den norske befolkningen og har en prevalens på 1-2 %. MOH er en av de mest kostbare nevrologiske sykdommer for samfunnet. Det er nylig vist at en del av MOH-ipasientene oppfyller generelle kriterier for avhengighet av deres hodepinemedisinering. Kort intervensjon (eng: Brief Intervention) er en vel dokumentert behandlingsmåte for overforbruk av alkohol og andre avhengighetsskapende stoffer. Basert på dette er det utviklet en kort intervensjon for MOH samt et opplæringskurs for fastleger. Intervensjonen testes i en dobbelt-blindet, pragmatisk cluster-randomisert kontrollert studie i norsk allmennpraksis. Pasientene følges opp både med et klinisk hodepineintervju hos hodepinelege samt en prospektiv hodepinedagbok. Hovedmålsettingen med studien er å se om det er mulig å redusere MOH og medikamentoverforbruk ved hjelp av kort intervensjon utført hos fastlegen. Tidsperiode: Prosjektleder: Christofer Lundqvist. Medarbeidere: Espen Kristoffersen. Referansegruppe: Jørund Straand, Hilde Lurås, Russell Mannion. Samarbeidspartnere: Jørund Straand, Michael Russell. Finansiering: 4-årig universitetsstipend tilknyttet Avdeling for allmennmedisin, UiO fra september Prosjektstatus per november 2012: Noen forsinkelser i prosjektet pga permisjoner/sykdom. Deskriptiv artikkel om kronisk hodepine, bruk av helsetjenester og behandling er publisert. Pilotundersøkelsen er gjennomført og artikkel basert på denne skrevet og sendt inn til tidsskriftet. Studieprotokoll/metodeartikkel til hovedstudien er publisert. Hovedstudien er nærmest fullført 20

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Årsrapport 2011 Innholdsfortegnelse Innledning 5 Viktige resultater 8 Pasienter og friske på kollisjonskurs om hvilke helseproblemer som reduserer

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning. Årsrapport 2010

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning. Årsrapport 2010 Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Årsrapport 2010 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Fire viktige resultater 5 Mer vanedannende og blåreseptmedikamenter skrives ut av fastleger som

Detaljer

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning. Årsrapport 2009

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning. Årsrapport 2009 Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Årsrapport 2009 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Fire viktige resultater 6 Organisering og personell 8 Finansiering 11 Forskning 12 Forskningsprosjekter

Detaljer

Avdeling for helsetjenesteforskning

Avdeling for helsetjenesteforskning Avdeling for helsetjenesteforskning Årsrapport 2013 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Noen viktige resultater 6 Årets disputaser 8 Nye professorater 10 Organisering, finansiering, og personell 11 Vitenskapelige

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Avdeling for helsetjenesteforskning

Avdeling for helsetjenesteforskning Avdeling for helsetjenesteforskning Årsrapport 2014 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Noen viktige resultater 7 Årets disputaser 9 Årets bøker 11 Vitenskapelige mål og handlingsplan 12 Organisering og

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken,

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Klinikk direktør Jan Harald Røtterud

Klinikk direktør Jan Harald Røtterud Strategi dokument for forskning ved ortopedisk klinikk ved Akershus Universitetssykehus 2011-2016 Introduksjon Klinikkens forskningstrategi skal vise kortsiktig og langsiktig mål for at forskning som drives

Detaljer

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Nina K. Vøllestad Programmet er finansiert gjennom en bevilgning på kr 32 mill kr fra Samt gjennom bidrag fra institusjonene:

Detaljer

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Innhold Innledning... 2 Forankring... 2 Mål og strategi... 2 Ambisjon... 2 Målsetninger... 2 Fokusområder... 3 Forskningssystem... 5 Samarbeidspartnere...

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient

Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient Arnstein Finset Helse SørØst 17.04.13 Kommunikasjon er viktig Kommunikasjon mellom behandler og pasient har betydning

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Kari Bø Rektor Professor, Dr. scient Norges idrettshøgskole Dagens dr. disputas NIH Anders

Detaljer

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON PROFESSOR DR. MED RICARDO LAURINI FELLES TEORETISK UNDERVISNING I FORSKNINGSMETODIKK FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON Idé -> Hypotese Skriv ned problemstillingen/ hypotesen.

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Hvordan forebygge fall blant eldre? Hvordan forebygge fall blant eldre? -prosjektporteføljen til Program for helse-og omsorgstjenester sett på med nye øyne Seminar om innovasjon Per Ivar Høvring, 15/1-2010 Program for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning. Årsrapport 2008

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning. Årsrapport 2008 Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Årsrapport 2008 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Fire viktige resultater 5 Pasientsikkerhetskultur på norsk 5 Akutt hodepine en prospektiv studie

Detaljer

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Askøy kommune Meldingsrutiner til Koordinerende enhet ved behov for, eller ved mulig behov for, habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hvorfor? Hvordan? Marit Helen Leirheim ystemkoordinator

Detaljer

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen Side 2 Side 3 Regjeringens hovedføringer «Fremtidens kommunehelsetjeneste skal

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no)

Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no) Sammen om å forbedre akuttpsykiatrien... Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no) Nettverkssamling 24-25 oktober 2011 Torleif Ruud, leder for Akuttnettverket Avd.sjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012:

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Medlemmer av forskningsutvalgene i Helse Nord 2013 Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Helse Nords forskningsutvalg har hatt utfordringer med habilitet

Detaljer

Beskrivelse av tjenesten innhold og avgrensning

Beskrivelse av tjenesten innhold og avgrensning Søknadsskjema i for nasjonale kompetansetjenester Viktig bakgrunnsinformasjon: Se dokumentet Innledning og veiledning for søknader om nye nasjonale kompetansetjenester Helseforetak Sørlandtes Sykekus HF

Detaljer

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN De skjulte helsetjenester

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? 1 Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? Ole-Jan Iversen LBK, DMF, NTNU Strategiske satsinger, Helse-Vest 2 Hvorfor forske i helseforetakene? I følge Spesialisthelsetjenestelovens

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Institutt for Helse og samfunn Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Samarbeidsmøte med Oslo kommune 1. febr 2013 Professor Grete Botten Ledelsesfokuset

Detaljer

Helsetjenesteforskning. Rapport fra Koordinerende miljø og Fagråd

Helsetjenesteforskning. Rapport fra Koordinerende miljø og Fagråd Helsetjenesteforskning. Rapport fra Koordinerende miljø og Fagråd Hvorfor behov for satsing? (Ref NSG møte 2.nov 2012) Kunnskapsbehov Forskningskvalitet Hva skiller helsetjenesteforskning fra de fem andre

Detaljer

Rapport prekonferansen

Rapport prekonferansen Vedlegg 1 Rapport prekonferansen ARR Åpen arena, Lillehammer 11. januar 2010 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Januar 2010 Rapport prekonferansen 2010 ARR 3 Prekonferansen

Detaljer

Forskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten

Forskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten Forskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten Smuler og brød Forskningsmidler og forskningsinfrastruktur i primærhelsetjenesten ( smuler ) vs. spesialisthelsetjenesten ( brød

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser Helse Stavanger HF Tjenestens innhold: Bør utarbeide en bedre beskrivelse

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus i universitetssykehus Hvordan støtte opp om kliniske forskning? Peder Heyerdahl Utne Avdeling for forskningsadministrasjon, Oslo universitetssykehus Administrerende direktør Bjørn Erikstein Økonomi, juridisk

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet. Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson

Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet. Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses?

Detaljer

Hvorfor er designet så viktig?

Hvorfor er designet så viktig? Din e Idé Protokoll/ prosjektbeskrivelse Design Prosjekt Hvorfor er designet så viktig? Det skal være en beskrivelse som forklarer hvordan forskningsaktiviteten kan fremskaffe robust og interessant ny

Detaljer

Simulering av optimal sengefordeling mellom avdelinger i sykehus Fredrik A. Dahl og Lene Berge Holm

Simulering av optimal sengefordeling mellom avdelinger i sykehus Fredrik A. Dahl og Lene Berge Holm Simulering av optimal sengefordeling mellom avdelinger i sykehus Fredrik A. Dahl og Lene Berge Holm Operasjonsanalyse-gruppen i Ahus/HØKH Bakgrunn Dahl: operasjonsanalyse i Forsvaret Lurås: modellering

Detaljer

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS)

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) En kvalitativ studie av ungdommers møte med helsevesenet (2014-2017) Regional nettverkskonferanse

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Bergen

Slagbehandlingskjeden Bergen Slagbehandlingskjeden Bergen Tverrfaglig og tverrinstitusjonell forskning Bente Gjelsvik 13.10.2011 Slagbehandlingskjeden Bergen Samarbeidspartnere Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus (HUS) Avdeling

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Bakgrunn og historikk Initiert i klinikken (OUS/Ullevål og Innlandet) Nettverk

Detaljer

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. september 2013 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppa for HO21 HelseOmsorg21

Detaljer

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Hilde Nebb Prodekan for forskning, Det medisinske fakultet, UiO Forskerforbundets vintersymposium 2015 AHUS 2. desember

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene disposisjon Bakteppe, i vår tid Implementering, en utfordring Læringsnettverk

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Den nye forskerutdanningen

Den nye forskerutdanningen Den nye forskerutdanningen Jarle Breivik Forskerutdanningsleder Finn Wisløff Dekanus Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo 1 Det formelle målet Doktorgradsutdanningen ved Universitetet i Oslo skal

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER les mer på www.vhss.no Bodø(45 min) Fauske (25 min) VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Etablert

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske

Detaljer

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Utfordringsbildet Befolkningsutviklingen/demografi Flere eldre, sentralisering Forventingsgapet Personellutfordringer Færre må

Detaljer

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter Trine B. Haugen 16.9.2015 Kompetanse for framtiden - hvorfor skal profesjonene forske og på hva? 1 Bekymringer Konkurranse om ressurser Fragmentering

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

Nasjonal forskerskole i allmennmedisin

Nasjonal forskerskole i allmennmedisin Nasjonal forskerskole i allmennmedisin Grunnkurs D, Våruka 2016 Elin O. Rosvold, leder Hva er en forskerskole? Forskningsrådet finansierer 15 forskerskoler Formål: Heve kvaliteten på forskerutdanningen

Detaljer

LEGEMIDDELBRUK HOS ELDRE

LEGEMIDDELBRUK HOS ELDRE TEMAKURS FOR LEGER LEGEMIDDELBRUK HOS ELDRE OSLO Oslo Kongressenter, Folkets hus 26.-27. OKTOBER 2015 www.aldringoghelse.no TEMAKURS Legemiddelbruk hos eldre Kurset er beregnet på fastleger og sykehjemsleger,

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -

Detaljer