Avdeling for helsetjenesteforskning

Transkript

1 Avdeling for helsetjenesteforskning Årsrapport 2014

2

3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Noen viktige resultater 7 Årets disputaser 9 Årets bøker 11 Vitenskapelige mål og handlingsplan 12 Organisering og forskningssatsinger 14 Forskningsnettverk og samarbeidspartnere 18 Forskningspoliklinikkene 20 Innovasjon og idéutvikling 23 Finansiering 24 Søknader om forskningsfinansiering 25 Forskningsprosjektene 28 Publikasjoner 52 Formidling 56 Veiledning, undervisning, bedømmelsesarbeid og annen bistand 64 Verv og annen virksomhet 67 Vedlegg Handlingsplan HØKH Kurs i helsefaglige metoder Program for Åpen dag 1. april Program for Faglig forum HØKHs årshjul Program HØKH seminaret 8. og 9. mai, Hurdalsjøen Program for halvdagsseminaret 17. desember Retningslinjer for forskergruppeledere i HØKH 81 3

4 Innledning 15. desember 2014 var det ti år siden et svært viktig vedtak ble gjort av styret i Helse Øst; beslutningen om å opprette HØKH. Ved inngangen til 2015 går vi altså inn i vårt første store jubileumsår. Hele 60 personer har vært ansatt på HØKH i store eller små stillingsbrøker i disse årene, og fra 2005 til 2014 er det registrert 433 artikler med HØKH adresse. 197 av disse har førsteforfatter fra HØKH. Vi har fått frem 12 doktorgrader helt for egen maskin ved at vi også har skaffet midlene. I tillegg har vi ytt viktige bidrag til fem andre doktorgradsstipendiater som har vært del av vårt miljø. Så har vi fått nesten 80 millioner kroner ved å konkurrere om forskningsmidler og nesten 10 millioner fra private fond. Med dette solide resultatet har vi etablert oss som et av Norges største helsetjenesteforskningsmiljø, og definitivt det største miljøet med direkte forankring i tjenesten. Fellesnevneren for forskningen levert fra HØKH gjennom disse ti årene er at den har et anvendt helsetjenesteperspektiv. Dette året er det publisert 53 artikler i internasjonale tidsskrift. De publiserte artiklene spenner vidt fra medisinsk forankrede studier innenfor alt fra allmennmedisin til mental helse, ortopedi og nevrologi, til studier innenfor epidemiologi, operasjonsanalyse, organisasjonsteori, helseøkonomi, helsepolitikk, lingvistikk og klinisk kommunikasjon. Fire stipendiater har disputert innenfor viktige og helsepolitisk aktuelle problemstillinger, og etter noen år hvor vi har slitt med å få forskningsmidler har vi lykkes svært godt dette året. Innenfor alle våre tre forskergrupper er vi i gang med rekruttering av nye doktorgradsstipendiater. Vi har derfor også i år oppnådd måltallene vi har satt for vår faglige aktivitet. Ved inngangen til 2015 består miljøet av 30 personer, av disse er ni PhD eller post doc stipendiater eksternfinansiert på midlertidige kontrakter, og 12 ansatt i kombinerte stillinger enten mot klinikk eller akademia. Helse Sør Øst (HSØ) har hele tiden sett viktigheten av helsetjenesteforskning, og i denne ti års perioden har den årlige basisfinansieringen på fire millioner fra RHFet vært helt avgjørende for vår suksess. Det er også HSØ som ved å tro så sterkt på oss bidro til at vi fikk den nasjonale koordinatorrollen i helsetjenesteforskning: de argumenterte for behovet til Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG), de ba leder av HØKH om å lede skrivegruppen, samt foreslå personer til gruppen, de ga råd underveis, de bidro sterkt til at forslaget fikk gjennomslag i alle regioner, og de ga HØKH den nasjonale rollen når alle RHFene anbefalte at helsetjenesteforskning skulle bli det sjette området som skulle få et særskilt nasjonalt fokus fremover. Vi har ansatt to koordinatorer i delte stillinger som sammen med de andre ansatte i HØKH og et Fagråd med bred nasjonal representasjon, skal bidra til å nå de overordnede målsetningene med det nasjonale nettverket som bla er å skape robuste fagmiljøer innen helsetjenesteforskning og å styrke den klinikknære helsetjenesteforskningen i helseforetakene. Et viktig virkemiddel for å få dette til er å skape gode møteplasser. Vi ser derfor frem til 18. mars 2015 hvor vi skal arrangere det nasjonale nettverksmøtet i helsetjenesteforskning på Akershus universitetssykehus. Dyktige og svært profilerte foredragsholdere fra forvaltning, helsevesen og akademia har takket ja til å komme, og mange interesserte har allerede meldt seg på nettverksmøtet. Noe vi velger å tolke 4

5 som at dette er et svært velkomment initiativ som svarer ut et behov både blant forskere og beslutningstakere. Dette er en nettverksfunksjon som finansieres med 1,5 millioner kroner årlig i fem år. Det vi også må bidra til som nettverkskoordinator, og som vi vil være et viktig suksesskriterium etter disse fem årene, er at det arbeides frem gode søknader som får tilslag på forskningsmidler. Vi kan ikke regne med at det kommer store øremerkede basismidler til et eller flere helsetjenesteforskningsmiljø fremover. Den tida er nok dessverre forbi, nå er konkurranse om forskningsmidlene rådende forskningspolitikk. Selv om dette er krevende og i perioder også svært frustrerende, sikrer det kvalitet og gjennomføringskraft. Samtidig er en viss sum basismidler helt nødvendig for å sikre kontinuitet og langsiktighet. Vi håper og tror at institusjonene som rår over midlene også ser viktigheten av dette. Signalene tyder på at det kommer mye søkbare midler innenfor vårt område fremover. Vi ser frem til det nye tjenesteprogrammet i Forskningsrådet som får sin første utlysning i 2015, og det vil bli mange muligheter innenfor Horizon Det å samle gode forskere til en felles innsats kan imidlertid være utfordrende innenfor et anvendt forskningsområde som ikke direkte treffer én akademisk disiplin, men hvor forskere med ulik fagbakgrunn forsker på tjenesten med ulike metoder. Sammenlignet med de fem andre nasjonale satsingene forankret i NSG er også tematikken det forskes på mye bredere, det handler ikke om én pasientgruppe eller én sykdomsgruppe, men om et stort komplekst helsevesen. Samarbeid på tvers av ulike fagfelt med bidrag fra flere fag for å få til en bred belysning og analyse er helt nødvendig for å løfte forskningen og løfte kunnskapsgrunnlaget. Vi håper at en nasjonal satsing vil bidra til at nye sterke fagmiljø får interesse for helsetjenesten, og sammen med de forskerne som allerede er der, bidrar til å heve kvalitet og omfang på forskningen. Utfordringene med å utforme innhold, organisere og finansiere helsetjenesten er fortsatt mange og store. Både politikere og forvaltningen, de som er ledere av og i helsetjenesten og de som arbeider der, møter jevnlig disse utfordringene. Vi som forskere må være tett på tjenesten og bidra til å tette kunnskapshull. Dette er et felles løft, noe som også blir påpekt i Helse Omsorg 21 (HO21) strategien hvor en av ti prioriterte satsinger det pekes på er effektive og lærende tjenester, og hvor styrking av flerfaglig og tverrfaglig forskning er et av flere tiltak som foreslås. Videre peker HO21 på at helsesektoren i nært samarbeid med UoH sektoren må ha en aktiv rolle med hensyn til hva det skal forskes på, og at forskningen må være praksisnær. HØKHs plassering i hjertet av spesialisthelsetjenesten, nært sammenvevd med Institutt for klinisk medisin, UiO og med samarbeidsrelasjoner mot Høyskolen i Oslo og Akershus, ligger godt til rette for spennende og viktig helsetjenesteforskning fremover. 5

6 Jeg var så heldig å være en av dem Pål Gulbrandsen rekrutterte da han la ned grunnstenen for HØKH, og jeg har fått lede aktiviteten siden Jeg har blitt kjent med mange svært dyktige, og ikke minst hyggelige kolleger. Jeg har fått veilede stipendiater innenfor en rekke ulike områder, og jeg har fått innblikk i forskningsmetoder og analyser langt fra eget fagfelt. Det har vært et enormt privilegium. Det har også vært en form for gründervirksomhet: Sammen har vi i HØKH bygd opp og videreutviklet et levedyktig forskningsmiljø, og vi har fått påvirke og sette forskningsagendaen regionalt og nasjonalt. Det har vært utrolig gøy. HØKH skal fortsatt bestå av et tverrfaglig forskerteam som sammen skal levere praksisnær og pasientnær helsetjenesteforskning: forskning med relevans for pasienter med sammensatte behov og for helsetjenestene som yter tjenester til dem. Men for at HØKH skal fortsette å levere forskning, trenger vi også et bakkemannskap i form av forskningsstøtte. Vi har gjennom alle disse årene hatt dyktige statistikere, datafangere og forskningskoordinatorer med på laget. Og mens forskerne får heder, ære og oppmerksomhet for publiserte artikler og innvilgede forskningsmidler er det lett å glemme at det står flere bak som ikke er synlige verken på søknadene eller forfatterlista. Jeg som leder er like avhengig av dem som jeg er av forskerne, sånn har det vært i de ti årene som er gått og det er et viktig suksesskriterium fremover. For de neste ti årene ønsker jeg meg flittige forskere som genererer gode ideer sammen med helsetjenesten og brukere av tjenesten, forskere som får tilslag på søknader om forskningsmidler, som samler og analyserer data, og fremfor alt publiserer sine resultater for fagfeller slik at vi får publikasjonspoeng. Men ikke minst ønsker jeg meg forskere som ser viktigheten av å presentere sine resultater for beslutningstakere lokalt, regionalt og nasjonalt, og fremfor alt ønsker jeg suksess for det nasjonale nettverket. Det er en dugnad ikke bare for oss i HØKH, men for forskningsfeltet, og for helsevesenet i stort. Lørenskog 1. mars 2015 Hilde Lurås 6

7 Noen viktige resultater Mer skånsom pustehjelp for nyfødte Kann IC, Solevåg AL. Economic and health consequences of non-invasive respiratory support in newborn infants - A difference-in-difference analysis using data from the Norwegian patient registry. BMC Health Services Research 2014, Volum 14(1). Målet med studien var å undersøke virkningene av å benytte mer skånsomme metoder for assistert ventilasjon (pustehjelp) hos nyfødte. Inger Cathrine Kann Vi benyttet Ahus flytting til nye lokaler i oktober 2008 som et naturlig eksperiment. I forbindelse med flyttingen fikk sykehuset nytt medisinsk utstyr og forandret prosedyrer for behandling av pusteproblemer hos nyfødte. Istedenfor å benytte respirator, som for mange tilstander var standardmetode tidligere, benyttet man etter oktober 2008 BiPAP pustemaskiner ved en del spesifiserte indikasjoner. BiPAP krever ikke intubasjon slik respirator gjør, og er derfor mer skånsomt for barna. BiPAP maskiner ligner på dykkermasker og gir en mekanisk pustestøtte. Basert på data fra Norsk Pasient Register sammenlignet vi utviklingen over tid i sykehus uten BiPAP maskiner med utviklingen på Ahus. Resultatene viste en signifikant reduksjon i komplikasjoner hos barn innlagt etter at de nye prosedyrene ble innført. Vi fant ingen endring i dødelighet. Sykehuskostnadene for spebarn med diagnoser knyttet til respirasjonsproblemer ble betydelig redusert. Det å sammenligne sykehus som endrer praksis med sykehus som ikke endrer praksis (difference-in-difference metoder) kan være en nyttig metode for evaluering av praksisendringer. Amming og bekkenleddsmerter Bjelland EK, Owe K, Stuge B, Vangen S, Eberhard-Gran M. Breastfeeding and pelvic girdle pain: a follow-up study of 10,603 women 18 months after delivery. BJOG: an International Journal of Obstetrics and Gynecology, published online October Det har eksistert en myte blant helsepersonell og nybakte Elisabeth K Bjelland, Malin Eberhard-Gran mødre om at ammestopp kan redusere bekkenleddsmerter som vedvarer etter fødsel. Vi benyttet derfor data fra kvinner i Den norske mor- og barnundersøkelsen som rapporterte om bekkenleddsmerter etter fødsel for å studere om ammemønster og/eller ammevarighet hadde betydning for tilfriskningen. Vi fant at jo lengre kvinnen ammet under barnets første leveår, desto lavere var forekomsten av bekkenleddsmerter 18 måneder etter fødsel, men denne sammenhengen var bare til stede hos kvinner med kroppsmasseindeks under 25 kg/m2. Sammenlignet med kvinner som ammet hele barnets første leveår, hadde kvinner som bare ammet 0-2 måneder om lag 30 % økt sjanse for å rapportere om bekkenleddsmerter 18 måneder etter fødsel (justert odds ratio 1.34; 95 % konfidensintervall: ). Estimatet er justert for utdanning, røyking i graviditet og kroppsmasseindeks. Vi fant ingen sammenheng mellom ammemønster da barnet var 5 måneder og varighet av bekkenleddsmerter til 18 måneder etter fødsel. Basert på disse funnene konkluderer vi med at amming har en minimal, gunstig effekt for prognosen ved bekkenleddsmerter som vedvarer etter fødsel. Myten om at ammestopp kan gi gevinst ved bekkenleddsmerter er feilaktig og kvinner med bekkenleddsmerter bør få samme råd om amming som alle andre kvinner. 7

8 Kroppsspråk med betydning- legers bruk av illustrerende håndbevegelser Gerwing J, Dalby AML. Gestures convey vontent: An exploration of the semantic function of physicians gestures. Patient Education and Counseling 2014, Volum 96. Studier av kroppsspråk i klinisk sammenheng har først og fremst handlet om lege-pasient-relasjonen og kroppsspråk Jennifer Gerwing, Anne Marie Landmark Dalby som uttrykk for følelser. Bruk av kroppsspråk og håndbevegelser som uttrykker et meningsinnhold har vært mindre undersøkt, og denne studien utforsker muligheten for å analysere dette systematisk. Ved hjelp av mikroanalyse av ansikt-til-ansikt-dialog og samtaleanalyse analyserte vi legers håndbevegelser i videoopptak av åtte konsultasjoner. I dette utvalget hadde pasient og lege ulike morsmål, noe som kunne innebære en språkbarriere. En kvantitativ del identifiserte 332 gester. En kvalitativ del utforsket forholdet mellom hver enkelt illustrerende håndbevegelse og det verbale bidraget for å se på hvorvidt hver komponent var forståelig uten den andre. Analysen viste at de illustrerende håndbevegelsene og det verbale utfylte hverandre, og at full forståelse av budskapet krevde begge deler. Håndbevegelsene signaliserte gjerne emnet for samtalen (f eks pasientens hjertebank), mens vesentlig informasjon om dette emnet ble uttrykt verbalt (f eks forutsetninger for å endre medisindose). Studien viser hvordan ord og kroppsspråk var gjensidig avhengig av hverandre for å uttrykke et fullstendig budskap, og peker på gesters potensial for å uttrykke meningsbærende innhold. Samtidig påpeker den at illustrerende håndbevegelser kan gi falsk trygghet om pasienten ikke har hørt eller forstått ordene som kompletterer meningsinnholdet. Statistisk testing av assosiasjon mellom menstruasjon og migrene Barra M, Dahl FA, Vetvik KG. Statistical testing of association between menstruation and migraine. Headache: The Journal of Head and Face Pain. Publisert online oktober Mange kvinner med migrene opplever hyppigere anfall under menstruasjon. Fenomenet er godt beskrevet, men den medisinske sammenhengen er fortsatt usikker. Diagnosen Mathias Barra, Fredrik A Dahl menstruelt relatert migrene (MRM) er i dag basert på om kvinnen opplever migreneanfall i 2 av 3 menstruasjoner (2-av- 3-regelen). Dette fungerer godt nok i klinisk arbeid med pasienter, men for medisinsk forskning har man behov for en mer presis definisjon. Denne artikkelen presenterer en forbedret metode for å stille MRM-diagnosen, ved å teste om samvariasjonen mellom migrene og menstruasjon er statistisk signifikant, som betyr at den ville hatt lav sannsynlighet for å oppstå tilfeldig. En kvinne med hyppige anfall kan ved en ren tilfeldighet forveksles med en kvinne med MRM etter 2-av-3-regelen fordi det ikke er usannsynlig at anfallene faller på menstruasjonsdager. Omvendt kan en kvinne som bare får migrene under menstruasjon, men bare under halvparten av syklusene, falle utenfor definisjonen av MRM, som er urimelig. I det første eksempelet kan en falsk positiv gi unødvendig støy i analyser av for eksempel hormonnivå hos kvinner med MRM. I tilfellet med en falsk negativ forholder det seg motsatt: forskere kan gå glipp av potensielt verdifull informasjon om kvinner med MRM. Vårt arbeid, som utbedrer og retter opp en tidligere metode med vesentlige svakheter, er et lite men viktig bidrag til sikrere diagnostikk av MRM i forbindelse med fremtidige forskningsstudier og behandlinger. 8

9 Årets disputaser Fredrik Alexander Gregersen M.Sc. Fredrik Alexander Gregersen forsvarte 22. mai sin avhandling for graden PhD: Ageing, mortality and health care expenditures. The case of Norwegian hospitals and ambulances. Hovedveileder var Geir C. H. Godager, mens Fredrik A. Dahl og Hilde Lurås var medveiledere. I avhandlingen undersøkte Gregersen helseutgiftene knyttet til slutten av livet. I tillegg til dette sammenlignet han helseutgiftene til ulike aldersgrupper over tid. Resultatene viste at rundt 10% av de totale sykehusutgiftene i perioden 1998 til 2010 gikk til personer i sitt siste leveår. Spesielt høye var utgiftene de siste tre månedene før død. Videre viser Gregersen at eldre og nyfødte bruker betydelig mer ambulanse- og sykehustjenester enn den øvrige befolkningen. Gregersen så også på vekst i helseutgifter for eldre over tid. Dette gjorde han ved å se på endringen i de gjennomsnittlige sykehusutgifter per innbygger i perioden 1998 til Analysene ble gjort for ulike aldersgrupper. Resultatet viste at eldre og nyfødte hadde en langt høyere vekst i utgiftene enn den øvrige befolkningen. Utviklingen for eldre var i tråd med utviklingen i en rekke andre OECD land de siste årene. Det er behov for mer forskning for å belyse årsaken til forskjellene i utgiftsvekst mellom ulike aldersgrupper over tid. Forskjellene i utgiftsvekst er trolig drevet av at eldre, sammenlignet med yngre, har mer sammensatte helsetjenestebehov i kombinasjon med stigende helsebudsjetter. Cand.polit. Anne-Kari Johannessen disputerte 13. mars over avhandlingen: The role of an intermediate unit in a clinical pathway. Hovedveileder har vært seniorforsker Sissel Steihaug. Medveiledere har vært Hilde Lurås og Anne Werner. De senere år er det etablert en rekke spesialiserte korttidsenheter for eldre pasienter som er for dårlig til å greie seg hjemme etter utskriving fra sykehus. I sin avhandling studerte Johannessen rollen til en intermediær Anne-Kari Johannessen enhet i et klinisk pasientforløp. Enheten tok imot eldre pasienter med somatiske lidelser som var ferdig utredet på sykehus, men som fortsatt hadde behov for helsetjenester før utskriving til eget hjem. Enheten var et samarbeidsprosjekt mellom fire kommuner og et universitetssykehus. Doktorgradsstudien belyste implikasjoner enheten hadde for samarbeid mellom helsepersonell ansatt i kommunene, sykehuset og den intermediære enheten. Resultatene tyder på at det var vanskelig å implementere et nytt tilbud i et etablert helsetjeneste. Mye tid gikk med til forhandlinger og uenighet helsepersonellet imellom om hva som var riktige pasienter for enheten. I perioder var det vanskelig i finne tilstrekkelig antall riktige pasienter til å utnytte enhetens kapasitet. Helsepersonellet hadde ulike oppfatninger om hva enhetens funksjon var og burde være. Samarbeidspartnerne forholdt seg til ulike lovverk, oppgaver og mål, noe som kompliserte klinikernes samarbeid. Det syntes vanskelig for samarbeidspartnerne å utvikle felles overordnede mål og se sitt eget tjenestetilbud som en del av en sammenhengende tjeneste. Pasientene var stort sett fornøyde med oppholdet i enheten og syntes de fikk omsorgsfull behandling og pleie. Flere pasienter etterlyste mer individuell tilpasset opptrening og opplevde det utrygt å ikke ha en 24 timer lege tilstede, og flere erfarte overgangen til eget hjem som vanskelig. Avhandlingens konklusjon er at en slik midt imellom enhet ikke er en hensiktsmessig organisering av helsetjenesten for eldre. 9

10 Cand.psychol Hege Therese Størksen disputerte 18. desember over avhandlingen: Fear of childbirth, mental health and obstetric outcome: a population-based cohort study. Hovedveileder har vært Malin Eberhard-Gran. Psykolog Hege Therese Størksen har studert risikofaktorer for fødselsangst og hvilken betydning slik angst har for at kvinner får planlagt keisersnitt. I sin avhandling har Størksen og medarbeidere undersøkt over 4000 Hege Therese Størksen gravide kvinner ved Kvinneklinikken, Akershus Universitetssykehus. Åtte prosent av kvinnene i studien rapporterte fødselsangst. Kvinner som i utgangspunktet var plaget av angst eller depresjon hadde en økt risiko for fødselsangst, særlig hvis de var plaget av angst og depresjon samtidig. Majoriteten av kvinnene med fødselsangst hadde imidlertid ingen andre psykiske plager. Kvinner som hadde opplevd fødselskomplikasjoner hadde økt risiko for å utvikle fødselsangst i påfølgende svangerskap. Subjektiv fødselsopplevelse hadde imidlertid en større betydning for utvikling av fødselsangst enn de objektive hendelsene og de objektive hendelsene var ofte ikke i samsvar med den subjektive opplevelsen. Demografiske og psykososiale faktorer som høy utdanning, svak sosial støtte og det å være førstegangsfødende ble identifisert som uavhengige risikofaktorer for utvikling av fødselsangst. Fødselsangst førte ofte til ønske om keisersnitt, men likevel fødte de fleste av disse kvinnene vaginalt. En tidligere negativ fødselsopplevelse hadde derimot en sterk betydning for om kvinnen valgte planlagt keisersnitt eller ei. Resultatene tyder på at fødselsangst er vanlig. Den subjektive forløsningsopplevelsen er helt sentral i forhold til både utvikling av fødselsangst og i forhold til risikoen for planlagt keisersnitt i senere svangerskap. Subjektiv opplevelse er ikke nødvendigvis assosiert med de faktiske obstetriske hendelsene. Viktigheten av å bidra til at kvinnen føler seg trygg, og ivaretatt må derfor understrekes. Cand.med. Espen Saxhaug Kristoffersen disputerte 10. januar over avhandlingen: Brief Intervention for Medication-Overuse Headache in primary care. Hovedveileder har vært Christofer Lundqvist. Medveileder har vært Michael B Russell og Jørund Straand. Kronisk hodepine (hodepine over halvparten av dagene pr måned) rammer 3-4 % av alle nordmenn. Medikamentoverforbrukshodepine (MOH) er en vanlig årsak til kronisk hodepine, og forekommer hos 1-2 % av den norske Espen S Kristoffersen befolkningen. Det er tilsynelatende et paradoks at hyppig inntak av smertestillende midler mot hodepine i seg selv kan gi kronisk hodepine. Svært få (3 %) bruker egnet forebyggende medisin. Medikamentavvenning er primærbehandlingen og dette har tidligere vanligvis skjedd ved innleggelse på sykehus. Saxhaug Kristoffersen og medarbeidere har funnet at de aller fleste med kronisk hodepine og medikamentoverforbruk er i kontakt med fastlegen sin, mens få har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten. I studien er en adferds rettet kort intervensjon for MOH brukt hos fastlegen utviklet og testet i en klynge randomisert dobbelt-blindet studie. Etter intervensjonen ble pasientene fulgt opp med hodepineintervju av en hodepineekspert. Resultatene viste at 67 % av deltagerne ikke lenger hadde medikamentoverforbruk og 50 % rapporterte ikke lenger kronisk hodepine i intervensjonsgruppen. I kontrollgruppen hadde 97 % fortsatt medikamentoverforbruk og 94 % kronisk hodepine. Forskjellene holdt seg over seks måneder. Kort intervensjon gjennomført av fastlegen kan altså bedre situasjonen for mange svært plagede MOH pasienter. 10

11 Årets bøker Kristvik E. I kreft og kjærleik. Ettertankar. Oslo: Samlaget. ISBN: Boka handlar om utfordringar og dilemma knytta til alvorleg kreftsjukdom, med spesiell vekt på pårørandes situasjon. Kapitla vekslar mellom eit personleg, erfaringsbasert narrativ, og ein meir refleksiv, fagleg tekst, der forfattaren tar for seg problemstillingar frå forteljinga slik dei framstår ti år etterpå. I desse ettertankane refererer ho til eigen og andres forsking, andre erfaringsbaserte sjukdomsforteljingar, og skjønnlitterære framstillingar som kan kaste lys over tematikken. Noko av det som blir tatt opp er kva det vil seie å få, og ta inn over seg, ein uhelbredeleg kreftdiagnose, opplevinga av helsevesenet og behandlingsapparatet i ulike faser av sjukdomsforløpet, og pårørandes stilling og ansvar ved alvorleg sjukdom. Boka er blitt godt mottatt, og er også blitt vurdert som nyttig for undervisning av helsepersonell. Pål Gulbrandsen, Arnstein Finset. Lærebok i medisinsk kommunikasjon. Gyldendal. ISBN Kommunikasjonsforskningen ved Ahus siden 2006 har ført til ca. 30 vitenskapelige publikasjoner og ny innsikt i hvor komplekse samtaler mellom leger og pasienter og pårørende er. Sammen med Arnstein Finset ved Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap ved Universitetet i Oslo utga Pål Gulbrandsen i høst læreboken «Skreddersydde samtaler en veileder i medisinsk kommunikasjon». Boken er rettet mot leger i alle typer klinisk legearbeid og medisinstudenter, og er utgitt på Gyldendal. Begge forfattere har over tjue års erfaring i å undervise i kommunikasjon. Hovedtanken med boken var å gi en så kortfattet som mulig fremstilling av sentrale nødvendige ferdigheter for effektiv medisinsk kommunikasjon. Mange eksisterende lærebøker i kommunikasjon er preget av teori, mens denne boken er mer å likne med en bruksanvisning. Den har korte kapitler og mange eksempler. Et viktig kapittel handler om sentrale begreper som struktur, innhold, relasjon, språk, roller, følelser og tillit. Tre kapitler tar leseren gjennom konsultasjonens faser, et kapittel handler om spesielle situasjoner, før siste kapittel oppsummerer dagens kunnskap. Boken er godt mottatt, og utenlandske forlag har vist interesse. 11

12 Vitenskapelige mål og handlingsplan Vi har dette året revidert vår handlingsplan. Målene for aktiviteten kan sammenfattes i seks overordede mål med tilhørende tiltak. En kortversjon av handlingsplanen gjentas nedenfor, ytterligere detaljer finnes i vedlegg 1. MÅL 1: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 1: Årlig sende inn minimum sju søknader innenfor våre forskningssatsinger Tiltak 2: Videreutvikle interne prosesser for å forbedre forskningssøknader Tiltak 3: Inngå samarbeid med nasjonale partnere med sikte på å gjennomføre prosjekter i flere helseforetak når det er hensiktsmessig, med delprosjekter basert på HØKH Tiltak 4: Videreutvikle datafangstfunksjonen, slik at prosjekter får stadig bedre tilgang til forskningsdata innenfor gjeldende regler og godkjenninger Tiltak 5: Videreutvikle statistikkstøtte til forskning på Ahus Tiltak 6: Videreutvikle metoder for forskning på kvalitet MÅL 2: Økt forskningskompetanse Tiltak 1: Ferdigstille 1-2 doktorgradsprosjekter årlig Tiltak 2: Tett oppfølging av doktorgradskandidater for å støtte deres faglige progresjon Tiltak 3: Videreutvikle oss som et flerfaglig og tverrfaglig forskningsmiljø med særlig fokus på oppbygging av forskning blant ansatte med helsefaglig bakgrunn Tiltak 4: Yte metodestøtte til forskningen i klinikkene på Ahus via ukentlige drop-in tilbud Tiltak 5: Delta i vurderingsarbeid MÅL 3: Formidling av våre forskningsresultater Tiltak 1: Årlig sende inn minimum 50 artikler til peer review innenfor våre forskningssatsinger Tiltak 2: Videreutvikle vår strategi for aktiv deltagelse på sentrale nasjonale og internasjonale vitenskapelige konferanser om helsetjenesteforskning Tiltak 3: Mer synlig formidling til et allment publikum Tiltak 4: Produsere årsrapport for HØKH om vår forskningsaktivitet og forskningsresultater 12

13 MÅL 4: Styrking av våre nasjonale nettverk Tiltak 1: Oppnå målsetningen i NSGs nasjonale satsing på helsetjenesteforskning Tiltak 2: Styrke forankring i andre nasjonale nettverk innenfor våre forskningssatsinger Tiltak 3: Arbeide for å få nasjonal kompetansestatus innenfor kommunikasjon MÅL 5: Internasjonalisering av forskningsaktiviteten Tiltak 1: Inkludere forskningsopphold og - besøk ved utenlandske institusjoner i våre forskningssøknader og planer Tiltak 2: Tilrettelegg for gjesteopphold ved HØKH for utenlandske forskere Tiltak 3: Styrke vår forankring i internasjonale nettverk innenfor våre forskningssatsinger Tiltak 4: Øke andelen av publikasjonene våre som har utenlandsk forfatterskap Tiltak 5: Videreføre oppbyggingen av OCHER som internasjonalt nettverk med base i Oslo-området Tiltak 6: Skrive søknad om forskningsfinansiering under Horizon

14 Organisering og forskningssatsinger HØKH ledes av Hilde Lurås, og består av tre forskergrupper: Organisering, samhandling og ressursanvendelse i helsetjenesten, Behandlingskvalitet og klinisk epidemiologi og Operasjonsanalyse. Jorun Rugkåsa, Pål Gulbrandsen og Fredrik A. Dahl leder de respektive forskergruppene. For å stimulere til flerfaglige og tverrfaglige diskusjoner og ulike metodiske tilnærminger er forskergruppene tematisk inndelt, samtidig er det betydelig overlapp mellom gruppene ved at personer som tilhører en forskergruppe deltar i prosjekter forankret i en av de andre gruppene. I alle forskergruppene er det personer med kompetanse innenfor kvalitativ og kvantitativ metodikk. Den samlede fagbakgrunnen inkluderer informatikk og informasjonsteknologi, statistikk, matematikk, epidemiologi, sosiologi, kjønnsteori, sosialantropologi, pedagogikk, lingvistikk, statsvitenskap, arbeids- og organisasjonsvitenskap, samfunnsøkonomi, samfunnsmedisin, allmennmedisin, farmasi, fysioterapi, sykepleie, psykologi, nevrologi og indremedisin. HØKH ble satt opp som et tverrfaglig rådgivnings-, veilednings- og forskningssenter for helsetjenesteforskning i regionen. Det innebar bistand med metodisk støtte og generell kunnskap om helsetjenesteforskning, inkludert kurs i helsetjenesteforskning med formålet å få forskningsinteresserte til å Forske på egen virksomhet. Som følge av omorganisering av all forskningsstøtte i Helse Sør-Øst ble rollen som regionalt kompetansesenter trappet ned fra 2011, og HØKH fremstår nå som et mer rendyrket forskningsmiljø. Lokalt på Ahus har vi imidlertid siden opprettelsen hatt forpliktelser til å yte statistikk- og metodestøtte innenfor alle forskningsområder. Vi har blant annet et ukentlig tilbud om Statistisk poliklinikk, Helsefaglig forskningspoliklinikk, Helseøkonomisk forskningspoliklinikk, Idépoliklinikk og Datafangstpoliklinikk. Poliklinikkene avholdes hver tirsdag fra til 15.00, og ansatte kan møte opp uten forhåndsavtale. Vi arrangerer også kurs og seminarer for ansatte på sykehuset (se program fra kurs i forskningsmetoder i vedlegg 2). Sykehusets forskningsadministrative enhet, ledet av Karin Vassbakk, er også tilknyttet helsetjenesteforskningsmiljøet. Denne enheten har blant annet ansvar for å organisere sykehusets fredagsmøter, samt åpen dag for befolkningen i opptaksområdet til sykehuset (se program for Åpen Dag 2014 i vedlegg 3). Det er lagt opp til en fast møtestruktur ved at det annenhver uke er ledermøter og avdelingsmøter. For å holde en høy faglig profil avholdes det Faglig Forum hver uke. I dette forumet diskuteres prosjektideer, statistiske problemstillinger og resultater fra prosjektene, og innlederne er både interne og eksterne forskere (se program for Faglig Forum i vedlegg 4). Vi har også veilederforum som møtes en gang hvert kvartal for å diskutere veilederrollen generelt og utfordringer spesielt. Vi har ønsket å ha en strukturert ramme rundt virksomheten og et ledd i dette er at vi har utarbeidet en fast årsplan for virksomheten (årshjulet finnes i vedlegg 5). Foruten faste tidspunkt for medarbeidersamtaler (mars) og sosiale arrangement, har vi to årlige seminar. Avdelingsseminaret arrangeres i april og er et to dagers seminar med tematisk program hvor vi reiser bort. Juleseminaret arrangeres som halvdagsseminar hvor hensikten er at prosjektlederne gir en kort gjennomgang av alle hovedprosjekt, samt at en summarisk gjennomgang av annen aktivitet i året som har gått presenteres (se program fra de to seminarene i vedlegg 6 og 7). Dette danner grunnlaget for årsrapporten, og for strategier og planer fremover. Ansvar for de sosiale og faglige arrangementene går på omgang blant alle ansatte. 14

15 Forskergrupper Organisering, samhandling og ressursanvendelse i helsetjenesten Hvordan helsetjenesten er organisert og finansiert har betydning for pasientbehandlingen og samarbeidet med og om pasientene. Tjenestens rammevilkår blir derfor viktige for møte mellom pasient, pårørende og helsevesen. Disse gruppenes erfaringer og opplevelser kan igjen sette rammer for hvordan tjenester best kan ytes. Vår forskning fokuserer på pasientforløp og samarbeid mellom pasient, pårørende og tjenesteyter, og mellom helsepersonell på forskjellige nivå i helsetjenesten. Pågående studier omhandler blant annet pasienter med komplekse sykdomsbilder, pasienter med KOLS, multifarmasiproblematikk og pasienter med psykiatriske, rus- eller avhengighetsproblemer. Vi anvender både kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Gruppeleder: Jorun Rugkåsa, PhD (sosiologi) Ansatte: Anne Werner, dr. philos (sosiologi) Ånen Ringard, PhD (statsvitenskap) Gunvor Aasbø, doktorgradsstipendiat Jun Yin, doktorgradsstipendiat Henriette Høyer Beddari, doktorgradsstipendiat, starter 1. april 2015 Inger-Cathrine Kann, PhD (samfunnsøkonomi) (40 %) Christofer Lundqvist, dr. med (nevrologi) (50 %) og 20 % UiO Anne-Kari Johannessen, PhD (helsefag) (20 %) Kirsti Malterud, dr. med (10 %) Pål Martiniussen, PhD (statsvitenskap) (20 %) Behandlingskvalitet og klinisk epidemiologi I HØKH er vi opptatt av at god sykehusmedisin også innbefatter interesse for pasientens (og helsepersonellets) psykososiale forhold. De siste fem årene har vi satset på studier av legepasientkommunikasjon, og denne satsningen videreføres. Nært beslektet er nye studier av kommunikasjon, usikkerhet og utrygghet der lege, pasient eller begge er innvandrere. To andre prosjekter handler om beslutninger i konsultasjonen. Hvordan organisering og prioritering påvirker risiko i pasientbehandlingen og i hvilken grad pasientene påføres unødig skade, er også tema for denne gruppen. En annen studie kartlegger psykisk helse ved svangerskap og fødsel og klinisk betydning. Pga rik tilgang på data er det planer om langvarig satsning på alle disse forskningsområdene. Vi bruker kvantitativ tilnærming (spørreskjema, kodesystemer) og kvalitativ tilnærming (lingvistikk, antropologi med mer). Gruppeleder: Pål Gulbrandsen, dr. med (samfunnsmedisin) Ansatte: Ellen Deilkås, PhD (pasientsikkerhet) Ellen Kristvik, dr. polit (sosialantropologi) Elisabeth K Bjelland, PhD (epidemiologi) Antonella La Rocca, PhD (markedsføring) Anne Marie Landmark Dalby, doktorgradsstipendiat Peter Mæhre Lauritzen, doktorgradsstipendiat Erik Skjeggestad, doktorgradsstipendiat Hege Therese Størksen, doktorgradsstipendiat Helene Kjeldgaard, doktorgradsstipendiat 15

16 Eirik Ofstad, doktorgradsstipendiat Per Henrik Randsborg, PhD (ortopdedi) (20 %) sluttet 31. august Thomas Hoholm, PhD (organisasjon/innovasjon) (20 %) Malin Eberhard Gran, dr. med (psykometri) (40 %) og 20 % UiO Jennifer Gerwing, PhD (psykologi) (20 %) Operasjonsanalyse Fagområdet til gruppen er anvendelse av kvantitative metoder for analyse av komplekse systemer. Dette omfatter bl a modellering av pasientflyt gjennom helsevesenet, hvor gruppen har to løpende prosjekter. Gruppen har sterk statistikkompetanse, og gir generell statistikkstøtte som styrkeberegninger og dataanalyse til kliniske forskningsprosjekter, samt støtte til enklere problemer gjennom sykehusets statistiske poliklinikk. Selv om hovedvekten av arbeidet i gruppen er kvantitativt, legger vi vekt på å forstå alle relevante tolkninger av problemene vi studerer, og til dette benytter vi Soft Systems Methodology som er en kvalitativt rettet metodologi. Gruppeleder: Fredrik A. Dahl, dr. scient (informatikk/statistikk) Ansatte: Mathias Barra, PhD (matematikk) Jurate Saltyte Benth, PhD (statistikk) (UiO) Jonas Christoffer Lindstrøm, master (statistikk) Angela Susan Labberton, doktorgradsstipendiat starter 1. august 2015 Kim Rand-Hendriksen, PhD (psykolog), starter 1. mars 2015 Knut Stavem, dr. med (lungemedisin) (20 %) Tone Breines Simonsen, master helsefag (50 %) Geir Godager, PhD (samfunnsøkonomi) (20 %) Eline Aas, PhD (samfunnsøkonomi) (20 %) Forskningsstøtte Datafangst Datafangstgruppen støtter forskningsprosjekter på Ahus med datainnsamling gjennom elektroniske og papirbaserte spørreskjemaer, uttrekk og kobling av data fra elektroniske pasientjournaler eller en kombinasjon av disse. Gruppen har også utviklet løsninger for sikker lagring av data, samt utfører avidentifisering/anonymisering av datasett. Gruppen forvalter forskerløsningen ved Ahus, og har et tett samarbeid med personvernfunksjonen ved Ahus. Gruppeleder: Fredrik A. Dahl, dr. scient (informatikk/statistikk) Ansatte: Haldor Husby, seniorrådgiver (UiO) Gunn Seim Ekeland, rådgiver (UiO) Erman Nurettin, rådgiver Tore Gundersen, rådgiver Ishtiaq Kushi, rådgiver Personvern og biobank Hovedansvarsområdet til personvern- og biobankrådgiveren er internkontroll av forsknings- og kvalitetsprosjekter i henhold til lovverket, samt å yte forskningsstøtte knyttet til spørsmål om 16

17 personvern og biobank. Dette inkluderer undervisning og foredrag, samt veiledning knyttet til formelle rutiner, vurdering av samtykker og prosjektdesign, til mer praktiske ting som råd angående prøvetakning/prosessering og oppbevaring av biologisk materiale. Ansatt: Randi Otterstad, personvernrådgiver Forskningsadministrasjon I tillegg til administrasjon av helsetjenesteforskningsprosjekter administrerer avdelingens alle eksternfinansierte prosjekter på Ahus. Dette innebærer oppgaver innenfor personaladministrasjon, økonomi, rapportering og generell drift. Avdelingen er administrativt ansvarlig for en rekke aktiviteter på sykehuset, blant annet møter i felles forskningsutvalg og ledermøte for forskning, sykehusets fredagsmøter, temamøter innenfor forskning og Åpen dag for befolkningen i opptaksområdet til Ahus. Avdelingen er administrativt ansvarlig for utlysning og tildeling av interne strategiske forskningsmidler, og utarbeider årlig en rapport om forskningsaktiviteten ved Ahus basert på tall innhentet fra Nifu rapporteringen og Cristin. Ansatte: Karin Vassbakk, avdelingssjef Nina Viksløkken Ødegård, rådgiver Reidun Skårerhøgda, rådgiver Catrin Bråthen, administrasjonssekretær (50 %) Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek organiserer og tilrettelegger tilgang til kvalitetssikret informasjon og dokumentasjon for sykehusets ansatte. I all hovedsak tilbys tjenestene elektronisk, og størstedelen av samlingen finnes tilgjengelig i fulltekst via internett når man sitter i Ahus nettverk. Biblioteket har betjent skranke mandag-fredag kl 9-15, men ansatte ved Ahus har tilgang hele døgnet med ID-kort og kode. Ansatte må registrere seg for å låne og bestille artikler og bøker. Ansatte: Åse Marit Hammersbøen, spesialbibliotekar (fagansvarlig) Helene Lie, spesialbibliotekar Helen Høisveen, spesialbibliotekar Maria Robertson, spesialbibliotekar Solbjørn Anne Arntsen, konsulent Ansatte i HØKH og forskningsstøtte 17

18 Forskningsnettverk og samarbeidspartnere Nasjonalt nettverk i helsetjenesteforskning HØKH har siden 2013 vært koordinator for et nasjonalt nettverk innenfor helsetjenesteforskning. Nettverkets arbeid tar utgangspunkt i en anbefaling fra en skrivegruppe nedsatt av Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) ledet av Hilde Lurås med representasjon fra alle regioner. Dette er et av seks nasjonale nettverk forankret gjennom prosesser i NSG og de regionale samarbeidsorganene. Det nasjonale nettverket har et Fagråd med representanter fra alle regioner og fra forvaltningen. Fagrådet ledes av Jan Abel Olsen og møtes tre ganger i året. På HØKH er Pål Martinussen og Ånen Ringard ansatt som koordinatorer i 20 % stilling for å ivareta dette arbeidet. Det nasjonale nettverkets mål er å bidra til å: skape robuste fagmiljøer innen helsetjenesteforskning styrke den klinikknære helsetjenesteforskningen i helseforetakene etablere en felles infrastruktur for å lette tilgangen til data for helsetjenesteforskning og relatert helseforskning skape en bedre integrering mellom universitetene og helseforetakene legge til rette for forskningsaktivitet mot kommunene Dette skal gi bedre grunnlag for å levere tjenester med høy kvalitet tilpasset befolkningens behov, og kritisk følge utviklingen av helsetjenestetilbudet og nytten for pasientene og samfunnet. Den nasjonale skrivegruppen identifiserte fem forskningsområder som en satsing på helsetjenesteforskning bør inkludere. Dette er førende for nettverkets arbeid: 1. Kvalitet og pasientsikkerhet 2. Pasientbehandling, pasientforløp og samhandling 3. Behov og brukermedvirkning 4. Styring og ledelse av og i helsetjenesten 5. Fordeling, organisering og finansiering av helsetjenester Improving medication use for elderly Medisinforskriving hos eldre har økt dramatisk, noe som leder til medisineringsfeil, polyfarmasi, bivirkninger og interaksjoner, samt utvikling av avhengighet. Problemene må sannsynligvis angripes i grensesnittet mellom forskjellige aktører, spesielt i samhandlingen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Hovedfokus i programmet er dels oppbygging av et samhandlingspreget nettverk med deltagere fra spesialisthelsetjenesten (nevrologi og geriatri), allmennmedisin, apotektjenestene og rusforskningsenheter nasjonalt og internasjonalt. Vi bygger delvis på erfaringer fra to andre HØKH prosjekter med fokus på medisinering hos gamle (Hilde Lurås, Inger Cathrine Kann) og overforbruk/avhengighet ved medikamentoverforbruk ved kronisk hodepine (Christofer Lundqvist, Espen Kristoffersen). Helse Sør-Øst finansierte i 2010 forskerstipend til Christofer Lundqvist for etablering av forskernettverket (50 % over 6 år). Prosjektet er også innvilget oppstartmidler fra Ahus strategiske midler. 18

19 OCHER (Oslo Communication in Healthcare Education and Research group) Den store satsningen på anvendt forskning om kommunikasjon mellom leger og pasienter i sykehus ved Ahus har siden 2006 vært ledet av Pål Gulbrandsen og gjennomført i tett samarbeid med Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor Arnstein Finset der. Fruktene av arbeidet er så langt nærmere 20 vitenskapelige artikler og et unikt videomateriale som kan brukes til studier til og med Finset og Gulbrandsen har vært enige om å styrke samarbeidsaksen og flagge betydningen av prosjektene utad ved å opprette OCHER. Helse Sør-Øst bevilget i 2010 midler til dette som prosjektbasert nettverk. Dette har vært en viktig kilde til nye initiativer med nasjonal og internasjonal betydning. Som direkte følge av bevilgningen ble det i 2011 avholdt et nasjonalt seminar om medisinsk kommunikasjon med mer enn 80 deltakere fra alle medisinske fakulteter og flere høyskoler, og tre internasjonale innledere. Det er også avholdt et undervisningsseminar med 25 deltakere. Hvert år i januar avholdes en internasjonal workshop, og deltakelsen er sterkt økende. Vi søker å bygge et skandinavisk nettverk og har nå koblet sammen miljøer i Norge, Sverige og Danmark. Selv om OCHER er Oslo-basert, ser vi betydningen av å være et lokomotiv for satsning på feltet i årene fremover i Norge og Nord-Europa. Samarbeidspartnere Forskere i HØKH samarbeider med en rekke forskningsmiljø. Våre viktigste nasjonale samarbeidspartnere er Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Avdeling for helsefag, Avdeling for sykepleievitenskap, Avdeling for allmennmedisin, Avdeling for samfunnsmedisin, Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Senter for medisinsk etikk (SME) og Avdeling for adferdsfag (alle UiO) og forskere ved Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI) og Universitetet i Bergen. Vi samarbeider med Psykisk Helse FoU ved Ahus og også med forskere på andre sykehus, slik som Sunnaas, Sykehuset Innlandet, Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus, Nordlandssykehuset, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Stavanger universitetssykehus, Lovisenberg diakonale høgskole, med Sintef, samt med forskere på Idrettshøgskolen, Folkehelseinstituttet og Kunnskapssenteret. Jorun Rugkåsa har bistilling ved Social Psychiatry Group ved Universitetet i Oxford. Pål Gulbrandsen ble i 2014 oppnevnt til adjungeret professor i kommunikation i sundhedsvæsenet ved Syddansk Universitet. Oppnevnelsen gjelder for tre år. Jennifer Gerwing er kanadisk psykolog med bakgrunn fra samarbeid med Janet Bavelas - som i sin tid arbeidet lenge sammen med en av gigantene i kommunikasjonsforskning, Paul Watzlawick. Gerwing har hatt 50 % postdoktorstilling ved HØKH siden 2012 og har styrket vårt forskningsmiljø betydelig. HØKH tok i 2008 initiativ til at Universitetet i Oslo utnevnte Russell Mannion til gjesteprofessor. Når professor Mannion oppholder seg ved UiO har han arbeidsplass ved HØKH. Mannion er professor ved University of Birmingham, og er involvert i flere av forskningsprosjektene våre. 19

20 Forskningspoliklinikkene Vi arrangerer forskningspoliklinikker hver tirsdag fra til Poliklinikkene holder til i 5. etasje i Nye Nord og er åpne for alle ansatte på Ahus og UiO, Campus Ahus. Statistisk forskningspoliklinikk Jūratė Šaltytė Benth, Jonas C. Lindstrøm, Fredrik A. Dahl, Knut Stavem og Inger Cathrine Kann betjener statistisk poliklinikk. Statistisk poliklinikk tilbyr rådgivning i analyse og bruk av statistiske metoder. Poliklinikken fungerer etter drop-in-prinsippet, dvs. at de som henvender seg får hjelp når de kommer. Vi oppmuntrer de som søker hjelp til å være åpne med hensyn til å tillate andre å være til stede under drøfting av eget prosjekt. På den måten knytter vi bånd mellom forskningsinteresserte klinikere, og utvider tilgjengelig læringstid ved at flere lærer samtidig. Det er også mulig å kontakte oss på: fellesmail.statistiskpoliklinikk@ahus.no Nedenfor gjengir vi retningslinjer for å motta hjelp fra oss. Hva er statistikkstøtte? Det er hjelp til å bearbeide et datasett etter sunne statistiske metoder, og det inkluderer: diskusjon om variabler, inkludert hjelp til å definere dem og hva de kan brukes til valg av statistiske metoder, inkludert hjelp til å forstå disse og praktiske råd om hvordan man skal gå frem. Det er ikke: et langvarig veiledningsforhold eller en erstatning for veileder i et utdanningsløp å gjøre hele analysearbeidet å lære opp uerfarne i statistikkprogrammer.vi gir imidlertid gjerne råd om hvor ansatte kan gå på kurs for å tilegne seg dette. Etter nærmere vurdering kan den som gir statistikkstøtte vurdere om vi skal bidra mer enn det som er beskrevet ovenfor. I slike tilfeller må vi drøfte betingelser for videre samarbeid inkludert avgjørelser om medforfatterskap. Ansettelsesforhold Ansatte ved UiO, Campus Ahus får hjelp til alle typer problemstillinger. Ansatte ved Ahus får hjelp til alle typer problemstillinger, men vi søker å anlegge et helsetjenesteforskningsperspektiv der det er mulig. Ansatte utenfor Ahus kan ytes statistikkstøtte hvis det er ledd i et avtalt prosjektsamarbeid der statistikeren deltar på lik linje med andre forskere (med den samme rett til å velge å være eller ikke være medforfatter). Kompetanse Den som mottar statistikkstøtte må ha basiskompetanse for anvendelse av et statistikkprogram, og et minimum av kjennskap til statistikk, som inkluderer: hvordan man åpner og lukker programmet, legger inn og lagrer data etc. definisjon av variabler (string, skala, nominal, ordinal) enkel uni- og bivariat deskriptiv analyse i form av fordelinger, krysstabeller etc. 20

21 Helsefaglig forskningspoliklinikk Anne Werner, Jorun Rugkåsa, Ellen Kristvik og Anne-Kari Johannessen betjener helsefaglig forskningspoliklinikk Helsefaglig forskningspoliklinikk er et lavterskeltilbud om rådgivning i helsefaglige forskningsspørsmål. I likhet med statistisk poliklinikk fungerer helsefaglig forskningspoliklinikk etter drop-in-prinsippet; forhåndsbestilling av time er altså ikke nødvendig. Det er også mulig å kontakte oss på: helsefagligpoliklinikk@ahus.no Hvilken hjelp kan forventes? hjelp til å identifisere og presisere mulige problemstillinger i en tidlig idefase hjelp til å avklare anvendeligheten av ulike forskningsmetoder, i forhold til aktuelle problemstillinger og prosjekter råd om fremgangsmåter for forberedelser av et forskningsprosjekt råd om søknadsskriving i forhold til forskningsmidler Det er ikke et langvarig veiledningsforhold en erstatning for veileder i et utdanningsløp. Dersom det skulle bli aktuelt å utvide kontakten til et mer omfattende samarbeid, vil dette medføre en drøfting om betingelser for samarbeidet, inkludert medforfatterskap. Ansettelsesforhold Poliklinikken gjelder fortrinnvis ansatte på Ahus og UiO, Campus Ahus. Kompetanse Døren er åpen for alle med helsefaglig utdanning som planlegger eller holder på med et forskningsprosjekt på master- eller doktorgradsnivå eller et kvalitetssikringsprosjekt. Helseøkonomisk forskningspoliklinikk Eline Aas og Hilde Lurås betjener helseøkonomisk poliklinikk Helseøkonomisk forskningspoliklinikk er et lavterskeltilbud for ansatte på Ahus og UiO som har en interesse for helseøkonomisk problemstillinger i en klinisk setting. I likhet med de andre forskningspoliklinikkene, fungere helseøkonomisk forskningspoliklinikk etter drop-in-prinsippet; forhåndsbestilling av time er altså ikke nødvendig. Det er også mulig å kontakte oss på: helseokonomiskpoliklinikk@ahus.no Hvilken hjelp kan forventes? Diskutere hvordan helseøkonomisk problemstilling kan passe inn i kliniske prosjekter o Kost-effektanalyser og kost-nytteanalyser o Andre helseøkonomiske problemstillinger (finansiering, kostnadsanalyser, valgmodeller etc) Kost-effektanalyser o Valg av effektmål: Helserelatert livskvalitet (HRQoL) målt ved f.eks EQ-5D, 15D, SF-6D o Råd om relevante kostnadskomponenter o Råd med hensyn til innsamling av data 21

22 o Råd med hensyn til metoder og analyser Råd om fremgangsmåter for forberedelser av et forskningsprosjekt Råd om søknadsskriving i forhold til forskningsmidler. Det er ikke: Et langvarig veiledningsforhold En erstatning for veileder i et utdanningsforløp Dersom det skulle bli aktuelt å utvide kontakten til et mer omfattende samarbeid, vil dette medføre en drøfting om betingelser for samarbeidet, inkludert medforfatterskap. Idépoliklinikk Grete Nordbø, Karin Vassbakk og Hilde Lurås betjener Idepoliklinikken Ansatte i sykehuset og brukere av sykehusets tjenester har en nøkkelrolle når det gjelder å se forbedringspotensialer i driften. Dette kan dreie seg om alt fra nye rutiner for innkalling av pasienter og nytt kø system for prøvetaking, til nye og forbedrede måter å organisere pasientbehandlingen på, samt ideer som kan bidra til bedre trivsel for sykehusets brukere, både samarbeidspartnere i kommunene, pasienter og pårørende. Dette er et tilbud til alle med ideer, enten det dreier seg om noe helt nytt eller forbedringer av eksisterende prosesser, tjenester eller produkter. Ideer sendes inn via e-post idepoliklinikken@ahus.no, via telefon eller ved personlig oppmøte. Alle innkomne forslag behandles konfidensielt om forslagstilleren ønsker det. Oppfølgningen av den enkelte ide som meldes inn avhenger av hva som ligger i det innkomne forslaget. Datafangst poliklinikk Haldor Husby, Ishtiaq Kushi, Gunn Seim Eikeland, Tore Gundersen og Nurettin Erman betjener datafangst poliklinikk Datafangstgruppen støtter forskningsprosjekter på Ahus med datainnsamling gjennom elektroniske og papirbaserte spørreskjemaer, uttrekk og kobling av data fra elektroniske pasientjournaler eller en kombinasjon av disse. Gruppen har også utviklet løsninger for sikker lagring av data, samt utfører avidentifisering/anonymisering av datasett. Vi forvalter også forskerløsningen ved Ahus. Datafangstgruppen har et tett samarbeid med personvernfunksjonen ved Ahus. Det er også mulig å kontakte oss på: datafangst@ahus.no 22