Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning. Årsrapport 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning. Årsrapport 2009"

Transkript

1 Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Årsrapport 2009

2 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Fire viktige resultater 6 Organisering og personell 8 Finansiering 11 Forskning 12 Forskningsprosjekter forankret i HØKH 12 Andre forskningsprosjekter 20 Formidling 24 Søknader om forskningsfinansiering 33 Søknader forankret i HØKH 33 Søknader i samarbeid med andre 35 Bistand til søknader 35 Kompetansesenterfunksjonen 36 Rådgivning, samtaler og annen bistand 37 Veiledning og undervisning 39 Bedømmelsesarbeid 40 Verv og annen virksomhet 41 Datafangst og IT-utvikling 43 Internettsider 44 Publikasjoner 45 Vedlegg Litt om HØKHs historie HØKHs årshjul Program for Faglig forum Program HØKH seminaret 2009, 21. og 22. april, Rica Havna Hotel, Tjøme Program for HØKHs juleseminar 9. desember Statistisk poliklinikk på Ahus Eksempel på program for HØKH seminar i Forskning på egen virksomhet 55 2

3 Innledning I 2004 bevilget Helse Øst midler til å bygge opp et regionalt helsetjenesteforskningsmiljø i form av et kompetansesenter for helsetjenesteforskning ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Satsingen skjedde i nært samarbeid med Universitetet i Oslo (UiO) som bidro med tre stillinger. Med utgangspunkt i posisjonen i et helseforetak har HØKH valgt å fylle en nisje som de andre helsetjenesteforskningsmiljøene i Norge ikke dekker: Forskningsaktiviteten er konsentrert om klinikknære problemstillinger som er relevante for spesialisthelsetjenesten, men også problemstillinger som omhandler tiltak på tvers av forvaltningsnivå og problemstillinger som gjelder pasienter med store og sammensatte behov. Vi har i oppbyggingen vært opptatt av å opprette tette samarbeidsrelasjoner til andre forskningsmiljøer, enten i form av aktivt likeverdig samarbeid om søknader og forskningsprosjekter eller ved at eksterne miljøer knyttes til prosjektene i form av deltagelse i referansegrupper. Særlig har vi vært opptatt av å ha godt samarbeid med forskere som dekker områder HØKH ikke primært tar mål av seg til å dekke, som for eksempel styring, ledelse, finansieringssystemer og internasjonal sammenlikning. Det ble initialt gitt prosjektbevilgning for tre år, men som følge av fusjonen mellom Helse Sør og Helse Øst ble prosjektperioden forlenget ut Som vi rapporterte ved forrige årsskifte, var 2008 det første året hvor den konkurranseutsatte (eksterne) finansieringen fra Forskningsrådet og Helse Sør-Øst (HSØ) 1 utgjorde en like stor andel av budsjettet som basisfinansieringen fra HSØ og UiO. Fra 2008 til 2009 økte andelen ekstern finansiering fra 50 % til 60 %, mens den ser ut til å ville utgjøre 55 % i De eksterne midlene er i all hovedsak finansiering av doktorgradsstipendiater, og per i dag er 16 stipendiater og fire postdoktorstipendiater tilknyttet HØKH. Som følge av nye forskningsbevilgninger høsten 2009, vil ytterligere tre doktorgradsstipendiater og en postdoktorstipendiat bli ansatt i løpet av Dette innebærer at behovet for veiledningskompetanse er stort, noe som er en viktig årsak til at UiO våren 2009 utlyste et 100 % professorat og et 20 % professorat knyttet til vårt miljø. Stillingene vil bli finansiert av Ahus. Vurderingskomiteen skal ha innstillingen av søkerne til de to stillingene klar våren Bevilgningen fra HSØ har de siste årene ligget på ca. 5,6 millioner kroner årlig. Vi har fått lovnad om øremerket finansiering fra HSØ også i Det er per i dag ikke klart om og eventuelt hvordan, denne finansieringen vil bli videreført fra 2011, men vi er i dialog med HSØ om dette. En viktig strategi fremover er å sikre en stabil basisbevilgning slik at vi kan fortsette som et langsiktig satsende helsetjenesteforskningsmiljø. Norge mangler et stort, langsiktig arbeidende helsetjenesteforskningsmiljø som med trygg finansiering kan drive anvendt forskning. Ahus egner seg godt som vertsinstitusjon for et slikt miljø, fordi det er Norges største akuttsykehus, er Norges nyeste og mest innovative sykehus med den mest avanserte teknologien, har valgt nye og utfordrende organisasjonsformer, og har valgt å profilere seg som det mest pasientvennlige sykehuset i landet. Den planlagte utvidelsen av sykehusets opptaksområde fra 2011 vil gi et langt større pasientgrunnlag, samt en annen sammensetning av pasientgruppen enn i dag, blant annet vil 1 I tillegg til bevilgninger fra Forskningsrådet og Helse Sør-Øst har vi noen mindre bevilgninger fra andre institusjoner. Mer detaljer om dette kan leses i avsnittet om Finansiering. 3

4 andelen ikke-vestlige innvandrere øke betydelig. Dette ligger i seg selv til rette for nye og interessante forskningsprosjekter. Initialt i HØKHs oppbygging la vi vekt på å bygge kompetanse innen kvantitativ forskningsmetodikk, siden det er resultater fra slik forskning som tradisjonelt har størst gjennomslag i kliniske miljøer. Men helsetjenesteforskning er i sin natur tverrfaglig og flerfaglig og fordrer flere tilnærminger. HØKH har derfor hatt som strategi å arbeide med utviklingen av kompetanse innen flere forskningsmetoder, blant annet gjennom å kombinere kvalitativ og kvantitativ tilnærming (mixed methods) med det langsiktige mål å være metodisk nyskapende. Dette har resultert i at vi i tillegg til ansatte som har bred kvantitativ kompetanse, har to seniorforskere i 100 % stilling med kvalitativ fagbakgrunn, en sosialantropolog / sykepleier og en sosiolog, og to kvalitative seniorforskere i bistillinger, henholdsvis en lege og en sosialantropolog. I tillegg har to av doktorgradsprosjektene vi fikk finansiering til dette året en kvalitativ forskningstilnærming. Den brede kompetansen og fagbakgrunnen til de ansatte har avgjørende betydning i HØKHs rolle som kompetansesenter. Innenfor et fagfelt som spenner fra store intervensjonsstudier via observasjonelle studier, epidemiologiske studier og registerstudier, til kvalitative studier som deltagende observasjon, fokusgrupper og dybdeintervju kreves det et solid fundament som ikke en eller to personer alene kan dekke. I disse fem årene har vi også opparbeidet en solid kompetanse innenfor datainnsamling via spørreskjemaer, datauttrekk fra elektroniske pasientjournaler og kobling av data. Vi opplever derfor at vi nå har en kompetanse og en erfaringsbakgrunn som ligger meget godt til rette for å støtte og styrke helsetjenesteforskningen både regionalt og lokalt på Ahus. Ved kun å søke langsiktige forskningsmidler har HØKH fra starten av valgt å fri seg fra leveranseforpliktelser til myndighetene i form av oppdragsforskning. En ikke ubetydelig del av seniorforskernes arbeidstid går derfor med til å skrive søknader til Forskningsrådet, HSØ og andre. I tillegg brukes det mye tid på veiledning, prosjektledelse og regionale eller lokale driftsoppgaver, herunder bistand og hjelp til klinikere. Stipendiater og postdoktorstipendiater er ansatt i tidsavgrensede prosjekt med akademiske leveranseforpliktelser og kan i begrenset grad benyttes til denne typen oppgaver. Det er derfor viktig å erkjenne at antall faste stillinger legger rammer for hvor mye konkurranseutsatt finansiering det er mulig å skaffe, men også at antallet faste stillinger legger rammer for hvor mye veilednings- og driftsoppgaver vi kan ha for sykehuset og regionalt. Medisinsk fakultet omorganiseres fra 2010, og fakultetsdivisjonen på Ahus vil sammen med Oslo universitetssykehus bli organisatorisk plassert i det nye instituttet for sykehusmedisin. I den forbindelse blir det en endret struktur internt i fakultetsdivisjonen på Ahus. Dette medfører at helsetjenesteforskning og klinisk epidemiologi samles i en avdeling, mens den molekylærbiologiske profilen rendyrkes i en avdeling for klinisk molekylærbiologi, og vitenskapelige stillinger innenfor kliniske fag samles i en ny avdeling for klinisk medisin. Hilde Lurås er konstituert som leder av Avdeling for helsetjenesteforskning og klinisk epidemiologi fra januar 2010 og ett år fremover. Dette vil bidra til at sykehusets og regionens satsing på helsetjenesteforskning blir koordinert med Universitetets satsing. 4

5 I løpet av året er det publisert 41 artikler med HØKH adresse og syv hvor medarbeidere i HØKH har bidratt, men hvor HØKHs adresse ikke er med. Dette er en viss nedgang fra de to foregående årene, men er likevel en høy vitenskapelig produksjon. Flere store prosjekter har i 2009 vært i oppstarts- og datainnsamlingsfasen, så vi forventer at produksjonen tar seg opp i To doktorgradsstipendiater har levert sin avhandling, ytterligere en leverer i januar, og en fjerde vil levere i løpet av våren. Det betyr av vi neste år kan se frem til flere disputaser hvor arbeidet i sin helhet er utført på HØKH. I juni 2010 flytter vi fra vår brakketilværelse i MIR til nyoppussede lokaler i det gamle sykehuset på Nordbyhagen (Nye Nord 6. etasje). Vi blir da samlokalisert med Ahus sin Forskningsadministrativ avdeling, samt med FoU enheten for psykisk helse på Ahus, som også er et ekspansivt forskningsmiljø, og som er en nær samarbeidspartner. Nye kontorer, samt vissheten om at vi i løpet av året skal ansette flere stipendiater bidrar sterkt til optimisme i miljøet. Lørenskog 30. januar 2010 Hilde Lurås 5

6 Fire viktige resultater Kan legen identifisere hodepinepasienter som er medikamentavhengige? Grande RB, Aaseth K, Benth JS, Gulbrandsen P, Russell MB, Lundqvist C. The Severity of Dependence Scale detects people with medication overuse: the Akershus study of chronic headache. Journal of Neurology Neurosurgery and Psychiatry 2009;80(7): Christofer Lundqvist, Jūrat Šaltyt Benth og Pål Gulbrandsen Primær kronisk hodepine er vanlig og rammer ca 3 % av den middelaldrende norske befolkningen. Nesten halvparten av disse har et medikamentoverforbruk som kan medvirke til at hodepinen opprettholdes eller forverres. Det er velkjent at avvenning fra overforbruk av medisiner, også reseptfrie, for de aller fleste gir en bedring av hodepinen. I denne studien viser vi at det er mulig å identifisere disse pasientene ved å bruke et enkelt intervjuskjema (SDS) som inneholder fem spørsmål om medikamentavhengighet. Skjemaet er en tilpasning av et etablert instrument for identifisering av avhengighet av rusmidler. Vi konkluderer med at fastlegene kan bruke dette spørreskjemaet for å hodepinepasienter som trenger hjelp til medikamentavvenning. I det velrenommerte tidsskriftets redaksjonelle kommentar til artikkelen het det: Grande and colleagues used for the first time the dependence score ( ) which provides a simple graded measure for assessing dependency on different drugs in subjects with primary chronic headache. ( ) the severity of dependency score seems to be an easy tool to detect patients with [Chronic daily headache] associated with medication overuse in general practice. Lønner det seg å forebygge fall? Hektoen LF, Aas E, Lurås H. Cost-effectiveness in fall prevention for older women. Scandinavian Journal of Public Health, 2009, 37: Liv Hektoen ved Høgskolen i Oslo (fysioterapiutdanningen), Eline Aas ved Universitetet i Oslo og Aker universitetssykehus og Hilde Lurås ved HØKH har i en helseøkonomisk studie kommet til at det lønner seg å forebygge fall blant eldre. I artikkelen tas det utgangspunkt i effekten på antall fall blant eldre av et hjemmebasert treningsprogram, som er utprøvd i New Zealand. Basert på norske tall er det beregnet hva det ville kostet å implementere treningsprogrammet i Norge. Dette er sammenlignet med en kostnadsberegning av et gjennomsnittlig fall blant eldre. Beregningen av helsetjenestekostnaden ved et fall er basert på en fordeling av fall med hensyn på alvorlighet, fire konstruerte sykehistorier, antagelser om Hilde Lurås helsetjenesteforbruk for hvert av de fire forløpene og norske enhetskostnader. Resultatene viser at helsetjenesteutgiftene per fallrelatert skade er 1,85 ganger høyere enn kostnaden ved å implementere treningsprogrammet. En viktig hensikt med studien er å vise at kost-effekt analyse er et godt hjelpemiddel for å få frem hele kostnadsbildet ved en intervensjon på en transparent måte. Dette er særlig viktig når hensikten er å vurdere tiltak for samhandlingskrevende pasienter som trenger tjenester fra begge forvaltningsnivå og hvor behandlingsforløpet strekker seg lenger enn ett budsjettår. 6

7 Hvilke faktorer har betydning for livskvalitet 22 år etter en hodeskade? Nestvold K, Stavem K. Determinants of health-related quality of life 22 years after hospitalization for traumatic brain injury. Brain Inj 2009 Jan;23(1): Det er velkjent at personer med hodeskade den første tiden etter skaden har redusert livskvalitet. Hvorvidt de også har redusert livskvalitet lang tid etter skaden vet vi imidlertid lite om. I denne artikkelen har forfatterne gjennomført en spørreundersøkelse om livskvalitet 22 år etter en hodeskade. I studien ble alle som var innlagt på Akershus universitetssykehus (da Sentralsykehuset i Akershus) fra mars 1974 til mars 1975 undersøkt av nevrolog under oppholdet og Knut Stavem og Knut Nestvold ved kontroll tre måneder etter utskrivning. De samme personene fikk 22 år senere tilsendt spørreskjema om livskvalitet, som inneholdt de to velkjente spørreskjemaene SF-36 og GHQ-30. For SF-36 hadde vi også sammenligningsdata fra en undersøkelse blant befolkningen i Akershus. I ni av ti dimensjoner på SF-36 scoret hodeskadekohorten lavere enn normalbefolkningen. Vi fant ingen sammenheng mellom score for livskvalitet og graden av hodeskade. Det var en sammenheng mellom livskvalitet og hodepine, og rapportert psykiatrisk sykdom. Studien konkluderer med at livskvaliteten for disse pasientene var redusert også lang tid etter skaden, men det var ingen sammenheng mellom grad av skade og livskvalitet. Modellering og prediksjon av influensainsidens Saltyte BJ, Hofoss D. Modelling and prediction of weekly incidence of influenza A specimens in England and Wales. Epidemiol Infect 2008 Dec;136(12): Influensa er en akutt sykdom forårsaket av et virus som hvert år påvirker millioner av mennesker i hele verden. Sykdommen er hyppigst forekommende fra sent på høsten til tidlig vår, med høyest prevalens om vinteren. Det er viktig å ha gode modeller som kan beskrive mønsteret av influensaspredning og gi gode prediksjoner. I denne artikkelen bruker vi en tidsserietilnærming for modellering av data med ukentlig insidensdata av influensa i Jūrat Šaltyt Benth og Dag Hofoss England og Wales fra perioden En god tidsseriemodell etterlater residualer som er hvit støy, dvs ikke inneholder periodiske variasjoner, men er normalfordelt og uavhengige i tiden. Vi argumenterer med at en ikke alltid kan konkludere ut fra en analyse av residualer, men at en bør vurdere også å se på de kvadrerte residualene. Artikkelen viser at kvadrerte residualer kan vise eventuelle gjenværende sesongvariasjon som ikke er synloige i residualene, og at en eksplisitt modellering av slik sesongvariasjon kan forbedre modellens datatilpasning og gi bedre prediksjoner. 7

8 Organisering og personell HØKH er organisatorisk plassert som en avdeling i Forskningssenteret på Ahus og rapporterer til sykehusets forskningsdirektør. HØKH består av tre forskergrupper, og fra august 2009, i tillegg en gruppe for datafangst og IT-utvikling. Denne gruppen ledes av Bjørg Rørvik, mens Fredrik A. Dahl, Pål Gulbrandsen og Hilde Lurås er gruppeledere i forskningsgruppene. Forskergruppene er tematisk inndelt og dermed ikke inndelt ut fra den enkelte medarbeiders faglige bakgrunn. Dette blant annet for å stimulere til flerfaglige og tverrfaglige diskusjoner. Etter ett års permisjon fra lederstillingen i HØKH valgte Pål Gulbrandsen ikke å gjeninntre i stillingen i mai, men i stedet fortsette i en seniorforskerstilling. Hilde Lurås overtok etter dette formelt som leder etter å ha vært konstituert i stillingen i et år. Det er lagt opp til en fast møtestruktur i HØKH ved at det annenhver uke avholdes ledermøter og avdelingsmøter, og annenhver uke gruppemøter. For å holde en høy faglig profil avholdes det Faglig Forum hver uke. Dette har vist seg å bli et vellykket møtepunkt hvor vi både diskuterer prosjektideer, statistiske problemstillinger og resultater fra prosjektene, samt inviterer eksterne forskere (program for Faglig Forum i 2009 finnes i vedlegget). Vi har ønsket å ha en strukturert ramme rundt virksomheten og et ledd i dette er at vi har utarbeidet en fast årsplan for virksomheten (HØKHs årshjul finnes i vedlegget). Foruten faste tidspunkt for medarbeidersamtaler og sosiale arrangement, har vi to årlige seminar. HØKH-seminaret arrangeres i april og er et to dagers seminar med tematisk program hvor vi reiser bort. Mens juleseminaret arrangeres som halvdagsseminar hvor hensikten er at prosjektlederne gir en kort gjennomgang av alle hovedprosjekt, samt at en summarisk gjennomgang av annen aktivitet i året som har gått presenteres (se program fra de to seminarene i vedlegget). Dette danner grunnlaget for årsrapporten. Ansvar for de sosiale og faglige arrangementene går på omgang blant alle ansatte. En stipendiat sluttet i september og en i august etter at avhandlingene var levert. Som følge av nye prosjektbevilgninger fra Forskningsrådet og Helse Sør-Øst ble det i løpet av sommer/tidlig høst ansatt en ny postdoktorstipendiat og tre nye stipendiater, den ene i samarbeid med Institutt for helseledelse og helseøkonomi (HELED). Ved inngangen til 2010 har vi fått den gledelige beskjeden fra Forskningsrådet om at en sykepleier som har vært frikjøpt på strategiske forskningsmidler i 2009 vil få midler til en doktorgradsstudie over tre år. I tillegg har vi nå fått forskningsbevilgninger til å ansette en ny postdoktorstipendiat (Forskningsrådet) og to doktorgradsstipendiater (Forskningsrådet og Helse Sør-Øst) på nye prosjekt. Disse prosessene startes opp i løpet av første halvdel Med denne økningen i stipendiater er behovet for veiledningskompetanse stort, noe som er en viktig årsak til at UiO våren 2009 utlyste et 100 % professorat 2 og et 20 % professorat knyttet til vårt miljø. Stillingene vil bli finansiert av Ahus. Vurderingskomiteen skal ha innstillingen av søkerne til de to stillingene klar våren Kompetansen inkluderer ved utgangen av året informatikk og informasjonsteknologi, statistikk, epidemiologi, sosiologi, kjønnsteori, sosialantropologi, pedagogikk, statsvitenskap, arbeids- og organisasjonsvitenskap, samfunnsøkonomi, samfunnsmedisin, allmennmedisin, fysioterapi, sykepleie, psykiatri, nevrologi, indremedisin og pediatri. 2 Initialt var det et 100 % professorat i helsetjenesteforskning tilknyttet HØKH. Vedkommende som var ansatt i denne stillingen sluttet i 2008 etter langtidssykefravær. Det nye professoratet kan således ses på som en erstatning av denne stillingen. 8

9 Gruppene Pasientforløp, samhandling og ressursanvendelse Gruppeleder Hilde Lurås Hvordan helsevesenet er organisert og finansiert påvirker pasientbehandlingen og har betydning for den totale ressursbruken. Således vil endringer i denne typen rammevilkår innebære endringer i det enkelte møte mellom helsevesen og pasient. Aktuelle prosjekter i gruppen er blant annet knyttet til hvordan endrede rammer for kronikeromsorg og ny organisering av akuttbehandlingen påvirker medisinsk utfall og ressursbruk. Innenfor temaene arbeides det både med kvalitative og kvantitative metoder. Behandlingskvalitet og klinisk epidemiologi Gruppeleder Pål Gulbrandsen Kvalitet i pasientbehandling er ett av HØKHs hovedsatsningsområder. Mange prosjekter er i grenseland til klinisk epidemiologi, og metodene som anvendes er mye de samme. Gruppenavnet er derfor endret, noe som også er harmonisert med strukturen i den lokale fakultetsdivisjonen. Innenfor temaene arbeides det både med kvalitative og kvantitative analyser. Aktuelle prosjekter i gruppen er klinisk kommunikasjonsforbedring, fødselsangst, pasientsikkerhetskultur, beslutningsprosesser i livets sluttfase, og kartlegging av årsaker til akutt hodepine. Metodeutvikling og analyse Gruppeleder Fredrik A. Dahl I gruppen er det samlet kvantitativ metodekompetanse, som gir støtte støtte til Ahus-prosjekter innenfor og utenfor HØKH, såvel som noe støtte til eksterne prosjekter. Hoveddelen av støtten er innenfor statistikk, som styrkeberegninger, analyser og randomisering. I tillegg har gruppen prosjekter som er spesielt utfordrende innenfor kvantitativ metode, som simulering, livskvalitetsberegninger og måling av effekter av IT-innføring i sykehus. Datafangst Gruppeleder Bjørg M. Rørvik Gruppen støtter forskningsprosjekter i og utenfor HØKH med datainnsamling gjennom elektroniske og papirbaserte spørreskjemaer, uttrekk og kobling av data fra elektroniske pasientjournaler eller en kombinasjon av disse. Vi har også utviklet løsninger for sikker lagring av data, samt utfører avidentifisering/anonymisering av datasett. Medarbeidere Fast ansatte Avdelingsleder/seniorforsker, dr. polit. (samfunnsøkonomi) og fysioterapeut Hilde Lurås (HSØ) Seniorforsker, dr. scient. (informatikk/statistikk) Fredrik A. Dahl (HSØ) Seniorforsker, dr. med. (samfunnsmed) og 1.aman. Pål Gulbrandsen (100% HSØ, 20% UiO) Seniorforsker, dr. philos. (sosiologi) og professor Dag Hofoss (HSØ, 20% UiT) Forsker, PhD (statistikk) Jūrat Šaltyt Benth, (UiO) Seniorrådgiver, cand. mag. (IT) Haldor Husby, (UiO) Seniorrådgiver, Master (IT) Bjørg M. Rørvik (HSØ) Rådgiver (IT), Ishtiaq Khushi (Ahus) 9

10 Forsker, dr. med. (psykometri) Malin Eberhard-Gran (40%) (HSØ) Seniorforsker, dr. med. (nevrologi) Christofer Lundqvist (20%)(HSØ) Forskere / postdoktorstipendiater på engasjement Seniorforsker, dr. philos. (sosiologi/kjønnsteori) Anne Werner (HELTEF-fondet) Postdoktor, dr. polit. (sosialantropologi) og sykepleier Ellen Kristvik (Forskningsrådet) Postdoktor, PhD (psykologi) Susan Garthus-Niegel (Forskningsrådet) Postdoktor, PhD (psykologi) Trond Mjåland (HSØ) Postdoktor, dr. med. (lungemedisin) Torbjørn S. Haugen (50%) (Forskningsrådet) Seniorforsker, dr. med. (lungemedisin) og professor Knut Stavem (20%) (HSØ) Seniorforsker, dr. med. (allmennmedisin) Sissel Steihaug (20%) (HSØ/Ahus/Forskningsrådet) Seniorforsker, dr. polit (sosialantropologi) Aud Talle (10%) (Forskningsrådet) Stipendiater og andre Stipendiat, cand. med. (radiologi) og cand.scient. (informatikk) Petter Hurlen (HSØ, HDir) Stipendiat, cand. med. (indremedisin) Ellen C. Tveter Deilkås (HSØ) Stipendiat, cand. med. Liv A. Augestad (HSØ) Stipendiat, cand. med. Bård Fossli Jensen (HSØ) Stipendiat, cand. med. Kristian Strand (50%) (HSØ) Stipendiat, cand. med. Ying Wang (HSØ) Stipendiat, cand. med. Espen Kristoffersen (UiO) Stipendiat, cand. med. (nevrologi) Siri M. Hylleraas Bø (HSØ) Stipendiat, cand. med. Samantha Adams (Forskningsrådet) Stipendiat, cand. pharm. Lene Berge Holm (HELTEF-fondet) Stipendiat, cand. oecon. Inger Cathrine Kann (Forskningsrådet) Stipendiat, cand. psychol. Kim Rand-Hendriksen (Forskningsrådet) Stipendiat, cand. psychol. Hege Therese Størksen (Forskningsrådet) Stipendiat, cand. polit. Jun Yin (HSØ) Stipendiat, cand. polit. (sosiologi) Gunvor Aasbø (Forskningsrådet) Stipendiat, cand. polit. (sykepleier) Anne-Kari Johannessen (Ahus/Sykepleierforbundet/HSØ) Forskningskoordinator (jordmor) Tone Breines Simonsen (Forskningsrådet/HSØ) Som følge av en intern omorganisering av Forskningssenteret ble forskningskoordinator Reidun Skårerhøgda i 2008 organisatorisk plassert i Avdeling for forskningsadministrasjon. Hun har tilnærmet de samme arbeidsoppgavene som tidligere, og bistår medarbeidere i HØKH med administrative oppgaver. HØKH tok i 2008 initiativ til at Universitetet i Oslo utnevnte Russell Mannion, PhD, til gjesteprofessor for femårsperioden Når professor Mannion oppholder seg ved UiO skal han ha arbeidsplass ved HØKH. Professor Mannion, som inntil medio 2008 var direktør for The Centre for Health and Public Services Management, University of York, har skiftet arbeidsgiver, og er nå professor ved University of Birmingham. Mannion er involvert i flere av forskningsprosjektene våre, og oppholdt seg på Ahus 7-11 september Pål Gulbrandsen holdt en gjesteforelesning ved University of York i mai HØKH har også et samarbeid med professor Michael Kimmel fra State University, New York. Kimmel er kjønns- og mannsforsker. I samarbeid med Universitetet i Agder/ Likestillingssenteret i Agder og Institutt for sykepleievitenskap og helsefag, UiO, inviterte HØKH/Ahus Kimmel til Norge i mai Det ble arrangert foredrag og workshop 13. mai Planleggingskomiteen bestod av Anne Werner, Ellen Kristvik og Pål Gulbrandsen. 10

11 Finansiering På grunn av kostnadsføring av grunnbevilgning og prosjektbevilgning er det ikke trivielt å sette opp en økonomioversikt for HØKH. Vi velger derfor som tidligere, å presentere budsjetterte/bevilgede midler, ikke regnskap. Når det er sagt, er det slik at vi hele tiden har gått i tilnærmet balanse, dvs vi bruker de pengene vi har mottatt. Som det vil fremgå av tabellen under utgjorde den konkurranseutsatte finansieringen og rammefinansieringen fra Helse Sør-Øst og UiO begge 50% i 2008, mens basisfinansieringen i 2009 og 2010 utgjorde henholdsvis 40% og 45%. Bevilgningen fra Helse Sør-Øst har de siste årene ligget på ca. 5,6 millioner kroner. Det er per i dag ikke klart om og eventuelt hvordan, denne finansieringen vil bli videreført i En viktig strategi fremover er derfor å sikre en stabil basisbevilgning slik at vi kan fortsette som et langsiktig satsende helsetjenesteforskningsmiljø. Som et ledd i dette sendte vi høsten 2009 to søknader til Helse Sør-Øst, en søknad i kategorien forskergruppe og en i kategorien regionalt nettverk (se avsnittet om søknader). Søknadene ble ikke innvilget, men vil bli videreutviklet og innsendt på nytt i Det arbeides også med andre muligheter. Kilde * 2011 Basisfinansiering, totalt 6,20 6,44 7,07 7,29 7,89 9,80 4,20 Konkurranseutsatte midler, totalt 0 3,32 8,26 7,95 11,57 12,17 9,44 Total budsjett 6,20 9,76 15,33 15,24 19,46 21,97 13,64 Kilde Basisfinansiering, HSØ 4,50 4,67 5,37 5,59 5,60 5,60 * Basisfinansiering, UiO 1,70 1,70 1,70 1,70 1,70 1,70** 1,70 Basisfinansiering, Ahus*** 0,07 0,59 2,50 2,50 Forskningsmidler, Ahus,80 0,84 0,65 0,71 Forskningsmidler, HSØ 0 1,20 3,17 3,59 4,28 2,79 1,80 Forskningsmidler, Forskningsrådet 1,92 2,84 1,67 4,92 7,34 6,29 HELTEF fondet 1,80 1,50 1,28 1,33 1,35 Helsedirektoratet 0,05 0,45 Legeforeningen 0,15 0,40 Eva Zakariassens minne 0,35 Sykepleierforbundet 0,04 Total budsjett 6,20 9,76 15,33 15,24 19,46 21,97 13,64 *: Vi har ikke fått lovnad om øremerket finansiering fra HSØ i **: Som følge av omorganiseringen av medisinsk fakultet og fakultetsdivisjonen på Ahus, og dermed en overføring av stillinger internt på sykehuset, vil basisfinansieringen fra UiO øke i løpet av ***: Som følge av at det er utlyst tre vitenskapelige stillinger i helsetjenesteforskning som skal finansieres av Ahus, vil basisfinansieringen fra Ahus øke i løpet av I basisfinansieringen er det ikke inkludert infrastruktur som kontorleie, IT utstyr m.m. 11

12 Forskning Forskningsprosjekter forankret i HØKH Simulering av pasientflyt i det norske helsevesenet Målet med prosjektet er å utvikle problemorienterte simuleringsmodeller for helsesektoren. Problemene spenner fra intern pasientlogistikk i en seksjon i et sykehus til pasientflyt på regionalt og nasjonalt nivå. Dette kan gi beslutningsfattere på flere nivåer verdifull innsikt, som kan brukes til optimalisering og planlegging innen helsesektoren. Vi starter med å modellere pasientflyten på intensivavdelingen og i akuttmottaket. På denne måten kan vi blant annet identifisere flaskehalser og beskrive køer, samt finne ut hvilken beleggingsgrad som er optimal i forhold til å balansering av kostnader mot behovet for å ha ledig kapasitet til å håndtere variasjon i pasienttilstrømmingen. Videre ønsker vi å bygge modeller av helsevesenet i et større perspektiv der vi kan estimere kostnader og konsekvenser ved å gjennomføre større endringer i finansiering og organisering av helsevesenet på regionalt (eller nasjonalt) plan. Prosjektleder og hovedveileder er Fredrik A. Dahl. Lene Berge Holm er ansatt som stipendiat i prosjektet. Andre medarbeidere fra HØKH er Hilde Lurås, Pål Gulbrandsen og Bjørg M. Rørvik. Lenes doktorgradsarbeid fokuserer på simulering av pasientflyten innenfor Ahus. Lønnsmidlene er finansiert av HELTEF-fondet, mens strategiske forskningsmidler fra Ahus dekker driftsutgifter. Vi har fra 2010 i tillegg fått midler fra Forskningsrådet til en utvidelse av prosjektet, slik at vi også kan studere pasientflyten på regionalt og nasjonalt nivå. Utvidelsen finansierer en doktorgradsstipendiat og en postdoktorstipendiat i tre år. Prosjektstatus Det er gjennomført en problemstrukturerende workshop med ansatte i akuttmottaket, og det er skrevet en artikkel om dette, som er til vurdering i et tidsskrift. Det er utviklet to alternative simuleringsmodeller for akuttmottaket, og dette er dokumentert i en artikkel publisert i proceedings til konferansen Winter Simulation 2009 i Austin, Texas, hvor den også ble presentert. Det er også utviklet et første utkast til en modell for Intensivseksjonen, som er presentert ved den nordiske konferansen NHES på Island i Angst for å føde Det ser ut til å være en epidemi av fødselsangst i den vestlige verden. På flere norske sykehus er det opprettet behandlingstiltak, som har som formål å bearbeide fødselsangsten. Rundt 5-10 % av fødende i Oslo-området har hatt kontakt med slike behandlingstilbud. Fødselsangst er en stadig hyppigere årsak til keisersnitt. Dette er uheldig dels fordi keisersnitt er forbundet med større risiko for den fødende kvinnen enn vaginal forløsning og dels fordi det opptar store ressurser på sykehusene. Alvorlig angst under svangerskapet har blitt relatert til en rekke negative følger slik som tidlig fødsel, økt behov for smertestillende, økt risiko for akutt keisersnitt, veksthemning av fosteret og surstoffmangel hos det nyfødte barnet. Til tross for at kvinners angst for å føde kan ha alvorlige konsekvenser, vet vi fortsatt svært lite om årsaksforholdene. Prosjektets målsetting er å studere: risikofaktorer for angst knyttet til fødsel hvordan angst påvirker forløsningen og barnet. Studiepopulasjon er alle som føder på Ahus i perioden (n 3500). Data innhentes via tre spørreskjemaer til kvinnen (uke 17 og 34 i svangerskapet, samt 6 uker etter fødselen). Skjemaene innholder en mengde mentale helsemål samt standardiserte spørsmål om forventninger og 12

13 følelser i forbindelse med forløsningen. Opplysninger om fødselen innhentes ved kopling til elektroniske fødejournaler ved sykehuset (Partus). Prosjektet er finansiert via en større bevilgning i Forskningsrådet i perioden En delstudie om graviditetsrelatert hodepine i regi av Christofer Lundqvist er tilknyttet prosjektet. Prosjektleder er Malin Eberhard-Gran i nært samarbeid med Anne Eskild på Kvinneklinikken, Ahus. Samantha S. Adams (begynte 1/9-09) og Hege Therese Størksen (begynte 15/10-09) er ansatt som doktorgradsstipendiater, Susan Garthus-Niegel som postdoktorstipendiat (begynte 2/11-09) og Tone Breines Simonsen som prosjektkoordinator. Andre samarbeidspartnere er Stein Opjordsmoen (Ullevål universitetssykehus) og Jon Martin Sundet (Psykologisk institutt). Prosjektstatus Studien ble godkjent av personvernombudet og Regional komité for medisinsk forskningsetikk i april 2008 og det ble gjennomført en pilotundersøkelse sommeren Datainnsamlingen ble påbegynt i full skala i løpet av november Ca 2600 kvinner er til dags dato inkludert i studien. De elektroniske fødejournalene er agt til rette i SPSS filer skjemaer er ferdig skannede og den første koblede filen er ferdig. Eldre i sykehus Behandlingen av pasienter med store og sammensatte behov krever sektorovergripende samordning mellom forvaltningsnivå, mens gjeldende organiserings- og finansieringsordninger er knyttet til de to forvaltningsnivåene. Så lenge de positive gevinstene av et tiltak ikke nødvendigvis tilfaller virksomheten som finansierer tjenesten, og at effekten oftest ikke er målbar innenfor gjeldende budsjettår, er det krevende å finne frem til gode behandlingsforløp. Mye tyder derfor på at det både er finansielle og institusjonelle barrierer som motvirker gode organisatoriske løsninger. I denne studien vil vi undersøke effekter av organiserings- og finansieringsordninger på pasientbehandlingen. Særlig er vi opptatt av om innsatsstyrt finansiering (ISF) påvirker liggetiden, og om det har vært en tendens til at sykehusene splitter opp innleggelsene slik at reinnleggelsesraten øker. Endringene som gjennom årene har vært på ISF satsen danner grunnlag for å analysere dette (datasett 1). Når de personidentifiserbare dataene fra norsk pasientregister (NPR) er tilgjengelig vil vi ha mulighet til å analysere dette mer inngående fordi vi da kan følge pasienten over tid og mellom ulike sykehus (datasett 2). Del to av prosjektet skal utnytte Global Trigger Tool metodikken for å se om ulik praksis med hensyn til bla liggetid innebærer større sannsynlighet for feil og avvik på systemnivå. Studien har mottatt finansiering til doktorgrads stipendiat fra Helse Sør-Øst for perioden 2009 til Jun Yin er ansatt som stipendiat i prosjektet. Terje P. Hagen, Institutt for helseledelse og helseøkonomi (HELED) er hovedveileder for stipendiaten. Prosjektleder og medveileder er Hilde Lurås. Fredrik A. Dahl deltar også i prosjektet, bla som medveileder for stipendiaten. Prosjektet er en del av et større prosjektsamarbeid om kvalitet og kostnad i helse- og omsorgstjenesten for eldre. Samarbeidet utgår fra arbeidet med felles søknad til NFR juni Deltagende institusjoner er HELED og Senter for omsorgsforskning på Gjøvik. Prosjektgruppen gjennomfører en workshop hvert halvår. Prosjektstatus Jun Yin har kommet inn på Drgrads programmet via HELED. Formelle godkjenninger for bruk av det første datasettet (tverrsnitt) er nå i orden og datasettet ble gjort tilgjengelig medio november Hilde Lurås har presentert prosjektet for de samarbeidende miljøene (se over). Abstract er sendt til den Europeiske helseøkonomkonferansen som skal være i Finland i juli (ihea). 13

14 Sykehusorganisert hjemmebehandling av KOLS-forverring Hensikten med den opprinnelige multisenterstudien på Aker universitetssykehus og Ahus var å sammenligne sykehusstøttet hjemmebehandling med tradisjonell behandling på sykehus ved forverring av KOLS. Studien skulle gi svar på om de to behandlingsmåtene gir forskjeller i sykdomsrelatert livskvalitet, psykisk helse og ressursutnyttelse. Studien i den planlagte formen, er stoppet på grunn av manglende pasienttilgang. Andre KOLS-prosjekter pågår, er under oppstart, eller er i tidlig planleggingsfase. Blant annet studeres det retrospektivt om frekvensen av reinnleggelser for KOLS-eksaserbasjon er relatert til om pasienten er innlagt på en lungeavdeling eller andre avdelinger i sykehuset. Prosjektleder er Hilde Lurås, og øvrige medarbeidere er Ying Wang (stipendiat), Torbjørn Haugen (postdok), Fredrik A Dahl, Anne Werner, Karin Rønning (sykepleier), Knut Stavem og Sissel Steihaug. På Aker universitetssykehus deltar Sjur Humerfelt. Studien er finansiert av Helse Sør-Øst (100% stipendiat), Forskningsrådet (50 % postdoktor), HELTEF-fondet, Stiftelsen Eva Zakariassens Støtte, Aker universitetssykehus og Ahus. Prosjektstatus En kvalitativ intervjustudie på ni inkluderte pasienter er gjennomført, og de første resultatene er presentert på Norsk Forening for Lungemedisins høstmøte. Stipendiaten arbeider med å registrere data fra Aker på et større antall pasienter med KOLS-eksaserbasjon. Studien vil gi grunnlag for artikkel to. Kjønn og brukermedvirkning i beslutningsprosesser knyttet til medisinsk behandling av kreftpasienter i en palliativ fase Denne etnografiske studien vil beskrive og analysere pasienters og pårørendes rolle i beslutningsprosesser knyttet til livsforlengende behandlingstiltak i en palliativ fase. Dette vil omfatte vurderinger om å sette i gang, avslutte eller avstå fra tiltak som ellers blir brukt i kurativ hensikt, som cellegift, strålebehandling, og kirurgiske inngrep. Fokuset vil være rettet mot organiseringen og gjennomføringen av beslutningsprosesser knyttet til slik behandling, og den forståelsen som ligger til grunn for disse. Spørsmålet om hvordan pasienter og pårørende deltar i eller påvirker, (eller får sjanse til å påvirke) disse prosessene, står sentralt. Prosjektet er godkjent i REK. Forskningsrådet har bevilget midler i perioden til postdoktorstipendiat. Ellen Kristvik er ansvarlig for studien. Aud Talle er ansatt i en bistilling i prosjektet. Andre samarbeidspartnere er Reidun Førde (SME, UiO), Sharon Kaufman (University of California) og Simon Dein (University College London). Prosjektstatus Etisk godkjenning av prosjektet har vært en lang prosess. REKs godkjenning til igangsetting ble innvilget , og dispensasjon fra taushetsplikten ble innvilget , etter henholdsvis 10 og 19 måneder med gjentatte runder av korrespondanse og møtevirksomhet. Erfaringene fra dialogen med etiske portvoktere i forbindelse med sensitive spørsmål og deltakende observasjon i sykehus ble også tematisert i en presentasjon av prosjektet på seminaret Institutions, collaborations, power: workshop on hospital ethnography ved Dep. of Social Antropology, Universitetet i Sussex februar Feltarbeid på lungeavdelingen begynte i februar Rekruttering av pasienter fra lungeavdelingen ble avsluttet i desember. Forberedelser til feltarbeid på gastrokirurgisk avdeling pågår, med forventet igangsetting i januar

15 Sykehusorganisert hjemmebehandling ved KOLS-forverring - fra pårørendes, helsepersonells og kommunenes perspektiv Studien tar utgangspunkt i en sykehusorganisert hjemmebehandlingsmodell, det ambulante lungeteamet, på Ahus. I litteraturen kalles dette en hospital avoidance hospital at home modell og kunnskapsoppsummeringer konkluderer med at dette er modeller som bidrar til bedre helseutbytte for pasientene og lavere kostnader for sykehuset. I studien vil vi utforske pårørendes rolle i behandling og oppfølging av KOLS-pasienten, men også rollen til helsepersonell ansatt på sykehuset og i kommunene vil bli utforsket. Vi kombinerer kvantitativ og kvalitativ metode (mixed methods), både spørreundersøkelser, dybdeintervjuer og fokusgruppeintervjuer. I den kvantitative surveyen samarbeider vi med Glittreklinikken og forskningsstiftelsen FAFO. Studien har mottatt finansiering fra Forskningsrådet for perioden Doktorgradsstipendiat Gunvor Aasbø startet 1. januar Hun søker opptak på Helsefag, UiO, og vi samarbeider aktivt med professor Kristin Heggen og førsteamanuensis Kari Nyheim Solbrække. Prosjektleder er Hilde Lurås. Anne Werner er hovedveileder for stipendiaten og Ellen Kristvik (HØKH) og Kari Nyheim Solbrække (UiO) er medveiledere. Prosjektmedarbeidere er Heidi Gautun (FAFO), Morten Ryg og Sølvi Molnes (begge fra Glittreklinikken). Andre samarbeidspartnere er Karin Rønning (lungesykepleier, Ahus), Ying Wang og Torbjørn Haugen (begge fra HØKH), Janne Scheffels (SIRUS), Russell Mannion (University of Birmingham/HØKH) og Michael Kimmel (Stony Brook, State University). Prosjektstatus Vi har fått godkjenning fra programstyret i Forskningsrådet om endret fokus i studien: fra early discharge hospital at home, som var det vi initialt søkte om finansiering til, til hospital avoidance hospital at home (ambulante team). Dette tok tid og vi avventet intervju av doktorgradsstipendiat til vi fikk klarsignal. Stipendiat ble ansatt høsten 2009 med oppstart i redusert stilling 1. januar Utvikling av spørreskjema og godkjenninger til survey undersøkelsen på Glittreklinikken pågikk våren/sommeren 2009, og ble sendt ut i desember. Samhandling for et bedre helsetjenestetilbud: Betydningen av yrkesroller, kompetanse og tradisjoner Brudd i behandlingskjeden forekommer ofte i overgangen mellom ulike tjenester, institusjoner og enheter. Intermediære avdelinger er organisatoriske virkemiddel som i økende grad blir benyttet for å forkorte sykehusinnleggelser og å bedre behandlingskvaliteten for pasientene. Nordbyhagen spesialiserte korttidsenhet, opprettet i januar 2009, er en av fire intermediærenheter tilknyttet Ahus og er et samarbeid mellom sykehuset og kommunene Lørenskog, Nittedal, Skedsmo og Rælingen. Den spesialisert korttidsenheten er et nytt tilbud til pasienter fra fire av kommunene i opptaksområdet, og er et spleiselag mellom sykehuset (Ahus) og de deltagende kommunene. Kommunene har drift-, og fagansvar, samt personalansvar for sykepleiere, hjelpepleiere og merkantilt personell, mens Ahus bidrar med spesialistkompetanse (lege, ergoterapeut og fysioterapeut) tilsvarende 50 % stilling for alle yrkesgruppene. Enheten er et tilbud til eldre pasienter med somatisk sykdom. Når slike nye modeller for pasientbehandling og samarbeid innen og mellom helsetjenester iverksettes, er det viktig å utforske hva ved tiltaket som fungerer og hvordan tiltaket oppleves av ansatte og brukere av tjenestene. I et pilotprosjekt finansiert via strategiske forskningsmidler fra Ahus og midler fra Sykepleierforbundet, har vi utforsket ansattes erfaringer med etablering av enheten. Fra 2010 utvides dette pilotprosjektet til et doktorgradsprosjekt finansiert fra Forskningsrådet over en treårsperiode. Vi vil studere hvordan samarbeidet fungerer innen enheten og mellom enheten, sykehuset og kommunene, samt 3 Prosjektet ble også innvilget finansiering fra Helse- og rehabilitering, men vi valgte å takke nei til disse midlene og i stedet bygge prosjektet mer gradvis opp. 15

16 hvordan pasienter og pårørende opplever at tjenestetilbudet de mottar er samordnet. Prosjektets overordnede mål er å bidra med kunnskap om hvordan vi kan oppnå kvalitativt gode, sammenhengende og integrerte helsetjenester for eldre pasienter. Sissel Steihaug (SINTEF og HØKH) er prosjektleder for studien som inngår i et større forskningsprosjekt forankret på SINTEF. Fag- og forskningssykepleier Anne-Kari Johannessen er ansatt som doktorgradsstipendiat. Medarbeidere er Anne Werner og Hilde Lurås. Andre samarbeidspartnere er Anne-Marie Lervik (samhandlingssjef, Ahus), Idar Simonsen (Lørenskog kommune), Trine Knobel (Nordbyhagen spesialiserte korttidsenhet) og Bente Skulstad Austrått (HiAK). Prosjektstatus I pilotprosjektet som utgjør delprosjekt 1 i doktorgradsarbeidet er det gjennomført syv intervjuer med ansatte og seks observasjoner av ansatte i deres samarbeidsmøter. Analysen er rettet mot betydningen av rammebetingelser for oppstart og drift av den spesialiserte korttidsenheten. Første artikkel planlegges ferdigstilt i månedsskifte januar/februar. Prosjektet er presentert for ansatte på Ahus i allmøte i mars og i et samarbeidsforum mellom Ahus og ansatte i kommunehelsetjenesten i mai. Spesialisert korttidsenhet, kostnadsstudien Denne mikrokostnadsanalysen er del av en større studie om effekter av organisering og finansiering på pasientbehandlingen finansiert av Helse Sør-Øst 4. Hovedmålet er å sammenligne kostnader per behandlingsforløp for pasienter som får tradisjonell sykehusbehandling med behandlingskostnadene for pasienter som blir overført til den spesialiserte korttidsenheten før de sendes hjem. Prosjektleder er Hilde Lurås. Medarbeidere er Ishtiaq Khushi, Bjørg Rørvik, Vinod Mishra, Jūrat Šaltyt Benth og Fredrik A. Dahl. Andre samarbeidspartnere er Stein Vaaler og Sølvi Andresen på Ahus, og Terje P. Hagen ved Heled. Prosjektstatus Det er utarbeidet en metodikk for å beregne behandlingskostnader og gjort forsøksvise uttrekk av data fra DIPS. Vi vurderer å benytte propensity score method for å fremskaffe data til en sammenlignende studie (case-control, quasi RCT). Vinod Mishra har holdt foredraget: Er behandling i en spesialisert korttidsenhet mer kostnadseffektiv enn sluttbehandling i sykehus? på Workshop i helseøkonomiske evalueringer, Voksenåsen 3. og 4. november. Akutt hodepine; etiologi, prediktorer, prognose og livskvalitet en prospektiv, sykehusbasert studie Vi har undersøkt pasienter fortløpende innlagt i Nevrologisk avdeling på grunn av mistanke om subaraknoidalblødning (SAB) og stilt diagnoser også på pasienter der SAB ble utelukket. Slik kan vi sammenlikne diagnostiske grupper med henblikk på klinisk presentasjon, sykehistorie og funn på supplerende undersøkelser, og se om vi finner spesielle prediktorer for ulike diagnoser. Pasienter og kontrollgruppe er fulgt opp over ett år med spørreskjemaer om aktuelle hodepineplager og egenrapportert livskvalitet (SF-36). Siri Hylleraas Bø er ansvarlig for studien. Pål Gulbrandsen er veileder. Studien finansieres av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst. Avhandlingen ble levert i november Prosjektet er en del av studien Eldre i sykehus studien, samt av studien Samhandling for et bedre helsetjenestetilbud. Betydningen av yrkesroller, kompetanse og tradisjoner. 16

17 Kort intervensjon for medikamentoverforbrukshodepine (KIMOH) Medikament overforbruks hodepine (MOH) er en viktig årsak til lidelse og kostnad relatert til hodepine. Det har nylig vist seg at flere MOH pasienter oppfyller kriterier for avhengighet av sin hodepinemedisinering. Kort intervensjon (eng: Brief Intervention) er en vel dokumentert behandlingsmåte for overforbruk av alkohol og begynner å bli brukt også for overforbruk av illegale stoffer. Vi har i vår tidligere studie sett at en relativt stor andel pasienter med MOH i et populasjonsbasert utvalg kan redusere sitt medikamentinntak etter enkel rådgivning. Foreliggende studie er en randomisert kontrollert studie av kort intervensjon for MOH sammenlignet med business as usual. Studien mottok i 2008 universitetsstipend via Institutt for allmenn og samfunnsmedisin (IASAM). Christofer Lundqvist er prosjektleder og hovedveileder og Jørund Straand på IASAM medveileder. Cand. med. Espen Kristoffersen er rekruttert til stipendiatstillingen. Andre samarbeidspartnere er Hilde Lurås, Michael Russell, (hodepinesenteret, Ahus) og Jan Frich (UiO). Prosjektstatus Det er avholdt flere møter i referansegruppen høsten Logistikken er gjennomarbeidet, dataløsningen er utarbeidet og database er godkjent. Datafangstinstrumenter (Snap Survey) er utarbeidet og spørreskjemaer og strukturen på fastlegekursene er stort sett ferdig. Rekruttering av leger til pilot pågår. Hovedstudien skal igangsettes våren Prosjektet hadde en posterpresentasjon på European Fed Neurological Soc-09, Firenze og to på International Headache Congress-09 i Philadelphia, samt en poster og en muntlig presentasjon ved Nevrodagene i november Innføring av IKT i radiologi Prosjektet forsøker å identifisere og studere kliniske nytteverdier ved innføring av IKT i radiologi. Prosjektleder er Pål Gulbrandsen og Petter Hurlen er stipendiat i prosjektet og ansvarlig for studien som finansieres av Helse Sør-Øst og Sosial og Helsedirektoratet. Samarbeidspartnere er Truls Østbye (Duke), Arne Borthne (Ahus), Jonn Terje Geitung (Haraldsplass). Prosjektstatus To artikler er publisert, en tredje innsendt. Datainnsamlingen er avsluttet og dataanalyse og artikkelskriving pågår for artikkel fire. Doktorgradsprosjektet er noe forsinket i forhold til plan fordi Petter Hurlen i store deler av 2009 har arbeidet som avdelingssjef på radiologisk avdeling, Ahus. Pasientsikkerhetskultur En rekke utprøvde instrumenter for å måle pasientsikkerhetskultur finnes, men disse er ikke validert i Norge. Vi oversetter et utvalgt skjema (SAQ) til norsk, sjekker dets psykometriske egenskaper, og fordi skjemaet viste seg OK, analyserer de innsamlede data (mhp nivåpartisjonering av varians, og forskjeller på yrkesgrupper og stillingsnivåer). Prosjektleder er Dag Hofoss. Ellen Deilkås er stipendiat i prosjektet som mottar finansiering fra Helse Sør-Øst. Samarbeidspartner er Bryan Sexton (Johns Hopkins). Prosjektstatus To artikler er publisert, to innsendt til vurdering. Sammenskriving er ferdig. Stipendiaten leverer sin avhandling i januar Prosjektet er presentert på third annual international conference on quality in health care, accreditation and patient safety (muntlig presentasjon), Antalya, Tyrkia, 17

18 11-14 februar, og poster på 21st National Forum for Quality Improvement in Healthcare, Orlando, Florida 6-9 desember Norske normsett for økonomisk evaluering innen helsevesenet Målsetning med prosjektet var i utgangspunktet å lage norske normer for to standardiserte mål (EQ-5D og 15D) på helserelatert livskvalitet, målt i kvalitetsjusterte leveår (QALYs). Vi kommer til å gjennomføre en post undersøkelse for å lage en 15D tariff i tråd med måten tidligere undersøkelser er blitt gjennomført. Når det gjelder EQ-5D har vi gjort funn på datasett fra tidligere vektingsundersøkelser fra andre land som tyder på at standardmetoden time trade off (TTO) for denne typen undersøkelser har en del svakheter. Prosjektet prioriterer derfor ikke å lage EQ-5D tariff, men skal publisere artikler som omhandler TTO metodens svakheter, samt gjennomføre studier som kan belyse TTO metoden brukt i EQ-5D studier. Prosjektet er finansiert av Helse Sør-Øst (en stipendiat) og Forskningsrådet (en stipendiat). Prosjektleder er Knut Stavem. Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Ivar Sønbø Kristiansen på Heled. Liv Ariane Augestad og Kim Rand-Henriksen er ansatt som stipendiater i prosjektet, som er finansiert av Helse Sør-Øst og Forskningsrådet. Andre samarbeidspartnere er Paul Kind (York) som er en av grunnleggerne av EuroQol-gruppen og Harri Sintonen (Helsinki) som er medlem av EuroQol-gruppen og utvikler av 15D. Prosjektstatus Tre artikler på tidligere innsamlede EQ-5D data er klare for innsending. Stipendiatene har presentert paper på Nordisk helseøkonomikonferanse (NHESG), EuroQol, Society for Medical Decision Making, HEROseminar og workshop i helseøkonomiske evalueringer. Medisinforbruk hos eldre. Kvalitet, koordinering og fastlegens rolle Bruk av legemidler har økt dramatisk blant eldre. Det er dessuten observert en økning i bruk av mange medikamenter samtidig (polyfarmasi). Samtidig bruk av flere legemidler øker faren for helseskader og fordi eldre ofte har kroniske og sammensatte lidelser, er de i større grad enn yngre utsatt for bivirkninger ved flerbruk av medisiner. Prosjektet benytter data fra reseptregisteret og fastlegedatabasen. Studien vil blant annet utforske: Fastlegers forskrivning av medisiner på blå resept, samt av A og B preparater Påvirkes forskrevet mengde (DDD/per pasient) og mengde per resept (DDD/resept) av konkurranse? Medisinforskrivning og koordinatorrollen Pasienters overlevelse og fastlegens preferanser om listelengde. Prosjektleder er Hilde Lurås. Inger Cathrine Kann er ansatt som stipendiat i studien, som er finansiert av Forskningsrådet. Prosjektstatus Artikkel nummer en som er et samarbeid med Erik Biørn på Økonomisk institutt fikk revise and resubmit i Journal of Health Economics, og ble sendt inn igjen i oktober. Det arbeides med tre andre artikler. Inger Cathrine Kann har presentert paper på HEB/HERO Workshop in Health Economics, Oslo, mai 2009, og paper og poster på 7th World Congress on Health Economics, Beijing. 18

19 Risikojustering For å gjøre rettferdige resultatsammenlikninger av sykehus (med seg selv over tid, med best practice eller med nabosykehus) må en kunne justere for forskjeller i pasientsammensetning. Dårligere resultater må ikke tolkes som kvalitetsbrist hvis de avspeiler at en har måttet behandle vanskeligere tilfeller. Det finnes en lang rekke instrumenter for risikojustering, men de færreste er validert og kalibrert på norske pasientmaterialer. Dag Hofoss er prosjektleder og Kristian Strand (Stavanger universitetssjukehus) er medarbeider i prosjektet som finansieres av Helse Sør- Øst. Prosjektstatus En artikkel publisert i 2009 (Acta Anaesthesiol Scand) og en under trykking (Intensive Care Medicine). Bedre klinisk kommunikasjon i sykehus Det finnes få gode studier av forbedring av legers kommunikasjon med pasienter i sykehus, og ingen der leger fra alle somatiske spesialister er inkludert og der resultatet vurderes ved innsamling av videoanalyser fra så vel polikliniske konsultasjoner som møter med innlagte pasienter. Vi har prøvet ut et amerikansk undervisningsopplegg (Four Habits) i en randomisert, kontrollert studie. 72 leger fra alle somatiske avdelinger i Ahus ble inkludert, og vi har analyserbare data fra 497 lege-pasientmøter i perioden , før og etter at legene deltok på et 20-timers kurs. Studien ble påbegynt i 2006 (pilotstudie). Doktorgradsstudie finansiert fra Helse Sør-Øst Postdoktorstipend For øvrig internt finansiert. Konsesjon til Prosjektleder er Pål Gulbrandsen. Bård Fossli Jensen er ansatt som stipendiat og Trond Mjaaland som postdoktorstipendiat i prosjektet. Medarbeidere er Arnstein Finset, Adferdsfag, UiO, Fredrik A. Dahl, Jūrat Šaltyt Benth, Ellen Kristvik og seks videokodere ved UiO. Andre samarbeidspartnere er Ed Krupat (Harvard Medical School), Richard Frankel (Indiana University School of Medicine), Dana G. Safran (Tufts University School of Medicine), Andrew Garratt (Diakonhjemmet) og forskningsgrupper i Danmark og Tyskland. Prosjektstatus En artikkel fra pilotstudien ble publisert i Intervensjonsanalysen er ferdig og artikkel innsendt. Ytterligere tre artikler knyttet til prosjektet er laget, en er publisert, en er akseptert og en er innsendt. Fem nye artikler er planlagt. Fire presentasjoner på International Conference on Communication in Healthcare, Miami, Florida, 4-7 October, Materialet er svært rikt, og er derfor gjort til gjenstand for nye forskningsprosjekter. En forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse studerer videoer som involverer innvandrerpasienter. En forsker knyttet til Universitetet i Tromsø studerer konsultasjoner med henblikk på medisinsk etiske spørsmål. Videre er det bevilget midler til ytterligere to studier der HØKH har prosjektledelsen. Det ene er et doktorgradsprosjekt ledet av Pål Gulbrandsen. I denne skal vi kartlegge sammenhengen mellom kommunikasjonen og kvaliteten på påfølgende beslutninger. Det andre er en mindre studie der vi har fått strategiske midler til å studere hvordan anerkjennende samhandling spiller seg ut i praksis. Sissel Steihaug, SINTEF og HØKH og Anne Werner arbeider med dette i samarbeid med Pål Gulbrandsen. 19

20 Andre forskningsprosjekter Automatisk medisinlogistikk Et avansert teknisk system for medisinlogistikk ble innført ved innflyttingen til nytt sykehus på Ahus i oktober 2008, men ble stoppet på grunn av tekniske problemer. I 2009 er en del av systemet tatt i bruk, ved at Pilletrille maskinen leverer endose-medisiner til de lokale lagrene på utvalgte avdelinger. I 2010 vil dette utvides, og muligheten for å implementere den fulle kjeden med pasientbundet medikasjon vil undersøkes. Forskningsprosjektet vil følge denne prosessen, og tar sikte på å studere den med kvalitative metoder. Fra HØKHs side er Fredrik A. Dahl, Ellen Kristvik og Hilde Lurås sentrale i arbeidet, og det er etablert samarbeid med sykehusets prosjekt for reetablering av medikasjonskjeden. Det er også etablert kontakt med et forskningsmiljø ved UiO/Informatikk, som har erfaring fra tilsvarende prosjekter. Prosjektet har fått bevilget i strategiske forskningsmidler fra Ahus. Prosjektstatus Da prosjektet ble etablert, var planen å studere medisinlogistikken med kvantitative metoder, slik at eventuell tidsbesparelse, reduksjon i feil og reduksjon i svinn kunne tallfestes. Dette har imidlertid vist seg vanskelig å gjennomføre, og vi orienterer oss derfor om relevante kvalitative metoder. Erfaringsstøtte Mens det er gjort betydelige anstrengelser for å legge til rette for beslutningsstøtte i helsetjenesten ved at gjeldende kunnskap er lagt til grunn i IT-systemer som skal støtte legen i å velge rett i det kliniske arbeid, er mindre gjort for å støtte legenes og teamenes egen erfaring. Målet er å bygge IT-applikasjoner som med utgangspunkt i hyppig forekommende kliniske beslutninger med stort innslag av skjønn, genererer og analyserer data og presenterer dem for klinikerne slik at de kan lære av hvordan det er gått med pasientene etter egne beslutninger. Forskningsspørsmålet er om denne typen erfaringsstøtte leder til bedre og likere beslutninger. Datainnsamling er gjennomført ved Barne- og ungdomsklinikken, Ahus (bruk av røntgen thorax ved bronkiolitt) i to virussesonger. Dataene fra første sesong er analysert og presentert for deltakende leger. Datainnsamling foregår også i ortopedisk avdeling (tema valg av operasjonsmetode ved lårhalsbrudd). Helse Øst bevilget midler for 2007 til videre utvikling av prosjektet, men siden disse ikke var tilstrekkelig til å ansette stipendiat, har vi gitt avkall på dem. Søknad ble også sendt Forskningsrådet, men oppnådde ikke midler til tross for god bedømmelse. Foreløpig står vi overfor to større utfordringer: Det er vanskelig å få anledning til å integrere denne typen applikasjoner i DIPS. Data er derfor foreløpig samlet inn på papir, og det synes å være stor distanse mellom den store og gode viljen til å levere fullstendige data, og hva som faktisk skjer (for mange tilfeller blir ikke registrert). Ansvarlig for prosjektet er Fredrik A. Dahl og Pål Gulbrandsen. Betalingsordning for utskrivingsklare pasienter Hilde Lurås deltok i arbeidet med evaluering av sykehusreformen. I etterkant av evalueringen ble det gjennomført en analyse av effekten av betalingsordning for utskrivingsklare pasienter (bøter). I analysen konkluderes det med at om ordningen med bøter skal bestå må de være større enn dagens sats, samt at ordningen må tre i kraft fra den dagen pasienten er utskrivningsklar og ikke som i dag, etter 10 (7) dager. Artikkelen er resubmitted til et økonomitidsskrift og er et samarbeid mellom Hilde Lurås, Tor Helge Holmås, Egil Kjærstad og Odd Rune Straume (alle ved SNF Bergen/Rokkansenteret/HEB). 20

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning. Årsrapport 2010

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning. Årsrapport 2010 Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Årsrapport 2010 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Fire viktige resultater 5 Mer vanedannende og blåreseptmedikamenter skrives ut av fastleger som

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Årsrapport 2011 Innholdsfortegnelse Innledning 5 Viktige resultater 8 Pasienter og friske på kollisjonskurs om hvilke helseproblemer som reduserer

Detaljer

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Årsrapport 2012 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Noen viktige resultater 6 Årets disputaser 9 Organisering, finansiering, og personell 11 Vitenskapelige

Detaljer

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning. Årsrapport 2008

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning. Årsrapport 2008 Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Årsrapport 2008 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Fire viktige resultater 5 Pasientsikkerhetskultur på norsk 5 Akutt hodepine en prospektiv studie

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

HelsaMi. A new health service for integrated care at home Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke "A new health service for integrated care at home" HelsaMi Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og SINTEF Jarl Reitan,

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Klinikk direktør Jan Harald Røtterud

Klinikk direktør Jan Harald Røtterud Strategi dokument for forskning ved ortopedisk klinikk ved Akershus Universitetssykehus 2011-2016 Introduksjon Klinikkens forskningstrategi skal vise kortsiktig og langsiktig mål for at forskning som drives

Detaljer

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON PROFESSOR DR. MED RICARDO LAURINI FELLES TEORETISK UNDERVISNING I FORSKNINGSMETODIKK FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON Idé -> Hypotese Skriv ned problemstillingen/ hypotesen.

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Bergen

Slagbehandlingskjeden Bergen Slagbehandlingskjeden Bergen Tverrfaglig og tverrinstitusjonell forskning Bente Gjelsvik 13.10.2011 Slagbehandlingskjeden Bergen Samarbeidspartnere Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus (HUS) Avdeling

Detaljer

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols - prosjekt Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols prosjektet kartlegging Finne behovet Kompetanse- hevings program Resultatet av kartleggingen Kols-team

Detaljer

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen Side 2 Side 3 Regjeringens hovedføringer «Fremtidens kommunehelsetjeneste skal

Detaljer

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Innhold Innledning... 2 Forankring... 2 Mål og strategi... 2 Ambisjon... 2 Målsetninger... 2 Fokusområder... 3 Forskningssystem... 5 Samarbeidspartnere...

Detaljer

Studien Beskrivelser og evaluering av arbeidsmåter og metoder i FAT 2005.

Studien Beskrivelser og evaluering av arbeidsmåter og metoder i FAT 2005. Studien Beskrivelser og evaluering av arbeidsmåter og metoder i FAT 2005. Skrevet av Fou-rådgiver Bengt Karlsson. Denne prosjektbeskrivelsen ble utformet høsten 2004 og dannet bakgrunn for søknad om økonomiske

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0).

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0). Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0). Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt

Detaljer

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012:

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Medlemmer av forskningsutvalgene i Helse Nord 2013 Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Helse Nords forskningsutvalg har hatt utfordringer med habilitet

Detaljer

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Hvordan forebygge fall blant eldre? Hvordan forebygge fall blant eldre? -prosjektporteføljen til Program for helse-og omsorgstjenester sett på med nye øyne Seminar om innovasjon Per Ivar Høvring, 15/1-2010 Program for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Underernæring og helseøkonomi

Underernæring og helseøkonomi Invitasjon til symposium om Underernæring og helseøkonomi 16. januar 2013 Radisson Blu Plaza Hotel Oslo Velkommen til helseøkonomisk symposium om underernæring på helseinstitusjoner Minst 30 % av pasientene

Detaljer

Avdeling for helsetjenesteforskning

Avdeling for helsetjenesteforskning Avdeling for helsetjenesteforskning Årsrapport 2013 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Noen viktige resultater 6 Årets disputaser 8 Nye professorater 10 Organisering, finansiering, og personell 11 Vitenskapelige

Detaljer

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Nina K. Vøllestad Programmet er finansiert gjennom en bevilgning på kr 32 mill kr fra Samt gjennom bidrag fra institusjonene:

Detaljer

Samtalegrupper for personer med kols

Samtalegrupper for personer med kols Samtalegrupper for personer med kols - erfaringer fra pilotstudie i Tysvær. Heidi B. Bringsvor. Januar 2015. Piloten inngår i et forskningsprosjekt: Helsefremmende kompetanse, livskvalitet og mestring

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Programstyret for FUGE

Programstyret for FUGE Programstyret for FUGE Dato: 28. oktober 2010, kl. 10-16. Sted: Radisson Blue Airport hotel, Oslo lufthavn, Gardermoen Til stede: Ole-Jan Iversen, Vincent Eijsink, Øystein Lie, Klara Stensvåg (på telefon)

Detaljer

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Samhandling på avstand care@distance-prosjektet 1 Distributed home care solutions: possibilities and limitations NFR HelseOmsorg : care@distance-prosjektet

Detaljer

Midlertidig tilsatte sykehusforskere

Midlertidig tilsatte sykehusforskere Forskningspolitisk seminar 2. november 2010 Midlertidig tilsatte sykehusforskere Erlend B. Smeland Direktør forskning, innovasjon og utdanning Oslo universitetssykehus Disposisjon Forskning i helseforetakene

Detaljer

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt Marjolein M. Iversen 16. november 2012 Diabetes Forskningskonferanse Clin.Trial.gov: NCT01710774 Prosjektet har så langt fått

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 2 Helhetlig pasientforløp ved hjelp av telemedisin

Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 2 Helhetlig pasientforløp ved hjelp av telemedisin Regional forskningskonferanse i medisin og helse 25.-26. mars 2009 Tromsø Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 2 Helhetlig pasientforløp ved hjelp av telemedisin 25. mars kl. 1420-1440 i Auditorium

Detaljer

Akuttnettverket pr april 2013

Akuttnettverket pr april 2013 Akuttnettverket pr april 2013 Nettverkssamling 29-30 april 2013 Torleif Ruud, leder for Akuttnettverket Avd.sjef, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Akuttnettverket Nasjonalt nettverk for evaluering,

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

08.09.2013. Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer

08.09.2013. Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Et oppdrag for en rapport til helsedirektoratet Liv Faksvåg Hektoen Samhandlingsreformen «Rett behandling på rett sted til rett tid» St meld nr.47 (2008-2009)

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin?

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin? Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin? Praktisk forbedringsarbeid Nidaroskongressen, Frie foredrag 22.oktober 2015 Inger Lyngstad, fastlege Trigger tool metoden kan synliggjøre pasientskader

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Direktør forskning, innovasjon og utdanning Erlend B. Smeland, OUS Forskning i helsesektoren Forskning en av

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Klinisk Sykehjemsarbeid

Klinisk Sykehjemsarbeid Klinisk Sykehjemsarbeid Seminar 21. juni 2006 i forbindelse med 100-års jubileet ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Simulering av optimal sengefordeling mellom avdelinger i sykehus Fredrik A. Dahl og Lene Berge Holm

Simulering av optimal sengefordeling mellom avdelinger i sykehus Fredrik A. Dahl og Lene Berge Holm Simulering av optimal sengefordeling mellom avdelinger i sykehus Fredrik A. Dahl og Lene Berge Holm Operasjonsanalyse-gruppen i Ahus/HØKH Bakgrunn Dahl: operasjonsanalyse i Forsvaret Lurås: modellering

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012:

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012: Medlemmer av forskningsutvalgene i Helse Nord 2012 Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012: Helse Nords forskningsutvalg har hatt utfordringer med habilitet pga.

Detaljer

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009.

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Invitasjon Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Velkommen til CarciNors Landskonferanse og årsmøte For fjerde gang har Pasientforeningen

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med kols-egenbehandlingsplan er å fange opp kolsforverringer tidlig, forebygge og redusere utvikling av en forverring, hindre

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? 1 Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? Ole-Jan Iversen LBK, DMF, NTNU Strategiske satsinger, Helse-Vest 2 Hvorfor forske i helseforetakene? I følge Spesialisthelsetjenestelovens

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

«Mottaks og utredningspost på SUS»

«Mottaks og utredningspost på SUS» «Mottaks og utredningspost på SUS» Forprosjekt direktiv og rapport Nasjonalt topplederprogram Erna Harboe, Avdelingsoverlege medisinsk avdeling, SUS. Høsten 2014, Stavanger Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Hilde Nebb Prodekan for forskning, Det medisinske fakultet, UiO Forskerforbundets vintersymposium 2015 AHUS 2. desember

Detaljer

Kvalitetsmåling på årskonferansen

Kvalitetsmåling på årskonferansen Kvalitetsmåling på årskonferansen Seminar A: Kan kvalitet måles? 11.20-12.15 Pasienterfaringer i Norge og Danmark 13.00-14.30 30-dagers overlevelse ved slag, hjerteinfarkt og lårhalsbrudd Plenumsforedrag:

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling Oslo universitetssykehus Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling I det følgende finnes infoskriv og samtykke som vil anvendes for ECRI og behandling av opplysninger deltakere: Teksten som

Detaljer

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten Cand.med. Ph.D. Thomas Roger Schopf Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016,

Handlingsplan for forskning 2014-2016, 1 Handlingsplan for forskning 2014-2016, Divisjon for diagnostikk og teknologi, Ahus. Innledning. Etter at Ahus ble universitetssykehus for vel ti år siden har den totale forskningsaktiviteten på Ahus/Campus

Detaljer

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Elin O. Rosvold Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Søknad om prosjektmidler

Søknad om prosjektmidler Søknad om prosjektmidler Prosjektets navn: Helseoppfølging av personer med utviklingshemning - et treårig utviklingsprogram Tema: Utvikle og implementere retningslinjer for helseundersøkelser og samhandlingsmodeller

Detaljer

Mor Nordlandssykehuset HF201T

Mor Nordlandssykehuset HF201T Mor Nordlandssykehuset HF201T 21 22. november 2013 Pasientsikkerhetsarbeid i Helse Nord - hva gjør vi, og hva kan vi lære av hverandre? Velkommen Velkommen til kunnskapsdeling om praktisk pasientsikkerhet

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse våren 2006 Notat fra Kunnskapssenteret September 2006 Om notatet: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Velferdsteknologi for oppfølging av KOLS-pasienter i hjemmet

Velferdsteknologi for oppfølging av KOLS-pasienter i hjemmet Parallellsesjon 3C: Velferdsteknologi Velferdsteknologi for oppfølging av KOLS-pasienter i hjemmet HelsIT 2011, Trondheim, 29. september 2011 Jarl Reitan, Forskningsleder, produktdesigner, SINTEF Teknologi

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand Sluttrapport for prosjektet Automatisert måling av blodsukker ved prosjektleder Eirik Årsand Tromsø / oktober 2004 1. Sammendrag Prosjektet Automatisert måling av blodsukker ble startet opp høsten 2002.

Detaljer

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09.

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09. Prosjekt - Sammen Om Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen Sammen Om - 50 minutter Bakgrunn om prosjektet Prosjekt Sammen Om Legevisitt for hjemmeboende Gevinstrealisering

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Forskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten

Forskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten Forskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten Smuler og brød Forskningsmidler og forskningsinfrastruktur i primærhelsetjenesten ( smuler ) vs. spesialisthelsetjenesten ( brød

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Prosjektstatus Akuttnettverkets samling 14.-15.mai 2012 Torleif Ruud, prosjektleder Helse Prosjektets mål Mål for første fase 2012-2013 Identifisere,

Detaljer

Velkommen til LANDSKONFERANSEN I ALDERSPSYKIATRI 2014

Velkommen til LANDSKONFERANSEN I ALDERSPSYKIATRI 2014 Velkommen til LANDSKONFERANSEN I ALDERSPSYKIATRI 2014 Bodø 28.-30. april Radisson Blu Hotel foto: Terje Rakke/Nordic Life/www.nordnorge.com/Bodø Praktisk informasjon: Sted: Radisson Blu Hotel, Bodø Storgata

Detaljer

Trondheim helseklynge

Trondheim helseklynge HUNT Trondheim helseklynge Øya Helsehus HiST/DMF Mer HiST NTNU/DMF St. Olavs Hospital Integrert universitetssykehus 186 000 m 2 25 % NTNU-areal Sintef Regional Helsebygg sykdomsbiobank Endringsarbeidet

Detaljer