INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Kl 09:00 på Foss gård

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Kl 09:00 på Foss gård Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: landbrukssjef Marit H. Fjelltun Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Befaring: Befaring i forbindelse med sak 22 og sak 23. Oppmøte Vestsideveien 377 kl (sak 22)

2 SAKSLISTE: Saksnr 21/2016 Godkjenning av protokoll fra møte / /1 Lier - Vestsideveien Søknad om fradeling og oppføring av ny enebolig 23/ /12 Lier - Vestsideveien Klage på avslag om omdisponering til ridebane på fulldyrka jord 24/ /32 Nordre Askvei 11 - Garasje - Behandling av klage 25/2016 Elgkvoter Lier /2016 Rådyrkvoter 2016 (Lier) 27/2016 Hjortekvoter 2016 (Lier) 28/2016 Meldinger 5/2016 Styrket jordvern - omdisponering og nedbygging av dyrka og dyrkbar mark i nyere tid 6/2016 Utredning av biogassanlegg i Lier - Drammensområdet - Status pr 20.mai / /1 i Lier. Melding om resultat av klagesak oversendt Fylkesmannen. 8/2016 Protokoll fra møte i Miljøutvalget

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1911 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 21/2016 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Møtested Foss gård Dato: Tidspunkt: 09:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Marit Waaler Leder SP Morten Egeberg Nestleder H Knut Eilert Sørnes Medlem FRP Tor Kristen Haugen Medlem V Gro Elisabeth Hegg Varamedlem H Berit Margareth Schau Solberg (H) Rolf Alexander Hansen Røine Medlem SV Paul Christian Justad Varamedlem A Arne Christian Rødby (AP) Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Marit H. Fjelltun landbrukssjef Gry Grimsrud Løberg jordbrukssjef Rebecca Martinsen jordbrukssjef Diverse tatt opp under møtet: Det ble foreslått fra utvalgets side at Miljøutvalget skal informeres om befaringer i Fagutvalget slik at de kan ha mulighet for å delta hvis det er ønskelig. Marit H. Fjelltun Utvalgssekretær

5 SAKSLISTE: Saksnr 14/2016 Godkjenning av protokoll fra møte / /1 Lier - Svere - Søknad om fradeling og oppføring av ny enebolig 16/ /7 og 159/2 Lier - Ulvenveien 1 - Fradeling av kårbolig 17/ /12 Lier - Vestsideveien Klage på avslag om omdisponering til ridebane på fulldyrka jord 18/ /9 Lier - Ringeriksveien Klage på avslag om konsesjon på erverv av fast eiendom 19/2016 Sluttbehandling - Detaljregulering for Rv. 23. Dagslett - Linnes, Tverrslag 20/2016 Meldinger 4/2016 Protokoll fra møte i Miljøutvalget

6 14/2016 Godkjenning av protokoll fra møte Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Protokoll fra møte ble enstemmig godkjent. 15/ /1 Lier - Svere - Søknad om fradeling og oppføring av ny enebolig Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Saken utsettes for befaring i neste møte. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Paul Chr. Justad (AP) stilte spørsmål om han er inhabil i saken, da søker leier jorda hans. Utvalgets konklusjon er at han ikke er inhabil. Utvalget vedtok enstemmig å utsette saken for befaring i neste møte. 16/ /7 og 159/2 Lier - Ulvenveien 1 - Fradeling av kårbolig Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmel i jordloven 1,9 og 12 godkjennes fradeling av kårbolig fra landbrukseiendommen med gnr. 155/7 og 159/2 i Lier slik som omsøkt under forutsetning om at all dyrket mark holdes utenom og vil fortsatt høre under landbrukseiendommen. Vedtaket begrunnes med at det ikke er behov for kårboligen ut fra dagens driftsform på landbrukseiendommen og at kårboligen har egen adkomst som ikke forhindrer videre gårdsdrift. Fradelingen kan aksepteres ut i fra jordvern hensyn ved at det ikke omdisponeres dyrka mark til annet formål enn jordbruksproduksjon. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Rolf Alexander H. Røine (SV) fremmet rådmannens forslag til vedtak. Knut Eilert Sørnes (FRP) fremmet alternativ forslag 1, delvis innvilgelse. «Med hjemmel i jordloven 1, 9 og 12 godkjennes fradeling av kårbolig fra landbrukseiendommen med gbnr. 155/7 og 159/2 i Lier slik omsøkt under forutsetning om at all dyrket mark holdes utenom og vil fortsatt høre under landbrukseiendommen. Vedtaket begrunnes med at det ikke er behov for kårboligen ut i fra dagens driftsform på landbrukseiendommen og at kårboligen har egen adkomst som ikke forhindrer videre gårdsdrift.

7 Fradelingen kan aksepteres ut i fra jordvern hensyn ved at det ikke omdisponeres dyrka mark til annet formål enn jordbruksproduksjon.» Knut Eilert Sørnes sitt forslag ble vedtatt med 5 stemmer (1FRP, 2H, 1V, 1AP) mot 2 stemmer (1SP, 1SV) avgitt for Rolf Alexander H. Røine sitt forslag. 17/ /12 Lier - Vestsideveien Klage på avslag om omdisponering til ridebane på fulldyrka jord Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Saken utsettes for befaring i neste møte. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Paul Chr. Justad (AP) fremmet forslag om å utsette saken for å foreta befaring i neste møte. Utvalgets medlemmer gikk enstemmig inn for dette. 18/ /9 Lier - Ringeriksveien Klage på avslag om konsesjon på erverv av fast eiendom Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Klagen tas til følge. Med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 9 gis det konsesjon til Vivelstad Eiendom AS, org. nr , på erverv av eiendommen med gbnr. 139/9 i Lier kommune. Vedtaket begrunnes med: Med bakgrunn i eiendommens ressursgrunnlag og beliggenhet er det ikke funnet tilstrekkelige grunner til å avslå søknaden med unntak av et generelt ønske om at aksjeselskaper ikke bør få konsesjon. Søknaden kan ikke avslås alene ut fra et generelt ønske om at aksjeselskaper ikke bør få konsesjon på eiendommer bestående av landbruksressurser Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Rolf Alexander H. Røine (SV) fremmet rådmannens forslag til vedtak. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

8 19/2016 Sluttbehandling - Detaljregulering for Rv. 23. Dagslett - Linnes, Tverrslag Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: 1.Detaljregulering for Rv. 23 Dagslett Linnes, Tverrslag som vist på plankart datert og med bestemmelser datert , godkjennes i henhold til plan- og bygningslovens 12-12, forutsatt følgende endringer av planmaterialet: 2. Bestemmelsenes 4-1, Nytt punkt: Statens vegvesen skal ha tett dialog med Drammen klatreklubb og det skal så langt som mulig unngås at tiltak gjør skade på eksisterende klatreruter innenfor området. 3. Bestemmelsenes 4-2 a), 2. setning suppleres med: Det vises til rapport om Geoteknikk, des Bestemmelsenes 4-2 a) Suppleres med: Prosjektet skal følges av geotekniker. 5. Bestemmelsenes 4-4, nytt punkt 6: Det må dokumenteres at stabiliteten er god nok for alle tiltak innenfor området. 6. Bestemmelsenes 2-4 endres til følgende ordlyd: Grenseverdiene i retningslinjen for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T-1520/2012, kap. 6, skal legges til grunn for anleggsfasen. 7. Bestemmelsenes 2-1 b) suppleres med nytt punkt: Før anleggsstart skal inngrepsområdet innenfor område registrert med naturtype rik edelløvskog, avmerkes i felt. Et representativt utvalg av død ved med rødlistede sopparter, skal plasseres midlertidig i skogen utenfor anleggsområdet. 8. Bestemmelsenes 2-1 d) suppleres med nytt punkt: Død ved med rødlistede sopparter som er midlertidig plassert i skogen utenfor anleggsområdet, skal legges tilbake til samme område som de ble fjernet fra. 9. Bestemmelsenes 4-3 første setning endres til følgende ordlyd: Det tillates kun mindre fyllinger innenfor hensynssonen som er høyst nødvendig for tilpasning av tiltaket til rv Bestemmelsenes 4-2 a) og 4-2 b) siste setning endres til følgende ordlyd: Søknad om tiltak i faresonen som går utover det som er tillatt og beskrevet i planen og der det er usikkert om et eventuelt skred kan medføre fare for omkringliggende område, skal forelegges Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) til uttalelse Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.

9 20/2016 Meldinger 4/2016 Protokoll fra møte i Miljøutvalget Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Melding nr. 4: Protokoll fra møte i Miljøutvalget den og , tas til orientering. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Meldingen ble tatt til orientering.

10 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/6367 Arkiv: 84/1 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 15/2016 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2016 Miljøutvalget /2016 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget /1 Lier - Vestsideveien Søknad om fradeling og oppføring av ny enebolig Miljøutvalgets vedtak: Saken utsettes til etter fagutvalgets behandling. Miljøutvalgets behandling: Saken utsettes til etter fagutvalgets behandling. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Saken utsettes for befaring i neste møte. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Paul Chr. Justad (AP) stilte spørsmål om han er inhabil i saken, da søker leier jorda hans. Utvalgets konklusjon er at han ikke er inhabil. Utvalget vedtok enstemmig å utsette saken for befaring i neste møte. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1, 9 og 12 gis det avslag på søknad om fradeling og omdisponering av et areal på ca. 1,4 dekar til boligformål på eiendommen gbnr. 84/1 i Lier. Vedtaket begrunnes med at en fradeling og omdisponering vil redusere ressursgrunnlaget på eiendommen, påvirke kulturlandskapet negativt og være til ulempe for landbruket i området. Rådmannens saksutredning:

11 Sammendrag Landbrukseiendommen Svere gbnr. 84/1 og 84/2 i Lier er på til sammen dekar hvorav; 128 dekar er fulldyrka jord, 20 dekar er innmarksbeite, dekar er produktiv skog, 957 dekar er uproduktiv skog og 20 dekar er bebygd, vei m.m. På eiendommen drives det i dag saueproduksjon, og det er planer om utvidelse av produksjonen. Grunneier søker om å dele fra en tomt til sin datter slik at hun kan delta i drifta på gården, for etter hvert å overta eiendommen. En fradeling av et delvis dyrka og delvis tidligere dyrka, nå dyrkbart areal, for å sette opp et bolighus vil redusere driftsgrunnlaget på eiendommen, påvirke kulturlandskapet negativt og vil kunne føre til drifts og miljømessige ulemper for landbruket i området. Rådmannen er derfor negativ til omsøkte fradeling og omdisponering. Vedlegg Søknad Kart til søknaden Generell uttalelse til tidligere henvendelse Gårdskart Oversiktskart Bakgrunn Landbrukseiendommen Svere gbnr. 84/1 og 84/2 i Lier er på til sammen dekar hvorav; 128 dekar er fulldyrka jord, 20 dekar er innmarksbeite, dekar er produktiv skog, 957 dekar er uproduktiv skog og 20 dekar er bebygd, vei m.m. På eiendommen drives det i dag saueproduksjon, og det er planer om utvidelse av produksjonen. Bygningsmassen består av våningshus, sidebygning hvor kårfolket bor, og to driftsbygninger, hvorav et fjøs og et verksted/lager.. Grunneier søker om å dele fra en tomt til sin datter slik at hun kan delta i drifta på gården, for etter hvert å overta eiendommen. Figur 1. Søkers tegninger av tomt og plassering av bolig.

12 Den omsøkte tomten ligger ved siden av eiendommen til søkers bror. Den tidligere fradelte tomten som er på ca. 1 dekar, ble fradelt fra gården Svere gbnr. 84/1 i Broren har bodd der siden juli Figur 2. Historiske flyfoto fra 1948 til i dag viser at arealet tidligere var dyrka, men at det har grodd igjen før deler av det er ryddet til innmarksbeite. I søknaden er det tegnet inn en tomt på ca. 1,9 dekar, og en vei som utgjør ca. 0,5 dekar. Markslaget på dette arealet er innmarksbeite og skog. Hele arealet til både det omsøkte fradelingsarealet og veien er dyrkbart. En må da også behandle søknaden som en omdisponering av arealet, jf. jordloven 12 annet ledd. Figur 3. Markslagskartet til NIBIO viser at arealet er dyrkbart. Samtidig er det omsøkte arealet til tomta delvis innmarksbeite og delvis produktiv skog. Regelverk Jordloven 1.Føremål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera

13 miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 9.Bruk av dyrka og dyrkbar jord «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort.» 12.Deling «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom.

14 Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort.» Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Naturmangfoldloven: I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 «legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.». Det refereres til Naturmangfoldlovens bestemmelser i 8 til 12 nedenfor. 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering I jordlovens 12 annet ledd, står det at før deling etter jordloven kan gis, må det foreligge omdisponeringstillatelse etter lovens 9 dersom fradelingen fører til at dyrka eller dyrkbar mark skal brukes til annet formål enn jordbruk. I denne saken består hele det omsøkte areal av dyrka og dyrkbar mark, og det kreves derfor omdisponeringstillatelse etter jordloven 9 før delingstillatelse etter jordloven 12 kan gis. Det er likevel ingen hindring i jordlovens 12 annet ledd om at omdisponeringstillatelse kan gis samtidig som avgjørelsen av delingssøknaden, men bestemmelsene i 9 skal vurderes ved avgjørelsen av omdisponeringen. Jordloven 9 om bruk av dyrka og dyrkbar jord I utgangspunktet skal ikke dyrka jord tas i bruk til annet formål enn jordbruksproduksjon. Bakgrunnen for dette er å verne om og sikre matproduserende areal. Forbudet mot omdisponering legger opp til et strengt jordvern. I «særlig høve» kan det gis dispensasjon dersom det etter en samlet vurdering finner at jordbruksinteressene bør vike. Ved vurderingen av om samtykke til omdisponering skal gis, skal det taes hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det

15 samfunnsgagnet en omdisponering vil gi. Et annet moment som også skal tas hensyn til er om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. Nedenfor har rådmannen vurderer omsøkt tiltak opp i mot de momentene som skal vurderes ved omdisponering av dyrkbar mark. særlege høve En kan i spesielle situasjoner gi mulighet til omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. Å omdisponere et areal med tanke på at datteren eller en selv skal bosette seg der anses ikke å være en så spesiell situasjon. Dette er ikke en tungtveiende grunn nok til å omdisponere. godkjende planar etter plan- og bygningslova Det foreligger ikke kjennskap til at det foreligger planer for utbygging i området. Dette taler mot en omdisponering. drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Omdisponering av det omsøkte arealet for å sette opp et hus på området vil kunne gi driftsmessige ulemper for landbruket i området. Det er godt kjent at bolighus og fortetting i landbruksområder lett skaper konflikter pga støy, støv og lukt mellom gårdbruker og nabohuseier, samt at ytterligere arealer vil stå i fare for nedbygging. I dette tilfellet ønsker grunneier å dele fra en tomt til sin datter. På sikt vil datteren overta gården og en må da påregne at hun vil flytte inn i våningshuset på gården. Huset og tomta vil da kunne bli solgt på det åpne markedet. Dette taler mot en omdisponering. kulturlandskapet Omdisponering og bygging av bolighus i et område som ellers er preget av åpne områder, gårdstun og et og annet frittstående bolighus vil fortette område og bidra til å endre kulturlandskapet. Dette taler mot å omdisponere arealet. det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi Samfunnsgang i denne sammenheng er f.eks. offentlige eller private virksomheter som tilgodeser allmenheten eller bidrar til næringsutvikling i området. En privat bolig vil ikke ha et slikt samfunnsgagn. Dette taler mot en omdisponering. om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon En omdisponering som har til formål å bygge et bolighus er et såpass stort inngrep at det ikke er mulig å tilbakeføre arealet til jordbruksproduksjon senere. Dette taler mot en omdisponering. Jordloven 12 I vurderingen av om delingssamtykke skal gis, skal det tas utgangspunkt i blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning, og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Selv om hensynene i tredje ledd taler for å gi avslag på søknaden, gir dagens delingsbestemmelse mulighet til å tillate fradeling for å ta hensyn til bosettingen i området. Vurderingene av disse hensynene drøftes nedenfor. omsynet til vern av arealressursane En fradeling, med påfølgende omdisponering, av omkring 2 dekar dyrka/dyrkbar jord vil gi tilsvarende mindre landbruksareal på gården. Arealet brukes i dag til beite, og beite er en viktig ressurs for saueproduksjon. En fradeling med den hensikt å sette opp et hus på dette arealet vil ikke verne om arealressursene, snarere tvert imot. Dette taler mot fradeling. om delinga fører til ei driftsmessig god løysing

16 Fradeling av det omsøkte arealet vil gi tilsvarende mindre beite til sau på eiendommen. Et redusert driftsareal på eiendommen vil ikke være en driftsmessig god løsning. Å ha datteren boende i nærheten slik at hun kan være delaktig i produksjonen på eiendommen inntil hun overtar vil være en driftsmessig god løsning, men det er ikke avhengig av at det omsøkte arealet fradeles. Delinga fører ikke til en driftsmessig god løsning med tanke på at gården får mindre areal. om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Fradeling av det omsøkte arealet for å sette opp et hus på området vil kunne gi driftsmessige ulemper for landbruket i området. Det er godt kjent at bolighus og fortetting i landbruksområder lett skaper konflikter mellom gårdbruker og naboer. Man vet ikke hvem som i fremtiden vil bosette seg på eiendommen når det en gang blir omsatt på det åpne markedet. I tillegg vil ytterligere arealer vil stå i fare for nedbygging, nå er det fradelt en tomt fra før, kanskje det blir fristende å fradele enda mer på sikt. Dette taler mot en fradeling. «omsynet til busetjinga i området» Aktuelt rundskriv legger vekt på at bosettingshensynet ikke kan trekkes inn i alle sammenhenger, dette gjelder spesielt i pressområder. Hensynet til bosetting gjør seg gjeldene i områder med fraflytting og hvor kommunen ønsker å opprettholde bosettingen i dette området. Lier kommune er ingen fra flyttingskommune, snarere tvert i mot. Utviklingen av bosettingen i kommunen bør derfor styres i plansammenheng, og ikke ved å innvilge dispensasjon for enkelt søknader. Etter naturmangfoldloven 9-12 Etter en gjennomgang i tilgjengelige databaser (naturbasen, artsdatabasen m.m.) er det ikke registrert forekomst av viktige arter eller naturtyper. En fradeling, omdisponering og oppføring av et hus vil ikke forstyrre økosystemet i og ved det aktuelle arealet. Det anses å foreligge tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at en fradeling og omdisponering av det omsøkte arealet ikke vil ha negativ effekt for det biologiske mangfoldet i området. Naturmangfoldloven 9-12 anses følgelig ikke å komme til anvendelse. Konklusjon En fradeling av et delvis dyrka og delvis dyrkbart areal for å sette opp et bolighus vil redusere driftsgrunnlaget på eiendommen, påvirke kulturlandskapet negativt og vil kunne føre til drifts og miljømessige ulemper for landbruket i området. Rådmannen har vurdert at naturmangfoldlovens 9-12 ikke kommer til anvendelse da det ikke er registrert forekomst av viktige arter eller naturtyper i og ved det aktuelle arealet Rådmannen er derfor negativ til omsøkte fradeling og omdisponering.

17 Drammens Hus & Hytter AS att/ Åshild Lie Lierstranda Lierstranda Landbrukskontoret Fag utvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget Foss gård, Stokkeveien Lier Telefon: Lierstranda 1. mars 2016 Det er tidligere sendt en forespørsel på uttalelse fra Landbrukskontoret vedrørende nybygg; deres ref. GRL/2015/6367/84/1. Onsdag 3. februar ble det avholdt forhåndskonferanse med Hans Furuvold hos Lier kommune. Det anmodes nå om behandling av søknad om fradeling av tomt etter jordloven i Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk, deretter Miljøutvalget. Redegjørelse vedrørende tillatelse til opprettelse av ny grunneiendom (deling) til behandling etter jordloven Tiltakshaver Pål og Ingrid Svere Gnr. 84 Bnr. 1 SVERE, Lier kommune Utskilling av tomt til boligformål på gbnr. 84/1, Svere. Areal ny tomt 1900 m2. Oppføring av klassisk utformet enebolig og garasje. Enebolig BYA 100 m2, garasje 52 m2. Størrelsene er antatte størrelser, det kan forekomme små endringer ved innsending av byggesøknad. Ny grunneiendom ligger i området regulert til LNF jf. Kommuneplanens arealdel Det vil søkes dispensasjon fra LNF- formål. I dag driftes gården Svere (Gbnr. 84/1) av Pål Svere. Sveres datter; Ingrid Svere ønsker å bosette seg i umiddelbar nærhet for å kunne ta del i dagens drift, for etter hvert å ta over gården. Tiltaket vil sikre drift av ressursene for nåværende og fremtidige eiere. Dette vil styrke ressursgrunnlaget ved at det sikres aktiv bruk for framtida. Ved at Ingrid Svere får skille ut tomt å bygge seg en bolig, vil hun og hennes fremtidige familie være med bidra mot landbrukspolitiske mål om å sikre og samle ressursene for nåværende og fremtidige eiere. På gårdstunet i dag er det to boliger, begge husene er bebodd av to generasjoner Svere, Pål Sveres foreldre, Nils

18 Inge og Liv Reidun Svere, bor i kårboligen, og tar i dag del i driften. Det er ikke et tema å jage ut eldre generasjoner fra gården. Det bør i avgjørelsen vektlegges at fremtidige generasjoner er villige til å drifte gården Svere. At Pål Sveres datter Ingrid, gis tillatelse til å bygge en bolig på utskilt tomt vil føre til at gårdsdrifta får en sikker fremtid og flyt mellom generasjonene. Utskilling er et skritt mot samfunnsmessig gevinst sett fra det landbrukspolitiske syn; jf. 1 jordlova; Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Ved valg av beliggenhet for ny enebolig er vern av arealressurser ivaretatt, i dag er den tiltenkte eiendommen bestående av tynn skog, og brukt til beiteområde. Arealet er skrin skogsmark og delvis fjell/stein i dagen. Tomtearealet pluss ca. 10 daa. rundt ble brukt til beitearealet til melkekuer/dagslipp frem til 1958 og plantet med granskog i Arealet ble så delvis hogd i 2011 og har vært gjerdet inn som tilleggsareal til sauebeiter. Arealet har således ingen betydning for driften fremover. Driftsenheten har ca daa. inngjerdet beiter Deler av eiendommen er en veg. Deling til ny tomt vil ikke komme i konflikt med dyrket mark overhode. Deling vil ikke føre til drifts eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Forhold nevnt i Jordlova av 1995, 12, tredje ledd er tatt hensyn til i vurdering av plassering. Tiltaket fører ikke til negative konsekvenser for landbruksdrifta, det kan heller anses som en positiv konsekvens. Bilder tatt ved befaring 3. februar V. Sørvendt mot Eplehage gbnr. 83/1, H. Skrinn skog på ny parsell, bildet er tatt mot nord/øst. Den nye grunneiendommen passer fint inn med eksisterende infrastruktur i området, kort veg for påkobling av kommunalt vann- og avløp, omtrent 100 meter. Kort avstand til kollektivtrafikk, omkring 500 m, samt kort avstand til skole, ca. 600m. Således er det flere frittstående eneboliger og et boligfelt i umiddelbar nærhet. En ny bolig vil ikke virke malplassert, men heller som en fortetting av allerede eksisterende boligområde.

19 Dagens avkjøring til naboeiendommen gbnr. 84/4, er noe uheldig. Ved nybygging vil derfor avkjøring og veien flyttes for en sikrere og bedre avkjøring. Der ny veg anlegges foreligger det allerede en gammel innkjøring til arealene. Ved flytting av veg vil eksisterende veg fjernes, dette vil gi ny bolig et fint sørvendt uteområdet i sørenden av eiendommen. Ny veg vil bli tilhørende hovedbruket gbnr. 84/1, med veiretter tinglyst på gbnr. 84/4 og den nye eiendommen. Plasseringen ligger på en bakketopp og er ikke til sjenanse for noen naboer eller gjenboere. Eiendommen er forholdsvis flat, og det vil derfor ikke være behov for terrenginngrep. Vedlegg D1 viser prosjektert disponering av tomten. Innkjøring i nord fra ny veg. Garasje nord øst, og bolighus plassert forholdsvis midt på eiendommen. Det vil anlegges en eplehage i øst for å hindre innsyn fra nabo, og for å tilpasse eiendommen som en naturlig forlengelse av eplehagen som ligger sør for eiendommen på 83/1. Mot vei i vest vil de anlegges en hekk. Byggverkene er plassert med hensyn til Byggeforbudssonen fra høyspent, denne er markert i blått på kartet. V. Oversiktskart, kryss; ny eiendom- hovedbruket øst for eiendommen. Se vedlegg D2 for oversiktskart i 1:5000. H. Tiltenkt situasjon, ny deling. Se D1 for situasjonsplan 1:500. Ny bolig vil få en tradisjonell utforming passende for plassering i nærheten av en landbrukseiendom. Sveitserinspirert villa med ark i front. BYA 100 m2. Illustrasjonen viser tiltenkt utforming, og er kun eksempel. Nybygg vil oppføres i samme stilart.

20 Magne Gullingsrud fra Statnett har 27. november gitt en uttalelse på byggeforbundsgrensen fra kraftlinjen. Nytt tiltak kommer ikke i konflikt, for øvrig er skepsis til elektromagnetiske felter vurdert av tiltakshaver. Tiltakshaver har vurdert sin skepsis og etter dette plassert bygninger slik de anser som hensiktsmessig for eiendommen. Det bes om Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk samt Miljøutvalget stiller seg positive til delingen. Se vedlegg D1-D2. Spørsmål kan rettes til Drammens Hus & Hytter AS ved byggesaksrådgiver Åshild Lie. Lierstranda 84, 3414 Lierstranda E-post: ashild@dhh.no Tlf: Med vennelig hilsen Åshild Lie, på vegne av tiltakshaver Pål og Ingrid Svere. Åshild Lie Byggesaksrådgiver ashild@dhh.no

21

22

23 Drammens Hus & Hytter AS Att.: Åshild Lie Lierstranda LIERSTRANDA Vår ref: GRL/2015/6367/84/1 Deres ref: Lier /1 Lier - Svar på forespørsel om uttalelse vedrørende nybygg Viser til mottatt brev datert 15. desember 2015 hvor det forespørres om en uttalelse til oppføring av nytt bolighus på gården. Landbrukskontoret er generelt mer negativ til fradeling av tomt til bolig enn å sette opp en egen kårbolig på eiendommen. Når det er sagt vil behovet for enda en kårbolig måtte vurderes. For å være kunne være positiv til kårbolig må en se at det er et klart behov for kårboligen. Plasseringen av en kårbolig vil også bli tatt med i betraktning. Kårboliger ønskes lagt i tunet. Fradelingstomter ønskes lagt på en slik måte at det bl.a. ikke kan være til ulempe for landbruket i området. Vi tar også hensyn til forhold ved jorda, om det er dyrka eller dyrkbart. Behandling av søknad om kårbolig ev fradeling av tomt skal behandles først etter jordloven i Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk, deretter i Miljøutvalget. Så skal saken ev behandles etter plan- og bygningsloven i Planutvalget. Utvalgene har møter hver mnd bortsett fra i juli. Med vennlig hilsen Gry Løberg Jordbrukssjef gry.loberg@lier.kommune.no Telefon Postadresse Besøksadresse Postboks 205 Foss gård, Lierbyen postmottak@lier.kommune.no 3401 Lier (Stokkeveien 4)

24 m Målestokk 1 : 4000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /1 Tilknyttede grunneiendommer: 84/1-85/2 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet M Skog av middels bonitet L Skog av lav bonitet i Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark 9.1 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 19.8 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

25 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /1 Tilknyttede grunneiendommer: 84/1-85/2 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet M Skog av middels bonitet L Skog av lav bonitet i Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark 9.1 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 19.8 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

26 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/7240 Arkiv: 76/12/V60 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 17/2016 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2016 Miljøutvalget /2016 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget /12 Lier - Vestsideveien Klage på avslag om omdisponering til ridebane på fulldyrka jord Miljøutvalgets vedtak: Saken utsettes til etter behandling i fagutvalget. Miljøutvalgets behandling: Saken utsettes til etter behandling i fagutvalget. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Saken utsettes for befaring i neste møte. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Paul Chr. Justad (AP) fremmet forslag om å utsette saken for å foreta befaring i neste møte. Utvalgets medlemmer gikk enstemmig inn for dette. Rådmannens forslag til vedtak: Klagen tas ikke til følge. Rådmannens vedtak datert 2. februar 2016 opprettholdes: «Med hjemmel i jordloven 1 og 9 gis det avslag på søknad om omdisponering av 2,2 dekar fulldyrka jord til ridebane og ridespor. Avslaget begrunnes med behovet for ridebanen og ridesporet ikke er godt nok begrunnet eller dokumentert. Ridebanen og sporet er anlagt på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet. Tiltakene er i strid med gjeldende retningslinjer for hestehold i Lier.» Saken sendes til fylkesmannen for endelig avgjørelse

27 Rådmannens saksutredning: Sammendrag I forbindelse med at det ble tatt nye flyfoto i Lier sommeren 2015 oppdaget landbrukskontoret at det var anlagt ridebane og et treningsspor på fulldyrka jord som ikke var omsøkt. Grunneier ble tilskrevet 23. desember 2015 og ble anmodet om å søke omdisponeringstillatelse og informere om hesteholdet på eiendommen. Den 28. januar 2016 ble det sendt inn søknad om ridebane. Søknaden ble avslått i brev datert 2. februar Behovet for ridebanen og ridesporet ikke er godt nok begrunnet eller dokumentert. Ridebanen og sporet er anlagt på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet, noe som er i strid med gjeldende retningslinjer for hestehold i Lier. Grunneier har klaget på vedtaket. Rådmannen foreslår å opprettholde vedtaket med avslag om omdisponering da det ikke har tilkommet ny informasjon i saken. Vedlegg 1. Utgående brev med anmodning om å søke 2. Søknad 3. Vedtak Avslag på søknad 4. Klage 5. Gårdskart 6. Oversiktskart Bakgrunn Eiendommen Bakkemeren ble overtatt av nåværende eier, Maria Høili, den 17. juni Landbrukseiendommen er på til sammen 120 dekar hvorav; 38 dekar er fulldyrka jord, 44 dekar er innmarksbeite, 16 dekar er produktiv skog og 22 dekar er klassifisert som annet areal. I forbindelse med at det ble tatt nye flyfoto i Lier sommeren 2015 oppdaget landbrukskontoret at det var anlagt ridebane og et treningsspor på fulldyrka jord som ikke var omsøkt. Grunneier ble tilskrevet 23. desember 2015 og ble anmodet om å søke omdisponeringstillatelse og samtidig informere om følgende: Antall hester på eiendommen Når ridebanen ble anlagt Hvordan den er laget Hvorfor det er etablert ridebane på eiendommen. Informasjon om rutiner for lagring og spredning av hestegjødsel Det ble sendt inn en søknad etter at landbrukskontoret og det ble gitt utsatt frist da søker ønsket mer tid til å skrive søknaden. Det ble fattet følgende vedtak 2. februar 2016: «Med hjemmel i jordloven 1 og 9 gis det avslag på søknad om omdisponering av 2,2 dekar fulldyrka jord til ridebane og ridespor. Avslaget begrunnes med behovet for ridebanen og ridesporet ikke er godt nok begrunnet eller dokumentert. Ridebanen og sporet er anlagt på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet. Tiltakene er i strid med gjeldende retningslinjer for hestehold i Lier.»

28 Dessverre ble brevet liggende for korrekturlesning før det ble sendt ut fra administrasjonen ca. 1. mars. Søkers klage ble mottatt 8. mars 2016, noe som er innenfor klagefristen. Klager skriver i klagen at det hele tiden har vært ridebane der og at matjorda har vært godt tatt vare på. Det er ikke oppgitt i klagen hvor matjorda er tatt vare på. Klager skriver også at det har vært forsøkt drenering uten hell. Det er ikke oppgitt hva slags drenering som har vært forsøkt. Regelverk Jordloven 1.Føremål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 9.Bruk av dyrka og dyrkbar jord «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort.» Naturmangfoldloven: Etter Naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. 8. Kunnskapsgrunnlaget

29 Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering I klagen har det kommet frem få nye momenter. Rådmannen tar opp hovedtrekkene og vurderer disse enkeltvis her. Matjorda Klager skriver: «Matjorden er også godt tatt vare på. og det sto ingenting i søknadsbegynnelsen at vi skulle begynne hvor matjorden har tatt veien». I vurderingen i vedtaksbrevet står det: «Det er ikke opplyst om hvor matjorda fra ridebanen og sporet er lagret, men det skal brukes til å tilbakeføre arealet til fulldyrka jord. Matjorda skal ikke fjernes fra eiendommen.» Så langt er det enda ikke kjent om matjorda befinner seg på eiendommen eller ei, ev. hvor på eiendommen den er lagret. Rådmannen kjenner ikke til om matjorda er spredd utover eller om den ligger i haug eller ranke. Kvaliteten på jorda Klager opplyser at det har vært vått på arealet og at de har forsøkt drenering. Klager skriver: «Vi har også prøvd drennering med grøft og hydrelisk uten hell.». Landbrukskontoret er ikke kjent med hva slags type drenering som har vært forsøkt. I søknaden opplyses det at det har vært dreneringsproblemer på parkeringsplassen ettersom det er lagt drenering fra hovedveien ned på eiendommen. Dette er i så fall eksterne forhold som kan ryddes opp i på annet vis enn å bygge ned matjord. En kan f.eks. ta kontakt med landbrukskontoret for å få råd og veiledning.

30 Arealet er av NIBIO klassifisert som fulldyrka jord av svært god jordkvalitet, og at jorda er selvdrenerende. Det er ikke gjort noen ny vurdering etter naturmangfoldloven. Konklusjon Rådmannen kan ikke se at det har kommet inn ny informasjon som vil endre standpunkt i saken. Rådmannen foreslår at avslaget på søknad om omdisponering av fulldyrka jord av svært god jordkvalitet til ridebane opprettholdes og klagen sendes til fylkesmannen for endelig avgjørelse.

31 Maria Høili Vestsideveienm 266a 3405 LIER Vår ref: GRL/2015/7240/76/12/V60 Deres ref: Lier /12 Lier - Ridebane på fulldyrka jord Et av landbrukskontorets oppgaver er å følge med på hvordan dyrka og dyrkbar jord brukes i Norge. I den anledning følger vi sett at det er etablert en ridebane og et ridespor på din eiendom gbnr 76/12 i Lier. Figur 1 Flyfoto fra 2011 og 2015 som viser at det er etablert ridebane og ridespor på fulldyrka jord. Arealet ridebanen er etablert på er fulldyrka jord av svært god jordkvalitet. Arealet var brukt som luftegård/beite til hest, men ble etter 2011 etablert som ridebane og ridespor. I Jordloven 9 står følgende i første ledd: «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet2 kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova,3 driftseller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar» Telefon Postadresse Besøksadresse Postboks 205 Foss gård, Lierbyen postmottak@lier.kommune.no 3401 Lier (Stokkeveien 4)

32 Dato Vår ref. 2015/7240-/76/12/V60 2 av 2 Anleggning av ridebane er ikke å regne som jordbruksproduksjon. Derfor må en søke om dispensasjon fra jordloven for å få anlagt ridebane. Landbrukskontoret vil oppfordre grunneier til å søke om omdisponeringstillatelse av arealet til ridebanen og ridesporet, inkludert det arealet som faller ut av produksjon som følge av ridebanen innen 15. januar I søknaden ønsker vi informasjon om: Antall hester på eiendommen Når ridebanen ble anlagt Hvordan den er laget Hvorfor det er etablert ridebane på eiendommen. Vi ønsker også informasjon om rutiner for lagring og spredning av hestegødsel Figur 2 Kartet viser at jorda er av svært god jordkvalitet. Vedlagt retningslinjer for hestehold i Lier Kommune Med vennlig hilsen Gry Løberg Jordbrukssjef gry.loberg@lier.kommune.no

33 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/474503_fix.html Side 1 av Hei Gry. Her kommer det. Vi har 10 hester i stallen, og vi tror ridebanen ble lagd rundt år 2000, noe du kan se på flyfotoer på google. Etter at den ble beitemark en liten periode. Tok vi sporet tilbake, siden hestene må jo mosjonere. Den er laget på sprengstein, dreneringsrør og 0,8 på toppen. Grunnen til at den ble laget er på grunn av dreneringsproblemer på parkeringsplassen, Siden dreneringen fra hovedveien er lagt rett ned på vår eindom. Noe dere selv bør se på! Vi har rutiner med møkkaspredning, og gir bort også gjørsel til andre bønder i nærområdet. Før vi tok over var det også travbane rundt hele gården, som nå har blitt beitemark. Ha en fin dag. Mvh Edvard Den 18. jan kl skrev Gry Grimsrud Løberg: Alt i orden Mvh Gry Sendt fra min iphone Den 18. jan kl skrev Edvard Erken <edvard@prettysmooth.no<mailto:edvard@prettysmooth.no>>: Hei Gry. Er utrolig mye å gjøre her om dagen, så vi har dette klart til før helgen, går det bra? Mvh Edvard Erken Sendt fra min iphone Videresendt melding: Fra: Maria Høili <maria@prettysmooth.no<mailto:maria@prettysmooth.no>> Dato: 12. januar 2016 kl CET Til: Edvard Erken <edvard@prettysmooth.no<mailto:edvard@prettysmooth.no>> Emne: Fwd: Vedr ridebane Mvh Maria Høili Videresendt melding:

34 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/474503_fix.html Side 2 av Fra: Gry Grimsrud Løberg <GryGrimsrud.Loberg@lier.kommune.no<mailto:GryGrimsrud.Loberg@lier.kommu ne.no>> Dato: 11. januar 2016 kl CET Til: "maria@prettysmooth.no<mailto:maria@prettysmooth.no>" <maria@prettysmooth.no<mailto:maria@prettysmooth.no>> Emne: Vedr ridebane Hei Maria Selv om ridebanen ble etablert før dere kjøpte eiendommen må en søke om omdisponering når dette ikke er gjort tidligere. I søknaden ønsker vi informasjon om: Antall hester på eiendommen Når ridebanen ble anlagt Hvordan den er laget Hvorfor det er etablert ridebane på eiendommen. Vi ønsker også informasjon om rutiner for lagring og spredning av hestegødsel Vennlig hilsen Gry Løberg Jordbrukssjef Landbrukskontoret for Drammen, Lier, Røyken og Hurum Tlf: Mobil: Landbrukskontoret på Facebook< B8yken-og-Hurum/ ?sk=wall> <image001.gif> Med vennlig hilsen Edvard Erken Edvard@prettysmooth.no Tlf:

35 Maria Høili Vestsideveien 266a 3405 LIER Vår ref: GRL/2015/7240/76/12/V60 Deres ref: Lier /12 Lier - Svar på søknad om ridebane på fulldyrka jord Viser til søknad om omdisponering av areal til ridebane datert 28. januar Vedtak Med hjemmel i jordloven 1 og 9 gis det avslag på søknad om omdisponering av 2,2 dekar fulldyrka jord til ridebane og ridespor. Avslaget begrunnes med behovet for ridebanen og ridesporet ikke er godt nok begrunnet eller dokumentert. Ridebanen og sporet er anlagt på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet. Tiltakene er i strid med gjeldende retningslinjer for hestehold i Lier. Bakgrunn Eiendommen Bakkemeren ble overtatt av nåværende eier Maria Høili den 17. juni Landbrukseiendommen er på til sammen 120 dekar hvorav; 38 dekar er fulldyrka jord, 44 dekar er innmarksbeite, 16 dekar er produktiv skog og 22 dekar er klassifisert som annet areal. I forbindelse med at det ble tatt nye flyfoto i Lier sommeren 2015 oppdaget landbrukskontoret at det var anlagt ridebane og et treningsspor på fulldyrka jord som ikke var omsøkt. Grunneier ble tilskrevet 23. desember 2015 og ble anmodet om å søke omdisponeringstillatelse og samtidig informere om følgende: Antall hester på eiendommen Når ridebanen ble anlagt Hvordan den er laget Hvorfor det er etablert ridebane på eiendommen. Informasjon om rutiner for lagring og spredning av hestegjødsel Telefon Postadresse Besøksadresse Postboks 205 Foss gård, Lierbyen postmottak@lier.kommune.no 3401 Lier (Stokkeveien 4)

36 Dato Vår ref. 2015/7240-/76/12/V60 2 av 7 Figur 1. Flyfoto fra 22. august 2015 som viser ny ridebane og ridespor på fulldyrka jord. Figur 2. Fram til 2011 hadde det aktuelle området grasdekke. En gang mellom 2011 og 2015 ble ridebanen anlagt slik vi ser den av flyfoto i dag. Ut fra figur 2 ser det ut som om området har vært benyttet som ridebane eller paddock i lang tid, men landbrukskontoret har vært av den oppfatning av at denne har hatt grasdekke frem til nå. Det står i dag 10 hester på stallen. Søker tror ridebanen ble anlagt ca. i år 2000, men oppga ikke når nåværende ridebane og ridespor ble anlagt. Søker skriver i sin søknad: «Etter at den ble beitemark en liten periode. Tok vi sporet tilbake, siden hestene må jo mosjonere. Den er laget på sprengstein, dreneringsrør og 0,8 på toppen. Grunnen til at den ble laget er på grunn av dreneringsproblemer på parkeringsplassen, Siden dreneringen fra hovedveien er lagt rett ned på vår eindom. Noe dere selv bør se på! Vi har rutiner med møkkaspredning, og gir bort også gjørsel til andre bønder i nærområdet. Før vi tok over var det også travbane rundt hele gården, som nå har blitt beitemark.» Det fulldyrka arealet som ridebanen og sporet ligger på er på 2,2 dekar. Selve ridebanen i midten er på 0,5 dekar. Arealet ridebanen og sporet ligger på er fulldyrka jord av svært god jordkvalitet, se figur 3.

37 Dato Vår ref. 2015/7240-/76/12/V60 3 av 7 Figur 3. Det aktuelle området er klassifisert som fulldyrka jord av svært god jordkvalitet. Regelverk Jordloven 1.Føremål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 9.Bruk av dyrka og dyrkbar jord «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort.»

38 Dato Vår ref. 2015/7240-/76/12/V60 4 av 7 Naturmangfoldloven: Etter Naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Retningslinjer for hestehold i Lier Lier kommune vedtok nye retningslinjer for hestehold i september Disse avløste retningslinjer for hestehold fra Retningslinjene slår fast at ridebaner skal legges utenfor dyrka mark. Dersom den blir godkjent lagt på dyrka mark skal arronderingen på resterende jordbruksareal bli best mulig. Hvis ridebanen blir lagt på dyrka mark skal matjorda skyves til side og legges i ranke eller haug, eller en kan spre jorda på resterende fulldyrka areal. Matjorda skal tilbakeføres på arealet når bruken av arealet opphører. Matjorda skal ikke fjernes fra eiendommen. Ridebanen skal fortrinnsvis legges utenfor dyrka mark, i motsatt fall skal en ta hensyn til: Arronderingen av arealet skal ikke forringes (Plasseringen skal ikke være til hinder for annen drift eller fragmentere dyrka og dyrkbar jord) At søkers behov for banen er dokumentert. At banen er midlertidig (inntil 10 år), At matjorda blir tatt vare på, og ikke fjernes fra eiendommen At etablering av ridebanen ikke fører til store terrenginngrep.

39 Dato Vår ref. 2015/7240-/76/12/V60 5 av 7 At ridebanen ikke legges på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet At ridebanen tilbakeføres til opprinnelig stand når hesteaktiviteten på eiendommen opphører Vurdering Etter jordloven I utgangspunktet skal ikke dyrkbar jord brukes til annet enn til jordbruksformål, men jordloven gir ikke absolutt forbud mot omdisponering. Dette kommer frem av jordloven 9 annet ledd. Dispensasjon kan gis etter en samlet vurdering. Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Ridebanen og sporet er lagt på et areal som er på 2,2 dekar fulldyrka jord av svært god jordkvalitet. Ut fra flyfoto kan en se at arronderingen på arealet er forringet ved at ridebanen og sporet legger igjen små striper fulldyrka jord som ikke er gruset opp. Dette arealet vil i praksis være vanskelig å drive og faller dermed ut av produksjon. Plasseringen av ridebanen og sporet vil ikke stenge tilgangen til å drive dyrka mark på omsøkt eiendom eller naboeiendommer. Kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi Det ønskede arealet for omdisponering ligger inntil tunet på dyrka mark. Arealet er flatt og anlegning av ridebanen har ikke ført til store terrenginngrep. Nærmeste bekk ligger ca. 50 meter unna, med gårdsveien imellom. I sør er det en annen bekk, og også her går det en gårdsvei mellom. Området eiendommen ligger i er i Naturbasen avmerket som «Helhetlige kulturlandskap». Det står bl.a. dette i Naturbasen: «Lierdalen er en av Norges frodigste landbruksdaler, og husdyrholdet er utbredt. Utallige vegetasjonsbelter skaper kulisse og vegger i jordbrukslandskapet. Løsmasser avsatt etter siste istid preger området. Leirformasjoner etter gamle hav og fjordavsetninger i et stort og sammenhengende dekke, og karakteristiske ravinedaler har skapt det kuperte landskapet. Flere store breelvavsetninger ligger i dag som dominerende åsrygger.» Figur 4. Det grønne området på kartet er avmerket som "Helhetlige kulturlandskap". Etablering av ridebane til bruk for oppstallede hester på eiendommen har et mindre samfunnsgang enn matproduksjon og den verdien et kulturlandskap har.

40 Dato Vår ref. 2015/7240-/76/12/V60 6 av 7 Tilbakeføring til jordbruksproduksjon Da arealet er flatt vil det være mulig å tilbakeføre ridebane og ridesporet til fulldyrka jord. Det er ikke opplyst om hvor matjorda fra ridebanen og sporet er lagret, men det skal brukes til å tilbakeføre arealet til fulldyrka jord. Matjorda skal ikke fjernes fra eiendommen. Alternative løsninger Det er ikke sett på alternative løsninger da ridebanen allerede er etablert. Vurdering ut fra veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall Hele arealet ridebanen og sporet er lagt på er ute av produksjon, denne er på 2,2 dekar. Denne teigen ligger i en krok hvor tunet er på den ene siden og gårdsveien på den andre siden. Det er ikke opplyst stort om hvorfor det er behov for ridebanen og sporet annet enn at hestene trenger mosjon og at det var dreneringsproblemer på eiendommen. Hester kan mosjonere ved å ris på tur og dreneringsproblemer kan rettes ved tradisjonell grøfting eller hydrotekniske tiltak. Søker har ikke søkt om midlertidig ridebane, men dette er noe som ev. kan legges i vilkårene. En eventuelt omdisponering vil betinge at all matjord tas vare på slik at jorda kan brukes når banen skal tilbakeføres til dyrka mark når hesteaktivieten opphører på gården. Matjorda skal heller ikke fjernes fra eiendommen, men lagres på en måte som gjør at en igjen kan ta den i bruk. I dette tilfellet fører ikke etablering av ridebane og ridespor til terrenginngrep da arealet er flatt. Ridebanen er lagt på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet. En eventuell omdisponeringstillatelse til ridebane vil være midlertidig og skal tilbakeføre til fulldyrka jord når hesteaktivieten på gården opphører eller når den midlertidige omdisponeringstillatelsen går ut. Vurdering etter Naturmangfoldloven En omdisponering og etablering av ridebane og ridespor vil ikke forstyrre økosystemet i og ved det aktuelle arealet. Etter en gjennomgang i tilgjengelige databaser (naturbasen, artsdatabasen m.m.) er det ikke registrert forekomst av viktige arter eller naturtyper Det anses å foreligge tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at omdisponering for etablering av ridebane og ridespor ikke vil ha negativ effekt for det biologiske mangfoldet i området. Naturmangfoldloven 9-12 anses følgelig ikke å komme til anvendelse. Konklusjon Den omsøkte ridebanen er allerede etablert og ligger på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet. Arronderingen på selve arealet er forringet, slik at den legger beslag på 2,2 dekar hvor ridebanen utgjør ca. 0,8 dekar. Plasseringen av arealet i forhold til resten av eiendommen påvirker ikke arealet da en har tunet og gårdsveien på to av sidene. En kjenner lite til behovet for ridebanen annet enn at en skal bruke den til å mosjonere hestene. Det er ikke opplyst om matjorda er tatt vare på eller ei. Ut fra en samlet vurdering velger rådmannen å avslå søknad om omdisponering av 2,2 dekar fulldyrka jord til ridebane. Avslaget begrunnes med at det behovet for banen ikke er godt nok

41 Dato Vår ref. 2015/7240-/76/12/V60 7 av 7 begrunnet eller dokumentert. Ridebanen er anlagt på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet, noe som er i strid med retningslinje for hestehold i Lier. Det er ikke kjent om matjorda er tatt vare på. Klageadgang Dette er et enkeltvedtaket som kan etter forvaltningslovens bestemmelser 28 og 29. Klagefristen er 3 uker etter at melding om vedtak er mottatt. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. En eventuell klage skal være skriftlig og sendes til Lier kommune v/landbrukskontoret, pb. 205, 3401 Lier eller postmottak@lier.kommune.no Klagen skal være undertegnet, angi hvilket vedtak det klages over, hvilke endringer som eventuelt ønskes, og hvilke grunner som anføres for klagen, jf. forvaltningsloven 32. Klagen bør også nevne eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for bedømmelsen av klagen Fylkesmannen er klageinstans. Vedlegg Retningslinjer for hestehold i Lier Med vennlig hilsen Gry Løberg Jordbrukssjef gry.loberg@lier.kommune.no

42 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/481284_fix.html Side 1 av Hei! Vi mottok denne saken i posten idag. Og da motta kjennelsen over en måned etter er kritikkverdig. Vi klager på denne saken. Det har hele tiden har vært anlagt ridebane her. Matjorden er også godt tatt vare på. og det sto ingenting i søknadsbegynnelsen at vi skulle begynne hvor matjorden har tatt veien. Vi har også prøvd drennering med grøft og hydrelisk uten hell. Med 10 hester i stallen trenger de ett sted og mosjonere. Hestene går også og beiter på gresset på ridebanen når de ikke mosjoneres her. Vil kalle deres begrunnelse usakelig. og ber om at dere bruker sunn fornuft i denne saken. Hva ville dere foreslått og dyrket der? Som gammel bonde kan jeg trygt si dere at det er umulig og gjøre noen form for dyrking av mat til salg på ridebanearealet. Ser at dere tar til fornuft i denne saken. Med vennlig hilsen Edvard Erken Edvard@prettysmooth.no Tlf:

43 m Målestokk 1 : 4000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /12 Tilknyttede grunneiendommer: 76/12 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 1.6 M Skog av middels bonitet 14.3 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 17.7 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 3.0 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

44 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /12 Tilknyttede grunneiendommer: 76/12 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 1.6 M Skog av middels bonitet 14.3 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 17.7 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 3.0 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

45 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/398 Arkiv: 60/32 Saksbehandler: Marit Helene Fjelltun Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 24/2016 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget 60/32 Nordre Askvei 11 - Garasje - Behandling av klage Rådmannens forslag til vedtak: Klagen tas ikke til følge og beslutning i administrativt vedtak av opprettholdes. Med hjemmel i jordlovens 1 og 9, gis det avslag på omdisponering av ca 50 m 2 dyrket mark til etablering av en garasje på dyrket mark på eiendommen gbnr.60/32 i Lier Avslaget begrunnes med jordvernhensyn. En lokalisering av garasje slik omsøkt vil endre kulturlandskapet, bygge ned matjord, sette inneklemt areal ut av produksjon og «stikke hull» på et område som ikke er bebygd fra før. Saken oversendes til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Søker ønsker å sette opp en garasje på dyrket mark på sin eiendom gbnr. 60/32, Askveien 11 i Lier. Det ble søkt om dispensasjon i januar 2016, og saken ble behandlet delegert etter jordloven i mars 2016 med avslag. Saken ble påklaget med argumentasjon om at det er behov for en garasje til traktor og traktorredskap, og at bygningen kan fjernes etter 10 år. Rådmannen er av den oppfatning at klagen ikke bringer inn nye argumenter i saken, og at avslaget bør opprettholdes. Vedlegg: - Søknad om dispensasjon, datert Delegert behandling etter jordloven, datert Klage, datert Utredning: Bakgrunn: Søker ønsker å etablere en garasje på 50m 2 på sin eiendom gbnr. 60/32 Nordre Askvei 11, i Lier. Eiendommen har i følge gårdskart for eiendommen et totalareal på 1,8 daa, bestående av 0,7 daa fulldyrket mark, 0,4 daa jorddekt fastmark og 0,7 daa bebygd areal.

46 Eiendommen består av 2 teiger som fordeler seg på hver side av Nordre Askvei. På den nordre teigen finner vi bolighuset mens den søndre delen består av dyrket mark. Ut fra mottatt kartskisse er garasjen tenkt plassert i den vestre delen av arealet på fulldyrket mark (fig.1). Figur 1: Viser ønsket plassering av garasjen. Fig.2: Skråbilde fra kommunens kartverk Fig.3: Gårdskart for eiendommen som viser jordkvalitet. Da omsøkt garasje er tenkt plassert på fulldyrket mark, må tiltaket behandles etter jordloven. Eiendommen vurderes å være så liten at tiltaket ikke betraktes som noen driftsbygning i landbruket og tiltaket er dermed ikke er i tråd med LNFR- formålet. Saken ble behandlet administrativt i henhold til Lier kommunes delegasjonsreglement pkt og det ble gitt avslag på søknaden i vedtak av med begrunnelse i jordvernhensyn. Vedtaket ble påklaget innen fristen og saken legges nå fram til politisk behandling.

47 Søker skriver følgende i sin klage: «Jeg ber om at saken blir tatt opp til ny vurdering. Jeg trenger garasjeplass til traktor og traktorredskap. Planen er å sette opp et enkelt redskapshus på ca 50m2 som kan fjernes etter 10 år, da jeg etter den tid ikke regner med å drive næringsvirksomhet lenger». Regelverk: Jordloven 1.Føremål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 9.Bruk av dyrka og dyrkbar jord «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort.» Naturmangfoldloven: Etter Naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.

48 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Lier kommunes reglement for delegasjon, delegasjon av avgjørelsesmyndighet til rådmannen Pkt Vedtak i mindre og ikke prinsipielle saker etter landbrukets særlovgivning. Vurdering: I utgangspunktet skal ikke dyrket eller dyrkbar jord brukes til annet enn til jordbruksformål, men jordlova gir ikke absolutt forbud mot omdisponering. Formålet om bruken av dyrka mark er avgjørende for om det er nødvendig med samtykke. Dersom formålet ikke tar sikte på jordbruksproduksjon kreves det dispensasjon, jf. jordlovens 9. Garasje til privatformål faller ikke inn under begrepet «jordbruksproduksjon» og krever derfor omdisponeringstillatelse. Kommunen kan gi dispensasjon fra 9 i jordloven i «særlige høve» dersom man etter en samlet vurdering finner at jordbruksinteressene bør vike. Ved vurderingen av om samtykke til omdisponering skal gis, skal det blant annet tas hensyn til godkjente planer etter plan og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi. Et annet moment som også skal vurderes er om arealet kan tilbakeføres til jordbruksproduksjon. Dispensasjon kan gis etter en samlet vurdering. Skråbilde fra kommunens kartverk viser at arealet ligger i direkte tilknytning til dyrket mark. Gårdskart for eiendommen viser at omsøkt areal er fulldyrket jord av god kvalitet. Etter jordloven 9: «hensynet til godkjente planer etter plan- og bygningsloven» I følge kommunens kartverk ligger eiendommen i LNFR-området og det er ingen godkjente reguleringsplaner på omsøkt areal. «drifts og miljømessige ulemper for landbruket i området» Oppføring av garasje som omsøkt vil medføre nedbygging av dyrket mark. Omsøkt bygg med uteareal/adkomst vil legge beslag på større areal enn 50m 2 dyrket mark. Ved å legge garasjen på omsøkt sted vil denne stenge for landbruksmessig utnyttelse av resten av arealet. Eiendommen er svært liten i landbruksmessig sammenheng, men det ligger godt til rette for å drive arealet sammen med omkringliggende dyrket mark. «kulturlandskapet» Det er ingen andre bygninger langs sørsiden av Nedre Askvei i dette området. Etablering av en garasje her vil endre kulturlandskapet, og «stikke hull» på et område som ikke er bebygd fra før. Dette taler for å avslå søknaden. «det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi» Det kan vanskelig sies at det er en fordel for samfunnet at det etableres en garasje på fulldyrket jord på en teig som fra før ikke er bebygd. Dette taler for å avslå søknaden. «om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon»

49 Klager argumenterer for at bygningen kan rives etter 10 år da han ikke lengre har behov for garasjen i sin næringsvirksomhet etter denne perioden. Likevel så nedbygges jordbruksareal med god jordkvalitet, og tiltaket vil mest sannsynlig redusere produksjonspotensialet på dette arealet en stund etter at arealet blir tilbakeført. Tilbakeføring til dyrket mark krever at bygningen rives og dette kan medføre en betydelig ressursbruk som sår tvil om arealet i realiteten vil bli tilbakeført. Etter Naturmangfoldloven: Etter naturmangfoldloven har kommunen plikt til å sikre at man har tilstrekkelig vitenskapelig kunnskap om virkninger tiltaket vil ha for naturmiljøet. Etter en gjennomgang i tilgjengelige databaser (naturbasen, artsdatabasen m.m.) er det ikke registrert forekomst av Mis-figurer, viktige arter eller naturtyper på det aktuelle arealet. Rådmannen vurderer at kravene til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt etter lovens 8. Det anses å foreligge tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at omdisponering av omsøkt areal ikke vil ha negativ effekt for det biologiske mangfoldet i området. Naturmangfoldloven 9-12 anses følgelig ikke å komme til anvendelse. Omsøkt omdisponering av dyrket mark vurderes til ikke å ha noen betydning for forvaltningsmålene i naturmangfoldloven. Konklusjon Rådmannen kan ikke se at søkers argumenter i klagen legger fram nye argumenter i saken. Etter en helhetsvurdering opprettholder rådmannen sin beslutning og mener at søknaden skal avslås med bakgrunn i jordvernhensyn. En lokalisering av garasje slik omsøkt vil endre kulturlandskapet, bygge ned matjord, sette inneklemt areal ut av produksjon og «stikke hull» på et område som ikke er bebygd fra før. Uansett resultat av behandlingen av søknaden er rådmannen opptatt av at alle vedtak som fattes skal være gyldige. Et gyldig vedtak skal være hjemlet i lovverket og beslutningen skal begrunnes. Rådmannen ønsker å presentere et alternativt vedtak dersom utvalget kommer frem til den konklusjon at søknaden bør innvilges: Alternativt vedtak: Klagen tas til følge. Med hjemmel i jordlovens 1 og 9, gis det tillatelse til midlertidig omdisponering av ca 50 m 2 dyrket mark for oppføring av en garasje for en 10årsperiode frem til Vedtaket begrunnes med at omsøkt eiendom er svært liten, garasjen vil legge beslag på et lite areal, og omdisponeringen er midlertidig.

50 SØKNAD OM DISPENSASJON r-mune Eiendom: Gnr: Bnr: Tiltakshaver: Navn: 4tf 2. F.nr: Adres-se / 9,c4C d'f.1 Adresse: /1/0"rjr Det søkes dispensasjon fra: Kommuneplanens bestemmelser Reguleringsplan med bestemmelse Plan- og bygningsloven Teknisk forskrift Vegloven Beskrivelse av tiltaket: 141, 56 Hva søkes det dispensasjon fra (bestemmelse/forskrift): 1A6r 4 4./e Begrunnelse for søknaden: Sted: Dato : Underskrift: * ; (' Vedlegg: Gjenpart av nabovarsel Andre vedlegg

51 Birger Ask Nordre Askvei LIER Vår ref: MFJ/2016/398/60/32 Deres ref: Lier /32 Nordre Askvei 11 - Søknad om etablering av garasje - behandling etter jordloven Det vises til søknad om etablering av ny garasje på eiendommen gbnr 60/32 Nordre Askvei 11. Saken er mottatt fra Planavdelingen i Lier kommune for behandling etter jordloven. Garasjen er planlagt plassert på dyrket mark. Vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 9, samt Lier kommunes delegasjonsreglement pkt.5.2.1, gis det avslag på omdisponering av ca 50 m 2 dyrket mark til etablering av en garasje på dyrket mark. Avslaget begrunnes med jordvernhensyn. En lokalisering av garasje slik omsøkt vil endre kulturlandskapet, bygge ned matjord, sette inneklemt arel ut av produksjon og «stikke hull» på et område som ikke er bebygd fra før. Vedtaket kan påklages innen 3 uker etter mottak av dette brev. En eventuell klage må være skriftlig, og den sendes til Lier kommune ved landbrukskontoret. Bakgrunn: Søker ønsker å etablere en garasje på 50m 2 på sin eiendom gbnr 60/32 Nordre Askvei 11. Eiendommen har i følge gårdskart et totalareal på 1,8 daa, bestående av 0,7 daa fulldyrket mark, 0,4 daa jorddekt fastmark og 0,7 daa bebygd areal. Eiendommen består av 2 teiger, og det er på teigen med dyrket mark på sørsiden av Nordre Askvei som er omsøkt plassering av garasjen. Ut fra mottatt kartskisse er garasjen tenkt plassert i den vestre delen av arealet på fulldyrket mark. Telefon Postadresse Besøksadresse Postboks 205 Foss gård, Lierbyen postmottak@lier.kommune.no 3401 Lier (Stokkeveien 4)

52 Dato Vår ref. 2016/398-/60/32 2 av 5 Figur 1: viser ønsket plassering av garasjen. Fig.2: Skråbilde fra kommunens kartverk Fig.3: Gårdskart for eiendommen som viser jordkvalitet. Da omsøkt garasje er tenkt plassert på fulldyrket mark, må tiltaket behandles etter jordloven. Eiendommen vurderes å være så liten at tiltaket ikke betrakets som noen driftsbygning og dermed ikke er i tråd med LNF formålet. Regelverk: 1.Føremål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 9.Bruk av dyrka og dyrkbar jord