Tilleggssaker SAKLISTE SKODJE KOMMUNE. Utval: FORMANNSKAPET Møtedato: /14 14/1129 BUDSJETTREVISJON I/ /14 14/1096 REFERATSAKER

Transkript

1 SKODJE KOMMUNE Utval: FORMANNSKAPET Møtedato: Tilleggssaker SAKLISTE Sak nr. Arkivsak 54/14 14/1129 BUDSJETTREVISJON I/ /14 14/1096 REFERATSAKER 55/ /1053 ÅRSREKNESKAP / /127 ÅRSMELDING 2013 Skodje, Terje Vadset ordførar

2 Sak 54/14 Arkivsak nr: 14/1129 Arkiv: Sakshandsamar: Asle Giske Sak nr Utval Møtedato 54/14 Formannskapet Kommunestyret BUDSJETTREVISJON I/2014 SAKSDOKUMENT: Budsjettrevisjon I/2014 SAKSOPPLYSNINGAR: Sjå vedlegg. VURDERING: Sjå vedlegg. RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL INNSTILLING: Som grunngitt over så innstiller rådmannen med dette på at gjeldande driftsbudsjett for 2014 vert oppretthalde. Det gjeldande budsjett vert vurdert som realistisk samla sett ut frå den kunnskap ein har om kommunen sin økonomiske situasjon per april.

3 BUDSJETTREVISJON I/2014 SKODJE KOMMUNE 1

4 INNHALD 1.0. Innleiing 2.0. Lovmessig grunnlag og politisk handsaming 3.0. Kommunen sin økonomiske stilling og status Utvikling i likviditet og soliditet Den økonomiske situasjonen per april Konklusjon og innstilling 2

5 1.0 Lovmessig grunnlag og politisk handsaming Dokumentet her gjeld budsjettrevisjon nr I/2014 for Skodje kommune. Det går fram av kommunelova 45 at kommunane er pliktige til å utarbeide årsbudsjett. Kommunelova 46 regulerer årsbudsjettet sitt innhald. Kommunelova 47 sett fast at det vedtekne årsbudsjettet er bindande for underordna organ. I same paragraf går det også fram at viss det skjer endringar i løpet av året som har verknad for det vedtekne budsjettet så skal dette leggast fram for kommunestyret og om naudsynt gjere budsjettendringar. Skodje kommune har to årlige budsjettrevisjonar. 47. Årsbudsjettets bindende virkning. 1. Kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger i årsbudsjettet er bindende for underordnede organer. Dette gjelder ikke for utbetalinger kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta, jf. 46 nr. 1 tredje punktum. 2. Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal administrasjonssjefen, kommunerådets leder eller fylkesrådets leder gi melding til kommunestyret eller fylkestinget. 3. Får kommunestyret eller fylkestinget melding etter nr. 2 foran, skal det foreta nødvendige endringer i budsjettet. Det samme gjelder når det på annen måte gjøres kjent med forhold som kan bety vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet. Sak om budsjettrevisjon I/2014 skal handsamast i formannskapet 18. juni og i kommunestyret 24. juni. Rådmannen si innstilling er at det ved denne budsjettrevisjonen ikkje vert gjort endringar i høve til gjeldande budsjett. 3

6 2.0 Kommunen sin økonomiske stilling og status I dette kapittelet vert det gitt ei framstilling av økonomisk stilling og status Utvikling av kommunen sin likviditet og soliditet. I dette kapittelet vert det gjort greie for den historiske utviklinga i høve til kommunen si utvikling om likviditet og soliditet. Det er nyttig å vite korleis disse storleikane over tid har utvikla seg med tanke på å skulle ta budsjettmessige beslutningar og andre typer beslutningar som gjeld framtida. Kommunen sin likviditet er definert som skilnaden mellom omløpsmiddel (inneståande på bankkonto, likvide aksjar og uteståande kundefordringar i all hovudsak) og kortsiktig gjeld (i all hovudsak gjeld til leverandørar). Denne skilnaden gir kommunen sin arbeidskapital, slik: arbeidskapital = omløpsmiddel - kortsiktig gjeld Storleiken på arbeidskapitalen fortel i kor stor grad ei kommune er i stand til betale ut sin kortsiktige forpliktingar som løn til tilsette, arbeidsgivaravgift, renter og avdrag på gjeld, med vidare. Det er tre måtar ein kan betre likviditeten (arbeidskapitalen) på: A. Selje anleggsmiddel (som til dømes fast eigedom og aksjar og andelar i selskap) B. Gjere om kortsiktig gjeld til langsiktig gjeld (i praksis har dette skjedd ved at kommunen tradisjonelt har teke opp meir i lån enn det som det er gjort investeringar for. Dvs at ein har lånt opp i høve til vedteke investeringar og ikkje gjennomførte investeringar. Dette er grunnen til at kommunen i balansen har 46 million i ubrukte lånemiddel) C. Gå med overskot i drifta Måte 1 er stort sett uaktuell for ei kommune. Ein har normelt sett ikkje anleggmiddel av særlig betyding å selje. Dessutan, skal ein selje anleggsmiddel bør pengane frå dette gå til å betale ned langsiktig gjeld. Måte 2 er også avvikla. Skodje kommune skal for framtida arbeid ned saldoen på ubrukte lånemiddel, etter krav frå revisjonen. Einaste måten Skodje kommune i praksis difor kan betre likviditeten er ved å gå med overskot i drifta. Dette eventuelle likviditetsoverskotet kan mellom anna gå med til å gjere nye investeringar eller betale ned på eksisterande gjeld. Eller det kan vere med å gi nye kommunale tenestetilbod. Av grunnane som nemnt så er det difor interessant for ei kommune å følgje med denne storleiken: arbeidskapital brutto driftsinntekter Brøken fortel storleiken på arbeidskapitalen sett i høve til kontantstraumane frå drifta (målt ved brutto driftsinntekter). Brøken fortel kor «flink» kommunen er til å generere likviditetsoverskot gjennom drifta. Det andre høvet kommunen må halde kontroll på er utviklinga i soliditet. Det vil seie i kor stor grad kommunen sine eigedelar er eigenfinansiert. I privat sektor vil dette vere målt ved eigenkapitalen sett i høve til sum eigendelar. I høve til Skodje kommune kan storleiken på disposisjonsfondet nyttast som mål på soliditeten. 4

7 Tilsvarande som i privat sektor kan ein med dette seie at skal kommunen ha ein «sunn» økonomi, så må den vere både likvid og solid. Alle tal i tusen kroner LIKVIDITET SOLIDITET arbeids- Utvikling årlig kapital i i til drift årlig til årlig til % av akkumulert frå drift frå drift frå SUM til drift frå brutto disposisjons- kraft- mva premie- fond, mva komp ÅRSTALL driftsinntekter fond fondet komp avvik og premieavvik % % % % % % % % SUM Tabellen i figuren over gir i kolonne 2 oversikt over utviklinga i brøken : Som ein ser: Frå 2006 til 2013 så er kommunen sin evne til å påverke arbeidskapitalen gjennom drifta blitt meir enn halvvert. Den klare trenden er at dette høvestalet har sunke jamt og trutt. Dette gir ein indikasjon på stadig svekka «marginar» i kommunen og eit klart «sjukdomsteikn» i den økonomiske styringsprosessen i kommunen. Med økonomisk styringsprosess kan ein forstå som samanhengen mellom politiske beslutningar og administrativ gjennomføring. Kolonne 3 syner: Utviklinga i kommunens soliditet målt ved disposisjonsfondet. Som ein ser så har det fram til og med 2010 lagt på seg. Den størte enkeltforklaringa på veksten er dei gode «børsåra» 2009 og Etter finanskrisa i 2008 vart alle tiltak som var mogleg å bruke sette i verk for å få økonomien på fote igjen. Dette har gitt god avkastning også for Skodje kommune. Disposisjonsfondet er per 2013 på nivå med slik det var i Frå 2010 til 2013 har fondet vorte redusert med 14 million kroner. Kolonne 4 syner: Kva som årlig har vorte tilført drifta frå kraftfondet. Som ein ser så har det vore stor variasjon i årlig avkasting og der toppåret var I sum har kraftfondet sidan 2004 tilført drifta 33,9 million kroner. Dagens situasjon er slik at ein kan forvente ei framtidig stabil årlig avkastning på rundt 3 million kroner. Kolonne 5 syner: Kva som årlig har vorte tilført drifta gjennom momskompenasjonsordninga. Her har det også vore stor variasjon med eit toppår i 2009 og I sum så har drifta vorte tilført 34,5 million kroner sidan Denne ordninga er no opphørt slik at framtidige inntekter vil vere null. Kolonne 6 syner: Kor mykje driftsresultatet har blitt påverka som følgje av endring i premieavviket. Premieavviket er differansen mellom kor mykje kommunen har betalt inn i årlig pensjonspremie og kva som er bokført pensjonskostnad i rekneskapen. Per har Skodje kommune balanseført 5

8 premieavvik med 25,5 million kroner. Dette representerer utbetalt pensjonspremie som ikkje har blitt kostnadsført og har soleis ein positiv effekt på driftsresultatet. Premieavviket representerer ei «kostnadsbombe» for kommunen. På eit eller anna tidspunkt må premieavviket reversarast og kostnadsførast. I sum sidan 2004 har drifsresultatet til kommunen blitt styrka med 20,3 million som følgje av balanseføring av premieavvik. Kolonne 7: Syner summen av kolonne 4,5 og 6. Den syner at sidan 2004 har kommunen fått tilført drifta med 88,7 million kroner som følgje av avkastning på fond, momskompensasjon og balanseføring av premieavvik. Dette har gitt (grovt rekna) ei årleg gjennomsnittleg meirinntekt på cirka 10 million kroner. Og der kommunen i si drift har tilpassa seg disse «inntektene». Den framtidige situasjon: ÅRLIG: Avkastning fond Mva komp premieavvik SUM historisk dagens sit differanse I tabellen over er det oppgitt (i runde tal) cirka gjennomsnitt årleg avkastning på fond, mva kompensasjon og premieavviket. I sum har disse ordningane historisk sett gitt omtrentlig i gjennomsnitt årlige meirinntekter på 10 million kroner. Det er så rekna på kva ein kan rekne med i framtida for disse «ordningane». I høve til avkastning på fond så vil eit framtidig estimat på rundt 3 million kroner årlig vere fornuftig ut frå dagens moglegheit for å ta risiko. Momskompensasjonsordninga er avvikla og kan settast til null. Det same bør ein også gjere i høve til premieavviket. For det første så er der signal om at regjeringa ved KRD ønskjer å avvikle ordninga med premieavvik. Det vil i så fall bety at takta på reversering av premieavviket må aukast viss det skal arbeidast ned. Samstundes må påløpt pensjonspremie i si heilheit kostnadsførast. For det andre og uavhengig av eventuell endring i regelverket om premieavviket, så representerer dagens ordning med balanseføring at ein lar vere å kostnadsføre utbetalingar ein faktisk har hatt. Det «pynter» på resultatet. Likviditetsmessig sett utgjer premieavviket på 22, 5 million ei utbetaling for kommunen som ikkje har sin motpost i ein kostnad. Ein «ansvarleg kommune» vil i si i si styring av kommunen ta omsyn til dette, og sjå vekk frå den positive resultateffekten av premieavviket. Viss Skodje kommune ønskjer å gjere det same ( å vere ansvarlig), så betyr det at kommunen i framtida vil i gjennomsnitt ha årlige mindreinntekter på rundt 7 million kroner, som ein må tilpasse drift og investering etter. Den framtidige årlige inntektsreduksjonen frå disse tre kjeldene representerer rundt 14 årsverk eller ei lånefinansiert investering på rundt 88 million kroner. Bortfallet av momskompensasjonsordninga som inntektskjelde for kommunane har vore varsla lenge, og har sidan 2009 vorte gradvis redusert til null. Problemstillinga rundt premieavviket er heller ikkje av ny dato, og der signala per i dag er sterkare enn nokon gong om at kommunane må byrje å tilpasse seg endring av regelverket som igjen betyr auka kostnader for kommunane. I høve til avkasting frå finans så har det også sidan hausten 2008 vor rimelig klart at åra med rekordavkastingar for langt tid framover stort sett er over. I vert fall for ei kommune som bør vere konservativ når det gjelder å ta risiko. 6

9 Alt dette (og meire til) er «strategiske styringssignal» og som har vore der lenge. Viss ein ikkje tek disse signala» i tide og tilpassar seg der etter så vil kommunen etter kvart få problem med både likviditet og soliditet Den økonomiske situasjonen til kommunen per april 2014 Det er rekneskapstala per april som gir det direkte grunnlaget for om ein (kortsiktig) skal endre inneverande års budsjett. Her under ta stilling til om tiltak må gjennomførast for å halde den økonomiske situasjonen på eit operativ nivå under kontroll. 7

10 CORAP - KONTROLLERS RAPPORT FOR SKODJE KOMMUNE PERIODE: APRIL 2014 Regnskapsskjema 1A og 1B-drift (norm) R i B i % % R B A ÅB av ÅB av ÅB Skatt på inntekt og formue % 31 % inntektsutjamning % 20 % Ordinært rammetilskot % 39 % Skatt på eigedom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskot: Vertskommunestilskot % 40 % Investeringskompensasjon % 4 % Sum frie disponible inntekter ,5 % 34,9 % Renteinntekter og utbytte: Renteinntekter på kraftfond % 9 % Renteinntekter på ansvarlig lån til ØE % 0 % Utbytte fra ØE % 0 % Gevinst/tap finansielle instrument % 46 % Renteutgifter på gjeld % 33 % Avdrag på lån % 36 % Netto finansinntekter/utgifter ,7 % 36,4 % Avsett til ubundne fond Avsett til bundne fond Dekning av meirforbruk tidlegare år Bruk av disp fond Bruk av bundne fond Netto avsetninger Overført investeringsrekneskapen Til fordeling drift Sum fordelt til drift frå skjema 1b Rekneskapsmessig meir/mindreforbruk RESULTATGRAD -6 % -8 % -6,8 % Skjema 1b - einingane Sentraladminstrasjonen % 40 % Prosjekt/avsetnader % 25 % Reinhald % 32 % it-drift % 22 % Politisk styring % 26 % Sum leiing/støttefunksjoner ,4 % 31,8 % Skodje barneskule og SFO % 37 % Skodje ungdomsskule % 37 % Felles grunnskule / barnehage % 33 % Skodje barnehage % 35 % Valle skule og SFO % 35 % Valle barnehage % 35 % Stette skule og SFO % 36 % Stette barnehage % 36 % Sum skule, sfo og barnehage ,4 % 34,4 % SOMS % 35 % HBO % 34 % Samhandelingsreformen % 34 % Prestemarka butilbod % 44 % Prestemarka dagtilbod % 37 % Sum pleie og omsorg ,4 % 37,9 % Tekniske tenester: Fordelte utgifter eigedomsdrift % 36 % Kommunalteknisk drift % 25 % VAR Helsesenter % 35 % Storfjorden barnevern % 34 % NAV Skodje % 31 % Kultur % 25 % PPT % 0 % Religiøse formål % 0 % Landbrukskontor % 0 % Momsrefusjon frå inv % 40 % Korreksjonsføring*) Sum fordelt til drift (til skjema 1B) ,0 % 34,9 % *) Gjeld motkonto avskrivninger og kalk renter ført på VAR områda 8

11 Kommentarar til CORAP per april i høve til frie inntekter: Samla sett så ligg skatteinngangen knapt under budsjettert (inklusivt utjamning). Kommunen hadde per april ein skatteinngang på 84,8 % av landsgjennomsnittet. Dette er lågt og tyder på at kommunen har ein svikt i skatteinngangen som er større enn for landet elles. Etter inntektskompensasjonen så er kommunen oppe på 94,5 % av landsgjennomsnittet. Det er også mykje som tyder på at veksten i skatteinngangen vil verte noko svakare enn tidligare lagt til grunn i kommunebudsjettet. I høve til revidert nasjonalbudsjett skriv KS følgjande: «Skatteinngangen for perioden januar-april er noe svakere enn de reviderte vekstanslagene som ble lagt frem i revidert nasjonalbudsjett (RNB) for I RNB anslås det en vekst på 3,0 pst for kommunene «Skodje kommune har i 2014 lagt opp til ein vekst i skatteanslaget på 4,95 % og i tråd med opprinnelig kommunebudsjett for Viss kommunen skal ta ned skatteanslaget i tråd med RNB betyr det ein inntektsreduksjon på cirka 3 million kroner. Rådmannen vel ikkje å legge fram forslag om å justere ned skatteanslaget. Nærare begrunning er gitt i det vidare. Kommentarar til CORAP per april i høve til forbruk i drifta: Per april er det akkumulerte mindreforbruket på 1,9 million kroner sett i høve til opprinnelig budsjett. Det betyr at einingane samla sett styrer mot «2,25 prosenten» i 2014 og med dette vil gi sitt bidrag til at bruken av fond systematisk vert arbeidd ned. Viss einingane klarer å halde trend ut året så vil dei kunne bidra med ei resultatforbetring på rundt 5 million kroner. Ein vesentlig grunn til at kommunen er i stand til å ta ned kostnadane slik som vist til her er «styringssystemet» til rådmannen. Strukturane dette styringssystemet består av er i hovudsak: Eit budsjettvedtak basert på operasjonell realisme og som inneheld moglegheiter for strategiske reorientering for kommunen Økonomisk målstyring og kontroll (synliggjort mellom anna i CORAP) kvar månad Systematisk oppfølging av den økonomiske utviklinga på rådmannsnivå ned på eit rimelig detaljert nivå i einingane Eit daglig fokus på krav til å rasjonalisere og effektivisere drifta (eller å vere innovativ) Stor grad av operativ gjennomføringskraft for naudsynte endringar gjennom heile organisasjonen Krav til resultaoppnåing frå einingane si side er «frikopla» frå eventuelle meirinntekter i drifta Kulturelt sett betyr dette at kommunen set omstilling og effektivisering i «førstelinja», der endring er hovedregelen og ikkje unntaket. Tradisjonelt har ein sett på tildelt budsjettramme som noko som skal gi stabile driftsbetingelser for neste 12 månader. Slik er det ikkje lenger. «Operativt sett» så vert denne kulturelle endringa innført «inkrementelt» (dei «små stegs metode»). Organisasjonen må 9

12 gradvis lære seg til å vere i «omstillingsmodus», og der budsjettvedtaket hausten 2013 gav grunnlaget for inkrementell omstilling av drifta i kommunen. Etter kvart vil denne tankegangen «rotfeste seg» i organisasjonen. Av denne grunn ser difor ikkje rådmannen noko hensikt i å justere ned skatteanslaget for Fordi det operativt sett i høve til å kunne følgje opp som «kutt i einingane» ikkje vil ha noko for seg. Dei kutta som kan gjennomførast i einingane blir uansett gjennomført og uavhengig av kva skatteanslaget måtte verte for Rådmannen ser det som eit viktig poeng at einingane får halde fram med å styre mot dei måla som dei er gitt (kutte med 2,25 % i år, og truleg meir neste år). Dette betyr følgjande og sett i høve til budsjettvedtaket hausten 2014, som såg slik ut: Rådmannen skal arbeide for å rasjonalisere drifta så godt som råd er innafor eksisterande struktur Eigedomsskatt og eventuelle større strukturelle endringar i kommunen skal haldast i «reserve» om punkt 1 ikkje strekk til Då er det slik, at viss det skulle syne seg at skatteanslaget til kommunen systematisk sett ser ut til å svikte over tid, så er dette, på linje med signala om framtidig redusert avkastning på fond, bortfall av mva kompensasjon og problemstilling kring premieavviket signal av meir «strategisk» karakter. Slike signal bør følgjast opp med «strategiske» beslutningar. Det vil seie at ein må tilpasse tenestenivå og tenesteomfang ved strukturelle endringar viss ein ikkje klarer å kompensere for inntektsvekkfallet på andre måtar Konklusjon og innstilling Som grunngitt over så innstiller rådmannen med dette på at gjeldande driftsbudsjett for 2014 vert oppretthalde. Det gjeldande budsjett vert vurdert som realistisk samla sett ut frå den kunnskap ein har om kommunen sin økonomiske situasjon per april. Skodje kommune 12. juni 2014 Bente Vikhagen Rådmann Asle Giske økonomisjef 10

13 Sak 55/14 Arkivsak nr: 14/1096 Arkiv: Sakshandsamar: Knut Berg Sak nr Utval Møtedato 55/14 Formannskapet REFERATSAKER Underliggende saker: Saksnummer Tittel 55/14.1 Årsrekneskap /14.2 Årsmelding 2013 RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL VEDTAK: Referatsakene vart tekne til vitande.

14 Sak 55/14.1 Arkivsak nr: 14/1053 Arkiv: Sakshandsamar: Asle Giske Sak nr Utval Møtedato 55/14.1 Formannskapet ÅRSREKNESKAP 2013 RÅDMANNENS FRAMLEGG VEDTAK: Saka vart teken til vitande.

15 ÅRSREKNESKAP 2013 FOR SKODJE KOMMUNE Skodje 1 - den gode bukommunen med mangfald, utfordringar og trivsel

16 INNHALD I. INNLEIING II. REKNESKAPSSKJEMA 1A DRIFT III. REKNESKAPSSKJEMA 1B FORDELT TIL DRIFT I EININGANE IV. ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT V. REKNESKAPSSKJEMA 2A INVESTERING VI. REKNESKAPSSJEMA 2B INVESTERINGSPROSJEKTA VII. ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING VIII. ANSKAFFELSE OG ANVENDING AV MIDLER IX. BALANSEN X. ENDRING I ARBEIDSKAPITALEN XI. NOTAR 1. Endring i arbeidskapitalen 2. Pensjonar 3. Kommunens garantiansvar 4. Aksjar og andelar i varig eige 5. Bruk og avsetning av fond 6. Kapitalkonto 7. Sjølvkost 8. Tal årsverk og yting til leiande personar og revisor 2

17 I. INNLEIING Dette dokumentet syner årsrekneskapen for Skodje kommune for Rekneskapet er sett opp og avlagt etter gjeldande lov og forskrifter for kommunerekneskapen og etter god kommunal rekneskapskikk. Driftsrekneskapen er avlagt i balanse med bruk av disposisjonsfond på kr Investeringsrekneskapen er avlagt med udisponert overskot på kr Overskotet skuldast sal av tomt og utbetaling av erstatning frå forsikringsselskap. II. REKNESKAPSKJEMA 1A DRIFT Årsrekneskap 2013 Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Regnskapsskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

18 III. REKNESKAPSSKJEMA 1B DRIFT I EININGANE Årsregnskap 2013 Regnskap Budsjett Buds(end) Regnskap Regnskapsskjema 1B - drift Politisk styring Administrasjonssjefen (Rådmannen) Sentraladministrasjon Sum sentral leiing og styring Reinhald IT Drift Prosjekt Seniorpolitiske tiltak Sum "ikkje fordelte" felleskostnader Fellesutgifter grunnskule Skodje barneskule Skodje ungdomsskule Skodje kommunale barnehage Valle skule og barnehage Stette skule og barnehage Sum skule, sfo og barnehage Skodje sjukeheim SOMS Butilbod Funksjonshemma Heimebasert omsorg HBO Prestemarka Dagsenter Samhandlingsreforma Sum pleie og omsorg Kommunal teknisk drift Fordelte utgifter eigedomsdrift Sum tekniske tjenester Helsesenter Storfjorden barnevern - Skodje kommune Nav Storfjord - Skodje Kultur Religiøse formål PPT Landbrukskontor Vatn Avløp Renovasjon Momsrefusjon frå investering Motkonto avskrivinger KOSTRA Korreksjonsføring *) Sum fordelt til drift (frå skjema 1A) *) Periodisering av bundne midler Periodisering av bundne midler Sum korreksjonsføringer Vedkommande spesifikasjon av korreksjonsføringar sjå tabell 6 og 7. 4

19 IV. ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Økonomiske oversikter Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

20 V. REKNESKAPSSKJEMA 2A INVESTERING Årsrekneskap 2013 Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Regnskapsskjema 2A - investering Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekka Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

21 VI. REKNESKAPSSJEMA 2B INVESTERINGSPROSJEKTA Årsregnskap 2013 Regnskap Budsjett Buds(end) Regnskap Regnskapsskjema 2B - investering Investeringer IT Kyrkjegarden Brannsl.anlegg kirka Adresseringsprosjekt Grunnkjøp Hatlelidgarden Prestemarka barnehage Skulepakken Skodje ungdomskule Utviding Valle barnehage Lysanlegg ballbinge Skodje Stette barnehage Tilbygg Valle skule Mellombels lokale Skodje barnehage Gulehuset sanering Gangveg jentekolonien/soms Uteområde Valle skule Skulepakken Skodje u.skule Vognskur Valle barnehage Buss Prestemarka Ombygging Prestemarka Dagsenter Tilrettelegging kommunale bygg Aksjon skuleveg Dekkelegging Kommunale veger (tidl. Komm.andel Fylkesveganlegg) Gatelys Kartverk Parkeringsplass Valle skule Gatelys Prestemarka Øvre Glomset Anbud brøyting Ledlys Hovudplan vassforsyning Vassledning Valle Målekum Vågen Røane Vatn Digernes/Sortevika Målekum Stige Vannsanering Svorta Basseng Storsætra Hovudplan avløp Kloakk Valle Kloakk Skodje u.skule Kloakk Stette Avløp Digernes Grindvika AP/Odim AP Brannstasjon (Tidl. Brabil) Ombygging brannstasjon Sal/kjøp av tomter/bustadareal Psykiatribustader Rådhus/Helsesenter Prestemarka: Driftsbygning, gartneri, verkstad Nedreskodjevegen Kommuneplan Sum investert i anleggmiddel

22 VII. ØKONOMISKE OVERSIKTER - INVESTERING Årsrekneskap 2013 Økonomisk oversikt - investering Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Avsatt til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert

23 VIII. ANSKAFFING OG ANVENDING AV MIDLAR Økonomiske oversikter Anskaffelse og anvendelse av midler Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap i fjor Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv Interne utgifter mv Netto interne overføringer

24 IX. BALANSEN Økonomiske oversikter balansen 2013 Oversikt - balanse Regnskap 2013 Regnskap 2012 EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer 0 0 Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer 0 0 Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater 0 0 Obligasjoner Derivater 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap Udekket i inv.regnskap Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0 0 Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån 0 0 Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld 0 0 Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Derivater 0 0 Konsernintern kortsiktig gjeld 0 0 Premieavvik 0 0 SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Motkonto til memoriakontiene

25 X. ENDRING I ARBEIDSKAPITALEN Økonomiske oversikter Oversikt endring arbeidskapital Regnskap 2013 Regnskap 2012 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler Endring ihendehaverobl og sertifikater 0 0 Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik Endring aksjer og andeler ENDRING OMLØPSMIDLER (A) KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B)

26 IX. NOTAR Note 1 Endring i arbeidskapitalen Alle tal i kroner Note 1 - Endring i arbeidskapitalen Endring Balanseregnskapet Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Drifts- og investeringsregnskapet Inntekter driftsregnskap Inntekter investeringsregnskap Innbet. ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler: Utgifter driftsregnskap Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring ubrukte lånemidler Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK drift 0 Endring arbeidskapital i drifts- og investeringsregnskap Endring arbeidskapital i balansen Avviket mellom dei to måtane å berekne endring i arbeidskapitalen på er kr. 583,-. Avviket blir ansett som uvesentleg. 12

27 Note 2 pensjonar Alle tal i tusen kroner Note 2 pensjoner KLP SPK Storebrand Totalt Pensjonskostnader Årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Netto pensjonskostnad Sum amortisert premieavvik Avregning for tidligere år 0 0 Administrasjonskostnad Samlet kostnad (inkl administrasjon) Premieavvik Innbetalt premie/tilskudd (inkl. adm.) Avregning for tidligere år 0 0 Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad Premieavvik Pensjonsforpliktelse Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse før arb.avgift Spesfikasjon av pensjonsforliktingar - full amortisering Brutto pensjonsforpl. IB estimat Årets opptjening Rentekostnad Utbetalinger Amortisering estimatavvik - forpliktelse Brutto pensjonsforpl. UB estimat Gjenstående amortisering - forpliktelser Brutto pensjonsforpl. UB estimat Spesifikasjon av pensjonsmidlar - full amortisering Brutto pensjonsmidl. IB estimat Innbetalt premie/tilskudd (inkl. administrasjon) Administrasjonskostnad Utbetalinger Forventet avkastning Amortisering estimatavvik - midler Brutto pensjonsmidler UB estimat Gjenstående amortisering - pensjonsmidler Brutto pensjonsmidler UB estimat Amortisering av premieavvik Beregnet premieavvik året før /10 av fjorårets premieavvik amortiseres Amortisering av premieavvik fra tidligere år Sum amortisert premieavvik til føring Avstemming Balanseført netto forpliktelse IB Netto pensjonskostnad Administrasjonskostnad Amortisert premieavvik i år Forfalt premie (inkl.administrasjon) Netto balanseført estimatavvik i år Balanseført netto forpliktelse UB

28 Note 3 Kommunen sitt garantiansvar Alle tal i kroner Note 3 Garantiansvar Utløper dato Garanti gitt til: Skodje IL - Hovedlaget Skodje IL - Hovedlaget Engesetdal/Skodje Skytterlag Plassebakken barnehage/husbanken Plassebakken barnehage/ørskog Sparebank Sum garantiansvar Note 4 Aksjar og andelar til varig eige Alle tal i kroner Balanseført verdi Balanseført verdi Note 4 Aksjer og andeler i varig eie Selskapets navn Ørskog Energi AS Norske skogindustrier ASA Muritunet AS Skodjebrua AS Møreaksen as AS Storfjordsambandet Hareid fastlandsamband AS Eigenkapital ÅRIM Sum

29 Note 5 Bruk og avsetning av fond Alle tal i kroner Note 5 Bruk og avsetning av fond Samlede avsetninger og bruk av avsetninger i året Beholdning per Avsetninger Bruk av avsetninger Netto avsetninger Beholdning per Disposisjonsfond Beholdning per Avsetninger til fondet i investeringsregnskapet 0 0 Avsetninger til fondet i driftsregnskapet Bruk av fondet i investeringsregnskapet 0 0 Bruk av fondet i driftsregnskapet Beholdning per Bundne driftsfond Beholdning Avsetninger til fondene Bruk av fondene Beholdning Ubundne investeringsfond Beholdning Avsetninger til fondene Bruk av fondene Beholdning Bundne investeringsfond Beholdning Avsetninger til fondene 0 0 Bruk av fondene 0 0 Beholdning Note 6 kapitalkonto Alle tal i kroner Note 6 - Kapitalkonto debet kredit IB Sal av fast eiendom Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler Avskrivning Oppskriving fast eiendom og anlegg Nedskrivning aksjer/andeler Oppskriving av aksjer og andeler Avdrag utlån - sosiale utlån Avdrag utlån - andre utlån Utlån sosiale utlån Avskriving av utlån - sosiale utlån Utlån andre utlån Avskrivning av utlån - andre utlån Avdrag på eksterne lån Bruk av lånemidler Aktivert egenkapitalinnskot Endring pensjonsforpliktelser(økning) Endring pensjonsforpliktelser(reduksjon) Endring pensjonsmidler(reduksjon) Endring pensjonsmidler(økning) UB 2013 (saldo) Sum debet sum kredit Differanse kr ,- i sum føring debet og kredit. Differansen blir ansett som uvesentleg. 15

30 Note 7 sjølvkost Alle tal i kroner Note 7 Sjølvkostområder Resultat 2013 Balansen 2013 Inntekter Kostnader resultat dekningsgrad årets avsetning til fond UB fond Vatn ,15 % Avløp ,64 % Feiing ,48 % Slam ,17 % Renovasjon ,12 % 0 0 1) Årets dekningsgrad før evt.avsetning / bruk av dekningsgradsfond. 2) Dekningsgradsfondena er bundne driftsfond. Desse kan kun benyttasts til dekning av framtidige driftsutgifter på tilhøyrande sjølvkostområde. Dekningsgradsfond må benyttast innan ein 3-5 års periode. Note 8 Tal årsverk og yting til leiande personar og revisor Alle tal i kroner Note 8 Antal årsverk og ytelsar til leiande personar og revisor Tal årsverk i kommunen Yting til administrasjonssjef Yting til ordførar Godtgjørelse til revisor Kommunens revisor er Kommunerevisjonsdistrikt nr.3 Møre og Romsdal IKS.Revisjon omfattar regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og diverse attestasjonsoppdrag. SKODJE, 12. juni 2014 Bente Glomset Vikhagen Rådmann Asle John Giske Økonomisjef 16

31 Sak 55/14.2 Arkivsak nr: 14/127 Arkiv: Sakshandsamar: Asle Giske Sak nr Utval Møtedato 55/14.2 Formannskapet ÅRSMELDING 2013 RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL VEDTAK: Saka vart teken til vitande.

32 Skodje kommune Årsmelding 2013 Skodje - den gode bukommunen med mangfald, utfordringar og trivsel

33 INNHALD RÅDMANNEN OG ORDFØRAREN HAR ORDET... 3 RÅDMANNEN SINE REFLEKSJONAR... 3 ORDFØRAREN SINE REFLEKSJONAR... 5 MÅL- OG RESULTATSTYRING I SKODJE KOMMUNE... 7 PLANARBEID I PERIODEN... 8 PLANLEGGING AV BUOMRÅDER, OMRÅDER FOR NÆRINGSETABLERING OG FRILUFTSOMRÅDER RULLERING AV KOMMUNEPLANEN FOR SKODJE SAMFUNNSDELEN KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET HANDLINGSPROGRAM FOR SAMFERDSELSUTFORDRINGAR LOKALT OG REGIONALT... 9 MEDARBEIDAR/ORGANISASJON KOMPETANSE OG REKRUTTERING SUNNE MEDARBEIDAR SENIORPOLITIKK LIKESTILLING SJUKEFRÅVÆR ARBEIDSTAKARORGANISASJONANE MEDARBEIDERKARTLEGGINGAR TENESTEMOTTAKAR BRUKARUNDERSØKINGAR RESULTAT - OG LÆRINGSMILJØ I GRUNNSKULE GRUNNSKULEPOENG I PERIODEN : SAMFUNN INTERNASJONALT ARBEID MOT- ARBEID Aktivitetsmål SAMFUNNSBEREDSKAP ØKONOMI ANDRE HENDINGAR OG MÅLSETTINGAR PÅ ØKONOMIOMRÅDET DEI KOMMUNALE TENESTEOMRÅDA BESKRIVING, AKTIVITETAR OG MÅL ORGANISERING AV KOMMUNEN Politisk organisering Administrativ organisering Interkommunale samarbeid og kommunale eigarinteresser FAKTA OM DEI ULIKE TENESTEOMRÅDA Tal tilsette og årsverk, tal tilsette over 60 år Medarbeidar og organisasjon TENESTEMOTTAKARAR Tal på klagesaker KVA HAR VI BLITT BETRE PÅ, OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK, VIKTIGE HENDINGAR I ÅRET TENESTEOMRÅDA HELSEAVDELINGA OMSORGSSENTER OG HEIMEBASERT OMSORG OMSORG FOR UTVIKLINGSHEMMA BARNEVERN BARNEHAGE SKULE SFO KULTUR TEKNISK SENTRALADMINISTRASJONEN

34 Rådmannen og ordføraren har ordet Rådmannen sine refleksjonar Visjonen vår «ei god bukommune med mangfald, utfordringar og trivsel», har Skodje kommune greidd å leve opp til. Vi har fortsatt folketalsvekst, og ved årsskiftet kunne vi telje 4282 innbyggjarar. For at innbyggjarane våre skal velje å bu i kommunen i framtida treng vi tilgang til arbeidsplassar. Med vår plassering har innbyggjarane mange valmogelegheiter. Vi er plassert midt i smørauget av ein region der vi når eit stort arbeidsmarknadsområde. Slik sett har Skodje kommune ikkje vore avhengig av at arbeidsplassane vert skapt innad i våre kommunegrenser. Vi ser likevel no konturane av ei vidareutvikling av Skodje kommune til noko meir enn berre ei bukommune. I 2013 har utviklinga på Digernes skutt fart. Dette området gjev Skodje kommune, og regionen, mogelegheit til å tiltrekke seg nye typer næringar. I regionen vår har vi ei maritim klynge som er verdsleiande innanfor sitt område. Denne næringsklynga er avhengig av komplementære næringar og arbeidsplassar, og av gode bumiljø, for å kunne tiltrekke seg den arbeidskrafta dei treng. Framtidig vekst i kommunane i regionen er avhengig av at denne næringa veks. I 2013 vedtok Skodje kommune å rullere samfunnsdelen av kommuneplanen. Her får politikarane høve til å leggje strategiske føringar for kva Skodje kommune skal vere i framtida. Utviklinga på Digernes er ein sentral faktor i dette biletet. Kommunane i regionen har alle ei rolle i arbeidet med å sikre vekst for regionen. Dette krevs samarbeid, at vi utfyller kvarandre og definerer kva for fortrinn som bør dyrkast og vidareutviklast i dei ulike geografiske områda. Viktige spørsmål framover vert då: Kva er Skodje kommune sine fortrinn? Kva bør dyrkast fram i vårt geografiske område, og kva kan vi overlate til andre å utvikle? I 2013 fekk vi ny regjereing. Det kom tidleg signal om at ei kommunereform var på trappene. Målet med reforma var å styrke lokaldemokratiet, sikre meir samordna samfunnsplanlegging, og å byggje meir robuste fagmiljø kring dei kommunale tenestene. Det vert spanande å sjå om nye samarbeids og 3

35 styringsformer vert sett på dagsorden i samband med kommunereforma. Styrking av lokaldemokrati og god samfunnsutvikling krev kanskje nye arbeidsmåtar, ikkje berre nye kommunegrenser? I kommuneorganisasjonen er vi om lag 450 tilsette. Vi som arbeider her møter innbyggjarane i Skodje kvar dag. Måten dei vert møtt på, i barnehagen, i skulen eller på legekontoret, har stor påverknad på deira livskvalitet. Kvalitet i dei kommunale tenestane handlar i stor grad om det som skjer i møte mellom menneske. Kvar dag har vi høve til å møte folk på ein open og inkluderande måte. Vis respekt, lytt og ver ivaretakande, både mot kvarandre og mot innbyggjarane våre. Saman har vi stor påverknadskraft på korleis innbyggjarane i Skodje har det. Trygge og kompetente medarbeidarar er på denne måten kommunen sin viktigaste ressurs i å skape ei god bukommune. I organisasjonen vert det stadig gjennomført utviklingsarbeid og kompetanseheving. På skuleområdet har eit omfattande utviklingsarbeid kring lese- og skriveutvikling samt organisasjonsutvikling vore i arbeid i Vi har hatt lærarar under videreutdanning i mattematikk og norsk. I barnehage og i omsomg for psykisk utviklingshemma har vi tilsette som tek utdanning som førskulelærarar, verneplaiarar og fagarbeidarar. Vi har og tilsette som er i gang med masterstudie i samfunnsplanlegging. Innan kulturområdet er det starta ei spanande regionalt samarbeid som skal stimulere til eit rikara kulturliv i regionen. Innan vern av barn er «Mission Possible» ein innovativ utviklingsprosess med mål om å sikre betre samhandling på tvers av faggrenser. Det er med andre ord stor vilje til kompetanseheving og uvikling blant tilsette i Skodje kommune. I rådmannsteamet skjedde det ei utskifting i Synnøve Vasstrand Synnes, assisterande rådmann, avslutta si tid i Skodje kommune, og tok til i rådmannsstilling i Ørskog. Bente Gomset Vikhagen fekk tilleggsfunksjon som assisterande rådmann i tillegg til kommunalsjef for oppvekst. Hausten 2013 tok Kristian Skålhavn til i nyoppretta stilling som kommunalsjef for pleie- og omsorg. På einingsleiarsida vart det endringar ved Stette skule, då Trond Gisnås takka ja til tilbod om rektorstilling i Vestnes kommune. I ei periode med vakanse i einingsleiarstillinga vart Ketil Hjelset konstituert, og fekk ansvar for både Stette skule og Skodje barneskule. Are Knudsen avslutta og si stilling som einingsleiar ved Prestemarka i Stine Løvoll vart konstuituert i rekrutteringsperioden ut året Skodje kommune har ei ung befolkning. Presset på barnehageområdet har vore spesielt utfordrande å handtere. Etter fleire år med mellombelse løysingar i friluftsgrupper og i brakkebygg, starta vi i 2013 byggjing av nye barnehagar på Stette og i Skodje sentrum. Desse bygga vil gje oss kapasitet ei god tid framover på dette området. 4

36 I budsjettprosessen 2013 vart det arbeidd grundig med langsiktige analysar av den økonomiske situasjonen i Skodje kommune. Analysane synte at Skodje kommune må inn i ein omfattande endringsprosess i planperioden 2014/2017. I omstillingsprosessen må vi samarbeide tett. Dette gjeld politikarar, administrasjon og tilsette. Eg vil hevde at det er stor politisk vilje i Skodje til å lytte til signal frå både innbyggjarar og tilsette, men det kan vere behov for å utvikle tydelegare møteplassar for slik dialog. Både rådmann og politiske nivå treng informasjon om situasjonen ute i einingane for å kunne utgreie og vurdere saker godt nok. Informasjon frå dei som kjenner kvardagen best er viktig. Det kjem likevel til å måtte takast avgjerder som er upopulære eller har konsekvensar for kvaliteten i tenestane. Det er eit dilemma å skulle føre ein ansvarleg økonomisk politikk i tillegg til å halde eit forsvarleg kvalitetsnivå på tenestane. Slik er det for Skodje, og for mange andre kommunar ikring oss. For å nå målet om ein sunn økonomi i 2017 er vi avhengige at samarbeids og endringsvilje, samt respekt for kvarande sine roller. Dette kjem vil til å greie i Skodje kommune. Kjell Bjørdal er framleis rådmann i Skodje. Han har dessverre ikkje kunne vore i jobb dei siste månadane, og underteina har vore konstituert i perioden. Eg veit likevel at eg har Kjell med meg i å sende ein stor takk til alle medarbeidare, til ordførar Terje Vadset, og til resten av kommunestyret for eit godt og utviklande samarbeid! Ordføraren sine refleksjonar Driftsåret 2013 gjekk ikkje heilt som vi ynskte. Vi hadde lagt eit trongt budsjett, og vi hadde også lagt inn ein del bruk av fond for å få endane i hop. Men skatteinngangen svikta ein del, og dermed har kommunen kome i den situasjonen at vi er nøydd og redusere drifta framover, slik at vi ikkje hamnar på den mykje omtala lista til staten(robek), der staten ved fylkesmannen tek over styringa av kommunen. Med bakgrunn i resultatet for 2013 og utsiktene vidare framover, gjorde kommunestyret viktige vedtak på slutten av året, som gjennom ein fireårig plan skal kunne rette opp den vanskelege situasjonen Skodje kommune har kome opp i. På grunn av at driftsnivået over fleire år har vorte for kostbart, må vi også bruke litt tid for å på ny tilpasse drifta i forhold til inntektene. 5

37 Staten krev at kommunane skal drive meir effektivt, og vidare vere innovativ slik at utgiftene kan senkast, så det er inga trøyst og få frå den kanten. Kommunane er ikkje lenger forvaltarar, men bedrifter på linje med resten av næringslivet. Det finst ingen «unntaksreglar» for kommune-norge i så måte. Vi er allereie godt i gang med mange tiltak i alle einingane, og det ser ut til å ha positiv verknad. Så har vi det store temaet for tida innafor kommune-norge, og det er sjølve kommunestrukturen. For tida har vi 428 kommunar, og veldig mange av dei har ganske få innbyggjarar. Dette gir utfordringar då alle kommunar skal levere det same til sine innbyggjarar, noko som gjer at storparten av dei norske kommunane på veldig mange område må støtte seg på si næraste bykommune, eller samarbeide med fleire mindre nabokommunar for å kunne yte det som krevst. Skodje kommune har over 30 slike forskjellege samarbeidsavtalar med ei eller fleire kommunar. Desse samarbeidsavtalane er meir eller mindre administrativt styrt, og dermed er ein god del av drifta flytta ut av demokratiet, det vil seie kommunestyra. Innan vårt fylke finst der om lag 250 slike samarbeidsavtalar kommunane imellom, og det er dette som er eitt av temaa i forhold til kommunestruktur og kommunestørrelsar. Kommunane er no nærast pålagde og finne seg partnarar som dei ynskjer og slå seg saman med innan For Skodje sin del er vi berre så vidt i gang med og gjere oss nokre tankar kring dette temaet. Men dette kjem til å få stor merksemd framover i lang tid. 6

38 Gjennom året har det vore halde følgjande politiske møter Tal Tal Tal møter Tal saker Tal saker Tal saker møter møter Kommunestyret Dialogmøter ? Formannskap Planutval Helse- og sosialutvalet Oppvekstutvalet Kultur-miljø og energiutvalet Eldrerådet Råd for funksjonshemma Ungdomsrådet 10 arbeid/drøfting 8 5 5? Arbeidsmiljøutvalet Mål- og resultatstyring i Skodje kommune Slik som det er pålagt i Plan- og bygningslov legg Skodje kommune opp til å styre den kommunale verksemda etter prinsippa om mål- og resultatstyring. Det vil seie at: Det skal liggje føre politiske vedtekne mål som gjev grunnlag for å utarbeide resultatmål for dei einskilde einingane. Det må med andre ord vere samsvar mellom politiske mål og dei resultatmåla som einingane har nedfelt i sine verksemdsplanar. Dei tiltaka som vert sett i verk må vere eit svar på korleis resultatmåla kan nåast. Det må med andre ord vere samsvar mellom einingane sine resultatmål og iverksette tiltak. Einingane sine aktivitetsmål i verksemdsplanane skal vere så presist formulert at dei skal la seg etterprøve/evaluerast. Det må vere samsvar mellom mål og indikatorar for måloppnåing. Utvikling av mål- og resultatstyring er eit kontinuerlig arbeid, der kva område som skal målast og indikatorar som skal nyttast må evaluerast jamt. For 2013 har ein på overordna nivå valt å halde seg til desse indikatorane: Overordna mål frå verksemdsplan Rådmann SAMFUNN Resultat 2012 Resultat 2013 Samanlikning Utvikling i folketal Innbyggjarane si meining Ikkje gjennomført undersøking Ikkje gjennomført undersøking MEDARBEIDARAR/ORGANISASJON 7

39 Sjukefråver kommunalt tilsette 7,6% 8,5% Medarbeiderkartlegging gj.snitt 4,5 Ikkje gjennomført 4,6 Viktig spørsmål: Fagleg og personleg utvikling 4,2 Ikkje gjennomført 4,3 Viktig spørsmål :Nærmaste leiar 4,4 Ikkje gjennomført 4,6 Gjennomsnittlig stillingsprosent for kommunen TENESTEMOTTAKARAR/TENESTEKVALITET 66% 66% Brukarundersøking Sjå under resultat Ikkje gjennomført tenestemottakarar Klagesaker ØKONOMI Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter ( anbefalt 3% av fylkesmannen) 0,9% 2,58% Planarbeid i perioden Planlegging av buområder, områder for næringsetablering og friluftsområder. Skodje kommune har ein sterk vekst i folketalet. Private utbyggarar står for all tilrettelegging av nye bustadområder. Private aktørar legg også til rette for utbygging av næringsområder og områder for naust og fritidsbebyggelse. Planlegging og utbygging av større veganlegg skjer stort sett i regi av Statens vegvesen, medan kommunen berre unntaksvis er regulant i like sakar. I løpet av 2013 er 6 reguleringsplanar under handsaming i Skodje kommune. Pågåande planarbeid omfattar bustadområder med einebustader, fleirmannsbustader og leiligheitsbygg, områder for næring og tilrettelegging for strandanlegg. Av desse planane er 1 plan for 12 nye bueiningar eigengodkjend, men påklaga, og ligg hos fylkesmannen for avgjerd. Det er sett i gang utbygging av 2 nye bustadoråder i Skodje sentrum, og eit nytt bustadområde på Stette i perioden. Vi ser at aktiviteten er størst innenfor utbygging av bustafelt i Skodje sentum, på Valle og Stette. Det er teke i bruk 46 nye bueinigar/husvære i heile kommunen i løpet av året. 40 bustader er godkjend i perioden, og like mange er igangsett. 8

40 Rullering av kommuneplanen for Skodje samfunnsdelen. Skodje kommune har i samsvar med vedteken planstrategi for perioden , starta opp arbeidet med rullering av kommuneplanen sin overordna samfunnsdel. Plan og bygnningslova krev at det vert utarbeidd planprogram for dette kommuneplanarbeidet. I perioden er planprogram for samfunnsdelen handsama i kommunen. Planprogrammet gjev ei kortfatta oversikt over innhaldet i planarbeidet, oversikt over planprosess, utgreiingsbehov, organisering av arbeidet, framdrift og opplegg for medverknad. Planprogrammet er fastsett, og skal vere retningsgjevande for kommuneplanarbeidet. Kommunedelplan for fysisk aktivitet handlingsprogram for Kommunedelplan for fysisk aktivitet har nyleg vore gjennom ei hovudullering. I denne perioden er det berre Handlingsprogrammet til kommunedelplan for fysisk aktivitet som er rullert. Spelemiddelordninga er med på å gjere det mogleg å realisere ulike anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Både kommunar, stiftingar, velforeiningar og frivillege lag er målgrupper. I handlingsprogrammet skal kommunen prioritere prosjekt innan dei ulike kategoriane for m.a ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Kommunen ønskjer å bidra til etableringa av lokale lavterskeltilbod og gode høve for fysisk aktivitet i fritida og på viktige arenaer som barnehage, skule og arbeidsplass og motivere til ein aktiv livsstil. Det er gjennom planarbeidet lagt opp til stor grad av brukarmedverknad og, sytt for at planen er utforma slik at relevante prosjekt innan idrett og friluftsliv kan bli tilgodesett med spelemidlar. Samferdselsutfordringar lokalt og regionalt Tiltak for tryggare skuleveg er eit viktig satsingsområde i Skodje. Kommunen ønskjer eit særskilt fokus på trafikksikring og ønskjer gatebelysning, særskilt på strekningar som vert nytta til skuleveg. Skodje kommune arbeider, m.a. gjennom dialog med vegeigar, for å auke satsinga på gang- og sykkelvegar og tiltak som gir tryggare kryssing av trafikkerte vegstrekningar. 9

41 Skodje kommune har i løpet av 2013 spela inn viktige lokale samferdselsutfordringar, til dei regionale planprosessar i samferdselssektoren. Kommunen har faste møter med Statens vegvesen og vegeigar om viktige vegsaker. Møta gjeld både pågåande vegprosjekt, viktige uprioriterte tiltak, gang- og sykkelvegproblematikk og andre tilhøve som m.a. kollektivtrafikk og vegbelysning. Skodje kommune har over ein lang periode arbeidd for betring av trafikkforholda på fylkesveg 656 Valle Glomset Heggebakk. Reguleringsplanarbeid på delar av strekninga har vore starta opp, men har stoppa opp m.a. på grunn av ressurssituasjonen og prioriteringar i regionale handlingsprogramma for vegane. Ulike strakstiltak for delar av strekninga er foreslått for vegeigar utan resultat. Arbeidet med å påverke vegeigar til å gjennomføre strakstiltak for trafikktrygging på dei mest belasta delstrekningane, vil halde fram. I denne perioden har Statens vegvesen starta oppatt arbeidet med reguleringsplanplanlegging av trafikktryggingstiltak knytt til fylkesveg 656 Valle Jovikhaugen. Tiltaket er tidlegast prioritert i handlingsprogramperioden Det er i perioden arbeidd aktivt opp mot samferdselsavdelinga til Møre og Romsdal fylkeskommune, for å få til ei betring av kollektivtilbodet i vår kommune. Dette arbeidet har medført at rutetilbodet, vil bli vesentleg betre i åra framover. Styrkinga inneber fleire avgangar og betre korrespondanse med øvrig rutetrafikk i dei viktigaste knutepunkta. Debatten rundt traseval for stamveg har gått i vår region over ein lengre periode. Val av trase for ny E39 vil i stor grad påverke områder i Skodje kommune. Kommunen legg i sine anbefalingar til grunn at dei overordna vegføringane i vårt område bør følgje dei traseane som er teke inn i kommuneplanen sin arealdel(2007). 10

42 11

43 Medarbeidar/organisasjon Kommuneplanen for Skodje kommune trekk opp overordna og generelle målsetjingar innafor resultatområdet medarbeidar/organisasjon. Disse målsetjingane legg føringar for kvaliteten på tenesteproduksjonen, som igjen krev ei bevisst satsing på organisasjonen sine menneskelege ressursar. I tråd med dette er det vedteken ein arbeidsgivarstrategi. Arbeidsgivarstrategien byggjer på eit verdigrunnlag som skal kome til syne gjennom dei tilsette sine handlingar, og som skal bidra til å realisere kommunen sin visjon og målsettingar. Verdigrunnlaget som arbeidsgivarstrategien bygger på er disse: VERDIAR FOR OSS BETYR DETTE AT VI OMDØMME HOS INNBYGGARANE TRIVSEL IDENTITET - gir og får konstruktive tilbakemeldingar - høyrer og ser kvarandre - viser kvarandre respekt - tenkjer vi og vårt framfor eg og mitt - snakkar med - og ikkje om kvarandre - er lojale mot måla TRYGGHEIT - tydeleggjer måla - er klare og konsekvente i ord og handling - er opne og ærlege i vår kommunikasjon ENTUSIASME - viser engasjement, glede og humor - spelar kvarandre gode - jaktar på nye idear og tek i bruk ny kunnskap - viser evne og vilje til fornying MOTIVERTE TILSETTE SAMSTEMTE TILLIT I UTVIKLING Satsingsområda i arbeidsgjevarstrategien er identitet og omdømme, godt samspel mellom politikk og administrasjon og medverknad og lagspel. For å vurdere oppnådde resultat, i form av rekruttering, utvikling og behalde kompetente medarbeidarar skal kommunen gjennomføre årlige medarbeidarundersøkingar. Kompetanse og rekruttering Som andre kommuner er Skodje kommune i ein krevjande situasjon når det gjeld å rekruttere og behalde kompetent arbeidskraft. Dei seinare åra har det synt seg særs vanskeleg å rekruttere vernepleiarar og barnehagepedagogar. Det vert derfor satsa særskilt på å stimulere eigne tilsette til å ta slik utdanning. Samstundes veit vi at vi i åra som kjem må rekruttere mange innan både pleie- og omsorg og innan teknisk sektor. Det har også synt seg vanskeleg å rekruttere til leiarstillingar både innan pleie og omsorg og innan skulesektoren. Det må derfor satsast på ulike tiltak for å sikre at Skodje kommune har godt kvalifisert tilsette både på kort og lang sikt. Skodje kommune har avtale med Sunnmøre interkommunale opplæringskontor om rekruttering og oppfølging av lærlingar. Det er særskilt innan barne- og ungdomsarbeidarfaget og helsearbeidarfaget det har vore lærlingar. I 2013 hadde Skodje kommune fire lærlingar. Lærlingplassar i organisasjonen bør sjåast i samanheng med evne til å rekruttere fagarbeidarar inn i faste stillingar i organisasjonen. Fleire av våre lærlingar har ved avlagt fagprøve blitt verande i organisasjonen. Skodje kommune sin Lønspolitiske plan og Kompetanse- og rekrutteringsplan blei rullert i Sunne medarbeidar 12

44 I 2013 vart det gjennomført fleire og ulike tiltak retta mot personalet i Skodje kommune for å fremje helse og arbeidsmiljø. Dei ulike einingane har sine tiltak i høve til lokale ønskjer og behov, i tillegg er fleire fellestiltak gjennomført. Av tiltaka kan nemnast: Gå- /sykle til jobben-aksjon (april - mai) Bra-Mat-kurs (april) Kommunesamling med middag og underhaldning på Gomerhuset (august) Deltaking i Sykkelrittet under Skodjedagane (september) Seniorpolitikk Skodje kommune er ei IA-bedrift der auka avgangsalder er eit av delmåla. Seniorpolitisk plan ble rullert i 2013 og tiltaka i planen har fokus på bevisstgjøring av haldningar og tilrettelegging for eldre arbeidstakarar. Likestilling Kvinner utgjorde 82 % av dei tilsette, tilsvarande tal for menn blir då 18 %. Leiargruppa, her definert til å vere rådmannen sitt team og einingsleiarar, har ei samansetjing av omlag halvparten kvinner og halvparten menn. Sjukefråvær I 2013 var det eit mål å få ned sjukefråvær til 7%. Samla sjukefråvær i 2013 var 8,5%. I 2012 var samla sjukefråvær 7,6 % og same tall for 2011 var 7,3%. Målsettinga er såleis ikkje nådd og utviklinga gjeng i feil retning. Høgast sjukefråvær finn vi innan reinhald, og lågast fråvær er i kultureininga og sentraladministrasjonen. Sjukefråvær varierar i stor grad gjennom året i dei ulike einingane. Skodje kommune er ei IA-bedrift (inkluderande arbeidsliv) og har gjennom det tatt på seg eit utvida ansvar for mellom anna å redusere sjukefråværet. Nære samarbeidspartar er NAV Arbeidslivssenter og bedriftshelsetenesta Medi3. IA utvalet har fokus på inkluderande arbeidsliv på systemnivå, er desse partane representerte saman med to tillitsvalde og hovudverneombodet. Arbeidstakarorganisasjonane Skodje kommune har fire arbeidstakarorganisasjonar som utifrå medlemsmasse har frikjøp til Hovudtillitsvald. Desse fire er Fagforbundet, Utdanningsforbundet, DELTA og NSF (Norsk sykepleierforbund). Det blir halde jamlege samarbeidsmøter mellom leiinga og arbeidstakarorganisasjonane. Til disse møter blir også dei andre arbeidstakarorganisasjonane invitert til å ta del. Medarbeiderkartleggingar For å kunne vurdere om arbeidsgjevarstrategien medfører evne til å rekruttere, utvikle og behalde halde på kompetente medarbeidarar vert årlege medarbeidarkartleggingar eit viktig verktøy. Kva vi har fått til på medarbeidarområdet vil kunne målast betre gjennom ein dialog kring resultatet av dei framtidige medarbeidarkartleggingane. 13

45 Tenestemottakar Kommuneplanen gir disse overordna måla for den kommunale tenesteytinga: Tenestene i Skodje skal bidra til å skape eit trygt og utviklande oppvekst- og bumiljø, der alle kjenner ansvar for seg sjølv og andre. Vi ønskjer å utvikle ei fleirkulturelt fellesskap som er basert på tryggleik, tilhøyrsle og eigenaktivitet. Barn og unge skal vekse opp i trygge omgjevnader som stimulerer dei til sjølvstendig individ, samt styrker deira identitet. Ein skal tilby framtidsretta tenester med høg kvalitet av personale med høg kompetanse, slik at innbyggjarane har tilgang på eit likeverdig tilbod, og at dei kjenner seg trygge på at deira rettigheiter vert teke vare på. Brukarundersøkingar Brukardialog er eit demokratisk verkemedel og spelar ei viktig rolle i utviklinga av kommunen sitt tenestetilbod. Brukardialogen omfattar ulike former for dialog mellom innbyggjarar/ tenestemottakarar og politikarar/administrasjon. Brukarundersøkingar skal, som ein del av heilskapleg styring, verte ein del av Skodje kommune sin brukardialog. Tilbakemelding frå brukarar og deira pårørande/føresette gjennom brukarundersøkingar skal nyttast som eit korrektiv i kommunen sitt arbeid med å vidareutvikle kommuneorganisasjonen og dei einskilde tenestane. Dette vil gjere oss i stand til å vurdere om vi når målsetjingane i kommuneplanen, og eventuelt endre kurs dersom vi ikkje er på rett veg. Resultat - og læringsmiljø i grunnskule Resultat og læringsmiljø i grunnskule er ein indikator på kvaliteten i ein stor og viktig del av tenestetilbodet i Skodje kommune. Gjennom ein årleg tilstandsrapport for skuleområdet vert det presentert eit breitt resultat frå nasjonale prøver, elevundersøkingar og foreldreundersøkingar. Denne vert arbeidd med i skulane, i medverknadsorgan i skulen og i politiske fora. I årsmeldinga vel rådmannen å presentere grunnskulepoeng.grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elever som vert sluttvurdert med karakterar. Grunnskulepoeng vert nytta som kriterium for opptak til vidaregåande skule. Grunnskulepoeng i perioden : UTVIKLING I GRUNNSKULEPOENG Skodje 40,8 35,5 39, ,7 Møre og Romsdal 39,6 40,1 40,1 40,2 40,1 Landet 39,5 39,9 39, ,1 Over tid ser vi at Skodje kommune ligg nær landsgjennomsnittet i grunnskulepoeng. I tillegg til grunnskulepoeng har vi obligatoriske kartleggingar knytt til ulike trinn i lesing, rekning og engelsk. Vi er god i gang med eit omfattande utviklingsarbeid i skulane kring lese- og skriveutvikling. I samarbeid med UDIR deltek vi og i eit rettleiingsprogram der vi får støtte til å kvalitetssikre prosessen. Ein del av denne kvalitetssikringa omhandlar og å involvere skuleeigar meir aktivt i å setje mål for skulen, samt vere med i ein dialog der resultat vert etterspurt i ein systematisk styringsdialog. Det vert utarbeida ei samla kvalitetsmelding for skule kvart år. Dette seier noko om status, målsetjingar og satsingsområde. Både elevane sin trivsel, resultat frå nasjonale prøver, foreldreundersøkingar, og det spesialpedagogiske arbeidet i grunnskulen vert synleggjort her. Prosessen kring utarbeidinga skal sikre kunnskap, dialog og læring på alle nivå i organisasjonen, frå elevar til kommunestyre. 14

46 15

47 Samfunn Internasjonalt arbeid Skodje er utnemnd av Fredskorpset til å vere internasjonal kommune. Dette med bakgrunn i vennskapssamarbeidet med byen Voi i Kenya. Samarbeidet har eksistert sidan 1997, og har utvikla seg til å verte eit målretta arbeide kring utveksling av fagkunnskap og mellommenneskelege verdiar. Kommuneplanen omtalar det internasjonale arbeidet på følgjande måte: «Det internasjonale engasjementet gir oss kunnskap om andre land og kulturar, og bør vidareutviklast: Skodje kommune skal i kommuneplanperioden oppretthalde ein internasjonal profil. Kommunen skal søkje å utvikle kontakta med Voi, og arbeide for at elevar i Skodje får kunnskap om Kenya gjennom konkrete tiltak». På denne bakgrunn er det internasjonale arbeidet for tida organisert i to samarbeidsprosjekt: Fredskorps prosjektet (utveksling av personar), vart avrunda i runde med utveksling var over, og det er ikkje søkt om vidareføring av dette prosjektet MIC (Municipal International Cooperation) var inne i det andre aktive året i 2013, og hadde som mål å utvikle system for avfallshandtering, samt vidareutvikle ein open og tillitsskapande kommunal forvaltning Dei to prosjekta har samordna målsetjingar: Oppnådde aktivitetsmål i 2013: Oppnådde resultatmål i 2013 Vidareutvikla heimeside og intranett i Voi kommune, med applikasjonar som SMS varsling Opplæring og godkjenning av lærarar ved Voi Primary i IKT,samt miljøarbeid. Prosjektveke i samsvar med vår felles lokale læreplan vart utvida til å omfatte fleire skular i Voi Auka innhenta avfallsmengde frå 2012 til 2013 i pilotområdet Auka inntekter til kommunen frå 2012 til 2013 som eit resultat av avtale med bedriftseigarar om avfallsinnhenting og avgift knytt til dette Auka tillit til kommunen frå innbyggjarane (innbyggjarundersøking ein gong i året) Miljøklubb etablert ved fleire skular i Voi Utvida pilotområde for avfallsinnhenting i Voi kommune Gjenvinning av plast sett i system Sortering av matavfall og papirinnsamling satt i system 16

48 MOT- arbeid MOT er ein ideell organisasjon som skapar eit betre oppvekstmiljø og som har program både i ungdomsskulen, vidaregåande skule og på ungdom sine fritidsarenaer. MOT har fokus på verdiar, haldningar og kommunikasjon - og oppmodar ungdom i å vise mot. Mot til å leve, mot til å bry seg og mot til å seie nei. Dette skal førebygge mobbing, vald og rusmisbruk. Eit lokalsamfunn med MOT er ein kommune som nyttar MOT sitt heilskaplege system, har forankring og motivasjon på leiarnivå og eit utvida fellesskap med engasjerte menneske som har felles mål og forståing. Eit samarbeid for haldningsskapande arbeid og bevisstgjering av ungdom. Skodje kommune har vore MOT-kommune sidan 2005, og blei eit lokalsamfunn med MOT 28.oktober Aktivitetsmål I 2013 nådde vi følgjande aktivitetsmål: Alle ungdomsskuleelevane i kommunane blir ein del av MOTs undervisnings- og oppfølgingsprogram. Programmet inneheld 15 besøk frå informatørane fordelt over tre år, til saman 26 timar per klasse. Alle foreldra til ungdomsskuleelevane blir invitert til å vere ein del av programmet "MOT i foreldrerolla" som består av to foreldreforedrag/møter (i 8 og 9 klasse) Lag og organisasjonar i kommunen kan profilere og arbeide med dei same verdiane og holdningane som ungdommane treff på i skuletida Tre lag og organisasjonar har utdanna motivatørar i Nyt kurs for desse vart gjennomført i Dette er Skodje trialklubb, Skodje skulekorps og Skodje idrettslag. Delteke i aktivitetar i samarbeid med aktive medspelarar frå frivillige lag og organisasjonar. Td Skodjedagane, krinsmeisterskap i trial og Skodjedagane saman med skulekorpset. Ein ungdommer på MOT camp i Trondheim Utdanna UMM'ere saman med Ålesund. (Ungdom med MOT) 17

49 Samfunnsberedskap Kommunen har ei grunnleggande plikt til å ivareta innbyggarane si sikkerheit og tryggheit. Lovverket (lov om kommunal beredskapsplikt og plan- og bygningslova) krev at kommunane skal utarbeide risiko- og sårbarheitsanalysar. Kommunen har fokus på dette i samband med reguleringsplanarbeid. Kommunen si kriseleiing består av rådmann (leiar), ordførar, ass. rådmann, teknisk sjef, kommuneoverlege og lensmann. Plan for kriseleiing vart vedteken av Skodje kommunestyre Plan for kriseleiing og plan for informasjonsberedskap skal implementerast i eit krisestøtteverktøy-cim. Ein legg opp til å samle plan for kriseleiing og informasjonsberedskap i ein plan, der også plan for helsemessig og sosial beredskap samt smittevernplan vert del av ein samla plan for beredskapsområdet. 18

50 Økonomi I årsmeldinga er det teke inn skjema 1a, 2a, 1b og 2b. Årsrekneskap 2013 Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Regnskapsskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

51 Årsregnskap 2013 Regnskap Budsjett Buds(end) Regnskap Regnskapsskjema 1B - drift Politisk styring Administrasjonssjefen (Rådmannen) Sentraladministrasjon Sum sentral leiing og styring Reinhald IT Drift Prosjekt Seniorpolitiske tiltak Sum "ikkje fordelte" felleskostnader Fellesutgifter grunnskule Skodje barneskule Skodje ungdomsskule Skodje kommunale barnehage Valle skule og barnehage Stette skule og barnehage Sum skule, sfo og barnehage Skodje sjukeheim SOMS Butilbod Funksjonshemma Heimebasert omsorg HBO Prestemarka Dagsenter Samhandlingsreforma Sum pleie og omsorg Kommunal teknisk drift Fordelte utgifter eigedomsdrift Sum tekniske tjenester Helsesenter Storfjorden barnevern - Skodje kommune Nav Storfjord - Skodje Kultur Religiøse formål PPT Landbrukskontor Vatn Avløp Renovasjon Momsrefusjon frå investering Motkonto avskrivinger KOSTRA Korreksjonsføring *) Sum fordelt til drift (frå skjema 1A) *) Periodisering av bundne midler Periodisering av bundne midler Sum korreksjonsføringer

52 Årsrekneskap 2013 Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Regnskapsskjema 2A - investering Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekka Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

53 Årsregnskap 2013 Regnskap Budsjett Buds(end) Regnskap Regnskapsskjema 2B - investering Investeringer IT Kyrkjegarden Brannsl.anlegg kirka Adresseringsprosjekt Grunnkjøp Hatlelidgarden Prestemarka barnehage Skulepakken Skodje ungdomskule Utviding Valle barnehage Lysanlegg ballbinge Skodje Stette barnehage Tilbygg Valle skule Mellombels lokale Skodje barnehage Gulehuset sanering Gangveg jentekolonien/soms Uteområde Valle skule Skulepakken Skodje u.skule Vognskur Valle barnehage Buss Prestemarka Ombygging Prestemarka Dagsenter Tilrettelegging kommunale bygg Aksjon skuleveg Dekkelegging Kommunale veger (tidl. Komm.andel Fylkesveganlegg) Gatelys Kartverk Parkeringsplass Valle skule Gatelys Prestemarka Øvre Glomset Anbud brøyting Ledlys Hovudplan vassforsyning Vassledning Valle Målekum Vågen Røane Vatn Digernes/Sortevika Målekum Stige Vannsanering Svorta Basseng Storsætra Hovudplan avløp Kloakk Valle Kloakk Skodje u.skule Kloakk Stette Avløp Digernes Grindvika AP/Odim AP Brannstasjon (Tidl. Brabil) Ombygging brannstasjon Sal/kjøp av tomter/bustadareal Psykiatribustader Rådhus/Helsesenter Prestemarka: Driftsbygning, gartneri, verkstad Nedreskodjevegen Kommuneplan Sum investert i anleggmiddel

54 Andre hendingar og målsettingar på økonomiområdet Av andre hendingar og målsettingar på økonomiområdet kan nemnast: 11 av 11 månadlege økonomirapportar for kommunen gjennomført etter plan 2 av 2 budsjettrevisjonar gjennomført etter plan Budsjettarbeid for 2013 gjennomført etter plan Tilsette på økonomiavdelinga har delteke på ulike fagkurs innafor sine arbeidsområde som rekneskap, meirverdiavgift, skatteinnkrevjing og lønnsarbeid. Økonomisjef og økonomikonsulent gjennomført samtalar med einingsleiarar i lag med rådmann, for å kartlegge status og utfordringar på økonomiområdet Dei kommunale tenesteområda beskriving, aktivitetar og mål I dette avsnittet vil det bli gitt ei beskriving av dei kommunale tenestene ut frå tenesteområde, korleis kommunen er organisert, viktige samarbeidspartnarar, kommunale eigarinteresser, og kva aktivitetar som er gjennomførte, og kva mål som er oppnådd på dei ulike tenesteområde. Opplysningar om aktivitetar og mål som er felles for områda er gitt i ein samla tabell. Andre opplysningar er gitt per tjenesteområde. Organisering av kommunen Politisk organisering Den politiske organiseringa i Skodje endra seg etter kommunevalet i September Begge modellane er teke med her. Før kommunevalet 2011 Etter kommunevalet

55 Administrativ organisering Skodje kommune er organisert i flat struktur med rådmannen som ansvarleg leiar. I tillegg til Sentraladministrasjonen har vi 12 einingar. I tillegg kjem NAV, Landbrukskontoret og PPT som er felles for fleire kommunar. Kommunestyre Stab Rådmannsgruppe Rådmann 13 einingsleiarar Mellomleiarnivå Tenesteeiningane er: 1. Sentraladministrasjonen 2. Skodje barneskule 3. Skodje ungdomsskule 4. Stette skule og barnehage 5. Valle skule og barnehage 6. Skodje barnehage 7. Storfjorden barnevern 8. Prestemarka bu- og dagtilbod 9. Skodje omsorgssenter/heimebasert omsorg 10. Skodje helsesenter 11. Teknisk eining 12. Eining for kultur og idrett NAV PPT Nordre Sunnmøre landbrukskontor 24

56 Interkommunale samarbeid og kommunale eigarinteresser Skodje kommune deltek i ei rekke ulike samarbeid med andre aktørar.. Tabellane under syner disse samarbeida. Interkommunale samarbeid heimla i kommunelova: Type samarbeid Kommunar som inngår i Vertskommune Heimel samarbeidet 1 Pedagogisk Psykologisk Skodje, Ørskog, Stordal, Nordal Ørskog KML 28b Tenestekontor (PPT) 2 Storfjorden barnevern Skodje, Ørskog, Stordal, Nordal Skodje KML 28b 3 Nav Storfjorden Skodje, Ørskog, Stordal, Nordal KML 27 4 Interkommunalt landbrukskontor Skodje, Ørskog, Stordal, Nordal Ørskog KML 28b 5 Opplæringskontoret for Åesund kommunefag 6 Brannvern Ålesund,Giske, Sula, Skodje, Ørskog, Ålesund KML 28b Stordal og Norddal 7 Friluftsråd for Ålesund og omland Giske, Haram, Norddal, Skodje, KML 27 Stordal, Sula, Vestnes, Ørskog og Ålesund 8 Legevaktsamarbeid Skodje, Ørskog, Stordal, Nordal Ørskog KML 28 9 E-kommune sunnmøre Skodje, Ørskog, Nordal, Haram, Giske, Sula, Sandøy, Ålesund Ålesund KML 28b Tabell 2 Interkommunale samarbeid basert på samarbeidsavtalar utan heimel i kommunelova: Type samarbeid Kommunar som inngår i samarbeidet: 1 Destinasjon Ålesund Sunnmøre ( DÅS) Ålesund, Giske, Haram, Hareid, Herøy, Sande, Skodje, Stordal, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta og Ørskog som medlemmer 2 Politiråd Skodje, Ørskog, Stordal, Nordal 3 Advokattjenester innen barnevern Ålesund og omlandskommunar 4 Nordvest Viltregion 5 Veterinærvakt 6 Innkjøpssamarbeidet Ålesund, Sandøy, Haram, Vestnes, Ørskog, Stordal, Norddal, Stranda, Sykkylven, Skodje, Sula og Giske. 7 Krisesenter for sunnmøre Ålesund, Ørsta, Volda, Herøy, Sande, Ulstein, Hareid, Sula, Giske, Skodje, Haram, Ørskog, Stordal, Norddal, Vanylven, Sandøy, Stranda og Sykkylven. 8 Overgrepsmottak Ålesund, Ulstein, Giske, Sula, Haram, Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Stranda, Sykkylven, Volda, Herøy og Sande. 9 Interkommunalt utval for aktutt forureining ( IUA) Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta og Ålesund. 25

57 Tabell 3 Interkommunale selskap (IKS), Aksjeselskap Interkommunalt selskap IKS eller AS der Skodje kommune er part/ har eigarinteresser Kommunar som inngår i det interkommunale selskapet eller Aksjeselskapet 1 Ørskog energi AS Skodje, Ørskog, Stordal 2 Muritunet AS Muritunet AS er eigd av: Nasjonalforeningen for folkehelsen, Møre & Romsdal fylkeskommune, Norddal kommune, samt alle helselag og kommunar i Møre og Romsdal. 3 Skodjebrua AS Skodje, Haram, Sandøy, Møre og Romsdal fylkeskommune 4 Haram-Misund-Aukra Tunnelselskap AS 5 Storfjordsambandet AS Storfjordsambandet ASA ble etablert i 1987 med 11 kommuner som A-aksjonærer. Næringslivet står som eiere av B-aksjer i selskapet. 6 Nordenfjeldske Treforedling AS 7 Ålesundregionens interkommunale miljøselskap IKS ( ÅRIM) 8 Interkommunalt Arkiv for Møre og Romsdal IKS (IKA) 9 Sunnmøre kontrollutvalssekretariat ( IKS) 10 Kommunerevisjonsdistrikt 3, Møre og Romsdal IKS 11 Sunnmøre regionråd ( IKS) med prosjekt innan: Helse Barnevern Forvaltning Oppvekst Samfunnsutvikling ( LUK) Vestnes, Giske, Haram,Norddal,Sandøy,Skodje, Stordal, Stranda, Sula,Sykkylven, Ørskog, Ålesund Møre og Romsdal fylkeskommune, alle kommunar i Møre og Romsdal er deltakarar i selskapet. Skodje, Haram, Misund, Sande, Giske, Sula, Ålesund, Sykkylven, Stranda, Ørskog, Stordal, Nordal Ålesund,Skodje,Ørskog,Norddal,Giske Sykkylven, Sula, Stordal, Haram, Stranda, Misund, Sandøy, Sandøy Skodje, Ålesund, Ørskog, Haram, Stordal, Nordal, Stranda, Sykkylven, Sandøy, Giske, Sula, Vanylven, Ulstein, Hærøy, Sande, Vestnes, Hareid, Ørsta, Volda Aksjeselskap Kommunen er eier eller medeier i flere aksjeselskap. Aksjeselskapene er juridisk selvstendig enheter i forhold til kommunen. Øverste myndighet i et aksjeselskap er generalforsamlingen. 26

58 Fakta om dei ulike tenesteområda Tal tilsette og årsverk, tal tilsette over 60 år Tenesteområde tal tilsette over 60 år menn tilsette Helseavdelinga SOMS HBO Prestemarka Barnevern NAV Skodje Valle skule og barnehage Skodje barneskule Skodje ungdomskule Stette skule og barnehage Skodje barnehage Kultureininga Sentraladministrasjonen Reinhald Teknisk Medarbeidar og organisasjon Det har ikkje vore gjennomført medarbeidarkartleggingar i Viser til medarbeidarkartlegginga som vart gjennomført på alle områda i Desse kartleggingane gav kvar enkelt leiar eit godt innblikk i korleis medarbeidarane opplevde den totale arbeidssituasjonen sin. Med utgangspunkt i resultata vert det arbeidd med tiltak og oppfølging. Resultatet samla for alle einingar kjem fram i tabellen under. Side Snitt Skodje Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune Organisering av arbeidet 4,3 4,5 5,3 2,9 Innhold i jobben 4,9 5,0 5,4 3,7 Fysiske arbeidsforhold 4,1 4,2 5,3 3,2 Samarbeid og trivsel med kollegene 5,0 5,0 6,0 3,8 Mobbing, diskriminering og varsling 5,0 5,0 5,9 3,8 Nærmeste leder 4,4 4,6 5,6 3,5 Medarbeidersamtale 4,7 4,8 5,8 2,8 Overordnet ledelse 3,9 4,0 5,1 1,8 Faglig og personlig utvikling 4,2 4,3 5,3 3,4 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 4,1 4,0 5,2 3,4 Stolthet over egen arbeidsplass 4,6 4,8 5,6 3,8 Helhetsvurdering 4,5 4,6 5,6 4,2 Snitt totalt 4,5 4,6 5,5 3,4 Resultatet syner samla sett at kommunen har gjennomsnittleg fornøgde medarbeidarar. Resultata varierer frå eining til eining, og frå område til område. Det vert arbeidd med å nytte desse resultata meir aktivt i kvalitetssystemet til kommunen. Målet er at desse målingane og læringsprosessane som vert sett i gang i etterkant, skal føre til endring og utvikling som betrar kvaliteten i tenestane våre. 27

59 29

60 Tenestemottakarar Det har ikkje vore gjennomført brukarundersøkingar i Viser til brukarundersøkinga som vart gjennomført på fleire område i Resultata frå desse vert drøfta i brukarorgan og med tilsette ved kvar eining. Resultata frå medarbeidarkartleggingane skal nyttast i evaluering- og læringsprosessar som skal betre tenestekvaliteten. Teneste Barnehageforeldre/foresatte Kultur bibliotek Kulturskule Elever 8. trinn Kulturskule Foreldre/føresette Inviterte % % 65 2 % % Heimeneste-brukarar % Pleie og omsorgsinstitusjon, pårørande % Byggesakshandsaming % Vann og avløp % Skulefritidsordning % Barnevern Spørsmål til barn og unge Svarprose nt Snitt land ,9 4,7 5,2 5,0 5,0 4,5 4,5 4,6 4,6 Resultat 2011 Skodje kommune 4, ,0 Resultat 2012 Skodje kommune - -kan ikkje publiserast 5,3 3,2 4, % - -kan ikkje publiserast 4,0 5,0 4,9 4,7 Tal på klagesaker Helseavdelinga SOMS HBO Prestemarka Barnevern Kultur Skule Barnehage Teknisk Sentraladministrasjonen

61 Kva har vi blitt betre på, oppfølging av politiske vedtak, viktige hendingar i året 2013 Tenesteområde Blitt betre på Helseavdelinga SOMS HBO Prestemarka Barnevern Teknisk Skule Barnehage Eit godt og inkluderande arbeidsmiljø med rett fordeling av ansvar, oppgåver og arbeidsmengde. Brukaren skal motta god omsorg og behandling ut frå individuelle behov. Gi eit forsvarleg tilbod tilpassa den individuelle brukar. Målretta miljøarbeid i høve utvikling/vedlikehald av ferdigheiter av funksjonsnivået til tenestemottakarane. Godt utbygd dagtilbod for psykisk utviklingshemma. Brukarmedverknad gjennom tydeleg, open og ærleg kommunikasjon. God service. Forebyggjande ungdomsarbeid. Samordning av tenester for born og unge i risikogruppe. Målretta arbeid med fristar og kvalitet. Informasjonsarbeid på heimesida God dialog med rådsorgan. God kvalitet på tenester. Trygt og godt opplærings tilbod til elevar. God dialog og godt samspel med føresette. Auke undervisningskompetanse. Rekruttere fagutdanna personale. Gi eit godt og forutsigbart barnehagetilbod tilpassa brukarane sitt behov. Gi barna skaperglede, Oppfølging av politiske vedtak Styrkje HMS-arbeidet, og sikre vidare- og etterutdanning for å vidareutvikle og oppretthalde kompetanse. Eigen plan for Kritisk gjennomgang av vedtak. Gi ei fagleg forsvarleg teneste. Økonomioppfølgjing. Fokus på aktuelle tiltak og endring i tenestetilbod. Organisering og deltaking i tverretatlege fora. Framleis fokus på dei primære vanskane. Fokus på dei yngste borna og familiane deira.tti i alle kommunar. Fullføre Valle skule Trafikktryggingstiltak Glomset Gjennomføre VA-anlegg Digernes Kulturelle tiltak Gjennomføring av møter i ulike rådsorgan Resultat nasjonale prøver Skulelunsj Årsplan og månedlege planar Pedagogisk arbeid med vekt på medverknad og involvering. Prosjektarbeid. Utarbeiding av plan for Viktige hendingar Aktiv deltaking i lokale og nasjonale kurs for vedlikehald og betring av kompetanse. Innføring av nytt dataprogram. Utfordrande. Har fortsatt arbeidet med samarbeid, ansvarsfordeling, nye rapporteringsrutiner og primærgrupper. Gjennomgang av alle vedtak, revurdering har vore gjennomført.oppdatering av heimeside. Hatt fokus på å etablere eit godt internkontrollsystem. Dette sikrar riktig dokumentasjon, oversikt, styring og gode rutiner. Kompetanseheving. Tiltaksorientert. Alle born får høve til å uttale seg og verte høyrde i si sak. Tverretatlege team er etablert i alle kommunar. Måla med Mission possible er kjend i stadig større del av forvaltninga. TTI har oppstart i alle kommunar februar Stor byggeaktivitet Nybygg Prestemrka barnehage Nybygg Stette barnehage Møter med FAU og SU.Gjennomført sommarfest,skuleovertaking og klassearrangement.foreldremøter. «Elevundersøking» viser høg trivsel. Naturbruksveke med aktive foreldre. Nasjonale prøver på 9. trinn, resultat godt over det nasjonale nivået. Deltakelse i kulturell skulesekk som gir stort utbytte. Stor oppslutning rundt Forutaksjon. Kunstutstilling under barnehageveke. Positivt treffpunkt med foreldre. 31

62 Tenesteområde Blitt betre på Kultur Sentraladministr asjonen utfordring og utforskertrang. Borna skal utvikle grunnleggjande kunnskaper og ferdigheiter.styrke samarbeid med FAU. Bibliotek skal vere senter for kunnskap, kultur og informasjon.kulturskulen skal ha som mål å vere open for alle i Skodje kommune. Kulturskulen skal utvikle ferdigheiter etter føresetnader til den enkelte. Kulturskulen skal bli eit ressurs- og kompetansesenter for skuleverket og kulturlivet elles. Oppfølging av politiske vedtak brukarmedverknad og retningslinjer for FAU sitt arbeid. Gode informasjonsog kommunikasjonsrutiner. Vidareutvikle Skodje bibliotek til eit moderne og oppdatert folkebibliotek med digitale tenester og bibliotekprogram.samarbeid med skulane og barnehagane. Forfattarbesøk for elevar i grunnskulen. Lesegruppe for vaksne. Individuelle undervisningstilbod i kulturskulen, samt toårig aspirantundervisning. Foreldremøter. Viktige hendingar Foreldremøter og foreldresamtalar. Plan utarbeidd og samarbeid meir formalisert. Auke i bruken av bibliotek. Besøk av klassar. Forfattarbesøk. Studierom og lesargrupper. Deltaking i arbeidsgruppa for Kulturminneplan. Utdeling av gåvebøker til 1- åringar. Ulike arrangement; Boksommarkonkurranse, forestilling med teater, deltaking på Vårslepp, Jul med Prøysen, samarbeid med Skodje og Ørskog sogelag om språkstafetten. Møte Kulturminneplan. Nytt og spanande skulebygg for Valle krins Torbjørn Egner 100 år - stor jubileumsforestilling i Gomerhuset MOT sitt draumestipend i 2012 gjekk til Sunniva Eirin Sndvik 32

63 Tenesteområda I dette kapittelet vert det synt ein del KOSTRA indikatorar som effektivitetsmål på dei ulike tenesteområda. I tillegg vert det også gjort nokre analyser av utviklinga i effektivitet og prioritering ut frå eigne rekneskapsførte tal og utarbeidde indikatorar. I dette kapittelet vert effektivitet definert som «kroner brukt/brukar i målgruppa». Til dømes kroner brukt i skuleverket/born i skulen. Vedkommande eigne effektivitetsanalyser så er nominelt bokførte kostnader gjort om til reelle kroner ved at pris- og lønnsveksten er teken ut. Det er brukt ein gjennomsnittleg pris- og lønnsvekst på 3 %. Mange av KOSTRA indikatorane tek utgangspunkt i undergrupper av folketalet i kommunen. Det er difor innleiingsvis interessant å sjå på folketalsutviklinga i kommunen. Figur 1 utviklinga i folketalet: år år år år år år år -> SUM Tabellen i figur 1 syner forventa utvikling i folketalet i kommunen fordelt på ulike aldersgrupper og ut frå SSB sitt MMMM anslag. Grafen til venstre syner forventa vekst neste 8 år (to planperiodar). I denne perioden er det forventa at folketalet samla sett vil auke med 851 personar eller 19,4 %. Grafen til høgre syner forventa utvikling i befolkninga knytt til barnehage (0-5 år), grunnskule (6-15 år) og innafor eldreomsorg (67 79 år og 80 år og eldre). I høve til barnehagen så syner framskrivingane at talet på born vil pluss/minus halde seg på dagens nivå frem til og med Frå 2018 og til 2022 er det forventa at gruppa vil vekse med 37 born. Tala gir ein indikasjon på at dagens barnehagekapasitet vil halde for ei god stund framover. Derimot så kan ein forvente ein relativt sterk vekst i gruppa grunnskule. I løpet av to planperiodar er det forventa at veksten vil vere på 193 personar eller 33,5 %. Ut frå disse tala vil kommunen stå overfor større investeringar i skulesektoren i tida framover. For gruppa vil også veksten vere relativt sterkt. I løpet av to planperiodar vil denne gruppa vekse med 222 personar eller 70,7 %. Når det gjeld gruppa 80 år og eldre så er det forventa at denne gruppa vil ha ein svak nedgang. 33

64 Figur 2 endring i samansetninga av befolkninga år 10 % 9 % 9 % 9 % 9 % 9 % 9 % 9 % 9 % 6-15 år 13 % 14 % 14 % 14 % 14 % 14 % 15 % 15 % 15 % år 6 % 6 % 6 % 6 % 6 % 6 % 5 % 5 % 5 % år 33 % 33 % 33 % 33 % 33 % 33 % 33 % 33 % 33 % år 27 % 27 % 27 % 27 % 26 % 26 % 25 % 25 % 25 % år 7 % 8 % 8 % 9 % 9 % 10 % 10 % 10 % 10 % 80 år -> 4 % 3 % 3 % 3 % 3 % 3 % 3 % 3 % 3 % SUM 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Tabellen i figur 2 syner den prosentvisa fordeling på dei forskjellige alderskategoriane, og utviklinga i planperioden. Til dømes så ser ein at andelen 0-5 åringar av totalen i befolkning vil vere 1 % lågare i 2022 enn den er i Den endringa i relativ samansetning av aldersgruppene som ein kanskje må vere merksam på er kategoriane år og år. Frå SSB sin statistikk så veit ein at den aldersgruppa som har høgst inntekt er dei som ligg i kategorien år. Denne alderskategorien ser ein i framtida vil utgjere ein mindre andel av befolkninga enn den gjer per i dag. Samstundes så ser ein at dei mellom år vil utgjere ein stadig større andel av befolkninga. Til saman så kan dette indikere at det er ei stadig aldrande befolkning (med tilhørande reduksjon i inntekter og skattegrunnlag) som skal oppretthalde det kommunale tenestetilbodet, prega av sterkast vekst innafor gruppa «grunnskule» og «eldreomsorg». 34

65 Helseavdelinga Einingsleiar for helsetenesta er Camilla Almås. Helsesenteret tilbyr ulike helseretta tenester: lege, helsestasjon, helsestasjon for ungdom, jordmor, psykiatriteneste og familierettleiar. Figur 3 effektivitet/prioritet - kommunehelse KOSTRA: Skodje K-gr Fylket Figur 3 syner kommunen sin ressursbruk på kommunehelse, målt i netto driftsutgifter per innbygger i perioden Før 2012 har Skodje kommune brukt meir på dette området enn K-gr 1. Etter 2012 har dette endra seg. Skodje kommune bruker mindre enn k-gruppa. Skodje kommune sin ressursbruk syner ein svakt avtakende vekst, mens både k-gruppa og fylket syner tendensar til aukande vekst. Figur 4 Utvikling i effektivitet/prioritet - helsesenteret reelle kr innb kr/innb Figur 4 tek utgangspunkt i bokførte kostnader på ansvarsområdet helsesenter, justert for vesentlig endring i oppgåver i perioden (det vil seie at kostnader til fysioterapi som er flytta til HBO er teken ut). Bokførte tal er diskontert med 3 % pris- og lønnsvekst, slik at tala i 2010, 2011 og 2012 skal vere samanliknbare med tal i

66 Av tabellen ser ein mellom anna følgjande: Frå 2009 til 2012 har helsesenteret sitt reelle forbruk auka med kr , ein vekst på 3%. På same tid har folketalet, og som potensielt utgjer helsesenteret sine brukarar, auka med 397 personar, ein vekst på ca 10%. Dette inneber at helsesenteret har hatt ein nedgang i reelle kroner brukt pr innbyggar i kommunen med kr , eller 6,5%. Målt i reelle kroner/innbyggar har altså helsesenteret vorte meir «effektive». Omsorgssenter og heimebasert omsorg Einingsleiar omsorgssenter og heimebasert omsorg er Erna Kverneng Knudsen Tilbodet for eldre og andre med behov for heildøgns omsorgstenester blir gitt ved Skodje omsorgssenter, som ein sjukeheim med 29 plassar. 7 personar bur i eit bukollektiv for demente. Dette er samlokalisert med Skodje omsorgssenter. 4 personar har butilbod med noko lågare pleienivå enn i sjukeheim. Bebuarar i omsorgssenter/bukollektiv og heimebuande eldre har tilbod om dagsenter her to dagar kvar veke. Vidare blir det gitt tilbod om heimesjukepleie, heimehjelp, tryggleiksalarm, brukarstyrt personleg assistent til personar som bur i eigne bustadar. Tilbod om palliativ (lindrande) behandling blir gitt både i omsorgssenteret og i heimetenestene, og har vore eit satsingsområde i Skodje kommune over fleire år. Rehabiliteringstenesta (fysioterapi) er også knytt til heimetenesta Heimesjukepleie 73 (opp til 6 x /døgn) 111 personar (inntil 6 g/døgn) 97 (opptil 6 g/døgn) Heimehjelp Tryggleiksalarm BPA Omsorgslønn Støttekontakt Sjukeheimsplassar Bukollektiv Avd. 5 (lågare pleienivå)

67 Figur 5 utvikling i effektivitet/prioritet institusjonsplass KOSTRA: Skodje K-gr Fylket Figur 5 syner utviklinga i kommunen sin ressursbruk på institusjonsplassar pr plass. Det er ei samansett gruppe av kostra-funksjonar som inngår i indikatoren, som til dømes ordinært sjukeheimstilbod, rehabiliteringstilbod, trygdebustader, avlastningsbustader, utskrivingsklare pasientar og butilbod i institusjon. Ein gjennomgang av rekneskapen ser ut til at det i alle hovudsak er SOMS som har nytta dei kostra-funksjonane som gjeld indikatoren. Med visse moderasjonar kan indikatoren truleg nyttast som ein indikasjon på effektivitetsutviklinga på SOMS. Figur 5 viser i alle høve at ressursbruken per plass har gått radikalt ned sidan 2009, samstundes som k-gruppa og fylket syner aukande vekst. Skodje kommune er med andre ord a-typisk i si utvikling. Utviklinga skuldast både reelle effektiviseringar men også at ein betre har kvalitetssikra rapporteringa til KOSTRA. Figur 6 utvikling i effektivitet SOMS: SOMS: Uvikling i effektivitet Driftskostnad relle kroner Tal brukarar i sjukeheimsplass kr/plass Figur 6 syner utviklinga i SOMS sin rekneskapsmessige forbruk målt i 2009 kroner, og sett i høve til utviklinga i sjukeheimsplassar i 2011, 2012 og SOMS nyttar omtrentlig det same per plass i 2013 som dei gjorde i 2012 (lagt til grunn ein deflator på 3 %). 37

68 Figur 7 utvikling i effektivitet HBO: HBO: Uvikling i effektivitet Driftskostnad relle kroner Tal brukarar kr/plass Figur 7 syner utviklinga i driftskostnadane til heimebasert omsorg målt i 2009 kroner og justert for vesentlig endring av arbeidsoppgåver (tilførsel av fysioterapi i 2012). Tala syner at produktiviteten i 2013 er om lag på same nivå som i

69 Omsorg for utviklingshemma Prestemarka bu- og dagtilbod har vore utan fast einingsleiar sidan hausten Stine Løvold er konstituert einingsleiar til ny leiar, Eirik Frøystad, tek til Prestemarka bu- og dagtilbod yte teneste i hovudsak til brukarar med psykisk utviklingshemming. Dette gjeld tenester som dagtilbod, avlastning, butilbod, aktivitetskontakt og oppfølging i privat og kommunale bustadar. Visjonen for eininga er: «Ein stad for trivsel og utvikling». Bustadtilbodet består av i alt 24 brukarar fordelt på 4 turnusar og 6 bustadar. Målretta miljøarbeid i høve utvikling/vedlikehald av ferdigheitar av funksjonsnivået til tenestemottakarane, er sentralt i den daglege tenesteutøvinga. Prestemarka yter praktisk bistand og opplæring i høve dagleglivet sine ferdigheitar, ut i frå den enkelte tenestemottakar sine forutsetningar for meistring. Avlastinga i 2013 består av 4 brukarar fordelt på 1 turnus. Det er eit godt utbygd dagtilbod for psykisk utviklingshemma. Storparten av tenestene er kommunale med 22 brukarar, men ein kjøper også plassar til 2 brukarar ved Vekst Ørskog AS. Teneste som utførast som er inntektsbringande er: Papphandtering for heile Skodje kommune, plenklipping/ulike hageoppdrag, skogrydding, produksjon av tennbrikker, vevde produkt, lysestakar i sement, produksjon til Varier Furniture AS, strikking/sying av ulike produkt, angelproduksjon og delproduksjon til Stordal møbler AS. Andre aktivitetar er til dømes: Bading, riding, turgåiing, matlaging, vedlikehald av utstyr, forming, sveising etc. Moglegheit for eit saumlaust dagtilbod skreddarsydd til den enkelte brukar, er absolutt til stades. Eininga yte også tenester til 3 heimebuande brukarar, der 2 bur i for i sjølveigde leiligheiter og 1 i foreldreheimen. 39

70 Figur 8 utvikling i reelt forbruk Prestemarka: Prestemarka bu- og dagtilbod: Utviling i reelt forbruk Driftskostnad relle kroner Det er ikkje gitt eigne/særskilte KOSTRA indikatorar som kan nyttast for å sjå utviklinga i forbruk og effektivitet knytt til Prestemarka bu- og dagtilbod. Analysane lyt derfor gjerast med utgangspunkt i eigne bokførte tal. Figur 8 syner utviklinga siste 5 år i forbruket med Prestemarka bu- og dagtilbod målt i 2009 kroner. I perioden har reelt forbruk auka med ca 8 million kroner. Dei nærmare grunnane til realauken i forbruket er ikkje men i årsmeldinga for 2012 var auken begrunna med auke i tal brukarar og auke i omsorgsbehov på grunn av at brukarane vert eldre. Barnevern Storfjorden barnevern er ei felles barnevernsteneste for kommunane Skodje, Ørskog, Stordal og Norddal. Barnevernstenesta er lokalisert i Skodje rådhus, og er organisatorisk knytt til Skodje kommune gjennom eit vertskommunesamarbeid. Einingsleiar for tenesta er Lene Solheim Figur 9: Hovudtal/ Fakta om Skodje Storfjorden barnevern Undersøkingar i alt Vedtak etter Lov om barneverntenester Barn med hjelpetiltak i løpet av året Barn med berre hjelpetiltak Omsorgstiltak Berre tiltak i heimen Tiltak utanfor heimen SUM Figur 9 gir ei oversikt over tal undersøkingar og tiltak i 2011, 2012 og 2013 i barnevernet i Skodje 40

71 Figur 10 utvikling i prioritering barnevernet KOSTRA: Barnevern: Netto driftsugifter pr innbyggar 0-17 år Skodje K- kgr Fylket Figur 10 syner utviklinga i netto driftsutgifter per innbyggar 0 17 år. Skodje kommune brukar etter dette vesentlig mindre på barnevern både i høve til Fylket og i høve til K- gr 1. Figur 11 Utvikling i produktivitet barnevernet i Skodje Barnvernet: Utviling i produktivitet Driftskostnad relle kroner Tal saker Kr/sak Figur 11 syner utviklinga i reelle driftskostnader målt i 2009 kroner, i barnevernet i Skodje kommune. målt i 2009 kroner. Tabellen syner at frå 2012 til 2013 så har både driftskostnader og tal saker gått ned. 41

72 Barnehage Barnehage Tal på barn 2011 Tal på barn 2012 Tal på born 2013 Skodje barnehage Valle barnehage Stette barnehage Plassebakken barnehage Totalt Tabellen over syner tal born i aldersgruppa 0-6 år frå eiga kommune som går i barnehage i Skodje. Skodje kommune har tre kommunal og ein privat barnehage. Valle barnehage er knytt til skule/sfo. Einingsleiarer: Håvard Valderhaug. Stette barnehage er knytt til skule/sfo. Einingsleiar: Trond Gisnås. Skodje barnehage. Einingsleiar: Janne Aamelfot Skodjereite Plassebakken barnehage (privat B/A barnehage) Dagleg leiar: Sissel Berg Natvik Skodje kommune gav også i 2013 barnehageplass til alle som har lovfesta rett til plass. Skodje kommune tilbyr ikkje barnehagar i alle grunnkrinsar, og ein ser at lokalisering av barnehage i nabomiljø, eller i reisestrekning til arbeid, er avgjerande for at tilbodet skal vere attraktiv. Dette medfører mellom anna at mange barn frå Skodje kommune har barnehageplass i Ålesund. I tillegg gjeld dette barn som ikkje har lovfesta rett til plass, men som likevel har behov for plass. Ålesund har ledig kapasitet, og kan difor tilby plassar til barn utanfor kommunen. I 2012 hadde vi 34 born frå kommunen i private barnehagar i Ålesund, for 2013 var talet 35 born. 42

73 Figur 12 utvikling i prioritering/effektivitet barnehagar KOSTRA: Barnehage: Netto driftsugifter pr innbyggar 1-5 år Skodje K- kgr Fylket Figur 12 syner at Skodje kommune følgjer trenden til k-gruppa og fylket når det gjeld ressursbruken til barnehagar. Figur 11 utvikling i effektivitet/prioritet barnehage: Ressursbruk i barnehage inkl. privat barnehage Tal born Reelle kroner Reelle kr/tal born Figur 11 syner eigne bokførte kostnader på barnehageområdet, både private og kommunale sett i høve til tal born i barnehage. Både kostnader og tal born inkluderer eigne kommunale barnehagar og private barnehagar i og utanfor Skodje kommune. Den relative ressursbruken på barnehage har på barnehageområdet gått opp frå 2012 til 2013 med ca 19 %. 43

74 Skule Skular i Skodje Tal elevar 2011 Tal elevar 2012 Tal elevar 2013 Skodje ungdomskule trinn Skodje barneskule trinn Stette skule trinn Valle skule trinn SUM Sfo Sfo tilbod i Skodje Tal barn 2011 Tal barn 2012 Tal elevar 2013 Skodje sfo Stette sfo Valle sfo SUM Skulane er organisert som sjølvstendige resultateiningar. Stette og Valle har Sfo og barnehage som ein del av si driftseining. Skodje barneskule har Sfo som ein del av si driftseining. Einingsleiar ved Valle skule/barnehag/sfo er Håvard Valderhaug Einingsleiar ved Stette skule/barnehage og sfo er Trond Gisnås Einingsleiar ved Skodje barneskule er Ketil Hjelset Einingsleiar ved Skodje ungdomskule er Haldor Åsebø. 44

75 Figur 12 utvikling i effektivitet/prioritering skuleområdet KOSTRA: Grunnskule: Netto driftsugifter pr innbyggar 6-15 år Skodje K- kgr Fylket Figur 12 syner utviklinga i ressursbruken på grunnskule sett i høve til aldersgruppa 6-15 år. (skuleborn). Skodje kommune bruker framleis vesentlig mindre på grunnskule per elev enn det K-gr 1 og Fylket gjer. Figur 13 utviklinga i effektivitet/produktitvet skulesektoren: Skulesektoren: utvikling i forbruk og effektivitet Tal born i skule og SFO Forbruk i reelle kroner Reelle kroner/tal born Figur 13 syner at Skodje kommune reelt nyttar mindre på skulesektoren i 2013 enn det ein gjorde i Samstundes som tal born i skule og sfo vore svakt veksande, med unntak av Frå 2012 til 2013 har skulesektoren hatt ein reell oppgang i forbruk pr born på ca 3 %. Målt i reelle kroner nytta Skodje kommune i 2012 kr ,- pr born i skulesektoren, for 2013 var det nytta kr 67.76,- pr. born. I høve til dei innsparingstiltaka som kommunen måtte igjennom i 2012 for å få drifta i balanse, har ressursbruken auka med 3 %. 45

76 Kultur Magne P. Fylling er kultursjef i Skodje. Tenesteområdet kultur består av kulturhus, kulturskule og bibliotek. Gomerhuset var i 2013 inne i sitt tredje heile driftsår, og husar desse tenestene i tillegg til å vere eit hus som i løpet av ei veke har svært mange besøkjande. Gomerhuset er i høgste grad med på å ivareta mangfaldsaspektet i Skodje kommune, og grasrotkulturen har på mange måtar fått eit løft. Brukarar av kulturbyggdelen av Gomerhuset: Desse har fast bruk av Gomerhuset: Biblioteket, kulturskulen, Skodje barneskule med SFO, Skodje ungdomsskule, Skodje barnehage, Vaksenopplæringa, Prestemarka, Frisklivssentralen, Skøye teaterlag, Skodje blandakor, Skodje skulekorps, Skodje ungdomskorps, Skodje IL, Krik og Skodje brannkorps. Det har også kommersiell kantinedrift til juni Mange andre, t.d. sogelag og pensjonistlag, brukar huset til møte. Faste brukarar og andre lag frå kommunen, og også private og kommersielle aktørar brukar Gomerhuset til ymse arrangement. Kulturaktivitetar i regi av kultursektoren Aktivitetstilbod for barn og unge Arrangere UKM Understøtte drift av barne- og ungdomsklubbar Vederlagsfri bruk av kommunale bygg til ulike aktivitetar Kommunal samordning av tilbod i den kulturelle skulesekken Andre kulturaktivitetar Vederlagsfri bruk av kommunale bygg til ulike aktivitetar Samordning av utleige og følgje opp rammer for bruk av Gomerhuset Arbeide med plan for støtte til frivillege lag som driftar eige hus Adm. hjelp ved planlegging av ulike kulturprosjekt, særleg der det skal søkjast spelemidlar. Kalle inn til møte med alle frivillege lag og organisasjonar minst ein gong pr år for drøfting av felles utfordringar som felles kulturkalender og kulturveke Leie planlegging og gjennomføring av kulturveka Stille moderne utstyr til disp. ved publikumsarr: E-bill.system (bestille billettar på nett), mob. betalingsterminal til utlån og hjelp til marknadsføring. Kommunal saksbehandling: Spelemidlar rullering av planar, søknader pr 15. jan Kultur- og eldsjelpris Tilskotsmidlar Sekretariat for namnenemd Utarbeiding av kulturminneplan Utgreiing om sikring av Prestegardsskogen Utgreiing om strandstien ved Skodjevika Folkebibliotek Folkebiblioteka skal ha til oppgåve å fremme opplysning, utdanning og annan kulturell verksemd gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet eigna materiale gratis til disposisjon for alle som bur i landet. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbod til barn og vaksne legge vekt på kvalitet, allsidigheit og aktualitet. Verksemda skal vere utåtretta, og tilboda skal gjerast kjent. Kulturskule Alle kommunar skal, åleine eller i samarbeid med andre kommunar gje eit kulturskuletibod. 46

77 Figur 14. utvikling i prioritering kultur KOSTRA: Kultur: Utvikling i prioritering, netto driftsutgifer pr innbyggar - KOSTRA Skodje k- gruppe fylket Figur 14 syner utviklinga i prioritering av kultursektoren i Skodje kommune målt i kor mykje vi nyttar til kulturformål sett i høve til tal innbyggarar. Tal for 2013 fins ikkje i KOSTRA lenger. Det er uvisst av kva grunn denne indikatoren er teken vekk. Teknisk Teknisk avdeling sitt ansvarsområde er kart og oppmåling, handsaming av byggesaker, arealplanarbeid, brann og feiing, veg og trafikktrygging,, kommunen sin bygningsmasse og kommunen sitt vann og avløpsnett. Teknisk avdeling har ein administrasjon med 4 ingeniører med einingsleiar Frode Helland. Driftspersonellet ved avdelinga består av 3 vaktmeistrar og 3 med ansvar innanfor dei kommunaltekniske anlegga. Avdelinga har i stor grad hatt ansvar for gjennomføring av Skodje kommune sine utbyggingsprosjekt men også eit oppfølgingsansvar på feltutbygging som skal overtakast av kommunen. Overordna planlegging med arealplan og reguleringsplanlegging er organisert i teknisk avdeling sin administrasjon og er eit viktig arbeidsfelt i den overordna styring av utvikling i Skodje kommune 47

78 Teneste Handsama saker etter plan og bygningslova Husvære teke i bruk Kart og delingsforretninger Reguleringsplaner stadfesta Utrykninger Skodje brannvesen Sentraladministrasjonen Tor Helge var leiar for Sentraladministrasjonen i Sentraladminstrasjonen er samansett av fleire stabsavdelingar som gir støtte på tenester til heile organisasjonen. Desse er servicekontor, økonomiavdeling, IT-avdeling og rådgjeving helse/folkehelse. Ein fagleiar har ansvaret for den daglege drifta av servicekontoret. Til saman 5 medarbeidarar fordelt på 3,8 årsverk jobbar med desse saksfelt. Generelle fellestenester (post, arkiv, telefonsentral),kundemottak, informasjon,sekretariat for politisk arbeid, fakturering av kommunale tenester, annonsering og fellestenester for skule og barnehage. Fagleiar har og overordna ansvar for den kommunale reinhaldstenesta. Kontor-og personalsjefen er overordna leiar for servicekontoret. Andre opppgåver knytt til stillinga er: personalpolitiske tiltak, lønnsforhandlingar,overordna HMS-arbeid, arbeid med reglement og rutinar, kontakt med arbeidstakarorganisasjonane, rådgjeving og sakshandsaming i personalsaker Økonomiavdelinga er leia av økonomisjefen. Til saman 6 medarbeidarar fordelt på 4,5 årsverksom jobbar med desse saksfelta:økonomisk styring, finansforvaltning, rekneskap, rapportering, budsjettering, fakturahandsaming, lønnsutbetaling, startlån, ansvar for ulike fagsystem, rådgjeving tileiningane. Kemnaren er personalmessig organisert under økonomisjefen, fagleg under Skatt Midt Norge. Figur 16 sentraladministrasjon utvikling i prioritering og effektivitet KOSTRA: 48

79 Administrasjon og styring: Netto driftsutgifter per innbygger Skodje K- kgr Fylket Figur 16 viser prioritering/effektivitet vedkommande kommunen sin bruk av stab, støtte og fellesfunksjonar. I det lange løp ser det ut til at vi ligg omtrentlig på nivå med fylket (men svingar ein del meir), men samstundes langt under k-gruppa som er den mest samanliknbare gruppe. Sett i høve til dei kommunene vi mest kan samanlikne oss med så er Skodje kommune si prioritering av stab, støtte og strategisk leiing betydelig lågare. Figur 17 sentraladministrasjonen utvikling i effektivitet/prioritet Sentraladministrasjonen: Utvikling i effektivitet Driftskostnad relle kroner Tal innbyggarar Kr/innbyggar Tala i figur 17 baserer seg på bokførte kostnader på ansvarsområda sentraladministrasjon, målt i 2009 kroner. Som ein ser så nyttar ikkje Skodje kommune meir til stab og støtte i 2013 enn dei gjorde i 2009, sett i høve til pr innbyggar. Skodje, 12. mai Bente Glomset Vikhagen rådmann 49

80 50