Verdiskaping i landbruk og industri i Oslo og Akershus

Transkript

1 Verdiskaping i landbruk og industri i Oslo og Akershus Margaret Eide Hillestad Rapport

2 Forfatter Tittel Prosjekt Utgiver Utgiversted Oslo Utgivelsesår 2017 Margaret Eide Hillestad Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo Landbruket i Oslo og Akershus Nye trender bonde og matindustri AgriAnalyse Antall sider 63 ISSN ISSN Emneord Forsidebilde Jordbruk, skogbruk, næringsmiddelindustri, trelast og treforedling Elisabeth Kluften TYR Akershus Litt om AgriAnalyse AgriAnalyse er en faglig premissleverandør og et kompetent utredningsmiljø i spørsmål knyttet til landbruk og politikk. AgriAnalyse arbeider med nasjonale, internasjonale og organisasjonsinterne problemstillinger innenfor våre prioriterte satsingsområder. Ansatte i AgriAnalyse har tverrfaglig bakgrunn med kompetanse fra flere ulike samfunnsvitenskapelige og landbruksfaglige tradisjoner. Se for mer informasjon.

3 Forord Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruksavdelingen, Akershus fylkeskommune og Akershus Bondelag har gitt AgriAnalyse i oppdrag å dokumentere og kartlegge landbrukets verdiskaping i Oslo og Akershus. Denne rapporten er en oppdatering av rapporten «Kornkammer under press» som ble utgitt av AgriAnalyse i 2013 (rapport ). Den kan lastes ned fra Agrianalyse.no sammen med våre andre rapporter. Rapporten tar for seg verdiskaping og sysselsetting knyttet til skog- og jordbruk samt tilhørende industri. Hensikten med rapporten er å skape et godt grunnlag for å videreutvikle strategier for økt produksjon basert på norske biomasseressurser, og bruke dokumentasjonen i informasjonsarbeid om landbrukets bidrag til sysselsetting og verdiskaping i Norge. Chr. Anton Smedshaug Daglig leder Oslo, juni 2017

4 Innhold SAMMENDRAG JORDBRUKET I OSLO OG AKERSHUS TALL FOR KOMMUNENE I OSLO OG AKERSHUS OMSETNING I JORDBRUKET UTVIKLING OVER TID I LANDBRUKET I OSLO OG AKERSHUS DE ENKELTE PRODUKSJONER I OSLO OG AKERSHUS JORDBRUKSAREALET KORNPRODUKSJON HUSDYRPRODUKSJONER ØKOLOGISK PRODUKSJON PROGNOSER FOR PRODUKSJON VERDISKAPING I NÆRINGSMIDDELINDUSTRI I REGIONEN SYSSELSETTING OG OMSETNING I NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN INVESTERINGER I JORDBRUKET SKOGBRUKET VERDISKAPING I SKOGBRUKET SKOGINDUSTRI TØMMERVERDI FOR TRELASTINDUSTRIEN LITTERATUR... 59

5 Sammendrag Margaret Eide Hillestad, 2017, AgriAnalyse, Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo. Om lag 3 prosent av arealet i Norge er dyrkbart, resten er skog, fjell, fjord og vann. Oslo og Akershus har om lag 8 prosent av totalt jordbruksareal i Norge, og 5 prosent av landets produktive skogareal. Oslo og Akershus har et godt klima for jordbruksproduksjon i norsk målestokk, spesielt for dyrking av korn, noe som er gjort her i 4500 år. Akershus, Hedmark og Østfold er de største kornfylkene i Norge, og vekslende regjeringer etter krigen har gjennom blant annet kanaliseringspolitikken støttet opp om kornproduksjonen i denne delen av landet. Nå er kornområdene under press fra husdyrområdene, slik at noen områder i Akershus der det før ble dyrket korn nå drives med husdyr. Det er en følge av at lønnsomheten i de marginale kornområdene har gått ned, og krav om økt produktivitet fører til at virksomheter i landbruket konsentrerer seg om de mer lettdrevne arealene. Tall for Akershus og Oslo viser at det blir færre og større bruk også her, samtidig som areal går ut av produksjon. For eksempel har antall dekar per jordbruksbedrift i området økt fra 260 dekar i 2000 til 375 dekar i 2016, samtidig som dekar jordbruksareal i området har gått ut av drift i samme periode. I 2016 bor en fjerdedel av landets befolkning i Oslo og Akershus. Jordbruksareal per innbygger i Norge har gått ned fra 1,94 dekar per person i 2001 til 1,54 dekar per person i Av dette var 0,59 fulldyrka areal, det vil si areal som kan brukes til å dyrke korn, potet eller grønnsaker. Verdiskaping i jordbruket i Oslo og Akershus Landbruket i Norge er en svært produktiv næring der antallet jordbruksbedrifter har gått ned fra i 2000 til i 2016 samtidig som produksjonen har økt, noe som gjør at hver jordbruksbedrift produserer langt mer i dag enn den gjorde i Tallene for Akershus og Oslo viser at antallet jordbruksbedrifter fortsetter å gå ned, mens produksjonen av kjøtt og melk i regionen har stabilisert seg. Antall levert liter melk i landet har gått ned med 18 prosent, mens nedgangen i Akershus er på 8 prosent fra år 2000 til i dag. Antall tonn levert kjøtt i landet har økt med 30 prosent fra år 2000 til 2016, mens det i Akershus har gått ned med 10 prosent i samme periode. Kornavlingene har hatt en fallende trend inntil 2014, hvor værforholdene bidro til svært gode avlinger. I tillegg har dyktige gårdbrukere, gode faglige nettverk og sterk faglig rådgivningstjeneste gjort det mulig for bøndene å utnytte de gode værforholdene de siste årene. Det er derfor av stor betydning å bygge videre på kompetansen som finnes i Akershus og Oslo på planter, videreforedling, og omsetning av korn og kornprodukter. I tillegg har kornprogrammet vært viktig for den gode avlingsutviklingen på korn. Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 1

6 Næringsmiddelindustrien I norsk næringsmiddelindustri finner man både store og små virksomheter, fra store børsnoterte selskaper til samvirkeforetak og enkeltpersonsforetak med basis i eget gårdsbruk. Matindustrien kan deles opp i ulike bransjer basert på råvarer og produkter. Den største sektoren i Akershus er bakeri med sysselsatte personer. Næringsmiddelindustrien sysselsetter totalt personer i Oslo og Akershus, noe som utgjør 28 prosent av total industrisysselsetting i regionen. Næringsmiddelindustrien utgjør 10 prosent av all industri i Oslo og Akershus, og det er om lag industribedrifter fordelt på alle kommunene i regionen. Andelen varierer fra kommune til kommune, hvor Oslo, Bærum og Asker har flest industribedrifter. Næringsmiddelindustrien i regionen består av både virksomheter som baserer seg på norske råvarer og virksomheter som ikke bruker norske råvarer i noen særlig utstrekning. For eksempel er Hatting AS en av Europas ledende brødprodusenter med hovedsete i Danmark og som importerer frosne bakervarer, mens Kulinaris er en gründerbedrift i Oppegård som har spesialisert seg på iskremprodukter basert på norsk melk og krem. Skogregion Oslo og Akershus har om lag 5 prosent av landets produktive skogsareal, og 8 prosent av landets skogavvirkning. Skogen har flere funksjoner enn å produsere trebaserte produkter. Den er også en fornybar ressurs, den binder karbon, er et levested for en stor del av norsk plante- og dyreliv, og er en viktig friluftsarena for befolkningen i regionen. Etter landsskogstakseringen fra 2011 til 2015 viser det seg at det står tømmer tilsvarende 942 millioner kubikkmeter trevirke i skogene i Norge (SSB, mai 2017). Den totale årlige tilveksten er på 26,1 prosent, som er det høyeste som noen gang er beregnet. I Oslo og Akershus er tilveksten i skogen på 1,061 million kubikkmeter trevirke årlig. Det produktive skogsarealet har sunket med 6 prosent fra 2000 til 2016, mens avvirkningen er økt med 40 prosent i regionen i samme periode, fra m 3 i 2000 til m 3 i Skogen binder karbon også etter at den er hugget hvis trevirket brukes for eksempel i bygningsmasse. Med behovet for nye institusjoner og bygg vil bruk av trevirke i denne og annen bygningsmasse kunne bidra til at Norge når målene i Paris-avtalen. Omsetning i skogindustri i Norge i 2014 viser fortsatt høye tall for produksjon av papir og papp, selv om andelen denne industrien utgjør av totalen, har gått ned. Det er en nedgang fra 5 prosent til 1 prosent av omsetningen i industrien i Norge. I 2014 ble store deler av norsk papirindustri lagt ned. Utviklingen i næringsinntekt i skogbruket for skogeiendommer over 25 dekar produktivt skogareal har falt med 3 prosent for Norge og 1 prosent for Oslo og Akershus fra 2008 til 2015 (SSB, tabell 06508). Når avsetningsmulighetene for skogen innenlands reduseres, reduseres også verdien på tømmerstokken. Slik situasjonen er i dag, er det mangelen på muligheter til videreforedling av skogen og ikke tilgangen på råstoff som er utfordringen framover. 2 Rapport

7 1 Jordbruket i Oslo og Akershus Oslo og Akershus sammen med Østfold er Norges kornkammer. Kartet i Figur 1.1 gir en oversikt over arealbruk i Oslo og Akershus. De røde områdene er bebyggelse, de gule er jordbruksareal i drift, og de grønne er skog/utmark/beite. Figur 1.1 Kart over arealbruk i Oslo og Akershus. (AgriAnalyse, 2017) Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 3

8 Om lag 3 prosent av arealet i Norge er dyrkbart, resten er skog, fjell og vann. Oslo og Akershus har om lag 8 prosent av totalt jordbruksareal i Norge, og 5 prosent av landets produktive skogareal. Oslo og Akershus har et godt klima for jordbruksproduksjon, og i norsk målestokk spesielt for dyrking av korn. Korn er verdens viktigste matvare, og kan brukes til mat både for dyr og mennesker. Norge har dyrket korn i år. Akershus, Hedmark og Østfold er de største kornfylkene i Norge, og vekslende regjeringer etter krigen har gjennom blant annet kanaliseringspolitikken støttet opp om kornproduksjonen i denne delen av landet. I 2015 ble det søkt om midler til å dyrke korn på dekar i Oslo og Akershus. Det er en nedgang på om lag dekar fra år 2010 til 2015, tilsvarende om lag 3,7 prosent nedgang i areal. Selv om arealet går ned, har produksjonen av korn økt de siste to årene i regionen. I 2001 ble det produsert tonn korn i Oslo og Akershus, mens det i 2014 ble produsert tonn korn i regionen. Oslo og Akershus produserer en femtedel av alt kornet som produseres i Norge. Kornproduksjonen i Oslo og Akershus viser fra år 2001 til 2014 en nedadgående trend, selv om avlingene øker år om annet. Flere folk i Norge krever mer areal Statistisk sentralbyrå startet telling av jordbruksareal sammen med folketellingene i Første egne jordbrukstelling ble foretatt i Da var det dekar jordbruksareal i Norge. På den tiden var det dekar kornareal. I 2017 var det dekar med korn i Norge, en økning på om lag 70 prosent på over 100 år. I 1907 var det 0,72 dekar kornareal per innbygger, mens det i 2017 kun er 0,56 dekar kornareal per innbygger. Dagens befolkningsvekst bidrar til økt konkurranse om den beste jorda. Tall fra SSB viser at i 1986 utgjorde befolkningen i Oslo og Akershus en femtedel av Norges befolkning. Folkemengden har økt slik at i 2016 bor en fjerdedel av landets befolkning i Oslo og Akershus. Jordbruksareal per innbygger i Norge har gått ned fra 1,94 dekar per person i 2001 til 1,54 dekar per person i I Akershus og Oslo hadde en innbygger i 2015 om lag 0,59 dekar fulldyrka areal til disposisjon til å dyrke mat på (Tabell 1.1). Utviklingen i tilgang på jordbruksareal i Oslo og Akershus viser at jordbruksarealet økte fram til 1989 og siden har falt. Hvis denne trenden fortsetter, vil antall dekar jordbruksareal i området snart være tilbake på nivået i Rapport

9 Figur 1.2 Jordbruksareal i drift i Oslo og Akershus (i dekar). (SSB, Tabell 04496) Korndyrking krever areal, et areal som ikke kan flyttes til andre deler av landet eller erstattes av annet areal i regionen. Regjeringens ekspertutvalg for økt dyrking av korn skriver at arealproduktiviteten må økes, jordvernet styrkes, og det må gis muligheter til nydyrking for at antall tonn produsert korn skal holde tritt med befolkningsutviklingen. Tabell 1.1 Antall dekar jordbruksareal per innbygger fordelt på fylke i (Landbruksdirektoratet, SSB og AgriAnalyse) Folkemengde Jordbruksareal Daa/person Østfold ,53 Akershus og Oslo ,61 Hedmark ,37 Oppland ,26 Buskerud ,82 Vestfold ,66 Telemark ,39 Aust-Agder ,95 Vest-Agder ,01 Rogaland ,12 Hordaland ,78 Sogn og Fjordane ,89 Møre og Romsdal ,02 Sør-Trøndelag ,34 Nord-Trøndelag ,36 Nordland ,29 Troms ,43 Finnmark ,21 Totalt ,88 Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 5

10 En voksende befolkning både nasjonalt og globalt krever tilgang på mer produktivt jordbruksareal. Samtidig kan klimaendringene føre til at matjord går ut av produksjon på grunn av tørke, flom, jorderosjon og dårlig vedlikehold. FNs klimarapport (IPPC, 2014) viser at det vil være flere områder i verden hvor jordbruksareal går ned enn hvor arealet øker. Det kan bety at vi går fra å kun ha et fordelingsproblem med hensyn til mat til også å få et forsyningsproblem. Dette fordrer at alt jordbruksareal som kan utnyttes til matproduksjon, også i Oslo og Akershus, tas i bruk. I AgriAnalyses rapport , figur 1.1, vises det at gjennomsnittlig areal dyrkbar mark per person i Norge var 1,94 dekar. Dersom vi ser på totalt antall dekar jordbruksareal, har dekar per person falt fra 2,32 i år 2001 til 1,88 i For Oslo og Akershus har antall dekar jordbruksjord per person gått ned fra 0,83 i 2001 til 0,61 i Dette er fylker som i tillegg til Hordaland og Aust-Agder, har under 1 dekar jordbruksjord per person. Beregninger gjort av finansdepartementet for nasjonalbudsjettet for 2015 viser at fornybare ressurser har lav grunnrente (avkastning utover normal avlønning til arbeidskraft og kapital), og dermed gir lite bidrag til landets nasjonalformue. Dermed blir jordbruksarealet fort en usynlig størrelse i økonomisk sammenheng. Selv om FNs bærekraftmål nummer 15 dreier seg om å bevare økosystemer og biologisk mangfold, er det vanskelig å realisere. Både i pressområder og i grisgrendte områder går jordbruksarealet ned. I pressområder har jordbruksareal større økonomisk verdi som areal for eiendoms- og infrastrukturutvikling enn som grunnlag for å produsere matvarer, mens i grisgrendte områder er arealet truet av fraflytting og gjengroing. Bevissthet rundt jordvern, skjerpede nasjonale mål for omdisponering av jord, samt at hensyn til jordvern er innarbeidet i plan- og byggingsloven, har gjort det vanskeligere å omdisponere jordbruksareal. Likevel har det vært stor reduksjon i fulldyrka jordbruksareal i Norge de siste 20 årene. 6 Rapport

11 Figur 1.3 Jordbruksareal i drift i Norge. (SSB) Utviklingen i tap av jordbruksareal skyldes både omdisponering av areal til bebyggelse og infrastruktur og at areal går ut av produksjon. Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 7

12 Figur 1.4 Avgang av og tilgang på jordbruksareal i landet samt på Østlandet. (SSB) Figuren viser type areal som går ut av drift og type areal som er nydyrket fordelt på områder av landet som er kartlagt. Som man ser, er avgangen av jordbruksareal større enn tilgangen både i Norge som helhet og på Østlandet. Størst i prosent er avgangen i skogbygdene på Østlandet. 1.1 Tall for kommunene i Oslo og Akershus Det er 22 kommuner i Akershus, og alle har aktive gårdsbruk. Oppegård har færrest aktive gårdsbruk, med kun ett som søkte om produksjonstilskudd i Oslo har tapt to gårdsbruk siden forrige rapport. Nes på Romerike er størst på jordbruksareal med sine dekar jordbruksareal. Denne kommunen har også flest bruk, men de største brukene finnes i Ås kommune med 489 dekar per bruk. Eidsvoll er grovfôrkommunen i fylket. Det er også her de har flest sau, mens Nes er kornkommunen og kommunen med flest ammekyr. 8 Rapport

13 Tabell 1.2 Arealbruk per kommune i Akershus og Oslo i 2016, i dekar. (Landbruksdirektoratet) Jordbruks- Antall bruk Areal per søker Grovfôr Korn areal VESTBY SKI ÅS FROGN NESODDEN OPPEGÅRD BÆRUM ASKER AURSKOG-HØLAND SØRUM FET RÆLINGEN ENEBAKK LØRENSKOG SKEDSMO NITTEDAL GJERDRUM ULLENSAKER NES EIDSVOLL NANNESTAD HURDAL AKERSHUS OSLO Totalt for regionen Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 9

14 Figur 1.5 Antall melkekyr per kommune i Akershus og i Oslo per (Landbruksdirektoratet) Nannestad Ullensaker Sørum Eidsvoll Aurskog Nes Gjerdrum Skedsmo Ås Enebakk Rælingen Fet Vestby Oslo Asker Nesodden Lørenskog Nittedal Ski Hurdal Bærum Oppegård Frogn Det er fortsatt Nannestad, Ullensaker, Sørum og Eidsvoll som har flest melkekyr i Akershus. Det er også Nes som har flest ammekyr. Nes er største jordbrukskommune i Akershus både målt i jordbruksareal i drift og i antall bruk. 10 Rapport

15 Figur 1.6 Antall ammekyr fordelt på kommuner i Akershus og i Oslo per (Landbruksdirektoratet) Nes Nannestad Aurskog Fet Asker Ullensaker Gjerdrum Lørenskog Rælingen Vestby Oppegård Frogn Omsetning i jordbruket I følge totalkalkylen for landbruket omsatte jordbruket i 2016 for 44 milliarder kroner inklusive tilskudd. Uten tilskudd blir beløpet 28,6 milliarder. Vi har tatt totalbeløpet for landet og fordelt det på gårdsnivå og produksjoner, for deretter å summere opp de ulike produksjonene i Akershus. Det gir et estimat for omsetning i jordbruket på 1,4 milliarder kroner eksklusive overføringer. Tallene viser at kornproduksjonen er den produksjonen som fortatt betyr mest i fylket, med en omsetning på om lag 700 millioner kroner. Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 11

16 Figur 1.7 Omsetning i jordbruket i Akershus i 2016, millioner kr. (Totalkalkylen, 2017) Omsetning, korn, erter og oljevekster Omsetning melk Omsetning kjøtt fra slaktegris Omsetning kjøtt fra storfe Omsetning grønnsaker Omsetning kjøtt fra fjørfe Omsetning egg Omsetning potet Omsetning frukt og hagebær Omsetning kjøtt fra sau Rapport

17 Antall jordbruksbedrifter Antall dekar per jordbruksbedrift 2 Utvikling over tid i landbruket i Oslo og Akershus Landbruket i Norge er en svært produktiv næring. Utviklingen mot færre og større bruk har frigitt arbeidskraft til andre næringer og dermed bidratt til at Norge er et av verdens rikeste land å bo i. Spørsmålet blir om det finnes en nedre grense for hvor få jordbruksbedrifter det kan være i landet før produksjonen også går ned. Tallene for Akershus og Oslo viser at antallet jordbruksbedrifter fortsetter å gå ned. Produksjonen av kjøtt og melk har stabilisert seg, mens kornavlingene har hatt en fallende trend inntil 2014 hvor værforholdene førte til svært gode avlinger. Figur Antall jordbruksbedrifter og antall dekar per jordbruksbedrift i Oslo og Akershus fra (SSB, tabell og tabell 03312) Antall jordbruksbedrifter Antall dekar per jordbruksbedrift Antall søkere om produksjonstilskudd har falt i Norge som helhet, samt i Oslo og Akershus, men andelen som søker produksjonstilskudd i Oslo og Akershus i forhold til landet under ett, har vært stabilt på 5,1 prosent siden år Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 13

18 Antall søkere i Oslo og Akershus Antall søkere i Norge Figur Antall søkere om produksjonstilskudd i Oslo og Akershus, og i Norge hvert år per 31. juli. (Landbruksdirektoratet) Oslo og Akershus Norge (høyre akse) 14 Rapport

19 Figur 2.3 Endring i antall foretak og areal i Oslo fra 2000 til (Fylkesmannen i Vestfold og Landbruksdirektoratet) I Oslo er det størst vekst i antall foretak som driver med grønnsaker, og det er grovfôrarealet som øker mest. I 2016 var det totalt 24 foretak med frukt, bær, grønnsaker, grovfôr og/eller korn, som driftet totalt dekar. Det betyr at små endringer i antall foretak kan gi store prosentvise utslag, og må derfor tolkes med forsiktighet. Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 15

20 I Akershus er det ikke økning i antall foretak i noen av produksjonsretningene. Det er en liten økning i grovfôrarealet, grønnsaker og poteter. Grovfôrarealet har økt med dekar fra 2000 til 2016, noe som utgjør om lag 14%. Kornarealet har falt med dekar, eller 9,5 prosent fra år Arealet for bær har økt mest med litt under 70 prosent fra år 2000 til Figur 2.4 Endring i antall foretak og areal i Akershus fra 2000 til (Fylkesmannen i Vestfold og Landbruksdirektoratet) 16 Rapport

21 3 De enkelte produksjoner i Oslo og Akershus Oslo og Akershus er fortsatt landets kornkammer selv om kornarealet har falt noe de siste årene. Utviklingen i kornarealet i denne regionen har stor betydning for mulighetene for at landet skal ha en høy beredskap med tanke på egen matsikkerhet. Korn utgjorde 79 prosent av jordbruksarealet i regionen i 2014, og grovfôr utgjorde 20 prosent samme år. To år senere utgjør kornarealet 78 prosent og grovfôrarealet 21 prosent. Bruken av jordbruksareal i Oslo og Akershus er et resultat av kanaliseringspolitikken (geografisk fordeling av matproduksjon) som ble innført mellom 1947 og 1970, samt mekanisering og spesialisering både geografisk og av produksjonsretninger i jordbruket. Figur 3.1 Areal etter bruk i Oslo og Akershus i (Landbruksdirektoratet) 1 % 0 % 0 % 21 % 78 % Grovfôr Korn Potet Grønnsaker Frukt og bær Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 17

22 Figur 3.2 Produsert mengde kjøtt, melk og korn i tonn, som andel av total produksjon i Akershus i (Landbruksdirektoratet og TINE Statistikk) 3 % 8 % Korn i alt Kjøtt i alt Melk i alt 89 % Kornåret 2014 og 2015 var veldig bra, noe som gjør at korn målt i tonn utgjorde større andel i 2015 enn i Kornproduksjonen i Oslo og Akershus har økt med 27 prosent fra 2001, og 71 prosent for Norge under ett. Det er vekst i tilfang av sau/lam og fjørfekjøtt, men fortsatt nedgang i storfekjøtt. Totalt er det nedgang på 9 prosent i produsert mengde kjøtt til menneskemat fra år 2001 til Rapport

23 Dekar 3.1 Jordbruksarealet Norges areal er en av de viktigste ressursene vi har, og i 2015 utarbeidet regjeringen en nasjonal jordvernstrategi (jordbruksoppgjør 2015). I strategien ble det satt et nasjonalt måltall for omdisponering på maksimum dekar jordbruksareal. I 2015 ble det i alt omdisponert dekar dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn landbruk, fordelt på dekar dyrka og dekar dyrkbar jord (SSB, 2017). Figur 3.3 Utvikling i antall dekar jordbruksareal i Norge og i Oslo og Akershus (dekar). (SSB, tabell 04496) D e k a r Akershus og Oslo Norge (høyre akse) Antall dekar jordbruksareal går ned i Oslo og Akershus og i Norge totalt. I Oslo og Akershus var det dekar i 2000, mens det i 2016 var dekar, en nedgang på 6,1 prosent, eller i underkant av dekar. Når vi ser på utviklingen i kornareal og grovfôrareal i Akershus, viser tallene at grovfôrarealet øker sin andel av totalt jordbruksareal i Akershus. I 2000 utgjorde grovfôrarealet 17 prosent av jordbruksarealet, mens i 2016 utgjorde det 21 prosent. Tallene viser også at andelen grovfôrareal gikk noe ned fra 2015 til 2016, og dermed er tilbake på 2014-nivå. Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 19

24 Dekar Figur 3.4 Utviklingen i grovfôrareal og kornareal i Akershus. (Landbruksdirektoratet og fylkesmannen i Vestfold) Vekstgruppe grovfôr Vekstgruppe korn Omdisponering av jordbruksareal i Oslo og Akershus var størst i 2007, mens for landet som helhet ble mest areal omdisponert i Tabell 3.1 Omdisponering av jordbruksareal på kommunenivå fra 2005 til (SSB, tabell 06194) Akershus og Oslo Hele landet Andel av totalen % % % % % % % % % % % Det er infrastruktur, anleggsvirksomhet og boligbygging som la størst beslag på dyrka jord i Med en befolkningsvekst som forventes å bli på om lag 4 prosent per år (SSB 2016), vil 20 Rapport

25 det være nødvendig å enten øke avkastningen på arealet eller øke tilgane på jordbruksareal, skal alle ha tilgang til nok, ren og næringsrik mat (FNs andre bærekraftsmål). Tabell 3.2 Omdisponering av jordbruksareal fordelt på formål i Norge i (SSB) 3.2 Kornproduksjon De siste årene har kornavlingene i Norge vært gode, og Akershus og Oslo har hatt en bedre utvikling enn gjennomsnittet for landet. Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 21

26 Figur 3.5 Kornavling i Oslo og Akershus og i Norge (i 1000 tonn). (SSB, tabell 04609) Norge (venstre) Akershus og Oslo I de siste par tiårene har arealandelen for kornartene vært 50 prosent bygg, 25 prosent havre og 25 prosent hvete, samt et begrenset areal med rug. Fordelingen mellom artene varierer fra år til år av ulike årsaker. Hveteavlingene har økt jevnlig fra 1970-tallet. I de siste 15 årene har avlingene av rug og rughvete økt med over 100 prosent selv om dette er kornarter som utgjør en liten del av totalen. I 2015 var fordelingen mellom de ulike kornartene i Oslo og Akershus relativt lik med landet totalt. 22 Rapport

27 Figur 3.6 Fordeling av kornproduksjonen i Akershus og Oslo på kornarter i (SSB, tabell 04609) 6 % 31 % 38 % Hvete Bygg Havre Rug og rughvete 25 % Hveteavlingen målt i kilo per dekar for Oslo og Akershus har økt fra 2001 til Første del av perioden lå avlingen rundt 400 kilo per dekar, men i 2014 økte den, og i 2015 var hveteavlingen på 618 kilo per dekar. Kornsesongen 2014/2015 startet godt med tidlig våronn. Høsten 2014 var også varm, og dermed ble det sådd mye høstkorn (Eldby & Thuen, 2016). Kornavlingene for 2011, 2012 og 2013 var spesielt dårlige. De har ikke vært så dårlige siden I 2014 ble det en bedring i værforholdene, og kornavlingene ble svært gode. I tillegg har dyktige gårdbrukere, gode faglige nettverk og sterk faglig rådgivningstjeneste gjort det mulig for bøndene å utnytte de gode værforholdene de siste årene. Kornprogrammet har også vært viktig for den gode avlingsutviklingen på korn. Det er derfor behov for å bygge videre på kompetansen som finnes i Akershus og Oslo på planter, videreforedling og omsetning av korn og kornprodukter. Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 23

28 Figur 3.7 Hveteavling i Oslo og Akershus i kilo per dekar. (SSB, tabell 04610) Korn i Norge produseres først og fremst i lavlandsbygdene på Østlandet og i Trøndelag. Det er også noe kornproduksjon i skogbygdene på Østlandet, langs kysten og i dal- og fjellbygdene i Sør-Norge. Figur 3.8 viser endring i kornarealet i Norge fra 2006 til Det er størst prosentvis nedgang i områder med lite korn, men nedgangen i kornområdene betyr mest for avlingene. Kornarealet har totalt gått tilbake med omkring 11 % i perioden. Nær 70 % av denne nedgangen har skjedd i de mest produktive kornområdene i jordbruksregionen «Lavlandet Østlandet». Den relative nedgangen har vært størst i de mer marginale kornområdene (Eldby & Thuen). 24 Rapport

29 Figur 3.8 Endring i areal med korn og oljevekster fra 2006 til (SSB, tabell 04607) Hordaland Sør-Trøndelag Østfold Nord-Trøndelag Hedmark Akershus og Oslo Buskerud Vestfold Oppland Rogaland Telemark Møre og Romsdal Aust-Agder Nordland Vest-Agder Sogn og Fjordane -80% -48% -37% -38% -38% -17% -17% -19% -22% -23% -2% -7% -7% -7% -8% 0% -90% -80% -70% -60% -50% -40% -30% -20% -10% 0% 3.3 Husdyrproduksjoner Akershus som er det største og viktigste fylke for korndyrking med sine dekar kornareal, tett fulgt av Østfold som er det nest største kornfylket med sine dekar kornareal. Landets største jordbruksfylke er Hedmark med siden dekar jordbruksareal. Tall fra Landbruksdirektoratet viser en økning i antall søyer og ammekyr i Oslo og Akershus, mens alle foretak med husdyr viser ingen endring eller en nedgang. Størst nedgang er det i antallet foretak med purker og slaktegris. Antallet melkekuer er redusert med mordyr, mens antallet ammekyr har økt med 775 mordyr i perioden for Oslo og Akershus. Det betyr at totalt antall storfe har gått ned i regionen. Antall ammekyr i området har økt, men ikke nok til å dekke opp for fallet i antall melkekyr. Forrige rapport fra AgriAnalyse om verdiskaping i landbruk i Oslo og Akershus viste en økning i antallet ender, kalkuner og gjess. I denne rapporten har det blitt færre av disse dyreslagene. Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 25

30 Figur 3.9 Endring i antall foretak og dyr (Fylkesmannen i Vestfold) Endring i antall foretak og dyr i Oslo og Akershus fra 2000 til 2016 Mjølkekyr Ammekyr Mjølkegeiter Søyer Slakta lam Purker Slaktegris Verpehøner Slaktekyllinger Ender, kalkuner og gjess -0,8-0,6-0,4-0,2 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Antall foretak Antall dyr Kilde: Landbruksdirektoratet, LIB - søknad produksjonstilskudd Antall slaktede ender, kalkuner og gjess i Oslo og Akershus har økt fra i 2000 til stk. i Antall ammekyr har økt fra 2603 i 2000 til 3430 i 2016, mens antall foretak som driver med ammeku, har gått ned fra 258 i 2000 til 166 i Grovfôrarealet i Oslo er nesten doblet i perioden fra 2000 til Arealet har økt fra dekar i 2000 til dekar i 2016, mens i Akershus har grovfôrarealet økt med 13 prosent fra dekar i 2000 til dekar i Grovfôrarealet har økt mer enn antall beitedyr i området. 26 Rapport

31 Endring i antall foretak og dyr i Oslo og Akershus fra 2000 til 2016 Mjølkekyr Ammekyr Mjølkegeiter Søyer Slakta lam Purker Slaktegris Verpehøner Slaktekyllinger Ender, kalkuner og gjess -0,8-0,6-0,4-0,2 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Antall foretak Antall dyr Kilde: Landbruksdirektoratet, LIB - søknad produksjonstilskudd Figur 3.10 Utviklingen i grovfôrarealet i Norge fra år 2000 til år (Landbruksdirektoratet) FINNMARK TROMS NORDLAND NORD-TRØNDELAG SØR-TRØNDELAG MØRE OG ROMSDAL SOGN OG FJORDANE HORDALAND ROGALAND VEST-AGDER AUST-AGDER TELEMARK VESTFOLD BUSKERUD OPPLAND HEDMARK OSLO AKERSHUS ØSTFOLD -13% -13% -5% -4% -5% -11% -10% -13% -5% 5% 1% 7% 17% 4% 10% 13% 24% 39% 95% -40% -20% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 27

32 Grovfôrarealet i Oslo har økt fra dekar i 2000 til dekar i 2016, samtidig har kornarealet gått ned fra dekar i 2000 til dekar i Levert melk Akershus leverer om lag 2 prosent av all kumelk som produseres i Norge. Akershus har hatt tilnærmet samme utvikling i levert mengde melk som i resten av landet fram til For 2014 kan det se ut som om melkeproduksjonen i fylket øker, mens trenden for landet fortsatt er fallende. Figur 3.11 Levert melk i Akershus og Norge i tonn. (TINE Statistikk) Akershus Landet Gjennomsnittlig melkebruk har vokst både i Oslo og Akershus og i resten av landet, men bruket er i gjennomsnitt større i denne regionen enn ellers i landet. Antall tonn melk levert i regionen falt fram til I 2012 økte antall liter levert melk og har stabilisert seg på om lag 28,5 tonn per år. 28 Rapport

33 Figur 3.12 Melkekyr per bruk og totale melkeleveranser i Oslo og Akershus. (SSB tabell og TINE Statistikkbank) Mjølkekyr per bruk Melkeleveranser Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 29

34 Kjøtt I 2016 ble det produsert nær tonn storfekjøtt i Norge. Det er en nedgang fra tonn i Samtidig har befolkningen i Norge økt, og kjøttforbruket har økt tilsvarende. Det innebærer at Norge i 2016 importerte tonn storfekjøtt. Antall storfe totalt (kyr, okser og kalver) har falt fra rundt 1 million dyr i 1998 til dyr i 2017 (SSB, 2016, tabell 03791). Nedgangen i dyr totalt kommer i hovedsak av at tallet på melkekyr går nedover. Færre melkekyr gir færre kalver, som gir mindre slaktevolum (AgriAnalyse, 2014). Kort sagt er situasjonen at det er for få mordyr til å dekke etterspørselen etter storfekjøtt, mens etterspørselen etter melk er dekket. Figur 3.13 Kjøttproduksjon i Oslo og Akershus i tonn. (SSB, tabell 03551) Storfe Fjørfe Svin Kjøttproduksjonen i Oslo og Akershus har holdt seg relativt stabil med noe økning i produksjonen av svinekjøtt fra 2015 til Andelen stofekjøtt har gått ned fra år 2000 til 2016 for Norge under ett, mens for Oslo og Akershus har andelen holdt seg konstant på tallet. 30 Rapport

35 Figur 3.14 Kjøttproduksjon godkjent som folkemat per dyreslag for Norge. (SSB, tabell 03551) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fjørfe Svin Sau Storfe 3.4 Økologisk produksjon Oslo er et lite jordbruksfylke, men stort på økologisk produksjon. Akershus er et stort kornfylke, men lite på økologisk areal. Antall dekar økologisk areal i Akershus har gått ned siden forrige rapport (2012), mens i Oslo har antall dekar økologisk areal økt. Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 31

36 Tabell 3.3 Oversikt over økologisk jordbruksareal i Norge per 2016, sortert etter størrelse. (Landbruksdirektoratet og Fylkesmannen i Vestfold) Økologisk produksjon i 2016 Fylke Økologisk areal Karensareal Økologiske mjølkekyr Økologiske ammekyr Andel økologisk Dyrka jord Mjølkekyr Ammekyr NORD-TRØNDELAG ,2 % 7,2 % 6,0 % SØR-TRØNDELAG ,7 % 5,4 % 9,5 % ØSTFOLD ,4 % 22,2 % 13,1 % HEDMARK ,2 % 8,8 % 3,9 % BUSKERUD ,2 % 4,9 % 13,3 % AKERSHUS ,5 % 14,8 % 9,5 % VESTFOLD ,6 % 20,6 % 14,7 % NORDLAND ,4 % 0,9 % 4,4 % OPPLAND ,4 % 1,1 % 1,9 % MØRE OG ROMSDAL ,0 % 1,5 % 3,1 % SOGN OG FJORDANE ,8 % 0,5 % 3,8 % TELEMARK ,5 % 10,0 % 6,5 % HORDALAND ,9 % 0,7 % 2,9 % TROMS ,8 % 2,2 % 1,3 % ROGALAND ,7 % 0,4 % 0,8 % VEST-AGDER ,7 % 1,9 % 2,7 % AUST-AGDER ,2 % 2,8 % 0,5 % OSLO ,4 % 92,5 % 67,9 % FINNMARK ,9 % 0,0 % 0,0 % Norge ,4 % 3,7 % 5,1 % 32 Rapport

37 Figur 3.15 Andel økologisk produksjon i Akershus (Fylkesmannen i Vestfold) Figur 3.16 Andel økologisk produksjon i Oslo (Fylkesmannen i Vestfold) Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 33

38 Det er fortsatt Eidsvoll som er den kommunen med mest økologisk areal, tett fulgt av Sørum og Nes. Figur 3.17 Økologisk areal i kommuner i Akershus i (Fylkesmannen i Vestfold) Økologisk areal i kommunene i 02 AKERSHUS i FET 0233 NITTEDAL 0215 FROGN 0231 SKEDSMO 0239 HURDAL 0217 OPPEGÅRD 0213 SKI 0234 GJERDRUM 0229 ENEBAKK 0220 ASKER 0214 ÅS 0211 VESTBY 0219 BÆRUM 0228 RÆLINGEN 0235 ULLENSAKER 0238 NANNESTAD 0221 AURSKOG-HØLAND 0236 NES 0226 SØRUM 0237 EIDSVOLL dekar Kilde: Landbruksdirektoratet, LIB - søknad produksjonstilskudd 34 Rapport

39 4 Prognoser for produksjon Stortinget har vedtatt mål om økt matproduksjon i årene som kommer. Spørsmålet er om prognoser for korn, kjøtt og melk viser at det går i den retningen. For noen kjøttslag kan det se slik ut, og det samme gjelder for melk, men for korn og storfekjøtt viser prognosene en mer usikker utvikling. Prognose for hveteproduksjon Prognosen for kornproduksjon i Akershus viser en noe usikker trend. Kornproduksjon er veldig sårbar overfor klimatiske variasjoner. Det er behov for forskning på og utvikling av klimatilpassede kornsorter, og teknologiske løsninger for drenering, pløying, såing, gjødsling og høsting dersom målet om økt matproduksjon skal nås. Figur 4.1 Prognose for hveteproduksjon i Akershus i kilo per dekar basert på minste kvadraters metode. (AgriAnalyse) Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 35

40 Prognose for kjøttproduksjon Prognoser for kjøttproduksjonen i Akershus viser samme trend som i landet forøvrig, nemlig underdekning på storfekjøtt. Det er god dekning for svinekjøtt og fjørfe, men trenden er nedadgående også her. Figur 4.2 Prognose for kjøttproduksjon for (Nortura marked) Produksjon av svine- og fjørfekjøtt i Akershus varer fra år til år, og ved hjelp av minste kvadraters metode ser det ut til at produksjonen vil øke i årene som kommer. Med hensyn til svinekjøttproduksjon hersker det en liten overproduksjon. Figur 4.3 Prognose for svin og fjørfekjøtt i tonn for Akershus basert på minste kvadraters metode. (AgriAnalyse) Svin og fjørfe Framskrivning svin og fjørfe 10 år 36 Rapport

41 En lineær framskrivning av produksjon av storfekjøtt i Akershus viser en nedadgående trend, noe som er i tråd med prognoser fra markedsregulator for Norge. Prognosen for 2017 viser en underdekning i markedet på tonn storfekjøtt. Figur 4.4 Prognose for storfekjøttproduksjon (i tonn) i Akershus basert på minste kvadraters metode. (AgriAnalyse) T o n n Storfe Framskrivning storfe 10 år Melkemarkedet i Norge er regulert med kvoter for blant annet å sikre avsetning for norsk melk og for å sikre en god geografisk fordeling av produksjonen. Avvikling av eksportsubsidier på ost gjør at det er lite trolig at etterspørselen etter melk i det norske markedet vil øke framover. Etterspørselen etter melk i Norge har ligget ganske stabilt rundt 1,5 milliarder liter de siste 10 til 17 årene. Det hersker noe usikkerhet knyttet til fylkesfordelingen av melkekvoter både på grunn av endringer i fylkesinndelingen og i den relative lønnsomheten i grasproduksjonen i andre områder av landet i forhold til i Akershus. Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 37

42 Figur 4.5 Prognoser for levert melk for Akershus basert på minste kvadraters metode. (AgriAnalyse AS) Melkeleveranser Prognose 4 år Prognose 5 år Prognose 10 år 38 Rapport

43 5 Verdiskaping i næringsmiddelindustri i regionen I Nasjonalbudsjettet for 2017 har regjeringen anslått samlet verdiskaping i Norge til å bli milliarder kroner. Det inkluderer også verdiskaping fra norsk sokkel og skip i utenriksfart. Dersom vi ser på samlet verdiskaping for Fastlands-Norge, anslår regjeringen at den vil bli milliarder kroner i Verdiskaping på fylkesnivå måles i bruttoprodukt, som er omsetning fratrukket kostnader og netto offentlige overføringer. Total verdiskaping i jordbruk og skogbruk i Oslo og Akershus var på 1,0 milliarder kroner i 2014, noe som utgjør 5,6 prosent av bruttonasjonalprodukt fra sektoren. Verdiskapingen i næringsmiddelindustrien i regionen var på 7,3 milliarder kroner, noe som utgjør 18,6 prosent av næringsmiddelindustriens bidrag til BNP for Norge. Tabell 5.1 Verdiskaping målt i bruttoprodukt for Oslo og Akershus i 2014, i millioner kroner. (SSB, tabell 09390) Verdiskaping i milloner kroner Totalt for næringer Jordbruk og skogbruk Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri Andel av totalen Akershus ,9 % Oslo ,8 % For hele landet ,6 % Sysselsettingsmessig betyr landbruket i Akershus mye, mens næringsmiddelindustrien i Oslo betyr mest når man ser verdikjeden for landbruket under ett. I tabellene er det ikke skilt ut de virksomhetene som kun har hovedkontor i regionen, men tallene viser likevel at industrien har betydning for hovedstaden, spesielt næringsmiddelindustrien sysselsetter om lag personer i regionen. Sysselsettingen i industrien i Akershus har økt noe fra 2010 til 2016, mens den i Oslo har gått noe ned. Sysselsettingen i jordbruk og skogbruk har gått ned i begge fylker fra Tabell 5.2 Sysselsetting i Oslo og Akershus i 2014, i tusen personer. (SSB, tabell 09390) Sysselsetting i 1000 personer Totalt for næringer Jordbruk og skogbruk Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri Landbruk og næringsmiddelindustriens andel av totalen Akershus 277,2 2,6 3,7 2,3 % Oslo 475,3 0,3 4,7 1,1 % Hele landet 2 726, ,7 3,8 % Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 39

44 Antall jordbruksforetak har gått ned med 38 prosent fra i år 2000 til i Over 1000 jordbruksbedrifter har enten lagt ned eller blitt større. Antall dekar per jordbruksbedrift har økt fra 239 dekar i år 2000 til 361 dekar i I norsk næringsmiddelindustri finner man både store og små virksomheter, fra store børsnoterte selskaper til samvirkeforetak og enkeltpersonsforetak med basis i eget gårdsbruk. Matindustrien kan deles opp i ulike bransjer basert på råvarer og produkter. Internasjonal standard for statistikk (SN2007) deler næringsmiddelindustri inn i områdene vist i Tabell 5.3. Den største sektoren i regionen er bakeri med sysselsatte personer. Næringsmiddelindustrien sysselsetter totalt personer i Oslo og Akershus. Tabell 5.3 Antall bedrifter og antall sysselsatte etter næringsgruppe i Oslo og Akershus for (SSB, tabell ) Akershus Oslo Bedrifter Sysselsatte Bedrifter Sysselsatte 10.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer Produksjon av meierivarer og iskrem Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter Produksjon av bakeri- og pastavarer Produksjon av andre næringsmidler Produksjon av fôrvarer Produksjon av drikkevarer Oslo og Akershus har om lag industribedrifter fordelt i alle kommunene. Næringsmiddelindustrien utgjør 10 prosent av all industri i regionen. Andelen varierer mellom kommunene. Oslo, Bærum og Asker har flest industribedrifter. Næringsmiddelindustrien er den viktigste industrigrenen i området med sine 8400 sysselsatte. 40 Rapport

45 Figur 5.1 Sysselsatte fordelt på industrigren i Oslo og Akershus i 2010 og (SSB, tabell 08596) Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri Verftsindustri og annen transportmiddelindustri Trykking og reproduksjon av innspilte opptak Gummivare- og plastindustri, mineralproduktindustri Produksjon av møbler og annen industriproduksjon Trelast-, trevare- og papirvareindustri Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 41

46 Tabell 5.4 Antall bedrifter innenfor industri generelt og næringsmiddel spesielt i kommunene i Akershus og Oslo i (SSB, tabell 08596) Antall bedrifter Industri Næringsmiddelindustri Næringsmiddelindustriens andel av totale industribedrifter Vestby % Ski % Ås % Frogn % Nesodden % Oppegård % Bærum % Asker % Aurskog-Høland % Sørum % Fet % Rælingen 33-0 % Enebakk % Lørenskog % Skedsmo % Nittedal % Gjerdrum % Ullensaker % Nes (Ak.) % Eidsvoll % Nannestad % Hurdal % Oslo kommune % 42 Rapport

47 Dersom vi ser på antall sysselsatte i industrien i de ulike kommunene, er det Oslo, Bærum og Asker som har flest sysselsatte, også i næringsmiddelindustrien. Tabell 5.5 Antall sysselsatte i industri og næringsmiddelindustri i kommunene i Akershus og Oslo i (SSB, tabell 09016) Sysselsatte Industri Næringsmiddelindustri Vestby Ski Ås Frogn Nesodden 79 - Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes (Ak.) Eidsvoll Nannestad Hurdal 24 1 Oslo kommune Hver enkelt virksomhet registrerer seg i næringskode. I tabellene er det listet opp både de som har produksjon i Oslo eller Akershus og de som har hovedkontor i regionen. Noen har hovedkontor i regionen, noen har produksjonsanlegg, og noen har begge deler. Det er virksomheter som er enkeltpersonsforetak, det er samvirker, og det er store nasjonale og internasjonale selskaper. Det er virksomheter som baserer seg på norske råvarer, og det er virksomheter som ikke bruker norske råvarer. For eksempel er Hatting AS en av Europas ledende brødprodusenter med hovedsete i Danmark, mens Kulinaris er en gründerbedrift i Oppegård som har spesialisert seg på iskremprodukter basert på norsk melk og krem. Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 43

48 5.1 Sysselsetting og omsetning i næringsmiddelindustrien Næringsmiddelindustrien er en viktig arbeidsgiver i Oslo og Akershus. Antall sysselsatte i industrien i regionen har gått ned med 35 prosent fra år 2000 til år 2014, mens antall sysselsatte i næringsmiddelindustrien kun har falt med 1 prosent i samme tidsrom. Å ta vare på jordbruksproduksjonen i Akershus og Oslo er viktig både for å sikre matproduksjon og sysselsetting i regionen. Tabell 5.6 Utviklingen i antall sysselsatte i industrien totalt og i næringsmiddelindustri i Oslo og Akershus. (SSB, tabell 09016) Industri Næringsmiddel 44 Rapport

49 Investeringer i jordbruket Norge har investert mange milliarder i utvinning av olje og gass fra 1970 og fram til oljeprisfallet i Investeringene i jordbruk, skogbruk, næringsmiddelindustri og skogindustri har vært stabile, men vesentlig lavere i samme periode, målt i 2005-priser. Figur 5.2 Bruttoinvesteringer i fast realkapital i millioner kroner fra , målt i 2005-priser.(SSB, tabell 09181) Jordbruks- og skogbruksindustri Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Investeringer i bygninger, maskiner, redskap og annet som grøfter, hydroteknologiske anlegg og nydyrking. Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 45

50 Figur 5.3 Bruttoinvesteringer i jordbruket. Løpende priser. Tall for 2016 og 2017 er anslag. (Totalkalkylen 2017, tabell 1.9) Bygninger Maskiner Annet Investeringer i bygningsmassen har økt fra 2003, mens investeringene i maskiner og annen teknologi har holdt seg ganske stabile de siste 17 årene. 46 Rapport

51 6 Skogbruket Skogbruksdelen av landbrukets verdiskapingsanalyse består av en presentasjon av skogbruket i Oslo og Akershus, samt en oversikt over salg av virke og kjøp av tjenester i primær- og sekundærskogbruket. Skogbruket er definert som den delen av skognæringen som omfatter etablering av ny skog, skjøtsel av skogen, avvirking med tilhørende transport til bilvei, og salg av virke. Skogen har flere funksjoner i tillegg til å være en fornybar ressurs som kan brukes til å produsere trebaserte produkter den binder karbon, er levested for en stor del av norsk plante- og dyreliv, og er en viktig friluftsarena for befolkningen i regionen. Etter landsskogstakseringen fra viser det seg at det står tømmer tilsvarende 942 millioner kubikkmeter trevirke i skogene våre. Den totale årlige tilveksten er på 26,1 millioner kubikkmeter trevirke. I Oslo og Akershus er tilveksten på 1,061 million kubikkmeter trevirke årlig. Skogen binder karbon også etter at den er hugget hvis trevirket brukes i bygningsmasse. Med eldrebølgen som forventes å komme og behovet for nye institusjoner, vil bruk av trevirke i denne og annen bygningsmasse bidra til at Norge kan nå målene i Paris-avtalen. Oslo kommune skriver i høringsutkast til mål og retningslinjer for forvaltning og drift av kommunens skoger fra 2015 at totale dekar skog i 2014 var på dekar, og den årlige tilveksten på kubikkmeter uten bark. Hogstkvantum var i kubikkmeter uten bark, mens ifølge SSBs tall (tabell 03522) ble det i samme år plantet skog på dekar. Det tilsvarer 1,25 millioner trær. I tillegg er det foretatt ungskogpleie på 200 dekar skogareal fra Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 47

52 Tabell 6.1 Kommunale nøkkeltall for skogbruk i Oslo og Akershus. (Skogfondet og Fylkesmannen i Oslo og Akershus) Kommune Totalareal i dekar (1) Jordbruksareal i dekar (2) Produktivt skogareal i dekar (2) Antall skogeiendommer > 10 dekar (3) i 2016 Tilvekst (kbm) pr. år (4) Årlig avvirkning kbm i snitt (5) Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Sum Akershus Oslo Sum Oslo og Akershus (1) Statens kartverk. Sum land- og ferskvannsareal. Avrundet til nærmeste hele tusen (2) AR5 NIBIO, oppdatert 2015 (3) Skogfondsregnskapet - ØKS 2016 (4) Skjønnsmessig beregnet 0,3 kubikkmeter per dekar per år. Avrundet til nærmeste hele tusen (5) Skogfondsregnskapet - ØKS Avrundet til nærmeste hele tusen En viktig del av primærskogbruket er å sørge for fornyelse og stell av ungskogen. Dette er tjenester som i dag stort sett utføres ved innleid hjelp. 48 Rapport

53 Tabell 6.2 Skogkulturaktivitet i gjennomsnitt for årene (Skogfondet og Fylkesmannen i Oslo og Akershus) Kommune Plante tall (6) Beplantet areal (6) Areal ungskogpleie Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Sum Akershus Oslo Sum Oslo og Akershus (6) Tall for eiendommer fritatt for avsetning til skogfond er ikke med. Antallet nyplantinger har økt for regionen fra perioden til perioden I Oslo har skogbruket avtatt mye: fra planter til planter i gjennomsnitt for Skog og skogsmark binder CO 2, noe som er et viktig bidrag i klimasammenheng. I 2015 ble det sluppet ut 53,9 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter, som er en økning fra året før. De fylkesfordelte klimagassutslippene utgjør rundt 2/3 av de nasjonale utslippene (SSB, 2017) fordi ikke alle utslipp lar seg fordele på fylkene. Økt tilvekst og areal gjør at skogen binder mer karbon enn før. Karbonlagning i biomasse i skog har økt med 26 prosent de siste 20 årene, og netto karbonbinding er på et historisk høyt nivå (Bioforsk, 2015). Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 49

54 6.1 Verdiskaping i skogbruket Skogen i Oslo og Akershus hadde en omsetning på 302,8 millioner kroner i perioden Aurskog-Høland er den største skogkommunen i Akershus med en omsetning på 63,9 millioner kroner. Det er en økning fra 57,4 (nominelle kroner) i perioden Tabell 6.3 Verdi av tømmer levert ved bilveg i snitt per år i perioden (Skogfondregnskap og Fylkesmannen i Oslo og Akershus) Kommune Kvantum sagtømmer Kvantum Massevirke Kvantum energivirke og ved Sum tømmerkvantum Sum omsetning m3 m3 m3 m3 Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Sum Akershus Oslo Sum Oslo og Akershus Skogbruket bidro til nasjonens samlede verdiskaping med 329,4 millioner kroner i Det er overveiende tall fra store og profesjonelt drevne eiendommer som mangler. Dette er eiendommer hvor det drives utstrakt planting og skogkultur. Vi antar ikke, men er sikre på at tallene i Skogfondregnskapet er lave. Førstehåndsverdi for omsetning av tømmer var på 302,8 millioner kroner, noe som er om lag 14 millioner kroner mer enn i Tallene er basert på 50 Rapport

55 Skogfondregnskapet, og det er ikke alle skogeiere som rapporterer inn til Skogfondet. Derfor antas tallene i Tabell 6.4 å være for lave. Tabell 6.4 Sammendrag av verdiskaping for skogbruket i Oslo og Akershus per utgangen av 2016 basert på tall fra Skogfondet. Verdi av tjenester på skogeiers hånd. (Skogfondet og Fylkesmannen i Oslo og Akershus) Kommune Sum førstehåndsverdi tømmer Investeringer Verdiskaping Skogkultur Veier Skogbruk Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Sum Akershus Oslo Sum Oslo og Akershus Skogbruket har betydning for sysselsetting i andre næringer i regionen. I tillegg til investeringer i skogkultur og skogsveier, kjøper skogbruket tjenester av andre virksomheter som avvirkning, administrasjon og måling. Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 51

56 7 Skogindustri Verdiskapingsanalysen for skogindustrien avgrenses til å omfatte industri som foredler virke fra skogen i Oslo og Akershus. Det er trelast- og treforedlingsindustri. Vi har valgt å se bort fra industri som baserer seg på importerte råvarer som allerede er videreforedlet. Verdiberegningene er gjort med bakgrunn i opplysninger fra Skogfondregnskapet når det gjelder tømmeromsetning og kvantum. Foredling av sagtømmer er vurdert til «justert trelast», som er salgsvare fra første ledd i foredlingskjeden. Beregnet verdiskaping sagtømmer innenfor trelastindustrien er fordelt på kommunene. Figur 7.1 Bilde av trelastindustri (Åsmund Lang, magasinet Skog) 52 Rapport

57 7.1 Tømmerverdi for trelastindustrien Tabell 7.1 Anslått foredlingsverdi av leveranse av tømmer til industriell foredling, Oslo og Akershus. (Fylkesmannen i Oslo og Akershus) Kommune Kvantum sagtømmer Foredlingsverdi trelast Kvantum massevirke Foredlingsverdi massevirke kbm kr 1800 pr m3 kbm kr 1050 pr m3 Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Sum Akershus Oslo Sum Oslo og Akershus Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 53

58 Tabell 7.2 Anslått foredlingsverdi for tømmer levert fra Oslo og Akershus til energiproduksjon. Beregnet med utg. punkt i varmeproduksjon basert på flis av energivirke med varmeverdi 19 øre/kwh. (2016, Energirapporten og Fylkesmannen i Oslo og Akershus) Kommune Kvantum energivirke og ved Varmeverdi Sum foredlet verdi kbm kr 400 pr kbm Sum massevirke og energivirke Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Sum Akershus Oslo Sum Oslo og Akershus Rapport

59 Tabell 7.3 Transportkostnader for tømmer fra Oslo og Akershus levert hos innenlands kjøper eller eksportterminal.(viken Skog SA) Kommune Tømmerkvantum i kbm Transport Kostnad pr. kbm Transportkostnad Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Sum Akershus Oslo Sum Oslo og Akershus Transporttjenester I tillegg til verdiskapingen som foregår i skogindustrien, kommer kjøp av transporttjenester for å frakte virke fra skog til industritomt. For Akershus er verdien av disse tjenestene beregnet ut fra avstand mellom kommune og industriplass, og basert på en generell middeltariff. Kostnader/verdi av transport er beregnet ut fra sortimentskvantum, anslått kjøreavstand til industritomt og transportkostnader for anslått kjøreavstand. Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 55

60 Tabellen viser en verdiproduksjon i primær- og sekundærskogbruket på minimum 1,2 milliarder kroner i 2016 for Oslo og Akershus. Eiendommer som er unntatt Skogfondet, er ikke med i tallene. Tabell 7.4 Sammendrag av verdiskapingen ved utgangen av (Viken Skog og Fylkesmannen i Oslo og Akershus) Kommune Foredlingsverdi (fra 21) Skogkultur verdi Veiinvestering verdi Transport verdi Total Verdiskaping Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Sum Akershus Oslo Sum Oslo og Akershus Sterk vekst for papir- og papirvareindustrien Papir- og papirvareindustrien hadde en solid produksjonsoppgang i 2016, 8 prosent sammenlignet med Aktiviteten innenfor næringen omfatter blant annet produksjon av papirmasse, papir og papp, samt varer av papir og papp. Næringen har de senere årene vært preget av nedleggelser og en kraftig produksjonsnedgang, blant annet på grunn av økt digitalisering av mediebransjen. Fra å utgjøre om lag 5 prosent av industriens produksjonsvolum i år 2000 er denne andelen nå redusert til om lag 1 prosent. Store deler av produksjonen er rettet mot utlandet, noe som gjør næringen svært konkurranseutsatt. Den tydelige veksten i 2016 kan blant annet tilskrives en vedvarende lav kronekurs som har bidratt 56 Rapport

61 til å bedre konkurranseevnen. I tillegg har nedbygd kapasitet på verdensbasis bidratt til bedre markedsforhold og en økning i kapasitetsutnyttelsen gjennom Figur 7.2 Produksjon i utvalgte næringer med årsvekst. Sesongjustert tremåneders glidende gjennomsnitt. (SSB, konjunkturbarometer for norsk industri) Papir- og papirvareindustri Oljeraffering, kjemisk og farmasøytisk industri Industri total Metallindustri Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 57

62 Tabell 7.5 Omsetning i skogindustri i Norge i (SSB, tabell 08596). Omsetning (mill. kr) Saging, høvling og impregnering av tre Produksjon av finerplater og andre bygnings- og møbelplater av tre Produksjon av sammensatte parkettstaver 23 Produksjon av andre bygningsartikler Produksjon av treemballasje 629 Produksjon av andre trevarer og varer av kork, strå og flettematerialer 619 Produksjon av papirmasse Produksjon av papir og papp Produksjon av bølgepapp og emballasje av papir og papp Produksjon av husholdnings-, sanitær- og toalettartikler av papir.. Produksjon av kontorartikler av papir 158 Produksjon av tapet.. Produksjon av varer av papir og papp ellers 464 Totalt Industriproduksjon av bygningsartikler er største industrigren innenfor skogsindustrien, tett fulgt av sagbruk og produksjon av papirmasse, papir og papp. 58 Rapport

63 Litteratur AgriAnalyse (2015) Landbruksbarometeret 2017, Oslo Bye A. S., Aarstad P.A., Løveberget A.I. & Høie. H. (2017) Jordbruk og miljø. Tilstand og utvikling. SSB Rapport 2017/4. Oslo. Eldbye H. & Thuen A.E. (2015) Korn og konjunktur Gode avlinger globalt og nasjonalt, AgriAnalyse Rapport 5/2016. Oslo. Field C. B. mfl. (2014). IPCC, 2014: Summary for policymakers. Climate Change 2014: Impacts, Adaptation, and Vulnerability. Part A: Global and Sectoral Aspects. Contribution of Working Group II to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. [Field C. B., Barros V. R., Dokken D. J., Mach K. J., Mastrandrea M. D., Bilir T. E., Chatterjee M., Ebi K. L., Estrada Y. O., Genova R. C., Girma B., Kissel E. S., Levy A. N., MacCracken S., Mastrandrea P. R. & White L. L. (red.)]. Cambridge University Press, Cambridge, United Kingdom & New York, NY, USA, s (No. IPCC 2014). USA. Fylkesmannen i Oslo og Akershus (2015) Handlingsplan 2015 for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus, Rapport 1/2015, Oslo. Oslo kommune (2015): Mål og retningslinjer fro forvaltining og drift av Oslo kommunes skoger. Høringsutkast. Bymiljøetaten. Oslo Plansamarbeidet (2013) Konsekvensbeskrivelse av alternativene, nedbygging av arealverdier, Oslo. SSB (2016) Tabell 09390: Fylkesfordelt nasjonalregnskap, etter næring (F), hentet SSB (2016): Hovedtabell for befolkningsframskrivninger (Oslo) Hentet Verdiskaping i landbrukets verdikjede i Akershus og Oslo 59

64 Utgivelser 2017 Rapport : De lavthengende fruktene er høstet. Løsdrift i norsk storfehold Rapport : Fylkesrapport løsdrift Hordaland Rapport : Fylkesrapport løsdrift Oppland Rapport : Bioøkonomien i USA og EU Rapport : Jord og skogbruk i Østfold Rapport : Korn og konjunktur 2017 Gode avlinger globalt; Norsk markedsordning videreføres Rapport : Verdiskaping i landbruk og industri i Oslo og Akershus Notat : Notat : Ringvirkninger av strukturendringer i jordbruket i Oppland Integrering i grønn sektor Utgivelser 2016 Rapport : Ny mjølkekvardag i EU Rapport : Den norske landbruksmodellen Rapport : Korn og konjunktur 2015 Rapport : Utviklingen i jordbruket i Troms Rapport : Landbruksvarehandel USA: Handelsstraumar og handelsavtaler Rapport : Vestlandsjordbruket vinn eller forsvinn? Rapport : Den synlige hånd - USAs landbrukspolitikk Hollendergata 5. Pb Grønland N-0135 OSLO E-post: post@agrianalyse.no Web: ISSN