Lund kirkelige fellesråd

Transkript

1 1 Økonomiplan og Besvarelse til Lund kommune om økonomiske rammer for Lund kirkelig fellesråd Lund kirkelige fellesråd 1

2 2 ØKONOMIPLAN LUND KIRKELIGE FELLESRÅD 1. VISJON 1.1 : Offisiell oppgave Lund kirkelige fellesråd er forvaltningsorgan for soknene når det gjelder arbeidsgiveransvar, eiendomsforvaltning, kirkegårdsdrift, økonomi og tilrettelegging for menighetsutvikling 1.2 : Visjon for ansatte Lund kirkelige fellesråd sin visjon er et godt arbeidsmiljø hvor ansatte trives med å bruke sin faglige dyktighet, kreativitet, samarbeidsvilje på en selvstendig og ansvarlig måte. Det arbeides ut fra prinsippet om målstyring 1.3 : Visjon om tillit Lund kirkelige fellesråd vil at både soknene og enkeltmennesker i alle livets faser skal oppleve tillit ved å bli møtt på en god og ansvarlig måte av de ansatte. Alle skal ha tillit til at kirkebygg og kirkegårdsdrift blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte 2. MÅLSETTING 2.1 : Målsetting overordnet Hovedmålsettingen for alt kirkelig arbeid er "å legge forholdene til rette for et aktivt engasjement og en stadig fornyelse i den evangelisk-lutherske folkekirke i Norge", (Kirkeloven 1). For menighetsrådene innebærer dette at de "skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet" ( 9). Kirkelig Fellesråd skal "ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes forhold til kommunen" ( 14). 2

3 3 2.2 : Målsetting personal Lund kirkelige fellesråd skal være en arbeidsgiver som legger til rette for et arbeidsmiljø preget av trygghet, åpenhet, utvikling og god kommunikasjon. Vår personalpolitikk bygger på følgende verdier: Medbestemmelse, respekt, kreativitet, selvstendighet og samarbeid Målsetting generelt for perioden a) at Guds ord rikelig forkynnes og at kirkelig undervisning, kirkemusikk og diakoni innarbeides og utvikles i soknet b) tilrettelegge slik at fellesrådet og menighetsrådene blir dyktiggjort til å fungere etter sine bestemmelser, slik at de til enhver tid kan utføre de gjøremål som er pålagt ved lover og vedtak c) arbeide ut fra prinsippet om målstyring. Det vil si å styre gjennom å formulere mål og måle resultater og ikke instruere om hvordan ulike tjenester skal utføres i det daglige. d) videreutvikle nøkkelverdier i organisasjonen som samarbeid, åpenhet, tillit og lojalitet. Et slikt arbeid må foregå kontinuerlig e) mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen f) videreutvikle et positivt samarbeid med Lund kommune g) disponere nødvendige driftsmidler for å kunne utføre fortløpende og påkrevende vedlikeholdsarbeid ved kirkebygg og kirkegårder h) utøve forvaltnings-og driftsansvaret på en god og oversiktlig måte i) kvalitativ koordinering av det daglige arbeidet ved kirkekontoret j) Aa kirkegårdene og kirkebyggene fremstår velstelte og servicevennlige 2.4. KORTSIKTIGE MÅL (1-2 år) : a) videreutvikle den diakonale del av menighetsarbeidet, med hovedvekt på arbeid blant barn og unge. b) videreutvikle gode rutiner for HMS-arbeidet c) gjennomføre tiltak som er vedtatt i budsjett og ØP LANGSIKTIGE MÅL (3-4 år) : a) gjennomføre tiltak som er vedtatt i budsjett og ØP b) arbeide for å opprette stilling som diakon 3

4 4 3. BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN 3.1 : ORGANISASJON : ORGANISASJONSKART Lund Kirkelige fellesråd Lund menighetsråd Heskestad menighetsråd Kirkeverge Administrasjonssekretær Trosopplærer LUND KIRKE Kantor Klokker Kirketjener. HESKESTAD KIRKE Kantor Klokker Kirketjener 3.2 : PERSONELL Yrkesgrupper,antall, stillingshjemler : St.hj. St.ant. St.-% Kirkeverge Administrasjonssekretær Kantor Trosopplærer Klokker 2 timebasis 9 * Kirketjener 2 timebasis 18 * Renholder 2 timebasis 3 * Organistvikar timebasis 8 * SUM * Stillingene som er timebasert, har en usikker prosentstørrelse. 4

5 : GENERELT Klokkerstillingene Klokkerstillingene er lovpålagte stillinger. Praksis er at det noen ganger leveres timeliste for utførte tjenester (bryllup, begravelser, gudstjenester). For de øvrige ganger utføres arbeidet på dugnad, slik at det årlig overføres et mindre beløp ( kroner) til Lund menighetsråd som kompensasjon for dugnadsarbeid. Dette beløpet er for lavt og må økes tilsvarende hva som er lønnskostnadene for en slik stilling. Kirketjenerstillingene Lønn utbetales etter medgåtte timer. De oppsatte prosentene, jfr. pkt. 3.2, er trolig for små. Dersom stillingene omgjøres til faste prosentstillinger, må en være forberedt at prosentene må justeres. Organistvikar Kirkelige ansatte har jfr. AML krav på en frihelg pr. mnd. Dette utløser vikarbehov Generelt Henviser til pkt. 3.2, stillingsoversikt. Av 3,68 årsverk er 0,35 årsverk finansier med menigheten sin givertjeneste og 0,35 årsverk (ca-størrelse grunnet variabel lønnsplassering for trosopplærer jfr. utdannelse) er finansier med statlige trosopplæringsmidler. Lund kommune finansierer 2,98 årsverk. Landsgjennomsnitt for kommunal finansiering er 2,97 årsverk for kommuner med innbyggere er 4,51 årsverk for kommuner med innbyggere er. Lund kommune har 3192 innbyggere Vurdering : En målsetting bør være å omdefinere se timebaserte stillingene til faste prosentstørrelser. Det vil medføre større grad av stabilitet, mer forutsigbarhet, færre stillinger og større stillingsprosenter 3.3. : HELSE- MILJØ OG SIKKERHET : a) Fokus på HMS-arbeid b) Fokus på lavt sykefravær c) Videreutvikle gode miljø-og arbeidsrelasjoner mellom alle ledd i organisasjonen, slik at de ansatte opplever eget arbeidssted som trygt og sikkert, samtidig som det er preget av trivsel og god lagfølelse 3.4. : - KIRKELIG ADMINISTRASJON a) På vegne av soknene ivareta administrative og økonomiske oppgaver, utarbeide mål, planer og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen b) Drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder c) Daglig drift ved kirkekontoret d) Stor grad av service og tilgjengelighet for publikum e) Arbeidsgiveransvar f) Forvalte inntekter og formue, midler fra kommune, midler fra stat og eventuelt de enkelte menighetsråd. Innkreving av festeavgift og forvalte gravstedsavtaler g) Ansvar for saksbehandling og gjennomføring jfr. budsjett og økonomiplan 5

6 6 4. BYGG OG EIENDOMMER : : GENERELT Det ble i august 2012 utarbeidet vedlikeholdsplan for Heskestad kirke og Lund kirke. Denne planen danner grunnlaget for vedlikeholdstiltak som presenteres i ØP : KIRKEBYGG : Lund kirke Henviser til vedlagte vedlikeholdsplan. Lund kirke fremstår som et godt vedlikeholdt bygg med lite behov for større vedlikeholdsarbeider. Det er ikke deksel over 24 ovner under kirkebenkene. Dette medfører brannfare og tilfredsstiller ikke brannforskriftene. De presenterte tiltak kan alle utføres ved å søke godkjenning og tilskudd gjennom rentekompensasjonsordningen. Henviser til pkt. 5 Kirkeorgelet Orgelet i Lund kirke er bygd av Gangfløt og Ryde og ferdigstilt i1985. Orgelbygger Gangfløt gikk konkurs i byggeperioden og det var orgelbygger Ryde som fullførte byggingen av orgelet. Lund kirke sitt orgel er et flott instrument med både god klang og en fin fasade. Likevel er det en del ting, særlig i forhold til mekanikken som ikke fungerer så godt som ønskelig, bla er det store luftlekkasjer. Det er også naturlig at et orgel etter så mange år trenger en gjennomgang. Marin Pearson, orgelkonsulent hos Agder Bispedømmeråd, var i januar i Lund kirke, undersøkte orgelet og laget en tilstandsrapport. En kan se for seg ulike løsninger/tiltak, alt fra en enkel service til en mer omfattende ombygging. Disse løsningene vil naturlig nok ha ulike kostnad. Det er vanskelig å stipulere kostnad, men velger en ombygging, som vil avhjelpe de tekniske problemene, vil beløp fort komme opp i 1-1,5 millioner kr. Dette vil være et faglig krevende arbeid å forberede. For å kvalitetssikre tiltaket må det gjøres et grundig vurdering av instrumentet og presentere ulike vedlikeholdsalternativ og utarbeide anbudsdokument. Det søkes om midler for å engasjere firma for å utarbeide vedlikeholdsplan og anbudsdokument : Heskestad kirke Henviser til vedlagte vedlikeholdsplan. Her er det påvist en del nødvendig vedlikehold hvor gjennomføring haster, dersom en skal unngå større skader på bygning. Foruten vedlikeholdsarbeid må det jfr. brannforskrifter monteres deksler over varmeovene under benkene. Ved å montere lynavleder forebygger en brannfare og noe redusert forsikringspremie. Sommeren 2012 er det utført dugnadsarbeid/vedlikeholdsarbeid på utvendig del av kirkebygget til en verdi kroner. De presenterte tiltak kan alle utføres ved å søke godkjenning og tilskudd gjennom rentekompensasjonsordningen. Henviser til pkt. 5 6

7 7 5. : KIRKEGÅRDENE 5.1 : Generelt a. Generelt har kirkegårdene i kommunen en bra standard. b. Vedlikehold på kirkegårdene er høyt prioritert både fra kommunen, kirkelig fellesråd de ansatte som utfører et flott arbeid. c. For å bedre servicegrad og tilgjengelighet er det behov for å bedre antall vannposter, avfallshandtering. 5.2 : Lund kirkegård Generelt bra standard. Av tiltak henvises til sluttføring av kirkegårdsmur, gangveger, vannposter og avfallshandtering. Henviser til pkt : Heskestad kirkegård Generelt bra standard, men en del ujevnheter i terrenget kunne vært forbedret. Kapasiteten ved kirkegård er utnyttet slik at det kun er et fåtall ledige graver foruten at dreneringsforholdene er dårlige. Opparbeidelse av ny parsell og renovering for nåværende kirkegård er påbegynt og forventes ferdigstilt i løpet av (Beplantning avventes til våren-14) 6. ØKONOMI 6.1 : Økonomisk rammebetingelser Utdrag fra KF-sak 06/13 : Som del av arbeidet med ØP henvendte formannskapet seg til kirkelig fellesråd (KF) med forespørsel om gjennomgang av rammeoverføringen fra kommunen. I møte den gjorde KF følgende vedtak som ble oversendt til Lund kommune 1. Lund kirkelig fellesråd er takknemlige for initiativ fra Lund kommune, jfr. notat datert Kirkelig fellesråd vil be om mer tid for å utarbeide nevnte notat og at notatet kan være en del av ØP Det henstilles til Lund kommune om at den kommunale rammeoverføring til drift for 2013, videreføres på samme måte som tidligere praksis. 3. Lund kirkelig fellesråd ber kirkevergen gjennomføre en prosess for å gjennomgå den økonomiske handlefrihet vurdert i lys av gjeldende rammeoverføring fra kommunen. Prosessen må involvere også menighetsrådene og være avsluttet i løpet av første halvår-13. Resultatet vil være en del av kirkelig fellesråd sitt arbeid med ØP Saken har vært sendt til begge menighetsrådene for uttale. Følgende ble enstemmig vedtatt av Heskestad menighetsråd den : Heskestad menighetsråd ber Lund kirkelige fellesråd å prioritere følgende tiltak ved gjennomgang av økonomiske rammer : 1. Opprettholde budsjettnivå for stilling som trosopplærer, jfr. lønn for kateketstillingen 2. Menighetsrådet v/givertjenesten fritas for lønnsutgifter for 15% sekretærstilling. Under henvisning til kirkeloven 14 og 15 bes menighetsrådet tilført midler for konfirmantopplæring, undervisning, diakoni og kirkemusikalsk 7

8 8 Følgende ble enstemmig vedtatt av Lund menighetsråd den : Lund menighetsråd ber Lund kirkelige fellesråd å prioritere følgende tiltak ved gjennomgang av økonomiske rammer : 1. Opprettholde budsjettnivå for stilling som trosopplærer, jfr. lønn for kateketstillingen 2. Menighetsrådet v/givertjenesten fritas for lønnsutgifter for 15% for sekretærstilling. 3. Under henvisning til kirkeloven 14 og 15 bes menighetsrådet tilført midler for konfirmantopplæring, undervisning, diakoni og kirkemusikalsk arbeid. 4. Tilføring av ekstra midler er viktig med bakgrunn i bortfall og halvering av statlige midler til trosopplæring Vurdering : Det oppleves krevende å få den ønskede oversikten for sammensetningen og oppbygging av den økonomiske rammeoverføring fra kommunen til kirkelig fellesråd. Vanskelig å finne dokumentasjon for når grunnlaget for dagens ramme ble vedtatt og revidert. Har ikke vedtak for økonomiske endringer i forbindelse med ny kirkelov i 1997 og påfølgende endringer frem til i dag. At ikke alle enkeltvedtak foreligger er en forståelig, men krevende når en skal foreta en dokumentert gjennomgang av de økonomiske rammene. Kirkeloven fra 1997 medførte store endringer for den lokale kirke og kommunalt ansvar ble konkretisert. Det oppleves som den kommunale rammeoverføringen i Lund i stor grad bygger på et nivå som ble fastsatt langt tilbake i tid og ikke i nødvendig grad har tar hensyn til påfølgende driftsendringer. Lokalkirken i Lund har over år hatt relativt mye endringer i bemanningen og en kirkevergestilling på deltid. Budsjettarbeidet er preget av upresise konteringer og sekkepostprinsippet. Derfor har det vært vanskelig å fremskaffe detaljerte oversikter og årsakssammenhenger. Uklare grenseganger for disponering av statlige tilskudd og kommunale rammeoverføringer. Kirken i Lund har en aktiv frivillig Givertjeneste som balanserer KF sitt driftsbudsjett med kroner. Disse midlene går til lønn Det er usikkert hvor lenge menighetene kan klare et slikt stort årlig bidrag. Det vurderes ikke hensiktsmessig å gå spesifikk inn på enkeltvedtak og endringer som har vært gjennomført over en årrekke. Jeg fremlegger saken uten å bevege meg noe særlig på detaljnivå. For å få et best mulig grunnlag for en gjennomgang, er det nødvendig og viktig å fokusere på NÅ-situasjonen. Utskrift fra kirkeloven 14. Kirkelig fellesråds oppgaver. Kirkelig fellesråd skal ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen. Kirkelig fellesråd er ansvarlig for: a) bygging, drift og vedlikehold av kirker, b) anlegg, drift og forvaltning av gravplasser, c) opprettelse og nedleggelse av stillinger som lønnes over fellesrådets budsjett, d) anskaffelse og drift av menighets- og prestekontor, 8

9 9 e) administrativ hjelp for prosten når staten yter tilskudd til det, f) - g) anskaffelse av lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring. Kirkelig fellesråd foretar tilsetting av og har arbeidsgiveransvaret for alle tilsatte som lønnes over fellesrådets budsjett. 15. Kommunens økonomiske ansvar. Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd: a) utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, b) utgifter til anlegg og drift av gravplasser, c) utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd, d) driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold, e) utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, f) utgifter til kontorhold for prester. Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene. Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at det i soknene kan holdes de gudstjenester biskopen forordner, at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes, at arbeidsforholdene for de kirkelig tilsatte er tilfredsstillende og at menighetsråd og fellesråd har tilstrekkelig administrativ hjelp. Etter avtale med kirkelig fellesråd kan kommunal tjenesteyting tre i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i denne paragraf. Lokalkirken i samhandling med kommunen KF er den lokale kirke sin kontakt/formidlingsorgan til kommunen. Alle henvendelser mellom kommunen og den lokale kirken skal, jfr. kirkeloven formidlers gjennom kirkelig fellesråd. Økonomiske formidlinger gjøres gjennom kirkelig fellesåd. Ved gjennomgang av den økonomiske rammeoverføring, er det viktig å ta utgangspunkt i NÅ-situasjonen og deretter planlegge langsiktig. Målsettingen må være å vedta en ramme som er nøktern og tilfører kirken tilstrekkelig med midler slik at kirken kan gis en sunn og selvstendig økonomisk eksistens. Den lokale kirke må dyktiggjøres for å kunne utføre oppgaver, jfr gjeldende lover og forskrifter. Den økonomiske ramme må være slik at kirken selv kan gjennomføre budsjett i balanse. I prinsippet skal ikke kirken søke kommunen om å dekke driftsunderskudd. Rammebevilgningen må være slik at KF kan opparbeide seg driftsfond slik at de selv kan dekke evt. underskudd. En slik selvstendighet, som også kirkeloven forutsetter, vil skape kirkelig engasjement, ansvarlighet, motivasjon og vil selvstendiggjøre den lokal kirken også økonomisk. Den økonomiske rammer må være slik at driften realistisk kan gjennomføres i balanse. Det er ingen motivasjon for kirkelig fellesråd å ha en disponibel ramme som ikke er tilstrekkelig og at kommunen må dekke underskudd. For å etablere en slik samhandling mellom kommune og 9

10 10 lokalkirken, betinger dette en nær og åpen dialog med åpenhet, trygghet og forståelse vedr. økonomiske disposisjoner. Skulle situasjonen oppstå at et driftsfond blir større en nødvendig, vil det være naturlig at fondet benyttes for å finansiere tiltak som er presentert for kommunen i ØP, og som kommunen ellers måtte finne økonomi for å tilrettelegg. Disse elementer er nødvendige for at den lokale kirke skal kunne formidle og forvalte sitt selvstendige ansvar på en forsvarlig måte. Min opplevelse er at de økonomiske rammen for KF i Lund over tid har vært relativt bra. Det må likevel bemerkes at ulike endringer og merkostnader ikke i tilstrekkelig grad er fulgt opp med friske midler. Det gjorde seg særlig gjeldende da de statlige midlene til Trosopplæring ble redusert fra 2011 til 2013 i størrelse kroner. Det må her bemerkes at KF ikke har søkt kommunen om kompensasjon, men har ønsket å se denne reduksjon i en større sammenheng før henvendelse gjøres til kommunen. Det må her bemerkes at den økonomiske handlefrihet har vært slik at utgiftene til tidligere kateketstilling over fellesrådet sitt budsjett er redusert fra 100% til 60%, uten at dette tydelig er registrert. Resterende 40%er finansiert fra statlige midler med et lønnsnivå som er lavere enn kateketstillingen krever. Økonomisk handlefrihet : Betraktninger omkring årsakssammenhenger til at KF opplever den økonomiske handlefrihet å være stram : 1. Statlige midler til trosopplæring er i 2013 redusert med kroner 2. Da AML ble endret for noen år tilbake, medførte det at kirkelige stillinger skulle ha minimum en frihelg i måneden. Det medførte ekstra vikarutgifter i størrelse kroner. Denne ekstrautgift er trolig ikke kompensert 3. Flere av lønnsoppgjørene er blitt dyrere for kirken enn hva budsjettanbefalingene fra KS har vært. Det har medført ekstra lønnsutgifter, trolig uten at dette er kompensert i rammeoverføringene til kirken 4. Klokkerstillingene er lovpålagte stillinger. Kirketjenerstillingene er ikke lovpålagte, men er en forutsetning for å kunne gjennomføre kirkelig tjenester. I Lund og Heskestad har disse stillingene i budsjettet en stipulert stillingsprosent, men all lønn utbetales jfr. timelister. Denne ordningen er meget uheldig og sårbar. Klokkertjenesten i Lund utføres delvis på dugnad og slik at ubetalt lønn gis til menigheten. For begravelser engasjeres vikar for hvert arrangement. I Heskestad er det kirketjener/klokker på timebasis, men ingenfast bemanning til begravelser. De fleste personer som er engasjerte og leverer timelister, er nærme eller har passert pensjonsalder. En omorganisering er påkrevd og vil påbegynnes i løpet av året. Det vil da bli utlyst stilling(er) med faste prosenter. Funksjonene må samles i færrest mulig stillinger. Stillingsressursen for klokker/kirketjener ved Lund kirke er 22 %, for Heskestad 8 %. Ved å se på sammenlignbare kirker og aktivitetsnivå, vil det være et minimum å endre disse stillingene fra 22% til 30% og fra 8% til 10%. (jeg finner ikke noe vedtak som viser stillingsstørrelse, men prosentene er en del av budsjettet..en slik endring vil medføre ekstra kostnader i på kroner 5. Det har vært en del endringer i stillingsinnehavere i perioden 2010 og Lønnsrammen er likevel ikke utvidet. Ingen endring bortsett fra lønn/ansienitet for trosopplærerstillingen jfr. evt. lønnsnivå for kateket. 10

11 11 6. Ved kirkekontoret har det i mange år vært en sekretærstilling i 50 %. Her finansieres 15 % av stillingen fra menigheten sin givertjeneste. Dette er en oppgave det er naturlig at kommunen finansierer. Kostnad kroner 7. Under henvisning til kirkeloven 15e skal kommunen finansiere midler til konfirmant, kirkemusikk og diakoni. Har ikke funnet vedtak som bekrefter at det er en del av den kommunale rammeoverføring. Kirkelig fellesråd disponerer ikke midler som muliggjør en slik overføring. 8. Lund kommune overfører kroner direkte til menighetssenteret. Dette er trolig at tilskudd for lokalleie for konfirmantarbeidet 9. Kateketstillingen. Dette er en 100 % stilling hvor kommunen betaler 80 % og menighetene sin givertjeneste de resterende 20 %. Pr. i dag er det ikke tilsatt kateket, men en stilling som trosopplærer i 100 %. Vurdere å ta bort kateketstillingen og erstatte med diakonstilling, se oppsummering. 10. Uten at jeg har klart å finne en entydig begrunnelse, så er lønnsbudsjettet for kateketstillingen endret fra 100 % stilling i lønnsramme 4 til 60 % stilling som trosopplærer i lønnsramme 3. (80% kommune og 20% givertjenesten), Resterende 40 % finansieres fra statlige trosopplæringsmidler. 11. I forbindelse med endringer av mva, beholdt KF mva-refusjon 12. Fra 2012 til 2013 er festeinntektene øket i størrelse kroner 13. Generelt. Gjeldende budsjettramme evner ikke å dyktiggjøre KF som et selvstendig juridisk organ, slik kirkeloven forutsetter Oppsummering : Fra 1997 har den norske kirken opplevd endrede rammevilkår. Det er uklart om disse er blitt implementert i vedtatte overføringer fra kommunen til den lokale kirken. Driften for den lokale kirken i Lund har over lang tid vært preget av endringer og ulike driftsforutsetninger. Derfor vanskelig å få oversikt over økonomisk status og beregningsmåte for økonomisk rammeoverføring. Givertjenesten. Det er usikkert hvor lenge menighetene kan opprettholde en årlig subsidiering av budsjettet til KF på dagen nivå Kateketstillingen. Dette har i flere år vært en sentral del av budsjettet for KF og rammen fra kommunen. Uten at jeg kan gi en begrunnet forklaring, så er denne i budsjett for både 2012 og 2013 redusert til en 60% stilling. Selv om stillingen er redusert i budsjettet, har Givertjenesten oppretthold sin andel av tilskudd til KF på kroner (13). o Jeg opplever at kateketstilling er litt utgått på dato og vil utfordre KF til å legge ned denne stillingsbenevnelsen. I stedet starte en prosess for å opprette en 100%-stilling som diakon. Jeg nevner følgende finansierings- kombinasjoner : OVF har tilskuddsordning for slike tiltak med 4-årige ordninger og årlige tilskudd på kroner Søke tilskudd fra Diakonistiftelsen i Rogaland Søke om statlige diakonmidler (50% tilskudd). Tilskudd fra menighetene sin givertjenesten Kommunalt tilskudd Samhandlingsreformen. Her kan en se på muligheter for samhandling med kommunen innenfor helse, frivillighet, omsorg, ulike hjemmebehov, sorgarbeid, nedsatt funksjonsevne mm 11

12 12 Stillinger generelt o Endre timebaserte stillinger til faste prosentstillinger. o Legge ned kateketstillingen og arbeide for 100% diakonstilling o Når det måtte bli 100% stilling som diakon, endres trosopplæringsstillingen til deltidsstilling og finansieres kun av statlige trosopplæringsmidler Generelt. Kostratall kan leses noe ulikt. Ved å sammenligne med de fleste kommuner i Agder og Rogaland, så er de kommunale overføringene i Lund blant de kommuner som bidra på den nedre halvdel. Konklusjon : Det er viktig å ta utgangspunkt i NÅ-situasjonen for å kunne tenke langsiktig. Fremtidig rammeoverføring fra kommunen bør være nøktern, men samtidig være av en slik størrelse at KF kan utvikle også sin økonomiske selvstendighet på en konstruktiv måte. Når kommunen inviterer til en gjennomgang av de økonomiske rammene, er det viktig at kirken medvirker aktivt og deltar med egeninnsats. Det gjøres bl.a ved å foreslå stillingsendringer jfr. kateket/diakon og starte en aktiv prosess for å skaffe ekstern finansiering for en slik endring. Dagens budsjettramme er sammensatt over lang tid og tar i ulik grad hensyn til nye og endrede driftsutgifter. Med utgangspunkt i gjeldende ramme, bør følgende tema vektlegges ved revisjon av budsjettramme for KF : 1. KL 14 og 15 - konfirmantarbeid, kirkemusikk og undervisning ( kroner) 2. Kommunen overtar ansvaret fra givertjenesten for 15 % sekretærstilling ( kroner) 3. Omgjøring av timebaserte stillinger til faste stillingsprosenter ( kroner) 4. Generell økning av rammetilskuddet, inkl. komp. for endringer jfr. AML (AML kroner + generelt kroner (inkl. lønnsdiff for kateket og trosoppl) 5. Opprette diakonstilling Egeninnsats fra kirkelig fellesråd : Dagens budsjettramme balanseres ved at menigheten sin givertjeneste årlig finansierer kroner av fellesrådet sitt budsjett. Trolig vil menighetene få det krevende for å opprettholde et slikt beløpsnivå. Givertjenesten bør fritas for ansvar for 15%-sekretærstilling. Kateketstillingen legges ned, men dagens overføring videreføres for 60 % trosopplærer Diakonstilling. Igangsette arbeid for å finansiere 100%stilling som diakon. Ekstern finansiering og vurdere samhandling med kommunen jfr. samhandlingsreformen Forslag til vedtak : 1. Kirkevergen bes innarbeide i Økonomiplanen sak om økonomisk rammeoverføring som del av ØP For å dekke tiltakene for konfirmantundervisning, kirkemusikk, undervisning, 15% sekretærstilling, omgjøre stillinger fra timebaserte til faste prosentstillinger og generell økning av rammeoverføringen, søkes det kommunen om en økning av rammeoverføring på kroner, gjeldende fra (evt i 13 og i 14) 12

13 13 3. Det iverksettes en prosess for å finansiere og opprette en 100% stilling som diakon Behandling i møte : Forslag fra kirkevergen ble enstemmig vedtatt 6.1.1: Sammenligningstall : Noen ganger kan det være av interesse å sammenligne de kommunale kirkebevilgninger med andre kommuner. Vedlagte tabell viser Sokndal og Bjerkreim. Disse kommunene har en relativt lav kirkelig bevilgning. Lund kommune er noe lavere når en vurdere : Tilskudd til kirke i % av kommunen sine netto driftsutgifter Driftsutgifter til kirke pr. innbygger (i kroner) KOSTRATALL Endring beløp % Lund Netto driftsutgifter til funksjon 390, ,7 Netto driftsutgifter i alt ,0 Tilskudd til kirke i % av kommunens netto driftsutgifter 1,67 1,49 1,32 Brutto investeringsutgifter til funksjon 390, Medlem av Dnk ,2 Folkemengde i alt ,4 Driftstilskudd til kirke pr innbygger (i kroner) ,1 Sysselsatte i årsverk lønnet av kirkelige fellesråd 5 4 : Antall sokn i kommunen : 2 2 Sokndal Netto driftsutgifter til funksjon 390, ,3 Netto driftsutgifter i alt ,5 Tilskudd til kirke i % av kommunens netto driftsutgifter 1,76 1,52 1,37 Brutto investeringsutgifter til funksjon 390, Medlem av Dnk ,2 Folkemengde i alt ,6 Driftstilskudd til kirke pr innbygger (i kroner) ,9 Sysselsatte i årsverk lønnet av kirkelige fellesråd 4 4 : Antall sokn i kommunen : 1 1 Bjerkreim Netto driftsutgifter til funksjon 390, ,8 Netto driftsutgifter i alt ,9 Tilskudd til kirke i % av kommunens netto driftsutgifter 1,71 1,48 1,41 Brutto investeringsutgifter til funksjon 390, Medlem av Dnk ,8 Folkemengde i alt ,8 Driftstilskudd til kirke pr innbygger (i kroner) ,8 Sysselsatte i årsverk lønnet av kirkelige fellesråd 2 3 : Antall sokn i kommunen :

14 : Nye inntektsmuligheter Lund kirkelig fellesråd har begrensede muligheter for nye inntektskilder. Det er gjennomført investeringer på Heskestad kyrkjegard og det planlegges også renovering for Lund kirkegård. Det er derfor naturlig å kunne vurdere størrelse på festeavgiften. På bakgrunn av at festeavgiften ble endret i 2012 vurderes det som ikke naturlig med endring for 2014, men evt senere i planperioden. 7. DRIFT-OG INVESTERINGSBEHOV 7.1 : DRIFT TILTAK Lund kirkegård : Nye gangveger. Nye vannposter. Nye avfallsposter. Beplantning (Finansiering : Benytte kirkelig fellesråd sitt disp.fond) KOSTNAD Generelt, rammeoverføring : Henviser til pkt. 6.1 Økonomiske rammebetingelser Lund kirkegård : Plan for utvidelse/godkjenning av ny parsell 150 Lund kirke, tilstandsrapport - kirkeorgel Henviser til pkt Konsulentbistand 50 Lund kirke : Vedlikehold av kirkeklokkene 95 Alle priser er ekskl. mva 7.2 : INVESTERINGER 150 TILTAK Lund kirke / kirkegård : Ferdigstillelse / forlengelse av kirkegårdsmur (Finansiering : Tiltaket gjennomføres ved å benytte kirkelig fellesråd sitt kap.fond. Det gjøres under forutsetning av å kunne benytte ubrukte uforutsatte midler til utvidelse av Heskestad kirkegård) Alle priser er ekskl. mva KOSTNAD : INVESTERINGER - aktivitetsendring UTENFOR egen budsjettramme Statlige tiltak RENTEKOMPENSASJONSORDNINGEN : Rentekompensasjonsordningen en statlig, tidsavgrenset ordning/bevilgning som gjelder for Ordningen er slik at kommunen finansierer tiltaket og staten (Husbanken) betaler renteutgiftene. Tiltaket må være godkjent av Husbanken og være påbegynt 18 mnd etter godkjenning og må være ferdigstilt 36 mnd etter godkjenning. Begge de omsøkte tiltak er godkjent av Husbanken

15 15 TILTAK Heskestad kyrkje : Generelt vedlikehold jfr. vedlikeholdsplan (Ytterkledning, ytterdør, utv.maling, innv.maling, råteskader, og mer, se vedl.plan) Brannsikring, deksel over ovner under benkene Snøfangere på tak Lynavleder Lund kirke : Generelt vedlikehold jfr. vedlikeholdsplan (Ytterdør, ENØK, innv. maling mm) Brannsikring, deksel over ovner under benkene Snøfangere på tak Lynvernanlegg KOSTNAD TOTALSUM MERKNAD pkt. 7.3 : Dette punkt presenterer de tiltak som er presentert i kirkelig fellesråd sin vedlikeholdsplan. Kirkelig fellesråd er usikre om det er riktig å prioritere tiltak som snøfangere og lynvernanlegg, jfr. øvrige kommunale prioriteringer. Vedtatt av Lund kirkelige fellesråd , KF-sak 19/13 15