B B B B B B B

Transkript

1 1

2 Innhold Innhold Innhold... 2 Del A Sammendrag og bakgrunn... 3 Del B Resultater og vurderinger B 1 Virksomhetsevalueringer B 2 Elevundersøkelsen B 3 Lærerundersøkelsen B 4 Sammenligning elevundersøkelsen og lærerundersøkelsen B 5 Lærlingundersøkelsen B 6 Lærebedriftsundersøkelsen B 7 Gjennomføring i videregående opplæring B 8 Gjennomføring, opplæring i bedrift B 9 Andel formidlet til læreplass B 10 Faglig resultater, elever i skole B 11 Faglig resultater fagopplæring; lærlinger og praksiskandidater B 12 Fravær Del C Grunnlag for nye utviklingsmål /

3 Del A Sammendrag og bakgrunn A-1 Sammendrag Vi gir her en sammenfatning av hvordan utdanningssektoren i Nord-Trøndelag har nådd de kortsiktige og langsiktige målene som Fylkestinget vedtok i juni Gjennomføring: Flere overganger, men færre elever fullfører De siste tallene viser en nedgang i antall elever med fullført og bestått etter fem år (ned fra 71,5 prosent for 2008-kullet til 70 prosent for 2009-kullet). Dette plasserer Nord-Trøndelag like under landsgjennomsnittet på 70,8 prosent. Det langsiktige målet fram mot 2020 er at andelen med fullført og bestått videregående opplæring etter fem år skal økes til 76 prosent. Vi ligger imidlertid godt an når det gjelder overganger etter Vg1 og Vg2, noe som sannsynligvis i neste omgang vil bety en økning i antall med fullført og bestått etter fem år. Vi ligger nå på målet om at 80 prosent av elevene skal fullføre og bestå enkeltstående skoleår når vi teller med alle elever. (Det foreslås at vi fremover utelater enkelte elevgrupper når vi skal se på fullført og bestått. Dette gjelder elevgruppene som har alternativ plan, de som holder på, samt de med fullført lærekontrakt. Det er denne fullført og bestått-prosenten som egner seg best til sammenligning mellom år internt i fylkeskommunen, men også til sammenligning på tvers av fylker). Nord-Trøndelag hadde et lavere nivå på andel sluttere skoleåret enn nasjonalt nivå. Tallene viser at 3,2 prosent sluttet skoleåret Andelen var 2,9 prosent i og 3,6 prosent i Andelen søkere med ungdomsrett formidlet til læreplass ligger på 72,2 prosent for Dette er under den politiske målsettingen for perioden fram mot 2020 om en andel på 80 prosent, men samtidig har vi hatt en økning på ca. seks prosentpoeng over siste tre årene ( ). Faglig framgang: Nedgang for matematikk, positivt for programfag Fylkestingets målsettinger for skoleåret eg. at elevene skal ha faglig framgang i eksamen fellesfag, særlig matematikk og engelsk. Den langsiktige målsettingen fram mot 2020 er at elevene skal ha forbedring i eksamen fellesfag og programfag. Karakternivået i alle fellesfag i Nord-Trøndelag ligger under nasjonalt nivå skoleåret Fellesfaget matematikk har over flere år hatt en negativ utvikling på karakternivået. I 2015 var karaktersnittet på eksamen i matematikk 2,7 dette er en nedgang fra 2,8 i 2014 og 3,3 i Resultatene fra årets eksamen vil vise om denne utviklingen fortsetter. 3

4 Eksamensresultatet i fellesfaget engelsk viser en liten framgang fra 3,2 i 2014 til 3,4 i Også her vil årets eksamensresultat vise om målsettingen om ytterligere framgang blir nådd. Generelt ligger karakternivået i programfagene høyere enn i fellesfagene. Flere av programområdene har en positiv utvikling, og mange programområder i Nord- Trøndelag har et høyere karaktersnitt enn det nasjonale nivået. 908 kandidater avla fag-, svenne- og kompetanseprøver i Nord-Trøndelag i ,2 prosent fikk karakteren Bestått (opp fra 58,3 i 2014), mens 34,1 prosent fikk Bestått meget godt. 6,7 prosent av kandidatene fikk Ikke bestått (samme som i 2014). Fravær: Antall fraværsdager går ned, timefraværet innenfor målet Elevfraværet målt i gjennomsnittlig antall fraværsdager per elev, har vist en positiv utvikling fra 2013 til Antall fraværsdager har gått ned fra 8,5 til 8 i denne perioden. Dagsfraværet så langt i skoleåret kan tyde på at vi vil få en ytterligere nedgang når status gjøres opp i løpet av juni. Det vedtatte målet for inneværende skoleår er at dagsfraværet skal ned til 7,5 dager i snitt per elev. Den politiske målsettingen for timefraværet skoleåret er at dette skal ned til maksimum 23 timer i snitt per elev. Timefraværet lå under dette nivået skoleåret (21,7 timer), og tendensen så langt inneværende skoleår tyder også på at timefraværet blir lavere enn 23 timer. Timefraværet er høyest på Vg3, mens dagsfraværet er høyest på Vg2. Vurdering for læring: Svak framgang, men egenvurdering skårer lavt Fylkestinget har vedtatt at området vurdering for læring skal styrkes i de videregående skolene i skoleåret Vurdering for læring bygger på fire prinsipper: At elevene forstår hva de skal lære, at de får tilbakemeldinger som sier noe om kvaliteten på arbeidet, at de får råd om hvordan de kan forbedre seg og at de får vurdere eget arbeid og utvikling (egenvurdering). I elevundersøkelsen høsten 2015 er egenvurdering som del av vurdering for læring skilt ut som et eget spørsmål. Resultatene fra undersøkelsen viser at resultatene om vurdering for læring og egenvurdering viser en svak framgang over de tre siste årene. Egenvurdering skårer imidlertid fortsatt relativt lavt, mens vurdering for læring for øvrig ligger noe høyere i elevundersøkelsen. I lærerundersøkelsen 2015 svarer også lærerne at elevene i relativt liten grad er involvert i arbeidet med egenvurdering. Lærerne er merkbart mer positive når de svarer på om de gir elevene god underveisvurdering. Evne til å møte elevenes læringsbehov, egenvurdering og hjelp til å få elevene til å tenke gjennom hvordan de utvikler seg i faget er med som spørsmål her. Lavest snitt i lærernes svar kommer fram på spørsmålet om de lar elevene få være med å bestemme hva det skal legges vekt på når arbeidet deres vurderes. 4

5 A-2 Bakgrunn Kvalitetsmeldinga for 2016 er den ellevte tilstandsrapporten som blir lagt fram for fylkestinget i Nord-Trøndelag. Jamfør opplæringslovens skal det hvert år legges fram en tilstandsrapport for skoleeier: «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane». Det heter videre i samme paragraf at: «Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd». Nord-Trøndelag fylkeskommune ivaretar disse lovbestemte pliktene gjennom utdanningssektorens system for kvalitetsutvikling, kvalitetsmodell og styringssystem. Systemet som benyttes ble vedtatt av fylkestinget i sak 39/2006, og bygger på kvalitetsmodellen Common Assessment Framework (CAF). Kvalitetsmeldinga presenterer en status for utdanningssektoren. Arbeidet er basert på selvevalueringer av hver virksomhet, foretatt på bakgrunn av kvalitetsmodellen CAF. Evalueringene gjøres med grunnlag i dokumentasjon, blant annet fra undersøkelser og målinger. Resultatene fra evalueringer (inkludert resultatdata) bidrar med informasjon til virksomhetene så vel som til administrativt og politisk nivå om virksomhetenes styrker og utfordringer. Slik dannes det et godt utgangspunkt for utvikling, fornying og forbedring. Målet er at kvalitetsevalueringene skal være et redskap til å skape riktig kvalitet og å forbedre de svake områdene i skolene. Virkemiddelet er at man på en systematisk og kontinuerlig måte skal jobbe med å forbedre de til enhver tid svakeste områdene. 5

6 Kvalitetsmeldinga for 2016 skal gi en best mulig oversikt over sektorens ståsted og organisasjonsmessige kapasitet. Den skal være åpen og tydelig på sektorens styrker og utfordringer, og gi en nøktern vurdering av sektorens innsats for å oppnå de mål fylkestinget har fastsatt. Den skal gi tydelig styringsinformasjon om hvilke områder som bør prioriteres fremover. A-3 Målsetting for kvalitetsarbeidet Målsettingen med kvalitetsmeldinga er vedtatt i fylkestingssak 11/65: Alle virksomheter i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune skal ha fokus på å levere tjenester med riktig kvalitet, og bruker kvalitetsutvikling for å ivareta utvikling forbedring og læring. A-4 System for kvalitetsutvikling Et helhetlig system for kvalitetsutvikling beskriver de aktiviteter, prosesser, den dokumentasjon og de roller som trengs for å planlegge, styre og utvikle kvaliteten. Nord-Trøndelag fylkeskommune har designet et eget system for kvalitetsutvikling i utdanningssektoren. Systemet inneholder fire sentrale faser for utvikling og læring. Blant de 17 verktøyene, er det en gruppe på ni verktøy som brukes i den kontinuerlige utviklingen. Gjennom evalueringen som utføres er det vesentlig å fange opp alle relevante målinger og undersøkelser som berører skolen. I Nord-Trøndelag skal blant annet data fra elevundersøkelse, lærling- og instruktørundersøkelse og lærerundersøkelsen/arbeidsmiljøundersøkelsen fanges opp gjennom kvalitetsmodellen på områdene brukerresultater og medarbeiderresultater. 6

7 Arbeidet med å følge opp resultater og bestemme mål gjøres på tre nivåer gjennom sektorens system for kvalitetsutvikling og styring. Alle tre nivå følger i prinsippet fasene i kvalitetssirkelen. Et overordnet årshjul er lagt til grunn for kvalitetsarbeidet, hvor også de sentrale undersøkelsene (elev-, lærling-, instruktør-, lærer- og arbeidsmiljøundersøkelsen) er inkludert. A -5 Kvalitetsarbeid i fagopplæringen Fylkeskommunen veileder og sjekker ut at lærebedriftene har nødvendig kunnskap om fagopplæring og opptrer i henhold til opplæringsloven med forskrifter. I 2015 er dette gjort gjennom ulike tiltak iht. sak i Yrkesopplæringsnemnda (10/15) System for veiledning og kontroll av lærebedrifter. Innholdet og målene med tiltakene styres blant annet ut fra fylkeskommunens erfaringer, resultatene fra rapporteringen i Vigo, og resultatene fra undersøkelser som lærling- og bedriftsundersøkelsen. Fylkeskommunen vurderer jevnlig innhold og omfang ut fra disse erfaringene. Arbeidet er også i samsvar med Riksrevisjonens bemerkninger fra en undersøkelse om fagopplæringen (rapport 2013): "Pliktene som er pålagt lærebedriftene skal bidra til å sikre at rettighetene til lærlingene blir oppfylt, og at opplæringen har et forsvarlig innhold. Fylkeskommunene skal gjennom veiledning, oppfølging og kontroll påse at lærebedriftene oppfyller sine plikter." 7

8 A-6 Styringssystem I sak 08/42 vedtok fylkestinget at fylkesrådet skal utarbeide kvalitetsstrategi/kart som skal gi en tettere og mer utdypende styring av forbedringsarbeidet, samtidig som fylkesrådet får en tydeligere oppfølgingsrolle. Styringssystemet legger til rette for politisk styringsdialog i feltet mellom politisk og administrativ ledelse. På samme måte bidrar det til profesjonell styringsdialog i feltet mellom administrativ sektorledelse og skoleledelsen. Det er fylkesopplæringssjefen som har regi og tilretteleggingen av begge dialogarenaer. Den politiske styringsdialogen foregår primært mellom administrasjon/fylkesråd og fylkestinget gjennom den årlige kvalitetsmeldingen. Fylkestinget får overlevert en tilstandsrapport som også håndterer grad av måloppnåelse på sektornivå. Tilstanden som presenteres i form av virksomhetsevalueringer, samt sentrale data på de viktigste resultatområdene vurderes, og gjør det mulig å vedta utviklingsmål for sektoren. Politisk styringsdialog handler først og fremst om å avklare retning og ambisjoner. Den profesjonelle styringsdialogen foregår mellom fylkesopplæringssjefen og skolens ledelse, og skolebesøkene er en av de viktigste arenaene for dette. Det gjennomføres årlige skolebesøk der fylkesopplæringssjefen møter skolens rektor, ledergruppe, elevråd og andre nøkkelpersoner. Skolebesøk gjennomføres i perioden desember til januar. Hovedfokus ved skolebesøkene er oppfølging av skolens resultater og innfrielse av eksternt gitte mål - det vil si mål gitt av fylkesting, fylkesråd og fylkesopplæringssjef. Her er fylkestingets utviklingsmål viktig, i tillegg til rektors arbeidsmål. 8

9 A-7 Kvalitetsmodell Kvalitetsmodellen Common Assessment Framework (CAF) inngår i kvalitetssystemet som evalueringsverktøy. CAF representerer en av de enklere kvalitetsmodellene innenfor kategorien total kvalitetsledelse, og er et felleseuropeisk verktøy utviklet spesielt for å gjennomføre selvevaluering i offentlig sektor. Modellen tar mål av seg å gi grunnlag for en kvalitetsanalyse av hele organisasjonen både ulike virkemidler og ulike type resultat. På den måten kan man også se sammenhengen mellom det man gjør/legger til rette for og de ulike resultat man oppnår. Hensikten med modellen er å fremstille en systematisk beskrivelse av de elementer som er avgjørende for virksomhetens kvalitet. En gruppe representanter fra skolen (lærere, ledere og andre) foretar en systematisk diagnose av egen virksomhet, og på den måten kan man beskrive sine sterke sider, analysere problemstillinger og identifisere forbedringsområder. Ved å avdekke de sterke og svake sidene ved virksomheten, er målet at dette vil motivere ledere og ansatte til å ha se muligheter for forbedringer. Selve modellen er delt inn i ni hovedområder/kriterier. Hovedkriteriene 1-5 måler organisasjonens virkemidler, mens hovedkriteriene 6-9 måler organisasjonens ulike former for resultater. Under kapittel B-1 presenteres virksomhetsevalueringer aggregert på sektornivå for de ni hovedkriterieområdene. Modellen knyttes også til forslagene til nye utviklingsmål i del C. 9

10 Del B Resultater og vurderinger Begrepsavklaring Data som presenteres omfatter de offentlige videregående skoler og i noen grad avdeling for videregående opplæring (AVGO). For å vurdere om det er skjedd utvikling er det lagt vekt på to forhold; utvikling fra ett år til neste år er en utvikling, mens gjennomgående utvikling (positiv eller negativ) over tre år refereres til som en trend. For at noe kan kalles en trend, må alle de tre vurderte år være påfølgende år, og utviklingen må gå i samme retning alle tre år. Kilder Tall og data som presenteres i hvert kapittel kommer fra ulike skoleadministrative program og databaser, blant annet den nasjonale nettportalen Vigo og det skoleadministrative programmet Extens. I kildehenvisningene under hver tabell eller figur vises det til den løsningen som er brukt for å hente ut tall og data fra disse databasene. PULS (pedagogisk utviklingsspeil) har gjennomført kriteriebasert vurdering på en stor del av dataene, noe som forenkler videre vurdering og analyse. Det gir oss også en mulighet til å se tallene opp mot nasjonalt nivå, selv om vi må gjøre oppmerksom på at nasjonalt snitt i PULS består av resultater fra 17 av 19 fylker. Fargekodene i tabellene i kapittel om elevundersøkelsen, lærlingeundersøkelsen, lærerundersøkelsen og lærebedriftsundersøkelsen viser nivået på indikatorene fra rødt til grønt. Gul er nærmere grønt enn rødt, mens orange er nærmere rødt enn grønt. Alle indikatorene har i tillegg et tall (grenseverdier) hvor 0 er dårligst og 5 er best. Noen indikatorer har bare grenseverdier (lærebedriftsundersøkelsen). Årsaken til dette er å unngå at fokus rettes mot en rangering. Grenseverdiene kan ikke sammenlignes mellom flere indikatorer, de kan kun sammenlignes med seg selv over tid. Årsaken til dette er at forskjellige ting påvirker verdiene, så som hva det faktisk spørres etter, hvem er det som vurderes i spørsmålene, hvor spesifikke begreper det er som benyttes i spørsmålsstillingen, fordelingen på enkeltspørsmålene og sumskårene, samt variasjon på enkeltspørsmålene og gjennomsnittsskårene. Overordnede resultater Tabellen under viser gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen. Dette presenteres som et bakteppe for de resultater som presenteres videre i meldingen. Resultatene sammenlignes også med nasjonalt nivå for skoleåret

11 Elevenes forutsetninger Gjennomsnitt karakterpoengsum fra ungdomsskolen Nord- Trøndelag (11-12) Tabell B Elevenes forutsetninger (kilde: PULS) Nord- Trøndelag (12-13) Nord- Trøndelag (13-14) Nord- Trøndelag (14-15) Nord- Trøndelag (15-16) Nasjonalt (15-16) 40,1 40,3 40,2 40,4 40,2 40,6 Elevenes forutsetninger gir informasjon om karakternivået på nivået når de kommer inn i videregående skoler. Nivået har hatt en jevn utvikling de siste årene, med unntak av nåværende skoleår ( ). Sammenligning med nasjonale tall viser at elevene i Nord-Trøndelag ligger under det nasjonale snittet når de går ut av ungdomsskolen. B 1 Virksomhetsevalueringer 2015 B 1.1 Datapresentasjon Alle elleve skoler og Avdeling for videregående opplæring (AVGO) har foretatt virksomhetsevalueringer for Evalueringene er gjort ved hjelp av CAFmodellen i tidsrommet 8. mars til 8. april Utdanningssektoren NTFK Tabell B-1.1 Virksomhetsevaluering (kilde: Nord-Trøndelag fylkeskommunes kvalitetsutviklingssystem) Figuren viser samlet snittskår for alle virksomheter i utdanningssektoren i Nord- Trøndelag. Ni områder er evaluert (kalt hovedkriterier i CAF-modellen). Det er 11

12 viktig å se de ulike områdene i sammenheng med hverandre, fordi dette gir et bilde av hvor sektoren har sine styrker og utfordringer samlet sett. I det følgende har vi gjennomgått og oppsummert virksomhetenes egne evalueringsrapporter. Vi har lagt hovedvekt på de videregående skolene. Resultatene av gjennomgangen viser at det er størst ulikhet mellom skolenes poenggivning på områdene lederskap og brukerresultater, mens forskjellene mellom skolene er små på de øvrige kriteriene i modellen. Virksomhetsevalueringene i 2016 viser en markant høyere skår enn i 2015 på åtte av ni hovedkriterier. Samtidig har sektoren fortsatt de største utfordringene under kriteriene brukerresultater, medarbeiderresultater og nøkkelresultater (dette har vært situasjonen de tre siste årene). Framgangen er størst på kriteriene medarbeidere og prosesser. B 1.2 Styrker På sektornivå er det kriteriene samfunnsresultater, prosesser og strategi og planer som har høyest skår. Disse kriteriene handler blant annet om skolenes omdømme og samarbeid med eksterne samarbeidspartnere i ulike sammenhenger. Trygt miljø og trivsel blant elevene og ansatte er også noe som trekkes fram av flere skoler. God økonomistyring nevnes også, foruten at flere skoler omtaler kartlegging og utvikling av de ansattes kompetanse som noen av sine styrker. En del av skolene nevner faglig framgang hos elevene i sine evalueringsrapporter. Lederskap, medarbeidere og partnerskap og ressurser er også kriterier som har forholdsvis høy skår på sektornivå. Ansattes trivsel og deltakelse i skolens utviklingsarbeid nevnes av noen skoler som en styrke, det samme gjelder oppfatningen av skolens ledelse. B 1.3 Utfordringer Brukerresultater, medarbeiderresultater og nøkkelresultater er områdene som samlet har lavest skår. En viktig årsak til at medarbeiderresultater har fått den laveste skåren, er at data fra AVGO ikke er med (arbeidsmiljøundersøkelsen ikke gjennomført i 2015). For høyt elevfravær nevnes ellers av flere skoler som en utfordring, motivasjon blant elevene er også et punkt noen av skolene trekker fram. Bruk av IKT i undervisningen nevnes av flere skoler som en utfordring i evalueringsrapportene (dette var et eget spørsmål i elevundersøkelsen i Nord-Trøndelag høsten 2015). For høyt antall sluttere er også en utfordring noen av skolene nevner. Vurderingsarbeid (egenvurdering og vurdering for læring generelt) nevnes av flere skoler, mens interne forskjeller med hensyn til vurderingspraksis nevnes av en av skolene. Noen skoler peker på utfordringer knyttet til bygningsmasse og undervisningsrom. 12

13 Eksamensresultater og faglig framgang for elevene i matematikk og andre fellesfag er noe flere av skolene trekker fram som noen av sine utfordringer. B 2 Elevundersøkelsen 2015 B 2.1 Datapresentasjon Her presenteres resultater fra elevundersøkelsen gjennomført høsten 2015 med resultater for høst 2013 og 2014 for å vise utviklingen over tid. Med unntak av noen variasjoner, har svarprosenten økt jevnt siden 2007, og i underkant av 87 prosent av elevene har besvart undersøkelsen høsten Det er en høy svarprosent som sikrer validiteten av resultatene i undersøkelsen. Det er også godt samsvar i resultatene sammenlignet over år, noe som også antyder at elevene tar undersøkelsen alvorlig og svarer oppriktig på spørsmålene. Snitt 1. Motivasjon og mestring Nord-Trøndelag (13 Høst) Nord-Trøndelag (14 Høst) Nord-Trøndelag (15 Høst) 1.1 Motivasjon 3,81 3,81 3,8 1.2 Innsats 3,88 3,9 3, Mestring 3,93 3,99 3, Faglig utfordring 4,25 4,37 4, Relevant opplæring 3,6 3,81 3,77 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel 4,33 4,29 4, Trygt miljø 3,78 4,02 4, Mobbing på skolen 4,85 4,86 4, Krenkelser 4,72 4,8 4,81 3. Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne 3,96 4,08 4, Arbeidsro 3,55 3,94 3, Elevdemokrati og medvirkning 3,34 3,44 3, Felles regler 3,78 3,84 3, Variert opplæring 3,38 3,82 3,81 4. Vurdering 4.1 Vurdering for læring 3,49 3,6 3, Egenvurdering 2,73 2,86 2,9 5. Veiledning og rådgivning 5.1 Skolehelsetjenesten 3,51 3,75 3, Rådgivning ungdomsskole 3,35 3,5 3, Rådgivning Vg2 og Vg3 3,49 3,56 3,61 6. Støtte hjemmefra 6.1 Støtte hjemmefra 3,69 3,75 3,81 T -Nord- Trøndelag I 3,96 3,61 3,49 Tabell B-2.1 elevundersøkelsen (kilde: PULS) Tabellen viser undersøkelsens seks hovedområder, med 20 underområder (indikatorer). I tillegg er det ett egendefinert tilleggsspørsmål for Nord-Trøndelag 13

14 (T-Nord-Trøndelag I) som går på lærernes bruk av digitale verktøy. Alle indikatorer har underliggende enkeltspørsmål som ikke vises i dette oppsettet. Det er vurdert hvilke styrker, utfordringer og utviklingstrekk som kan leses av resultatene. Utvikling over tre år veier tyngst. Forskjellene mellom trinn, programområder og skoler er også vurdert. B 2.2 Styrker Resultatene fra elevundersøkelsen viser fortsatt en positiv trend på de fleste områder, og visse indikatorer har jevnt høyt nivå. Elevene trives og føler de får arbeidsro samt faglige utfordringer i skolearbeidet. Mange av elevene har også svart at de er fornøyde med den støtten de får fra lærerne gjennom at lærerne behandler elevene med respekt, de bryr seg om elevene og de hjelper elevene ved behov. Ellers er det også positiv utvikling innen indikatorene trygt miljø, mobbing, elevdemokrati og medvirkning, felles regler samt rådgivning. Resultatene viser at vi har positiv utvikling innen 11 av 21 indikatorer. En sammenligning av Vg1, Vg2 og Vg3 viser at elevene på Vg1 ligger jevnt over høyere på de fleste av indikatorene. Elevene på Vg1 sier de trives veldig bra på skolen, men både Vg2 og Vg3 følger tett på. Vg1 skårer høyt på klasseledelse hvor de sier at de får god støtte fra lærerne, samt at det er god arbeidsro ved skolen. Elevene på Vg3 er positive til at de får faglige utfordringer. I tillegg sier Vg3-elevene det er veldig lite mobbing på skolen, noe også både Vg1 og Vg2 elevene er enig i. Vg2-elevene sliter mer med motivasjon og mestring enn elevene på Vg1 og Vg3. Når vi ser på programområdene, er det elektro og helse- og oppvekst som skiller seg positivt ut i besvarelsen av elevundersøkelsen. Det er noe ulikt mellom programområdene hva de er mest fornøyd med, men trivsel, relevant opplæring og støtte fra lærerne ligger på et høyt nivå hos de fleste. Ser vi nærmere på hver enkelt skole, har alle skolene en positiv utvikling. Trivsel og støtte fra lærerne skiller seg positivt ut, samtidig som det er lite mobbing på skolene. Resultatene i Nord-Trøndelag er noe bedre sammenlignet med nasjonalt nivå. Selv om fargekodene ofte er like, ligger snittet for hver indikator jevnt over det nasjonale snittet for de fleste indikatorer. Det er arbeidsro som skiller seg positivt ut for Nord-Trøndelag. Det dreier seg om at elevene føler det er god arbeidsro i timene. B 2.3 Utfordringer Til tross for i hovedsak en positiv utvikling er det noen punkter som vi har utfordringer innenfor. Det er en utfordring at det er forholdsvis lavt nivå innen området vurdering. Vurdering innebærer om elevene får være med og vurdere skolearbeid, og hva det skal legges vekt på. Om lærerne er gode nok til å forklare hva det legges 14

15 vekt på, samt hva som er målene i de ulike fagene ligger også inn under dette området. Det lave nivået går igjen både på skoler, programområder og trinn. Lærernes bruk av digitale verktøy har en negativ utvikling. Dette er spørsmål som gjelder kun for elevene i Nord-Trøndelag, og er dermed ikke kriteriebasert (fargekodet) og kan heller ikke sammenlignes med nasjonalt. Spørsmålene under denne indikatoren er valgt ut fra behov for å få tilbakemelding på hvordan satsing på bruk av digitale verktøy fungerer for elevenes læring. Spørsmål på dette området har vi brukt i tre år, slik at man nå kan se en utvikling over tid. Elever som er litt eller helt positiv til lærernes bruk av digitale verktøy i opplæringen 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 79% 68% 65% 72% 62% 59% Høst 2013 Høst 2014 Høst 2015 Lærerne bruker digitale verktøy i opplæringen Lærerne bruker digitale verktøy på en måte som gir god læring Tabell B-2.3 viser prosentandelen i elevundersøkelsen som er positiv til lærernes bruk av digitale verktøy (kilde: PULS) Resultatene viser at omtrent 65 prosent av elevene er litt eller helt enig i at lærerne benytter digitale verktøy i undervisningen. Dette er 3 prosentpoeng lavere enn høst 2014 og 14 prosent lavere enn høst Omtrent 26 prosent av elevene er litt eller helt uenig, mot 23 prosent høst 2014 og 12 prosent høst Når det gjelder spørsmål om lærerne bruker digitale verktøy på en måte som gir god læring svarer omtrent 59 prosent av elevene at de er litt eller helt enig. Høst 2014 var det 62 prosent, mens det høsten 2013 var 72 prosent. Omtrent 27 prosent av elevene er litt eller helt uenig, mot 24 prosent høst 2014 og 14 prosent høst Ser vi på trinnene er det Vg1-nivået som er minst fornøyd, mens det er Vg3- nivået som er mest fornøyd. Mellom skolene er det noe forskjell, men for alle er det en negativ utvikling. 15

16 Det er felles regler på skolen som skiller seg negativt ut for Nord-Trøndelag sammenlignet med nasjonalt nivå. Dette går på hvorvidt om elevene vet hvilke regler som gjelder for hvordan det skal være på skolen, og om de voksne sørger for at man følger reglene. Selv om vi ligger under landsgjennomsnittet, er det allikevel ikke noe dårlig resultat. Selv om elevene sier det er lite mobbing på skolen, viser tallene at det er i underkant av sju prosent som sier de blir mobbet. B 2.4 Elever i utlandet Høsten 2015 ble det også gjennomført en elevundersøkelse for elever i utlandet. Tilbakemeldingene fra disse elevene er veldig like de tilbakemeldingene som elevene på de videregående skolene i NTFK ga, men på spørsmålene om lærernes bruk av digitale verktøy, gir elevene i utlandet en høyere skår. B 3 Lærerundersøkelsen 2015 B 3.1 Datapresentasjon Lærerundersøkelsen gjennomføres hvert år. Dette gjøres for å gi oversikt og kunnskap om læringsmiljøet, og for å ha en vurdering fra lærernes ståsted av noen av de samme elementene som elevene svarer på. I 2014 reviderte Utdanningsdirektoratet spørsmålene i lærerundersøkelsen, og alle spørsmål ble nye fra høsten Det er derfor bare mulig å sammenligne resultatene med fjoråret. Undersøkelsen omhandler nå i større grad forhold omkring elevens læringsmiljø tilsvarende en del av spørsmålene i elevundersøkelsen. Dette betyr at man lettere kan speile elevenes og lærernes svar på de sammenlignbare indikatorene. Svarprosenten for sektoren som helhet er på 66 prosent. Dette er seks prosentpoeng lavere enn forrige gang. Spredningen mellom svarprosentene på skolene ligger fra 45 prosent og opp til 92 prosent. Snitt Nord-Trøndelag (14-15) Nord-Trøndelag (15-16) Trivsel Trivsel 4,57 4,52 Motivasjon Motivasjon 3,77 3,77 Hjem-skole Hjem-skole 3,81 3,79 Støtte fra lærerne Sosial støtte 4,88 4,87 Faglig støtte 4,7 4,69 Arbeidsforhold og læring Tilpasset opplæring 4,45 4,46 Kvalitet på lekser 4,46 4,45 16

17 Lokal læreplan 4,16 4,08 Relevant opplæring 4,53 4,57 Vurdering for læring Underveisvurdering 4,61 4,61 Egenvurdering 3,93 3,97 Medvirkning Medvirkning 4,34 4,37 Regler på skolen Regler på skolen 4,17 4,2 Trygt miljø Trygt miljø 4,3 4,31 Mobbing på skolen Mobbing på skolen 4,68 4,69 Utdannings- og yrkesrådgivning Utdannings- og yrkesrådgivning 3,96 3,97 Fysisk læringsmiljø Fysisk læringsmiljø 3,55 3,63 Ledelse og samarbeid Skolens ledelse 3,75 3,94 Klasseledelse 4,52 4,58 Tabell B-3.1 lærerundersøkelsen (kilde: PULS) Tabellen viser undersøkelsens 13 hovedområder, med 19 underområder (indikatorer). Alle indikatorer har underliggende enkeltspørsmål som ikke vises i dette oppsettet. Det er vurdert hvilke styrker, utfordringer og utviklingstrekk som kan leses av resultatene. Resultatene fra lærerundersøkelsen vises på skole og sektornivå, samt at det er mulig å analysere resultater på trinn. B 3.2 Styrker Selv om vi ikke har mulighet til å sammenligne over tre år og dermed se en trend, ser vi at årets lærerundersøkelse er på noenlunde samme nivå som året før. Det er et punkt som har en forholdsvis stor fremgang, skolens ledelse. Lærerne sier at skolens ledelse legger til rette både for felles refleksjon og læring, samarbeid om planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen. Samtidig sier lærerne at ledelsen legger til rette for de lærerene som prøver ut ny pedagogisk praksis. Går vi ned på trinn, ser man at det er forholdsvis gode og like tilbakemeldinger på Vg1 og Vg2. Lærerne mener at elevene trives, at de får støtte fra lærerne, at det er lite mobbing og at elevene får være med å si hvordan de skal arbeide med fagene. B 3.3 Utfordringer Vurdering for læring er todelt, hvor den ene indikatoren er egenvurdering. Denne sier noe om læreren lar elevene være med på å foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet deres vurderes, og om elevene får være med på å vurdere sitt 17

18 eget skolearbeid. Lærerne sier at elevene i liten grad får være med på dette. Ser man nærmere på trinn er egenvurdering lav på alle tre trinnene. På Vg3-nivå er det en generell lavere skår enn på Vg1 og Vg2 nivå. Lærerne mener at Vg3 elevene er mindre motivert, de opplever at elevene får mindre støtte hjemmefra i skolearbeidet, og at de i mindre grad bruker den lokale læreplanen i forberedelse til undervisningen. B 4 Sammenligning elevundersøkelsen og lærerundersøkelsen 2015 Nedenfor er noen av svarene fra årets elevundersøkelse speilet mot årets lærerundersøkelse. Elevundersøkelsen Lærerundersøkelsen Trivsel 4,31 4,52 Mobbing på skolen 4,88 4,69 Støtte fra lærerne 4,09 4,78 Felles regler 3,89 4,20 Egenvurdering 2,9 3,97 Støtte hjemmefra 3,81 3,79 Tabell 4 elev- og lærerundersøkelsen (kilde: PULS) B 4.1 Styrker Resultatene viser at elevene trives på skolen, og at lærerne har den samme oppfatning. Det er om lag 91 prosent av elevene som sier at de trives godt eller svært godt, mens av lærerne er det om lag 94 prosent som har samme oppfatning om elevene sine. Det at man trives på skolen, kan føre til at man også har interesse for å lære på skolen. Det er 80 prosent av elevene som sier at de har interesse for å lære i alle eller i mange fag, mens 88 prosent av lærerne har den samme oppfatningen. Nå er det slik at flere av lærerne mener at elevene har interesse i mange fag, mens elevene har en delt oppfatning mellom alle fag og i mange fag. Sosial støtte har også lærerne skåret høyt på. Resultatene sier at lærerne viser elevene at de bryr seg om dem, at de har positive forventninger til elevenes læring og utvikling, samt at de behandler alle elever med respekt. Elevundersøkelsen viser også positiv utvikling på dette området. Grenseverdien på indikatoren mobbing på skolen er høy. Begrunnelsen for dette er at det skal være nulltoleranse når det gjelder mobbing. Besvarelsen fra elevene viser at det er svært lite mobbing på skolen, noe som også lærerne er enig i. 18

19 B 4.2 Utfordringer Vurdering for læring er todelt, hvor den ene indikatoren er egenvurdering. Denne sier noe om eleven får være med på å foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet deres vurderes, og om elevene får være med på å vurdere sitt eget skolearbeid. Både lærerne og elevene sier at elevene i liten grad får være med på å foreslå hva det skal legges vekt på, samt være med på egenvurderingen av elevenes skolearbeidet. Støtte hjemmefra sier noe om hvorvidt elevene mener at foreldre/foresatte viser interesse for det de gjør på skolen, om de synes de får hjelp til leksene og hvorvidt de blir oppmuntret av de hjemme i skolearbeidet. For lærerne er det noe tilsvarende om de opplever at foreldrene til elevene er opptatt av hvordan barna deres gjør det på skolen, om de føler at elevene får støtte hjemmefra i skolearbeidet. I tillegg har lærerne svart på om deres skole arbeider konkret med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling. Dette kan dreie seg om det finnes gode rutiner for å ta opp eventuelle bekymringer med hjemmet. Elevene opplever at de hjemme viser interesse for det de gjør på skolen, samt at de blir oppmuntret i skolearbeidet. Derimot sier noen elever at de sjelden eller aldri får god hjelp til leksene hjemme. Lærerne opplever at skolene har forholdsvis gode rutiner for å ta opp eventuelle bekymringer med hjemmet, mens derimot foreldrenes støtte i skolearbeidet er litt dårligere. B 5 Lærlingundersøkelsen 2015 B 5.1 Datapresentasjon Lærlingundersøkelsen er ikke en fasit på hvordan lærlingordningen fungerer, men den gir oss viktige signaler. Resultatene fra undersøkelsen og erfaringene fra opplæringsaktørene, gir samlet en god indikasjon på tilstanden. Vi har hatt et tydelig fokus på at undersøkelsen skal brukes som en del av kvalitetsverktøy. Svarprosenten fra lærlingene har økt de siste årene, men har i år falt ned igjen. Prosenten er på 44 prosent, mot 58 prosent i 2014 og 42 prosent i Jo flere som svarer desto bedre gir validitet av resultatene i undersøkelsen. Det er derfor et ønske om at prosenten stiger igjen ved neste undersøkelse. Her presenteres resultatene fra lærlingundersøkelsen de tre siste årene. Undersøkelsen er besvart i løpet av høsten

20 Snitt Nord-Trøndelag ( ) Nord-Trøndelag ( ) Nord-Trøndelag ( ) 1. Kvalitet i lærebedriften 1.1 Fornøydhet med opplæringen 4,28 4,22 4, Faglig utfordring 3,95 3,92 3, Medvirkning 3,58 3,59 3, Tilbakemelding 3,98 3, Planlagte samtaler 3,99 4,08 4,07 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel/inkludering 4,53 4,5 4, Mobbing/samarbeidsproblemer 4,65 4,62 4,62 3. Motivasjon, innsats og mestring 3.1 Innsats og mestring 4,3 4,33 4,3 3.2 Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet 3,4 3,46 3, Lærebedriftens evne til å skape motivasjon 4,39 4,37 4,34 4. Dokumentasjon og plan 4.1 Dokumentasjon 2,79 2,85 2,9 4.2 Mål- og planfokus 3,67 3,73 3,69 5. Rammer for opplæringen 5.1 Utstyr og hjelpemidler 4,29 4,33 4, Muligheter for læring og utvikling 3,33 3,44 3,5 5.3 HMS 3,95 4,02 4, Opplæringskontor 3,94 4,04 4,13 6. Sluttvurdering og veien videre 6.1 Fag-/svenneprøven 3,49 3,57 3,5 6.2 Muligheter med fag-/svennebrev 3,81 3,75 3,78 Tabell B-5.1 Lærlingundersøkelsen (kilde: PULS) Tabellen viser undersøkelsens seks hovedområder, med 18 underområder (indikatorer). Disse igjen har underliggende enkeltspørsmål som ikke vises i dette oppsettet. Vi har i det følgende vurdert hvilke styrker, utfordringer og utviklingstrekk som kan leses av resultatene. Utvikling over tre år veier tyngst, men resultatene vurderes også opp mot nivået i resten av undersøkelsen. B 5.2 Styrker Som ved tidligere undersøkelser er det ingen områder som får lave verdier på fylkesnivå. Lærlingene gir tydelig tilbakemelding på at de er fornøyd med kvaliteten i lærebedriftene. De er godt fornøyd med opplæringen, og lærebedriftens evne til å skape motivasjon er bra. Som tidligere år er det området arbeidsmiljø og trivsel som kommer best ut. Lærlingene mener dette området er viktigst for å kunne lære og utvikle seg i faget. De fleste lærlinger sier det er lite eller ingen mobbing/konflikter på arbeidsplassen. De sier de trives med kollegaene og arbeidsoppgavene, de blir godt behandlet og får hjelp og støtte. Lærlingenes behov for utstyr og hjelpemidler for å kunne være effektiv i jobben, er de fleste i nokså stor grad eller i svært stor grad fornøyd med. De sier de stort sett har tilgang på samme utstyr/hjelpemidler som andre ansatte i virksomheten. For de av lærlingene som har tegnet lærekontrakt med et opplæringskontor, er ca. 63 prosent nokså eller svært godt fornøyd med oppfølgingen fra opplæringskontoret. 20

21 B 5.3 Utfordringer Selv om lærlingene er godt fornøyd med opplæringen og kvaliteten i lærebedriften, er det imidlertid noen lærlinger som gir tilbakemelding på at de kunne ha vært mer aktiv i planleggingen og vurderingen av arbeidet sitt. Tidligere år har vi enten vært likt eller litt høyere enn landsgjennomsnittet. Årets undersøkelsen viser nå at vi ligger under nasjonalt nivå. Det er også flere lærlinger som ønsker at arbeidsgiveren skal ta mer hensyn til deres synspunkter når man planlegger opplæringen. Når det gjelder mål- og planfokus for opplæringen, er det flere lærlinger som sier at det ikke eller bare delvis er laget en plan for opplæringen i lærebedriften. Det finnes en gruppe lærlinger som mener at undervisningen i fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk, osv.) ikke var tilpasset faget sitt. Det må presiseres at det er en liten forbedring i år sett i forhold til tidligere år, men skåren er fortsatt lav. I tillegg mener en del at utstyret de bruker på skolen, ikke var oppdatert og i god stand. Her er det dårligere skår i år enn tidligere. Noen lærlinger mener de fortsatt får for liten tilbakemelding på sin dokumentasjon i logg, lærlingeperm eller opplæringsbok. Dette gjenspeiles i lærlingenes opplevelse av nytten av dokumentasjon. B 6 Lærebedriftsundersøkelsen 2015 Lærebedriftsundersøkelsen er fra 2015 knyttet til bedriftenes rapporteringsplikt, slik den er beskrevet i opplæringsloven 4-7, og spørsmålene gjenspeiler i stor grad det bedriftene skal rapportere på. Utdanningsdirektoratet har presisert hvem som er lærebedrift og dermed har rapporteringsplikt. Dette gjelder bare opplæringskontor og selvstendige bedrifter som er godkjent som lærebedrifter etter opplæringsloven. I Nord-Trøndelag har alle, 100 prosent, som er rapporteringspliktig svart på lærebedriftsundersøkelsen og i den sammenheng gjennomført sin rapporteringsplikt. B 6.1 Datapresentasjon En medlemsbedrift i et opplæringskontor har ikke status som lærebedrift, og er dermed ikke rapporteringspliktig. Men opplæringskontorene kan allikevel ha valgt at deres medlemsbedrifter skal ha hatt mulighet til å svare på lærebedriftsundersøkelsen. Så svarprosenten på lærebedriftsundersøkelsen i Nord-Trøndelag er på 66,6 prosent av de som har hatt mulighet til å kunne svare på undersøkelsen. I og med at spørsmålene under lærebedriftsundersøkelsen er ny fra 2015, har vi ikke mulighet til å kunne sammenligne over år. Vi må derfor kun forholde oss til årets tall. 21

22 Nord-Trøndelag ( ) Forberedt på læretiden 3,59 Samarbeid med skole 3,4 Prosjekt til fordypning (PTF) 3,84 Faglig støtte 4,75 Medvirkning 3,97 Planlagte samtaler 3,49 Bruk av kompetansemål 3,86 Krav til fag-/svenneprøven 4,43 Kompetanseutvikling 3,56 Oppfølging fra opplæringskontor 4,13 Kvalitetssikring 3,73 Tabell B-6.1 lærebedriftsundersøkelsen (kilde: PULS) Tabellen viser undersøkelsens 11 områder, disse igjen har underliggende enkeltspørsmål som ikke vises i dette oppsettet. B 6.2 Styrker Av lærebedriftene er det 81 prosent som sier at lærlingene svært ofte eller alltid får hjelp og støtte fra kollegaene i bedriften dersom de trenger det, 19 prosent sier nokså ofte. Dette er også lærlingene enig om -hvor 73 prosent sier svært ofte eller alltid, mens 27 prosent sier nokså ofte. Formålet med prosjekt til fordypning (PTF) skal blant annet gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene. 65 prosent av lærebedriftene sier at de er helt enig eller nokså enig i at PTF gir elever viktig kjennskap til arbeidslivet, 9 prosent vet ikke. 64 prosent av bedriftene sier at de er helt enig eller nokså enig i at lærlingene hadde gode arbeidsholdninger da de begynte læretiden, 10 prosent svarte nokså uenig. B 6.3 Utfordringer Samarbeid mellom lærebedrifter og videregående skole er et viktig element i opplæringen i videregående opplæring. 49 prosent av lærebedriftene sier at de i svært stor grad eller i nokså stor grad samarbeider med videregående skole. 33 prosent sier i nokså liten grad eller i svært liten grad. Ser man nærmere på hvor fornøyd lærebedriften er med samarbeidet lærebedriften har med videregående skole, sier 54 prosent at de i svært stor grad eller i nokså stor grad er fornøyd. 16 prosent svarer i nokså liten grad eller i svært liten grad. Lærebedriften svarer også at det er en utfordring at lærlingene ikke er med i planleggingen av eget arbeid. Det samme gjelder også lærlingenes vurdering av eget arbeid. Det samme sier lærlingene selv. 22

23 B 7 Gjennomføring i videregående opplæring Nord-Trøndelag fylkeskommune har videreutviklet arbeidet med økt gjennomføring etter at fylkestinget vedtok Strategi for økt gjennomføring i sak 9/14. Statistikk fra SSB, publisert på Skoleporten, viser at vi ligger godt over måltallene for 2015 både på overgangene etter Vg1 og Vg2. Vi har over de siste årene hatt en økning i andelen som har fullført og bestått etter 5 år, men de siste tallene viser en nedgang på 1,5 prosentpoeng fra 2008-kullet til kullet. Nå ligger vi på 70 prosent, og under landsgjennomsnittet som er på 70,8 prosent. Skoleporten viser overgangsindikatorer som gir informasjon om den fortløpende progresjonen i videregående opplæring. Informasjon om overganger i videregående opplæring kan ikke si noe direkte om hvor stor andel som kommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Det er likevel rimelig å anta at en økning i andelen med ordinær progresjon vil føre til en høyere andel med fullført og bestått etter fem år. Indikatorene for overgangene tar utgangspunkt i alle som var elever pr 1. oktober ett år og kontrollerer for utdanningsstatusen pr 1. oktober året etter. Overganger etter Vg1 og Vg2 90,0 % 88,0 % 86,0 % 84,0 % 82,0 % 80,0 % 78,0 % 76,0 % 74,0 % 72,0 % 70,0 % 82,6 % 76,9 % 83,9 % 79,8 % 79,9 % 86,7 % 86,9 % 79,1 % 85,5 % 77,9 % 87,7 % 83,7 % 83,6 % 77,9 % Måltall 2015 Overgang etter Vg1: Overgang etter Vg2: Tabell 7-1a viser prosentvis overganger etter Vg1 og Vg2Kilde: Skoleporten Figuren over viser at vi ligger godt over måltallene for 2015 både på overgangene etter Vg1 og Vg2. Når det gjelder overganger etter Vg3 er disse tatt ut av den nasjonale statistikken. 23

24 Fullført og bestått vgo etter fem år 78,0 % 76,0 % 74,0 % 72,0 % 70,0 % 68,0 % 66,0 % 64,0 % 62,0 % 69,0 % kullet 70,0 % kullet 67,2 % kullet 71,1 % 71,5 % kullet kullet 70,0 % kullet 76,0 % Måltall 2020 Tabell B-7.1b viser prosentandel fullført og bestått etter 5 år (kilde: Skoleporten) Fullført og bestått videregående opplæring etter fem år viser at vi over de siste årene har hatt en økning i andelen som har fullført og bestått, men at de siste tallene viser en nedgang. Vi tar i tillegg med egne tall for hvert enkelt skoleår som viser andelen elever som har fullført og bestått alle fag i de enkeltstående skoleår. Denne indikatoren gir oss fortløpende informasjon om andelen elever som fullfører og består. Nytt av året er at vi nå utelater elevgruppene som har alternativ plan, de som holder på, samt de med fullført lærekontrakt. Det er denne fullført og beståttprosenten som egner seg best til sammenligning mellom år internt i fylkeskommunen, men også sammenligning på tvers av fylker. 24

25 Fullført og bestått enkeltstående skoleår 90,0 % 89,0 % 88,0 % 87,0 % 86,0 % 85,4 % 85,0 % 84,0 % 84,2 % 84,5 % 83,0 % 82,0 % 81,0 % 80,0 % Tabell B-7.1c viser prosentandel fullført og bestått enkeltstående skoleår (kilde: PULS) Det er stor forskjell på andelen fullført og bestått innenfor de ulike utdanningsprogrammene. Skoleåret var det høyest andel fullført og bestått på elektrofag (94,7 prosent), idrettsfag (89,9 prosent) og studiespesialisering (89,6 prosent). Utdanningsprogrammene påbygg, restaurant- og matfag og service og samferdsel hadde de laveste andel fullført og bestått med henholdsvis 70,3 prosent, 72,6 prosent og 76 prosent. På nasjonalt nivå er fullført og bestått på 83,4 prosent. Nord-Trøndelag ligger dermed over snittet for landet i Vi tar også med tall fra PULS som viser andelen elever som har sluttet i løpet av skoleåret (etter 1. oktober). 25

26 Andelen sluttet pr skoleår 4,0 % 3,0 % 3,6 % 2,9 % 3,2 % 2,0 % 2,1 % 1,0 % 0,0 % (Pr 15. april 2016) Tabell B-7.1d viser andelen sluttere (kilde: PULS) Skoleårene og var andelen sluttere 3,6 prosent og 2,9 prosent. Vi ser en liten negativ utvikling for skoleåret med 3,1 prosent sluttere. Inneværende skoleår (pr. 15. april 2016) er det 2,1 prosent av elevene som har sluttet. Det er stor forskjell på andelen sluttere innenfor de ulike utdanningsprogrammene. For skoleåret var det restaurant- og matfag og service og samferdsel som hadde høyest andel sluttere med henholdsvis 10,5 prosent og 8,8 prosent. Det var minst andel sluttere på musikk, dans og drama (0 prosent), idrettsfag (0,7 prosent) og elektrofag (1,1 prosent). Nord-Trøndelag hadde et lavere nivå på andelen sluttere i videregående skole sammenlignet med nasjonalt nivå for skoleåret Det samme gjelder også på nåværende tidspunkt (15. april 2016) for dette skoleåret. B 8 Gjennomføring, opplæring i bedrift Det vanligste er å måle gjennomføring fem og ti år etter påbegynt Vg1, eller etter normert tid pluss to år (Utdanningsspeilet 2015). Normert tid pluss to år vil i statistikken si fem år for studieforberedende utdanningsprogrammer og seks år for de fleste yrkesfaglige utdanningsprogrammer med læretid. Dvs. at målinger for opplæring i bedrift med læretid start 2011 og eldre, gir et representativt bilde av gjennomføringsgraden. Det er fremdeles 14 prosent av lærekontraktene med læretidsstart fra 2013 som er under opplæring, eller som ikke har en avslutningsstatus. Det gjør datagrunnlaget for gjennomføring mer usikkert for lærekontrakter med læretidsstart fra og med

27 Det vil være flere som oppnår fag- svennebrev etter at lærekontrakten er avsluttet. De er ikke med i tallene her. Figuren under tar utgangspunkt i avslutningskoder på godkjente lære- og opplæringskontrakter pr. år fra og med 2008 til og med Status er pr. årskull koblet til det året kontrakten ble inngått. Med «avsluttende prøve» menes avlagt fag-/svenneprøve eller kompetanseprøve. 120% 100% 80% 5% 4% 4% 3% 2% 3% 1% 0% 2% 12% 13% 12% 15% 13% 20% 19% 1% 1% 5% 0% 0% 14% 60% 40% 75% 76% 82% 83% 78% 69% 80% 98% 20% 0% 8% 1% Fullført uten avsluttende prøve, eller fullført uten bestått prøve Hevet kontrakt Under opplæring Fullført og bestått avsluttende prøve Tabell B-8.1 viser fordeling i resultat av avlagte prøver (kilde: Brio rapport fra Vigo database - Nord- Trøndelag ) Utviklingen i antall lærekontrakter som er avsluttet med fullført og bestått har hatt en positiv utvikling i perioden 2008 til Antallet hevede kontrakter er redusert til fordel for fullførte og beståtte. I 2012 er det derimot igjen en økning i antall hevede kontakter. Hevede lærekontrakter med læretidsstart fra 2014 er allerede like høyt som for lærekontrakter fra B 9 Andel formidlet til læreplass Her presenteres antall lærekontrakter som er inngått og hvor stor andel av primærsøkere som har blitt formidlet til læreplass og inngått lærekontrakt. Primærsøkere er de av søkerne som har satt opp læreplass på sitt førsteønske. Godkjente lærekontrakter omfatter også kontrakter inngått mellom lærebedrifter 27

28 og lærlinger/lærekandidater som ikke er primærsøkere. Det kan være voksne eller ungdom som har ordnet seg læreplass selv, ungdom som ikke har hatt læreplass som førsteønske eller andre. Lærekontrakter er kontrakten mellom bedrift og lærling/lærekandidat som omhandler læreforholdet i opplæringsperioden. Antall godkjente kontrakter og primærsøkere formidlet til læreplass Godkjente kontrakter Primærsøkere formidlet til læreplass Tabell B-9.1a viser antallet inngåtte godkjente lærekontrakter (kilde: Brio) Figuren over viser antall godkjente lærekontrakter og hvor mange av disse som er primærsøkere formidlet til læreplass. Det ble skrevet et rekordhøyt antall nye lærekontrakter i ,0 % Andel med ungdomsrett formidlet til læreplass 90,0 % 80,0 % 70,0 % 65,8 % 69,5 % 72,2 % 80% 60,0 % 50,0 % Måltall 2020 Tabell B-9.1b viser andel søkere med ungdomsrett formidlet til læreplass (kilde: Brio) 28

29 Data er hentet fra Brio, og viser andelen av primærsøkere som formidles til læreplass pr. år. Andelen formidlet for 2015 er på 72,2 prosent og viser en økning sammenlignet med Det er mål om formidling til læreplass med 80 prosent av søkere med ungdomsrett i I 2015 var søkertallet høyere enn foregående år. I 2015 var det 713 primærsøkere, mens i 2014 var det 685 søkere. Prosentandelen av søkere formidlet til læreplass viser en positiv økning. B 9.2 Styrker Andelen søkere med ungdomsrett som er formidlet til læreplass viser en positiv utvikling. Det har aldri vært flere som har fått læreplass, og det er aldri tegnet så mange kontrakter som nå. Det formidles lærlinger til både privat næringsliv og offentlig sektor. En større andel av lærlingene formidles til medlemsbedrifter i bransjeeide opplæringskontor. B Utfordringer Antall søkere som formidles til læreplass bør bli enda høyere. Det er fremdeles ikke et tilfredsstillende nivå på andelen søkere som formidles til læreplass. Det er fortsatt et for stort antall søkere som ikke får læreplass i overgangen fra Vg2. Lærebedriftsundersøkelsen viser at bedriftene ser viktigheten av programfaget Prosjekt til fordypning (PTF), ved at det gir elevene viktig kjennskap til arbeidslivet og muligheter for framtidig lærekontrakt i en bedrift. Utfordringen ligger i derimot i samarbeidet mellom skole og lærebedrift når det gjelder mål og innhold i faget. B 10 Faglige resultater, elever i skole B 10.1 Datapresentasjon Tabellen viser et utvalg av enkeltfag som inkluderer både fellesfag og programfag. Det er gjort en vurdering av nivået på karakterene som er visualisert ved bruk av fargekoder lik den som brukes blant annet ved elevundersøkelsen. Det er kun eksamenskarakterer som presenteres i kvalitetsmeldingen da de antas å ha størst objektivitet og er sammenlignbare med nasjonalt nivå. Ettersom de fleste eksamener avholdes i vårsemesteret, presenteres kun resultater til og med skoleåret Vi har også valgt å presentere en indikator som viser karakterutviklingen fra ungdomsskolen og en indikator som viser karakterutviklingen mellom trinn. Det er viktig å påpeke at indikatoren karakterutvikling fra ungdomsskolen har et nullpunkt på -0,3, da det er funnet at karakterene i snitt går ned med 0,3 karakterpoeng ved overgangen fra ungdomsskole til videregående. Dette er årsaken til at fargekoden på denne indikatoren har ulik grenseverdi sammenlignet med karakterutvikling pr. trinn. 29

30 Indikatorer Snitt Snitt Snitt Nord-Trøndelag (12-13) Nord-Trøndelag (13-14) Nord-Trøndelag (14-15) 1.1 Karakterutvikling fra ungdomsskolen -0,27-0,25-0, Karakterutvikling pr. trinn -0,08-0,07-0, Karakter norsk eksamen 3,2 3,3 3,2 1.4 Karakter matematikk eksamen 3,3 2,8 2,7 1.5 Karakter engelsk eksamen 3,6 3,2 3,4 1.6 Karakter bygg- og anleggsteknikk eksamen 3,9 3,9 4,1 1.7 Karakter design og håndverk eksamen 3,7 3,7 3,7 1.8 Karakter elektrofag eksamen 3,9 4,1 4,1 1.9 Karakter helse- og oppvekstfag eksamen 4,2 4,4 4, Karakter medier og kommunikasjon eksamen 4,3 4,3 4, Karakter musikk, dans og drama eksamen 4,7 4,5 4, Karakter naturbruk eksamen 4,0 3,9 4, Karakter restaurant og matfag eksamen 3,7 4,1 4, Karakter service og samferdsel eksamen 3,7 3,4 3, Karakter teknikk og industriell produksjon eksamen 3,6 3,8 3, Karakter idrettsfag eksamen 3,6 3,9 3,9 Tabell B Kilde: PULS Her ser vi bak tallene og gjør analyser av hva som skiller seg ut. Foruten sammenligning med nasjonalt nivå er det sett på forskjeller mellom skoler, trinn og programområder der det er aktuelt. Data for dette presenteres ikke her. B 10.2 Styrker Det har skjedd en positiv utvikling av karakterutviklingen fra ungdomsskolen de siste tre årene. Utviklingen er generelt positiv idet at nivået holdes over -0,3 og dermed regnes som en bedring av karakternivået sammenlignet med nivået i ungdomsskolen. Eksamenskarakteren i engelsk har hatt en positiv trend siden Generelt sett ligger nivået for programfag høyere enn nivået for fellesfag. Bygg- og anleggsteknikk, medier og kommunikasjon, musikk, dans og drama, naturbruk, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon viser en positiv karakterutvikling sammenlignet med Enkeltskoler har gjennomgående høyt karakternivå, mens flere skoler har enkelte programområder som skiller seg ut med høyt nivå sammenlignet med de andre skolene. Det skal bemerkes at skolene har ulik sammensetning av programfag, slik at grunnlaget for sammenligning blir noe redusert. Sett mot nasjonalt nivå, ligger Nord-Trøndelag høyere på bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, helse- og oppvekstfag, medier og kommunikasjon, musikk, dans og drama, restaurant og matfag, service og samferdsel, teknikk og industriell produksjon samt idrettsfag. B 10.3 Utfordringer Fellesfaget matematikk har nå over flere år hatt en negativ utvikling av karakternivået, og det er mange år siden det har vært så lavt som nå. I tillegg har norsk hatt en negativ utvikling sammenlignet med skoleåret Når det gjelder programfagene er det helse- og oppvekstfag samt restaurant og matfag som har en negativ utvikling sammenlignet med skoleåret

31 Enkeltskoler skiller seg ut med noe lavere karakternivå, spesielt innen fellesfagene og spesielt matematikk. Det samme gjelder også innenfor enkelte programfag, men de fleste skoler har et karakternivå som ligger nært snittet i sektoren. Design og håndverk er programområdet som har lavest nivå i matematikk. Selv om nivået er lavt på alle programområdene, er det i tillegg idrettsfag, musikk, dans og drama samt påbygg som også ligger under snittet i sektoren. Ser man nærmere på de andre fellesfagene, er det restaurant- og matfag, naturbruk og påbygg som ligger under snittet i sektoren på norsk. Når det gjelder engelsk er det helse- og oppvekstfag samt teknikk og industriell produksjon som ligger under snittet. Karakternivået innenfor alle fellesfagene ligger under nasjonalt nivå for skoleåret For lå engelsk på et lavere karakternivå enn nasjonalt, mens for var det norsk. Når det gjelder sammenligning på nasjonalt nivå på programområdene, er det innenfor design og håndverk samt naturbruk vi ligger under. Dette har vi for øvrig gjort de tre siste årene. B 11 Faglig resultater fagopplæring; lærlinger og praksiskandidater B 11.1 Datapresentasjon Tabellen under viser antall kandidater som har avlagt fag-, svenne- og kompetanseprøver i Den viser også hvor stor andel av kandidatene som er henholdsvis lærlinger, praksiskandidater, elever og lærekandidater. Antall 2014 Andel 2014 Antall 2015 Andel 2015 Lærlinger , ,4 Praksiskandidater , ,4 Elever 18 2,0 28 3,1 Lærekandidater 34 3,8 38 4,1 Sum Tabell B a Fordeling av prøveavleggelser, Fag-, svenne- og kompetanseprøver (kilde Brio) 31

32 Resultat av prøveavleggelser for fag- svenne og kompetanseprøver 100 % 80 % 60 % 7,2 6,7 6,7 61,2 58,3 59,2 40 % 20 % 0 % 31,6 35,0 34, Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Tabell B b viser resultat av prøveavleggelser for fag- svenne og kompetanseprøver (kilde: Brio) I 2015 avla 908 kandidater fag-, svenne- og kompetanseprøver i Nord- Trøndelag, hvorav 38 var kompetanseprøver. Resultatene viser at 310 kandidater fikk bestått meget godt, 537 kandidater fikk bestått og 61 kandidater ikke bestått. Grafen viser prosentvis fordeling av resultatene fra prøveavleggelser for lærlinger, lærekandidater, praksiskandidater og elever i perioden 2013 til B 11.2 Styrker Det er en stor andel som består fag -/ svenneprøven med resultatet bestått meget godt, og det ser ut til at dette har stabilisert på et høyt nivå. Andelen ikke bestått er fortsatt lav. Målet må fortsatt være at flere består fag- /svenneprøve og kompetanseprøve. Det er i gruppen praksiskandidater det er økning i avlagte og beståtte fag- /svenneprøver. Det har vært mange deltakere i prosjektene «Fagbrev på jobb» og «Fagbrev i barnehage». Prosjektene har medvirket til at flere voksne får formalisert kompetansen med fag-/svennebrev. Andelen elever som avlegger og består fag-/svenneprøve etter opplæring i videregående skole er også økende. Dette er positivt med tanke på at flere får fullført og bestått. B Utfordringer Det må arbeides for at en enda større andel består fag-/svenneprøven. Det er en liten nedgang av bestått meget godt sammenlignet med forrige år. Likevel er det vesentlig høyere sammenlignet med

33 B 12 Fravær B 12.1 Datapresentasjon Gjennomføring forutsetter tilstedeværelse i undervisningen. Måten elevene blir møtt på i det daglige avgjør i mange tilfeller om de fortsetter å møte til undervisningen. Det er derfor viktig å ta tak i fravær på et tidlig tidspunkt. Selv om fraværsoppfølging er viktigst på det individuelle nivå i lærerens oppfølging av den enkelte elev, har vi valgt å presentere det totale fraværet som en indikator på utvikling knyttet til gjennomføring. Her presenteres det totale fraværet for de tre siste skoleår fordelt på dager og timer. Det presenteres også en oversikt over hvordan fraværet er fordelt, altså hvor stor andel av elevene som har høyt eller lavt fravær. Tabellene viser også foreløpig tall for skoleåret Privatister og elever med avbruddsdato før 1. oktober er ikke med i beregningene Fraværsdager i snitt pr. elev 8,56 8,28 8,09 5, hittil i år Tabell B 12.1a Grafen viser snitt fraværsdager pr. elev skoleårene , og Siste søyle viser foreløpig snitt for skoleåret per (kilde: PULS) 33

34 Fravær antall dager 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 66% 51% 54% 54% 22% 21% 21% 18% 11% 10% 11% 9% 10% 6% 6% 6% 9% 8% 4% 5% hittil i år 0-<=5 <5-<=10 <10-<=15 <15-<=20 < 20 Tabell B 12.1b Grafen viser hvordan fraværet er fordelt på antall dager, hvor stor andel av elevene som har 0-10 dager fravær, 10 til 15 dager, 16 til 19 eller over 20 (kilde: PULS) Fraværstimer i snitt pr. elev ,71 23,39 21, , hittil i år Tabell B 12.1c Grafen viser snitt timefravær pr. elev skoleårene , og Siste søyle viser foreløpig snitt for skoleåret per (kilde: PULS) I teksten videre er det lagt vekt på tall for skoleåret da det er de siste komplette dataene som er tilgjengelig. Det er forholdsvis stor variasjon mellom skoler både når det gjelder time- og dagfravær. Laveste dagfravær er på 6,68 i snitt per elev, mens høyeste er på 9,99. Laveste timefravær er 11,14 timer, mens høyeste er på 28,38 timer i snitt pr. elev. 34

35 B 12.2 Styrker Sett over tid er det en positiv utvikling av det totale fraværet. Fraværet hittil i år ( ) er noe lavere enn på samme tidspunkt i Det kan antyde at det totale fraværet skoleåret i likhet med sist gang vil havne på et lavere nivå enn forrige skoleår ( ). Flere skoler har jobbet for å redusere fraværet, og det ser ut til at det har vært positive effekter av denne satsingen ved de fleste skoler. Enkelte skoler skiller seg ut med lavt dagfravær mens andre igjen skiller seg markant fra de andre skolene med lavt timefravær. Fraværet er nokså jevnt mellom trinn, men det er Vg3 som har det laveste dagfraværet mens Vg1 har det laveste timefraværet. Når det gjelder programområder, er det elektro som skiller seg ut med både laveste dagfravær og timefravær. Her ligger gjennomsnittet på 5,18 dager og 11,87 timer. Bygg- og anleggsfag og studiespesialisering har også lavere dag- og timefravær enn resterende programområder. Sammenlignet med nasjonale tall er dagfraværet noe lavere i Nord-Trøndelag. B 12.3 Utfordringer Det er to skoler som skiller seg ut med høyt dagfravær. En av disse har også høyt timefravær. Timefraværet er høyt ved tre skoler, både sammenlignet med de andre skolene og snittet for sektoren. Dagfraværet er noe høyere på Vg2 sammenlignet med de andre trinnene. Det høyeste timefraværet er på Vg3. En analyse av flere år viser at det er en trend at timefraværet er økende fra Vg1 til Vg3 Design og håndverk er programområdet med det høyeste dagfraværet. Her er også timefraværet høyt. Restaurant- og matfag samt service og samferdsel har også høyere dagfravær sammenlignet med resten av programfagene. Det høyeste timefraværet er på medier og kommunikasjon. Påbygg har også høyt timefravær. 35

36 Del C Grunnlag for nye utviklingsmål /2020 Kvalitetsmeldingen har belyst ulike resultatområder på sektornivå; virksomhetsevalueringer og underliggende data/resultater fra områdene brukerresultater, medarbeiderresultater og nøkkelresultater. Alle datasett er kommentert, vurdert og konkludert. Både sterke og svake sider er belyst. Forholdet til eksisterende målsett er behandlet ved at relevante data/resultater er koblet til de ulike målene, deretter kommentert og konkludert i form av grad av måloppnåelse. Vi sitter nå med en kunnskap om sektorens styrker, utfordringer, resultat og måloppnåelse, sett i lys av de forventninger fylkestinget har til sektoren. C 1.1 Drøftinger og konklusjon mot nye utviklingsmål /2020 Det er elementer i alle målsettinger som har hatt positiv utvikling over tid og der målsetting er nådd. Innen mål om faglig framgang er resultatene på fag-, svenne- og kompetanseprøver positive og stabile over tid. Generelt ligger karakternivået i programfagene høyere enn i fellesfagene, og det er flere fag som har en positiv utvikling. Karakternivået i alle fellesfag i Nord-Trøndelag ligger under nasjonalt nivå, og det er særlig matematikk som over flere år har hatt en negativ utvikling. Innen mål om økt gjennomføring er måltall for overganger mellom Vg1 og Vg2 nådd. Andelen elever som fullfører og består videregående opplæring etter fem år har falt, det samme gjelder fullført og bestått enkeltstående skoleår mellom og Det er også en liten antydning til at hevede lærekontrakter har økt. Timefraværet har en positiv trend med at det har vært en nedgang det siste året. Når det gjelder dagsfraværet er dette fortsatt for høyt. Dette punktet må også sees opp mot de nye fraværsreglene som kunnskapsdepartementet innfører fra neste skoleår med at udokumentert fravær over ti prosent i et fag, kan føre til at man ikke får karakter i faget. Resultatene fra elevundersøkelsen viser at resultatene om vurdering for læring og egenvurdering viser en svak framgang over de tre siste årene. Egenvurdering skårer imidlertid fortsatt relativt lavt, mens vurdering for læring for øvrig ligger noe høyere i elevundersøkelsen. Det samme sier også resultatene fra lærerundersøkelsen. 36

37 Resultatene fra lærlingundersøkelsen viser at indikatoren medvirkning har en svak nedgang over de tre siste årene. For siste år ligger vi under landsgjennomsnittet. Det er først og fremst området som omhandler lærlingens deltakelse i planlegging og vurdering av eget arbeid som skårer lavt. C 1.2 Forslag til nye utviklingsmål /2020 Målsettinger frem til juni 2020: 1 Elevene i Nord-Trøndelag skal ha faglig fremgang i perioden. Dette betyr en forbedring i eksamen fellesfag og programfag. 2 Andel elever, lærlinger og lærekandidater som gjennomfører videregående opplæring skal økes. Dette betyr at andelen elever som fullfører og består videregående opplæring etter fem år skal økes til 76 prosent. Dette betyr at andel søkere med ungdomsrett formidlet til læreplass skal økes til minimum 80 prosent. 37