Kvalitetsmelding 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitetsmelding 2011"

Transkript

1 Kvalitetsmelding 2011 Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune

2 2

3 Innhold A Innhold i Kvalitetsmelding for utdanningssektoren A 1 Bakgrunn... 5 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet... 6 A - 3 System og metoder i bruk... 7 A System for kvalitetsutvikling... 7 A Kvalitetsmodell A Kvalitetsarbeid i fagopplæringen B Resultater sektornivå B 1 Virksomhetsevalueringer B - 2. Elevundersøkelsen B - 3 Lærling- og instruktørundersøkelse B 4 Arbeidsmiljøundersøkelsen B 5 Gjennomføring i videregående opplæring B - 6 Karakterer, elever B - 7 Fag-, svenne-/ og kompetanseprøver B 8 Fravær C Vurderinger/konklusjoner C 1 Virksomhetsevaluering C - 2 Elevundersøkelsen C - 3 Lærling og instruktørundersøkelsen C 4 Arbeidsmiljøundersøkelsen C- 5 Gjennomføring i videregående opplæring C 6 Karakterer, elever C 7 Fag-, svenne-/ og kompetanseprøver C - 8. Fravær C - 9 Konklusjon vurderinger

4 D Måloppnåelse D 1 Utviklingsmål D - 2. Grad av måloppnåelse på utviklingsmål 2010/ E Utviklingsmål 2011/ E 1 Grunnlag for nye utviklingsmål E 2. Utviklingsmål 2011/ F Vedlegg Virksomhetsevalueringer, 13 stk Evalueringsrapport 2011, Avdeling for videregående opplæring Evalueringsrapport 2011, Grong videregående skole Evalueringsrapport 2011, Inderøy videregående skole Evalueringsrapport 2011, Leksvik videregående skole Evalueringsrapport 2011, Meråker videregående skole Evalueringsrapport 2011, Mære landbruksskole Evalueringsrapport 2011, Olav Duun videregående skole Evalueringsrapport 2011, Ole Vig videregående skole Evalueringsrapport 2011, Steinkjer videregående skole Evalueringsrapport 2011, Verdal videregående skole Evalueringsrapport 2011, Ytre Namdal videregående skole

5 A Innhold i Kvalitetsmelding for utdanningssektoren A 1 Bakgrunn I sak 50/2005 ble Fylkestinget forelagt en sammenfatning av Elevinspektørene og Bærekraftundersøkelsen. Fylkestinget vedtok i samme sak at undersøkelsene Elevinspektørene, Bærekraftundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen årlig skal utgjøre et tyngdepunkt i kvalitetsarbeidet i Nord-Trøndelag og grunnlag for årlig rapportering. I tillegg ba Fylkestinget om å få forelagt en fraværsoversikt. I løpet av skoleåret 2005/2006 ble det planlagt og iverksatt konkrete tiltak for arbeid med kvalitetsutvikling i utdanningssektoren. Høsten 2005 ble det modellert et lokalt system for kvalitetsutvikling, og tatt initiativ for å igangsette en utviklingsprosess med fokus på kvalitet. På nyåret 2006 kom utviklingsprosessen i gang. I juni 2006 vedtok Fylkestinget i sak 39/2006 (Kvalitetsmelding 2006) at kvalitetsutviklingssystemet skulle ferdigstilles i løpet av prosessperioden , og at systemet skal innføres på alle sektorens virksomheter i løpet av perioden. Det samme gjaldt kvalitetsmodellen Common Assessment Framework (CAF) som en del av dette systemet. Kvalitetsmeldingen presenterer en status for utdanningssektoren, basert på selvevalueringer foretatt på bakgrunn av kvalitetsmodellen CAF. Dette omfatter blant annet resultat fra undersøkelser og målinger samt innhenting av annen relevant resultatdata. Resultatene fra evalueringer (inkl resultatdata) bidrar til informasjon til virksomhetene så vel som til administrativt og politisk nivå om virksomhetenes styrker og utfordringer. På denne måten dannes det et godt utgangspunkt for utvikling, fornying og forbedring, i tråd med fylkestingets vedtak om at det må sikres at kunnskap fra kvalitetsundersøkelsene brukes aktivt i skolenes utviklingsarbeid. Målet er at kvalitetsevalueringene skal være et redskap til å skape riktig kvalitet og å forbedre de svake områdene i skolene, ut fra en ide om at en på en systematisk og kontinuerlig måte skal jobbe med å forbedre de til en hver tid svakeste ledd. Kvalitetsmeldingen vil derfor tjene som et viktig bidrag til styringsinformasjon. Forholdet mellom utfordringer og målsettinger henger nøye sammen, og er viktig for nettopp å kunne gjøre noe på de områder hvor det er avdekket et forbedringspotensial. På bakgrunn av utfordringene vil fylkestinget kunne peke ut konkrete målsettinger for neste periode. I tillegg til de virksomhetsvise evalueringene og resultater av disse generert på sektornivå, presenteres det også nøkkeldata som inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for disse. Dette er resultater fra elevundersøkelsen, lærlingundersøkelsen, instruktørundersøkelsen, arbeidsmiljøundersøkelsen, samt data på gjennomføring, karakterer og fravær.. 5

6 Når nå fylkestinget blir fremlagt den sjette kvalitetsmeldingen, er det også verdt å merke seg at en endring av i opplæringsloven fra 2009 pålegger skoleeier å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i skolen stiller også krav om at skoleeier skal ha et forsvarlig system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Skoleeier er også pliktig til å ha et forsvarlig system som følger opp disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger (data fra skoleporten). I Nord-Trøndelag følges dette opp først og fremst gjennom kvalitetsmodellen, hvor nødvendig dokumentasjon inngår som obligatorisk grunnlag til evalueringen (oppfølging av lov og forskrift), samt utdanningssektorens system for kvalitetsutvikling som sikrer oppfølging av evalueringsresultatene (nasjonale og lokale kvalitetsvurderinger ). På denne måten vil kvalitetsutviklingssystemet og kvalitetsmodellen sikre at Nord- Trøndelag fylkeskommune som skoleeier innfrir kravene i opplæringslovens A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet I sak FT 39/2006 (Kvalitetsmelding 2006) skisserte man målsettinger for arbeidet med kvalitet i sektoren. I 2011, etter 5 år, er det naturlig å gjøre mindre justeringer i denne målsettingen. Hovedmålsetting: Alle virksomheter i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune skal ha fokus på å levere tjenester med riktig kvalitet, og bruker kvalitetsutvikling for å ivareta utvikling, forbedring og læring. Dette innbefatter blant annet: Alle virksomheter arbeider aktivt med sektorens kvalitetsutviklingssystem for å utvikle kvaliteten i skolen Det jobbes aktivt med å følge opp systemet som bidrar til å sikre kvaliteten i bedriftsopplæringen At et helhetlig system for total kvalitet skal ivareta sammenhengen mellom etablerte styringssystem og rapporteringsverktøy At kvalitetsutviklingssystemet benytter kvalitetsmodellen CAF (Common Assessment Framework) som analyseenhet og leverandør av kvalitetsinformasjon til virksomhet, administrative og politiske myndigheter Styringskart er innført som målstyringsmekanisme for hver virksomhet. 6

7 A - 3 System og metoder i bruk A System for kvalitetsutvikling Et helhetlig system for kvalitetsutvikling beskriver de aktiviteter, prosesser, den dokumentasjon, de roller som trengs for å planlegge, styre og utvikle kvaliteten. I begrepsbruken som følger innen arbeidet med kvalitet, blir det viktig å gjøre et distinkt skille mellom begrepene kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Kvalitetssikring er et system av aktiviteter utformet for å sikre at produksjonen tilfredsstiller gitte og likelydende standarder, altså før selve utførelsen. Kvalitetsutvikling, derimot, nødvendiggjør at fokus settes inn for å utvikle og forbedre kvaliteten slik at en oppnår mer riktig kvalitet i tråd med brukernes, fagfolkenes og oppdragsgiverens preferanser. Det er designet et eget system for kvalitetsutvikling i utdanningssektoren i Nord- Trøndelag. Rent konkret inneholder systemet 17 verktøy som bidrar til nødvendig evaluering, analyse og justering, planlegging og utførelse av aktivitetene i skolen. Systemet er utviklet for å beskrive en kontinuerlig arbeidsmetodikk for å utvikle kvaliteten, og fordrer at prosessene holdes i gang. Systemet er bygd opp rundt anerkjent utviklings- og læringsteori. Bruk av et slikt system fordrer at virksomheten, representert ved den administrative ledelse, har mulighet, makt og myndighet til å ta nødvendige grep for å kunne få til endring. Systemet inneholder fire sentrale holdepunkter for utvikling basert på utviklingsteorien til Walter Sheward. Systemets hovedverktøy kan presenteres på følgende måte: Planlegge (Plan) Utføre (Do) Sjekke (Check) Korrigere (Act) I skolene er det vesentlig å fange opp nasjonale som lokale målinger og undersøkelser som berører skolen. I Nord-Trøndelag skal blant annet data fra elevundersøkelse, V5 Justere - hvor må det gjøres noe V7 Justere hvor er fokus V6 Justere hva er viktig V4 Evaluering kort konklusjon V3 Evaluering helhet av virksomhet, SEG Verktøy og kvalitetssirkelen Figur A-3.1a; Verktøy og kvalitetssirkelen lærling- og instruktørundersøkelse og lærerundersøkelsen/arbeidsmiljøundersøkelsen fanges opp gjennom kvalitetsmodellen, som utgangspunkt for videre oppfølging. Ved bruk av et slikt system er det skolen som virksomhet som belyses, og et helt spekter av A P C D V 9 & 10 -Planlegger løsning V 9 & 10 -Grunnlag for utføring det vi gjør V1 Grunnlaget for evaluering V2 Evaluering - individuell 7

8 data knyttet til skolen som ligger til grunn for evalueringen. Både sentrale og lokale målsettinger og planer må inngå, sammen med det som naturlig hører med av styringsverktøy. En vektlagt dialog med brukere, medfører økt systematikk rundt arbeid med brukerundersøkelser. Det å plante riktige forventninger hos skolens brukere og interessenter er viktig. Et system visualisert rundt kvalitetssirkelen, viser de viktigste aktiviteter og prosesser som skal ivaretas. Syklusen på arbeidet rundt sirkelen/systemet er 1 år, siden det skal rapporteres årlig. Arbeidet med oppfølging av resultater fra undersøkelsen må gjøres på 3 nivåer; Kvalitetsutvikling på 3 nivå Skolenivå virksomhet/skole (evaluerer, -Bruker system/verktøy -CAF evaluering analyserer, justerer egen praksis, -Årshjul planlegger forbedring og mer riktig P Sektor kvalitet) -Følger opp resultater og forbedringsarbeid sektorledelse (følger opp skolenes -Setter mål forbedringsarbeid, resultater og A D setter mål) Fylkesnivå politisk ledelse (vurderer generelle -Kvalitetsmelding -Setter mål utfordringer i sektoren, gir C utviklingsmål for perioden) Et overordnet årshjul er lagt til grunn for kvalitetsarbeidet, hvor også de sentrale undersøkelsene (elev-, lærling-, instruktør-, lærer- og arbeidsmiljøundersøkelsen) er inkorporert. A 3.2 Styringssystem Figur A-3.1b; Kvalitetsutvikling på 3 nivå I sak nr. 08/42 (Kvalitetsmelding 2008), vedtok fylkestinget at fylkesrådet skal utarbeide kvalitetsstrategi/kart som skal gi en tettere og mer utdypende styring av forbedringsarbeidet, samtidig som fylkesrådet får en tydeligere oppfølgingsrolle. I kobling til sektorens system for kvalitetsutvikling, er det derfor utviklet en modell for helhetlig politisk og profesjonell styringsdialog. Med andre ord et styringssystem. Det legger til rette for politisk styringsdialog i feltet mellom politisk og administrativ ledelse og på samme måte legger til rette for profesjonell styringsdialog i feltet mellom administrativ sektorledelse og skoleledelsen. Det er fylkesutdanningssjefen som har regi- og tilretteleggingen av begge disse dialogarenaer. 8

9 Koblingen til sektorens system for kvalitetsutvikling tegner opp styringssystemet som en systematisk og kontinuerlig prosess der dialognivåene i styringskjeden vil ha flere møtepunkter. Politisk styringsdialog Den politiske styringsdialogen foregår primært mellom administrasjon/fylkesråd og fylkestinget gjennom den årlige kvalitetsmeldingen. I 2011 får fylkestinget levert den 6. meldingen i rekken. Det er også andre som gis anledning til å gi innspill i denne prosessen; HAMU/administrasjonsutvalget, FONT, YON, Elevorganisasjonen og Utdanningspolitisk råd. Fylkestinget får forelagt en status/-tilstandsrapport som også håndterer grad av måloppnåelse på sektornivå. Tilstanden som presenteres i form av virksomhetsevalueringer samt sentrale data på de viktigste resultatområdene vurderes, og danner et beslutningsgrunnlag for fastsetting av utviklingsmål for sektoren. Profesjonell styringsdialog Figur A-3.2a: Dialognivåene i en styringskjede Den profesjonelle styringsdialogen foregår mellom fylkesutdanningssjefen og skolens ledelse, og skolebesøkene er en av de viktigste arenaene for dette. Det gjennomføres årlige skolebesøk der fylkesutdanningssjefen møter skolens rektor, ledergruppe, elevråd og andre relevante parter. Skolebesøk gjennomføres i perioden november/desember til januar. Hovedfokus ved skolebesøkene er oppfølging av skolens resultater og innfrielse av eksternt gitt mål. Dette vil si mål gitt av fylkesting, fylkesråd og fylkesutdanningssjef. Her har fylkestingets utviklingsmål et stort fokus samt rektors arbeidsmål og styringskart. For å ha et felles utgangspunkt for gjennomgang av resultatene, publiseres det aktuell dokumentasjon på resultatutviklingen innen de viktigste resultatområder. Dette omfatter blant annet resultater fra skolens kvalitetsarbeid, elevundersøkelse, arbeidsmiljøundersøkelse/lærerundersøkelse og oversikt over utvikling innen karakterer, fravær, gjennomføring og økonomi. Dokumentasjon på resultatdata samles i skolevise kompendier og sendes ut til rektor i forkant av skolebesøket. Dette brukes 9

10 som felles grunnlag for å vurdere grad av måloppnåelse og resultatutvikling i forhold til skolens interne og eksterne målsettinger. Ved gjennomføring av skolebesøket legges det vekt på å oppnå enighet om hva dokumentasjonen viser, både med tanke på resultatenes nivå, utvikling (trend) og grad av måloppnåelse. Hovedfokus holdes på resultater som kan si noe om de utfordringer skolen har identifisert gjennom eget kvalitetsarbeid (selvevaluering av virksomheten ved bruk av CAF og tilhørende verktøy i kvalitetsutviklingssystemet), samt de resultater som knyttes til utviklingsmål satt av fylkestinget. Fylkesutdanningssjefen gjennomfører også medarbeidersamtale med rektor, hvor arbeidsmål for rektor fra forrige periode følges opp og nye arbeidsmål avtales. Forutgående resultatgjennomgang har stor vekting også her. Nye arbeidsmål danner grunnlaget for utforming av kvalitetskart for hver enkelt skole. Arbeidsmålene aksepteres ved at rektor underskriver konklusjonen fra medarbeidersamtalen. Måloppnåelse og resultatutvikling konkluderes for hver skole i ett eget skjema. Økende grad av fokus på resultatutvikling ut fra et felles dokumentasjonsgrunnlag og Skolebesøkene er dette skoleåret blitt mer stringent i formen enn før, koblet mot kvalitetssystemet i større grad, oppfølging av og fokus på resultater. Grunnlaget for å sette virksomhetsvise periodiske mål samt utarbeiding av styringskart hvor ambisjonsnivået tydeliggjøres, og om mulig tallfestes, ligger primært på de områder hvor den enkelte skoler ikke har kommet langt nok. Konkret konkluderes den profesjonelle styringsdialogen i 3 dokument: Medarbeidersamtale med arbeidsmål for rektor Mål- og resultatkonklusjon Styringskart A Kvalitetsmodell Kvalitetsmodellen CAF inngår i kvalitetssystemet som evalueringsverktøy. CAF representerer en av de enkleste kvalitetsmodellene innenfor kategorien total kvalitetsledelse, og er et felleseuropeisk verktøy utviklet spesielt for å gjennomføre selvevaluering i offentlig sektor. Utviklingen av modellen er forskningsbasert, og har base i omfattende organisasjonsempiri. Modellen egner seg godt til å gi nødvendig innsikt i organisasjonens styrker og utfordringer, som et grunnlag for videre utvikling. Hensikten med modellen er å fremstille en systematisk beskrivelse av de elementer som er avgjørende for virksomhetens kvalitet. En gruppe representanter fra skolen (lærere, ledere og andre) foretar en systematisk diagnose av egen virksomhet, og på den måten kan man beskrive sine sterke sider, analysere problemstillinger og identifisere forbedringsområder. Ved å avdekke de sterke og svake sidene ved virksomheten, er målet at dette vil motivere ledere og ansatte til å tenke forbedringer. 10

11 Evalueringene foregår ut fra et bredt utvalg av dokumentasjon, hvor noe er obligatorisk og noe velges på hver virksomhet ut fra relevans. Modellen er delt inn i 9 hovedområder (hovedkriterier) og 28 underområder (delkriterier). Under hvert delkriterium, finnes det en rekke eksempler. Hovedkriteriene 1 5 måler organisasjonens virkemidler, mens hovedkriteriene 6 9 måler organisasjonens ulike former for resultater. Eksemplene er fra 2008 tilpasset videregående opplæring i Nord-Trøndelag og gitt en mer tydelig og presis innretning. I 2010 og i 2011 er NTFK-versjonen tilpasset ytterligere, og tydeliggjort i forhold til dokumentasjon og eksempler. I kvalitetsmeldingen presenteres evalueringsresultater (virksomhetsevalueringer) på hovedkriterienivå både på sektor- og virksomhetsnivå (sistnevnte som vedlegg). A Kvalitetsarbeid i fagopplæringen Kvalitetsarbeidet i fagopplæringen fra fylkeskommunen har i 2010 blitt gjennomført med bakgrunn i YON vedtak sak 20/2004. Saken beskriver et system for veiledning og oppfølging av fagopplæringen. Høsten ble systemet revidert og godkjent i YON sak 5/2010. Hovedområdene for veiledning og kontroll av læreforholdene i Nord- Trøndelag Lærlingsamlinger AVGO gjennomfører i samarbeid med opplæringskontorene lærlingsamlinger for første og siste års lærlinger. Lærlingsamlingene er en viktig arena for å gi informasjon samlet til lærlinger og faglig ledere fra flere aktører. I tillegg er dette en arena der lærlinger kan gi uttrykk for både positive og negative sider de selv har opplevd. På vår-samlingene har rettigheter og plikter hatt spesielt fokus. Veilednings- og kontrollbesøk av opplæringskontor og lærebedrifter Slike besøk har som formål å utvikle kvalitetsarbeidet der dette er aktuelt, men også sjekke ut at lærebedriftene oppfyller kravene til godkjenning som lærebedrift. I opplæringskontor har deres system for kvalitetssikring, og bruk av det i medlemsbedriftene hovedfokus. Spesiell oppfølging og veiledning av læreforhold i opplæringsbedrifter I utgangspunktet får opplæringsbedrifter som har kontrakt med lærekandidater samme oppfølging som lærebedrifter, men opplæringskontrakter kan ha spesielle utfordringer. Det er laget et eget system for oppfølging av opplæringsbedriftene som tas i bruk fra høsten Kurs for faglig ledere og instruktører Lærebedrifter som er godkjent etter Kunnskapsløftet skal ha en faglig leder som har godkjent kurs gjennom fylkeskommunen. I tillegg er det ønskelig at så mange som mulig av instruktører og andre faglig ledere deltar. AVGO og 11

12 opplæringskontorene arbeider for rekruttering av deltakere og gjennomføring av kurs. Gi informasjon til aktuelle lærebedrifter og opplæringsbedrifter I forbindelse med godkjenning av lærebedrift i iht. Kunnskapsløftet er det satt spesielt fokus har det vært en plan- og et kvalitetssikringssystem av opplæringen. Veilede i vanskelige læreforhold Det er enkelte læreforhold der alt ikke fungerer som det skal. AVGO i samarbeid med opplæringskontorene bistår i slike situasjoner. Jevnlig dialog og samarbeid med ansatte og styret i opplæringskontor Opplæringskontorene er en viktig samarbeidspartner for AVGO, og en god dialog med dem er viktig i mange sammenhenger. Opplæringskontorene har deltatt i felles drøftinger i forhold til samarbeid og utvikling av fagopplæringen. Rapportering fra database AVGO tar ut rapporter på eks. lærekontrakter med lange avbrudd, lærekontrakter der det ikke er avholdt fagprøve etter utløpt læretid osv. og følger opp disse med lærebedrifter og opplæringskontor. I tillegg arbeider lærebedrifter og opplæringskontor med egne tiltak. Eksempelvis kan nevnes kurs innen vurdering og læreplanforståelse. 12

13 B Resultater sektornivå 2011 B 1 Virksomhetsevalueringer Virksomhetsevalueringen er i år gjennomført av alle virksomheter i utdanningssektoren. Det inkluderer 11 skoler, avdeling for videregående opplæring (AVGO) og eiendomsavdelingen (Eiendom). Evalueringen er gjennomført i perioden 1 til 20. mars Virksomhetsevalueringen gjennomføres ved hjelp av CAF-modellen (presentert under A 2.3) og tilhørende verktøy fra kvalitetsutviklingssystemet. Ett av de mest sentrale verktøy er evalueringsrapport som gir en verbal og grafisk fremstilling av virksomhetens styrker, utfordringer og utvikling siden sist. Evalueringsrapport for hver enkelt virksomhet er med som vedlegg til kvalitetsmeldingen (kapittel F). CAF-modellen betegner de ulike områder i virksomheten med betegnelsen kriterium om de 9 ulike områder som vurderes ved virksomhetsevalueringen (se graf under). I kvalitetsmeldingen er det valg å bruke begrepet område i stede for kriterium når det henvises til resultatene fra virksomhetsevalueringen. B 1.1 Presentasjon av data Figur B-1.1a: Evalueringsresultater i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag 2011 med standar avvik Grafen i figur B-1.1a viser resultater fra virksomhetsevalueringen 2011, samlet for alle virksomheter i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Graf viser også beregnet standardavvik for hvert område. Standardavviket er forholdsvis lavt, noe som 13

14 viser at det er liten forskjell mellom de ulike virksomhetene når det gjelder skår i hvert område. Størst standardavvik er i område 7; medarbeiderresultater og 9; nøkkelresultater, noe som antyder at det er større forskjell mellom virksomhetene når det gjelder skår innen disse områder. Dette stemmer godt overens med analysen av den verbale beskrivelsen fra virksomhetene. Resultatene har et forholdsvis jevnt nivå selv om det er områder som skiller seg ut med noe høyere/lavere skår enn. Disse områdene kommenteres nærmer i det følgende. Under B 1.2 Styrker kommenteres de områder som skiller seg ut med høy skår sammenlignet med øvrige områder og under B 1.3 Utfordringer kommenteres de områder som har lavere skår sammenlignet med øvrige områder. B 1.2 Styrker Resultatene fra årets virksomhetsevaluering viser at utdanningssektoren har styrker innen virkemiddelområdene partnerskap og ressurser, ledelse, samfunnsresultater og strategi og planer. Virksomhetene, med størst vekt på skolene, har i stor grad identifisert de samme styrker innen samfunnsresultater. Ellers er det stort sprik mellom virksomhetene når det gjelder hva som trekkes frem som størst styrke i andre områder. Området for partnerskap og ressurser omfatter virkemidler for å etablere og utvikle partnerskapsforhold, samt å forvalte ressurser. Virksomhetene har gjennom evalueringen pekt på blant annet god digital kompetanse, gode strategier for partnerskapsforhold og godt forhold til interessenter og brukere som styrker. Flere av virksomhetene identifiserer god budsjettkontroll som en styrke. Selv om flere virksomheter har identifisert kultur for kunnskapsdeling som et område for forbedring, er det også virksomheter som har lyktes med å etablere en delingskultur og har vurdert det som en styrke. Innen området ledelse viser virksomhetsevalueringen at noen av virksomhetene identifiserer god kontakt med politikere og sentrale interessenter som en styrke. Andre virksomheter fokuserer på at utviklingsmålene er godt kjent i organisasjonen som en klar styrke. Ellers varierer styrker fra virksomhet til virksomhet. At visjonen er godt innarbeidet i virksomhetens planer, planer revideres jevnlig og at det er god kommunikasjon mellom leder og medarbeidere er eksempler på hva som identifiseres som styrker. Virksomhetsevalueringen av området samfunnsresultater viser at de aller fleste virksomheter regner det for en stor styrke at de har mange samarbeidspartnere, partnerskapsavtaler og deltar i mange nettverk. De fleste skoler bidrar aktivt i samfunnet, både lokalt, regionalt og internasjonalt. Flere av virksomhetene har et bra omdømme og er positivt omtalt i media. De styrkene som er identifisert innen området strategier og planer kan godt sees i sammenheng med samfunnsresultater da det for noen virksomheter har å gjøre med 14

15 deltakelse i utviklingsprosjekt som en del av modernisering og fornyelse. En del virksomheter har også identifisert en etablert endringskultur i organisasjonen som en styrke for virksomheten. B 1.3 Utfordringer Resultatene fra årets virksomhetsevaluering viser at sektoren har utfordringer innen; medarbeiderresultater, brukerresultater, nøkkelresultater og virkemiddelområdet prosesser. Virksomhetene, med størst vekt på skolene, har i stor grad de samme utfordringer innen brukerresultater og prosesser. Innen medarbeiderresultater og nøkkelresultater er det større variasjon mellom virksomhetene når det gjelder de identifiserte utfordringer. Flere av virksomhetene identifiserer manglende kompetanseplan og kompetanseutvikling som klare utfordringer innen området medarbeiderresultater. Det pekes på at det er gjennomført kompetansekartlegging, men at det ikke er utarbeidet kompetanseplan for de ansatte ut fra kartleggingen. En del av virksomhetene har også utfordringer med medarbeidersamtaler. Her dreier det seg om gjennomføringsgrad og manglende oppsummering. Ellers er det noen virksomheter som har identifisert kollegialt felleskap, arbeidsintensitet og krav i arbeidshverdagen som områder for forbedring. Dette kan også sees sammen med utfordringer med å utvikle kultur for deling av kunnskap og utfordringer med å skape eller videreutvikle felles møteplasser for de ansatte i virksomheten. Innen brukerresultater har de aller fleste skolene utfordringer med orden og oppførsel, mens en del fortsatt sliter med manglende arbeidsro. Når det gjelder orden og oppførsel dreier det seg i hovedsak lik praktisering av regler. De fleste skoler har også identifisert egenvurdering og underveisvurdering som områder for forbedring. Det er noen skoler som peker på tilbakemelding og faglig veiledning i tillegg. Dette er sentrale prosesser i opplæringen og utfordringene dreier seg i stor grad om manglende evaluering og videreutvikling av disse prosessene. Selv om utfordringene er identifisert i området brukerresultater, bør det sees i sammenheng med utfordringer i området prosesser. Når det gjelder nøkkelresultater er det større spredning blant virksomhetene med tanke på de identifiserte utfordringer. Her er det snakk om ulik grad av måloppnåelse på de eksterne målsettinger satt av blant annet sentrale myndigheter, fylkesting og sektorledelsen. En del virksomheter peker på utfordringer med å måle forbedring for å dokumentere den utviklingen som er skjedd. En del av skolene identifiserer økonomiske forhold som område for forbedring. Her dreier det seg i stor grad om å finne nok rom for midler til pedagogisk utvikling. Gjennomføring identifiseres også som et område for forbedring av en del skoler. 15

16 Virksomhetsevalueringen viser at flere virksomheter har utfordringer innen området prosesser. Det er stor forskjell mellom virksomhetene når det gjelder hvor langt de er kommet i arbeidet med prosesser. Noen mangler prosesskart helt og holdent, mens andre mangler beskrivelser/modelleringer. Andre igjen har kommet lenger i kartlegging og beskrivelser, men har utfordringer med å få på plass rutiner for prosessarbeidet som sikrer en systematisk bruk, evaluering og fornying av prosessene. Når en ser utfrodringene innen virkemiddelområdet prosesser i sammenheng med utfordringer innen resultatområdet brukerresultater, er det tydelig at utfordringene har en sammenheng. Området prosesser er som nevnt et virkemiddelområde og handler om å kartlegge, beskrive og utvikle sentrale prosesser i virksomheten. Flere av de sentrale pedagogiske prosessene er identifisert som område for forbedring, for eksempel tilbakemelding og ulike former for vurdering. Lik praktisering av regler kan også tolkes inn her, da det handler om å etablere en universell måte å håndtere opprettholdelse av regelverk. For å få til gode resultater er det viktig å gjøre et godt arbeid med prosessene som skal gjennomføres. Gode prosessbeskrivelser gir grunnlag for felles forståelse og lik praktisering, samt at det systematiserer arbeidet og gir et godt grunnlag for videreutvikling. B 1.4 Utvikling siden sist: Samlet skår for hele utdanningssektoren er på nesten samme nivå i år, sammenlignet med Snitt-skår for 2011 ligger på 59,2, mens snitt for 2010 ligger på 60,5. Det er 1,3 poeng i forskjell, og på en skala fra 0 100, er det tydelig at nivået er stort sett det samme i år som i fjor. Noen områder har hatt en svak økning i skår, mens andre har hatt en liten nedgang i skår. Det kan likevel vises til en viss utvikling innen de fleste områder, noe som kommer frem gjennom den verbale analysen av resultatene fra virksomhetsevalueringen. Sammenlignet med virksomhetsevaluering gjennomført i 2010, er det små endringer i de områder som er identifisert som styrker ved virksomhetsevalueringen i år. Partnerskap og ressurser, ledelse, samfunnsresultater og strategi og planer er de samme områder som ble identifisert ved fjorårets virksomhetsevaluering. Endringen ved årets evaluering er at samfunnsresultater har høyere skår enn strategi og planer. Virksomhetsevalueringen gjennomført i 2010 identifiserer områdene medarbeiderresultater, brukerresultater, nøkkelresultater og virkemiddelområdet medarbeidere som de områder som har størst utfordringer i utdanningssektoren. Årets evaluering viser at vi stort sett har de samme utfordringsområder. Eneste endring er at virkemiddelområdet prosesser har lavere skår enn medarbeidere i år. Innen medarbeiderresultater er det noe endring i identifiserte områder for forbedring. Det er fremdeles flere som peker på manglende kompetanseplan og kompetanseutvikling som en utfordring. Det samme gjelder manglende kultur for 16

17 kunnskapsdeling innad i virksomheten. Høyt sykefravær og manglende mulighet til å påvirke egen arbeidshverdag er ikke prioritert opp ved årets evaluering til fordel for utfordringer med krav i arbeidshverdagen og kollegialt felleskap. Innen brukerresultater er det lite endring i de identifiserte utfordringer. Det dreier seg fremdeles om utfordringer innen ro, orden og oppførsel, med vekt på lik praktisering av regler. Det samme gjelder utfordringer med ulike former for vurdering og veiledning. Det er likevel en viss endring i fokuset. Utfordringene i år er i stor grad relatert til evaluering, justering og videreutvikling av disse prosessene. Dette blir best synlig når disse utfordringene sees i sammenheng med utfordringer i området prosesser. Det er skjedd et skifte av fokus innen området nøkkelresultater. Der det tidligere har vært fokus på utfordringer relatert til faglig fremgang, gjennomføring og læringstrykk, er det nå fokus på utfrodringer med å finne virkningsfylle tiltak og hvordan resultater kan dokumenteres. Det er fremdeles noen virksomheter som har prioritert opp utfordringer med gjennomføring. Nytt i år er at en del av virksomhetene peker på utfordringer med de økonomiske forhold i virksomheten, spesielt med tanke på midler til utvikling. Den største endringen siden virksomhetsevalueringen i 2010 er at området prosesser er prioritert opp som et område for forbedring. Dette området bør sees i sammenheng med spesielt brukerresultater. Utfordringene identifisert innen brukerresultater handler mye om å få på plass gode prosesser i forhold til tilbakemelding, vurdering og overholdelse av reglement. Det er positivt å se at virksomhetene prioriterer å ta tak i utfordringer på et grunnleggende nivå ved å arbeide med prosessene. 17

18 B - 2. Elevundersøkelsen 2011 Figuren under viser en oversikt over hvilke variabler som inngår i den kriteriebaserte vurderingen. Bak de fleste variablene finner vi flere enkeltspørsmål/-påstander. Figuren inneholder en vurdering av alle elever som har svart fra de videregående skolene i Nord-Trøndelag våren 2011, 2010, 2009 og Vær oppmerksom på at siden det benyttes et nytt spørreskjema fra 2010, er ikke alle variabler sammenlignbare med tidligere år. B 2.1 Presentasjon av data Nord- Trøndelag fylkeskommune Nord- Trøndelag fylkeskommune - Nord- Trøndelag fylkeskommune Nord- Trøndelag fylkeskommune 1. Motivasjon og innsats - Vår 2008 Vår Vår Vår Motivasjon (interesse for å lære) Gul + Gul + Gul + Gul Innsats Gul + Gul + Gul + Gul Lyst til å lære - - Grønn Grønn 1.4 Trivsel med skolearbeid - - Gul + Gul + 2. Miljø 2.1 Trivsel Grønn Grønn Grønn Grønn 2.2 Trivsel med lærerne Gul + Gul + Gul + Gul Mobbing på skolen Grønn Grønn Grønn Grønn 3. Læringsstrategier 3.1 Kontrollstrategier Gul - Gul + Gul - Gul Utenatstrategier Rød Rød Rød Rød 3.3 Utdypningsstrategier Gul + Gul + Gul + Gul + 4. Elevmedvirkning og rådgivning 4.1 Medbestemmelse Gul - Gul + Gul + Gul Elevdemokrati Gul + Grønn Grønn Grønn 4.3 Karriereveiledning Gul + Gul + Gul + Gul Elevens evner og forutsetninger Tilpasset opplæring Gul + Gul + Gul + Gul Tro på egen læringsevne - - Gul + Gul + 18

19 NTFK - Vår 2008 NTFK - Vår 2009 NTFK - Vår 2010 NTFK - Vår Arbeidsplaner og læreplanmål Kunnskap om mål og krav Gul - Gul - Gul - Gul Arbeidsoppgaver og tempo Mestring - - Gul + Gul Organisering av skoledagen Forholdet lærer-elev Gul + Grønn Grønn Grønn Arbeidsro - - Gul - Gul Orden og oppførsel - - Gul - Gul Engasjerende lærere - - Gul + Gul Faglig støtte - - Gul + Gul Læringsarena og læremidler Fysisk læringsmiljø Gul + Gul + Gul + Gul Arbeidsmåter og arbeidsmetoder Arbeidsmåter i engelsk Gul - Gul - Gul - Gul Arbeidsmåter i kroppsøving Grønn Grønn Grønn Grønn Arbeidsmåter i norsk Gul - Gul - Gul - Gul Arbeidsmåter i matematikk Gul + Gul + Gul + Gul Arbeidsmåter i samfunnsfag Gul + Gul + Gul + Gul Arbeidsmåter i naturfag Gul + Gul + Gul + Gul Fornøydhet med programfag - - Gul + Gul Fornøydhet med prosjekt til - - Grønn Grønn fordypning 5.7 Vurdering Læringskultur (Vurdering for - - Gul + Gul + læring) Tilbakemelding Gul + Grønn Gul - Gul Faglig veiledning Gul - Gul + Gul - Gul Underveisvurdering Gul + Gul + Gul + Gul Kriteriebasert vurdering - - Gul + Gul Egenvurdering - - Rød Rød Planlagte samtaler Gul + Grønn Grønn Grønn FigurB-2.1a: Resultater elevundersøkelsen

20 Resultatene er analysert og tolket av Læringslaben AS. Resultatene er på et høyt nivå, som i fjor. På følgende variabler er det stor variasjon mellom noen skoler, det vil si at resultatene varierer fra rød til grønn på skolenivå: Elevdemokrati (ny i år) Arbeidsro (ny i år) Karriereveiledning (som i fjor) Arbeidsmåter i naturfag (som i fjor) Fysisk læringsmiljø (som i fjor) Nord-Trøndelag fylkeskommune har inkludert egne spørsmål i undersøkelsen. En kort oppsummering av disse viser følgende: Det er ikke så vanlig at elevene har timer uten lærer til stede, uten at de har et opplegg eller oppgaver som er avtalt. 78 % av elevene sier dette skjer en sjelden gang eller ikke i det hele tatt. Resultatet er omtrent det samme som i fjor. 47 % av elevene sier de i stor eller svært stor grad har satt seg inn i det som står om fravær i ordensreglene. 64 % av elevene sier de kjenner Skolearena i stor eller svært stor grad, mens 36% av elevene sier de registrerer fraværet sitt der. Resultatene tyder på at en del elever ikke er klar over at de skal registrere fraværet der. Resultatet er litt bedre enn i fjor, da 33 % av elevene sa at de registrerte sitt fravær i Skolearena. Resultatet for 2010 var igjen bedre enn resultatet for Elevene ble spurt om de har noen voksne å snakke med på skolen dersom de eller andre blir mobbet eller trenger hjelp med personlige problemer. 63,3 % av elevene sier de har flere å snakke med, mens 18,2 % sier de ikke har noen å snakke med. Dette resultatet er det samme som i fjor, mens i 2009 sa 13,5 % av elevene at de ikke hadde noen å snakke med. 14 % av elevene sier de har vurdert å slutte på skolen. De viktigste grunnene til at de likevel fortsetter er at de trenger utdanning, har gode venner på skolen i et godt klassemiljø og at de vil bli noe. Kun 11,8 % av elevene svarte at de kjenner Elevorganisasjonen godt eller svært godt. I fjor sa 10,4 % det samme. Andelen som aldri har hørt om Elevorganisasjonen er imidlertid redusert. I fjor sa 27 % av elevene at de aldri hadde hørt om den. I år svarer 20 % det samme. 20

21 B 2.2 Styrker: Skolene kjennetegnes fortsatt av et godt miljø. Mobbing forekommer sjelden. Elevene mener selv at de er interesserte i å lære og har lyst til å lære. Elevdemokratiet er godt utviklet, selv om elevenes opplevelse av medbestemmelse kunne vært høyere. Elevene anser de planlagte samtalene (elevsamtalene) som nyttige. Det er en god tone mellom lærere og elever i det daglige arbeidet. Elevene er fornøyde med opplegget knyttet til prosjekt til fordypning. På følgende variabler er alle skoler på et forholdsvis høyt nivå: Motivasjon/ interesse for å lære (som i fjor) Innsats (som i fjor) Lyst til å lære (som i fjor) Trivsel (som i fjor) Trivsel med lærerne (som i fjor) (Fravær av) mobbing på skolen (som i fjor) Tilpasset opplæring (som i fjor) Mestring (ny i år) Forholdet lærer-elev (som i fjor) Faglig støtte (som i fjor) Arbeidsmåter i kroppsøving (som i fjor) Fornøydhet med programfag (ny i år) Læringskultur (ny i år) Planlagte samtaler (som i fjor) B 2.3 Utfordringer Det er fortsatt verdt å undersøke nærmere resultatene knyttet til arbeidsro og orden og oppførsel. Selv om noen skoler har bedre arbeidsro i timene enn andre skoler, tyder resultatene på at det er for mange elever som opplever at lærerne håndterer regelbrudd på forskjellig måte. Skal skolens ordensreglement ha effekt, er det en fordel at personalet har en noenlunde lik oppfatning av hvilke konsekvenser brudd på reglene skal få. Dersom elevene opplever at lærerne praktiserer dette ulikt, kan det være med på å svekke ordensreglementets legitimitet. Det samme gjelder for hvilken oppførsel som skal tolereres. Elevene gir uttrykk for at utenatstrategier ikke er så utbredt. Resultatene gjenspeiler dermed internasjonale undersøkelser, som også viser at utenatstrategier ikke benyttes så mye av norske elever. Det er også slik at mange elever har lite kjennskap til mulighetene for sosialpedagogisk rådgivning. 21

22 Det er ikke så vanlig å delta i vurderingen av eget arbeid, selv om dette nå er forskriftsfestet. Selv om det fortsatt er utfordringer knyttet til egenvurdering, ser vi at enkelte skoler har forbedret resultatene på dette området. Det er også i år verdt å legge merke til at en del elever ikke er fornøyde med arbeidsmåtene i norsk og engelsk. Språkfagenes posisjon i den videregående skolen har endret seg de siste årene. En bør diskutere hva en eventuelt kan gjøre med dette. På den annen side er elevene også i år fornøyde med arbeidsmåtene i kroppsøving. Samtidig er det en tendens noen steder til at flere elever får ikke vurdert i dette faget. Dette bør skolene i Nord-Trøndelag undersøke nærmere. På følgende variabler er alle skoler på et forholdsvis lavt nivå: Utenatstrategier (som i fjor) Kontrollstrategier (ny i år) Orden og oppførsel (ny i år) B 2.4 Endringer siden sist: Variablene Tilbakemelding og Arbeidsmåter i engelsk, norsk og samfunnsfag varierer ikke fra rød til grønn mellom skoler i år, slik de gjorde i fjor. Variablene Engasjerende lærere og Fornøydhet med prosjekt til fordypning er ikke på et forholdsvis høyt nivå ved alle skoler i år, slik de var i fjor. Vi gjør oppmerksom på at det er snakk om til dels små forskjeller. Variablene Faglig veiledning og Egenvurdering er ikke på et forholdsvis lavt nivå ved alle skoler i år, slik de var i fjor. Vi gjør oppmerksom på at det er snakk om til dels små forskjeller. B 2.5 Utdyping av resultater fra elevundersøkelsen I det følgende presenteres utfyllende informasjon om resultatene fra elevundersøkelsen. Ettersom det innen enkelte områder ikke er mulig å se bevegelse i forhold til resultatene når en ser utelukkende på den kriteriebaserte vurderingen (fig B- 2.a), er det valgt å se mer nøye på resultatutviklingen innen utvalgte områder. For å vurdere hvilke resultater å se nærmere på, er det tatt utgangspunkt i resultater som kan bidra til å vurdere grad av måloppnåelse på fylkestingets utviklingsmål 2010/2011. Ettersom hvert område i den kriteriebaserte vurderingen består av resultater fra flere spørsmål, ser vi i det følgende på resultater innen hvert enkelt spørsmål og utvikling over tid. Dette for å kunne vurdere om det er skjedd utvikling i forhold til måloppnåelse, og om mulig antyde en trend for resultatene (utvikling over tid). 22

23 Helt uenig Litt uenig Verken eller Litt enig Helt enig Følgende områder det er valgt å se nærmere på: Arbeidsro Orden og oppførsel Tilbakemelding Mobbing Karriereveiledning Arbeidsro Grunnlagsdata for området arbeidsro omfatter 4 spørsmål (se figur B-2.5a, b, c, d) og her kan en se en viss resultatutvikling. Det er flere som mener de ikke forstyrrer andre på skolen, mens færre mener de forstyrrer andre. En større andel av elevene mener det er god arbeidsro i timene og at elevene er stille og hører etter når læreren snakker, sammenlignet med resultatene fra Det er også en økning av andelen elever som mener de sjelden blir forstyrret av andre elever. 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Blir du forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i arbeidsøktene? Jeg blir ofte forstyrret av andre elever når jeg arbeider på skolen. 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Elevene er stille og hører etter når læreren snakker % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Det er god arbeidsro i timene Figur B-2.5a, b, c og d; Elevundersøkelsen - arbeidsro 23

24 Flere 1 gang i Sjeldnere Orden og oppførsel Orden og oppførsel handler stort sett om regler og praktisering av disse.området består av 2 spørsmål og når en ser på grunnlagsdata, er det en viss bevegelse i besvarelsene. Det er en noe større andel elever som mener det reageres ulikt på regelbrudd. Utover dette er det vanskelig å se en klar utvikling innen orden og oppførsel sammenlignet med elevundersøkelsen i Lærerne på denne skolen har de samme reglene for elevenes oppførsel Lærerne på denne skolen reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene 50 % % % % % % Tilbakemelding Det er 4 spørsmål som ligger til grunn for den kriteriebaserte vurderingen. Samlet sett er det flere elever som melder om at de får tilbakemelding 2-4 ganger i halvåret og 1-3 ganger i måneden, sammenlignet med fjorårets resultater. Ellers er det stort sett små bevegelser i resultatene når det gjelder tilbakemelding. Hvor ofte får du tilbakemelding på det faglige arbeidet du gjør % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % i form av skriftlig kommentar fra læreren? Vår 2008 Vår 2009 Vår 2010 Vår % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % gjennom samtale med læreren? Vår 2008 Vår 2009 Vår 2010 Vår

25 Flere 1 gang i Sjeldnere Flere 1 gang i Sjeldnere Hvor ofte får du tilbakemelding på arbeidsinnsatsen din... i form av skriftlig kommentar fra læreren? 50 % 30 % 10 % -10 % Vår 2008 Vår 2009 Vår 2010 Vår % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % gjennom samtale med læreren? Vår 2008 Vår 2009 Vår 2010 Vår 2011 Mobbing Resultatene viser en svak økning i andel elever som ikke opplever mobbing i det hele tatt. Dette er gjennomgående for 6 av 7 sprørsmål som utgjør pnkt 2.3 i den kriteriebaserte vurderingen.ellers er det flere elever som mener mobbing varsles til lærer sammenlignet med Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Andre elever på skolen? Elever i gruppa/klassen? En eller flere lærere? 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 %

26 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Andre voksne på skolen? Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene? 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Pleier elevene å si fra til lærerne hvis noen blir mobbet? 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 %

27 B - 3 Lærling- og instruktørundersøkelse lærlinger i Nord Trøndelag er invitert til å delta i lærlingundersøkelsen. Lærlingene besvarte undersøkelsen via e-post eller i forbindelse med lærlingsamlingene som ble arrangert flere steder i fylket. Pr. 1. april 2011 hadde 275 besvart undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 56 prosent. Dette er en økning i svarprosent sammenlignet med undersøkelsen gjennomført i 2009 som var 45 prosent. Hensikten med undersøkelsene er at lærlinger og faglige ledere/instruktører skal si sin mening om opplæringen og andre forhold som er viktige for trivselen og lærings B 3.1 Presentasjon av data, lærlingundersøkelsen Nedenfor presenteres de overordnede resultatene blant lærlingene i Nord Trøndelag. 1. Motivasjon Vår 2008 Vår Vår 2011 Motivasjon for å lære på skolen Gul + (3,63) Gul + (3,65) Gul + (3,60) Motivasjon for å lære på arbeidsplassen Grønn (4,57) Grønn (4,49) Grønn (4,59) Tilfredshet med skolens forberedelser til opplær. Gul + (3,44) Gul + (3,47) Gul + (3,43) Tilfredshet med opplæring på arbeidsplass Grønn (4,0) Gul + (3,88) Grønn (4,16) Lærlingene er godt motiverte for å lære på arbeidsplassen. De er noe mindre motiverte for å lære på skolen. Videre er lærlingene fornøyd med opplæringen de har hatt ute i bedriften, mens de er noe mindre tilfreds med skolens forberedelser til bedriftsopplæringen. Det er små variasjoner fra år til år, men det er en klar (signifikant 2 ) forbedring i fornøydheten med opplæringen på arbeidsplassene. Praktisk talt alle (95 prosent) oppgir at de i stor eller svært stor grad har lyst til å fullføre læretiden. De fleste (85 prosent) ønsker å skaffe seg jobb innen lærefaget etter fullført læretid. 1 Det kan forekomme mindre avvik for tallene fra Lærlingundersøkelsen i 2009 i forhold til hva som er rapportert i Kvalitetsmeldingen 2009 på grunn av at rapporten var basert på svar pr 16. april Med signifikant sammenheng menes at forskjellene er så tydelig at det er statistisk lite sannsynlig at forskjellene skyldes slump. 27

28 2. Trivsel Vår 2008 Vår 2009 Vår 2011 Generell trivsel på arbeidsplassen Grønn (4,46) Grønn (4,37) Grønn (4,44) Føler seg godt mottatt av instruktør/veileder Føler seg godt mottatt av arbeidskollegaer Grønn (4,32) Grønn (4,18) Grønn (4,44) Grønn (4,33) Grønn (4,32) Grønn (4,42) Lærlingene trives svært godt på arbeidsplassen. De opplever å bli godt mottatt både av instruktør/veileder og arbeidskollegaer. Drøyt halvparten av lærlingene angir forholdene som svært gode. Det er gjennomgående økende grad av trivsel på arbeidsplassen og økningen i opplevelsen av å bli godt mottatt av instruktør/veileder er klar (signifikant). Lærlingene trives sammen med sine kollegaer, og de føler i stor grad at de er en del av det sosiale miljøet i bedriften. I tillegg opplever de fleste lærlingene at både instruktør og arbeidskollegaer hjelper og støtter dem når de har behov. Det er klart færre som angir manglende opplæring på sin arbeidsplass i forhold til prosent av lærlingene oppgir at de aldri har vært usatt for mobbing. 10 prosent oppgir at de har blitt mobbet en sjelden gang. Noen få (3 prosent) svarer at de har blir mobbet på arbeidsplassen flere ganger i måneden eller mer. Resultatene er om lag de samme som ved fjorårets undersøkelse. 91 prosent har av lærlingene oppgir at de ikke har blitt utsatt for seksuell trakassering. 2 prosent har opplevd seksuell trakassering i noen grad, eller i stor grad. 3. Lærling Vår 2008 Vår 2009 Vår 2011 Kjennskap til innholdet i læreplanen Gul + (3,50) Gul + (3,51) Gul + (3,64) Benyttes læreplanen til planl. og vurd. av opplæringen Gul + (3,00) Gul (2,85) Gul + (3,19) Dokumenteres opplæringen Gul + (3,36) Gul + (3,31) Gul + (3,39) Lærlingene oppgir at de kjenner godt til innholdet i læreplanen. Læreplanen brukes i noen grad når de sammen med bedriften skal planlegge å vurdere opplæringen. Men her er det stor variasjon i svarene, med en klar positiv endring siden Det skjer i noen grad dokumentasjon av opplæringen. 28

29 37 prosent sier det er laget en intern plan for opplæring i lærebedriften. 35 prosent vet ikke om det finnes planer og de resterende sier det ikke finnes opplæringsplan. Lærlingene mener praktisk arbeid, veiledning fra kollegaer, vurdering på allerede utført arbeid og veiledning fra instruktør er, i prioritert rekkefølge, de viktigste faktorene for egen læring. Alle vurdert til å ha stor grad av viktighet. Minst viktig er digitale læremidler og opplæringspermen. 4. Veiledning Vår 2008 Vår 2009 Vår 2011 Tilbakemeld. på faglig utvikling fra instruktør Tilbakemeld. på faglig utvikling fra kollegaer Gul + (3,39) Gul + (3,22) Gul + (3,41) Gul + (3,40) Gul + (3,42) Gul + (3,45) Tabellen viser at lærlingene opplever at de i noen grad får regelmessige tilbakemeldinger på egen faglig utvikling. Sammenlignet med 2009 er det en klar økning i antall som får mer veiledning og bedre informasjon fra instruktør. Det er indikasjoner på at veiledningen og informasjonen oppleves gjennomgående bedre i 2011 enn i Lærlingene mener det er manglende rutiner og tidspress på instruktør/veileder som er den viktigste årsaken til eventuell mangelfull veiledning. 95 prosent av lærlingene er fornøyd eller svært fornøyd med egen arbeidsinnsats. 5. Vurdering Vår 2008 Vår 2009 Vår 2011 Info. om kriterier lærlingene blir vurdert etter Gul + (3,20) Gul + (3,10) Gul + (3,28) Informasjon om målene i læreplanen Gul + (3,23) Gul + (3,13) Gul + (3,28) Grad av deltakelse i vurd. av eget arbeid Gul + (3,67) Gul + (3,68) Gul + (3,69) Lærlingene har i noen grad fått informasjon om hvilke kriterier de blir vurdert etter og hvilke mål som finnes i læreplanen. 62 prosent av lærlingene oppgir at de i stor grad og svært stor grad gis muligheten til å delta i vurderingen av eget arbeid. 29

30 6. Medbestemmelse Vår 2008 Vår 2009 Vår 2011 Deltar aktivt i planleggingen av eget arbeid Egne forslag til instruktør på jobbutførelse Gul + (3,61) Gul + (3,62) Gul + (3,35) Gul + (3,40) Gul + (3,62) Gul + (3,49) Lærlingene deltar i noen til betydelig grad aktivt i planleggingen av eget arbeid, og at de til en viss grad kommer med forslag til hvordan arbeidet i bedriften kan utføres. De fleste opplever at disse forlagene blir tatt på alvor. En av fem lærlinger opplever at de har fått lite eller ingen informasjon om egne rettigheter som lærling og arbeidstaker. 40 prosent av lærlingene kjenner ordningen med tilsynsrepresentant for lærlinger. 7. Utstyr/hjelpemiddel Vår 2008 Vår 2009 Vår 2011 Tilgang til utstyr/hjelpemiddel Gul + (3,93) Gul + (3,90) Grønn (4,02) Opplæring i bruk av utstyr/hjelpemiddel Gul + (3,84) Gul + (3,76) Gul + (3,89) Er utstyret/hjelpemidlene oppdaterte Gul + (3,88) Gul + (3,81) Gul + (3,93) Lærlingene har forholdsvis god tilgang til utstyr/hjelpemiddel på arbeidsplassen som gjør at de får prøvd seg i alle deler av faget. De oppgir at de får opplæring i bruken av dette, og at utstyret er forholdsvis oppdatert i forhold til det de skal lære. 8. Helse/miljø/sikkerhet Vår 2008 Vår 2009 Vår 2011 Kjennskap til reglene for sikkerhet på arb.pl. Grønn (4,08) Grønn (4,07) Grønn (4,12) Kjennskap til rutiner for rapportering av feil Gul + (3,66) Gul + (3,65) Gul + (3,76) Lærlingene har svært god kjennskap til reglene for sikkerhet på arbeidsplassen. De har mindre, men god kjennskap til rutinene for rapportering av feil. De aller fleste er trygge når de oppholder seg alene på arbeidsplassen. 19 prosent er aldri alene på arbeidsplassen. 30

31 B 3.2 Presentasjon av data, Instruktørundersøkelsen 303 faglig ledere/instruktører/veiledere fikk tilsendt undersøkelsen på e-post fra Nord- Trøndelag fylkeskommune. Pr. 1.april 2011 hadde 139 besvart undersøkelsen, det vil si en svarprosent på 46 prosent. Undersøkelsen er stor sett sendt til faglige ledere. Opplæringskontorene har bidratt med utvelgelse av respondenter. Instruktørene/veilederne har i stor grad svart på de samme spørsmålene som lærlingene, men om lærlingene. Når vi sammenligner lærlingene og instruktørene/veiledernes vurdering av de sentrale faktorene som er framhevet over, finner vi at instruktørene/veilederne systematisk (signifikant): tror lærlingene er mer motiverte enn hva de angir selv har vesentlig dårligere oppfatning av hvordan skolen forbereder lærlingene, enn lærlingene selv tror lærlingene trives dårligere, enn hva de angir selv tror lærlingene kjenner studieplane bedre enn hva de angir selv mener de bruker læreplanene mer i planleggingen enn lærlingene opplever det dokumenterer læringen mye mer enn hva lærlingene selv opplever mener de har gitt bedre informasjon om læringsvurderingskriteriene enn lærlingene selv oppfatter Det er stort sammenfall mellom instruktørene og lærlingene når det gjelder hva som er viktig for læringen: at praktisk arbeid er viktig og at veilederen har en viktig rolle. Det er også stor grad av samstemthet mellom instruktørene og lærlingene når det gjelder oppfatning av antall organiserte vurderingssamtaler som er avviklet. Sammenlignet med instruktørundersøkelsen fra 2009 er det følgende klare (signifikante) forskjeller i flere som har deltatt på instruktørkurs vesentlig dårligere fornøydhet med opplæringa lærlingen fikk på skolen som forberedelse til lærlingsituasjonen Instruktøren har hatt mer kontakt med opplæringskontoret flere mener oppslagsverk/fagbøkerer, digitale hjelpemidler og praktisk arbeid er viktig for læringen færre organiserte vurderingssamtaler økt bruk av digitale hjelpemidler økt vektlegging og økt bruk av oppslagsverk/fagbøker på arbeidsplassen 31

32 B 3.3 Styrker Undersøkelsene viser at lærlingene er godt motiverte for å lære og at de trives på egen arbeidsplass. De aller fleste oppgir at de har lyst til å fullføre læretiden, og at de ønsker seg jobb innen lærefaget etter fullført læretid. Lærlingene mener at de får forholdsvis god opplæring og veileding fra sine instruktører og kollegaer. I tillegg opplever de forholdsvis høy grad av medbestemmelse. Utstyrsnivået oppleves både som oppdatert og tilgjengelig, og HMS- tema ser ut til å være godt ivaretatt. Gjenomgående tyder det på at instruktørene gjør en god og samvittighetsfull jobb. Det er en økning i bruken av planer og læremidler i veiledningen, spesielt digitale læremidler. B 3.4 Utfordringer Det er få områder i disse undersøkelsene som viser til veldig lave verdier (røde). Det er en tendens til at lærlingene er mer motiverte for å lære på arbeidsplassen enn hva de var på skolen. Lærlingene etterlyser mer og bedre opplærling fra skolen som forberedelse til læretiden ute i bedrift. I enda sterkere grad stiller instruktørene spørsmål med skolenes forberedelse til lærlingtiden. En del av de skoleaktige/administrative forholdene ved lærlingtiden oppfattas av lærlingene som noe utydelige, det være seg bruken av planverk, tilbakemeldinger, ulike ordninger, vurderingskriterier og den slags. Instruktørene har oppfatninger om at disse forholdene gjennomføres godt. Det er en utfordring å kommunisere og bruke slike hjelpemidler enda tydeligere. Resultater tyder på at kommunikasjonsflyten mellom skole, instruktør og læring kan forbedres. Svært få lærlinger har det ugreit på arbeidsplassen. Men for dem som faller inn under denne gruppen er dette alvorlig og må fanges opp. Det kan tyde på at det (fortsatt) er en viss variasjon i kvaliteten på gjennomføringen av instruktør/veilederrollen B 3.5 Endringer siden sist Undersøkelsen tyder på at forholdene for lærlingene er bra og stabile. Lærlingene tilkjennegir klart bedre fornøydhet med opplæringen på arbeidsplassen og måten man blir mottatt av instruktøren på arbeidsplassen enn i Instruktøren arbeider mer planmessig, legger større vekt på og bruker i større grad formelle og digitale læremidler enn i Det er en betydelig økning i misnøyen med skolenes arbeid før lærlingtiden starter. 32

33 B 4 Arbeidsmiljøundersøkelsen 2011 Det har vært en forholdsvis god oppslutning om årets arbeidsmiljøundersøkelse i skolesektoren. Undersøkelsen viser at totalt sett er arbeidsmiljøet godt, og at de fleste ansatte i sektoren er både godt tilfreds og motiverte i arbeidshverdagen. Samtidig viser undersøkelsen at det er harde krav til innordning og arbeidstid. De ansatte opplever at de har høye krav i arbeidshverdagen; det er mye å gjøre, samtidig som en har liten kontroll over avgjørelser og arbeidsintensitet i sin egen arbeidssituasjon. Skolesektoren opplever seg selv litt utenfor resten av fylkeskommunen, og har gjennom lite kjennskap et forholdsvis dårlig forhold til administrasjonssjefen og ledergruppen. Det er små endringer fra forrige undersøkelse, men resultatene peker generelt i feil vei. Som i fjor virker de største utfordringene å dreie seg om den enkeltes arbeidssituasjon med tanke på intensitet, krav og innflytelse. B Om undersøkelsen Organisasjons- og arbeidsmiljøundersøkelsen blir gjennomført annethvert år i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Alle virksomheter i utdanningssektoren deltok. Undersøkelsen i 2011 er direkte sammenlignbar med tilsvarende undersøkelse gjennomført for to år siden. Undersøkelsen ble både i 2011 og 2009 gjennomført av et eksternt rådgivingsselskap, Sentio Research Norge. Svarprosent Antall 2011 Svarprosent 2011 Svarprosent 2009 Skolene % 78 % Nord-Trøndelag fylkeskommune % 79 % Tabell B-4.1a: Oversikt svarprosent. Skolene og NTFK 2009 og 2011 Det er generelt stor oppslutning om undersøkelsen blant de ansatte i utdanningssektoren når det gjelder besvarelse av undersøkelsen, selv om det er en nedgang i svarprosenten for sektoren sammenlignet med Svarprosenten i 2011 var 74 %. Nedgangen følger nedgangen til resten av organisasjonen. Undersøkelsen ble gjennomført i januar via e-postinvitasjoner sendt ut til alle ansatte. Her fikk de ansatte en link til et elektronisk spørreskjema. Det ble sendt ut to påminnelser. Alle svar ble behandlet konfidensielt av Sentio Research, dvs. at det er ingen kobling mellom navn og svar i noe av det som er videresendt oppdragsgiver. Det er heller ikke brutt ned på bakgrunnsvariabler som kjønn og alder i annet enn hovedrapporten for hele NTFK. Resultatene fra undersøkelsen er blitt presentert på to måter; i en overordnet tekstbasert hovedrapport som tok for seg hele organisasjonen NTFK, samt mer skjematiske lederrapporter og sektorrapporter. Alle sektorer og virksomheter ble sammenlignet med NTFK totalt, men forskjeller ble testet mot resten av NTFK. Spesielt 33

34 er dette viktig for skolesektoren som har en såpass høy andel av de ansatte i organisasjon som helhet. Alle virksomheter og avdelinger ble rapportert under sin leder så lenge det var fem eller flere respondenter som hadde besvart undersøkelsen. B Om data og resultater I undersøkelsen ble respondentene bedt om å ta stilling til påstander på en fempunktsskala. Resultatene ble deretter presentert som standardiserte gjennomsnitt på en transformert skala fra 0 til 100, der 0=Minst positive poengskåre og 100=Mest positive poengskåre. Det ble testet for forskjeller mellom resultatene for ulike grupper (f.eks. skolesektoren sammenlignet med ikke-skolesektoren, en enkelt skole sammenlignet med resten av NTFK osv.) var statistisk signifikant forskjellig 3. Påstandene i undersøkelsen ble stilt i batteri som hadde samme tema. Disse batteriene av påstander ble i rapporten presentert som sammenslåtte indekser. Dermed fikk hvert tema en poengskår som sa noe overordnet om gruppen av spørsmål. De viktigste indeksene var Motivasjon og Tilfredshet som til sammen utgjorde arbeidsmiljømålet Motivator. Disse tre indeksene oppsummerte arbeidsmiljøet for en virksomhet, avdeling eller en sektor i noen få Figur B-4.1a: Hovedresultater skolesektoren i NTFK sammenlignet med resultatene for skolesektoren 2009, NTFK totalt, resten av NTFK og Norge. Standardiserte gjennomsnitt, der 0=Minst positive skåre og 100=Mest positive skåre resultater. Hovedresultatene for skolesektoren er godt sammenlignet med Norge. Samtidig har det vært en liten nedgang fra 2009, og skolesektoren har en statistisk signifikant lavere poengskåre enn resten av NTFK. Mønsteret fra figuren over gjentar seg også for de fleste andre indeksene i undersøkelsen; liten nedgang fra forrige undersøkelse, og lavere poengskåre enn resten av NTFK. Generelt kan vi si at poengskårer ikke gir så mye mening stående helt alene, de gir mest mening når vi kan sammenligne med andre poengskårer. For 3 At noe er statistisk signifikant forskjellig betyr at to gjennomsnitt, kontrollert for feilmarginer, ikke er like eller overlappende. Størrelsen på feilmarginene bestemmes av spredningen (standardavviket) på svarene i gruppene, og størrelsen (antallet respondenter) på gruppen. 34

35 skolesektoren blir det derfor viktigst å se hvordan resultatene for sektoren er sammenlignet med resten av NTFK, samt hvordan utviklingen har vært siden B Styrker Indekser Styrkene for skolesektoren er svært lik resultatene fra to år tilbake. Resultatene påvirkes av at arbeidsmiljøet preges av samarbeid og støtte, både mellom ledelsen og de ansatte, og mellom de ansatte. I tillegg er det gode resultater for [Fravær av] Helseplager og sykefravær og de ansatte har en høy skår for den viktige indeksen Positive utfordringer i jobben. B Utfordringer Utdanningssektoren Resten av NTFK Samarbeid og støtte Godt forhold til nærmeste leder Helseplager og sykefravær Positive utfordringer i jobben Støtte fra nærmeste overordnede Tabell B-4.3a: Indekser med høyest poengskårer og minst avvik fra resten av NTFK Skolesektoren har generelt lavere skårer enn resten av NTFK. Resultatene som i størst grad skiller seg ut er indeksen Godt forhold til administrasjonssjefen/ledergruppen samt indeksen Kontroll over egen arbeidsintensitet. Ingen av disse resultatene er overraskende. Skolene er i stor grad lokalisert geografisk langt i fra Fylkets hus, og dermed blir forholdet og kjennskapen til den sentrale ledelsen også distansert. Når det gjelder kontroll over arbeidsintensiteten er det få andre yrkesgrupper i fylkeskommunen som har like regulerte arbeidstider og årsplaner som først og fremst de pedagogisk ansatte, så det er ikke overraskende at det er forholdsvis lave poengskårer her. Også når det gjelder indeksen Krav i arbeidshverdagen er poengskåren lav, men her er resultatet helt likt poengskåren for resten av NTFK. For å fullføre at resultatet for 2011 er litt lavere eller likt resultatet for 2009 er også skåren for Innflytelse på avgjørelser litt lavere enn i fjor og vesentlig lavere enn NTFK. 35

36 Indekser Utdanningssektoren Resten av NTFK Godt forhold til administrasjonssjefen/ ledergruppe Kontroll over arbeidsintensitet Egen utvikling Innflytelse på avgjørelser Krav i arbeidshverdagen Tabell B-4.4a: Områder med lavest poengskårer og størst avvik fra resten av NTFK. Sortert etter forskjell fra resten av NTFK Dermed er oppsummeringen av utfordringene for 2011 ganske lik den for 2009; Mange ansatte i utdanningssektoren opplever at arbeidshverdagen er krevende, og at man selv har liten mulighet til å kontrollere arbeidsintensitet og hvordan ting gjøres. B Endringer fra 2009 Alle resultater ble i undersøkelsen sammenlignet med resultatene fra For skolesektoren var forholdsvis små INDEKSER Rettferdig ledelse overfor medarbeidere Godt forhold til administrasjonssjefen/ ledergruppe Kontroll over arbeidsintensitet Innflytelse på avgjørelser Figur B-4.5a: Områder med signifikant lavere poengskårer enn Sortert etter størst endring. avvik fra forrige runde, men fire områder skilte seg ut med statistisk signifikant lavere skår enn Det var kun på tre område det var en positiv endring (Helseplager og sykefravær, Opplevelse av mestring og Vanskelige arbeidsoppgaver) sammenlignet med Ingen av endringene var positive. 36

37 B 5 Gjennomføring i videregående opplæring B Presentasjon av data Nord-Trøndelag har økt gjennomføring i videregående opplæring som en av våre viktigste satsinger i tiden framover. I forbindelse med prosjektet Flere gjennom ble det satt ei målsetting om at innen høsten 2012 skulle gjennomføringen i fylket være på 90 %. I tillegg skulle antallet som gikk ut med stryk reduseres fra 8 % til 4 %. Denne målsettingen må tilpasses den nasjonale måten å sette opp måltall for gjennomføring på. Skoleporten viser nå overgangsindikatorer som gir informasjon om den fortløpende progresjonen i videregående opplæring. Det er satt opp et nasjonalt mål om 2 % økning innen 2015 knyttet til hver av de tre indikatorene nedenfor. De nasjonale måltall er fremkommet gjennom statsrådens satsning på gjennomføring, Ny Giv-prosjektet. Måltall for økt gjennomføring: Indikator Status nasjonalt Nasjonale mål N-T status Overgang fra Vg1 til Vg2 81,0 % (foreløpige +2 % poeng 82,6 % 2010) (2009) N-T måltall +1 % poeng Overgang fra Vg2 til Vg3/lære 77,9 % (foreløpige 2010) + 2 % poeng 82,6 % (2009) +1 % poeng Overgang fra Vg3 til studiekompetanse/lære 73,9 % (endelig 2009) + 2 % poeng 67,7 % (2009⁴) +6 % poeng Gjennomført vgo etter 5/6 år 69 % (2004-kullet) 75 % i % (2009) 76 % i 2015 FigurB-5.1a: Overgang fra vg1 til vg2, overgang fra vg2 til vg3/lære, overgang fra vg3 til studiekompetanse/lære 4 Figurene B-5.1b og c viser at Nord-Trøndelag ligger under landsgjennomsnittet på indikatorene for overgangen fra Vg2 til Vg3/lære (1,5 % under nasjonal status) og fra Vg3 til studiekompetanse/lære (6 % under nasjonal status). Status i Nord-Trøndelag for overgangen etter Vg3 er 67,7 %, noe som er en nedgang fra 75 % i 2007/2008 og 72,2 % i Nord-Trøndelag ligger ifølge data på skoleporten 6,2 % poeng under nasjonal status. Status i Nord- Trøndelag for : 75 % og for : 72,2 %. 37

38 Figur B-5.1b: Nord-Trøndelag fylkeskommune, videregående opplæring, overgang fra vg1 til vg2 ( ) Figur B-5-1c: Nord-Trøndelag fylkeskommune, videregående opplæring, overgang fra vg2 til vg3/lære ( ) 38

39 Figur B-5.1d: Nord-Trøndelag fylkeskommune, videregående opplæring, overgang fra vg3 til studiekompetanse/lære ( ) Statistikk fra SSB i 2008 viste at frafall i Nord-Trøndelag var i underkant av landsgjennomsnittet. SSB-statistikken for 2009 (jf. figur B-8, d) viser derimot at Nord- Trøndelag ligger 1 % over landsgjennomsnittet i kategorien ikkje fullført. Figur B-5.1e: Nord-Trøndelag fylkeskommune sammenlignet med nasjonalt nivå (2009) Det er fremdeles slik at lærekandidater og elever med avvik fra samlede kompetansemål i ett eller flere fag, registreres som ikkje fullført i denne statistikken. Dette kan oppfattes som en undervurdering av likeverdigheten for elever uten ordinært vitnemål. Utdanningsdirektoratet har gjort det klart at denne gruppen elever vil bli registrert som fullført f.o.m

40 Sluttere Sluttere Det er samtidig interessant å se på egne tall for sluttere, hentet ut fra fylkeskommunens eget registreringssystem for elevdata, Extens. Her ser vi at det registrerte antallet sluttere er redusert fra 205 skoleåret til 197 skoleåret Figur B-5.1f: Antall sluttere i videregående skole Hevde lærekontrakter (ikke fullført opplæringsløp) 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 1 % 5 % 1 % 4 % 3 % 7 % 15 % 13 % 10 % 8 % 5 % 4 % 18 % 0 % Pr Pr Figur B-5.1g: Hevde lærekontrakter i Nord-Trøndelag fylkeskommune Figuren B 5.1g viser hvor mange prosent av lære- og opplæringskontrakter inngått pr. år som er hevet. Tellingen er foretatt i april 2010 og i april Det store etterslepet for hevede kontrakter påbegynt i 2004 til 2006, skyldes at det i løpet av siste året er foretatt en opprydding mhp. registrering av hevede kontrakter. Fortsatt er det en del kontrakter inngått i 2006 og 2007 som ikke er avsluttet. For kontrakter inngått fra 2008 og senere, kan det fortsatt bli endringer. Realiteten er at mellom 15 og 20 % av lærekontraktene inngått etter 2005 blir hevet. 40

41 Andel formidlet til læreplass Andel av primærsøkere formidlet til læreplass Figur B-5.1h: Andel søkere formidlet til læreplass Som supplerende data, er det valgt å se på resultater i forhold til hvor stor andel av de som søker læreplass som blir formidlet til læreplass (figur B 5.1h). Data fra skoleporten skiller ikke mellom de som formidles til lære og de som går videre i skole eller studier. For å kunne se utvikling i forhold til andel formidlet til læreplass, er det valgt å se på egen søkestatistikk for primærsøkere og data på hvor mange av disse som er formidlet til læreplass. Resultatene her viser en nedadgående trend fra 2007 til Dette forklares til en viss grad med finanskrisen og usikkerhet i arbeidslivet i forhold til ha læreplasser i egen virksomhet. Det registreres en bedring i 2010, men det er fremdeles ikke et tilfredstillende nivå på andelen som er formidlet til læreplass. B 5.2 Styrker Sluttrapporten for Flere gjennom viser til tiltak og virkemidler innenfor fire hovedområder som har hatt effekt i forhold til økt gjennomføring i videregående opplæring: 1. Satsing på grunnleggende ferdigheter 2. Sikre kvalitet ved overganger 3. Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift 4. Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse 41

42 B 5.3 Utfordringer Det er en utfordring å få på plass et langt mer omfattende samarbeid med grunnskolen. For mange elever har årsakene til avbrudd startet før de kommer til videregående opplæring. Den nasjonale satsingen Ny GIV har som mål å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Overgangsprosjektet skal etablere et systematisk samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner om oppfølging av elever med svake faglige prestasjoner og forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. B 5.4 Endringer siden sist Figur 8-A, d) viser tall for gjennomføring i videregående opplæring for årene Ved en sammenligning av tallene for 2008 og 2009, ser vi at andelen fullført på normert tid har sunket med 3 % og at andelen ikkje fullført har økt med 4 %. Figur B-5.4a: Gjennomføring i Nord-Trøndelag fylkeskommune ( ) 42

43 B - 6 Karakterer, elever B Presentasjon av data I Skoleporten presenteres data på standpunkt og eksamensresultater både på fylkesnivå og nasjonalt nivå. I vår presentasjon har vi valgt å ha fokus på eksamensresultater. Generelt ligger resultatet i fellesfag noe i underkant i forhold til nasjonalt nivå, med noen unntak hvor vi skårer like over landsgjennomsnittet. Resultatene ligger i hovedsak mellom 2,8 og 3,5. I matematikk Vg1P på yrkesfaglige utdanningsprogram er imidlertid fylkets resultat vesentlig over landsgjennomsnittet. I fagene norsk og engelsk viser at resultatet er på linje med nasjonalt nivå både innafor yrkesfag og studieforberedende. I programfaga viser de yrkesfaglige utdanningsprogram jevnt over en høyere skår enn innenfor studieforberedende utdanningsprogram. Høyest resultat finner vi på medier og kommunikasjon, landbruk og gartnernæring, produksjon og industriteknikk og helsearbeiderfag. Her er resultatet på 4,0 4,4. Dette er over landsgjennomsnittet. Generelt sett er resultatene på programfag bedre på yrkesfag enn på studieforberedende. Figur B-6.1a: Eksamen fellesfag - Nord-Trøndelag sammenlignet med nasjonalt nivå 43

44 Figur B-6.1b: Eksamen fellesfag sammenlignet over år 44

45 Figur B-6.1c: Eksamen programfag - Studieforberedende utdanningsprogram, Nord-Trøndelag fylkeskommune sammenlignet med nasjonalt nivå 45

46 Figur B-6.1d: Eksamen programfag - Studieforberedende utdanningsprogram sammenlignet over år 46

47 Figur B-6.1e: Eksamen programfag - Yrkesfaglige utdanningsprogram, Nord-Trøndelag fylkeskommune sammenlignet med nasjonalt nivå Figur B-6.1f: Eksamen programfag - Yrkesfaglig utdanningsprogram sammenlignet over år 47

Kvalitetsmelding for utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune 2012

Kvalitetsmelding for utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune 2012 Kvalitetsmelding for utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune 2012 Innholdsfortegnelse A. Innhold i Kvalitetsmelding for utdanningssektoren 2012 3 A 1. Bakrunn 3 A 2. Målsetting for kvalitetsarbeidet

Detaljer

Kvalitetsmelding 2010. Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag

Kvalitetsmelding 2010. Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag Kvalitetsmelding 2010 Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag 1 Innhold 1. INNHOLD I KVALITETSMELDING FOR UTDANNINGSSEKTOREN 2010.... 5 1.1 Bakgrunn...5 1.2 Målsetting for kvalitetsarbeidet...6 2. SYSTEM OG

Detaljer

NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kvalitetsmelding for utdanningssektoren 2013 1 KVALITETSMELDING 2013 Innhold A Innledning... 4 A 1 Bakgrunn... 4 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet... 5 A - 3 System og metoder

Detaljer

1. INNHOLD I KVALITETSMELDING FOR UTDANNINGSSEKTOREN 2010... 5. 1.1 Bakgrunn...5. 1.2 Målsetting for kvalitetsarbeidet...6

1. INNHOLD I KVALITETSMELDING FOR UTDANNINGSSEKTOREN 2010... 5. 1.1 Bakgrunn...5. 1.2 Målsetting for kvalitetsarbeidet...6 1 Innhold 1. INNHOLD I KVALITETSMELDING FOR UTDANNINGSSEKTOREN 2010.... 5 1.1 Bakgrunn...5 1.2 Målsetting for kvalitetsarbeidet...6 2. SYSTEM OG METODER I BRUK... 8 2.1 Kvalitetssystem...8 2.2 Kvalitetsmodell...9

Detaljer

Innholdsfortegnelse. A Innledning 4 A 1 Bakgrunn 4 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet 6 A 3 System og metoder i bruk 7

Innholdsfortegnelse. A Innledning 4 A 1 Bakgrunn 4 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet 6 A 3 System og metoder i bruk 7 Innholdsfortegnelse A Innledning 4 A 1 Bakgrunn 4 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet 6 A 3 System og metoder i bruk 7 B Resultater sektornivå 2014 22 B 1 Virksomhetsevalueringer 2014 25 B 2 Elevundersøkelsen

Detaljer

NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kvalitetsmelding for utdanningssektoren 2013 1 KVALITETSMELDING 2013 Innhold A Innledning... 4 A 1 Bakgrunn... 4 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet... 5 A - 3 System og metoder

Detaljer

Del A Innledning... 4. A 1 Bakgrunn... 4 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet... 6 A - 3 System og metoder i bruk... 6

Del A Innledning... 4. A 1 Bakgrunn... 4 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet... 6 A - 3 System og metoder i bruk... 6 Innhold Del A Innledning... 4 A 1 Bakgrunn... 4 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet... 6 A - 3 System og metoder i bruk... 6 Del B Resultater sektornivå... 17 B 1 Virksomhetsevalueringer 2014... 19 B

Detaljer

Kvalitetsmelding for utdanningssektoren Nord-Trøndelag fylkeskommune

Kvalitetsmelding for utdanningssektoren Nord-Trøndelag fylkeskommune Kvalitetsmelding for utdanningssektoren 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune A Innledning... 5 A 1 Bakgrunn... 5 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet... 7 A - 3 System og metoder i bruk... 7 A - 3.1 System

Detaljer

Kvalitetsmelding Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune

Kvalitetsmelding Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune Kvalitetsmelding 2008 Utdanningssektoren i fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 2. System og metoder i bruk... 5 2.1 System for kvalitetsutvikling... 5 2.2 Kvalitetsmodell... 6 A Evalueringsresultat

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Tabellene viser kun resultater for obligatoriske spørsmål, dvs spørsmål som er stilt til alle elevene. Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte SvarProsent Prikket Data oppdatert Vår 2010 Vår 2010 405996

Detaljer

Medarbeiderkartlegging

Medarbeiderkartlegging Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

KVALITETSARBEID I VIDEREGÅENDE SKOLE ERFARINGER FRA OLE VIG VIDEREGÅENDE SKOLE NORD-TRØNDELAG

KVALITETSARBEID I VIDEREGÅENDE SKOLE ERFARINGER FRA OLE VIG VIDEREGÅENDE SKOLE NORD-TRØNDELAG KVALITETSARBEID I VIDEREGÅENDE SKOLE ERFARINGER FRA OLE VIG VIDEREGÅENDE SKOLE NORD-TRØNDELAG Bakgrunn for og organisering av arbeidet i NTFK/Ole Vig videregående skole Sammensetning av kvalitetsgruppa

Detaljer

Lærlingundersøkelsen i Buskerud 2010/11: oppsummering resultater

Lærlingundersøkelsen i Buskerud 2010/11: oppsummering resultater Lærlingundersøkelsen i Buskerud 2010/11: oppsummering resultater Buskerud fylkeskommune har gjennomført Udirs lærlingundersøkelse dette året, og hovedresultatene oppsummeres i denne rapporten. Svarprosenten

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2012 Vår 2012 50 49 98,00 08.08.2012 Vår 2011 Vår 2011 56 56 100,00 28.09.2011 Vår 2010 Vår 2010 60 59 98,33 22.09.2010 Vår

Detaljer

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Lycee Francais Rene Cassin D'Oslo Avd Grunnskole/barnehage Vår 2011 246 210 85,37 18.08.2011 Elevundersøkelsen (2007-2011) Bakgrunn

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

System for kvalitetsutvikling i videregående opplæring

System for kvalitetsutvikling i videregående opplæring System for kvalitetsutvikling i videregående opplæring Foranalyse til forvaltningsrevisjon Nord-Trøndelag fylkeskommune 2010 Forord KomRev Trøndelag IKS har i perioden november 2009 til februar 2010 gjennomført

Detaljer

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Kragerø videregående skole - Vår 2009 Vår 2009 172 144 83,72 12.05.2009 Kragerø videregående skole - Vår 2008 Vår 2008 192 134

Detaljer

Kvalitetsundersøkelsen 2005 Grunnskolen i Sør-Varanger kommune

Kvalitetsundersøkelsen 2005 Grunnskolen i Sør-Varanger kommune kommune Kultur- og oppvekstetaten Seksjon opplæring Kvalitetsundersøkelsen 2005 Grunnskolen i kommune i kommune har deltatt i en omfattende undersøkelse av opplevd kvalitet i grunnskolen, våren 2005. Parallelt

Detaljer

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2011 Vår 2011 273 241 88,28 08.04.2011 Vår 2010 Vår 2010 297 267 89,90 22.09.2010 Vår 2009 Vår 2009 284 248 87,32 26.06.2009

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring

Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2009 Vår 2009 544 415 76,29 02.05.2009 02:24:06 Vår 2008 Vår 2008 501 439 87,62 15.05.2008 06:39:27 Vår 2007 Vår 2007 509

Detaljer

Resultater fra Elevundersøkelsen i Buskerud Kort oppsummering fylkes- og skoleresultater

Resultater fra Elevundersøkelsen i Buskerud Kort oppsummering fylkes- og skoleresultater Resultater fra Elevundersøkelsen i Buskerud 2012 Kort oppsummering fylkes- og skoleresultater 1 1 INNLEDNING... 3 2 KRITERIEBASERT VURDERING... 7 3 EN MODELL FOR ELEVENES LÆRINGSMILJØ... 13 4 RESULTATER

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Etnedal kommune Etnedal skule 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Etnedal kommune Etnedal skule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte SvarProsent Prikket Data oppdatert Vår 2009 Vår 2009 398761 333310 83,58 02.05.2009 02:24:06 Vår 2008 Vår 2008 392078 319712 81,54 15.05.2008 06:39:27 Elevundersøkelsen

Detaljer

Forbedre ledelse av styringssystemer og styringsdialog

Forbedre ledelse av styringssystemer og styringsdialog Forbedre ledelse av styringssystemer og styringsdialog Styringssystemer og styringsdialog i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune Av Jan Håkon Larsen Avhandling avlagt ved Handelshøjskolen

Detaljer

Resultater fra elevundersøkelsen i Buskerud 2010

Resultater fra elevundersøkelsen i Buskerud 2010 Rapport 10/2010 Resultater fra elevundersøkelsen i Buskerud 2010 Fylkesrapport 1 Innholdsfortegnelse: INNLEDNING... 3 UTVALG ELEVER... 4 FORHOLDET MELLOM MOTIVASJON OG MILJØ - ELEVENES FORDELING... 7 KRITERIEBASERT

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Vest-Agder fylkeskommune - Kvadraturen skolesenter

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Vest-Agder fylkeskommune - Kvadraturen skolesenter TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Vest-Agder fylkeskommune - Kvadraturen skolesenter Sendes til: Vest-Agder fylkeskommune ved fylkesrådmann Tine Sundtoft Vår referanse: 2016/2041 KONTAKTPERSON I FYLKESKOMMUNEN:

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Varden skole 2015 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Felles nasjonalt tilsyn 2016 Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole TIL: Vennesla kommune VÅR

Detaljer

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Dag2

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Dag2 Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Dag2 Nord- Trøndelag fylkeskommune Avdeling videregående opplæring Arne Jostein Vestnor Legge til rette opplæringen slik at lærlingen

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene

Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Oxford Research analysert resultatene fra Elevundersøkelsen på nasjonalt nivå våren 2009. Her finner du en

Detaljer

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Krav til skoleeier Opplæringsloven 13-10: skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lov

Detaljer

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER

INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER Foto: Thor-Wiggo Skille GRATULERER VELKOMMEN SOM LÆREBEDRIFT! Ved å ta inn lærling eller lærekandidat* i bedriften, gjør du en innsats, ikke bare for din bedrift, men

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Namsos kommune -et godt sted å leve

Namsos kommune -et godt sted å leve Namsos kommune -et godt sted å leve Veileder for lovpålagte samtaler og tilbakemeldinger i skolen En hjelp til gjennomføring av: o elevsamtalen o dialog om annen utvikling o tilbakemelding orden og oppførsel

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen

Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms 2010-2013 Av Renate Thomassen Grunnlag for strategiplan Fylkestinget behandlet i mars saken Tilstandsrapport for videregående opplæring

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Bedriftens vurdering av lærlinger Opplæringskontorets oppfølging av lærlinger Opplæringskontorets

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til skoleansvarlig i fylkeskommunen Som nevnt så omhandler denne spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom

Detaljer

Olav Duun videregående skole

Olav Duun videregående skole Olav Duun videregående skole UTVIKLINGSPLAN 2015-2019 1. oktober 2015 1 Vårt oppdrag Olav Duun videregående skole er en relativt stor skole i Namsos og Namdalen, og gir et bredt tilbud til unge og voksne

Detaljer

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16 Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16 Notat

Detaljer

Resultatvurdering Austrått skole

Resultatvurdering Austrått skole Resultatvurdering Austrått skole SKOLEFAKTA: Rektor: Kirsti Sævik Klassetrinn: 1-7 2016-2017 2015-2016 Antall elever 288 309 Antall barn i SFO 74 99 Årsverk lærere 17,76 19,06 Årsverk andre ansatte skole

Detaljer

Generelle betraktninger.

Generelle betraktninger. Ståstedsanalysen Undersøkelsen er besvart av ledelse og lærere/medarbeidere på utdanningsgruppene på Kjelle. Denne rapporten baserer seg på sammenlikning av tallene for ståstedsanalyse 04/05. Tallene for

Detaljer

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til lærerne VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til NYTT SKOLEÅR Kjære lærer I år starter over 7 000 nye elever i videregående skoler i Akershus. Å gi ungdom en kompetanse som gjør

Detaljer

Samspillet mellom lærer og elev i videregående skole

Samspillet mellom lærer og elev i videregående skole Forvaltningsrevisjonsrapport Februar 2011 Samspillet mellom lærer og elev i videregående skole Buskerud fylkeskommune Postadresse: Postboks 4197, 3005 DRAMMEN Besøksadresse: Øvre Eiker vei 14, 3048 Drammen

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole...

Detaljer

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Notat

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert - 8. - 9. - 10. Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017 God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen 24 25 januar 2017 Et dobbelt samfunnsoppdrag Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Kvalitet i fagopplæringen Lærlingundersøkelsen Lærebedriftundersøkelsen. Clas Lenz, Udir

Kvalitet i fagopplæringen Lærlingundersøkelsen Lærebedriftundersøkelsen. Clas Lenz, Udir Kvalitet i fagopplæringen Lærlingundersøkelsen Lærebedriftundersøkelsen Clas Lenz, Udir Kvalitet i fagopplæringen Kvalitet i fagopplæringen Hensikten med kvalitetsvurderingssystemet er å bidra til at elever

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst 2016 31.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Miljø og kompetansebyen Drammen - en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap"

Miljø og kompetansebyen Drammen - en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap VEDLEGG 19 Gjennomgående målekart 2011 Miljø og kompetansebyen Drammen - en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap" Fokusområde Kritiske suksessfaktorer Styrings-indikator Målemetode Frekvens

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201001108 : E: 030 A20 &34 : Harald Nedrelid Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 05.09.2011 70/11 RESULTATER

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Inderøy videregående skole Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune...

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Elevrådsskolering Høsten 2013

Elevrådsskolering Høsten 2013 Elevrådsskolering Høsten 2013 Skal ivareta elever og lærlingers rettigheter Hjelper enkeltelever i konkrete spørsmål "Jeg har det skikkelig kjipt på skolen, men det virker som om ingen bryr seg" "Læreren

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten KFU område F. Bolteløkka skole

Oslo kommune Utdanningsetaten KFU område F. Bolteløkka skole KFU område F Bolteløkka skole 06.05.2014 Agenda Siden sist Elevundersøkelsen 201 Oslostandard for skole-hjem samarbeid Evt. Elevundersøkelsen201 Utdanningsdirektoratets undersøkelse Nasjonalt er undersøkelsen

Detaljer

Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen

Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen Utarbeidet av: Eli-Karin Flagtvedt Direkte tlf: 1328 ekf@udir.no 10.06.2010 Deres dato: Deres referanse: Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen Bakgrunn Bakgrunnen for arbeidet

Detaljer

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Bakgrunn «Rogalandsmetoden» for en helhetlig fag- og yrkesopplæring er et resultat av lokalt utviklingsarbeid i

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring Ressurssamling pulje 2 Oslo 28. og 29. november 2011 Dagens program Kort om evalueringen fra siste samling Mål for denne samlingen Oppsummering av underveisrapportene

Detaljer

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012 Virksomhetsbesøk HVS 11.desember 2012 Velkommen Velkommen og presentasjon Gjennomgang av resultater og diskusjoner Lunsj Oppsummering Elevrådsstyret 2012/2013 Utgangspunkt for gjennomgang (bestilling)

Detaljer

Grunnskole Elevundersøkelsen. Læringsmiljø - Elevundersøkelsen. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn. Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen

Grunnskole Elevundersøkelsen. Læringsmiljø - Elevundersøkelsen. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn. Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen Grunnskole Elevundersøkelsen Læringsmiljø - Elevundersøkelsen Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Offentlig skole Grunnskole 1.-7. trinn christikrybbe.skole@bergen.kommune.no

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer