Sprøyteteknikk i bringebær

Transkript

1 Sprøyteteknikk i bringebær Spidsbergseter 2012 Dan Haunstrup Christensen

2 Bringebær og sprøyteteknikk Virker dette bekjent? Hindbærbladgalmide Vatunäkämäpunkk Hallongallkvalster

3 Prosjekt: Sprøyteteknikk i bringebær Begynt i 2010 og avsluttes Vi benytter flouriserende stoff og UV lys. Måler primært på visuell dekking Foreløpige konklusjoner. Foto: Hetland

4 Hvem jobber med dette? Aktuelt prosjekt i bringebær som er et samarbeide mellom NLR Agder v Jan Karstein Henriksen, NLR Sogn og Fjordane v Rune Vereide og NLR Viken. Treårigt prosjekt. Siste år er 2012.

5 Noen egne betraktninger Sprøyteteknikk er Undervurdert Nedprioritert i hverdagen Oppfattet som vanskelig stoff blant mange rådgivere og dyrkere

6 Det er min erfaring Om en sprøyting har virket dårlig, så sier vi nesten automatisk at: 1. Skadevolderen må ha blitt resistent! 2. Pesticidet er dårlig! 3. «Vi må ha andre pesticider!» Men sjeldent spør man seg selv. «Brakte jeg pesticidet i nærheten av skadevolderen!?»

7 Jeg, mine kolleger og mange dyrker har en tendens til: Å mene vi har gjort vårt beste, når vi har brakt x antall kg/l pesticid ut i jordbærfeltet uansett hvordan vi gjorde det! De flinkeste tenker litt på veskemengden og dyser og den slags. Det er ikke godt nok.

8 Det giver en stor effektforbedring å gå fra dårlig til en rimelig sprøyteteknikk Mens det nok ikke gir nær så stor effekt å gå fra rimeli sprøyteteknikk til perfekt sprøyteteknikk Vi bør alle jobbe imot å nå den rimelige kvaliteten i det minste, for dér er langt fra alle!

9 Spørreskjemaundersøkelse Alle mulige typer sprøyter brukes fra veldig primitive til sofistikerte varianter. Den forbrukte veskemengden variere utrolig mye. Fra l/100 m hekk. Kun få variere veskemengden gjennom sesongen. Heldigt nok er de fleste ganske godt tilfreds med sitt eget arbeide... (fra sprøyteteknikkforedrag i Drammen 2011) Dan H. Christensen 9

10 Hvilken kvalitet ønsker vi? Spesielt mot midd ønsker vi en optimal sprøytekvalitet, men når er det godt nok?????

11 Vi har testet Ryggsprøyter Gammeldagse stående bomme med flatsprededyser i forskjellige versjoner Bjerknes bringebærbomme i forskjellige versjoner. Hardi og Unigreen tåkesprøyter Der finnes mye rart og det meste virker mere eller mindre

12 Typisk eksempel Her er alt fra en karakter 2 til 10! På dette bladd vil bladmidd bli bekjempet perfekt på dele av bladet, tilfredsstillende på andre deler og utilstrekkelig på de siste delene.

13 Foto: Jan karstein Henriksen

14 Konklusjoner Bringebær Stort sett alle sprøyter, vi har testet, har vært for dårlig innstilt og vedlikeholdt! Gamle ødelagte dyser Dyser som ikke traff hekken For lang avstand til hekken Sprøyten holdes i feil høyde For lavt eller for høyt trykk For hurtig kjørehastighet Bedre sprøytekvalitet kan oppnås uten å investere annet enn litt tid og omtanke!

15 Bjerknes Bringebærbom Brukbar til de fleste oppgaver 1 dyse/40 cm hekkhøyde. Max cm fra dyse til hekk bar l/100 m hekk mot insekt/sopp l/100 m hekk mot midd 2,5-4 km/t Dyser vinkles ca. 15 o oppad

16 Tåkesprøyte Anvendelig til alle oppgaver bar med grønne ATR dyser l/100 m hekk mot insekt og sopp l/100 m hekk mot midd. 2,5-4,0 km/t. Om mulig vinkles luftstrømmen 15 o oppad. Reduser luftstrømmen!

17 Foreløpige konklusjoner Bringebær Alle sprøyter må finjusteres!!!! Tåkesprøyter bør foretrekkes selv ved mindre arealer. Mot sopp og insekt: l vann/100 m hekk. Midd l/100 m hekk. Vinkling er viktig spesielt mot midd. Vi vil justere konklusjonene neste år!

18 Konkret aktion Dere bør gjøre følgende Justere sprøytene! Redusere veskemengden spesielt i den tidlige fasen mot sopp og insekt Teste dette ut på hele eller dele av feltene OG Rapportere tilbake til oss hvordan det gikk!

19 Spørsmål og diskusjon! Lyder dette helt tosset?

20 Takk for oppmerksomheten! Viken.lr.no