Sprøyteteknikk i bringebær Hamar
|
|
|
- Ellen Andersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sprøyteteknikk i bringebær Hamar Rune Vereide, Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane
2 Utvikling frå Bjerknes-bom til tåkesprøyter Ulike tåkesprøyter med aksialvifte, lågt montert viftehus
3 Tverrstraums-sprøyter med sentrifugalvifte
4 Ulike viftekonstruksjonar Aksialvifte Stor luftmengde Dårleg retningsstyring Litt ujamn luft fordeling Stor luftmengde Luftstraum aksialvifte Lita luftmengde
5 Ulike viftekonstruksjonar Sentrifugalvifte Viftehus høgt montert Lite viftehus (turbin-prinsippet) Stor omdreiningshastigheit som gjev høg fart på utgåande luft Vanleg i tverrstraumssprøyter Viftehus lavt montert NB! Høgfrekvent lyd
6 Plassering av dyser i forhold til luftstraum Dyseplassering i luftuttaket Dyser plasert i framkant av luftstraum, -gjev best dyseeffekt
7 Vindmålar for kontroll av lufthastigheit - for høg hastigheit: blada klistrar seg - for lav hastigheit: dårleg inntrenging i hekk og dårleg dekning
8 Slepesprøyter med tårn er trenden på fabrikkane i Italia - gjev betre styring av luftstraum og væske = redusert avdrift Låg tårnkonstruksjon; aktuell til bringebær mindre aktuell
9 Luftassistert sprøyting: Betre dekning inne i hekkane, - gjev betre biologisk verknad? Redusert væskemengde - gjev mindre avrenning frå bladverket Større kapasitet, - raskare utført sprøytearbeid Riktig innstilling/avblending av dyser reduserar avdrifta (nok?)
10 Viktige faktorar som påverkar sprøyteresultatet Tilpass væskemengde til utviklinga i hekkane. Målsetjing: god dekning, men ikkje avrenning Dyser; type/konstruksjon og storleik Albuz/TeeJet, holkjegledyse/lågavdriftsdyse, keramiske platedyser Riktig trykk; - kombinasjon av store og små dropar Luftmengde; Høgt /lågt luftgir Køyrefart Ulike sprøytekonstruksjonar - krev spesifikke innstillingar for å gje godt sprøyteresultat
11 Dysetypar med ulik konstruksjon TeeJet TXA: 0,72 L/min 1,07 L/min 1,45 L/min 2,17 L/min Keramisk platedyse 1,0 mm: 1,88 L/min Albuz ATR: 0,67 L/min 1,03 L/min 1,39 L/min 1,92 L/min Albuz TVI lågavdriftsdyse
12 Albuz ATR holkjegledyser:
13 Vendbar dyseholdar ; Rask veksling av væskemengde Dyseholdar med 3 valgbare dyser gjer det enkelt å skifte væskemengde etter behov: Nyplantingar Etablerte felt Vår/sommar med ulikt volum i hekkane Velge væskemengde etter skadegjerar Brun Albuz: 0,67 L/min Gul Albuz: 1,03 L/min Oransje Albuz: 1,39 L/min
14 Kva dekning krevst for å få godt nok resultat av sprøytinga? Skadegjerar: Insekt Sopp Midd (NB! bladunderside) Preparat: Systemiske middel Kontaktmiddel Sopp/skadedyr? Midd NB: På bladundersida
15 Dårleg væskedekning: God væskedekning:
16 Sprøytekvalitet i bringebær berekning av væskemengde Berekning av væskemengde, tåkesprøyte i bringebær: - ytelse i L/min for alle dyser på sprøyta -aktuell fart i km/t Dysekapasitet L/min x 6 (faktor) = L/100 m rad km/time Eksempel: 2 x 7 dyser â 1,07 L/min (gule Albuz) = 14,98 liter/min 14,98 x 6 = 22,5 liter/100 meter rad 4 Oppgitt maks dekardose på mange etikettar 2,6 m radavst. (tunnell): 22,5 L x 3,84 (384 m rad/dekar) = 86,4 L/daa 153 % dekardose 3,5 m radavstand: 22,5 L x 2,85 (285 m rad/dekar) = 64,1 L/daa 114 % dekardose 3,75 m : 22,5 L x 2,66 (266 m rad /dekar) = 59,9 L/daa 106 % dekardose 4,0 m : 22,5 L x 2,5 (250 m rad/dekar) = 56,3 L/daa 100 % dekardose Skilnad i dekardose på 50 %, men same mengde plantevernmiddel pr løpemeter rad med ein gitt konsentrasjon. Maksimum dekardose oppgitt på etikett overstyrer tilrådd konsentrasjon pr 100 liter og væskemengde pr dekar!
17 2- og 3- rekkesystem gjev ulik hekklengde pr dekar Væskemengde pr 100 m rad seier meir om reelt forbruk enn dekardose 3,5 m radavstand = 285 m rad/daa 2,6 m radavstand = 385 m rad/daa
18 Eksempel fullt utvikla hekk, testing av ny sprøyte 7 x 2 dyser, grøne TeeJet: 1,07 L/min, fart: 3,5 km/t. Dekking med 3-strengs mønetak Godt sprøyteresultat med 26 liter pr 100 m rad; =68 liter pr daa (266 m/daa ved 3,75 m radavstand)
19 Testsprøyting i bringebær med lite bladverk Væskemengde til tidleg haustprøyting med Thiovit mot bladmidd; hovudfokus på dekning av bladunderside. Prøvd væskemengde ved 10 bar trykk: Grøne TeeJet, 4 km/t =19 L/100 m rad (55 L/da) Grøne TeeJet, 6 km/t =13 L/100 m rad (37 L/da) Oransje TeeJet, 4 km/t =13 L/100 m rad (37 L/da) Oransje TeeJet, 6 km/t = 9 L/100 m rad (26 L/da) Sprøyte: Unigreen Sirio Fullspray, 500 liter, 6 dyser x 2 Luftinntak på framsida av viftehuset
20 Bringebær - lite bladverk Grøne TeeJet dyser: gjev 1,07 L/min v/10 bar Køyrefart 4 km/t Lågaste luftgir (8-12 m/s) ca 400 rpm på kraftuttak 19 liter væske pr 100 m rad (55 L/da) God dekning, tendens til litt avrenning i bladkantar
21 Bringebær - lite bladverk Framleis grøne TeeJet dyser Køyrefart auka til 6 km/t Gjev 13 liter væske pr 100 m rad (37 L/da) God dekning underside/overside, - ubetydeleg avrenning til bladkantar
22 Skifta til mindre dyser, oransje TeeJet gjev 0,72 l/min v/10 bar Køyrefart 4 km/t 19 liter væske pr 100 m rad (55 L/da) God dekning på underside, litt meir ujamnt på overside
23 Framleis oransje dyser, - men auka farten frå 4 til 6 km/t Framleis god dekning og ikkje antydning til væskeavrenning Væskemengde: 9 L/100 m rad (25 L/da) KONKLUSJON: Denne sprøyta gjev god dekning på bladverk med 9 L/100 m rad. NB! Låg væskemengde krev godt vedlikehald av sprøyta og reinhald av dyser! Nok væskemengde til å gje god dekning på bladverket NB! Dette er for lita væskemengde til å gje badekareffekt kring knoppar ved bladmiddsprøyting etter bladfall
24 Badekareffekt ved bladmiddsprøyting etter lauvfall krev større væskemengde Køyr denne middsprøytinga etter bladfall utan innkobla vifte Skal renne nedover stengel til knoppfeste og trenge inn til bladmidd i vinterkvile
25 Ekstra klebemiddel i Thiovit ved tidleg haustsprøyting på grønt bladverk? Vasskvaliteten avgjerande Ekstra klebemiddel aktuelt ved bruk av hardt grunnvatn med høgt innhald av Ca og Mg (sterk overflatespenning). Blada får jamnare væskedekning - spraylakkert overflate Ekstra klebemiddel ikkje så aktuelt ved sein olje/såpesprøyting
26 Korleis dekke leggsida i tunnelar? Sprøyte: Unigreen Fullspray Turbo Teuton, 500 l Tverrstraumsprøyte 4 dyser x 2, montert i framkant av luftstraum: dropedusjen intakt frå dyser Felt: Radavstand 3,5 m, hekkhøgde ca 2,3 m Oppstøtting med fleksible kjettingar Ekstra høge leggar : Under blomstring; sein plass, sein dekking, - og seint år!
27 Korleis dekke ytterside mot tunnel-legg? Store dyser øverst betre gjennomslag i tett hekk Mindre dyser nederst - tynnare hekk, sein tilvekst nye renningar Høgt trykk Køyre begge vegar? 2 blå Albuz 2 oransje Albuz 2 blå Albuz 2 oransje Albuz
28 Prøvekøyring med ulike innstillingar Store dyser oppe, mindre dyser nederst: Kombinasjon to blå Albuz øverst + to oransje Albuz nederst Køyrefart: 3,1 km/t Lufthastigheit: m/s (høgaste luftgir) Trykk: 15 bar Gjev væskemengde: 45 l/100 m rad (128 l/da) Køyring begge vegar var uaktuelt i dette feltet pga bratt terreng i enden av tunnellane, og fare for køyrespor Med slike store væskemengder, høgt trykk og mykje luft forsvinn ein del av dropane til omgjevnaden, MEN innstillinga gav god væskedekning både utvendig og innvendig i hekkane!
29 Væskegjennomslag til leggside, - og til nabotunnell Heva plast til luftestille for betre gjennomslag til nabotunnel
30 Dekning i hekk på innside Dekning i hekk på utside (leggside)
31 Viktig ved innstilling og bruk av tåkesprøyte i bringebær: Væskemengde må tilpassast utviklinga i hekkane Bruk Albuz eller TeeJet dyser, ikkje keramiske platedyser. Tal dyser på tåkesprøyter varierar frå 4 x 2 til 12 x 2. Avblending aktuelt ved mange dyser. Bruk ikkje for høg lufthastigheit, blada skal vibrere - ikkje klistrast! Lufthastighet: meter/sek ved inngang til hekk (oftast lågaste luftgir) Lavt montert viftehus eller tverrstraum-sprøyter Kraftuttak-turtal rpm Dysetrykk: 7 15 bar Køyrefart: 3-6 km/t Middbekjemping MÅ ha god væskedekning på bladundersider
32 Obligatorisk Funksjonstesting er kun EU-kontroll Riktig innstilling og bruk av sprøyta er endå viktigare; - Godt sprøyteresultat i kulturen gjev best økonomi for dyrkaren og minst skade for miljøet! Funksjonstesting av tåkesprøyter er obligatorisk kvart 5. år. Frå 2020 skal sprøyter testast kvart 3. år
Avdriftsreduserande tiltak ved sprøyting i bringebær
Avdriftsreduserande tiltak ved sprøyting i bringebær Bærseminar Hamar 20.-21.03.2018 Rune Vereide, NLR Vest Jan Karstein Henriksen, NLR Agder Avstandsgrenser for plantevernmiddel til vatn Middel Frukt
Sprøyteteknikk i jordbær. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Sprøyteteknikk i jordbær Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Sprøyteteknikk i jordbær Mye arbeid er gjennomført de siste ti årene Også i utlandet jobbes det mye for bedre sprøyteteknikk - Tyskland Rådgivinga
Øko møte. Innhold beskjæring Basis regler Nyplantet trær Kvalitet STS. Kilde: jeg brukte bilder og materialer fra AWIKA og Fruitconsult
Øko møte Basisregler beskjæring epler Avling / Vekst Sprøyteteknikk 2018-03-15 Jop Westplate (NLRØ) Basis regler Nyplantet trær Kvalitet Innhold beskjæring Kilde: jeg brukte bilder og materialer fra AWIKA
Sprøyteteknikk i bringebær
Sprøyteteknikk i bringebær Spidsbergseter 2012 Dan Haunstrup Christensen Bringebær og sprøyteteknikk Virker dette bekjent? Hindbærbladgalmide Vatunäkämäpunkk Hallongallkvalster Prosjekt: Sprøyteteknikk
Kjemiske midler mot tørråte
Kjemiske midler mot tørråte iddel Tyfon (Ridomil) Revus (ereno,acrobat) Ranman + Renol (hirlan) Virkning/ transport Kontakt og systemisk oppover Translaminær og litt ford. Til nye blad Kontaktmiddel med
Vårmøte 24.mars 2011
Vårmøte 24.mars 2011 Kl 15-17 Agenda: Medlemstilbudet i NLR Viken SM Endringer i plantevernmiddel SM Eplesortprosjektet Rognebærmøll 2011 Plantevern i eple/plomme Dag-Ragnar Blystad, Bioforsk Plantehelse.
Raud Aroma haustetidsvurdering 26. september, samanlikna med målingar forrige veke:
Frukt-bær melding 18-2016 28.09.2016 Haustetidsvurderingar i frukt Nest siste runde med haustetidsvurdering kjem her. Uveret som var meldt i natt med sterk vind og store nedbørsmengder har så vidt vi har
S J E K K L I S T E - T Å K E S P R Ø Y T E
S J E K K L I S T E - T Å K E S P R Ø Y T E Sjekk tåkesprøyta med reint vann foran hver sprøytesesong for å * dosere rett mengde plantevernmiddel * redusere avdriften * oppnå en bedre sprøytekvalitet *
Vedlegg 1. Funksjonstesting av spredeutstyr for plantevernmidler
Vedlegg 1 Funksjonstesting av spredeutstyr for plantevernmidler Jf. 18, 4. ledd 1. GENERELT 1.1 Formål Funksjonstesting og veiledning om bruk av spredeutstyr skal bidra til å redusere helse- og miljørisiko
Plantevernutstyr og sprøyteteknikk
Plantevernutstyr og sprøyteteknikk Jordbær Bringebær Hvorfor må vi ha god sprøyteteknikk De fleste midler er kontaktmidler Så treffer vi ikke det sted vi ønsker så feiler vi med sprøytingen Jeg tror at
SJEKKLISTE FOR SPREDEUTSTYR MED JORDBÆRBOM
SJEKKLISTE FOR SPREDEUTSTYR MED JORDBÆRBOM Denne sjekklista brukes til å kontrollere spesialutstyr for sprøyting av jordbær. Kontrollen tar mindre enn to timer. Det brukes kun reint vann. Sjekklista er
SJEKKLISTE FOR ÅKERSPRØYTER
SJEKKLISTE FOR ÅKERSPRØYTER Denne sjekklista brukes til å kontrollere åkersprøyter. Sjekklista er beregnet for 5 år. Kontrollen tar mindre enn to timer. Det brukes kun reint vann. Ei god sprøyte som er
Kampen mot potettørråte; Sprøyteteknikk
Kampen mot potettørråte; Sprøyteteknikk Innlegg den 15/1-2013 Gunnar Schmidt Maskinteknisk rådgiver Hedmark Landbruksrådgiving Maskinteknisk rådgiving 2 Sprøyting mot tørråte Krav til sprøyteoppgaven -
Vårmøte Jordbær Bringebær Dan Haunstrup Christensen 1
Vårmøte 2011 Jordbær Bringebær 22.03.2010 Dan Haunstrup Christensen 1 Jordbær ugras Vesentligste endring Finale er nu borte! I praksis må Reglone erstatte Finale. Vi forsøker å få lovliggjort praksis ved
Sprøyteutstyr innstilling og bruk
Autorisasjonskurs til plantevern: Obligatorisk praksisdag Sprøyteutstyr innstilling og bruk På Blæstad, Mandag den 10/6-2013 Gunnar Schmidt Maskinteknisk rådgiver Maskinteknisk rådgiving Hedmark Landbruksrådgiving
Funksjonstest av sprøyteutstyr for bruk i jordbær
Funksjonstest av sprøyteutstyr for bruk i jordbær Utstyr for sprøyting i jordbær Åkersprøyte Skjermet sprøyting Sprøytebøyle Bøyle med avskjerming Tåkesprøyte Hjemmesmidd Utstyr for sprøyting i jordbær
Tips for ettermontering, sprøyteutstyr for bruk i jordbær
Tips for ettermontering, sprøyteutstyr for bruk i jordbær Tips for ettermontering, dryppvern på Klip-Klap-bom Klip-Klap-bom er ikke levert med dryppvern og dette må derfor ettermonters hvis sprøyteutstyret
Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder
Bruk av rovmidd mot skademidd i jordbær og bringebær Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Hvorfor bruke rovmidd i bær? 1 o Skademidd er stort problem i praktisk dyrking: Redusert salgsavling,
Sprøyteteknikk. Grunnleggende dyseteknikk, og valg av dyser til utvalgte sprøyteoppgaver. NLR SørØst, Huggenes, den 4/
Sprøyteteknikk Grunnleggende dyseteknikk, og valg av dyser til utvalgte sprøyteoppgaver NLR SørØst, Huggenes, den 4/12-2012 Gunnar Schmidt Maskinteknisk rådgiver Maskinteknisk rådgiving Hedmark Landbruksrådgiving
Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn
357 Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn Jan Netland 1), Kirsten S. Tørresen 1), Per Rydahl 2) / jan.netland@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet.
Bringebærkurs. Del 2. Norsk Landbruks rådgiving Innlandet
Bringebærkurs Del 2 Norsk Landbruks rådgiving Innlandet ÅRSHJULET I BRINGEBÆRDYRKINGEN 1. Stell og beskjæring om våren 2. Plantevern før blomstring 3. Plantevern i blomstringen 4. Høsteperioden avsluttende
Sprøyteteknikk. Sammendrag. Faktablad Integrert plantevern. Februar Bruk av pesticider er siste utvei ved Integrert plantevern (IPV)
Faktablad Integrert plantevern Sprøyteteknikk Februar 2016 Foto: Jens Christian Andersen Sammendrag Bruk av pesticider er siste utvei ved Integrert plantevern (IPV) Følgende faktorer er viktige for å minimere
Spesialmiddel mot midd
Spesialmiddel mot midd Nytt middel - ny virkemekanisme Med Envidor har vi fått et middel med helt ny virkemekanisme til bekjempelse av midd i frukt, bær og prydvekster. Bred og langvarig virkning mot midd
Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær
Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær Prosjekt: New methods for organic raspberry production in polyethylene tunnels Aksel Døving Bioforsk Økologisk 6630 Tingvoll Fagdag bringebær Vik
Sprøyteteknikk i grønsakskulturer
Sprøyteteknikk i grønsakskulturer Dyseteknikk, luftassistert- og luftsprøyting, GPS-styring av sprøyta Innlegg på Kursuka 2013, den 12/11-2013 Gunnar Schmidt, maskinteknisk rådgiver gunnar.schmidt@lr.no
Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder
Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Bringebærplantens liv Sorter Jord og beliggenhet Tunnel/friland, konvensjonelt/økologisk
Norsk økologisk frukt til forbrukar og andre økofruktprosjekt
Norsk økologisk frukt til forbrukar og andre økofruktprosjekt Eivind Vangdal Bioforsk Ullensvang Presentasjon og litt resultat frå prosjektet m/ delprosjekta: Utfordringar i økologisk fruktdyrking Informasjon
Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes
Viktige sortseigenskapar for bær til industri Arnfinn Nes Temperatur- og lysklima fenologi jord - næringstilgang - sortar Kvila over Kort dag planter Blomsterdanning. Blomsterdifferensisering Blomster-
Plantevern Jordbær og bringebær
Plantevern 2019 Jordbær og bringebær Agenda plantevern Endringer i plantevernmidler Strategi gråskimmel jordbær Strategi plantevern bringebær Videre arbeid gråskimmel og resistens Spinnmidd og resistens
Bringebær på friland Vintland Salgsavling kg/daa gj.snitt Tetthet + N-gj.:*** Kalium gj.: n.s. LSD 5%: 128 kg
Bringebær på friland Vintland Salgsavling kg/daa gj.snitt 2012-14 Tetthet + N-gj.:*** Kalium gj.: n.s. LSD 5%: 128 kg Bringebær på friland Vintland 2012-14 Salgsavling kg/daa - hovedeffekter Tetthet:***
Klimatilpassing og naturforvaltning
Klimatilpassing og naturforvaltning Om endringar i natur og naturmiljø Utfordringar for kommunane sitt arbeid med naturforvaltning Eline Orheim, assisterande fylkesmiljøvernsjef «Klimaendringane vil kunne
Tåkesprøyting i frukthager. Tilleggshefte. Nils Bjugstad IMT, NLH
Tåkesprøyting i frukthager Tilleggshefte Nils Bjugstad IMT, NLH 1 Forord Dette heftet er et tillegg til eksisterende materiell som er utviklet i forbindelse med autorisasjonskursordningen for kjøp og bruk
PDF created with pdffactory trial version Forsøksringen Agder
Plantevern i potet - 2009 Nyheter og endringer Ugras Skadedyr Sopp Potetvirus Y Tørråtemidler nyheter / endringer Ranman er godkjent! Virksomt stoff i Ranman (cyazofamid) OK 2008 Orginalt klebemiddel/
Vårmøte Jordbær og Bringebær
Vårmøte Jordbær og Bringebær 2014 Foss Gård Dan Haunstrup Christensen Sopp og Skadedyr: Jordbær Kritisk periode/ Handels- Mengde pr. 100 l Behandlings- Skadegjører preparat vann. Merknad tidspunkt Se veiledning
Sotrasambandet. Delprosjekt 1 Fastlandssambandet Sotra - Bergen Kommunedelplan med konsekvensutgreiing
Sotrasambandet delprosjekt 1: Sotra - Bergen Kommunedelplan med KU Sotrasambandet. Delprosjekt 1 Fastlandssambandet Sotra - Bergen Kommunedelplan med konsekvensutgreiing Oppdatering av luftforureiningsberekningar
Eksamen våren Fag: MAT1001 Matematikk 1P-Y. Eksamensdato: Tysdag 13. mai Kunnskapsløftet. Vidaregåande trinn 1. Yrkesfag.
Eksamensoppgåve for følgjande fylke: Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Østfold, Oppland, Hedmark, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Eksamen våren 014 Fag: MAT1001
FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA
FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden 1986 til 2012 var gjennomsnittleg årsfangst 32 laks (snittvekt 2,9 kg) og 5 sjøaurar (snittvekt 1,5 kg). I 2012 vart det fanga 100 laks (snittvekt 3,5 kg), det
Eksamen hausten 2013
Eksamensoppgåve for følgjande fylke: Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Østfold, Oppland, Hedmark, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Eksamen hausten 013 Fag: MAT1001
Strategiar mot skurv i økologisk epledyrking. Arne Stensvand
Strategiar mot skurv i økologisk epledyrking Arne Stensvand Livssyklus til epleskurv-soppen (Venturia inaequalis) Overvintrar i gamle blad på bakken eller som greinskurv Askosporar spreidde over lange
Eksamen hausten 2013
Eksamensoppgåve for følgjande fylke: Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Østfold, Oppland, Hedmark, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Eksamen hausten 2013 Fag: MAT1001
Forenkla energiplan. for. Narvikfjellet
Forenkla energiplan for Narvikfjellet Till: DBC AS Dato: 160314 Emne: Energibehov 1 Utbyggings- og - energioversikt: Det er teke utgangspunkt i mottatt arealoversikt og forventa utbyggingstakt i slutten
Samanstilling av konsekvensar for utbetring av Rv 5 Evja Fugleskjærskaia Florø,
FLORA KOMMUNE Samanstilling av konsekvensar for utbetring av Rv 5 Evja Fugleskjærskaia Florø, 08.05.17 Alternativ (# i arbeidet med konsekvensvurdering er strekninga delt i to: Del 1 er Fugleskjærskaia-Samfunnshuset
Har du verneverdig skog på eigedommen din? Då kan friviljug vern vere aktuelt for deg!
Har du verneverdig skog på eigedommen din? Då kan friviljug vern vere aktuelt for deg! 1 Kva er friviljug vern av skog? Friviljug skogvern er ei ordning der skogeigaren sjølv tilbyr skogareal til vern
Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG
Sesonginformasjon 2012 Hussar OD Atlantis WG TA GRASUGRASET PÅ ALVOR Grasugras trives svært god på tettpakket og oksygenfattig jord, og dominerer ofte på vendeteigen og andre steder der jorden har pakkeskader.
Næringsforsyning i frukt
Næringsforsyning i frukt Eivind Vangdal Bioforsk Ullensvang Kva veit me om gjødsling av frukt? Kunnskap frå 50-70 talet: Bjarne Ljones gjødsling til eple Jonas Ystaas gjødsling til eple, pære, plomme og
Forbedret sprøyteteknikk i jordbær Improved spraying technique in strawberries
N. Bjugstad og A. Sønsteby / Grønn kunnskap 7 (2) 431-438 431 Forbedret sprøyteteknikk i jordbær Improved spraying technique in strawberries Nils Bjugstad 1) / nils.bjugstad@itf.nlh.no Anita Sønsteby 2)
Dekking med duk og nett i gulrot. Torgeir Tajet, GA-FA
Dekking med duk og nett i gulrot Torgeir Tajet, GA-FA Hvorfor dekke gulrot? Suger/ tege Rasker, jevner oppspiring Redusere fare for tilslemming/ skorpedanning Redusere fare for vinderosjon/ slitasje av
Eksamen MAT 1011 matematikk 1P hausten 2015
Eksamen MAT 1011 matematikk 1P hausten 2015 Oppgåve 1 (3 poeng) 1,0 g salt inneheld 0,4 g natrium. Helsestyresmaktene tilrår eit inntak av natrium på maksimalt 2,4 g per dag. a) Kor mange gram salt kan
Ydelse, v. 3 Bar. 01 0,4 l/min Orange. 015 ( ) 02 ( til ) 025 ( ) 1,0 Lilla. 03 ( ) 1,2 Blå. 04 ( ) 1,6 Rød
Få bedre nyttevirkning av åkersprøytingen Av Gunnar Schmidt, maskinteknisk rådgiver, Hedmark Landbruksrådgiving I sprøytesesoner, hvor det er mere vind enn ønskeligt til sprøyting, kan man øke virkningen
Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata
Kinakål fortsatt. Lus
Kinakål Kinakål Ugras Plassering av dushen: På bakken, og på frøplanter. Væskemengder pr daa: 15 30 liter. Kjørehastighet: 5,5 6,5 km/t. Dyser: Vanlig lodrette dyser, flatsprede, eller lavdrift, 15 liter:
Plantevern Jordbær og bringebær
Plantevern 2018 Jordbær og bringebær Agenda plantevern Endringer i plantevernmidler Strategi gråskimmel jordbær Strategi plantevern bringebær Videre arbeid gråskimmel og resistens Spinnmidd og resistens
Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås
Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver
Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum
Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli
Sikker. praksis, Sikrere. beskyttelse av vannet
Sikker praksis, Sikrere beskyttelse av vannet 1 TOPPS prosjektet TOPPS er et 3-årig prosjekt i flere EU- land med deltagelse fra en rekke interessenter. TOPPS er forkortelsen av den engelske prosjekttittelen
Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær
557 Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær Arne Stensvand 1), Gunn Mari Strømeng 1), Nils Eldar Linge 2), Jan Karstein Henriksen 3) / arne.stensvand@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet,
Kva gjer vi med resistens mot gråskimmel?
Kva gjer vi med resistens mot gråskimmel? Gunn Mari Strømeng, Belachew Asalf og Arne Stensvand, 18.03.2016 1 Fungicidresistens Stabil, nedarva eigenskap i ein sopp-populasjon Single-site inhibitors : Verkar
Erfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa
Erfaringar frå økologisk dyrking Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa Sortar Eple Aroma Discovery Katja Katinka Rubinstep James Grieve Summerred Ca 60 daa Plommer Opal Reeves Mallard (2017) Ca
Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng
Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2
Oljesprøyting mot skadedyr i frukt
Oljesprøyting mot skadedyr i frukt Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Norske Fruktdagar 2012, 28.jan 2012 Skal gå gjennom: Bruk av vegetabilsk olje som plantevernmiddel Hvorfor er oljesprøyting interessant?
Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Modellar for organisering av vidaregåande opplæring Revisjon: 0
Samandrag Norconsult har på oppdrag frå Sogn og Fjordane fylkeskommune vurdert dagens modell for organisering av vidaregåande opplæring, og utarbeida framlegg av tre anbefalte modellar for framtidig organisering.
Page 1. BRUKSOMRÅDE Consento SC 450 er tillatt brukt mot potettørråte
Front page SC 450 Fenamidon og Propamokarb Mot tørråte i poteter. Sammensetning: Fenamidon...75... 75 g/l Propamokarb...375... 375 g/l Fyllstoffer...653...653 g/ ADVARSEL Meget giftig, med langtidsvirkning,
Dyrking av søtkirsebær - moreller. Sigrid Mogan
Dyrking av søtkirsebær - moreller Sigrid Mogan Moreller - søtkirsebær Søtkirsebær Prunus avium Lyse sorter Mørke sorter Surkirsebær Prunus cerasus Lyse sorter amareller Mørke sorter - moreller Morellproduksjonen
Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær
Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,
Rådgjevarkonferansen november
Rådgjevarkonferansen 2013 5. november Gjennomsnittlige elevprestasjoner for 4. og 8. trinn i TIMSS over tid Gjennomsnittlige elevprestasjoner for 15 åringer i PISA over tid St.melding 20 PÅ RETT VEG 2012-13
Coragen 20 SC. klorantraniliprol / insektmiddel fra DuPont. Formulering: suspensjonskonsentrat. Mot rognebærmøll i eple
051047 K-23609-8 pages (Ouverture a droite) 27/05/10 11:49 Page 1 K-23609/31005 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 Bruksrettledningen må følges, slik at man unngår risiko for menneske og miljø. Det er forbudt
Nr. 14 - November 2012. Tiltak mot skadegjerarar i økologisk bærdyrking: Bringebær.
TEMA Nr. 14 - November 2012 Tiltak mot skadegjerarar i økologisk bærdyrking: Bringebær. Arfinn Nes, Bioforsk Øst og Torbjørn Takle, Fylkesgartnar i Sogn og Fjordane. E-post: arnfinn.nes@bioforsk.no Kampen
Vegbygging eit klimatiltak?
Vegbygging eit klimatiltak? Eit studie av energi- og miljøsparande tiltak i Lerum Frakt SA. Eit samarbeid mellom Lerum Fabrikker AS, Lerum Frakt SA, Transnova og Vestlandsforsking. Om Lerum Det starta
Eksamen våren Fag: MAT1001 Matematikk 1P-Y. Eksamensdato: Tysdag 13. mai Kunnskapsløftet. Vidaregåande trinn 1. Yrkesfag.
Eksamensoppgåve for følgjande fylke: Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Østfold, Oppland, Hedmark, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Eksamen våren 2014 Fag: MAT1001
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata
Søknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk
NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo 26.06.2019 Søknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk Grøvla Kraft AS ønskjer å auke slukeevna ved eksisterande anlegg elva Grøvla i Førde kommune
Bringebærsesongen 2014
Bringebærsesongen 2014 Svært god overvintring i år Dette på tross av vekslende vinter Heldigvis lite tele Flere rapporterer om gode avlinger Noe utfordringer med kvaliteten i varmen Svært tidlig høstestart
Ny veg Skånevik - Etne
Kilde Akustikk AS Rapport 4486-1 Ny veg Skånevik - Etne Støysonekart Ulike vegalternativ ved Skånevik. for Plan vest AS august 08 Rapport 4486-1 16 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen -
KU Rv.5 Markegata, Florø OVERORDNA VURDERING AV TEMA STØY, LUFTFORUREINING OG TRAFIKK RAPPORT. Bistand KU Florø sentrum. Prosjektnummer:
RAPPORT KU Rv.5 Markegata, Florø OVERORDNA VURDERING AV TEMA STØY, LUFTFORUREINING OG TRAFIKK Kunde: Flora kommune Prosjekt: Bistand KU Florø sentrum Prosjektnummer: 29297001 Dokumentnummer: Rapport Dato:
Håndbok med råd for mekanisering i småskala bærproduksjon
Håndbok med råd for mekanisering i småskala bærproduksjon Med støtte fra Hordaland Fylkeskommune Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga I samarbeid med Hordaland bær- og hagebrukslag NLR Vest v/
Notat. Endring i flaumvasstandar grunna ny Fv 7 Tokagjelet. Bakgrunn:
Til: Statens vegvesen Fra: Norconsult ved Henrik Opaker Dato 2019-05-10 Endring i flaumvasstandar grunna ny Fv 7 Tokagjelet Bakgrunn: Det er tidlegare gjort ei berekning av flaumvasstander i vassdraga
Bølgjeforhold ved Stad
Føremål med rapport Hovudfokus for denne rapporten er å dokumentere korleis forbruk av drivstoff, fart og passeringstid blir for alternative ruteval nordom Stad samanlikna med å passere Stad. Målet med
GEBYRREGULATIV. for arbeid etter matrikkellova og eigarseksjonslova. i Valle Kommune. Regulativet avløyser tidlegare gjeldande regulativ.
GEBYRREGULATIV for arbeid etter matrikkellova og eigarseksjonslova i Valle Kommune 2016 Gebyret er vedteke av kommunestyret: 27.02.2013, sak 3/13, og er gjeldande frå 01.03.2013 Regulativet avløyser tidlegare
Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.
Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Hogst statistikk m3 50000 Hogst i Surnadal kommune omsett
Vindu og dører til hus og hytte
Vindu og dører til hus og hytte Spesialist på målsaum Brødrene Dale AS er ei bedrift med lange og stolte tradisjonar. Vi har halde på sidan 1947 og er lokalisert på Dale i Volda kommune. Vi er opptatt
RMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga
RMP i fjellbygdene Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune Kulturlandskap med stutt veg til fjells Landskap for husdyrhald RMP 2016 Hausten 2016 154 PT-søknader i Ål 118 RMP-søknader 77% av PT-søkjarane søkjer
billeg mat har ein høg pris
billeg mat har ein høg pris Intensivt jordbruk basert på monokulturar og importerte råvarer tærer på både jorda, dyr og menneske. Noreg har gode føresetnader for å drive eit berekraftig jordbruk basert
Vegbygging eit klimatiltak? - betydninga av vegstandard for drivstofforbruk og klimautslepp -
Vegbygging eit klimatiltak? - betydninga av vegstandard for drivstofforbruk og klimautslepp - Eit studie av energi- og miljøsparande tiltak i Lerum Frakt SA Eit samarbeid mellom Lerum Fabrikker AS, Lerum
6-åringar på skuleveg
6-åringar på skuleveg Rettleiing til foreldre med barn som skal begynne på skulen Førsteklassingane som trafikantar Det er store forskjellar i modning og erfaring hos barn på same alder. Vi ser likevel
«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær»
Rapport sorter, dyrkningsteknikk og økonomi «Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær» Side 1 av 7 Sorter: Invicta Kraftig opprett vekst. Kraftige torner. Gule hårete bær. Medium til store bær (6-10
RAPPORT. Vurdering av vegtrafikkstøy, detaljregulering, Grøvlesvingen, Bergen kommune KÅRE VASSENDEN OPPDRAGSNUMMER RIAKU
KÅRE VASSENDEN Vurdering av vegtrafikkstøy, detaljregulering, Grøvlesvingen, Bergen kommune OPPDRAGSNUMMER 99788001 SWECO NORGE AS VEST AKUSTIKK UTARBEIDA AV MARITA SØRBØ KONTROLLERT AV FRODE EIKELAND
Sprøyteutstyr. innstilling og bruk
Sprøyteutstyr innstilling og bruk Sprøyteutstyr, innstilling og bruk Målsetting God biologisk virkning Godt arbeidsmiljø Minst mulig avrenning Minst mulig risiko for avdrift Minst mulig risiko for rester
Vårmøte - produsenter i Vestfold Forskrift om plantevernmidler. Tone M Gislerud
Vårmøte - produsenter i Vestfold Forskrift om plantevernmidler Tone M Gislerud 10.04.2019 Forskrift om plantevernmidler Forskriften ble revidert i 2015: EU sitt regelverk ble tatt inn. Hjemmel i Matloven
Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland
Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...
Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som
Strategier soppbekjempelse 2016
Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt seint angrep i 2016 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes
SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/197
SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/197 Sogn og Fjordane revisjon IKS - endring av selskapsavtalen. Rådmannen si tilråding: Kommunestyre vedtek endring av 4 i selskapsavtalen
Front page. Pencycuron og Imidakloprid Suspensjonskonsentrat
Front page 5 liter Pencycuron og Imidakloprid Suspensjonskonsentrat Kombinert sopp- og insektmiddel til beising mot svartskurv og sugende insekter i potet. Sammensetning: Pencycuron..........................................................
Vårmøte frukt. 23. Mars 2015. Gaute Myren
Vårmøte frukt 23. Mars 2015 Gaute Myren Plantevern og forsøksresultat plomme Plantevern og forsøksresultat eple Nytt om frukt, forsøksmelding Klima i vinter Viktige forsøksresultat Kva bør gjerast i år??
Stråling frå elektronisk kommunikasjon
Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte
Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i planter
Flervalgsoppgaver gassutveksling planter Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling planter 1 Hva er riktig om spalteåpninger? A) De er åpne om natta i de fleste planter. B) De er åpne
Beiteforsøk 2014 Betre utnytting av utmarksbeiter i geitmelkproduksjonen
Produksjon av geitmjølk med høy kvalitet med økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse Beiteforsøk 2014 Betre utnytting av utmarksbeiter i geitmelkproduksjonen Geitedagene 21-23.august 2015
Delrapport 2 Modell 2
Vedlegg 2 Delrapport 2 Modell 2 Høyringsutkast 19. feb. 2013 www.sfj.no S i d e i Innhald 1. Omtale av modell 2... 2 2. I kva grad når modell 2 målet om høg kvalitet på opplæringa?... 4 3. I kva grad når
Vestskog og snutebiller. Skogsamling Rogaland
Vestskog og snutebiller Skogsamling Rogaland 27.02.2018 Agenda Vestskog sitt arbeid med skogkultur status Mål for vårt arbeid med skogkultur Snutebiller kva planlegg me av undersøkingar? Planting etter