Arbeiderpartiet: Roger Valhammer (A) Høyre: Sara Berge Økland (H) Høyre: Martin Smith-Sivertsen ble avløst av Chris Jørgen K. Rødland kl

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Komite for miljø og byutvikling Den 12. januar 2017 holdt Komite for miljø og byutvikling møte i Bergen rådhus, Teatersalen fra kl til kl Til stede: Geir Steinar Dale (A) Lillian Vangberg (A) Endre Meyer Tvinnereim (A) Ruth Sølvi Brudvik (A) Rasmus Haugen Sandvik (A) Ronja H. Løseth Breisnes (A) Per Sherling (A) - Vara Lise Wergeland Strømmen (H) Norvald Bjarne Visnes (H) Martin Smith-Sivertsen (H) Tor A. Woldseth (FrP) Christoffer Thomsen (FrP) - Vara Lillian Blom (SV) Kerim Hestnes Nisancioglu (SV) Harald Berge Breistein (KrF) Sondre L. Båtstrand (MDG) Per-Arne Hvidsten Larsen (V) Lars Arne Nilssen barn- og unges repr. Godkjente forfall til hele møtet: Arbeiderpartiet: Roger Valhammer (A) Høyre: Sara Berge Økland (H) Godkjente avløsninger under møtet: Fra administrasjonen: Høyre: Martin Smith-Sivertsen ble avløst av Chris Jørgen K. Rødland kl Byråd Anna Elisa Tryti Byråd Julie Andersland Kst. kommunaldirektør Marit Sørstrøm Kommunaldirektør Harm-Christian Tolden Seksjonsleder Morten Børslid 550

2 Møteleder: Fra bystyrets kontor: Geir Steinar Dale (A) Rådgiver Marte Holm Førstekonsulent Andreas Berg Innmeldte muntlige innlegg tirsdag 10. januar fra kl i Bergen rådhus, Teatersalen: Til sak 5-17 Arna, gnr 287 bnr 942 mfl. Vollavegen boliger, Reguleringsplan, Arealplan- ID , 2. gangs behandling Muntlig innlegg fra Kristian Skulstad på vegne av tiltakshaver. Til sak Laksevåg, gnr. 130, bnr. 202, Håkonshellaveien 55. Klage over rammetillatelse til nybygg bolig. Muntlig innlegg fra tiltakshaver Georg Parmann. Til sak Arna, Gnr. 284, Bnr. 29. m.fl. Tunesvegen, Reguleringsplan Arealplan-ID Forslag til avvisning, offentlig ettersyn Muntlig innlegg fra Ard Arealplan AS v/jan Espen Vik. Til sak Bergenhus, gnr. 166, bnr m.fl. Søknad om vesentlig terrenginngrep som omfatter oppføring av fyllingsfot i Store Lungegårdsvanns østlige bredde til kote -4. Muntlig innlegg fra Rune Jenssen på vegne av Bybanen Utbygging. Til sak Bergenhus, gnr. 166, bnr m.fl. Infrastruktur, Store Lungegårdsvann østlige del med landområde. Søknad om midlertidige anleggsveier og anleggsvirksomhet for tilretteleggelse for fremtidig Bybane til Fyllingsdalen. Muntlig innlegg fra Rune Jenssen på vegne av Bybanen Utbygging. Til sak Bergenhus, gnr. 166 bnr Klage over avslag om oppføring av nybygg bolig Muntlig innlegg fra Torstein Skauge. Muntlig innlegg fra Jan H. Landro naboer. Til sak Fana gnr 40 bnr 528 Lille Skjolddalen. Klage på avslag - søknad om dispensasjon Muntlig innlegg fra Torhild Matterne Skoge fra Advokatfirmaet Harris DA på vegne av tiltakshaver. Til sak Ytrebygda gnr 121 bnr 810 Nordåsdalen 31. Klage på avslag - nybygg bolig Muntlig innlegg fra Roy Nordås Mathisen. 551

3 1-17 Godkjenning av protokoll fra KMBY møte Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak 1-17: Protokollen ble godkjent Saker til gjennomsyn KMBY møte Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak 2-17: Følgende dokumenter ble sendt ut i forkant av møtet: Innspill bybanen fra beboere i Aarstadgeilen Oversikt over større saker som byrådet forventer å fremme 1. halvår korrigert Muntlige spørsmål til KMBY møte Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak 3-17: Se muntlige spørsmål i spørsmålsregisteret på Lise Wergeland Strømmen (H) stilte spørsmål vedr. parkeringsmuligheter ved kollektivknutepunkt. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 87. Per Sherling (A) stilte spørsmål vedr. sikring av Askøybroen. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 88. Lillian Blom (SV) stilte spørsmål vedr. Byvekstavtaler og konsekvenser for Bergen. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 89. Sondre L. Båtstrand (MDG) stilte spørsmål vedr. Klimasats og søknader på vegne av Bergen. Byråd Julie Andersland besvarte spørsmålet. 90. Harald Berge Breistein (KrF) stilte spørsmål vedr. vedlikehold og sikkerhet for bybanen. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 91. Martin Smith-Sivertsen (H) stilte spørsmål vedr. Mindemyren og byutvikling. 552

4 Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 92. Lillian Blom (SV) stilte spørsmål vedr. reguleringsplan for bybane sentrum-åsane Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 93. Lillian Blom (SV) stilte spørsmål vedr. Torvmyra og evt. sak mot kommunen. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet Skriftlige spørsmål til KMBY møte Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak 4-17: Se skriftlige spørsmål i spørsmålsregisteret på Sondre L. Båtstrand (MDG) har til komiteens møte stilt spørsmål vedr ulovlige tiltak. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 65. Sondre L. Båtstrand (MDG) har til komiteens møte stilt spørsmål vedr asfalt på Fløyen. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 66. Sondre L. Båtstrand (MDG) har til komiteens møte stilt spørsmål vedr gift og rotter. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 67. Lillian Blom (SV) har til komiteens møte stilt spørsmål vedr innføring bilfrie soner ifm. nyttårsfeiringen. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 68. Lillian Blom (SV) har til komiteens møte stilt spørsmål vedr nye boligområder og fortetting i sentrum. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 553

5 5-17 Arna, gnr 287 bnr 942 mfl. Vollavegen boliger, Reguleringsplan, Arealplan-ID , 2. gangs behandling Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak 5-17 og fattet Komite for miljø og byutvikling sender saken med revidert forslag, fremsatt av utbygger, i retur til Byråden for ytterligere vurdering. Begrunnelse Under KMBY s formøte ble det fra forslagstiller lagt frem et revidert forslag til utbygging, som vil bety en reduksjon i antall leiligheter og TU på tomten. Komiteen mener at det fremsatte forslaget er innenfor det som har vært på høring og er i utgangspunktet positiv til endringsforslaget, men mener det er riktig å sende saken, med det reviderte forslaget, til Byrådet for ytterligere vurdering. Følgende representanter tok ordet: Geir Steinar Dale (A), Norvald Bjarne Visnes (H), Christoffer Thomsen (FrP), Lillian Blom (SV) og Sondre L. Båtstrand (MDG). Forslag fremsatt i komiteen: Geir Steinar Dale (A) fremsatte på vegne av A, H, FrP, SV, KrF, MDG og V følgende alternative forslag: «Komite for miljø og byutvikling sender saken med revidert forslag, fremsatt av utbygger, i retur til Byråden for ytterligere vurdering. Begrunnelse Under KMBY s formøte ble det fra forslagstiller lagt frem et revidert forslag til utbygging, som vil bety en reduksjon i antall leiligheter og TU på tomten. Komiteen mener at det fremsatte forslaget er innenfor det som har vært på høring og er i utgangspunktet positiv til endringsforslaget, men mener det er riktig å sende saken, med det reviderte forslaget, til Byrådet for ytterligere vurdering.» Alternativt forslag fra A, H, FrP, SV, KrF, MDG og V fremsatt av Geir Steinar Dale (A) ble vedtatt enstemmig. Innstillingen fikk 0 stemmer og var dermed falt. Byrådet innstiller til bystyret å fatte 1. I medhold av plan- og bygningslovens 12-12, jf. samme lovs 12-11, vedtas følgende forslag til detaljregulering: A. Arna, Gnr 287 Bnr 942 mfl. Vollavegen boliger. Arealplan-ID , vist på plankart sist datert med følgende endringer: a. Plankartet påføres henssynssone H570 Bevaring av kulturmiljø legges over Vollavegen 16 med tilhørende hage. 554

6 b. Byggegrensen for felt BBB mot Vollavegen 16 i nord trekkes 10 meter lengre sør. Frigjort areal gjøres om til felles uteoppholdsareal (BUT). c. Byggehøyden for BBB justeres ned 3 meter til kote +60,00. d. Utnyttelsesgrad %-BRA justeres ned i tråd med gitte endringer i volum. e. Prinsippet med forskyvning i bygningskroppen, som vist i illustrasjonsplanen, gjøres juridisk bindende. B. Tilhørende reguleringsbestemmelser datert/revidert med følgende endringer: a. Ny bestemmelse 1.1 «Alle bygg skal gis en god materialbruk og en utforming med høy arkitektonisk kvalitet. Det må redegjøres for bygningers plassering og utforming, slik at det kan oppnås god funksjonell og arkitektonisk helhetsvirkning i forhold til eksisterende omgivelser.» b endres til «Tiltak nevnt i Pbl 29-4 b, samt forstøtningsmurer, parkering, trapper og trafostasjon kan plasseres nærmere veikant og nabogrensen enn regulerte byggegrenser, i samsvar med » (Utomhusplan) c strykes. d. Ny bestemmelse 2.1: «Ved søknad om tiltak skal det redegjøres for tiltakets energibehov og bruk av alternative fornybare energikilder, samt de vurderinger som er gjort for å oppnå redusert klimagassutslipp. Lavenergi- eller passivhus skal vurderes for bygningene for å tilstrebe lavt energibruk og miljøriktig energiforsyning.» e endres «Beboerparkering og gjesteparkering skal skje på BBB. Det skal etableres 1,2 parkeringsplasser per 100 m 2 BRA boligareal. Maksimum1 bilparkeringsplass per boenhet» Følgende setninger føyes til under «Det skal etableres strømuttak for samtlige parkeringsplasser. En parkeringsplass skal forbeholdes bildeling.». f endres: «Det skal etableres et fortau eller intern gangvei langs Vollavegen, og det kan plantes enkelte trær. Det skal etableres en forbindelse fra inngangsparti mot nord til utomhusarealene.» g endres «Det skal etableres maksimum 2 biloppstillingsplasser.» h tilføyes «Minimumsbredden på rampen skal være 1,2 meter.» i. Til Hensynssone H570 Bevaring av kulturmiljø tas inn: 7.2 Sone med angitte særlige hensyn Bevaring kulturmiljø H570, «Innenfor hensynssonen står det et eldre våningshus med tilhørende hage. Området skal på grunn av kulturhistorisk verdi i størst mulig grad bevares. Byggets hovedform kan ikke endres. Bebyggelsen kan bygges om innvendig og mindre endringer utvendig kan tillates i samråd med antikvarisk myndighet.» 2. Planbeskrivelse må oppdateres slik at vedtatte endringer gjenspeiles i dokumentene. 555

7 3. Før kunngjøring må plankart, illustrasjonsplan og tilhørende reguleringsbestemmelser rettes i samsvar med bystyrets vedtak Ytrebygda, Gnr. 102, Bnr. 2 m.fl., Mildevegen, gang- og sykkelvei, Reguleringsplan, 2. gangs behandling Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak 6-17 og avga følgende innstilling: 1. I medhold av plan- og bygningsloven av vedtas følgende reguleringsplan: A. Ytrebygda, gnr 102, bnr 02 m.fl. Mildevegen gang- og sykkelveg, plan-id vist på plankart sist datert B. Tilhørende bestemmelser datert/revidert I medhold av plan- og bygningslovens oppheves de deler av detaljreguleringsplan med plan-id: som ligger utenfor detaljreguleringsplan med plan-id: ». Følgende representanter tok ordet: Kerim Hestnes Nisancioglu (SV), Lise Wergeland Strømmen (H) og Lillian Vangberg (A). Merknader fremsatt i komiteen: Kerim Hestnes Nisancioglu (SV) fremsatte på vegne av SV følgende merknad: «Komiteen forutsetter at det ikke brukes sykkelpenger på å utbedre bilvei.» Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Merknad fra SV fremsatt av Kerim Hestnes Nisancioglu (SV) fikk 3 stemmer (SV+MDG). Byrådet innstiller til bystyret å fatte Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Åsane, Gnr. 209, Bnr. 464 m. fl., Tertnesveien, institusjon, Reguleringsendring. 2.gangs behandling Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak 7-17 og avga følgende innstilling: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 12-12, jf. samme lovs 12-11, vedtas følgende forslag til detaljregulering: A. Åsane, gnr. 209, bnr. 464 m.fl. Tertnesveien institusjon, Arealplan-ID vist på plankart sist datert/revidert , med følgende justeringer: 556

8 a) Påpekte rettelser og endringer i plankart, planbeskrivelse og illustrasjonskart må utføres før kunngjøring av planen. b) Byggegrenser. c) Byggegrensen sør for bygg E flyttes slik at det følger kote 80. Dette for å unngå inngrep i grønnstruktur og turområde i den sørlige delen av planområdet. d) Hensynssonen og byggegrensen for kollen mellom bygg A og B flyttes slik at de følger terrenget på en mer naturlig måte i.e. følger kote 89 ved bygg A, minimum nedenfor kote 85 rundt kollen og følger veien i nord. Dette for å unngå inngrep i grønnstruktur i denne delen av planområdet. e) Byggegrense mot skolen må flyttes vestover, 8 meter fra nabogrense. f) Hensynssonen og byggegrensen for kollen flyttes slik at den følger terrenget på en mer naturlig måte. Dette for å unngå inngrep i grønnstruktur i denne delen av planområdet. B. Tilhørende reguleringsbestemmelser datert/revidert med følgende endringer: a) tilføyes: «Takflater som ikke skal være tekniske installasjoner skal vurderes opparbeidet som grønne tak av biologisk materiale.» b) rettes til «Avkjørsel fra Tertnesveien skal være godkjent av Statens vegvesen. Dette omfatter også den interne del av avkjørselen med avkjørsel til Åstveit skole. Avkjørsel skal være ferdig etablert før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest til ny bebyggelse.» c) tilføyes «All beplantning i uteoppholdsareal skal skje ved bruk av stedegne planter.» d) endres til «Antall parkeringsplasser til nye tiltak skal beregnes iht. enhver tids gjeldende parkeringsbestemmelser i kommuneplanens arealdel.» og følgende tilføyes «Det skal anlegges strømuttak for minimum 50 % av parkeringsplassene». e) Ny bestemmelse «Det skal etableres minimum 14 sykkelparkeringsplasser under tak». f) endres til «Avfallshåndtering skal løses gjennom nedgravde avfallsløsninger innenfor bebyggelsen. Felles avfallsløsning og sammenhengen med tilgrensende bygg/områder skal vurderes. Ved søknad om rammetillatelse skal det foreligge beskrivelse av renovasjonstekniske løsningene og plassering av eventuelle avfallsstasjoner.» g) Ny bestemmelse 5.7 Energi, «Ved søknad om tiltak skal det redegjøres for tiltakets energibehov og bruk av alternative fornybare energikilder, samt de vurderinger som er gjort for å oppnå redusert klimagassutslipp. Lavenergi- eller passivhus skal vurderes for bygningene for å tilstrebe lavt energibruk og miljøriktig energiforsyning.» 557

9 h) endres til «Eksisterende vegetasjon og naturelementer skal kartlegges og ivaretakelse av disse skal vises i illustrasjonsplanen. Tilrettelegging for adkomst til uteområder og mindre tiltak i forbindelse med adkomst, kan tillates». i) Nummerering av bestemmelsene rettes opp. 2. De vedtatte endringer tas inn i plankart og bestemmelser før bystyrets vedtak kunngjøres. Ingen representanter tok ordet. Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Byrådet innstiller til bystyret å fatte Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Svar på innbyggerforslag om parkering i sykkelfelt Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak 8-17 og avga følgende innstilling: 1. Innbyggerforslaget «Parkering i sykkelfelt» følges opp ved at Bymiljøetaten og Sykkelbyen Bergen i samarbeid gjennomfører slik kampanje/kontroll som er skissert i saken. 2. Bystyret er opptatt av å ta i bruk ny teknologi og innovative løsninger som kan forbedre kommunens tjenester. Bystyret viser til at Oslo kommune allerede bruker en mobilapp der publikum raskt kan melde fra om feil og mangler, som nå søkes videreutviklet til å kunne melde inn feilparkerte biler. Byrådet bes gå i dialog med Oslo kommune for å vinne erfaringer fra dette arbeidet med sikte på å etablere tilsvarende løsning i Bergen. Ingen representanter tok ordet. Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Byrådet innstiller til bystyret å fatte Byrådets og komiteens innstilling er likelydende. 558

10 9-17 Prinsippsak om parkering - i arbeidet med kommuneplanens arealdel Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak 9-17 og avga følgende innstilling: 1. Bergen kommune vil utvikle kompakte byområder tilrettelagt for alle brukere. Trafikkareal på bakkeplan skal sikre fremkommelighet for alle og kunne benyttes til lek og opphold. Parkeringsareal for bil på bakkeplan bør være knyttet til spesielle behov, som hc-parkering og varelevering. Annen parkering bør være samlet i fellesanlegg med tilkomst som begrenser lokal kjøring. a) Det utredes nærmere hvorvidt felles parkeringsanlegg i hovedsak bør bygges i underetasjen til næringsbygg/boliger, eller som selvstendige parkeringshus. b) Kommunen vil se nærmere på forholdet mellom offentlig tilgjengelige plasser og private plasser. 2. Parallelt med høringen av planforslag for kommuneplanen, skal det utarbeides en strategi for gjennomføring av fortetting, som en oppfølging av føringer i samfunnsdelen. I denne vil en gjennomføringsstrategi for etablering av et parkeringstilbud være sentral. a) Juridiske og praktiske problemstillinger knyttet til eventuelt kommunalt bidrag, i form av forskuttering til private felles parkeringsløsninger, må utredes nærmere. 3. Kommunen skal innenfor rammen av overordnede planer bidra aktivt til etablering av: a) Private felles parkeringsløsninger i rollen som tilrettelegger. b) Offentlige parkeringsløsninger i rollen som utbygger, der alternative løsninger ikke lar seg gjennomføre og det fremstår som nødvendig for å ivareta et forsvarlig parkeringstilbud. 4. Kommuneplanens arealdel skal ha lavere krav til parkeringsdekning enn i dag. I sentrum skal det være mulig å bygge boliger uten krav til bilparkering ved at minimumskrav fjernes. 5. Kommuneplanens bestemmelser videreutvikles for å sikre etablering av sykkelparkering. Kvalitetskrav til slik parkering skal styrkes. 6. Kommuneplanens bestemmelser om parkering må ivareta bystyrets bestillinger i Grønn strategi, sak , om særskilt tilrettelegging for biler med nullutslippsteknologi (elbiler mv.) og bildeleløsninger. 7. Som en del av KPAen skal det legges fram en plan for omgjøring av parkeringsareal til andre formål, herunder tiltak mot parkering som skjer på areal som er regulert til andre formål. Følgende representanter tok ordet: Norvald Bjarne Visnes (H), Tor A. Woldseth (FrP), Lillian Blom (SV), Sondre L. Båtstrand (MDG), Per-Arne Larsen (V), Lillian Vangberg (A), 559

11 Kerim Hestnes Nisancioglu (SV) og Martin Smith-Sivertsen (H). Forslag fremsatt i komiteen: Tor A. Woldseth (FrP) fremsatte på vegne av FrP følgende alternative forslag i to punkt: 1. «Bystyret vedtar å videreføre parkeringsnormen slik den er vedtatt og fungerer i dag. 2. Det gis unntak for parkeringsnormen for eldre bygg i sentrale strøk i Bergen der det ikke er praktisk mulig å gjennomføre normen. Dette gjelder ikke for nyoppførte bygg innenfor samme område. Begrunnelse Bystyret er bekymret for den økte gateparkeringen som skjer med de følger dette får for fremkommelighet både for kjøretøy, utrykningskjøretøy og myke trafikanter som gående og syklende. Store deler av det sentrale Bergen er til de grader oversvømt av parkerte biler på offentlig grunn. Bystyret mener at det bør gjøres noe med disse parkeringsproblemene ved at det bygges flere parkeringsanlegg, gjerne finansiert gjennom parkeringsfond, og hvor bruker betaler en større andel.» Lillian Blom (SV) fremsatte på vegne av SV følgende alternative forslag til punkt 1: «fremkommelighet for alle» erstattes av «fremkommelighet for myke trafikanter». Lillian Blom (SV) fremsatte på vegne av SV følgende alternative forslag til punkt 2a: «En løsning hvor finansiering av parkeringsplasser ved boligutbygging løses ved bidrag fra utbygger til kommunens boligsonefond.» Lillian Blom (SV) fremsatte på vegne av SV følgende alternative forslag til punkt 3a: «Felles parkeringsløsninger i rollen som tilrettelegger.» Lillian Blom (SV) fremsatte på vegne av SV følgende alternative forslag til punkt 3b: «Offentlige parkeringsløsninger i rollen som utbygger.» Lillian Blom (SV) fremsatte på vegne av SV følgende tilleggsforslag til punkt 4: Legge til «og fortettingsområdene» etter «I sentrum». Lillian Blom (SV) fremsatte på vegne av SV følgende tilleggsforslag i syv punkt: 1. «Det skal innføres parkeringsavgift tilsvarende offentlige p-plasser på alle parkeringsplasser tilknyttet kjøpesentre. 2. Boligsoneparkering begrenses til maksimum 1 bil per husstand. 3. Kommunen skal utrede hvilke muligheter kommunen har til å inndra private p-plasser. 4. Som en del av KPAen skal det legges fram en plan for omgjøring av parkeringsareal til andre formål, herunder tiltak mot parkering som skjer på areal som er regulert til andre formål. 560

12 5. Det skal innføres et parkeringsforbud på gateplan i brannsmitteområder. 6. Besøksparkering i anlegg i sentrum skal omgjøres til boligsoneparkering. 7. Det skal utredes om parkeringsplasser per boenhet/husstand eller per km boareal er mest hensiktsmessig for å begrense antallet parkeringsplasser i kommunen.» Sondre L. Båtstrand (MDG) fremsatte på vegne av MDG følgende tilleggsforslag i to punkt: 1. Bystyret ber byrådet kartlegge tilgjengelige parkeringsplasser i sentrum og i stor grad sikre omdisponering til andre formål, fortrinnsvis boliger, lekeplasser og grøntarealer. 2. Bystyret ber om at byrådet legger frem sak om boligsoneparkering der antallet tillatelser til boligsoneparkering begrenses til én per boenhet, og boenheter med etablert parkering på egen tomt ikke tildeles tillatelse til boligsoneparkering. Merknader fremsatt i komiteen: Sondre L. Båtstrand (MDG) fremsatte på vegne av MDG følgende merknad: «Parkeringsrestriksjoner i byområder er et effektivt virkemiddel for å redusere privatbiltrafikken og få folk til å bruke kollektive transportmidler, sykle eller gå. En bevisst parkeringspolitikk må derfor ses i sammenheng med de miljøutfordringer som oppleves i byområdene.» Alternativt forslag fra FrP fremsatt av Tor A. Woldseth (FrP) fikk 2 stemmer. Alternativt forslag til punkt 1 fra SV fremsatt av Lillian Blom (SV) fikk 3 stemmer (SV+MDG). Innstillingens punkt 1 ble tiltrådt med 15 stemmer (A+H+SV+KrF+MDG+V). Innstillingens punkt 2 innledning ble tiltrådt med 15 stemmer (A+H+SV+KrF+MDG+V). Alternativt forslag til punkt 2a fra SV fremsatt av Lillian Blom (SV) fikk 3 stemmer (SV+MDG). Innstillingens punkt 2a ble tiltrådt med 15 stemmer (A+H+SV+KrF+MDG+V). Alternativt forslag til punkt 3a fra SV fremsatt av Lillian Blom (SV) fikk 3 stemmer (SV+MDG). Innstillingens punkt 3a ble tiltrådt med 15 stemmer (A+H+SV+KrF+MDG+V). Alternativt forslag til punkt 3b fra SV fremsatt av Lillian Blom (SV) fikk 3 stemmer (SV+MDG). Innstillingens punkt 3b ble tiltrådt med 15 stemmer (A+H+SV+KrF+MDG+V). Innstillingens punkt 4, 5 og 6 ble tiltrådt med 15 stemmer (A+H+SV+KrF+MDG+V). Tilleggsforslag til punkt 4 fra SV fremsatt av Lillian Blom (SV) fikk 3 stemmer (SV+MDG). 561

13 Tilleggsforslag punkt 1-3 og 5-7 fra SV fremsatt av Lillian Blom (SV) fikk 3 stemmer (SV+MDG). Tilleggsforslag punkt 4 fra SV fremsatt av Lillian Blom (SV) ble tiltrådt med 15 stemmer (A+H+SV+KrF+MDG+V). Tilleggsforslag i to punkt fra MDG fremsatt av Sondre L. Båtstrand (MDG) fikk 3 stemmer (SV+MDG). Merknad fra MDG fremsatt av Sondre L. Båtstrand (MDG) fikk 3 stemmer (SV+MDG). Byrådet innstiller til bystyret å fatte 1. Bergen kommune vil utvikle kompakte byområder tilrettelagt for alle brukere. Trafikkareal på bakkeplan skal sikre fremkommelighet for alle og kunne benyttes til lek og opphold. Parkeringsareal for bil på bakkeplan bør være knyttet til spesielle behov, som hc-parkering og varelevering. Annen parkering bør være samlet i fellesanlegg med tilkomst som begrenser lokal kjøring. a) Det utredes nærmere hvorvidt felles parkeringsanlegg i hovedsak bør bygges i underetasjen til næringsbygg/boliger, eller som selvstendige parkeringshus. b) Kommunen vil se nærmere på forholdet mellom offentlig tilgjengelige plasser og private plasser. 2. Parallelt med høringen av planforslag for kommuneplanen, skal det utarbeides en strategi for gjennomføring av fortetting, som en oppfølging av føringer i samfunnsdelen. I denne vil en gjennomføringsstrategi for etablering av et parkeringstilbud være sentral. a) Juridiske og praktiske problemstillinger knyttet til eventuelt kommunalt bidrag, i form av forskuttering til private felles parkeringsløsninger, må utredes nærmere. 3. Kommunen skal innenfor rammen av overordnede planer bidra aktivt til etablering av: a) Private felles parkeringsløsninger i rollen som tilrettelegger. b) Offentlige parkeringsløsninger i rollen som utbygger, der alternative løsninger ikke lar seg gjennomføre og det fremstår som nødvendig for å ivareta et forsvarlig parkeringstilbud. 4. Kommuneplanens arealdel skal ha lavere krav til parkeringsdekning enn i dag. I sentrum skal det være mulig å bygge boliger uten krav til bilparkering ved at minimumskrav fjernes. 5. Kommuneplanens bestemmelser videreutvikles for å sikre etablering av sykkelparkering. Kvalitetskrav til slik parkering skal styrkes. 6. Kommuneplanens bestemmelser om parkering må ivareta bystyrets bestillinger i Grønn strategi, sak , om særskilt tilrettelegging for biler med nullutslippsteknologi (elbiler mv.) og bildeleløsninger. 562

14 10-17 Prinsippsak. Bergensk byskikk og byggehøyder Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Prinsippene i Bergensk byskikk og byggehøyder sammen med de kommentarer og begrunnelser som framgår av saken, legges til grunn for det videre arbeid med kommuneplanens arealdel og tilhørende bestemmelser. Følgende punkt vektlegges spesielt i utformingen av kommuneplanens arealdel: a) Bærekraftig utvikling og den menneskelige skala skal legges til grunn for all planlegging i Bergen. b) Det lokale stedets egenart skal vektlegges ved all planlegging av nybygg. Dette gjelder både i de historiske områdene, i knutepunktene og for øvrig i byggesonen. Det forutsettes arkitektur med høy kvalitet og særpreg som forsterker og videreutvikler stedets profil. c) I det videre arbeidet med KPA bes det om en grundig vurdering og utredning av hvilket hovedprinsipp som skal være gjeldende når det gjelder byggehøyde sett opp mot byrommets bredde. Bystyret mener, at i et variert byromsmønster med bredere allmenninger, hovedgater og smalere lokalgater, bør en også tilstrebe lokale variasjoner i byggehøyder med maksimale fasadehøyder som utredes nærmere. d) Hensynssone rundt historiske områder skal vises på plankartet. Det skal angis nærmere bestemmelser om byggehøyder for nybygg i de historiske områdene. e) I områder for transformasjon/byomforming kan høyhus være et virkemiddel for å tilføre nye kvaliteter, identitet og innovasjon, Det skal stilles høye krav til arkitektur slik at Bergen kan profilere seg som en framstående by også innenfor moderne arkitektur. f) Følgende prinsipper skal gjelde for arealplanlegging. a) Bevare og avsette arealer til sammenhengende blågrønne strukturer, også i fortettingsområdene. b) Byens allmenninger, byrom og offentlig tilgang til sjøfronten skal være overordnet prinsipp for bystrukturen. c) Planleggingen av bebyggelsen skal ha fokus på 1. etasjene og disponering av dem til utadrettet virksomhet. Det er ønskelig med kultur- eller næringsarealer i de nederste etasjene i høyere bebyggelse, i særdeleshet i senterområder. 2. Kommunen skal i samarbeid med relevante forskningsmiljøer utvikle kunnskap om sosiale og kulturelle problemstillinger i forhold til oppvekst i høyhus. 563

15 Følgende representanter tok ordet: Geir Steinar Dale (A), Norvald Bjarne Visnes (H), Tor A. Woldseth (FrP), Kerim Hestnes Nisancioglu (SV), Per-Arne Larsen (V), Sondre L. Båtstrand (MDG) og Lillian Blom (SV). Forslag fremsatt i komiteen: Tor A. Woldseth (FrP) fremsatte på vegne av FrP følgende alternative forslag til punkt 1 første setning: «Bystyret mener at byggehøyder skal vurderes og vedtas i forbindelse med reguleringsplaner. Bergen er en by med en topografi som gjør det veldig vanskelig å lage gode generelle regler for hvor høyt man kan bygge. Dette er begrunnelsen for at byggehøyder skal vedtas i reguleringsplaner der man tydelig ser hvorledes høydene vil påvirke resten av omgivelsene.» Norvald Bjarne Visnes (H) fremsatte på vegne av H følgende alternative forslag til punkt 1c: «Foreslåtte prinsipp om at ingen fasade skal være høyere enn 90 % av tilgrensende gates bredde tas ikke i bruk. Byggehøyder og byggeskikk skal som hovedregel ivaretas gjennom stedegne byromsanalyser.» Geir Steinar Dale (A) fremsatte på vegne av A, KrF og V følgende alternative forslag til punkt 1c: «I det videre arbeidet med KPA bes det om en grundig vurdering og utredning av hvilket hovedprinsipp som skal være gjeldende når det gjelder byggehøyde sett opp mot byrommets bredde. Bystyret mener, at i et variert byromsmønster med bredere allmenninger, hovedgater og smalere lokalgater, bør en også tilstrebe lokale variasjoner i byggehøyder med maksimale fasadehøyder som utredes nærmere.» Norvald Bjarne Visnes (H) fremsatte på vegne av H følgende tilleggsforslag i tre punkt: 1. «Arealplanleggingen i Bergen skal som hovedregel kun ha to plannivåer, Kommuneplanens arealdel (KPA) og reguleringsplan. Områdeplan/Kommunedelplan (KDP) skal kun unntaksvis anvendes der dette helt åpenbart vurderes som det mest formålstjenlige. 2. I et utvidet sentrum som omfatter Sandviken, Mindedalen og Laksevåg vil Bystyret ha en urban utbygging med varierende og stedstilpassede byggehøyder. Høy utnyttelsesgrad med markante og arkitektonisk svært bevisst utformede høyhus, kan være et egnet virkemiddel for å gi bylandskapet karakter og kvalitet. 3. Bystyret vil at godshavnvirksomheten på Dokken skal flyttes ut snarest mulig og ber om at disponeringen av området til urban byutvikling legges inn i KPA.» Merknader fremsatt i komiteen: Norvald Bjarne Visnes (H) fremsatte på vegne av H følgende merknader: Merknad 1 564

16 «Bystyret mener det generelt må åpnes for høyhus i det utvidede sentrum, som ble lansert i den nye kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt av bystyret i juni Høyhus bør benyttes aktivt for å skape attraktive områder med gode urbane kvaliteter og for å sikre høy tomteutnyttelse. Bergens topografi med byfjell og høydedrag tilsier at det kan etableres høyhus flere steder. En vesentlig del av befolkningsveksten i Bergen må komme i det utvidede sentrum, og da må vi godta høyere utnyttelse av tomter. For å sikre spennende arkitektur og en attraktiv nyskapende byutvikling må vi også kunne bygge i høyden. Det må skapes en tettere, mer kompakt og mer miljøvennlig by, og høyhus kan etableres ut fra en konkret vurdering av hvert enkelt prosjekt. Til grunn for vurderingen legges følgende: Det etableres ikke høyhus i den historiske sentrumskjernen av Bergen. Når høyhus etableres tas hensyn til topografi, slik at nye høyhus skaper dynamikk og spennende byutvikling. Det må tas hensyn til etablert bebyggelse og områder, slik at høyhus ikke vesentlig svekker eksisterende byplankvaliteter. Det må tas hensyn til etablering i forhold til himmelretninger, lysforhold, turbulens og siktlinjer. Det stilles strenge krav til arkitektur ved etablering av høyhus. Etablering av høyhus skal ikke bare bidra til høyere tomteutnyttelse, men også til mer variasjon i byggevolumer og tomteutnyttelse, og mer spennende arkitektur. Høyhus kan tillates bygget både for private og offentlige formål, også til bolig. Plassering av høyhus og byggehøyder skal ikke avhenge av gatebredder.» Merknad 2 «Bystyret mener området rundt nytt bybanestopp på Minde vil være et interessant område å tillate høyhus. Dette blir et viktig knutepunkt i det utvidede sentrum og en sentral plass i fremtidens Bergen.» Alternativt forslag til punkt 1 første setning fra FrP fremsatt av Tor A. Woldseth (FrP) fikk 2 stemmer (FrP). Innstillingens punkt 1 innledning ble tiltrådt med 15 stemmer (A+H+SV+KrF+MDG+V). Innstillingens punkt 1a og 1b ble tiltrådt enstemmig. Innstillingens punkt 1c fikk 3 stemmer (SV+MDG). Alternativt forslag til punkt 1c fra H fremsatt av Norvald Bjarne Visnes (H) fikk 3 stemmer (H). Alternativt forslag til punkt 1c fra A, KrF og V fremsatt av Geir Steinar Dale (A) ble tiltrådt med 14 stemmer (A+FrP+SV+KrF+MDG+V). Innstillingens punkt 1d og 1e ble tiltrådt enstemmig. Innstillingens punkt 1 fa og fc ble tiltrådt med 15 stemmer (A+H+SV+KrF+MDG+V). Innstillingens punkt 1 fb ble tiltrådt enstemmig. Innstillingens punkt 2 ble tiltrådt enstemmig. Tilleggsforslag i tre punkt fra H fremsatt av Norvald Bjarne Visnes (H) fikk 3 stemmer (H). Merknad 1 og 2 fra H fremsatt av Norvald Bjarne Visnes (H) fikk 3 stemmer. 565

17 Byrådet innstiller til bystyret å fatte 1. Prinsippene i Bergensk byskikk og byggehøyder sammen med de kommentarer og begrunnelser som framgår av saken, legges til grunn for det videre arbeid med kommuneplanens arealdel og tilhørende bestemmelser. Følgende punkt vektlegges spesielt i utformingen av kommuneplanens arealdel: a) Bærekraftig utvikling og den menneskelige skala skal legges til grunn for all planlegging i Bergen. b) Det lokale stedets egenart skal vektlegges ved all planlegging av nybygg. Dette gjelder både i de historiske områdene, i knutepunktene og for øvrig i byggesonen. Det forutsettes arkitektur med høy kvalitet og særpreg som forsterker og videreutvikler stedets profil. c) I det videre arbeid med KPA bes det om en grundigere vurdering og begrunnelse av det foreslåtte hovedprinsippet om at ingen fasade skal være høyere enn 90 % av tilgrensende gates bredde. d) Hensynssone rundt historiske områder skal vises på plankartet. Det skal angis nærmere bestemmelser om byggehøyder for nybygg i de historiske områdene. e) I områder for transformasjon/byomforming kan høyhus være et virkemiddel for å tilføre nye kvaliteter, identitet og innovasjon, Det skal stilles høye krav til arkitektur slik at Bergen kan profilere seg som en framstående by også innenfor moderne arkitektur. f) Følgende prinsipper skal gjelde for arealplanlegging. a) Bevare og avsette arealer til sammenhengende blågrønne strukturer, også i fortettingsområdene. b) Byens allmenninger, byrom og offentlig tilgang til sjøfronten skal være overordnet prinsipp for bystrukturen. c) Planleggingen av bebyggelsen skal ha fokus på 1. etasjene og disponering av dem til utadrettet virksomhet. Det er ønskelig med kultur- eller næringsarealer i de nederste etasjene i høyere bebyggelse, i særdeleshet i senterområder. 2. Kommunen skal i samarbeid med relevante forskningsmiljøer utvikle kunnskap om sosiale og kulturelle problemstillinger i forhold til oppvekst i høyhus Høringsuttalelse - forslag til endringer i vegloven og vegtrafikkloven Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til forslag fra Samferdselsdepartementet til endringer i vegloven 27 og vegtrafikkloven 7a i samsvar med byrådets anbefaling. 566

18 Følgende representanter tok ordet: Norvald Bjarne Visnes (H), Harald Berge Breistein (KrF) og Lillian Blom (SV). Forslag fremsatt i komiteen: Norvald Bjarne Visnes (H) fremsatte på vegne av H følgende alternative forslag i fire punkt: «Bystyret avgir følgende høringsuttalelse til forslag fra Samferdselsdepartementet om endringer i vegloven 27 og vegtrafikkloven 7a: 1. Bergen kommune mener det er positivt at man samler dagens regler om trafikantbetaling i byer i vegloven. 2. Bergen kommune er tilfreds med at det nå foreligger et forslag til endringer i hjemmelen for bompengeinnkreving som gjør at bompenger også kan benyttes til trafikkregulering gjennom å tidsdifferensiere og miljødifferensiere takstene. Slik Bergen kommune ser det, svarer Samferdselsdepartementet med dette ut de varslede endringene i gjeldende Nasjonal transportplan om å utvikle ett felles regelverk for trafikantbetaling i by. 3. Bergen kommune er særlig opptatt av at forslaget åpner for miljødifferensierte bompengetakster. Dette vil gi muligheter til en bompengeinnkreving som er mer rettferdig ut fra prinsippet om at «forurenser betaler», og det vil gjøre bompengeinnkrevingen til et mer treffsikkert verktøy for trafikkregulering. Det er like fullt avgjørende at arbeidet med å legge til rette for slik bruk i AutoPASS gis høy prioritet, slik at dette kan bli et tilgjengelig virkemiddel så snart som mulig. 4. Bergen kommune ser positivt på at det i loven åpnes opp for at kommunen og fylkeskommunen kan benytte eventuelle merinntekter fra midlertidig økte bompengetakster («beredskapstakster») til tiltak for å få ned luftforurensningen i perioden.» Alternativt forslag fra H fremsatt av Norvald Bjarne Visnes (H) fikk 3 stemmer (H) og var dermed falt. Innstillingen ble tiltrådt med 14 stemmer (A+FrP+SV+KrF+MDG+V). Byrådet innstiller til bystyret å fatte Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Høringssvar fra Bergen kommune. Fredningsforslag for MIL Veteranstasjon, Lars Hilles gate 27 Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Bergen kommune avgir høringssvar i samsvar med byrådets forslag. 567

19 Ingen representanter tok ordet. Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Byrådet innstiller til bystyret å fatte Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Bergenhus gnr. 163 bnr. 101, Årstadgeilen 10. Klage på avslag på søknad om nybygg av garasje Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og fattet 1. Med hjemmel i forvaltningslovens 33, 2. ledd, 2. setning oppheves fagetatens vedtak av Søknad om tillatelse til etablering av ny biloppstillingsplass / carport på egen eiendom, samt utvidelse av eksisterende åpning i mur mot Årstadgeilen, og utgraving / ny forstøtningsmur / reparasjon av trapp innvilges. 3. Med hjemmel i pbl 19-2 gis dispensasjon fra avstandsbestemmelse i plan- og bygningslov ( 29-4). 4. Trafikketaten har i vedtak av innvilget dispensasjon fra avstandsbestemmelsene i veglovens Etter en samlet vurdering vil fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Verken hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynet til lovens formålsbestemmelser, vil bli vesentlig tilsidesatt. 6. Klagen tas til følge. Begrunnelse Den omsøkte eiendom ligger i et område med historiske kvaliteter, og samtidig et levende boområde. Det er viktig å ha gode løsninger for bilparkering, slik at bilbruk blir til minst mulig sjenanse. Andre eiendommer i Årstadgeilen har parkering på egen tomt, og når disse er etablert, har steinmurene mot gateløpet blitt brutt. Hensynet til likebehandling tilsier at tiltakshaver bør få innvilget sin søknad. Søker har funnet den mest mulig skånsomme etablering av carport, der åpning i steinmuren kommer sammen med dagens fotgjengerinngang. Den utvidede åpningen vil komme der steinmuren er lavest og før muren og veien svinger. Den utvidede åpningen vil derfor i liten grad få betydning for den visuelle opplevelsen av steinmurene i Årstadgeilen. Overflødig stein fra den utvidede muråpningen vil bli benyttet i den nye åpningen, slik at den opprinnelige steinveggens kvaliteter blir videreført. Komité for Miljø og Byutvikling mener tiltaket vil være skånsomt, og at fordelene med en avklart parkeringsløsning, både for søker og for nærmiljø, i dette konkrete tilfellet, veier vesentlig tyngre enn ulempene ved en større åpning i steinveggen. På denne bakgrunn gis tillatelse til etablering av ny biloppstillingsplass / carport på egen eiendom, samt utvidelse av eksisterende åpning i mur mot Årstadgeilen. 568

20 Følgende representanter tok ordet: Martin Smith-Sivertsen (H), Geir Steinar Dale (A), Tor A. Woldseth (FrP), Kerim Hestnes Nisancioglu (SV) og Per-Arne Larsen (V). Forslag fremsatt i komiteen: Martin Smith-Sivertsen (H) fremsatte på vegne av A, H, KrF og V følgende alternative forslag i seks punkt: 1. «Med hjemmel i forvaltningslovens 33, 2. ledd, 2. setning oppheves fagetatens vedtak av Søknad om tillatelse til etablering av ny biloppstillingsplass / carport på egen eiendom, samt utvidelse av eksisterende åpning i mur mot Årstadgeilen, og utgraving / ny forstøtningsmur / reparasjon av trapp innvilges. 3. Med hjemmel i pbl 19-2 gis dispensasjon fra avstandsbestemmelse i plan- og bygningslov ( 29-4). 4. Trafikketaten har i vedtak av innvilget dispensasjon fra avstandsbestemmelsene i veglovens Etter en samlet vurdering vil fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Verken hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynet til lovens formålsbestemmelser, vil bli vesentlig tilsidesatt. 6. Klagen tas til følge. Begrunnelse Den omsøkte eiendom ligger i et område med historiske kvaliteter, og samtidig et levende boområde. Det er viktig å ha gode løsninger for bilparkering, slik at bilbruk blir til minst mulig sjenanse. Andre eiendommer i Årstadgeilen har parkering på egen tomt, og når disse er etablert, har steinmurene mot gateløpet blitt brutt. Hensynet til likebehandling tilsier at tiltakshaver bør få innvilget sin søknad. Søker har funnet den mest mulig skånsomme etablering av carport, der åpning i steinmuren kommer sammen med dagens fotgjengerinngang. Den utvidede åpningen vil komme der steinmuren er lavest og før muren og veien svinger. Den utvidede åpningen vil derfor i liten grad få betydning for den visuelle opplevelsen av steinmurene i Årstadgeilen. Overflødig stein fra den utvidede muråpningen vil bli benyttet i den nye åpningen, slik at den opprinnelige steinveggens kvaliteter blir videreført. Komité for Miljø og Byutvikling mener tiltaket vil være skånsomt, og at fordelene med en avklart parkeringsløsning, både for søker og for nærmiljø, i dette konkrete tilfellet, veier vesentlig tyngre enn ulempene ved en større åpning i steinveggen. På denne bakgrunn gis tillatelse til etablering av ny biloppstillingsplass / carport på egen eiendom, samt utvidelse av eksisterende åpning i mur mot Årstadgeilen.» Alternativt forslag fra A, H, KrF og V fremsatt av Martin Smith-Sivertsen (H) ble vedtatt med 14 stemmer (A+H+FrP+KrF+V). Innstillingen fikk 3 stemmer (SV+MDG) og var dermed falt. 569

21 Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og fattet Saken utsettes for felles befaring. Byrådet innstiller til komite for miljø og byutvikling å fatte Fagetatens vedtak datert opprettholdes med den presisering at tiltaket også avslås med hjemmel i pbl visuelle kvaliteter. Klagen tas ikke til følge Laksevåg, gnr. 130, bnr. 202, Håkonshellaveien 55. Klage over rammetillatelse til nybygg bolig. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og fattet Fagetatens vedtak datert opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. Følgende representanter tok ordet: Norvald Bjarne Visnes (H), Sondre L. Båtstrand (MDG), Lillian Blom (SV) og Christoffer Thomsen (FrP). Forslag fremsatt i komiteen: Sondre L. Båtstrand (MDG) fremsatte på vegne av MDG følgende alternative forslag: «Fagetatens vedtak datert oppheves. Klagen tas til følge. Begrunnelse Komite for miljø og byutvikling legger stor vekt på støy som et folkehelseproblem. I henhold til støyrapport datert er Kravet til en stille side (Lden=52 db utenfor vindu til to soverom) er vanskelig å tilfredsstille rett under flytraséen til/fra hovedrullebanen. Komiteen deler Fylkesmannens syn på at fordelene ved dispensasjon er begrenset til at tiltakshaver får bygge, mens ulempene for samfunnet er derimot et varig støyfølsomt bygg i et område eksponert for høyere støynivå enn det som tilrådes av støyeksperter. Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf. pbl Komiteen merker seg at boligen søkes oppført på et areal som i KPA delvis er vist som grønnstruktur, og som er omfattet av hensynssone for funksjonell strandsone, og viser til uttalelse fra Grønn etat datert : Grønn etat vil ut fra grøntfaglige vurderinger, primært ut fra hensynet til landskapskvaliteter og allmenn ferdsel i den funksjonelle strandsonen, frarå at det gis dispensasjon for boligen slik denne er omsøkt.» Alternativt forslag fra MDG fremsatt av Sondre L. Båtstrand (MDG) fikk 3 stemmer (SV+MDG) og var dermed falt. Innstillingen ble vedtatt med 14 stemmer (A+H+FrP+KrF+V). 570

22 Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og fattet På bakgrunn av informasjon fra tiltakshaver, utsettes saken for ytterligere dokumentasjon vedrørende uteoppholdsareal. Byrådet innstiller til komité for miljø og byutvikling å fatte Byrådets innstilling og komiteens vedtak er likelydende Ytrebygda gnr. 39 bnr. 41: Steinsvikkroken 20: Klage på avslag på søknad om deling av eiendom Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og fattet Med hjemmel i forvaltningslovens 33, 2. ledd, 2. setning oppheves fagetatens vedtak av Søknad om tillatelse til fradeling av 1 parsell til boligformål fra gnr. 39 bnr. 41 innvilges. 2. Med hjemmel i pbl 19-2 gis dispensasjon fra reguleringsplan nummer , Ytrebygda, Indre Steinsvik, planområde 0-2 om regulerte tomtegrenser. 3. Med hjemmel i pbl 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra reguleringsplan nummer , Ytrebygda, Indre Steinsvik, planområde 0-2 om regulert felles vei. 4. Det settes som vilkår at regulert veg, jfr. Reguleringsplan nummer , blir opparbeidet. 5. Etter en samlet vurdering vil fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Verken hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynet til lovens formålsbestemmelser, vil bli vesentlig tilsidesatt. 6. Klagen tas delvis til følge. Begrunnelse Komite for miljø og byutvikling finner at tomten egner seg for deling. Størrelsen på tomtene etter deling harmonerer med størrelsen på naboeiendommene. Eiendommen er regulert for boligbebyggelse, og beliggenhet er gunstig med nærhet til bybane. Komite for miljø og byutvikling mener at regulert vei vil gi en bedre tilkomst til eiendommene og at det er plass til vei innenfor omsøkt tomt. Eksisterende vei, som er smal og uoversiktlig, vil kunne erstattes av regulert vei. Dette vil også gi tryggere vei for naboeiendommene. Følgende representanter tok ordet: Lise Wergeland Strømmen (H), Tor A. Woldseth (FrP) og Lillian Blom (SV). Forslag fremsatt i komiteen: Lise Wergeland Strømmen (H) fremsatte på vegne av H følgende alternative forslag: «Med hjemmel i forvaltningslovens 33, 2. ledd, 2. setning oppheves fagetatens vedtak av

23 1. Søknad om tillatelse til fradeling av 1 parsell til boligformål fra gnr. 39 bnr. 41 innvilges. 2. Med hjemmel i pbl 19-2 gis dispensasjon fra reguleringsplan nummer , Ytrebygda, Indre Steinsvik, planområde 0-2 om regulerte tomtegrenser. 3. Med hjemmel i pbl 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra reguleringsplan nummer , Ytrebygda, Indre Steinsvik, planområde 0-2 om regulert felles vei. 4. Det settes som vilkår at regulert veg, jfr. Reguleringsplan nummer , blir opparbeidet. 5. Etter en samlet vurdering vil fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Verken hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynet til lovens formålsbestemmelser, vil bli vesentlig tilsidesatt. 6. Klagen tas delvis til følge. Begrunnelse Komite for miljø og byutvikling finner at tomten egner seg for deling. Størrelsen på tomtene etter deling harmonerer med størrelsen på naboeiendommene. Eiendommen er regulert for boligbebyggelse, og beliggenhet er gunstig med nærhet til bybane. Komite for miljø og byutvikling mener at regulert vei vil gi en bedre tilkomst til eiendommene og at det er plass til vei innenfor omsøkt tomt. Eksisterende vei, som er smal og uoversiktlig, vil kunne erstattes av regulert vei. Dette vil også gi tryggere vei for naboeiendommene.» Alternativt forslag fra H fremsatt av Lise Wergeland Strømmen (H) ble vedtatt enstemmig. Innstillingen fikk 0 stemmer og var dermed falt. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og fattet Saken utsettes for felles befaring. Byrådet innstiller til komite for miljø og byutvikling å fatte Fagetatens vedtak datert opprettholdes. Klage tas ikke til følge Åsane, gnr. 200, bnr. 27, Søre Brurås. Klage over tillatelse til oppføring av betongfabrikk med tilhørende anlegg Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og fattet Fagetatens vedtak datert opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. Merknad Komite for miljø og byutvikling peker på at utslipp til vassdraget kan ha svært uheldig effekt på det biologiske mangfoldet, og ber byrådet anmode Fylkesmannen om å sørge for tett oppfølging av alle pålagte kontrolltiltak, inkludert overvåkingsplan for vannprøvetaking beskrevet i ROS-analysen. 572

24 Tor A. Woldseth (FrP) fremsatte følgende protokolltilførsel: «Dette er et meget sårbart område når det gjelder elvemusling. Statens vegvesen måtte bygge bro over disse elvene for å ivareta elvemuslingen noe som fordyret prosjektet med mill. kroner. Det å legge et betongblandeverk helt i grensen på en av tilførselselvene, og like ved en hovedtilførselselv til vassdraget, ville kunne få store fatale konsekvenser dersom det skjer utslipp enten via luft eller vann til vassdraget. I tillegg stiller FrP seg også spørrende til om parksonen som ligger i reguleringsplanen opp mot vassdragene er bygget i tråd med reguleringsplan.» Følgende representanter tok ordet: Sondre L. Båtstrand (MDG), Tor A. Woldseth (FrP), Lillian Vangberg (A), Norvald Bjarne Visnes (H) og Lillian Blom (SV). Forslag fremsatt i komiteen: Sondre L. Båtstrand (MDG) fremsatte på vegne av SV og MDG følgende alternative forslag: «Fagetatens vedtak datert oppheves. Klagene tas til følge. Begrunnelse Komite for miljø og byutvikling viser til at i henhold til reguleringsbestemmelsenes "skal det settes av et område på minst 20 m fra elven som skal opparbeides som park eller beholdes som naturtomt" mot Bruråslona. Befaringen viste at denne reguleringsbestemmelsen er brutt. Komite for miljø og byutvikling tilslutter seg Grønn etats vurdering av plasseringen av betongfabrikken som uheldig, siden fabrikken skal etablere seg i nedbørfeltet til Haukåsvassdraget hvor rødlistearten elvemusling finnes. Arten er svært følsom for endringer i vannkvalitet, og særlig endringer i ph og turbiditet. Arten krever jevn ph på rundt 7 (maks ph 7,5) og klart vann, mens vann påvirket av sement er svært basisk med høy turbiditet. Unicon opplyser selv i sitt sikkerhetsdatablad at Utslipp av produktet til vann kan lokalt gi høy ph med fare for fiskedød. I ROS-analysen er det påpekt tre uønskede hendelser som kan oppstå under anlegg og seksten uønskede hendelser som kan oppstå under drift. Direkte forurensing fra bedrift til elva er i vedlegget til ROS-analysen fremhevet som kritisk og sannsynlig i løpet av år. I likhet med byrådet vurderer komiteen at Fabrikken utgjør i utgangspunktet en økt risiko for forurensing, men komiteen er ikke enig i at dette er en akseptabel risiko. Hensynet til elvemusling som truet art og norsk ansvarsart må veie tyngst. Føre var-prinsippet tilsier at fabrikken ikke kan plasseres rett ved elvemuslingene. Komiteen peker på at sementstøv kan være et helseproblem, ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt, og komiteen er bekymret for at sementstøv også kan skade naturmangfoldet. Så lenge sementstøv ikke er vurdert, mener komiteen at kravene 8 og 9 i naturmangfoldsloven ikke er oppfylt.» Merknader fremsatt i komiteen: Sondre L. Båtstrand (MDG) fremsatte på vegne av SV og MDG følgende merknad: 573