Del II - Vannområdene i vannregionen - omtale

Transkript

1 Del II - Vannområdene i vannregionen - omtale Høringsforslag Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken

2 Del II Vannområdene i vannregionen 83

3 10 Om vannområdene i vannregionen Det er vesentlig at planens virkning skal komme tydelige frem for berørte kommuner, regionale organer, samt regionale og nasjonale etater. I kapittel 4-6 er påvirkninger, miljøtilstand, risiko for ikke å oppnå miljømålet og vannregionens prioriteringer og omforente miljømål i planperioden oppsummert. I dette kapitlet utdypes vannregionens 18 vannområder med: vesentlige vannforvaltningsspørsmål de viktigste påvirkningene dagens miljøtilstand risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 miljømål for vannforekomstene i risiko I dette plandokumentet presenteres og vises bare de vannforekomstene som er i risiko for ikke å nå miljømålet innen Alle øvrige vannforekomster, det vil si de som er i god tilstand, inngår som en del av planen. Disse dokumenteres imidlertid i den offisielle nasjonale databasen Vann-Nett på Både dette plandokumentet og den nasjonale databasen Vann-Nett må derfor legges til grunn for kommunal planlegging og saksbehandling og for statlig planlegging og virksomhet. Den nasjonale databasen Vann-Nett skal være et dynamisk verktøy med oppdatert informasjon. Kommentarer til denne høringsutgaven: Med bakgrunn i kapittel om vannregionens prioriteringer for vassdrag med vannkraftproduksjon er det ikke samsvar med de vannområdevise oversiktene over sterkt modifiserte vannforekomster som det søkes tidsutsettelse ( 9) og mindre strengere miljømål ( 10). NVE har bedt om en gjennomgang av tilpasset miljømål for alle sterkt modifiserte vannforekomster i regulerte vassdrag i høringsperioden. VRM vil følge opp dette. Gjennomgangen skjer ila. høringsperioden. Kystverket har bedt om en gjennomgang av karakteriseringen av kystvannsforekomster med påvirkning fra havner og moler, samt utpeking av modifiserte vannforekomster pga. havnevirksomhet. VRM vil følge opp dette. Gjennomgangen skjer ila. høringsperioden. 84

4 10.1 Tokke-Vinje vannområde Tokke-Vinje vannområde dekker den vestre delen av Skiensvassdraget fra Nupsfjell og Vassdalseggi inne på Hardangervidda på mer enn 1600 moh og ned til Bandak 72 moh. Vannområdet dekker et areal på km2. Vannområdet består av kommunene Tokke, Vinje og Odda. Odda kommune har bare den delen av vannområdet som ligger inne på Hardangervidda. Bortsett fra Ulevåvatn er det ikke registrert spesielle problemstillinger i vannforekomstene i Odda kommune. Grensen mellom Tokke-Vinje vannområde og Midtre Telemark vannområde går i deltaområdet ved utløpet av Tokkeåi i Bandak. Vannområdene samarbeider om tiltak for Bandak og Vestvatna. Antall Utstrekning/ areal Elver og : ,46 km Innsjøer: ,69 km2 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområdet er: Nye konsesjonsvilkår for Tokke-Vinje reguleringa Nye vasskraftprosjekt (opprusting/utviding av eksisterande utbygging og småkraft) Utslepp frå kloakkreinseanlegg, lekkasje frå leidningsnett og frå pumpestasjonar under episodar med mykje overflatevatn inn i anlegga Avrenning av husdyrgjødsel frå gjødsellager, gjødselspreiing på eng og frå storfe på beite Avløp frå spreidd busetnad og hytter Tilsig frå eldre fyllingar og lagunar for septikslam Risiko for miljøfarlige stoff til vassdrag i samband med trafikkuhell på E

5 Miljøtilstand 86

6 Økologisk tilstand Økologisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Svært god 58 40, ,5 18,96 God 51 35, ,8 19,43 Moderat 27 18, ,2 63,24 Dårlig 6 4, ,4 35,35 Svært dårlig ,3 22,57 Uklassifisert 1 0,7 2,8 1 1,7 0,15 Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god 2 1,4 47,73 1 1,7 4,05 Oppnår ikke god Ikke klassifisert ,6 9824, ,3 155,64 Påvirkninger De viktigste påvirkningene for miljøtilstanden i vannområdet er: Påverknad Årsak Omfang Verknader 1.Sur nedbør Langtransportert luftureining med tilførsel av sulfat og NOx. Noko låge verdiar for ph og kalsium, særleg i sørvestre del av vassområdet Enkelte vatn og gytebekkar var på talet truleg fisketome på grunn av sur nedbør. Dette synes å ha retta seg i dag. 2. Avrenning frå landbruk Utette gjødsellager, kjøttfe på beite Erosjon i samband med skogsdrift Ca tonn husdyrgjødsel produsert i Vinje kvart år Ca 9200 daa jordbruksareal i Tokke og Vinje Nedgang i tal bruk, jord i drift og jordarbeiding. Bare grasproduksjon. Men auka konsentrasjon av husdyr på enkelte bruk. 3.Framande artar Ørekyt I heile hovudvassdraget frå Bandak til og med Ståvatn og Bordalsvatn + Totak og Våmarvatn Konkurranse med aure om viktige næringsdyr. Nedbeiting av marflo og skjoldkreps. Parasittar(?) 4. Vassdragsregulering Konsesjon for utbygging av Tokke- Vinje vassdraget 4,9 TWh, 17 vatn regulert 3 60 m, ca. 30 regulerte elvar/elveavsnitt Nedtapping også sommarstid Redusert omsetning av næringsstoff/utvasking av strandsona. Redusert produksjon av botndyr og på sikt også av plankton. Marflo blir borte. Det gjeld også ofte skjoldkreps. 87

7 Påverknad Årsak Omfang Verknader Vandringshinder og redusert produksjonsareal. Endra temperatur, endra gytevilkår Problem med bruken av vatna til fiske og rekreasjon 5. Eutrofiering Redusert effekt i reinseanlegg under episodar med mykje overflatevatn, driftsstans, svikt i pumpestasjonar Lekkasjar i leidningsnettet Manglande kontroll med private avløpsanlegg Periodevis masseførekomst av algar Periodevis oksygenmangel i botnlaga. Endringar i botnsubstratet. Tett algevekst kan kvele høgare vassvegetasjon. Endra artssamansetning også av botndyr. 88

8 Risiko 89

9 Risikoelv Tilstand Antall Prosent Km Ingen risiko Mulig risiko ,8 8865, Udefinert Risiko 36 25,2 1007,37 Risikoinnsjø Tilstand Antall Prosent Km² Ingen risiko 38 65,5 33,72 Mulig risiko Udefinert Risiko 20 34,5 125,98 Elvevannforekomsteri risiko med standardmiljømål Vann Navn Økologisktilstand Miljømål R Kuvad God R Kjelaøvre God R Tokkeåinedstraums Dårleg Lio R Holldalsbekken God R Koldalsbekken God R Bitu Moderat R Kjela God R Kjelaåi/Flothylåi God R Kjelaåinedre Moderat R Gjuvvatna Moderat R Nautebergdalenog Moderat Strandstøyldalen R Bekkefeltaust Moderat Strandstøyldalsvatnet R Tokkeåi/Vinjeåi Dårleg R Borai Gjøsløysdalen Moderat Innsjøvannforekomsteri risiko med standardmiljømål Vann Navn Økologisktilstand Miljømål L Eivindbuvatn God L Vatjønn God L Strandstøyldalsvatn Moderat et L Vinjevatn God 90

10 L Grungevatn God L Tveitevatnet God Vannforekomstermed strengeremiljømål i planperioden. Det foreslåsikkestrengeremiljømålfor vannforekomsteri vannområdetfor planperioden. Sterkt modifiserte vannforekomster Namn Grunngjevingfor SMVF R R Operativt miljømål Varigunntak (vassforskrifta 10) Betreresipientkapasitet R R R R R R R R R R Vååi Bora3 Langesæåi Førsvassåi Kuvad Kvikke Haugebekk en Raudåi Grytåi Kjelaøvre Mosåi/Rukk eåi Tokkeåi nedstraums Lio kraftverk Bekkeinntak. Utan minstevassføring Sterktredusert vassføring Redusert/variera nde vassføring Sterktredusert vassføring Redusert /variert vassføring Sterktredusert vassføring Bekkeinntak. Utan minstevassføring Bekkeinntak. Utan minstevassføring Bekkeinntak. Utan minstevassføring Redusert vassføring Sterktredusert vassføring Sterktredusert vassføring Jamnare vassføringom sommaren Jamnare vassføring Jamnare vassføring.oppnå godøkologisk tilstand() Varigunntak (vassforskrifta 10) Varigunntak (vassforskrifta 10) Varigunntak (vassforskrifta 10) Varigunntak (vassforskrifta 10) Minstevass-føring Meir vatn i Mosåi om sommaren Sikregyte- og oppvekstvilkårfor storaurestammai vassdraget. Betrevilkårfor opp- og nedvandring. Størrebestandav bekkeniauge Gjennomførte tiltak Celletersklar Varierande minstevass-føring 0,3 0,75m 3 /s Celletersklari Mosåi Stopp-prosedyre frå full lastpå 2 ¼ time for å unngå strandingavfisk. Kanfråvikast dersom vassføringaved Elvarheimer høgareenn20 Nyetiltak Sleppav minstevassføringfrå Venemodammen100 l/s Minstevassføringi Mosåi200l/s Minstevassføringi samsvarmed tilrådingfrå NINA Lokkeflaumar,frå Vinjevatn. Omløpsventili Lio kraftverkfor å sikre vassføringvedstansi kraftverket. 91

11 Namn Grunngjeving for SMVF R Frolandsåi, Smogåi og Dalåi Bordalen Sterkt redusert vassføring Sterkt redusert vassføring Operativt miljømål Sikre miljø for fuktkrevjande artar i viktig naturtype (bekkekløft) av nasjonal verdi. Gjera Dalåi til ei god fiskeelv og eit mogleg produksjonsområ de for storaurestamma i Bandak Betre kvalitet som fiskeelv nær Gjennomførte tiltak m 3 /s. Minimumsvassfør ing i Tokkeåi målt ved Elvarheim på Dalen. Ved lokalt tilsig over kravet kan Lio stansast. Unntak ved havari og uførutsette hendingar som gjev stans i kraftverket. I slike tilfelle blir det i kvart tilfelle vurdert tapping frå Vinjevatn : ca 4 m 3 /s : ca 6 m 3 /s : ca 12 m 3 /s : ca 2 m 3 /s Med ca er meint at avvik under 100 l/s i ein stutt periode (1-2 timar) ikkje blir rapportert som brot på restriksjonen. Opning av tidlegare avsnørde elveløp i Bandakdeltaet. Høgare haustvasstand i Bandak (kote 71,50) Nye tiltak Ombygging av tersklar etter plan. Slepp av lokkeflaum frå Vinjevatn ved redusert haustflaum. Tapping av temperert vatn frå Byrtevatn. Auke haustvasstanden i Bandak til 71,70. Elles simulere naturlege prosessar i eit elvedelta Minstevassføring (utsett frist) 92

12 Namn Grunngjeving for SMVF R R R R R R R R R Farastadbekken R R Tokke øvre Holldalsbek ken Viermyrbek ken Grunnevass åi Koldalsbekk en Urdbøbekk en Nipalibekke n Vafoss Bitu Sterkt redusert vassføring Småkraftverk, med minstevassføring Bekkeinntak. Utan minstevassføring Bekkeinntak. Utan minstevassføring Redusert vassføring Bekkeinntak. Utan minstevassføring Bekkeinntak. Utan minstevassføring Bekkeinntak. Utan minstevassføring. Delar av bekken er lagt i kulvert Sterkt redusert vassføring Redusert vassføring Operativt miljømål Hardangervidda nasjonalpark Sikre god resipientkvalitet for drikkevatn og bading Sikre vilkår for fisk og botndyr Varig unntak (vassforskrifta 10) Varig unntak (vassforskrifta 10) Sikre betre gjennomstrøymin g av vatn frå Gurivatn etter at det kom ny dam Varig unntak (vassforskrifta 10). Redusere lekkasje gjennom Urbøuri Varig unntak (vassforskrifta 10) Varig unntak (vassforskrifta 10) Varig unntak (vassforskrifta 10) Sikre betre gyteog oppvekstvilkår for aure i Totak. Gjera Bitu til ei betre fiskeelv Gjennomførte tiltak Minstevassføring 10 l/s i sidegreiner og 20 l/s nedanfor samløp kote 735 heile året, pålagt ved konsesjon Enkelte tersklar er bygd tidlegare Nye tiltak (utsett frist) Tiltak pålagt i rettsleg skjønn skal gjennomførast i 2014 Krav om minstevassføring og biotopforbetrande tiltak R Kjela/Flothy låi Redusert vassføring Sikre elva som fiskebiotop og sportsfiskeelv Minstevassføring innført , med 0,5 m 3 /s ,0 m 3 /s og gradvis nedtrapping til 0,5 m 3 /s fram til (utsett frist) 93

13 Namn Grunngjeving for SMVF R R R R R Kjela Rafdøla Kåvsåi Kjelaåi nedre Tokkeåi/Vin jeåi Redusert vassføring Sterkt redusert vassføring Sterkt redusert vassføring Redusert vassføring. Masseuttak. Vegbygging (E- 134) Redusert vassføring Operativt miljømål Sikre elva som fiskebiotop og sportsfiskeelv Betre vassføring som grunnlag for fisk og større biologisk mangfald God vasskvalitet og resipientkapasitet Betre resipientkapasitet Betre vilkår for sportsfiske Restaurere deltaområde Betre resipientkapasitet Sikre betre vassføring i nedre del av elva ved stans av Lio kraftverk. Betre vilkåra for Gjennomførte tiltak Minstevassføring innført , med 0,3 m 3 /s ,75 m 3 /s og gradvis nedtrapping til 0,3 m 3 /s fram til Ingen Ingen Minstevassføring innført , med 0,5 m 3 /s ,0 m 3 /s og gradvis nedtrapping til 0,5 m 3 /s fram til Prøvar å hindre stans av Haukeli kraftverk i gyteperioden for storaure i Tveitevatn. Ved teknisk vedlikehald eller spesielle episodar kan ein redusere til halv effekt ved separat kjøring. Ved havari eller lengre driftsstans blir det tappa 1 m 3 /s frå Vatjønn. Ved lokalt tilsig over 5 m 3 /s kan kraftverket stansast. Ingen Nye tiltak (utsett frist) Pålagt avslutning av masseuttak, etter plan Krav om minstevassføring og slepp av lokkeflaumar 94

14 Namn Grunngjeving for SMVF R Bora i Gjøsløysdalen R Songeåi Redusert vassføring Redusert vassføring Operativt miljømål fisk Hindre at elveløpet gror igjen Potensialet som fiskeelv kan forbetrast ved slepp av minstevassføring, eventuelt kombinert med biotopforbetrand e tiltak Betre vilkår for aure Gjennomførte tiltak Ingen Ingen Nye tiltak Krav om minstevassføring frå Bordalsvatn (utsett frist) R L Bekkeinntak. Utan minstevassføring Reguleringshøgde 7,3 m Auka gjennomstrøyming L Songavatnet L L L L Bessåi nedre Totak Botnedalsvatnet Byrtevatn Bordalsvatn Førsvatn Reguleringshøgde 35 m Reguleringshøgde 35 m Reguleringshøgde 18,3 m Reguleringshøgde 39 m Redusert gjennomstrøyming Reguleringshøgde 62,5 m Varig unntak (vassforskrifta 10) Betre naturleg rekruttering av fisk i Bitu og Tansåi. Hindre erosjon Oppnå at skjoldkrepsen etablerer seg igjen, etter å ha vore sterkt desimert lenge. Sikre aurebestanden ved meir naturleg rekruttering Sikre produksjonsgrunnlag for fisk og vilkår for fiske. Naturleg rekruttering Sikre produksjonsgrunnlag for fisk og vilkår for fiske. Redusere erosjon Sikre produksjonsgrunnlag for fisk og vilkår for fiske. Naturleg rekruttering av aure Naturleg rekruttering av aure Pålagt fyllingskrav Prøvar å halde vasstanden over kote 685,50 pga yrkesfiske og turisme. Konsesjonspålagt fylling til kote 443, Fyllingskravet bør forlengast til Magasinrestriksjonar, (mjuk eller streng restriksjon). Fyllingskrav Fyllingskravet bør forlengast Krav om fylling til 5 m under HRV (utsett frist) 016- Langesæ Reguleringshøgde Sikre tilstrekkeleg (utsett frist) 95

15 Namn Grunngjeving for SMVF Operativt miljømål 57-L 23 m naturleg rekruttering og eventuell førekomst av skjoldkreps 016- Kjelavatn Reguleringshøgde Sikre tilstrekkeleg 61-L 26 m naturleg rekruttering L L L Reguleringshøgde 10,3 m Auka gjennomstrøyming Reguleringshøgde 7 m Auka gjennomstrøyming Reguleringshøgde 7 m Auka gjennomstrøyming Inntak overføringstunnel Reguleringshøgde 2 m Kunstig vassmagasin Reguleringshøgde 37 m Vassinntak. Stor vassgjennomstrø yming Reguleringshøgde 3,6 m Vassinntak Reguleringshøgde 3,5 m L L L L Venemodammen L L Ståvatn og Ulevåvatn Bitdalsvatn Våmarvatn Nedre Langeidvatn Øvre Langeidvatn Vesle Kjelavatn Hyljelihylen Vatjønn Reguleringshøgde 12,5 m Reguleringshøgde 35 m Sikre førekomst av skjoldkreps og marflo Sikre tilstrekkeleg naturleg rekruttering Sikre tilstrekkeleg naturleg rekruttering Sikre tilstrekkeleg naturleg rekruttering Sikre tilstrekkeleg naturleg rekruttering Oppnå god økologisk tilstand () Sikre vilkår for fisk med naturleg rekruttering Oppnå god økologisk tilstand () Oppnå god økologisk tilstand () Gjennomførte tiltak Gradvis nedtapping til LRV innan kote 976,6 Nye tiltak (utsett frist) Formalisering av sjølvpålagd restriksjon (utsett frist) (utsett frist) (utsett frist) (utsett frist) Jamn vasstand Jamn vasstand Jamn vasstand * Merk: Miljømålet «god kjemisk tilstand gjelder uavhengig av om vannforekomsten er sterkt modifisert eller naturlig, se også SMVF-veileder, kapittel 4.4 Utsatte frister ( 9) i planperioden Vann Navn Årsak til utsettelse Miljømå l* R Bora R Langesæåi Tiltak Konsekvens av utsatt miljøforbedring 96

16 Vann Navn Årsak til utsettelse Miljømå l* R Førsvassåi R Kjela øvre R Mosåi/Rukkeåi R Frolandsåi, Smogåi og Dalåi R Bordalen R Tokke øvre R Kjela R Rafdøla R Kåvsåi R Tokkeåi/Vinjeåi R Songeåi L Totak L Songavatnet L Botnedalsvatnet L Byrtevatn L Bordalsvatn L Førsvatn L Langesæ L Kjelavatn L Ståvatn og Ulevåvatn L Bitdalsvatn L Våmarvatn L Nedre Langeidvatn L Øvre Langeidvatn 2027 *Miljømål etter at fristutsettelse er gitt husk årstall Tiltak Konsekvens av utsatt miljøforbedring 97

17 Mindre strenge miljømål ( 10) i planperioden Vann- Navn Begrunnelse Miljømål Konsekvens/ulempe ved ingen miljøforbedring R Vååi Bekkeinntak, bratt elv R Kvikke Bekkeinntak, bratt elv R Haugebekken Bekkeinntak, bratt elv R Raudåi Bekkeinntak, bratt elv R Grytåi Bekkeinntak, bratt elv R Viermyrbekken Bekkeinntak, bratt elv R Grunnevassåi Bekkeinntak, bratt elv R Urdbøbekken Bekkeinntak, bratt elv R Nipalibekken Bekkeinntak, bratt elv R Farastad-bekken Bekkeinntak. Delar av bekken lagt i kulvert R Vafoss Produksjon i Haukeli kraftverk R Bessåi nedre Bekkeinntak, bratt elv MØP MØP MØP MØP MØP MØP MØP MØP MØP MØP MØP MØP Noko tapt gyteareal for aure i Totak Noko tapt gyteareal for aure i Totak Sterkt redusert produksjonsareal for botndyr og stasjonær aure Sterkt redusert produksjonsareal for botndyr og stasjonær aure Sterkt redusert produksjonsareal for botndyr og stasjonær aure Sterkt redusert produksjonsareal for botndyr og stasjonær aure Sterkt redusert produksjonsareal for botndyr og stasjonær aure Noko tapt gyteareal for aure i Totak Noko tapt gyteareal for aure i Totak Noko tapt gyteareal for aure i Totak Estetisk. Fossen er lett synleg frå E 134 Sterkt redusert produksjonsareal for botndyr og stasjonær aure Ny aktivitet eller endringer Bruk av 12 i pilotvannområdene NVE har gitt tillatelse til nytt Haukeli kraftverk- ferdigstilt i perioden (2013). Det er også ferdigstilt småkraftverk (Holldal kraftverk i 2011). Det ble gitt tillatelse til bygging av Vesle Kjela kraftverk Vinje kommune ba om at behandlinga av konsesjonssøknaden ble utsatt og sett i sammenheng med revisjonssaka i samme vassdraget. Kommunen har nå påklaget vedtaket og vist til nasjonale retningslinjer for vilkårsrevisjoner og kravene i naturmangfoldloven. Supplering nødvendig fra NVE her 98

18 10.2 Øst Telemark vannområde Aust-Telemark vassområde omfattar nedbørfeltet til øvre del av Telemarksvassdraget, og strekkjer seg fra uberørte fjellvidder på Hardangervidda i Hordaland i vest, via reguleringsmagasin og fleire kraftverk, til utløpet av Tinnsjå i søraust (figur 1). Tinnsjå er den tredje djupaste innsjøen i Europa, med størst kjente djup på 460 m og middeldjup på 190 m. Vassområdet er på 3776 km² og har ein høgdegradient på nesten 1700 meter (187 m o.h m o.h.). Mange av vassforekomstane er høgfjellslokalitetar. Det er tilsaman 11 kommunar som har areal innafor vassområdet, der kommunane Notodden, Tinn, Vinje har størst areal/ størst aktivitet og er dei kommunane som deltek i prosjektet. Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Hjartdal, Seljord, Odda, Ullensvang og Eidfjord har lite areal og/eller liten aktivitet innafor Aust-Telemark vassområde og deltek derfor ikkje i arbeidet i dette vassområdet Antall Utstrekning/ areal Elver og : ,28 km Innsjøer: ,37 km2 Grunnvann: 2 2,49 km2 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområdet er: Mange reguleringsmagasin med til dels store reguleringshøgder, og utan fyllingsrestriksjonar innafor LRV og HRV. Erosjon og stranding av fisk i Skarfoss på grunn av rask nedtapping ved overføring av vatn til kraftverka i Vestfjorddalen. Mange regulerte elver/ bekkar utan minstevassføring og til dels liten restvassføring. Fysiske inngrep i form av kanalisering, fråføring av vatn, oppdyrking og vegbygging i nedre delar av Måna har ført til at elva er sterkt redusert som gyte- og oppvekstelv for aure og storaure i Tinnsjå. Ufullstendig rensa kommunalt avløpsvatn, samt overløp og lekkasjar frå renseanlegg, pumpestasjonar og gamalt ledningsnett på Rjukan forureinar Måna. Fare for tilsig til Måna/ Vestfjorden frå gamle avfallsplassar for spesialavfall. Forureining av vassforekomstar frå salting, tunnelvask og trafikk på Tinnsjåvegen Fv 37. Påverknad av avrenning frå landbruk, hytter og spreidd busetnad blir generelt vurdert som liten i vassområdet, men kan vera ein påverknad i mindre vassdrag. 99

19 Miljøtilstand 100

20 Økologisk tilstand Økologisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Svært god , ,7 62 God , Moderat 17 5, ,9 37 Dårlig 9 2, ,3 99 Svært dårlig ,1 1 Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god ,4 3,71 Oppnår ikke god Ikke klassifisert , ,6 294,66 Grunnvann tilstand Grunnvann Antall Prosent Areal (km2) God kjemisk tilstand Svært dårlig kjemisk tilstand Uklassifisert kjemisk tilstand 2 God kvantitativ tilstand 2 Svært dårlig kvantitativ tilstand Uklassifisert kvantitativ tilstand Påvirkninger Påverknad Årsak Omfang Effekt av påverknadane Samfunnssektor (drivkraft) Fysiske inngrep Vasskraftutbygging Kanalisering, vegbygging og oppdyrking av deltaområde Deponi av massar Stor Ødelagte habitat for fisk (gyte-, oppvekst-, leveområde). Unaturlege fluktasjonar og tørrlegging (t.d. av egg til fisk og næringsdyr). Negativ verknad på landskapet (utvaska, høge reguleringssoner, tørrlagte elver). Mindre verdi til rekreasjon og friluftsliv Vasskraft Landbruk Industri 101

21 Påverknad Årsak Omfang Effekt av påverknadane Samfunnssektor (drivkraft) Utslepp frå punktkjelder Middels Kommunalt avløp Lekkasje og overløp frå avløpsnett, pumpestasjonar og renseanlegg på Rjukan. Overløp frå renseanlegget på Miland Nedsatt vasskvaliet for rekreasjon og friluftsliv i Måna. Avrenning frå diffuse kjelder Sur nedbør Biologisk påverknad: Ørekyt Vegtrafikk, salting, tunnelvask Private avløpsanlegg? Landbruk? Lang-transportert forureining Innført med settefisk? Brukt som agn? Middels? Avtakande, men enkelte område har fortsatt sur nedbør som overstig tålegrensa Liten/ Ukjent Saltpåverka, tungt vatn på botn i innsjøar blir ikkje omrørt og får oksygensvikt. Høge kloridverdiar i bekkar påverkar fisk og yngel? Forsuring av vassforekomstane Årgangar eller heile bestandar av fisk kan dø ut. Endra artssamansetning, t.d. krepsdyr kan dø ut. Næringskonkurranse med aure. Spreiing til nye vatn og vassdrag Transport og infrastruktur. Hytter og spreidd busetnad? Landbruk? Auka industrialisering Klimaendringar Vasskraft Fritidsfiske 102

22 Risiko 103

23 Risiko elv Tilstand Antall Prosent Ingen risiko Mulig risiko Km ,2 5111, Udefinert Risiko 60 18,8 756,76 Risiko innsjø Tilstand Antall Prosent Km² Ingen risiko 73 83,9 157,19 Mulig risiko Udefinert Risiko 14 16,1 141,18 Elvevannforekomster i risiko med standard miljømål Vann R Navn Økolgisk tilstand Miljømål Frøystulbekken og Deildsbekken (nedre delar) R Morkåe R Skardfoss, nord R Juvbekk/Krokanbekken R Urdevassbekken R Ordøla m/ R Sandvatn/ Mogbekken/ Damtjønn R Bjørvassåe R Tinnsjå (Tinnoset-Rudsgrend) 104

24 Innsjøvannforekomster i risiko med standard miljømål Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål L Tinnsjå L Gravtjønn L Sandvatn (Hovin) L Urevatn Vannforekomster med strengere miljømål i planperioden: Det foreslås ikke strengere miljømål for vannforekomster i vannområdet i planperioden. Sterkt modifiserte vannforekomster Vann Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * R Stegla Ikke pålagt minstevannføring, jf. kgl.res. av R Strengen/ Triuåe Det naturlege elveleiet er tørrlagt, og vatnet mellom Gøystvatn og Øvre Grotte blir oveført via ein støypt kanal R Måna (Dam Mæland - Våerbekken) R Måna (Dam Dale - Dam Mæland) Fraføring av vann uten pålagt minstevannsføring. Fraføring av vann uten pålagt minstevannsføring R Måna (Auståe) Auståe som tidlegare var eit sideløp til Måna er lagt ut til jordbruksformål R Måna (Mæl - Dam Dale) Fraføring av vann uten pålagt minstevannsføring R Nysetdøla Ikke pålagt minstevannføring, jf. kgl.res. av R Slettåe Øverste del av elvestrekning tidvis tørrlagt da det ikke er pålagt minstevannføring, jf. kgl.res. av R Vrengletjønnbekken Ikke pålegg om slipp av minstevannføring fra Vrengeltjønnan. En del av vannet i Vrengeltjønnan overføres via bekkeinntak i Sandremtjønn til Mår kraftstasjon, jf. kgl.res. av R R Middøla (nedstrøms tunnelinntak) Husevollåe (Torva - til samløp med Sandremåe) Ikke pålagt minstevannsføring nedstrøms tunnelinntak til Mår kraftverk. Ikke pålagt minstevannføring, jf. kgl.res. av Oppvandring og gyting av aure frå Kalhovdmagasinet Varig unntak Oppvandring, gyting og leveområde for aure Oppvandring, gyting og leveområde for aure Inngå som meanderande elveløp til Måna med oppvandring, gyting og oppvekstområde for aure/ storaure frå Tinnsjå Oppvandring, gyting og oppvekstområde for aure/ storaure frå Tinnsjå Habitat for fisk og næringsdyr Habitat for fisk og næringsdyr Oppretthalde vassmiljø på eit visst nivå for denne typar bekkar (restvassføring medfører at dette målet er oppfylt) Varig unntak Habitat for fisk og næringsdyr R Olabuåe, nedstrøms Ikke pålagt minstevannsføring Få tilbake eit vassmiljø på eit visst nivå 105

25 Vann R Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * tunnelinntak Sandvassåe, nedstrøms tunnelinntak nedstrøms bekkeinntak til Mår kraftverk, jf. kgl.res. av Ikke pålagt minstevannsføring nedstrøms bekkeinntak til Mår kraftverk, jf. kgl.res. av R Torvevatn, innløpselv Ikke pålagt minstevannsføring nedstrøms bekkeinntak til Mår kraftverk, jf. kgl.res. av R Måna (Veståe) Det meanderande elveløpet er oppdyrka, og vatnet går i dag i ein gravd kanal R Sandremåe (Longetjønnbekken - Sandremtjønn) Ikke pålagt minstevannføring, jf. kgl.res. av R Frøystaulåe Tørrlagt elveleie med minstevannsføring 1 m3/s i perioden , jf. konsesjon for Frøystul R Gjøyst Vassføringa er reduser som følgje av at det ikkje er pålagt minstevassføring frå Grottedammen, jf. kgl. res R Vemork Ikke pålagt minstevannsføring nedstrøms tunnelinntak til Vemork kraftverk. Ikke vassdragskonsesjon R R R R R R Vesle Månelie, bekk nedstøms tunnelinntak Klokksåe,nedstrøms bekkeinntak Leivdalsåe, nedstrøms bekkeinntak Såemsåe, nedstrøms bekkeinntak Såemslian, nedstrøms bekkeinntak Gjermundroebekken, nedstrøms bekkeinntak Ikke pålagt minstevannsføring nedstrøms tunnelinntak til Vemork kraftverk. Ikke vassdragskonsesjon. Bekkeinntak uten minstevannsføring Bekkeinntak uten pålagt minstevanssføring Bekkeinntak uten pålagt minstevannsføring Bekkeinntak uten pålagt minstevannsføring Bekkeinntak uten pålagt minstevannsføring for denne typar bekkar. Varig unntak Habitat for fisk og næringsdyr Inngå som meanderande elveløp til Måna med oppvandring, gyting og oppvekstområde for aure/ storaure frå Tinnsjå Varig unntak Oppvandring, gyting og leveområde for fisk frå Skarfoss Oppvandring, gyting og leveområde for aure/storaure frå Tinnsjå Få tilbake eit vassmiljø på eit visst nivå for denne typar bekkar. Vassføring vil også bety litt for den totale vassføringa i Måna gjennom Rjukan. Få tilbake eit vassmiljø på eit visst nivå for denne typar bekkar. Vassføring vil også bety litt for den totale vassføringa i Måna gjennom Rjukan. Få tilbake eit vassmiljø på eit visst nivå for denne typar bekkar. Vassføring vil også bety litt for den totale vassføringa i Måna gjennom Rjukan. Få tilbake eit vassmiljø på eit visst nivå for denne typar bekkar. Vassføring vil også bety litt for den totale vassføringa i Måna gjennom Rjukan. Få tilbake eit vassmiljø på eit visst nivå for denne typar bekkar. Vassføring vil også bety litt for den totale vassføringa i Måna gjennom Rjukan. Få tilbake eit vassmiljø på eit visst nivå for denne typar bekkar. Vassføring vil også bety litt for den totale vassføringa i Måna gjennom Rjukan. Varig unntak 106

26 Vann R Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * Hjerdøla, nedstrøms tunnelinntak R Mår (Vesleåe - Ramsåe) R Mår (Ramsåe - Kalhovdammen) R Månelibekken, nedstrøms bekkeinntak R Mår (Tinnsjå - Vesleåe) R Måna m/ Rjukanfossen (Våerbekken - Skardfoss) R R R Sandremåe (samløpet med Husevollåe - Longetjønnbekken) Bergbuåe, nedstrøms tunnelinntak Middøla (Årjo- Ingulvstjønn) Vassføringa redusert som følgje av at det ikkje er pålagt minstevassføring etter tunnelinntaket, Vannføringen er redusert som følge av at det ikke er pålagt minstevannføring fra Kalhovddam, jf. kgl.res. av Ikke pålagt minstevannføring, jf. kgl.res. av Bekkeinntak uten pålagt minstevannsføring Vassføringa er redusert som følgje av at det ikkje er pålagt minstevassføring frå Kalhovddammen, jf. kgl.res Ikke pålagt minstevannsføring Vassdragsregulering utan minstevassføring Vassdragsregulering utan minstevassføring Vassdragsregulering utan minstevassføring Varig unntak (kan opnast for revisjon i 2042) Habitat for fisk og næringsdyr Habitat for fisk og næringsdyr Varig unntak Oppvandring, gyting og leveområde for aure/storaure frå Tinnsjå Habitat for fisk og næringsdyr Oppretthalde vassmiljø på eit visst nivå for denne typar bekkar (restvassføring medfører at dette målet er oppfylt) Varig unntak Oppretthalde vassmiljø på eit visst nivå for denne typar bekkar (restvassføring medfører at dette målet er oppfylt) R Rollag, øvre Deponi av inerte massar Varig unntak L Tinnsjå, Vestfjorden Større vassgjennomstrauming og mindre tilgroing i bukta på innsida av vegen. Unngå utvasking av miljøgifter frå gamle avfallsplass for spesialavfall (størst fare når Tinnsjå blir fyllt over HRV i situasjoinar med flaum nedstrøms i vassdraget) L Skarfoss Vannkraftregulering - Effektkjøring Unngå stranding av fisk og erosjon i magasinet L Mårvatn Regulringshøgde 21,28 m, med ei oppdemming på 6,5 m og ei nedtapping på 14,78 m L Møsvatn Reguleringshøyde 18,5 m fra kote 900 til 918,5 (16,5 m oppdemming, 2 m senking), jf konsesjon I vareta skjoldkreps som næring for aure i magasinet, d.v.s oppfylling av magasinet innan 15.juli til minst like høg vasstand som ved tidspunktet for egglegging til skjopldkreps forrige haust. Unngå tørrlegging av røyeegg ved at nedtapping av magasinet under kote 910 m først må skje etter 1. mars når røyeegga er klekt. Magasinreserven på 0,5 m over HRV bør stort sett ikkje nyttast p.g.a stor 107

27 Vann Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * L Nedre Grottetjørn Reguleringshøyde 10 m fra LRV 1054 til HRV 1064, jf. konsesjon undergraving og erosjon i magasinet L Kalhovdmagasinet * Merk: Miljømålet «god kjemisk tilstand gjelder uavhengig av om vannforekomsten er sterkt modifisert eller naturlig, se også SMVF-veileder, kapittel 4.4 Utsatte frister ( 9) i planperioden Vann Navn Årsak til utsettelse R Stegla I påvente av revisjonskra v for Mår/ Gjøyst reguleringa ne R Mår (Ramsåe - Kalhovdammen) R Mår (Ramsåe - Kalhovdammen) I påvente av revisjonskra v for Mår/ Gjøyst reguleringa ne I påvente av revisjonskra v for Mår/ Gjøyst reguleringa Miljømå l* (2027) Tiltak - foreløpig Stabil minstevassføring Tersklar Stabil minstevassføring Tersklar Konsekvens av utsatt miljøforbedring Nødvendig basis for terskeltiltak. Oppretthalde elvehabitat. Positivt for landskap, betre høve for fiske. Skaper større vassdekt areal ved same lågvassføring, auka primærproduk sjon. Positivt for landskap. Gjev variert habitat for bunndyrsamfu nn og oppvekstområ de for fisk. Nødvendig basis for terskeltiltak. Oppretthalde elvehabitat. Positivt for landskap, betre høve for fiske. Skaper større vassdekt areal ved same lågvassføring, auka Ansvarlig myndighet NVE Miljødir./ Fylkesmann NVE NVE, Miljødir./ Fylkesmann 108

28 ne primærproduk sjon. Positivt for landskap. Gjev variert habitat for bunndyrsamfu nn og oppvekstområ de for fisk R Mår (Tinnsjå - Vesleåe) I påvente av revisjonskra v for Mår/ Gjøyst reguleringa ne 2027 Stabil minstevassføring Forbetring av gyteplassar (utlegging av gytegrus) Utbetre vandringshinder (fjerne store steinar) Lette oppgangen av aure/ storaure frå Tinnsjå og sikre gyte- og oppvekstareal (usikker effekt) Lite av høveleg gytegrus i elva (middels effekt) Lette oppgangen av gytefisk frå Tinnsjå (middels effekt) NVE, Miljødir./ Fylkesmann R Slettåe I påvente av revisjonskra v for Mår/ Gjøyst reguleringa ne 2027 Stabil minstevassføring Tersklar Nødvendig basis for terskeltiltak. Oppretthalde elvehabitat. Positivt for landskap, betre høve for fiske. Skaper større vassdekt areal ved same lågvassføring, auka primærproduk sjon. Positivt for landskap. Gjev variert habitat for bunndyrsamfu nn og oppvekstområ de for fisk. NVE, DN/Fylkesman n R Gjøyst I påvente av revisjonskra v for Mår/ Gjøyst reguleringa ne 2027 Stabil minstevassføring Forbetring av gyteplassar (utlegging av gytegrus) Lette oppgangen av aure/ storaure frå Tinnsjå og sikre gyte- og oppvekstareal NVE, Miljødir./ Fylkesmann 109

29 Utbetre vandringshinder (fjerne store steinar) (usikker effekt) Lite av høveleg gytegrus i elva (middels effekt) Lette oppgangen av gytefisk frå Tinnsjå (middels effekt) R Olabuåe, nedstrøms tunnelinntak I påvente av revisjonskra v for Mår/ Gjøyst reguleringa ne 2027 Variabel miljøtilpassa vassføring Positivt for landskap. Oppretthalde elvehabitat. Nødvendig basis for biotopforbetri ng og fisk i VF nedstrøms (Torvevatn, innløpselv). NVE R Torvevatnet, innløpselv I påvente av revisjonskra v for Mår/ Gjøyst reguleringa ne 2027 Variabel miljøtilpassa vassføring Etablere djupål Oppretthalde elvehabitat, biologisk mangfold, sikre produksjon av fisk, bunndyr og flora. Positivt for landskap, betre høve for fiske. Betre gyte- og oppvekstareal for aure NVE, Miljødir./ Fylkesmann R Vemork, nedstrøms bekkeinntak Utan konsesjon 2027 Variabel miljøtilpassa vassføring NVE R Vesle Månelie, nedstøms bekkeinntak Utan konsesjon 2027 Variabel miljøtilpassa vassføring NVE R Klokksåe,nedstrøms bekkeinntak Utan konsesjon 2027 Variabel miljøtilpassa vassføring NVE R Leivdalsåe, nedstrøms bekkeinntak Utan konsesjon 2027 Variabel miljøtilpassa vassføring NVE R Såemsåe, nedstrøms bekkeinntak Utan konsesjon 2027 Variabel miljøtilpassa vassføring NVE R Såemslian, nedstrøms bekkeinntak Utan konsesjon 2027 Variabel miljøtilpassa vassføring NVE 110

30 R Frøystulåe Revisjon kan opnast i Stabil minstevassføring (Særleg meir vatn sommar) Tersklar Betrar alle biologiske og kjemiske kvalitetseleme nt. Oppretthalde elvehabitat, biologisk mangfold, sikre produksjon av fisk, bunndyr og flora. Positivt for landskap, betre høve for fiske. Skaper større vassdekt areal ved same lågvassføring, auka primærproduk sjon. Positivt for landskap. Gjev variert habitat for bunndyrsamfu nn og oppvekstområ de for fisk. NVE, Miljødir./ Fylkesmann R Frøystulåe 2027 Problemkartleggi ng Tinn kommune R Måna m/ Rjukanfossen (Våerbekken- Skarfoss) Utan konsesjon 2027 Stabil minstevassføring NVE R Måna m/ Rjukanfossen (Våerbekken- Skarfoss) 2027 Problemkartleggi ng, d.v.s. kartlegging av lekkasje-og overløpspunkt frå avløpsleidningar, pumpestasjonar og renseanlegg på Rjukan. Utarbeide prioriteringsliste over saneringstiltak, med plan for finansiering og framdrift. Innan 2018 må første byggjetrinn av fysiske tiltak vera Tinn kommune 111

31 R Måna (Dam Mæland - Våerbekken) R Måna (Dam Mæland - Våerbekken) R Måna (Dam Mæland - Våerbekken) Utan konsesjon gjennomført. Ferdigstille Hovudplan for vann og avløp for Tinn kommune Stabil minstevassføring Fisketrapp Problemkartleggi ng Problemkartleggi ng, d.v.s. kartlegging av lekkasje-og overløpspunkt frå avløpsleidningar, pumpestasjonar og renseanlegg på Rjukan. Utarbeide prioriteringsliste over saneringstiltak, med plan for finansiering og framdrift. Innan 2018 må første byggjetrinn av fysiske tiltak vera gjennomført. Ferdigstille Hovudplan for vann og avløp for Tinn kommune Oppretthalde elvehabitat, sikre produksjon av fisk og botndyr. Positivt element for landskap og trivsel, gjev mulegheit for fiske i sentrum, betre resipienttilhøv e. NVE, Miljødir./ Fylkesmann Tinn kommune Tinn kommune *Miljømål etter at fristutsettelse er gitt husk årstall Mindre strenge miljømål ( 10) i planperioden Vann- Navn Begrunnelse Miljømål Konsekvens/ulempe ved ingen miljøforbedring R Strengen/ Triuåe I påvente av revisjonskrav for 112

32 Vann R R R R R R R R Navn Begrunnelse Miljømål Konsekvens/ulempe ved ingen miljøforbedring Sandremåe (Longetjønnbekken - Sandremtjønne) Bergbuåe, nedstrøms tunnelinntak Sandvassåe, nedstrøms tunnelinntak Middøla, nedstrøms tunnelinntak Hjerdøla, nedstrøms tunnelinntak Månelibekken, nedstrøms bekkeinntak Gjermundroe-bekken, nedstrøms bekkeinntak Rollag, øvre Mår/ Gjøyst reguleringane I påvente av revisjonskrav for Mår/ Gjøyst reguleringane I påvente av revisjonskrav for Mår/ Gjøyst reguleringane I påvente av revisjonskrav for Mår/ Gjøyst reguleringane I påvente av revisjonskrav for Mår/ Gjøyst reguleringane Kan opnast for revisjon i 2042 Utan konsesjon Utan konsesjon Midlertidige endringer ( 11) i planperioden Det er ikke oppstått uventede og/ eller uforutsette omstendigheter med midlertidig forringelse av tilstanden i vannforekomst(er) i strid med

33 10.3 Midtre Telemark vannområde Vannområdet utgjør de sentrale delene av Telemarksvassdraget og nedbørfeltet dekker et areal på 4235 km2. Det høyeste punktet i vannområdet er Gaustatoppen med1883 moh og det laveste punkt er Skotfoss/Løveid som ligger 15 moh. Dette gir et vidt spekter av landskap, fra høyfjellsområder, skogsområder, spredte og større sammenhengene jordbruksområder samt byer og tettsteder. I alt 9 kommuner (Skien, Sauherad, Seljord, Nome, Notodden, Tokke, Bø, Kviteseid og Hjartdal) er direkte involvert i arbeidet i vannområdet. I tillegg berører også vannområdet mindre deler av kommunene Drangedal, Tinn, Vinje og Kongsberg. Vannområdet strekker seg fra grensen til Tinn kommune i nord og til utløpet av Norsjø (Skotfoss) i sør i Skien kommune, fra Dalen i Tokke kommune i vest til Meheia i øst hvor vannområdet så vidt kommer i kontakt med Kongsberg kommune i Buskerud fylke. I tillegg til å være et relativt stort nedbørsfelt i seg selv, så mottar Midtre Telemark vannområde også alt vann fra Tokke-Vinje vannområde via Bandak og Øst- Telemark vannområde via Tinnoset. Grensa mellom Tokke-Vinje vannområde og Midtre Telemark vannområde går i deltaområdet på Dalen i Tokke. Antall Utstrekning/ areal Elver og : ,82 km Innsjøer: ,05 km2 Grunnvann: 10 22,67 km2 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområdet er: Forurensning Spredt avløp Avrenning fra landbruk Fysiske inngrep Tørrlagte elver Elver med liten minstevannsføring Innsjøer med stor forskjell mellom HRV og LRV Biologisk påvirkning Spredning av fremmede arter som ørekyte og andre karpefisker, gjedde. Sur nedbør problemer med sur nedbør er et avtagende problem 114

34 Miljøtilstand 115

35 Økologisk tilstand Økologisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Svært god 81 25, ,3 5 God , ,3 181 Moderat ,2 25 Dårlig 18 5, ,2 23 Svært dårlig 8 2, Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god ,5 4,96 Oppnår ikke god Ikke klassifisert , ,5 229,09 Grunnvann tilstand Grunnvann Antall Prosent Areal (km2) God kjemisk tilstand 1 Svært dårlig kjemisk tilstand Uklassifisert kjemisk tilstand 9 God kvantitativ tilstand 9 Svært dårlig kvantitativ tilstand 1 Uklassifisert kvantitativ tilstand Påvirkninger Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene Samfunns sektor Forurensni ng Landbruk Spredte avløp Avrenning fra byer og tettsteder En betydelig del av vannforekomstene har landbruk og spredt avløp registrert med middels grad av påvirkning. Kommunene Bø, Nome, Sauherad og Skien har store sammenhengende landbruksarealer som drenerer til Bøelva, Sauarelva og Norsjø I tillegg er det intensiv drift av jordbruksarealene i Flatdal i Seljord som drenerer til Flatsjå. Økte mengder med næringsstoffer og organiske stoffer (eutrofiering). Kommune ne, FM Redusert effekt i renseanlegg ved episoder med mye overflatevann, driftsstans, svikt i pumpestasjoner, lekkasjer i ledningsnett, manglende kontroll med avløpsanlegg. Spredt avløp fra spredte boliger og hytter 116

36 Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene Samfunns sektor Fysiske inngrep Tre hovedgrupper: morfologiske (endringer på elveløp og lignende), hydromorfologi ske (inngrep i forbindelse med kraftproduksjon ) og vannuttak (hvor de hydromorfologi ske påvirkningene er de som har størst utbredelse og påvirkning). Betydelig. Fire større reguleringer, Hjartdølareguleringen, Sundsbarmreguleringen, Hoggareguleringen og gammel regulering i Tinåa. I tillegg til flere mindre inngrep Magasin med store reguleringshøyder og elver som er tørrlagte eller har liten vannføring. Ødelagte habitat for fisk. Endret artssammensetnin g. Redusert produksjon av bunndyr og på sikt også av plankton. Vandringshinder og redusert produksjonsareal i elvene. NVE Endret temperatur på vannet i elvene Utvasking av strandsona, deltaområder. Biologisk påvirkning Spredning av fremmede arter (gjedde, ørekyte, suter) Økende Ørekyte er spredt over store deler av vannområdet Fare for videre spredning av gjedde i vestvannene og Landsmarka. Opprettet elektrisk fiskesperre i Suter sprer seg stadig lenger opp i vassdraget. Uønskede arter som konkurrerer med stedegne fiskearter om næring. Kan føre til forringelse av stedegne arter f. eks konkurranse med ørret om viktige næringsdyr (marflo, skjoldkreps) FM, TFK Langtrans porter forurensni Sur nedbør Betydelig Sur nedbør er avtagende men Forsuring av vannforekomsten e som kan føre til FM, Miljødirekt 117

37 Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene Samfunns sektor ng enkelte områder har fortsatt sur nedbør som overstiger tålegrensa (Lifjellområdet, Sauheradfjella og Blefjellområdet i Notodden kommune). fiskedød og endra artssammensetni ng av bunndyr oratet 118

38 Risiko 119

39 Risiko elv Tilstand Antall Prosent Ingen risiko Mulig risiko Km ,6 4269, Udefinert Risiko ,4 1862,57 Risiko innsjø Tilstand Antall Prosent Km² Ingen risiko 40 54,8 116,93 Mulig risiko Udefinert Risiko 33 45,2 117,13 Elvevannforekomster i risiko og med standard miljømål innen 2021 Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål R Bygdaråi R Øyfjellåi R Rorgevatn R Eirungåi øvre R Øvrebøbekken R Dalaåi øvre R Skoeelva R Eikjaelva R Skårdalsbekken R Graverelva R Melumelva R Melumelva R Omdalsbekken R Brudalsbekken R Skjelbredbekken R Åseåa R Sauarelva R Megardsbekken med sidebekker R Sauarelva R Taklåselva R Hjukseåa R Hjukseåa R Buvassåi R Svorte R Hjartdøla midtre R Hovdeåi R Skogsåi 120

40 Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål R Domåi R Vikvatn R Hønseåa R Uppdøla R Gjevarvatn R Håtveitbekken R Esperåa R Esperåa R Klevaråa R Tjågevatn og Sønstevatn R Åseåa R Lonåa R Lonåa R Hønseåa R Lårdalsåi R Bøevju R Bøevju R Gunnheimsbekken og Skreabekken R Kisebekken R Gryteåa nedre R Borgaevju R Prestevju R Borgaevju R Gjuvsåa R Bøelva R Gjuvsåa R Audnabekken R Sundskilen øst R Ordalsåi R Søvebekken R Søvebekken R Søvittbekken R Bolladalbekken R Norsjø vest R Barlaugevja R Eiebekken R Lunde sentrum R Ova/Skjellaug R Nomevann R Barlaugevja R Bekk mellom Nystulvatnet og Reskjemvatnet R Reskjemvatnet R Bekk mellom Nystulvatnet og Reskjemvatnet R Rekå R Rekå R Heddøla øst R Sætrebekken R Heddalsvatnet 121

41 Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål nordøst R Kyrkjeåi R Grimåsen R Grunnåi R Øyan kanal R Flatdøla nordøst R Vassmoen kanal R Vassmoen kanal R Eidsborgtjernbekken R Eidsborgtjønn R Hjartdøla Midtre R Bøelva øvre R Bøelva midtre R Gårabekken R Østeråa R Gavlesjå R Heddalsvatnet sørøst R Åsdalsåa R Nybufjellet R Seljordsvatnet øst R Teksjå R Bolkesjø R Nordstulvatnet Innsjøvannforekomster i risiko og med standard miljømål innen 2021 Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål L Seljordsvatn deltaområde L Nordstulvatnet L Harvedalsvannet, store L Rorgevatn L Nystulvatnet L Gavlesjå L Reskjemvatnet L Eidsborgtjønn L Tveitvatna L Vigdesjå L Dalsvatn L Heivatn L Damtjønn L Nomevatn L Heddalsvatnet L Flatsjå 122

42 Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål L Norsjø L Oftevatnet L Sundskilen Vannforekomster med strengere miljømål i planperioden Det foreslås ikke vannforekomster med strengere miljømål i planperioden. Sterkt modifiserte vannforekomster Vann Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF R Eirungåi nedre R Selsvassbekken og Mjåvassbekken Overføring uten pålagt minstevannsføring R Morgedalsåi R Mandalsåi Minstevannføring påkrevd. Kan vurdere restvannføringen i feltet R Eidselva- Telemarkskanalen Krangfoss, Eidsfoss, Aall-Ulefoss og Ulefoss kraftverk R Kova nedre Fraført vann i bekkeinntak til Mydalen og Hjardøla kraftverk. Antatt en viss restvannføring fra sidenedbørfelt R Mydøla Vanninntak uten minstevannsføring R Bjordøla nedre Bekkeinntak uten minstevannsføring R Heddøla R Hovdeåi Bortføring av vann fra nedbørsfeltet R Skogsåi Fraført vannføring R Ruskedalsbekken R Sandsetåi Ikke vannføring store deler av året R Vangsåi Breivatn er oppdemt og det er ingen vannføring i valoset - Vangsåi er tørrlagt R Gaulåsåi Uten minstevannføring. Dam i Skjesvatn R Hjartdøla øvre Ikke pålagt minstevannsføring fra dam i Skjesvatn R Kivleåi øvre R Finndalsåi nedre bekkeinntak uten slipp av minstevannføring R Kivleåi nedre R Valeåi Bekkeinntak uten minstevannføring, overføring til Sundsbarm R Kisebekken Mellom Dyrrud damtjønn og Kvitingen kraftstasjon er bekken tørrlagt R Dalaåi nedre Store deler av nedbørfeltet til Dalaåi er overført til Sundsbarmreguleringen Operativt miljømål (konkretisering av ) * 123

43 Vann Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF R Urdetjønnåi Tørrlagt elveløp R Vallaråi nedre hyppige vannføringsendringer/temperat ursvingninger R Kova midtre Ingen minstevannsføring fra dam Kovvatn R Straumen - Bandak/Telemarkskan alen nedre R Kova øvre Minstevannføring er ikke fastsatt R Tveitåi Redusert vannføring nedstrøms dam Bonsvatn, vannet fraført til Mydalen kraftverk. Konsesjon R Hjartdøla nedre Det hender kraftverket står, liten vann i elva da. Er endret mye R Grovenåi nedre R Tinåa Nedre Svelgfoss og Tinfos kraftverk og inntaksdammer uten krav til minstevannsføring R Heiåi nedre Overføring uten pålagt minstevannsføring R Rindebekken nedre Overføring uten pålagt minstevannsføring R Tinåa Øvre Vannforekomsten er påvirket av kraftproduksjon R Løken Vannføringen er påvirket av tappingen fra Tveitvatna R Kvennebekken Uten minstevannsføring R Ofteåi R Flatdøla Manglende vannføring deler av året R Åmotsdalsåi Redusert vannføring R Bjåenåi nedre Vann tilført Sundsbarm fra Sandsetvatn. Vannføring inntakt fra Veisvikvatn ( Nedstrøms åmøte er tilstanden moderat) R Kvernvassåi Overføring uten pålagt minstevannsføring L Ljosdalsvatnet Hele nedbørsfeltet overført til Sundsbarm (annet nedbørsfelt) L Bjårvatnet Bortføring av vann fra nedbørsfeltet til Bjårvatnet. Tilsiget er mindre og det er økt begoring i vannet L Sønderlandsvatn Redusert vanngjennomstrømning pga. regulering oppstrøms L Morgedalstjønni Store deler at nedbørfeltet til Morgedalstjønni er overført til Sundsbarmvatnet. Dette medfører lang oppholdstid og redusert gjennomstrøming. Problemer med begroing i vannet. Røye ser ut til å ha blitt borte. Operativt miljømål (konkretisering av ) * 124

44 Vann Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * L Dyrud damtjønn 5,5 m mellom høyeste og laveste regulerbare høyde L Bandak Svært stort område på deltaet ved Dalen blir tørrlagt ved tapping til LRV. Deltaområdet er svært viktig oppvekstområde for storørret, bekkeniøye bunndyr. Svært få grunntområder ellers i Bandak L Sundsbarmvatnet 38 m regulering L Sandsetvatnet L Hjartsjå VF påvirket av kraftproduksjon - effektkjøring. Betydelige temperatursvingning L Skjesvatnet Reguleringshøyde 14,5 m, hvorav 6 m senking, fra kote 791 til 805,5, jf. konsesjon av L Follsjå L Kloumannsjøen Inntaksmagasin for Svelgfoss kraftverk L Elgsjøen L Kovvatnet Reguleringshøyde 16 m, hvorav 7 m senking, fra kote 859 til 875, konsesjon av L Vindsjåen Regulering 15 m fra kote 956 til 971, jf konsesjon av L Bonsvatnet Reguleringshøyde 14 m, hvorav 7 m senking, jf konsesjon av Gyteplasser i tilløpselv skal ha blitt ødelagt ved reguleringen og artssammensetning er endret L Breidvatn Reguleringshøyde 26 m, hvorav 13 m senking, fra kote 723 til 749, jf. konsesjon av Hovdevatnet - Regulert vann - 3m L Bergsvatnet L Tveitvatna Reguleres 3,64 m * Merk: Miljømålet «god kjemisk tilstand gjelder uavhengig av om vannforekomsten er sterkt modifisert eller naturlig, se også SMVF-veileder, kapittel 4.4 Utsatte frister ( 9) i planperioden Vann Navn Årsak til utsettelse Miljømå l* Tiltak G Notodden GKT 2027 Problemkartleggi ng G Heddal GKT Problemkartleggi 2027 ng *) Miljømål GKT 2027: god kjemisk tilstand og god kvantitativ tilstand innen 2027 Konsekvens av utsatt miljøforbedring Ukjent Ukjent Mindre strenge miljømål ( 10) i planperioden Det foreslås ikke strengere miljømål for vannforekomster i vannområdet for planperioden. 125

45 10.4 Skien-Grenlandsfjordene vannområde Skienselva drenerer hele Skiensvassdraget som har et tilsig på 8646,59 mill m3/år. Mesteparten av vannet kommer fra vannområdet Midte - Telemark som ligger oppstrøms Skien Grenlandsfjordene. Skien, Porsgrunn kommune har ca innbyggere til sammen. Dette er et stort antall mennesker som bruker vannet som en ressurs. Kommuner innenfor vannområdet er Skien, Porsgrunn og Bamble, randkommuner er Larvik og Drangedal. Antall Utstrekning/ areal Elver og : ,38 km Innsjøer: 24 31,14 km2 Kystvann 14 97,13 km2 Grunnvann: 1 1,18 km2 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområdet er: Forurensede fjorder med kostholdsråd som skyldes gamle industriutslipp, samt nåværende utslipp fra industrien Erosjon og partikkeltransport fra vassdragene som ligger i leirområdene Avrenning av næringsstoffer som fosfor og nitrogen Partikkelavrenning fra steinindustrien Langtransportert forurensning via luft, som fører til sure fiskevann. Tilførselen har riktignok blitt redusert, men det er fremdeles behov for kalking Langtransportert forurensning som kommer med havstrømmer fra kontinentet og Østersjøen Vandringshindre i bekker for laks og sjøørret Regulerte vann og elvestrekninger uten minstevannføring Ulovlig utsetting av fremmede/uønskede arter i ferskvann. Samt fremmede arter i kystvann som i hovedsak kommer med ballastvann Laks, sjøørret og ål går i kraftverksturbiner på sin vandring mot havet. Fisken har stor dødelighet i turbinene, særlig alvorlig er dette for ål, som er fredet for fiske og er oppført som kritisk truet (rødlista 2010). 126

46 Miljøtilstand 127

47 Økologisk tilstand Økologisk tilstand Antall Elv Innsjø Kyst Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Svært god God 26 36, , ,3 28 Moderat 38 53, , ,5 68 Dårlig 7 9, ,1 1 Svært dårlig Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand Antall Elv Innsjø Kyst Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god 3 4,2 90,55 3 4,2 90, ,7 33,47 Oppnår ikke god ,3 20,96 Ikke klassifisert 68 95,8 4980, ,8 4980, ,71 Grunnvann tilstand Grunnvann Antall Prosent Areal (km2) God kjemisk tilstand Svært dårlig kjemisk tilstand Uklassifisert kjemisk tilstand 1 God kvantitativ tilstand Svært dårlig kvantitativ tilstand Uklassifisert kvantitativ tilstand 1 Påvirkninger Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene Lokal forurensning Fysiske inngrep Langtransportert forurensning Fremmede arter Industriutslipp, kloakk, landbruk Kraftutbygging, infrastruktur, nedbygging av kystlinjen, tråling, havner Utslipp til luft og vann i andre land Ulovlig utsetting og arter som sprer seg med ballastvann. Betydelig Betydelig i nordre deler av vannområdet, Kystvann-forekomstene. Betydelig Betydelig Oppblomstring av alger, akkumulering av miljøgifter i fisk og skalldyr. Vandringshindre for fisk, friluftsliv, estetisk, vannkvalitet, Ålegrasenger forsvinner, substrat for flora og fauna endres. Sure vann og fiskedød, endret artssammensetning, algeoppblomstring Fortrenger stedegne arter, endrer artssammensetningen og kan føre med seg smittestoffer. Samfunnssektor Kommuner og industrien Regulanter, kommuner, stat, NVE, Industri og landbruk i andre land FM, Mattilsynet, kommuner, fiskeridirektoratet 128

48 Risiko 129

49 Risiko elv Tilstand Antall Prosent Ingen risiko Mulig risiko Km 24 33,8 2956, Udefinert Risiko 47 66,2 2114,94 Risiko innsjø Tilstand Antall Prosent Km² Ingen risiko 7 29,2 11,79 Mulig risiko Udefinert Risiko 17 70,8 19,35 Risiko kystvann Tilstand Antall Prosent Km² Ingen risiko Mulig risiko Udefinert Risiko ,13 Elvevannforekomster i risiko med standard miljømål Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål R Leirkup Svært dårlig R Leirkup Moderat R Døvikbekken Moderat R Haslerbekken Moderat R Falkumelva Moderat R Eiangen Moderat R Albogatjønn-Åslivatn Moderat R Ørjevatnet (Bustul) Dårlig R Fjellvannet Dårlig R Vesleøkteren Moderat R Besstulelva Moderat R Håkastulelva Moderat R Moelva Dårlig R Linddalselva Moderat R Stengestadvatn Moderat R Hortavatn Moderat 130

50 Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål R Falkumelva Svært dårlig R Hoppestadelva Svært dårlig R Frierfjorden Moderat R Skienselva Bekkefelt Svært dårlig R Voldsfjorden Moderat R Mørjefjorden Moderat R Børsesjø nord Moderat R Stengestadvatn, utløpselv R Besstulelva R Lindalsdelva R Herregårdsbekken R Ønna R Mørje - Langevatnet R Eidangerfjorden R Skienselva (Nesdtr. Skien) Innsjøvannforekomster i risiko med standard miljømål Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål L Kilevatn Moderat L Limitjern God L Børsesjø Moderat Kystvannsforekomster i risiko med standard miljømål Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål C Ormefjorden Moderat C Voldsfjorden Moderat C Ønna Moderat C Langesundsbukta-indre God Vannforekomster med strengere miljømål i planperioden: Det foreslås ikke strengere miljømål for vannforekomster i vannområdet i planperioden Sterkt modifiserte vannforekomster Vann Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * R Hoppestadelva Gammel regulering uten konsesjon og minstevannføring. Vannføringen påvirkes av kjøringen av kraftverkene. Tørrlagt fra Slettevatn til utløpet av Slettevann kraftstasjon og fra inntaket til utløpet fra Aas kraftstasjon. Mulig forringet leveområde for ørret og ferskvannsfauna Fra AAs og ned, stillestående vann ved inntaksmagasin til kraftverket ved Fossum R Vesleøkterelva Gammel regulering uten konsesjon og slipp av minstevannføring. Forringet leveområde 131

51 Vann Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * for ørret R Hortabekken nedstr. Hortavatn Ikke minstevannføring, mulig forringet leveområde for ørret og bunndyrsfauna. Trenger overvåkning for å bekrefte konsekvens R Økterelva Gammel konsesjonsfri regulering uten minstevannføring. Forringet leveområde for ørret R Eiangen utløp Ikke minstevannføring, mulig forringet leveområde for ørret og bunndyrsfauna R Eiangselva Ikke minstevannføring, mulig forringet leveområde for ørret og bunndyrsfauna R Håkastulelva Ikke minstevannføring, mulig forringet leveområde for ørret og bunndyrsfauna R Fjellvannet utløp 2 Gammel regulering uten konsesjon og slipp av minstevannføring ut av Fjellvatnet. Mulig forringet leveområde for ørret og ferskvannsfauna R Moelva Gammel regulering uten konsesjon og slipp av minstevannføring ut av Fjellvatnet. Mulig forringet leveområde for ørret og ferskvannsfauna R Haugmobekken, nedstrøms kraftstasjon R Svanstulvatnet R Svanstulvatnet utløp Ikke minstevannføring, mulig forringet leveområde for ørret og bunndyrsfauna R Røtua Nøddrikkevann reservoir (regulert)dam ved Lander R Albogatjønn bekk Ikke minstevannføring, mulig forringet nedstr. leveområde for ørret og bunndyrsfauna R Åslivasselva Gammel konsesjonsfri regulering uten minstevannføring. Mulig forringet leveområde for ørret og bunndyrsfauna R Skienselva (Farelva) Regulert vassdrag -kraftverksanlegg ved Skotfoss og Skien - nye tiltak nødvendig (bedre vandringsforholdene for fisk og ål.) R Stengestadvatn, utløpselv Ikke minstevannføring, mulig forringet leveområde for ørret og bunndyrsfauna. Trenger overvåkning for å bekrefte R Besstulelva Ikke minstevannføring, mulig forringet leveområde for ørret og bunndyrsfauna L Fjellvatnet Gammel konsesjonsfri regulering, reguleringshøyde 6,75 (?) meter L Slettevannet Gammel regulering uten konsesjon L Stengestadvatn Gammel konsesjonsfri regulering, reguleringshøyde 2,8 meter L Flekkeren Gammel konsesjonsfri regulering, reguleringshøyde 2,6 meter L Albogatjern Gammel konsesjonsfri regulering, reguleringshøyde 3,0 meter L Finnvollvann Gammel konsesjonsfri regulering, reguleringshøyde 3,0 meter L Eiangen Gammel konsesjonsfri regulering, reguleringshøyde 2,25 meter L Grantjern ( Nedstr. Eiangen) Gammel konsesjonsfri regulering, reguleringshøyde 2,0 meter. 132

52 Vann Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * L Åslivann Gammel konsesjonsfri regulering, reguleringshøyde 3,75 meter L Ørjevatnet (Bustul) Gammel konsesjonsfri regulering, reguleringshøyde 3,5 meter L Svanstulvatnet Gammel konsesjonsfri regulering, reguleringshøyde 2,0 meter L Hortavatn Gammel konsesjonsfri regulering, reguleringshøyde 2,7 meter L Vesleøkteren Gammel konsesjonsfri regulering, reguleringshøyde 2,5 meter L Økteren Gammel konsesjonsfri regulering, reguleringshøyde 7,6 meter. * Merk: Miljømålet «god kjemisk tilstand gjelder uavhengig av om vannforekomsten er sterkt modifisert eller naturlig, se også SMVF-veileder, kapittel 4.4 Utsatte frister ( 9) i planperioden Vann Navn Årsak til utsettelse C Mørjefjorden Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand C Eidangerfjorden Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand C Frierfjorden Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand C Gunnekleivsfjorden SMVF, god økologisk tilstand ikke realistisk C Helgeroafjorden Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand C Håøyafjorden Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand C Langangsfjorden Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand C Langesundsbukta Rognsfjorden C Langesundsfjorden - Dypingen C Konsekvens av utsatt miljøforbedring Langesundsbuktaindre Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand Nye tiltak nødvendig Miljømå l* Tiltak 133

53 Vann Navn Årsak til utsettelse for å nå god miljøtilstand C Langesundsfjorden Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand C Ønna Usikker risiko grunnet manglende data C Ormefjorden Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand C Voldsfjorden Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand *Miljømål etter at fristutsettelse er gitt husk årstall Miljømå l* Tiltak Konsekvens av utsatt miljøforbedring Midlertidige endringer ( 11) i planperioden Det er ikke oppstått uventede og/ eller uforutsette omstendigheter med midlertidig forringelse av tilstanden i vannforekomst(er) i strid med 4-6. Ny aktivitet eller endringer Bruk av 12 i pilotvannområdene Fylkesmannen i Telemark har ikke gitt tillatelser med bruk av 12 i Børsesjøvassdraget. 134

54 10.5 Kragerøvassdraget vannområde Vannområdet Kragerøvassdraget består hovedsakelig av innsjøen Toke med sine tilløpselver og elvestrekningen med sine innsjøer, som munner ut i Kilsfjorden. Nedslagsfeltet omfatter 1150 km² Høyeste punkt er på 910 m o.h. Vassdraget grenser i vest til Nisser/Arendalsvassdraget (Nidelva vannområde) og i øst mot Skienvassdraget og Grenlandsfjordene. I hovedsak inngår kommunene Kragerø, Drangedal og Bamble i vannområdet. I tillegg berører nedbørsfeltet deler av kommunene Nome i nord-øst og Nissedal i vest. Kysten utenfor Vest Bamble og Kragerø inngår i vannområdet. Antall Utstrekning/ areal Elver og : ,45 km Innsjøer: 46 62,42 km2 Kystvann ,97 km2 Grunnvann: 1 0,48 km2 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområdet er: Regulerte vann og elvestrekninger uten minstevannføring Laks, sjøørret og ål går i kraftverksturbiner på sin vandring mot havet og fisken har stor dødelighet i turbinene Lang transportert forurensning via luft, som fører til sure fiskevann; tilførselen har riktignok blitt redusert, men det er fremdeles behov for kalking Lang transportert forurensning som kommer med havstrømmer fra kontinentet og Østersjøen Forurensede fjorder med kostråd som skyldes gamle industriutslipp og nedlagt verftsområde Vandringshindre i bekker for laks og sjøørret Ulovlig utsetting av fremmede/uønskede arter i ferskvann, samt fremmede arter i kystvann som i hovedsak kommer med ballastvann Erosjon og partikkeltransport fra vassdragene som ligger i leirområdene Avrenning av næringsstoffer som fosfor og nitrogen 135

55 Miljøtilstand 136

56 Økologisk tilstand Økologisk tilstand Antall Elv Innsjø Kyst Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Svært god ,2 0, God 70 69, Moderat 19 18, , Dårlig Svært dårlig Uklassifisert , Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand Antall Elv Innsjø Kyst Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god 1 1 3,81 1 2,2 0, ,3 93,09 Oppnår ikke god Ikke klassifisert , ,8 61, ,7 116,88 Grunnvann tilstand Grunnvann Antall Prosent Areal (km2) God kjemisk tilstand Svært dårlig kjemisk tilstand Uklassifisert kjemisk tilstand 1 God kvantitativ tilstand 1 Svært dårlig kvantitativ tilstand Uklassifisert kvantitativ tilstand Påvirkninger Påvirkning Årsak Omfang Effekt av Fysisk inngrep Forurensing Forurensing Regulering av vann og elver Industriutslipp og gamle synder Utslipp fra havner/småbåthavner Alle kommuner er berørt Kystområde utenfor Kragerø sentrum Kystnære områder med hyttebebyggelse påvirkningene Erosjon, varierende vannhøyde og vannføring, vandringshinder for fisk, friluftsliv Kvikksølv i torsk, kostråd Miljøgifter i sediment, kostråd Samfunnssektor Regulant, NVE, fylkesmann, kommune Miljødirektorat, Fylkesmann, Mattilsyn, kommune Miljødirektorat, Fylkesmann, kommune 137

57 Risiko 138

58 Risiko elv Tilstand Antall Prosent Ingen risiko Mulig risiko Km 79 78, , Udefinert Risiko 22 21,8 515,99 Risiko innsjø Tilstand Antall Prosent Km² Ingen risiko 31 67,4 21,71 Mulig risiko Udefinert Risiko 15 32,6 40,72 Risiko kystvann Tilstand Antall Prosent Km² Ingen risiko ,98 Mulig risiko Udefinert Risiko ,99 Elvevannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann Navn Påvirkning Miljømål R Rognsbekken Moderat/dårlig R Rugtvedtbekken Dårlig/svært dårlig R Lyngdalsbekken Svært dårlig R Sandvika Moderat R Grobstokk Moderat R Lonabekken Moderat R Heglandselva Moderat Innsjøvannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann Navn Påvirkning Miljømål L Stokkevann Moderat L Kalstadtjenna Udefinert L Frydensborgtjenna Udefinert 139

59 Kystvannsforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann Navn Påvirkning Miljømål C Bærøyfjorden- Moderat Kragerø C Hellefjorden Moderat C Kragerøfjorden indre Moderat C Kilsfjorden Dårlig C Kilsfjorden Høyåsen Moderat C Kalstadkilen Moderat Vannforekomster med strengere miljømål i planperioden Det foreslås ikke strengere miljømål for vannforekomster i vannområdet i planpeioden. Sterkt modifiserte vannforekomster Vann Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * R Kjølebrønnselva Dam hindrer vandring av anedrom fisk og ål R Vadfosselva Vannforekomsten utnyttes i kraftverkene Tveitreidfoss og Langfoss i medhold av kr.r.res. av Dammene er vandringshinder for fisk R Lonabekken Helle Ikke vannføring i bekken. Vann fra innsjøen Lona overføres til kraftproduksjon Helle Bruk AS R Heibekken nedre Ikke slipp av minstevannføring. Vannet er overført til Steinbutjern og Suvdal kraftverk (kgl.res. av og dep. brev av ) R Krisbutjønna / Krisbuløken Regulering. Ikke pålagt minstevannføring R Lianelva Øvre del av Buvasselva er overført til Suvdøla kraftverk (kgl.res. av og dep.brev av ), uten pålegg om minstevannføring fra bekkeinntak. Vannføringen er påvirket R R Suvdøla nedstr. Fikjestøl Suvdøla nedstr.suvdøla Kr.stj. Vannet er overført til Suvdøla kraftverk, ikke pålegg om minstevannføring (kr.r.res. av og dep.brev av ). Vannføringen påvirkes av hvordan Suvdøla kraftverk produserer (kr.r.res. av og dep.brev av ) R Kammerfosselva Vannkraftregulering - uten minstevannføring R Suvdøla oppstr.fikjestøl Vannet er overført til Suvdal kraftverk (kr.r.res. av og dep.brev av ). 140

60 Vann Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * Minstevannføring innført fra 2004 ifm. bygging av Suvdal kraftstasjon - vannføring 10 l/s l/s l/s R Holmvasselva Holmvann overført via Breidlivann til Suvdøla Kr.v., ikke krav om minstevannføring(kgl.res. av og dep.brev av ) R Holmvasselva Holmvann overført via Breidlivann til Suvdøla Kr.v., ikke krav om minstevannføring(kgl.res. av og dep.brev av ) R Lindalselva Holmvann overført via Breidlivann til Suvdøla Kr.v., ikke krav om minstevannføring(kgl.res. av og dep.brev av ) R Lindalselva Holmvann overført via Breidlivann til Suvdøla Kr.v., ikke krav om minstevannføring(kgl.res. av og dep.brev av ) R Vadfosselva oppstr. Farsjø Vannforekomsten utnyttes i Dalsfoss krftverk medhold av kr.r.res. av Dammene er vandringshinder for fisk R Buvasselva Nedre del overført til Suvdøla kraftverk, vannføringen i øvre del påvirkes av hvordan kraftverket produserer (kgl.res. av og dep.brev av ) L Bakkevann Regueling ca.2 meter L Skjørtjenn nedre Fungerer som dam for kraftproduksjon. Ukjent virkning på økologisk tilstand L Skjørtjenn øvre Vannmagasin for Helle Bruk AS L Lona Vannmagasin for L Kleppsvatn 12,5 meter regulering (kr.r.res. av og dep.brev av ) L Måvatn Reguleringshøyde 5,5 meter (kgl.res. av og dep. brev av ) L Holmvatn Reguleringshøyde 3,0 meter (kgl.res. av , dep.brev av og kgl.res. av ) L Breilivatn Reguleringshøyde 3,0 meter (kgl.res. av og dep.brev av ) L Steinbutjenn Reguleringshøyde 2,5 meter, gjennomstrømningsmagasin (kgl.res. av og dep.brev av ) L Toke Vannforekomsten er regulert i medhold av kgl.res av og kgl.res. av

61 Vann Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * Manøvreringsreglement i medhold av kgl.res. av L Hullvann Ukjent reguleringshøyde - virkning må avklares. * Merk: Miljømålet «god kjemisk tilstand gjelder uavhengig av om vannforekomsten er sterkt modifisert eller naturlig, se også SMVF-veileder, kapittel 4.4 Utsatte frister ( 9) i planperioden Konsekvens av utsatt miljøforbedring Vann C C C C C C Navn Bærøyfjorden - Kragerø Hellefjorden Kragerøfjorden-indre Kilsfjorden Kilsfjorden - Høyåsen Kalstadkilen Årsak til utsettelse Usikker risiko grunnet manglende data Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand Usikker risiko grunnet manglende data Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand *Miljømål etter at fristutsettelse er gitt husk årstall Miljømå l* Tiltak 142

62 10.6 Siljan-Farrisvassdraget vannområde Farris nedslagsfelt strekker seg fra litt sør for Skrimfjella i nord til Larviksfjorden i sør. Vassdraget løper gjennom en rekke større vann fra Mykle i nord til Farris i sør. Nedbørfeltet ligger i Kongsberg, Siljan og Larvik kommuner med Porsgrunn, Lardal og Skien som randkommuner med mindre arealer. Nedbørfeltet faller under det administrative området til fylkesmennene og fylkeskommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold. Siljan-/Farrisvassdraget har et nedslagsfelt på ca. 495 km2. Antall Utstrekning/ areal Elver og : ,69 km Innsjøer: 15 38,02 km2 Grunnvann: 6 5,7 km2 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområdet er: Tiltak i sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Eutrofiering av drikkevann og andre vannforekomster. Tiltak for anadrom/katadrom fisk. 143

63 Miljøtilstand 144

64 Økologisk tilstand Elv Innsjø Økologisk tilstand Antall Prosent Lengde Antall Prosent Areal (km2) (km) Svært god 2 4, ,4 1 God 18 42, ,7 22 Moderat ,4 13 Dårlig 1 2, ,7 1 Svært dårlig Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god Oppnår ikke god Ikke klassifisert , ,02 Grunnvann tilstand Grunnvann Antall Prosent Areal (km2) God kjemisk tilstand Svært dårlig kjemisk tilstand Uklassifisert kjemisk tilstand 6 God kvantitativ tilstand 1 Svært dårlig kvantitativ tilstand Uklassifisert kvantitativ tilstand 5 Påvirkninger Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene Samfunnssektor (drivkraft) 1. Vannkraft Produksjon av elektrisitet. 2. Mulig fremtidig påvirkning: Feil areal-forvaltning i nedslagsfeltet til Farris. 3. Økende båttrafikk i Farris. Areal-forvaltningen ved Farris kan ha mye å si for drikkevannskvaliteten i et 100 års perspektiv. Farris blir stadig mer brukt til friluftsliv og lignende. 4. Sur nedbør Langtransportert luftforurensning fra Store deler av vassdraget. Skaper vandringshinder for fisk. Utvasking av strandsone Unaturlige fluktuasjoner og tørrlegging. Endret artssammensetning Eutrofiering Nye våtmarksområder Gjelder for Farris. Kan føre til dårligere vannkvalitet. Eutrofiering Gjelder for Farris. Forurensning av drikkevannet. Forsøpling Mest negativ effekt i nordlige Forsurer vannforekomstene Endrer artssammensetning Kraftregulant Kommuner med arealer mot Farris. Kommuner med arealer mot Farris. 145

65 Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene Samfunnssektor (drivkraft) 5. Avrenning husholdning andre land som faller som sur nedbør i nedbørfeltet. Kloakk fra avløpsanlegg og dårlige renseløsninger. delen av nedbørfeltet. Minkende. Største parten fra spredte utslipp i Siljan, noe fra Oklungen og Larvik. Dårligere vannkvalitet Kan bli giftig for fisk Oppblomstring av alger reduserer drikke og badevannskvaliteten VA 6. Avrenning jordbruk 7. Forurensning fra vei Produksjon av mat. Avrenning fra vei og tunnelvask. Omfanget er minkende, men fortsatt en del dyrka mark langs hovedelva. Først og fremst Knappenålsbekken og Hammerdalen som blir påvirket av E18. Eutrofiering Oppblomstring av alger reduserer drikke og badevannskvaliteten Tilførsel av miljøgifter som forringer vannkvaliteten Landbruk Statens vegvesen 146

66 Risiko 147

67 Risiko elv Tilstand Antall Prosent Km Ingen risiko ,74 Mulig risiko Udefinert Risiko ,94 Risiko innsjø Tilstand Antall Prosent Km² Ingen risiko 4 26,7 22,59 Mulig risiko Udefinert Risiko 11 73,3 15,43 Elvevannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann Navn Påvirkning Miljømål R Fagervannet Moderat R Knappenålsbekken Dårlig R Vassvik Moderat R Kjose / Omsland Moderat R Vestmarka Moderat R Ramsvann Moderat R Fagervasselva Moderat R Sporevann Moderat R Vanebuvann Moderat R Opdalselva (Hogstad - Moderat? Opdalsvannet) R Sporevann - Moderat Vanebuvann R Mykle Moderat R Balangen elv - Velene Moderat 148

68 Innsjøvannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann Navn Påvirkning Miljømål L Ulfsbakktjern God L Fagervatnet Moderat L Velene Moderat L Heivannet God L Skisjø Moderat L Mensvann - Mjøvann Dårlig Vannforekomster med strengere miljømål i planperioden Det foreslås ikke strengere miljømål for vannforekomster i vannområdet i planperioden. Sterkt modifiserte vannforekomster Vann Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * R Mykle elva Vassdragsregulering i elven R Sporevann - Vassdragsregulering i elven Brudetjørn- Tokleiv R Hammerdalen Demningen til Farris er et fiskevandringshinder R Hammerdalen Konstruerte terskler i elva fungerer som vandringshinder for større fisk R Hammerdalen Ingen minstevannføring, omtrent ingen gjennomstrømning R Ramsvann - Krokvann - Mykle vann/elvestrekning Vann slippes i vannforekomsten når Mykle skal fylles opp. Forekomsten vil ved noen strekninger periodevis tørrlegges R R Toklev - Vanebuvann elvestrekning Vanebuelva (Vanebuvann - Hogstad) Ingen minstevannføring. Når kraftverket ikke kjører er det kun restvannsføring på strekningen. Forekomsten har omtrent bare tilførsel av vann fra sidenedbørfelt R Lauv - Kiste Det er ikke minstevannsføring i elva og strekninger er tørrlagt R Siljanelva Forekomsten kan tørrlegges i en (Merkedammen - lengre periode på sommeren. Auen bru) Forekomsten kan bli en svært vitkig gyteplass hvis laksen skulle vende tilbake L Sporevatn Sterk regulering har vasket ut eller endret strand og gruntvannssonen i innsjøer. Nye våtmarksområder er dannet som et resultat av endringer i hydromorfologi L Vanebuvann Sterk regulering har vasket ut eller endret strand og gruntvannssonen i innsjøer L Mykle Reg.høyde 10 meter.vegetasjonssoner og vegetasjonstyper er blitt borte i og langs vannforkomsten.sterk regulering har vasket ut og endret 149

69 Vann Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * strand og grunnvannsonen L Ramsvatn Vegetasjonssoner og vegetasjonstyper er blitt borte i og langs vannforekomsten. Sterk regulering har vasket ut eller endret strand og gruntvannssonen i innsjøer. Fisk: Endret arts- eller bestandssammensetning L Gorningen * Merk: Miljømålet «god kjemisk tilstand gjelder uavhengig av om vannforekomsten er sterkt modifisert eller naturlig, se også SMVF-veileder, kapittel 4.4 Utsatte frister ( 9) i planperioden Vann Navn Årsak til utsettelse Miljømå l* Tiltak G Hogstad/Lund GKT 2027 Problemkartleggi ng G Engelstad/Hagen GKT Problemkartleggi 2027 ng G Austad GKT Problemkartleggi 2027 ng *) Miljømål GKT 2027: god kjemisk tilstand og god kvantitativ tilstand innen 2027 Konsekvens av utsatt miljøforbedring Ukjent Ukjent Ukjent Midlertidige endringer ( 11) i planperioden Det er ikke oppstått uventede og/ eller uforutsette omstendigheter med midlertidig forringelse av tilstanden i vannforekomst(er) i strid med

70 10.7 Numedalslågen vannområde Vannområde Numedalslågen består av hele nedslagsfeltet til Numedalslågen med Goksjøvassdraget i Vestfold. Nedslagsfeltet er om lag 365 km langt og strekker seg fra Hardangervidda og Eidfjord kommune i Hordaland i nordvest til havet ved Larvik by i Vestfold i syd. Nedslagsfeltet har en størrelse på ca 5500 km2. Vannområdet omfatter 10 kommuner med hele eller betydelige deler av sitt areal innenfor nedslagsfeltet. Disse er Hol, Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg, Lardal Larvik, Andebu, Stokke og Sandefjord. I tillegg er det 13 randkommuner som har mindre arealer i ytterkanten av nedslagsfeltet. Vannområdet ligger i hovedsak i Buskerud og Vestfold fylker, men berører også Hordaland og Telemark fylker. Antall Utstrekning/ areal Elver og : ,87 km Innsjøer: ,97 km2 Grunnvann: ,05 km2 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområdet er: Vannføring flomfare og manøvreringsreglementet, etter flommen i 2007 og de to siste års generelt høye vannføring kan det være behov for å vurdere: o Om innsatsen på forbygningsarbeid må økes for å forebygge mot ras og erosjon. Kan være aktuelt i nedre deler med marin leire (delvis kvikkleire). Generelle flomsikringstiltak langs hele vassdraget. Fjellområdene har i utgangspunktet god økologisk status og reint vann, men hva skjer nå med oppgradering av gamle hytter og bygging av nye. Viktig å overvåke sidevassdrag med tanke på og oppdage forurensing. Forsuring: Sur nedbør og sure bergarter bidrar til et forsuringsprobem i deler av nedbørsfeltet. Biologisk mangfold: o Lågen er nasjonal laksevassdrag, det må sikres tilstrekkelig vannføring, vannkvalitet og biologiske forhold som ivaretar laksen. o Ivareta elvemuslingsforekomstene o Hvilke utfordringer innebærer forekomster av fremmede arter som ørekyt sandkryper Jordbruk og spredte avløp langs Lågen nedstrøms Kongsberg, og i Goksjø vassdraget, samt sidevassdrag representerer forurensningsfare. Byggegrenser mot vassdraget. Større fokus på bygg og anleggstiltak langs Lågen. Ulik praksis mellom kommunen i vannområdet. Private grunnvannsbrønner lans Lågen. flompåvirket, men konsekvensene er lite utredet. 151

71 Miljøtilstand 152

72 Økologisk tilstand Økologisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Svært god , ,7 84 God , ,2 48 Moderat , ,8 118 Dårlig 23 5, ,3 4 Svært dårlig Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god 2 0,5 13,21 1 0,9 0,69 Oppnår ikke god Ikke klassifisert ,5 8493, ,1 253,28 Grunnvann tilstand Grunnvann Antall Prosent Areal (km2) God kjemisk tilstand Svært dårlig kjemisk tilstand Uklassifisert kjemisk tilstand 43 God kvantitativ tilstand 40 Svært dårlig kvantitativ tilstand Uklassifisert kvantitativ tilstand 3 Påvirkninger Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene 1. Langtransportert forurensing 2. Avrenning fra landbruk Sur nedbør Fulldyrket mark, skogbruk og annen landbruksk. er de årsakene som er vurdert til å ha størst påvirkning når det gjelder avrenning fra landbruket 3. Fremmede arter Ørekyte er den fremmede arten hvor en har registrert størst påvirkning. Også andre introduserte arter påvirker men er i mindre grad Påvirker sidevassdrag i fjellområdene i øvre og midtre deler av vannområdet Omfanget varierer i vannområdet, men er vurdert til å være størst i Goksjø og nedstrøms Kongsberg (marin grense) Omfanget og utbredelse av introduserte arter er noe undersøkt, men det kan se ut til at utbredelsen øker. Påvirker ph i fiskevann i fjellområdene. Må kalkes for å beholde fiskebestander. Avrenning av næringssalter, fosfor og nitrogen og bakterier til vassdraget. Gir dårligere kjemisk og biologisk tilstand. Konkurrer med andre naturlige fiske arter både i form av næring og oppvekstvilk. Kan være mer tilpasningsdyktig og konkurrere ut Samfunnssektor Industri Jordbruket 153

73 Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene kartlagt/undersøkt annet fiskeyngel. 4. Vannkraft - regulering/ fysiske inngrep Hydromorfologiske endringer, vannføringsreguleri ng og elvestrekninger uten minstevannføring er de fysiske inngrep som har størst påvirkning 5. Forurensing Forurensing fra spredte avløp, renseanlegg er i tillegg til avrenning fra landbruk de forurensings kilder som har størst påvirkning. Redusert i omfang etter gjennomførte tiltak i første planfase. Nå er det bare en strekning uten minstevannføring, hvor tiltak er under behandling. (Kjerre Kongsjorden i Veggli). Omfanget av spredte avløp er størst nedstrøms Kongsberg og i Goksjø vassdraget. Dette er kartlagt i første planfase og tiltak er under planlegging/igangsa tt Vandringshindre for fisk, strekninger uten minstevannføring gir dårlige gyte - og oppvekstvilkår for fisk. De gir også et dårlig landskapsbilde, er mindre egnet for rekreasjon, friluftsliv og næringsliv. Økt eutrofi grad, Påvirker badeinteresser, friluftsliv og jordvanning Samfunnssektor Energiproduksjon Avløp 154

74 Risiko 155

75 Risiko elv Tilstand Antall Prosent Ingen risiko Mulig risiko Km ,3 5145,85 1 0,2 0,71 Udefinert Risiko ,4 3359,67 Risiko innsjø Tilstand Antall Prosent Km² Ingen risiko ,97 Mulig risiko Udefinert Risiko Elvevannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann R Navn Økologisk tilstand Miljømål Numedalslågen fra Rødbergdammen til Norefjorden Moderat/God /? R Tvangssæterbekken Moderat R Jondalselva Moderat R Skurdevikåi Moderat R Numedalslågen fra Moderat Skollenborg til Hvittingfoss øst R Hajeren Moderat R Store Stølevann Moderat R Støleelva Moderat R Støleelva Moderat R Villingbuvannet Moderat R Villingbubekken Moderat R Villingbubekken Moderat R Hengsvatnet Moderat R Kobberbergselva Moderat R Hengselva Moderat R Hengselva Moderat R Råbakkdalbekken Moderat 156

76 Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål R Øksne Moderat R Holmevassåa Moderat R Kolsjø Moderat R Holmevassåe Moderat R Ravalsjø Moderat R Helgevassbekken Moderat R Helgevassbekken Moderat R Helgevannet Moderat R Numedalslågen fra Moderat Moen til Hvittingfoss R Korslivannbekken Moderat R Kvitåe Moderat R Korstjernbekken Moderat R Korstjernbekken Moderat R Ravalsjøelva Moderat R Kobberbergselva Moderat R Buvatnet Moderat R Kvitåe Moderat R Grøtbuelva Moderat R Grøtbuelva Moderat R Trolielva Moderat R Høymyrelva Moderat R Trolielva Moderat R Beinvassbekken Moderat R Beinvassbekken Moderat R Korslivannbekken Moderat R Beinsvatnet Moderat R Lyngdalselva nedre Moderat R Lyngdalselva nedre Moderat R Strandvatnet Moderat R Numedalslågen fra Moderat Skollenborg til Hvittingfoss vest R Rimstadelva Moderat R Eide, Smokkestad og Moderat Sogn R Rauanbekken Moderat m/nabobekker R Seierstadbekken Moderat R Fiskeløysen Moderat R Medåe nedre Dårlig R Sem Dårlig R Napperødbekken Moderat R Svartevatnet Moderat R Dragøyfjorden Moderat 157

77 Vann R R Navn Økologisk tilstand Miljømål Bekk mellom Dragøyfjorden og Svartavatnet Bekk mellom Dragøyfjorden og Svartavtnet Moderat Moderat R Møllerstubekken Moderat R Hagtvedtbekken Moderat R Ulvedalsbekken Moderat R Eftedal Moderat R Tvangssæterbekken Moderat R Bekk mellom Moderat Sandvatnet, Våvatnet, Mjovatnet, Holmevatnet, Hoppestadvannet R Hoppestadvannet Moderat R Kyrkjevatnet Moderat R Numedalslågen fra Moderat Fossan til Pikerfoss R Gjuva Moderat R Gokjsø innløpsbekker Moderat R Solstadbekken Moderat R Storelva, Dårlig sør/øst R Kodalbekken Moderat R Sprena Dårlig R Løkebekken Moderat R Storelv, sidebekker God nord R Askjemvannet Moderat innløpsbekk sør R Døvlebekken Moderat R Kjæråselva Moderat øst R Moløkka Moderat R Moane Moderat (små) R Vergedalsbekken, Moderat Mjølaselva, Galtebekk R Lardal, nord Moderat R Numedalslågen God Hvittingfoss - Brufoss R Rødbergdammen Moderat R Dalselva Moderat R Numedalslågen fra Moderat Pikerfoss til Skollenborg R Numedalslågen, God Bommestad R Kjæråselva Moderat R Askjemvannet Moderat innløpsbekk nord R Storelva Moderat 158

78 Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål R Åsrumvannet, God utløpsbekk R Melaubekken Moderat R Gylna Moderat R Neselva God/Moderat R Holmsfoss God/Moderat (små) R Nordkvelmoen Moderat R Haugselva God/Moderat R Røsholtelva Moderat R Steinsholtbekken Moderat R Hvarnes Moderat (små) R Kolsvann og Krokvann Moderat R Langevatn Moderat innløpsbekker R Skibberdalselva Moderat R Ruerelva Dårlig R Raudberen Moderat R Daleleva Moderat R Oppsalelva Moderat R Hem Moderat R Yttersøbekken God/Moderat R Hegdalbekken?** Moderat R Herlandselva Moderat R Lågerenga Moderat R Moen, Bjertnes Moderat R Utkleiv Moderat R Seierstad Dårlig R Breidsetvatnet Moderat R Trihyrnevatnet Moderat R Stærnesbekken Moderat R Stærnesbekken Moderat R Tondra Dårlig R Gjuva fra Fiskeløysen Moderat til Kyrkjevatnet R Årsetåe (Persbuåe) Moderat R Nørdsteåe Moderat R Vergja nedre Moderat R Vergja øvre Moderat R Hotvedtbekken Moderat R Sørkjevatn Moderat R Hånavatnet Moderat R Sandvatnet Moderat R Uvdalselva fra utløp Moderat Uvdal 1 til Fønnebøfjorden R Holmevannet Moderat 159

79 Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål R Jondalselva God R Vrengja Moderat R Haugesjø Moderat R Numedalslågen God Brufoss- Bommestad R Verja øvre Moderat R Numedalslågen fra Moderat Veggli til Flesberg vest R Løkebekken Moderat R Krukeå Moderat R Skrim sør God R Hageneselva Moderat R Gylnabekken Moderat R Myklevatn Moderat R Vergja øvre Moderat vest R Numedalslågen fra Moderat Veggli til Flesberg øst R Eidsåi Moderat R Norefjord vest Moderat Innsjøvannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål L Svartevatnet Moderat L Pålgardvatnet Moderat L Breidvatnet Moderat L Øvre & Nedre Moderat Bjørkevatnet L Kravikfjorden God L Pålsbufjorden Moderat L Åsrumvatnet God L Goksjø Moderat L Haugesjø Moderat L Holmevatnet Moderat L Skurdalsvatnet Moderat L Storekrækkja Moderat L Hengsvatnet Moderat L Sandvatnet Moderat L Sørkjevatn Moderat L Fønnebøfjorden Moderat L Rødungen Moderat L Askjemvatnet Dårlig L Trihyrnevatnet Moderat L Villingbuvatnet Moderat L Helgevatnet Moderat L Holmevatnet Moderat L Korstjern Moderat L Ravalsjø Moderat L Store Stølevann Moderat L Vesle Stølevatn Moderat L Langevatn God 160

80 Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål L Bjerketjern Moderat Vannforekomster med strengere miljømål i planperioden: Det fastsettes ikke strengere miljømål for vannforekomster i vannområdet i planperioden. Sterkt modifiserte vannforekomster Vann Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * R Sleipa Endret vannføringsregime R Rødungselvi Rødungen er overført til Hallingdalselva gjennom Uste Kraftverk R Uvdalselva fra Nørdstebø til Fønnebøfjorden Fraført vann i forbindelse med Uvdalsreguleringen (Kgl.res. av og Kronp.res. av ) R Numedalslågen fra Skollenborg til Labro Vann overført til Skollenborg Kraftstasjon (Kgl.res. av ). Tørrlagt elveleie nedenfor dam R Reineelva Uten minstevannføring R Numedalslågen fra Kravikfjorden til Kjerradammen Aldri tørr, men i perioder sterkt varierende vannføring R Numedalslågen fra Pikerfoss til Skollenborg Terskel over elva som stenger fossen for fiskevandring, forbygninger, 2 vannkraftverk. Mange inngrep! R Vrengja øvre Mangler minstevannføring R Numedalslågen Fra Krav om minstevannføring er sendt fra Bergsjøen til Djupdal kommunen. Uten minstevannføring R Numedalslågen Fra Krav om minstevannføring er sendt fra Kjerredammen til Kongsjorden kommunen. Uten minstevannføring R Jønndalsåe Overføring av til Sønstevann i medhold av Kgl.res. av og Kronp.res. av Ikke vilkår om slipp av minstevannføring R Borgåi nedre Overført til Tunhovdfjorden, ikke vilkår om minstevannføring (Kgl.res. av ) R Numedalslågen fra inntak Pikerfoss til Pikerfoss Demt opp og overføring av vann til kraftstasjon ved Pikerfoss. Minstevannføring i perioden 1.juni til 31.august på 4 m3/s, minstevannføringen om vinteren er 0,5 m3/s (Kgl.res. av ) R Imingbekken Vannforekomsten er uten minstevannføring. Dam på utløpet av Damtjern R R Uvdalselva fra Fønnebøfjorden til Rødbergdammen Numedalslågen fra Rødbergdammen til Norefjord Uten minstevannføring fra Fønnebøfjorden, noe minstevannføring i Smådøla. Pålegg om slipp av minstevannføring fra utløpet av Rødberg kraftverk: 3m3 i tiden og 5m3 i tiden (Kgl.res. av ). Det er etablert terskler nedstrøms Sporan bru R Tøddøla Vann fra Tøddølvatn og Ormetjønnan er overført til Sønstevatnmagasinet i medhold 161

81 Vann Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * av Kgl.res. av og Kronp.res. av Ikke vilkår om slipp av minstevannføring R Løinggardåi nedenfor inntak Fraført vann til driftstunnel Uvdal kraftverk R Økta nedre Overført til Tunhovdfjorden (Kgl.res. av ) R Gjuva fra Fiskeløysen Uten minstevannføring til Kyrkjevatnet R Gjuva Fraført vannet i forbindelse med utbyggingen av Vrenga kraftverk (Kgl.res. av ) R Høymyrelva Fraført vannet i forbindelse med utbyggingen av Vrenga kraftverk (Kgl.res. av ) R Smådøla nedre Vann overført til Tunhovdfjorden, vilkår om minstevannføring (Kgl.res. av ). Småkraftverk med vilkår om minstevannføring på nedre del R Numedalslågen fra dam Djupdal til Fossan Fraført vann ifm utbygging av Djupdal kraftverk (Kgl.res. av ) L Rødungen Total regulerinshøyde 13,5 m. (Kgl.res. 3. april 1979) L Hajeren Naturlig utløpselv, blokkert med en demning. Innsjøens reguleringshøyde er ca 5 meter L Pålsbufjorden Pålsbufjorden er regulert 23,5 meter L Damtjønn Demt opp og overført til Sønstevatnmagasinet i medhold av Kgl.res. av og Kronp.res. av HRV 1225, L Halnefjorden Regulert 4 m L Våtvatnet Vannet overføres til Hoppestadvatn og utnyttes i Vrenga kraftverk, reguleringshøyde 10,0 meter (Kgl.res. av ) L Mjovatnet Vannet utnyttes i Vrenga kraftverk, reguleringshøyde 3 meter (Kgl.res. av ) L Hoppestadvatnet Vannet utnyttes i Vrenga kraftverk, reguleringshøyde 13 meter (Kgl.res. av ) L Sandvatnet Vannet utnyttes i Vrenga kraftverk, reguleringshøyde 5 meter (Kgl.res. av ) L Rødbergdammen Reguleringshøyde 16 m. Kunstig innsjø. Hevet 22,20 m L Sønstevatn Regulert 31,1 m L Kjerredammen. Del Påvirket av reguleringene i øvre del av av elv (Numedalslågen) vassdraget. Oppgrunning og gjengroing pga endret vanngjennomstrømning. Uttak av vann til Mykstufoss kraftstasjon. 4 m aktiv regulering L Tunhovdfjorden Vannkraftdam. 18 m mellom LRV og HRV L Fiskeløysen Reguleringshøyde 4 m L Hånavatnet Vannet overføres til Hoppestadvatn og utnyttes i Vrenga kraftverk, reguleringshøyde 9 meter (Kgl.res. av 162

82 Vann Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * ) L Kyrkjevatnet Vannet overføres via Hånavatn til Hoppestadvatn og utnyttes i Vrenga kraftverk, reguleringshøyde 15,0 meter (Kgl.res. av ). * Merk: Miljømålet «god kjemisk tilstand gjelder uavhengig av om vannforekomsten er sterkt modifisert eller naturlig, se også SMVF-veileder, kapittel 4.4 Utsatte frister ( 9) i planperioden Vann R Navn Numedalslågen fra dam Djupdal til Fossan Årsak til utsettelse Revisjon 2023 Miljømå l* Tiltak Revisjon G Numedal 1 GKT 2027 Problemkartleggi ng *) Miljømål GKT 2027: god kjemisk tilstand og god kvantitativ tilstand innen 2027 Ukjent Mindre strenge miljømål ( 10) i planperioden Konsekvens av utsatt miljøforbedring Vann- Navn Begrunnelse Miljømål Konsekvens/ulempe ved ingen miljøforbedring R Pålsbustryken Småkraftverk i dammen. Ellers ingen minstevannføring R R Numedalslågen fra Tunhovdfjorden til Rødberg Tverråi nedenfor inntak Ikke vilkår om slipp av minstevannføring (kgl.res. av ). Fraført vann til driftstunnel Uvdal kraftverk R Ølmåsåi UtIkke vilkår om slipp av minstevannføring fra Sønsevatn (Kgl.res. av og Kronp.res. av ). MØP MØP MØP MØP Midlertidige endringer ( 11) i planperioden Det er ikke oppstått uventede og/ eller uforutsette omstendigheter med midlertidig forringelse av tilstanden i vannforekomst(er) i strid med 4-6. Ny aktivitet eller endringer Bruk av 12 i pilotvannområdene Beskrivelse av oversikt over tillatt ny aktivitet med begrunnelse for tillatelsen NVE og FM skal rapportere 163

83 10.8 Horten-Larvik vannområde Vannområdet ligger vest for innløpet til Oslofjorden og omfatter det meste av kysten av Vestfold fra Falkenstein i Horten til Mølen i Lavik. Vannområdet omfatter kommunene Larvik, Sandefjord, Stokke, Tønsberg, Horten, Nøtterøy og Tjøme og dekker et areal på ca km2. Antall Utstrekning/ areal Elv og ,44 Km Innsjøer 5 7,83 Km² Kystvann ,56 Km² Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområdet er: Økosystem i ubalanse grunnet menneskets aktivitet. Tap av naturmangfold. Landbrukspåvirkning, tiltak, lukking, utretting, fjerning av randvegetasjon og forurensning Vann og avløp, spredte utslipp fra husholdninger Nedbygging av vannfront og miljøgifter i havneområder Lav prioritet og verdsetting generelt, bekker og vannspeil som bakgårder i landskapet. Mange bekker små gjør en stor å - manglende tradisjon med å se vannområdets ferskvannsbidrag som sjøørretprodusent og som tilførselskilde til kystvannet i sum. Redusere langtransporterte tilførsler av næringssalter, partikler og fremmede arter fra Østersjøen, Tyskebukta og Nordsjøen. Redusere landbruksavrenning med tilførsler av partikler og næringssalter Redusere utslipp fra renseanlegg og spredte avløp med tilførsler av næringssalter og partikler Redusere industriutslipp med utslipp av næringssalter, partikler og miljøgifter Redusere erosjon og partikkeltransport fra vassdragene Rydde opp i forurensede sedimenter som gir utslag i kostholdsråd Begrense belastningen ved fysiske inngrep som havner, småbåthavner, fyllinger, mudring, dumping, anretning av kunstige strender m.m. 164

84 Miljøtilstand 165

85 Økologisk tilstand Økologisk tilstand Antall Elv Innsjø Kyst Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Svært god God 11 12, ,6 343 Moderat 56 65, ,1 36 Dårlig 13 15, ,3 7 Svært dårlig 5 5, Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand Antall Elv Innsjø Kyst Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god ,1 145,36 Oppnår ikke god ,7 122,39 Ikke klassifisert , , ,1 118,8 Påvirkninger De viktigste påvirkningene for miljøtilstanden i vannområdet er: Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene Samfunnssektor Lokal forurensning Fysiske inngrep Betydelig i hele vannområdet, Kystvannforekomstene. Langtransportertfo rurensning Industriutslipp, kloakk, Landbruk Småbåthavner Avfall Transport og infrastruktur Utbygging, infrastruktur, nedbygging av kystlinjen, havner, tråling, Utslipp til luft og vann i andre land Marint søppel Betydelig påvirkning i enkelte små elver/ og nære kystvannsområd er Betydelig Forurensing og spredning av miljøgifter og næringsstoffer Oppblomstring av alger, forringelse og tap av artssamfunn. Akkumulering av miljøgifter i fisk og skalldyr. Vandringshindre for fisk, bekkelukkinger, kanalisering,utretting, friluftsliv, estetisk, vannkvalitet Forringelse og tap av artsamfunn. Forringelse av habitatområder, substrat for flora og fauna endres. Endring av artssammensetning, akkumulering i næringskjeden og tap av Kommuner Fylkesmannen Industrien Miljødir. Statens vegvesen Jernbaneverket Miljødir. Kommuner Fylkesmannen Miljødir. Industri og landbruk i andre land. 166

86 Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene Samfunnssektor arter. Miljødir. Fremmede arter Betydelig Forurensede sedimenter Ulovlig utsetting av arter. Arter som sprer seg med skipsbegroing og ballastvann. Nedlagte industri, byer, deponier Havneområder, mudring og skipsaktivitet Betydelig spredning/ oppvirvling i indre fjordområder Fortrenger stedegne arter, endring av artssammensetningen. Spredning av smittestoffer. Forhøyede nivåer i marine organismer Kostråd Økologisk/biologisk effekt Fylkesmannen Mattilsynet, Kommuner, Fiskeridirektora tet Kommuner Fylkesmannen Miljødir. Akutt forurensning Skips- og godstrafikk Fritidsbåter Skipsvrak Betydelig Forringelse av rekreasjons- og naturområder, skader og tap av arter. Store økonomiske samfunnskostnader Kommuner Fylkesmannen Miljødir. 167

87 Risiko * inndeling av kystvannsforekomsten C Midtre Oslofjord som strekker seg tvers over fjorden fra Vestfold til Østfold må deles opp. Risikobildet for denne delen av fjorden er ikke korrekt. FM Vestfold må korrigere inndelingen. 168

88 Risiko elv Tilstand Antall Prosent Km Ingen risiko 7 8,2 147,54 Mulig risiko Udefinert Risiko 78 91,8 514,9 Risiko innsjø Tilstand Antall Prosent Km² Ingen risiko ,01 Mulig risiko Udefinert Risiko ,82 Risiko kystvann Tilstand Antall Prosent Km² Ingen risiko 8 28,6 241,25 Mulig risiko Udefinert Risiko 20 71,4 145,31 Elvevannforekomster i risiko med standard miljømål Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål R Borreskåla/golfban Moderat en R Borrevannet Moderat innløpsbekker nord R Sandeelva Moderat R Sandeelva Moderat R Markebobekken Moderat (Maskebobekken)- Tønsberg Bekkefelt øst R Tønsberg Bekkefelt Moderat øst R Tufte Moderat R Vårnesbekken med Moderat 169

89 R Rovebekken Moderat R Unnebergsbekken Dårlig R Slagenbekken, Moderat Røråsbekken og Eikbekken R Vellebekken Dårlig R Jarlsberg bekker Moderat Ilene R Skravestadbekken Moderat Tønsbergfjorden vest R Akersvannet Dårlig R Melsombekken, Moderat utløp Akersvannet R Melsombekken, Moderat / Robergbekken R Vear Moderat R Brunstad Moderat R Kilen Dårlig R Flatungbekken Moderat Østerøya R Vestgårdkilen Moderat Veiland nord R Veiland Moderat sør R Klåstadbekkilen Moderat R Grepan Tjøme Dårlig syd R Vassgardkilen Moderat R Tjøme bekk Moderat R Sand- og Moderat Solvangbekken Tønsbergfjorden vest R Øhrebekken Moderat Ekenessundet R Bruabekken Moderat (Bjønnesbekken) R Hjemsengbekken Moderat (Neslundbekken) Ekenessundet R Aråsbekken Moderat Ekenessundet R Ekenessundet Moderat R Toknesbekken Dårlig 170

90 R Strengsdalsbekken Moderat Sevikkilen R Sevikkilen Moderat R Glennekilen Moderat Tjøme vest R Budalsbekken Moderat (Bekkevika) Tjøme vest R Tjøme Moderat vest R Eidene Tangen Moderat R Holmekilen Moderat R Hulebakk Tjøme Moderat øst R Tjøme øst Moderat R Aulielva Dårlig R Tveidalen Dårlig R Eikedalselva nord Moderat R Viksfjorden Moderat R Klåstadbekken Dårlig Larviksfjorden R Haslebekken Dårlig Mefjorden R Bergselva Moderat R Omrebekken God/tidl moderat R Ødegården Dårlig Svennerbassenget R Gomserødbekken Moderat R Guslandbekken Moderat R Bergselva Moderat R Holmejordetbekken Moderat R Storejordetbekken Svært dårlig R Nalumbekken Moderat R Foldvikbekken Moderat R Fuglevikbekken Moderat R Andviksstrandabekk Moderat en Svennerbassenget R Agnesbekken Svært dårlig R Møllebekken Dårlig R Jordfallbekken Moderat R Rødbergbekken Moderat Larviksfjorden R Bjønnesbekken Larviksfjorden, Moderat 171

91 R Sandefjordsfjorden sør/vest R Haslebekken Sandefjordsfjorden sør/vest R Istreelva (Vittersebekken) Sandefjordsfjorden sør/vest R Virikbekken (Brønnumbekken) Sandefjordsfjorden sør/vest R Marumbekken (Førstadbekken) Sandefjordsfjorden sør/vest R Ruklabekken Sandefjordsfjorden R Engabekken Sandefjordsfjorden Moderat Svært dårlig Moderat Moderat Moderat Svært dårlig Dårlig Innsjøvannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vannforekomst Økologisk tilstand Miljømål L Borrevannet Dårlig L Hallevannet God L Tverrfjorden, Hallevannet nord Kystvannsforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vannforekomst Økologisk tilstand Miljømål God Vann C Stavern Dårlig C Viksfjorden God God/oppnår ikke god kjemisk C Viksfjorden indre Dårlig God/oppnår ikke god kjemisk C Træla Moderat God/oppnår ikke god kjemisk C Byfjorden Dårlig C Horten indre havn Dårlig C Husøyflaket God God/oppnår ikke god kjemisk C Røssesundet Moderat God/oppnår ikke god kjemisk C Tønsbergfjorden Moderat God/oppnår ikke god kjemisk Tjømekjæla C Vestfjorden-nordre Moderat God/oppnår ikke god kjemisk C Vestfjorden-søndre Moderat God/oppnår ikke god kjemisk C Larviksfjorden God C Kanalen Moderat God/oppnår ikke god kjemisk C Mefjorden Moderat God/oppnår ikke god kjemisk C Tønsbergfjorden-ytre God God/oppnår ikke god kjemisk 172

92 C Sandefjordsfjorden-indre Moderat God/oppnår ikke god kjemisk C Sandefjordsfjorden-ytre God God/oppnår ikke god kjemisk C Tjøme Holtekjærkilen God God/oppnår ikke god kjemisk C Vrengen Moderat God/oppnår ikke god kjemisk Sterkt modifiserte vannforekomster Vann C C C C Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * Stavern havn Kanalen Tønsberg Sandefjordsfjordenindre Horten indre havn Sterk påvirkning fra urbaniserte områder med utbygging av havner/moloer Sterk påvirkning fra urbaniserte områder med utbygging av havner/moloer Sterk påvirkning fra urbaniserte områder med utbygging av havner/moloer Sterk påvirkning fra urbaniserte områder med utbygging av havner/moloer * Merk: Miljømålet «god kjemisk tilstand gjelder uavhengig av om vannforekomsten er sterkt modifisert eller naturlig, se også SMVF-veileder, kapittel 4.4 Utsatte frister ( 9) i planperioden Vann Navn Årsak til utsettelse L Akersvannet Interne gjødslings mekanism er Konsekvens av utsatt miljøforbedring C C C C C C C Viksfjorden Viksfjorden Viksfjorden indre Træla Husøyflaket Røssesundet Tønsbergfjorden Tjømekjæla Eutrofi/ind ustri Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand Eutrofi/ind ustri Miljøgift forurensin g Miljøgift forurensin g Miljøgift forurensin g Miljøgift forurensin Miljømå l* 2027 Tiltak Pågående forsknings- og opprydningsprosjekt Pågående forsknings- og opprydningsprosjekt Kartlegging/und ersøkelse Kartlegging/und ersøkelse Kartlegging/und ersøkelse Kartlegging/und ersøkelse Negativ påvirkning på økosystem Negativ påvirkning på økosystem Negativ påvirkning på økosystem Negativ påvirkning på økosystem Negativ påvirkning på økosystem Negativ påvirkning på 173

93 C C C C C Sandefjordsfjordenytre C C C C Vestfjorden-nordre Vestfjorden-søndre Mefjorden Tønsbergfjorden-ytre Tjøme Holtekjærkilen Vrengen Byfjorden Larviksfjorden g Miljøgift forurensin g Miljøgift forurensin g Miljøgift forurensin g Miljøgift forurensin g Miljøgift forurensin g Miljøgift forurensin g Miljøgift forurensin g Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand Kartlegging/und ersøkelse Kartlegging/und ersøkelse Kartlegging/und ersøkelse Kartlegging/und ersøkelse Kartlegging/und ersøkelse Kartlegging/und ersøkelse Kartlegging/und ersøkelse økosystem Negativ påvirkning på økosystem Negativ påvirkning på økosystem Negativ påvirkning på økosystem Negativ påvirkning på økosystem Negativ påvirkning på økosystem Negativ påvirkning på økosystem Negativ påvirkning på økosystem Mindre strenge miljømål ( 10) i planperioden Vann C C C C Navn Begrunnelse Miljømål Konsekvens/ulempe ved ingen miljøforbedring Stavern Kanalen Tønsberg Sandefjordsfjordenindre Horten indre havn sterk påvirkning fra urbaniserte områder med utbygging av havner/moloer, avfallsdeponi sterk påvirkning fra urbaniserte områder med utbygging av havner/moloer sterk påvirkning fra urbaniserte områder med utbygging av havner/moloer sterk påvirkning fra urbaniserte områder med utbygging av havner/moloer MØP MØP MØP MØP Negativ påvirkning på økosystem Negativ påvirkning på økosystem Negativ påvirkning på økosystem Negativ påvirkning på økosystem 174

94 10.9 Aulivassdraget vannområde Vannområdet omfatter de indre delene av Vestfold, innenfor raet og har sitt utløp i Tønsbergfjorden. Kommunene Tønsberg, Re, Stokke, Andebu og en mindre del i Holmestrand inngår i vannområdet. Antall Utstrekning/ areal Elv og ,61 Km Innsjøer 5 3,01 Km² Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområdet er: Redusere erosjon og partikkeltransport fra vassdragene Redusere landbruksavrenning med tilførsler av partikler og næringssalter Redusere utslipp fra spredte avløp med tilførsler av næringssalter og partikler 175

95 Miljøtilstand 176

96 Økologisk tilstand Økologisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Svært god God 11 26, Moderat Dårlig 7 17, Svært dårlig 5 12, Uklassifisert 2 4, Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god Oppnår ikke god Ikke klassifisert , ,01 177

97 Risiko 178

98 Risiko elv Tilstand Antall Prosent Km Ingen risiko 11 26,8 107,96 Mulig risiko Udefinert Risiko 30 73,2 599,64 Risiko innsjø Tilstand Antall Prosent Km² Ingen risiko ,83 Mulig risiko Udefinert Risiko ,18 Elvevannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål R Bjunebekken Dårlig R Storelva nedstøms Svært dårlig Fossan R Storelva Moderat R Vesleelv Moderat R Storelva oppstrøms Svært dårlig Fossan R Storelva ops. Fossan - Moderat R Undrumsdalbekken Moderat øst R Undrumsdalbekken Dårlig vest R Merkedamselva, Dårlig Gravdal R Merkedamselva, Svært dårlig Lensberg R Taranrødbekken Svært dårlig R Aulesjordbekken Moderat R Merkedamselva, Dårlig Vivestad R Hålandbekken, Ilestad Moderat R Hålandbekken, Moderat R Merkedamselva, skogsbekker nord Moderat 179

99 Vann R R R Navn Økologisk tilstand Miljømål Merkedamselva sidebekker nedstrøms Gran Kollebekken med Kollebekken med sideløp Dårlig Moderat Udefinert R Aulielva, Moderat R Fuskebekken Moderat R Skåumbekken Svært dårlig R Borgebekken med Dårlig sidebekker R Fossnes Moderat R Huflåttenbekken God R Merkedamselva, Moderat Lensberg R Ramneselva Moderat R Ramnes Moderat R Undrumsdalbekken Dårlig R Bjunebekken, Moderat Innsjøvannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål L Revovannet Dårlig L Ilestadvannet Moderat Vannforekomster med strengere miljømål i planperioden: Det foreslås ikke vannforekomster med strengere miljømål i planperioden. Utsatte frister ( 9) i planperioden Det foreslås ikke utsatte frister for vannforkomster i planperioden. Mindre strenge miljømål ( 10) i planperioden Det foreslås ikke mindre strengere miljømål for vannforekomster i planperioden. 180

100 10.10 Breiangen vest vannområde Vannområdet Breiangen vest omfatter Sandevassdraget og kystområdet Breiangen. Kommunene Sande, Svelvik, Hof, Holmestrand, Re og Horten i Vestfold fylke og kommunene Drammen og Nedre Eiker i Buskerud fylke har arealer i vannområdet. Tabell vannforekomster oversikt vf fordelt antall og areal Antall Utstrekning/ areal Elv og ,6 Km Innsjøer 14 2,88 Km² Kyst 2 96,04 Km² Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområdet er: Tilførsel av næringsstoffer og bakterier fra avløp Avrenning fra jordbruksproduksjon Miljøgiftspredning fra avfallsdeponier, gruvevirksomhet, industriforurensning og havneområder Lakseparasitten Gyrodaktylus salaris i Sandeelva Elveløpserosjon og leirskred 181

101 Miljøtilstand 182

102 Økologisk tilstand Økologisk tilstand Antall Elv Innsjø Kyst Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Svært god God 28 48, , Moderat 26 44, , Dårlig 2 3, ,1 0, Svært dårlig 2 3, Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand Antall Elv Innsjø Kyst Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god 1 1,7 26,15 1 7,1 0, ,04 Oppnår ikke god Ikke klassifisert 57 98,3 431, ,9 2, Påvirkninger De viktigste påvirkningene for miljøtilstanden i vannområdet er: Påvirkning Årsak Omfang Effekt av Påvirkningene Forurensning Biologisk påvirkning Avrenning fra spredt avløp Avrenning fra landbruk Avrenning fra søppelfyllinger Utslipp fra industri og renseanlegg Gyrodactylus Gjelder hele vannområdet Gjelder Sandevassdraget og området sør for Holmestrand (Tangenbekken,Frebe rgsvik) Gjelder Lindum i Drammen, 2 nedlagte deponier i Sande (Ås, Grytebekken), deponi Felleskjøpet i Holmestrand og noen fyllinger fra nedlagt industri langs kysten Det er 3 renseanlegg og 1 industrianlegg med direkte utslipp til overflatevann Gjelder Sandevassdraget Tilførsel av næringssalter, organisk materiale (eutrofiering) og tilførsel av bakterier Tilførsel av næringssalter, organisk materiale (eutrofiering) og tilførsel av bakterier Tilførsel av næringssalter og miljøgifter Tilførsel av næringssalter og miljøgifter Nedgang i tettheter av laksunger og laks Samfunnssektor (drivkraft) Kommuner Kommuner, landbrukssektor en Kommuner Kommuner og industrien Miljødirektorate t, mattilsynet, fiskeinteressene 183

103 Risiko 184

104 Risiko elv Tilstand Antall Prosent Km Ingen risiko 28 48,3 209,77 Mulig risiko Udefinert Risiko 30 51,7 247,83 Risiko innsjø Tilstand Antall Prosent Km² Ingen risiko 12 85,7 2,8 Mulig risiko Udefinert Risiko 2 14,3 0,08 Risiko kystvann Tilstand Antall Prosent Km² Ingen risiko ,73 Mulig risiko Udefinert Risiko ,31 Elvevannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål R Vesle Øyvann, Moderat utløpsbekk R Sjøskogen Moderat R Tangenbekken/ Moderat Hellandelva R Leirelva Svært dårlig R Sanedelva sørøst Moderat 185

105 Vann R Navn Økologisk tilstand Miljømål Bekk mellom Stordammen og Svensedammen Moderat R Bremsa nedre Moderat R Stubberud Dårlig R Bremsa nedre Moderat R Sandeelva øvre Moderat R Bremsa øvre Moderat R Fossbekken m.fl. Svært dårlig R Steinsbekken Dårlig R Steinsbekken Moderat R Verkenselva Moderat R Dypedalsbekken m.fl Moderat R Sandoelva Moderat R Rudsbekken Moderat R Skjervikbekken Moderat R Frebergsvik Moderat R Ødegården Moderat R Pettersbekken Moderat R Røysjø innløpsbekker God R Leirelva, Moderat vest R Bekkestranda Moderat R Sandeelva nedre, Moderat Vestfold R Sandeelva Vestfold Moderat øvre del R Vesleelva Moderat R Vesleelva Moderat Innsjøvannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål L Svensedammen Moderat L Bekkevatnet Dårlig Kystvannsforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål C Sandebukta Moderat Vannforekomster med strengere miljømål i planperioden: Det foreslås ikke strengere miljømål for vannforekomster i vannområder i planperioden. 186

106 Sterkt modifiserte vannforekomster Vann R Navn Store basseng med innløpsbekk Begrunnelse for utpeking av SMVF Demt opp som isdam. Utløpsbekk lagt i rør under by. Relativt vanskelig å rekonstruere Operativt miljømål (konkretisering av ) * eller? * Merk: Miljømålet «god kjemisk tilstand gjelder uavhengig av om vannforekomsten er sterkt modifisert eller naturlig, se også SMVF-veileder, kapittel 4.4 Utsatte frister ( 9) i planperioden Konsekvens av utsatt miljøforbedring Vann C Navn Sandebukta Årsak til utsettelse Nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand Miljømå l* 2027 Tiltak Mindre strenge miljømål ( 10) i planperioden Det forslås ikke mindre strengere miljømål for vannforekomster i planperioden. 187

107 10.11 Eikeren vannområde Vannområdet Eikeren grenser til vannområdene Breiangen Vest i øst, Drammenselva (med Drammensfjorden) i nordøst, Aulivassdraget i sør og Numedalslågen i vest. Eikerenvassdraget med tilhørende sidevassdrag, renner fra sør til nord og starter i skogsområdet sør for Bergsvannet Vassås i Re kommune. Vannområdet Eikeren tilhører kommunene Hof, Kongsberg, Holmestrand, Re, Drammen, Flesberg, Nedre Eiker og Øvre Eiker fordelt på fylkene Buskerud og Vestfold Elv og Innsjøer Antall Utstrekning/ areal ,17 Km 12 41,67 Km² Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområdet er: Beskyttelse av drikkevannskilden Eikeren Tilførsel av næringsstoffer fra avløp og landbruk Vannkraftproduksjon Påvirkning av tarmbakterier og andre patogene mikrober Vasspest i Vestfosselva og Fiskumvannet Arter truet av utryddelse slik som ål, edelkreps og storørretten i Eikeren 188

108 Miljøtilstand 189

109 Økologisk tilstand Økologisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Svært god 1 1, God 25 34, ,3 29 Moderat 34 47, ,6 10 Dårlig 8 11, ,3 1 Svært dårlig 3 4, ,7 2 Uklassifisert 1 1,4 0, Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god Oppnår ikke god Ikke klassifisert , ,67 Påvirkninger De viktigste påvirkningene for miljøtilstanden i vannområdet er: Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene Forurensning Avrenning fra industri En stor treforedlingsbedrift øverst i vassdraget. Omfanget er uvisst. Undersøkelser satt i gang. Avrenning fra spredt Hele vannområdet. avløp Avrenning fra landbruk Holmestrand/ Hof og Øvre Eiker/ Nedre Eiker Avrenning fra veier Vannforekomster rundt Hillestadvannet i forbindelse med E18. Fysiske inngrep Vannkraftregulering Eidsfos verk, Hakavika/Storelva og Vestfosselva Biologisk påvirkning Spredning av fremmede arter, Vasspest er spredt opp til og med Fiskumvannet Litt på vestsiden av innsjøen Eikeren Tilførsel av næringssalter og organisk materiale (eutrofiering) og giftstoffer. Tilførsel av næringssalter, organisk materiale (eutrofiering) og tilførsel av bakterier Tilførsel av næringssalter, organisk materiale (eutrofiering) og tilførsel av bakterier Saltinntrengning og fare for oksygen fattige bunnforhold i innsjøer Vannstandsregulering Gjengroing og reduksjon av artsmangfoldet Langtransportert forurensning Sur nedbør Forsuring av vannmiljø Andre påvirkninger Grøfting av landområder Inntil Fiskumvannet Tilførsel av næringssalter, organisk materiale (eutrofiering) Kommune Samfunnssektor (drivkraft) Næringsliv Landbrukssektoren Vegvesenet Kraftindustri 190

110 Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene og tilførsel av bakterier Samfunnssektor (drivkraft) 191

111 Risiko 192

112 Risiko elv Tilstand Antall Prosent Km Ingen risiko 25 34,7 335,86 Mulig risiko Udefinert Risiko 47 65,3 382,3 Risiko innsjø Tilstand Antall Prosent Km² Ingen risiko ,71 Mulig risiko Udefinert Risiko ,96 Elvevannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål R Hillestadelva Moderat sør R Hillestadelva, Moderat Bringakerbekken R Løken Moderat R Hillestad, Moderat nord R Bergsvann Vassås, Moderat innløpsbekk syd R Åkerholt, bekk Moderat R Lofsberg løken Moderat R Grennesbekken God R Grennesbekken, Moderat R Nordengen, bekk Moderat R Grønsetbekken Moderat R Sunbyelva, Moderat R Haugestadvannet, Svært dårlig vest R Kolstadbekken Moderat R Vikevannet, Moderat nordøst R Kopstadelva Moderat R Tistillen, Moderat R Rønnebergelva/ Dårlig Sundbyelva R Rønnebergelva/ Udefinert Sundbyelva R Kolbergtjernbekken Moderat 193

113 Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål R Vestfosselva Moderat øst R Bikjetjern, utløpsbekk Moderat R Nøtneselva Dårlig R Leirdalsbekken Dårlig R Leirdalsbekken Dårlig R Kolbergbekken Moderat R Vesleelva Moderat R Kjennerudvannsbekke Moderat n R Fiskumelva nedre Moderat R Eikeren, øst Moderat R Langevasselva Moderat R Fiskumvannet Moderat R Fiskumelva nedre Moderat R Sundbyfoss - bekk Moderat ved tettsted R Dokkatjern utløp Moderat R Kopstadelva, Moderat R Hostvetbekken Svært dårlig R Delerelva Dårlig R Delerelva Moderat R Gudbrandsdalsbekken Moderat / Lørdalsbekken R Hillestadvannet Dårlig sør R Dørja nedre Moderat R Såsenbekken Moderat Innsjøvannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål L Bergsvannet Moderat L Fiskumvannet Moderat L Haugestasdvannet Svært dårlig L Vikevatnet Dårlig L Hillestadvannet Svært dårlig L Orebergvannet God L Grennesvannet Moderat L Sukkevannet Moderat Vannforekomster med strengere miljømål i planperioden Det foreslås ikke strengere miljømål for vannforekomster i vannområdet for planperioden. 194

114 Sterkt modifiserte vannforekomster Vann Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * R Storeelva Uten minstevannføring (Kgl.res. av ) R Eidselva Eidselva har til tider svært liten vannførig, og stedvis tørrlagt pga. kraftverksdam i Bergsvannet R Vestfosselva nedre Det skal slippes 1,3 kubikkmeter/sekundet nedstrøms utløpet av kraftstasjonen. Periodene med vannføring under 5 m3/s skal begrenses mest mulig i tiden (konsesjon av ) R Vestfosselva øvre Det skal slippes 1,3 kubikkmeter/sekundet nedstrøms utløpet av kraftstasjonen. Periodene med vannføring under 5 m3/s skal begrenses mest mulig i tiden (konsesjon av ) L Øksne med Tistillen Reguleringsmagasin for Hakavika kraftstasjon ved Eikeren. Tilført vann fra Hajern, som opprinnelig drenerer mot Numedalslågen. Total reguleringshøyde på 9,8 meter (kgl.res ). * Merk: Miljømålet «god kjemisk tilstand gjelder uavhengig av om vannforekomsten er sterkt modifisert eller naturlig, se også SMVF-veileder, kapittel 4.4 Utsatte frister ( 9) i planperioden Vann Navn Årsak til utsettelse Miljømå l* L Øksne med Tistillen R Storeelva R Eidselva 2027 *Miljømål etter at fristutsettelse er gitt husk årstall Tiltak Konsekvens av utsatt miljøforbedring Mindre strenge miljømål ( 10) i planperioden Det foreslås ikke mindre strengere miljømål for vannforekomster i planperioden. 195

115 10.12 Drammenselva vannområde Vannområdet Drammenselva tilhører kommunene Flesberg, Sigdal, Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik. Vannområdet grenser i vest til vannområdene Numedalslågen, Eikeren og Breiangen Vest og i nord til Simoa og Tyrifjorden, og i øst til Lierelva og Indre Oslofjord Vest, fordelt på fylkene Buskerud og Vestfold. Vannområde Drammenselva omfatter Drammenselva med tilhørende sidevassdrag, med unntak av Simoa og Eikernvassdraget, fra samløpet med Snarumselva (Hallingdalsvassdraget) ved Gravfoss nær Geithus i Modum til utløpet ved Drammen. Videre omfatter vannområdet Drammensfjorden med de tilhørende kystnære nedbørfeltene ut til Breiangen. Lierelva er skilt ut som et eget vannområde Elv og Innsjøer Kyst Grunnvann Antall Utstrekning/ areal ,51 Km 15 5,47 Km² 2 62,48 Km² 1 1,98 Km² Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområdet er: Miljøgiftspredning fra industriforurensning, avfallsdeponier og havneområder Vannkraftproduksjon Vandringshinder for fisk Tilførsel av næringsstoffer og bakterier fra avløp Avrenning fra landbruk Lakseparasitten Gyrodaktylus salaris Arter truet av utryddelse som elvemusling, ål, 196

116 Miljøtilstand 197

117 Økologisk tilstand Økologisk tilstand Antall Elv Innsjø Kyst Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Svært god 1 1, , God 25 29, , Moderat 52 60, , Dårlig 8 9, Svært dårlig Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand Antall Elv Innsjø Kyst Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god ,7 1, Oppnår ikke god ,6 Ikke klassifisert , ,3 4, ,88 Grunnvann tilstand Grunnvann Antall Prosent Areal (km2) God kjemisk tilstand Svært dårlig kjemisk tilstand Uklassifisert kjemisk tilstand 1 God kvantitativ tilstand 1 Svært dårlig kvantitativ tilstand Uklassifisert kvantitativ tilstand Påvirkninger De viktigste påvirkningene for miljøtilstanden i vannområdet er: Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene Samfunnssektor (drivkraft) Forurensning Utslipp fra industri Det er 8 virksomheter som har direkte utslipp til overflatevann Utslipp fra renseanlegg og avløpssystemet Avrenning fra søppelfyllinger Avrenning fra spredt avløp Avrenning fra landbruk Gjelder nedlagte deponier og fyllinger fra nedlagt industri langs Drammenselva og Drammensfjorden Gjelder hele vannområdet Gjelder Eikeren området, området Tilførsel av næringssalter og organisk materiale (eutrofiering) og miljøgifter. Tilførsel av næringssalter og organisk materiale (eutrofiering) og miljøgifter. Tilførsel av næringssalter og miljøgifter. Tilførsel av næringssalter, organisk materiale (eutrofiering) og tilførsel av bakterier Tilførsel av næringssalter, organisk Industrien Kommune Kommuner og industrien Kommuner Landbrukssektoren, 198

118 Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene Samfunnssektor (drivkraft) rundt Dauerudbekken materiale (eutrofiering) kommuner i Røyken og området rundt Knemsbekken i Svelvik og tilførsel av bakterier Fysiske inngrep Vannkraftregulering Drammenselva, Bingselva Vannstandsendringer, fiskevandringshinder Regulanter, Biologisk påvirkning Fiskevandringshinder Bekkelukkinger, forbygninger Gyrodactylus Gjelder noen riksveier, fylkesveier og kommunale veier i hele vannområdet Urbane strøk og landbruksområdene Gjelder hele Drammenselva Fiskevandringshinder Fiskevandringshinder, reduksjon av artsmangfold Nedgang i tettheter av laksunger og laks Statens Vegvesen, kommuner Kommuner Miljødirektoratet, mattilsynet, fiskeinteressene 199

119 Risiko 200

120 Risiko elv Tilstand Antall Prosent Km Ingen risiko 27 31,4 221,56 Mulig risiko Udefinert Risiko 59 68,6 611,95 Risiko innsjø Tilstand Antall Prosent Km² Ingen risiko 8 53,3 3,26 Mulig risiko Udefinert Risiko 7 46,7 2,21 Risiko kyst Tilstand Antall Prosent Km² Ingen risiko Mulig risiko Udefinert Risiko ,48 Elvevannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann Navn Påvirkning Miljømål R Dauerudbekken Moderat R Dauerudbekken Moderat R Drammensfjorden indre Moderat øst R Fjellbekkrenna Moderat R Sand Moderat R Hagasandbekken Moderat R Bergerelva Moderat R Hellumbekken Moderat R Knemsbekken Moderat R Solbergvannsbekken Moderat R Furtebekken Moderat R Solbergbekken nedre Dårlig R Solbergvannet Moderat R Solbergbekken øvre og Moderat nedre R Loselva Moderat 201

121 Vann Navn Påvirkning Miljømål R Loselva Moderat R Kolbrekkvannet Moderat R Spitelva Moderat R Smedselva Moderat R Bingselva Moderat R Tørkopbekken Moderat R Hoensvannet Moderat R Prestvannselva Moderat R Krokvannet Moderat R Hoenselva nedre Moderat R Bingselva Moderat R Urdevann Moderat R Krokstadelva nedre Moderat R Øyvannet Moderat R Hagatjern Moderat R Kjøsterudbekken øvre Moderat R Kjøsterudbekken øvre Moderat R Drammenselva Gravfoss Moderat til Embretsfoss R Drammenselva Moderat Embretsfoss til Døvikfoss R Drammenselva Døvikfoss Moderat til Hellefoss R Kjøsterudbekken nedre Dårlig R Vinnesbekken Moderat R Mjøndalsbekken Dårlig R Mjøndalsbekken Moderat R Veia Moderat R Åletjernbekken Moderat R Drammenselva Hokksund Moderat R Åletjernbekken Moderat R Møllenhofbekken nedre Dårlig R Leirelva Moderat R Gorudbekken Moderat R Gorudbekken Moderat R Hoenselva nedre Moderat R Drammenselva Hellefoss Moderat til Drammen R Krokstadelva øvre Moderat R Tangen Moderat Innsjøvannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål L Øyvannet Moderat L Urdevann Moderat L Solbergvannet Moderat L Svarttjern Moderat L Krokvannet Moderat 202

122 Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål L Engtjern Moderat L L Mellomdammen med Nerdammen Mellomdammen med Nerdammen Moderat Moderat Kystvannsforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann Navn Påvirkning Miljømål C Drammensfjorden-indre Moderat C Drammensfjorden-ytre God Vannforekomster med strengere miljømål i planperioden Det foreslås ikke strengere miljømål for vannforekomster i vannområdet i planperioden. Sterkt modifiserte vannforekomster Vann R R R Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * Drammenselva Embretsfoss til Døvikfoss Drammenselva Gravfoss til Embretsfoss Drammenselva Døvikfoss til Hellefoss Flere elvekraftverk på strekningen: Embretsfoss (kgl.res. av og vedtak av ) - Døvikfoss (kgl.res av ). Strømningsforholdene i elva er redusert og endret. Strømhastigheten er trolig for lav til at laksefisk har gytesuksess på store deler av strekningen. Oppstuving ved embretsfoss dam har endret habitat og artssammensetning ift. naturtilstand. Det er kun 0,18 m nivåforskjell mellom utløp fra Døvikfoss til dam Helefoss, strekningen får preg av innsjølignende lokalitet. * Merk: Miljømålet «god kjemisk tilstand gjelder uavhengig av om vannforekomsten er sterkt modifisert eller naturlig, se også SMVF-veileder, kapittel 4.4 Utsatte frister ( 9) i planperioden Vann R Navn Årsak til utsettelse Drammen sør Bekkelukkin g R Leirelva Bekkelukkin g R Nordenga, Narverud Bekkelukkin til Pukerud g R Drammen Bekkelukkin nord g R Solumstranda Bekkelukkin g Miljømå l* Tiltak Problemkartleggi ng Problemkartleggi ng Problemkartleggi ng Problemkartleggi ng Problemkartleggi ng Konsekvens av utsatt miljøforbedring Mindre strenge miljømål ( 10) i planperioden Det foreslås ikke mindre strengere miljømål i planperioden. 203

123 10.13 Lierelva vannområde Nedbørsfeltet til Lierelva vannområde strekker seg fra vannskillet mot Tyrifjorden på moreneryggen sør for Sylling tettsted, og dekker store områder i Finnemarka, Vestmarka og vestre del av Kjekstadmarka. Den største sjøen i vassdraget er Glitre som ligger midt i Finnemarka og i tillegg er det flere småvann og sjøer i skogsområdene i de øverste delene av tilløpselvene. Nedbørsfeltet ligger i hovedsak i Lier kommune og berører i tillegg Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Modum, Asker og Røyken kommuner i øvre deler av vassdraget. Nesten hele nedbørsfeltet ligger i Buskerud fylke og en liten del i Akershus (Asker kommune). Arealet er på ca. 310 km2 og av det er ca. 35 km2 jordbruksareal. Det bor ca personer i nedbørsfeltet, alle i Lier kommune. I Lier, Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen kommuner er det en del hyttebebyggelse i nedbørsfeltet. Elv og Innsjøer Grunnvann Antall Utstrekning/ areal ,77 Km 5 4,56 Km² 10 3,28 Km² Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområdet er: høyt innhold av fosfor, nitrogen og tarmbakterier på strekningen nedenfor Lierbyen og flere sidebekker Under marin grense er vassdraget preget av stor massetransport (høy turbiditet) og store deler av vassdraget over marin grense har lav ph som følge av sur nedbør Private avløpsanlegg og overløp fra kommunalt avløpsnett fører til tilførsler av fekale bakterier og fosfor til elva. Bakteriebelastningen er en utfordring siden landbruket er avhengig av å ta vann til jordvanning fra elva og sidebekkene. Overflateavrenning fra landbruksarealer tilfører elva fosfor (P) og nitrogen (N). Laksestammen i Lierelva (og Drammenselva) er infisert med Gyrodactylus salaris. I Finnemarka vest for Lierdalen er elver, bekker og sjøer påvirket av sur nedbør 204

124 Miljøtilstand 205

125 Økologisk tilstand Økologisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Svært god God 5 12, ,5 Moderat ,1 Dårlig 2 4, Svært dårlig 8 19, Uklassifisert 1 2, Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god 1 2,4 5,76 1 2,4 5,76 Oppnår ikke god 1 2,4 9,57 1 2,4 9,57 Ikke klassifisert 39 95,1 594, ,1 594,44 Grunnvann tilstand Grunnvann Antall Prosent Areal (km2) God kjemisk tilstand Svært dårlig kjemisk tilstand Uklassifisert kjemisk tilstand 10 God kvantitativ tilstand 10 Svært dårlig kvantitativ tilstand Uklassifisert kvantitativ tilstand Påvirkninger De viktigste påvirkningene for miljøtilstanden i vannområdet er: Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene 1. Sur nedbør Fjerntransporterte Nedbørsfeltene til Fiskedød Glitra og Nordelva Samfunnssektor (drivkraft) 2. Avrenning fra landbruk 3. Fremmede arter 4. Avløp fra husholdninger Erosjonsutsatt leirjord, intensiv grønnsakdyrking Gyrodactylus salaris Impatiens glandilufera Spredte avløp, Lekkasjer og overløp på avløpsnettet 3,5 tonn P/år Rammer all reproduksjon av laks Brer seg nederst i vassdraget 973 kg P/år Overgjødsling, begroing Rammer all reproduksjon av laks Fortrenger naturlige arter i kantvegetasjon Overgjødsling, begroing 5. Internerosjon i elvekanter Ustabile leirskråninger, utrasinger ved flom Stort og varierende m/nedbør Stor massetransport 206

126 Risiko 207

127 Risiko elv Tilstand Antall Prosent Km Ingen risiko 5 12,2 61,27 Mulig risiko Udefinert Risiko 36 87,8 548,51 Risiko innsjø Tilstand Antall Prosent Km² Ingen risiko ,73 Mulig risiko Udefinert Risiko ,82 Elvevannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål R Nordelva Moderat R Skuggebekken Moderat R Nykjua øvre Moderat R Frognerbekken Svært dårlig R Nykjua øvre og nedre Moderat R Myrdambekken Moderat R Myrdambekken Moderat R Sandakerelva Moderat R Lierelva fra Grøtte til Moderat Åmotbrua R Bergflødtbekken Svært dårlig R Nordalsbekken Moderat R Hårbergbekken Dårlig R Lierelva fra E 18 til Moderat Bergflødtbekken R Lierelva fra Moderat Bergflødtbekken til Grøtte R Lierelva fra Grøtte til Moderat Åmotbrua R Sagdalsbekken Moderat R Sogna Svært dårlig R Damtjern Svært dårlig R Glitra nedstrøms Moderat Vestsidevegen R Egga Moderat 208

128 Vann Navn Økologisktilstand Miljømål R Egga Moderat R Glitre Moderat R Rotua Moderat R Rotua Moderat R Snuskerudbekken Sværtdårlig R Glitraøvre Moderat R Damtjernbekken Sværtdårlig R Tronbergfjella Moderat R Damtjernbekken Sværtdårlig R Lierelvafra Udefinert Drammensfjordentil E R Lierelvafra Dårlig Drammensfjordentil E R Gåsebekken Sværtdårlig R Gåsebekken Moderat Innsjøvannforekomsteri risiko med standardmiljømål i planperioden Vann Navn Økologisktilstand Miljømål L Damtjern God Vannforekomstermed strengeremiljømål i planperioden Det foreslåsikkestrengeremiljømålfor vannforekomsteri vannområdeti planperioden. Sterkt modifiserte vannforekomster Vann Navn Begrunnelsefor utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av)* eller R Nordelva Lite minstevannsføring R Glitraøvre Glitrevannverk eller L Glitre Glitrevannverk * Merk: Miljømålet«godkjemisktilstandgjelderuavhengigavom vannforekomstener sterkt modifiserteller naturlig,se ogsåsmvf-veileder,kapittel 4.4 Utsatte frister ( 9) i planperioden Vann Navn Årsaktil utsettelse G Sørsdal Mangelpå kunnskap G Meren Mangelpå kunnskap G Egge Mangelpå kunnskap Miljømå l* GKT 2027 GKT 2027 GKT 2027 Tiltak Problemkartleggi ng Problemkartleggi ng Problemkartleggi ng Konsekvensav utsatt miljøforbedring Ukjent Ukjent Ukjent 209

129 011-4-G Lyngås Mangel på kunnskap GKT 2027 Problemkartleggi ng *) Miljømål GKT 2027: god kjemisk tilstand og god kvantitativ tilstand innen 2027 Ukjent Mindre strenge miljømål ( 10) i planperioden Det foreslås ikke mindre strengere miljømål i planperioden. 210

130 10.14 Tyrifjorden vannområde Vannområdet strekker seg fra utløpet av innsjøene Sperillen, Randsfjorden og Krøderen, og innbefatter innsjøene Tyrifjorden og Steinsfjorden. I nord ligger søndre deler av Vassfaret og i sør Holleia. Antall Utstrekning/ areal Elv og ,76 Km Innsjøer ,28 Km² Grunnvann 11 72,17 Km² Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområdet er: Vassdragsnær vei og jernbanedrift Intensiv grønnsaksproduksjon medfører betydelige næringstilførsler lokalt i bekker og delområder Avrennings av næringsstoffer fra jordbruksdrift Avløp fra spredt bebyggelse Flom- og erosjonssikring Vassdragsreguleringer Våtmarksområder, kroksjøer og meandrerende elver i utløpet av Storelva Holsfjorden som drikkevannskilde Tidligere gruvedrift 211

131 Miljøtilstand 212

132 Økologisk tilstand Økologisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde(km) Antall Prosent Areal (km2) Svært god 2 1, God 49 33, ,3 130 Moderat 90 60, ,6 29 Dårlig 6 4, ,1 0,1 Svært dårlig 1 0, ,1 Kjemisk tilstand Elv Innsjø Kjemisk tilstand Lengde Antall Prosent (km) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god 5 3,4 171,76 2 6,2 2,18 Oppnår ikke god Ikke klassifisert ,6 2787, ,8 157,1 Grunnvann tilstand Grunnvann Antall Prosent Areal (km2) God kjemisk tilstand Svært dårlig kjemisk tilstand Uklassifisert kjemisk tilstand 11 God kvantitativ tilstand 11 Svært dårlig kvantitativ tilstand Uklassifisert kvantitativ tilstand 213

133 Risiko 214

134 Risiko elv Tilstand Antall Prosent Ingen risiko Mulig risiko Km 49 33,1 953, Udefinert Risiko 99 66,9 2006,49 Risiko innsjø Tilstand Antall Prosent Km² Ingen risiko 10 31,2 129,72 Mulig risiko Udefinert Risiko 22 68,8 29,56 Elvevannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål R Storelva God R Tyrifjorden Moderat øst Modum R Eidselva Moderat R Redalstjenn Moderat R Ørtesvatnet Moderat R Skalpelielva Moderat R Skalpelielva Moderat R Ørteselva Moderat R Sundvollen Moderat R Sogna nedre Moderat R Sogna midtre Moderat R Tyrifjorden Moderat nordvest R Tyrifjorden Moderat vest R Åsterudbekken Dårlig R Solbergsbekken Moderat R Sandbekken Moderat R Råenbekken Moderat R Solbergtjernet Moderat R Væla fra nedre Moderat Vælsvann R Flåbekken Moderat R Flåbekken Moderat R Kongshaugen Moderat 215

135 Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål R Skjærdalselva øvre Moderat R Tyrifjorden Dårlig sørvest R Skinnerudbekken Moderat R Kjølstadbekken Moderat R Sønstebybekken Moderat R Kvennelva Moderat R Kvennelva Moderat R Syslebekken Moderat R Skuterudbekken Moderat R Skuterudbekken Moderat R Snarumselva Moderat øst R Snarumselva Moderat sørvest R Heggebekken og Moderat Sponebekken R Bergsjøen Moderat øst R Dyrbakkelva Moderat R Holsfjorden - Moderat Tyrifjorden vest R Vettertjern Moderat R Rudselva Moderat R Rudselva Moderat R Langevatnet Moderat R Fjellelva/Setreelva Moderat R Fjellelva/Setreelva Moderat R Urdevasselva Moderat R Sandvasselva Moderat R Frisvatnet Moderat R Fjellelvi Moderat R Buvatnet Moderat R Øvstevatnet Moderat R Langevatnet Moderat R Buvasselvi Moderat R Frisvasselva Moderat R Buvasselvi og Moderat Frisvasselvi R Fjellelvi Moderat R Kilemoen Moderat R Haugerudelva Moderat R Haugerudelva Moderat R Samsjøen Moderat R Strømsoddelva Moderat R Sogna øvre Moderat R Trana Moderat R Trana Moderat R Sogna midtre Moderat nord R Sogna midtre Moderat sør R Nordre Vælsvannet Moderat 216

136 Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål R Åsdalselva fra Moderat Sperillen til Hensfossen vest R Lauskardtjernet Moderat R Sognevannet Moderat R Sandvasselva Moderat R Urdevasselva Moderat R Sogna øvre Moderat R Strømsoddelva Moderat R Åsdalselva fra Moderat Sperillen til Hensfossen nordøst R Åsdalselva fra Moderat Sperillen til Hensfossen sør øst R Mattjernelva Moderat R Mattjernelva Moderat R Fekjær Moderat R Bekker på Røyse Dårlig R Ørteselva Moderat R Randselva Moderat øst R Storelva Moderat R Sogna nedre Moderat R Steinsfjorden nord vest Moderat Innsjøvannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål L Nordre Vælsvatnet Moderat L Søndre Vælsvatnet Moderat L Langdalstjern Dårlig L Solbergtjernet Dårlig L Åsterudtjernet Svært dårlig L Steinsfjorden Moderat L Væleren Moderat L Torevatnet Moderat L Motjern Moderat L Sandvatnet God L Buvatnet Moderat L Øvstevatnet Moderat L Langvatnet Moderat L Frisvatnet Moderat 217

137 Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål L Lauvskardtjernet Moderat L Vettertjernet Moderat L Breidvatnet Moderat L Langevatnet Moderat L Langevatnet Moderat L Redalstjern Moderat Vannforekomster med strengere miljømål i planperioden Det foreslås ikke strengere miljømål for vannforekomster i planperioden. Sterkt modifiserte vannforekomster Vann R Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * Randselva, strekning Bergefoss og Kistefoss Hele elva reguleres gjennom Randsfjord reguleringen, elvekraftverk på strekningen(bergerfoss). Vilkår om at det skal slippes vann til Randselven tilstrekkelig til å opprettholde en vannføring i elven på minst 20 m3/s til enhver tid (Kgl.res. av ). Noen elvepartier er tørrlagte, samt innsjølignende elvestrekninger ovenfor demningene R Randselva Hele elva reguleres gjennom Randsfjord reguleringen, flere elvekraftverk (Kistefoss, Askerudfossen, Viulfoss). Vilkår om at det skal slippes vann til Randselven tilstrekkelig til å opprettholde en vannføring i elven på minst 20 m3/s til enhver tid (Kgl.res. av ). Noen elvepartier er tørrlagte, samt noen innsjølignende elvestrekninger ovenfor demningene R Snarumselva - Kista Gammel regulering (1940/1046) uten bestemmelser om minstevannføring. Tørrlagt strekning ca. 2,5 km R R R R R Snarumselva fra Kaggen-Gravfoss Drammenselva fra Bergsjø til Gravfoss Drammenselva fra Bergsjø til Gravfoss Ådalselva fra Sperillen til Hensfossen Vælerelva fra Væleren til Skjærdalselva Vannforeekomsten sterkt påvirket av ovenforliggende kraftverk, spesielt ved brå reguleringer og utfall i kraftstasjonen. Regulert strekning Ikke minstevannføring i Geithusfoss. Lange perioden med sterkt redusert vannutskifting i Brunesevja. Hensfoss kraftverk, i drift , uten konsesjon eller reguleringsbestmmelser. Elva holdes på kote 146 ved dam Hensfoss, og er uten minstevannføring fra dammen til utløp kraftverk. Manglende minstevannføring 218

138 Vann Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * R Skjædalselva nedre Opprusting av Skjærdalen kraftverk er vurdert konsesjonsfritt , krav om slipp av minstevannfrøring på 80 l/s. Det gamle kraftverket var i drift , siden da er anlegget brukt til industriell vannforsyning R Vikerfossen Dam og terskel påvirker vannføringen. Må vurderes nærmere R Somma Uten minstevannføring R Dyrbakkelva Sterkt regulert vassdrag uten pålegg om minstevannføring R Snarumselva Ramfoss kraftverk regulerer Krøderen, HRV/LRV - 132,95/130,35, (Kgl.res. av ), elva er tørrlagt nedstrøm dam. Kaggefoss kraftverk påvirker elva oppstrøms, 4 meter oppdemnig R Ådalselva fra Hensfossen til samløpet med Randselva Fire kraftstasjoner på strekningen; Hensfoss, Begna, Hovsfoss og Hønefoss. Det er ikke krav om minstevannsføring på de 3 øverste kraftstasjonene. Hønefoss har detaljerte program for slipp av minstevannsføring i turistperioden (konsesjon av ). Noen elvepartier er tørrlagte, samt innsjølignende elvestrekninger ovenfor dammene R Åsaelva - Mølleelva Elva er uten minstevannsføring. Kun bakgrunnstilsig. Særlig øvre deler er berørt L Samsjøen Vatnet er regulert 6 m med dam på utløp. Store tørrlagte strandområder ved årlig nedtapping. Tett abborbestand. Tynn ørretbestand, men har tatt seg opp etter oppfisking av abbor i storruse i en årrekke. Veldig fin sik og grei røye. Sik og røye lever mer pelagisk, og er ikke så avhengige av strandsonen L Damtjern Magasin for Åsa kraftverk, i drift 1912, oppgradering vedtatt konsesjonsfritt HRV og LRV -??. * Merk: Miljømålet «god kjemisk tilstand gjelder uavhengig av om vannforekomsten er sterkt modifisert eller naturlig, se også SMVF-veileder, kapittel 4.4 Utsatte frister ( 9) i planperioden Vann Navn Årsak til utsettelse Miljømå l* Tiltak G Sylling GKT 2027 Problemkartleggi ng *) Miljømål GKT 2027: god kjemisk tilstand og god kvantitativ tilstand innen 2027 Konsekvens av utsatt miljøforbedring Ukjent Mindre strenge miljømål ( 10) i planperioden Det foreslås ikke mindre strengere miljømål for vannforekomster i planperioden. 219

139 10.15 Simoa vannområde Simoa er sidevassdrag til Drammenselva. Vannområdet har et nedbørsfelt som i stor grad følger kommunegrensene for Sigdal. Nedbørsfeltets størrelse er 888 km 2. Av dette ligger 53 km 2 i Modum kommune. For øvrig er det kun mindre deler av nedbørsfeltet som ligger i nabokommunene Krødsherad, Flå, Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg Det bor ca personer innenfor vannområdet, hvorav 3500 i Sigdal og 1500 i Modum kommune. Vannområdet er et typisk innlandsvassdrag på Østlandet, og omfatter både fjellområder, skog/myrområder, dyrka mark over og under marin grense og tett bebygde områder. Vannområdet er inndelt i 71 vannforekomster som fordeler seg iht. nedenstående oversikt. Elv og Innsjøer Grunnvann Antall Utstrekning/ areal ,99 Km 11 15,6 Km² 2 4,5 Km² Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområdet er: Langtransporert forurensnig (sur nedbør) Avrenning av næringsstoffer og partikler fra jordbruksområder Erosjon i nedre deler av hovedvassdraget Avløp fra kommunale og private avløpsanlegg Avløp fra spredt bebyggelse Spredning av fremmede arter Vannkraftreguleringer 220

140 Miljøtilstand 221

141 Økologisk tilstand Økologisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Svært god 2 3, God 22 37, ,3 9 Moderat 30 51, ,7 7 Dårlig 3 5, Svært dårlig 1 1, Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god Oppnår ikke god Ikke klassifisert , ,99 Grunnvann tilstand Grunnvann Antall Prosent Areal (km2) God kjemisk tilstand Svært dårlig kjemisk tilstand Uklassifisert kjemisk tilstand 2 God kvantitativ tilstand 2 Svært dårlig kvantitativ tilstand Uklassifisert kvantitativ tilstand Påvirkninger De viktigste påvirkningene for miljøtilstanden i vannområdet er: Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene Langtransporterte Luftforurensnin Stort Sur nedbør. Miljøgifter. forurensninger g Fiskedød Avløpsvann Kloakk Middels Algevekst. Smittestoffer. Redusert bruksverdi Avrenning jord og skog Store flommer klimaendring Erosjon Stort Gjødsling av vassdrag. Redusert naturmangfold Klimaendring Økende Skader for jordbruk og på infrastruktur. Erosjon Mennesker Økende Endret leveområde for mange arter Hogst, veier Lite Redusert naturmangfold Spredning av fremmede arter Inngrep i strandsoner og kantvegetasjon Vassdragsregulering Kraftproduksjon Middels Reguleringssoner. Redusert/ endret vannføring Samfunnssektor/ drivkraft Industri og transport Bebyggelse/ kommune Primærnæringene Mange sektorer, gloalt Ulike brukere Primærnæringene Regulanter, vannkraft 222

142 Risiko 223

143 Risiko elv Tilstand Antall Prosent Ingen risiko Mulig risiko Km 7 12,1 1083, Udefinert Risiko 51 87,9 6099,53 Risiko innsjø Tilstand Antall Prosent Km² Ingen risiko 2 18,2 7,09 Mulig risiko Udefinert Risiko 9 81,8 8,51 Elvevannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål R Simoa mellom Haugfoss og Kongsfoss Moderat R Simoa Nedre Moderat R Haglebuvatnet God R Eggedøla vest God R Slokoelva God R Eidalselva Moderat R Eidalselva Moderat R Grytevatn Moderat R Horgesetervatn Moderat R Lauvnesvatn Moderat R Skjelåa Moderat R Øgnevatn Moderat R Horga Moderat R Grunntjernelva med Rebbetjern Moderat R Raudåa God R Raudåa God R Grunntjern Moderat R Grytelva Moderat R Kråkefjorden Moderat R Simoa øvre God R Ulbergselva God R Ulbergselva God R Nedalselva God R Storelva Moderat R Solevann Moderat R Grønhovdselva God 224

144 Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål R Grønhovdselva God R Eggedøla øst God R Tukudalselva God R Tukudalselva God R Hornsjøen Moderat R Åmotelva Moderat R Åmotelva Moderat R Nesbekken Moderat R Simoa nedre God R Storelva God R Simoa øvre God R Spone og Nordbråten Moderat R Soneren Moderat R Grima Moderat R Grima Moderat R Flenta Moderat R Flenta Moderat R Elv Soneren-Kråkefjorden Moderat R Eggedøla sør for Eggedal sentrum Moderat Innsjøvannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål L Plassetjern Moderat L Grunnetjern Moderat L Solevatn God L Kråkefjorden Moderat L Hornsjøen Moderat Vannforekomster med strengere miljømål i planperioden Det foreslås ikke strengere miljømål for vannforekomster i vannområdet i planperioden. Sterkt modifiserte vannforekomster Vann Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * R Kongsfoss Kongsfoss Kraftverk utnytter hele fallhøyden i Kongsfossen. Ombygging vurdert konsesjonsfritt forutsatt at alminnelig lavvannføring (1 m3/s) slippes over dammen (NVE vedtak ). Vandringshinder for ål til tross for minstevannføring? R Haugfoss Kun pålegg om minstevannføring i turistsesongen til Blaafarveværket. Ellers nytte alt vann i kraftstasjonen inntil maks. slukeevne nås R Horga Vannføringshinder ved dammen - 225

145 Vann Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * Horga har ikke lenger verdi som gyteelv R Horga Dam på utløp av Horgesetervatnet R Grytelva fra Øgnevatn til Grytevatn Sterkt redusert vannføring ift. normalsituasjon. Reguleringen har negativ effekt på vannmiljøet. Vannføringen er sterkt modifisert ift. naturlige variasjoner R Grunntjernelva med Rebbetjern R Grytelva Vannføringen er sterkt redusert i forhold til normalsituasjon. Reguleringens har negativ effekt på vannmiljøet R Skjelåa Sterkt begrenset vannføring i fyllingsperiodene. Vandringshinder L Grunnetjern Regulering 4 m. Redusert næringsproduksjon i reguleringssoner. Gytestrekning ved innløp er redusert pga oppdemming L Grytevatn Regulering på mer enn 3 m mellom HRV og LRV. Hele den produktive sonen er påvirket L Øgnevatn Regulering med årlig variasjon på mer enn 3 m mellom HRV og LRV. Hele den produktive sonen er påvirket L Lauvnesvatnet Dam på utløp. Opprinnelig full oppvandring av ørret fra utløpseølva L Lauvnesvatnet Regulering på 2,55 m. Vannstandshinder ved utløp. 200 m av gyteområde ved innløp er oppdemt. Styrkeforhold mellom ørret og abbor er endret L Horgesætervatnet Innsjø med årlig variasjon på mer enn 3 m mellom HRV og LRV, reguleringshøyde 5,6. * Merk: Miljømålet «god kjemisk tilstand gjelder uavhengig av om vannforekomsten er sterkt modifisert eller naturlig, se også SMVF-veileder, kapittel 4.4 Utsatte frister ( 9) i planperioden Vann Navn Årsak til utsettelse Miljømå l* Tiltak G Simoa GKT 2027 Problemkartleggi ng *) Miljømål GKT 2027: god kjemisk tilstand og god kvantitativ tilstand innen 2027 Konsekvens av utsatt miljøforbedring Ukjent Mindre strenge miljømål ( 10) i planperioden Det foreslås ikke mindre strengere miljømål for vannforekomster i planperioden. 226

146 10.16 Hallingdal vannområde Hovedvassdraget i vannområdet er Hallingdalselva. Elva har opprinnelse i Usteåne som kommer fra Ustevatnet, og fra Holsåne som kommer fra Strandavatnet. Fra Strandefjorden i Ål renner Hallingdalselva gjennom hoveddalføret ned til Krøderen, en strekning på ca. 8,7 mil. Krøderen er den største innsjøen i området med et areal på 42,88 km2. Til Hallingdalselva er det flere sideelver som Votna, Flya, Hemsil, Ridøla, Rukkedøla og Skardselva. Vannområdet er på 5110 km 2 og kommunene som omfattes er Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Flå, Nes og Krødsherad, i tillegg mindre områder av Ulvik, Vang og Lærdal. Elv og Innsjøer Grunnvann Antall Utstrekning/ areal ,28 Km ,76 Km² 10 32,4 Km² Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområdet er: De største utfordringene er: - Vannkraftutbygging: eksisterende og ny utbygging. Mange gamle konsesjoner med mangelfulle miljøkrav og ny utbygging av (små)kraft er i flere tilfeller et miljøproblem - Ny hytteutbygging og strøm og vann til eksisterende hytter kan øke forurensing i flere områder - Landbruk kan gi forurensing i noen områder - Klimaendringer økt nedbør og endra klima kan gi blant annet økt erosjon, press på renseanlegg og økt avrenning fra dyrkamark Hallingdalsregionen er Norges største reiselivsregion vannmiljø, natur og friluftsliv er viktig for området. 227

147 Miljøtilstand 228

148 Økologisk tilstand Økologisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde(km) Antall Prosent Areal (km2) Svært god 32 9, ,9 10 God , ,8 66 Moderat 73 21, ,3 141 Dårlig 25 7, Svært dårlig 4 1, Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde(km) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god Oppnår ikke god Ikke klassifisert , ,76 Grunnvann tilstand Grunnvann Antall Prosent Areal (km2) God kjemisk tilstand Svært dårlig kjemisk tilstand Uklassifisert kjemisk tilstand 10 God kvantitativ tilstand 10 Svært dårlig kvantitativ tilstand Uklassifisert kvantitativ tilstand Påvirkninger De viktigste påvirkningene for miljøtilstanden i vannområdet er: Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene Vannkraft Spredt avløp Produksjon av fornybar energi Husholdninger og fritidsboliger Stort: Hemsil, Holsreguleringen, Uste-Nes, Krøderen med flere Mange småkraftverk Middels. Store områder med fritidsbebyggelse i hele VO Hallingdal. Også boliger med spredt avløp. Varierer mellom Vandrings-hinder for fisk Nedsatt/endret nærings-grunnlag Nedsatt fiskeproduksjon Ødelagte gyte- og oppvekstområder Utvasking av strandsone Unaturlige fluktuasjoner og tørrlegging. Endret Arts-sammensetning. Eutrofiering Nye våtmarksområder Eutrofiering Reduksjon av drikkeog badevannskvalitet Samfunnssektor/drivkraft Regulanten Private 229

149 Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene kommunene og hvor langt de har kommet med opprydningen. Kommunalt avløp Landbruk Fremmede arter Husholdninger og fritidsboliger, renseanlegg Produksjon av mat og trevirke Utsetting/ spredning av arter av mennesker Middels. God oversikt over renseanleggene, noen trenger oppgradering. Middels Store deler av vannområdet Eutrofiering Reduksjon av drikkevann- og badevanns- kvalitet Eutrofiering, tilgroing og algevekst Reduksjon av drikkevann- og badevanns- kvalitet. Reduksjon av fiskemuligheter og fisk Biologisk, for eksempel dårligere tilstand for ønskede arter som ørret Samfunnssektor/drivkraft Kommune Jordbruk og skogbruk Ukjent 230

150 Risiko 231

151 Risiko elv Tilstand Antall Prosent Ingen risiko Mulig risiko Km ,4 6218, Udefinert Risiko ,6 1352,79 Risiko innsjø Tilstand Antall Prosent Km² Ingen risiko 40 59,7 75,91 Mulig risiko Udefinert Risiko 27 40,3 140,85 Elvevannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål R Hamremoen Dårlig R Grøndalen Moderat R Limarka Moderat R Todøla nedre Moderat R Hallingdalselva Sevre - Moderat Krødern R Sandåne fra Moderat vanninntaket til kraftverket R Sandåne nedstrøms God kraftverket R Sevreåne nedre del Moderat R Mykingåni Moderat R Skårsrudbekken Moderat R Espesetåsen Moderat nedre R Skutuset, Klanten og Moderat Einarset R Hellinggrøvet Moderat R Sisseldøla nedstrøms Moderat vanninntak R Jordheimskanalen Dårlig R Ridøla midtre Moderat R Sireåne Moderat R Sundåne Moderat R Vesleåne Moderat R Vesleåne Moderat R Lya midtre Moderat 232

152 Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål R Kvisla Moderat R Vesleåne Moderat R Kikut - Geilobekken Moderat R Vestlia Moderat R Hallingdalselva Moderat Brommafjorden - Sevre R Lya midtre Moderat R Rukkedøla nedre Dårlig R Rukkedøla Moderat R Hallingdalselvi innløp Moderat Strandafjorden R Fosslielva - Bjøreelva Moderat R Fosslielva - Bjøreelva Moderat R Ringneselva Moderat R Haslerud Råen Moderat R Budøla midtre Moderat R Sangefjell Moderat R Hovsfjorden- Moderat Holsfjorden nord øst R Bøgaset Moderat R Grøndøla midtre Moderat R Grøndøla nedre Moderat R Hallingdalselva Gol - Moderat Sjong R Gulsvikelva Moderat R Fyrisjøen Moderat R Gulsviktjernet Moderat R Gulsvikelva Moderat R Vesleåni Moderat R Vesleåni Moderat R Heieelvi Moderat R Heieelvi Moderat R Rimelva med Moderat R Skardselvi Moderat R Skardselvi Moderat R Nybuelve Moderat R Krøren Moderat R Nybuelve Moderat R Budøla nedre Moderat R Logga Moderat R Logga Moderat R Hemsil - Moderat Eikredammen R Hemsil Tuv- Moderat Eikredammen R Sørbygda Moderat R Skrukkebekken Dårlig R Norefjell Moderat R Nore Moderat R Glesne Moderat 233

153 Innsjøvannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål L Tvistvatnet Moderat L Vatsfjorden Moderat L Uppsjøen Moderat L Skårsrudvatnet Moderat L Mykingsjøen Moderat L Strandafjorden Moderat L Myrefjorden Moderat L Varaldsetvatnet Moderat L Holsfjorden Moderat L Hovsfjorden Moderat L Sudndalsfjorden Moderat L Krøren Moderat L Fyrisjøen Moderat L Sundesætertjern Moderat Vannforekomster med strengere miljømål i planperioden: Det foreslås ikke strengere miljømål for vannforekomster i vannområdet i planperioden. Sterkt modifiserte vannforekomster Vann Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * R Hallingdalselva Ål- Gol R Hemsil Eikredammen - Rorbru R Hemsil Robru - Gol R Dyrgja nedre R Grøndøla nedre R Hemsil - Eikredammen R Lauvdøla R Ustekveikja R Storåne Strandavatnet - Sunndalsfjorden R Storåni Hol 1 til Hovsfjorden nå, men med Hol 1 Stolsvatn? R Storåni Hovsfjorden - Holsfjorden R Storåni Sunndalsfjorden til Hol R Urunda fra samløpet med Flådøla til Greinefossen R Urunda øvre, vestre del R Ustedøla R Ustekveikja øvre 234

154 Vann Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * R Usteåne (øvre del) R Finnesetbekken midtre R Rukkedøla nedre R Sandåne fra vanninntaket til kraftverket R Sevreåne nedre del R Holselva - Nedre / R Juvåne Tvistvatnet til Rødungen R Storåne - Votna R Votna? L Flævatn/Gyrinosvatne t L Vavatn L Lægereidvatn L Nygardsvatnet L Strandavatnet L Tungevatnet L Ustedalsfjorden L Ustevatn L Varaldsetvatnet L Ørteren L Finsevatnet L Bergsjøen L Rødungen L Stolsvatnet L Lægereidvatn L Rødungen (sør) * Merk: Miljømålet «god kjemisk tilstand gjelder uavhengig av om vannforekomsten er sterkt modifisert eller naturlig, se også SMVF-veileder, kapittel 4.4 Utsatte frister ( 9) i planperioden Vann Navn Årsak til utsettelse Miljømå l* Tiltak G Torpo GKT 2027 Problemkartleggi ng G Ål GKT Problemkartleggi 2027 ng *) Miljømål GKT 2027: god kjemisk tilstand og god kvantitativ tilstand innen 2027 Ukjent Mindre strenge miljømål ( 10) i planperioden Konsekvens av utsatt miljøforbedring Ukjent Vann- Navn Begrunnelse Miljømål Konsekvens/ulempe ved ingen miljøforbedring R Rusteåni nedre Bratt, lite å hente på tiltak R Dyrgja nedre Unntak bør vurderes nøyere MØP MØP R Gjuva Bratt, lite å hente MØP 235

155 Vann- Navn Begrunnelse Miljømål Konsekvens/ulempe ved ingen miljøforbedring på tiltak R Holselva - Øvre Ikke mulig å oppnå, med mindre revisjon og minstevannføring R Sisseldøla nedstrøms vanninntak Lite å hente på tiltak MØP MØP R Urunda nedre Minstevannføring ikke topp prioritert. Tørr nå og oppnår ikke R Urunda øvre østre del Kort strekning med lavt potensial for forbedringer R Ustekveikja midtre Ikke ønskelig med minstevann for å unngå brepåvirket vann. Lite å hente på tiltak R Ørteråne Mindre å oppnå på vannføring, sammenliknet med andre strekninger i samme system R Dokkelve nedre Lite vann i elva, muligens lite å hente med mer vann dårlig kost/nytte? R Ridøla nedstrøms vanninntak Må vurderes mot Lya. Dersom ikke potensial for gyting lite å oppnå på tiltak R Tverråne Bratt, lite potensial for forbedringer og høye kostnader ved tiltak R Varaldsetåne Lite å hente på tiltak R Votna nedstrøms tunellinntak Lite å hente på tiltak. Kort strekning som er lite egnet som habitat. MØP MØP MØP MØP MØP MØP MØP MØP MØP 236

156 10.17 Valdres vannområde Vannområde Valdres omfatter Begnavassdraget og Sperillen, og er en del av Drammensvassdraget. Vannområdet omfatter områder innenfor kommunene Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Etnedal, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Jevnaker kommuner i Oppland fylke og Hemsedal, Gol, Flå, Nes og Ringerike kommuner i Buskerud fylke. Vannområdet er på 4603 km2 og strekker seg fra ca m o. h. i Vang, ned til Sperillen som ligger 150 m o. h. Tabell vannforekomster oversikt vf fordelt antall og areal Antall Utstrekning/ areal Elv og ,48 Km Innsjøer ,33 Km² Grunnvann 41 78,07 Km² Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområdet er: Vannkraftreguleringer Avløp fra spredt bebyggelse og hytteområder Avløp fra kommunale avløpsanlegg Avrennning av næringsstoffer fra områder med jordbruksdrift Fiskeoppdrett med utslipp til vassdrag Spredning av fremmede arter 237

157 Miljøtilstand 238

158 Økologisk tilstand Økologisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde(km) Antall Prosent Areal (km2) Svært god 22 10, ,7 7 God , Moderat 48 22, ,5 140 Dårlig 11 5, ,6 17 Svært dårlig Uklassifisert 3 1, ,2 2 Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god ,4 1,04 Oppnår ikke god Ikke klassifisert , ,6 241,28 Grunnvann tilstand Grunnvann Antall Prosent Areal (km2) God kjemisk tilstand Svært dårlig kjemisk tilstand Uklassifisert kjemisk tilstand 41 God kvantitativ tilstand 1 Svært dårlig kvantitativ tilstand Uklassifisert kvantitativ tilstand 40 Påvirkninger De viktigste påvirkningene for miljøtilstanden i vannområdet er: Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene Vannkraft Fiskeoppdrett Produksjon av fornybar energi Produksjon av mat gir økt tilførsel av næringssalter Stort: Hovedstrengen i Begna, Ylja, Åbjøra og Øystre Slidrevassdraget samt noen sidevassdrag Stort. Anlegg i Vestre Slidre og Nord-Aurdal med avløp til strekningen Slidrefjorden Negativt for fisken, vandringshinder Endret artssammensetning Enkelte steder økt eutrofiering som følge av dårligere resipientkapasitet Utvasking av strandsone Unaturlige fluktuasjoner og tørrlegging Redusert resipientkapasitet Eutrofiering Reduksjon av drikkevann- og badevanns- kvalitet Samfunnssektor/ drivkraft Vannkraftprodusenten Oppdrettere 239

159 Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene Aurdalsfjorden Jordbruk og Eutrofiering skogbruk Spredt og kommunalt avløp Fremmede arter Produksjon av mat og trevirke gir økt tilførsel av næringssalter partikler og organisk materiale Økt tilførsel av næringssalter og organisk materiale Ikke tilpasset økosystem/miljø Middels stor for vassdragsnære landbruksarealer Stort i områder med spredt avløp Store deler av VO Reduksjon av drikkevann- og badevanns- kvalitet Eutrofiering Reduksjon av drikkevann- og badevanns- kvalitet Biologisk, for eksempel dårligere tilstand for ønskede arter som ørret Samfunnssektor/ drivkraft Jordbrukere og skogbrukere Private og kommune Uønsket utsetting fra flere aktører ukjent. Rømning fra fiskeoppdrett 240

160 Risiko 241

161 Risiko elv Tilstand Antall Prosent Ingen risiko Mulig risiko Km ,4 5653, Udefinert Risiko 64 29,6 1328,58 Risiko innsjø Tilstand Antall Prosent Km² Ingen risiko 57 67,9 85,33 Mulig risiko Udefinert Risiko 27 32,1 157 Elvevannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål R Volbuelva Moderat R Volbufjorden, Moderat R Buvasselva Dårlig R Teinvassåsenvassdrag Moderat R Nevlingen, Moderat R Aurdalsfjorden, Moderat R Busuvatnet, Moderat R Åslielva, Moderat R Kråkehaugen Moderat R Leineåne Moderat R Nøra Dårlig R Auenhaulia Moderat R Kamben og Møni Moderat R Dingla Moderat R Sæbufjorden Moderat R Østre Slidreåne Moderat R Slidrefjorden Moderat nordsiden R Henselva nedre del Moderat R Helsingvatnet Moderat R Aurdøla Moderat R Sautjernelva Moderat R Hedalselva kanalisert Moderat 242

162 Innsjøvannforekomster i risiko med standard miljømål i planperioden Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål Vann Navn Økologisk tilstand Miljømål strekning R Klypetjern Moderat R Busua øvre del Moderat R Trollåsåni Moderat R Vangsjøåni, Moderat Vangsjøen, Rennsennvatnet R Skalerud Moderat R Vikerfjell Moderat midt R Sperillen øst Moderat R Bjonelva Moderat R Sandvatnet Moderat R Slidrefjorden- Moderat Ferisfjorden stubb R Dalavassdraget Moderat R Gurisetbekken Moderat R Elvestubb mellom Moderat Movatn og Helin R Tilløpselver Moderat sørøstsiden Aurdalsfjorden R Dokkafjorden Moderat vest R Vinda Moderat 012- Reinsennvatnet Moderat L L Krokvatnet God L Sperillen Moderat L Storevatnet Moderat L Vestre Moderat Bjonevatnet L Sæbufjorden Moderat L Nordre Syndin God L Vangsjøen Moderat L Røyri Moderat L Øyangen Moderat L Fløafjorden Moderat L Hellsæren Moderat Vannforekomster med strengere miljømål i planperioden Det foreslås ikke strengere miljømål for vannforekomstene i vannområdet i planperioden. 243

163 Sterkt modifiserte vannforekomster Vann Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * L Tisleifjorden reguleringshøyde 11,5 m R Nøra R Leireelvi, nedre del R Begna mellom Dokkafjorden og dammen R Begna mellom Strondafjorden og Fløafjorden R Skamåni R Neselvi, nedstrøms Sæbufjorden R Tisleia nedre del R Åbjøra R Tisleia mellom Tisleifjorden og Vadset L Strøndafjorden L Aurdalsfjorden L Ølsjøen R Bjonelva R Begna, mellom dammen og Bagn R Reinaelva R Begna ved Eidsfoss. Levedyktig elvemusling-bestand R Begna - Bagn til. Levedyktig elvemusling-bestand Eidsfoss R Oleåne R Begna øvre deler R Rysna L Otrøvatnet Total reguleringshøyde 5,5 m. (Man.reg. ved Kgl. res. 4. juli 1958) L Fleinsendin Total reguleringshøyde 5,5 m. (Kgl.res. av 14. juli 1950 og 8. juni 1956) L Olefjorden Total reguleringshøyde 13 m. (Kgl.res. av 14. juli 1950 og 8. juni 1956) L Rysntjernet L Steinbusjøen Øyangen L Helin Gyttingsmuligheter er redusert L Sendebotntjernet Total reguleringshøyde 20 m. (Kgl.res. av 25. feb L Ferisfjorden L Slidrefjorden Regulert 3,5 m, store fluktuasjoner pga tapping L Storfjorden (Flyvatnet) R Storåni mellom Øyangen og Hedalsfjorden R Dalsåni L Øyangen Regulering 8,3 m L Storevatnet Senket 3 m fra naturlig vannstand (Kgl.res. av 21. aug. 1959). dam 244

164 Vann Navn Begrunnelse for utpeking av SMVF Operativt miljømål (konkretisering av ) * på utløp. Regelmessig tørrlegging av standsone L Hedalsfjorden Redusert vannføring pga overføring * Merk: Miljømålet «god kjemisk tilstand gjelder uavhengig av om vannforekomsten er sterkt modifisert eller naturlig, se også SMVF-veileder, kapittel 4.4 Utsatte frister ( 9) i planperioden Vann Navn Årsak til utsettelse Miljømå l* Tiltak G Tisleidalen GKT 2027 Problemkartleggi ng *) Miljømål GKT 2027: god kjemisk tilstand og god kvantitativ tilstand innen 2027 Mindre strenge miljømål ( 10) i planperioden Konsekvens av utsatt miljøforbedring Ukjent Vann- Navn Begrunnelse Miljømål Konsekvens/ulempe ved ingen miljøforbedring R Pullebekken MØP R Strekning mellom Lite miljøeffekt å MØP Sandebottjernet og Oleåne oppnå ved tiltak R Ylja Lite miljøeffekt å MØP oppnå, kostnadskrevende R Leineåne MØP R Begna - Eidsfossen i MØP Vang R Svingdalen Lite miljøeffekt å MØP oppnå ved tiltak R Rauddøla øvre del Ikke mulig å MØP oppnå med dagens vilkår R Mugna nedre del Lite miljøeffekt å MØP oppnå ved tiltak L Rysntjernet Lite vann på 1435 moh. Lite miljøeffekt å oppnå ved tiltak MØP L Steinbusjøen Øyangen Vil ikke oppnå uten vilkårsrevisjon, trolig ikke da heller. MØP 245

165 10.18 Randsfjorden vannområde Randsfjorden ligger i Oppland fylke. Randsfjorden er fjerde største innsjø i Norge med et areal på 136 km². Største bredde er 4,5 km, lengde 77 km - fra Jevnaker i syd til Fluberg i nord. Største dybde er 121 m. Innsjøen ligger på 135 moh. De største tilløpselvene til Randsfjorden er Etna og Dokka og utløpet går via Randselva. Nedslagsfeltet til Randsfjorden strekker seg fra uberørte fjell-vidder i Valdres til store jordbruksområder på Hadeland. Vassdraget er en del av Drammensvassdraget og nedslagsfeltet omfatter følgende kommuner: Jevnaker, Gran, Søndre Land, Lunner, Nordre Land, Etnedal, Øystre Slidre, Gausdal og Nord Aurdal. De tre sistnevnte kommunene har kun mindre arealer innenfor Randsfjordens nedslagsfelt. Tabell vannforekomster oversikt vf fordelt antall og areal Antall Utstrekning/ areal Elv og ,31 Km Innsjøer ,89 Km² Grunnvann 17 20,26 Km² Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområdet er: Eutrofiering av vannforekomstene med spesielt fokus på kransalgesjøene på Hadelands mange verneverdige kalksjøer/kransalgesjøer som er truet av forurensning og beskyttelse av disse er en av hovedutfordringene i vannområdet. Elvemusling og flere arter kransalger er blant truede arter i vannområdet. Kontroll med kommunalt avløp og spredt avløp I kanaliserte og flomsikrede vassdrag slik som Etna og Vigga er det behov for å bedre leveforholdene for fisk. Fremmede arter Forurensning fra landbruket. Negative effekter av vassdrags-reguleringer 246

166 Miljøtilstand 247

167 Økologisk tilstand Økologisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Svært god 2 1, God , ,9 173 Moderat 34 18, ,5 25 Dårlig 38 20, ,6 17 Svært dårlig 2 1, Uklassifisert 1 0,5 0, Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand Elv Innsjø Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Oppnår god 6 3,3 55,46 6 3,3 55,46 Oppnår ikke god Ikke klassifisert ,7 4770, ,7 4770,85 Grunnvann tilstand Grunnvann Antall Prosent Areal (km2) God kjemisk tilstand Svært dårlig kjemisk tilstand Uklassifisert kjemisk tilstand 18 God kvantitativ tilstand 1 Svært dårlig kvantitativ tilstand Uklassifisert kvantitativ tilstand 17 Påvirkninger De viktigste påvirkningene for miljøtilstanden i vannområdet er: Påvirkning Årsak Omfang Effekt av Påvirkningene Avrenning fra landbruk Tilførsler fra husholdninger/ industri Avrenning av næringssalter og jordpartikler Gammelt ledningsnett. Dårlig fungerende renseanlegg. Dårlig kvalitet på spedt avløp. Stor i enkelte områder Moderat Eutrofiering av vannforekomstene og nedslamming av elver/bekker Eutrofiering av vannforekomstene. Dårlig bade- og drikkevannskvalitet. Dårlig kvalitet på jordvanning. Tilførsler av miljøgifter? Samfunnssektor (drivkraft) Landbruk Kommunene Vannkraftregulering Kraftproduksjon Moderat Negative effekter på fiskebestanden. Regulanter Sur nedbør Langtransportert luftforurensning Moderat Forsurer vannforekomstene. Endrer artssammensetningen. Giftig for fisk Fremmede arter Innførte arter Stor Fortrenger naturlige arter. Endret vannkvalitet Fylkesmannen Fylkesmannen 248

168 Risiko 249